MØTEINNKALLING VILTNEMND

Transkript

1 RAUMA KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR VILTNEMND Møtedato: Møtestad: Rauma Rådhus møterom 415 Møtetid: Kl. 17:00-19:00 Sakliste Sak nr. Sakstittel 001/13 GODKJENNING AV MØTEBOK 002/13 REFERATSAKER 003/13 VURDERING JUSTERING AV MINSTEAREALA FOR HJORT I KOMMUNEN 004/13 MØTETIDER VILTNEMNDA 2013 Den som har lovug forfall, eller er ugild i noen av sakene, må snarest mulig melde fra til telefon , slik at varamedlemmer kan bli innkalt. Åndalsnes,

2 Rauma kommune SAKSPAPIR styre, utvalg, komite m.in. Møtedato Saknr Saksbehandler Viltnemnd /13 BRG Saksansvarlig Arkiv: K2- Arkivsaknr Brit Grønmyr Objekt: 13/197 GODKJENNING AV MØTEBOK INNSTILLING: Møteboka for Viltnemndmøtet blir godkjend utan merknadar Rauma koimnune REFERATSAKER styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr Saksbehandler Viltnemnd /13 BRG Saksansvarlig Arkiv: K2- Arkivsaknr Brit Grønmyr Objekt: 13/196 REFERATSAKER Nr Dok.id T Dok.dato Avsender/Mottaker Titte! 1 12/1383 I 02.10,201 NOAH-for dyrs 1 2 rettigheter 2 12/1576 I NOAH-for dyrs 1 2 rettigheter SKUDDPREMIE - UTETISK OG UTEN HENSIKT LOVSTRIDIG SKUDDPREMIE BØR FJERNES INNSTILLING: Referatsakene blir tekne til etterretning.

3 Fra: Jenny Rolness Sendt: Til: Kopi: Emne; Lovstridig skuddpremie bør fjernes TII fylkesmenn og kommuner Denne mailen bes videresendt til miljøvernavdeling hos fylkesmannen, og til viltforvaltning, landbruksavdeling, utmarl<skonsulent og ordfører i Icommunen. Lovstridig skuddpremie bør fjernes IVIange kommuner har skuddpremie på en rekke ailer, ofte uten annen begrunnelse enn å redusere naturlig predasjon. Dette er ifølge Direktoratet for Naturforvalning (DN) ikke i tråd med forskriften. DN har i et brev, nylig sendt til NOAH og tidligere sendt til fylkesmenn og kommuner, presisert hvordan skuddpremieordningen er ment å fungere. Brevet er vedlagt, men vi tar med et utdrag: "Skuddpremie er ment å skulle stimulere til økt jakt og fangst slik at bestander av en viltart som volder skade blir redusert. Med skade menes skade av et visst økonomisk omfang, hovedsakelig skade på næring. Det kreves dokumentasjon om at arten volder vesentlig økonomisk skade på eiendom eller næringsinteresser. Dette kan for eksempel være en rowlltart som gjør skade av vesentlig betydning på bufe og tamrein. DN ønsker også å tilføye at et argument som "økonomisk potensiale for rettighetshaverne i utleie av småviltjakt" ikke vil være tilstrekkelig for å fastsette en skuddpremieordning. Det må derfor utvises forsiktighet med å godkjenne ordninger hvor det bare er snakk om vanlig predasjon, for eksempel skade påført av kråke og mink. I tillegg til skade av økonomisk art vil bestandsforhold for vedkommende viltart være sentral i vurderingen av om det skal fastsettes en skuddpremie. Det skal ikke stimuleres til å redusere en bestand under et nivå som vil være naturlig for arten i sitt leveområde. DN vil presisere at det ikke bør innføres skuddpremie kun ut fra bestandsforhold. Enkelte steder har viltarters tilgang på menneskeskapt a^ffa\\ ført til økning av bestandene. Dette gjelder spesielt avfall på fyllinger som kan fungere som foringsplasser for en del rovviltarter, og som kan føre til at bestandsnlvået blir større enn det ellers ville ha vært. Eier, bruker eller rettighetshaver bør I rimelig utstrekning forsøke andre tiltak for å avverge skader eller redusere predasjon, før det blir innført skuddpremie."

