Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova.

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Formannskapet Innkalling til møte i Formannskapet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, Kl.15:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post silje.sylte@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar Side1

2 Orienteringssaker Forlenging av avtale for drift av asylmottaket i Vestnes Den økonomiske situasjonen i kommunen pr. oktober 2015 Kommunereforma Korleis ønskjer formannskapet å gjennomføre den politiske budsjettprosessen? Kl. 17:00 Dialog med barnevernet i Vestnes. Det vert føreslått å lukke møtet jf. Kommunelova 31, pkt. 2 og 4. Referatsak RS 8/2015 Iverksetting av økonomiske strakstiltak i Vestnes kommune Saksliste Saksnr Innhald Lukka PS 88/2015 PS 89/2015 PS 90/2015 PS 91/2015 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte Vike småbåtforening - søknad om tilskott til gjestebrygge Rauma kommune - ønskje om bistand/beredskap ved tunellstengingar i åra 2016 og 2017 PS 92/2015 Søknad om kommunalt startlån - fullfinansiering - ***** ***** ***** X Side2

3 PS88/2015Godkjenningavinnkalling PS89/2015Godkjenningavprotokollfråsistemøte Side3

4 VESTNES KOMMUNE Administrasjonssjefen Til Alle tilsette i Vestnes kommune Dato Dykkar ref. Vår ref. Saksnr. Saksbehandlar / Tlf / /758 Tone Roaldsnes Iverksetting av økonomiske strakstiltak i Vestnes kommune Eg er lei for at eg no må melde frå om iverksetting av strakstiltak for å betre den økonomiske situasjonen. Eg veit at de dagleg legg ned ein stor arbeidsinnsats for å sikre innbyggarane i Vestnes gode tenester, og at mange av dykk har store faglege ambisjonar. Økonomien styrer kvardagen vår. Vi kan ikkje bruke meir pengar enn vi har. Hittil i år har vi i Vestnes kommune brukt mykje meir enn vi har disponibelt. Vi har ikkje greidd å iverksette alle sparetiltak som kommunestyret forventa i budsjettbehandlinga for I tillegg har vi fått ein del uforutsette utgifter som gjeld behovsauke innanfor fleire tenester, og vi har fått auka pensjonskostnader. Inntektene har heller ikkje blitt så høge som kommunestyret forutsette i si budsjettbehandling. Dette gjeld t.d. rammeoverføring frå staten og avkastning av kapitalen vi har ståande på fond. Vi vil få eit underskot på drifta på fleire millionar for Det er framleis ein del usikre moment som gjer at sluttsummen er vanskeleg å talfeste. Desse ligg utanfor det vi sjølve kan påverke. Eit slikt underskot må dekkast inn seinare år. Vi veit allereie no at økonomien for 2016 blir svært vanskeleg. Dersom vi i 2016 skal vidareføre dagens drift, manglar vi 18 millionar kroner. Vi må difor alle førebu oss på krevjande budsjettforhandlingar og tiltak for å kunne få eit budsjett i balanse. Det er fint om de som tilsette kan kome med forslag om tiltak som kan redusere driftsnivået i kommunen. De kjenner tenestene våre og kan såleis vurdere om det er tenester som kan takast bort eller reduserast. Både meirforbruket i år og utsiktene for 2016 gjer at vi no må sette inn strakstiltak. Vi må unngå eit for stort underskot for Dette må vi nemleg dra med og finne inndekning for i åra vidare. Eg har difor bede driftsleiarane sette i verk følgjande tiltak ut året: Tilsetjingsstopp Ledige stillingar kan ikkje lysast ut. Overtid Det er ikkje høve til å arbeide overtid. Postadresse: Telefon: Telefaks: Org.nr. Rådhuset Vestnes E-post:postmottak@vestnes.kommune.no Side4

