Tema energi alt du ikke visste om norsk energisektor.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema energi alt du ikke visste om norsk energisektor."

Transkript

1 NHO13 NHO-magasiNet for samfunnsengasjerte mennesker nummer stø kurs om bord i skoleskipet Ms gann finner du fremtidens norske sjøfolk. fast fisk en havbruksuksess i Vesterlen. Tema energi alt du ikke visste om norsk energisektor. Les mer p side 16 annonsebilag fra nho

2

3 intro Oppdrag Energi innhold ansvarlig utgiver: næringslivets 13 hovedorganisasjon (nho) Av NHOs adm. direktør Kristin Skogen Lund Ti r med SukSeSS deltakelse i female future gir resultater. 06 design og produksjon: redink / ingunn solli art director: Christen Pedersen Prosjektleder: siri Wulfsberg For hundre r siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. 60 r senere pnet store oljefunn i Nordsjøen for en eventyrlig utvikling av arbeidsplasser, kompetanse og ny teknologi. P mange mter er energisektoren selve motoren i norsk økonomi. dag skjer rundt 30 prosent av norsk verdiskaping i energisektoren. kke bare er vi i verdensklasse nr det gjelder petroleumsutvinning og aluminiumsproduksjon. Vi har ogs store fornybare energiressurser og dermed gode muligheter for bidra i en krevende omstilling til lavutslippssamfunnet. Norge har et enormt potensial i energiressursene vre. Vi kan eksportere gass som erstatter kull, vannkraftmagasinene vre kan fungere som lager for fornybar kraft og vi kan selge energiforedlede produkter som for eksempel aluminium. NHO mener næringslivet kan levere mange av løsningene p energi- og klimautfordringene. Energiteknologi er et konkurransefortrinn for Norge. Hvis vi evner se energi, klima og industripolitikk i sammenheng, vil vi sikre fremtidig verdiskaping og starte veien mot lavutslippssamfunnet. Vi trenger visjoner og rammer for en helhetlig satsing i denne sektoren. NHO mener vi kan øke verdiskapingen fra norske energiressurser, og da er det avgjørende at vi har de godt utdannede menneskene energinæringene trenger. Et utdanningssystem som bidrar til dette, er viktig. Energiressursene er vr særegne konkurransefordel. Hvordan vi velger bruke disse, er avgjørende for fremtidens verdiskaping. «De aller fleste i lokalmiljøet er positive til Nordlaks og virksomheten vr. Vi er en hjørnesteinsbedrift som skaper arbeidsplasser for befolkningen her.» Les mer side 10 Lekende Læring inspiria gjør realfag morsommere. VerdifuLLe rester n skal matsvinnet ned. en glad LakS inge berg har skapt en milliardbedrift i Vesterlen. Tema: oppdrag energi norsk energisektor er viktigere enn du kanskje tror. Sjøgang p TimepLanen P skoleskipet gann utdannes fremtidens kapteiner og maskinister. HVa bestemmer Lønna? Torill lødemel i nho svarer p spørsml om lønnsoppgjøret. bilforhandleren derfor er Møller bil i haugesund nho-medlem. en LySende Tanke en nattlig biltur og tente gatelykter ga siri d. skøien en idé tekst: ingunn solli, sissel fornes, ruth astrid l. sæter, lise Vangerud og Christin engelstad forsidefoto: hans fredrik asbjørnsen foto: hans fredrik asbjørnsen, ellen Johanne Jarli (side 6), Øivind haug (side 16) Opplag: trykk: aller trykk annonsesalg: hs Media as, tlf.: NHOs redaksjon: Unni skjelnes, anniken Tømte, Kre Verpe, sverre Molandsveen, bjarne sørhus, Øyvind Vormeland salte og Maria hoff aanes. Redaksjonen avsluttet Prosjektleder: Unni skjelnes, tlf.: for abonnement/bestilling: tlf.: Se ogs nhomagasinet.nho.no /issn Kort om NHO: Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge. NHO har i dag cirka medlemsbedrifter innen hndverk, industri, service og KT/kunnskap. Tre av fire bedrifter har færre enn 20 rsverk. NHO arbeider for at medlemsbedriftene fr arbeidsvilkr som styrker deres konkurransedyktighet og lønnsomhet. les NHO-magasiNet P mobilen! søk etter «Qr reader» i appstore eller Play p mobilen, last ned gratis Qr-leser og skann koderuten. 4 NHO-magasiNet annonseblag fra nho annonseblag fra nho NHO-magasiNet 5

4 nhoaktuelt nhoaktuelt Leder mot nye høyder faglig pfyll for ledere, styrekompetanse og mer selvtillit. gevinstene ved delta i female future er mange. hilde bakken i statkraft og Maj hovde Krogdahl i PÅhÅreT har ikke angret. «S lenge du er motivert til g løs p nye utfordringer, er dette perfekt.» maj Hovde krogdahl female future fakta female future er nhos satsing for f flere kvinner i lederposisjoner og i styrer. Programmet vektlegger ledelse, styrearbeid, retorikk, nettverksbygging, egenutvikling og synliggjøring.» les mer p nho.no/ff hilde bakken (t.v.) og Maj hovde Krogdahl mener female future passer for kvinner som ønsker styreverv og lederoppgaver. de er to av 1300 kvinner som har gjennomgtt programmet i løpet av de ti rene female future har eksistert. programmet Female Future mobiliserer og videreutvikler kvinnelige talenter for lederoppgaver og styreverv. Kursene som inngikk i programmet ga meg mye. Men like viktig er det at jeg n er komfortabel med ta mer plass p arenaer der det er viktig for meg være synlig, sier daglig leder Maj Hovde Krogdahl i PÅHÅRET Frisør. Hun deltok i Future Female for to r siden og har, etter at programmet var avsluttet, overtatt lederstolen i selskapet som har ansvaret for elleve av kjedens totalt 17 salonger. Det skjedde da gründer og daglig leder i kjeden gikk i gang med et nytt prosjekt. Det pnet seg en mulighet for meg til ta mer ansvar, og den valgte jeg gripe. Det handlet mye om være tydelig p hva som var mine ambisjoner, sier hun. Tirsjubileum. r er det ti r siden NHO startet opp leder- og styreutviklingsprogrammet Female Future, som ett av flere verktøy for f flere kvinner i ledelse og i styrene. Mer enn 1300 kvinner har deltatt i det krevende programmet, som favner ledelse, styrearbeid, retorikk, nettverksbygging, egenutvikling og synliggjøring. For konserndirektør Hilde Bakken i Statkraft har styrekompetansen hun fikk gjennom programmet i 2007, vært særlig nyttig. Nr det kommer til forst styrearbeid, har jeg glede av det jeg lærte hver dag i jobben min. Det handler for en stor del om forst roller og ansvar og har vært gull verdt, sier Bakken, som har naturvitenskapelig bakgrunn. Hun synes ellers det var interessant treffe mennesker med andre perspektiver. Programmet synliggjorde at nettverksbygging er en viktig del av næringslivet, og den bevisstgjøringen er viktig, tror hun. Bakken er imidlertid klar p at slike nettverk bør være profesjonelle. Egne kvinnenettverk utelukkende drevet av sosiale «kvinnerelasjoner», kan virke mot sin hensikt, mener Bakken. Jeg tror det er gunstig at nettverket bde byr p utfordringer og støtte, og at de som er med ikke bare er like deg selv, men har andre perspektiver. Det ideelle er et litt større nettverk, der litt løs tilknytning er like OK som være en del av den innerste klikken, ppeker hun. Ambisjoner viktigste kvalifikasjon. Hilde Bakken og Maj Hovde Krogdahl er helt omforent nr det gjelder hvem programmet passer for: Kvinner som har ambisjoner om komme i posisjon til lederoppgaver og styreverv. De aller fleste som deltok da jeg var med, hadde lederstillinger p litt forskjellige niver allerede, forteller Krogdahl. Bakken mener det bde egner seg for kvinner som jobber i store bedrifter og som ønsker eksponering i andre miljøer, og for ledere i sm bedrifter som vil f anledning til treffe likesinnede, alts andre ledere. De to lederne mener det er fullt mulig gjennomføre programmet ved siden av full jobb. Det m planlegges, selvsagt, og det anbefales ogs avklare med nærmeste leder og eventuelt nærmeste kolleger at dette vil kreve innsats og fokus. Da jeg deltok, syntes jeg det var viktig delta p alle samlingene for kunne følge den røde trden. Female Future er en stor satsing, og det er viktig prioritere dette hvis man først har ftt plass, sier Krogdahl, som understreker at mange oppgaver var relevante i forhold til jobben hennes. Sterkt signal. Som virkemiddel for f flere kvinner inn i styreverv og lederstillinger har Female Future vært en stor suksess. P Østlandet rapporterte ni av ti som deltok i forrige runde at de hadde opplevd bli forfremmet i lederstillinger, styreverv eller begge deler. For alle deltakere totalt, har to av tre oppndd det samme. Hilde Bakken i Statkraft er litt usikker p om programmet alene kan tilskrives all æren. Det blir litt som høna og egget. Det som er sikkert, er at deltakelse i Female Future gir et sterkt signal om at du er interessert i satse, fastslr hun. Maj Hovde Krogdahl anbefaler programmet uten forbehold. S lenge du er motivert til g løs p nye utfordringer, er dette perfekt. Du lærer mye, fr masse støtte underveis og fr troen p at du kan klare det du vil. nsprerer skolebarn inspiria science center i sarpsborg vil f flere til studere realfag, og jobber for bli en naturlig del av utdanningsløpet. det er nesten som være i en fornøyelsespark. Du løper fra den ene morsomme opplevelsen til den andre. Men i tillegg til ha det gøy, fr du muligheten til lære noe om matte, fysikk, biologi, kjemi og astronomi. NSPRA er nemlig et opplevelses- og læringssenter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi. Forskningsresultater viser at besøk p vitensentrene gir en viktig motivasjon ved senere studie- og yrkesvalg. Derfor jobber vi og andre regionale vitensentre i Norge med posisjonere oss som en naturlig del i utdanningsløpet, sier Stine Ferguson, markedssjef ved NSPRA science center. NSPRA pnet sitt nye senter i Sarpsborg i 2011 og blir daglig besøkt av elever, studenter, foreldre og lærere, og alle som ellers har lyst. Senteret leverer ogs skoleprogrammer til barne-, ungdoms- og videregende skoler i Østfold. NSPRA science center er medlem i Abelia og NHO, og er ett av tte regionale vitensentre i Norge.» les mer p inspiria.no 6 NHO-magasiNet annonseblag fra nho annonseblag fra nho NHO-magasiNet 7

