DETALJREGULERING FOR BOLLOSETER HYTTEFELT ALTA KOMMUNE

Transkript

1 DETALJREGULERING FOR BOLLOSETER HYTTEFELT ALTA KOMMUNE Arkivsak 05/923 Planident Vedtatt Forslag ved PLANBESKRIVELSE Offentlig ettersyn Sluttbehandling Vedtak- Område unntatt rettsvirkning

2 Detaljregulering for Bolloseter hyttefelt Planbeskrivelse ved sluttbehandling Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Sammendrag Bakgrunn Hensikten med planarbeidet Forslagsstiller, plankonsulent, eierforhold Tidligere vedtak i saken Utbyggingsavtaler Krav til konsekvensutredning (KU) Gjeldende planer og retningslinjer Gjeldende arealplan/ planstatus Omkringliggende arealplaner Andre kommunale planer Statlige planretningslinjer Planområdet Beliggenhet og omkringliggende arealbruk Eksisterende bebyggelse Stedets karakter Landskap Naturverdier Kulturminner, kulturmiljø og verneverdi Samiske interesser Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Atkomstforhold og veier Teknisk infrastruktur Grunnforhold Risiko og sårbarhet Planforslaget Planens dokumenter Arealformål Planlagt bebyggelse Atkomst til nye fritidsboliger Parkering Strøm Vann og avløp Virkninger av planforslaget Gjeldende planer Vurdering etter naturmangfoldloven (nml.) Friluftsliv Landskap og stedets karakter...14

3 Detaljregulering for Bolloseter hyttefelt Planbeskrivelse ved sluttbehandling Kostnader for kommunen Konsekvenser for eksisterende fritidsboliger ROS-analyse Planprosess og høringsuttalelser Varsel om oppstart Øvrig medvirkning Innspill offentlig ettersyn Begrenset høring Befaring Vedlegg: Bilder fra område

4 1Sammendrag Planforslaget består av plankart A datert og plankart B datert , og planbestemmelse og planbeskrivelse begge datert Forslaget omfatter i alt 20 nye fritidsboliger og 6 eksisterende fritidsboliger. Herunder er det foreslått 14 nye festetomter på gnr. 35 bnr. 1, og 6 nye selveiertomter på gnr. 35 bnr Planforslaget omfatter også seterområde på gnr. 35 bnr Bakgrunn 2.1Hensikten med planarbeidet Intensjonen med reguleringsplanen er å legge til rette for et hensiktsmessig antall nye fritidsboliger, samt sikre at området opprettholder en nytteverdi som rekreasjons og turområde for allmennheten. 2.2Forslagsstiller, plankonsulent, eierforhold 2.2.1Forslagsstiller og plankonsulent Forslagsstillere er Peyma enterpenør AS, som har opsjon på eiendom gnr. 35 bnr. 164 og Finnmarkseiendommen som eier av gnr 35 bnr 1. Reguleringsplanen er utarbeidet av Sweco Norge AS Eiendommer som omfattes av planen Følgende eiendommer omfattes av planen. Eiendom Hjemmelshaver/fester Størrelse (ca dekar) Notat 35/1 Finnmarkseiendommen Del av større eiendom 35/164 Privat 19,4 Ubebygd. Opprinnelig setereiendom 35/159 Privat 15,6 Setereiendom med fritidsbolig 35/228 Privat 1,7 Fritidsbolig 35/1/35 Privat Festepunkt Fritidsbolig 35/1/41 Privat Festepunkt Fritidsbolig 35/1/43 Privat Festepunkt Fritidsbolig 35/1/46 Privat Festepunkt Fritidsbolig 35/1/52 Privat Festepunkt Fritidsbolig Figur 2-1 Eiendommer som omfattes av planen

5 2.3Tidligere vedtak i saken Tidligere planforslag ble behandlet i kommunestyret i Behandling av planforslaget ble vedtatt utsatt inntil ny kommuneplan var vedtatt. Planforslag av ble sluttbehandlet med et område unntatt rettsvirkning (Tidligere FB2 og FB3). 2.4Utbyggingsavtaler Det er ikke aktuelt med utbyggingsavtale da private parter vil stå for opparbeidelse. 2.5Krav til konsekvensutredning (KU) Planlagte tiltak er vurdert iht. gjeldende forskrift om konsekvensutredning. Planforslaget er i tråd med gjeldende kommuneplanens arealdel for Alta og det vurderes at planforslaget ikke medfører krav til konsekvensutredning. 3Gjeldende planer og retningslinjer 3.1Gjeldende arealplan/ planstatus Gjeldende arealplan for planområdet er kommuneplanens arealdel for Alta vedtatt Planområdet er her satt av til fremtidig fritidsbebyggelse med krav om detaljregulering. Det er i planbestemmelsene skissert et antall på 20 nye hytter med standardklasse 2 innenfor området. 3.2Omkringliggende arealplaner Reguleringsplanene Bollo hyttefelt, fortetting, vedtatt og Hytteområde Bollo felt 3 vedtatt gjelder for mindre areal langs planavgrensingen nord for Langvannet mot vest, og langs planavgrensningen mot øst. 3.3Andre kommunale planer Ingen kommunale temaplaner vurderes å være relevante. 3.4Statlige planretningslinjer Planforslaget berører ikke statlige planretningslinjer.

6 4Planområdet 4.1Beliggenhet og omkringliggende arealbruk Planområdet ligger langs østsiden av Langvannet og nord for Bollovannet. Detsikaveien, som går fra Detsika til Romsdal i Alta kommune avgrenser planområdet mot nord. Planområdet grenser til eksisterende hytteområder mot sør, vest og øst. Mot nord ligger et større sammenhengende LNFR (Landbruks,- natur- og friluftsformål, samt reindrift)- område og restriksjonsområde for nedslagsfelt for Storvannet drikkevannskilde. Høyspent kraftlinje fra demningen til Tverrelvdalen går like øst for planområdet. Figur 4-1 Planområdet (kart hentet fra Norgeskart, 4.2Eksisterende bebyggelse Innenfor planområdet finnes i dag 6 eksisterende fritidsboliger, fem eksisterende fritidsboliger på festetomter (F15- F19), en fritidsbolig på selveiergrunn (FB1, gnr. 35 bnr. 228), samt en setereiendom med eksisterende landbruksbebyggelse (gnr. 35 bnr. 159). Resterende areal er ubebygd Setervirksomhet Eksisterende setereiendom (gnr. 35 bnr. 159) er tatt med i planforslaget. Eiendommen omfatter eldre setervirksomhet hvor det er drevet med landbruksvirksomhet i flere generasjoner. Grunneier jobber for å opprettholde driften på eiendommen for å bevare kulturområde, og har sterkt ønske om fortsatt å drive landbruksvirksomhet.