5 Vikarinntak Det er ikkje høve til å ta inn vikar første og andre fråversdag. Mellombels tilsette/vikariat Kontrakt med mellombels tilsette, engasjement og vikarar skal vurderast for evt oppseiing. Permisjonar Det vert ikkje høve til å gje permisjon med løn som ikkje er klart definert i perm.reglementet. Konsulenttenester Skal brukast berre unntaksvis og ikkje utan at dette er godkjent av administrasjonssjefen/evt av formannskap eller kommunestyre. Kurs og seminar Det er ikkje høve til å melde seg på kurs og seminar resten av året. Der ein allereie er påmeldt må kostnadene vurderast ved evt avmelding. Innkjøpsstopp - Forbruksmateriell/inventar Det er ikkje høve til å bestille forbruksmateriell og inventar utan at det er heilt nødvendig for dagleg drift. Bedriftshelsetenesta Berre høgst nødvendig bistand skal bestillast frå BHT. Dette er svært inngripande tiltak, men eg ber om forståing for at vi må gjere dette. Ein del av tiltaka kan ikkje gjennomførast utan å ha gjennomført risikovurderingar. Dette gjeld spesielt vikarinntak. Driftsleiar må gå gjennom dette for kvart tenesteområde. Kommunalsjefane samarbeider med driftsleiarane for å spesifisere unntaka. Formannskapet vil få informasjon om tiltaka den 26.oktober, og kommunestyret den 19.november. Som sagt, eg seier meg lei for å måtte sette i verk så omfattande tiltak. Eg håper likevel at de skjønar at situasjonen er krevjande; også på lang sikt. Med helsing Tone Roaldsnes Administrasjonssjef Kopi til formannskap og kommunestyre. Journalpostnr:16063/2015 Vestnes kommune Side 2 av 2 Side5

6 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 263 Arkivsaksnr.: 2015/1337 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Vike småbåtforening - søknad om tilskott til gjestebrygge Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2015 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommunestyre viser til søknaden frå Vike småbåtforening om støtte til gjestebrygge i planlagt småbåthamn. Grunna den vanskelege økonomiske til Vestnes kommune kan Vestnes kommunestyre diverre ikkje imøtekomme søknaden. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Vike Småbåtforening har planer om å byggje småbåthamn på Vikebukt i området der Tresfjordbrua (fyllinga) kjem i land og som er i samsvar med godkjent reguleringsplan. Småbåthamn er ein del av eit fellesprosjekt kalla Vike båt og bad, og kom i stand som følgje av at badeplassen på Vike vart øydelagt når fyllinga til Tresfjordbrua vart bygdt. Samtidig som ein skulle planlegge ny badeplass kom det opp ynskje frå bygda om å planlegge båthamn, det hadde vore arbeidd for å finne areal til småbåthamn i lengre tid. Vestnes kommune tok ansvar for å reguleringsplan og illustrasjonsplan for heile området. Dette arbeidet var gjort i nært samarbeid med Vike Småbåtforening og Statens Vegvesen. På den kommunale delen av området er det planlagt badestrand, friareal, parkering og gangstiar, samt erstatningstomter for naust. Vike småbåtforening søkte tidlegare om kommunal garanti for eit låneopptak på 3,3 mill. kr til finansiering av første steg i utbyggjinga av småbåthamna. Side6

7 Søknaden vart behandla av kommunestyret i møte , sak KST 25/15. Det vart gjort følgjande vedtak: Vestnes kommunestyre viser til søknad frå Vike Småbåtforening om kommunal garanti på låneopptak, 3,3 mill. kr, til 1. byggjesteg for Vike småbåthamn. Kommunestyret ser positivt på planane til Vike Småbåtforening og trur det vil bli eit fint og godt anlegg. Kommunestyret viser og til at kommunen legg ned mykje ressursar både i planlegging og delvis opparbeiding av friområdet, men kan ut frå økonomiske årsaker ikkje gje kommunal garanti til Vike Småbåtforening. Søknad om tilskott til gjestebrygge I mail datert stiller Vike Småbåtfoening spørsmål om Vestnes kommune vil dekke kostnaden med ei (eller fleire) gjestebrygger i båthamna. Kostanden er avhengig av kor stor gjestebrygge ein vil ha. Det vert antyda ein kostnad på kr ,- for ei bryggje med plass til 6 båtar. Sjå vedlagte mail. Tilråding Eit evt. tilskott til gjestebrygge må dekkast over drifta til kommunen. Slik den økonomiske situasjonen er for kommunen no ser ikkje administrasjonen at det er økonomisk rom for å gje slikt tilskott i 2015 eller i dei næraste åra. Administrasjonssjefen rår difor til at søknaden vert avslått. Vurdering: Særutskrift til: Vike Småbåthamn Vedlegg: 1 Søknad om kommunal garanti - Gjestebrygge 2 image001 Side7

