Bruk Natur vern àret!

Transkript

1 Bruk Natur vern àret! Naturvernret 1995 er her. La oss bruke det i arbeidet for natur og miljø i Nord-Norge! Dette kan st som ei enkel opp summering av inniedninga og diskusjonen om det europeiske Naturvernâret pa àrets nord norske regionsamling i Tromsø i midten av januar.. Over 30 personer fra de tre nordligste fylkene deltok pa seminaret sammen med gjester fra Nord-Sverige og represen- tanter fra forbundet sentralt. Mer om regionseminaret pa SIDE 4, 5, 6 OG 7 Medheiforsen i Lomsdalen. (Foto: Ove Eliassen)

2 V V V Innkalling til fylkesàrsmøte i Nordland Naturvernforbundet I Nordiand avholder ârsmøte p Grand Hotel lørdag 11. mars ki Saksliste: - Godkjenning av innkalling og saksdokumenter - Vaig av møteleder, referent og to protokollunderskrivere - Styrets arsmeldijng - Regnskap for 1994, budsjett for Arbeidsprogram -Vaig - Innkomne forslag - Uttalelser Saker som ønskes tatt opp ma vere styret I hende seinest 1. mars. I tilknytning til ârsmøte tar vi som tidligere âr sikte pa a avholde et âpent møte lørdag 11. mars ki Programmet er i skrivende stund ikke Mart, men blir bekjentgjort i Bodø-avisene og gjennom lokallagene. Velkommen! Innkalling til fylkesàrsmøte i Troms Alle medlemmer i Naturvernforbundet i Troms innkallcs Lii ârsmøte iørda2 18. mars 1995 klokken pa Lenvik bv2demuseum pa Biorelvnes. Arsmøtet har følgende saksliste: - Vaig av møteleder Godkjenning av innkalling og saksdokumenter - Vaig av referent og to til a signere protokolien - Styrets Arsmelding - Revidert regnskap - Budsjett og arbeidsprogram - Saker framlagt av styret, lokallag og mediemmer I kommuner uten lokallag innen 10. mars. - Vaig av leder og styremedlemmer (4 styremedlemmer er pa vaig) - Vaig av valgkomfte - Vaig av revisor - Nominering av landsstyrerepresentanter med vara - Vaig av utsendinger til landsmøtet 1995, herunder utsendinger fra lokallag etter nominasjon fra lokallagenes Arsmøter - Fordeling av utsendinger fra kommunene for neste ârsmøte Saker som Ønskes tatt opp ma sendes Naturvernforbundet i Troms, Postboks 924, 9001 TromsØ innen 10. mars 1995, det gjelder ogsd forsiag til uttaleiser. - I forbindelse med ärsmøtet arrangerer Naturvernforbundet et helgeseminar med følgende innhold: Orientering om kildesorteringsprosjektet pa Senja Vi ror over Gisundet I Nordlandsbât for a avlegge: Besøk pa komposteringsanlegget I Hestøybogen ved Gibostad. Blekkulfarbeidet - Lørdagskvelden: Lysbilder fra Svalbard og Solveigs sang (ikke samtidig) Vi bor i rorbuer pa Lenvik bygdemuseum, og den som vii kan sovne til bølgeskvulp mot kaipalene hva og hvordan - vi far besøk fra Blekkulf sentralt (gode ideer a hente!!) like under madrassen og vakne til solgløtt gjennom rorbuvinduene (haper vi) Maten kjøper vi inn i fellesskap, og pris avhenger av antall deltakere, men det blir billig. Interessert? Meld fra til Naturvernforbundet i Lenvi!ç tel el pa kveldstid. (GjØr det i god tid, slik at vi kan legge til rette for overnatting og innkjøp av mat.) i-li ORGAN FOR NATURVERN FORBUNDET I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK Tel.: Trykk: Forretningstrykic a/s. Bodø Innhold: Innkalling til Arsmøter... 2 Avstand er frigjørende 3 Verksted med tyngde 4 Klondyke-rush pa ressurser inord 5 Bruk Naturvernâret 6 Handlingsplan for biologisk mangfold 6 Naturvern i nord, sett fra sør 7 Strengere scooterregler 8 Eget samisk naturvem forbund 9 Dc sma grønne 10 Livilaga 11 Omfløddholmen 13 Blekkulf I farta 14 Grønt blad fra Tromsø 16 har et redaksjons utvalg soni besth av medlemmer fra Naturvernforbundet i Nordland, Troms og Finnmark. Nordland: Knut Sørgaard, tel Troms: Redaktør: Adrian Skogmo Adresse: Harvikveien FINNSNES Stig Ulvang, tel Finnmark: Odd Mathis Htta, tel Avstand er frigjørende Vi lever i en postmodernistisk tid der alt er mulig, og alt er tillatt. De siste decennier bar desentralisering, kuiturrelativisme og en blind tro p nrdemokrati mange ganger ført til det motsatte av det ønskede, - av idealet. Det har skapt rom for sterke kapitalkrefter og for srgrupper som roper høyt for vinne fram med sine prioriteringer. noen omrder er det ikke ønskelig med desentralisering av makt og bestemmelsesmyiidighet. Et eksempel p dette er forsvaret og miiitrvesenet. Det er alminnelig akseptert at landet har en feiles og sterkt sentralisert kommandobase p tross av at enhetene er spredt over hele landet. Noe annet ville cia heiler ilcice vre riktig hvis forsvaret skal ha troverdighet. Men nr det gelder ta vare p miljøet og naturen, selve livsgrunnlaget for livet p jorden og for menneskets eksistens, s er makt og myndighet desen tralisert. lkke bare desentralisert, men direkte puiverisert. I norsk miijøpoiitikk bar man ikke klart skjeine - eller man bar ikke viltet - mellom det hndheve lover og regelverk p lokalt niv, og det overlate arbeidet med forskrifter og regler p fyikeskommunale og kommunale organer. Konsekvensen er at I enkelte kommuner raseres naturen, mens det i andre kommuner føres en noe mer restriktiv poiitikk med sikte p bevare naturen noenlunde intakt. Et eksempel p uheidig miljøpolitikk er forholdet til snøscooter- og barmarkskjøring. Begge deler er en sterk belastning bade for faunaen og vegetasjonen. Denne naturvandalismen er kjent for sve1 naturvernere som politikere. Alle er gjerne imot naturødeleggelser og for naturvern, men det skal liksom ikke gjeide for meg personlig! Arsaken hi en feilsltt natur- og miljøvernpoiitikk er finne I en blind tro pa nrdemokratiet. Miljøvenstre har blind tro p at desentralisering automatisk tjener bade miljo- og naturvern, og demokratiet. Ytre høyre har ogsa sterk tro p deseritralisering; brukerdemokrati der den suverne brukeren automatisk bar full frihet til ta seg til rette med snøscooteren i Guds frie natur. Nrdemokrati og desentralisering bar konsekvenser for miljø og natur og av den grunn at sterke forretningsinteresser pa salgssiden arbeider for økt saig av snøscootere og firhjulsmotorsykler. Pressen tar inn