7 4.3Stedets karakter Området er i hovedsak ubebygd. Eksisterende bebyggelse i nærområdet ligger spredt med meter mellom fritidsboligene. 4.4Landskap Terrenget er kupert med delvis slake og flate partier og delvis bratte skråninger. Laveste punkt er langs Bollovannet som ligger på kote 164 og høyeste punkt innenfor hytteområdet ligger på kote 211. Mesteparten av planområdet er dekket av forholdsvis tett furuskog med innslag av bjørk. På det flate partiet innerst i bukta på nordøstbredden av Langvannet er det myr. Ellers består marken av tørr grunn hovedsakelig dekket av lyng og mose. 4.5Naturverdier Det er ikke registrert sjeldne eller utrydningstruede plante- og dyrearter innenfor planområdet. 4.6Kulturminner, kulturmiljø og verneverdi Det er ikke registrert kulturminner innenfor planområdet. Setereiendommen vurderes å ha en viss lokal verdi som kulturmiljøområde. 4.7Samiske interesser Jf. kommuneplanens bestemmelser 1.3 «Krav til nye reguleringsplaner» og «Planbeskrivelse» skal planbeskrivelsen til nye område- og detaljplaner redegjøre for de plantema og krav som er spesifisert i pkt «Samiske interesser» er en av disse og tilsier at «Hensynet til lokal, samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv skal utredes og sikres, dette jf. delutredning om samiske interesser som finnes vedlagt i kommuneplanens planbeskrivelse (Vedlegg 3)». De samiske interessene skal vurderes i forhold til Sametingets retningslinjer for endret utmark og sametingets planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Administrasjonen vurderer at detaljplanen ivaretar samisk kultur i forhold til planveilederens punkt 5.3 som tilsier at hyttebebyggelse bør skje gjennom reguleringsplan og være mest mulig samlet for å konsentrere belastningen på naturgrunnlaget for samisk, kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Detaljplanen er også i tråd med Kommuneplanens arealdel, der det for Bollosetra tillates regulert inn 20 nye fritidsboliger. Det vurderes også at detaljplanen ivaretar hensyn i forhold til samisk næringsutøvelse og ressursbruk punkt 6.4 ettersom området rundt fritidsbebyggelsen avsettes til friluftsformål for allmenn bruk. Planveilederens punkt 6.5 tilsier at reguleringsplaner skal i nødvendig utstrekning sikre arealer for reindrifta. Dette gjelder blant annet nødvendige vår-, sommer-, høst- og vinterbeiter, herunder flytteleier, trekkveier, drivningsleier, slakte- og merkeplasser, og kalvings-, luftings-, brunst- og paringsområder. Reindriftens flyttleier må ikke stenges. Administrasjonen vurderer at disse punktene er ivaretatt i planen..

8 Jf. Sametingets høringsuttalelse er planområdet tidligere befart og det er ikke gjort funn av samiske kulturminner. 4.8Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Bollovannet og Langvannet er fiskevann. Området benyttes hovedsakelig av eiere/brukere av fritidsbebyggelsen innenfor og i nærheten av planområdet, men brukes også av allmennheten til friluftsliv. Om vinteren fungerer området også som utfartsområde for snøskuterturer med skuterløypa som går gjennom området. 4.9Atkomstforhold og veier 4.9.1Atkomst til området Atkomst til planområdet med bil er mulig enten fra vest via Detsika eller fra nord via Romsdal. De som kommer fra sør/vest vil komme via Rv39 Kautokeinoveien så Gargiaveien, før Detsikaveien. Fra nord/øst vil man komme via Fv26 Tverrelvdalsveien og Fv26 Sønvismoen, så Fv17 Romsdalsveien før man tar inn på Detsikaveien ved Romsdal. Detsikaveien er stengt om vinteren mellom Romsdal og Detsika. Både ved Romsdal og Detsika er det opparbeidet parkeringsplasser som fungerer som utfartsplasser tilknyttet både skuterløypenett og skiløypenett Eksisterende veier internt i området Eksisterende veier går gjennom planområdet med atkomst til hyttefeltene lengre sør og øst. Atkomstveien fra Detsikaveien er i stedvis i dårlig stand og krever kjøretøy med visse terrengegenskaper. Fra gnr. 35 bnr 164 og videre østover går det en gammel traktorvei Snøskutertrase Etablert skutertrasé følger Detsikaveien fra parkeringsplassen både på Romsdal og ved Detsika. Fra Detsikaveien går skuterløypa videre forbi planområdet og videre opp mot Stilla og Jotka. Det går også dispensasjonsløyper ned til både Langvannet og Bollovannet fra løypenettet. Figur 4-2 Snøskuterløyper

9 4.10Teknisk infrastruktur Det er utbygd strømforsyning i området med luftspenn linjenett. Det er ikke utbygd kommunalt vann- eller avløpsanlegg i området. Eksisterende bebyggelse har brønn for vannforsyning eller benytter eksisterende vannkilder i området. 4.11Grunnforhold Grunnforholdene i området vurderes generelt som gode. Området ligger over grensen for marin avsetning. Iht. NGU sin nasjonale løsmassedatabase er det bart fjell, stedvis tynt dekke av løsmasser. 4.12Risiko og sårbarhet Ingen særskilte risikoforhold er registrert. Se ROS-analyse for nærmere informasjon.

10 5Planforslaget 5.1Planens dokumenter Planen består av følgende dokumenter: 1. Plankart A, m/ tegnforklaring datert Plankart B (PV), m/ tegnforklaring datert Planbestemmelse datert Planbeskrivelse datert Arealformål Planområdet er regulert til følgende arealbruksformål, jf. PBL 12-5: Bebyggelse og anlegg (nr.1): - Fritidsbebyggelse konsentrert - Fritidsbebyggelse frittliggende Samferdsel og teknisk infrastruktur (nr.2): - Veg - Parkering - Energianlegg Grønnstruktur (nr.3): - Turvei - Friområde Landbruks-, natur og friluftsområder, samt reindrift (nr.5): - Seterområde - Friluftsformål 5.3Planlagt bebyggelse 5.3.1Omfang av ny bebyggelse Planforslaget legger opp til i alt 20 nye fritidsboliger innenfor planområdet, noe som er i tråd med Kommuneplanens arealdel for Alta Plassering av fritidsboligene i terrenget Ved lokalisering av fritidsboliger har følgende forhold blitt vektlagt: Generell kvalitet på tomtene med tanke på grunnforhold, solforhold og utsikt. Avstand og synlighet fra omkringliggende nye og eksisterende fritidsboliger. For Fritidsboligene med festepunkt er det lagt vekt på at fritidsboligene skal ligge godt skjermet fra hverandre og ellers med tilstrekkelig avstand fra hverandre. For det konsentrerte feltet med selveiertomter er hensynet til avskjerming ikke vektlagt da konseptet for disse er ulikt festetomtene.