8 Side8 file://c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\179418_fix.html Side 1 av Hei kan du registrere denne som ny sak i ephorte og sette den på meg eg skal skrive sak til formannskapet på den så det vil være fint om du kan ta den raskt. magne Fra: Ordførar Geir Inge Lien Sendt: 11. august :57 Til: 'Roger Vikås' Kopi: Magne Værholm Emne: SV: Gjestebrygge i Vike Båt & Bad Hei Roger Har vært ute i ferie til nå. Skal sende henvendelsen vider til rette vedkommende. Med helsing Geir Inge Lien ordførar i Vestnes kommune epost: ordforar@vestnes.kommune.no Tlf: Mob: Fra: Roger Vikås [mailto:roger.vikas@archerwell.com] Sendt: 28. juli :05 Til: Ordførar Geir Inge Lien Kopi: bjorn.ulla@timpex.no; sveinung.dragnes@online.no; vidar Romsdalen (vidar.1001@gmail.com); oddgeir.vikas@afgruppen.no Emne: Gjestebrygge i Vike Båt & Bad Heisann Ref samtale tidligere I sommer Vi har tidligere søkt om lånegaranti, med negativt svar. I møte med deg og dine, ble det informert om at det er lettere for kommunen å støtte enkeltsaker, enn å binde seg opp i en lånegaranti. Da er dette med gjestebrygge en glimrende anledning til å få profilert Vestnes Kommune som en bidragsyter til den nye flotte havna på solsiden i kommunen. Kostnaden for en slik gjestebrygge er avhengig av hvor lang denne skal bli. De kommer i størrelser på 2 x7,12 meter. F. eks 4 slike vil komme på over kroner. Da vil det være plass til 4-6 båter på utsiden av denne. Flere hvis de akterfortøyer Håper du kan ta denne videre i systemet. På forhånd Takk Mvh Roger Vikås Sekretær Vike Småbåtforening.

9 Side9 file://c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\179418_fix.html Side 2 av

10 Side10

11 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 2013/1286 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: Rauma kommune - ønskje om bistand/beredskap ved tunellstengingar i åra 2016 og 2017 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2015 Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes formannskap vil bistå Rauma kommune for å sikre beredskap og tenester for å sikre liv og helse ved stenging av Måndalstunellen og Innfjordtunellen i perioden 2016 til Administrasjonssjefen vert beden om å gjennomføre drøftingar med Rauma kommune for å kunne sikre ein samarbeidsavtale som viser klart kva tenester og beredskap dette gjeld, og kva kostnader det vil medføre for Vestnes kommune. Rauma kommune skal dekkje alle kostnader Vestnes kommune har i samband med denne bistanden. 3. Vestnes kommune kan ikkje åleine ta stilling til samarbeid og beredskap på legevaktsområdet. Rauma kommune må difor ta kontakt med vertskommunane Ørskog og Ålesund. 4. Vestnes formannskap skal godkjenne samarbeidsavtalen mellom Rauma og Vestnes kommunar. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Innfjordtunellen og Måndalstunellen skal utbetrast. Til grunn for prosjektet ligg oppfølging av tunnelsikkerheitsforskrifta, som er forankra i EU-direktiv om tunnelsikkerheit. Forskrifta gjeld for alle tunneler på riksvegnettet som er lenger enn 500m og skal gjennomførast innan april Vegvesenet skriv følgjande: Side11

12 Utbedringsarbeidet på Innfjordtunellen og Måndalstunellen medfører total utskifting av elektrotekniske anlegg med sikkerhetsutrustning, belysningsanlegg og ventilasjon. Dette medfører nye større tekniske bygg, som også medfører strukturelle tiltak med utsprenging av nisjer. Tiltaka medfører også etablering av betongrekkverk gjennom hele tunnelene på begge sider av kjørebanen. Videre må det aller meste av vann og frostsikringshvelv skiftes ut for å oppfylle kravene til brannsikkerhet. Utbedringsarbeidene ble karakterisert som omfattende for begge tunnelene. Det blir opplyst at målsettinga er at arbeida skal gjennomførast på månader. Anleggsoppstart er planlagt våren 2016, med ferdigstilling rundt årsskiftet 2017/2018. Det er nødvendig med stenging av tunellane delar av døgnet. Statens Vegvesen skriv vidare: For Måndalstunnelen er det en omkjøringsmulighet i sommerhalvåret langs den gamle vegen på utsiden av tunnelen for kontrollert trafikkavvikling med ledebil, som vil bli benyttet. For øvrig skisserte prosjektleder en gjennomføring med kvelds- og nattarbeid med arbeidstid fra kl.18:00 til 06:00, med hovedsakelig stengt tunnel med mulighet for trafikkavvikling med ledebil til noen få regulerte tidspunkt på kveld, for begge tunnelene. Samtidig ble det understreket nødvendigheten av en sammenhengende stenging på minst 5 timer, og for øvrig kun få begrensede trafikkavviklingsperioder til faste tider i løpet av arbeidsskiftet. Område med behov for samarbeid: I forslaget til avtale heiter det: Rauma kommune vil gjennom denne avtalen sikre at dei viktigaste kommunale tjenester retta mot liv og helse kan føregå sjølv om E136 tidvis kan være stengt for all trafikk. Avtalen inn trer når Rauma kommune er forhindra til å utføre viktige tenester overfor sine innbyggarar, i dette tilfellet i bygdene Innfjorden, Måndalen og Vågtranda. Rauma kommune peikar på at følgjande område må inkluderast i samarbeidsavtalen. Heimebasert helse og omsorg Fastlegeteneste og legevakt Skule og barnehage Brann- og redning Vurdering: Administrasjonssjefen stiller seg positiv til å bistå nabokommunen så langt det let seg gjere. Eg kan likevel ikkje sjå at avtalen kan underteiknast slik han ligg føre no. Det trengst i stor grad å gå gjennom behovet til Rauma kommune og deretter vere spesifikk på kva konsekvensar dette har for Vestnes kommune. Heimebasert helse og omsorg: Vestnes har 2 nattevakter som dekkjer heile kommunen. Eg kan pr i dag ikkje sjå at dette kan dekkje eit endå større distrikt utan å auke bemanninga. Det må vurderast saman med Rauma korleis dette kan gjerast. Det må også vurderast korleis samarbeidet kan gjennomførast for brukarar som treng fast bistand på kveld/natt, altså ikkje berre beredskap. Fastlege og legevakt: Eg vil tru at legevakt vil vere det sentrale her. Eg har sendt henvendelsen til Ørskog kommune som vertskommune for legevakta. Kommuneoverlegen er positiv til å bistå, men samarbeidet må avklarast direkte med legevakta. Når det gjeld nattlegevakt, må Rauma kommune vende seg til Ålesund kommune som vertskommune. Side12

13 Skule og barnehage: Behov for samarbeid må konkretiserast sidan tunellstengingane hovudsakleg er på natt. Brann og beredskap: Brannsjefen er positiv og meiner at eit samarbeid skal kunne gjennomførast. Det må her avklarast konkret kva beredskapen inneber. Økonomi: I samarbeidsavtalen heiter det at Vestnes kommune skal fakturere for utførte tenester etter kostprisprinsippet. Dette er ei klar formulering, men med eit noko uklart innhald. Vi må vurdere, berekne og kome fram til semje om kostnader ved beredskap, kostnader ved utrykning av mannskap og køyretøy/maskinar. Administrasjonssjefen vil straks gå i gang med drøftingar med Rauma kommune. Vi har tidlegare inngått avtale med Rauma kommune i ein periode då Rauma bisto med lønskøyring for Vestnes kommune. Denne avtalen, som den gongen vart føreslått av Rauma kommune, kan danne grunnlag også for denne avtalen. Særutskrift til: Rauma kommune v/ole Kjell Talberg ole.talberg@rauma.kommune.no Vedlegg: 1 Framlegg til samarbeidsavtale frå Rauma kommune Side13

14 Samarbeidsavtale om tenester ved spesielle hendelsar som medfører helt eller tidvis stengt E136 Åndalsnes-Hjelvik 1. Om samarbeidsavtalen Denne avtalen gjeld interkommunalt samarbeid for tenester som kan bli ramma ved spesielle høve. Eit døme er ved omfattande vedlikehaldsarbeid på E136 som medfører at vegen ikkje er farbar i kortare eller lengre tid. I perioden mars 2016 til desember 2017 er det varsla omfattande arbeid i både Måndals- og Innfjordtunnelen. Det vil stort sett være høve til passering av utrykningskjøretøy gjennom tunnelane i anleggstida, men på grunn av særskilde arbeidsoppgåver vil også utrykninsgkjøretøy være hindra for å nå vestlege delen av Rauma. Rauma kommune vil gjennom denen avtalen sikre at dei viktigaste kommunale tjenester retta mot liv og helse kan føregå sjølv om E136 tidvis kan være stengt for all trafikk. Avtalen inn trer når Rauma kommune er forhindra til å utføre viktige tenester overfor sine innbyggarar, i dette tilfellet i bygdene Innfjorden, Måndalen og Vågtranda. Med bakgrunn i spesielle hendelsar inngås det teneste samarbeid mellom Rauma og Vestnes kommune på desse områda: Heimebasert helse og omsorg Fastlegeteneste og legevakt* Skule og barnehage Brann- og redning * Interkommunal legevakt Ørskog/Ålesund kommune 3. Formål for avtalen Samarbeidsavtalen skal inntre kun når Rauma kommune er forhindra i å utføre viktige tenester i delar av kommunen, i dette tilfellet bygdene vest for Innfjordtunnelen på E Rutinar Ansvarlege leiarar innan aktuelle tenester i Rauma kommune lagar rutinebeskriving for å sette i gang samarbeidet på kort varsel. Rutinar skal oppdaterast årleg og være godt kjent hjå begge kommunane sitt nøkkelpersonell. Side14

15 5. Økonomi Vestnes kommune gjennomfører oppgåver på vegne av Rauma kommune og fakturerer for utførte tenester etter kostpris prinsippet. 6. Endring av samarbeidsavtalen Dersom det oppstår behov for endring av samarbeidsavtalen, skal krav om endring fra en av partene fremmes skriftlig overfor den andre parten. Endring kreves enighet hos begge parter. 7. Opphøyr av samarbeidet Kvar av partane kan seie opp avtalen skriftleg med eitt års varsel. 8. Signatur For Rauma kommune Dato: (rådmann) For Vestnes kommune Dato: (rådmann) Side15

16 Lovdata - Forskrift om startlån fra Husbanken Side16 Side 1 av Forskrift om startlån fra Husbanken Dato FOR Departement Kommunal- og moderniseringsdepartementet Publisert I 2014 hefte 3 Ikrafttredelse Sist endret Endrer FOR Gjelder for Norge Hjemmel LOV Kunngjort kl Rettet Korttittel Forskrift om startlån fra Husbanken Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12. mars 2014 med hjemmel i lov 29. mai 2009 nr. 30 om Husbanken 1 fjerde ledd. 1. Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. 2. Långiver Husbanken gir lån til kommuner for videre utlån av startlån til enkeltpersoner. 3. Hvem kan få startlån Kommunen kan gi startlån til personer som ikke får lån eller tilstrekkelig lånebeløp i ordinære kredittinstitusjoner. Startlån skal tildeles etter en behovsprøving. I vurderingen skal kommunen legge vekt på om søkeren: a) forventes å ha langvarige problemer med å finansiere eid bolig og b) har benyttet muligheten til sparing innenfor de økonomiske mulighetene søkerens inntekter og nødvendige utgifter til livsopphold gir. Søkeren må ha evne til å betjene lånet over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold. Uavhengig av vurderingene etter annet ledd kan kommunen gi startlån i alle disse situasjonene: a) husstanden har barn eller særlige sosiale eller helsemessige utfordringer, og hensynet til å sikre en trygg, god og stabil bosituasjon innen kort tid taler for det, b) husstanden har problemer med å dekke boutgiftene, og refinansiering med startlån kan bidra til at husstanden kan bli boende i boligen sin, c) boligsituasjonen hindrer mulighetene til å opprettholde et arbeidsforhold, eller hindrer utvikling av det lokale næringslivet eller d) lånet bidrar til bedre utnyttelse av kommunalt disponerte boliger. 4. Hva det kan gis lån til

17 Lovdata - Forskrift om startlån fra Husbanken Side 2 av 3 Kommunen kan gi lån til: a) kjøp av bolig, b) utbedring og tilpasning av bolig, c) oppføring av ny bolig og d) refinansiering av dyre lån dersom det bidrar til at husstanden kan bli boende i boligen. Boligen skal være egnet for husstanden, nøktern og rimelig sammenliknet med prisnivået på stedet. Kommunen kan bruke startlånet til å fullfinansiere boligen eller som topplån der private eller Husbanken gir grunnfinansiering. Kommunen skal vurdere om samfinansiering kan oppnås. 5. Prioriteringer Departementet kan gi ytterligere føringer for tildeling av startlånet. 6. Rente- og avdragsvilkår Rente- og avdragsvilkår for lån fra Husbanken til kommunene er regulert i forskrift 25. mai 2011 nr. 550 om rente- og avdragsvilkår for Husbanken. Startlån fra kommunen skal tilbys med utgangspunkt i Husbankens rente- og avdragsvilkår. Startlån har en nedbetalingstid på inntil 30 år. I særlige tilfeller kan kommunene innvilge en nedbetalingstid på inntil 50 år. Det forutsettes da at: a) det dokumenteres at låntaker har varig lav inntekt, b) det sannsynliggjøres at boligen tilfredsstiller husstandens behov over lang tid, c) det sannsynliggjøres at tilgjengelige private leieboliger i området er uegnede og/eller innebærer en betydelig høyere utgift på lang sikt enn det aktuelle startlånet og d) det dokumenteres at kommunen ikke anser det som økonomisk forsvarlig å gi et lån med kortere nedbetalingstid. Vilkåret i annet ledd bokstav a kan fravikes dersom husstanden har barn eller står i fare for å miste boligen, og husstanden kan dokumentere lav, forutsigbar inntekt. Vilkårene i annet ledd bokstavene b og c kan også fravikes dersom husstanden står i fare for å miste boligen. Kommunen gis anledning til å påplusse husbankrenten inntil 0,25 prosentpoeng til dekning av administrative kostnader. Dersom det dokumenteres at de faktiske utgiftene til administrasjon og forvaltning av låneordningen overstiger 0,25 prosentpoeng, kan kommunene i tillegg kreve gebyr for inndekning av det overskytende beløpet. Kommunene står fritt til å tilby gunstigere rente- og avdragsvilkår, blant annet andre nedbetalingsplaner. Slike avtaler endrer ikke lånevilkårene som gjelder mellom kommunen og Husbanken. 7. Sikkerhet for lånet og dekning av tap Lån fra Husbanken gis som gjeldsbrevslån. Startlån fra kommunen skal sikres med pant i boligen eller adkomstdokumenter til boligen. Kommunene har tapsrisikoen for de første 25 prosent av gjenstående hovedstol samt forfalte renter og omkostninger før realisering av pant. Staten har tapsrisikoen for et eventuelt restbeløp etter realisering av pantet. 8. Klageadgang Det er ikke klageadgang på Husbankens avgjørelse om lån til kommuner. Det er klageadgang etter forvaltningslovens regler på kommunens vedtak om tildeling, utmåling av startlån og på avvisning og avslag på søknader om startlån. Side

18 Lovdata - Forskrift om startlån fra Husbanken Side18 Side 3 av Oppfølging og kontroll Kommunene skal innhente og kontrollere opplysninger som er nødvendige for å behandle søknader om startlån og ved utbetaling av startlån. Kommunene skal rapportere til Husbanken om bruken av midlene i samsvar med bestemmelser fastsatt av Husbanken. 10. Retningslinjer Husbanken kan fastsette nærmere retningslinjer om beregning av tap som staten skal dekke, jf. 7. Husbanken kan også gi retningslinjer om saksbehandling og administrering av startlån. Kommunene kan fastsette eget regelverk i samsvar med forskriften. Kommunale retningslinjer skal sendes Husbanken til orientering. 11. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. april Fra samme dato oppheves forskrift 22. desember 2004 nr om startlån fra Husbanken.

19 HB 7.B Retningslinjer om tapsdeling, tapsfond og administrering av startlån Fastsatt av Husbanken Retningslinjene er utarbeidet med hjemmel i forskrift om startlån fra Husbanken Kommunens låneopptak Husbanken vil årlig fastsette søknadsfrist og bevilgningsrutiner for startlån og kunngjøre dette i et årsbrev til kommunene. Etter utløpet av søknadsfristen kan kommunen søke om tilleggsmidler. Lån fra Husbanken til kommuner gis som gjeldsbrevlån. Husbanken kan dele opp bevilgning og utbetaling av lånemidler for å sikre en best mulig disponering av lånerammen. Midlene blir utbetalt til kommunene når Husbanken har mottatt: - låneavtale undertegnet av ordfører eller annen fullmaktshaver - dokumentasjon på at kommunestyret har fattet vedtak om låneopptaket - eventuell dokumentasjon på at det foreligger godkjenning av låneopptaket fra Fylkesmannen hvis kommunen er i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) 2 Spørsmål om klageadgang Det er ikke klageadgang på Husbankens avgjørelse om startlån til kommuner. 3 Ekstra innfrielser og reutlån Ifølge kommunelovens bestemmelser skal avdrag som kommunen mottar på videreutlån, uavkortet benyttes til nedbetaling/innfrielse av innlånet. Ved ekstraordinære avdrag/innfrielser har imidlertid kommunen anledning til å låne ut pengene på nytt hvis ny låntaker får de samme rente- og avdragsvilkårene på lånet som den første låntakeren hadde. 4 Dekning av tap Formålet med tapsfond og tapsdeling er å stimulere kommunene til optimal bruk av startlån ved å gi kommunene sikring mot tap på forsvarlige utlån. Side19

20 4.1 Tapsdeling Tapsdeling innebærer at Husbanken og kommunen deler oppståtte tap på startlån. Kommunene har tapsrisikoen for de første 25 prosent av gjenstående hovedstol samt forfalte renter og omkostninger før realisering av pantet. Forsinkelsesrenter tas ikke med i tapsdelingen. Staten har tapsrisikoen for et eventuelt restbeløp etter realisering av pantet. Er lånet innfridd, refinansiert eller tatt opp i en annen finansinstitusjon, vil tapsdeling med Husbanken ikke kunne benyttes. Tapsdeling kan brukes når det er konstatert tap på startlån ved realisering av pantobjektet eller gjennomført gjeldsordning. Kommunen må søke om tapsdeling innen ett år etter at tapet er konstatert. Søknadsskjema HB 4.S Ved realisering av pantobjektet skal renter og omkostninger dekkes først. Renter og omkostninger som påløper senere enn 6 måneder etter oppsigelsen av lånet, men før pantet blir realisert, tas ikke med i beregningsgrunnlaget for tapsdelingen med mindre kommunen kan sannsynliggjøre at den ikke er å bebreide at salgsprosessen tok så lang tid. I slike tilfeller kan renter og omkostninger som påløper i inntil ett år etter oppsigelsen av lånet, men før pantet blir realisert, likevel tas med i beregningsgrunnlaget for tapsdelingen. I de 6 første månedene etter at pantet er realisert, men før søknad om tapsdeling er sendt fra kommunen, kan renter og omkostninger som etter låneavtalen skulle ha vært betalt av startlånskunden, legges til tapet og beregningsgrunnlaget for tapsdelingen. Eventuell overkurs som ikke dekkes av pantet (og som skulle ha vært betalt av startlånskunden), kan også legges til tapet og beregningsgrunnlaget for tapsdelingen. I gjeldsordninger skal det ikke søkes om tapsdeling før gjeldsordningen er fullført. Renteutgifter som kommunen har hatt ved betjening av sitt innlån og som etter låneavtalen skulle dekkes av låntaker i gjeldsordningsperioden og frem til søknad om tapsdeling er sendt fra kommunen, kan legges til tapet og beregningsgrunnlaget for tapsdelingen hvis dette ikke blir dekket ved dividende. Renter som påløper etter at søknad er sendt fra kommunen og frem til kommunen innbetaler sin andel av tapet, dekkes ikke. Tap som følge av at et krav er foreldet kan ikke kreves delt med Husbanken. Husbanken dekker normalt ikke noen del av tap som følge av kommunens brudd på finansavtaleloven 47. Husbanken kan likevel i særlige tilfeller godkjenne deling av tap som har oppstått ved at kravet har blitt redusert gjennom dom eller forlik grunnet manglende overholdelse av finansavtaleloven 47. Husbanken dekker heller ikke tap som har oppstått når kommunen ikke har pantsikring eller ikke har sikret godt nok pant i boligen. Vurderingen av pantets godhet gjøres ut fra panteverdien på lånetidspunktet. Husbanken kan likevel godkjenne deling av tap hvis mangel på pantsikkerhet er godt begrunnet og lånetilsagnet er gitt før 1. januar Tapsdeling forutsetter at kommunen innbetaler sin andel av tapet innen 3 måneder etter at deling er innvilget. Det tapet kommunen etter eventuell tapsdeling med Husbanken må bære, kan belastes kommunens tapsfond dersom vilkårene for det er oppfylt (se pkt 4.2). Side20 2

21 Hvis kommunen etter tapsdeling er gjennomført får inndrevet beløp, skal kommunen bli godskrevet kostnadene ved innkrevingen. Deretter skal Husbanken godskrives beløp inntil det beløpet Husbanken har dekket i tapsdelingen. Overskytende beløp godskrives kommunen. 4.2 Tapsfond Kommunen kan søke Husbanken om å sette av deler av tildelt tilskudd til etablering til tapsfond for startlån, se nærmere HB 8.B.29 - Retningslinjer om tilskudd til etablering i egen bolig - For tapsfond etablert av tilskuddsmidler gjelder følgende bestemmelser: Tapsfondet kan benyttes når det er konstatert tap på startlån, eller kommunale videreutlån fra andre finansinstitusjoner. Lånene må falle innenfor de krav til målgruppe og vilkår som gjelder for startlån fra Husbanken. Reglene om beregning av renter ved tapsdeling gjelder tilsvarende for den delen av tapet som skal dekkes av tapsfondet. I de tilfellene reglene om tapsdeling ikke kommer til anvendelse, er skjæringspunktet for beregning av renter den datoen kommunen mottar oppgjør for realisert pant eller gjennomført gjeldsordning. Tapsfondet kan ikke benyttes til foreldede krav og normalt ikke til tap som følge av kommunens brudd på finansavtaleloven 47. Husbanken kan likevel etter søknad fra kommunen i særlige tilfeller godkjenne at kommunen bruker av tapsfondet hvor tapet har oppstått ved at kravet har blitt redusert gjennom dom eller forlik grunnet manglende overholdelse av finansavtaleloven 47. Tapsfondet kan heller ikke benyttes hvis kommunen ikke har pantsikkerhet eller ikke har sikret godt nok pant i boligen. Vurderingen av pantets godhet gjøres ut fra panteverdien på lånetidspunktet. Husbanken kan likevel i særlige tilfeller godkjenne at tapsfondet benyttes hvis mangel på pantsikkerhet er godt begrunnet og lånetilsagn er gitt før 1. januar Tapsfondet kan benyttes selv om kommunen har refinansiert sitt startlån hos andre långivere. Tapsfondet kan bare benyttes i den utstrekning det var tilgjengelige midler i tapsfondet da tapet ble konstatert. Det er uten betydning om tapet kan deles med Husbanken hvis vilkårene ovenfor er oppfylt. Hvis kommunen på et senere tidspunkt får inndrevet hele eller deler av restkravet som er belastet tapsfondet, skal det innfordrede beløp fratrukket inndrivningskostnadene godskrives fondet. Avkastning på den delen av tapsfondet som er bygd opp av tilskuddsmidler fra Husbanken, skal tillegges fondet eller benyttes til tilskudd i samsvar med Retningslinjer om tilskudd til etablering i egen bolig (HB 8.B.29). Kommuner som ønsker å tilbakeføre midler fra tapsfond til tilskudd til etablering, kan gjøre dette. Hvis fondets størrelse etter en helhetsvurdering gir grunnlag for det, kan Husbanken stille som et vilkår for å tildele nye tilskudd at kommunen tilbakefører et nærmere angitt beløp fra tapsfondet til tilskudd til etablering. Hvis avkastning på tapsfond ikke tillegges fondet eller benyttes til tilskudd etter bestemmelsene her, vil det få betydning ved senere søknader om å sette av deler av tildelt tilskudd til etablering til tapsfond for startlån. 5 Rapporteringer Kommunene skal rapportere til Husbanken om bruken av midlene i samsvar med bestemmelser fastsatt av Husbanken. Krav til rapportering vil følge av årsbrevet fra Husbanken. Bruken av startlån og tilskudd skal enkeltrapporteres fortløpende gjennom hele året. Dette gjelder alle saker som har status Side21 3

22 avslag og utbetalt. For kommuner som benytter seg av saksbehandlingssystemet StartSak, blir saker med status avslag eller utbetalt automatisk innrapportert til Husbanken. Fortsatt må alle kommuner rapportere tap, tapsfond og rentepåslag manuelt i StartRap en gang i året selv om StartSak med automatisk rapportering benyttes. 6 Behandling av personopplysninger Kommunen er i likhet med Husbanken selv ansvarlig for å oppfylle lovpålagte krav knyttet til egen behandling av personopplysninger. Hvis kommunen ikke benytter Husbankens søknadsskjema (HB 7.S.13/HB 7.S.13 (N) - / må kommunen på annen måte sørge for at søker får den informasjonen og gir slike samtykker som fremgår i punkt 10. «Underskrift søker» i Husbankens søknadsskjema. 7 Kommunale retningslinjer Kommunene kan fastsette eget regelverk i samsvar med forskrift om startlån fra Husbanken. Kommunale retningslinjer skal sendes Husbanken til orientering. 8 Ikrafttredelse. Overgangs- og unntaksbestemmelser Retningslinjene trer i kraft Retningslinjene gjelder også for avtaler om startlån som kommunen har inngått før ikrafttredelse av retningslinjene, med følgende begrensninger: Reglene i punkt 4.1 femte og sjette avsnitt om hvilke renter og omkostninger som kan tas med i beregningsgrunnlaget for tapsdelingen, gjelder bare for startlån som ikke er oppsagt på ikrafttredelsestidspunktet for retningslinjene. Husbanken kan i særlige tilfeller fravike retningslinjene hvis det ikke strider mot forskrift om startlån fra Husbanken eller instrukser fra departementet. Side22 4