VI I VERDEN 4. arbeidsbok lærerveiledning. Tove Larsen

Transkript

1 VI I VERDEN 4 arbeidsbok lærerveiledning Tove Larsen 1

2 Lærerveiledning Introduksjon Arbeidsbok 4 til Vi i verden 4 er laget for å hjelpe læreren i arbeidet med opplæringen på 4. trinn i religion, livssyn og etikk, RLE, og for å gi elevene lærerike og inspirerende timer i faget. Den er et supplement til elevboka Vi i verden 4 og lærerveiledningen, Lærerens bok, til dette verket. Lærerveiledningen til Arbeidsbok 4 følger arbeidsboka side for side. Til oppgavene er det forslag til hvordan læreren forbereder arbeidet, en beskrivelse av hva elevene konkret skal gjøre og en omtale av mulig videre arbeid i tilknytning til oppgavene. Elevene må til enhver tid vite hvilket hovedområde de arbeider med. Bruk gjerne plakater med symboler og tekst for å signalisere dette tydelig. I lærerveiledningen får læreren forslag til hvordan elevenes arbeid med oppgavene i Arbeidsbok 4 kan bidra til å gi opplæringen i faget en helhet. Kompetanse Utgangspunktet for opplæringen i RLE er formålene med faget og kompetansemålene i Kunnskapsløftet, LK06. Gjennom arbeidet med Arbeidsbok 4 utvikler elevene fagkompetansen sin. I arbeidet med Arbeidsbok 4 aktiverer elevene forkunnskapene sine, og de lytter, observerer, forteller, beskriver, snakker sammen, forklarer, skaper og uttrykker følelser, tanker og meninger. Elevene samarbeider og lærer av hverandre. De bruker ervervet kompetanse i ulike situasjoner. I lærerveiledningen finner læreren forslag til mål for arbeidet med de ulike sidene. Utgangspunktet her er kompetansemålene. Oppgavene er laget som steg på veien for den enkelte eleven mot å nå kompetansemålene, men arbeid med oppgavene i arbeidsboka vil ikke alene gi eleven kompetansen uttrykt i kompetansemålene. Arbeidsboka er med andre ord bare en del av arbeidet med faget. Grunnleggende ferdigheter De grunnleggende ferdighetene skal bidra til å utvikle elevenes kompetanse i faget, og de er samtidig en integrert del av denne fagkompetansen. Spesielt de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese og å kunne uttrykke seg skriftlig er ivaretatt i arbeidsboka. Det er også noen oppgaver der elevene bruker regning og digitale verktøy. Eksempler: Å kunne uttrykke seg muntlig Elevene forteller, beskriver, forklarer, setter ord på egne følelser, tanker og meninger, samtaler, begrunner og argumenterer. Å kunne lese Elevene leser tekster og bilder for å oppleve, hente informasjon, forstå, reflektere og tolke. Å kunne uttrykke seg skriftlig Elevene skriver for å huske, klargjøre tanker, uttrykke kunnskaper og kommunisere tanker og meninger. 2

3 Vurdering Elevene lærer best når de forstår hva de skal lære, og vet hva som er forventet av dem. Læreren legger derfor til rette for at elevene kjenner målene for timene i faget, og at de vet hva det blir lagt vekt på i vurderingen. Elevene når målene i ulik grad. Alle har nytte av tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet og om kompetansen deres. Tilbakemeldingene må komme fortløpende og være kon krete. Læreren gir tilbakemeldinger som forteller elevene hva de mestrer, hva de kan eller bør gjøre for å øke kompetansen sin, og på hvilken måte det kan være formålstjenlig å gjøre det. Dette gir elevene mål og retning for det videre arbeidet. Det er viktig at elevene er involvert i eget læringsarbeid. Læreren legger til rette for at elevene vurderer seg selv i timene, og for at de vurderer hverandre. Elevene har da behov for et felles språk for vurdering. Bruk tid på å utvikle dette språket. Snakk ofte med elevene om hva som kjennetegner høy kompetanse. Finn ord sammen som beskriver denne kompetansen. Når elevene vurderer hverandre, kan de også lære av hverandre. Ved å være på jakt etter kvaliteter i andres arbeid eller prestasjoner, blir de mer bevisste på hva som skal til for å oppnå høy kompetanse. Dermed blir de i større grad også i stand til å vurdere seg selv og til å styrke sin egen kompetanse. 3

4 LV side 2 Filosofi og etikk Rett og galt Å stjele Vi i verden 4 side 6 10 Lærerens bok side Målet med arbeidet er at elevene skal føre en enkel dialog om etiske leveregler og verdier. 1. Elevene skriver en forklaring på hva ordet tyveri betyr. To og to leser for hverandre det de har skrevet. De sammenlikner forklaringene sine og vurderer om de bør endre på noe for å få mer presise forklaringer. Deretter leser de opp forklaringene for klassen. Elevene vurderer dem, og sammen kommer de fram til en eller flere forklaringer de mener er gode. 2. Elevene tenker seg hvordan de selv ville oppleve det om noen stjal fra dem. Hva ville de tenkt? Hva ville de følt? De skriver på linjene i arbeidsboka. De snakker sammen to og to med utgangspunkt i det de har skrevet. De kan bytte samarbeidspartner slik at de får mulighet til å snakke om dette flere ganger. 3. og 4. Elevene ser på bildet på side 7 i Vi i verden 4 og snakker om hvem som eier det noen har mistet. De tenker på hva de tror mannen velger å gjøre, og tegner og skriver om det som skjer videre. De lager en avslutning. Elevene skriver en begrunnelse for valget av avslutning. De viser tegningene til hverandre to og to og forteller om dem. De leser hverandres tekster, eller de leser dem høyt for hverandre. De snakker sammen om de ulike avslutningene. Hva er likt, og hva er ulikt? Til slutt gjenforteller eller leser elevene opp begrunnelsene sine for valg av avslutning, og de snakker om begrunnelsene. 4

5 LV side 3 En god regel Vi i verden 4 side Lærerens bok side Målet med arbeidet er at elevene skal gjengi den gylne regel og vise evne til å gjøre bruk av den i praksis. 1. Elevene gjengir først den gylne regel skriftlig. Deretter gjengir de den muntlig til hverandre to og to og vurderer hverandre. Les om vurdering i introduksjonen til lærerveiledningen til denne arbeidsboka. Hver elev kan også gjengi regelen for læreren, som gir sin vurdering av hvordan det gikk. Eventuelle misforståelser oppklares. Hvis det er behov for det, øver eleven mer og får en ny sjanse til å gjengi regelen. 2. Elevene snakker om og skriver at den gylne regel også blir kalt gjensidighetsprinsippet. (I LK06 blir den kalt gjensidighetsregelen.) 3. Elevene forteller om egne erfaringer med å bruke regelen i praksis. I to av oppgavene er det skrevet inn noen ord for å støtte elevene. Dette kan fungere som modell. I de andre eksemplene skriver elevene fritt, eller de følger modellen. La gjerne elevene arbeide med bare én eller to oppgaver i første omgang. Resten av oppgavene kan de komme tilbake til senere, for eksempel når de opplever at de har brukt regelen i praksis. Elevene forteller hverandre om erfaringene sine. Læreren gir eleven bekreftende tilbakemelding når han eller hun hører at eleven forteller at regelen er brukt i praksis, eller når han eller hun observerer det selv. Elevene vurderer om de selv evner å bruke regelen i praksis. 5

