JUBLER FOR TARIFFAVTALE

Transkript

1 kommunike? # :kommuniké # :05 Side 1 kommuniké. blad for medlemmer i delta kommuniké 61. årgang JUBLER FOR TARIFFAVTALE SIDE LØNNSOPPGJØRET TIL MEKLING SIDE 8 9 TILITSVALGT MOT ALLE ODDS SIDE KRISERÅD FRA CARSTEN O. FIVE SIDE KLAR FOR KINO- REVOLUSJONEN SIDE SUKSESS MED GAMMEL MODELL I LARVIK SIDE Se også vår nettside

2 kommunike? # :kommuniké # :45 Side 2 2 leder lederen Lure pensjonsordninger for hvem? tariffoppgjøret er brutt og partene er i mekling. Pensjon er den store utfordringen. Arbeidstakerorganisasjonene i offentlig tjenesteyting nekter å godta en dårligere pensjonsordning for sine medlemmer. Pensjon er et gode for å beholde og for å rekruttere arbeidskraft i det offentlig. Alle de store; lo, Unio, Akademikerne og ys, herunder Delta, står skulder ved skulder, for første gang samlet om kravene for å beholde pensjonsrettighetene for en halv million offentlig ansatte. Det er en styrke med felles krav i forhold til pensjon. Ordningen i dag er at offentlig tjenestepensjon skal beregnes ut i fra sluttlønna/det siste året du jobber. Du skal da sikres to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor medregnet folketrygden. Dette gjelder de som er fylt 65 år og som har 30 års opptjening. En ny modell fra folketrygden foreslår at hvert år i arbeid teller med og at gjennomsnittslønna over alle år bestemmer pensjonsnivået. Dette vil bety lavere pensjon for alle og spesielt for kvinner som jobber mer deltid og har omsorgspermisjoner. Alt tyder på at en politisk løsning må til for å få på plass pensjonsordningen. Vi forventer en hjelpende hånd fra stasminister Jens Stoltenberg. Dersom folketrygdens andel blir mindre, slik pensjonsreformen vil føre til, må kommunene betale mer. Mange politikerne har sagt at vi har ikke råd til å beholde det gamle pensjonssystemet, men de lærde strides. Oljeprisen har svingt mye, og det virker meningsløst å ta beslutninger i dag basert på prognoser som går 50 år fram i tid. Hvis pensjonsytelsene endres til å bli vesentlig dårligere, har arbeidstakerne grunn til å føle seg lurt. Det hviler et stort ansvar på politikerne som stod bak pensjonsforliket. Regjeringsmedlemmer og stortingspolitikere har selv en uanstendig kort opptjeningsperiode. 12 år på tinget gir full pensjon fra 63 års alder, mens folk flest må slite tre ganger så lenge for å oppnå full pensjon. Nå er det innspurt i meklingen, og det kan bli streik i slutten av mai. Vil den rødgrønne regjeringen ta sjansen på en storstreik blant sine kjernevelgere i et valgår? Neppe. De folkevalgte skal også ivareta arbeidstakernes interesser og har ansvar for at de ansatte får beholde sine gode pensjoner. Formålet med alderspensjonen er å sikre en økonomi som dekker grunnleggende behov i alderdommen. Legg merke til hva politikerne lover om pensjon, sykelønn og arbeidsmiljø, og stem på dem som vil bidra til å bevare en attraktiv offentlig sektor. Å rive ned en mye lettere enn å bygge opp. Tariffavtale for helsesekretærer tre helsesekretærer på Nesodden jubler. Nylig fikk de i stand tariffavtale på legesenteret de jobber, noe de har kjempet hardt for siden tidlig i fjor høst. Det er godt å kunne slippe tunge tanker, dårlige nattesøvn og vondt i magen. Først da Delta for noen uker siden truet med å ta de tre ut i streik, ga arbeidsgiver etter, og var også raus nok til å gratulere de tre ansatte med seieren. Vi håper at også andre helsesekretærer kan oppnå tariffavtale på sitt legesenter. Vi vet kun om en annen slik avtale, på Notodden. Nå får de glade helsesekretærene en lønn de kan leve med. For Delta er tariffavtalen på Nesodden et viktig gjennombrudd. Håpet er nå at tariffavtale på sikt kan oppnås på alle andre legesenter. audun hopland kommuniké Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo Telefon Faks Kontor Brugata 19, 6.etg. Utgiver delta en arbeidstakerorganisasjon i ys Redaktør Audun Hopland [audun.hopland@delta.no] Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland [siv.bjelland@delta.no] Journalister Gunhild Lervåg [gunhild.lervag@delta.no] Øystein Eian [oystein.eian@delta.no] Opplag issn Redaksjonen avsluttet 12. mai Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Exil design Trykk Ålgård Offset

3 kommunike? # :kommuniké # :05 Side 3 innhold forsidefoto audun hopland //8 //10 innhold //22 //38 //25 04 Delta-lederen 05 Smånytt 06 frispark med hompland: Når navet går rundt 08 Brudd på pensjon i lønnsoppgjøret 10 Jubler for tariffavtale 12 Lise valgt mot alle odds 14 Danske dømt for sjef-sjikane 16 Innrømmer dårlig bruk av helsekompetanse 18 Bra dialogmøte i Narvik 20 Spareråd fra Carsten O. Five 22 ys og Delta hjelper fagorganiserte Zimbabwe 24 din arbeidsdag: Unn Eli Kappfjell 25 Kinomaskinist klar for digital revolusjon 29 Lære om sterke og svake sider 30 Møte på gamlemåten i Larvik 32 Fantasifullt på Helgeland 34 delta hjelper deg: Advokat, pensjon, forhandlingsråd og likestilling 36 etter jobb: Kryssord, musikk og bøker, Mitt kulturliv, diktet, tegneserie: Rocky og petit.