store annonser samtidig som de i store reportasjoner og redaksjonelt omtaler snøscooterkjøring med honnør-ord. Sjelden nevnes de skadelige virkninger p natur og mennesker. Det er i denne situasjon at den lokale politikeren møter sterke interesse organisasjoner og innflytelsesrike personer som krever flere løyper, liberale forskrifter og ikke-handhevelser av lover og overordnete forskrifter. Ordfører, miljøsjef og utvalgsmedlemmer som skal vurdere søknader om dispensasjoner fra pa forhand liberale regler, er i en klemme. Lensmannen og andre som skal handheve regelverket, bor kanskje midt i et omrade med mange snøscooter brukere. Denne nrhet fører til relativisme og influerer kanskje p hans holdning til snøscooter-bruken. Han ser kanskje gjennom fingrene pa tvilsom eller ulovlig kjøring. Og hvis han ikke gjør det, vil det likevel vre problemantisk for ham a gripe inn overfor naboen. Avstand er derfor frigjørende. Naturvernforbundet ma snart ta konsekvensen av nrdemokratiet, og kreve at miljøvernpolitikken blir gjort til et overordnet nasjonalt ansvar pa lik linje med landets forsvarspolitikk fordi avstanden er frigjørende og ikke undertrykkende. Dette er ikke bare et spørsmàl om a beskytte landets frihet, men det er for redde landets natur og naturressurser.vi har sterke krefter i mot; den radikale venstresiden med en blind tro pa nrdemokrati og høyrepopulismen der brukerdemokratiet rent ideologisk star sterkt. I denne verden far man som regel ikke bade i pose og sekk. Derfor kan heller ikke Naturvernforbundet ri pa to hester. Vi ma velge enten a støtte pseudo demokrati der sterke brukerinteresser bestemmer rasering av natur og miljø, eller bite i det sure eplet og kreve mye sterkere sentralisering I hndhevelse av landets natur- og miljøvempoiitikk enn tilfellet er i dag. 0dath1sHtta 2 3

3 - Verksted med tyngde - Regionseminaret tyngde. Det var attesten forbunds leder Stein Malkenes ga under oppsummeringa av regionseminaret i Tromsø den midterste helga i jan uar. for Nord- Norge har utviklet seg til A bli et miii øfaglig verksted med stor fàgiig Det var ingen som motsa lederen i det. For det ble fulit hus og full klaff for Arets nordnorske regioriseminar for natur- og miljøvemere. Seminaret samlet i alt vel 30 deltakere fra de tre nordiigste fylkene. Fm forbundet sentrait møtte bade forbundsieder og organisassjonssjef Jan Vevatne. Hyggelig var det ogsa at miljøbevegelsen i Nord-Sverige var representert med to deltakere pa seminaret denne gangen. I tillegg til fylkeslagene var lokaliaga i Hammerfest, Alta, Tromsø, Balsfjord og Lenvik representert. En rask presentasjonsrunde viste stor spredning i arbeidsomradene lokalt. Naturarvkampanje, snøscooterprobiematikk, for brukersaker, kildesortering, forurensningssaker, natur opplevelse og forsvarets akti vitet som miljøprobiem var saker som gikk igjen. Temaene Temaene pa Arets seminar spente fra rovdrift pa ressurser i Barentsregionen til biologisk mangfold i Alta, skog NORSK-SVENSK TREFF: Her representert ved Bente Aasjord, Stein Malkenes, Stefan Lind back oganders Ha kansson (de to slstenevnte fra Naturskydds foreningen i Norrbotten. Foto: Bladet Tromsø. ødeleggelser globalt og det europeiske naturvernaret til medlemssvikt i miljørørsla og spørsmalet om bruk eller vern av ressurser. Seminaret vekslet meliom forelesninger og gruppearbeid. I tiiknytning til seminaret ble det holdt et møte mellom fylkes lagene, de svenske gjestene og forbundslederen i NNVom mulighetene for et framtidig samarbeid over landegrensene pa Nordkalotten. Kiondyke rush pa ressurser I nord - Dette er langt mer enn en prateklubb Dette er en tung politisk prosess som er satt i gang av tunge folk, der aktører fra nrings1ivet legger tunge premisser og er tungt med. Slik beskrev Bente Aasjord fra Naturvernforbundets Ba rentskontor det politiske sam arbeidet som er inniedet i nordomradene gjennom eta blering av Barentsregionen. Hun avsluttet sin kritiske gjennomgang av Barents samarbeidet med føigende kraftsats: - Det er mm werbødige pastand at Barents-samarbeidet er starten pa et Klondyke-kjør pa ressursene pa Nordkalotten, pa mineraler, skog, fiskeressurser, olje og gjennom turismen. Dette kommer til A skape konflikter og miljøproblemer, og vii blant annet komme til A tvinge folk bort fra reindrifta der en setter i gang virksomhet. Storpolitikk Aasjord tok utgangspunkt i at motivene for etablering av Barenisregionen sprang Ut av internasjonal storpolitikk, nem hg russisk grenseapning og et mulig norsk EU-medlemskap. Derfor var da ogsa 14 nasjoner (bl.a. Sør-Korea og Japan) med A etáblere Barentsregionen i januar 1993, og EU-kommi sjonen er tildelt plass i Barents radet pa uk linje med landene mnen regionen. En dynamisk samarbeidmodell, kalte regjeringen del Men samene derimot bie nektet deltakelse i Barents ministerradet. Regjeringas forsikringer om at utvikiinga i regionen skulle vre brekraftig, skje pa befolkningens premisser og ta srlig hensyn til urbefolkningen ble derfor lite verdt nar alt kom til alt. For det ble etterhvert mindre og mindre prat om miljø, men dessto mer om økonomisk vekst. Utnyttelsen av regionens ressurser bie etterhvert det helt sentrale og kom til uttrykk pa mange vis. Europas nyc Ruhr Stoltenberg, arkitekten bak regionen, imøtesa en økonomisk oppblomstring som dette omradet aidri tidiigere hadde sett. En rapport utarbeidet pa oppdrag av EU-kommisjonen. omtaler Barentsregionen som Europas kommende Midt-østen og Europas kommende Ruhr. I en silk situasjon er det all grunn til A spørre hvilke inter esser som kommer til A ga seirendeut av en eventueli framtidig konflikt om bruken og utnyttelsen av ressurene i regio nen. Hvem tror det kommer til A skje pa befolkningens premisser og med spesielt hensyn til urbefolkningen? drianskogmo 4 5

4 - Bruk Naturvernàret! Naturvernâret er her. La oss bruke det! Det kan sta som en siags kort oppsummermg av gjennom gangen regionseminaret i Tromsø gjorde i forbindelse med Naturvernâret. Forbundet sentrait kommer til a satse store ressurser pa Naturvernäret, og ettersom dette er Ct offisielt arrangement i regi av Miljøvern departementet kommer de offentlige millionene til a sitte ganske løst. For aktive lokailag kan det vre en slant a hente. Naturvernâret ble offisielt äpnet med brask og bram den 21. januar med miijøvern minister og kronprinsesse de to store forgrunnfigurene. Men det er fra nâ av og utover den virkelige jobben begynner og det er nâ Naturvernforbundet sine lokallag kan ta lak I Naturvemâret og bruke det i sitt lokale arbeid. Naturvernforbundet vii bruke Naturvernâret bla. til a føige opp fjorarets Naturarvkampanje. I februar lanserers konkurransen Norges NaturArv Kommuner, for biologisk mangfold Alta bar som en av sju norske kommuner deitatt i et prosjekt for a kartlegge det biologiske mangfold I kommunen. Det er Miljøvemdepartementet som finansierer prosjektet og bak grunnen er seivsagt de aivor Handlingsplan iige trusiene mot det bioiogiske mangfold. Arbeidet I Alta ble avsluttet i desember og munnet Ut i en egen handlingsplan for a Ia naturen IARV] som skal kare de kommuner som har gjort størst innsats for a sikre arter og naturtyper gjen nom areaiplanlegging og for valtning. Forbundet har utarbeidet ni kriterier som kommunene skal bedømmes etter. De tar utgangs punkt I kommunenes bruk av Plan- og bygningsioven for a sikre naturverdier i kommunen, men ogsâ kommunens generelle vilje til a vare pa naturarven. t Lokallagene bør gâ Ut umid delbart med utfordringa til sin kommune (hvis dere ikke alt har gjort det). Kommunene far en frist til 15. september med a do kumentere sin naturarv-veiviije. Den fylkesvise karingen skjer i ivare- ta det bioiogiske mangfoid i kommunen. Pianen omfatter en statusdel, en kartlegging av prosessene som pavirker det biologiske mangfold, en opp- listing av virkemidler og seive handiingsplanen. regionseminaret i Tromsø orienterte prosjektieder Lars Krempig om det arbeidet som ergjortialtaogomde inn grep som utgjør de største truslene mot artsmangfoldet. a midten av oktober, og i nov ember kâres landsvinner. Naturarvting Naturarvting i samband med iandsmøtet i FIorØ blir Natur vernforbundets egen storstilte markering av NaturvernAret. Det vii skje rundt St.Hans-tider, med verksteder, seminarer, turer og kuitur paralleit med iandsmøtet. Tinget er âpent for alie, og forbundet regner med at det skal bli foiksomt I FlorO pa ting dagene. Forbundet ønsker 2 rep resentanter fra hvert iokaliag til tinget, sa kryss av i kalenderen alierede nâ. Skulle dere likevel ikke ha anledning tii a Ia turen til Fiorø, sâ kan det likevei by seg en mulighet til a møte forbundet pa nrt hold. Det legges nemlig opp Lii en naturarv hvor T-turne ansatte i forbundet tar sikte pa a besøke aile fyiker til vâren. Andre stikkord for forbundets markering av Naturvernaret: Bruk kommunevalget til a Ut fordre iokalpolitikerne i miijø saker. Aksjon Vilie naboer for anvendt naturbruk i nrmiljøet. Kort sagt dreier det seg om areaidisponering og pianering av omrader, snøscooter- og helikoptertrafikk, mtensiv reindrift, tresiagsskifte, kraft utbygging og fiskeoppdrett. Mâiet for Aita kommune er a bruke den informasjon som na er skaffet tii veie for a sikie en bedre areaiforvaltning i fram tida og sikre artsmangfoldet. I en ikke aitfor fjern framtid vii kommunene troiig bli pâlagt a iage siike planer. KOMMENTAR Stein Malkenes, leiar, Norges Naturvernforbund. Naturvern i nord, sett frâ sør regionseminaret i fjor sa eg at denne type samlingar kan danne modeli for liknande verksemd i andre regionar av Naturvemforbundet. Etter ãrets samling er eg styrka i denne trua. Det faktum at meir enn tretti tillitsvaide frâ dei tre nordfylka vare samlast kvart ar, viser for det første at det er eit behov for eit siikt regionait seminar, og dernest at det fins viktige ressurspersonar rundt om I laga som har bidrag a legge fram for sine kollegaer. I tiliegg kjem alitid det sosiale og uformeile perspektivet ved slike samlingar, der folk kjem meir inn pa kvarandre og kan kvarandre kjenne. Fagleg og politisk har àrets regionsseminar drøfta viktige tema bade for Naturvernforbundets innhald, og saleis ogsa for forbundets profil. Debatten om bruk og vern av norsk natur vii truieg vere.sentral for oss i dette perspektivet. Vi er nede i em bølgedal, vi arbeider tungt mange stader, men vi skal vidare og treng viktige debattar a vekse p?i. I dette bildet er det avgjerande at vi kan etablere oss i em situasjon rundt om i landet der vare innspei i sterkare grad kan vere pa premiss sida, der grasrota kan mobiliserast vidare etter EU-engasjementet, og der vi kan produsere meir miljøvern. Derfor treng vi t.d. lokallaget i Hammerfest. Derfor er deira arbeid med a sikre Storvannet i byen viktig. Ikkje berre for lokallagets arbeid, men bade for byens innbyggarar, for naturverdien I seg sjøiv og ikkje minst som em av dei mange tusen byggesteinane som utgjer Norges Naturvernforbunds samla innsats rundt om i landet. Meni slike saker er det viktig a ta av resultata dersom em P lre iukkast. Det er avgjerande for iokailaget at den friviliege innsatsen viser att i iokaisamfünnet, og f ar den merksemd den fortener. Det gjer godt i sjela til dei det gjeid, og arbeidet biir lettare i neste omgang ved at iokaiiaget har f att auka sin status. Naturvernâret kan bli ei viktig ramme for den vidare satsinga var, og heilt sentralt blir Landsmøtet vârt i Florø i jonsokhelga. Her skal debattane omkring vart vidare arbeid førast, og avgjerdene takast. Derfor er det viktig at den nordlegaste regionen tek tak i arbeidet med Arbeidsprogrammet , og spelar inn sine sentrale sakskompleks til Landsstyret og Landsmøtet. Pa denne maten vii regionens saker kunne gjevast sterkare prioritet sentrait, og saleis og bidra tii sterkere samarbeid og samhald i organisasjonen. Mykje godt og viktig arbeid blir gjort her nordaførr. Mange tunge og viktige saker star pa dagsorden pa aile nivâ. Fig takkar for hyggelege og nyttige dagar i TromsØ, og ønsker alle lukke tii vidare. Og hugs: ring meg om det er noko. Fig er tilgjengeleg stort sett døgnet rundt (sukk). ra 6 7

5 Natur i Nord Strengçre scooterregler Et samisk naturveinforbund Natur- og friluftsgruppa under Nordisk ministerrâds embedsmannskomité for miljøvern nedsatte i 1991 en nordisk prosjektgruppe som skulle ta for seg problemene med motorisert ferdsel i naturen. N foreligger gruppas rapport TemaNord 1994:604 - Motor i natur og pa fritid. Utgangspunktet for arbeidet har vrt forskjeller i lovverk mellom i de nordiske land: I samtlige gjelder et generelt forbud for kjøring pa barmark; begrunnelsen er ulik. Generell tillatelse til kjøring pa snø finnes i Sverige og Island, mens en i Finland krever grunneiers god kjennelse for kjøring utenom spesielle løyper. I Norge gjelder som kjent et generelt forbud. Gruppa har ønsket a legge grunniaget for en harmonisering av de nordiske bestemmelsene, begense skade omfang og ulemper og bidra til det som kalles brekraftige samfunn. Mange av forsiagene ligger meget nr opp til eller er iden fiske med det miljøbevegelsen har arbeidet for. Som et interes sant a propos til snøcooter miljøenses montone mas om de svenske lykketilstander, har gruppa lagt seg pi det som er utgangspunlctet for norsk lovgivning, nemlig at Som en trøst til snøscooter eiere som alltid synes at bat trafikken pa Oslo-fjorden er et mye større miljøproblem for Nord-Norge enn egen scooter.kjøring, foreslâs ogsâ en rekke hestemmelser for a begrense bruk av motorbâter i mindre innsjøer, samt noen bestemmel ser for bruk av fly. I denne om gangen skal vi nøye oss med en kort gjennomgang konklusjo nene som berører motorisert ferdsel i utmark. Forsiag til begrensning av bâttrafikken gjengis i neste nummer av Natur i Nord. Gruppa foreslar følgende: I samtlige nordiske land skal miljømyndighetene ha beslutningsmyndighet i spørsmâl om terreng kjøring, I samarbeid med grunneier. Generelle hastighets begrensninger pa 30 km/t for terrengkjøring pa barmark. I samtlige land skal utgangspunktet vere et generelt forbud for kjøring p& snødekt mark, og tillatelse til kjøring kan bare gis av miljømyndighet med samtykke fra grunneier. Det foreslas innført en generell hastighets begrensning pa 50 km timen for kjøring pa snødekt mark. I spesielle omrâder (befol.kningstetle, nr turistsanlegg osv) skal maksimalhastigheten vre lavere. Felles lavalder i de nordiske landene for kjøring i terreng og pa snø: 16 Ar for lett snøscooter og 18 for tyngre. Felles bestemmelser for maksimalt lydniva for snøscooter. Denne bør sette til 80 dba (7,5 meters avstand) og pa litt lengre sikt reduseres til 75 dba. Gruppa anbefaler innføring av obligatorisk føreropplring Del utarbeides fylkes kommunale og kommunale planer for bruk av motor iserle framkomstmidler i naturen. Rapporten kan bestilles fra: Akademika. Offentlige publikasjoner, Boks 8134 DEP, 0033 Oslo; tif utsørgaard Realistisk Wiloch Det er nødvendig for miljø rnorganisasjonenen a vere det politikere kaller urealistiske. Kare Willoch til Folkevett Bensin stadig billigere! I 1960 fikk industriarbeideren 6,3 liter vanhig bensin for ei brutlo timelønn. I 1993 flldc hun hele 19,4 liter. Motor Om drita p draget Bio Bio-dalen er for mapuche kulturen i Chile det Alta-dalen var for samene - iii for 15 Ar sidan, da statsrâd Brundtland kom i skade for a drita pa vassdraget. Johan Brox i Dag og Tid 4 Samisk naturvernforbund ble stiftet pa Verdens miljø verndag som er 6. juni. Det skjedde i Kautokeino lørdag 6. juni Møtet var godt kunngjort og det møtte vel 40 deltakere til stiftelsesmøtet. Det kom deltakere bade fra Finland og Sverige, men de fleste fra norsk side. Det var ingen deltakere fra Russland. Møtet vedtok vedtekter og vaigle et styre. PA grunn av hiten organisasjonstrening og en meget slunken forbundskasse har ogsa noe av entusiasmen butt borte. Men forbundet er der, og kan revitahiseres nar som helst. Hva skal sa forbundet gjøre? Etter som aktiviteten hittil har vrt laber, kan malsettingen, medlemsskap og styrets opp gayer fortelle noe om forbundets ideelle malsettinger: 1. Formal SamiskNaturvernforbund liar som formal a verne naturen og sikre livsmiljøet slik at menneskenes virke ikke overskrider tdlegrenser i naturen. Forbundet vii arbeide for et samftinn der menneskene lever i harmoni med naturen. Livsgrunnlaget og livsmangfoldet ma sikres for framlidige generasjoner. Naturens egen verdi er grunniaget i arbeidet for a øke menneskenes respekt for alt liv og livsformer. 2. Organisasjon og medlemskap SamiskNaturvernforbund er et inter-fennoskandiskforbund for samene i Norge, Sverige, Finland og Russland der medlemmene er tilsiuttetforbundet gjennom lokallag eller i ed direkte medlemskap. Forefinger, lag, organisasjoner, institusjoner og bedrifter kan vl ure sttiemedlemmer. Landsslyret liar 9 styremed lemmer. Landsstyrer bestar av arbeidsutvalgel og av en representantfra lii ert ai de fire land. Landsstyret liar iii fra forbun- dets m7lsettrng til formal a drive opin ionsdannende virke a i ekke forsttheise hos allmennhet og myndigheter for vern at natur og framsynt disponering at natur ressursene. Landsstyrets arbeid ma alitid bygge pa økologiske grunnprinsipper og pa erkjennelsen at at menneske hetensframtid er avhengig av at naturens mangfold opprettholdes. Landsstyrets ot erordnede oppgal er er a arbeide for forbunders formal blant annet; (1) ved a hindre rrn driftpd naturressurser og skadevirkninger i forbiñdelse med inngrep eller pavirkning pa naturen, (2) ved a fremme tiltak for a rette pa skader som allerede erpaført naturen som følge avforurensing, rovdrift, tekniske inngrep eller annen skade, (3) skape forstaelse for at all utnyttelse at naturressurser ma baseres pa en brekraftig utvikling, ( 4,) a verne om naturens verdier og sikre artsrikdommen og økosystemer, (5) a fremme nan1rforstaeise Sametinget prioriterer ikke natur- og miljøvern Naturvernforbundet i Finnmark har ved gjennomgang av Sametingsplan for perioden , og spesielt kapitlet N1RINGER, 0KOLOGI OG MILJ0, merket seg at Same tinget mangler natur- og miljø vernpolilikk. Forsiaget til Sametingsplan hadde verken prinsippiehle og pragmatiske ulsagn om hoidning til natur og naturmiljø. Men uten at styret i Naturvern forbundet I Finnmark fant del nødvending med en brei argumentasjon, foreslo Natur vernforbundet at Sametinget i Sametingsplan for perioden i innuedningskapitlet NIERINGER, 0KOLOGI OG MILI0 skuhle føye til følgende: Sametingets over ordnede ma! er A verne naturen og naturgrunn laget samt A sikre Iivsmiljøet slik at nringsvirksomhet og andre menneskelige inngrep i naturen ikke overskrider naturens egne talegrenser. Hensikten med dette er A sikre en brekraftig utvikling, sikre livsgrunnlaget for framtidige generasjon i det samiske bosettings omrâdet og sikre det biologisk mangfoldet i omradet. En overordnet malsetting er arbeidet for A Øke den samiske be folkningens respekt for a! liv og hivsformer med utgangspunkt i naturens egenverdi. ddm.htta 8 9

6 Naturvrnforbundet anmodet om at brevet til gjort kjent for alle sametingsgrupper- og representanter. Pa forespørsel til Sametingets administrasjon er det bekreftet at brevet ble utdelt til samtlige representanter før Sametingssamling i september Men verken Sametings râdet eller noen av de valgte representanter som hadde ordet pa plenumsmøtet berørte eller foreslo tiltak for a verne natur og miljø. Forsiktig sagt sâ er naturvern og miljø ikke av de omrâder som Sametinget prioriterer! Fet kompost Cm man blir slank av Nutrilett Cr mye omdiskutert, niendet fungerer supert sorn komposterings frem.mende middel. Det bar Riginor øien Guvâg og heniies kompostveiincr erfa rt. SØr- Varanger Avis Ileidis humor - Energiminister Jens Stoltenberg sa ban hadde registrert at eg lo høgt og mykje av det han sa i aivor, men ikkje nàr han fortalde vitsar. Det var sant nok! NU-leder Heidi Sørensen iii FjeIl og Vidde Paradoks - Verkeii NNV eller Beilona er sr1eg interessante (som frani tidige arbeidspiassar) for meg. Det er eit større paradoks for dei eim for meg. Nei, eg vii ikkje bli privatsekretren for Frederic. Eg jobba for Bellona Det var nok. NU-leder Heidi Sørensen til Fjell og Vidde Sanseløst - Det finnes ingen berettigelse for støyen, for lukten, for maskinene i en natur vi vii oppleve med alie vâre sanser. øystein Dahie, leder i DNT De smà grønne Tips om helse- og miljøvennlig smàbarnstell Miijøheimevernel, Nasjonai foreninga for Foikehelse og Norges Husmorforbund har sammen gitt Ut et svrt praktiskt hefte (uinn- bunden bok pa ye! sider) om miijøtenkning omkring vare sma hjerteknusere.l C) I Tromso har vi akkurat startet et samarbeid med en heisestasjon om A hoide foredrag orn rniljøvenniig smabamstell pa svanger- skapskurs. Det hele bie møtt med litt skepsis i startfasen, men etter at første foredrag var unnagjort, med helsesøster selv pa tilhørerbenken, var smilehuilene store og tilbudet funnet som godt egnet. Dc blivende mødre (bare darner tii nu!) var oppriktig interessert og spørsmalene mange. Heftet har ikke som mal a komme med de absoiutte svar, men stake Ut en tenkemate som er med pa a gi oss bedre rutiner. SmAbarnforeidres hverdag har swert mange rutiner, og her er det boka som gir oss tips til de mange gjøremal. En liten vane nu, en liten vane da, kan ved hjelp av boka gjøres om tii større gode vaner. Heftet kan sa vel brukes tii foredragsgrunniag, supplert med de morsomme tegningene som følger med foredragspakken, som utgangspunkt for studiering, til sjøistudie, gavetips til nye foreidre elier, elier... Det er bare fantasien som stopper deg. Ruth Schukaila, som ienge bar wert a finne i sekretariatet hos oss i NNV, star for teksten. Det merkes at Ruth har hatt en fin og stimulerende svangeiskapspermisjon for ikke lenge siden! Heftet er sa ye! faglig som praktiskt swert godt gjennomarbeidet. Svein Nyhus, tegneren tii Miljøheimevernet, har nok gjort sitt tii at boka tar lang tid A lese, men det er fordi vi sa ofte ma ie. Heftet er A fa kjøpt hos Miljøheimevernet for ca. 60 kroner stykke, men kan kanskje gi flere kroner i kassen i form av nyc mediemmer!? Gir vi de sma gode vaner fra starten av, sa biir nok Dc sma grønne store grønne og! Lykke Lii med a iage flere grønne smafolk... Rita H. Kristensen Lokallaget i Tromsø I liv laga EU-kamp i Nordland Mye av lagsaktivitetene var Utover høsten i fjor preget av EU avstemningen. Lokallagsmed lemmer var pa forskjellig vis engasjert i EU-arbeidet; fort rinnsvis i organisasjonene pa nei- og ja-siden, og i mindre grad gjennom Naturvernfor- bundet. Dette gjelder lokallaget i Rana, som utover EU-arbeidet ogsa hadde tid og resursser til overs for arbeid med avfall og omrâdevern. Etter EU-avstemningen arran gerte laget stands i sentrum i Mo. Snøscooter-kamp i Narvik NV i Narvik inniedet samarbeid med lokallagene av Jeger og Fisk og Turistforeninga etter at mange hadde registrert en utlidning i Narvik kommunes dispensasjonspraksis i snø scootersaker. De tre foreningene tok sâ et iniatitiv overfor komm unen, som bragte Røde Kors inn i nødvendig kjøring i en del om râder, og rev mye av grunniaget boil under kommunens ekspan sive dispensasjonspraksis. Kommunen har senere høstet mye ros for sine nye hoidninger, samtidig som Røde Kors fikk anledning til nødvendig øvelses kjøring. Kompostaksjonen som staret i april vurderes ogsa som svrt velluykket. Lokallaget har ogsa arbeidet bak kulissene med et veiprosjekt i Narvik sentrum hvor bi.a. miljøkonsekvensene ikke var utredet. Blekkulf-klubben har hatt en rolig høst. Lofast og rovdyr Fylkeslaget har i høst arbeidet med og Lii dels avgitt uttalelser om: Problematikken rundt Lofotens fastlandsforbindelse, EU, rovdyrproblematikken, fjelloven, forberedelser til Naturvernaret, diverse veipro sjekter og kommunedeiplaner. Vedtaket fra siste fylkesârsmøte om ansettelse av fylkessekretr gikk I vasken. Bardu fornøyd Naturvernforbundet i Bardu er fornøyd med Bardu kommunes innsats 1 Naturarvkampanjen. Kommunen valgte a prioritere arbeidet med bevaring av den lokale laksestammen i Salangs vassdraget. Der har de blant annet flyttet fisk fra elvas nedre del og 2 mu opp i elva for a forlenge produksjonslengda pa vassdraget. Arbeidet ser Ut til a vare veliykket. Lokallaget har ogsâ samar beidet med miljøfagklassen pa videregâende skole om ci miljøtavie med aktuelt miljø stoff pa Narvesen pa Setermoen. I samarbeid med miijøklassen er del ogsa gjort en kartlegging av PVC-bruken i butikkene, og de har ogsa forsøkt a danne seg et bilde av bvor mye spesialavfall som havner pa avveie. I dette arbeidet bar skolen brukt materiale fra NNV og Miljø heimevernet - anbefales. Lokailaget overvaker videre utviklinga pa avfalissektoren, og vil i var foreta en endelig eva luering av kompostprosjektet. sa iangt erfaringene overveiende positive. Arsmøtet bie for øvrig arrangert 12. januar, og ny leder er Toralf Hasvold. I styret sitter videre Arne Nysted, Nina Emaus, Kirsten Krane og Viihelm Kjelsvik. Balsfjord fornøyd Lokaliaget I Baisfjord er godt fornøyd med forsiag iii fly arealpian for kommunen. Det føres fortsatt oppsyn med Sageivvann-reservatet, og et lagsmediem har deltatt pa opp synskurs for slike verna om rader. Laget har sa vidt begynt A se nrmere pa de foreslatte vei-traseene for E6 i Skibotn, der den ene er lagt langs fjra. PA Arsmøtet vii det bli foredrag om iauvskog i Troms generelt og Baisfjord og Storfjord spesielt. Dc Arvisse sjøfugi-teilingene forisetter ogsa a. Natursti I Harstad Lokaliaget i Harstad har siuttført arbeidet med fornyinga av den gamie naturstien i Foikeparken. Ogsa den gamle stien var laga av lokailaget. Arsmøtet i feb- ruar vii bli nrrnere annonsert. Dersom noen av leseme gjerne vii jobbe mer aktivt i iokailaget, kan de kontakte Ingunn Agot Holtan pa telefon Lokaliaget har eliers fatt nytt postboks-nummer, nemlig 778, 9401 Harstad. Màlselv utfordrer I MAiseiv har Naturvernfor bundets lokallag utfordra kom munen til A pianiegge bedre for nerfrilufisomrader. Det er viktig med bedre tilretteiegging og bedre tilgjengeiighet for lokalbefolkninga. Samtidig har lokallaget tatt initiativ overfor lokallaget i Bardu, fylkesiaget, Troms Turiag, Troms Jeger og 10 11

7 Natur i Nord :;. Fisk for A fa en bedre opp. følging av utviklinga innen viii marksturisme. Ellers var Blekk ulf selvsagt med under MAlselv messa, og lokallaget dukket ogsa op pa Andselv med en salgsstand like førjui. Arsmøtet blir arrangert 30. januar med Hans Kristian Eriksen som gjestekasør. Vannbruksplan i Nordreisa I Nordreisa er arbeidet med vannbruksplanen avslutta, og lokallaget mener prosessen har vrt viktig seiv om de mener malsettingene foreløpig er for generelle. Laget vii følge nøye med i den videre oppfølging av pianen. NAr det gjelder slam lagunen ved Reisautløpet, har laget bedt kommunen finne en ny og bedre plassering. Slik det er i dag drar floa med seg slam Ut av lagunen. I forbindelse med Naturvern Aret, vii iokaliaget fokusere pa. probiemene i Javreoaivit Natur reservat. Reinpresset I omradet er stort, og nar gjerdene ikke fungerer siik de skal, blir ogsa presset pa selve reservatet uaks eptabelt. PA Arsmøtet vii kom munens miijøvernieder Ia for seg areaisida i kommunepian arbeidet. Aktivt i Tromsø PA friluftsllvets dag var Tromsøs lokaie Biekkulf repre sentert under Apningen av fri luftsparken pa Rundvannet. I juni var det ogsa familiedag pa Holt der naturstien ble prøve gatt. Det var ogsa besøk pa Holt og i økologiske forsøkshagen. I september var det familietur - med blabrp1ukking pa Kval øya, før Blekkulf en regnfuli oktoberdag igjen besøkte natur stien pa Hoit. Første heiga i november var det bybefolkninga som fikk føie de iokaie miijø detektivene pa kroppen i aksjon tomgangskjøring, med iøpe sedler Iii miijøsyndere med motoren pa tomgang. I juni markerte lokaiiaget by jubiieet med feiies stand med de andre miljorganisasjonene, og i desember var laget med pa inter nasjonal messe pa hiblioteket. Naturvernforbundets banner vaiet ogsa i det store og histori ske fakkeitoget i november mot norsk medlemsskap i EU. Tromsølaget har eliers uttait seg om hyttebygging og regu iering av kysten i omradet Som marøy-brennshoimen, utbyg ging av Krokenstranda holigfeit, rcguieringsplanen polarinsti tuttet, fornyelse av sørbyen, sco oteriøype i Lyngen i forhindelse med reisclivsarrangementer, transportplanen (igjen), rniljø konsekvensene av postverkets sentraliseringspoiitikk og sist men ikke minst Ullsfjord Sportsklubb s ønske om helikoptertur til Jiehkkevarri. Under hostens markering av??øj..g Handling, fokuserte Tromsøiaget pa muhigheten folk har lii A kjøpe økologisk dyrka varer. Som en videreførin gikk laget I desember Ut med forsiag til miijøvennligere juiegaver. Lokaliaget har ogsa hoidt kurs om de SmA grønne (Se egen sak). PA juieavsiutninga var det foruten juiegiøgg ogsa et inspirerende foredrag av arkitekt Knut Erik Dal. Han presenterte sine tildeis brutaie visjoner for byutvildingen i Tromsø gjennom sine nermest poetiske betraktninger omkring de tomme rommene og nødven dige, organiske pustehull i by iandskapet. Noen av mediem mene vii na lage ci gruppe som skai jobbe videre med bymiljø - ta kontakt. Tromsøiaget har styremøte en torsdag i maneden, mens det er arbeidsmøter pa kontoret (Se egen sak) fra 1900 til 21 de andre torsdagene. og i Lenvik I Lenvik har lokaliaget avslutta aksjon Berg Finnsnesvannet der siuttresultatet bie vel kr. NAr Akvaplan Niva er ferdig med sin rapport om vannet, vii iokailaget avgjøre hva de inn samiede midiene skal brukes til. Laget har deltatt i aksjon Grønn handling med fokus pa økologisk dyrka matvarer. Ti dagligvarebutikker bie besøkt og Prix, Siisand, karet tii heste miijøprofil. Verdens miijøverndag i oktober ble markert med stand i Finnsnes sentrum. Laget har sendt en protest til Statens Vegvesen pa planene om ny gjennomfartsveg pa Silsand, fordi miijøinngrepene blir uak septabie. Laget har na fatt sving pa Blekkuifarbeidet, og har hail to samlinger for miijødetektivene (det er Ca. 30 av dem), en med natursti og kos i fjara, en med Blekkulf pa spark og jakt pa miljøsyndere (tomgangskjørere). Laget har bedt kommunen om A bii høringsinstans I miljøsaker og har innledet samarbeid med heisestasjonen om spredning av Dc sma grønne. Det er startet fugieteiiing iangs Gisundet, og avviklet studiesirkel i FA swing pa laget. Arsmøtet i februar blir holdt I Rossfjord med rensinga av Rossfjordvassdraget som tema sak. Lokallaget skal ogsa vre vertskap for fyikesarsmøtet i mars. NATUR Av Willy VestA, Sortland Willy Vesta er redaksjons sekretar i bladet Vesterãlen og aktiv i Vesterãlen Turlag. Omfløddhôlmen En omfiødd liten boise. Del var nin banidoms somnierparadis. Omfløddholmen var landfast med Hinnøya ved fjre sjø. og omflødd ved fib SjØ. Hit kunne vi ro en stille ettermiddag - etter at oppvasken var unnagjorl, og mens de voksne soy sin rniddagslur. El fristed for unger sos ellers pent ntte stille opp som arbeidshjelp I onnene, hva eñten del gjaldt torving, høying eller arbeid I vedskogen. Her pa Omfiøddholmen kunne vi ga I land en søndag og innbille oss at vi var Robinson Crusoe og Fredag. Her fanget vi kariboller, der de kiorte seg fast I fiomalet pa de loddrette bergene. Vi kakket hi des med el are, Og sa gjaldt del f fatt I dem før de forsvant i dypet. En ikke belt ufarlig sport for mellom.store unger i en liten robat. Mindre sjansebetonl var del fiske sma korafler opp fra sjøbunnen ved hoiinen. Eu _tung pilk med solid trearmet angel gjorde nytten. Skjønt vi fant Ut etterhvert at de Un derlige kalkfonnasjonene var inye finere der de l p havsens bunui enn oppe pa land. Det var ikke sos med de dekorative karibollene, soiu man kunne lage isye fint av. Na er Oinfløddholmen, karibollene og alt del andre fjenie ininner. Framskrlttet nadde Kvalsaukrevet for Ijue àr siden. Defte smale sundet i Hognfjorden var et ideelt sted for bru, den ene av de to bruene soni skulle gi Andøya ferjefri vegforbindelse med omverdenen. Miii barndorns paradis havnet rnidt i ei brufylling, og ingen har noensimie bekiaget det. S uendelig lite er mine følelser verdt nar det star oni fraingang og velstand for et hell distrikt. Ikke langt fra Kvalsaukrevet var Morten dalen med den store grassletla. I disse om givelser hadde vi mang en sankthans- og blabrtur. Her hadde de gamle gjett sine husdyr, den gang kreaturene matte gjetes for bjørnen, det store rovdyret sos fantes i ofselige mengder pa denne Norges største øy. I dag har moderne skogsvegbygging og granpianting inntatt arenaen, og dominerer landskapet mellom Kvalsaukan og Simaneset, der Hognfjorden gjør nitti gradeis vending og gar over i Sørfjorden. Slik har framskrittet inntatt ei lila kystbygd, og pa en mannsalder er knapt noe Utsikt fra Berget (Ki. alsauktinden) mot Kvalsaukan, Ku alsaukbrua med Omfløddholmen ved bortre brufeste, Maurnes og Gam ljjorden Foto: Willy Vestä) lii A kjenne igjen. NAja, det er ikke belt sant. For bak Kvalsaukan reiser tindene seg meter hi vrs. En inektig vegg sos higger slik den alitid bar ligget, og med mange muligheter for bestigning, sagar for den alinunneiige vandrer. Hvis noe er for andret her, sa er det pa grunn av tilbake skrittet. Med sauene borte fra bygda for svinner saustiene, og vanskelige vandre ruter blir med cit nesten umuiige, slik som Øverst I Middagsdalen. En mr over Kvalsauktindegga jar 1895 var neppe sriig forskjehhig fra samme turen hundre Ar seinere. Jutulbogget mot Mortendalen ligger der det ailtid har ligget. Og du kan legge deg pa niagen pa Berget og kikke ned i Hognfjorden, som ci havørn seiler du over vannene - over Omflødd holmen, utover Sortlandsundet, Gavlfjorden og mot del endeløse osean

8 Full fart med Blekkulf Som Naturvemforbundets bamearbeid, spiller Blekkulfs Miljødetektiver en viktig rolle i arbeidet for a gi barna natur glede og tro pa at de selv kan gjøre noe for a beskytte naturen og hindre miljø-ødeleggelser. Samtidig er Miljødetektivene den delen av organisasjonen som for tiden er i sterkest vekst. Ved begynnelsen av âret fikk Blekkulf 960 nye medlemmer pr. uke, - dobbelt sâ mange som for ett âr siden! Naturveniforbundet i Lenvik bar oppdaget at dette er Ct arbeici med stort potensiale for vekst. Bade fordi mange barn er engasjerte for niiljøvern, og fordi de ofte kiarer engasjere foreidrene sine i tillegg. Lokallaget i Lenvik bar vel 70 medlemmer, og I tillegg konmier Miljødetektivene, sons bar økt til 30 i løpet av Blekkulf-arbeidet i Lenvik startet ved at de 25 Miljødetektivene ble invitert til Vardebrenningen under Naturarvkampanjen 1 april i fjor. Stor var overraskelsen da sa mange som 16 barn møtte opp. Dette overgà r langt fra mmøteprosenten til voksne medlenimer I lokallaget. Samtidig dro de med seg en del foreidre. Progranunet var ikke spesielt tilrettelagt for barn, men det ble startet en landsomfattende tegnekonkurranse. Ekstra hyg gelig var det derfor at nettopp en av Lenvik s Miljødetektiver, Christine Henriksen, ble en av de ti vinnerne I landet. Hun ble senere høytidelig overrakt sin premie under et aunet arrangement i lokallagets regi. Nettopp den entusiasme barna viste, gjorde at lokallaget ønsket a invitere til egne arrangementer for Miljødetektivene. I september gikk det første Blekkulf-arrangementet av stabelen, med 21 bana og 17 voksne, pa vakre Bjorelvnes. Der var det hal, fugletitting i teleskop kikkerter, en kort og en lang natursti, og ikke minst; besøk av Blekkulf. En hyggelig dag for smâ og store. Takket vre ivrige foreldre, kunne Blekkulf før jul invitere til sparkeverksted og sparketur rundt Finnsnesvannet. Denne travle førjuls-lørdagen koni det 15 barn og 13 voksne, og ti sparker ble rustet opp. Pa grunn av dârlig sparkeføre, ble det hverken sparketur eller -konkurranse, men i stedet tok Miljødetektivene beina fatt og tralet sentrurn pa jakt etter biler pa tomgang. Hver av de 20 tomgangskjørerne som ble funnet, fikk en stor Iapp med utmerkelsen Miljøgjøk plassert pa frontruta. Noeai sjàfører ble fonrnrmet og sinte, men Miljødetektivene tok det pent, og sto pa sitt, for de visste at de hadde loven pa sin side. For tiden er Blekkulf pa landsbasis inne i en omorganisering, med de følger at arbeidet er skilt ut sorn egen organisasjon med eget styre, men fortsatt knyttet til Naturvernforbundet. Dette kan gi mulighet for statsstøtte pa linje med andre organisasjoner for barn. Det krever imidlertid at det opprettes lokallag i minst ti fylker. Naturvernäret 1995 a opprette eget Blekkulferpa sparkpd Finnsnes. Fob: Solveig Heim. I Lenvik bar man derfor sorn anal i løpet av styre for Blekkulf. En satser pa a knytte til seg flere for eldre I dette arbeidet, og at disse med jevne mellomrom kan samle Miljødetektivene til egne arran geinent, samtidig sons de sans arbeider iuert med lokallaget I nioderorganisasjonen om fellesarra ngement. Erfaringen sa langt er at Blekkulf er popuber blant barna, og at Miljødetektivene sorn representerer var framtid, er svrt engasjerte og ivrige naturvernere, nat de bare rat hjelp til a sette i gang. Det er flere lokallag av Naturvernforbundet i Troms sons driver aktivt med Blekkulf-arbeid, og herved gar utfordringen videre ti I resten av lagene/rnedleni.mene om a starte en Blekkulf-klubb. Solveig Helm Fylkesstyret I Tronis: Hans Georg Johansen Laksfjord 9370 Silsand (p) Hans Prestbakmo 9220 Moen (p) Kirsti Knudsen Furuvn Bardu (p) Monika Solbeim Øvre Jensvoll v Lyngseidet (j)) øystein Aspenes 9234 øverbygd Lokallag I Tronis: Naturveruforbundet I Balsfjord og Storfjord Kontaktperson: Helge Fredbeim 9050 Storsteinnes Naturvernforbundet I Bardu Leder: Toralf Hasvold Bardujord 9250 Bardu Naturvernforbundet i Harstad Leder: Ingunn Agot Holtan Postboks lHarstad Naturvernforbundet I Lenvik Leder: Adrian Skogmo Harvikvn Finnsnes Naturvernforbundet I Mlselv Kontaktperson: Sveinung Rundberg Ekornvn Moeii Naturvernforbundet I Nordreisa Leder: Odd Rudberg Strandv Storslett Naturvernforbundet I Tromsø Leder: Rita H. Kristensen Postboks Tromsø (onsdager ) (Telefaks) Fylkeslaget I Nordland: Naturvcrnforbundet i Nordland v/thomas Sandvig, Elveveien 6, 8099 BodØ Fylkeslagets adresse: Boks 250, 8001 Bodø Lokallag i Nordland: Naturvernforbundet I Narvik Postboks Narvik Naturvernforbundet i Rana Postboks Mo i Rana Naturveniforbundet i Gildeskl Øivind Mevik 8140 Inndyr rlaturvern[orbunaet i Finnniark Postboks 1231 N-9730 ALTA TIf Faks Magne Klingsbeim (kasserer) øytun folke.høgskole, 9500 ALTA (pr) , (arb) (faks) Odd Mathis Htta, Midtbakkveien 45, 9500 ALTA (pr) , (arb) (faks) Arild Jansen, Asveien 13d, 9500 ALTA (pr) , (arb) (faks: ) Oddveig øyen Hansen Moreneveien 27B 9800 VADSØ (pr) , (arb) (faks) Styremedlenunene sons er bosatt i Alta utgjørarbeidsutvalg. Andre nyttige adresser: Miljøbeirnevernet i Trorns og Finnmark Søndre Toilbugate 3B 9008 Tromsø (Telefaks) (Mobiltelefon) Norges Naturvernforbund Postboks 2113 Grünerløkka 0505 Oslo fax:

9 Natur i Nord Lj&reldame En gressklipper med totakts motor slipper Ut omtrent 22 ganger sâ mye hydrokarboner som en modeme bilmotor. Motor notert Sofa i vinduet? 27 av 46 undersøkte møbei stoffer pa del norske markedet er sâ dârlige at man heist ikke bor sitte pa dem. Mange er sâ dârlige at de egner seg bedre til gardiner enn til møbier. Forbrukerrapporten Stilihet - Stilihet er ogsa verneverdig. øystein Dahie, leder i DNT Steinaldermeny - Vi lever pa en mate som vi ge netisk er helt uforneredt p?t. Vi er ikke pa noen mate genetisk tilpasset dagens matvaner. Gen etisk sett tilhører vi fremdeies bonde-steinalderen. Doktor med. vet. Bergijot BØrresen iii NaFo-Nytt Du er en forsøkskanin.i tillegg kommer alie E.stoffene som ingen i dag kan si noe om konsekvensene av. Her er vi alle deltakere i et stort, ukontrollert eksperiment. Bergijot BØrresen til NaFo-Nytt Giftige batten Et nedgravd bilbatteri som duk ket opp med teleløysninga var ârsak til at fire kyr, ei kvige og fem kaiver led blyforgiftnings døden pa Ringerike. Bondebladet Liten vits - Der bilen kan komme frem, er vitsen med A ga borte. øystein Dahie, leder i DNT RETURADRESSE: BOKS 924, 9001 TROMSØ Grønt blad fra Tromsø Du ser han heist pa to hjul i svingene, rimeligvis - fordi han alitid kjører sykkel, og ford I han har det travelt med A komme seg mellom to jobber og ulike siags miijøaktivisme som fyiier meste parten av fritida. pa siste sida Claude Rouget (35) er fraiisk, naturalisert tromsøvaring, leder I Syklistenes Landsforenings av deling i Trom.sø med image som rlsyklist - som han gjerne for svarcr. Han bruker sykkel, Iret rundt, fordi det er det raskeste transportmiddel i byen, og det glr fint saminen med bans miljø poiltiske engasjement for- øvrig. El engasjement som bl.a. om fatter tittelen redaktør i et sir deles internasjonalt miljøtids skrift. Siden 1991 bar ban med base I Tromsø utgilt Verdire, et miijøblad p1 det.internasjonale sprlket Esperanto. Ikke im ponerende I opplag, Ca. 200, men det leses av langt flere, i Vest-Europa, Japan, Brash og Korea, og eliers spredt rundt hele kioden. - Hvorfor? Fordi jeg alitid vrt interessert I infonnasjon og miljø, og fordi jeg sjøl savnet det bladet jeg ni lager. I stedet for I kiage over at det ikke var der, lager jeg detsjøi. Navnet Verdire - deler du det verdure betyr det Den grønne vel. Deler du det ver/dire blir betyd ninga: Sant I si. Utgis fire ganger i Iret, og i føige redaktøren kunne det ikke vert laget pa et annet sprik. Nesten alt stoffet skrives av folk sorn bor der de skriver fra, og silk skal Verdire spre informasjon fra andre deler av kioden. Det var forresten Esperanto sorn førte Claude fra Frankrike til Tronisø for Itte Ir sia. Det hadde seg nemlig silk at jenta kunne Esperanto... Men miljøengasjernentet er ga mmeit. Ungdomsskolens stiloppgaver oni musikken han likte, bie en hyllest til fugle sangen og vindens sus I gresset. Senere ghkk vegen fra natur roniantikk lii miljøpolitisk arbeid, blant annet soni redaktør P1 den grønne vel... - ian