Kartlegging av vilt og naturtyper i Eidsvoll kommune

Transkript

1 Kartlegging av vilt og naturtyper i Eidsvoll kommune Harald Bratli, Bjørn Harald Larsen og Geir Gaarder Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås 2005 NIJOS rapport 13/2005 ISBN: NIJOS rapport 13/2005

2 Tittel: Kartlegging av vilt og naturtyper i Eidsvoll kommune NIJOS nummer: 13/2005 Forfatter: Harald Bratli, Bjørn Harald Larsen og Geir Gaarder ISBN nummer: Oppdragsgiver: Eidsvoll kommune Dato: Fagområde: Biologisk mangfold Sidetall: 140 Utdrag: Kartlegging av vilt og naturtyper er foretatt i Eidsvoll kommune. Til sammen 171 naturtypelokaliteter er kartfestet og beskrevet, fordelt på 27 ulike naturtyper. Revidering av kommunens viltkart er også foretatt og 113 viltområder er kartlagt. Flest lokaliteter ble registrert i naturbeitemark, rik edelløvskog og kalkskog, og det var forholdsvis mange lokaliteter med slåtteenger og store gamle trær. Lokalitetenes verdi er vurdert. Til sammen 30 lokaliteter er gitt verdien svært viktig, 52 er rangert som viktige, mens 89 har lokal verdi. En høy andel lokaliteter med naturbeitemark og dammer ble vurdert som svært viktige. En oversikt over kjente forekomster med truede og sjeldne arter er også gitt. Abstract: A survey of important areas for biodiversity was performed in the municipality Eidsvoll, South Norway. 171 localities were recorded in 27 different habitat types. Most of them were found in uninproved pastures, broadleaved deciduous forest and calcareous coniferous forests. The localities were classified as nationally important (30 localities), regionally important (52 localities) and locally important (89 localities). Among the nationally important localities most were found within uninproved pastures and farm ponds. A list of nationally red-listed species occurring in the area is also given. Andre NIJOS publikasjoner fra prosjektet: Emneord: Biologisk mangfold Rødlistede arter Naturtypekartlegging Viltkart Keywords: Biodiversity survey Redlisted species Habitat mapping Ansvarlig underskrift: Pris kr.: Utgiver: Norsk institutt for jord- og skogkartlegging Postboks 115, 1430 Ås Tlf.: Faks: nijos@nijos.no NIJOS rapport 13/2005

3 Forord I perioden 2003 til 2005 utførte Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (Nijos) i samarbeid med Miljøfaglig Utredning kartlegging av naturtyper og vilt i Eidsvoll kommune. Undersøkelsen ble foretatt på oppdrag av Eidsvoll kommune, som også har finansiert arbeidet. Kartleggingen er en del av det statlige programmet for kartlegging av biologisk mangfold i alle landets kommuner og er foretatt etter retningslinjer beskrevet i Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok nummer 13, "Kartlegging av naturtyper - verdsetting av biologisk mangfold " og håndbok nummer 11, "Viltkartlegging". Ansvarlig for arbeidet har vært Harald Bratli (naturtypedelen) og Bjørn Harald Larsen (viltdelen), mens Geir Gaarder har bidratt med feltarbeid og rapportering. Gunhild Rønning ved Nijos har utarbeidet kartene. Kontaktperson i Eidsvoll kommune har vært miljøvernsjef Tor Fodstad, som takkes for godt samarbeid. Det samme gjelder kontaktpersoner hos Fylkesmannens miljøvernavdeling. Professor Reidar Elven og 1. konservator Einar Timdal ved Botanisk museum, Universitetet i Oslo og Even Woldstad Hansen, takkes for hjelp med kontrollbestemmelse av enkelte karplanter, sopp og lav. Flere personer har bidratt med verdifulle opplysninger om vilt og naturtyper i Eidsvoll og alle takkes for sine bidrag. NIJOS rapport 13/2005

4 Sammendrag Kartlegging av naturtyper og vilt i Eidsvoll kommune er foretatt etter retningslinjer beskrevet i Direktoratet for naturforvaltning (DN) sin håndbok 11, "Viltkartlegging" og håndbok 13, "Kartlegging av naturtyper - verdsetting av biologisk mangfold". Arbeidet har vært oppdelt i fire hoveddeler, (1) innsamling og systematisering av tidligere kjent informasjon, (2) supplerende feltregistreringer og kvalitetssikring av eldre informasjon, (3) bearbeing og verdisetting av informasjonen og (4) framstilling av digitalt naturtype- og viltkart og database. En god del informasjon om biologisk mangfold fantes fra før i Eidsvoll og mye arbeid har gått med til å sammenstille og kvalitetssikre denne, i tillegg til å utføre feltarbeid. Innsamlet informasjonen ble digitalisert i henhold til DN-håndbok 11 og 13, og digitalt kart over registrerte områder ble produsert. Kartene er basert på digitalt markslagskart (DMK), som er den digitaliserte markslagsinformasjonen i Økonomisk kartverk. Denne informasjonen er omgruppert til hovedgrupper som viser hovedvariasjonen i naturforholdene. Under feltarbeidet ble potensielle lokaliteter ettersøkt. Feltbefaring er utført spredt over hele kommunen, men skog ble nedprioritert på grunn av at Mis-registreringer er utført samtidig. En del godt undersøkte lokaliteter ble ikke besøkt i denne undersøkelsen, blant annet lokaliteter fra ulike verneplaner. Viltkartet ble revidert og 113 viltområder er avgrenset, beskrevet og verdivurdert. Til sammen 171 lokaliteter i 27 ulike naturtyper fra DN-håndboka ble avgrenset på kart og beskrevet. Flest lokaliteter ble avgrenset i typene naturbeitemark, rik edelløvskog og kalkskog. Det er også avgrenset forholdsvis mange lokaliteter med slåtteenger og store gamle trær. Under bearbeidingen ble hver lokalitet gitt verdien svært viktig, viktig eller lokalt viktig i henhold til DN-håndbok 13. Til sammen 30 naturtypelokaliteter ble gitt verdien svært viktig, mens 52 ble gitt verdien viktig og 89 ble gitt lokal verdi. Forholdsvis mange naturbeitemarker og dammer anses som svært viktige. En oversikt over kjente forekomster med truede og sjeldne arter er også gitt. Kartleggingen er ikke en totalkartlegging av biologisk mangfold i kommunen. Det kan finnes andre områder i Eidsvoll som er viktige, men som ikke er kartlagt i denne undersøkelsen. Selv om lokalitetene er rangert etter verdi, må det også presiseres at dette ikke innebærer at de med lavest verdi ikke er viktige. Samtlige lokaliteter er viktige for det biologiske mangfoldet og verdsettingen må ikke brukes som en prioritetsliste. NIJOS rapport 13/2005

5 Innhold INNLEDNING...7 OMRÅDEBESKRIVELSE...8 METODE...10 Definisjoner...10 Tidligere undersøkelser og bearbeiding av eksisterende data...11 Vilt...11 Kartgrunnlag...12 Arealklasser i BMK...13 Feltarbeid...16 Verdivurdering...16 Egenskapstabeller...17 Utarbeiding av digitale kart...17 RESULTATER...19 Naturtypelokaliteter...19 Nasjonalt rødlistede insekter, planter og sopp i Eidsvoll...20 Vilt...22 Rødlistede pattedyr...22 Rødlistede fugler...22 Rødlistede amfibier...25 VURDERING AV NATURTYPER OG ARTSFOREKOMSTER I EIDSVOLL KOMMUNE...27 Myr...27 Rasmark, berg og kantkratt...27 Kulturlandskap...28 Ferskvann og våtmark...30 Skog...32 Rødlistede arter...33 Status og videre arbeid...34 LOKALITETSBESKRIVELSER - NATURTYPER...36 LOKALITETSBESKRIVELSER VILT...97 KILDER VEDLEGG 1. LOKALITETSOVERSIKT - NATURTYPER VEDLEGG 2. LOKALITETSOVERSIKT VILTLOKALITETER VEDLEGG 3. OVERSIKTSKART NATURTYPELOKALITETER VEDLEGG 4. OVERSIKTSKART VILTLOKALITETER NIJOS rapport 13/2005

6 NIJOS rapport 13/2005

7 Innledning Det har de siste åra vært stor oppmerksomhet omkring kartlegging og forvaltning av det biologiske mangfoldet. Under FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992 ble det lagt fram en konvensjon som hadde som mål å sikre det biologisk mangfoldet. Konvensjonen ble ratifisert av Norge i I stortingsmelding 58 ( ) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling forankres et program for kartlegging av biologisk mangfold i landets kommuner, og det pekes også på kommunene som viktige forvaltere av det biologiske mangfoldet. Derfor trengs en god og oppdatert oversikt over det biologiske mangfoldet i kommunen og et verktøy til å ta denne informasjonen i bruk. Målet i stortingsmelding 58 ( ) er at alle kommuner skal ha kartlagt det biologiske mangfoldet. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har utarbeidet håndbøker for kartlegging av vilt (Direktoratet for naturforvaltning 1996) og naturtyper (Direktoratet for naturforvaltning 1999a). Disse håndbøkene gir retningslinjer arbeidet. I 2003 innledet Eidsvoll kommune et samarbeid med NIJOS om kartlegging av vilt og naturtyper. Arbeidet har vært forankret i DN-håndbok 11 og 13 og har foregått i nært samarbeid med kommunen. Bjørn Harald Larsen ved Miljøfaglig Utredning fikk ansvar for å oppdatere og supplere viltkartet og resultatene fra dette arbeidet er også presentert i rapporten. Formålet med viltkartleggingen var å få oversikt over viktige funksjonsområder for viltet i kommunen og gjøre disse lett tilgjengelig for beslutningstakere og saksbehandlere i offentlig forvaltning, slik at hensynet til viltets leveområder kan bakes inn i planer og ulike tiltak. Selv om det forelå en rekke opplysninger om biologisk mangfold i Eidsvoll, var kunnskapen mangelfull for en del områder, naturtyper og arter. Det var derfor behov for sammenstilling og verdivurdering av kjent informasjon og for supplerende registreringer i naturmiljøer og områder som var lite kjent. Det var også behov for å digitalisere data for på en effektiv måte å koble informasjon om biologisk mangfold til den geografiske plasseringen av lokalitetene. Kunnskapen om det biologiske mangfoldet er ufullstendig og det tilføres stadig ny viten. Endringer i naturmiljøer skjer over tid både som resultat av naturlige prosesser og menneskelig påvirkning. Ny viten om arters forekomster og sammenhenger i naturen vil medføre behov for nye registreringer. Kartleggingen vil derfor være et bilde av dagens kunnskapsstatus og ingen totalkartlegging av kommunen. Det kan finnes andre områder i Eidsvoll som også er viktige for det biologiske mangfoldet. Målet med dette arbeidet er å: (1) sammenstille og verdsette kjent informasjon om naturtyper i Eidsvoll kommune, (2) oppdatere viltkartet, (3) utføre supplerende kartlegging og verdivurdering av ny informasjon og (4) gi en digital og kartbasert presentasjon av lokaliteter som er viktige for det biologiske mangfoldet. NIJOS rapport 13/2005 7

8 Områdebeskrivelse Eidsvoll kommune er den nordligste kommunen i Akershus. Den dekker et areal på 456 km 2. Grovt sett kan kommunen deles i tre, jordbrukslandskapet på leirslettene fra Mjøsa og sørover på begge sider av Vorma, åstraktene på vestsida av Romeriksletta nordover til Feiring og åstraktene på østsida nord- og østover til Hedmark. Jordbrukslandskapet i de sentrale delene av kommunen fortsetter på begge sider av Mjøsa nordover i Feiring og på østsida til kommunegrensa mot Stange i Hedmark. Søndre del av Mjøsa dominerer landskapet i nord. Også Hurdalsjøen strekker seg inn i kommunen fra vest. Fra denne løper Andelva i østgående retning til utløpet i Vorma sør for Eidsvoll. Fra øst renner Jøndalsåa fra Jønsjøen til Vorma noe lenger sør. Kommunen har en vertikal utstrekning fra laveste punkt, som er Vorma helt sør i kommunen, 122 m o.h., til høyeste punkt, som er Skreikampen, 698 m o.h. Den er dermed en av de høyeste toppene i fylket, sammen med Mistberget, 663 m o.h., noe lenger sør. Fra de høyestliggende åsene i Feiring avtar høyden sørover. Tilsvarende skjer i åstraktene på østsida av kommunen, men her nås ikke fullt det samme høydenivået som i Feiring. Kommunesenter er Eidsvoll ved Vorma. Ellers er det konsentrert boligbebyggelse i området fra Dal og nordover til Råholt og Eidsvoll verk og rundt Minnesund og Feiring. Berggrunnen består i hovedsak av sure bergarter, vesentlig gneis, fra prekambrium (Sigmond et al. 1984). På østsida av Mjøsa finnes et område med gabbro. I nordvest berører Oslofeltet kommunen. Her danner dypbergarter (granitt) fra perm åsene i Feiring, men også kalkrike sedimentære bergarter fra kambro-silur setter sitt preg og danner grunnlag for et rikt planteliv. I åstraktene finnes morenedekke av varierende tykkelse. Torvdekt mark og myr er også vanlig. Slettelandskapet ble dannet under isavsmeltingen etter siste istid, da store mengder sand og grus ble avsatt av smeltevannselver da isen trakk seg tilbake. Finkornet materiale ble ført ut i havet og avsatt som leire. Isen gjorde et stopp ved Minnesund, og finsedimenter og leire ble avsatt i "Vormafjorden". Smeltevann fra Mjøsbreen avsatte sand ved Minnesund og demmet opp Mjøsa. Seinere har elver og bekker erodert i løsmassene og skapt det karakteristiske ravinelandskapet. Den beste dyrkingsjorda finnes på avsetningstypene under marin grense og her er det meste av jorda dyrket opp. Ut fra markslagstatistikken til NIJOS er det ca 56 km 2 (ca 12 %) dyrka mark i kommunen. Myr utgjør snaut 8 km 2 (ca 1,7 %) og skog snautt 300 km 2 (ca 65 %). De resterende områdene består vesentlig av vann, annen jorddekt fastmark mark og bebyggelse (ca 20 %). Klimaet karakteriseres av relativt varme sommere og kalde vintre. Ved Eidsvoll er gjennomsnittlig årstemperatur for perioden ,9 C, med minimum i januar på 7,3 C og maksimum i juli på 15,2 C (Aune 1993). Gjennomsnittlig årsnedbør for perioden ligger på 789 mm med maksimum i september på 88 mm og minimum i februar og april på 44 mm (Førland 1993). Lokalt vil blant annet topografi medføre klimaforhold som avviker fra det som måles på meteorologiske stasjoner. Nedbør og temperatur øker med høyden over havet, slik at åstraktene i kommunen generelt er kjøligere og mer humide enn de lavereliggende strøkene, som er forholdsvis varme og tørre og har lang vekstsesong. Det mest av kommunen omfattes av sørboreal vegetasjonssone (Moen 1998). En liten stripe langs Mjøsa i Feiring regnes til boreonemoral sone, mens åstraktene ligger i mellomboreal sone. Den boreonemorale sonen er en overgangssone mellom løvskogene lenger sør i Europa og de nordlige barskogene. Vegetasjonen karakteriseres av varmekjære vegetasjonstyper som NIJOS rapport 13/2005 8

9 edelløvskog med alm, ask, lind, lønn og svartor. Ellers er åpen kant- og tørrbakkevegetasjon typisk med flere varmekjære arter med sørlig eller sørøstlig utbredelse i Norge. Sonen finnes på klimatisk gunstige steder rundt Mjøsa, og lokalt har nok flere steder i kommunen boreonemorale trekk. I de boreale sonene er barskog med furu og gran vanlig. Det samme er løvtrær som bjørk, gråor, osp, rogn og selje. I sørboreal sone forekommer en del varmekjære vegetasjonstyper på gunstige steder, blant annet edelløvskog og tørrenger. Forekomst av store høymyrer skiller mot mellomboreal sone, mens bakkemyrer ikke finnes i sørboreal sone. Gråorskoger finnes gjerne langs vassdrag og i raviner. Flere steder gror tidligere beitede områder til med gråor, mens det resterende jordbruksarealet er mer intensivt drevet. Grensa mellom sørboreal og mellomboreal sone ligger gjerne ved m o.h. rundt Mjøsa (Moen 1998), det vil si at de høyereliggende åstraktene på begge sider av Mjøsa ligger i mellomboreal. Mellomboreal sone er den mest typiske barskogssonen, men også myrene dekker store arealer. Øvre grense for velutviklet gråor-heggeskog og lågurtbarskog skiller mellomboreal sone fra nordboreal. Langs kyst-innlandgradienten dekkes Eidsvoll av overgangsseksjonen (Moen 1998). Plantelivet har et østlig trekk, men svake vestlige innslag forekommer. Dette er tydeligst i de mer humide åstraktene. Tørrbakkevegetasjon, lavskog og bærlyngskog er typisk i overgangsseksjonen. Det samme er flommarkskog med innslag av østlige arter, strengmyrer og eksentriske høymyrer. Figur 1. Almelia. NIJOS rapport 13/2005 9

10 Metode Definisjoner Biologisk mangfold kan defineres som: Variasjonen hos levende organismer av alt opphav, herunder blant annet terrestriske, marine eller andre akvatiske økosystemer og de økologiske komplekser de er en del av; dette omfatter mangfold innenfor artene, på artsnivå og på økosystemnivå (Direktoratet for naturforvaltning 1999a). Biologisk mangfold omfatter altså alt levende i naturen, fra gener til arter og økosystemer. Det genetiske mangfoldet kommer til uttrykk gjennom variasjonen av individer, populasjoner og arter. Genetisk mangfold har betydning for artenes overlevelse og muligheter til å tilpasse seg endringer i naturmiljøet de lever i. Biologisk mangfold omfatter også økosystemene og de økologiske og evolusjonære prosesser som er opphav til det biologiske mangfoldet. Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en håndbok (DNhåndbok 13) med retningslinjer for hvordan kommunene kan utføre kartlegging av biologisk mangfold. Håndboka gir blant annet råd om hvilke naturtyper som skal vektlegges (Direktoratet for naturforvaltning 1999a). Det er beskrevet 56 naturtyper inndelt i hovedgruppene myr, fjell, rasmark, berg og kantkratt, kulturlandskap, ferskvann og våtmark, skog, og kyst og havstrand. I tillegg finnes en type som skal fange opp andre viktige forekomster. Naturtypene er beskrevet i egne faktaark som inneholder en kortfattet beskrivelse av naturtypen, sammen med informasjon om viktige utforminger, utbredelse, hvorfor den er viktig, trusler og sårbarhet. Dessuten finnes kriterier for identifisering og avgrensing og et lite utvalg viktige eller sjeldne arter som er knyttet til typen. Boks 1. Definisjon av rødliste-kategorier (fra Direktoratet for naturforvaltning 1999) Ex Utryddet Arter som er forsvunnet som reproduserende i landet. E Direkte truet Arter som er direkte truet og som står i fare for å dø ut i nærmeste framtid dersom de negative faktorene fortsetter å virke. V Sårbar Arter med sterk tilbakegang, som kan gå over i gruppen direkte truet dersom de negative faktorene fortsetter å virke. R Sjelden Arter som ikke er direkte truet eller sårbare, men som likevel er i en utsatt posisjon på grunn av liten bestand eller med spredt og sparsom utbredelse. DC Hensynskrevende Arter som ikke tilhører kategori E, V eller R, men som på grunn avtilbakegang krever spesielle hensyn og tiltak. DM Bør overvåkes Arter som har gått tilbake, men som ikke regnes som truet. For disse artene er det grunn til å overvåke situasjonen. I DN-håndboka er kartlegging på økosystemnivå prioritert, men naturtypekartleggingen bør i følge håndboka suppleres med forekomster av viktige enkeltarter og deres funksjonsområder. I praksis betyr det først og fremst rødlistede arter, men også regionalt og lokalt viktige arter. Rødlista er en oversikt over dyre- og plantearter som er truet av utryddelse eller som er i sterk tilbakegang. Naturlig sjeldne arter hører også med på rødlista. I Norge er det DN som er ansvarlig for rødlista, basert på fagrapporter og vurderinger fra spesialister innen de enkelte artsgruppene. Artene blir gruppert i kategorier ut fra hvor sjeldne eller truet de er (se boks 1). Den siste offisielle rødlista kom i 1999 (Direktoratet for naturforvaltning 1999b). Rødlista NIJOS rapport 13/

11 omfatter kun et utvalg av det totale artsmangfoldet, dvs. de arter og artsgrupper man har best kunnskap om. I den siste rødlista utgjør dette ca arter fordelt på 27 artsgrupper (Direktoratet for naturforvaltning 1999b). Totalt er det registrert ca arter i Norge (Samarbeidsrådet for bevaring av biologisk mangfold 1998). Selv om rødlista angir hvilke arter som bør prioriteres i kartleggingen, er det også behov for å tilpasse utvalget av arter, for å fange opp regionalt og lokalt interessante forekomster. Tidligere undersøkelser og bearbeiding av eksisterende data Informasjon om biologisk mangfold ble ettersøkt blant annet gjennom litteraturstudier og databasesøk. Viktige kilder har vært verneplanrapporter og andre utredninger (se litteraturliste for fullstendige referanser). Kommunens egen informasjonen om biologisk mangfold har blitt benyttet, og Fylkesmannens miljøvernavdeling har bidratt med opplysninger. Kvalitet og presisjon på opplysningene ble vurdert og lokalitetene tilordnet en av de 56 naturtypene i DNhåndboka. Kvalitet og presisjon på opplysningene ble vurdert og lokalitetene tilordnet en av de 56 naturtypene i DN-håndboka. Informasjon om artsforekomster for karplanter, moser, lav og sopp ble søkt ut fra databasene ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Det er viktig å være klar over at dette kun gjelder data som foreligger i digital form. For lav er imidlertid alle data fra de viktigste samlingene digitalisert og søkbare i Norsk LavDatabase (NLD, unntatt innsamlinger fra Universitetet i Trondheim. Også for karplanter, moser og sopp er mye data om rødlistede eller regionalt viktige arter tilgjengelig (se for soppdata), men for disse artsgruppene kan det være en del viktige funn som ennå ikke er dataregistrert. Sommerfugldata ble søkt ut fra sommerfugldatabasen ved Naturhistorisk museum, Oslo ( men her er ikke detajert lokalitetsangivelse tilgjengelig. Forekomster med rødlistede arter er inkludert i kommunens database. Vilt Det forelå en eldre viltkartlegging for kommunen (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1991). Denne fokuserte særlig på leveområder og trekkveier for store hjortedyr, samt spillplasser og beiteområder for skogsfugl. I liten grad er andre arter eller artsgruppers leveområder fanget opp av kartleggingen. I vår viltkartlegging i Eidsvoll kommune har vi i tråd med retningslinjene i vilthåndboka (Direktoratet for naturforvaltning 1996) lagt vekt på følgende funksjonsområder: Rovfuglreir Hekke- og leveområder for hakkespetter Hekke-, raste- og overvintringslokaliteter for våtmarksfugler Yngledammer for amfibier Leveområder for rødlistearter generelt Opplysninger om viltet i kommunen ble samlet inn på slutten av 1980-tallet i regi av kommunen. Det ble da samlet opplysninger fra allmenningene og lokale ressurspersoner, og disse ble kartfestet og gitt et lokalitetsnummer (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1991). Vi har i tillegg søkt i litteratur og kontaktet en del av de samme ressurspersonene for å få oppdatert og verifisert en del av opplysningene. Enkelte av observasjonene er også kvalitetskontrollert med befaringer i felt. NIJOS rapport 13/

12 Alle viltlokaliteter er lagt inn i naturtypemodulen i Natur 2000, og samlet under rubrikken "viltlokalitet" (dersom lokaliteten ikke samtidig er en prioritert naturtype) og ikke verdsatt som naturtype. Lokalitetene har imidlertid fått en verdisetting i viltmodulen, og en verdi for biologisk mangfold samlet i verdsettingsdelen i naturtypemodulen. Det er 3 hovedtyper kilder til viltdataene som er registrert i Eidsvoll: skriftlige kilder personlige meddelelser nye registreringer De skriftlige kildene kan deles inn i: litteratur (verneplanarbeider, rapporter fra ulike forvaltningsrelaterte prosjekter, ekskursjonsreferater, ulike registreringsnotater/rapporter fra ornitologer og spredte artikler) dagboksnotater/feltnotater De personlige meddelelsene kommer fram av kildekapittelet bakerst i rapporten, og omfatter både lokale naturinteresserte personer og fagfolk som har besøkt kommunen. Nye registreringer som ble gjennomført feltsesongene 2003 og 2004, resulterte i både supplerende informasjon om kjente lokaliteter og mange nye, verdifulle områder. I viltbasen har alle viltobservasjoner fått en vekting på en skala fra 1 til 5 der vekttall 5 er det høyeste og tilsvarer et funksjonsområde av nasjonal eller internasjonal betydning for en art (Direktoratet for naturvaltning 1996). Med bakgrunn i alle viltobservasjonene på en lokalitet har vi angitt verdien for lokaliteten i tråd med DN-håndboka i følgende kategorier: Svært viktige viltområder (registreringer med viltvekt 4 og 5) Viktige viltområder (registreringer med viltvekt 2 og 3) Registrerte viltområder (registreringer med viltvekt 1) Kartgrunnlag For kartfesting av lokalitetene benyttet vi kart basert på Økonomisk kartverk (ØK), som er et landsdekkende standard kartverk for arealforvaltning i målestokk 1: Dette kartverket inneholder informasjon om markslag, som er opplysninger om arealbruk og arealtilstand, og som er basert på et standard klassifikasjonssystem. NIJOS har ansvaret for markslagsdelen av ØK, og digitalt markslagskart (DMK), som produseres ved NIJOS, er et landsdekkende digitalt kartverk for arealer under skoggrensa, til bruk for alle landets kommuner. Markslagsinformasjonen er gruppert i hovedtyper som skog, jordbruksareal, myr, annen jorddekt fastmark, grunnlendt mark, fjell i dagen, vann, veier og bebyggelse. Skog deles inn i undertyper etter treslag; løvskog, blandingsskog og barskog, og etter bonitet; impediment, lav, middels og høy. Jordbruksarealer deles inn i fulldyrket jord, overflatedyrket jord og innmarksbeite. Ved bruk av tilleggssymboler og kombinasjoner av typer får man et høyt antall markslagstyper. Typene kan aggregeres til større enheter, for eksempel alle typer myr eller alle typer løvskog. I tillegg til informasjon om arealtype gir DMK en god oversikt over struktur og fordeling av naturtyper i landskapet; arealenes totaldekning, deres størrelse og vekslingene mellom dem. NIJOS rapport 13/

13 For kartlegging av naturtyper omgrupperes de eksisterende arealklassene i DMK for å få fram relevant naturinformasjon. Dette avledete biologisk mangfoldkartet (BMK-fase 1, figur 2) viser dermed en oversiktlig plassering og arealutstrekning av overordna naturtyper, i alt 25 forskjellige arealklasser. Dette kartet er grunnlaget for kartlegging og presentasjon av de kartlagte lokalitetene. I tillegg ble ortofoto benyttet som støtte ved avgrensing av lokaliteter og forhåndsvurdering av potensielle områder for feltbesøk (figur 2). Arealklasser i BMK Nedenfor følger en kortfattet beskrivelse av arealklassene som blir omkodet fra DMK. Der det er naturlig har vi forsøkt å relatere de ulike arealkategoriene til viktige naturtyper slik de er beskrevet i håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 1999a). For flere naturtyper, for eksempel myrtyper og innmarksbeite, kan endringene som følge av naturlig suksesjon være relativt store. Det er også viktig å være oppmerksom på at det for skogtypene ikke er mulig å ta ut utviklingsstadium (hogstklasse) fra DMK. 1a Bebyggelse Klassen omfatter areal klassifisert som tettsted, bebygd areal og tun, og forteller at arealet er bebygd. Aktuelle viktige naturtyper kan være store, gamle trær, parklandskap, skrotemark, småbiotoper og erstatningsbiotoper. 1b Vei Klassen omfatter arealer klassifisert som vei. Aktuelle viktige naturtyper kan være artsrike vegkanter og småbiotoper. 1c Annen jorddekt fastmark Dette er en samleklasse for arealer som verken er bebygd, dyrka eller tresatt, og omfatter flere arealtyper. I lavlandet er det oftest ulike typer gjengroingsarealer eller små treløse arealer langs veier eller eiendomsgrenser. Aktuelle viktige naturtyper kan blant annet være kantkratt, kalkrike enger, artsrike vegkanter, skrotemark, småbiotoper og erstatningsbiotoper. 1d Grustak Klassen omfatter arealer klassifisert som grustak. Aktuelle viktige naturtyper kan være erstatningsbiotoper. 2a Fulldyrket jord I denne klassen inngår alle typer fulldyrket mark. Aktuelle viktige naturtyper kan være småbiotoper. 2b Overflatedyrket jord Klassen inneholder arealer som er rydda i overflata, men hvor det er for grunn jord til å pløye eller hvor det kan være blokker og stein. Klassen omfatter både arealer som brukes til beiting og grasproduksjon. Aktuelle viktige naturtyper kan være småbiotoper og kanskje også naturbeitemark og slåtteenger. NIJOS rapport 13/

14 Figur 2. BMK-fase 1 med lokalitet og samme utsnitt med ortofoto som bakgrunn. 2c Innmarksbeite Dette er innmarksarealer som kan brukes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Aktuelle viktige naturtyper kan være småbiotoper og naturbeitemark. 3a Barskog, frodig Denne klassen består av barskog med høy og svært høy bonitet. Som barskog regnes arealer som tilfredsstiller kravet til skog og som har en dekning på minst 50% bartrær. Aktuelle viktige naturtyper kan være urskog/gammelskog, bekkekløfter og brannfelt. 3b Barskog, middels Klassen innbefatter barskogarealer med middels høy bonitet. Aktuelle viktige naturtyper kan være urskog/gammelskog, bekkekløfter og brannfelt. 3c Barskog, skrinn Her inngår alle arealer med barskog som også er klassifisert som impediment eller som har lav bonitet. Aktuelle viktige naturtyper kan være urskog/gammelskog og brannfelt. 3d Løvskog, frodig Klassen omfatter blandingskog og løvskog som holder kravet til skog og som har høy eller svært høy bonitet. Løvskog må ha minst 80% dekning av løvtrær, mens kravet for blandingskog er at arealet skal være dekket av 20-50% bartrær. Definisjonen av løvskog er altså strengere enn definisjonen av barskog i DMK. Aktuelle viktige naturtyper kan være rik edelløvskog, gråor-heggeskog og gammel løvskog. 3e Løvskog, middels Klassen omfatter blandingskog og løvskog som har middels bonitet. Aktuelle viktige naturtyper kan være gammel edelløvskog og gammel løvskog. 3f Løvskog, skrinn I denne klassen inngår arealer som er klassifisert som blandingskog og løvskog på impediment eller som har lav bonitet. Aktuelle naturtyper kan være gammel løvskog, gammel edelløvskog og rik edelløvskog i og oppunder rasmarker. NIJOS rapport 13/

15 3g Forsumpet skog Forsumpet skog omfatter skogarealer som i tillegg er klassifisert som vassjuk skogsmark. Vassjuk skogsmark er definert som arealer der produksjonen kan økes 0,3 m 3 pr. dekar ved grøfting. Aktuelle viktige naturtyper kan være gråor-heggeskog og kanskje rikere sumpskog. 3h Sumpskog, frodig Frodig sumpskog omfatter skogarealer på torvmark som i tillegg er klassifisert som myr med ikke nøysom vegetasjon. Aktuelle viktige naturtyper kan være gråor-heggeskog og rikere sumpskog. 3i Sumpskog, fattig Fattig sumpskog omfatter skogarealer på torvmark som i tillegg er klassifisert som myr med nøysom vegetasjon. 4a Myr, uklassifisert Klassen omfatter alle arealer som er klassifisert som myr, med unntak av arealer som er klassifisert som nøysom eller ikke nøysom myr. I DMK er dette arealer som på overflaten har preg av myr og som ikke er tresatt. I tillegg skal myra ha minst 30 cm tykt torvlag. Aktuelle viktige naturtyper kan være intakt lavlandsmyr og intakt høymyr. 4b Myr, ikke nøysom Dette er arealer som er klassifisert som myr med ikke nøysom vegetasjon. Aktuelle viktige naturtyper kan være intakt lavlandsmyr, intakt høymyr og rikmyr. 4c Myr, nøysom Dette er arealer som er klassifisert som myr med nøysom vegetasjon. Aktuelle viktige naturtyper kan være intakt lavlandsmyr og intakt høymyr. 4d Myr, trebevokst I denne klassen inngår alle arealer som er klassifisert som myr med barskog, blandingskog og løvskog. Dessuten kan det inngå arealer med kombinasjoner av myr og fastmark. 4e Dyrkbar myr Dyrkbar myr er arealer med myr som ved oppdyrking vil holde kravet til lettbrukt eller mindre lettbrukt fulldyrka jord. Aktuelle viktige naturtyper kan være intakt lavlandsmyr, intakt høymyr og rikmyr. 5a Fjell i dagen Dette er områder med høyt innslag av bart fjell, dvs. der bart fjell dekker mer enn 50% av arealet og mindre enn 10% har mindre enn 30 cm tykt jordlag. Aktuelle viktige naturtyper kan være kalkrike strandberg, kalkrike enger, sørvendte berg og rasmarker samt kantkratt. 5b Ur, steinrøys Her inngår arealer med ur eller steinrøyser. Inne på fulldyrka jord er minstearealet 0,5 dekar. Aktuelle viktige naturtyper kan være sørvendte berg og rasmarker samt kantkratt. 5c Grunnlendt mark Grunnlendt mark er åpen fastmark der mer en 50% av arealet har jord som er mindre enn 30 cm dypt, men som ikke kan klassifiseres som fjell i dagen. Aktuelle viktige naturtyper kan NIJOS rapport 13/

16 være naturbeitemark, kalkrike enger, kalkrike strandberg, sørvendte berg og rasmarker samt kantkratt. 6a Vann Klassen omfatter vann og vassdrag, bekker, mindre dammer og tjern. Aktuelle viktige naturtyper kan være deltaområder, mudderbanker, kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti, større elveører, fossesprøytsoner, viktige bekkedrag, kalksjøer, rike kulturlandskapssjøer, dammer, naturlig fisketomme innsjøer og tjern, samt ikke forsurede restområder. Feltarbeid Under feltarbeidet ble prioriterte naturtyper i henhold til DN-håndboka lokalisert og kartfestet. Nødvendige opplysninger om lokaliteten og viktige artsobservasjoner ble notert på registreringsskjema. Det var i noen tilfeller nødvendig å foreta besøk på eldre, kjente lokaliteter for en mer presis avgrensing på kart, supplerende beskrivelser av naturforhold, vurdering av tilstandsendringer og verdsetting. Faktaarkene i DN-håndboka var utgangspunkt for identifisering av lokalitetene, men siden disse til dels gir nokså skjønnsmessige kriterier for avgrensing og er skrevet ut fra et nasjonalt perspektiv, ble også andre støttekriterier og regionale tilpasninger trukket inn i vurderingene. I praksis er funn av arter som vurderes som viktige i kommunen et viktig støttekriterium for identifisering av lokaliteter. I tillegg ble en del andre parametere som vurderes som viktige benyttet, som vegetasjonstype, treslagsfordeling, skogstruktur, forekomst av store, gamle trær, bergvegger, dødt trevirke m.m. For dokumentasjon og sikker identifisering ble en del arter samlet inn. Innsamlingene er levert til Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Verdivurdering Verdivurderinger av hver naturtypelokalitet er foretatt ut fra kriterier angitt i DN-håndboka etter en tredelt skala: A svært viktig B viktig C lokalt viktig I DN-håndboka er kriteriene for verdivurdering nokså generelt utformet. De omfatter faktorer som størrelse og velutviklethet, grad av tekniske inngrep, forekomst av rødlistearter, kontinuitetspreg (for skjøtselsbetingete habitater innbærer dette kontinuitet i hevd), og sjeldne utforminger. Ved verdsettingen må det dermed utvises et visst skjønn. Det er dessuten kun angitt kriterier for å komme fram til verdi A eller B, men ikke til verdi C. Verdivurderingene er sterkt knyttet opp mot forekomster av rødlistede arter. Det må understrekes at verdivurderingene derfor kan tolkes som et uttrykk for prioritering, snarere enn naturverdi i seg selv. Også mer vanlige arter og naturtyper kan ha høy naturverdi. Verdivurderingen av rødlistearter er koblet til truethetskategori. Dersom en art tilhører en av kategoriene E (direkte truet), V (sårbar), eller R (sjelden) utløser dette verdi A. For arter i en av kategoriene DC (hensynskrevende) eller DM (bør overvåkes) gis verdien B. I verdivurderingen er kriteriene angitt under hver naturtype fulgt, men det er vanskelig å unngå NIJOS rapport 13/

17 en viss grad av subjektivitet i vurderingene. Det er forsøkt i størst mulig grad å gi en helhetlig vurdering av lokalitetene, slik at innbyrdes rangering blir så god som mulig. Egenskapstabeller Håndboka gir spesifikasjoner på formater og koder som skal brukes ved lagring av egenskapsdata til de kartlagte lokalitetene. Disse ble benyttet ved innlegging av data i databasen. Ved å benytte DN s retningslinjer vil databasen være kompatibel med NATURBASEN ( Dataene er organisert i en områdetabell, en artsobservasjonstabell, en artstabell, en kildetabell og en tabell om personopplysninger. Områdetabellen inneholder egenskapsdata til de kartlagte lokalitetene, som lokalitetsnummer, navn, naturtype- og kode, verdi, en beskrivelse av lokaliteten og dato for registrering. Lokalitetsnummeret benyttes som nøkkel for å koble sammen data om lokaliteten og som kobling til kartet. Ved navnsetting er det benyttet stedsnavn fra Økonomisk kartverk, alternativt navn fra kart i M 711-serien. For kulturmarkslokaliteter er i mange tilfeller lokalitetens navn knyttet til gårdsnavnet. Hver lokalitet er kodet i forhold til naturtype og verdi. Det er også gitt en kortfattet beskrivelse av naturforholdene. Det framgår under hver lokalitetsbeskrivelse om beskrivelsen er basert på opplysninger fra andre kilder, eller om opplysningene er framkommet i denne undersøkelsen (eller begge deler). Påvirkninger og andre forhold er oftest omtalt. Det samme gjelder viktige artsforekomster i lokaliteten. Der hvor truede vegetasjonstyper er nevnt, er status og vurderinger basert på Fremstad & Moen (2001). Artsobservasjonstabellen inneholder opplysninger om arter funnet i lokalitetene og rødlistede arter. Informasjon om kilde, for eksempel litteratur, personlige meddelelser, eller om funnet er dokumentert ved innsamling til en naturvitenskapelig samling, finnes også her. Innsamlinger til naturvitenskapelige samlinger medfører etterprøvbarhet og kontrollmuligheter og øker kvaliteten på dataene. Artsobservasjonstabellen gjenspeiler det som til enhver tid er registrert i databasen og gir derfor ingen fullstendig oversikt over hvilke arter som forekommer i kommunen. Utvalget av arter er basert på en subjektiv vurdering av hvilke arter som er mest betydningsfulle med hensyn til biologisk mangfold i kommunen. Artstabellen inneholder opplysninger om arter, som latinsk navn og rødlistestatus. Det er også laget tabeller som gir informasjon om kilder for opplysninger; litteratur- og personreferanser. Utarbeiding av digitale kart Etter feltarbeidet ble manuskartene digitalisert. Digitalisering og redigering ble foretatt på skjerm ved hjelp av programmet FYSAK. DMK ble lagt inn som bakgrunn i skjermbildet og grenser fra DMK ble hentet i de tilfeller hvor det var sammenfall mellom DMK og de avgrensede lokalitetene. Videre ble ortofoto (fargebilder) benyttet som bakgrunnsinformasjon ved digitalisering av flere lokaliteter. Dette ga store gevinster med hensyn til mer presise grenser da aktuell tilstand i mange tilfeller er mulig å lese ut fra bildene. For eksempel var det mulig å trekke grenser mer nøyaktig mellom skog og eng i områder preget av gjengroing. De digitaliserte lokalitetene ble lagret i SOSI-format. Opplysninger om digitaliseringsmålestokk og kvalitet finnes i filen med kartdata (SOSI-format) over lokalitetene. Til slutt ble kartene korrekturlest på skjerm. Skjemaopplysningene ble parallelt lagt inn i databasen. NIJOS rapport 13/

18 Figur 3. Gråor-heggeskog ved Minnesund, og nærbilder av moskusurt Adoxa moschatellina, maigull Chrysosplenium alternifolium og skavgras Equistetum hyemale. NIJOS rapport 13/

19 Resultater Naturtypelokaliteter Totalt ble 171 naturtypelokaliteter kartfestet og beskrevet i denne undersøkelsen (se lokalitetsliste i vedlegg 1). I tillegg ble en del potensielle områder oppsøkt, men utelatt, da de etter vår vurdering ikke hadde tilstrekkelige kvaliteter til å bli registrert som naturtypelokaliteter. Til sammen 27 ulike naturtyper er identifisert (tabell 1). Flest lokaliteter ble avgrenset i typene naturbeitemark, rik edelløvskog og kalkskog. Det er også avgrenset forholdsvis mange lokaliteter med slåtteenger og store gamle trær. Til sammen 30 lokaliteter ble gitt verdien svært viktig, mens 52 ble gitt verdien viktig og 89 ble gitt lokal verdi. Forholdsvis mange naturbeitemarker og dammer ble ansett som svært viktige. I flere av lokalitetene inngår også andre naturtyper enn det lokaliteten ble klassifisert til. Dette fører til at arealtallene for naturtypene ikke er nøyaktige. Tabell 1. Fordeling av de 171 kartlagte lokalitetene i Eidsvoll kommune etter naturtype og verdi. A svært viktig, B viktig, C lokal verdi. Hovednaturtype Naturtype Verdi Areal A B C Totalt Myr Intakt lavlandsmyr Intakte høgmyrer Rikmyr Rasmark, berg og kantkratt Sørvendte berg og rasmarker Kulturlandskap Slåtteenger Artsrike veikanter Naturbeitemark Hagemark Skogsbeite Fuktenger Småbiotoper Store gamle trær Parklandskap Erstatningsbiotoper Grotter/gruver Ferskvann/våtmark Mudderbanker Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Viktige bekkedrag Rike kulturlandskapssjøer Dammer Naturlig fisketomme innsjøer og tjern Skog Rik edelløvskog Kalkskog Gråor-heggeskog Rikere sumpskog Gammel løvskog Urskog/gammelskog Andre viktige områder Andre viktige områder Sum NIJOS rapport 13/

20 Nasjonalt rødlistede insekter, planter og sopp i Eidsvoll En oversikt over nasjonalt rødlistede insekter, planter og sopp som inngår i dette materialet, er gjengitt i tabell 2. Oversikten bygger på funn i denne undersøkelsen, utskrifter fra databaser ved de naturhistoriske samlingene og litteratursøk. Til sammen 82 rødlistede arter i disse artsgruppene er kjent fra kommunen. I tillegg kommer rødlistede arter fra viltkartet (se nedenfor). Tallet er ganske sikker for lavt fordi mange artsgrupper er mangelfullt undersøkt og fordi det sikkert finnes mer informasjon i ulike samlinger. Kommunen har flest registrerte rødlistede arter i den artsrike gruppen sopp (50) og blant disse vokser mange i natureng og baserik skog. En antatt utdødd art er nylig gjenfunnet i kommunen. Ellers er tre arter klassifisert som direkte truet, 9 som sårbare, 14 som sjeldne, 39 som hensynskrevende, mens 16 tilhører kategorien bør overvåkes. Tabell 2. Oversikt over kjente nasjonalt rødlistede insekter, planter og sopp i Eidsvoll kommune. Artsgruppe Latinsk navn Norsk navn Rødlistekategori Insekter Parnassius apollo apollosommerfugl DC Sigara hellensii bekkebuksvømmer Ex? Sigara limitata DM Pallasea quadrispinosa firetornet istidskreps DC Karplanter Arnica montana solblom DC Bidens cernua nikkebrønsle DC Carex pseudocyperus dronningstarr DC Cirsium oleraceum kåltistel DC Crepis praemorsa enghaukeskjegg DC Cypripedium calceolus marisko DC Lythrum portula vasskryp V Rhinanthus angustifolius storengkall DC Spirodela polyrhiza stor andemat DC Stellaria palustris myrstjerneblom DC Veronica anagallis-aquatica vassveronika V Viola selkirkii dalfiol DC Moser Amblystegium fluviatile striglekrypmose DM Brachythecium campestre bakkelundmose DM Buxbaumia viridis grønsko DM Calypogeia suecica råteflak DM Dicranella humilis nuddgrøftemose DM Discelium nudum flaggmose DM Drepanocladus sendtneri Nerveklo DM Encalypta vulgaris småklokkemose DM Fissidens pusillus grannlommemose DM Physcomitrella patens muddermose DM Pleuridium acuminatum snerpfaksmose DM Riccia canaliculata furegaffelmose DM Riccia fluitans vassgaffelmose DM Riccia huebeneriana svampgaffelmose DM Lav Physconia detersa brundogglav DM Usnea longissima huldrestry V Sopp Albatrellus syringae gulporet fåresopp R Boletopsis leucomelaena gråkjuke DC Caloscypha fulgens fagerbolle R NIJOS rapport 13/

21 Artsgruppe Latinsk navn Norsk navn Rødlistekategori Chaetoporellus curvisporus V Clavaria rosea rosa køllesopp V Climacodon septentrionalis trappepiggsopp DC Clitocybe josserandii lyngtraktsopp R Cortinarius aureopulverulentus gullrandslørsopp DC Cortinarius caesiostramineus besk slørsopp DC Cortinarius calochrous rosaskiveslørsopp DC Cortinarius fraudulosus barstrøslørsopp DC Cortinarius orichalceus kopperrød slørsopp DC Cortinarius sulphurinus svovelslørsopp DC Cystolepiota seminuda rosa melparasollsopp DC Cystostereum murrayi duftskinn DC Fomitopsis rosea rosenkjuke DC Geastrum fimbriatum brun jordstjerne DC Geastrum pectinatum skaftjordstjerne DC Geastrum quadrifidum styltejordstjerne DC Hydnellum concrescens beltebrunpigg DC Hygrocybe canescens tinnvokssopp E Hygrocybe fornicata musserongvokssopp DC Hygrocybe ovina sauevokssopp E Hygrocybe persistens spiss vokssopp DC Hygrocybe spadicea sitronskivevokssopp V Hygrophorus atramentosus blågrå vokssopp E Hyphoderma macedonicum R Hyphoderma obtusum R Hypochniciellum subillaqueatum R Lactarius zonarius bøkebelteriske R Lentinellus castoreus beversagsopp R Lentinellus vulpinus rynkesagsopp R Lyophyllum tylicolor piggsporet gråhatt R Melanophyllum echinatum granathuldrehatt DC Microglossum olivaceum oliventunge V Mycena renati prydhette R Oligoporus undosus DC Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke DC Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke DC Phellodon melaleucus svarthvit sølvpigg DC Phellodon niger svartsølvpigg DC Porpoloma metapodium grå narremusserong V Ripartites metrodii lærskjegghatt R Ripartites tricholoma skjegghatt R Sarcodon fennicus gallestorpigg V Sarcodon leucopus glatt storpigg DC Sarcodon lundellii vrangstorpigg DC Sparassis crispa blomkålsopp DC Tremiscus helvelloides traktgelésopp DC Volvariella murinella sølvsliresopp R NIJOS rapport 13/

22 Vilt Rødlistede pattedyr Det er med sikkerhet bare påvist yngling av to pattedyrarter som står på den norske rødlista (tabell 3). Piggsvin (bør overvåkes) forekommer svært sparsomt i tettstedene i Eidsvoll, men har blitt betydelig sjeldnere de siste tiårene. Dette skyldes i hovedsak at mange blir ihjelkjørt av biler, og at det har blitt mindre vanlig å ha komposthauger i hagen, som er viktige vinteroppholdsplasser for piggsvin. Gaupe (bør overvåkes) har fast tilhold på begge sider av Mjøsa/Vorma, og trolig er det to territorier med jevnlig yngling i kommunen. Streifdyr av de andre tre store rovdyrene er også registrert i kommunen (Ole Randin Klokkerengen pers. medd.). For øvrig foreligger flere funn av rødlistede flaggermusarter i kommunen (Olsen 1996): Langøreflaggermus (bør overvåkes) er registrert overvintrende med 1-2 ind. på minst to forskjellige lokaliteter (detaljer ikke oppgitt) i kommunen. Et usikkert funn av skimmelflaggermus (bør overvåkes) ble gjort i sørenden av Søndre Holsjøen i august 1995, mens dvergflaggermus (bør overvåkes) ble registrert nær Eidsvoll stasjon i Av skjeggflaggermus (bør overvåkes) foreligger tre observasjoner av overvintrende dyr på minst to forskjellige lokaliteter (detaljer ikke oppgitt), mens det er registrert en rekke overvintringsfunn av artsparet skjegg-/brandtflaggermus, som er vanskelig å skille i felt, i kommunen. Tabell 3. Forekomst av rødlistede pattedyr i Eidsvoll, med angivelse av nasjonal rødlistestatus etter Direktoratet for naturforvaltning (1999b). Forekomst: y = sjelden/fåtallig yngleart, (y) = yngler trolig i kommunen, men ikke påvist, S = streifdyr ses, men er sjelden. Artene er gruppert etter rødlistestatus, deretter systematisk. Norsk navn Latinsk navn Rødliste Forekomst Lokaliteter Antall Ulv Canis lupus E S Bjørn Ursus arctos V S Jerv Gulo gulo R S Piggsvin Erinaceus europeus DM y Skjeggflaggermus Myotis mystacinus DM (y) Skimmelflaggermus Vesperito murinus DM (y) 8 1 Dvergflaggermus Pipistrellus pygmaeus DM (y) 3 2 Langøreflaggermus Plecotus auritus DM (y) Gaupe Lynx lynx DM y Sum 9 arter Rødlistede fugler Det er i dag kjent 13 rødlistede fuglearter som hekker eller trolig hekker i kommunen, mens tre arter har forsvunnet som hekkefugler fra kommunen (tabell 4). Den siste av disse var hortulanen (direkte truet) som trolig var ganske vanlig i kulturlandskapet i kommunen fram til eller 1970-tallet (jf erfaringer fra nabokommunen Østre Toten og andre kommuner på Øvre Romerike). Rapphøne (utryddet) og åkerrikse (direkte truet), begge spesialiserte arter knyttet til åpent kulturlandskap, forsvant trolig fra kommunen som hekkende arter henholdsvis tidlig på 1900-tallet (1920-åra trolig) og omkring midten av 1900-tallet, i likhet med Østlandet forøvrig. Åkerrikse har de siste årene økt noe i forekomst igjen i Oslo og Akershus, og trolig hekker arten mer eller mindre årlig igjen. Den blir også hørt av og til i NIJOS rapport 13/

23 sommermånedene i Eidsvoll, men det foreligger ikke tegn som tyder på hekking i kommunen etter at endrede driftformer i jordbruket utryddet arten lokalt omkring Det er ikke foretatt noen omfattende studier av historiske kilder eller gjennomgått all litteratur om fugl fra Eidsvoll for å skaffe oversikt over alle funn av rødlistearter i kommunen. I stedet er det lagt vekt på å skaffe ny informasjon og gi en oppdatert status for artenes forekomst. Nedenfor er status for rødlistede fuglearter som hekker eller trolig hekker i kommunen, gjennomgått. Smålom (hensynskrevende): Grønnsjøen i Eidsvoll Allmenning var hekkelokalitet for smålom på 1990-tallet (Gundersen 1995), men status nå er usikker. Forveksling med storlom kan ikke utelukkes. Storlom (hensynskrevende): Under vårt feltarbeid ble storlom funnet hekkende på Søndre Holsjøen i Det er også mulig at arten hekker på Holmtjernet på Feiringsåsen (Torill Vrålstad pers. medd.). Arten er også registrert i hekketida på Jønsjøen og Nordre Holsjøen (trolig fiskevatn for hekkefuglene fra Søndre Holsjøen), samt på Byua, Grønnsjøen, Hurdalssjøen og i Mjøsa, uten indikasjoner på hekking. Vepsevåk (hensynskrevende): Under MiS-registreringene ble det funnet et vepsevåkreir. Dette er det eneste kjente reiret av denne noe kryptiske arten i kommunen. Det er fullt mulig at flere par hekker i kommunen, særlig i år med mye jordveps, som er artens viktigste føde. Hønsehauk (sårbar): I viltkartleggingen fra 1980-tallet finnes mange lokaliteter med hønsehauk, hvorav flere reirlokaliteter. Noen av disse lokalitetene ble sjekket med negativt resultat i 2003 og 2004, mens andre ikke ble oppsøkt. Under prosessen kom det inn tips om hønsehauklokaliteter som ble undersøkt, uten at hekking ble påvist. Status for arten er derfor usikker i kommunen. Det hekker utvilsomt flere par i kommunen, men trolig har det vært en klar tilbakegang i bestanden siden siste viltkartlegging. Fiskeørn (sjelden): Det er ikke kjent hekkelokaliteter for fiskeørn i kommunen, men arten hekker på Totenåsen i Østre Toten like ved grensa mot Eidsvoll. Arten benytter både Mjøsa, Vorma og Hurdalssjøen til fiskeplass i hekketida. Lerkefalk (sjelden): I 2004 ble det registrer to hekkende par med lerkefalk i kommunen; ett i i tilknytning til Hurdalssjøen og ett øst for Mjøsa. I 2000 hekket arten også langs vestsida av Mjøsa (Larsen 2001a). I tillegg er den registrert ved Morskogen i juli Hekkefunnene gjør kommunen til det kanskje viktigste hekkeområdet for arten i Oslo og Akershus. Vandrefalk (sårbar): Siden midt på 1990-tallet har vandrefalken hekket nord i kommunen (benevnt A1 i rapporter fra Vandrefalkprosjektet). Dette er en tradisjonell hekkeplass som trolig også ble benyttet før arten forsvant som hekkefugl fra innlandet i Sør-Norge på tallet. Det ser ikke ut til at arten hekker årlig på lokaliteten, men fuglene er tilstede hvert år (egne upubl. data). Trane (hensynskrevende): Hekker i tilknytning til større, åpne myrområder med små tjern eller putter i åsområdene på begge sider av Mjøsa. I alt er det kjent seks lokaliteter hvor arten hekker eller sannsynligvis hekker; Benkemyra, Tretjennsmyra, Tretjerna og Putten på østsida NIJOS rapport 13/