4 kommunike? # :kommuniké # :45 Side 4 4 delta-lederen delta-lederen Krevende og spennende maidager våren er innledningen på en deilig tid av året. Det blir lysere og lettere og vi har alt i vente! Aktivitetene går for fullt i Delta. I skrivende stund er det brudd i lønnsoppgjøret for kommunesektoren. Sammen med de øvrige forhandlingssammensutningene brøt vi i ys-kommune (ys-k) forhandlingene med ks. Hovedsaken i årets tariffoppgjør i kommunesektoren, er tjenestepensjon. Der har forhandlingene gått tregt og det har vært liten framdrift. Derfor så vi ingen annen løsning enn å bryte. Nå går det til mekling, og fristen for å komme i havn er 26. mai ved midnatt. Det blir krevende og spennende maidager der vi er beredt til å streike for en god, trygg og forutsigbar tjenestepensjonsordning! Hovedstyret i Delta har satt i gang en gjennomgang av Deltas interne politiske virksomhet. Dette er en oppfølging av representantskapets vedtak (2008) om en total gjennomgang av både sentral og lokal organisasjonsmodell. Spesielt skal fokus være på effektiv organisering, fornuftig ressursbruk, ivaretakelse av demokrati og nødvendig forutsigbarhet i rammebetingelser. Involvering og innhenting av innspill fra tillitsvalgte lokalt, er en av de viktigste aktivitetene i denne fasen av prosessen. Det vil i slutten av mai/begynnelsen av juni bli gjennomført et fokusgruppeintervju i hver region med ca 15 tillitsvalgte. Den enkelte region har invitert tillitsvalgte som har vært med i ulike faser fra 1997 til 2008, og som har hatt ulike roller, til å være med i disse gruppene. I tillegg vil arbeidet basere seg på dokumenter, samtaler og intervjuer med ansatte, andre ressurspersoner internt, og aktuelle personer fra arbeidsgivervirksomhet, arbeidstakerorganisasjoner, politikk og samfunn. God involvering og forankring av prosesser er en viktig suksessfaktor for å lykkes og for å nå målene vi setter oss! epsu-kongressen står for tur i juni. Dette er en viktig arena for Delta å være tilstede på. Her møter vi andre arbeidstakerkollegaer fra Norden og resten av Europa. Det er viktig for oss å være på slike europeiske møteplasser der vi både kan hente inn erfaringer og også formidle våre norske erfaringer. Det er nettverksbygging på det beste. Vi kommer senere tilbake med stoff fra epsu-kongressen. Ta våren i bruk og grip mulighetene som den bringer med seg! gunn olander forbundsleder i Delta

5 kommunike? # :kommuniké # :45 Side 5 smånytt smånytt 5 Fagbevegelsen skal redde økonomien Fagbevegelsen kommer til å spille en avgjørende rolle i arbeidet med å gjenreise den amerikanske økonomien. Det tror lederen for det mektige forbundet Service Employees International Union (seiu), Andy Stern (58). Hvis noen har andre forslag til hvordan vi skal løse den økonomiske krisen, så utfordrer jeg dem, sa Stern til over 70 studenter og arbeidsaktivister ved det prestisjetunge Harvard-universitetet i april. Jeg skjønner at folk stusser på fagbevegelsens ideologi, men som distribusjonskraft i denne økonomien fungerer den, sa seiu-lederen. Kilde: The Daily Free Press. «Sjefnapping» skaper hodebry for Sarkozy Siden 12. mars har det vært flere tilfeller av «sjefnapping» i Frankrike. 31. mars protesterte arbeidere ved en Caterpillar-fabrikk i Grenoble mot varslede jobbkutt ved å sperre fire av sjefene sine inne på kontoret. Uken før ble lederen for en fabrikk sør i Paris sperret inne i to dager, og tidligere i mars var det et lignende opptrinn ved en Sony-fabrikk Hva er dette med å holde folk fanget? Vi har lover i dette landet. Jeg kommer ikke til å tolerere dette, sier Frankrikes president Nicolas Sarkozy. Kilde: AP og Reuters. Millionerstatning etter museskade Den danske kvinnen ble syk etter å ha jobbet foran skjermen i årevis. Nå får hun over 1,5 millioner kroner i skadeerstatning. Vestre Landsret i Århus mener kvinnens tennisalbue, skulderskade og kroniske hodepine skyldes arbeid med datamusen. Den danske bedriftssundhedstjenesten og Arbejdsmedicinsk Klinik har tidligere slått fast at kvinnens arbeid med datamusen var skadelig. Kilde: hk.dk. Raske domstoler Norske domstoler har den kjappeste saksbehandlingen i hele Skandinavia. Nye tall viser at behandlingstiden ved norske domstoler gikk ned fra 1,3 i 2006 til 1,1 måneder i Samtidig sakker Danmark akterut. Saksbehandlingstiden ved straffesaker i Danmark har vokst fra 2,2 måneder i 2006 til 3,2 måneder i Utviklingen hos våre naboer i sør skyldes stadig voksende saksbunker ved byrettene, ifølge domstol.dk. Kilde: domstol.dk/hk.dk. Svart arbeid kan gi flere i jobb Svart arbeid er ikke bare uheldig for samfunnsøkonomien, mener Agnar Sandmo, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Man skulle kanskje tro at den enkle konklusjonen er at svart arbeid er uheldig for effektiviteten i økonomiene. Men når vi studerer fenomenet nærmere, er det ikke så opplagt at det er riktig. Svart arbeid kan også være en ventil som gjør at flere får jobb, sier Sandmo. Han sier at høy skatt på arbeidskraft fører til at for få folk kommer i arbeid. Bedriftene holdes på sin side tilbake av høye arbeidsgiveravgifter, sier professoren. Kilde: NA24. Sett opp lønene i omsorgsjobbene Å gi reelt same konkurransevilkår for kvinner og menn er vanskelegare enn vi trudde. Å betra vilkåra i kvinneyrka er noko anna enn å sikra kvinner i høve til å konkurrera om eliteposisjonane, seier professor emerita Kari Wærness (bildet) ved Universitetet i Bergen, som nyleg fekk den høgthengande Meltzerprisen for framifrå forskning. Sett opp lønene i omsorgsjobbane så fort som mogleg, det kan gjerast før valet, er hennar råd til dei som sit med makta. Kilde: Klassekampen Foto: Shutterstock, seiu, Wikipedia Commons og nhh.