6 LV side 4 Sokrates Vi i verden 4 side Lærerens bok side Målet med arbeidet er at elevene skal fortelle om filosofen Sokrates. 1. Elevene leser om Sokrates i ingressen på side 17 i Vi i verden 4 og skriver tre faktasetninger om ham. 2. På side 18 og 19 i Vi i verden 4 leser elevene mer om de tre punktene i ingressen og skriver noen av de nye opplysningene. Arbeid gjerne med ett punkt av gangen, og snakk sammen om det elevene finner ut. 3. Med utgangspunkt i det elevene vet om Sokrates, tenker de på hva han kan ha ment med at vi skal gjøre det gode. De skriver det med sine egne ord. Snakk sammen om det elevene har skrevet. 4. Elevene skriver eksempler på gode ting vi kan gjøre. Lag en felles liste på tavla, og snakk om punktene. 5. Elevene forteller muntlig om Sokrates. De øver alene og sammen to og to. Deretter forteller de om Sokrates for en annen elev, en gruppe elever, klassen og/eller læreren. I denne oppgaven vurderer elevene seg selv. De skriver hvordan de mener de klarte å fortelle om Sokrates. Hva er eleven fornøyd med? Hva mener eleven han eller hun kan forbedre? Hvordan vil eleven gjøre det? Læreren snakker med elevene om egenvurderingene deres. 6

7 LV side 5 Kristendom Det gamle testamente Gud skapte verden Vi i verden 4 side Lærerens bok side Målet med arbeidet er at elevene skal fortelle om innholdet i sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamente. 1. Elevene skriver en forklaring på hva ordet beretning betyr. To og to leser for hverandre det de har skrevet. De sammenlikner forklaringene sine og vurderer om de bør endre noe på dem for å få dem mer presise. 2. Elevene lager en tegneserie om skapelsesberetningen. Den skal vise hva som skjedde på hver av de sju dagene. Elevene gjenforteller skapelsesberetningen. De kan bruke tegneserien sin som støtte. 3. Elevene skriver en setning som forteller om den sjette dagen i skapelsesberetningen. De leser setningene sine for hverandre og sammenlikner innholdet. Hvor mange ulike opplysninger har de til sammen om denne dagen? 4. Elevene lager et spørsmål som handler om en av dagene i skapelsesberetningen. De leser spørsmålene for medelevene som svarer på dem muntlig. 5. I skapelsesberetningen står det at Gud syntes det han hadde skapt, var godt. Elevene tenker gjennom hva de tror det betyr, og skriver det. De leser opp eller gjenforteller det de har skrevet, og snakker sammen om det. Læreren kan oppfordre elevene til å begrunne det de har skrevet. 7

8 LV side 6 Abraham og Moses Vi i verden 4 side Lærerens bok side Målet med arbeidet er at elevene skal fortelle om sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamente. 1. Elevene ser på bildet på side 29 i Vi i verden 4 og skriver navnene på personene. Snakk sammen om Abraham og Sara. Elevene forteller det de vet om dem. Skriv en huskeliste sammen på tavla. 2. Elevene beskriver personene, basert både på det de ser på bildet, og på andre ting elevene vet om dem fra før. Elevene leser beskrivelsene sine for hverandre og forteller om personene. 3. Elevene skriver en forklaring på hva ordet forbilde betyr. To og to leser for hverandre det de har skrevet. De sammenlikner forklaringene sine og vurderer om de bør endre noe på dem for at de skal bli mer presise. Deretter leser de opp forklaringene for klassen. Elevene vurderer dem, og sammen kommer de fram til en eller flere forklaringer de mener er gode. 4. Elevene skriver grunnen til at Abraham er et forbilde for kristne. Med utgangspunkt i det elevene har skrevet, snakker de sammen om hvorfor Abraham har blitt sett på som et forbilde i kristendommen. 5., 6. og 7. Elevene skriver navnet på en de selv har som forbilde. De limer inn et bilde av denne personen eller tegner ham/henne og skriver en begrunnelse for hvorfor denne personen er deres forbilde. Elevene viser fram bildene/illustrasjonene til hverandre og forteller om forbildene sine. 8

9 LV side 7 1. Elevene skriver hva engelen sier. Noen husker det sikkert fra tidligere arbeid med temaet, og andre kan finne svaret i bildeteksten på side 29 i Vi i verden 4. Snakk med elevene om at det er nyttig å lese mer enn bare hovedteksten i lærebøker og faktabøker. For eksempel kan bilder med bildetekster gi nyttig informasjon. 2. Elevene skriver en forklaring på hva ordet lydig betyr. To og to leser for hverandre det de har skrevet. De sammenlikner forklaringene sine og vurderer om de bør endre på noe for at de skal bli mer presise. Deretter leser de opp forklaringene for klassen. Elevene vurderer dem, og sammen kommer de fram til en eller flere forklaringer de mener er gode. 3. Elevene forteller hvorfor Abraham blir kalt israelittenes stamfar. De leser begrunnelsene sine for hverandre og snakker sammen om dem. 4. Elevene tegner Moses på Sinaifjellet. Snakk sammen om hva som hendte der. Repeter gjerne de ti budene. 5. Elevene leser side 28 og 29 i Vi i verden 4 og snakker sammen om det de har lest, og det de i tillegg husker om Moses fra tidligere arbeid med temaet. De leser setningene i oppgaven og skriver inn ordene som mangler. Elevene leser de ferdigutfylte setningene for hverandre og vurderer om de har valgt riktige ord. De kontrollerer i egen bok og retter eventuelle feil. Snakk om misforståelser. Fasit: Moses ble født i Egypt. Israelittene var slaver i Egypt. Moses ledet israelittene ut av fangenskapet/egypt. Fortellingene om Moses viser at israelittene var Guds folk. Fortellingene om Moses står i Det gamle testamente. Elevene øver seg to og to på å fortelle om Moses. Setningene i oppgaven kan fungere som utgangspunkt/støtte. Elevene lytter, forteller hverandre hva som er bra, og gir tips om hva som kan gjøre fortellingen bedre. Elevene forteller om Moses til læreren som gir tilbakemelding. Forteller eleven litt, en god del eller svært mye? Er opplysningene korrekte? Kommer de i kronologisk rekkefølge? Hva er bra i fortellingen? Hva bør eleven konsentrere seg om neste gang? På hvilken måte bør eleven gjøre dette? 9

10 LV side 8 Det nye testamente Læreren Jesus Vi i verden 4 side Lærerens bok side Målet med arbeidet er at elevene skal fortelle hva enkelte sentrale tekster fra evangelienes framstilling av Jesu liv og virke i Det nye testamente. 1. Elevene blar i Det nye testamente eller leser i Det nye testamente på internett på jakt etter navnene på de fire evangelistene. Snakk sammen om navnene. Deretter arbeider elevene med oppgaven hvor de stokker om på bokstavene og finner evangelistenes navn. Fasit: KUSMAR: MARKUS SALUK: LUKAS HEJONNAS: JOHANNES METTUAS: MATTEUS 2. Elevene leser side 32 i Vi i verden 4 og finner tre verb som forteller om hva Jesus gjorde. Elevene får i oppgave å velge ut det verbet de synes er det aller mest sentrale. De markerer dette verbet i boka si, for eksempel med en stjerne. Elevene leser opp verbene de har funnet, og lager en felles liste på tavla. Deretter blir elevene enige om to eller tre av verbene de mener er de viktigste. Elevene kan eventuelt stemme for å komme fram til resultatet. 3. Elevene skriver en setning med hvert av verbene de har skrevet. To og to elever leser setningene for hverandre. De gir hverandre tilbakemelding på om det de har skrevet, stemmer. Hvis de er i tvil, kan de spørre en medelev eller læreren om hjelp. La i slike tilfeller elevene selv formulere problemet sitt og forklare hva de er i tvil om. 4. og 5. Elevene tegner to av dem Jesus underviste, og skriver hvilke yrker de hadde, for eksempel en bonde og en fisker. La elevene fortelle hverandre om hvilke personer de har valgt å tegne. Lag en felles liste over yrkesgruppene på tavla. Elevene forteller om læreren Jesus. 10

11 LV side 9 1. Elevene skriver en forklaring på hva ordet liknelse betyr. To og to leser for hverandre det de har skrevet. De sammenlikner forklaringene sine og vurderer om de bør endre på noe for å få dem mer presise. 2. Elevene leser liknelsen om huset som er bygd på fjell, på side 34 og 35 i Vi i verden 4, og snakker sammen om hva Jesus ville si med den. Hva sammenlikner han det å bygge hus med? Hva sammenlikner han det å bygge hus på sand med? Hva sammenlikner han det å bygge hus på fjell med? Elevene skriver med egne ord hva Jesus ville si med denne liknelsen. De leser svarene sine for hverandre og snakker sammen om dem. Hvilke svar er gode? Hva gjør dem gode? Elevene kan eventuelt omformulere svaret sitt for å få det bedre. 3. Elevene leser liknelsen om den bortkomne sønnen, på side 36 og 37 i Vi i verden 4. De leser setningene som er skrevet i feil rekkefølge i arbeidsboka. Snakk sammen om hvilke setninger som hører til i begynnelsen av fortellingen, og hvilke to som avslutter den. Hva handler midtdelen om? Elevene nummererer setningene i riktig rekkefølge fra 1 til 7. Fasit: 7. Så gikk de inn og festet og var glade. 1. Den yngste sønnen ville ha sin del av arven. 5. Den yngste sønnen ville be om å få arbeide hos faren sin. 6. Faren ble glad da han så sønnen sin igjen. 2. Faren delte alt han eide mellom de to sønnene sine. 3. Den yngste sønnen brukte opp alle pengene sine. 4. Den yngste sønnen dro hjem for å innrømme at han hadde vært dum. Elevene gjenforteller liknelsen med punktene i oppgaven som utgangspunkt/støtte. 4. Elevene skriver hva de mener liknelsen om den bortkomne sønnen forteller om Gud. De kan for eksempel skrive at den forteller at Gud tilgir menneskene når de gjør noe galt. Elevene leser svarene sine for hverandre, snakker om dem og begrunner dem. 5. Elevene snakker sammen om tilgivelse og gir hverandre hverdagseksempler på dette. De skriver om en som blir tilgitt. To og to leser for hverandre det de har skrevet. De kan bytte samarbeidspartner slik at de kan lese og lytte flere ganger. De kan også lese for læreren. 11

12 LV side 10 Hinduisme Krishna Vi i verden 4 side Lærerens bok side Målet med arbeidet er at elevene skal fortelle om en av hinduismens guder og gudinner. 1. Elevene studerer bildet av Krishna på side 43 i Vi i verden 4. De beskriver Krishna ut fra det de ser på bildet. Deretter snakker de sammen om hvordan han ser ut, hva han kan, og hvordan han lever. 2. Elevene leser om da Krishna blir født, side 44 i Vi i verden 4, og lytter til at læreren leser og forteller. Se fortelling og bakgrunnsstoff i Lærerens bok. Elevene tegner personene i fortellingen og skriver navnene deres. 3. Elevene skriver en setning med hvert av navnene kong Kamsa, Devaki, Vasudeva, Vishnu, Yashoda og Krishna. Elevene går sammen to og to og forteller hverandre om Krishnas fødsel. De kan bruke tegningene, navnene (oppgave 2) og setningene (oppgave 3) som utgangspunkt/støtte. Deretter vurderer elevene hverandre. 12

13 LV side Elevene studerer bildet av smørtyven Krishna på side 46 i Vi i verden 4 og snakker sammen om det de ser. De leser om smørtyven Krishna på side 45 i Vi i verden 4 og lager en tegneserie ut fra fortellingen. I noen av rutene i arbeidsboka er det en tekst som gir rammer for hva elevene tegner og forteller hvor. Andre ruter er helt åpne. Her velger elevene mer fritt, men kronologien må ivaretas. Med tegneserien som utgangspunkt og støtte, gjenforteller elevene fortellingen om smørtyven Krishna. Læreren vurderer. Les om vurdering i introduksjonen til lærerveiledningen til arbeidsboka. 2. og 3. Elevene leser fortellingen om hvordan Krishna reddet menneskene fra den onde Kaiyla. De leser stille og deretter høyt for hverandre to og to. Når de både leser og lytter, blir det enklere å forstå innholdet og å huske det. Elevene snakker om hva de får vite om Krishna i fortellingen. Det de kommer fram til i fellesskap, skriver de med egne ord i boka si. Elevene forteller om Krishna for læreren som vurderer. 13

14 LV side 12 Målet med arbeidet er at elevene skal samtale om hinduismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler og høytider. 1. Elevene leser om Krishna og feiring av Janmashtami i Vi i verden 4. De leser setningene i arbeidsboka og finner ordet som mangler i slutten av hver setning. Ordene skriver elevene på rett plass i kryssordet. Fasit bokmål: J O R D A A N A T T E N M E N N E S K E N E A K R I S H N A 8 5 H Ø S T E N 6 T E M P E L E T A 7 M I D N A T T H I N D U E R Fasit nynorsk: J O R D A A N A T T A M E N N E S K A A K R I S H N A 8 5 H A U S T E N 6 T E M P E L E T A 7 M I D N A T T H I N D U A R 2. Elevene leser om Janmashtami på side 42 i Vi i verden 4 og skriver tre faktasetninger om feiringen. De leser opp faktaopplysningene for medelevene og lager en felles liste på tavla. De leser punktene flere ganger alene og sammen. Deretter samtaler elevene om feiringen i par, i grupper eller i samlet klasse. Læreren vurderer. 14

15 LV side 13 Når noen dør Vi i verden 4 side Lærerens bok side Målet med arbeidet er at elevene skal samtale om hinduismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler. 1. Ordforklaring: Elevene skriver en forklaring på hva ordet gjenfødelse betyr. To og to leser for hverandre det de har skrevet. De sammenlikner forklaringene sine og vurderer om de bør endre noe på dem for at de skal bli mer presise. Deretter leser de forklaringene for klassen. Elevene vurderer dem, og sammen kommer de fram til en eller flere forklaringer de mener er gode. 2. Elevene leser påstandene og setter kryss over det som ikke stemmer. Da står det som er riktig, tilbake. De leser de korrekte setningene sammen flere ganger. Fasit: Stoffet som legges over den døde, er hvitt eller oransje. Den døde blir brent. Asken blir spredd Hinduer tror på ut over en elv. gjenfødelse. Den døde kan bli gjenfødt i en menneskekropp eller en dyrekropp. 3. Elevene studerer bildet på side 48 i Vi i verden 4 og leser bildeteksten. De skriver hva bildet forteller om det som skjer når en hindu dør. 4. Elevene fullfører rekken med blomster. Snakk sammen om at det legges blomster rundt den døde etter at han eller hun er svøpt i et ubrukt stoffstykke. Elevene samtaler om hva som skjer når en hindu dør. Læreren vurderer. 15

16 LV side 14 Hinduistisk etikk Vi i verden 4 side Lærerens bok side Målet med arbeidet er at elevene skal samtale om hinduismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler og matregler. 1. Elevene tegner en som er gavmild. De viser fram tegningene sine til medelever og læreren, forteller om det de har tegnet, og begrunner valgene sine. 2. Elevene forteller om en som tilgir. De kan gjerne bruke eksempler fra sin egen hverdag. Snakk sammen om og lag en felles liste over hva som kjennetegner en som tilgir. 3. Elevene forteller om når de selv mener det er viktig å være tålmodig, og de begrunner svarene sine: Det er viktig å være tålmodig når fordi De samtaler om det de har skrevet, og om tålmodighet generelt. 4. Ordforklaring: Elevene skriver en forklaring på hva ordet ahimsa betyr. To og to leser for hverandre det de har skrevet. De sammenlikner forklaringene sine og vurderer om de bør endre noe på dem for å få dem mer presise. 5. Elevene beskriver hvordan en hindu som lever rett, lever. De leser beskrivelsene for hverandre og samtaler om leveregler i hinduismen. 6. Elevene forklarer hvorfor det er viktig for hinduer å leve rett, og samtaler om det de har kommet fram til. 16

17 LV side 15 Buddhisme Buddha Vi i verden 4 side Lærerens bok side Målet med arbeidet er at elevene skal fortelle om Siddharta Gautamas liv og hans oppvåkning som Buddha. 1. Elevene leser om Buddha på side 53 i Vi i verden 4 og fortellingen om Siddharta Gautama på side 54 og 55, og de lytter til det læreren forteller og leser. Se bakgrunnsstoff og fortellinger i Lærerens bok. Elevene leser setningene i arbeidsboka og skriver ordene som mangler. Deretter samarbeider elevene to og to. De sammenlikner svarene sine, eller de bytter bøker og retter for hverandre. Så snakker de sammen om svar som er forskjellige, og prøver å bli enige om hva som er mest riktig. Oppfordre dem til å lese tekstene i Vi i verden 4 en gang til hvis de er i tvil om noe. De kan også spørre andre elever eller i siste instans læreren. Fasit: Buddha levde i India. Han ble født for 2500 år siden. Buddha ble født som prins. Da het han Siddharta. Han forlot familien sin da han var ung. Da tok han navnet Gautama. Han forsøkte å finne sannheten om livet. Etter mange år fant Gautama denne sannheten. Buddha betyr den som har våknet. Buddha har mange navn. Elevene forteller hverandre om Siddharta Gautamas liv og hans oppvåkning som Buddha. De kan bruke setningene de har fylt ut som støtte/utgangspunkt når de forteller. 2. Elevene følger oddetallene i synkende rekkefølge og får et bilde av en lotusblomst. Snakk med elevene om hva en tittel er. De skriver tittel på bildet. 3. Elevene skriver hvilke vonde ting Siddharta så, for eksempel sykdom, fattigdom og død. Snakk sammen om elevenes svar, og lag en felles liste på tavla. 17

18 4. Ordforklaring: Elevene skriver en forklaring på hva ordet asket betyr. To og to leser for hverandre det de har skrevet. De sammenlikner forklaringene sine og vurderer om de bør endre på noe for å få dem mer presise. Deretter leser elevene opp forklaringene for klassen. De vurderer dem, og sammen kommer de fram til en eller flere forklaringer som de mener er gode. Elevene forteller om Siddharta Gautamas liv og hans oppvåkning som Buddha for læreren som vurderer. Les om vurdering i introduksjonen til lærerveiledningen til arbeidsboka. 18

19 LV side 16 Når noen dør Vi i verden 4 side 56. Lærerens bok side Målet med arbeidet er at elevene skal samtale om buddhismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler. 1. Elevene leser på side 56 i Vi i verden 4 om hva buddhister gjør når noen dør, og de snakker sammen om det de har lest. De snakker sammen om hva hinduer gjør når noen dør. Dette er repetisjon. Elevene sammenlikner det som buddhister gjør når noen dør, med det som hinduer gjør, og de finner likheter og forskjeller. Elevene skriver likhetene og forskjellene inn i skjemaet. I venstre kolonne skriver de det som bare buddhister gjør, og i høyre kolonne skriver de det som bare hinduer gjør. I den midtre kolonnen skriver elevene det som både buddhister og hinduer gjør. Eksempel: Buddhister Buddhister og hinduer Hinduer De legger asken i en urne. Den døde kroppen blir brent. De tror på gjenfødelse. De sprer asken ut over en elv. 2. Urnene skal være symmetriske. Elevene tegner formene ferdig. Deretter fullfører de dekoren. Også den skal være symmetrisk. Elevene velger farger og fargelegger urnene. Snakk sammen om fargene elevene har valgt. Snakk også om dekoren og symmetrilinjer. 19

20 LV side 17 Buddhistisk etikk Vi i verden 4 side Lærerens bok side Målet med arbeidet er at elevene skal samtale om buddhismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler. 1. Elevene leser om buddhistisk etikk og snakker sammen om det de har lest. De skriver noe av det som buddhister ikke skal gjøre. Elevene leser det de har skrevet, og lager en felles liste på tavla. 2. Elevene erstatter tallene med bokstaver i alfabetet, for eksempel 5 = E. De får ordet NESTEKJÆRLIGHET. (Nynorsk: NESTEKJÆRLEIK) Snakk sammen om nestekjærlighet i buddhismen. Ta for eksempel utgangspunkt i fortellingen om den syke munken, se side 60 i Vi i verden 4, og bakgrunnsstoffet i Lærerens bok. 3. Ordforklaring: Elevene skriver en forklaring på hva ordet pasifist betyr. To og to leser for hverandre det de har skrevet. De sammenlikner forklaringene sine og vurderer om de bør endre på noe for å få dem mer presise. 4. Elevene leser om vegetarianere på side 57 i Vi i verden 4 og formulerer med egne ord en begrunnelse for hvorfor buddhister er vegetarianere. De leser begrunnelsene sine for hverandre og kommer sammen fram til begrunnelser de synes er gode. 5. Elevene velger en buddhistisk leveregel og lager en plakat som forteller om denne regelen. De viser fram plakatene sine til medelever og forteller om dem. Læreren kan ta kopi av elevenes plakater og lage en felles plakat som viser alle. Elevene samtaler om buddhistiske leveregler med utgangspunkt i plakatene. 20

21 LV side 18 Filosofi og etikk Hverdag og høytid i familien Vi i verden 4 side Lærerens bok side Målet med arbeidet er at elevene skal samtale om familieskikker i hverdag og høytid på tvers av religioner og livssyn. 1. og 2. Elevene leser om hverdag i familien på side 62 i Vi i verden 4 og snakker sammen om det de har lest. De får i oppgave å tenke på hverdagslivet i sin egen familie. Elevene skriver og tegner noe de selv gjør sammen med familien sin i hverdagen. De viser fram tegningene til hverandre og forteller hva de har skrevet. Elevene lytter til hverandre. De kan gjerne notere stikkord på et ark underveis for å huske det de har hørt. Deretter skriver de i arbeidsboka om noe av det de har blitt fortalt. Lag en liste på tavla over ting elevene gjør sammen med familiene sine. Marker gjerne det som nevnes av mange. Elevene snakker sammen om likheter og forskjeller. 3. og 4. Elevene leser om skikker på side 62 i Vi i verden 4 og forklarer for hverandre hva en skikk er. De tenker på skikker i sin egen familie og forteller om en av dem. De skriver og tegner. Elevene forteller hverandre om skikkene familien deres har. De lytter til hverandre, noterer stikkord og skriver om en skikk de har hørt om. Elevene samtaler deretter om familieskikker i hverdagen. Læreren vurderer. 21

22 LV side Snakk med elevene om festdager. Ta utgangspunkt i elevenes erfaringer og festdager elevene har snakket om og arbeidet med som tema på skolen. Elevene skriver navnet på festdager de kjenner navnet på. De leser opp navnene på festdagene og lager en felles liste på tavla. 2. og 3. Elevene velger en feiring i familien sin og skriver om den. De limer inn bilder fra feiringen, eller de tegner noe fra den. 4. Elevene forteller hverandre om feiringene de har fortalt om i oppgave 2 og 3, og de lytter til det de andre forteller. De skriver navnene på feiringer de hører om, og noterer minst ett stikkord/nøkkelord til hver av feiringene. Elevene samtaler om familieskikker knyttet til ulike høytider. 22

23 LV side 20 Tap og sorg Vi i verden 4 side Lærerens bok side Målet med arbeidet er at elevene skal uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker. 1. Elevene studerer bildet på side 67 i Vi i verden 4 og snakker sammen om det de ser. Hvordan har personene på bildet det? Deretter skriver de hva de tror har skjedd. Elevene går sammen to og to og leser det de har skrevet for hverandre. Deretter snakker de sammen om innholdet. Hva er likt? Hva er ulikt? 2. Elevene leser ordene og skriver det motsatte av det som står, dvs. antonymene. Eksempler på svar: sorg glede ulykkelig lykkelig gråt latter død levende Elevene kan muntlig lage setninger med ordene. 3. Elevene skriver dikt om sorg. De kan for eksempel beskrive følelser, og de kan nevne grunner til at vi kjenner sorg. Ordet sorg kan gjentas flere ganger. Elevene leser diktene sine for hverandre og gir hverandre respons på hva de mener bidrar til at diktet uttrykker sorg. 4. Elevene illustrerer diktet de har skrevet om sorg. Elevene viser fram tegningene sine til hverandre. To og to gir hverandre respons. De bytter samarbeidspartner og gjør dette flere ganger. Læreren kan ta kopi av tegningene og montere dem på en felles plakat. Snakk sammen om valg av motiv og farger. 5. Elevene leser utdraget fra boka Farvel Rune på side 71 i Vi i verden 4. Deretter skriver de hva Sara synes er bra. Snakk sammen om det som elevene kommer fram til. 23

24 LV side 21 Respekt og toleranse Vi i verden 4 side Lærerens bok side Målet med arbeidet er at elevene skal samtale om respekt og toleranse for å motvirke mobbing i praksis. 1. Elevene leser om respekt og toleranse på side 72 og 73 i Vi i verden 4. Deretter skriver de viktige/ sentrale ord i rutene. Ordene kan gjentas flere ganger. Slik øver elevene på å skrive begrepene, og på denne måten kan det bli lettere å huske dem. Eksempel: R R T Å L E R E S P E K T S S O P P L E E T R E S P E K T K O R T Å T O L E R A N S E L E N E R S R E S P E K T E R E R E 2. Elevene snakker om hvordan mennesker kan vise hverandre respekt. Deretter skriver hver elev sine egne eksempler. To og to elever leser eksemplene sine for hverandre og snakker sammen om dem. De bytter samarbeidspartner og gjentar dette flere ganger. Snakk sammen om eksempler som likner hverandre. Hva har de felles? Elevene samtaler deretter om respekt og toleranse i samlet klasse. 3. Elevene leser om Torbjørn på side 75 i Vi i verden 4 og tenker seg hva de selv ville ha gjort i samme eller en tilsvarende situasjon. De begrunner svarene sine. Elevene leser svarene og begrunnelsene sine for hverandre. Tilhørerne vurderer om de er enige eller ikke og begrunner det. 24

