Planbeskrivelse reguleringsplan for gang og sykkelveg E10 Borg Leknes, delstrekning 2 Rishaugen Tangstadkrysset, Vestvågøy kommune

Transkript

1 FORORD Hva er en reguleringsplan Formålet med en reguleringsplan er å fastsette mer i detalj hvordan arealet innenfor planavgrensningen skal utnyttes eller vernes. Reguleringsplan er også i mange tilfeller nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, blant annet ved eventuell ekspropriasjon av grunn. Reguleringsplanens innhold En reguleringsplan omfatter ett eller flere kart med tilhørende bestemmelser. Planen kan inneholde ett eller flere hoved- og/eller underformål. Formålene kan beskrives hver for seg eller i kombinasjon. Kart og bestemmelser er juridisk bindende. I tillegg er det utarbeidet en tekstlig planbeskrivelse. I et tidsrom på 10 år fra planen er vedtatt er den grunnlag for ekspropriasjon uten ny behandling av ekspropriasjonsgrunnlaget. Behandling av reguleringsplan Plan- og bygningsloven gir Statens vegvesen, etter nærmere avtale, mulighet til å utarbeide reguleringsplan etter kapittel 12 fram til politisk sluttbehandling i kommunen. Oppstart av planarbeidet skal varsles ved offentlig kunngjøring. Dette skal sikre at grunneiere, og andre berørte får anledning til å delta i planprosessen. Det utarbeides deretter et planforslag som sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Etter at fristen for merknader er ute gjennomføres en merknadsbehandling og eventuelle endringer av planen blir foretatt. Deretter sendes planen til kommunen for sluttbehandling / vedtak. Noen av sektormyndighetene har innsigelsesrett mot planen. Dersom eventuelle innsigelser ikke blir tatt til følge, kan kommunen be om mekling hos fylkesmannen. Hvis mekling ikke fører fram skal planen sendes til Miljøverndepartementet for endelig godkjenning. Departementet kan avgjøre om innsigelsene skal tas til følge og kan i så fall gjøre de endringer i planen som kreves. Kommunen kunngjør planvedtaket. Klage på vedtatt reguleringsplan Vedtak om reguleringsplan kan påklages til Miljøverndepartementet iht pbl jf 1-9. Avgjørelsesretten i klagesaker er delegert fra departementet til fylkesmannen. En eventuell klage skal stiles til Fylkesmannen og sendes via kommunen. 1

2 Skjematisk framstilling av planprosessen: Oppstart av planprosessen Bestilling av planprosjekt Oppstartsmøte med kommunen Varsel om oppstart og kunngjøring Evt åpent møte Utarbeiding av planforslag Utarbeide plandokumenter Kvalitetssikring Offentlig ettersyn Høring og offentlig ettersyn Evt åpent møte Merknadsbehandling Oppsummering av merknader og justering av planforslaget Oversendelse av plandokumenter til kommunen Planvedtak 2

3 Innhold Forord Planprosesskjema Innholdsfortegnelse Innledning Bakgrunn for forslaget Planområdet Hvorfor utarbeide forslag til plan for strekningen Rishaugen Tangstadkrysset Målsettinger for planforslaget og for ferdig vegprosjekt Tiltakets forhold til KU-forskriften Planstatus for området Rikspolitiske retningslinjer Nasjonal transportplan Fylkesvegplanen Rammeplan for avkjørsler Kommunedelplanen Reguleringsplanen Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Trafikkforhold Landskapsbilde Nærmiljø/friluftsliv Naturmangfold Kulturmiljø/kulturminner Naturressurser Landbruk Grunnforhold Kabler og ledninger Beskrivelse av planforslaget Forutsetninger og standardvalg Kjøreveger Gang-sykkelveger Anlegg for kollektivtrafikk Universell utforming Planlagt arealbruk Virkninger av planforslaget Framkommelighet og trafikksikkerhet Samfunnsmessige forhold Naboskap og grunnerverv Berørt bebyggelse Innløsning av bebyggelse Avkjørsler og andre naboforhold Byggegrenser Gang og sykkeltrafikk Kollektivtrafikk Landskap Nærmiljø/friluftsliv Naturmangfold Kulturmiljø

4 5.11 Naturressurser Landbruk Støy og vibrasjoner Massehåndtering Risiko, sårbarhet og sikkerhet, ROS-analyse Gjennomføring av forslag til plan Framdrift og finansiering samt kostnadsestimat Utbyggingsrekkefølge Trafikkavvikling i anleggsperioden Miljø. SHA og YM-plan for byggeperioden Sammendrag av innspill Oppsummering og anbefaling Andre dokumenter Forslag til reguleringsbestemmelser Forslag til plankart Adresseliste inkludert grunneierliste Tegningshefte Vedlegg

5 1 Innledning Med hjemmel i plan og bygningslovens 12 8 jf. 3 7 har Statens vegvesen i samarbeid med Vestvågøy kommune, igangsatt arbeidet med regulering. Hovedprosjektet er E10 gang og sykkelveg Borg Leknes og startet som et trafikksikkerhets(ts)- prosjekt i september Idedugnad avholdt okt/nov I den videre prosessen er strekningen inndelt i 3 delstrekninger. For delstrekning 1, ca 6 km, er det utarbeidet reguleringsplan(rp), vedtatt i 2009, og denne delstrekningen er inndelt i 3 byggeplanparseller(bp-parsell). En byggeplanparsell er ferdigstilt, og en er under bygging og ferdigstilles i år. Prosjekt «Delstrekning 2, Rishaugen - Tangstadkrysset er neste strekning som det skal utarbeides reguleringsplan for. Strekningen er fra Rishaugen til Tangstadkrysset og er totalt ca 4 km. Det vil derfor være nødvendig å utarbeide reguleringsplan for å skaffe seg hjemmel til grunnen for bygging av gang-og sykkelvegen. Delstrekning 2, Rishaugen - Tangstadkrysset grenser mot et annet underprosjekt, Delstrekning 3, Tangstadkrysset - kryss fv.831, hvor eksisterende gang og sykkelveg er bygd på strekningen. Planarbeidet skal sikre tilstrekkelig areal til vegformål, sikring av myke trafikanter ved etablering av gang-sykkelveg på strekningen samt tilrettelegging for kollektivtrafikk med busslommer. Reduksjon av antall avkjørsler inngår også i arbeidet. Planstrekningen utgjør 4 km. Planstart for delstrekning 2 ble varslet i februar Det innkom 17 innspill. Utkast til RP i jan 2011 med påfølgende informasjonsmøte. To alternativer presentert, hhv nærføring og med rabatt. Det er senere avholdt særskilte møter med grunneierne hvor boligene foreslås innløst. Planarbeidet er til nå blitt utsatt på grunn av andre prioriterte prosjekter og avklaringer. Ut ifra planmessige, sikkerhetsmessige, miljømessige samt drift-og vedlikeholdsmessige konsekvenser er alternativet med rabatt valgt. Forslag til detaljreguleringsplan sendes nå på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Høringsperioden er fra og med til og med , og det tas sikte på en vedtatt plan i jan Forslag til reguleringsplan legges ut følgende steder: Statens vegvesen, Avdeling Midtre Hålogaland, Fjordgata 5, 9405 Harstad Vestvågøy kommune, rådhuset, 8370 Leknes Forslag til reguleringsplan omfatter følgende plandokumenter: Planbeskrivelse med reguleringsbestemmelser Tegningshefte med reguleringsplantegninger(r1-r6) samt plan og profiltegninger m/ortofoto (C1-C6) PLANID:

6 Prosjektet har følgende prosjektorganisasjon: Funksjon Fagansvarlig Avdeling/seksjon/fag Prosjekteier Geir Jørgensen Prosjektansvarlig, Avd. dir. Midtre Hålogaland Prosjektgruppe Jan-Åge Karlsen Prosjektleder, Plan- og forvaltningsseksjonen Per-Åge Hanssen Planprosessleder, Plan- og forvaltningsseksjonen Anastasia Belyakova Fagansvarlig vegplanlegging, ressurs Alf Magne Moe Byggeleder, Kai Frode Solbakk Fagansvarlig veg og materialteknologi Bjarne Barthel/ Vidar Fagansvarlig eiendom, ressurs Sæbø Erik Axel Haagensen Fagansvarlig landskap, ressurs Henrik Lissman Fagansvarlig geoteknikk, ressurs Birger Kristensen Fagansvarlig elektro Fagansvarlig bru og konstruksjoner Siw Niva Lothe Vestvågøy kommune Eventuelle spørsmål kan rettes til: Per-Åge Hanssen, tlf / , e-post: per.hanssen@vegvesen.no Frist for merknader til planen er 27.oktober Merknadene sendes til: Statens vegvesen, postboks 1403, 8002 Bodø eller firmapost-nord@vegvesen.no 6

7 2 Bakgrunn for planforslaget 2.1 Planområdet. Planområdet ligger i Vestvågøy kommune, Nordland fylke. Nærmeste by er Leknes og tilliggende nabokommuner er Flakstad og Vågan. Fig.1. Kartutsnitt som viser planområdets utstrekning i distriktet. E10 er stamveg og går fra Å i Lofoten til Bjørnfjell ved svenskegrensen og er eneste fergefrie vegforbindelse til E6. Den aktuelle planstrekningen går fra Rishaugen til Tangstadkrysset, en strekning på totalt 4 km. Her møter den eksisterende gang og sykkelveg som går forbi Borg og til kryss fv.831. Planforslaget legger til rette for å avsette areal til etablering av separat gang og sykkelveg på strekningen samt kryssing av E10 med undergang. Busslommer, samt reduksjon av antall avkjørsler inngår i planforslaget. På grunn av avkjørselssaneringer vil det på deler av strekningen være kombinert adkomst/gang og sykkelveg. 7

8 2.2. Hvorfor utarbeides forslag til reguleringsplan for strekningen Rishaugen - Tangstadkrysset. Bakgrunnen for reguleringsplanarbeidet er den høye ulykkesstatistikken på strekningen samt ønsket om å gjennomføre tiltak for å endre dette. Midler til trafikksikkerhetstiltak i handlingsplanen har ført til utarbeidelse av reguleringsplan delstrekning 1 og som gir hjemmel for etappevis bygging av gang og sykkelveg på strekningen. Reguleringsplanen for delstrekning 2 er en videreføring for fullføring av hovedprosjektet. Det må utarbeides reguleringsplan som grunnlag for videre detaljprosjektering, og som juridisk grunnlag for gjennomføring av tiltakene. 2.3 Målsettinger for planforslaget og for ferdig vegprosjekt Resultatmål En vedtatt reguleringsplan rundt årsskiftet 2013/14 som hjemler utbygging og etablering av gang og sykkelveg på strekningen Rishaugen Tangstadkrysset. Effektmål Bedring av trafikksikkerheten for myke trafikanter ved etablering av separat gang-sykkelveg på strekningen samt tilrettelegging for kollektivtrafikken med busslommer. I tillegg kommer avkjørselssaneringer og kryssutbedringer. Reduksjon av antall ulykker på vegnettet. 2.4 Tiltakets forhold til KU-forskriften Reguleringsplanen og tiltaket som planen hjemler er ikke konsekvensutredningspliktig. Dette er avklart med Vestvågøy kommune. 2.5 Planstatus for området Rikspolitiske retningslinjer Retningslinjer for planlegging av riks og fylkesveger etter plan-og bygningsloven med «Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging «skal legges til grunn for utarbeiding av planer for riks og fylkesveger Nasjonal transportplan I Nasjonal Transportplan legges det fram en visjon et framtidsbilde om at transport ikke skal føre til drepte eller varig skadde (nullvisjonen). Innsatsen på gang og sykkelveger skal konsentreres om viktige strekninger i de større byene, og til skoleveger og andre strekninger der det er mange mindreårige. I forbindelse med NTP er det utarbeidet en nasjonal sykkelstrategi. Strategien bør være et godt grunnlag for en tryggere, mer miljøvennlig og effektiv transportavvikling. Et sykkelvegnett er derfor en viktig del av en samlet transportplan. Intensjonen og ambisjonen i disse dokumentene skal legges til grunn for planleggingen Fylkesvegplanen I fylkesplanen for Nordland er hovedmålet å tilby helhetlige, behovstilpassede og effektive samferdselsløsninger for persontrafikk og næringsliv på land, sjø og luft. Samferdselsløsningene skal også ivareta miljø, trafikksikkerhet og samordna areal-og transportplanlegging. Det er bla fokus på «utvikling av sammenhengende og sikre gang og sykkelveger». 8

9 Tilrettelegging for gang og sykkelveg og kollektivtiltak vil være med å bedre sikkerheten for alle trafikantgrupper. Nordland fylkeskommunes trafikksikkerhetsutvalg har utarbeidet en handlingsplan for trafikksikkerhet. Her fremkommer satsningsområder og tiltak som er aktuelle. Reguleringsplanens tiltak er i tråd med de anbefalingene som her fremkommer Rammeplan for avkjørsler I rammeplan for avkjørsler, Nordland fylke, er strekningen klassifisert i holdningsklasse «meget streng». Holdningsklasse «meget streng» innebærer i henhold til nevnte retningslinjer at så vel nye avkjørsler som utvidet bruk av eksisterende avkjørsler utenom til primærnæring som er bundet til arealene kun tillates etter stadfestet reguleringsplan. Vegene skal primært være avkjørselsfrie. Planen er under revisjon Kommuneplanen I kommuneplanens arealdel er området avsatt til LNF område. Det er videre utarbeidet en kommunedelplan for trafikksikkerhet der gang og sykkelveg er innarbeidet i denne planen som prioritet nr Reguleringsplaner Det er ingen reguleringsplaner på denne strekningen som vil bli berørt av dette planarbeidet. 9

10 3 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 3.1 Beliggenhet Planstrekningen er 4 km lang og går fra Rishaugen til Tangstadkrysset, kryss med fv.884. Kommunen har innbyggere (pr ) med 2715 på kommunesenteret Leknes som har bystatus. Kommunens samlede areal er 423 km2 (Kilde: SSB). Bosetningen i kommunen er spredt, men på Leknes er kommunens rådhus, skoler, idrettsanlegg samt ulike service og næringsfunksjoner lokalisert. Fig.2. Kartutsnitt som viser planområdets utstrekning. 3.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk I dag er det randbebyggelse langs E10 på hele strekningen. På noen partier er det mer åpent og arealbruken er i hovedsak dyrka/dyrkbar mark som grenser opptil europavegen, samt enkelttomter. Konsentrert bebyggelse på Bøstad med boligfelt, skole og butikker men det er utenfor planområdet. På Borg ligger vikingmuseet Lofotr. 10

11 3.3 Trafikkforhold Skadegradstettheten på strekningen Borg Leknes varierer fra 0,33 til 4,11. På denne planstrekningen er skadegradstettheten 0,55 fra Rishaugen til Kalshaugen og 1,15 fra Kalshaugen til Betel ved Taen samt 4,11 fra Betel og forbi Tangstadkrysset. Skadegradstettheten er et uttrykk for hvor mange og hvor alvorlige ulykker som inntreffer pr kilometer og år. Jo større andel av det totale antallet ulykker som er dødsulykker, meget alvorlige eller alvorlige ulykker, desto høyere blir skadegradstettheten. De største ulykkesmåneder er desember, mars, juli og august. Andre måneder med høye tall er vintermånedene januar, februar og april. Det er skoleveg med manglende fortau/gang og sykkelveg på strekningen. E10 er både stamveg, hovedveg til Lofoten samt adkomstveg til randbebyggelsen på strekningen. Dette fører til relativt mye trafikk og til tider stor andel tungtrafikk, dessuten stor trafikk av turister om sommeren. Det er tellepunkt ved Opdøl skole og ÅDT her er ca 1600 med en tungbilandel på ca. 8 %. På strekningen Borg Leknes er det i tidsrommet politiregistrert 36 trafikkulykker med personskader (3 drepte - 3 alvorlig skadd -30 lettere skadd). På delstrekning 2, Rishaugen- Tangstadkrysset er det i samme periode registrert 11 trafikkulykker med personskader (1 drept 1 alvorlig skadd 9 lettere skadd). Fartsgrensen på strekningen er 80 og 60 km/t. Størstedelen av strekningen har fartsgrense 60 km/t. Det er en liten strekning på ca 1200 m med 80 km/t, ca 600 m på hver side av krysset med veg til Skjerpen. 3.4 Landskapsbilde Vestvågøy ligger midt i Lofoten, og er med sitt store dalføre med frodig jordbrukslandskap, spesiell i Lofotsammenheng(vestvagoy.no). Planområdet ligger i et storskala kulturlandskap omkranset av vill natur. Topografien er forholdsvis flat. Med noen småkuperte rygger. Bebyggelsen er en blanding av gårdstun og spredt bebyggelse i et karakteristisk kulturlandskap med beiteområder, dyrka mark og opparbeide hager. Veglinja følger dalføret, og har direkte kontakt med Skjerpvatnet. De mektige Himmeltindan i vest er karakteristiske landemerker, spesielt for vegfarende i nordgående terning. Langs hele strekningen følger lysarmaturer vegens kurvatur. Områdets visuelle kvaliteter er middels verdi. Omkringliggende naturlandskap er derimot preget av mektige og karakteristiske fjellandskap, og vurderes derfor til stor verdi. 11

12 Fig.3. Vegen gjennom planområdet ligger lett i terrenget, og har en skala som står i et harmonisk forhold til omgivelsene. Stedvis ligger bebyggelsen svært nær vegen. Foto: Statens vegvesen 3.5 Nærmiljø/friluftsliv Nærmiljø er et begrep som brukes om helheten i menneskers daglige livsmiljø. Nærmiljø omfatter tradisjonelt både fysiske og sosiale forhold, idet nærmiljø omfatter samspillet mennesker imellom, og mellom mennesker og deres fysiske omgivelser. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritid med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Områder for friluftsliv kan inndeles etter avstanden for brukeren i nærområder, dagsutfartområder og flerdagsturområder (ferieområder). Beskrivelsen av nærmiljøet er helhetsbildet av de ulike temaene i dette kapitlet. Tradisjonelt friluftsliv utøves ikke innenfor planområdet Naturmangfold I naturbase er det ikke registrert data innenfor planområdet. Det er registrert rødlistearter, men disse ligger utenfor planområdet (Skjerpvatnet, Ostadvatnet, Voll og ved fv.829 i nærheten av krysset med E10). 3.7 Kulturmiljø/kulturminner Kulturminner er i kulturminneloven definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Automatisk fredete kulturminner omfatter arkeologiske og faste kulturminner fra før 1537, samiske kulturminner eldre enn 100 år, og alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, jr. lov om kulturminner 4. SEFRAK-registeret har oversikt over alle bygninger i Norge fra før år For slike bygg må det gjøres en vurdering av verneverdien før det eventuelt gis tillatelse til å rive eller endre bygningen. Begrepet kulturmiljø er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. F.eks vil et kulturlandskap der landskapet er preget av menneskelig bruk og virksomhet være et kulturmiljø. Fylkeskommunen har i 2010 befart området og gjort registreringer/undersøkelser. Kokegrop(Id ) innenfor planområdet ved ca profil 1150 og en gravhaug(id ) ved ca profil 2900 (det 12

13 er usikkert om det vil bli berørt). Det er flere kulturminner på strekningen, men disse ligger utenfor planområdet. 3.8 Naturressurser Landbruk Landbruk er en fellesbetegnelse på jordbruk og skogbruk. Jordbruk kan være dyrking av korn, fôrvekster, poteter, grønnsaker mv. og husdyrhold (melke-, kjøtt-, eggproduksjon). Skogbruk kan være tømmerbruk (til sagbruk og tremasse) og vedproduksjon. Det er gårdsbruk i drift som grenser opp til planområdet. Deler av jordbruksarealene har ligget brakk. 3.9 Grunnforhold Løsmassekart viser at området består av forvitringsmateriale. Kilde NGU. Det er utført grunnundersøkelser og foretatt geotekniske vurderinger på strekningen. Undersøkelsene viser at løsmassene består av fast lagrede sand, silt og grusmasser(typisk morenemateriale). Mellom ca profil 2170 og 2560 samt profil 3220 og 3400 er det registrert myr/torvmasser over morenen Kabler og ledninger Kommunen opplyser at det er offentlige VA-ledninger innenfor området. Det finnes ingen oversikt over eventuelle private ledninger. Når det gjelder øvrige kabler og ledninger, så har Lofotkraft kraftlinje i området. Det finnes en del lavspent og gatelys langs den aktuelle strekningen. I den videre prosessen vil det måtte gjøres nærmere avklaringer knytta til disse, spesielt i byggeplanfasen. 13

14 4 Beskrivelse av planforslaget 4.1 Forutsetninger og standardvalg Følgende forutsetninger og standardvalg ligger til grunn for planleggingsarbeidet: Bredden GS(dekkebredden) er vanligvis 3,0 m. Skulderbredden S2 er 0,25 m. Rabatten A kan variere i bredde på grunn av stedlige forhold, men er minimum 3 m. Planlegging av busslommer. Oppretting av kryss og reduksjon av antall avkjørsler Kjøreveger Eksisterende Ev10 inngår i planen Gang- sykkelveger Gang og sykkelvegen adskilles normalt fra europavegen med en avstand A på 4,0 m. Avstanden regnes fra vegkant til vegkant. Bredden på GS(dekkebredden) er vanligvis 3,0 m. Skulderbredden S2 er 0,25 m. I de tilfeller hvor gang og sykkelvegen kombineres med adkomstveg til boliger, økes bredden til 3,5 m mens skulderbredden fortsatt er 0,25 m. Dette vil gjelde for denne planen Anlegg for kollektivtrafikk Eksisterende busslommer opprettholdes og strammes opp. Det er ikke planlagt nye busslommer på strekningen. 4.2 Universell utforming. Reguleringsplanen for veganlegget med tilhørende bestemmelser skal normalt avklare de fleste detaljene ved utformingen som er avgjørende for universell utforming. Slik avklaring i reguleringsplanen gir større sikkerhet for at hensynet til universell utforming blir ivaretatt og at det avsettes tilstrekkelig areal for gjennomføring og egnede driftsformer. Dessuten vil det redusere faren for at krav til universell utforming fører til at planene må endres på et senere stadium. Areal til trafikkformål er tilstrekkelig for å ivareta universell utforming i byggeplanfasen, jf håndbok 017 og 278 samt pbl 29-3 og byggeteknisk forskrift. 4.3 Planlagt arealbruk Regulert areal i planforslaget er angitt medfølgende formål, jf PBL 12 5: Nr. 2 - «Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur» - veg(2010) Heri inngår all veggrunn som medgår i prosjektet, eksisterende Ev10 med busslommer, skjæring/fyllig/veggrøft og gang og sykkelveg. Nr.5 «Landbruksformål» (5110). Benyttes til midlertidig anleggsområde, lagring av jordmasser. Nr.5 «Landbruksareal for spredt næringsbebyggelse» (5230). 14

15 5 Virkninger av planforslaget 5.1 Framkommelighet og trafikksikkerhet. For både kjørende og gående vil utbedring av kryss, reduksjon av antall avkjørsler, etablering av gang og sykkelveg, tilrettelegging for kollektivtrafikk med busslommer, samt siktforbedringer gi økt framkommelighet, trygghet og opplevelsen av bedring av trafikksikkerheten på strekningen. Økt trygghet og trafikksikkerhet er med på å redusere antall trafikkulykker herunder også alvorlighetsgraden av skader. 5.2 Samfunnsmessige forhold Som tidligere nevnt er E10 stamveg og hovedvegen gjennom Lofoten og eneste fergefrie forbindelse til E6 og er den viktigste ferdselsåre i distriktet, både med tanke på bosetting og næringsliv. Alle næringstransporter på veg benytter seg i større og mindre grad av hele vegnettet. For fiskeri og havbrukstransportene er imidlertid vegnettet av særlig betydning fordi produksjonsbedriftene ofte ligger i enden eller langs disse vegene. Separering av trafikken på strekninga vil medføre bedre kjøreforhold både for transportnæringa og fiskeri og havbruksnæringa totalt sett. Tilrettelegging for gang og sykkelveg samt kollektivtiltak vil øke trafikksikkerheten for alle trafikantgrupper, både kjørende/gående/syklende og reisende. 5.3 Naboskap og grunnerverv Vedtatt reguleringsplan er et juridisk dokument som danner grunnlag for erverv av nødvendig grunn og rettigheter for å gjennomføre planen. En reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak, jf. plan og bygningslovens 12 4 første ledd. Når Statens vegvesen skal etablere en ny veg eller utbedre en allerede eksisterende veg, erverver vegvesenet eiendomsretten til de arealer som trengs til bygging eller utvidelse av vegen. Areal som erverves til vegformål skal normalt følge formålsgrensen i planen. Dersom det ikke oppnås frivillige avtaler, kan grunn og rettigheter erverves ved ekspropriasjon(tvungen avståelse). Ekspropriasjon kan vedtas av kommunen i medhold av plan og bygningslovens 16 2, eller av Statens vegvesen i medhold av veglovens 50. Erstatning for grunn og rettigheter ved tvungen avståelse blir fastsatt ved rettslig skjønn. Statens vegvesen har laget en informasjonsbrosjyre som heter «Hva skjer når Statens vegvesen erverver grunn «. Denne kan leses på internett på denne adressen: Berørt bebyggelse Langs strekningen ligger en del bygninger nært vegen. Behov for innløsning av bygninger vil derfor være på samme side som gang og sykkelvegen vil ligge Innløsning av bebyggelse På strekningen er det foreslått innløsning av følgende bygninger; Bolighus på 36/45(profil 340), bolighus på 75/53(pel 1350), bolighus på 71/21(profil 3460), samt garasje(pel 3560). Det har vært avholdt møter med eierne av boligene. 15

16 5.3.3 Avkjørsler og andre naboforhold Antall avkjørsler på strekningen foreslås redusert. På enkelte strekninger vil løsningen bla. på grunn av topografien, være kombinert adkomst/gang/sykkelveg med en felles avkjørsel for flere boliger. Følgende avkjørsler foreslås ført inn på kombinert adkomstveg/gang og sykkelveg og inn på Ev10 via ny felles avkjørsel ved profil 0. Avkjørsel type gnr/bnr profil Avkjørsel 36/60 85 stenges Avkjørsel 36/ stenges Følgende avkjørsler foreslås ført inn på kombinert adkomstveg/gang og sykkelveg og inn på Ev10 via ny felles avkjørsel ved profil 1320 Avkjørsel type gnr/bnr profil Boligavkjørsel 75/ stenges Felles avkjørsel 1250 stenges Avkjørsel 75/12(ubebygd) Følgende avkjørsler foreslås ført inn på kombinert adkomstveg/gang og sykkelveg og inn på Ev10 via ny felles avkjørsel ved profil 2005 Avkjørsel type gnr/bnr profil Felles avkjørsel 75/29,31-33 og stenges Avkjørsel 70/ stenges Avkjørsel 70/ stenges Følgende avkjørsler foreslås ført inn på kombinert adkomstveg/gang og sykkelveg og inn på Ev10 via felles avkjørsel ved profil Avkjørselen strammes opp. Avkjørsel type gnr/bnr profil Avkjørsel 71/3 og 71/ stenges Boligavkjørsel 71/ stenges Boligavkjørsel 71/ stenges Følgende avkjørsler foreslås ført inn på kombinert adkomstveg/gang og sykkelveg og inn på Fv829 ved profil 3970 Avkjørsel type gnr/bnr profil Avkjørsel 71/7,13 og 71/ stenges 5.4 Byggegrenser Anvisning av byggegrenser i reguleringsplanen er kun aktuell i forbindelse med regulering av utbyggingsområde. I og med at planen forøvrig tar for seg trafikkarealer som skal medgå til anlegg av gang og sykkelvegen med skjæring/fylling vil byggegrenser ikke inngå i planen. Når det fremmes nye planer for utbygging ved og langs E10 vil byggegrensen bli vurdert og avklart i hver enkel plan. Der byggegrense ikke fremgår av tidligere planer vil Veglovens bestemmelser om byggegrense i henhold til 29 være gjeldende. Her fremgår at byggegrense langs europavegen skal være 50 meter. 16

17 5.5 Gang- og sykkeltrafikk Bygging av gang og sykkelveg med rabatt vil gi økt sikkerhet og trygghet for de myke trafikantene. Sammenhengende og enhetlig utforming av nettet gir større bruk av dette og vil redusere antall ulykker. Framkommeligheten, transporten, tryggheten, sikkerheten og opplevelsene vil være elementer som spiller sammen ved bruk av nettet. 5.6 Kollektivtrafikk Tilrettelegging for kollektivtrafikken med nye busslommer, oppstramming av eksisterende lommer vil gjøre dette tilbudet mer attraktivt og trafikksikkert. Oppsett av leskur på de mest værutsatte lommene vil også gi positive virkninger. 5.7 Landskapsbilde I et overordnet perspektiv er etablering av gang og sykkelveg i dette landskapet et lite omfattende inngrep. Avstandsvirkningen vil være ubetydelig. En forholdsvis flat topografi gjør at utbyggingen kan gjennomføres på en skånsom måte. Det største synlige inngrepet vil være undergangen ved Øvre Voll der gang og sykkelvegen skifter side. På første del av strekningen ca 570 m er gang og sykkelveg er lagt på høyre side av vegen, både av trafikksikkerhetsmessige årsaker, og praktiske hensyn. Herfra ligger den på venstre side fram til Tangstadkrysset, der den møter eksisterende gang og sykkelveg. Avbøtende tiltak: Det blir utarbeidet en temarapport for landskap som også vil fungere som formingsveileder for hovedprosjektet. Det henvises til denne for ytterligere anbefalinger til utforming. Anbefalinger må ses på som retningsgivende, og kan kompletteres og justeres etter behov i videre planlegging. Det forutsettes imidlertid at eventuelle endringer diskuteres og gjennomgås av landskapsarkitekt eller arkitekt. - Skjæring og fylling i jord må minimum være 1:2. Aller helst slakere. Dette for å lykkes med vegetasjonsetablering i etterkant. - Alle skjæringer og fyllinger gis en gradvis avrundet avslutning til eksisterende terreng. - I bebygde områder, hvor vi kommer nær/langt inn på andres eiendommer anbefales bruk av støttemurer. Murene anbefales utført i samme materiale, med en helhetlig utforming og god tilpasning til eksisterende terreng. Det anbefales tørrmur i lokal naturstein. Der dette ikke er mulig kan prefabrikert stein være en alternativ løsning. - I naturpregede områder bør man tilstrebe naturlig tilpasning til terreng ved hjelp av skjæring og fylling. Unngå støttemurer. - Skjæring/fylling ved dyrkamark bør i størst mulig grad være 1:8, slik at sidearealene kan tilbakeføres til jordbruket. - Mange steder er det plantet trær og busker ut mot vegen som en buffer/skjerming. Dette bør vurderes erstattet. Det skaper variasjon langs vegen, og bidrar til en positiv reiseopplevelse. Det er også positivt i et landskapsøkologisk perspektiv, hvor fugler og insekter bruker trærne langs vegen som «hvilesteder» på vei mellom leveområdene sine. Opprettholdelse av disse hvile- og gjemmestedene er av stor betydning. - Se på terrenget om skjæringer kan slakes ut så mye at vi kan revegetere. Eventuelt bør skjæringen være så slak som mulig (5:1) med gradvis avrunding mot eksisterende terreng. - Alt av materialer og utstyr må være av holdbar kvalitet, både når det gjelder bestandighet i materialer, men også i design. Dette inkluderer benker, busskur, søppelspann, gjerder, rekkverk, murer, lysstolper, kantstein osv. 17