5 nhoaktuelt anne Marie schrøder, kommunikasjonssjef for prosjektet format, oppfordrer deg til lage middag av matrestene minst en gang i uka. Resteverdi Visste du at du kaster 51 kilo mat hvert r? næringslivet utfordrer deg til bli flinkere til spise opp maten din. Hvert r kaster vi til sammen tonn mat som kunne vært spist. Smbarnsforeldre og unge voksne mellom 19 og 26 r er de som kaster mest. Årsaken er stort sett drlig planlegging, skepsis til holdbarhetsdatoer og lite bevissthet om miljøbelastningen ved kaste mat. Tidsklemma, god rd og latskap har nok noe gjøre med at vi kaster altfor mye mat, sier kommunikasjonssjef for prosjektet ForMat, Anne Marie Schrøder. Endre holdningene. Prosjektet For- Mat er næringslivets satsing for f folk til kaste mindre mat. Mlet er bidra til redusere matsvinnet med 25 prosent innen utgangen av For f til det, m bde folk selv og 8 NHO-magasiNet næringslivet ta grep, sier Schrøder. For selv om industrien og dagligvarehandelen ogs kaster for mye mat, er det forbrukerne som str for det største volumet. Hver fjerde handlepose du kommer hjem med gr faktisk rett i søpla. Schrøder tror mye kan bedres dersom folk blir flinkere til planlegge innkjøpene og mltidene. tillegg tror hun altfor mange kaster mat med en gang «best før»-datoen har gtt ut, uten at de først undersøker om den er drlig. Hvorfor er dette s viktig for næringslivet? Vil ikke de at folk skal handle mest mulig? ndustrien og handelen ønsker selvfølgelig selge mest mulig, men de ønsker ogs ta et samfunnsansvar, og at maten de selger blir spist. kan egget spses? egget trenger ikke være drlig selv om holdbarhetsdatoen er overskredet. Og det er enkelt sjekke. fyll en beholder med vann og legg egget forsiktig oppi. flyter egget, er det drlig. synker det til bunns, er det fortsatt bra. «Tidsklemma, god rd og latskap har nok noe gjøre med at vi kaster altfor mye mat.» anne marie schrøder formatprosjektet format-prosjektet er et samarbeid mellom dagligvarebransjen, næringsmiddelindustrien, organisasjoner og myndigheter. Prosjektet er et samarbeid mellom nho Mat og drikke, nho Mat og landbruk, dagligvareleverandørenes forening, norske Colonialgrossisters forbund, dagligvarehandelens Miljøforum, retursamarbeidet loop, nofima og Østfoldforskning. slk kaster du Mndre Mat Planlegg innkjøpene dine og bruk handleliste. rydd i kjøleskapet, s du vet hva du har. oppbevar maten din riktig. husk at fisk og kjøtt m ha det kaldere enn grønnsaker. avkjøl maten raskt og frys eller legg i kjøleskapet det du har til overs. oppbevar rester i tette bokser. frys brød som ikke skal spises neste dag. la torsdag være «restetorsdag». bruk opp rester av rvarer og av ferdige retter før du handler ny mat til helgen. restemddag rester fra grsdagens middag kan enkelt bli et nytt, spennende mltid. Hva med bruke rester fra kjøttmiddagen til lage fylte squash? F flere tips p matvett.no eller i boken «Restekjærlighet» Den store restematkokeboka. dette trenger du: 2 hele squash Biter av ferdig stekt kylling, kjøttrøre e.l. hakkede grønnsaker som løk, hvitløk, tomat, gulrot, chili, sopp, paprika 2 ss tomatpuré 1 boks hermetiske tomater Hakkede urter 100 g revet ost Slik gjør du: 1. skyll squashene, del dem p langs og grav ut noe av kjøttet. 2. Pensle med olivenolje, dryss p salt og stek i ovnen i 6-7 min. mens fyllet lages. 3. fres kjøttrestene og squashkjøttet. Tilsett det du har av grønnsaker, tomatpuré rørt ut i vann, hermetiske tomater og urter. smkokes til det tykner. 4. fyll kjøttet i de uthulte squashene og dryss over revet ost. stekes høyt i ovnen p 200 grader til osten er gyllen. servér gjerne med salat og brød. annonseblag fra nho Følelsen av en grensefri verden Rask og smidig internasjonal mobilitet nternasjonal mobilitet blir mer og mer vanlig. Norske selskaper investerer og etablerer seg i utlandet og utenlandske selskaper finner veien til Norge. Skal din bedrift f optimalt utbytte nr ansatte flyttes over landegrensene, kreves utstrakt kompetanse innen skatt, trygd, immigrasjon og arbeidsrett. Erland Nørstebø Tlf: Oslo Torbjørn Stokke Tlf: Oslo Peter Rogge Elieson Tlf: Kristiansand PwC sine eksperter innen Human Resource Services er tilstede i de største byene i Norge. Gjennom vrt nasjonale fagmiljø og globale nettverk i over 160 land sørger vi for mloppnelse ved en helhetlig bistand. Tor-Helge Langfeldt Tlf: Stavanger Elin Sarai Tlf: Bergen 2012 PwC. Med enerett. denne sammenheng refererer PwC seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterdgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers nternational Limited.

6 medlem i fokus Fiskelykke takket være synet av 6000 laksesmolt p 70-tallet, et saftig konkursras p 80-tallet og en usvikelig tro p suksess gjennom 90-tallet, er Nordlaks anno 2012 et industrieventyr i milliardklassen.» Pilene har pekt jevnt oppover for havbrukskonsernet nordlaks siden oppstarten i Kjell nilsen (i midten) har vært med hele veien. leif ellingsen (t.v.) og freddy Jakobsen har litt kortere fartstid. 10 NHO-magasiNet annonseblag fra nho annonseblag fra nho NHO-magasiNet 11

7 medlem i fokus ««Vi har bygget stein p stein og sørget for ha flere bein st p i møte med de stadig nye reguleringene fra myndighetenes side.» 2011 fraktet næringen tonn fisk med toget.» direktør inge berg Per i dag har nordlaks kapasitet til slakte én laks i sekundet. det tallet skal snart dobles. Kjell-arne fjordbakk (f. v.), Timothy Visagie og aleksander fredriksen slakter p skift. direktør inge berg D et er ret Elleve r gamle nge Berg er p tur til Hamarøy. Nede p kaia str en svær fiskekum. Guttungen kikker nedi, og det han ser, sr den første lille spiren i den unge vesterlingen. Synet av nærmere 6000 laks som svømmer rundt fascinerer ham s mye fisk samlet p ett sted! Unge herr Berg vokser opp p Sandnes i Hadsel kommune, p et lite smbruk med havet og fjellene som alltid tilstedeværende naboer. Han glemmer ikke fiskekummen p Hamarøy, og ser for seg at det drive med oppdrett kan bli en bra mte tjene penger p. Rett etter militæret søker han om konsesjon, men fr avslag. Han velger likevel utdanne seg innen akvakultur og fr etter hvert jobb som driftsleder p Stø Fiskeoppdrett. Men s, p slutten av 80-tallet, kommer konkursraset ogs i oppdrettsnæringen. For nge Berg blir de drlige tidene en fantastisk mulighet. En dag blir han kontaktet av den lokale banken. Om han vil kjøpe opp et konkursanlegg med tilhørende konsesjon? nge tropper opp i banken for en samtale. Kort tid senere forlater han den som fersk eier av et oppdrettsanlegg, med en finansieringsplan i lomma, fremtidsoptimisme i blikket og et ml om tjene penger p laks og ørret. ndustrieventyret Nordlaks starter her og siden har det stort sett gtt bare én vei: oppover. plassert p ulike lokaliteter i til sammen 14 kommuner i nordre Nordland og Sør-Troms. Hovedkontoret, med slakteri og foredlingslinje, ligger p Stokmarknes. Det privateide havbrukskonsernet har kontroll p hele næringskjeden, fra stamfisk og rogn via smolt til gryteklar laks og ørret. toppret 2010 omsatte Nordlaks for nærmere 1,5 milliarder kroner. Og bak det hele str fortsatt nge Berg han og hans familie eier Nordlaks den dag i dag. Da vi startet i 1989, gjorde vi alt selv fra fôring av fisken til slaktingen. dag er mesteparten av produksjonen automatisert, og mange av de fysisk tyngste oppgavene er overtatt av maskiner, forteller direktøren fra hovedkontoret p Børøya. Han hadde aldri noen konkret plan om at det vesle anlegget han i sin tid kjøpte skulle utvikle seg til bli et stort konsern. Samtidig har det vært naturlig utvide underveis. Vi har bygget stein p stein og sørget for ha flere bein st p i møte med de stadig nye reguleringene fra myndighetenes side, sier direktøren der han skuer utover anlegget og sundet mot Hadsel bro. Broen representerer den viktige ferdselsren som gjør det mulig for Nordlaksproduktene komme seg ut p markedet. Det viktigste infrastrukturtiltaket for Nordlaks er nye E10 til Narvik. Vi er glad for at hele Hlogalandsregionen har støttet byggingen av en vesentlig bedre vei. Fisken vr kjøres langs denne veien og fraktes over p tog til kontinentet fraktet næringen tonn fisk med toget, forteller Berg. inge berg ville skape sin egen arbeidsplass da han etablerte nordlaks i i dag sysselsetter han totalt 420 personer. hel, sløyd laks og ørret er produktene nordlaks selger desidert mest av. Milliardomsetning. Hver eneste uke kjøres seks millioner fiskemltider ut av fabrikkanlegget p Børøya ved Stokmarknes. Her slaktes, sløyes og pakkes hele laks og ørret i kasser med Nordlakslogoen for deretter sendes av grde til de store markedene i Russland, Finland, talia og Spania. Drøyt ti prosent av fisken som slaktes blir det fileter av og dem er særlig franskmennene og amerikanerne glad i. Topp moderne og hurtig fryseteknologi sørger for at fiskekjøttet, nr det tines, faktisk har samme kvalitet som et ferskt produkt. Totalt 420 mennesker er sysselsatt hos Nordlaks, som har smoltproduksjon og oppdrettsanlegg 12 NHO-magasiNet Lokal forankring. Rett utenfor kontorveggene, p tvers av Langsundet, ligger det kanskje mest synlige beviset p verdiskapingen Nordlaks str for: flere merder p rekke og rad. Den stille sjøen speiler den grbleke vinterhimmelen. Mot øst reiser stolte fjell seg i vest venter storhavet. Strømforholdene her er optimale for oppdrett, og i akkurat disse merdene svømmer n ørret. dag er det avlusing p gang og flere bter er i bruk for trekke en svær plastduk under hver merd. Duken annonseblag fra nho annonseblag fra nho en rekke nasjonaliteter er representert hos nordlaks, som her: (f.v.) sirad bahdoon fra somalia, Mantas Miezinskas fra litauen og ranee Johnsen fra Thailand. sandra Jakuboviciene sjekker fiskens kvalitet før den pakkes. skal bidra til gjøre bruken av lusemiddel mer effektiv, og uten belaste miljøet i sjøen unødig. Vi er interessert i drive mest mulig miljømessig, sier Kjell Nilsen, formann p servicebten «Monica». Han manøvrerer den store kranen som slipper plastduken ut og trekker den inn igjen etter endt lusebehandling og utdyper: Et rent miljø er en forutsetning for at vi skal kunne produsere kvalitet. Derfor er vi opptatt av forvalte sjøen og miljøet her p best mulig vis, det er jo alles felleseie vi har med gjøre. Det brakklegge en lokalitet i en viss tid, for eksempel opptil ett r, er en mte la miljøet f hvile og hente seg inn igjen etter bruk. Vi ønsker ogs være spredd p flere lokaliteter, slik at vi ikke overbelaster enkelte omrder, forklarer Nilsen. Han har jobbet i Nordlaks lenge, helt siden Jeg kommer fra Sandnes, samme sted som nge, s vi har kjent hverandre hele livet. Da han hadde holdt p i tre mneder, hyret han meg inn. Det første ret var det bare oss to som drev anlegget vi jobbet en uke hver. Siden er jeg blitt værende. Jeg trives svært godt i Nordlaks. Som formann p servicebten fr jeg dra rundt til alle anleggene, og det er en egen frihet i det være p havet, forteller Nilsen. Han fremhever Bergs betydning som en lokal bidragsyter: De aller fleste i lokalmiljøet er positive til Nordlaks og virksomheten vr. Vi er en hjørnesteinsbedrift som skaper arbeidsplasser for befolkningen her. Og nge støtter og sponser en rekke lokale tiltak, som kunstgress p fotballbanen, sier Nilsen. Akkurat da kommer direktøren selv bortom, han har forlatt kontoret for kikke innom merdene og medarbeiderne sine. Han fr klar beskjed av Nilsen om stille opp p folkemøtet samme kveld. Det er snakk om legge ned Sandnes barneskole og det kan vi selvfølgelig ikke godta. kveld blir det folkemøte for drøfte hva vi kan gjøre for hindre nedleggelse. Derfor m nge komme han er en viktig person i lokalmiljøet. Har folk arbeidsplasser, blir de boende og da trenger barna deres en skole g p, sier Nilsen NHO-magasiNet 13

8 medlem i fokus «Nordlaks alene kunne ha forsynt hvert eneste norske middagsbord med laks hver eneste dag gjennom hele ret og det sier litt om hvor lite det norske markedet er.» fokus p bærekraftig drift, lokal forankring og gradvis utbygging er noen av suksessfaktorene for nordlaks. og s er det viktig ha det gøy p jobb, mener direktør inge berg og servicebt-formann Kjell nilsen. Omlegging til fornybar energi kan gi bedriften din store fortrinn Dinamo Foto: Sigve Aspelund / Tinagent direktør inge berg Frustrasjon over byrkratiet. Berg vet at bedriften hans er viktig for lokalmiljøet, og han opplever at folk trives p jobb. Særlig er staben som jobber p sjøen stabil. Men det vil han ikke ta æren for. Jeg tror det vel s mye er arbeidsoppgavene og miljøet som gjør at folk blir. Det er ikke min fortjeneste alene. Og dette med at jeg bidrar til lokalmiljøet Jeg gjør vel ikke mer enn det som er vanlig for en hvilken som helst annen lokal bedrift. Men generelt mener jeg at lokalt eierskap er positivt for lokalsamfunnet, sier han og skuer utover merdene sine. Berg er ikke like ofte ute p anlegget som han var den gangen han startet med to sterke never, gode gummistøvler, en varm islender og nyttige erfaringer. Det har han ikke tid til lenger. Jeg pleier si at jeg er blitt lat og frustrert, og at jeg derfor tilbringer mesteparten av tiden min p kontoret, sier han med et halvt oppgitt smil. Han utdyper: Før var man oppdretter og foret fisk, n utkjemper man slag mot et byrkrati som stanser opp nesten alle prosesser. Hele systemet preges av beslutningsvegring og en holdning om at hvis ingenting blir gjort, s er det heller ikke noe som kan kritiseres. Det er utrolig frustrerende og utmattende. Vil produsere mer. Et saktegende byrkrati er ikke den eneste frustrasjonen Berg sitter med. Han opplever være i en næring som han hevder myndighetene forvalter mest ut fra følelser, og ikke fakta. Jeg ønsker at oppdrettsnæringen skal f drive som all annen konkurranseutsatt industri det vil si med mer frihet til jobbe opp mot markedene og kundene vre. stedet blir vi kraftig regulert ut fra en historisk begrunnelse om at man ønsker unng overproduksjon. Jeg kan forst den tankegangen rundt det tradisjonelle fiskeriet, der det er helt avgjørende at man sammen greier forvalte fiskebestandene p en bærekraftig mte. Men oppdrett er en konkur- inger Johnsen har ansvaret for et svært populært tiltak i lokalsamfunnet; hven fiskehandel. Tre dager i uken er butikken pen tidvis med lang kø foran disken. norsk havbruk norge er den dominerende produsenten av atlantisk laks p verdensbasis. om lag 95 prosent av produksjonen blir eksportert til over hundre land. de største enkeltmarkedene er i europa og russland. den rlige verdiskapingen fra norsk havbruk er 27 milliarder kroner (bidrag til bnp, 2010) og gir en sysselsetting p rsverk, inkludert ringvirkninger i annet næringsliv. for hver million i verdiskaping i havbruk, skapes det kroner i andre næringer. for hvert hundrede rsverk i havbrukssektoren, skapes det 140 rsverk i andre næringer. i dag benyttes bare fem promille av sjøarealet innenfor grunnlinjen til akvakultur. likevel produseres det tre ganger mer laks og ørret enn samlet norsk kjøttproduksjon. kilde: sintefs ringvirkningsanalyse av fiskeri- og havbruksnæringen 2012 ranseutsatt næring, globalt sett og da bør vi kunne operere ut fra et markedshensyn, der vi blir regulert i forhold til areal, bærekraft og miljø. kke ut fra produksjon. Vi har kapasitet til produsere mye mer enn det vi gjør i dag, men produksjonstaket vi er plagt hindrer oss i det. Berg ppeker at de aller fleste aktørene innen den norske oppdrettsnæringen er svært profesjonelle: Vi er flinke til takle de utfordringene vi fr, og vi har en matproduksjon som er bde mer miljøvennlig og større enn norsk kjøttproduksjon. Likevel opplevervi at havbruksnæringen stiller bakerst i køen nr hensyn skal tas; petroleumsvirksomhet, bttrafikk og natur alle disse kommer foran havbruksnæringen. praksis betyr ikke de fagre ordene og løftene om at det skal satses p havbruksnæringen noe som helst for det legges ikke tilstrekkelig til rette for at vi skal kunne satse, mener Berg. Han ppeker at selv om de satser lokalt, s opererer de globalt: Det norske markedet er for lite til at vi kan satse p det. Nordlaks alene kunne ha forsynt hvert eneste norske middagsbord med laks hver eneste dag gjennom hele ret og det sier litt om hvor lite det norske markedet er. Dermed m vi satse p eksport, og nettopp derfor er det s viktig med gode og forutsigbare rammevilkr. Særlig nr den norske krona er s sterk som den er n det bekymrer oss. Da bidrar for eksempel ikke formuesskatten til styrke oss i konkurransen, ppeker Berg. Frustrasjoner til tross Nordlaks vokser fortsatt, og utvider n slakte- og foredlingskapasiteten, blant annet ved hjelp av nye roboter som pakker fileter i et imponerende tempo. P spørsml om han er stolt over det han har utrettet siden 1989, svarer administrerende direktør nge Berg: Helt fornøyd blir man vel aldri for det er lett irritere seg over de mulighetene man lot ligge. Det er nok en del ting jeg kunne tenkt meg gjøre annerledes. Men alt i alt, s er jeg vel fornøyd. Joda, jeg er det. V VET DU VL Vi hjelper deg f det til Norge str industrien for en vesentlig del av energibruken. Og selv om norsk kraftintensiv industri er verdensledende i effektiv energibruk, har fortsatt bde bedrifter, klima og miljø mye tjene p at industrien legger om energibruken. Enova er et statlig foretak som samarbeider med norske bedrifter om en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Enova har mer enn 4500 prosjekter i porteføljen. Norske bedrifter som er bevisste p energibruk vil sikre økt verdiskapning og en mer bærekraftig utvikling. Kontakt oss i dag. Kontakt oss p Enova Svarer, telefon eller se enova.no 14 NHO-magasiNet annonseblag fra nho

9 NHO tema: oppdrag energi Lys fremtid norsk energisektor er større, viktigere og har flere ringvirkningerenn du kanskje aner. naturgitte ressurser har gitt norge sterke kort p hnden. Den norske energisektoren, fra vannkraft til olje og gass, sol og vind, er avgjørende for den norske velferden. Harde fakta: De energirelaterte næringene bidrar med om lag 30 prosent av Norges verdiskaping og gir direkte og indirekte om lag arbeidsplasser. Norge har en sentral rolle som internasjonal leverandør av energi, i tillegg har vannkraften forsynt Norge med ren og fornybar energi og skapt grunnlag for en stor kraftforedlende industri. Overflod er et ord som fort dukker opp nr du snakker om energinasjonen Norge. Spesielt er vi heldig stilt med store olje- og gassreserver, men ogs fornybar energi, først og fremst vannkraft. Der er Norge i en helt unik situasjon i verden. Vi har noen naturlige forutsetninger svært f andre har, sier Ånund Killingtveit, hydrolog og professor ved NTNU. Flaks, alts. Men ikke bare. Verdifulle hoder. Den norske satsingen p en kraftfull energisektor har ført til at Norge har utviklet spisskompetanse innen teknologi og spesialkunnskaper knyttet til energiproduksjon. Selv om de rike naturressursene vre av mange blir betraktet som selve arvesølvet vrt, mener Petter Osmundsen, professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, at vi i dag like gjerne kan snakke om hjernekraft som vr viktigste ressurs. Energisektoren er en høykompetansesektor. Den ekspertisen vi har bygget opp innen energiproduksjon og relaterte næringer, er vrt nye arvesølv. Det er denne kompetansen vi m bevare og utvikle, sier han. Norge i tet. For boring etter olje og gass langt til havs og p store dyp er en krevende øvelse, og den kunnskapen norske bedrifter og kompetansemiljøer har opparbeidet seg, lar seg ikke lett kopiere. 16 NHO-magasiNet annonseblag fra nho annonseblag fra nho NHO-magasiNet 17

10 NHO tema: oppdrag energi «Norge bør definitivt satse p videre utbygging av vannkraft. Vannkraft er en veldig konkurransedyktig fornybar energi, ikke bare i Norge, men i hele verden.» Hydrolog og professor ved NtNu, nund killingtveit. Ut av olje- og gassektoren har det sprunget en hel skog av nye bedrifter som leverer produkter og tjenester til norsk sokkel. Om lag 40 prosent av leverandørnæringens omsetning kommer n utenlands. Bedriftene er ikke s avhengige av norsk oljeutvinning lenger. Det er heller ikke lenger bare oljeselskaper som kjøper produktene deres. Den kompetansen vi har bygget opp i Norge, kan ogs overføres til andre næringer, sier Osmundsen. Lysende fremtid. Energisektoren vil ogs i fremtiden være viktig for Norge. Bygg ut sektoren, sørg for god utnyttelse av ressursene, gi stabile rammebetingelser og sats p utvikling av kompetansen, er de to professorenes rd. Norge bør definitivt satse p videre utbygging av vannkraft. Vannkraft er en veldig konkurransedyktig fornybar energi, ikke bare i Norge, men i hele verden, sier Ånund Killingtveit. Balansekraft er et ord han gjerne bruker, og ser for seg Norge som et batteri for resten av Europa. Fornybar energi som sol og vind er avhengig av at solen skinner og at det blser. Norske vannkraftmagasiner kan i mye større grad styres, og er derfor egnet til balansere sol- og vindenergi. Europa er det vedtatt et program for utbygging av fornybar energi frem mot 2020 som nesten kan ta pusten fra deg. Tyskland legger ned kjernekraften, og satser p vind og sol. Men dette vil gi en ustabil energiproduksjon, og Norges vannkraftsystem kan fungere som batteri eller regulator i dette systemet. Vi har betydelige vannkraftressurser som kan bygges ut, men det bør knyttes til en bevisst strategi, enten det gjelder økt utveksling med Europa, eller mer industrieller næringsutvikling her hjemme. Nye leteomrder. Petter Osmundsen er like sikker p at vi bør satse videre p olje- og gassutvinning. Man har lenge varslet en nedbygging av den ikke-fornybare energisektoren. Det som faktisk skjer, er at ny teknologi og ny kompetanse gjør det mulig øke tilfanget av reserver. Vi finner nye olje- og gassfelt, og vi er i stand til utnytte bedre de vi allerede har funnet. Dessuten sørger internasjonaliseringen av næringen for at den lever ut over norske reserver, sier Osmundsen. Han mener nye leteomrder for olje og gass vil og bør pnes, men at man bør g gradvis frem. Det norske systemet er basert p en gradvis og forsiktig utbygging, slik at vi kan høste erfaringer hydrolog Ånund Killingtveit mener norges vannkraftsystem kan fungere som et batteri for resten av europa, som n satser p sol- og vindkraft. ny teknologi og kompetanse gjør at vi kan øke tilfanget av olje- og gassreserver, sier professor Petter osmundsen. underveis. Det gjør det mulig bygge ut økonomisk effektivt og miljømessig forsvarlig. Vi bør ha en systematisk plan for tildeling av leteomrder, slik at vi utnytter kapasiteten i eksportrør og mottaksanlegg best mulig. Det er viktig øke utvinningsgraden i modne felt, utnytte eksisterende infrastruktur og vedlikeholde kompetansen i næringen, sier han. Etterlyser unge. Og nettopp denne kompetansen er professorene opptatt av. Bde fornybar og ikke-fornybar energi har bruk for flere hoder dersom norsk energisektor skal være et lokomotiv i norsk økonomi ogs i fremtiden. Utdanner du deg til en jobb i olje- og gassnæringen, blir du ikke arbeidsledig, forsikrer petroleumsprofessor Osmundsen. Det er mye gjøre p eksisterende felt, det er gjort en del store funn som skal produsere i flere tir til, og fortsatt har vi i Norge bare boret halvparten s mange brønner som p britisk sokkel. Dette er og vil kanskje i enda større grad fremover være en høykompetansesektor med en rekke krevende og interessante oppgaver. Professor i hydrologi, Ånund Killingtveit, vil p sin side heller selge inn vann- og vindkraft som spennende fremtidsvalg. Velger du utdanne deg innen fornybar energi, vil du f interessante og meningsfylte oppgaver som bidrar til norsk verdiskaping. Klimaspørsmlet kommer vi heller ikke utenom, og selv om Norge er en liten nasjon, kan vi hjelpe Europa til f sving p sin fornybar energisatsing. 18 NHO-magasiNet annonseblag fra nho annonseblag fra nho NHO-magasiNet 19

11 NHO tema: oppdrag energi Øystein soug i algeta er fornøyd med valget av ife som produksjonspartner for kreftmedisinen alpharadin. ife har jobbet med radioaktive legemidler siden 50-tallet, sier administrerende direktør eva dugstad (t.h). Et livsviktig samarbeid norsk energisektor har mange ringvirkninger. en av dem er forlenge livet for kreftpasienter. Da legemiddelselskapet Algeta skulle finne en produksjonspartner for sin banebrytende kreftbehandling, falt valget p nstitutt for energiteknikk (FE) p Kjeller, rett utenfor Oslo. Produksjonen kunne vært tatt til utlandet, men FE vant fordi de hadde erfaring og var godt egnet, sier finansdirektør Øystein Soug i Algeta. Det er ikke s underlig som det kanskje høres ut at et institutt som driver med energiforskning produserer legemidler. FE har jobbet med radioaktive legemidler siden 1950-tallet, og har en unik kompetanse p omrdet. Norge tidlig ute. Da den første forskningsreaktoren ble bygget p Kjeller i 1951, var et av hovedbruksomrdene forskning p radioaktive stoffer til legemidler, forklarer administrerende direktør Eva Dugstad ved FE. Hun legger til at reaktoren i seg selv vakte stor oppsikt den gangen, ogs internasjonalt. Norge var den sjette nasjonen i verden til bygge en reaktor den første etter stormaktene. Det ble godt lagt merke til at lille Norge hadde kompetanse til designe og bygge en forskningsreaktor, sier Dugstad, som forteller at FE ble brukt som et utstillingsvindu for Norge: Nr kongelige og statsledere var p norgesbesøk, fikk de gjerne en omvisning p FE. Banebrytende behandling. dag er nukleærteknologi og helse et av instituttets seks forretningsomrder. Hovedvekten av instituttets arbeid med radioaktive legemidler er knyttet til kontroll og distribusjon av slike legemidler til norske sykehus. tillegg produserer instituttet radioaktive legemidler til kliniske studier, slik som Algetas kreftmedisin Alpharadin. Medisinen representerer en ny type kreftbehandling for pasienter med spredning til skjelettet. Alpharadin er et radioaktivt legemiddel der alfapartikler effektivt bryter ned kreftceller i umiddelbar nærhet av opptaksomrdet for legemiddelet. Enkelt fortalt er det slik at kroppen oppfatter kreftmedisinen som kalsium og sender virkestoffet dit i kroppen hvor det er beinvekst. Behandlingen er ekstremt treffsikker, og det er dokumentert at den er livsforlengende og gir høyere livskvalitet, forklarer Øystein Soug i Algeta. Algeta vant NHO Oslo og Akerhus nyskapingspris i NHO-magasiNet Spissteknologi. FEs mer enn 60 r lange fartstid med arbeid med radioaktive legemidler har stort sett vært nært knyttet til atomreaktorene. Og den første, JEEP, ble ikke alene bygget for forske p radioaktive legemidler. P den tiden hadde Norge nemlig en ambisjon om satse p kjernekraft. Da dette ikke lenger var en satsing, mtte vi legge en ny strategi. nstitutt for atomenergi ble til nstitutt for energiteknikk. Og vi rettet blikket mot olje og gass, forteller Eva Dugstad. FE utviklet OLGA, et beregningsprogram for simulere transport av olje, gass og vann gjennom samme ledning. Utviklingen av OLGA var inspirert av kunnskap om transport av vann og damp i atomreaktorer, som allerede var utviklet ved FE. OLGA revolusjonerte oljeindustrien. Mens oljeselskapene tidligere mtte ha egne prosessanlegg og plattformer p hvert felt, fraktes olje og gass n over lange avstander i en og samme rørledning og separeres p land. Dette kalles flerfaseteknologi. Da Aftenposten nylig kret den viktigste oppfinnelsen siden 1980, var fagjuryen ikke i tvil om at den skalte flerfaseteknologien var i særklasse. Den skilte seg ut blant de tte kandidatene bde med spissteknologi i verdensklasse og ikke minst den voldsomme kommersielle suksessen. Flerfaseteknologien har spart oljebransjen for milliarder, fastslr Dugstad. Ny anvendelse. Eva Dugstad mener FE kan sammenlignes med en kunnskapsbank for Norge. Det er nedfelt i instituttets strategi at virksomheten skal generere to datterselskaper i ret, og et større selskap hvert femte r. Nr industrien vokser og flytter fra Kjeller, beholder vi kompetansen her hos oss, understreker hun. En av de nyeste satsingene ved instituttet er et eget CO2- senter for utvikling av ny teknologi som gjør det mulig fange, transportere og lagre CO2. Det har vært snakket mye om CO2-fangst og lagring, men fint lite om transport og materialutfordringer. gjen blir flerfaseteknologien videreutviklet, og dette gjør vi i samarbeid med SPT Group, som har rettighetene til OLGA, og med industrien, sier Dugstad. Ved siden av at vi har de aller beste labratorier, er hodene som jobber her den viktigste rsaken til vr suksess. annonseblag fra nho «Behandlingen er ekstremt treffsikker, og det er dokumentert at den er livsforlengende og gir høyere livskvalitet.» øystein soug i algeta annonseblag fra nho NHO-magasiNet 21

12 NHO tema: oppdrag energi energsektoren tall 30 «Strømproduksjon fra geotermisk varme kan g helt jevnt, uavhengig av vær og vind og et kraftverk kan legges omtrent hvor som helst.» administrerende direktør Per Hvard kleven Brenner for jordvarme Varmen i jordas indre er fremtidens viktigste fornybare energikilde, mener Per hvard Kleven i Kongsberg-bedriften devotek. det var sveriges tidligere statsminister göran Persson som satte ham p sporet. D ersom vi finner gode løsninger for ta ut varmen inni jorda og omdanne den til elektrisk kraft, unngr vi alle ulempene ved annen type energi. Administrerende direktør Per Hvard Kleven i Kongsbergbedriften Devotek er ikke i tvil om at geotermisk varme kan løse bde verdens energibehov og de like viktige klimautfordringene knyttet til CO2-utslipp. Dessuten vil det være en energikilde som sikrer jevn produksjon. Geotermi eller jordvarme kan dermed om f r bli en del av Norges energisektor. Strømproduksjon fra geotermisk varme kan g helt jevnt, uavhengig av vær og vind og et kraftverk kan legges omtrent hvor som helst, sier Kleven. Direktøren er mer enn tent p ideen om geotermisk varme som energikilde. Norge er Per Hvard Kleven en av pdriverne for at det skal forskes p hvordan denne ressursen kan hentes opp, at produktutvikling kommer i gang og forretningsmulighetene utforskes. Det skyldes en uttalelse Sveriges tidligere statsminister Göran Persson en gang kom med. Moralsk ansvar. Vi m tilbake til Det ble snakket om at en ny energikrise var under oppseiling, og klimautslipp var til enhver tid under lupen. Og Göran Persson uttalte friskt at Norge som storprodusent av olje og gass har et spesielt moralsk 22 NHO-magasiNet annonseblag fra nho annonseblag fra nho ansvar for bidra aktivt til utslippsreduksjon. Per Hvard Kleven tenkte at den svenske politikeren hadde rett. Men hvem skal ta tak? Og hvor? Det var logisk at Kongsberg-industrien grep fatt i dette. Det vi lever av her i byen er enkelt sagt vpen, olje, bil og fly. Vi har bred kompetanse og kan utvikle, markedsføre og selge komplekse løsninger, forklarer han. Og vi har behov for komme i miljømessig balanse. Et nytt industrilokomotiv innen energi ville sørge for det. Viktig satsing. Per Hvard Kleven hper og tror geotermi kan være en del av svaret. Med seg p laget har han blant annet ftt Kongsberg nnovasjon, og Norsk senter for dyp geotermisk energi er stiftet. Geotermisk energi er imidlertid ikke modent enn. Det m først forskes, og s m vi ha en teknisk og forretningsmessig utvikling. Klevens ml er at Kongsbergindustrien kan være med og utvikle denne teknologien, i tillegg til industrialisere de forskningsresultatene som allerede finnes. Min tanke er at vi bør bygge opp en stor industriell virksomhet som selger ferdige produksjonsanlegg over hele verden. Her p Kongsberg er man vant til utvikle, produsere, selge, installere, drive og vedlikeholde kompliserte systemer i internasjonal konkurranse. Den kunnskapen m vi kunne trekke p, sier Devotek-direktøren. 30 prosent av verdiskapingen i norge kommer fra energisektoren energisektoren str for arbeidsplasser i norge. 46 P norsk sokkel er n den gjennomsnittlige utvinningsgraden over 46 prosent, mot rundt 30 prosent internasjonalt. dette krever en betydelig innsats og høy kompetanse. 90 over 90 prosent av norges energiprodukter innen olje, gass og fra energikrevende industri, eksporteres prosent av europas vannmagasinkapasitet finnes i norge. Visste du at Norge er verdens sjette største vannkraftprodusent, verdens sjette største olje- og gassprodusent og verdens tredje største eksportør av olje og gass NHO-magasiNet 23

13 NHO tema: oppdrag energi kompetanse for fremtden Norsk energisektor er avhengig av tilgang p kompetanse, og NHO er opptatt av økt rekruttering til realfagene. God energi God energi fra Sørlandet fra Sørlandet Fremtidens næringer Vi har noen naturlige konkurransefortrinn som har gjort lille norge til en betydningsfull energinasjon. nho mener det er viktig utvikle energisektoren og sikre tilgangen p kompetanse i fremtiden. Norge har noen naturgitte forutsetninger f andre land kan skilte med. Vre vannkraftressurser la grunnlaget for den første industribyggingen og har i rtier gitt oss ren, fornybar energi. De siste 40 rene har store olje- og gassfunn satt fart i norsk økonomi og sørget for at vi har ftt en leverandørnæring med spisskompetanse. Energinæringene bidrar i dag med 30 prosent av verdiskapingen og arbeidsplasser i Norge. Selv om Norge kun har en prosent av befolkningen i Europa og mindre enn en promille av verdens befolkning, er vi likevel en betydningsfull internasjonal energinasjon. Vi str n overfor et tidsskille i utvikling av energiressursene, bde globalt, regionalt og nasjonalt. Verden trenger mer energi. Samtidig m vi redusere klimagassutslippene betydelig frem mot Vi trenger en helhetlig politikk som sikrer at tiltak og virkemidler tas i bruk p en mte som best mulig ivaretar alle ambisjonene. Skal vi oppn mlene, krever det samarbeid mellom et næringsliv som ser og utvikler muligheter og myndigheter med en offensiv næringspolitikk med gode og forutsigbare rammebetingelser. 24 NHO-magasiNet ! nho mener: NHO mener Norge m satse spesielt innen disse fire energiomrdene: 1 energi Til europa europa bygger vind- og solenergi. det krever økt fleksibilitet i kraftsystemet. norsk vannkraft og gass kan gi slik fleksibilitet og bidra til at europa nr sine klimaml samtidig som forsyningssikkerheten øker. 2 global TeKnologileVerandØr Videreutvikling av vre særlige konkurransefortrinn innenfor den petroleumsbaserte leverandørindustrien skaper nye muligheter. Kunnskapen kan brukes til bli en global leverandør av teknologi og kompetanse. 3 fornybar energi god tilgang p fornybar energi gir norge et konkurransefortrinn, og vil gi muligheter for videre utvikling av næringer basert p fornybar energi, blant annet norsk prosessindustri. 4 smart og effektiv energibruk Potensialet for energieffektivisering er fremdeles stort innen bygg, industri og transport. en mlrettet satsing p energieffektivisering og smart energibruk kan legge til rette for vekst og etablering av nye forretningsomrder og arbeidsplasser. karen Qvale vannkraftingeniør i Sweco Hvorfor ble du ingeniør? Jeg ville finne miljøvennlige energiløsninger, som et alternativ til olje og gass. Jeg hadde vel et ønske om redde verden. Hvordan er arbeidsdagen din? Veldig variert! akkurat n følger jeg utbyggingen av rnsfoss kraftstasjon. det er mye koordinering og logistikk, oppføring av tekniske installasjoner og kontraktsoppfølging. Hvorfor bør unge velge ingeniørutdannelse? du fr spennende og varierte arbeidsoppgaver, mange muligheter og god lønn. du fr muligheten til være med p bygge noe som vil ha betydning i mange r fremover. Tine uberg nærland sivilingeniør og doktorgradsstudent i solenergi, fe Hvorfor ble du ingeniør? Jeg ønsket en grunnleggende og yrkesrettet utdannelse jeg kan bruke til mye. n tar jeg doktorgrad i solenergi i hp om at den norske solenergiindustrien skal ta seg opp igjen. Hvordan er arbeidsdagen din? n driver jeg mest med forskning. Men da jeg jobbet som tilbudsingeniør, utviklet jeg tilbud p renseanlegg for svoveldioksid. Hvorfor bør unge velge ingeniørutdannelse? det er en morsom og sikker utdannelse. du fr garantert jobb, og mulighet til være med p bygge landet. Henrik brorson vindkraftingeniør i Vestas Hvorfor ble du ingeniør? Matte og fysikk har alltid interessert meg, og jeg ønsket arbeide med fremtidsrettet teknologi. Hvordan er arbeidsdagen din? Jeg arbeider for tiden i Vestas singapore. Vi rdgir vre kunder globalt, spesielt rettet mot funksjonskrav og tekniske løsninger tidlig i prosjektfasen. Hvorfor bør unge velge ingeniørutdannelse? du fr en mulighet til skape konkrete resultater. itillegg er man attraktiv for mange interessante og ulike arbeidsgivere. adriana kurman rivero prosessingeniør i Statoil Hvorfor ble du ingeniør? Jeg har alltid vært nysgjerrig p hvordan ting fungerer og henger sammen. i tillegg har jeg vokst opp i en ingeniørfamilie. Hvordan er arbeidsdagen din? n jobber jeg som prosessingeniør p Krstø gassprosesseringsanlegg, hvor jeg blant annet gir teknisk støtte til produksjon og drift. Hvorfor bør unge velge ingeniørutdannelse? det er en spennende karriere som pner mange muligheter. energisektoren gir stor fleksibilitet og et enormt potensial for utvikle egne ferdigheter. annonseblag fra nho ER DU LEDER, VL DU SKKERT TRYNE ANDRE STEDER ENN PÅ STRØMBØRSEN Hos LOS er det enkelt f en god strømavtale for sm og mellomstore bedrifter. Med LOS Smartkraft fr din bedrift profesjonell hjelp til holde strømprisene s lave som mulig. Det sørger noen av Norges beste kraftforvaltere for. De følger strømmarkedet kontinuerlig, og har de siste rene spart vre kunder for betydelige utgifter. Send sms smart til for et uforpliktende tilbud. annonseblag fra nho NHO-magasiNet 25 LOS er et heleid datterselskap av Agder Energi og er landets tredje største kraftleverandør.

14 skole eivind Østebøvik eriksen har «hele slekta» til sjøs. han ser ogs for seg fremtiden p en skipsbro. «Ja, det kan bli ganske lange dager, men til gjengjeld er det ikke s mye lekser. Og vi lærer s mye! Det er noe helt annet f prøve seg i reelle situasjoner p et ekte skip. Du kan jo ikke st til rors p land.» alfred Høyning er det største av Norges to skoleskip, og er p alle mter en vanlig videregende MSGann skole. Rent bortsett fra at den er helt uvanlig. Elevene bor om bord og har ulike oppgaver p skipet, i tillegg til skolefag. nntil to mneder i ret er de dessuten p tokt. Det er toktene som er stas. Da fr vi virkelig prøvd hvordan det er jobbe til sjøs. Dessuten fr vi jo sett nye steder. Vi kommer nettopp fra Danmark, og i fjor var vi bde p Shetland og i Latvia, forteller Ane Karine Naaden, som er andrers elev p Gann. Ogs broren hennes har gtt p Gann. Tokt er fint, og s er det jo gøy mekke, da, skyter Anna Molvær inn. Hun trekker gjerne i bl kjeledress og gr ned i maskinen. Flytende skolegang nr timeplanen din inkluderer oppgaver som rorvakt, byssetjeneste og fortøying da gr du ikke p noen vanlig videregende skole. du er antakelig elev p skoleskipet gann. Motormann eller matros. 65 r har skoleskipet Gann utdannet sjøfolk. Dagens skip er det sjette i rekken, og om bord lever, arbeider og lærer 120 elever. Erfarne sjøfolk gir praktisk og teoretisk opplæring, men det er ogs vanlige faglærere om bord. 14 fylker er representert med elever om bord, forteller rektor Per nge Veggeland, en engasjert mann med hjerte for fagutdanning. En av skipsfartsnæringens største utfordringer er behovet for kvalifisert arbeidskraft. Norge er fortsatt en stolt sjøfartsnasjon, og elevene har gode fremtidsutsikter. Den maritime næringen str for tte prosent av næringslivets verdiskaping i Norge og er en viktig bidragsyter. Norge har vi to skoleskip der elevene kan ta videregende opplæring med tanke p en fremtid p sjøen: MS Gann og MS Sjøkurs. Og elevene str i kø for komme inn. Vi har to linjer p skoleskipet Gann; VG1 Teknikk og industriell produksjon (TP) og VG2 Maritime fag. De som gr teknikk og industriell produksjon fr tittelen motormann nr de har gtt læretiden og tatt fagbrev, forteller rektor. Skjønt, motormann navnet er nok litt misvisende. Bde Anna og Ane Karine har en brodert propell p uniformsskulderen, det vil si at de ser for seg en fremtid i maskinen. ane Karine naaden gr andre ret p Ms gann. Propellen p uniformsskulderen forteller at hun hører til i maskinen. 26 NHO-magasiNet annonseblag fra nho annonseblag fra nho NHO-magasiNet 27

15 skole «Skipet er jo ikke bare en bt, det er et pedagogisk verktøy.» rektor Per inge Veggeland Vi er faktisk ganske mange jenter som velger motoren. Det er større andel jenter p VG1 enn p VG2. Kanskje skyldes det at denne linja gir noen flere valgmuligheter. Du kan g hele veien til maskinsjef, men du kan ogs velge blant en mengde jobber p land, sier Anna. Med TP i bunnen kan du g videre og bli for eksempel bilmekaniker, industrimekaniker eller verktøymaker, for nevne noe. elevene bor om bord, og alle har egen lugar. anna Molvær har satt sitt eget personlige preg p sine tilmlte kvadratmeter. Med anker p skulderen. De som velger VG2 Maritime fag med fordypning dekk, har planer om en jobb p dekk eller p broen først som matros, og etter hvert kanskje som styrmann eller kaptein. Jeg har bare alltid likt sjøen, sier Alfred Høyning, en unggutt med det broderte ankeret i gull p uniformsskulderen som forteller at han gr p VG2- dekk. Fredrikstadgutten har vokst opp med havet utenfor stuedøra og sommerferier i familiebten. Ut over det, har han ingen tilknytning til sjøen. Da er det annerledes med hordalendingen Eivind Østebøvik Eriksen. Han har hele slekta til sjøs. Det samme har lofotværingen Henning Pettersen. Alle p pappas side er fiskere. Men pappa har gtt over i offshore. Kanskje ender jeg ogs der, men først vil jeg skaffe meg erfaring p skip p supplyskip, sier Henning. Elevene har alts svært variert bakgrunn, noe mangfoldet av dialekter ogs vitner om. Likevel er miljøet om bord veldig bra, ifølge ungdommene. Vi lever tett p godt og vondt. Det blir som et lite samfunn. Vi blir veldig fort en sammensveiset gjeng, og vi blir godt kjent. Og ja, det blir noen kjærestepar, sier Henning med en liten latter. skoledagen bestr i tillegg til vanlige skolefag, ogs av praktiske oppgaver. bak henning Pettersen, foran alfred høyning. alfred høyning fra fredrikstad mener skolegangen fr en ekstra dimensjon nr den foregr p et ekte skip. fellesskapet er viktig. ane Karine og eivind er skjønt enige om at miljøet om bord er veldig godt. Godt rykte. Det kan bli ganske lange skoledager for elevene p Gann. tillegg til vanlige skolefag som norsk, matte og samfunnsfag, har de bde rorvakt og byssetjeneste, blant mye annet. Ja, det kan bli ganske lange dager, men til gjengjeld er det ikke s mye lekser. Og vi lærer s mye! Det er noe helt annet f prøve seg i reelle situasjoner p et ekte skip. Du kan jo ikke st til rors p land, ppeker Alfred. Elevene p Gann har godt rykte i bransjen. Etter endt skoletid skal de g to r i lære, og bedriftene str som regel i kø for sikre seg en Gann-elev. Det gjør rektor Per nge Veggeland glad. Det er jo litt kjekt kunne si til en 16-ring at «gjør du en god jobb her og i læretiden, s fr du jobb», sier han. Veggeland forteller om motiverte elever og ingen frafallsproblematikk. Dessuten er det kort vei fra skole til yrkesliv, her er det learning by doing som gjelder. Skipet er jo ikke bare en bt, det er et pedagogisk verktøy, sier den engasjerte rektoren. rektor Per inge Veggeland kan fortelle om motiverte elever og mange søkere. Ms gann skoleskipet gann er en godkjent videregende skole som holder til i stavanger i over 60 r har de utdannet sjøfolk skolen tilbyr Vg1 Teknikk og industriell produksjon og Vg2 Maritime fag, deretter blir elevene lærlinger Mer enn elever har gtt p gann den private skolen har rlig mer enn 450 søkere til 120 plasser 28 NHO-magasiNet annonseblag fra nho annonseblag fra nho NHO-magasiNet 29

16 annonse innsikt JAN KETL ARNULF FØRSTEAMANUENSS HANDELSHØYSKOLEN B Det er neppe noe som er s lett snakke om, men s vanskelig f til i praksis, som ledelse. Kanskje p tide reflektere og lære mer om det? ØK DNE FORUTSETNNGER FOR Å LYKKES SOM LEDER! bedrift P 1-2-3: 7 spørsml om lønn og konkurranseevne Handelshøyskolen B har kurs og programmer innen HR, ledelse og lederutvikling som du kan kombinere med jobb. Velg fordypning gjennom masterprogram eller inspirasjon fra intensive lederkurs. hva avgjør egentlig hvor stor lønnsøkningen din blir? avdelingsdirektør Torill lødemel i nho gir svar p spørsml om konkurranseevne og lønnsvekst. Masterprogrammer: 5 6 samlinger over ett r. Executive Short Programmes: Lederkurs over 2 3 dager, i sm grupper. TYNGDEN DU TRENGER MP kommunikasjon Sviggum OPPTAK OG PÅMELDNG Masterprogrammer: bi.no/emm Executive Short Programmes: bi.no/esp F nyheter om læring i arbeidslivet abonner p nyhetsbrev fra Vox Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med vekt p voksnes læring. Vi skal legge til rette for økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. P vox.no finner du gode tips om opplæringstiltak og informasjon om tilskudd til opplæring i grunnleggende ferdigheter. Abonner p vre nyhetsbrev og hold deg oppdatert. 01 Nr starter lønnsoppgjøret? NHO-oppgjøret starter i midten av mars fordi de fleste tariffavtalene har utløp 1. april. Annenhvert r er det hovedtariffoppgjør der det forhandles bde om lønn og arbeidsvilkr. Årets oppgjør er et mellomoppgjør, og handler hovedsakelig om justeringer av lønn. Mellomoppgjøret er et sentralt, samordnet oppgjør der LO og NHO forhandler med utgangspunkt i frontfagsmodellen. 02 Hva er frontfagsmodellen? Det innebærer at bedriftene i bransjer spesielt utsatt for internasjonal konkurranse forhandler først. Typisk vil dette være industribedrifter som eksporterer til internasjonale markeder. 03 Hva betyr frontfagsmodellen for hva den enkelte fr i lønnsvekst? Lønnsoppgjør handler i bunn og grunn om fordeling av bedriftens verdiskaping mellom bedriftseiere og ansatte. Frontfagsmodellen 30 NHO-magasiNet annonseblag fra nho annonseblag fra nho bygger p at resultatet av forhandlingene i frontfaget er retningsgivende for lønnsoppgjørene i alle de andre sektorene. Lønnsveksten for den enkelte arbeidstaker i Norge blir derfor i stor grad pvirket av forhandlingsresultatet for arbeidstakerne i konkurranseutsatt sektor. det siste tiret under ett, har reallønnsveksten vært p 2,6 prosent rlig. Det m sies være relativt høyt. Noe av grunnen til dette er lav prisstigning p importerte varer. Ett trekk er ogs at lønnsveksten har vært ganske jevn mellom de store forhandlingsomrdene. Om arbeidsplasser og verdiskaping forsvinner, gr ogs noe av grunnlaget for vr velferd bort.» 05 «04 Hvordan har utviklingen vært for en typisk lønnstaker i Norge de seneste r? Lønnsveksten har vært p vel fire prosent hvert r de siste ti rene. Kjøpekraften bestemmes av bde pris- og lønnsvekst. Dersom lønnsveksten er høyere enn prisveksten, s øker kjøpekraften. Nr vi ser p skiller lønnsoppgjøret i Norge seg fra andre land? Ja, det gjør det. Vr modell baseres i stor grad p koordinering og institusjoner som støtter opp under dette. Hovedorganisasjonene i arbeidslivet spiller en avgjørende rolle i gjennomføringen av inntektsoppgjørene. Dette samarbeidet har bidratt til at arbeidsledigheten i Norge er lavere enn den ellers ville vært. 06 Hvorfor m det tas s stort hensyn til bedriftene i frontfaget i lønnsoppgjøret? Disse bedriftene lever i konkurranse med bedrifter fra andre land. Denne konkurransen er tøff og lønnsutviklingen for disse bedriftene pvirker bedriftens konkur- ranseevne. Nr lønnskostnadene i norsk industri ligger vel 50 prosent høyere enn ellers i Europa, kan det bety at bedriftenes konkurranseevne fremover kan være usikker i deler av økonomien. Det kan være avgjørende for om bedriften blir værende i Norge, m omstille driften eller flytter produksjonen til andre land. Om arbeidsplasser og verdiskaping forsvinner, gr ogs noe av grunnlaget for vr velferd bort. 07 Hvordan er situasjonen for konkurranseutsatte bedrifter n? Norge har vi en skalt tosporsøkonomi. P den ene siden har vi petroleumssektoren der investeringene er eventyrlige og aktivitetsnivet høyt. Andre konkurranseutsatte næringer str overfor svake markeder, rekordsterk kronekurs og høyt kostnadsniv. Blant annet slr EU-landenes svake økonomiske utvikling negativt ut for norske bedrifter. Oppgjøret til vren m ta usikkerheten i internasjonal økonomi inn over seg NHO-magasiNet 31

Tema energi Alt du ikke visste om norsk energisektor.

Tema energi Alt du ikke visste om norsk energisektor. NHO13 NHO-MagasiNet for samfunnsengasjerte MeNNesker nummer 01.2013 stø kurs om bord i skoleskipet Ms gann finner du fremtidens norske sjøfolk. fast fisk en havbruksuksess i Vesterålen. Tema energi Alt

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Hva er Female Future?

Hva er Female Future? Female Future Hva er Female Future? Female Future er et leder- og styreutviklingsprogram for bedriftenes egne talenter Female Future er NHOs satsing for å få flere kvinner i lederposisjoner og i styrer.

Detaljer

Fornybar energi Utdanningsløp

Fornybar energi Utdanningsløp Fornybar energi Utdanningsløp En veileder for rådgivere i videregående skole Kunnskap og kompetanse er viktig, men i kombinasjon med engasjement og evne til å jobbe sammen med andre og trives med det.

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

dyktige realister og teknologer.

dyktige realister og teknologer. Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Norge som energinasjon NHOs energipanel. Per Anker-Nilssen, Bodø 27. september 2012

Norge som energinasjon NHOs energipanel. Per Anker-Nilssen, Bodø 27. september 2012 Norge som energinasjon NHOs energipanel Per Anker-Nilssen, Bodø 27. september 2012 Foto: Anne Birgitte Hjelseth/NHO NHOs Energipanel Kristin Skogen Lund, NHOs president (leder) Christian Berg, Hafslund

Detaljer

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010 VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010 NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann-, vind-, og havenergiressurser Industrielle

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Andøy videregående skole. ANDØY VIDEREGÅENDE SKOLE Utvikling gjennom kunnskap, mestring og nyskaping

Andøy videregående skole. ANDØY VIDEREGÅENDE SKOLE Utvikling gjennom kunnskap, mestring og nyskaping Andøy videregående skole ANDØY VIDEREGÅENDE SKOLE Utvikling gjennom kunnskap, mestring og nyskaping VELKOMMEN TIL ANDØY VIDEREGÅENDE SKOLE Andøy videregående skole er en kombinert videregående skole med

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

UTDRAG FRA FOREDRAGET: BLÅTT KOMPETANSESENTER FRØYA

UTDRAG FRA FOREDRAGET: BLÅTT KOMPETANSESENTER FRØYA UTDRAG FRA FOREDRAGET: BLÅTT KOMPETANSESENTER FRØYA Fra erfaringsbasert til kunnskapsbasert havbruksnæring! Bjørnar Johansen rektor ved Frøya videregående skole Frøya Frøya vgs 1 Havbruksnæringa endres

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

SCIENCE CITY BERGEN. Et energi- og teknologisamarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv i Vest

SCIENCE CITY BERGEN. Et energi- og teknologisamarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv i Vest SCIENCE CITY BERGEN Et energi- og teknologisamarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv i Vest 1 VISJON Fremtidens energiløsninger kommer fra Vest SCB i ett blikk SCB er en virtuell og fysisk portal

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Næringsliv i skolen 20.06.2014 Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Våre landsforeninger NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? -Lavere

Detaljer

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 1 MULIGHETSSTUDIE 2010 Økt bruk av naturgass i Nordland 2 Synliggjorde stort verdiskapingspotensial

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef Utdanningsvalg i ungdomsskolen Hans Inge Algrøy Regionsjef Norsk matproduksjon 4 000 000 3 500 000 Produsert mengde ( 1000 kg) 3000000 2 500 000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Skall- og blødtdyr Villfanget

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Uten industri ingen fremtid

Uten industri ingen fremtid Uten industri ingen fremtid Offshore Strategikonferansen 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Krise i verden- hva med Norge? GIEK Eksportfinans Innovasjon Norge ENOVA Avskrivningsats Skatteutsettelse

Detaljer

Næringslivet I Nordland. Odd Henriksen Regiondirektør NHO Nordland

Næringslivet I Nordland. Odd Henriksen Regiondirektør NHO Nordland Næringslivet I Nordland Odd Henriksen Regiondirektør NHO Nordland Nordland Fylke Geografisk størrelse NHO Næringslivets Hovedorganisasjon Nordland: 1200 medlemsbedrifter 21 500satte Norge: 19 900 medlemsbedrifter

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til Leif Johan Sevland: Nyttårstalen Ledaal - 1.01.2011 God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle samlingen på Ledaal på årets første dag. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden?

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Læringslivet NHO Hordaland Bergen, 27.03.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Skillelinjene i norsk politikk har blitt tydeligere med den sittende regjeringen. Regjeringen og samarbeidspartene har pekt ut omstilling

Detaljer

godt, sunt, enkelt og raskt

godt, sunt, enkelt og raskt meny2001 1,6 kg blåskjell 200 gr usaltet smør 1 fedd hvitløk 10 stk soltørket tomat (evt 1 frisk tomat) 2 stk sjalottløk 1 skive spekeskinke 10 blader basilikum 2 ss tomatpuré 1/2 ts salt 1/4 ts pepper

Detaljer

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

ARBEIDSGLEDE PÅ VÅR MÅTE

ARBEIDSGLEDE PÅ VÅR MÅTE ARBEIDSGLEDE På vår måte Sweco har som visjon å bli Europas mest respekterte kunnskapsbedrift innen teknikk, miljø og arkitektur. Som rådgivere ønsker vi å sette nye standarder i bransjen og videreutvikle

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER?

VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER? VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER? HEFTET ER UTGITT AV NATUR OG UNGDOM OG ENERGI NORGE NETTSIDE: www.nu.no / www.energinorge.no E-POST: info@nu.no /post@energinorge.no TLF: 23 32 74

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Presseinformasjon. Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge

Presseinformasjon. Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge Presseinformasjon Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge CEO Rainer Seele på ONS 2012 i Stavanger: «Norge er definitivt en av våre kjerneregioner» 30. august 2012 Verena Sattel Tlf. +49 561

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

GLOBAL FUTURE TROMS. Er du innvandrer med høyere utdanning og gode norskkunnskaper? Vi søker deg med potensial og ambisjon om karriereutvikling.

GLOBAL FUTURE TROMS. Er du innvandrer med høyere utdanning og gode norskkunnskaper? Vi søker deg med potensial og ambisjon om karriereutvikling. GLOBAL FUTURE TROMS Er du innvandrer med høyere utdanning og gode norskkunnskaper? Vi søker deg med potensial og ambisjon om karriereutvikling. Global Future er et karriereutviklingsprogram for innvandrere

Detaljer

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner 1 Bakgrunn og utfordringer Petroleum Petroleum er en av verdens viktigste råvarer. Iflg enkelte estimater øker den globale etterspørselen fra USD 350 milliarder i år 2009 til USD 800 milliarder i 2020

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN...

Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN... UTDANNINGSVEIER: Skipper/Styrmann Maskinist Teknisk fagskole 2 år Fartstid som kadett Bachelorgrad ved høgskole 3 år Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN... Allmennfaglig påbygging OG KARRIEREMULIGHETER

Detaljer

Næringslivets klimaerklæring

Næringslivets klimaerklæring Vindkraft i Nordland en driver for nærings- og kompetanseutvikling Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland NHO Nordlands medlemsundersøkelse 2009 Næringslivets klimaerklæring Prinsipper og grunnholdninger:

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Dagens unge, regionens fremtid

Dagens unge, regionens fremtid Drivkraft UNGDOM Dagens unge, regionens fremtid I fremtiden blir kampen om de gode hodene stadig hardere. Dagens unge har hele verden som lekegrind når de skal velge karriere. I dag har regionen vår en

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Vi rigger oss for fremtiden. NHO Nordlands Årskonferanse

Vi rigger oss for fremtiden. NHO Nordlands Årskonferanse Vi rigger oss for fremtiden NHO Nordlands Årskonferanse Kathrine Næss, verksdirektør Alcoa Mosjøen Mo i Rana, 11. februar 2016 1 Noen av de temaene jeg skal snakke litt om i dag Aluminiumsbransjen Alcoa

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN Hva er Maritimt Forum? Stiftet 1990 Første organisering av næringsklynge 8 regionale forum og 750 medlemmer Rammevilkår Synliggjøring Rekruttering og kompetanse

Detaljer

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

Bilavgiftene fra kjøp til bruk Bilavgiftene fra kjøp til bruk BILs forslag til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpolitikk At forurenser skal betale for sine utslipp, er riktig og viktig. Dessverre er ikke det norske bilavgiftssystemet

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer