SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for næring og drift Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: (befaring kl ) Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/18 11/487 SAKSPROTOKOLL: REGNSKAPSRAPPORT 1. KVARTAL /19 11/364 SAKSPROTOKOLL: KONSESJON/UTSETTELSE MED BOPLIKT PÅ BERG GNR.146/1 OG 25 M.FL. 11/20 11/353 SAKSPROTOKOLL: GNR 162 BNR 1 FRADELING AV BOLIGTOMT 11/21 10/500 SAKSPROTOKOLL: GNR 159 BNR 2 OG GNR 160 BNR 12 TILBYGG FRITIDSBOLIG 11/22 08/298 SAKSPROTOKOLL: GNR 167 BNR 2 - REGULERINGSPLAN FOR DEL AV EIENDOMMEN REVISJON AV TIDLIGERE STADFESTET PLAN 11/23 11/200 SAKSPROTOKOLL: SAKER AVGJORT AV ADMINISTRASJONEN ETTER DELEGERT MYNDIGHET - HOVEDUTVALGET FOR NÆRING OG DRIFT 11/24 11/499 SAKSPROTOKOLL: ÅRSMELDING 2010 SIGDAL KOMMUNE 11/25 11/221 SAKSPROTOKOLL: TELESLYNGER OG SKRANKESLYNGER I OFF BYGG 1

2 Sak 18/11 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 11/487-2 Løpenr.: 3087/11 Arkivnr.: 210 Saksbeh.: Harald Lesteberg Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-11/18 SAKSPROTOKOLL: REGNSKAPSRAPPORT 1. KVARTAL 2011 Hovedutvalgets vedtak: Regnskapsrapport for 1. kvartal 2011 for næring og drifts arbeidsområde tas til orientering. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift. Vedlegg: Saksutredning 5 Næring og drift Tjeneste Tjeneste (T) 1.kv.2011 Budsjett vedtatt Avvik i kroner Avvik i % 1.kv Politisk styring og kontrollorganer Administrativ ledelse Personal/opplæring/velferdstiltak Forvaltning av eiendommer Administrasjonslokaler Fellesutgifter Veterinær Kommunalt disponerte boliger Tjenester utenfor ordinært komm. ansvarsområde Plansaksbehandling (S) Bygge-, delings- og seksj.saker (S) Kart og oppmåling (S) Bedriftsrenovasjon Næringstiltak Landbrukskontor Landbruksvikar Kommunale veier Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak Område skredsvigstatue Brannforebyggende tiltak (S) Brannvesen SIDE: 54

3 Sak 18/ Produksjon av vann (S) Distribusjon av vann (S) Avløpsrensing (S) Avl.nett/innsaml. av avløpsvann (S) Tømm. av slamavsk., septikt. o.l. (S) Renovasjon (S) Avfallsbehandling (S) Miljøvern Frilufts- og utmarksområder Fiske- og viltforvaltning Sum Kommentar til noen av de enkelte tjenester: Teknisk Kommentar til noen av de enkelte tjenestene: Teknisk sektor: Generelt sett kan det sies at tallene for selvkostområdene ikke kan sammenlignes med budsjett da første kvartalsregnskap ikke har medtatt inntektene som først utfaktureres i mai slik at regnskapet ikke er representativt for eiendomsavgiftene som ennå ikke er fakturert Slik det ser ut pr i dag, vil det være nødvendig med en økning av de fleste gebyrene under budsjettbehandlingen for å kunne ta igjen noe av de tidligere tapte inntekter for derved å redusere opparbeidelsen av negative selvkostfond samt om mulig å komme ut i balanse Kommentarer til større avvik: Kommunale boliger avvik Her viser inntektene allerede 76 % av budsjett. Dette har sammenheng med at det hittil i år ikke er utført vedlikeholdsarbeid ved boligene. Utgifter kommer senere i året administrasjonslokaler avvik kr Dette avvik må sees i sammenheng med innflytting i mellombygget og utgifter som møbler, utsmykking installasjoner etc til dette Her må nok forventes et overforbruk ved utgangen av året Plansakbehandling avvik kr Her er det budsjettert med en inntekt. Resultatet første kvartal representerer derimot en utgift. Fakturering foretas normalt sent i året, og det gjenstår flere inntekter for planer under behandling Byggesaker avvik kr Det er her budsjettert med en kostnad som allerede er overskredet på grunn av liten vinteraktivitet og derved få gebyrinntekter. Disse vil tradisjonelt ta seg opp utover vår/sommer. Ved etablering av elektronisk planarkiv og digitalisering av planer er virksomheten med å dekke dette prosjektet. Et planarkiv benyttes mest gjennom byggesaker og det er naturlig at denne virksomheten dekker mye av prosjektet Kart og oppmåling avvik Avviket skyldes at det allerede er inntektsført 75 % av samlet budsjett for 2011 SIDE: 55

4 Sak 18/ Bedriftsrenovasjon avvik Avviket skyldes at posteringer for bedriftsrenovasjon sees i sammenheng med renovasjonskapittelet og således ikke er budsjettert Tømming av slamavskillere avvik kr Den høye avviksprosenten har sin forklaring i at det på dette tjenesteområdet kun er ført utgifter til innsamling. Fakturaer for dette tjenesteområdet blir også sendt ut i mai måned. Landbruk: Alle tjenestene innen landbruk synes ut nåværende kjente forhold å komme ut i balanse. For Frilufts- og utmarksområder skyldes avvik at ekstra tilskudd til løypekjøring i hovedløypene vil bli tilbakeført fra Trillemarkafondet ved årsoppgjør. Avvik på Miljøvern skyldes forskottering av utgifter til prosjektarbeid Vannområde Simoa. Rådmannens forslag til vedtak: Regnskapsrapport for 1. kvartal 2011 for næring og drifts arbeidsområde tas til orientering. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 18/11 den Behandling: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES Prestfoss, Harald Lesteberg møtesekretær SIDE: 56

5 Sak 19/11 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 11/364-3 Løpenr.: 3088/11 Arkivnr.: GNR 146/1 Saksbeh.: Harald Lesteberg Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-11/19 SAKSPROTOKOLL: KONSESJON/UTSETTELSE MED BOPLIKT PÅ BERG GNR.146/1 OG 25 M.FL. Hovedutvalgets vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven av 2003 gis med dette Lise Juvet konsesjon for erverv av Øvre Berg gnr. 146/1 m.fl.. Konsesjonsplikten utløses da hun ikke skal bosette seg på eiendommen innen ett år etter overtakelsen. Det stilles som vilkår at søker bosetter seg på eiendommen innen Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift. Vedlegg: 1. Konsesjonssøknad dt Kopi av topografisk kart i målestokk 1: Saksutredning Konklusjon: Søknad om konsesjon med vilkår om utsatt boplikt innvilges som omsøkt. Bakgrunn: Lise Juvet søker med dette om konsesjon for erverv av Øvre Berg gnr. 146/1 m.fl. Eiendommen ligger øverst i Eggedal kjørkebygd om lag 4 km etter bilvei fra Eggedal sentrum. I følge jordregisteret av 2010 har Øvre Berg følgende arealer: Fulldyrka jord Innmarksbeite Sum jordbr. Skog S og H Skog M Skog L Sum skog Annet areal Sum areal I tillegg kommer et utmarksareal i sameie på noe over dekar. Eiendommen har følgende bygninger: Våningshus, kårbolig, låve, stabbur, hytte, setre og en del andre bygninger. Alle bygningene er fra søkers side oppgitt til å ha middels til dårlig standard. SIDE: 57

6 Sak 19/11 Vurdering: Søknaden skal behandles etter konsesjonsloven av Loven er endret på en rekke områder særlig innen spørsmålet om boplikt. Personlig boplikt etter loven er knyttet til bebygd eiendom med mer enn 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, og/eller 500 dekar skog. Boplikt etter nedsatt konsesjonsgrense er ikke personlig og håndteres ikke etter bestemmelsene som gjelder landbrukseiendom. Overtakelse av landbrukseiendom er i utgangspunktet konsesjonsfritt på grunn av slektskap/ekteskap/samboerskap til overdrageren eller på grunn av odelsrett. Men dersom eiendommen har mer enn 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, eller 500 dekar skog, må en søke om konsesjon dersom en ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen innen ett år. En slik konsesjonsbehandling skal i første rekke ta standpunkt til spørsmålet om bosetting og ikke alle de andre tema(for eksempel pris)som blir vurdert i forbindelse med en vanlig konsesjonssøknad. Hjemmel for å søke fritak eller utsettelse av tilflytting til eiendommen er altså opphevet og erstattet med en konsesjonsbehandling. Dette kan bety at eieren på et noe tidligere tidspunkt må bestemme seg for om hun/han skal bo på eiendommen, og at færre vil utsette avgjørelsen av hva som skal skje med eiendommen. Sigdal kommune har gjennom en del år hatt retningslinjer for håndtering av søknader om utsettelse av boplikt. Inntil disse rent tekstmessig er korrigert i henhold til ny lov, vil det være naturlig å bruke retningslinjene i vurdering av konsesjonsvilkår på lik linje som vurdering av søknader om utsettelse. De praktiske virkningen blir tilnærmet den samme. I retningslinjene pkt. 2b står det at der bolig trenger betydelig opprusting, gis ved søknad normalt utsettelse av boplikt inntil 2 år. Søker overtok eiendommen og søker derved i god tid før den vanlige frist for tilflytting. Søker opplyser at det skal bygges nytt våningshus på Øvre Berg. Det er gitt tillatelse til riving av eksisterende våningshus som er i dårlig forfatning. Kårboligen er svært liten og ikke egna for bosetting. Søkeren bør derfor gis konsesjon med utsettelse av tilflytting som omsøkt til ½ etter vanlig tilflyttingsfrist for å få tid til å bygge nytt våningshus. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven av 2003 gis med dette Lise Juvet konsesjon for erverv av Øvre Berg gnr. 146/1 m.fl.. Konsesjonsplikten utløses da hun ikke skal bosette seg på eiendommen innen ett år etter overtakelsen. Det stilles som vilkår at søker bosetter seg på eiendommen innen Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 19/11 den Behandling: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. SIDE: 58

7 Sak 19/11 RETT UTSKRIFT BEKREFTES Prestfoss, Harald Lesteberg møtesekretær Kopi: Lise Juvet, 3359 Eggedal SIDE: 59

8 Sak 20/11 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 11/353-8 Løpenr.: 3089/11 Arkivnr.: GNR 162/1 Saksbeh.: Harald Lesteberg Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-11/20 SAKSPROTOKOLL: GNR 162 BNR 1 FRADELING AV BOLIGTOMT Hovedutvalgets vedtak: I medhold av jordlovens 12 gis med dette samtykke til fradeling av om lag 2 dekar grunn til boligformål på Øvre Kleiv gnr. 162/1. Fradelingen er forsvarlig av hensyn til eiendommens avkastning og vil ikke medføre drifts- miljømessige ulemper for landbruket i området. Dersom det under det under anleggsarbeid med vei eller tomt framkommer automatisk freda kulturminner, må arbeidene stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jmf. Kulturminneloven 8, 2 ledd. Fradelingen betinger dispensasjon fra kommuneplanenes arealdel da det omsøkte areal er LNF- område. Hovedutvalget stiller seg positivt til dispensasjon i henhold til plan- og bygningslov kap. 19 fra kommuneplanens arealdel. En anser at dispensasjon kan forsvares ut fra hensynet til utvikling av bosetting i området og at fordelene ved å gi dispensasjon er større enn ulempene. Fradelingen er også hjemlet i plan og bygningslov 63 Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift. Vedlegg: 1. Søknad dt med tilleggsbegrunnelse. 2. Situasjonskart i målestokk 1:2000 med lokalisering av tomta. 3. Ortofoto i målestokk 1: Kopi av topografisk kart i målestokk Saksutredning Bakgrunn: Det søkes med dette om fradeling av en parsell på 2 dekar fra landbrukseiendommen Øvre Kleiv gnr. 162/1. Parsellen skal nyttes til boligformål. Øvre Kleiv ligger om lag 6 km nordvest for Eggedal sentrum. Plassering av tomta framgår av situasjonskart i målestokk 1:2000 som følger søknaden. Tomta ligger om lag 700 meter i luftlinje sør-vest for gårdstunet i Øvre Kleiv. Tomta består delvis av noe berglendt lavbonitets skogsgrunn og noe skog av middels bonitet. SIDE: 60

9 Sak 20/11 Arealfordeling på Øvre Kleiv i følge jordregisteret av 2010: Fulldyrka jord Skog H Skog M Skog L Sum skog Anna areal SUM AREAL Vurdering: Etter jordloven kan det gis samtykke til fradeling av arealer dersom samfunnsinteresser av stor vekt tilsier det eller fradelingen er forsvarlig ut fra hensynet til eiendommens avkastning. Det skal også tas hensyn til om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket og planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven. Det kan også komme andre hensyn inn som kan falle inn under jordlovens formål. Blant disse hensynene er bosetting. Fradelingen skal også hjemles i plan- og bygningsloven og vurderes i forhold til kommuneplanen. Tomta som skal fradeles ligger i LNF-sone 1. Etter bestemmelser/retningslinjer til kommuneplanens arealdel, kan det på visse vilkår fradeles tomter til spredt boligbygging i disse områdene. Tillatelse kan gis dersom fradeling/boligbygging ikke kommer i konflikt med viktige landbruk- natur-, vilt-, frilufts og kulturlandskapsinteresser og kulturminner. Med viktige landbruksinteresser menes at det normalt ikke bør lokaliseres bebyggelse på dyrka mark, dyrkbar merk eller høybonitets skogsmark. Saksbehandler har sammen med søker gjennomført befaring i området hvor en så på alternativer for tomtefradeling. Omsøkt alternativ er etter en helhetsvurdering det beste da det vil føre til en kort veiframføring og derved mindre inngrep enn et annet mulig alternativ. Fradeling synes ikke å være særlig konfliktfylt i forhold til landbruksinteresser. Tomta ligger uavhengig av gårdstun og gårdsvei og et godt stykke unna. Tomta er skogsgrunn av låg til middels bonitet og er noe grunnlendt med bl.a. noe berg i dagen. Fradeling vil ikke begrense landbruksressursene på Øvre Kleiv i særlig grad. Fradelingen vil heller ikke påvirke drift- og miljøforholdene på landbrukseiendommen. Det bør derfor kunne gis samtykke til fradeling etter jordloven Kommunen har også vurdert aktuell tomteplassering i forhold til formål i Naturmangfoldloven. Loven sier at en skal unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet Det står også at kravet til kunnskapsgrunnlag skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter. Det konkrete tomtevalget vil ikke påvirke artsmangfoldet da parsellen ligger i en vanlig naturtype i Sigdal. Vi finner det derfor uaktuelt å kreve nærmere kunnskapsutredning sett i forhold til det beskjedne arealomfanget som berøres her. Det ble dessuten gjennomført naturtypekartlegging i Sigdal i Aktuelt område er ikke omfattet av noen av de prioriterte naturtypene (A, B eller C). I denne saken må en altså kunne dispensere fra LNF-formålet. I kommuneplanen er det uttrykt at Sigdal kommune ønsker å ha en positiv holdning til spredt boligbygging. Spredt boligbygging har ikke særlig stort omfang i Sigdal og binder bare i beskjeden grad opp arealer. Det er likevel en forutsetning at plassering ikke må komme i konflikt med kriterier for lokalisering som er nevnt over. Aktuell tomteplassering vil ikke komme i konflikt med nevnte kriterier. Det er også grunn til å peke på at det ligger noen flere fradelte boliger i området. Dispensasjonen hjemles i plan og bygningslovens kap. 19. Etter en helhetsvurdering kommer SIDE: 61

10 Sak 20/11 en til at dispensasjonen vil gi større fordeler enn ulemper når en avveier hensyn til bosettingen mot andre viktige samfunnsmål. Saken er sendt på høring til eksterne myndigheter. Fylkesmannen anbefaler at søknaden ikke imøtekommes. Fylkeskommunen har ingen særlig innvending mot dispensasjonen. Kommunen har merket seg Fylkesmannens syn. Ut fra de forhold som er drøftet over, mener vi likevel at tiltaket vil ha liten påvirkning på miljø eller landskapsmessige forhold og at dispensasjon kan gis. Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av jordlovens 12 gis med dette samtykke til fradeling av om lag 2 dekar grunn til boligformål på Øvre Kleiv gnr. 162/1. Fradelingen er forsvarlig av hensyn til eiendommens avkastning og vil ikke medføre drifts- miljømessige ulemper for landbruket i området. Dersom det under det under anleggsarbeid med vei eller tomt framkommer automatisk freda kulturminner, må arbeidene stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jmf. Kulturminneloven 8, 2 ledd. Fradelingen betinger dispensasjon fra kommuneplanenes arealdel da det omsøkte areal er LNF- område. Hovedutvalget stiller seg positivt til dispensasjon i henhold til plan- og bygningslov kap. 19 fra kommuneplanens arealdel. En anser at dispensasjon kan forsvares ut fra hensynet til utvikling av bosetting i området og at fordelene ved å gi dispensasjon er større enn ulempene. Fradelingen er også hjemlet i plan og bygningslov 63 Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 20/11 den Behandling: Framlagt i møtet uttalelse fra Statens vegvesen, region sør. Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES Prestfoss, Harald Lesteberg møtesekretær Kopi: Halvor Klev, 3359 Eggedal Fylkesmannen i Buskerud, Postboks 1604, 3007 Drammen (Deres ref. 2011/2202) Buskerud fylkeskommune, Postboks 3563, 3007 Drammen (Deres ref. 2008/187-94) Statens vegvesen, Region sør, Postboks 723 Stoa, 4808 Arendal (Deres ref. 2011/ ) SIDE: 62

11 Sak 21/11 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/ Løpenr.: 3090/11 Arkivnr.: GNR 159/2 og 160/12 Saksbeh.: Hilde Roland Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-10/123 Hovedutvalget for næring og drift D-ND-11/1 Hovedutvalget for næring og drift ND-11/21 SAKSPROTOKOLL: GNR 159 BNR 2 OG GNR 160 BNR 12 TILBYGG FRITIDSBOLIG Hovedutvalgets vedtak: Hovedutvalg for næring og drift viser til sakens vurdering og avviser klagen fra fylkesmannen. Vedtak i sak ND-10/123 opprettholdes. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Vedtak av (sak ND-10/123) Klage fra Fylkesmannen, dat Foto, situasjonskart Saksutredning Konklusjon: Fylkesmannen har klaget på vedtak om dispensasjon fra kommuneplanen for å sette opp et tilbygg til fritidsbolig. Tilbygget blir på 23 kvm. Fylkesmannen ber om at vedtaket blir omgjort. Vedtaket opprettholdes. Bakgrunn: Det ble i møte den gitt dispensasjon fra kommuneplanen for å utvide fritidsbolig i Tovesameiet med 23 kvm BYA. Fritidsboligen vil etter utbygging bli totalt 101 kvm BYA. Eiendommen ligger i et område som er regulert som LNF-3, noe som betyr at det er byggeforbud i området. Hytta ligger i ei vestvendt li, og det ligger i alt 4 hytter i området. Alle ble satt opp på 80- og 90-tallet. Fylkesmannen har i brev av påklaget vedtaket og ber om at det blir omgjort. Vurdering: Omsøkte tilbygg er 23 kvm BYA, og hytta vil etter ombyggingen bli på 101 kvm BYA. Tilbygget skal ligge på baksiden av hytta (altså inn mot åsen), og blir ikke synlig fra turstien som går på nedsiden av hytta. SIDE: 63

12 Sak 21/11 I Sigdal kommune er det flere byggeforbudssoner, bl.a. langs Soneren. Her ligger det mange gamle hytter som er bygd på 50- og 60-tallet, og flere av disse har de siste årene søkt om å sette opp tilbygg. Samtlige av disse har fått byggetillatelse, men på betingelse av at tilbygget må ligge på baksiden av hytta slik at det ikke blir synlig fra vannet. Av den grunn mener administrasjonen at dette også må være et gyldig argument i denne saken i Tovesameiet. Hytta ligger i ei li som er bevokst med bjørk og gran, noe som framgår av vedlagte foto. Administrasjonen mener at dette gjør hytta mindre synlig for turgåere, og tilbyggets plassering på baksiden gjør at tomtas preg ikke endres. I brevet fra Fylkesmannen vises det imidlertid til at dette er den høyest beliggende hytta i lia og at den er både synlig fra en lang strekning av hovedskiløypa, og fra den merkede stien til Toveseter. Fylkesmannen har lagt ved egne foto fra området som vi ber Hovedutvalgets medlemmer om å studere. Fylkesmannens vurdering er at tilbygget vil redusere områdets verdi for landskapsopplevelse og friluftsliv. Denne vurderingen er administrasjonen uenig i, bl.a. fordi lia er skogkledt og fordi tilbygget skal ligge på baksiden. Som vi har vært inne på tidligere er ikke dette et tilbygg som involverer store vinduer og takoppløft for å gi bedre utsikt og mer lys. Tilbygg skal dekke tiltakshavers behov for vaskerom og ekstra sengeplass. Eksisterende hytte er 78 kvm BYA, og administrasjonen mener det er et reelt behov for mer plass som ligger til grunn for søknaden. Fylkesmannen kommenterer bruken av kommuneplanens arealbestemmelse. Det er noe misvisende sagt at eiendommen i følge kommuneplanens bestemmelse kan bebygges med 135 kvm BYA. Denne bestemmelsen gjelder ikke i LNF-3-sone, og administrasjonen ser at formuleringen kan misforstås. Det som menes er at 135 kvm som omtalt i kommuneplanens bestemmelse er en rettesnor for administrasjonens vurdering av tilbygg, jfr. det som tidligere er skrevet om byggeforbudssone ved vann og at administrasjonen er av den oppfatning at omsøkte tilbygg er nøkternt. Fylkesmannen har i tidligere korrespondanse vært inne på forholdt til villreinen i Norefjell- Reinsjøfjell villreinområde, og det er nå kommentert at administrasjonen mener at en økning fra 78 til 101 kvm ikke vil påvirke villreinen i området. Dette er Fylkesmannen uenig i og skriver at en økning i hyttas størrelse vil føre til økt aktivitet inn mot leveområdet for villreinen. Administrasjonen vil minne om at selv om hytta blir utvidet med 23 kvm er det fortsatt 3 km å gå inn til hytta, og at det dermed ikke er en selvfølge at den vil bli mer brukt. To av naboeiendommene har også søkt om tilbygg, det ene et 12 kvm tilbygg til anneks, det andre et 16 kvm tilbygg til anneks. Alle disse 3 sakene er vurdert av administrasjonen, og i vurderingene er det lagt vekt på at tilbyggene er nøkterne og at de alle ligger på baksiden og dermed ikke blir synlige fra stien. Tilbygget på 12 kvm er videresendt til sette-fylkesmannen, mens saken med tilbygg på 16 kvm har fått byggetillatelse, da Fylkesmannen ikke overholdt klagefristen. Fylkesmannen har bedt om oppsettende virkning, jfr. jf. 42 i forvaltningsloven. Klagen gis oppsettende virkning. Rådmannens forslag til vedtak: SIDE: 64

13 Sak 21/11 Hovedutvalg for næring og drift viser til sakens vurdering og avviser klagen fra fylkesmannen. Vedtak i sak ND-10/123 opprettholdes. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 21/11 den Behandling: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES Prestfoss, Harald Lesteberg møtesekretær Kopi: Astri Bille og Jan-Fredrik Fosse, Bjerkealléen 17, 1363 Høvik Fylkesmannen i Buskerud, Postboks 1604, 3007 Drammen (Deres ref. 2011/2221) SIDE: 65

14 Sak 22/11 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 08/ Løpenr.: 3091/11 Arkivnr.: GNR 167/2 Saksbeh.: Steinar Strøm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-08/37 Hovedutvalget for næring og drift ND-09/58 Hovedutvalget for næring og drift ND-11/22 SAKSPROTOKOLL: GNR 167 BNR 2 - REGULERINGSPLAN FOR DEL AV EIENDOMMEN REVISJON AV TIDLIGERE STADFESTET PLAN Hovedutvalgets vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 27-1 og egengodkjenner reguleringsplanen for Bergshammerslie del av eiendommen gnr 167 bnr 2 med plankart datert og bestemmelser sist revidert Vedtaket forutsetter inngåelse av utbyggingsavtale med Sigdal kommune. Pkt i reguleringsbestemmelsene endres i henhold til utbyggingsavtalen. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Plankart Bestemmelser Saksutredning Konklusjon: Planen er i tråd med enighet med fylkesmannen etter befaring og flere naboer har fått medhold i sine ønsker. Reguleringsplanen er i tråd med kommuneplanen og den utviklingen den legger opp til. Bakgrunn: Ovennevnte områdets reguleringsplan er foreslått endret. Forslag til revisjon av reguleringsplan ble lagt ut til offentlig høring i sak D-08/0037. I høringsfasen var det innsigelse fra Fylkesmannen i Buskerud, innspill knyttet til kulturminner fra utviklingsavdelingen i Buskerud fylkeskommune samt merknader fra eiere av hytteeiendommer innen planområdet Vurdering: SIDE: 66

15 Sak 22/11 Vi har mottatt følgende innspill til planen: Fylkesmannen i Buskerud Har hatt innsigelse til planen. Planen er endret i tråd med enighet etter befaring med Fylkesmannen. Buskerud fylkeskommune utviklingsavdelingen Funn av kullgroper og jernvinner må ses i sammenheng med myrene i området. Områder som viser sammenheng mellom myrlendt område og funn bør sikres. Dette er tatt hensyn til i planen. Det gis dispensasjon for følgende funn som skal utgraves: Statens vegvesen Har ingen merknader til planforslaget. Morten Bjørnstad gbnr 167/78 Ønsker verken fortetting, veier eller økt utnyttelse i området. Har også spørsmål om en tomt blir bygget ned av vei. Vedrørende forhold til fortetting så er dette en ønsket utvikling i Sigdal kommune. Dette er også vurdert i kommuneplanen. Tomten som han spør om er tatt med i planen og sikret som egen tomt. Liv Oftedal gbnr 167/123 Ønsker regulert vei frem til hytta. Dette er tatt til følge. Raymond Iversen gbnr Bemerker at tomt 174A kommer i konflikt med eksisterende løypenett. Dette var tema under befaring med Fylkesmannen i Buskerud. Løypa er merket i planen og det er tatt hensyn til innspillet. Magne Løiten gbnr 167/183 Ønsker ikke at skiløypa endres i nordvestre hjørne av planen. Vei til egen tomt bør endres til oversiden av tomta. Har merknad til at deler av tomta blir båndlagt av fornminner. Det er gjennomført befaring på tomta. Veien legges om, og grensen til kulturminnene blir endret da forslaget ikke vil føre til noen ulemper for kulturminnet. Dette er avklart med utviklingsavdelingen i Buskerud fylkeskommune. Marit og Torbjørn Grindem Har merknad til benevnelsen på tomten i planen. Tomt 167/81 er ikke med i reguleringsplanen. Har spørsmål om denne er sammenføyd med tomt gbnr 167/78 Deres innspill er tatt til følge og korrigert. Ole Bjørnstad Ønsker ikke vei som er planlagt på hans tomt. Veien er juster i tråd med hans ønsker. SIDE: 67

16 Sak 22/11 Anne Louise og Bjørn Erik Bjørnstad Forslag til vei vil gå over sti og skiløype til fjellet. Tomt 174A er plassert ved en myr og ligger i eksisterende sti og løype. Tomtene kommer i konflikt med myrområdet som ligger øst i planen. Vi har befart området. Stien og løypa som er beskrevet er tilførselsløype til fjellet, og ikke hovedløype. En vei som krysser sti vil normalt ikke føre til vesentlige ulemper. I forhold til skiløype vil dette oppleves som en forringelse. Siden dette er en tilførselsløype og ikke hovedløype aksepteres en slik løsning. Tomt 174A justeres slik at stien ikke fjernes. Stien er nå merket i planen. Tomtene er befart med Fylkesmannen i Buskerud. Det har ført til at tomtene 193 og 194 er fjernet fra planen. Det samme gjelder tomt 187. Knut Aanesen gbnr 167/156 Foreslått vei vil komme ganske nær hans hytte noe som ikke er ønskelig. Ønsker ikke den fortettingen som det er lagt opp til i planen. Det er særlig tomtene 175A og 176A som ikke er ønskelige. Utbyggingen vil føre til at sti mot fjellet blir avskåret i forhold til hvordan den er i dag. Regulert vei som er foreslått forutsettes blir lagt utenfor tomta til denne naboen. Fortettingen er i tråd med den utviklingen som er lagt opp til i kommuneplanen. Det er en sti som flere har kommentert som ligger i nærområdet til denne tomta. Denne stien er sikret gjennom planen. Anita Torbjørnsen gbnr 167/539 Ønsker at veiforslaget i området endres. Det er foretatt endringer som følger forslaget fra Torbjørnsen. Innspillet er tatt til følge. Åse Karin F. Myrvollen gbnr 167/125 Synes planforslaget tar for lite hensyn til eksisterende stier og løyper. Har forlag til endringer. Forslaget ses i sammenheng med Torbjørnsens forslag. Planen er endret i forhold til veiløsninger i området. Eirik Holter- Sørensen gbnr 167/471 Viser til at det har vært tvistesak om en nabotomt. Han foreslår at denne byttes ut med en av de foreslåtte nye tomtene. Påpeker at vann- og avløpsnettet og veier forutsettes må øke kapasiteten. Ber om breiere veier og flere møteplasser Det er en grei informasjon for kommunen om at det er dissenser mellom private i tilknytting til saker som er tilbehandling. Vi mener at disse må løses privatrettslig enn at kommunen skal ta part i private konflikter. Anne Grete Swang hytte utenfor planen i Flå kommune Ønsker mulighet for å kunne ha adkomst og parkering innen planen. Dette er det gitt mulighet til i planforslaget. Inger Johanne og Astrid Grimsrud gbnr 167/172 Har merknader til veiframføring ved deres eiendom. SIDE: 68

17 Sak 22/11 Merknaden ses i sammenheng med innspillene fra Myrvollen og Torbjørnsen. Det er foretatt endring på veiløsning som tar hensyn så lagt det lar seg gjøre for de enkelte hytteeiendommene. Helge Thingelstad gbnr 167/64 Mener at en økt hyttebygging vil føre til økt slitasje av naturen i området. Ønsker en ekstra adkomstvei i nordenden av feltet. Økt hyttebygging er vurdert i forbindelse med kommuneplanen. Overordnede forhold knyttet til naturmessige kvaliteter er vurdert i den omgangen. En ny adkomstvei inn i feltet er ikke ønskelig. Jan Erik Røed gbnr 167/182 Ønsker adkomst til hytteeiendommen. Innspillet er tatt til følge. Thorleif Rønningen gbnr 167/111 Har forslag til vei frem til egen tomt. Innspillet er tatt til følge. Kari Weum Knudsen gbnr 167/216 og 693 Ønsker ikke fortetting i området rund egne tomter. Ønsker tuntomter. Vedrørende fortetting er dette kommentert tidligere. Tuntomter vil ikke bli foreslått godkjent. Det foreslås så høy utnyttelse generelt at det vil ikke være behov for tuntomter. Ingvar Kaugerud gbnr 152/19 Ønsker at veien som er foreslått endres og at nabotomt forskyves. Innspillet vedrørende vei tas til følge. Nabotomt har en fornuftig plassering og bør ligge der den er foreslått. Torbjørn Lund gbnr 167/86 En eksisterende vei er ikke tatt med i kartet, det bes om at dette rettes opp. Denne veien var tema i samtale med Fylkesmannen i Buskerud som ikke ønsker veien regulert inn. Vi vil allikevel påpeke at reguleringsplanen ikke har tilbakevirkende kraft, slik at den bruken som allerede er etablert, vil fremdeles være lovlig. Det er først ved vesentlig endring av bruken eller søknadspliktige tiltak at planen vil gjelde og legge føringer. Innspillet tas ikke til følge. Åsseterlia hytteforening Naturopplevelser vil bli forringet ved at nye hytter vil bli synlig fra fjellet. Det ønskes ikke fortetting av området. Veier vil være til hinder for løyper i området. Det nevnes at fortettingen fører til at enkelte eksisterende hytter for en sterk fortetting i umiddelbar nærhet. Det er merknader til løype som går til fjellet og en ny tomt som kommer i konflikt med denne. Under befaring med fylkesmannen ble tomter som ville blitt synlig fra fjellet fjernet. Vedrørende fortetting er dette vurdert tidligere i saken. SIDE: 69

18 Sak 22/11 Tomt som er i konflikt med løype er justert og løypa sikret i planen. Dette er kommentert fra flere hytteeiere. Cecilie Schoder-Larsen og Andreas B. Larsen Har kommentar til at veien er endret i forhold til tidligere planforslag. Ønsker adkomstvei til egen tomt. Ønsker friere bestemmelser knyttet til arkitektur. Ønsker at tomta tegnes inn i planen og sikres at veien ikke kommer inn på denne. Planforslaget er kommet som løsning etter registrering av kulturminner i området. Det er regulert adkomst til deres tomt. Bestemmelsene er ut fra grunneiers ønske om hvordan området skal utvikle seg. Sigdal kommune mener at forslagstillers ønsker på dette området skal være førende. Tomta er tegnet inn og veien er utenfor denne. Boye Arntzen gbnr 167/543 Ønsker ikke veien ved sin tomt slik den er foreslått. Har eget forslag. Gis delvis medhold. Olav Kallager gbnr 167/135 Ønsker at veien legges om fra oversiden til nedsiden av hytta. Veien legges om men ikke slik han ønsker. Området nedenfor tomta er båndlagt for sikring av myr. Etter endring av vei, vil han nå ha mulighet til å ta seg inn på tomta slik at han nå kommer på nedsiden av hytta. Sven Jonassen gbnr 167/79 Bemerker at veien kommer i nærheten av hans tappepunkt for vann. Tappepunktet er tilknyttet HAGAS. Vi forutsetter at veien legges utenom tappepunktet slik at denne ikke forringes. Magnhild Tønsberg gbnr 167/177 Ønsker ikke bebyggelse syd for egen tomt. Tomter som ligger på vei til hennes tomt, vil få adkomst via vei bekostet av henne. Syd for denne tomta er det regulert et grønt drag. Vi kan ikke se annet enn at dette er tatt til følge gjennom planforslaget. Bruk av veier er privatrettslig og vi vil ikke ta stilling til rettigheter ved bruk av disse. Kjell Nybråten gbnr 167/161 Ønsker adkomst direkte over elva. Viser til løsning som nabo Lund har. Som kommentert på merknaden til Lund, vil ikke adkomsten reguleres. Det vil heller ikke gjøres for denne eiendommen. Innspillet tas ikke til følge. Flere naboer har fått medhold i sine ønsker uten at dette forringer kvaliteten i planen. Administrasjonen anbefaler at reguleringsplanen fremmes til behandling for egengodkjenning av kommunestyret. Rådmannens forslag til vedtak: SIDE: 70

19 Sak 22/11 Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 27-1 og egengodkjenner reguleringsplanen for Bergshammerslie del av eiendommen gnr 167 bnr 2 med plankart datert og bestemmelser sist revidert Vedtaket forutsetter inngåelse av utbyggingsavtale med Sigdal kommune. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 22/11 den Behandling: Framlagt i møtet tillegg til saksutredning ang. kryssing mellom skiløyper og veier som innarbeides innen behandling i kommunestyret. Det ble fremmet følgende tilleggsforslag fra Åse Lene Eckhoff(H). Pkt i reguleringsbestemmelsene endres i henhold til utbyggingsavtalen Rådmannens forslag m/tilleggsforslag fra Åse Lene Eckhoff enstemmig vedtatt. E k s p e d i s j o n: Oversendes kommunestyret til videre behandling RETT UTSKRIFT BEKREFTES Prestfoss, Harald Lesteberg møtesekretær Kopi: Ingrid Østenfor, Rudsveien, 3540 Nesbyen (vedlegg notat dat ) Sivilarkitekt Øystein Landsgård, Sentrum 11, 3630 Rødberg (vedlegg notat dat ) SIDE: 71

20 Sak 23/11 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 11/200-6 Løpenr.: 3092/11 Arkivnr.: 060 Saksbeh.: Kitty Reistad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-11/23 SAKSPROTOKOLL: SAKER AVGJORT AV ADMINISTRASJONEN ETTER DELEGERT MYNDIGHET - HOVEDUTVALGET FOR NÆRING OG DRIFT Hovedutvalgets vedtak: Saker avgjort av administrasjonen etter delegert myndighet tas til orientering. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Ingen Saksutredning Saker avgjort av administrasjonen etter delegert myndighet i perioden : DS 69/ /178 TE/BYG/HR GNR 156/44 Irene Lona GNR 156 BNR 44 FRITIDSBOLIG DS 82/ /26 TE/BYG/RF GNR 127/56 Anders Herlofsen GNR 127 BNR 56 TILBYGG FRITIDSBOLIG DS 95/ /1322 TE/BYG/HR GNR 143/429 Vigdis Ekeland og Anne M. Blomseth Solbakken GNR 143 BNR 429 RIVING AV BOD/TILBYGG OPPFØRING AV 2 NYE TILBYGG FRITIDSBOLIG DS 99/ /71 TE/BYG/HR GNR 143/7/293 Saksnummeret utgår DS 101/ /337 TE/BYG/RF GNR 127/162 Per Høgset GNR 127 BNR 162 UTHUS SIDE: 72

21 Sak 23/11 DS 106/ /354 TE/BYG/RF GNR 153/76 Mark Flemming GNR 153 BNR 76 FRONT BALKONG I ANDRE ETASJE ERSTATTER EKSISTERENDE SVALEGANG DS 111/ /336 TE/BYG/HR GNR 160/2/0/4 Anne R. Skogen og Alexander Nilsskog Fraser GNR 160 BNR 2 TOMT 4 MARKELI HYTTEFELT FRITIDSBOLIG DS 112/ /125 TE/BYG/HR GNR 131/7/3 Gerd og Petter Hoen GNR 131 BNR 7 FNR 3 FRITIDSBOLIG OG ANNEKS DS 113/ /368 TE/OPP/KJ GNR 127/1 Anders Bjørnsrud GNR 127 BNR 1 TOMT 24 OPPMÅLINGSFORRETNING DS 114/ /1123 TE/BYG/HR GNR 153/18 Svein Carlsen GNR 153 BNR 18 ANNEKS DS 115/ /148 TE/BYG/HR GNR 123/9/1 Solemoa Eiendom AS GNR 123 BNR 9 FNR 1 GML. NEFA SAG OPPFØRING AV LAGERHALL DS 116/ /1158 TE/BYG/HR GNR 161/77 Knut Strand GNR 161 BNR 77 (FRA BNR 1 ) TOMT TB1/S1 HALVORTUNET TILBYGG FRITIDSBOLIG DS 117/ /1108 TE/BYG/HR GNR 161/1/0/2 Halvor G. Juvet GNR 161 BNR 1 FELT H4 TOMT 2 FRITIDSBOLIG OG GARASJE DS 118/ /307 TE/BYG/HR GNR 167/662 Lisbet Aak Jakobsen GNR 167 BNR 662 FRITIDSBOLIG SIDE: 73

22 Sak 23/11 DS 119/ /723 TE/OPP/KAR GNR 144/1 Halvor Jellum GNR 144 BNR 1 TOMT B5 JELLUM HYTTEOMRÅDE FRADELING AV HYTTETOMT DS 120/ /306 TE/BYG/HR GNR 167/492 Per E. Jørnsen GNR 167 BNR 492 (FRA BNR 2) TOMT 138 UTHUS DS 122/ /99 TE/BYG/HR GNR 137/1/0/69 Gunbjørn Aasand GNR 137 BNR 1 TOMT 69 FRITIDSBOLIG DS 123/ /1040 TE/BYG/HR GNR 167/4 Nina og Kolbjørn Holm GNR 167 BNR 4 SØKNAD OM DISPENSASJON/VEI TIL BNR 575 TOMT 132 Vedtak: Avslag DS 124/ /396 TE/BYG/HR GNR 127/131 Anders Bjørnsrud GNR 127 BNR 131 ANNEKS DS 125/ /160 TE/BYG/HR GNR 167/4/58 Erling H. Lie GNR 167 BNR 4 FNR 58 ANNEKS DS 127/ /156 TE/BYG/HR GNR 160/108 Erik Garder GNR 160 BNR 108 TILBYGGG FRITIDSBOLIG/ENDRING AV TAKVINKEL DS 128/ /238 TE/BYG/HR GNR 162/1/19 Gisle Strøm GNR 162 BNR 1 FNR 19 NYTT INNGANGSPARTI FRITIDSBOLIG MED DUSJ/WC DS 129/ /117 TE/BYG/HR GNR 143/11/29 Brage Kvalvaag GNR 143 BNR 11 FNR 29 TILBYGG FRITIDSBOLIG SIDE: 74

23 Sak 23/11 DS 130/ /1068 TE/OPP/KJ GNR 145/1 Setersameiet DA v/halvor Jellum GNR 144 BNR 1 GNR 145 BNR 2 SØKNAD OM FRADELING TOMT 37 OG 38 DS 132/ /390 TE/BYG/HR GNR 137/21 Placebo as GNR 137 BNR 21 FRITIDSBOLIG DS 134/ /286 TE/BYG/HR GNR 167/363 Arild og Nicole Kunkel-Torgersen GNR 167 BNR 363 FLYTTING AV HYTTE/OPPFØRING AV NY DS 136/ /114 TE/BYG/HR GNR 143/351 Kirsten L. Jacobsen og Tallak Thorleifsson GNR 143 BNR 351 TILBYGG/OMBYGGING FRITIDSBOLIG, administrativ dispensasjon innvilges DS 137/ /375 TE/BYG/HR GNR 32/3 Ståle Reistad GNR 32 BNR 3 DRIFTSBYGNING I LANDBRUKET DS 138/ /70 TE/BYG/SST GNR 122/38 Anders Herlofsen GNR 122 BNR 38 (TOMT D8) BRENNLIHALLEN ENDRING/TILBYGG FRITIDSBOLIG DS 139/ /285 TE/BYG/HR GNR 122/42 Trond-Ole Pedersen GNR 122 BNR 42 BRUKSENDRING FRA UTHUS TIL ANNEKS DS 140/ /418 TE/BYG/HR GNR 143/433 Tom L. Kolbjørnsrud GNR 143 BNR 433 TOMT 317 FRITIDSBOLIG DS 141/ /426 TE/BYG/HR GNR 160/150 Erik Sørvig GNR 160 BNR INNSETTING AV VINDU PÅ VESTFASADEN AV BOD SAMT ENDRING AV HALVE BOD TIL SOVEROM SIDE: 75

24 Sak 23/11 DS 142/ /1487 TE/BYG/HR GNR 159/2 Anne Bille og Erik Johnsrud GNR 159 BNR 2 TILBYGG ANNEKS, jfr. vedtak sak ND-11/5 DS 143/ /988 TE/BYG/ØE GNR 167/6/114 Ole Tom Kallerud GNR 167 BNR 6 FNR 114 ANNEKS, jfr. vedtak sak ND-11/7 Rådmannens forslag til vedtak: Saker avgjort av administrasjonen etter delegert myndighet tas til orientering. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 23/11 den Behandling: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES Prestfoss, Harald Lesteberg møtesekretær SIDE: 76

25 Sak 24/11 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 11/499-3 Løpenr.: 3093/11 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Arbeidsmiljøutvalget AM-11/8 Eldrerådet EL-11/7 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF- 11/11 Hovedutvalg for helse og sosial HS-11/19 Hovedutvalget for næring og drift ND-11/24 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-/ SAKSPROTOKOLL: ÅRSMELDING 2010 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalgets vedtak: Kommunens årsmelding for 2010 tas til orientering. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Årsmelding 2010 Årsberetning 2010 Sigdal kommune Regnskap 2010 Sigdal kommune Saksutredning Vedlagt følger årsmelding for Årsmeldingen 2010 vil komme opp til behandling i formannskapet 1. juni og i kommunestyret 17. juni. Hovedkonklusjoner og anførte prioriteringer fremover vil bli lagt til grunn for det videre planleggingsarbeidet på planområdet. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunens årsmelding for 2010 tas til orientering. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 24/11 den Behandling: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES Prestfoss, Harald Lesteberg møtesekretær SIDE: 77

26 Sak 25/11 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 11/221-3 Løpenr.: 3094/11 Arkivnr.: 668 D12 &70 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF- 11/10 Eldrerådet EL-11/8 Hovedutvalg for helse og sosial HS-11/17 Hovedutvalget for næring og drift ND-11/25 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-/ Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ SAKSPROTOKOLL: TELESLYNGER OG SKRANKESLYNGER I OFF BYGG Hovedutvalgets vedtak: Det utarbeides snarest mulig en plan der hver etat vurderer sine møtepunkter med publikum, herunder skranke og møterom. Dette med tanke på universell utforming. Planen må videre inneholde forslag til tiltak, herunder hører hørselshjelpemidler som for eksempel teleslynge og skrankeslynge. Planen må også inneholde en prioritering og en tidsplan for gjennomføring av tiltak. Planen tas med i budsjett 2012 og økonomiplan Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen Saksutredning Konklusjon: Tilgjengeligheten for hørselshemmede er for dårlig i offentlige bygg i Sigdal kommune. Det er viktig å få iverksatt tiltak slik at man etterlever diskriminerings- og tilgjengelighetslovens krav. Det foreslås at det snarest mulig utarbeides en plan der hver etat vurderer sine møtepunkter med publikum, herunder skranke og møterom. Dette med tanke på universell utforming. Planen må videre inneholde forslag til tiltak, herunder sorterer hørselshjelpemidler som for eksempel teleslynge og skrankeslynge. Planen må også inneholde en prioritering og en tidsplan for gjennomføring av tiltak. Planen tas med i budsjett 2012 og økonomiplan Bakgrunn: I følge mandatet til Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne så er formålet med rådet at det skal sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne en åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som er spesielt viktige for mennesker med SIDE: 78

27 Sak 25/11 nedsatt funksjonsevne. Rådet arbeider etter prinsippet om universell utforming og tilgjengelighet, samt funksjonshemmedes rett til full deltaking og likestilling i samfunnet. Rådet er et samarbeids og rådgivende organ for kommunen i saker som angår funksjonshemmedes behov og interesser. Rådet har, blant annet ut i fra egne erfaringer, hatt en formening om at det med tilgjengelighet for hørselshemmede ikke har vært fullt ut ivaretatt i offentlige bygg i Sigdal kommune. Fra trådte Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i kraft. Det at dette med tilgjengelighet og diskriminering nå er nedfelt i lovverket legger sterkere føringer på at man legger til rette for full og likeverdig deltagelse, herunder gjelder det at byggene våre er tilrettelagt for at også hørselshemmede stiller likestilt med andre. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven(dtl) 4 Forbud mot diskriminering Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i tilsvarende situasjon. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre. Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her. Forskjellsbehandling i arbeidslivet må i tillegg være nødvendig for utøvelsen av arbeid eller yrke. DTL 9 Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. ( ).(utdrag 9) Utdrag fra Hørselshemmedes landsforbund (HFL)s hjemmesider: Det følger av aktivitetsplikten i 9 at både offentlige og private virksomheter fra skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming slik at virksomhetens alminnelige funksjons kan benyttes av flest mulig. Det er hovedløsningen som skal gjøres generelt tilrettelagt. Teleslynge regnes med som en tilrettelegging av de fysiske forhold. Det samme gjør visuell informasjon på et stasjonsområde. Med lovhjemmel i 9 kan hørselshemmede be om at det blir installert teleslynger i offentlige rom dersom de føler seg utestengt og diskriminert fra å være med på arrangementer rettet mot allmennheten. Loven stiller krav om at alle bygg som blir planlagt og bygget etter skal være SIDE: 79

28 Sak 25/11 universelt utformet. Når det gjelder eksisterende byggverk kan det kreves universell utforming og tilgjengelighet ved hovedombygging. Den nye plan og bygningsloven (PBL) vil inneholde utfyllende bestemmelser og spesifikke krav. Det kan for eksempel være krav om teleslynge, varslingsanlegg som kan oppfattes av alle og skjermer for visuell informasjon. Det pågår kontinuerlig arbeid med nye standarder og forskrifter som vil utfylle lovverket. Det er ikke lagt inn noen tidsfrister i DTL som viser når eksisterende bygg skal være tilrettelagt, men det er foreslått tidsfrister for ulike byggkategorier i forbindelse med ny PBL. Skolebygg er blant byggkategorier som kan bli prioritert. Kravet om generell tilrettelegging endrer derfor ikke samfunnet på kort sikt når det gjelder bygg og uteområder, men loven er overordnet og fungerer derfor som en styringsregel som vårt samfunn skal planlegges etter. Det som bygges eller ombygges skal ta hensyn til mangfoldet i befolkningen. 12 inneholder bestemmelser om individuell tilrettelegging for arbeidstakere og barn i skole og barnehage. Kravet er at det er en varig relasjon mellom den som skal tilrettelegge og den det tilrettelegges for. Kartlegging: Rådet har foretatt en enkel kartleggingsjobb der de har tatt kontakt med nøkkelpersoner for undernevnte offentlige bygg/etater, og fått en kort kommentar på om de har fungerende teleslynger i de områder av bygget der man har kontaktpunkter med publikum, det være seg skranke eller møterom og lignende, der teleslynge eller lignende bør være installert for at også hørselshemmede skal kunne delta likestilt med øvrige. Tabellen er klipt inn fra Rådets møtebok fra møtet I tillegg har de lagt til en kolonne som gjelder anbefalt prioritet: Kartlegging om offentlige bygg i Sigdal har fungerende teleslynge: Sted Teleslynge Ja/ Fungerer/fungerer ikke Anbefalt prioritet/kommentar Eggedal skole *) Eggedal samfunnshus Bibliotek Eggedal Eggedal eldresenter Ja, i fellesrom Utstyret i kirkene er ikke av nyere dato, og teknologien har gått videre i forhold til brukervennlighet. Eggedal kirke Ja Ja Legesenteret i Eggedal Holmen kirke Ja Ja Utstyret i kirkene er Ja SIDE: 80

29 Sak 25/11 Prestfoss skole *) Prestfoss samfunnshus Sigdal ungdomsskole *) Sigdalsheimen Herredshus Teknisk etat NAV Legesenteret i Prestfoss Lensmannskontoret Tannlegeklinikken Bjørkealleen Helsestasjonen Bibliotek Prestfoss Sigdal museum Folkemusikksenteret Nerstad skole *) Nerstad samfunnshus Ja, i sentralbor d Ja (sjekkes) Ikke vært diskutert Ja, i salen Solumsmoen kapell Ja Ja I de nye lokalene I de nye lokalene I de nye lokalene Vet ikke, lenge siden vært i bruk, ikke sjekket ikke av nyere dato, og teknologien har gått videre i forhold til brukervennlighet Kantina på Sigdalsheimen bør prioriteres i forhold til teleslynge. Dette er bl.a. et møtested for eldre, som er en gruppe med en høy andel nedsatt hørsel Kommunestyresalen bør prioriteres med teleslynge Utstyret i kirkene er ikke av nyere dato, og teknologien har gått videre i forhold til brukervennlighet I tillegg kommer grendehusene: Frydheim, Leikvang *) Merk! Når det gjelder skolene, får den enkelte elev som er hørselshemmet hjelpemidler gjennom NAV/Hjelpemiddelsentralen. Vurdering: SIDE: 81

30 Sak 25/11 Kartleggingsjobben bekreftet mistankene om at tilgjengeligheten for hørselshemmede ikke er tilfredsstillende i kommunale/offentlige bygg i Sigdal. Rådet oppfordrer til at dette med universell utforming og tilgjengelighet vurderes for hver etat/bygg slik at man i Sigdal etterlever 4 i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Dette gjelder punktene i bygget der man møter publikum; skranke, møterom, avhørsrom, osv. For å få perspektiv på hva kostnadene ligger på har Rådet undersøkt litt om priser og fått et prisoverslag på lydanlegg/teleslynge/skrankeslynge hos et firma, MODERNE ELEKTRO v/ Ole R. Persvold,Valhallveien 9, Pb 3117, 3501 Hønefoss, som har montert lydanlegg i Frivilligsentralen i Vikersund. Priseksempel fra Ole Reidar Persvold Moderne Elektro, datert : a) Skrankeslynge koster kr 3500,-. Den er enkel å montere, såkalt plug-and-play. b) Når det gjelder stasjonære anlegg er prisen avhengig av om lokaliteter i tre, eller betong/mur. Om teleslynga og andre kabler kan legges over himlingsplater har også betydning. Vi vil alltid anbefale at man også monterer høyttalere. 1. Møtesal. Ca. kr ,-. Anlegget består av: - Høyttalerforsterker. - Teleslyngeforsterker. - Trådløs mottaker m/2 mikrofoner. - 2 høyttalere. - Teleslynge. Anlegget kan utvides med stasjonær mikrofon(er), ca ,-, CD/MP3-spiller, ca 4.000,-, eller flere trådløse mikrofoner (dobbelt mottaker, ca ,-, mic. ca. kr ,-). 2. Kirker. Her kan man "bygge seg opp" fra et møtesal-anlegg med stasjonære mikrofoner i tillegg til de trådløse, mikrofon i klokketårnet, høyttaler m/volumkontroll i dåpsakrestiet, høyttaler ved bryteren til klokkene [brukes ved begravelser (jordpåkastelse)] Pristilbud kan kun gis etter befaring og konferanse. 3. Samfunnshus. Her gjelder det stort sett det samme som ved kirkeanlegg, og pris gis etter befaring og kartlegging av ønsker og behov. De oppgitte prisene er inklusive merverdiavgift. Skrankeslynger og teleslynger er utstyr som kan ettermonteres, men bygningsmessig er det en fordel at det er tatt hensyn til forhold som riktig isolasjon av vegg, slik at signalene fra teleslyngen ikke kan fanges opp av høreapparater på utsiden av møterom eller andre rom. Hva er teleslynge, magnetslynge: Følg lenken: elpemidler/247/teleslynger_generell_info.pdf SIDE: 82