11 Fritidsboligenes dominans i terrenget. Nye fritidsboliger er plassert slik at de ikke vil virke dominerende. For å sikre dette ytterligere er det for nye frittliggende fritidsboliger tatt med i bestemmelsene at byggene skal ligge tilbaketrukket og tilpasses terrenget. For selveiertomtene anses byggegrensene å ivareta dette tilstrekkelig. Behovet for terrenginngrep ved plassering av bygning på tomt. Nye fritidsboliger er hovedsakelig lokalisert på flate/slake partier da behovet for terrenginngrepene minskes. Dette forholdet er tatt ekstra hensyn til for frittliggende enn i det konsentrerte feltet da området med konsentrert bebyggelse tåler noe høyere grad av terrenginngrep. Hensynet til allmennhetens ferdsel. Det er lagt vekt på at allmennheten skal kunne ferdes langs de to vannene uten å føle at de virker påtrengende på brukere av nærliggende fritidsboliger. For seterområdet og konsentrert felt er hensynet ivaretatt med regulert byggegrense mot vannkant og atkomststi til badeplass Tillatte størrelser på bygg Konsentrert felt FB1- FB4 Gnr. 35, bnr. 164 ligger i et område som er lite eksponert og det legges opp til en noe mer konsentrert bebyggelse. For områdene FB1- FB3 tillates maksimalt 150 m 2 -BRA per tomt iht. standardklasse 1 i kommuneplanens arealdel. Maks størrelse på hovedbygning er 125 m 2 - BRA. For området FB4 tillates maksimalt 125 m² BRA og maks størrelse på hovedbygning er 90 m². Maksimale byggehøyder er angitt i bestemmelsene. På friområde mellom de nye fritidsboligene på Gnr. 35 bnr. 164 tillates det å oppføre mindre bygg som lysthus/grillstue eller lignende. Frittliggende festetomter F1- F14 Utnyttingsgraden for de nye og eksisterende frittliggende fritidsboligene (F1 til F14) er angitt iht. standardklasse 2 i kommuneplanens arealdel. Maksimal størrelse på 90 m 2 -BRA for hovedbygg pluss 20 m 2 -BRA for sekundærbygg. For å redusere høyden tillates heller ikke loft på tomter som ligger eksponert. Setertomta (gnr. 35 bnr. 159) Innenfor området regulert til seterområde tillates landbruksbebyggelse (seterhus, hus for dyr, landbrukslager og annen landbruksbygning), sekundærbygg tilknyttet seterhuset, og jordbruksvirksomhet. Eksisterende seterhus tillates utvidet. Seterhuset skal ikke overstige 125 m² BRA. Sekundærbygg skal ikke overstige 20 m². Total bruksareal for seterhus og sekundærbygg skal ikke overstige 150 m². Landbruksbygg som hus for dyr/ landbrukslager, og annen landbruksbygning skal samlet ikke overstige 150 m² BRA. Inngjerding av dyrket mark og beitemark tillates. Ved utvidelse av eksisterende bygninger skal tiltaket tilpasses eksisterende bygningsmiljø. Etablering av brønn tillates. Flaggstang forbys Krav til estetikk og visuell utforming på fritidsbebyggelse Av hensyn til landskapet foreslås bestemmelse om at det benyttes kun jordfarger på hovedfasader. Av hensyn til normal byggeskikk på fjellet er det videre foreslått krav om saltak. Flaggstenger forbys av hensyn til landskapet. Det stilles videre krav om at byggene tilpasses terrenget på tomta Universell utforming Ettersom området er et utpreget naturområde og det ikke er lagt opp til veier inn til fritidsboligene lages det ikke egne bestemmelser om universell utforming.

12 Det er ikke lagt opp til offentlige parkeringsplasser eller leke- og oppholdsplasser i detaljplanen. 5.4Atkomst til nye fritidsboliger 5.4.1Utbedring av eksisterende vei Eksisterende vei fra Detsikaveien til gnr. 35/164 vil utbedres iht. bestemmelsene for å tilpasse normale personbiler uten særskilte terrengegenskaper. Veien er ca 3 meter bred med enkelte breddeutvidelse som fungerer som møteplasser. Veien tenkes ikke breddeutvidet, men skal jevnes og sikres bedre overvannshåndtering ved grøfting der det er behov. I områder der det er naturlig i terrenget vil det anlegges møteplasser. I forhold til ansvar for drift og vedlikehold av veien V og parkeringsplasser, legges Veilovens 54 og 55 til grunn Atkomstveier til nye fritidsboliger Det er ikke lagt opp til at fritidsboligene skal ha vei til frem til fritidsboligene. Brukere vil derfor måtte parkere ved felles parkeringsplasser. 5.5Parkering 5.5.1Sommerparkering Det er avsatt nok areal til å opparbeide felles parkeringsplasser for nye fritidsboliger innenfor planområdet iht. kommuneplanens arealdel sitt krav om 2 biloppstillingsplasser per fritidsbolig. Det er i tillegg satt av ekstra areal til parkering til eksisterende fritidsboliger både innenfor planområdet og i nærområdet for øvrig. I forhold til ansvar for drift og vedlikehold av veien V og parkeringsplasser, legges Veilovens kap. VII ( 53-56) til grunn Vinterparkering På vinterstid, da hovedatkomstvegen til hytteområdet er stengt, vil atkomst hovedsakelig skje ved hjelp av ski eller snøskuter. Parkeringsplassen på Detsika utvides med tilfredstillende standard for å sikre at parkeringsdekningen fremdeles skal være tilfredsstillende om vinteren. Parkeringsplassen overtas av kommunen gjennom en formell kommunal overtakelse. Parkeringsplassen på Romsdal vil ikke utvides da dette vil medføre en unødig stort terrengingrep. Dog er det vurdert at det ved fremtidig områderegulering kan vurderes å anlegge ny parkeringsplass ved Romsdal i forbindelse med ny transformatorstasjon for den planlagte 132 kv linja. 5.6Strøm Det legges opp til at alle hyttene skal ha mulighet for å legge inn strøm. Eksisterende trafostasjon ligger sentralt i forhold til selveiertomtene på gnr. 35 bnr For selveiertomtene vil tilkobling av strøm være forholdsvis enkelt og rimelig. Det er avsatt område for trafostasjon ved parkeringsplass P3 for de frittliggende fritidsboligene. For de

13 frittliggende tomtene tillates det oppført lavspentlinjer etter felles plan for nettfremføring. Tilkobling av fritidsboliger skal være med jordkabel. Strømfremføring behandles etter energiloven. Lavspentlinjene skal plasseres i terrenget slik at de reduserer den fysiske og visuelle virkningen. Alle terrenginngrep skal revegeteres. 5.7Vann og avløp Innenfor området legges det opp til at det etableres brønner for vannforsyning. For frittliggende fritidsboliger gjøres dette i samråd med Finnmarkseiendommen. Eierne vil oppfordres av grunneier å gå sammen om å etablere felles vannuttak for flere fritidsboliger samlet. Ved privat drikkevannsforsyning vises det til krav i drikkevannsforskriften. Ved etablering av drikkevannsbrønner er det viktig å gjøre tiltak for å sikre vannkilden mot forurensning. Det vises til nettsiden Før det er etablert en godkjent avløpsløsning er det ikke tillatt med innlagt vann. Utslipp av gråvann til grunnen i nærheten av fritidsboligene anses som uproblematisk. En rekke ulike privetløsninger er aktuelle i området. Det er vurdert som uhensiktsmessig å stille felles krav til privetløsning.

