Tema energi Alt du ikke visste om norsk energisektor.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema energi Alt du ikke visste om norsk energisektor."

Transkript

1 NHO13 NHO-MagasiNet for samfunnsengasjerte MeNNesker nummer stø kurs om bord i skoleskipet Ms gann finner du fremtidens norske sjøfolk. fast fisk en havbruksuksess i Vesterålen. Tema energi Alt du ikke visste om norsk energisektor. Les mer på side 16 annonsebilag fra nho

2 å

3 å å å å å å å å å

4 I intro I Oppdrag Energi Av NHOs adm. direktør Kristin Skogen Lund For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. 60 år senere åpnet store oljefunn i Nordsjøen for en eventyrlig utvikling av arbeidsplasser, kompetanse og ny teknologi. På mange måter er energisektoren selve motoren i norsk økonomi. I dag skjer rundt 30 prosent av norsk verdiskaping i energisektoren. Ikke bare er vi i verdensklasse når det gjelder petroleumsutvinning og aluminiumsproduksjon. Vi har også store fornybare energiressurser og dermed gode muligheter for å bidra i en krevende omstilling til lavutslippssamfunnet. Norge har et enormt potensial i energiressursene våre. Vi kan eksportere gass som erstatter kull, vannkraftmagasinene våre kan fungere som lager for fornybar kraft og vi kan selge energiforedlede produkter som for eksempel aluminium. NHO mener næringslivet kan levere mange av løsningene på energi- og klimautfordringene. Energiteknologi er et konkurransefortrinn for Norge. Hvis vi evner å se energi, klima og industripolitikk i sammenheng, vil vi sikre fremtidig verdiskaping og starte veien mot lavutslippssamfunnet. Vi trenger visjoner og rammer for en helhetlig satsing i denne sektoren. NHO mener vi kan øke verdiskapingen fra norske energiressurser, og da er det avgjørende at vi har de godt utdannede menneskene energinæringene trenger. Et utdanningssystem som bidrar til dette, er viktig. Energiressursene er vår særegne konkurransefordel. Hvordan vi velger å bruke disse, er avgjørende for fremtidens verdiskaping. 4 I NHO-MagasiNet I I AnnonsebIlAg fra nho I

5 «De aller fleste i lokalmiljøet er positive til Nordlaks og virksomheten vår. Vi er en hjørnesteinsbedrift som skaper arbeidsplasser for befolkningen her.» Les mer side 10 innhold Ti år med SukSeSS deltakelse i female future gir resultater. Lekende Læring inspiria gjør realfag morsommere. VerdifuLLe rester nå skal matsvinnet ned. en glad LakS inge berg har skapt en milliardbedrift i Vesterålen. Tema: Oppdrag energi norsk energisektor er viktigere enn du kanskje tror. Sjøgang på TimepLanen På skoleskipet gann utdannes fremtidens kapteiner og maskinister. HVa bestemmer Lønna? Torill lødemel i nho svarer på spørsmål om lønnsoppgjøret. bilforhandleren derfor er Møller bil i haugesund nho-medlem. en LySende Tanke en nattlig biltur og tente gatelykter ga siri d. skøien en idé ansvarlig utgiver: næringslivets 13 hovedorganisasjon (nho) Design og produksjon: redink / ingunn solli art Director: Christen Pedersen Prosjektleder: siri Wulfsberg tekst: ingunn solli, sissel fornes, ruth astrid l. sæter, lise Vangerud og Christin engelstad forsidefoto: hans fredrik asbjørnsen foto: hans fredrik asbjørnsen, ellen Johanne Jarli (side 6), Øivind haug (side 16) Opplag: trykk: aller trykk annonsesalg: hs Media as, tlf.: NHOs redaksjon: Unni skjelnes, anniken Tømte, Kåre Verpe, sverre Molandsveen, bjarne sørhus, Øyvind Vormeland salte og Maria hoff aanes. Redaksjonen avsluttet Prosjektleder: Unni skjelnes, unni.skjelnes@nho.no, tlf.: for abonnement/bestilling: nhomagasinet@nho.no, tlf.: Se også nhomagasinet.nho.no /issn Kort om NHO: Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge. NHO har i dag cirka medlemsbedrifter innen håndverk, industri, service og IKT/kunnskap. Tre av fire bedrifter har færre enn 20 årsverk. NHO arbeider for at medlemsbedriftene får arbeidsvilkår som styrker deres konkurransedyktighet og lønnsomhet. Les NHO-MagasiNet På MObiLeN! søk etter «Qr reader» i appstore eller Play på mobilen, last ned gratis Qr-leser og skann koderuten. I AnnonsebIlAg fra nho I NHO-MagasiNet I 5

6 I nhoaktuelt I Leder mot nye høyder faglig påfyll for ledere, styrekompetanse og mer selvtillit. gevinstene ved å delta i female future er mange. hilde bakken i statkraft og Maj hovde Krogdahl i PÅhÅreT har ikke angret. hilde bakken (t.v.) og Maj hovde Krogdahl mener female future passer for kvinner som ønsker styreverv og lederoppgaver. de er to av 1300 kvinner som har gjennomgått programmet i løpet av de ti årene female future har eksistert. programmet Female Future mobiliserer og videreutvikler kvinnelige talenter for lederoppgaver og styreverv. Kursene som inngikk i programmet ga meg mye. Men like viktig er det at jeg nå er komfortabel med å ta mer plass på arenaer der det er viktig for meg å være synlig, sier daglig leder Maj Hovde Krogdahl i PÅHÅRET Frisør. Hun deltok i Future Female for to år siden og har, etter at programmet var avsluttet, overtatt lederstolen i selskapet som har ansvaret for elleve av kjedens totalt 17 salonger. Det skjedde da gründer og daglig leder i kjeden gikk i gang med et nytt prosjekt. Det åpnet seg en mulighet for meg til å ta mer ansvar, og den valgte jeg å gripe. Det handlet mye om å være tydelig på hva som var mine ambisjoner, sier hun. female future fakta female future er nhos satsing for å få flere kvinner i lederposisjoner og i styrer. Programmet vektlegger ledelse, styrearbeid, retorikk, nettverksbygging, egenutvikling og synliggjøring.» Les mer på nho.no/ff 6 I NHO-MagasiNet I Tiårsjubileum. I år er det ti år siden NHO startet opp leder- og styreutviklingsprogrammet Female Future, som ett av flere verktøy for å få flere kvinner i ledelse og i styrene. Mer enn 1300 kvinner har deltatt i det krevende programmet, som favner ledelse, styrearbeid, retorikk, nettverksbygging, egenutvikling og synliggjøring. For konserndirektør Hilde Bakken i Statkraft har styrekompetansen hun fikk gjennom programmet i 2007, vært særlig nyttig. Når det kommer til å forstå styrearbeid, har jeg glede av det jeg lærte hver dag i jobben min. Det handler for en stor del om å forstå roller og ansvar og har vært gull verdt, sier Bakken, som har naturvitenskapelig bakgrunn. Hun synes ellers det var interessant å treffe mennesker med andre perspektiver. Programmet synliggjorde at nettverksbygging er en viktig del av næringslivet, og den bevisstgjøringen er viktig, tror hun. Bakken er imidlertid klar på at slike nettverk bør være profesjonelle. Egne kvinnenettverk utelukkende drevet av sosiale «kvinnerelasjoner», kan virke mot sin hensikt, mener Bakken. Jeg tror det er gunstig at nettverket både byr på utfordringer og støtte, og at de som er med ikke I AnnonsebIlAg fra nho I

7 I nhoaktuelt I «Så lenge du er motivert til å gå løs på nye utfordringer, er dette perfekt.» Maj Hovde krogdahl bare er like deg selv, men har andre perspektiver. Det ideelle er et litt større nettverk, der litt løs tilknytning er like OK som å være en del av den innerste klikken, påpeker hun. Ambisjoner viktigste kvalifikasjon. Hilde Bakken og Maj Hovde Krogdahl er helt omforent når det gjelder hvem programmet passer for: Kvinner som har ambisjoner om å komme i posisjon til lederoppgaver og styreverv. De aller fleste som deltok da jeg var med, hadde lederstillinger på litt forskjellige nivåer allerede, forteller Krogdahl. Bakken mener det både egner seg for kvinner som jobber i store bedrifter og som ønsker eksponering i andre miljøer, og for ledere i små bedrifter som vil få anledning til å treffe likesinnede, altså andre ledere. De to lederne mener det er fullt mulig å gjennomføre programmet ved siden av full jobb. Det må planlegges, selvsagt, og det anbefales også å avklare med nærmeste leder og eventuelt nærmeste kolleger at dette vil kreve innsats og fokus. Da jeg deltok, syntes jeg det var viktig ådelta på alle samlingene for å kunne følge den røde tråden. Female Future er en stor satsing, og det er viktig å prioritere dette hvis man først har fått plass, sier Krogdahl, som understreker at mange oppgaver var relevante i forhold til jobben hennes. Sterkt signal. Som virkemiddel for å få flere kvinner inn i styreverv og lederstillinger har Female Future vært en stor suksess. På Østlandet rapporterte ni av ti som deltok i forrige runde at de hadde opplevd å bli forfremmet i lederstillinger, styreverv eller begge deler. For alle deltakere totalt, har to av tre oppnådd det samme. Hilde Bakken i Statkraft er litt usikker på om programmet alene kan tilskrives all æren. Det blir litt som høna og egget. Det som er sikkert, er at deltakelse i Female Future gir et sterkt signal om at du er interessert i å satse, fastslår hun. Maj Hovde Krogdahl anbefaler programmet uten forbehold. Så lenge du er motivert til å gå løs på nye utfordringer, er dette perfekt. Du lærer mye, får masse støtte underveis og får troen på at du kan klare det du vil. InspIrerer skolebarn inspiria science center i sarpsborg vil få flere til å studere realfag, og jobber for å bli en naturlig del av utdanningsløpet. Det er nesten som å være i en fornøyelsespark. Du løper fra den ene morsomme opplevelsen til den andre. Men i tillegg til å ha det gøy, får du muligheten til å lære noe om matte, fysikk, biologi, kjemi og astronomi. INSPIRIA er nemlig et opplevelses- og læringssenter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi. Forskningsresultater viser at besøk på vitensentrene gir en viktig motivasjon ved senere studie- og yrkesvalg. Derfor jobber vi og andre regionale vitensentre i Norge med å posisjonere oss som en naturlig del i utdanningsløpet, sier Stine Ferguson, markedssjef ved INSPIRIA science center. INSPIRIA åpnet sitt nye senter i Sarpsborg i 2011 og blir daglig besøkt av elever, studenter, foreldre og lærere, og alle som ellers har lyst. Senteret leverer også skoleprogrammer til barne-, ungdoms- og videregående skoler i Østfold. INSPIRIA science center er medlem i Abelia og NHO, og er ett av åtte regionale vitensentre i Norge.» Les mer på inspiria.no I AnnonsebIlAg fra nho I NHO-MagasiNet I 7

8 I nhoaktuelt I anne Marie schrøder, kommunikasjonssjef for prosjektet format, oppfordrer deg til å lage middag av matrestene minst en gang i uka. Resteverdi Visste du at du kaster 51 kilo mat hvert år? næringslivet utfordrer deg til å bli flinkere til å spise opp maten din. kan egget spises? egget trenger ikke å være dårlig selv om holdbarhetsdatoen er overskredet. Og det er enkelt å sjekke. fyll en beholder med vann og legg egget forsiktig oppi. flyter egget, er det dårlig. synker det til bunns, er det fortsatt bra. «Tidsklemma, god råd og latskap har nok noe å gjøre med at vi kaster altfor mye mat.» anne Marie schrøder formatprosjektet format-prosjektet er et samarbeid mellom dagligvarebransjen, næringsmiddelindustrien, organisasjoner og myndigheter. Prosjektet er et samarbeid mellom nho Mat og drikke, nho Mat og landbruk, dagligvareleverandørenes forening, norske Colonialgrossisters forbund, dagligvarehandelens Miljøforum, retursamarbeidet loop, nofima og Østfoldforskning. slik kaster du MIndre MAt Planlegg innkjøpene dine og bruk handleliste. rydd i kjøleskapet, så du vet hva du har. oppbevar maten din riktig. husk at fisk og kjøtt må ha det kaldere enn grønnsaker. avkjøl maten raskt og frys eller legg i kjøleskapet det du har til overs. oppbevar rester i tette bokser. frys brød som ikke skal spises neste dag. la torsdag være «restetorsdag». bruk opp rester av råvarer og av ferdige retter før du handler ny mat til helgen. restemiddag rester fra gårsdagens middag kan enkelt bli et nytt, spennende måltid. Hva med å bruke rester fra kjøttmiddagen til å lage fylte squash? Hvert år kaster vi til sammen tonn mat som kunne vært spist. Småbarnsforeldre og unge voksne mellom 19 og 26 år er de som kaster mest. Årsaken er stort sett dårlig planlegging, skepsis til holdbarhetsdatoer og lite bevissthet om miljøbelastningen ved å kaste mat. Tidsklemma, god råd og latskap har nok noe å gjøre med at vi kaster altfor mye mat, sier kommunikasjonssjef for prosjektet ForMat, Anne Marie Schrøder. Endre holdningene. Prosjektet For- Mat er næringslivets satsing for å få folk til å kaste mindre mat. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen utgangen av For å få til det, må både folk selv og næringslivet ta grep, sier Schrøder. For selv om industrien og dagligvarehandelen også kaster for mye mat, er det forbrukerne som står for det største volumet. Hver fjerde handlepose du kommer hjem med går faktisk rett i søpla. Schrøder tror mye kan bedres dersom folk blir flinkere til å planlegge innkjøpene og måltidene. I tillegg tror hun altfor mange kaster mat med en gang «best før»-datoen har gått ut, uten at de først undersøker om den er dårlig. Hvorfor er dette så viktig for næringslivet? Vil ikke de at folk skal handle mest mulig? Industrien og handelen ønsker selvfølgelig å selge mest mulig, men de ønsker også å ta et samfunnsansvar, og at maten de selger blir spist. Få flere tips på matvett.no eller i boken «Restekjærlighet» Den store restematkokeboka. dette trenger du: 2 hele squash Biter av ferdig stekt kylling, kjøttrøre e.l. hakkede grønnsaker som løk, hvitløk, tomat, gulrot, chili, sopp, paprika 2 ss tomatpuré 1 boks hermetiske tomater Hakkede urter 100 g revet ost Slik gjør du: 1. skyll squashene, del dem på langs og grav ut noe av kjøttet. 2. Pensle med olivenolje, dryss på salt og stek i ovnen i 6-7 min. mens fyllet lages. 3. fres kjøttrestene og squashkjøttet. Tilsett det du har av grønnsaker, tomatpuré rørt ut i vann, hermetiske tomater og urter. småkokes til det tykner. 4. fyll kjøttet i de uthulte squashene og dryss over revet ost. stekes høyt i ovnen på 200 grader til osten er gyllen. servér gjerne med salat og brød. 8 I NHO-MagasiNet I I AnnonsebIlAg fra nho I

9 Følelsen av en grensefri verden Rask og smidig internasjonal mobilitet Internasjonal mobilitet blir mer og mer vanlig. Norske selskaper investerer og etablerer seg i utlandet og utenlandske selskaper finner veien til Norge. Skal din bedrift få optimalt utbytte når ansatte flyttes over landegrensene, kreves utstrakt kompetanse innen skatt, trygd, immigrasjon og arbeidsrett. PwC sine eksperter innen Human Resource Services er tilstede i de største byene i Norge. Gjennom vårt nasjonale fagmiljø og globale nettverk i over 160 land sørger vi for måloppnåelse ved en helhetlig bistand. Erland Nørstebø Tlf: Oslo Torbjørn Stokke Tlf: Oslo Peter Rogge Elieson Tlf: Kristiansand Tor-Helge Langfeldt Tlf: Stavanger Elin Sarai Tlf: Bergen 2012 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer PwC seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.

10 I MeDLeM i fokus I Fiskelykke takket være synet av 6000 laksesmolt på 70-tallet, et saftig konkursras på 80-tallet og en usvikelig tro på suksess gjennom 90-tallet, er Nordlaks anno 2012 et industrieventyr i milliardklassen.» 10 I NHO-MagasiNet I I AnnonsebIlAg fra nho I

11 Pilene har pekt jevnt oppover for havbrukskonsernet nordlaks siden oppstarten i Kjell nilsen (i midten) har vært med hele veien. leif ellingsen (t.v.) og freddy Jakobsen har litt kortere fartstid. I AnnonsebIlAg fra nho I NHO-MagasiNet I 11

12 I MeDLeM i fokus I «I 2011 fraktet næringen tonn fisk med toget.» Direktør inge berg Det er året Elleve år gamle Inge Berg er på tur til Hamarøy. Nede på kaia står en svær fiskekum. Guttungen kikker nedi, og det han ser, sår den første lille spiren i den unge vesterålingen. Synet av nærmere 6000 laks som svømmer rundt fascinerer ham så mye fisk samlet på ett sted! Unge herr Berg vokser opp på Sandnes i Hadsel kommune, på et lite småbruk med havet og fjellene som alltid tilstedeværende naboer. Han glemmer ikke fiskekummen på Hamarøy, og ser for seg at det å drive med oppdrett kan bli en bra måte å tjene penger på. Rett etter militæret søker han om konsesjon, men får avslag. Han velger likevel å utdanne seg innen akvakultur og får etter hvert jobb som driftsleder på Stø Fiskeoppdrett. Men så, på slutten av 80-tallet, kommer konkursraset også i oppdrettsnæringen. For Inge Berg blir de dårlige tidene en fantastisk mulighet. En dag blir han kontaktet av den lokale banken. Om han vil kjøpe opp et konkursanlegg med tilhørende konsesjon? Inge tropper opp i banken for en samtale. Kort tid senere forlater han den som fersk eier av et oppdrettsanlegg, med en finansieringsplan i lomma, fremtidsoptimisme i blikket og et mål om å tjene penger på laks og ørret. Industrieventyret Nordlaks starter her og siden har det stort sett gått bare én vei: oppover. inge berg ville skape sin egen arbeidsplass da han etablerte nordlaks i i dag sysselsetter han totalt 420 personer. hel, sløyd laks og ørret er produktene nordlaks selger desidert mest av. Milliardomsetning. Hver eneste uke kjøres seks millioner fiskemåltider ut av fabrikkanlegget på Børøya ved Stokmarknes. Her slaktes, sløyes og pakkes hele laks og ørret i kasser med Nordlakslogoen for deretter å sendes av gårde til de store markedene i Russland, Finland, Italia og Spania. Drøyt ti prosent av fisken som slaktes blir det fileter av og dem er særlig franskmennene og amerikanerne glad i. Topp moderne og hurtig fryseteknologi sørger for at fiskekjøttet, når det tines, faktisk har samme kvalitet som et ferskt produkt. Totalt 420 mennesker er sysselsatt hos Nordlaks, som har smoltproduksjon og oppdrettsanlegg 12 I NHO-MagasiNet I I AnnonsebIlAg fra nho I

13 «Vi har bygget stein på stein og sørget for å ha flere bein å stå på i møte med de stadig nye reguleringene fra myndighetenes side.» Per i dag har nordlaks kapasitet til å slakte én laks i sekundet. det tallet skal snart dobles. Kjell-arne fjordbakk (f. v.), Timothy Visagie og aleksander fredriksen slakter på skift. Direktør inge berg plassert på ulike lokaliteter i til sammen 14 kommuner i nordre Nordland og Sør-Troms. Hovedkontoret, med slakteri og foredlingslinje, ligger på Stokmarknes. Det privateide havbrukskonsernet har kontroll på hele næringskjeden, fra stamfisk og rogn via smolt til gryteklar laks og ørret. I toppåret 2010 omsatte Nordlaks for nærmere 1,5 milliarder kroner. Og bak det hele står fortsatt Inge Berg han og hans familie eier Nordlaks den dag i dag. Da vi startet i 1989, gjorde vi alt selv fra fôring av fisken til slaktingen. I dag er mesteparten av produksjonen automatisert, og mange av de fysisk tyngste oppgavene er overtatt av maskiner, forteller direktøren fra hovedkontoret på Børøya. Han hadde aldri noen konkret plan om at det vesle anlegget han i sin tid kjøpte skulle utvikle seg til å bli et stort konsern. Samtidig har det vært naturlig å utvide underveis. Vi har bygget stein på stein og sørget for å ha flere bein å stå på i møte med de stadig nye reguleringene fra myndighetenes side, sier direktøren der han skuer utover anlegget og sundet mot Hadsel bro. Broen representerer den viktige ferdselsåren som gjør det mulig for Nordlaksproduktene å komme seg ut på markedet. Det viktigste infrastrukturtiltaket for Nordlaks er nye E10 til Narvik. Vi er glad for at hele Hålogalandsregionen har støttet byggingen av en vesentlig bedre vei. Fisken vår kjøres langs denne veien og fraktes over på tog til kontinentet. I 2011 fraktet næringen tonn fisk med toget, forteller Berg. Lokal forankring. Rett utenfor kontorveggene, på tvers av Langsundet, ligger det kanskje mest synlige beviset på verdiskapingen Nordlaks står for: flere merder på rekke og rad. Den stille sjøen speiler den gråbleke vinterhimmelen. Mot øst reiser stolte fjell seg i vest venter storhavet. Strømforholdene her er optimale for oppdrett, og i akkurat disse merdene svømmer nå ørret. I dag er det avlusing på gang og flere båter er i bruk for å trekke en svær plastduk under hver merd. Duken I AnnonsebIlAg fra nho I en rekke nasjonaliteter er representert hos nordlaks, som her: (f.v.) sirad bahdoon fra somalia, Mantas Miezinskas fra litauen og ranee Johnsen fra Thailand. sandra Jakuboviciene sjekker fiskens kvalitet før den pakkes. skal bidra til å gjøre bruken av lusemiddel mer effektiv, og uten å belaste miljøet i sjøen unødig. Vi er interessert i å drive mest mulig miljømessig, sier Kjell Nilsen, formann på servicebåten «Monica». Han manøvrerer den store kranen som slipper plastduken ut og trekker den inn igjen etter endt lusebehandling og utdyper: Et rent miljø er en forutsetning for at vi skal kunne produsere kvalitet. Derfor er vi opptatt av å forvalte sjøen og miljøet her på best mulig vis, det er jo alles felleseie vi har med å gjøre. Det å brakklegge en lokalitet i en viss tid, for eksempel opptil ett år, er en måte å la miljøet få hvile og hente seg inn igjen etter bruk. Vi ønsker også å være spredd på flere lokaliteter, slik at vi ikke overbelaster enkelte områder, forklarer Nilsen. Han har jobbet i Nordlaks lenge, helt siden Jeg kommer fra Sandnes, samme sted som Inge, så vi har kjent hverandre hele livet. Da han hadde holdt på i tre måneder, hyret han meg inn. Det første året var det bare oss to som drev anlegget vi jobbet en uke hver. Siden er jeg blitt værende. Jeg trives svært godt i Nordlaks. Som formann på servicebåten får jeg dra rundt til alle anleggene, og det er en egen frihet i det å være på havet, forteller Nilsen. Han fremhever Bergs betydning som en lokal bidragsyter: De aller fleste i lokalmiljøet er positive til Nordlaks og virksomheten vår. Vi er en hjørnesteinsbedrift som skaper arbeidsplasser for befolkningen her. Og Inge støtter og sponser en rekke lokale tiltak, som kunstgress på fotballbanen, sier Nilsen. Akkurat da kommer direktøren selv bortom, han har forlatt kontoret for å kikke innom merdene og medarbeiderne sine. Han får klar beskjed av Nilsen om å stille opp på folkemøtet samme kveld. Det er snakk om å legge ned Sandnes barneskole og det kan vi selvfølgelig ikke godta. I kveld blir det folkemøte for å drøfte hva vi kan gjøre for å hindre nedleggelse. Derfor må Inge komme han er en viktig person i lokalmiljøet. Har folk arbeidsplasser, blir de boende og da trenger barna deres en skole å gå på, sier Nilsen. I NHO-MagasiNet 13