4 På bakgrunn av dette er det oppsiktsvekkende at mange kommuner utlover skuddpremie nettopp på grunnlag av naturlig predasjon. Skuddpremie tiar liten effekt. Kråkene som en del kommuner betaler skuddpremie på i vinterhalvåret, er i hovedska trekkfugler fra øst som søker ut tii kysten om vinteren for lettere tilgang på mat. Kommuner betaler altså for å redusere bestandene av kråker fra Sverige, Finland og Russland. I hekketida holder et etablert kråkepar reviret fritt for andre kråker. Skytes det etablerte paret, åpnes reviret for yngre kråker, som krever mindre revir. Dermed kan jakta paradoksalt nok føre til en økning av den lokale bestanden. En studie fra Tyskland om kråkefuglers diett, viste at egg og fugleunger kun utgjorde 0,2 % av skjærenes og 0,1 % av kråkenes diett. < und rabenkraehe in rheinland-pfalz.htm> Erfaringer fra Varangerhalvøya viser at selv intensiv jakt på rødrev - med omlag 600 skutte rev i løpet av en fireårsperiode - ikke gav påvist økning i rypebestanden. < Negativ bestandsutvikling for en rekke arter skyldes oftest menneskelig påvirkning, men det er den naturlige predasjonen tiltakene i hovedsak settes inn mot. Studier viser at tilbakegangen for viper og andre arter knyttet til kulturlandskapet, har sammenfalt med Intensiveringen av landbruket. Rypebestandens tilbakegang tilskrives jakt og endringer i vegetasjonen. Tiltakene bør settes inn mot den egentlige årsaken til artenes tilbakegang, fremfor å gå veien om desimering av andre arter som hører til i faunaen. Et natursyn som går på at andre arter skal vike for å bøte på skader forvoldt av mennesker, bør ikke støttes med kommunale midler i form av skuddpremie. Ifølge DN er det Ikke slik skuddpremieordningen skal fungere. NOAH ønsker å følge opp dette, og ber i den forbindelse om tilbakemelding fra fylkesmennene på hvordan skuddpremieordningen praktiseres i de ulike fylkene. På forhånd takk. Vennlig hilsen for NOAH - for dyrs rettigheter Jenny Rolness

5 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING NOAH - for dyrs rettigheter Osterhausgate OSLO Att. Jenny Rolness Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar); Dato: 2012/13829 NAT-FR-TST Arkivkode; Skuddpremie Direktoratet for naturforvaltning (DN) viser til e-post av 2. oktober 2012 om ordningen med skuddpremie. I henhold til lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 51 kan skuddpremie bare fastsettes for viltarter som har jakttid og som gjør skade. Skuddpremie er ment å skulle stimulere til økt jakt og fangst slik at bestanden av en viltart som volder skade bur redusert. Med skade menes skade av et visst økonomisk omfang, og hovedsakelig skade på næring. Det kreves dokumentasjon om at arten volder vesentlig økonomisk skade på eiendom eller næringsinteresser. Dette kan for eksempel være en rowiltart som gjør skade av vesentlig betydning på bufe og tamrein. DN ønsker også å tilføye at et argument som "økonomisk potensiale for rettiglietshaveme i utleie av småviltjakt" ikke vil være tilstrekkehg for å fastsette en skuddpremieordning. Det må derfor utvises forsiktighet med å godkjenne ordninger hvor det bare er snakk om vanlig predasjon, for eksempel skade påført vilt av kråke og mink. 1 tillegg til skade av økonomisk art vil bestandsforhold for vedkommende viltart være sentral i vurderingen av om det skal fastsettes en skuddpremie. Det skal ikke stimuleres til å redusere en bestand under et nivå som vil være naturlig for arten i sitt leveområde. DN vil presisere at det ikke bør mnføres skuddpremie kun ut fra bestandsforhold. Enkelte steder har viltarters tilgang på menneskeskapt avfall ført til økning av bestandene. Dette gjelder spesielt avfall på lyllinger som kan fungere som foringsplasser for en del rovviltarter, og som kan føre til at bestandsnivået blir større enn det ellers ville ha vært. Eier, bruker eller rettighetshaver bør i rimelig utstrekning å forsøke andre tiltak for å avverge skader, ellerreduserepredasjon før det blir innført skuddpremie. Jakt- og fangstutøvelsen skal foregå i henhold til gjeldende regelverk selv om det er fastsatt skuddpremieordning. I henhold til forskrift 22. mars 2002 om utøvelse av jakt, felling og fangst 35 skal avliving av vil som er fanget levende skje sikkerhetsmessig forevarlig og på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødig lidelse. Fugl kan avlives med et kort kølle og nakkeslag. Besøksadresse: Telefon: VIdeokonf: Internett: Saksbehandler: Tungasletta Tonje Stubsjøen Kvaiøy Postadresse: Teleføks: E-post: Telefon: Postboks 5672 Sluppen Postmottak@dirnat.no N-7485 Trondheim

6 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Norek rødliste for arter 2010 er en vurdering av arters risiko for utdøing. Vurderingene i denne lista er basert på Den internasjonale naturvernorganisasjonen (lucn) sine kriterier. Arter som står i fare for å dø ut fra norsk natur blir kalt truete arter. Gaupe er oppført som sårbar (VU), samtidig ligger gaupebestanden i dag over bestandsmålet som Stortinget har satt om 65 årlige ynglinger. For å regulere gaupebestanden er det i henhold til forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 åpnet for kvotejakt av gaupe. Det betyr at jakt kun vil være tillatt i de områder der rovviltnemnda har fastsatt kvote eller tillatt kvotefrijakt på gaupe, jf forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltoing av rovvilt. Selv om det kan fastsettes skuddpremie for gaupe, vil det ikke kunne tas ut flere enn fastsatt kvote. Kysteel er ikke regulert av lov om jakt og fangst av vilt, men sorterer under Fiskeridirektoratet. Med hilsen Direktoratet for naturforvaltning Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Roar Skuterud e.f seksjonssjef Tonje Stubsjøen Kvaløy 2