14 6Virkninger av planforslaget 6.1Gjeldende planer Antallet nye fritidsboliger er totalt 20 og er dermed i tråd med antallet satt i kommuneplanens arealdel for Alta. 6.2Vurdering etter naturmangfoldloven (nml.) 8-12 I henhold til naturmangfoldlovens (nml.) 7 skal prinsippene i nml legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Det er gjennomført en sjekkliste for Naturmangfold etter miljøverndepartementets veileder. Tilgjengelige offentlige registre (Naturbase og Artskart) er undersøkt hvor følgende data er registrert. Området innbefattes i et registrert yngleområde for Andefugler som omfatter Skogstuevannet, Trollvannet, Holmvannet i tillegg til Bollovannet, Langvannet med omkringliggende landareal. Bebyggelsen vil medføre økt menneskelig aktivitet i området som kan medføre noe økt press på fugleliv, men utvidelsen er dog liten i forhold til dagens situasjon. Artene er registrert som viktig, men er ikke prioritert. Det ble i oktober 2010 registrert tre nær truete fugler av arten Konglebit (to stykk hannkjønn og en hunkjønn) nordøst for planområdet. Området innbefattes i forvaltningsområde for Gaupe. Forvaltningsområdet er omfattende og det vurderes at tiltaket ikke utgjør særskilt ulempe. For uten nevnte punkt er det ellers ikke påvist verdier for biologisk mangfold eller andre naturverdier som kan trues av tiltaket. Etter samlet vurdering vurderes det at tiltaket ikke vil medføre vesentlige negative konsekvenser med tanke på registrerte verdier eller utgjøre særlig risiko for tap av naturverdier. Det anses at foreliggende kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig til å oppfylle de krav som følger av nml. 8. Føre-var-prinsippet i nml. 9 er vurdert, men får mindre betydning ettersom det anses være et godt kunnskapsgrunnlag i saken og vedtaket ikke anses medføre konsekvenser for naturmangfoldet. Prinsippet i nml. 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er vurdert. Det vurderes at tiltaket ikke vil medføre konsekvenser for naturmangfoldet og dermed heller ingen belastning for økosystemet. En vurdering etter nml. 11 og 12 har derfor ikke relevans for denne saken. 6.3Friluftsliv Utbyggingen vil ikke medføre økt bruk av nærområdene og omkringliggende friluftsområder. Etter en generell vurdering vurderes planforslaget å ikke medføre vesentlige negative konsekvenser med tanke på friluftsliv. 6.4Landskap og stedets karakter Området vil inngå i og utvide etablert hyttefelt. Nytt felt vil ha en mer konsentrert bebyggelse enn etablert felt. For å unngå negative visuelle konsekvenser er det viktig at det tas særskilt hensyn til landskapet ved plassering og utforming av bebyggelse på de tomtene som ligger eksponert i forhold til omgivelsene. Hensynet er notert i planbestemmelsene for de aktuelle

15 tomtene. Hensynet vurderes å kunne ivaretas på en god måte for alle tomtene. Videre forutsettes det at bygningsmyndigheten ivaretar forholdet ved behandling av søknad om tillatelse. Planforslaget vil med dette ikke medføre negative konsekvenser for landskapet. 6.5Kostnader for kommunen Utbygging av området vil skje i privat regi men vil medføre noe driftskostnader for kommunen i forhold til parkeringsplassen PV i Detsika. 6.6Konsekvenser for eksisterende fritidsboliger Nye fritidsboliger er generelt plassert i god avstand fra eksisterende fritidsboliger og ikke nærmere enn hva som bør forventes som rimelig i forhold til utnyttelse av naboeiendom. De eksisterende fritidsboligene anses ikke å bli vesentlig negativt berørt. Fritidsbolig F2 er plassert langs grensen til gjeldende reguleringsplan for Bollo hyttefelt, fortetting. Punktfestet er plassert med en avstand på over 80 meter fra eksisterende hytte mot vest og avmerket atkomst er lagt slik at trafikk frem til hytta ikke vil være til sjenanse for eksisterende hytteeier.

16 6.7ROS-analyse Det er i forbindelse med reguleringsarbeidet utarbeidet en ROS-analyse. Analysen er foretatt etter Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB`s) manualer og veiledere, samt Miljøverndepartementets reguleringsplanveileder. Analysen tar kun utgangspunkt i ting som man forventer kan skje i fredstid Konsekvens- og sannsynlighetsvurderinger I selve analysen benyttes følgende tabell for å vurdere og klassifisere sannsynligheten for at en hendelse inntreffer og konsekvensen av hendelsen: Konsekvens 1 Ubetydelig/ ufarlig Ingen person eller miljøskader/ enkelte tilfeller av misnøye 2 Mindre alvorlig/ en viss fare Få/små person- eller miljøskader/ belastende forhold for enkeltpersoner 3 Betydelig/ kritisk Kan føre til alvorlige personskader/ belastede forhold for en gruppe mennesker 4 Alvorlig/ farlig Behandlingskrevende person- eller miljøskader og kritiske situasjoner 5 Svært alvorlig/ katastrofalt Personskade som medfører død eller varig men; mange skadd; langvarige miljøskader Sannsynlighet 1 Lite sannsynlig/ ingen hendelser Kjenner ingen hendelser, men kan ha hørt om tilsvarende i andre områder 2 Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller Kjenner 1 tilfelle i løpet av en 10-års periode 3 Sannsynlig/ flere enkelttilfeller Skjer årlig/ kjenner til tilfeller med kortere varighet 4 Meget sannsynlig/ periodevis, lengre Skjer månedlig/ forhold som opptrer i lengre perioder, flere måneder varighet 5 Svært sannsynlig/ kontinuerlig Skjer ukentlig/ forhold som er kontinuerlig til stede i området Tabell 6-1 Klassifisering av Konsekvens og sansynlighet 6.7.2Risikomatrise Sannsynligheten for og konsekvensen av hendelsen sammenstilles iht. risikomatrisen under. Rødt felt indikerer uakseptabel risiko: Tiltak må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn. Gult felt indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Grønt felt indikerer akseptabel risiko. Sannsynlighet Konsekvens 1 Ubetydelig/ ufarlig 2 Mindre alvorlig/ en viss fare 3 Betydelig/ kritisk 4 Alvorlig/ farlig 5 Svært alvorlig/ katastrofalt 5 Svært sannsynlig/ kontinuerlig 4 Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet 3 Sannsynlig/ flere enkelttilfeller 2 Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 1 Lite sannsynlig/ ingen hendelser Tabell 6-2 Konsekvens- og sannsynlighetsmatrise Hendelser i røde felt: tiltak nødvendig, i utgangspunktet ikke akseptabelt. Hendelser i gule felt: Tiltak må vurderes.

17 Hendelser i grønne felt: Ikke signifikant risiko, men risikoreduserende tiltak kan vurderes Risikovurdering Det er foretatt en risikovurdering tilknyttet de mulige hendelsene (potensielle risikoområder) som antas å kunne være aktuelle i tilknytning til reguleringsplanen. Først har man sett på risikoområdene for dagens situasjon, for deretter å vurdere selve plantiltaket og endringer av risikobilde. Risikoområdene er vurdert med tanke på: - hvor sannsynlige de er iht. tabellen ovenfor, - konsekvensen av slike hendelser iht. tabellen ovenfor og - hvilke tiltak som kan motvirke risiko og skadeomfang. For hvert risikoområde beskrives/ vurderes behovet for risikobegrensende tiltak (og om disse kan ivaretas gjennom planen) og evt. behov for ytterligere analysering. Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. Dagens risikosituasjon Er området utsatt for risiko i dag? Hendelse/situasjon Aktuelt? Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/tiltak Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for eller kan en utbygging i området utløse risiko knyttet til ras og grunnforhold i dag? 1a Kvikkleireskred 2a Jordskred 3a Flomskred 4a Snøskred/ sørpeskred 5a Steinsprang/ steinskred 6a Fjellskred/ tsunami 7a Utglidning ved utfyllinger 8a Flom 9a Erosjon 10a Isgang 11a Radon Ja Ikke kjennskap til radonmålinger i området. Eldre bygg uten radonsikring. Klimatiske forhold. Er området utsatt for klimatiske risikoforhold i dag? 12a Sterk vind 13a Voldsom nedbør 14a Havnivåstiging 15a Stormflo Eksisterende forurensningskilder. Er området berørt av forurensning? 16a Forurenset grunn 17a Luftforurensning 18a Støy Ja Støy fra snøskutertrafikk i området er til tider plagsomt for enkelte. Snøskutertrafikken er for nye eiere kjent, men de eiere som har vært i området over lang tid vil naturlig ha merket økt trafikk. 19a Støv 20a Stråling (høyspentlinje) 21a Annen

18 forurensning Viktig infrastruktur. Finnes det viktig infrastruktur innenfor området? 22a Viktig veianlegg 23a Jernbane 24a Viktig havn, kaianlegg 25a Annen tilgjengelighet 26a Strømforsyning 27a Vannforsyning Ja En viss fare for forurensning av drikkevann. Vannprøver bør tas dersom flere brukere skal benytte brønnene. 28a Avløps-, overvannsanlegg 29a Jordkabler og installasjoner under bakken 30a Sjøkabler og undersjøiske installasjoner Strategisk viktige funksjoner og bygg. Er området relevant i dag for viktige funksjoner/bygg? 31a Forsvaret 32a Politi 33a Brannvesen 33a Sykehus 34a Tilfluktsrom 35a Drikkevannskilde 36a Andre viktige bygg/funksjoner Storulykker. Er området risikabelt med tanke på større ulykker i dag? 37a Trafikkulykker - myke trafikanter 38a Trafikkulykker andre 39a Ulykke med farlig gods 40a Storbrann 41a Skogbrann/ gressbrann 42a Terrormål i nærheten 43a Dambrudd (innenfor sone) 44a Andre større ulykker

19 Endret risikosituasjonen som følge av planlagt utbygging Medfører planlagt utbygging i området endret risiko for uønskede hendelser og/eller er tiltaket særlig sårbart? Hendelse/situasjon Aktuelt? Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/tiltak Ras/skred/flom/grunnforhold. Kan planlagt utbygging endre risikoen for ras/skred, flom eller dårlig grunnforhold, eller er tiltaket særlig sårbart? 1b Kvikkleireskred 2b Jordskred 3b Flomskred 4b Snøskred/ sørpeskred 5b Steinsprang/ steinras 6b Fjellskred 7b Utglidning 8b Flom/overvann 9b Erosjon 10b Isgang 11b Radon Nye fritidsboliger må bygges med nødvendig radonsikring iht. forskrift. Klimatiske forhold. Vil planlagt tiltak endre risikoen for uønskede hendelser som følge av klimatiske forhold eller er planlag tiltak særlig sårbart? 12b Sterk vind 13b Voldsom nedbør 14b Havnivåstiging 15b Stormflo Forurensning som følge av planen/tiltaket. Medfører planlagt utbygging økt risiko for forurensning? 16b Vannforuresning 17b Luftforurensning 18b Forurensning til jord 19b Støy Ja En viss økning i støybelastningen som følge av økt skutertrafikk i området er uunngåelig. En betydelig andel vil trolig benytte Romsdal som utgangspunkt og vil dermed ikke berøre hyttefeltet lengre østover i like stor grad. Andelen økt trafikk vurderes som liten i forhold til dagens situasjon. 20b Støv 21b Stråling (høyspentlinjer) Viktig infrastruktur. Kan planen/tiltaket får konsekvenser for viktig infrastruktur? 22b Viktig veianlegg 23b Jernbane 24b Viktig havn, kaianlegg 25b Annen tilgjengelighet 26b Strømforsyning 27b Vannforsyning Ja Ved flere brukere av brønn bør det tas prøver av vannet. 28b Avløps-, overvannsanlegg 29b 30b Jordkabler og installasjoner under bakken Sjøkabler og undersjøiske installasjoner Ja 1 3 Eksisterende kabel i bakken ved gnr./bnr 35/164

20 Strategisk viktige funksjoner og bygg. Kan planen/tiltaket får konsekvenser for viktige samfunnsfunksjoner? 31b Forsvaret 32b Politi 33b Brannvesen 33b Sykehus 34b Tilfluktsrom 35b Drikkevannskilde Nedslagsfelt for drikkevann nord for området blir ikke berørt 36b Andre viktige bygg/funksjoner Storulykker. Kan planlagt utbygging medføre endret risiko for storulykker eller er planlagt tiltak særlig sårbart? 37b Trafikkulykker - Ingen vesentlig endring fra dagens myke trafikanter situasjon. 38b Trafikkulykker Ingen vesentlig endring fra dagens andre situasjon. 39b Ulykke med farlig gods 40b Storbrann 41b Skogbrann/ gressbrann 42b Terrormål i nærheten 43b Dambrudd (innenfor sone) 44b Andre større ulykker Figur 6-1 Risikovurdering

21 7Planprosess og høringsuttalelser 7.1Varsel om oppstart Oppstart av planarbeidet ble varslet første gang i Altaposten og Finnmark Dagblad den Berørte parter ble tilskrevet direkte iht. plan- og bygningslovens Varsel om utvidet planområdet med ytterligere presisering av tiltakets innhold ble sendt direkte til berørte parter den I forbindelse med varslingen har det kommet inn uttalelser fra i alt 12 parter. Fylkesmannen i Finnmark ( og ): I brev datert bemerker Fylkesmannen viktigheten av hensynet til estetikk og landskap tas inn i planen. Videre gis det oppfordringer til nok parkeringsplasser og stier frem til hyttene tas inn i planen. Det anbefales at maksimal tillatt bredde på stier settes til 1 meter. Fylkesmannen minner om PBL 65 første ledd hvor det stilles krav til vanntilgang før bygging tillates, og gir anmodning om at dette sikres i plankart og bestemmelser. Det minnes videre om kommunens selvstendige undersøkelsesplikt med tanke på risikovurdering jf. 68 i plan- og bygningsloven. Det minnes også til slutt om kommunens ansvar om å avklare konsekvensutredningsbehovet. Fylkesmannen konstaterer ved i brev av at de har ingen merknader til utvidelse av planområdet. Forslagsstillers kommentar: Merknadene vurderes som ivaretatt. Planinnhold og prosess er utført iht. gjeldende lovverk. Finnmark fylkeskommune ( og ): Finnmark fylkeskommune kommer med påminnelse om forholdet til fylkesplanen i Finnmark, og forventer at fylkesplanens punkter angående hytteutbygging tas til følge. Fylkeskommunen kommer også med oppfordring om at kommunen stiller krav til vurderinger av behovet for adkomst, parkering, vanntilknytning, renovasjonsløsninger og strøm/tele. Fylkeskommunen varslet i brav datert at de ønsket å befare området før endelig innspill. I brev datert bekrefter Finnmark fylkeskommune at de har utført befaring og at de ikke har funnet automatisk freda kulturminner og at de dermed ikke har merknader til planen. Det minnes for øvrig om aktsomhetsplikten. Forslagsstillers kommentar: Merknadene vurderes som ivaretatt. Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark ( og ): Områdestyret konstaterer i brev av at planarbeid er igangsatt iht. godkjent arealplan for Alta kommune, men at deler av område mot nord/øst er utenfor avsatt hyttefelt i kommuneplanens arealdel. I brev av bemerkes det at det aktuelle området er tatt ut av planen og Reindriftsforvaltningen har ingen øvrige merknader til utvidelsen av planområdet. Forslagsstillers kommentar: Innspillet vurderes som ivaretatt.

22 Sametinget ( og ): Sametinget har befart området uten at det ble registrert noen kulturminner. Sametinget har derfor ingen merknader til planen. Det minnes for øvrig om lov om kulturminner vedrørende varsling ved funn av mulige kulturminner. Forslagsstillers kommentar: Merknader vurderes som ivaretatt. Drift- og utbyggingssektoren, Kommunalteknisk avdeling ( ): Kommunalteknisk avdeling har følgende merknader: Det bør i reguleringsplanen tas stilling til om hyttene i planområdet skal ha innlagt vann. Det bør i så fall samordnes i felles vann- og avløpsplan. Ved innlagt vann kreves utslippstillatelse etter forurensningsforskriften. Det må legges til rette for parkering tilpasset hyttefeltets behov. Forslagsstillers kommentar: Merknadene vurderes som ivaretatt. Det er i plansammenheng tilgang til å forby innlagt vann dersom man etter nærmere vurdering finner det nødvendig for å unngå forurensning til vannkilde. Det er her vurdert som mest hensiktsmessig å ikke forby innlagt vann, men at det heller stilles krav om at det må være et godkjent avløpsløsning før innlagt vann tillates. Helse- og sosialadministrasjonen, miljørettet helsevern ( ): Helse- og sosialadministrasjonen har følgende kommentar til forvarslingen: Eksisterende badeplass ved Langvannet er et mye brukt område som må bevares til bruk for allmennheten. Atkomst til hyttene må vurderes med tanke på parkering og motorisert transport til/fra hyttene under bygging og ved bruk. Løsninger må være gjennomtenkt og beskrives. Dersom hyttene skal ha innlagt vann, bør hele hyttefeltet sees under ett med hensyn til vann- og avløpsforhold. Det bør legges føringer på hva som kan tillates av toalettløsninger. Det bør gis informasjon om hvordan renovasjon tenkes løst både i forbindelse med bygging samt ved bruk av hyttene. Forslagsstillers kommentar: Merknadene vurderes som ivaretatt. Eksisterende badeplass er regulert til friluftsområde. Konkrete typer privetløsninger bør etter vår vurdering tas i den enkelte byggesak fordi man da blant annet vet om hytta skal ha innlagt strøm eller ikke, og har større kunnskap om nærliggende vannuttak. Se for øvrig kommentar til kommunalteknisk avdelings innspill. Bollo hytteforening ( ): Hytteforeningen foreslår at styret i hytteforeningen tar et møte med Sweco i sakens anledning hvor man drøfter hvordan følgende hensyn skal tas hensyn til i planarbeidet: De berørte hytteeieres anledning til å komme med sine synspunkter. Hvilken standard/status vegen ned til setra skal ha, og hvordan sommerparkering skal løses. Infrastruktur i form av vinterparkeringsplass (spesielt ved Romsdal) og standard på sommervegen inn i hytteområdet. Veg og parkering bør utbedres, særlig dersom det skal bygges nye fritidsboliger. Hytteforeningen er misfornøyd med at FeFo ikke har utbedret veien slik de har lovet. Det påpekes også at Alta kommune har lovet å jobbe

23 for en løsning på dette problemet før ytterligere fortetting skal skje. Det nevnes da at det er vesentlig forskjell på noen få hyttetomter på Aas-sætra sammenlignet med et større antall fritidsboliger på FeFo sitt område. Forslagsstillers kommentar: Bollo hytteforenings innspill vurderes som delvis ivaretatt. Berørte hytteeiere er tilskrevet direkte ved varsling og vil tilskrives direkte ved offentlig ettersyn. Det er i samråd med kommunen lagt opp til vinterparkering ved Detsika og ikke ved Romsdal. Dette av hensyn til at en utvidelse av parkeringsplassen ved Romsdal vil kreve større terrenginngrep og være mer kostbart. Det er ikke avholdt møte med hytteforeningen, men leder av foreningen er kontaktet per telefon. Vedrørende vedlikehold av veien vil Finnmarkseiendommen påpeke at de ikke er av den oppfatning at de har lovet å utbedre veier i området. Drift og vedlikehold av veger i hyttefeltet må finne sin løsning innenfor rammene av veglovens bestemmelser (Kapittel VII) om private veger. Prinsippet i loven er at brukerne av veien, som utgjør et veglag, har ansvaret for drift og vedlikehold. Rent praktisk løses dette ved at brukerne som utgjør veglaget velger et styre som står for den daglige driften av vegen og utøver de oppgavene som tilligger veglaget. Grunneier har ingen rolle i dette med mindre grunneier selv bruker vegen, noe som ikke er tilfelle i Bollo. Eldrid Oline Aas ( ): Som eier av gnr. 35 bnr. 228, som ble fradelt høsten 2008 har Aas merknader til parkeringsplass og adkomstvei inn til hyttefeltet. Veien ned til planlagt hyttefelt er i elendig forfatning, særlig på vår og tidlig sommer. Det bes om at utbedring av veien og opparbeidelse av parkeringsplass bør absolutt inngå i planleggingen. Forslagsstillers kommentar: Det vises til kommentar til innspill fra Bollo hytteforening på forrige side. Bodil og Tor Arne Mannsverk ( ): Bodil og Tor Arne Mannsverk er grunneiere av eiendom 35/159 som omfattes av planen. Mannsverk ønsker å påpeke at de har motforestillinger som ble gitt uttrykk for tidligere vedrørende ny hyttebebyggelse i området og at seterens verdi som kulturarv fremdeles står fast. Arbeidet med å renovere tidligere slåttemark og bygninger på eiendommen 35/159, Mannsverksætra, er godt i gang og det er nå bekymring til at for mange nye fritidsboliger i området vil føre til stor slitasje på seterplassen. Det nevnes til slutt at det er ønskelig å få være med på en befaring i området. Forslagsstillers kommentar: Eiendom 35/159 ble tatt med i reguleringsplanen etter krav fra planmyndigheten. Planområdet er avsatt til hyttefelt i kommuneplanens arealdel med et anslått 20 nye hytter. Området vurderes generelt som godt egnet til fritidsboliger på grunn av blant annet eksisterende infrastruktur og et ellers lavt konfliktnivå. Det påpekes videre at man bør legge opp til relativt høy tetthet i nye hyttefelt for å minske det totale presset på arealer. Når det gjelder seteren sin verdi som kulturarv er forslagsstiller enig i det er viktig å ta hensyn til kulturmiljøet på stedet da dette innehar en lokal verdi. Dog er forslagsstiller uenig i at økt bruk av omkringliggende områder vil forringe seterens verdi som kulturmiljøområde. Atkomsten til nye fritidsboliger vil ikke krysse setereiendommen. Det vises for øvrig til innspill fra kulturminnemyndighetene.

24 Odd-Arne Thomassen ( ): Thomassen er eier av hytte (35/1/41) som ble bygget på 1970-tallet som en av de første hyttene i området. Siden den tid har antall fritidsboliger øket enormt, noe som har medført mer trafikk og støy. Dette er i enkelte perioder forringende for rekreasjonsmulighetene som hytta er ment til å gi. Det er et håp om at det gamle hytteområdet kan skjermes i størst mulig grad fra de nye hyttene som nå planlegges. Det er da ønskelig med en form for buffersone mellom det nye og det gamle området. Det er også ønskelig at den lokale badeplassen ivaretas og at denne fortsatt vil være tilgjengelig for alle. Det påpekes til slutt at man bør utvide vinterparkeringsplassen ved Romsdal dersom antall fritidsboliger i området skal økes. Forslagsstillers kommentar: Merknaden vurderes som delvis ivaretatt. Det er under planarbeidet forsøkt å ta hensyn til eksisterende fritidsboliger i området. Noe økt støy fra skutertrafikk vil ikke kunne unngås, men relativt sett vil den økte trafikken utgjøre en liten andel av den totale trafikken i området. Se for øvrig kommentar til innspill fra Helse og sosialadministrasjonen. Jens Arvid Sivertsen ( ): Jens Arvid Sivertsen bekreftet per telefon, den at han fortsatt er av samme oppfatning som i 2005 da han kom med innspill til planarbeidet som da pågikk. Merknaden går på at setrene i området er bevaringsverdige som kulturarv og at hyttebebyggelse på eiendommen gnr. 35 bnr. 164 vil forringe seterens verdi som kulturminne. Forslagsstillers kommentar: Se kommentar til innspill fra Bodil og Tor Arne Mannsverk. Alta Kraftlag A/L ( og ): Alta Kraftlag informerer om eksisterende linjer og kabler innenfor planområdet. For øvrig ingen merknader til planen. I brev av bemerkes det at det ikke er søkt om linjetraseer og plassering av nettstasjoner innenfor reguleringsområdet og at dette må gjøres nå i plansammenheng for å slippe ekstra arbeid i ettertid. Forslagsstillers kommentar: Kabler og linjer er tatt hensyn til. 7.2Øvrig medvirkning Plankonsulent har avholdt dialog med Alta Kraftlag vedrørende eksisterende kraftnett og utbygging av nytt linjenett. Det er videre avholdt dialog med Bollo hytteforening vedrørende blant annet atkomst og parkering. Behovet for tilrettelegging for medvirkning jf. plan- og bygningslovens kapittel 5 vurderes som ivaretatt. Det er også avholdt dialog med grunneier av gnr. 35 bnr. 159 vedrørende deres ønsker knyttet til egen eiendom. Det er i tillegg til overstående medvirkning vært dialog mellom administrasjonen, forslagsstillere og konsulent angående planforslaget.

25 7.3Innspill offentlig ettersyn Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ( ) har ingen merknader til saken. Administrasjonens kommentar: Merknaden tas til etterretning. Finnmark fylkeskommune ( ) merker seg og er fornøyd med at aktsomhetsplikten vedrørende kulturminner er tatt med i planbestemmelsene. Formålet med planarbeidet er blant annet bebyggelse og samferdselsanlegg. Dette innebærer at Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak jf. plan- og bygningslovens 1-1 femte ledd, første setning. Videre kommer det frem av samme bestemmelse at hensynet til estetisk utforming av omgivelsene skal vektlegges. I planbeskrivelsen er det i punkt Universell utforming nevnt at utforming av den enkelte fritidsbolig må avgjøres av hver enkelt tiltakshaver iht. kravene i gjeldende forskrift. Det minnes om Miljøverndepartementets rundskriv T- 5/99B som gir gode retningslinjer vedrørende universell utforming. Det er særlig viktig at arealer som skal være avsatt for allmennheten, for eksempel leke- og oppholdsplasser, parkeringsplasser og andre offentlige rom blir vurdert opp mot kriteriet om universell utforming. Dette innebærer at det offentlige rom utformes ikke bare med tanke på personer med nedsatt funksjonsevne. Det må for eksempel også legges til rette for familier med barn i barnevogn og for eldre. Administrasjonens kommentar: Merknadene vurderes delvis som ivaretatt. Ettersom området er et utpreget naturområde og det ikke er lagt opp til veier inn til fritidsboligene, offentlige parkeringsplasser eller leke- og oppholdsplasser lages det ikke egne bestemmelser om universell utforming. Punkt om universell utforming i planbeskrivelsen endres. Sametinget ( ) uttaler at det aktuelle planområdet er tidligere befart av Sametinget uten at det ble gjort funn av samiske kulturminner, jf. vår uttalelse etter befaring av Når det gjelder aktsomhetsplikten etter kulturminnelovens bestemmelser, jf. 8 andre ledd, der dette ivaretatt gjennom 1.1 i planbestemmelsene. Dette er Sametinget fornøyd med, og har ingen ytterligere merknader til planforslaget. Administrasjonens kommentar: Merknaden vurderes som ivaretatt. Alta kraftlag SA ( ) viser til planbeskrivelsen punkt 5.5 der det er tatt med følgende: For å redusere det visuelle terrenginngrep tillates ikke luftspenn lavspent. Alta kraftlag SA mener at med denne formuleringen vil det være umulig å fremføre strøm til hyttene. Det er et krav om at spenningen ikke skal være under 207 volt, med lange kabeltraseer vil vi ikke komme over 207 volt. Det tar lengre tid å utbedre feil på kabelnett enn på linjenett. Alta kraftlag SA ønsker følgende formulering: Det tillates oppført lavspentlinjer innenfor reguleringsområdet. Tilkobling av hytter skal være med jordkabel.

26 Det er ikke avsatt plass for nettstasjon innenfor reguleringsområdet. Før endelig vedtak fattes må det settes av plass for nettstasjon på området P6. Nettstasjonen vil ha målene L*B*H= 2500*2200*2570 millimeter. Administrasjonens kommentar: Merknadene medtas i planen. For de frittliggende tomtene må det utarbeides en felles plan for nettfremføring. Lavtspentlinjene må legges i terrenget slik at det fysiske og visuelle terrenginngrepet blir begrenset.det er avsatt område for nettstasjon. Alta kommune, Avd. for samfunnsutvikling, Landbruk ( ) har ingen merknader foruten at de håper at bøndenes innspill (Mannsverk gnr 35/159) blir ivaretatt. Administrasjonens kommentar: De fleste av merknadene til bøndene det refereres til er ivaretatt, se administrasjonens kommentar til merknadene nedenfor i dokumentet. Alta kommune, Drift- og utbyggingssektoren, Kommunalteknikk ( ) har følgende merknader: - Det registreres at det skal etableres vannposter rundt området. Vår uttalelse legger til grunn at det ikke skal legges inn vann i fritidsboligene. - Parkering PV skal utvides med meter, som en utvidelse av kommunens parkeringsplass. Det forutsettes at denne utbygges med tilfredsstillende standard, og at det gjennomføres en formell kommunal overtakelse av denne. Administrasjonens kommentar: Merknadene vurderes som ivaretatt. Alta kommune, Helse- og sosialsektoren, Helse- og sosialadministrasjonen ( ) uttaler at det aktuelle området har delvis forholdsvis tett fortetting av hytter, og mener at det er viktig at plassering av hyttene ikke forringer allmennhetens muligheter for rekreasjons- og turområde. Her er både nærhet til vann viktig, samt tilgang til eksisterende turløyper sommer og vinterstid. Parkeringsplass for allmennheten er kun regulert inn ved eksisterende parkeringsplass i Detsika, og mener det også bør finnes muligheter for parkeringsplass rundt det nye hyttefeltet. Angående privat drikkevannsforsyning så vises det til krav i drikkevannsforskriften. Ved etablering av drikkevannsbrønner er det viktig å gjøre tiltak for å sikre vannkilden mot forurensning. Det vises til nettsiden Det er per nå mange hytter i Bollo. På sommerstid er Detsikaveien åpen for ferdsel med bil, men det er svært varierende standard på denne veien. Det er viktig at denne veien er åpen for allmennhetens ferdsel. For å forebygge ulykker er det viktig at det stilles krav til veiens beskaffenhet samt at det utføres vedlikehold av veien. Det bør med fordel være bestemmelser som viser hvem som har ansvar for drift og vedlikehold av veien. Administrasjonens kommentar: Merknadene angående allmennhetens muligheter for rekreasjons- og turområde, og merknaden angående drikkevannsforsyning vurderes som ivaretatt. Det er ikke avsatt andre parkeringsplasser for allmennheten innenfor planområdet utenom i Detsika. Allmenn parkering er noe som administrasjonen vurderer må ivaretas i den fremtidige områdeplanen for Bollo. Detsikaveien er ikke innenfor planområdet og det kan ikke settes bestemmelser om

27 den i denne planen. I forhold til ansvar for Detsikaveien vises det til Kommunestyrets vedtak PS 79/13 (Arkivsak: 13/1949-8) Detsikaveien- Opprusting og nedklassifisering. Fylkesmannen i Finnmark ( ) uttaler at formålet med planen er å tilrettelegge for 26 nye fritidsboliger på eiendom gnr/bnr 35/164 og 35/1, samt sikre at området opprettholder en nytteverdi som rekreasjons og turområde for allmennheten. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til fremtidig fritidsbebyggelse, med krav om detaljregulering. Planen omfatter også utvidelse av parkeringsplass i Detsika. Endring av planområdet Planområdet er utvidet med omtrent 1300 m² som omfatter areal for ny parkeringsplass (P5) i nordøstre del av planområdet. Dette området er regulert til LNFR(Landbruks-, natur- og friluftsformål, samt reindrift) i kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen kan ikke se at dette området er varslet tidligere i planprosessen. Hele planen utgjør til sammen ca. 240 dekar. 4 Grønnstruktur- Adkomsveier til nye fritidsboliger Det tillates etablering av avkjørsel/atkomstvei med maksimal bredde på 3 meter til fritidsboliger innenfor FB1- FB4, jf 4 Grønnstruktur, punkt b) i reguleringsbestemmelsene. Det er uheldig at disse veiene ikke er avgrenset på kartet, ettersom det også tillates utendørs lek og oppholdsareal, brønner, lysthus og boder. Det hadde vært en stor fordel om det på forhånd hadde vært gjort en mer detaljert planlegging av friområdene. Da ville en ha sikret gode løsninger og hindret potensielle arealbrukskonflikter i fremtiden innenfor disse områdene. Allmennhetens ferdsel og bygging i strandsonen Flere av de nye hyttene ligger innenfor 100 meters beltet mot Langvannet. Hytter som anlegges nær strandkanten fører ofte til at Strandsonen privatiseres, noe som kan gjøre at allmennheten fortrenges fra ferdsel langs vannet. Av hensyn til friluftsliv og allmennhetens ferdsel mener Fylkesmannen derfor at flere av hyttene med fordel kunne vært trukket lenger vekk fra kanten av Langvannet. Administrasjonens kommentar: Fylkesmannens merknader vurderes som ivaretatt, se vurdering nedenfor. Endring av planområdet Utvidelsen av planområdet (P5) tas ut, dette også for å ivareta merknader fra Reindrifta i området. 4 Grønnstruktur- Adkomsveier til nye fritidsboliger Det tillates ikke kjørevei inn til de nye fritidsboligene. Ved kjørevei er det avsatt felles parkeringsplasser for de nye fritidsboligene (P7 og P8). Det er gjort en mer detaljert planlegging av friområdene ved navnsetting og angitt plassering av lekeområde, lysthus og boder innenfor byggegrense. Allmennhetens ferdsel og bygging i strandsonen Frittliggende fritidstomt F3 tas bort. Arealformål og eiendomsgrense på fritidstomt FB1 flyttes lengre bort fra strandsone, og arealet utenfor eiendommen settes av til friluftsformål. Tidligere fritidsbolig FB2 tas midlertidig ut av planen for senere befaring og avklaring. Tidligere FB3 og del av friområde tas også ut i denne sammenhengen. Eksisterende traktorvei/ adkomststi avsettes til friluftsformål. Styret for reinbeitedistrikt 30 C Østresone/ Nuortajohtolat v/ leder Nils Mathis Sara ( ) uttaler blant annet at de er i mot utbygging i Bollosetra på grunn av at nye fritidsboliger vil stenge flyttevei og henviser til reindriftslovens 22. Styret mener at fredningsbestemmelsene om fredning av visse områder mot reinbeite ikke er relevant i denne saken. Det vises til plan- og bygningslovens 3-1, bokstav c, og etter styrets mening