6 kommunike? # :kommuniké # :45 Side 6 6 frispark Illustrasjon: hallvard skauge Når navet går rundt utan at spilene er med Den nye arbeids- og velferdsforvaltninga står mellom barken og veden og har kome skeivt ut. Den ustabile balansen kjem til å tippa i statlig retning. nav er eit knutepunkt. Reint fysisk er det midtblokka i eit hjul, til dømes eit sykkelhjul, som eikene spilar ut frå og koplar saman den indre navet og den ytre kransen. Utan nav, ingen bevegelse eller framdrift. Men det blir det heller ikkje utan solide spiler. Då den statlige Trygdeetaten og Aetaten skulle slås saman med den kommunale sosialetaten, gjekk barnet under namnet Ny arbeids- og velferdsforvaltning. Det blei rimeligvis forkorta nav. Når den nye ordninga er på plass, er ikkje nav lenger ein forkortelse. Det er blitt eit eigenamn, eit akronym, som ikkje står for noe anna enn seg sjøl. Og det skal skrivast med små bokstavar: «nav». bak fusjonen låg det ein draum om forbetring for brukarane. Dei skulle bare ha ei dør å gå inn gjennom og bare ein skranke å venda seg til. Den enkelte sin situasjon skulle stå i sentrum. Brukaren skulle sleppa rundgangen mellom etatar og saksbehandlarar, men få alt på ein stad, som i eit supermarked eller byggvarehus. Det var også forventning om forenkling og betre måloppnåelse. Fleire skulle koma i arbeid og sleppa å hamna mellom fleire stolar. Og i tillegg, sjølsagt, men ikkje like klart uttalt: synergfieffekt det vil seia innsparte pengar og stillingar. nav kom skeivt ut og har hatt mange barnesjukdommar. Då er det lett dytta rundt på ansvaret. Løfta var store, men det er urimelig å venta at det skulle fungera perfekt frå dag ein. Slik går det aldri når ulike kulturar og faggrupper med ulike tradisjonar skal smelta saman. I dette tilfellet også med ulikt lovgrunnlag, ulike klientar, ulike arbeidsmåtar, ulike arbeidsgjevarar, ulike tariff- og pensjonsavtalar. Men det største problemet har vore at reformen blei planlagt då det var mangel på arbeidskraft. nav blei rigga for arbeidslinja, men sjøsett då arbeidsløysa begynte å auka. Då var den nye og byråkratiske supertankeren vanskelig å snu. Nav fekk mye tyn for at dei ikke klarte å betala ut ledighetstrygd raskt nok. Men dei fekk like mye kjeft for å kutta papirarbeid og kontroll for å få fart på utbetalingar til einslige forsørgarar. Same kva nav gjer, hamnar dei mellom barken og veden, og det har undergrave omdømmet til den nye institusjonen. i mange kommunar og samarbeidskommunar har samansmeltinga gått bra, men det skuldast nok meir lokal vilje og fleksibilitet og personlig tilpasningsdyktighet enn sentrale skjema. Blandinga av kommunalt og statlig er heller ikkje lett. Stabil likevekt er ein vanskelig posisjon. Det vil helst tippa i den eine retninga og konvergera mot same tenkemåtar og same rutinar. Det gjeld også arbeidsordningar og lønnsvilkår, for det kjennest merkelig og urettferdig at folk med tilsvarande jobbar innanfor same system skal ha ulike arbeidsvilkår.

7 kommunike? # :kommuniké # :45 Side 7 sitater 7 sitater kauge andreas hompland i denne labile situasjonen er det ikkje dristig å spå at tyngedpunktet kjem til å tippa i statlig lei. Klager på dårlige og ulike tilbod blir møtt med krav om at Staten må overta. Og i norsk politikk i dag har dei mest statsvennlinge partia fleirtal på tvers av mulige regjeringskonstellasjonar. Arbeiderpartiet er eit statsorientert parti med hang til sentralt bestemte og nasjonale standardar. sv snakkar gjerne om desentralisering, men i praksis hamnar dei i den sosialdemokratiske folden. På motsett side har Fremskrittpartiet eit ideal om direkte kopling mellom individuelle rettar og statlige pengepottar uberørt av kommunale hender. etter mi meining er det alltid grunn til å vera skeptisk til institusjonar som slepper taket i det dei var og trur dei blir noe nytt fordi dei ikkje lenger er noe anna enn sin eigen forkortelse. Det er aldri godt å vita kva som skjer i forlengelsen av det. Men det er jo fristende å bruke dette i en vervekampanje. Vil du være med der det skjer, eller i ys og stå utenfor. jan davidsen, leder i Fagforbundet, ironiserte til munterhet hos los representantskap på Gardermoen nylig over ys-lederens utspill mot pensjonsløsning på kammerset mellom lo og regjeringen, Penger gjør oss ikke lykkeligere, men skatt kan gjøre oss gladere. heidi taksdal skjeseth, kommenterer en britisk undersøkelse om velstandsøkning og lykke i Dagsavisen Ikke si alt man tenker, og ikke analyser alt den andre sier. statsråd anniken huitfeldt om hvordan ha en god relasjon til svigermor, Kvinner og klær Slik jeg kjenner forfatterskapet hans, er han ikke interessant som dikter, bare som folkemorder. slavenka drakulí, serbisk forfatter om forfatterskapet til folkemordtiltalte Radovan Karadcic, Klassekampen Forutsatt at pasienten er ferdigbehandlet og ikke trenger mye tilsyn, undersøkelser eller behandling, er det faktisk billigst å ha dem i sykehuset. ragnar stien, tidligere overlege ved nevrologisk avdeling, Ullevål sykehus, avliver myten om dyre sykehussenger, Dagbladet Når man blir eldre, har man tilgang på andre historier. Hans Petter Moland, filmregissør, Dagens Næringsliv Du kommer ikke til topps i det norske samfunnet uten å vite forskjell på plog og fiskebein. alf skjeseth, kommenterer de mange velbeslåtte menns innbitte deltakelse i Birkebeinerrennet, Klassekampen Først som voksen skjønte jeg at når Kiss synger om Love Gun, er det ikke en pistol. nils christian fossdal (38), spiller Sam i musikalen Mamma Mia, Kvinner og Klær Han som startet anti-paprika-kampanjen nøyde seg med det, og har så langt ikke prøvd å kuppe statsministerjobben i Norge. trond arne undheim, teknologistrateg med doktorgrad om trenden med ledelse nedenfra, Ukeavisen Ledelse På vegne av Torbjørn og meg selv, kan jeg si at vi aldri har hatt problemer med det motsatte kjønn. Vi er snille og morsomme. svein berge, ett av to medlemmer i den plateaktuelle duoen Röyksopp, Dagbladet Man kan gjerne få alt gratis, men da må man spørre om lov først. ole paus, plateaktuell visesanger og satiriker, om fildeling og musikkstjeling, Klassekampen Det er litt som med bh-lause jenter og langhåra gutar på 60-talet. Det blei fleire av oss når foreldre truga med tvangsklypping og rektorar med utvisning. andreas hompland kommenterer hijab-debatten, Dagbladet