25 LV side 22 Være sammen Vi i verden 4 side Lærerens bok side Målet med arbeidet er at elevene skal samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis. 1. Elevene skriver sitt eget navn øverst. Resten av oppgaven handler om menneskegrupper, ikke enkeltpersoner med navn. På neste rad, A, skriver elevene hvem som står dem aller nærmest, for eksempel foreldre, søsken og bestevenner. På neste rad, B, skriver de hvem de kjenner godt, for eksempel tanter og onkler, søskenbarn, lekekamerater og naboer. På raden deretter, C, følger dem elevene kjenner litt, for eksempel klassekamerater, trenere, ledere av fritidsaktiviteter, lærere, fjerne slektninger og helsepersonell. På den siste raden, D, skriver elevene noen de ikke kjenner, men likevel ser og støter på nå og da, for eksempel en bussjåfør, medpassasjerer, en bibliotekar, rektor og folk i nabolaget. Dette blir utgangspunktet for å tenke gjennom og svare på neste oppgave, oppgave Elevene tenker på hvordan de kan behandle alle rundt seg på en god måte, og skriver det. Mennesker fra hver av gruppene A, B, C og D skal tas med. La elevene snakke sammen om en gruppe av gangen. Snakk deretter om likheter og forskjeller mellom gruppene. 3. Elevene skriver hvordan de mener skolevenner skal være mot hverandre. De leser opp det de har skrevet. Læreren noterer alle nye momenter. Marker hver gang noe blir gjentatt. Elevene snakker sammen om den samlede listen. Hvilke punkter er nevnt av flest elever? Hvilke seks punkter har fått flest «stemmer» av elevene i klassen? Snakk med elevene om hvordan det de har kommet fram til, kan motvirke mobbing. På grunnlag av de momentene som blir nevnt, lager elevene klassens egen plan mot mobbing. De prøver ut planen sin og vurderer / snakker sammen om hvordan den virker i praksis. Hva bør de eventuelt endre på og/eller prøve på nytt? Dette kan klassen arbeide med over lengre tid. Dere kan avtale å komme tilbake til det en gang hver 14. dag eller en gang per måned i en bestemt periode eller resten av skoleåret. 25

26 LV side 23 Kristendom Når noen dør Vi i verden 4 side Lærerens bok side Målet med arbeidet er at elevene skal samtale om kristendom og om hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler. 1. Elevene studerer bildet på side 80 i Vi i verden 4. De skriver stikkord til det bildet forteller om en kristen gravferd. Elevene leser opp stikkordene i klassen. Lag en liste over dem på tavla. Marker gjentakelser med en strek bak det aktuelle stikkordet. Tell hvor mange ganger hvert stikkord er nevnt. Snakk med elevene om hvilke stikkord som er nevnt flest ganger, og om hva de tror er grunnen til at det er slik. 2. Elevene sammenlikner begravelse og bisettelse. I de ytre kolonnene skriver de hva som er spesielt for hver av seremoniene. I midten skriver elevene det som er felles. Eksempel på svar: Begravelse Begravelse og bisettelse Bisettelse Kisten med den døde blir lagt i en grav. Kisten med den døde blir pyntet. Kisten med den døde blir brent. 3. Elevene leser navnene og årstallene på gravsteinen og skriver hva de tror opplysningene forteller, for eksempel at det er en mor og en sønn som er begravd her. De kan regne ut hvor gamle begge ble, og hvor lenge det er siden de døde. Elevene kan lage flere oppgaver selv. Eksempler på oppgaver: Hvor gammel var moren da hun fikk sønnen? Hvor gammel var sønnen da moren hans døde? 26

27 LV side 24 Kristen etikk Vi i verden 4 side Lærerens bok side Målet med arbeidet er at elevene skal samtale om kristendom og om hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler. 1. Minn elevene på at de har arbeidet med denne regelen tidligere, i filosofi og etikk. Nå møter de den som en kristen regel. Elevene skriver den gylne regel. Oppfordre dem gjerne til å skrive med sin fineste skrift. Kanskje noen vil pynte teksten. La elevene gjenfortelle den gylne regel. Noen kan lære den utenat. Elevene samtaler om innholdet i regelen, denne gangen ut fra et kristent perspektiv. 2. Elevene skriver det dobbelte kjærlighetsbud. Oppfordre dem gjerne til å skrive med sin fineste skrift. Kanskje noen vil pynte teksten. La elevene gjenfortelle det dobbelte kjærlighetsbud. Noen kan lære det utenat. 3. Elevene skriver en forklaring på hva det vil si å elske sin neste. To og to leser for hverandre det de har skrevet. De sammenlikner forklaringene sine og vurderer om de bør endre på noe for å få dem mer presise. Deretter leser de forklaringene for klassen. Elevene vurderer dem, og sammen kommer de fram til en eller flere forklaringer de mener er gode. Elevene kan repetere fortellingen om den barmhjertige samaritan. De ser på bildet på side 88 i Vi i verden 4 og forteller litt hver ut fra det de husker. De hjelper hverandre slik at fortellingen blir fullstendig og i kronologisk rekkefølge. Skriv gjerne stikkord på tavla. Elevene samtaler om det dobbelte kjærlighetsbud og om hvordan det kan praktiseres. 4. Elevene ser på bildet på side 86 i Vi i verden 4, leser bildeteksten og snakker om hva bildet og bildeteksten forteller. Elevene forteller hva de vet om kristne organisasjoner og hjelpearbeid. Elevene søker på internett og finner et bilde som viser noe av det Kirkens Nødhjelp arbeider med. De skriver ut bildet og limer det inn i arbeidsboka, og de skriver en bildetekst. Elevene viser fram bildene til hverandre, leser hverandres bildetekster og snakker sammen om Kirkens Nødhjelps arbeid. 27

28 LV side 25 Helgener Vi i verden 4 side Lærerens bok side Målet med arbeidet er at elevene skal lytte til og samtale om noen apostel- og helgenfortellinger. 1. Elevene fargelegger alle rutene med navnet på en helgen med en lys bakgrunnsfarge. De kan sette kryss over ruter som ikke inneholder navnet på en helgen. Rett oppgaven i samlet klasse. La elevene fortelle noe de husker om helgenene. Frans av Assisi Kong Harald Benedikt av Nursia Lucia St. Sunniva Rødhette Per, Pål og Espen Askeladd Olav den hellige St. Hallvard 2. Elevene skriver navn på helgener i rutene. Oppgaven fungerer godt som repetisjon, og det blir lettere for elevene å huske navnene når de skriver dem flere ganger. Eksempel: M A R I A F R A N S A B E N E D I K T U R H N I M F R A N S A N A A R S L I F R A N S U L V I N S U N N I V A A S N N A H N I R O L A V L U C I A V D L O V A L L L U C I A U V A C O L A V B E N E D I K T R A D Elevene ser på hverandres løsninger og forteller hverandre hvilke navn de har skrevet. Lag en felles liste på tavla. Elevene forteller i samlet klasse noe de husker om helgenene og lytter til hverandre. Læreren supplerer. Skriv stikkord på tavla etter hvert, slik at det blir noen opplysninger ved navnet til hver helgen. Elevene samtaler om helgenene med utgangspunkt i stikkordene. 28

29 3. Elevene løser rebusen. De skriver den første bokstaven i hvert ord som er tegnet, og finner navnet på en helgen. Svar: Helgenen heter Olav (den hellige). Elevene leser om Olav den hellige på side i Vi i verden 4, forteller det de husker om ham, og lytter til det de andre forteller. Læreren leser og forteller mer, se bakgrunnsstoff og fortellinger i Lærerens bok, og elevene lytter. De samtaler deretter om Olav den hellige. 4. Elevene løser rebusen. De skriver den første bokstaven i hvert ord som er tegnet, og finner navnet på et sted. Svar: Stedet heter Selja. Hvilken helgen forbinder elevene med dette stedet? Neste side i arbeidsboka handler om Sunniva. 29

30 LV side Elevene leser fortellingen om Sunniva på side 97 og 98 i Vi i verden 4. De forteller om henne og lytter til hverandre. Læreren leser og forteller mer, se bakgrunnsstoff og fortellinger i Lærerens bok, og elevene lytter. Elevene lager spørsmål. De bruker spørreordene hvem, hvor, hva, hvordan og hvorfor. Deretter lager elevene spørsmål med spørreord de velger selv. Elevene stiller spørsmålene sine, og de andre elevene svarer på dem muntlig. Elevene lytter til svarene og snakker sammen om dem. 2. Elevene tenker på hva de husker best fra fortellingen, og tegner det. To og to viser hverandre tegningene sine, forteller om dem og begrunner valget av motiv. 3. Elevene leser setningene og nummererer dem i riktig rekkefølge. To og to elever kan rette for hverandre. Er elevene uenige, leser de fortellingen på nytt for å finne riktig svar. Alternativt gjennomgår elevene svarene i samlet klasse. Fasit: 4. Skipet til Sunniva drev i land på øya Selja. 2. Da en ung mann fridde til Sunniva, svarte hun nei. 6. Fjellet raste sammen, og Sunniva døde. 1. Sunniva var dronning i Irland for lenge siden. 3. Kongen angrep Irland, og Sunniva flyktet sammen med andre kristne. 5. Håkon Jarl ville jage de fremmede fra Selja. Elevene gjenforteller fortellingen om Sunniva med disse setningene som utgangspunkt/støtte. De kan arbeide sammen i par eller små grupper. Deretter samtaler elevene om fortellingen om Sunniva i samlet klasse. Læreren vurderer. 30

31 LV side 27 Spor av kristendom Vi i verden 4 side Lærerens bok side Målet med arbeidet er at elevene skal beskrive lokale kirker, finne spor av kristendommens historie i lokalmiljøet og presentere funnene på ulike måter. 1. Elevene besøker en lokal kirke og fotograferer den. De limer fotografiet inn i arbeidsboka. Alternativt kan de søke på bilder av norske kirker på internett og finne et bilde av en lokal kirke der. 2. Elevene beskriver kirken de har limt inn et bilde av. De leser opp beskrivelsene for hverandre to og to og forteller hverandre hva de synes er bra med beskrivelsene. De kan deretter supplere sin egen beskrivelse eller endre på den. Elevene kan bytte samarbeidspartner og gjenta dette flere ganger. 3. Elevene besøker en gammel og en ny kirke. Alternativt kan de søke på norske kirker på nettet og finne bilder av to lokale kirker som de kan sammenlikne, eller læreren kan søke på nettet og skrive ut to aktuelle bilder. Elevene sammenlikner to kirker, en gammel og en ny. I den midtre kolonnen skriver de hva som er felles. I kolonnene til venstre og høyre skriver de det som er spesielt for hver av kirkene. Eksempel på svar: Den gamle kirken Den gamle og den nye kirken Den nye kirken hvitmalt vegger av tre klokketårn brunmalt 4. Elevene finner bilder av tolv norske kirker på internett. De søker på bilder av norske kirker og velger kirker fra hjemfylket og kanskje i tillegg fra et nabofylke. De undersøker hva kirkene de velger, er bygd av: tre, stein eller mur. Elevene fargelegger en rute for hver kirke i søylediagrammet. De teller hvor mange det er av hver type, og skriver antallet. Elevene presenterer resultatene for hverandre. Klassen kan sammen lage en oversikt over noen av kirkene i hjemfylket og eventuelt et nabofylke og lage en plakat som henges på veggen. Elevene beskriver flere gamle og nye kirker. De finner sammen fram til typiske særtrekk ved gamle kirker og hva som preger mange nye kirker. På bakgrunn av dette lager de en modell av en gammel og en ny kirke. De stiller ut kirkene de har lagd. Alternativt kan de lage collager av kirkene sett fra fire sider. 31

32 LV side Elevene søker på internett og finner et kart over byen de selv bor i, en by i nærheten eller en annen by. De leter etter navn med tilknytning til den kristne arven og skriver dem, for eksempel Kirkegata og St. Sunnivas gate. De leser opp for hverandre navnene de har funnet. Elevene lager en modell av en tenkt liten by og lager navneskilt med navn med tilknytning til den kristne arven som plasseres ved gater, plasser, parker og bygninger. De stiller ut modellen. Alternativt kan de lage et kart på samme måte. 2. Elevene besøker en kirkegård og finner fem gamle gravsteiner. De skriver årstallene i rekkefølge fra eldst til yngst. Elevene beskriver og sammenlikner noen gamle og nye gravsteiner. De undersøker hva noen gamle gravsteiner forteller. 3. Ordforklaring: Elevene skriver en forklaring på hva ordet pilegrimsled betyr. To og to leser opp for hverandre det de har skrevet. De sammenlikner forklaringene sine og vurderer om de bør endre på noe for å få dem mer presise. Elevene undersøker om det finnes en pilegrimsled i deres lokalmiljø eller distrikt. Der det er aktuelt, arbeider elevene mer med dette temaet. 4. Elevene løser rebusen. De skriver den første bokstaven i hvert av ordene som er tegnet, og finner navnet på et hellig sted. Svaret er Nidaros. Elevene undersøker om det finnes et hellig sted i deres lokalmiljø eller distrikt. Der det er aktuelt, arbeider elevene mer med dette temaet. 32

33 LV side 29 Kirkeåret Vi i verden 4 side Lærerens bok side Målet med arbeidet er at elevene skal samtale om kristendom og om hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, gudstjeneste og høytider. 1. og 2. Elevene leser om kirkeårets farger på side 107 i Vi i verden 4. Svarene skal være at det er fire farger i kirkeåret, og at fargene er hvit, rød, fiolett og grønn. 3. Elevene bruker kirkeårets farger og fargelegger slik som kodene forteller. Når elevene arbeider med denne oppgaven, bruker de det de har lært om hva fargene står for / symboliserer. De får et bilde av røde og fiolette blomster med grønne blader. Noen av blomstene har en hvit sirkel i midten. 4. Elevene studerer figuren/illustrasjonen nederst på side 107 i Vi i verden 4 og ser at det er mest grønt i kirkeåret. 5. Elevene forklarer med egne ord hva de tror er grunnen til at det er mest grønt i kirkeåret. De samtaler om det de kommer fram til. 33

34 LV side 30 Advent og jul Vi i verden 4 side Lærerens bok side Målet med arbeidet er at elevene skal fortelle om innholdet i sentrale tekster fra evangelienes framstilling av Jesu liv og virke i Det nye testamente, at de skal samtale om kristendom og om hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, gudstjeneste og høytider. De skal også kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger. 1. Elevene leser om advent og jul på side 109 og 110 i Vi i verden 4. De leser påstandene og svarer på om de er sanne eller usanne. Deretter samarbeider elevene to og to. De sammenlikner svarene sine, eller de bytter bøker og retter for hverandre. Elevene kan snakke sammen om svar som er forskjellige, og prøve å bli enige om hva som er rett. Oppfordre dem til å lese tekstene i Vi i verden 4 en gang til hvis de er i tvil om noe. De kan også spørre andre elever eller i siste instans læreren. Fasit: Sant Usant 1. Kristne feirer jul fordi Jesus ble født. X 2. Ventetiden før jul heter advent. X 3. Det er seks søndager i advent. X 4. I adventskransen er det fire fiolette lys. X 5. Julaften er 24. november. X 6. Rød er fargen for julen i kirken. X 7. Hjemme pynter mange med gult og tenner lys. X 8. Julaften leser presten juleevangeliet i kirken. X 9. Jesus ble født i en stall. X 10. Dagen etter julaften heter første julenatt. X Elevene bruker både de sanne og de usanne påstandene som utgangspunkt for samtaler om advent og julehøytiden. 34

35 2. Læreren leser juleevangeliet for elevene som lytter og deretter samtaler om det de har hørt. Elevene synger Et barn er født i Betlehem og samtaler om innholdet i teksten. De tegner en julekrybbe med utgangspunkt i sangteksten. Elevene studerer bildet av julekrybben på side 111 i Vi i verden 4 og beskriver den. De sammenlikner den med innholdet i sangteksten og med julekrybben de selv har tegnet. Gjør det samme med lysark 8. Elevene samarbeider om å lage en felles julekrybbe, eller de arbeider i grupper som lager en julekrybbe hver. 3. Elevene skriver hver sin tekst til bildet av julekrybben i oppgave 2, leser dem for hverandre og samtaler om dem. 35

36 LV side 31 Stefanusdagen Målet med arbeidet er at elevene skal samtale om kristendom og om hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, gudstjeneste og høytider. De skal også lytte til og samtale om helgenfortellinger. 1. Elevene leser om Stefanus på side 112 i Vi i verden 4 og lytter til at læreren leser og forteller. Se fortellinger og bakgrunnsstoff i lærerens bok. De samtaler om Stefanus. Elevene løser rebusen. De skriver den første bokstaven i ordene som er tegnet, og får STEFANUS som svar. 2. Ordforklaring: Elevene skriver en forklaring på hva ordet martyr betyr. To og to leser for hverandre det de har skrevet. De sammenlikner forklaringene sine og vurderer om de bør endre på noe for å få dem mer presise. Deretter leser de forklaringene for klassen. Elevene vurderer dem, og sammen kommer de fram til en eller flere forklaringer som de mener er gode. 3. Elevene leser på side 112 i Vi i verden 4 at Stefanusdagen er 2. juledag og regner ut / resonnerer seg fram til at datoen er 26. desember. De kan også bruke en kalender for å finne det ut. Da kan de i tillegg finne ut hvilken ukedag Stafanusdagen er på i år. 4. Elevene svarer at fargen i kirken denne dagen er rød. 5. Elevene søker på internett og finner bilder av røde stolaer. De velger den stolaen / det bildet de liker best, skriver ut bildet og limer det inn i arbeidsboka. Alternativt kan læreren søke etter bilder og lagre et utvalg bilder elevene velger mellom. Elevene går sammen to og to og beskriver stolaen de har valgt. De kan bytte samarbeidspartner og gjøre det flere ganger. 6. Elevene skriver med egne ord en begrunnelse for hvorfor fargen på stolaen er rød på Stefanusdagen. Læreren leser elevenes begrunnelser og gir en tilbakemelding til hver enkelt. 36

37 LV side 32 Faste Vi i verden 4 side Lærerens bok side Målet med arbeidet er at elevene skal fortelle om innholdet i sentrale tekster fra evangelienes framstilling av Jesu liv og virke i Det nye testamente, og at de skal samtale om kristendom og om hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, gudstjeneste og høytider. 1. Elevene leser om faste på side 113 i Vi i verden 4 og samtaler om faste. Ordforklaring: Elevene skriver en forklaring på hva ordet faste betyr. To og to leser for hverandre det de har skrevet. De sammenlikner forklaringene sine og vurderer om de bør endre noe på forklaringene for å få dem mer presise. 2. Elevene leser bildeteksten på side 114 i Vi i verden 4 og forklarer hvorfor fasten varer i 40 dager. Læreren forteller om Jesus som fastet i 40 dager i ødemarken, og elevene gjenforteller det de har hørt. 3. Elevene leser påstandene og svarer på om de er sanne eller usanne. Deretter samarbeider to og to elever. De sammenlikner svarene sine, eller de bytter bøker og retter for hverandre. Elevene snakker sammen om svar som er forskjellige, og prøver å bli enige om hva som er rett. Oppfordre dem til å lese tekstene i Vi i verden 4 en gang til hvis de er i tvil om noe. De kan også spørre andre elever eller i siste instans læreren. Fasit Sant Usant 1. Fastetiden er etter påske. X 2. I fastetiden er fargen i kirken fiolett. X 3. Fasten begynner alltid på en torsdag. X 4. Askeonsdag er den første dagen i fasten. X 5. Dagen før askeonsdag er fetetirsdag. X 6. Fetetirsdag var den første dagen folk spiste kjøtt. X 7. Søndagen før faste er det fastelavn. X 8. På fastelavn spiser mange fastelavnsbrød. X 9. Mange pynter med fastelavnsris. X Elevene samtaler om fasten med utgangspunkt i påstandene. 4. Elevene tegner et fastelavnsris med fargerike fjær. Noen elever kan få som oppgave å finne ut hvorfor det er en merkelapp med bokstavene NKS på fastelavnsriset som vises på side 113 i Vi i verden 4. De forteller medelevene om det de finner ut. 37