Fv. 170 Heia-Brattåsen

Transkript

1 RAPPORT Fv. 170 Heia-Brattåsen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen Region Øst EMNE Geotekniske grunnundersøkelser - Datarapport DATO / REVISJON: 01. juni 2015 / 00 DOKUMENTKODE: RIG-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIG-RAP juni 2015 Side 2 av 8

3 RAPPORT OPPDRAG Fv. 170 Heia-Brattåsen DOKUMENTKODE RIG-RAP-001 EMNE Geotekniske grunnundersøkelser - Datarapport TILGJENGELIGHET Begrenset OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen Region Øst OPPDRAGSLEDER Wenche Aalberg KONTAKTPERSON Håkon Håversen UTARBEIDET AV Martin Dons KOORDINATER SONE: UTM 32 ØST: NORD: ANSVARLIG ENHET 1012 Oslo Geoteknikk Bygg & Infrastruktur GNR./BNR./SNR. 203 / 7 / Fet SAMMENDRAG I forbindelse med utbedring av Fv. 170 mellom Heia og Mork er det utført geotekniske grunnundersøkelser. Grunnundersøkelsene er utført av Romerike Grunnboring i uke 12, 2015 og har bestått av 21 totalsonderinger. Kontrollerte bordata er mottatt fra SVRØ før rapportering. Dybder til berg er funnet mellom 1,0 og 16,0 m Utarbeidet Martin Dons Magnus H. Brubakk Wenche Aalberg REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf multiconsult.no NO MVA

4 Fv. 170 Heia-Brattåsen Geotekniske grunnundersøkelser Datarapport multiconsult.no 1 Innledning INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Område og topografi Områdebeskrivelse Løsmassekart Grunnundersøkelser Grunnforhold Dybde til berg Løsmasser... 8 Grunnvannstand... 8 Bilag Geoteknisk bilag Feltmetoder Tegninger RIG-TEG -00 Oversiktskart -01 Borplan 1-02 Borplan 2-20 til -40 Totalsonderinger RIG-RAP juni 2015 Side 4 av 8

5 Fv. 170 Heia-Brattåsen Geotekniske grunnundersøkelser Datarapport multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning Statens Vegvesen Region Øst planlegger å bedre trafikksikkerheten på Fv. 170 mellom Kringen og Finstad i Fet og Aurskog-Høland kommune. Som en del av dette skal det utarbeides teknisk plan og reguleringsplan for delstrekningen Heia-Brattåsen, og reguleringsplanen for strekningen Brattåsen- Mork skal oppdateres. I den forbindelse er det i uke 12, 2015 utført geotekniske grunnundersøkelser langs strekningen. Undersøkelsene er utført av Romerike Grunnboring, og kontrollerte bordata er mottatt fra SVRØ for rapportering. Datarapporten er utarbeidet av Multiconsult. Foreliggende rapport presenterer resultatene av utførte geotekniske grunnundersøkelser samt gir en kort beskrivelse av grunnforholdene. 2 Område og topografi Det er utført grunnundersøkelser på to ulike områder. Område 1 er på strekningen Heia-Brattåsen, og område 2 er på strekningen Brattåsen-Mork. Et oversiktskart er vist på tegning Områdebeskrivelse Figur 1. Flyfoto av område 1. Beskrevet område ligger mellom de røde strekene. Hentet fra finn.no. Ved område 1 krysser Fv. 170 over elv/kanalen mellom vannene Hvalstjenn og Heia. Området er slakt og det er hovedsakelig skogkledd på sidene av veien. Terrenget ligger på det laveste på ca. kote 185 og stiger opp mot øst til ca. kote RIG-RAP juni 2015 Side 5 av 8

6 Fv. 170 Heia-Brattåsen Geotekniske grunnundersøkelser Datarapport multiconsult.no 2 Område og topografi Figur 2. Flyfoto av område 2. Beskrevet område ligger mellom de røde strekene. Hentet fra finn.no. Område 2 strekker seg gjennom kupert åkerlandskap. Veien ligger her på ca. kote Løsmassekart Ved område 1 viser NGUs løsmassekart at løsmassene er karakterisert som både tykke og tynne havavsetninger ved krysningen av bekk og bart fjell, stedvis tynt dekke i skogsområdet i øst. Område 1 er hovedsakelig karakterisert som tykk havavsetning, med deler som elveavsetning. 2 1 Figur 3. NGUs løsmassekart. Områdene er markert med rødt. Hentet fra NGU.no RIG-RAP juni 2015 Side 6 av 8

7 Fv. 170 Heia-Brattåsen Geotekniske grunnundersøkelser Datarapport multiconsult.no 3 Grunnundersøkelser 3 Grunnundersøkelser Feltarbeidene er utført av Ringerike Grunnboring i uke 12 i Feltarbeidene har her bestått av 21 totalsonderinger. Alle landmålerarbeider er utført av Ringerike Grunnboring. Alle koordinater og høyder er gitt i Euref89 UTM32 med høydedatum NN2000. Plassering av totalsonderingene er vist i borplanene på tegning 01 og 02. Totalsonderingsprofiler er vist i tegning 20 til 40. Samtlige totalsonderinger er utført med minimum 2m bergboring. I Tabell 1 er det vist en sammenstilling av borleders kommentarer ved utførelse av totalsonderingene. Dette er ingen eksakt beskrivelse, men kan gi en indikasjon på løsmasseart. Tabell 1. Resultater fra utførte totalsonderinger, med borleders kommentarer. Hull Terrengkote Boret dybde i løsmasser [m] Bergkote Bergboring [m] Kommentarer fra borleder, tolkning av sonderinger. [m] ,1 4,9 179,2 3,0 Myr til berg ,0 2,0 186,0 3,0 Stein/grus til berg ,5 2,5 187,0 3,0 Grus til berg ,6 1,7 182,9 2,1 Leire til berg. 3,8m: Brudd i borstang ,1 2,2 184,9 3,0 Tørrskorpeleire til berg ,0 4,7 183,3 2,8 Leire til berg. 7,5m: Tett krone ,5 3,2 182,3 3,0 Leire til berg ,5 2,0 184,5 3,6 Sand/grus til berg ,0 4,4 185,6 2,1 Grus/silt til berg. 6,5m: Tett krone ,8 4,7 179,1 3,0 Silt til berg ,3 5,9 181,4 3,0 Stein/grus til berg ,6 13,7 173,9 3,0 Fylling i topp, grus/stein til berg ,9 3,6 180,3 3,0 Myr/silt til berg ,2 2,7 187,5 3,0 Grus/silt til berg ,9 2,9 196,0 3,0 Sand til berg ,3 2,3 148,0 3,0 Sand til berg ,1 6,9 141,2 3,0 Sand/grus til berg ,8 2,7 146,1 3,0 Leire til berg ,7 1,0 150,7 3,0 Leire til berg ,9 8,9 140,0 3,0 Leire til berg ,9 16,0 132,9 4,0 Leire til berg. Steiner fra 12-16m RIG-RAP juni 2015 Side 7 av 8

8 Fv. 170 Heia-Brattåsen Geotekniske grunnundersøkelser Datarapport multiconsult.no 4 Grunnforhold 4 Grunnforhold 4.1 Dybde til berg Ved område 1 viser boringene dybder til antatt berg mellom 1,7 m og 13,7 m. Antatt berg er registrert mellom kt. +173,9 og kt. +187,5. Størst dybde er funnet i borhull 12. Ved område 2 viser boringene dybder til antatt berg mellom 1,0 m og 16,0 m. Antatt berg er registrert mellom kt. +132,9 og kt. +150,7. Størst dybde er funnet i borhull 121. Ved planlagt undergangskulvert øst på området viser boringene at berget heller nedover mot øst. 4.2 Løsmasser Ved område 1 viser totalsonderingene at løsmassene hovedsakelig består av myr og leire i punktene noe bort fra veien og grus eller sand i punktene nær veien. Ved område 2 viser totalsonderingene at løsmassene ved planlagt kulvert i øst består av sand og grus, og ved planlagt kulvert i vest består løsmassene av leire ned til berg. Det er ikke tatt opp prøveserier for å verifisere løsmassenes beskaffenhet. 4.3 Grunnvannstand Det er ikke foretatt målinger av grunnvannstand i forbindelse med grunnundersøkelsene. Ved område 1 ligger vannstanden til Heia på ca. kt Grunnvannstanden i området vil trolig følge nivået til vannet eller ligge noe høyere. Vannstanden vil variere med sesong og nedbørsmengder RIG-RAP juni 2015 Side 8 av 8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33 Geotekniske bilag Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Avsluttet mot antatt berg Sonderinger utføres for å få en indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg Forboret Halve omdreininger pr. m synk Slått med slegge DREIESONDERING (NGF MELDING 3) Utføres med skjøtbare 22 mm borstenger med 200 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kn (100 kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt. Antall ½-omdreininger pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver 100 ½-omdreininger. Skravur angir synk uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i grunnen. RAMSONDERING (NS-EN ISO ) Boringen utføres med skjøtbare 32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på 0,38 knm. Antall slag pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Q o pr. m nedramming. Q o = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) TRYKKSONDERING (CPT - CPTU) (NGF MELDING 5) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet 20 mm/s. Under nedpressingen måles kraften mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan bestemmes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver 0,02 m, og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRYKKSONDERING (NGF MELDING 7) Utføres med glatte skjøtbare 36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men den gir ikke sikker dybde til bergoverflaten. Stein Borsynk i berg cm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare 45 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Utgave: Side 1 av 2

34 Geotekniske bilag Feltundersøkelser Prøvemarkering Matekraft F DT (kn) Prøvemarkering TOTALSONDERING (NGF MELDING 9) Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes 45 mm skjøtbare borstenger og 57 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag benyttes dreietrykkmodus, og boret presses ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten. Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. MASKINELL NAVERBORING Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til 5-20 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. PRØVETAKING (NGF MELDING 11) Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Vanligvis benyttes stempelprøvetaking med innvendig stempel for opptak av cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde blir prøvesylinderen presset ned mens innerstangen med stempelet holdes i ro. Det skjæres derved ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom 54 mm (vanligst) og 95 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1-3, der 1 er høyeste kvalitet. Stempelprøvetaking gir vanligvis prøver i Kvalitetsklasse 1-2 for leire. c uv, c uvr (kpa) Uforstyrret Omrørt VINGEBORING (NGF MELDING 4) Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = 55x110 mm eller 65x130 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå. Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter 25 gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet c uv og c ur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten S t = c uv /c ur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet. u (kpa) w z PORETRYKKSMÅLING (NGF MELDING 6) Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet. Utgave: Side 2 av 2