8 kommunike? # :kommuniké # :45 Side 8 8 nyheter Ber staten om hjelp i pensjonsstriden kommunenes hus: «De fire store» har brutt pensjonsforhandlingene med stat og kommune. ks mener staten må dekke deler av pensjonsordningen. tekst og foto: øystein eian må mekle: ys-k-leder Gunn Olander (t. h) og leder i Unio-kommune, Helga Hjetland, må møte forhandlingsleder i ks, Per Kristian Sundnes, hos meklingsmannen.

9 kommunike? # :kommuniké # :45 Side 9 nyheter 9 striden om pensjon er årsaken til at ys, Unio, lo og Akademikerne brøt tarifforhandlingene med stat og kommune 30. april. Vi beklager at vi ikke ser noen annen løsning enn å bryte forhandlingene. Det har vært svært liten framdrift i forhandlingene om tjenestepensjon, sier forhandlingsleder Gunn Olander i ys Kommune. Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i Kommunenes Sentralforbund (ks) konstaterer at partene er enige om mye, men ikke om pensjonsspørsmålet. Arbeidstakerorganisasjonene krever en fleksibel, brutto tjenestepensjonsordning. Dette er en modell som sikrer de ansatte to tredjedeler av sluttlønnen i pensjon. Den andre modellen som har vært diskutert, påslagsmodellen, innebærer at en tilleggspensjon legges oppå folketrygdens pensjonsytelse. hvem skal betale? Uenigheten går på modellvalg, men også på avklaring av finansiering, som er helt avgjørende for kommunesektoren, sier ks forhandlingsleder Per Kristian Sundnes til Kommuniké. Han er klar på at staten må bidra for å få på plass en pensjonsordning. Når man fra Stortingets side gjør vedtak som også omfatter offentlige pensjonsordninger i kommunal sektor, så mener vi det påhviler staten en moralsk forpliktelse til å ta noe av finansieringen. Vi foreslår at staten legger samme finansieringsprinsipp til grunn som den gjør i privat sektor, gjennom avtalefestet pensjon (afp), sier Sundnes. De fire hovedsammenslutningene har tidligere i prosessen levert felles krav om tjenestepensjon i offentlig sektor. Per Kristian Sundnes understreker at pensjon er viktig for kommunesektoren. rekrutteringsfortrinn Vi er enige om at det er viktig å ha en god pensjonsordning for kommunalt ansatte. Får vi ikke dette på plass, så blir det streik. Vi har ikke tenkt å kappe noe av på pensjonsordningen, men da må vi få finansieringen avklart. Det er de ansatte rimelig klar over, sier Sundnes, som mener en «god pensjonsordning» kan gi offentlig sektor et rekrutteringsfortrinn i forhold til privat sektor. Dersom staten ikke hjelper til, har kommunene i realiteten to valg, mener forhandlingslederen. Da har vi valget mellom tjenestetilbud og pensjonsordning, og det må vi i hvert fall sende på uravstemning i kommunene. Det kan godt hende at kommunene sier nei til å redusere tjenestetilbudet. Derfor vil vi gjerne avklare dette uten å sende saken på uravstemning, sier Per Kristian Sundnes. vil ha trygghet Leder for ys-k, Gunn Olander, sier at ys framfor alt er opptatt av forutsigbarhet i pensjonsspørsmålet. Vi har i utgangspunktet forståelse for at ks er opptatt av finansieringen. For oss er trygghet og uavhengighet viktigst. To tredjedeler av sluttlønnen i pensjon gir nettopp trygghet. Alternativet er påslagsmodellen, som går på toppen av folketrygden. Men hvem vet hvordan folketrygden er om noen år, sier Olander til Kommuniké. ys har lenge presset på for at uformell kompetanse skal gi lønnsmessig uttelling. Alle kommuner ble gjennom hovedtariffoppgjøret i fjor pålagt å gjennomføre kompetansekartlegging innen 1. april Partene på arbeidstakersiden er nå enige om at det skal gjennomføres forhandlinger i god tid før hovedtariffoppgjøret 1. mai Meklingen i årets mellomoppgjør startet mandag 4. mai. Frist for å komme til enighet i meklingen er ved midnatt tirsdag 26. mai. Partene kan bli enige om å fortsette utover natten og i morgentimene 27. mai dersom de trenger natten for å komme fram til en løsning. De fire hovedsammenslutningene representerer om lag ansatte i kommunene og cirka statsansatte. dette er pensjonskravene * Det kreves en fleksibel, brutto tjenestepensjonsordning (to tredjedeler av sluttlønn). * Fleksibiliteten gjennomføres slik at ny folketrygd sammen med tjenestepensjon gir incentiver (beveggrunner) til å stå lenger i arbeid og at arbeidsinntekt og pensjon kan kombineres uten avkorting i pensjonen. * Tjenestepensjonsordningen gjøres gjeldende for alle med 20 prosent stilling eller mer. * Det kreves at ytelsen ved 62 år i tidligpensjonsordningene er minst like god som i dagens afp- ordning. * Det må ikke bli vanskeligere å kvalifisere til hel tidligpensjon ved 62 år enn til dagens afp.

10 kommunike? # :kommuniké # :45 Side nyheter overgang: Helsesekretærene Anita Mundgjel (47), Janne Bøvang (44) og Åse Bjerkan Ellingstad (33) gikk til det steg å kreve tariffavtale. Med Delta i ryggen lyktes de. Kjempet seg til tariffavtale nesodden: Anita, Åsa og Janne kan omsider slippe jubelen løs. Helsesekretærene er sikret tariffavtale for første gang. tekst: øystein eian foto: øystein eian og audun hopland

11 kommunike? # :kommuniké # :45 Side 11 nyheter 11 det skjer etter flere måneders forhandling mellom Delta og arbeidsgiveren, Nesoddtangen legesenter. Partene kom til enighet etter mekling i slutten av april. Det er en seier vi har jobbet for i flere år, forteller Anita Mundgjel (47), Åse Bjerkan Ellingstad (33) og Janne Bøvang (44). Kommuniké møter dem på Nesodden en ettermiddag i april. Sekretærene forteller om en lang kamp, der de første samtalene om lønn i denne omgang fant sted i august. tøft kroner var lønna de tilbød oss først, og det sa vi nei til. Vi avslo også Vårt krav var kroner i året, slik de offentlig ansatte helsesekretærene har. Arbeidsgiver sa fortsatt nei, og da tok vi kontakt med Delta, forteller Åse Bjerkan Elligstad, som er tillitsvalgt ved legesenteret. Beskjeden fra Deltas forhandlingssjef, Kai Tangen, var klar: Det blir en hard tørn. Vi ble advart om at det ville bli tøft, men jeg hadde ikke i mine villeste drømmer sett for meg at det ville bli så tøft, forteller Janne Bøvang. Anita Mundgjel kaller det et blodslit. Det har vært mange tårer og vondt i magen, sier hun. Var dere overrasket over å få gjennomslag? Ja, egentlig. Jeg klarte ikke å se hvordan vi skulle få dette til, sier Mundgjel. afp Tariffavtalen har virkning fra 1. januar i år, og sikrer helsesekretærene en årslønn på kroner etter full ansiennitet. Fra 1. mai stiger lønna ytterligere. I tillegg er det enighet om avtalefestet pensjon (afp), en sluttvederlagsordning samt årlige forhandlinger mellom legesenteret og Delta. Da avtalen var i boks, var det som å vri på en bryter. Forholdet til arbeidsgiver ble mye bedre, forteller helsesekretærene. Nå håper de at flere i samme yrkesgruppe vil kjempe for tariffavtale. Hensikten vår har aldri vært å krangle eller lage bråk. Vi har krevd bedre lønn i mange år, og derfor er dette en personlig seier for oss. Vårt budskap er at det nytter. Helsesekretærene er rørt av støtten de har fått underveis. Kolleger andre steder har vært veldig interessert i hvordan vi har hatt det underveis. De oppfordret oss til å stå på. Vi har også fått varm støtte fra pasienter og fra lederen i Helsesekretærforbundet. tillit Hvor viktig har samholdet dere imellom vært? Vi har holdt hverandre oppe. Alle har vi hatt våre dager, og når en av oss har vært slitne, så har de andre backet opp, smiler venninnene. Hvordan ser dere på å jobbe videre på legesenteret? Det har vi ingen problemer med. Det går veldig fint. Legene har tillit til oss, og sier de er fornøyd med jobben vi gjør. På spørsmål om de ville ha gått samme runde om igjen, svarer sekretærene ja, uten å mukke. håper på signaleffekt Vi har en sterk forening i ryggen, og vi er veldig glade for at vi gjorde dette. Men, vi ville aldri klart å gjennomføre dette uten Kai Tangen og Delta, sier helsesekretærene. Leder i Norsk Helsesekretærforbund, Gro Bengston, er full av lovord om trekløveret på Nesoddtangen legesenter. Det er flott at det finnes helsesekretærer som er tøffe nok til å ta dette helt ut. Det har stor betydning, og vi håper at det kan ha signaleffekt, sier hun til Kommuniké. Nesoddtangen legesenter har fem leger og fire helsesekretærer. I overkant av 5000 pasienter er tilknyttet senteret. Kommuniké har gjentatte ganger forsøkt å få en kommentar fra ledelsen ved legesenteret. veldig fornøyd Forhandlingssjef Kai Tangen i Delta er fornøyd med innholdet i tariffavtalen. Vi krevde en tariffavtale som er bortimot identisk med den vi har i kommunesektoren. Bakgrunnen for dette er at Delta følger prinsippet om lik lønn for likt arbeid. Vi betrakter dessuten fastlegeordningen som en del av offentlig sektor, og ser ingen grunn til at disse medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår skal avvike vesentlig fra kommunesektoren. Kommer Delta til å jobbe for å få på plass flere avtaler for helsesekretærer? En viktig målsetting for Delta er at flest mulig av medlemmene skal være omfattet av tariffavtaler. Deltas mål er selvsagt at flest mulig av våre medlemmer også innenfor denne sektoren skal ha tariffavtale, sier Tangen. Han opplevde ikke at arbeidsgiveren ved Nesoddtangen var i mot tariffavtale. Men vi måtte jobbe oss godt sammen for å bli enige om innholdet, sier forhandlingssjefen til Kommuniké.

12 kommunike? # :kommuniké # :45 Side nyheter Lise valgt mot alle odds lørenskog: Delta danket ut Legeforeningen i kampen om den fjerde ansattplassen i styret ved Akershus sentralsykehus (Ahus). tekst og foto: øystein eian Delta drev valgkamp på Ahus før valget i mars. Fra venstre: Konserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst og medlem av Deltas hovedstyre, Lizzie Ruud Thorkildsen, ansattrepresentant ved Ahus, Lise Bekkevold Langdal og forbundsleder i Delta, Gunn Olander. Lise Bekkevold Langdal er Deltas ansattrepresentant i styret ved Ahus.

13 kommunike? # :kommuniké # :45 Side 13 nyheter 13 deltas nyvalgte ansattrepresentant på Ahus, Lise Bekkevold Langdal (44), trodde knapt sine ører da valgresultatet var klart 13. mars. Delta har aldri før vært representert i Ahus-styret. Jeg ble veldig, veldig overrasket, sier Bekkevold Langdal til Kommuniké. Delta tok opp kampen med Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet og Legeforeningen om å få en ansatt inn i styret ved sykehuset. Kai Øyvind Brenden fra Norsk Sykepleierforbund toppet listen etter valget, etterfulgt av Elna Knutsen fra Fagforbundet på andreplass. Lise Bekkevold Langdal kapret tredjeplassen, mens Finn Halvorsen fra Norsk Sykepleierforbund kom inn som nummer fire. ingen forhåpninger Det er første gang på mange år at ingen leger er valgt inn som ansattrepresentant. Delta-kandidaten peker på at Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet og Legeforeningen i flere år har vært selvskrevne som representanter i styret. Jeg hadde ingen forhåpninger om at vi skulle komme inn, ettersom Legeforeningen og Sykepleierforbundet er så sterke, forteller Lise til Kommuniké. Hvor viktig er det at Delta nå er med, mener du? Jeg synes det er veldig viktig. Vi har fått tilbakemeldinger fra mange yrkesgrupper, deriblant flere leger og sykepleiere, som synes det er kjempebra at vi kom med. Helsesekretæren ville i utgangspunktet stå langt nede på valglista. skapte blest Jeg sa jeg at jeg kunne stå på lista, for jeg mente tida var inne for litt forandring. Men jeg sa i utgangspunktet at jeg ville stå langt ned på lista, slik at vi fikk fylt den. Så ble det klart at ikke alle var fornøyd med rekkefølgen, og da sa jeg at jeg kunne stå på førsteplass. Delta og seks andre forbund stilte med felles liste til valget 10. mars: Norsk Radiografforbund (nfr), Det norske maskinistforbund (dnmf), Den norske jordmorforeningen, Norsk Psykologforening, Norsk Fysioterapeutforbund og Den norske kirkes presteforening var representert. Torsdag 10. mars gjorde Delta valgframstøt inne på sykehuset, i håp om å kapre de ansattes stemmer. Dagen ble ikke slik Lise hadde forventet. Da jeg hørte at det skulle være journalister og intervjuer på den ene standdagen, tenkte jeg at jaja, det kommer sikkert en og tar et bilde og sånn. Men at det skulle bli så stor blest om den dagen, hadde jeg aldri drømt om. Ikke i mine villeste tanker, ler hun. Du ble valgt mot alle odds? Ja, for jeg tror en av grunnene til at vi ble valgt inn, er at det var så mange oppslag i avisen. Før vi begynte å sta på å stand var det mange på de andre sykehusene som ikke visste at vi hadde stilt med liste. Vi hadde egentlig markedsført oss litt dårlig i utgangspunkt, så jeg tror nok vi kan takke Romerikes Blad for en del av stemmene, forteller Delta-representanten. seier for delta Hun deltok på sitt første styremøte 18. mars. 44-åringen varsler at hun kommer til å ha øyne og ører oppe for alt snakk om omorganisering. Nå har vi vært gjennom en ganske stor omstilling allerede, og ting begynner å falle på plass. Vi føler behov for ro, sier Lise, som er opptatt av å snakke med ansatte direkte. Det var viktig for meg under valget. Jeg spurte folk her om de ble tatt med på beslutninger som gjaldt deres arbeidsplass. De svarte at de ikke hadde hørt noe, og mange visste ikke hvem som satt i styret. Det jeg lurer på er hvordan man kan sitte som ansattrepresentant uten å forhøre seg med de ansatte, sier hun. Delta-leder Gunn Olander kaller valget en seier for Delta og de ansatte ved sykehuset. Jeg gratulerer Lise Bekkevold Langdal så mye med styreplassen, sier Olander. Ansatterepresentantene er valgt for perioden 2009 til Om lag 400 av de 4800 ansatte ved Ahus er organisert gjennom Delta.

14 kommunike? # :kommuniké # :45 Side nyheter Danske dømt for sjef-sjikane En dansk mann er dømt til betinget fengsel og bøter for å ha krenket en kommuneansatt i media. Offentlig ansatte må tåle kritikk, slår pressegeneral Per Edgar Kokkvold fast. tekst øystein eian dommen, som falt i Assens på den danske øya Fyn i mars, slår fast at det er grenser for hva saksbehandlere, sjefer og offentlige ansatte skal finne seg i av mediesjikane, melder Deltas søsterorganisasjon i Danmark, hk/kommunal. Morten Madsen, leder for Børn & Unge Forvaltningen i Assens kommune, ble i et leserinnlegg beskyldt for å ha opprettet en ny institusjon bak ryggen på byrådet. Skribenten påsto også at Madsen hadde til hensikt å gi jobben som institusjonsleder til en nær venn. Innlegget sto på trykk i to lokalaviser, blant annet Fyens Stiftstidende 17. januar, under overskriften «Assens Fyns svar på Palermo». Byen Palermo er kjent som mafiaens hovedstad på Sicilia. hard straff Innlegget var kraftig injurierende og egnet til å skade Madsens aktelse i befolkningen, mener advokat Andreas Bruun, som har ført saken. Forfatteren av innlegget ble belønnet med 30 dagers betinget fengsel og en bot på kroner. Andreas Bruun betegner straffen som relativt hard, men han mener saken er viktig for offentlig ansatte. Saksbehandlere og andre embetsmenn skal ikke bare gi opp og tro at det ikke nytter å reagere. Her er det statuert et eksempel, etter det jeg kan se, sier Bruun, ifølge hk.dk. Advokaten peker på at vanlige ansatte, som for eksempel saksbehandlere, ikke deltar i den offentlige debatten, og at de dermed ikke fortjener kritikk i like stor grad. må tåle kritikk Det er ikke generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, enig i. Pressens Faglige Utvalg (pfu) har sagt at saksbehandlere må tåle på et visst nivå å bli kritisert. Det er faktisk også slik at de må regne med å bli omtalt ved navn, sier Kokkvold til Kommuniké. Han forklarer at pfu ikke har behandlet mange klagesaker fra saksbehandlere. Vi har fått inn noen, men det er ikke mange. pfu har ved noen anledninger sagt at det forstår ubehaget saksbehandlere måtte føle, men samtidig frifunnet mediene fordi påstandene som er framsatt, er av en art som ikke bryter med presseetiske normer. Det blir først problematisk hvis påstandene er i strid med kildekritikk og hensynet til saklighet og omtanke, forklarer pressegeneralen.

15 kommunike? # :kommuniké # :45 Side 15 nyheter 15 Det er legitimt å kritisere enkeltjournalister, sier pressegeneral Per Edgar Kokkvold. Foto: Wikipedia Commons. Han understreker at det må være et berettiget informasjonsbehov før identifisering er presseetisk forsvarlig. Det forventes at redaktørene vurderer i hvert enkelt tilfelle hvorvidt det er riktig å bruke navn. Journalistene må være nøye med kildearbeidet og sikre at påstandene som kommer fram, holder vann, sier Kokkvold. legitimt med journalistkritikk Selv ville han aldri ha trykket leserinnlegget fra Danmark. Så å si alle norske redaktører jeg kjenner ville ikke satt på trykk et slikt leserbrev. Av karakteristikker må man regne med mye, men ikke konkrete beskyldninger. At denne personen skal ha gitt jobben som institusjonsleder til nær venn, er en sterk påstand. Hvilke råd har du til saksbehandlere som føler seg krenket i pressen? Mediene legger stor vekt på å ha tilgang til saksbehandlere, fordi de har best kjennskap til sakene. Jeg vil anbefale publikum å legge merke til hvilke journalister de snakker med. Det er helt legitimt å kritisere enkeltjournalister, sier Per Edgar Kokkvold. Delta har fått flere henvendelser fra medlemmer som føler seg krenket av presseoppslag knyttet til jobb. felles interesse Ansatte må i en viss utstrekning tåle offentlig kritikk fra brukere av offentlige tjenester, men det går en grense mot sjikane. I praksis vil arbeidsgiver veldig ofte bistå arbeidstaker. Begge har en felles interesse av at kommunen eller helseforetaket ikke henges ut, sier Deltaadvokat Marte Madslien til Kommuniké. I klagesaken fra Danmark var det fornærmede selv, Morten Madsen, som anmeldte forfatteren av leserinnlegget. Arbeidsgiver har imidlertid støttet Madsen på flere måter, blant annet ved å dekke advokatutgiftene hans. Grove beskyldninger mod kommunale embetsmenn er ifølge flere danske kommuner er voksende problem, skriver nyhetsbyrået Ritzau.

16 kommunike? # :kommuniké # :45 Side nyheter Innrømmer for dårlig bruk av helsekompetanse gardermoen: Statssekretær i Helse og omsorgsdepartementet, Rigmor Aasrud, er enig i at kompetansen til norske helsesekretærer ikke utnyttes godt nok. tekst 0g foto: øystein eian delta mener det er for liten kunnskap om kompetansen til helsesekretærer og andre yrkesgrupper i helsesektoren. Temaet ble tatt opp under Deltas helsekonferanse på Gardermoen i april. Jeg tror på mange måter de har rett i at vi kan klare å utnytte den kompetansen på en bedre måte. Samtidig er norske sykehus forskjellige, og det har utviklet seg forskjellige måter å drive på, så jeg tror ikke det går an å være generell på dette. Noen steder tror jeg de klarer å utnytte denne kompetansen på en bedre måte enn andre, sier statssekretær i Helse og omsorgsdepartementet, Rigmor Aasrud, til Kommuniké. får ikke uttelling Hun var på Delta-konferansen for å snakke om den såkalte samhandlingsreformen, som legges fram i form av en stortingsmelding i løpet av juni. Hensikten med reformen er å effektivisere helsetjenestene i Norge, ved å flytte mer av behandlingen over til kommunene. Som et ledd i reformen skal det blant annet ansettes 2000 nye fastleger. Deltanestleder Erik Kollerud mener helseminister Bjarne Håkon Hanssen ikke har vurdert kompetansen til andre yrkesgrupper i helsevesenet. Kompetansen som helsesekretærer, portører, helsefagarbeidere og barnepleier sitter på, kan brukes til å avlaste både leger og sykepleiere, sier han. viktig gruppe Kollerud viser til at antallet hjelpepleiere er redusert med 1500 på to år, mens tallet på sykepleiere og leger har økt betraktelig. Det finnes ingen dokumentasjon på at kvaliteten på tjenestene har økt tilsvarende, sier Delta-nestlederen. Rigmor Aasrud mener helsesekretærene har god grunn til å se lyst på framtida. Det er ikke tvil om at dette kommer til å være en viktig gruppe knyttet til det som skal skje i kommunesektoren framover. Vi skal ha på plass mange flere fastleger i kommunene, og de må ha støttepersonell rundt seg. Gitt at dere får fortsette etter valget, hva slags kår kan dere love helsesekretærene i årene som kommer? Når det gjelder lønn, så vil jeg ikke kommentere det. Jeg ser helt klart for meg at når vi skal bygge ut kommunetjenesten, så vil mange helsesekretærer kunne jobbe tett på reformarbeid. Det skjer gjennom at vi trenger flere fastleger og bedre koordinering mellom de forskjellige yrkesgruppene, der fastlegen etter hvert kanskje knytter til seg flere yrkesgrupper for at man skal få team

17 kommunike? # :kommuniké # :45 Side 17 nyheter 17 Statssekretær Rigmor Aasrud i Helse- og omsorgsdepartementet innledet Deltas helsekonferanse med å snakke om samhandlingsreformen. Til stede var sentrale sykehustillitsvalgte i Delta. rundt pasienten. I så måte er det klart at helsesekretærer kommer til å være en veldig viktig arbeidsgruppe for å oppnå det, sier statssekretæren til Kommuniké. maktkamp Forbundsleder Gro Bengtson i Norsk Helsesekretærforbund er bekymret for at helsesekretærer ikke får utføre oppgaver de har utdanning i. Arbeidsoppgaver som vi allerede gjør på legesentrene, bør vi også kunne gjøre på sykehusene. Blodprøvetaking på sykehusavdelingene, ekg og spirometri er oppgaver vi er opplært til å ta, men som vi ikke gjør på sykehusene i dag. Hva har det seg at dere ikke får utføre visse oppgaver? For det første så tror jeg det skyldes at det ikke er noen tradisjon for det. For det andre så handler det litt om maktkamp mellom yrkesgruppene, tror jeg. Vi ser at sykepleiere ved en del sykehus blir satt til å ta blodprøver, og de har ikke utdanning i det egentlig. De kan sette intravenøst, og det er vel og bra, men jeg tror det gir mer helse for hver krone å la oss gjøre de oppgavene der, sier Bengston til Kommuniké. Målet med samhandlingsreformen er at innbyggerne skal få flere spesialiserte helsetjenester lokalt, både når det gjelder forebyggende helsearbeid, behandling og oppfølging av kronisk syke og eldre. I mars ble det kjent at regjeringen gir 47 millioner kroner til 30 ulike samhandlingsprosjekter og forebyggingstiltak over hele landet.

18 kommunike? # :kommuniké # :46 Side nyheter Fagforeningsdebut etter 16 år som politiker Frp-politiker Torgeir Trældal har gjennom sine 16 år som lokalpolitiker aldri fått invitasjon til noen politisk debatt i en fagforening, før onsdag 22. april i år, på møte i Delta. tekst og foto: anders horne FrP-politiker Torgeir Trældal trivdes på fagforeningsmøte. Delta-lederen på møte i hjembyen. narviks ledende opposisjonspolitiker synes at floraen av fagforeninger virkelig skriker etter et alternativ som ikke er bundet opp til tradisjonen. En tradisjon som i første rekke sier Arbeiderpartiet - ispedd litt sv-impulser. I løpet av mine 16 år er det faktisk første gang jeg har vært med på et slikt møte. Det har jo ikke vært noen tradisjon for å invitere oss, sier Fremskrittspartiets klareste stemme i Ofoten. Samtlige partier representert i bystyret i Narvik var til stede da Delta arrangerte Dialog-kafé. Dette er noe jeg virkelig har savnet, sier Trældal som til høsten står oppført som tredjekandidat til stortingsplass for Nordland FrP. vil at delta skal delta Så fornøyd er han med Delta sitt ståsted at han ønsker at de skal få en langt mer sentral plass i Narvik kommune. Normalt nå bruker vi blant annet å spørre lo Ofoten om deres mening for eksempel i forbindelse med ansettelse av rådmann. Nå ønsker jeg å gjøre et initiativ for å få Delta med inn som en rådgiver, sier Trældal. Delta-forbundsleder Gunn Olander mener at Trældal er inne på noe viktig. Slikt er godt å høre. Vi ønsker å være en organisasjon uten partipolitiske bindinger, sier hun og poengterte også i et av sine innlegg at organisasjonen gjerne slår både til venstre og til høyre i sin kamp for sine arbeidstakere. gemyttlig tone For i motsetning til både lokale debatter og ikke minst den man ser på tv, var dette dialogmøtet noe som garantert kunne gjort særdeles mye for å begrense den politikerforakten som i dag dessverre finnes i Narvik.

19 kommunike? # :kommuniké # :46 Side 19 nyheter 19 Dialogkafé. Gunn Olander tok med seg mamma på dialogkafeen. Til høyre hovedtillitsvalgt Grethe Næss. Med flere paneldeltagere og arrangører enn tilhørere, var det ingen publikumssuksess da ys-organisasjonen Delta arrangerte dialogkafé på Narvik Hotell. Men desto sterkere var reaksjonene fra de som faktisk dukket opp Helt klart. Dette var et forum hvor vi kunne ha dialog. Og selv om vi er uenige på sak i mange tilfeller, opplever jeg likevel samarbeidsklima som veldig godt, sier Trældal Tidligere varaordfører Per Henrik Mørk (sv) var her helt enig med sin politiske rival. Ja, dette var et eksempel til etterfølgelse. Jeg mener at det er en stor fordel at det ikke er bundet opp til noe partipolitikk når vi skal diskutere på denne måten, sier han. For gjennomgangstonen hos alle politikerne var positivitet og tro på framtiden. Og at veien dit var samarbeid og samhold. Ordstyrer i debatten, Arvid Urke fra Høgskolen i Narvik, var kanskje den som sa det best i sin avslutning av hele dialogkafeen: Er det slik det er å være politiker i Narvik får jeg faktisk utrolig lyst til å være politiker selv, sier han. dialogkafé i narvik Delta Narvik arrangerte tidenes første dialogkafé. Hensikten var dialog om framtiden med politikere i samspill med Delta-brukere. Samtlige politiske partier møtte opp samt fra Delta: Gunn Olander, leder, Knut Roger Andersen, politisk rådgiver og Marit Sørensen Graff, regionleder.

20 kommunike? # :kommuniké # :46 Side nyheter Slik sparer du i krisetid betal gjeld sjekk rentebetingelser hos flere banker unngå stort forbruk trondheim: Økonomiekspert Carsten O. Five tør ikke spå når finanskrisen er over, men han har klare råd til nordmenn som vil spare under krisen. tekst og foto: øystein eian den tidligere Dine Penger-redaktøren tror folk som har fast inntekt og trygg jobb, kan få det bedre i For nordmenn uten jobb kan det bli et tøft år. Jeg vil anbefale alle å bruke denne nedgangen med lavere rente til å betale ned mer på gjelden. Øk avdragene hvis du har problemer med gjelden, for da vil du få bedre privatøkonomi enn du har hatt tidligere. Det å nedbetale på gjeld er noe av den beste og sikreste sparingen måten å spare på, sier økonomirådgiveren til Kommuniké. krev lavere rente Selv om det mangehodede krisebeistet fortsatt herjer, må du være på hugget og undersøke hvilke banker som kan gi deg de beste tilbudene, råder økonomieksperten O. Five. Det er viktig å stå på og kreve lavere rente overfor bankene. Det er nemlig ikke så sikkert at alle får senket renten raskt, og da er det viktig å sjekke hva slags rente andre banker har, sier han. Hva bør vi ikke gjøre? Så sant du ikke har kjempegod råd, for all del ikke bruk denne friheten til å øke belåningen til forbruk. Du bør heller skaffe deg en buffer i banken, hvis du har muligheter til det. Det kan være en månedslønn eller to, slik at du slipper å ta opp lån hvis du krasjer bilen eller sånt noe. budsjett Carsten O. Five mener det aller lureste grepet er å sette opp budsjett og føre regnskap. For da ser du hva du faktisk bruker pengene til. Veldig mange av oss tror at de bruker penger sånn og sånn, men det viser seg når regnskapet kommer at du har brukt dem annerledes. Når du har budsjett og regnskap som viser hvor pengene går, kan du se om du kan spare på noe, sier han. Den tidligere Dine Penger-redaktøren mener krisepakkene og rentenedsettelsene har vært kloke grep. 25. mars satte Norges Bank ned styringsrenten med 0,5 prosentpoeng til 2 prosent. Det er den femte rentenedsettelsen siden