14 I MeDLeM i fokus I fokus på bærekraftig drift, lokal forankring og gradvis utbygging er noen av suksessfaktorene for nordlaks. og så er det viktig å ha det gøy på jobb, mener direktør inge berg og servicebåt-formann Kjell nilsen. «Nordlaks alene kunne ha forsynt hvert eneste norske middagsbord med laks hver eneste dag gjennom hele året og det sier litt om hvor lite det norske markedet er.» Direktør inge berg Frustrasjon over byråkratiet. Berg vet at bedriften hans er viktig for lokalmiljøet, og han opplever at folk trives på jobb. Særlig er staben som jobber på sjøen stabil. Men det vil han ikke ta æren for. Jeg tror det vel så mye er arbeidsoppgavene og miljøet som gjør at folk blir. Det er ikke min fortjeneste alene. Og dette med at jeg bidrar til lokalmiljøet Jeg gjør vel ikke mer enn det som er vanlig for en hvilken som helst annen lokal bedrift. Men generelt mener jeg at lokalt eierskap er positivt for lokalsamfunnet, sier han og skuer utover merdene sine. Berg er ikke like ofte ute på anlegget som han var den gangen han startet med to sterke never, gode gummistøvler, en varm islender og nyttige erfaringer. Det har han ikke tid til lenger. Jeg pleier å si at jeg er blitt lat og frustrert, og at jeg derfor tilbringer mesteparten av tiden min på kontoret, sier han med et halvt oppgitt smil. Han utdyper: Før var man oppdretter og foret fisk, nå utkjemper man slag mot et byråkrati som stanser opp nesten alle prosesser. Hele systemet preges av beslutningsvegring og en holdning om at hvis ingenting blir gjort, så er det heller ikke noe som kan kritiseres. Det er utrolig frustrerende og utmattende. Vil produsere mer. Et saktegående byråkrati er ikke den eneste frustrasjonen Berg sitter med. Han opplever å være i en næring som han hevder myndighetene forvalter mest ut fra følelser, og ikke fakta. Jeg ønsker at oppdrettsnæringen skal få drive som all annen konkurranseutsatt industri det vil si med mer frihet til å jobbe opp mot markedene og kundene våre. I stedet blir vi kraftig regulert ut fra en historisk begrunnelse om at man ønsker å unngå overproduksjon. Jeg kan forstå den tankegangen rundt det tradisjonelle fiskeriet, der det er helt avgjørende at man sammen greier å forvalte fiskebestandene på en bærekraftig måte. Men oppdrett er en konkur- 14 I NHO-MagasiNet I inger Johnsen har ansvaret for et svært populært tiltak i lokalsamfunnet; håven fiskehandel. Tre dager i uken er butikken åpen tidvis med lang kø foran disken. norsk havbruk norge er den dominerende produsenten av atlantisk laks på verdensbasis. om lag 95 prosent av produksjonen blir eksportert til over hundre land. de største enkeltmarkedene er i europa og russland. den årlige verdiskapingen fra norsk havbruk er 27 milliarder kroner (bidrag til bnp, 2010) og gir en sysselsetting på årsverk, inkludert ringvirkninger i annet næringsliv. for hver million i verdiskaping i havbruk, skapes det kroner i andre næringer. for hvert hundrede årsverk i havbrukssektoren, skapes det 140 årsverk i andre næringer. i dag benyttes bare fem promille av sjøarealet innenfor grunnlinjen til akvakultur. likevel produseres det tre ganger mer laks og ørret enn samlet norsk kjøttproduksjon. kilde: sintefs ringvirkningsanalyse av fiskeri- og havbruksnæringen 2012 ranseutsatt næring, globalt sett og da bør vi kunne operere ut fra et markedshensyn, der vi blir regulert i forhold til areal, bærekraft og miljø. Ikke ut fra produksjon. Vi har kapasitet til å produsere mye mer enn det vi gjør i dag, men produksjonstaket vi er pålagt hindrer oss i det. Berg påpeker at de aller fleste aktørene innen den norske oppdrettsnæringen er svært profesjonelle: Vi er flinke til å takle de utfordringene vi får, og vi har en matproduksjon som er både mer miljøvennlig og større enn norsk kjøttproduksjon. Likevel opplevervi at havbruksnæringen stiller bakerst i køen når hensyn skal tas; petroleumsvirksomhet, båttrafikk og natur alle disse kommer foran havbruksnæringen. I praksis betyr ikke de fagre ordene og løftene om at det skal satses på havbruksnæringen noe som helst for det legges ikke tilstrekkelig til rette for at vi skal kunne satse, mener Berg. Han påpeker at selv om de satser lokalt, så opererer de globalt: Det norske markedet er for lite til at vi kan satse på det. Nordlaks alene kunne ha forsynt hvert eneste norske middagsbord med laks hver eneste dag gjennom hele året og det sier litt om hvor lite det norske markedet er. Dermed må vi satse på eksport, og nettopp derfor er det så viktig med gode og forutsigbare rammevilkår. Særlig når den norske krona er så sterk som den er nå det bekymrer oss. Da bidrar for eksempel ikke formuesskatten til å styrke oss i konkurransen, påpeker Berg. Frustrasjoner til tross Nordlaks vokser fortsatt, og utvider nå slakte- og foredlingskapasiteten, blant annet ved hjelp av nye roboter som pakker fileter i et imponerende tempo. På spørsmål om han er stolt over det han har utrettet siden 1989, svarer administrerende direktør Inge Berg: Helt fornøyd blir man vel aldri for det er lett å irritere seg over de mulighetene man lot ligge. Det er nok en del ting jeg kunne tenkt meg å gjøre annerledes. Men alt i alt, så er jeg vel fornøyd. Joda, jeg er det. I AnnonsebIlAg fra nho I

15 Omlegging til fornybar energi kan gi bedriften din store fortrinn Dinamo Foto: Sigve Aspelund / Tinagent VI VET DU VIL Vi hjelper deg å få det til I Norge står industrien for en vesentlig del av energibruken. Og selv om norsk kraftintensiv industri er verdensledende i effektiv energibruk, har fortsatt både bedrifter, klima og miljø mye å tjene på at industrien legger om energibruken. Enova er et statlig foretak som samarbeider med norske bedrifter om en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Enova har mer enn 4500 prosjekter i porteføljen. Norske bedrifter som er bevisste på energibruk vil sikre økt verdiskapning og en mer bærekraftig utvikling. Kontakt oss i dag. Kontakt oss på Enova Svarer, telefon eller se enova.no

16 NHO tema: Oppdrag energi 16 I NHO-MagasiNet I I annonsebilag fra nho I

17 Lys fremtid norsk energisektor er større, viktigere og har flere ringvirkninger enn du kanskje aner. naturgitte ressurser har gitt norge sterke kort på hånden. Den norske energisektoren, fra vannkraft til olje og gass, sol og vind, er avgjørende for den norske velferden. Harde fakta: De energirelaterte næringene bidrar med om lag 30 prosent av Norges verdiskaping og gir direkte og indirekte om lag arbeidsplasser. Norge har en sentral rolle som internasjonal leverandør av energi, i tillegg har vannkraften forsynt Norge med ren og fornybar energi og skapt grunnlag for en stor kraftforedlende industri. Overflod er et ord som fort dukker opp når du snakker om energinasjonen Norge. Spesielt er vi heldig stilt med store olje- og gassreserver, men også fornybar energi, først og fremst vannkraft. Der er Norge i en helt unik situasjon i verden. Vi har noen naturlige forutsetninger svært få andre har, sier Ånund Killingtveit, hydrolog og professor ved NTNU. Flaks, altså. Men ikke bare. Verdifulle hoder. Den norske satsingen på en kraftfull energisektor har ført til at Norge har utviklet spisskompetanse innen teknologi og spesialkunnskaper knyttet til energiproduksjon. Selv om de rike naturressursene våre av mange blir betraktet som selve arvesølvet vårt, mener Petter Osmundsen, professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, at vi i dag like gjerne kan snakke om hjernekraft som vår viktigste ressurs. Energisektoren er en høykompetansesektor. Den ekspertisen vi har bygget opp innen energiproduksjon og relaterte næringer, er vårt nye arvesølv. Det er denne kompetansen vi må bevare og utvikle, sier han. Norge i tet. For boring etter olje og gass langt til havs og på store dyp er en krevende øvelse, og den kunnskapen norske bedrifter og kompetansemiljøer har opparbeidet seg, lar seg ikke lett kopiere. I annonsebilag fra nho I NHO-MagasiNet I 17

18 NHO tema: Oppdrag energi «Norge bør definitivt satse på videre utbygging av vannkraft. Vannkraft er en veldig konkurransedyktig fornybar energi, ikke bare i Norge, men i hele verden.» Hydrolog og professor ved NtNu, ånund killingtveit. Ut av olje- og gassektoren har det sprunget en hel skog av nye bedrifter som leverer produkter og tjenester til norsk sokkel. Om lag 40 prosent av leverandørnæringens omsetning kommer nå utenlands. Bedriftene er ikke så avhengige av norsk oljeutvinning lenger. Det er heller ikke lenger bare oljeselskaper som kjøper produktene deres. Den kompetansen vi har bygget opp i Norge, kan også overføres til andre næringer, sier Osmundsen. Lysende fremtid. Energisektoren vil også i fremtiden være viktig for Norge. Bygg ut sektoren, sørg for god utnyttelse av ressursene, gi stabile rammebetingelser og sats på utvikling av kompetansen, er de to professorenes råd. Norge bør definitivt satse på videre utbygging av vannkraft. Vannkraft er en veldig konkurransedyktig fornybar energi, ikke bare i Norge, men i hele verden, sier Ånund Killingtveit. Balansekraft er et ord han gjerne bruker, og ser for seg Norge som et batteri for resten av Europa. Fornybar energi som sol og vind er avhengig av at solen skinner og at det blåser. Norske vannkraftmagasiner kan i mye større grad styres, og er derfor egnet til å balansere sol- og vindenergi. I Europa er det vedtatt et program for utbygging av fornybar energi frem mot 2020 som nesten kan ta pusten fra deg. Tyskland legger ned kjernekraften, og satser på vind og sol. Men dette vil gi en ustabil energiproduksjon, og Norges vannkraftsystem kan fungere som batteri eller regulator i dette systemet. Vi har betydelige vannkraftressurser som kan bygges ut, men det bør knyttes til en bevisst strategi, enten det gjelder økt utveksling med Europa, eller mer industrieller næringsutvikling her hjemme. Nye leteområder. Petter Osmundsen er like sikker på at vi bør satse videre på olje- og gassutvinning. Man har lenge varslet en nedbygging av den ikke-fornybare energisektoren. Det som faktisk skjer, er at ny teknologi og ny kompetanse gjør det mulig å øke tilfanget av reserver. Vi finner nye olje- og gassfelt, og vi er i stand til å utnytte bedre de vi allerede har funnet. Dessuten sørger internasjonaliseringen av næringen for at den lever ut over norske reserver, sier Osmundsen. Han mener nye leteområder for olje og gass vil og bør åpnes, men at man bør gå gradvis frem. Det norske systemet er basert på en gradvis og forsiktig utbygging, slik at vi kan høste erfaringer 18 I NHO-MagasiNet I I AnnonsebIlAg fra nho I

19 ny teknologi og kompetanse gjør at vi kan øke tilfanget av olje- og gassreserver, sier professor Petter osmundsen. underveis. Det gjør det mulig å bygge ut økonomisk effektivt og miljømessig forsvarlig. Vi bør ha en systematisk plan for tildeling av leteområder, slik at vi utnytter kapasiteten i eksportrør og mottaksanlegg best mulig. Det er viktig å øke utvinningsgraden i modne felt, utnytte eksisterende infrastruktur og vedlikeholde kompetansen i næringen, sier han. hydrolog Ånund Killingtveit mener norges vannkraftsystem kan fungere som et batteri for resten av europa, som nå satser på sol- og vindkraft. Etterlyser unge. Og nettopp denne kompetansen er professorene opptatt av. Både fornybar og ikke-fornybar energi har bruk for flere hoder dersom norsk energisektor skal være et lokomotiv i norsk økonomi også i fremtiden. Utdanner du deg til en jobb i olje- og gassnæringen, blir du ikke arbeidsledig, forsikrer petroleumsprofessor Osmundsen. Det er mye å gjøre på eksisterende felt, det er gjort en del store funn som skal produsere i flere tiår til, og fortsatt har vi i Norge bare boret halvparten så mange brønner som på britisk sokkel. Dette er og vil kanskje i enda større grad fremover være en høykompetansesektor med en rekke krevende og interessante oppgaver. Professor i hydrologi, Ånund Killingtveit, vil på sin side heller selge inn vann- og vindkraft som spennende fremtidsvalg. Velger du å utdanne deg innen fornybar energi, vil du få interessante og meningsfylte oppgaver som bidrar til norsk verdiskaping. Klimaspørsmålet kommer vi heller ikke utenom, og selv om Norge er en liten nasjon, kan vi hjelpe Europa til å få sving på sin fornybar energisatsing. I AnnonsebIlAg fra nho I NHO-MagasiNet I 19

20 NHO tema: Oppdrag energi Et livsviktig samarbeid norsk energisektor har mange ringvirkninger. en av dem er å forlenge livet for kreftpasienter. Da legemiddelselskapet Algeta skulle finne en produksjonspartner for sin banebrytende kreftbehandling, falt valget på Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller, rett utenfor Oslo. Produksjonen kunne vært tatt til utlandet, men IFE vant fordi de hadde erfaring og var godt egnet, sier finansdirektør Øystein Soug i Algeta. Det er ikke så underlig som det kanskje høres ut at et institutt som driver med energiforskning produserer legemidler. IFE har jobbet med radioaktive legemidler siden 1950-tallet, og har en unik kompetanse på området. Norge tidlig ute. Da den første forskningsreaktoren ble bygget på Kjeller i 1951, var et av hovedbruksområdene forskning på radioaktive stoffer til legemidler, forklarer administrerende direktør Eva Dugstad ved IFE. Hun legger til at reaktoren i seg selv vakte stor oppsikt den gangen, også internasjonalt. Norge var den sjette nasjonen i verden til å bygge en reaktor den første etter stormaktene. Det ble godt lagt merke til at lille Norge hadde kompetanse til å designe og bygge en forskningsreaktor, sier Dugstad, som forteller at IFE ble brukt som et utstillingsvindu for Norge: Når kongelige og statsledere var på norgesbesøk, fikk de gjerne en omvisning på IFE. Banebrytende behandling. I dag er nukleærteknologi og helse et av instituttets seks forretningsområder. Hovedvekten av instituttets arbeid med radioaktive legemidler er knyttet til kontroll og distribusjon av slike legemidler til norske sykehus. I tillegg produserer instituttet radioaktive legemidler til kliniske studier, slik som Algetas kreftmedisin Alpharadin. Medisinen representerer en ny type kreftbehandling for pasienter med spredning til skjelettet. Alpharadin er et radioaktivt legemiddel der alfapartikler effektivt bryter ned kreftceller i umiddelbar nærhet av opptaksområdet for legemiddelet. Enkelt fortalt er det slik at kroppen oppfatter kreftmedisinen som kalsium og sender virkestoffet dit i kroppen hvor det er beinvekst. Behandlingen er ekstremt treffsikker, og det er dokumentert at den er livsforlengende og gir høyere livskvalitet, forklarer Øystein Soug i Algeta. Algeta vant NHO Oslo og Akerhus nyskapingspris i I NHO-MagasiNet I Spissteknologi. IFEs mer enn 60 år lange fartstid med arbeid med radioaktive legemidler har stort sett vært nært knyttet til atomreaktorene. Og den første, JEEP I, ble ikke alene bygget for å forske på radioaktive legemidler. På den tiden hadde Norge nemlig en ambisjon om å satse på kjernekraft. Da dette ikke lenger var en satsing, måtte vi legge en ny strategi. Institutt for atomenergi ble til Institutt for energiteknikk. Og vi rettet blikket mot olje og gass, forteller Eva Dugstad. IFE utviklet OLGA, et beregningsprogram for å simulere transport av olje, gass og vann gjennom samme ledning. Utviklingen av OLGA var inspirert av kunnskap om transport av vann og damp i atomreaktorer, som allerede var utviklet ved IFE. OLGA revolusjonerte oljeindustrien. Mens oljeselskapene tidligere måtte ha egne prosessanlegg og plattformer på hvert felt, fraktes olje og gass nå over lange avstander i en og samme rørledning og separeres på land. Dette kalles flerfaseteknologi. Da Aftenposten nylig kåret den viktigste oppfinnelsen siden 1980, var fagjuryen ikke i tvil om at den såkalte flerfaseteknologien var i særklasse. Den skilte seg ut blant de åtte kandidatene både med spissteknologi i verdensklasse og ikke minst den voldsomme kommersielle suksessen. Flerfaseteknologien har spart oljebransjen for milliarder, fastslår Dugstad. Ny anvendelse. Eva Dugstad mener IFE kan sammenlignes med en kunnskapsbank for Norge. Det er nedfelt i instituttets strategi at virksomheten skal generere to datterselskaper i året, og et større selskap hvert femte år. Når industrien vokser og flytter fra Kjeller, beholder vi kompetansen her hos oss, understreker hun. En av de nyeste satsingene ved instituttet er et eget CO2- senter for utvikling av ny teknologi som gjør det mulig å fange, transportere og lagre CO2. Det har vært snakket mye om CO2-fangst og lagring, men fint lite om transport og materialutfordringer. Igjen blir flerfaseteknologien videreutviklet, og dette gjør vi i samarbeid med SPT Group, som har rettighetene til OLGA, og med industrien, sier Dugstad. Ved siden av at vi har de aller beste labratorier, er hodene som jobber her den viktigste årsaken til vår suksess. I AnnonsebIlAg fra nho I

21 Øystein soug i algeta er fornøyd med valget av ife som produksjonspartner for kreftmedisinen alpharadin. ife har jobbet med radioaktive legemidler siden 50-tallet, sier administrerende direktør eva dugstad (t.h). «Behandlingen er ekstremt treffsikker, og det er dokumentert at den er livsforlengende og gir høyere livskvalitet.» øystein soug i algeta I AnnonsebIlAg fra nho I NHO-MagasiNet I 21

22 NHO tema: Oppdrag energi Brenner for jordvarme Varmen i jordas indre er fremtidens viktigste fornybare energikilde, mener Per håvard Kleven i Kongsberg-bedriften devotek. det var sveriges tidligere statsminister göran Persson som satte ham på sporet. 22 I NHO-MagasiNet I I AnnonsebIlAg fra nho I

23 energisektoren I tall 30 «Strømproduksjon fra geotermisk varme kan gå helt jevnt, uavhengig av vær og vind og et kraftverk kan legges omtrent hvor som helst.» administrerende direktør Per Håvard kleven D ersom vi finner gode løsninger for å ta ut varmen inni jorda og omdanne den til elektrisk kraft, unngår vi alle ulempene ved annen type energi. Administrerende direktør Per Håvard Kleven i Kongsbergbedriften Devotek er ikke i tvil om at geotermisk varme kan løse både verdens energibehov og de like viktige klimautfordringene knyttet til CO2-utslipp. Dessuten vil det være en energikilde som sikrer jevn produksjon. Geotermi eller jordvarme kan dermed om få år bli en del av Norges energisektor. Strømproduksjon fra geotermisk varme kan gå helt jevnt, uavhengig av vær og vind og et kraftverk kan legges omtrent hvor som helst, sier Kleven. Direktøren er mer enn tent på ideen om geotermisk varme som energikilde. I Norge er Per Håvard Kleven en av pådriverne for at det skal forskes på hvordan denne ressursen kan hentes opp, at produktutvikling kommer i gang og forretningsmulighetene utforskes. Det skyldes en uttalelse Sveriges tidligere statsminister Göran Persson en gang kom med. Moralsk ansvar. Vi må tilbake til Det ble snakket om at en ny energikrise var under oppseiling, og klimautslipp var til enhver tid under lupen. Og Göran Persson uttalte friskt at Norge som storprodusent av olje og gass har et spesielt moralsk I AnnonsebIlAg fra nho I ansvar for å bidra aktivt til utslippsreduksjon. Per Håvard Kleven tenkte at den svenske politikeren hadde rett. Men hvem skal ta tak? Og hvor? Det var logisk at Kongsberg-industrien grep fatt i dette. Det vi lever av her i byen er enkelt sagt våpen, olje, bil og fly. Vi har bred kompetanse og kan utvikle, markedsføre og selge komplekse løsninger, forklarer han. Og vi har behov for å komme i miljømessig balanse. Et nytt industrilokomotiv innen energi ville sørge for det. Viktig satsing. Per Håvard Kleven håper og tror geotermi kan være en del av svaret. Med seg på laget har han blant annet fått Kongsberg Innovasjon, og Norsk senter for dyp geotermisk energi er stiftet. Geotermisk energi er imidlertid ikke modent ennå. Det må først forskes, og så må vi ha en teknisk og forretningsmessig utvikling. Klevens mål er at Kongsbergindustrien kan være med og utvikle denne teknologien, i tillegg til å industrialisere de forskningsresultatene som allerede finnes. Min tanke er at vi bør bygge opp en stor industriell virksomhet som selger ferdige produksjonsanlegg over hele verden. Her på Kongsberg er man vant til å utvikle, produsere, selge, installere, drive og vedlikeholde kompliserte systemer i internasjonal konkurranse. Den kunnskapen må vi kunne trekke på, sier Devotek-direktøren. 30 prosent av verdiskapingen i norge kommer fra energisektoren energisektoren står for arbeidsplasser i norge. 46 På norsk sokkel er nå den gjennomsnittlige utvinningsgraden over 46 prosent, mot rundt 30 prosent internasjonalt. dette krever en betydelig innsats og høy kompetanse. 90 over 90 prosent av norges energiprodukter innen olje, gass og fra energikrevende industri, eksporteres prosent av europas vannmagasinkapasitet finnes i norge. Visste du at Norge er verdens sjette største vannkraftprodusent, verdens sjette største olje- og gassprodusent og verdens tredje største eksportør av olje og gass. I NHO-MagasiNet 23

24 NHO tema: Oppdrag energi kompetanse for fremtiden Norsk energisektor er avhengig av tilgang på kompetanse, og NHO er opptatt av økt rekruttering til realfagene. karen Qvale vannkraftingeniør i Sweco Fremtidens næringer Vi har noen naturlige konkurransefortrinn som har gjort lille norge til en betydningsfull energinasjon. nho mener det er viktig å utvikle energisektoren og sikre tilgangen på kompetanse i fremtiden. Hvorfor ble du ingeniør? Jeg ville finne miljøvennlige energiløsninger, som et alternativ til olje og gass. Jeg hadde vel et ønske om å redde verden. Hvordan er arbeidsdagen din? Veldig variert! akkurat nå følger jeg utbyggingen av rånåsfoss kraftstasjon. det er mye koordinering og logistikk, oppføring av tekniske installasjoner og kontraktsoppfølging. Hvorfor bør unge velge ingeniørutdannelse? du får spennende og varierte arbeidsoppgaver, mange muligheter og god lønn. du får muligheten til å være med på å bygge noe som vil ha betydning i mange år fremover. Tine uberg nærland sivilingeniør og doktorgradsstudent i solenergi, Ife Hvorfor ble du ingeniør? Jeg ønsket en grunnleggende og yrkesrettet utdannelse jeg kan bruke til mye. nå tar jeg doktorgrad i solenergi i håp om at den norske solenergiindustrien skal ta seg opp igjen. Hvordan er arbeidsdagen din? nå driver jeg mest med forskning. Men da jeg jobbet som tilbudsingeniør, utviklet jeg tilbud på renseanlegg for svoveldioksid. Hvorfor bør unge velge ingeniørutdannelse? det er en morsom og sikker utdannelse. du får garantert jobb, og mulighet til å være med på å bygge landet. Norge har noen naturgitte forutsetninger få andre land kan skilte med. Våre vannkraftressurser la grunnlaget for den første industribyggingen og har i årtier gitt oss ren, fornybar energi. De siste 40 årene har store olje- og gassfunn satt fart i norsk økonomi og sørget for at vi har fått en leverandørnæring med spisskompetanse. Energinæringene bidrar i dag med 30 prosent av verdiskapingen og arbeidsplasser i Norge. Selv om Norge kun har en prosent av befolkningen i Europa og mindre enn en promille av verdens befolkning, er vi likevel en betydningsfull internasjonal energinasjon. Vi står nå overfor et tidsskille i utvikling av energiressursene, både globalt, regionalt og nasjonalt. Verden trenger mer energi. Samtidig må vi redusere klimagassutslippene betydelig frem mot Vi trenger en helhetlig politikk som sikrer at tiltak og virkemidler tas i bruk på en måte som best mulig ivaretar alle ambisjonene. Skal vi oppnå målene, krever det samarbeid mellom et næringsliv som ser og utvikler muligheter og myndigheter med en offensiv næringspolitikk med gode og forutsigbare rammebetingelser. 24 I NHO-MagasiNet I ! nho mener: NHO mener Norge må satse spesielt innen disse fire energiområdene: 1 energi Til europa europa bygger vind- og solenergi. det krever økt fleksibilitet i kraftsystemet. norsk vannkraft og gass kan gi slik fleksibilitet og bidra til at europa når sine klimamål samtidig som forsyningssikkerheten øker. 2 global TeKnologileVerandØr Videreutvikling av våre særlige konkurransefortrinn innenfor den petroleumsbaserte leverandørindustrien skaper nye muligheter. Kunnskapen kan brukes til å bli en global leverandør av teknologi og kompetanse. 3 fornybar energi god tilgang på fornybar energi gir norge et konkurransefortrinn, og vil gi muligheter for videre utvikling av næringer basert på fornybar energi, blant annet norsk prosessindustri. 4 smart og effektiv energibruk Potensialet for energieffektivisering er fremdeles stort innen bygg, industri og transport. en målrettet satsing på energieffektivisering og smart energibruk kan legge til rette for vekst og etablering av nye forretningsområder og arbeidsplasser. Henrik brorson vindkraftingeniør i Vestas Hvorfor ble du ingeniør? Matte og fysikk har alltid interessert meg, og jeg ønsket å arbeide med fremtidsrettet teknologi. Hvordan er arbeidsdagen din? Jeg arbeider for tiden i Vestas singapore. Vi rådgir våre kunder globalt, spesielt rettet mot funksjonskrav og tekniske løsninger tidlig i prosjektfasen. Hvorfor bør unge velge ingeniørutdannelse? du får en mulighet til å skape konkrete resultater. itillegg er man attraktiv for mange interessante og ulike arbeidsgivere. adriana kurman rivero prosessingeniør i Statoil Hvorfor ble du ingeniør? Jeg har alltid vært nysgjerrig på hvordan ting fungerer og henger sammen. i tillegg har jeg vokst opp i en ingeniørfamilie. Hvordan er arbeidsdagen din? nå jobber jeg som prosessingeniør på Kårstø gassprosesseringsanlegg, hvor jeg blant annet gir teknisk støtte til produksjon og drift. Hvorfor bør unge velge ingeniørutdannelse? det er en spennende karriere som åpner mange muligheter. energisektoren gir stor fleksibilitet og et enormt potensial for å utvikle egne ferdigheter. I AnnonsebIlAg fra nho I

25 God energi God energi fra Sørlandet fra Sørlandet ER DU LEDER, VIL DU SIKKERT TRYNE ANDRE STEDER ENN PÅ STRØMBØRSEN Hos LOS er det enkelt å få en god strømavtale for små og mellomstore bedrifter. Med LOS Smartkraft får din bedrift profesjonell hjelp til å holde strømprisene så lave som mulig. Det sørger noen av Norges beste kraftforvaltere for. De følger strømmarkedet kontinuerlig, og har de siste årene spart våre kunder for betydelige utgifter. Send sms smart til for et uforpliktende tilbud. I AnnonsebIlAg fra nho I NHO-MagasiNet I 25 LOS er et heleid datterselskap av Agder Energi og er landets tredje største kraftleverandør.

26 I skole I eivind Østebøvik eriksen har «hele slekta» til sjøs. han ser også for seg fremtiden på en skipsbro. Flytende skolegang når timeplanen din inkluderer oppgaver som rorvakt, byssetjeneste og fortøying da går du ikke på noen vanlig videregående skole. du er antakelig elev på skoleskipet gann. 26 I NHO-MagasiNet I I AnnonsebIlAg fra nho I

27 «Ja, det kan bli ganske lange dager, men til gjengjeld er det ikke så mye lekser. Og vi lærer så mye! Det er noe helt annet å få prøve seg i reelle situasjoner på et ekte skip. Du kan jo ikke stå til rors på land.» alfred Høyning er det største av Norges to skoleskip, og er på alle måter en vanlig videregående MSGann skole. Rent bortsett fra at den er helt uvanlig. Elevene bor om bord og har ulike oppgaver på skipet, i tillegg til skolefag. Inntil to måneder i året er de dessuten på tokt. Det er toktene som er stas. Da får vi virkelig prøvd hvordan det er å jobbe til sjøs. Dessuten får vi jo sett nye steder. Vi kommer nettopp fra Danmark, og i fjor var vi både på Shetland og i Latvia, forteller Ane Karine Naaden, som er andreårs elev på Gann. Også broren hennes har gått på Gann. Tokt er fint, og så er det jo gøy å mekke, da, skyter Anna Molvær inn. Hun trekker gjerne i blå kjeledress og går ned i maskinen. Motormann eller matros. I 65 år har skoleskipet Gann utdannet sjøfolk. Dagens skip er det sjette i rekken, og om bord lever, arbeider og lærer 120 elever. Erfarne sjøfolk gir praktisk og teoretisk opplæring, men det er også vanlige faglærere om bord. 14 fylker er representert med elever om bord, forteller rektor Per Inge Veggeland, en engasjert mann med hjerte for fagutdanning. En av skipsfartsnæringens største utfordringer er behovet for kvalifisert arbeidskraft. Norge er fortsatt en stolt sjøfartsnasjon, og elevene har gode fremtidsutsikter. Den maritime næringen står for åtte prosent av næringslivets verdiskaping i Norge og er en viktig bidragsyter. I Norge har vi to skoleskip der elevene kan ta videregående opplæring med tanke på en fremtid på sjøen: MS Gann og MS Sjøkurs. Og elevene står i kø for å komme inn. Vi har to linjer på skoleskipet Gann; VG1 Teknikk og industriell produksjon (TIP) og VG2 Maritime fag. De som går teknikk og industriell produksjon får tittelen motormann når de har gått læretiden og tatt fagbrev, forteller rektor. Skjønt, motormann navnet er nok litt misvisende. Både Anna og Ane Karine har en brodert propell på uniformsskulderen, det vil si at de ser for seg en fremtid i maskinen. ane Karine naaden går andre året på Ms gann. Propellen på uniformsskulderen forteller at hun hører til i maskinen. I AnnonsebIlAg fra nho I NHO-MagasiNet I 27

28 I skole I «Skipet er jo ikke bare en båt, det er et pedagogisk verktøy.» rektor Per inge Veggeland Vi er faktisk ganske mange jenter som velger motoren. Det er større andel jenter på VG1 enn på VG2. Kanskje skyldes det at denne linja gir noen flere valgmuligheter. Du kan gå hele veien til maskinsjef, men du kan også velge blant en mengde jobber på land, sier Anna. Med TIP i bunnen kan du gå videre og bli for eksempel bilmekaniker, industrimekaniker eller verktøymaker, for å nevne noe. Med anker på skulderen. De som velger VG2 Maritime fag med fordypning dekk, har planer om en jobb på dekk eller på broen først som matros, og etter hvert kanskje som styrmann eller kaptein. Jeg har bare alltid likt sjøen, sier Alfred Høyning, en unggutt med det broderte ankeret i gull på uniformsskulderen som forteller at han går på VG2- dekk. Fredrikstadgutten har vokst opp med havet utenfor stuedøra og sommerferier i familiebåten. Ut over det, har han ingen tilknytning til sjøen. Da er det annerledes med hordalendingen Eivind Østebøvik Eriksen. Han har hele slekta til sjøs. Det samme har lofotværingen Henning Pettersen. Alle på pappas side er fiskere. Men pappa har gått over i offshore. Kanskje ender jeg også der, men først vil jeg skaffe meg erfaring på skip på supplyskip, sier Henning. Elevene har altså svært variert bakgrunn, noe mangfoldet av dialekter også vitner om. Likevel er miljøet om bord veldig bra, ifølge ungdommene. Vi lever tett på godt og vondt. Det blir som et lite samfunn. Vi blir veldig fort en sammensveiset gjeng, og vi blir godt kjent. Og ja, det blir noen kjærestepar, sier Henning med en liten latter. skoledagen består i tillegg til vanlige skolefag, også av praktiske oppgaver. bak henning Pettersen, foran alfred høyning. alfred høyning fra fredrikstad mener skolegangen får en ekstra dimensjon når den foregår på et ekte skip. Godt rykte. Det kan bli ganske lange skoledager for elevene på Gann. I tillegg til vanlige skolefag som norsk, matte og samfunnsfag, har de både rorvakt og byssetjeneste, blant mye annet. Ja, det kan bli ganske lange dager, men til gjengjeld er det ikke så mye lekser. Og vi lærer så mye! Det er noe helt annet å få prøve seg i reelle situasjoner på et ekte skip. Du kan jo ikke stå til rors på land, påpeker Alfred. Elevene på Gann har godt rykte i bransjen. Etter endt skoletid skal de gå to år i lære, og bedriftene står som regel i kø for å sikre seg en Gann-elev. Det gjør rektor Per Inge Veggeland glad. Det er jo litt kjekt å kunne si til en 16-åring at «gjør du en god jobb her og i læretiden, så får du jobb», sier han. Veggeland forteller om motiverte elever og ingen frafallsproblematikk. Dessuten er det kort vei fra skole til yrkesliv, her er det learning by doing som gjelder. Skipet er jo ikke bare en båt, det er et pedagogisk verktøy, sier den engasjerte rektoren. 28 I NHO-MagasiNet I I AnnonsebIlAg fra nho I

29 elevene bor om bord, og alle har egen lugar. anna Molvær har satt sitt eget personlige preg på sine tilmålte kvadratmeter. fellesskapet er viktig. ane Karine og eivind er skjønt enige om at miljøet om bord er veldig godt. Ms gann rektor Per inge Veggeland kan fortelle om motiverte elever og mange søkere. skoleskipet gann er en godkjent videregående skole som holder til i stavanger i over 60 år har de utdannet sjøfolk skolen tilbyr Vg1 Teknikk og industriell produksjon og Vg2 Maritime fag, deretter blir elevene lærlinger Mer enn elever har gått på gann den private skolen har årlig mer enn 450 søkere til 120 plasser I AnnonsebIlAg fra nho I NHO-MagasiNet I 29

30 I annonse I JAN KETIL ARNULF FØRSTEAMANUENSIS HANDELSHØYSKOLEN BI Det er neppe noe som er så lett å snakke om, men så vanskelig å få til i praksis, som ledelse. Kanskje på tide å reflektere og lære mer om det? ØK DINE FORUTSETNINGER FOR Å LYKKES SOM LEDER! Handelshøyskolen BI har kurs og programmer innen HR, ledelse og lederutvikling som du kan kombinere med jobb. Velg fordypning gjennom masterprogram eller inspirasjon fra intensive lederkurs. Masterprogrammer: 5 6 samlinger over ett år. Executive Short Programmes: Lederkurs over 2 3 dager, i små grupper. TYNGDEN DU TRENGER IMP kommunikasjon Sviggum OPPTAK OG PÅMELDING Masterprogrammer: bi.no/emm Executive Short Programmes: bi.no/esp Få nyheter om læring i arbeidslivet abonner på nyhetsbrev fra Vox Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med vekt på voksnes læring. Vi skal legge til rette for økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. På vox.no finner du gode tips om opplæringstiltak og informasjon om tilskudd til opplæring i grunnleggende ferdigheter. Abonner på våre nyhetsbrev og hold deg oppdatert. I I 30 NHO-MagasiNet I AnnonsebIlAg fra nho I

31 I innsikt I bedrift På 1-2-3: 7 spørsmål om lønn og konkurranseevne hva avgjør egentlig hvor stor lønnsøkningen din blir? avdelingsdirektør Torill lødemel i nho gir svar på spørsmål om konkurranseevne og lønnsvekst. 01 Når starter lønnsoppgjøret? NHO-oppgjøret starter i midten av mars fordi de fleste tariffavtalene har utløp 1. april. Annenhvert år er det hovedtariffoppgjør der det forhandles både om lønn og arbeidsvilkår. Årets oppgjør er et mellomoppgjør, og handler hovedsakelig om justeringer av lønn. Mellomoppgjøret er et sentralt, samordnet oppgjør der LO og NHO forhandler med utgangspunkt i frontfagsmodellen. 02 Hva er frontfagsmodellen? Det innebærer at bedriftene i bransjer spesielt utsatt for internasjonal konkurranse forhandler først. Typisk vil dette være industribedrifter som eksporterer til internasjonale markeder. 03 Hva betyr frontfagsmodellen for hva den enkelte får i lønnsvekst? Lønnsoppgjør handler i bunn og grunn om fordeling av bedriftens verdiskaping mellom bedriftseiere og ansatte. Frontfagsmodellen I AnnonsebIlAg fra nho I bygger på at resultatet av forhandlingene i frontfaget er retningsgivende for lønnsoppgjørene i alle de andre sektorene. Lønnsveksten for den enkelte arbeidstaker i Norge blir derfor i stor grad påvirket av forhandlingsresultatet for arbeidstakerne i konkurranseutsatt sektor. det siste tiåret under ett, har reallønnsveksten vært på 2,6 prosent årlig. Det må sies å være relativt høyt. Noe av grunnen til dette er lav prisstigning på importerte varer. Ett trekk er også at lønnsveksten har vært ganske jevn mellom de store forhandlingsområdene. Om arbeidsplasser og verdiskaping forsvinner, går også noe av grunnlaget for vår velferd bort.» 05 «04 Hvordan har utviklingen vært for en typisk lønnstaker i Norge de seneste år? Lønnsveksten har vært på vel fire prosent hvert år de siste ti årene. Kjøpekraften bestemmes av både pris- og lønnsvekst. Dersom lønnsveksten er høyere enn prisveksten, så øker kjøpekraften. Når vi ser på skiller lønnsoppgjøret i Norge seg fra andre land? Ja, det gjør det. Vår modell baseres i stor grad på koordinering og institusjoner som støtter opp under dette. Hovedorganisasjonene i arbeidslivet spiller en avgjørende rolle i gjennomføringen av inntektsoppgjørene. Dette samarbeidet har bidratt til at arbeidsledigheten i Norge er lavere enn den ellers ville vært. 06 Hvorfor må det tas så stort hensyn til bedriftene i frontfaget i lønnsoppgjøret? Disse bedriftene lever i konkurranse med bedrifter fra andre land. Denne konkurransen er tøff og lønnsutviklingen for disse bedriftene påvirker bedriftens konkur- ranseevne. Når lønnskostnadene i norsk industri ligger vel 50 prosent høyere enn ellers i Europa, kan det bety at bedriftenes konkurranseevne fremover kan være usikker i deler av økonomien. Det kan være avgjørende for om bedriften blir værende i Norge, må omstille driften eller flytter produksjonen til andre land. Om arbeidsplasser og verdiskaping forsvinner, går også noe av grunnlaget for vår velferd bort. 07 Hvordan er situasjonen for konkurranseutsatte bedrifter nå? I Norge har vi en såkalt tosporsøkonomi. På den ene siden har vi petroleumssektoren der investeringene er eventyrlige og aktivitetsnivået høyt. Andre konkurranseutsatte næringer står overfor svake markeder, rekordsterk kronekurs og høyt kostnadsnivå. Blant annet slår EU-landenes svake økonomiske utvikling negativt ut for norske bedrifter. Oppgjøret til våren må ta usikkerheten i internasjonal økonomi inn over seg. I NHO-MagasiNet 31

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

dyktige realister og teknologer.

dyktige realister og teknologer. Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom

Detaljer

Hva er Female Future?

Hva er Female Future? Female Future Hva er Female Future? Female Future er et leder- og styreutviklingsprogram for bedriftenes egne talenter Female Future er NHOs satsing for å få flere kvinner i lederposisjoner og i styrer.

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Tema energi alt du ikke visste om norsk energisektor.

Tema energi alt du ikke visste om norsk energisektor. NHO13 NHO-magasiNet for samfunnsengasjerte mennesker nummer 01.2013 stø kurs om bord i skoleskipet Ms gann finner du fremtidens norske sjøfolk. fast fisk en havbruksuksess i Vesterlen. Tema energi alt

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Velkommen til oppstartseminar for Regional plan for Nordland. Formålet med all planlegging er å

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Orientering om "NTVA En nasjonal energistrategi "

Orientering om NTVA En nasjonal energistrategi Orientering om "NTVA En nasjonal energistrategi 2013-2017" Lanseringsmøte i Oslo 2013-10-14 Sverre Aam Leder NTVA's energiutvalg fra juni 2012 NTVA's energiutvalg Oppnevnt av NTVA's styre 10. desember

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER?

VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER? VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER? HEFTET ER UTGITT AV NATUR OG UNGDOM OG ENERGI NORGE NETTSIDE: www.nu.no / www.energinorge.no E-POST: info@nu.no /post@energinorge.no TLF: 23 32 74

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Fornybar energi Utdanningsløp

Fornybar energi Utdanningsløp Fornybar energi Utdanningsløp En veileder for rådgivere i videregående skole Kunnskap og kompetanse er viktig, men i kombinasjon med engasjement og evne til å jobbe sammen med andre og trives med det.

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i? Intervju med Trine Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hvilken videregående skole gikk du på? Jeg gikk på Oppegård videregående

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Foto : Fernand Schmit

Foto : Fernand Schmit Foto : Fernand Schmit ! samarbeid med alle mulige bedrifter. Bellona har mange gode kort på hånda i arbeidet sitt. De har utmerkede kontakter med hele bredden av den internasjonale miljøbevegelsen.

Detaljer

Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN...

Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN... UTDANNINGSVEIER: Skipper/Styrmann Maskinist Teknisk fagskole 2 år Fartstid som kadett Bachelorgrad ved høgskole 3 år Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN... Allmennfaglig påbygging OG KARRIEREMULIGHETER

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en

Detaljer

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50 BÅTEN MIN: Azimut 50 HØYT HEVET: Fra flybr igden har Borger, Anita og Maren Ulven kongeutsikt i alle retninger. Familien Ulven fra Moelv reiser hver helg til Vollen, hvor deres Azimut 50 har fast hjemmehavn.

Detaljer

Velkommen til Nordland og til industrikonferansen Vi er glade for å kunne ønske velkommen til denne møteplassen for femte året på rad.

Velkommen til Nordland og til industrikonferansen Vi er glade for å kunne ønske velkommen til denne møteplassen for femte året på rad. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Industrikonferansen 2018 Kraft til å skape endring 26.september 2018, Bodø Velkommen til Nordland og til industrikonferansen 2018. Vi er glade for å kunne ønske velkommen

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Velkommen til fjerde trinn på Aktivitetsskolen Årvoll! Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, noe som vi tror blir

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Mange ren KraFt. ren VerDiSKaPing. Muligheter i norsk VannKraFt

Mange ren KraFt. ren VerDiSKaPing. Muligheter i norsk VannKraFt I energibransjen finnes det mange jobbmuligheter med spennende arbeidsoppgaver og utfordringer. En energifaglig utdanning gir deg muligheter til å spille en viktig rolle i å løse klimautfordringen. Det

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Næringslivets forventninger til kommunene Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Dette er NHO 17 400 bedrifter innen håndverk, industri og service Medlemsbedriftene sysselsetter ca. 450 000 personer

Detaljer

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så

Detaljer

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

Bilavgiftene fra kjøp til bruk Bilavgiftene fra kjøp til bruk BILs forslag til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpolitikk At forurenser skal betale for sine utslipp, er riktig og viktig. Dessverre er ikke det norske bilavgiftssystemet

Detaljer

Velkommen til Ocean Talent Camp Bygdøy. Presentasjon, Ocean Talent Camp Bygdøy

Velkommen til Ocean Talent Camp Bygdøy. Presentasjon, Ocean Talent Camp Bygdøy Velkommen til Ocean Talent Camp Bygdøy Presentasjon, Ocean Talent Camp Bygdøy 0 Film: MyWave - en Ocean Talent Camp-film Spill av fra internett (Høyreklikk på Spill av, velg Hyperkobling, deretter Åpne

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energy skal bli et lønnsomt og ledende olje- og gasselskap som bidrar aktivt til industriell verdiskapning i nord. Hovedpunkter fra i går

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 september - oktober november 2013 Hovedmål: Å skape felles opplevelser hvor lek og glede står i fokus Delmål: Å være en del av gruppen Å få felles opplevelser

Detaljer

Det er en glede å ønske dere velkommen til Næringslivets Hus, og til

Det er en glede å ønske dere velkommen til Næringslivets Hus, og til Næringslivets Hovedorganisasjon Tale: 2. mars 2017 Taler: Adm. direktør Kristin Skogen Lund Tildelt tid: 10 min. Antall ord: 1000 Bærekraftsmål og forretningsmuligheter Åpningsinnlegg @ Næringslivets konferanse

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill Eline Skard, ENERGIX-programmet Plan for parallellsesjonen 1440-1455: Introduksjon av ENERGIX og programplanen v/eline Skard 1455-1530: Innspill fra Johan

Detaljer

EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE

EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE OPPIGARD Eline Solheim Styrer STØTTENDE OG UTFORSKENDE LÆRINGSMILJØ Bakgrunn for prosjektdeltagelse Hovedfokuset vårt for barnehageåret 2012 13 er Støttende og utforskende

Detaljer