7 Skuddpremie - uetisk og uten hensikt NOAH vil med dette vise til dokumentasjon som tyder på at kråker, skjærer, rev, måker og andre arter som er utsatt for skuddpremie, ikke kan påvises å gjøre den skaden som er antatt Skuddpremie på Icråker og slqærer- studie om fuglenes diett Vitenskapehge studier fra den tyske delstaten Rheinland-Pfalz fra 1994, tyder på at skjærer og kråker ikke er de predatorene som mange tror. Studiene viser at skjærenes og kråkenes diett i området består av henholdsvis 90,9 % og 83,4 % leddyr/insekter, og bare henholdsvis 0.2 % og 0,1 %fiigleuqgerog egg. Resten av dietten består av særlig meitemark, frø, kom og bær. Rester av småvilt kumie ikke påvises. Rapporten fra Rheinland-Pfalz konkluderer med at effektiv beskyttelse av tmede arter bare kan oppnås gjennom storskala bevaring av deres leveområder. Rapporten i sin helhet kan leses her und rabenkraehe in_rfaeinland-pfatz.htm En del av den norske hekkebestanden av kråker trekker sørover kontinentet og til de britiske øyer om høsten. På samme måte trekker kråker helt fi^ Russland mot vest og sørvest om vinteren, for å finne snøfrie områder langs kysten. Kråkene som skytes i vinterhalvåret og som kommunene betaler skuddpremie for, kan derfor være kråker fi^ andre deler av Europa. Ifølge ornitologer har kråkebestanden vært nokså stabil i Skandinavia de siste hundre årene, mens bestanden av bl.a. viper har vært i kraftig tilbakegang siden 1980-tallet - en tilbakegang som faller sammen med intensiveringen av jordbruket. Flere rapporter peker på at nedgangen i bestandene av arter knyttet til kulturlandskapet har sammenheng med intensiveringen av jordbruket Det henvises til noen slike rapporter nederst Skuddpremie på måker - undersøkelse vedrørende parasitter i fiskevann og måkers diett Skuddpremie på måker er heldigvis lite utbredt. \^ legger likevel ved en rapport som viser at det er god grunn til å avstå fi^ dette. Rapporten stammer fi^ professor Reidar Borgstrøm ved Universitetet for Miljø- og Biovitensk^. Den beskriver forskning fra Hardangervidda, som konkluderer med at måker ikke har betydning for parasittinfeksjon hos ørret i fiskevann. Borgstrøm skriver at han har undersøkt innvollene på tusenvis av ørret, uten å finne parasitter som kan tilskrives måker. Det ble ikke funnet spor av rypekyllinger i dietten til fiskemåker, som var den arten som ble imdersøkt. Flere måkearter er rødlistet, og de øvrige artene har vist lokal tilbakegang flere steder. Årsaken er antatt å være næringsvikt som følge av overfiske. Skuddpremie på rev - erfaringer fra Varangerhalvøya

8 Påstanden om at rødrev og andre rovdyr er skyld i nedgangen i rypebestanden, lar seg ikke dokumentere verken av forskning eller statistikk. Tvert imot viser tabeller fra Statistisk Sentralbyrå at antall felte rever har vært stabilt de siste 25 årene, mens antall felte ryper har hatt en sterkt nedadgående kurve. Dette viser at rypebestanden er påvirket av andre faktorer enn revebestanden. Mange tar til orde for å frede rypene. Dessverre er det en tendens til at kommuner og jegerorganisasjoner i stedet oppfordrer til økt jakt på rødrev og andre rovdyr, i den tro at det vil øke utbyttet for jegerne. Erfaringer fra Varangerhalvøya viser at skuddpremie på rev har liten effekt på rypebestanden. I en fireårsperiode ble det drevet intensiv jakt på rødrev i forbindelse med et fjellrevprosjekt. Til tross for at det ble drept ca. 600 rødrever, kunne det ikke påvises at dette hadde innvu-kning på rypebestanden, ifølge Finnmarkseiendommen. Dette står omtalt i en artikkel i Harstad Tidende, : «Skuddpremie nytter lite» Et forsøk fi^ Hedmark viste at systematisk, intensiv og lønnet jakt på mindre rovdyr i et avgrenset område, førte til at rypejegeme som jaktet i området i gjennomsnitt skjøt ei rype ekstra annenhver dag. Det må altså en systematisk utryddelse av rovdyr til for å sikre menneskelige jegere litt større jaktutbytte. Det sier seg selv at en slik fremgangsmåte er etisk og økologisk forkastelig, og heller ikke gjennomførbar. Fjerning av arter som har sin faste plass i naturen vil dessuten føre til at andre arter overtar, med ukjente følger for natiu'en. Skuddpremie - et gufs fra fortiden Skuddpremie er en følge av et foreldet syn på dyr og nahir. Arter forfølges og drepes kim 1 den hensikt å ta livet av flest mulig, ofte primært for å øke jegernes jaktutbjtte. Det er et paradoks at kommuner premierer jegere for å jakte på dyr som de har egeninteresse av å drepe. Skuddpremie er sterkt kritisert av natur- og dyrevernorganisasjoner, og er dårlig Hkt også av Direktoratet for Naturforvaltning. Skuddpremie medfører ikke bare økt jaktpress, men også forringet stams for artene som forfølges, og økt fare for skadeskyting og lidelser. Avliving av kråker i fangstbur foregår f.eks. ved at fiiglene slås ihjel, gjeme i påsyn av andre fugler, før de graves ned eller brukes som åte for andre arter som det er skuddpremie på. Skuddpremie bidrar til å avlede oppmerksomheten fi^ andre tiltak som kunne hatt effekt. NOAH oppfordrer kommimene til å avstå fra skuddpremie, og heller bruke midlene som spares på dette til å sette fokus på effektive vemetiftak - i første rekke rettet mot artenes leveområder og livsgrunnlag. Vennlig hilsen for NOAH - for dyrs rettigheter Jenny Rolness Rapporter om viper og andre arters tilbakegang I sammenheng med jordbruk og fangst:

9 Tellinger av viper i Rogaland de siste 15 årene viser at nedgangen er klart størst på dyrka marie Samtidig med vipetellingene er også fimn av storspove og tjeld notert, og for begge artene er det registrert nedgang de siste 8-9 årene. Begge artene tilhører kulturlandskapet på Jæren og finnes ofte sammen med vipa. (Fylkesmannen i Rogaland.) Rapporten "Common birdstudy reveals further decline of Europe's farmland birds " omhandler vipebestandens tilbakegang i Europa. En analyse av 124 av Emopas vanhge fiiglearter viser at over en 26-års periode har 56 arter (45 %) gått tilbake i 20 europeiske land. Halvparten av artene som har vist størst tilbakegang er knyttet til jordbruksland. Rapporten "European Union Management plan " peker på at at nedgangen i vipas imgeproduksjon helt eller delvis er forbimdet med intensiveringen av jordbruket, og konkluderer med at intensivt jordbruk utgjør en høy trussel mot vipa. Også i øst-europeiske land har vipa hatt en negativ bestandsutvikling i takt med intensiveringen av jordbruket Rapporten trekker også fi-em fangst av viper som en tmssel viper blir århg skutt innenfor EU - dette er det kjente antallet, og omfatter ikke jakten som foregår i Russland og andre øst-europeiske land. HQAH-for dyrs rctliglieter * Osterha^-sg^te '.2. G183 Osio Tlf.; Org.nr,: SIG KoRtmffj?a?a.D

10 Notat til Odda kommune Utarbeidd av Professor Reidar Borgstrøm Epost: reidar.borgstrom(fl),umb.no Institutt for naturforvaltning Universitetet for Miljø- og Biovitskap Odda kommune Opheimsgata ODDA UMB/As 11 juni 2011 Ekstraordinær jakt på fiskemåse i Røldal statsallmenning Eg viser til telefonsamtale og epostfrå jordbrukssjef Siv Marislett Sekse den 9. juni, der eg fekk førespumad om å gje ein uttale med omsyn til søknaden frå Røldal ^ellstyre om innføring av ekstraordinær jakttid på fiskemåse. Grunngjevinga frå ^ellstyret er i) at det er ein kopling mellom nedgang i lirypebestanden og stor bestand av fiskemåse, fordi det er gjort observasjonar av måse som har forsynt seg med heile rypekull, og ii) at ^ellstyret fi^ktar at måse spreier parasittar fil aure. Fiskemåse som rypepredator Ikkje uventa har Fylkesmannen i Hordaland avslått søknaden om ekstraordinær jakttid for fiskemåse i Røldal statsallmenning. Det ville vore oppsiktsvekkjande om Fylkesmannen hadde godkjent søknaden. Så vidt eg kan sjå har fjellstyret ikkje lagt ved nokon dokumentasjon som viser korleis lirypebestanden i statsallmenningen har utvikla seg over tid. Det er heller ikkje lagt ved dokumentasjon over antal jaktdøger i statsallmenningen. Området omkring Haukeli er spesielt nemnt i søknaden med omsyn til den negative utviklinga i lirypebestanden. Det har tidlegare neppe vore stor bestand av lirype i denne delen av Røldal statsallmenning. Eg har sjølv ferdast ein del i dette området, men kun sett skarv (^ellryper). I dei lågareliggjande deler av terrenget, mot grensa til Telemark kan det kanskje vera lirype, men i denne samanhengen ville det kanskje vore naturleg å sjå på antal jegerdøgn både i Røldal statsallmenning og i naboterrenga på Telemarksida. Med den sterke hyttebygginga det har vore i mellom anna 1

11 Vågsli-Tyrveliområdet, er det rimeleg å forventa at antal jegrar har auka sterkt. Kanskje ^ellstyret skulle gjennomfiara ein analyse av bestandsutviklinga for lirype og ^ellrype i Haukeliområdet og talet på jegrar (jegerdøger)? Fiskemåse har det vore i innlandet i lange tider, noko mellom anna professor Collett skreiv om på 1870-lS90-talet (Vik 1958). I ein gjennomgang av opplysningar om førekomst av fiskemåse i innlandet oppsummerte Vik (1958) med at fiskemåse sl utbreiding er relativt uforandra i løpet av dei siste hundre åra, ja, kanskje 200 åra, men at bestanden i enkelte område kunne ha auka. Fiskemåsen er heller ikkje ny på Hardangervidda. Høst (1935) skriv at små flokkar heldt til ved til dømes Nordmannslågen og Langesjøen. Frå eg byrja å gå på vidda i 1957 har eg sjølv sett flokkar av fiskemåse ved mange av vatna. Då eg til dømes var i Nedsta Bjømavatn i 1960 var det mykje fiskemåse der. Pedersen og Karlsen (2007) peikar på at mange meiner at auken av fiskemåse langt til fjells bør koplast saman medtilbakegangeni rypebestanden fordi måsen tek rypekyllingar, men dei understrekar at det er Ute som tyder på at denne forklaringa har særleg rot i verkelegheita. Dei skriv og at det ikkje vartfixnne rypekyllingar i dietten til fiskemåse på Hardangervidda. Kosten var samansett av løpebiller, stankelbein (myhank), sniglar og mykje anna. Det same viser mange andre diettstudier hos fiskemåse (Vik 1958). Eg veit at fiskemåse kan tafiigleungar,og også rypeungar, men fiskemåsen som hekkar ved til dømes Litlosvatn i Kvennavassdraget går mykje på myrane og et stankelbein (myhank) (eigne observasjonar). Derimot er det mange andre predatorar som til saman tek altfi*årypeegg til vaksne fiiglar (t.d. ravn, ^elhev, raudrev, røyskatt, jaktfalk, kongeørn og ellvåk). Men som Fylkesmannen og peikar på, er dette arter som saman med fiskemåse, har vore i pellet sidan "tidenes morgon", og som og har vore der i periodar med gode rypeår. Det er difor svært lite sannsynleg at det no skulle vera så mykje mindre rypebestand enn før på grunn av predasjon. Fiskemåse er i dag klassifisert som ein nær tma art på grunn av bestandsnedgangen den har hatt dei siste tiåra, og den er no plassert i den Norske Raudlista for arter i 2010 (Kålås et al. 2010). Å gje løyve til ekstraordinær felling av arten ville og av den grunn ha vore umogeleg. Fiskemåse som overførar av Jiskeparasittar Ut fi^ kopiar av korrespondansen om ekstraordinær jakttid på fiskemåse som eg har motteke fi-å Odda kommune, går det Ikkje fi:am at Røldal ^ellstyre har lagt fi-am dokumentasjon om parasittinfeksjonar i auren. 2

12 Aure her i landet kan ha mange ektoparasitter (ytre parasittar) med representantar frå til dømes hoppekreps, igler, og ulike artar haptormakk, og dessutan mange endoparasittar (indre pamsittar) som til dømes fleire artar ikter, rundmakk, krassarar og bendelmakk. Ektoparasittane har ikkje vertsskifte. Det betyr at infeksjonen i fisk ikkje er avhengig av andre mellomvertar eller vertar. Endoparasittane derimot har vertsskifte, og ofte svært kompliserte livssyklusar, der auren kan vera endeleg vert for sume, og ein av mellomvertane for andre parasittar. Skal måsen vera spreiar av aureparasittar, må den vera den endelege verten slik at parasittegg vert spreidd via avføringa til måsen. Når måseskiten havnar i vatn, kan egga klekka, og det første larvestadiet til ein parasitt kan så anten angripa ein mellomvert (t. d. snegl) eller bli eten av ein mellomvert (t.d. hoppekreps). Eg har sett på innvouane av tusenvis av aure frå Hardangervidda, men eimo ikkje sett parasittar som kan tilskrivast fiskemåse. Aure er vert for fleire bendelmakkarter som lever i tarmen, mellom anna Proteocephalus sp., Eubothrium crassum (auremakken) og Cyathocephalus truncatus (marflomakken). Måse er ikkje involvert i livssyklus for desse bendelmakkartane som alle vert kjønnsmogne ifisketarmen. Heile livssyklus foregår i vatn. Ei bendelmakkslekt, Diphyllobothrium, har aure som mellomvert og fiigl som endeleg vert. Dette gjeldfiskandmakken D. ditremum, og måsemakken, D. dendriticum, som begge har larver i cyster i bukhola hos mellom anna aure. Ved store infeksjonar av måsemakk kan fisken verta uappetittleg fordi det er så mykje cyster i bukhola, og fisken kan og verta avmagra. Høgst sannsynleg fører store infeksjonartilauka dødelegheit (Vik 1968; Halvorsen 2000). Denne parasitten er likevel i hovudsak knytt til låglandsvatn med trepigga stingsild og aure. Eg har ikkje påvist måsemakk ( ). dendriticum) i aure frk Hardangervidda. Derimot er det ein låg prevalens avfiskandmakk ( >. ditremum) i ame t. d. fi^ Kvennavassdraget, men i dei infiserte individa har eg aldri fimne eit høgt antal parasittar. Måse betyr med andre ord mmimalt i overføring av bendelmakk til aure på Vidda. Når ein fisk vert gjort opp, er det lett å koma bort i tarmveggen med knivspissen, og dermed skjera hol i tarmen. Då kan det ofte tyta ut store mengder bendelmakk, men som nevnt er dette artar som vert kjønnsmogne i aure, og fiigl er ikkje involvert i livssyklus til desse. Mange ukyndige trur likevel desse parasittane skuldast måsen, men det er som sagt feil. Røldal ^ellstyre har difor skulda fiskemåken på heilt feil grunnlag. Dersom det er mykje bendeunakk i tarmen hos aure vil det i fyrste rekkje vera eit teikn på at fisken et mykje hoppekreps (og dermed far høg infeksjon av Proteocephalus og Eubothrium), noko som kan tyda på atfiskebestandener for tett. I så fall kan bestandsreduksjon hjelpa til å redusera infeksjonen. Den tredje bendelmakkarten i auretarmen, 3