18 5.8 Nærmiljø/friluftsliv Planen vil ikke berøre nærmiljø/friluftsliv/naturmangfold utover areal som medgår til anlegg av gangsykkelvegen. I hovedsak er det udyrka mark/dyrka mark/tomteareal som blir berørt. Friluftsliv og naturmangfoldet ligger utenfor planområdets grenser. Det forventes ikke at tiltak i henhold til reguleringsplanen vil gi endringer i negativ retning i forhold til de aktiviteter som foregår i området i dag. 5.9 Naturmangfold Vurderingene i forhold til naturmangfold vil være knyttet til tiltakets påvirkning i planområdet, samt hvordan naturmangfoldet eventuelt kan rehabiliteres etter inngrep. Etter Statens vegvesen sin vurdering er innhentet kunnskap tilstrekkelig sett i forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet, jf. naturmangfoldloven 8. Etter vår oppfatning har ikke tiltaket negativ effekt på naturmangfoldet i en slik grad at tiltaket ikke bør gjennomføres, jf. naturmangfoldloven 10. Den samla miljøbelastningen i området vil dermed kunne anses å være akseptabel. Føre-var-prinsippet i 9 i naturmangfoldloven vil likevel bli tillagt vekt i prosessen videre, blant annet ved utarbeidelse av ytterligere risikovurderinger i byggeplanfasen, plan for ytre miljø samt rigg-, mark- og istandsettingsplan som en premiss for selve anleggsarbeidet Kulturmiljø Planen vil ikke berøre gravhaugen nord for Skjerpenkrysset. Formålsgrensen vil være ca 6 m fra Naturressurser Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt(økonomisk utnyttelse), vannforekomster, berggrunn og mineraler. Det forventes ikke at tiltaket vil gi negative konsekvenser i forhold til aktuelle naturressurser i området, med unntak av det som fremkommer av pkt Landbruk Om lag 1,7 km av strekninga har dyrka mark inntil europavegen. Av dette er om lag 500 meter dyrka mark som høstes i dag. Gang og sykkelvegen vil derfor beslaglegge en del dyrka og dyrkbare arealer. Fra et landbruksfaglig hold er det spesielt viktig at inngrep i arealer i drift blir minst mulig, men også at dyrkbare arealer spares så langt som mulig, uten at det går på bekostning av trafikksikkerhetsmessige forhold Støy og vibrasjoner Støy kan beskrives som når lyden overgår til å uroe oss og være plagsom. Statens vegvesen har i perioden 1999/2000 kartlagt trafikkstøyforholdene langs riks- og fylkesvegnettet. Resultatet viser at støynivået på den aktuelle strekningen den gang ikke overskred gjeldende grenseverdier. Det er foretatt en ny kartlegging av støy og luftforurensning av samtlige europa-, riks- og fylkesveger i Nordland i 2012, med bakgrunn i forurensningsforskriften del II, 5-5, kartlegging innendørs støyforhold. I beregningen er det på strekningen Borg-Leknes ingen boliger eller institusjoner registrert med innendørs støy over 35 dba (kartleggingsgrensen). 18

19 For støy i planleggingen gjelder T Her står bla: «miljø og sikkerhetstiltak som ikke endrer støyforholdene ved eksisterende virksomhet bør som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene, herunder for eksempel gang og sykkelveger «Tiltaket generer ikke mere støy og evt. økning i støynivået med hensyn til økt trafikk i fremtiden antas ikke å overstige 3 dba. Hensynet til støy i anleggsperioden vil bli ivaretatt i forhold til T Massehåndtering I utgangspunktet planlegges det for massebalanse, og det er først ved detaljplanleggingen at vi får en god oversikt over overskudd/underskudd. Stein- og toppmasser som tas ut i veglinjen vil bli brukt suksessivt til etablering og kledning av vegfyllinger samt mindre justeringer av kurvaturen på aktuell strekning. Det vil være noe behov for mellomlagring av masser som skal benyttes i veglinjen, samt toppmasser i forbindelse med revegetering. Det er avsatt midlertidige områder for lagring av dette i planen. Masser vil bli brukt i veglinjen og grøfter. 19

20 6 Risiko, sårbarhet og sikkerhet, ROS-analyse Det er et krav fra Fylkesmannen at det skal være gjort risiko- og sårbarhetsanalyse på alle areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner. Risiko og sårbarhet skal vurderes tidlig i planprosessen og være et selvstendig tema. For oversiktlige og enkle reguleringsplaner kan det ofte være tilstrekkelig å gå gjennom en sjekkliste for å avklare aktuelle forhold, mens det for større og mer kompliserte arealplaner vil det være nødvendig å utarbeide en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for å skaffe seg en dekkende oversikt over aktuelle faremomenter. Denne reguleringsplanen anses å være av en mindre størrelse, og i et lite komplisert område. Fylkesmannens sjekkliste er gjennomgått og utfylt. På skrednett.no under skredhendelser er det ikke registrert hendelser innenfor planområdet 20

21 7 Gjennomføring av forslag til plan 7.1 Framdrift og finansiering samt kostnadsestimat Framdriftsplanen for prosjektet er avhengig av prioriteringene i NTP grunnervervsperioden - samt finansiering. Denne framdriftsplanen viser tidligste ferdigstillelse. Antatt kommunestyrevedtak rundt årsskiftet 2013/14. Byggeplan med konkurransegrunnlag ferdig til høsten Grunnerverv ferdig ca. 1 år etter vedtak, antatt årsskiftet 2014/15. Forutsetning er frivillig avtale. Innhenting av tilbud og mulig oppstart mai Anleggstid 18 måneder, ferdig november Ved endringer i forutsetningene vil framdriftsplanen kunne bli vesentlig forskjøvet, herunder også kostnadsestimatet Et grovt kostnadsestimat basert på erfaringspriser i 2012 kroner, inkl. mva.(25%): Gang og sykkelveg inkl oppstramming kryss/bruer og undergang. 60 mill.kr. Gatelys, demontering + nyoppsett 14 «Grunnerverv/innløsning/riving/deponering 14 «Totale kostnader 88 mill. kr. 7.2 Utbyggingsrekkefølge Det tas sikte på at prosjektet gjennomføres i sin helhet under ett. 7.3 Trafikkavvikling i anleggsperioden Trafikken skal i utgangspunktet kunne gå som normalt på strekningen under anleggsarbeidet. Det er behov for midlertidig vegomlegging i forbindelse med arbeidet med undergangen på Ev10. Perioder med stenging av veg og trafikkavviklingen i denne vil bli nærmere konkretisert i byggeplan-fasen. 7.4 Miljø. SHA- og YM-plan for byggefasen Statens vegvesen har som arbeidsgiver og byggherre det mål at all virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker og miljø påføres skade. Statens vegvesen skal benytte produkter som gjennom bruk eller avhending medfører minst mulig miljøbelastning, og unngå bruk av miljøskadelige stoffer Alt planarbeid skal gjennomføres innenfor krav i interne bestemmelser og krav i gjeldende lovverk/forskrifter; Håndbok 151 Styring av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter. Statens vegvesen vil utarbeide en SHA plan (Sikkerhet-, helse og arbeidsmiljøplan) i byggeplanfasen jf Byggherreforskriften. SHA planen skal danne grunnlag for de HMS krav og forutsetninger som stilles til den utførende i avtale/kontrakt. SHA - planen skal særlig fokusere på: Forhold til publikum / brukere og beboere - Avgrensning av anleggsområder, trafikkavvikling, evt Informasjonsplan for prosjektet. Trafikkavvikling - Avgrensning av anleggsområder, omkjøring, varslingsplan / arbeidsskilting. Bygge- og anleggsarbeid - arbeid i skjæring/fylling. Prosedyrer og rutiner må utarbeides. 21

22 Sikker jobb analyse. Sprengningsarbeid Prosedyrer og rutiner må utarbeides. Sikker jobb analyse. Gravearbeid Grunnundersøkelser med rapport må foreligge. Prosedyrer og rutiner må utarbeides. Kabelpåvisning. Prosedyrer og rutiner må utarbeides for å hindre utslipp med mer. Ytre miljø (YM-plan)i denne sammenhengen er den forurensningsbelastningen som en vil ha i tilknytning til anleggsdrift og fremtidig drift og vedlikehold. Som en del av vårt HMS - arbeid skal det derfor også vurderes tiltak for å motvirke skader på ytre miljø, dvs vegens tilstøtende natur/nærmiljø, både i anleggsfasen og i senere driftsfase. Det er et generelt krav at vår virksomhet skal skje uten utslipp av forurensende stoffer, og det må treffes tiltak for å sikre at drivstoff-fylling på anlegget skjer på en forsvarlig måte, og at spillolje og andre avfallsstoffer samles opp, og leveres til godkjent sluttbehandling. Ei sjekkliste mht ytre miljø er for øvrig gjennomgått, og følgende aktuelle problemstillinger herfra må avklares nærmere: Kulturminner: Det er et kjent kulturminne i området Forurensning (støy, støv, vibrasjoner): Boliger og fritidsboliger kan bli berørt ved sprengning Vurdere gjenbruk, spesielt mht materialvalg: Gjenbruk skal tilstrebes Egen avfallsplan for anlegget: Avfallsplan skal utarbeides Disse momenter vil bli fulgt opp i det videre arbeidet med en YM-plan (Ytre miljø-plan) som skal følges opp gjennom hele byggeperioden. 22

23 8. Sammendrag av innspill. Det er 17 innspill til planvarslet. 1. Reindriftsforvaltningen Nordland. Vestvågøy kommune ligger utenfor beiteområder for rein og berører derfor ikke reindriftsinteressene. Kommentar: Ingen kommentarer. 2. Nordland fylkeskommune, kulturetaten. Det er kjent en rekke kulturminner inntil det planlagte området. Nødvendig med nærmere befaring før endelig uttalelse til planen. Kommentar: Ingen kommentar 3. Fylkesmannen i Nordland. Hensynet til jordvern bør tilsi at g/s-vegen lokaliseres og utformes slik at dyrka mark blir bevart i størst mulig grad. Jordbruket er en sentral næring i kommunen og jordbruksarealene er å regne som en begrenset ressurs i kommunen. Det er registrert storlom i Ostadvannet. Storlomen er kategorisert som sårbar i den nasjonale rødlista over truede arter i Norge, og vil være sårbar for forstyrrelser i hekkeperioden. Det bør ivaretas en naturlig kantsone langs vassdraget. Anleggsperioden bør legges utenom hekkeperioden. Kommentar: I planen har vi foreslått løsninger som tar mest mulig hensyn til dyrka mark. Kryssing av vassdraget må ses nærmere på i utarbeidelsen av detaljplanen, byggeplanen(bp). Så langt det er mulig vil vi prøve å legge anleggsperioden i dette området utenom hekketiden. 4. Borg Liland velforening. Har arbeidet i mange år for å få gjennomført bygging av gang-og sykkelveg. De ser for seg at man kan krysse E10 med overgang i området rundt kryss Nymark/Skjerpen. Kommentar: Kryssing av Ev10 vil skje før Storelva ved Øvervollen. 5. Sametinget. Sametinget har kjennskap til en rekke automatiske fredete samiske kulturminner i nærliggende områder. Sametinget avventer endelige uttalelse inntil fylkeskommunens befaring foreligger. Kommentar: Ingen kommentarer. 6. Åse og Collin Markussen. Deres hus på 75/53 er stipulert inn i g/s-vegen. De ønsker svar på hva skjer med deres hjem. Kommentar: Boligen foreslås innløst. 7. Brynjulf Lian. Påvisning av rør og ledninger på tomta. 23

24 Kommentar: Tas til etterretning og vil inngå i BP-arbeidet. 8. Karin Stormo. Påvisning av rør og ledninger på tomta. Kommentar: Tas til etterretning og vil inngå i BP-arbeidet. 9. Karin Johnsen. Påvisning av rør og ledninger på tomta. Spørsmål om nærhet til gangvegen fra eksisterende bygning, parkeringsplasser på tomta samt sikten i avkjørselen. Kommentar: Tas til etterretning og vil inngå i BP-arbeidet. 10. Lofotkraft. Registrering av kabler og ledninger. Kommentar: Tas til etterretning og vil inngå i BP-arbeidet Vestvågøy kommune. Registrering av ledningstraseer. Kommentar: Tas til etterretning og vil inngå i BP-arbeidet. 12. Normann Vold. Istandsetting/tilsåing av dyrka mark etter arkeologiske undersøkelser. Kommentar: Er utført. 13. Ronald Skjerpen. Registrering av rør og ledninger. G/s-vegen kommer nært eksisterende bygning som benyttes i forretningsøyemed med parkering foran. Han foreslår at g/s-vegen flyttes over til motsatt side av E10. Kommentar: Se kommentarer under innspill Nordland fylkeskommune, kulturetaten. Det er registrert ett automatisk fredet kulturminne innenfor planområdet. De mener det er best å undersøke kulturminnet under selve registreringsarbeidet. Resterende plan synes ikke å være i konflikt med vernede kulturminner. De ber derfor om at tas inn en tilføyelse i reguleringsbestemmelsene. Kommentar: Merknaden tas tilfølge og bestemmelsene revideres. 15. Norges vassdrags-og energidirektorat. Kalselva og Farstadvassdraget er anadromt vassdrag med oppgang av laks og sjøørret.kryssing av Kalselva er i to alternativer. Alternativ 1 er Kalselva lagt i kulvert i en strekning på ca 20 m. Løsningen er uheldig for vassdragsmiljø og fisk. Det er ikke

25 usannsynlig at løsningen vil redusere oppgangen av anadrom fisk og gytingen i vassdraget. Tiltaket vil da være til skade for allmenne interesser. Alternativ 2 synes enklere og med mindre miljøkonsekvenser for vassdraget. Dersom brufundamentene plasseres godt inne på land og det ikke utføres noen tiltak i elveløpet eller elvesiden, så vil denne løsningen medføre beskjedne konsekvenser for vassdraget og trolig også for fisk. Dersom det fremmes reguleringsplan etter alt 1 kan det påregnes at NVE fremmer innsigelse. Dersom alt 2 fremmes og kryssingen skjer ved bru og ikke kulvert, så vil NVE anbefale reguleringsplanen. Kommentar: Alternativ 2 innarbeides i planen. Merknaden tas dermed til følge. 16. Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen. De støtter NVE sine vurderinger i sakens anledning. Dersom kryssingen skjer etter NVE sin anbefaling har de ingen spesielle innvendinger mot tiltaket. En slik løsning vil heller ikke kreve tillatelse etter lakse-og innlandsfiskelovens forskrift om fysiske inngrep i vassdrag. Kommentar: Kryssingen er avklart med NVE og den vil skje etter alt 2.Merknaden tas tilfølge. 17. Ronald Skjerpen. Han er klar over at det vil være motstridende interesser mellom den enkelte grunneier på den ene side og samfunnsmessige behov på den andre side, og at det må foretas en avveining mellom disse hvor den ene eller andre interesse må vike. Avgjørende for avveiningen må imidlertid være de reelle motiv og konsekvensene av det konkrete inngrep for hhv grunneier og samfunnet. Han stiller spørsmål om det er et vikarierende behov for gjennomføringen av g/s-vegen. Inngrepet som planlegges vil føre til vesentlig ulempe for eiendommen og kan i verste fall føre til at næringsvirksomheten som drives på eiendommen forsvinner. Han opprettholder sitt forslag om å flytte g/s-vegen til motsatt side av E10, og ramser opp betydelige fordeler. Det fremmes et sekundært forslag med diverse punkter som må oppfylles. Alternativ med nærføring/autovern og minsteavstand til ny grense på 5,7 m kan motvillig aksepteres. Forslag til 2 avkjøringer og opparbeidelse av parkering på nordsiden. Kommentar: I hovedsak er det ønske om at gang og sykkelvegen gjennomføres uten at denne skifter sider, dette spesielt ut i fra trafikksikkerhetsmessige årssaker og begrunnelse. Skifting av side for en eiendom, på en kort strekning for så å komme tilbake til samme side er uhensiktsmessig og medfører en stor trafikksikkerhetsrisiko dersom kryssingen skjer i plan. Planfri kryssing to ganger vil økonomisk kunne være i størrelsesorden mill. kr. En innløsning av eiendommen vil koste mindre enn å flytte vegen over på andre siden. Eksisterende eiendomsgrense ca 9,6 m fra bygningen. Vi har sett på 2 løsninger forbi eiendommen, hhv nærføring og med rabatt, som også er forelagt grunneieren. Nærføring medfører avstand 8,7 m fra bygning til skulderkant, ny eiendomsgrense ca 5,7 m fra bygningen. Ved rabatt vil avstand fra bygning til skulderkant være ca 6,6 m,, ny eiendomsgrense blir ca 3,6 m fra bygningen. Drift og vedlikeholdsmessig vil vi helst ikke ha nærføring på strekningen, bla pga vinterdriften. Forslaget fremgår av profiltegning F2. 25