Fylkeskommunale midler

Transkript

1 Fylkeskommunale midler Midler til oppfølging av regional delplan reiseliv Hovedområde Øremerkede midler i fylkeskommunens budsjett til reiselivsprosjekter Midler til tiltak innenfor satsingsområder i regional delplan reiseliv ( ). Fra denne potten finansieres også fellestiltak for oppfølging av reiselivsplanen, som for eksempel markedsprogram. kan støttes med maksimalt 50 % andel av tiltakets kostnad. Omfanget har i tidligere budsjett vært åtte millioner kroner, men ambisjonsnivå vil måtte justeres i tråd med det endelige budsjettet for En andel av disse overføres Innovasjon Norge med føringer. Andelen til søkbare midler av dette budsjettet avhenger av totalramme for reiselivstiltak, størrelse på programtiltak og prosjekt. må enten dekke flere regioner i fylket, være av en slik art at det kan defineres som en pilot andre kan lære av, eller være spesielt nyskapende. må være tidsavgrenset, ha definerte målsettinger, prosjektplan med mer. Driftstiltak eller driftsstøtte dekkes ikke. Disse midlene kan ikke nyttes i samfinansiering med regionale utviklingsmidler. Kontaktperson Reiselivsrådgiver Ole K. Haugvik Hovedområde -/ Utviklingsprosjekter og kompetansehevende tiltak Midler i fylkeskommunens utviklingsbudsjett. Søkbare midler som behandles i HURK, inkl HURKs disposisjonskonto. Disposisjonskontoen til Hovedutvalget for regionalutvikling kan også nyttes, men er i større grad midler politikerne initierer bruken av selv. Omfang varierer fra år til år, og mengde bindinger likeså. må være i tråd med satsingsområder i regional planstrategi og handlingsplaner for de enkelte feltene &Category.ID=4213&Itemid=2283 Kontaktperson Buskerud fylkeskommune Midler til oppfølging av regional delplan reiseliv Hovedområde VRI (Virkemidler for regional FoU og Innovasjon), -/ Forsknings- og utviklingsprosjekter må være del av Buskeruds VRI-program som utarbeides av styringsgruppa for VRI Buskerud. VRI Buskerud har valgt følgende satsingsområder: reiseliv, helseinnovasjon og industri med konkrete delprosjekter innenfor hvert satsingsområde, samt egne forskerprosjekt. Det er ikke frie, søkbare midler tilknyttet VRI-programmet i Buskerud. Kontaktperson Høyskolen i Buskerud ved Hans Anton Stubberud

2 Hovedområde -/ Midler til oppfølging av Kunst- og kulturstrategi for Buskerud Fordeling av midler avsatt til implementering av kunst- og kulturstrategien, rådgivning og koordinering. Ifølge kulturloven skal fylkeskommunen sørge for kompetanse, virkemidler og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt. Buskerud fylkeskommune skal legge rette for et rikt kunst- og kulturliv gjennom en målrettet satsing på profesjonalitet og kulturelt mangfold. På bakgrunn av dette tildeles det årlig fylkeskommunal støtte til en rekke ulike kunst- og kulturtiltak. som mottar fylkeskommunal støtte må være av regional betydning, og det legges vekt på at tiltaket i vesentlig grad bidrar til en positiv utvikling av Buskeruds kunst- og kulturliv. Amatørmiljøer støttes gjennom samarbeid med regionale aktører innenfor de respektive kunst- og kulturuttrykkene, og vil derfor ikke prioriteres på bakgrunn av enkeltstående søknader. Alle søknader må inneholde et budsjett og en finansieringsplan. Buskerud fylkeskommune kan omsøkes inntil 50 % av den samlede finansieringen. Det forutsettes videre at vertskommunen støtter opp om og prioriterer tiltaket. rmasjon: Kontaktperson Jon Endre Røed Olsen Hovedområde -/ Festivaltilskudd Fordeling av fylkeskommunale midler avsatt til festivaltiltak, rådgivning og koordinering. Buskerud fylkeskommune tildeler årlig tilskudd til en rekke festivaler. I tildelingen vil fylkeskommunen prioritere definerte fyrtårnsfestivaler og nisjefestivaler, som tiltak som kan bidra til både topp og bredde i Buskeruds kulturliv. Folkefesttiltak kan motta støtte dersom de vurderes til å være av reell regional betydning. Se for å se hvordan de ulike festivalkategoriene vurderes. Det forutsettes at vertskommunen støtter opp om og prioriterer festivaler der det ytes fylkeskommunal støtte, og at Buskerud fylkeskommune kun omsøkes inntil 50 % av de totale kostnadene. Festivaler som får støtte fra fylkeskommunen må være tilgjengelig for alle. rmasjon: Kontaktperson Jon Endre Røed Olsen

3 Fredede bygninger og anlegg Hovedområde/T Regional kulturminneforvaltning i Buskerud fylkeskommune fordeler iltak tilskudd til ulike kulturminnetiltak Riksantikvarens tilskuddsmidler som behandles av kulturminneforvaltningen Buskerud fylkeskommune tar i mot søknadene og behandler disse før de videresendes til Riksantikvaren som tar den endelige beslutningen om hvor mye tilskudd fylkeskommunen blir tildelt. Vi fordeler tilskudd ut fra de innkomne søknadene.. Det er ikke søknadsskjema for tilskuddsordningen. Det er kun eiere av bygninger som er fredete etter kulturminneloven som kan søke om tilskudd. Søknad må inneholde av tiltak og kostnadsoverslag. Søknadsfrist er 1. desember. Saksbehandlingstid er ca fire måneder Kontaktperson Kulturvernkonsulent Jørn Jensen / Tilskuddsordning for verneverdige bygninger og anlegg Hovedområde Tilskuddsordningen er opprettet for å bidra til å minske tapet av -/ verneverdige kulturminner i Buskerud. Eiere og forvaltere av verneverdige bygninger og anlegg kan søke om tilskudd til å dekke merkostnader ved istandsetting etter antikvariske retningslinjer. Det er utarbeidet søknadsskjema for tilskuddsordningen. Skjema og retningslinjer kan lastes ned på Søknadsfrist er 01 februar. Kontaktperson Kulturvernkonsulent Jørn Jensen / Hovedområde -/ Internasjonale finansieringsmuligheter Internasjonale satsinger, programmer, og prosjekter. I en bred tilnærming er Interreg-programmene en mulighet. Interreg, hvorav Kattegat-Skagerrak og Nordsjøprogrammet, vil være de mest aktuelle for reiselivsprosjekter. Interreg er et offentlig program. Det er m.a.o. offentlige vesener, som f.eks. fylkeskommuner som er partnere, men det er ikke grenser for hvor mange bedrifter en partner kan ta med seg i prosjektet. I tillegg er bedrifter i prinsipp ikke støtteberettiget. Det er gjort noen åpninger her, men det går en absolutt grense ved midler som kan gi bedrifter et konkurransefortrinn. Et nytt rammeprogram som ble lansert i 2007 av EU har også muligheter for reiseliv - konkurranseevne-og-innovasjon-/ CIP består av tre hovedprogrammer, hvorav det største delprogrammet heter Entreprenørskap og Innovasjon. Store deler av programmet fungerer indirekte, ved å skape bedre policy, spre god praksis og styrke nettverk, klynger og plattformer for erfaringsutveksling. Bedrifter kan altså i liten grad delta direkte. 7.

4 rammeprogram for forskning, gir også muligheter. De internasjonale mulighetene vil variere mye i forhold til hvilke tiltak man ønsker å realisere. Har du en idé kan du ta kontakt med internasjonal gruppe i fylkeskommunen for å få råd om hvilket program som kan være det mest aktuelle. D=2006&Category.ID=4150&CalID=66&NewsID=4629&ThemeID=4150&Ite mid=2283 Kontaktperson Trond Myrland Hovedområde -/ Virkemidler friluftsliv Friluftsliv Midler til sikring av friluftsområder, fysisk tilrettelegging av statlig sikra friluftsområder, stimulering til økt friluftsliv og holdningsskapende arbeid alle midler har søknadsfrist 15. jan. Kontaktperson Eva Lill Kvisle Virkemidler skilting / merking av turtraseer Hovedområde Friluftsliv / reiseliv / folkehelse -/ Midler til turskilt/infotavler. Søknadsfrist 7. jan Krav i Merkehåndboka må følges. Kontaktperson Eva Lill Kvisle

5 Innovasjon Norges virkemidler Rådgivning Reisemålsutvikling Prosessverktøy for helhetlig utvikling av destinasjoner i Norge. Skreddersøm til hver enkelt destinasjon. rmasjon om hvitebok for bedre reisemålsutvikling finner du her: Se hviteboka Kontaktperson Buskerud@innovasjonnorge.no Toini H. A. Ness: tones@innovasjonnorge.no Rådgivning/finansiering Merket for bærekraftig reisemål Prosess for å oppnå merket for bærekraftig reisemål. Se Se: Kontaktperson Buskerud@innovasjonnorge.no Toini H. A. Ness: tones@innovasjonnorge.no Finansiering Finansiering av prosjekter innen reiselivet Ikke egne midler utover øremerket bevilgning til oppfølging av «Først mot Fremtiden». Reiselivet benytter seg av de generelle finansieringsordningene Som overordnet strategi for reiselivsnæringene skal Innovasjon Norge bidra til utvikling av prosjekter/konsepter som fokuserer på følgende: Prosjekter som stimulerer kunde drevet, bærekraftig innovasjon med langsiktig lønnsomhetspotensial i opplevelser og tematiske produkter. Prosjekter som bidrar til å etablere flere nye og (bedre) bærekraftige opplevelsesprodukter. Nyskapende prosjekter i eksisterende og nye bedriftsnettverk/klynger samt nye initiativ til forpliktende samarbeid for å utløse bærekraftige innovasjoner Prosjekter som bidrar til sesongforlengelse og helårs arbeidsplasser Nyskapende prosjekter som bidrar til kvalitetsheving- og differensiering i norsk reiseliv. Prosjekter som tar i bruk design for å styrke innovasjonsevnen i reiseliv. fortrinnsvis gjennom Innovasjon Norges designrådgivning

6 Prosjekter som bygger opp under en miljø- og samfunnsansvarlig profil prioriteres, og prosjektene skal være i tråd med de 10 bærekraftprinsippene. Prosjektene skal også bygge opp under merkevaren Norge. Kontaktperson Det er varierende kriterier for ulike typer prosjekter; se Buskerud@innovasjonnorge.no Toini H. A. Ness: tones@innovasjonnorge.no Kontaktperson Designrådgivning Trenger du hjelp til merkevarebygging, industri- og produktdesign, interaksjonsdesign, visuell identitet, eller bare å forstå hvilke designbehov bedriften din har? Vi kan bistå bedrifter som tidligere ikke har brukt profesjonelle designtjenester, og bedrifter som ønsker å bruke design som et strategisk virkemiddel i forretningsutviklingen. Ta kontakt med en av våre designrådgivere. Se nettsider Buskerud@innovasjonnorge.no/ Designrådgiver fredrik.jean-hansen@innovasjonnorge.no Kontaktperson Kompetanse Innovasjon Norge har et bredt kurstilbud for reiselivet, oversikten finner du her: Se nettsider Buskerud@innovasjonnorge.no/, tones@innovasjonnorge.no Markedsdata Ulike typer markedsdata som nøkkeltall, overnattinsgstatisikk, markedsrapporter, trender, markedsundersøkelser som Optima for ulike land. Se nettsider Kontaktperson Margrethe Helgebostad, mahel@innovasjonnorge.no, Telefon:

7 Markedsføring og Visit Norway Ulike markedsførings og profileringsaktiviteter. For komplett oversikt se nettsidene. Kontaktperson Telefon: Kontaktperson Lokalmat og grønt reiseliv Det grønne reiselivet tilbyr ekte natur- og kulturopplevelser med basis i bygdas og gårdens ressurser. Ordningen skal gjøre mat- og reiselivsbedrifter mer konkurransedyktige. Vi ønsker spesielt å stimulere til at bedriftene vokser, skaffer seg seg større nettverk og orienterer seg sterkere mot det kundene vil ha. Dette programmet er satt sammen av Lokalmatsatsingen, Utviklingsprogram for Grønt reiseliv og Utviklingsprogram for Innlandsfisk. Disse ordningene er nå faset ut. Se nettsider Haaken M. Christensen; haach@innovasjonnorge.no Kontaktperson Presentasjoner Innovasjon Norge holder en rekke presentasjoner som kan være relevante og nyttige å se på. Se nettsidene Ikke aktuelt Se hver enkelt presentasjon Kontaktperson Bedriftsnettverk Tjenesten Bedriftsnettverk skal imøtekomme behovet små og mellomstore bedrifter (SMB) har for å etablere kommersielt strategisk samarbeid med andre bedrifter. Den skal baseres på sterke og forpliktende samarbeidsrelasjoner og konkrete prosjekter. Toini H. A. Ness, tones@innovasjonnorge.no

8 Fylkesmannen i Buskeruds virkemidler Hovedområde -/ Bygdeutviklingsmidlene (BU) Bygdeutviklingsmidlene er midler avsatt i jordbruksavtalen for å fremme lønnsom og bærekraftig næringsutvikling i og i tilknytting til landbruket. Bygdeutviklingmidlene er delt i tre hovedgrupper: Midler til tradisjonelt landbruk og utviklingstiltak som forvaltes av Innovasjon Norge regionalt Fylkesvise BU-midler, forvaltet av Innovasjon Norge Fylkesvise BU-midler, forvaltet av fylkesmannen Midler til tradisjonelt landbruk og utviklingstiltak som forvaltes av Innovasjon Norge regionalt Midler til bedriftsovergripende utviklingsoppgaver av interesse for hele eller store deler av landet som forvaltes av Landbruks- og matdepartementet Utviklingsmidler som forvaltes av Fylkesmannens nærings- og landbruksavdeling. Fylkesvise BU-midler, forvaltet av Innovasjon Norge Midler til næringsretta tiltak på den enkelte gården eller landbrukstilknyttete virksomheten den bedriftsrettede delen av BUmidlene. Kvinner og ungdom er prioriterte målgrupper. Det kan gis støtte til Etablererstipend både i utviklings og etableringsfase. Det kan gis tilskudd til videreutvikling av virksomheter, for eksempel produktutvikling, testsalg, styrking av kompetanse og markedsføring. Investeringeringstilskudd og rentestøtte, samt tilskudd ved generasjonsskifte og evt. til andre tiltak dersom de er i samsvar med formålet med BU-midlene. Fylkesvise BU-midler, forvaltet av fylkesmannen Fylkesmannen forvalter BU-midler til utrednings- og tilretteleggingstiltak. Midlene skal brukes til å fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innenfor og i tilknytning til landbruket. Midlene kan gis til organisasjoner, institusjoner, kommuner og ulike former for samarbeidsorganer, hovedsakelig innenfor landbruket, med sikte på å understøtte landbruket og ny næringsvirksomhet i fylkene. I Strategi for landbruksbasert næringsutvikling i Buskerud står følgende av relevans for utmarks-/naturbasert næringsutvikling: Bærekraftig utmarksutnytting i Buskerud bør bidra til å fremme lokal verdiskaping og bosetting. Den bør bygge på langsiktig arealforvaltning og ivareta viktige naturmiljø og kulturverdier i fylket, jf prosjektet framtidsretta hytteutvikling. Vi kan dele i følgende satsingsområder: 3.1. Økt verdiskaping som grunnlag for økt lønnsomhet: Reiseliv og opplevelser Utvikling av nye tilbud, produksjon og salg av utmarksopplevelser. Utvikling av nye tilbud eller virksomheter basert på jakt, fiske og utmarksopplevelser med en samlet omsetning på 3,75 mill. kr (perioden ).

9 Tettere samarbeid mellom kultur, landbruk og reiseliv som grunnlag for kvalitet og lønnsomhet. Utvikling av nye tilbud, produksjon og salg av opplevelser, knyttet til mat, kultur og kulturlandskap. Videreutvikling av hyttenæringen i øvre Buskerud i tråd med prosjektet Fremtidsrettet hytteutvikling. Økt kvalitet og omfang av produktpakking, samt økt tilgjengelighet i bestillingssystemer Sikre bosetting i distriktene Bosetting er fortsatt et viktig mål innen landbrukspolitikken. Vi må derfor sikre like muligheter til utvikling i hele fylket. Følgende mål formuleres: Større vekt på utvikling av tilleggsnæringer og gode driftskombinasjoner for å sikre bosettingen i midtre og øvre deler av fylket, jf mål Landskap i bruk Landskapet er en viktig del av vår trivsel og opplevelse. Vi må gjennom ulike virkemidler sørge for at endringene ikke ødelegger den grunnleggende karakter i kulturlandskapet. Det kan derfor være riktig å prioritere de områder som har spesielle verdier for biologisk mangfold og synlighet. Kulturlandskapet er også en sentral faktor i verdiskapingen innen utmark og reiseliv. Mat og opplevelser er en viktig del av reiselivet og vi bør derfor se dette i sammenheng i vår virkemiddelbruk, bla i regionalt miljøprogram (RMP). Følgende mål formuleres: Holde et levende kulturlandskap i hevd Naturlandskapets karakter skal bevares ved utbygginger Utnytte verneområder til verdiskapende virksomhet i lokalmiljøet 3.4. Bærekraftig miljø All næringsvirksomhet skal være bærekraftig og markedsorientert. Landbruket har i den siste tiden hatt stor fokus på dette gjennom ulike tiltak som miljøregistrering i skog (MIS), Kvalitetssikring i landbruket (KSL), bruk av sprøytemiddel, Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK)etc. Følgende mål formuleres: Opprettholde biologisk mangfold Fremme miljøvennlige driftsformer og bedret jordstruktur samt redusere bruk av sprøytemidler. Herunder Regionale miljøprogram RMP som vi ikke beskriver nærmere. Programmene gir også føringer for bruken av de kommunale miljøvirkemidlene i SMIL-ordningen (Spesielle miljøtiltak i landbruket), der kulturlandskaps- og biologisk mangfoldstiltak prioriteres i ulik grad fra kommune til kommune. Den lokale tilskuddsordningen Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) kan også brukes til tiltak som ivaretar miljøverdier som for eksempel friluftsliv og dyreliv. På grunn av lokale forskjeller mellom kommunene må den aktuelle kommune kontaktes i hvert

10 Mer informasjon enkelt tilfelle. Kapittel 5. Tilskudd til organisert beitebruk - legge forholdene til rette for best mulig utnytting av beite i utmark, redusere tap av dyr på utmarksbeite og fremme/opprettholde de særegne kulturlandskapene på utmarksbeiter. Kapittel 6. Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon - opprettholde og gjenoppta tradisjonell seterdrift med melkeproduksjon, vedlikeholde et variert landskapsbilde og beholde det biologiske mangfoldet. Kapittel 7. Tilskudd til skjøtsel av kulturlandskapet i dal- og fjellbygder - opprettholde et åpent og variert kulturlandskap i dalsidene og på fjellet.. Ordningen gjelder for kommunene Sigdal, Krødsherad, Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg. Kapittel 8. Tilskudd til skjøtsel av kulturlandskap - opprettholde et åpent og variert landskapsbilde der dette er i landbrukets eller samfunnets interesse Kapittel 9. Tilskudd til bevaring av biologisk mangfold - i størst mulig grad å bevare det biologiske mangfoldet der dette er i landbrukets eller samfunnets interesse. For å være berettiget tilskudd til biologisk verdifulle arealer, skal området være registrert i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud eller godkjent av Fylkesmannen etter anbefaling fra kommunen. Andre tilskuddsordninger innen miljøforvaltningen: Miljøvernmyndighetenes tilskuddsordninger omfatter områdene naturforvaltning, friluftsliv, kulturminnevern, forurensning og universell utforming. som blir satt i gang av kommuner, organisasjoner og private foretak og personer kan søke om tilskudd. Forskrift for bygdeutviklingsmidler finner du her. Strategi for landbruksbasert næringsutvikling i Buskerud finner du her. Framtidsretta hytteutvikling. Rundskrivet fra Miljøverndepertamentet finner du her. Kontaktperson Seniorrådgiver Hanne Wendt Hovedområde -/ Kompetanseutviklingsprogrammet for landbruket (KIL) Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL) skal bidra til kompetanseutvikling for yrkesutøvere innen primærlandbruket eller tilleggesnæringer til primærlandbruket, gjennom utvikling av nye kompetansegivende tilbud eller til videreføring og/eller videreutvikling av eksisterende kompetansegivende tilbud. Midler til KIL blir gitt over jordbruksoppgjøret, og for 2011 ble det avsatt 6

11 millioner kroner til: Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Bruk og vern - næring i og ved vernede områder Bioenergi Bonden som selvstendig næringsdrivende I 2011 ble det avsatt 6 millioner kroner til KIL. Tildeling av tilskudd fra KIL skjer etter søknad, og etter kriterier gitt i retningslinjer fastsatt av Landbruks- og matdepartementet (LMD). Det kan bare søkes om tilskudd fra KIL en gang hvert år, til vanlig i slutten av februar. Her er det angitt flere faktorer som vektlegges ved vurderingen av søknadene, bl.a. om tilbudet gir formell kompetanse på videregående skole nivå eller høyere, at det er samarbeid om utvikling og gjennomføring av tilbudet og om prosjektet også vil ha lokal/regional medfinansiering. Søknader som gjelder videreføring/spredning av tidligere utviklede KIL støttede prosjekter vil også bli vektlagt. KIL administreres av KSL Matmerk. Vedtak om tilskudd vil bli fattet av styret i KSL Matmerk på bakgrunn av en innstilling fra Faggruppe KIL. Faggruppe KIL består av medlemmer oppnevnt av partene i jordbruksoppgjøret. Retningslinjer for tildeling av støtte fra KIL er gitt av Landbruks- og matdepartementet (LMD). KIL midler kan tildeles prosjekter som omfatter utvikling og utprøving av nye kompetansegivende tilbud rettet mot målgruppene, eller til videreføring og/eller videreutvikling av eksisterende kompetansegivende tilbud. Tilbudet skal som et minimum gi et skriftlig kompetansebevis. En søknad skal omfatte: - utfylt og underskrevet søknadsskjema - intensjonsavtaler mellom partene som deltar i prosjektet Fastsatt søknadsskjema skal benyttes ved alle søknader om tilskudd fra KIL. Prosjekter som har potensial til å bli et tilbud til en stor del av produsentene innen den aktuelle produksjonen vil bli prioritert. Følgende vil bli vektlagt ved vurderingen av søknadene: prosjektet gir formell kompetanse på videregående skole nivå eller høyere dokumentasjon av realkompetanse tilrettelegging for at personer i arbeid og med omsorgsansvar kan delta varig kompetansetilbud tilgjengelighet i hele landet samarbeid om utvikling og gjennomføring av prosjektet lokal/regional medfinansiering lærings- og overføringsverdi prosjektet gir tilbud på et av områdene KSL Matmerk har vedtatt å prioritere det aktuelle året (se seksjonen Søknad)

12 Mer Søknadsskjema med veiledning kan lastes ned her. informasjon Spørsmål knyttet til KIL: Gunnhild Aasgård Kristianslund Tlf Kontaktperson Seniorrådgiver Hanne Wendt Andre virkemidler for reiselivet: Viltfond Tilskudd til istandsetting av kulturminner på