13 marflomakken, har marflo, Gammarus lacustris, som meuomvert. Auren kan i enkelte tilfelle fa høge infeksjonar når den et marflo, men eg har aldri sett dette i aure frå Hardangervidda. Ein naudsyntfiaresetaader at amen et marflo, men marflo er neppe svært vanleg i delar av Røldal statsallmenning. Den førekom ikkje i dietten til aure i t. d. det regulerte Ståvam (Meland 2008). Ut frå det som her er gjennomgått med omsyn til parasittar i aure, kan fiskemåse fiikjennast som overførar av måsemakk til aure på Vidda, og på denne bakgrunnen er det ikkje den minste gnmn til å skyta fiskemåse i Røldal statsallmenning. Den vesle førekomsten det er av fiskandmakk i aure skuldast mest sannsynleg lom og fiskender, som i motsetnad til fiskemåse greier å ta større ame. Det kan her og skytast inn at i t. d. Ståvatn er det ørekyt (Meland 2008). Ørekyt er mellomvert for reimormen, Ligula intestinalis, ein bendelmakk som vert kjønnmogen i fuglar, som t. d. fiskemåse. Ørekyten vert steril når den er infisert med X/gw/a-Iarver. Såleis bidreg mellom anna måse til at rekmtteringa til ørekytbestanden kan verta redusert, og det er jo positivt med omsyn til produksjon av aure! Ho vudkonklusj on Korkje av omsyn til forvalming av rypebestandar eller forvalting av aurebestandar i Røldal statsallmenning er det nokon som helst grunn til å gje løyve til ekstraordinær jakttid på fiskemåse. Det er svært lite sannsynleg at fiskemåse har innverknad på rypebestandane, og fiskemåsen har ingen betydning for parasittinfeksjonar i aure i statsallmenningen. Dessutan er fiskemåse ført opp i Norsk Raudliste for arter 2010 som ein nær tma art. Det vil såleis vekkja oppsikt om Odda kommune går inn for å gje løyve til ekstraordinær jakttid på fiskemåse. Litteratur Halvorsen, O Parasitter hos ferskvannsfisk. S i: Borgstrøm, R. og Hansen, L. P. (red.). Fisk i ferskvann. Et samspill mellom bestander, miljø og forvaltoing. Landbruksforlaget, Oslo. Høst, P Trekk av dyrelivet på Hardangervidda. Norsk Jæger og Fiskerforenings Tidsskrift 1935: Kålas, J. A-, Gjershaug, J. O., Husby, M., Libell, J., Lislevand, T., Strann, K.-B. og Strøm, H Fugler. S i: Kålas, J. A., Viken, A., Henriksen, S. og Skjelsetii, S. (red.). Norsk Rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. 4

14 Meland, A Låg vasstand i Bordalsvatn sommaren 2006; mnverknad på vekst og kvalitet hjå aure {Salmo trutta). Masteroppgåve, histitutt for naturforvaltning, UMB, Ås (Finnes på fylgjande adresse: Melandpdf) Pedersen, H. C. og Karlsen, D. H Alt om rypa - biologi-jakt-forvaltning. Tun forlag, Oslo. Vik, R Fiskemåken som innlandsfugl i Norge og den betydning for overføring av bendelorm til ferskvannsfisk. Særtrykk av Jeger og Fisker (4): Vik, R Parasittiske dyr hos våre ferskvannsfisker. Sp i: Jensen, K. W. (red.). Sportsfiskerens leksikon 1. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo. M^iskemåse i Scdshi Cinmiiidsvdtn, (.'llcnwnng \tiii\t}utfu'nning, August2008 'oto: R. Borgstrøm 5

15 Rauma kommune SAKSPAPIR styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr Saksbehandler Viltnemnd /13 BRG SaksansvarUg Arkiv: Kl- Arkivsaknr Biit Grønmyr Objekt: 13/116 VURDERING JUSTERING AV MINSTEAREALA FOR HJORT I KOMMUNEN Vedlegg: Rundskriv til hjorteviltforskrifta av februar-2012 ViltlQven-kQrrigert-innholdsfortegnelse pdf&contentdispositiQn=attachment Andre vedlegg: Kommunal hjorteviltplan Saksopplysninger: Tildelte og felte dyr for Rauma kommune D I skrivande stond manglar ein fellingsrapportar frå valda Vermedalen jaktområde, Eid/Ytre Skorgen og Voll og desse er derfor utelatae frå desse vurderingane felte desse valda tusaman 33 dyr. Ut frå figuren over ser det ut til at avskytinga i kommunen no går ned. Toppåret avskytingsmessig var 2009, og auka kvotar etter dette har ikkje ført til auka uttak av dyr. Tendensen em ser i forholdet mellom avskyting og tildeling i Rauma kommune er svært lik den generelle tendensen i fylket.

16 Tabellen under viser bestandsplanområda over år og onu*åde med retta avskyting blir vist samla bygdevis der det er naturleg. Stjerne ved fellingsprosenten antydar anna kvote enn Vald Tildeling Minsteareal i Faktisk FelUngsprosent 2012 hjorteviltplana minsteareal Medalen ,5 52,5 70 Grytten ,4 54,1* 63,1 Isfjorden jaktvald ,5* 77,1 79,6 Grøvdalen * 96,7 53,3 Hatle/Norvik ,3 66,7 57,1 Hamre/Haukeberg ,8 42,6 27,9 Eide/Indre ,3* 52,5 35 Rødven Rødvendalen ,8* 80 73,3 Sandnes og Holm ,5* 64 74,4 Mittedalen * Inn^orden * 63* 71,1 Vågstranda ,4* 60* 56,8 Måndalen * 48* 31 Småvald Isfl orden * 64* 31 Øvre romsdal * 46,7* 50 Brøstdalen * Lerheim * 100* 100 Gjerdsetbygda ,7* 45,5 54,5 Ved endring av minsteareal ( 9 i hjorteviltforskrifta) må ein bruke prosedyrane som ved forskriftsendring, noko som inneber minst 4 veker høyring ved endringsforslag. Vedtak om endringane vil da kome opp på første møte til våren, og eventuelle endringar i kvotane kan så ta utgangspunkt i dette. Dessutan er 9 i hjorteviltforskrifta viktig i denne samanhengen, da kommunen kan bruke denne heimelen til å avvike minstearealet med 50 % ved enkeltvedtak om kvotar. Den nye hjorteviltforskrifta som trådde i kraft våren 2012 har i føringane til 19 om bestandsplanar for elg og hjort har i rundskrivet kome med føringar for nøyaktigheita av bestandsplanar. Det vesentlege for denne vurderinga står på side 39: Dersom det oppstår vesentlige avvik fra det planlagte årlige totaluttaket av dyr og antallet av de ulike kategoriene, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake. For bestandsplanområder er det avviket i bestandsplanområdet samlet som skal vurderes. Hva som er vesentlige avvik kan ikke defineres eksakt, og det vil være opp til den enkelte kommune å utvise skjønn i forhold til avvikets omfang målt opp mot planens og kommunens mål. Generelt er det slik at både en "underbeskatning" og en "overbeskatning" i forhold til planlagt årlig kvote, både i antall totalt eller for en spesifikk kjønns- eller alderskategori vil ha konsekvenser i forhold til planens måloppnåelse. Kommunen bør derfor vurdere om avvikene fører til etjaktuttak som ikke er forenelig med målsettingene til kommunen og bestandsplanen. Det må utvises en betydelig grad av skjønn fra kommunenes side i slike saker, men det antydes at avvik i størrelsesorden over 10 % normalt skal regnes som vesentlige. Det må imidlertid tas hensyn til hvor detaljert avskytingen er beskrevet i bestandsplanen. Tilsvarende vil det ikke være anledning til å overføre en større del av en "ubenyttet"

17 kvote fra ett år til et annet. Kommunene kan imidlertid godkjenne at en mindre ubenyttet kvote, her anslås samme størrelsesorden som ovenfor, overføres til neste års kvote. I bestandsplanområder som får overført fellingstillatelser til neste års kvote, følger tillatelsen det valdet som i utgangspunktet hadde rettigheten til å felle dyret. Hvis kommunen finner avvikene vesentlige skal godkjenningen av bestandsplanen trekkes tilbake. Det kan da fremmes en revidert planfor ny godkjenning i kommunen, eller kommunen kan tildele fellingstillatelser i samsvar med 21. Vurdering: I forslaget til endringar av minsteareal er det teke utgangspunkt i at kvotane no er på sitt høgaste, og at eventuelle endringar i kvotestorleik er mot lågare kvotar. Minsteareala blir derfor vurdert endra for å gi rom for dette. Ein må også ta utgangspunkt i dei 10 % med sungringsmonn i forhold til totaltal og kjønnsog alderssamansetning som det blir antyda i 19 i hjorteviltforskrifta. Dette er ikkje mykje til slingringsmonn, men det blir opna for eit visst skjønn frå kommunen si side. Noko av fordelen med bestandsplanar er at dei skal vera forutsigbare mellom år, ein har hatt moglegheit til overføring av delar av kvoten mellom år og rom for å inkludere skrapdyr i kvoten. Ved vurdering av endringar av kvotar seinare vil ein måtte vurdere heilheita i måloppnåelsen til valda opp mot målsetjingane i bestandsplanen. Ein kjem også bort i utfordringar i bygder som f.eks Måndalen der det ikkje er bestandsplanar men tilsaman 10 vald med frå 1 til 16 dyr, og skal prøve og fmne ein fellesnemnar eller to for minsteareal for desse. Ei oppjustering av minsteareal vil gå ut over dei små valda med få tildelte dyr og høg fellingsprosent, men kanskje ikkje ha noko vidare innverknad på dei større valda med fleire dyr og svært låg fellingsprosent. Dei endelege vedtaka om eventuelle justeringar av kvotar vil bli gjort på viltnemndmøte til våren etter at minsteareala er fastsett og når vårteijingane Ugg føre. INNSTILLING: Viltnemda sender dette forslaget om endringar av minsteareal for hjort i kommunen på høyring: Minsteareal per i dag Foreslått endring Mittetdalen og Innfjorden 700 daa 700 daa Måndalen 700 daa 1000 daa Isfjorden (Gamle Hen) 700 daa 1000 daa Rødvenhalvøya og Vågstranda 300 daa 500 daa Øvre Romsdal daa 3000 daa Isterdalen og Romsdalen t.o.m. 500 da 1000 daa Medalen Resten av Nordsida 500 da 700 da Det blir vist tu saksutgreiinga for grunngjeving. Vedtaket er gjort med heimel i 8 i Hjorteviltforskrifta.

18 Rauma kommune SAKSPAPIR styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr Saksbehandler Viltnemnd /13 BRG Saksansvarlig Arkiv: Kl- Arkivsaknr Brit Grønmyr Objekt: 09/322 MØTETIDER VILTNEMNDA 2013 Vedlegg: Saksopplysninger: For forutsigbarheit både for medlemmane i Viltoemnda og for pubukum er fastsetting av møtetider viktig. Desse kan da offentleggjerast på heimesida til kommunen i god tid før møtet. Viktige datoar å forhalde seg til i denne samanhengen: Dato Kva Kven 1. april Melding til kommunen om eventuelle Valdansvarleg representant endringar i valdet ( 10) 1. mars Forslag til endring av minsteareal vert fremma Kven som helst til kommunen ( 8) 15. april Forskrift om minsteareal vert fastsett ( 7) Kommunen 1. mai Frist for søknad om bestandsplanområde til Valdansvarleg representant kommunen ( 15) 1. mai Søknad om godkjenning av vald vert sendt til Valdansvarleg representant kommunen ( 11) 15. juni Godkjenning av vald for jakt på hjort, elg og Kommunen rådyr ( 13) 15. juni Godkjenning av bestandsplanområde Kommunen 15. juni Fellingsløyve er sendt til valdansvarleg Kommunen representant ( 13) 14 dagar etter Rapportere årsfelungsresultatet av hjort ( 25) Valdansvarleg representant siste jaktdag 30 dagar etter siste jaktdag Rapportere årsfelungsresultat for kommunen til statistisk sentralbyrå ( 25) Kommunen Ein bør ha to møter på våren, der ein på det føste prioriterer bestandsplanruuering, så eventuelle endringar i planen kan endeleg godkjennast på det neste møtet, saman med tildeling av felhngsløyver i god tid før fristen 15. juni. Fleire av fristane er flytta til to tidlegare, men da det er viktig å ha med seg vårteijingane før ein gjerd ei endelege vedtaka om kvoter er dei to vårmøta sett til same tidspunkt som i Ein bør dessutan ha eit møte for eventuell klagehandsaming i samband med tildeling av fellingsløyver i god tid før jakta, samt eit oppsummeringsmøte for jakta på nyåret når alle rapportar frå jakta er komne inn. Dette har

19 vist seg å kome for tidleg i forhold til innlevering av jaktrapportar, og blir sett opp ei veke seinare i 2014 enn i INNSTILLING: Møtetider for Viltnemnda det komande året: