FOR HELSE NORD-TRØNDELAG NR God Jul!

Transkript

1 fresk INTERNMAGASIN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG NR God Jul!

2 Hva er vinden? I gapet mellom seilskipenes og vindmøllenes tidsalder var den til lite gavn. Nå er den blitt til lys og varme. Og fraværet blir et savn. Men jeg undres fremdeles: Hva er vinden? Et lokalt energiselskap I tillegg til energiproduksjon har NTE lang erfaring med installasjon og oppbygging av elektriske anlegg. NTE har butikker i hele Nord-Trøndelag, som kan tilby det meste av elektriske produkter til konkurransedyktige priser. Kommunikasjon NTE kan også tilby komplette løsninger innen tele/data og automasjon. Våre fagfolk prosjekterer slik at du får riktig utstyr og programvare tilpasset ditt behov. NTE på parti med naturen! Trio Media Besøksadresse: Sjøfartsgt. 3, Steinkjer Postadresse: 7736 Steinkjer E-post: nte@nte.no Internett: Telefon: Telefaks:

3 LEDER ÅPENHET Debatten om åpenhet og munnkurv hos offentlig ansatte er aktualisert gjennom flere målinger, en av dem i helsesektoren. En av ti helsepersonell i den nasjonale undersøkelsen frykter represalier dersom de roper ut om forhold som kan være til skade for pasientene. Debatten om knebling er kommet og gått også i Nord-Trøndelag og Midt-Norge. Den juridiske siden av saken er todelt. På den ene siden grunnlovsfestet ytringsfrihet med svært få begrensninger i lov. På den andre siden forpliktelser som knyttes til ansettelsesforhold. Gi melding til fylkeslegen er ikke det som skjærer tvers gjennom den gordiske knuten for oss i sykehus. Meldeplikt er sentralt, men Helsetilsynet har neppe til hensikt å bli et politisk organ som skal blande seg inn i sykehusdebatt før beslutningenes innhold er realisert. Helse Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge må fortsatt stå fast på medarbeideres rett og plikt til å ytre seg. Alternativet er så umulig at den juridiske siden av saken blir uinteressant: Selvfølgelig er det ikke mulig å sette munnkurv på 2400 nordtrøndere når det gjelder et så sentralt samfunnsanliggende som offentlige sykehus. Ikke mulig, ei heller ønskelig. Beslutninger og prosesser som leder fram til vedtak i Helse Nord-Trøndelag skal være så gode at de tåler debatt, også offentlig debatt. Bare slik får befolkningen skikkelig innsyn i det vi gjør, og dermed også en mulighet til å påvirke våre valg og få tillit til dem. Bare slik kan pasienten bli trygg på at helseforetakets hovedmål er å gi alle som trenger det god behandling til riktig tid og i riktig form. Beslutninger holder høyere kvalitet dersom det på forhånd er gjennomført grundige debatter der argumenter synliggjøres, måles og veies opp mot hverandre. Lederne i Helse Nord-Trøndelag har et spesielt ansvar for prosesser og arenaer som gjør meningsbryting mulig i sine klinikker, avdelinger, poster og enheter. fresk Nr. 4 desember 2004 Internmagasin for Helse Nord-Trøndelag Ansvarlig utgiver: Helse Nord-Trøndelag HF Redaktør: Trond G. Skillingstad, Namsos e-post: trond.skillingstad@hnt.no tlf.: / Sats, layout og annonsesalg: Trio Media, Namsos Opplag: 3000 Distribusjon: Sendes til alle ansatte i Helse Nord-Trøndelag m. fl. Papir: Trykt på resirkulert papir Forside: Bildet er fra Lucia-feiringen ved Sykehuset Levanger. Ungene kommer fra sykehusbarnehagen. Foto: Knut Okkenhaug, Trønder-Avisa. Men med frihet følger ansvar som hviler på den enkelte medarbeider. Usaklige og klart destruktive angrep på andre er kun egnet til å skade Helse Nord-Trøndelags omdømme blant våre pasienter og samarbeidspartnere. Friheten rommer et ansvar for å forsøke å nå fram med argumenter internt i systemet for å forbedre din egen virksomhets beslutninger og strategier. Og friheten betyr at den enkelte må vite at presseoppslag også gjør mange redde for om de får hjelp den dagen de trenger det som mest. Vårt omdømme betyr nemlig noe for tryggheten vår befolkning skal føle. God jul Ytringsfrihet og debatt er så viktige verdier for Helse Nord-Trøndelags framtid at de må forvaltes med omhu. Medarbeidere i Helse Nord-Trøndelag er gått bort i året som har gått, og de som sitter igjen har en spesiell høytid foran seg. Også mange andre får det ekstra tøft i dagene som kommer. Freskmeldinga håper på en fin jul for alle sine lesere med følgende oppfordring: Gi ei handsrekning til noen som sliter. INNHOLD Leder Direktørspalten Øresussenter i sikte Styring mot lyset Tøffing til tusen Änglar finns dom? Kampen for velferdsstaten fortsetter i Tette forbindelser i forskning Vår kunst Trenger midtnorsk avklaring! Smånytt Duket for omstillingsår Rygg på tvers Frykter flukt fra fødeavdelingene Kulturtorg Barnas Børsting Nytt og nyttig på nett Jubilanter og nytilsatte På tampen FRESKMELDINGA

4 DIREKTØRSPALTEN Kjære nordtrøndera... Pasienter i Nord-Trøndelag har at godt spesialisert helsetjenestetilbud, et tilbud som imidlertid også har sine klare svakheter og som dermed kan bli betydelig bedre Som nyansatt direktør, som konstituert direktør, og med bakgrunn fra norsk helsevesen, er det et privilegium å skulle lede gode faglige miljøer innenfor mange ulike områder. Dette i en periode som er preget av endring og omstilling, en utfordring fordi mange opplever endringsprosesser som truende. Det vil være viktig for våre pasienter at vi lykkes i omstilling. Samfunnet forventer at vi gjør nettopp det. Vi har lojale kunder i våre pasienter, det er imidlertid slik at vi utfordres av framtidas pasienter som vil velge kvalitet spesielt ved planlagt behandling. Det vil åpenbart ikke være nok at vi sjøl er skråsikker på egen leveranse av kvalitet. Det er pasientene som besvarer dette spørsmålet gjennom sine framtidige valg. Kvalitet i tilbud og leveranse kan dreie seg om så mangt. Hyggelig mottagelse og vennlighet i personlig samtale er god kvalitet. Funksjonelle og gode bygg, kompetente medarbeidere med evne til læring og sjølkritikk er god kvalitet. Ydmykhet overfor egen kunnskap og prestasjon er god kvalitet. Som lege og kirurg er jeg i økende grad opptatt av nettopp evnen til ydmykt å lytte til pasientens egen opplevelse av kvalitetsleveransen. Også i vårt helseforetak mener jeg å finne eksempler på forbedring innenfor dette området. Jeg vil i en periode bruke tid på å bli bedre kjent, bedre kjent med problemer og utfordringer, bedre kjent med flere ansatte og med pasienter. Jeg håper på en åpen kultur for å ta opp og drøfte problemer, jeg regner med at vi har en kultur for medvirkning i de vanskelige prosesser vi er inne i, og regner med oppslutning etter at beslutninger er fattet og vi skal gjennomføre. Jeg vil minne om hva som er våre fire hovedoppgaver: vi skal undersøke og behandle pasienter, vi skal undervise, vi skal forske og vi skal lære opp pasienter og pårørende Det er dette det dreier seg om; det er dette vi i lengden skal bli målt på. Penger og økonomi er viktig for å få gjort det vi skal og vil derfor også ha fokus. Men vi glemmer altså ikke hovedoppgavene i Helse Nord-Trøndelag. Hvil godt i fridager som finnes i høytiden vi står foran, det vil være spennende tider med masse oppgaver også i 2005! Jeg ønsker alle og enhver en god og fredfull jule- og nyttårshøytid. Det vil være viktig for våre pasienter at vi lykkes i omstilling. Samfunnet forventer at vi gjør nettopp det.

5 Dette er Tinnitus Tinnitus er den medisinske betegnelsen på øresus. Det bruser, buldrer, piper, klinger, hamrer eller tordner med ulik intensitet fra individ til individ uten ytre aktustikk. Dette er altså en fantomlydopplevelse. Ingen vet hvorfor Tinnitus oppstår, men det finnes ulike teorier. Mange mener det er en dysfunksjon i sansecellene i det indre øret som skaper unormal og kontinuerlig impulsstrøm i signalbanene mellom det indre øret og hjernen. I siste instans er det høresenteret i hjernebarken som i stor grad avgjør om, og hvordan, den enkelte opplever sin øresus. Akutt Tinnitus er fasen fra lyden oppstår og tre måneder fram i tid. Hvis støyen i øret varer mer enn noen timer, bør en snarest ta kontakt med helsevesenet. Kronisk Tinnitus er tiden etter 3 6 måneder. Hva fører til Tinnitus? Tinnitus er et symptom, ikke en sykdom. Her er en liste over mulige utløsende faktorer: Kortvarig høy støy/eksplosjonssjokk Infeksjonssykd. m/plutselig hørselstap Hodeskade/slag mot hode / whiplash Insektstikk Mellomøresykdommer Antibiotika/penicillin Konsentrert støybelastning Anspente/stive muskler i hals og nakke Høyt blodtrykk Tannrotbetennelse Stress Morbus Meniere Psykiske lidelser Traumer (f.eks. bilulykke) Listen er ikke uttømmende Kjeveleddsslitasje Behandling av Tinnitus Behandling av kroniske tilfeller vil normalt gis behandling av psykososiologisk art, men også tekniske og kognitive teknikker benyttes i opplærings- og mestringssammenheng. Det finnes treningsprogram med dokumentert effekt på deltakernes livskvalitet. Rapporten Selve forprosjektet er beskrevet i en rapport som er overlevert klinikkleder. Hele rapporten er tilgjengelig på intra- eller internettsidene til lærings- og mestringssenteret under Prosjekt. Gruppa som har arbeidet med prosjektet har bestått av Anton Hegdal (leder),anne Sandberg (HLF), Dagfinn Moa (HLF), Eskil Bjørgan (ØNH Helse Nord-Trøndelag), Inger- Lise Brede (Lærings- og mestringssenter, Helse Nord-Trøndelag) og Olav Bremnes (Psykiatrisk klinikk, Helse Nord-Trøndelag. Kilde: Videreutvikling av tilbud til Tinnitusrammede med spesiell vektlegging av de psykososiale sider. Forprosjekt. Øresussenter I SIKTE Helse Midt-Norge gir en halv million kroner til Nord-Trøndelag på vegen mot et regionalt kompetansesenter for Tinnitus. Pengene brukes til å lønne en prosjektleder som skal binde sammen kunnskap om øresus, spre lærdommen på tvers av helsenivå og fylkesgrenser og utvikle tilbudet videre. Strategisk plan for Helse Nord- Trøndelag sier at vi skal utvikle et regionalt kompetansesenter for Tinnitus. Det har vi tatt tak i raskt, og Helse Midt-Norge støtter oss finansielt på vegen, sier leder for Rehabiliteringsklinikken Kari Bratland Totsås. Sterk konkurranse Kampen om ressursene har vært stor. 2,8 millioner pasientopplæringskroner sto til utdeling fra Helse Midt-Norge. Til sammen ba søkerne om 25 millioner. Nord-Trøndelag vant fram med ønsket om kroner. Vi vant fram med våre ideer, og det er en styrke på vegen videre, sier Totsås. Forprosjektrapporten sto ferdig i oktober og binder satsingen sammen fra nasjonale føringer og helt ned til kunnskapen som allerede er lagret på Tinnitus i Nord-Trøndelag. Forbedre og forske Prosjektet nå skal danne basis for forskning, videreutvikling av tilbudet, heving av kvalitet og spredning av kunnskap, sier Totsås. Brukerne selv har vært svært aktive i arbeidet som er lagt ned. Dessuten er det medisinske fagmiljøet og andre samarbeidsinstanser tungt inne i prosjektet. Når prosjektet er ferdig, og vi har evaluert det grundig, blir det klart om vi søker Helse Midt-Norge om funksjonen som regionalt kompetansesenter. Jeg tror vi har svært gode forutsetninger for å nå dit, sier Totsås. Av Trond G. Skillingstad FRESKMELDINGA

6 6 FRESKMELDINGA

7 STYRING mot lyset Rødt lys er dumt. Grønt lys er bra. Helse Nord-Trøndelag er først ute i Midt-Norge med egne lysglimt som forteller om lederne når målene. Det er nemlig svært innfløkte sammenhenger som ligger bak, men svaret lyser mot den enkelte leder i all sin prakt: Enten er du innenfor målet, eller du er utenfor. Og for sikkerhets skyld kompletteres bildet med ei pil som peker oppover, nedover eller rett fram, enten det gjelder korridorpasienter, strykninger i operasjonsprogrammet eller antallet polikliniske konsultasjoner. Fra strategi til handling Det er satt opp mål i Helse Midt-Norge, og målene skal gjenspeiles nedover i organisasjonene. Ved hjelp av det nye gjennomgående styringssystemet skal vi sette Helse Midt-Norges strategier ut i livet, sier den regionale prosjektlederen Mads Einar Berg. Så langt er systemet gjort tilgjengelig i tre klinikker i Helse Nord-Trøndelag. De andre klinikkene står for tur, så også de andre helseforetakene i Midt-Norge. Jakten på tall Problemet hittil har ikke vært tilgangen på tall, men at tallenes tale har vært så uklar. I bunn og grunn handler styringssystemet om å rydde i baser som PRS, PAS og lignende systemer, dernest å lage gjennomgående løsninger fra topp til tå i organisasjonen, og ikke minst presentere tingenes tilstand på en enkel måte. Pilot i Midt-Norge Helse Nord-Trøndelag er pilot i det nye styringssystemet. Det betyr at systemet utvikles, testes og evalueres i tett samarbeid med Helse Nord-Trøndelags medarbeidere. Det betyr også at ikke alt er på plass før 1. juli 2005, spesielt når det gjelder valg av indikatorer. Hittil har lederne måttet bruke for mye tid på å lete etter data i ulike systemer. Nå er meningen at de kan få mer tid å bruke på det de skal gjøre, sier spesialrådgiver Kristian Eldnes som har vært med å utvikle systemet for Helse Nord-Trøndelag. Kommer mer Til tross for både røde og grønne lykter, føler ikke avdelingsleder Olav Bremnes i psykiatrisk klinikk at han har sett lyset riktig ennå. Men han skimter det. Allerede er styringssystemet et viktig hjelpemiddel, men det gjenstår fortsatt en del arbeid før dette kan erstatte dagens nøkkeltall på intranett. Vi får en god oversikt over hvilke resultat avdelingen oppnår i forhold til blant annet medarbeidere, sykefravær og økonomi. For psykiatrien mangler det fortsatt resultater knyttet til pasientbehandling, men dette er like om hjørnet, sier Bremnes. Rødt og grønt Den aller største fordelen er å få et raskt overblikk over hva som går bra, og hvor trykket bør settes inn. Resultatene hittil er relativt gode. Lampene lyser grønt på mange områder, rødt på andre. Vi må prioritere medarbeidersamtaler og reduksjon av sykefravær. Når det gjelder pasientbehandling og økonomi gjøres det en meget god jobb i postene, sier Bremnes. Av Trond G. Skillingstad Dette blir målt: 1. Pasientbehandling og opplæring Gjennomsnittlig ventetid fra henvisning til første konsultasjon Epikrisetid Korridorpasienter Andel nyhenviste i forhold til totalt antall polikliniske konsultasjoner Andel elektive pasienter som strykes fra det planlagte operasjonsprogrammet 2. Organisasjon og ledelse Sykefravær Medarbeiderindeks Ledelsesindeks Kompetanseindeks (Endringsledelse, HMS-avvik og generell turn-over planlagt lagt inn) 3. Økonomi Resultat i forhold til budsjett DRG-poeng i forhold til plan Antall polikliniske konsultasjoner, somatikk og psykiatri, i forhold til plan (Antall årsverk, årsprognoser planlagt lagt inn) 4. Forskning Antall ISI-refererte artikler og andre publiserte artikler i vitenskapelige tidsskrift Antallet avsluttede doktorgrader, hovedfag og mastergrader Antall vitenskapelige stillinger (Andel brutto driftskostnader brukt til forskning og eksterne midler til FoU planlagt lagt inn) Indikatorer og resultat er tilgjengelig på intranett under Nøkkeltall. FRESKMELDINGA

8 TØFFING TIL TUSEN Bjarne Knudsen (82) tilhører sjeldenhetene med over 1000 dialysebehandlinger. Artig at det ble markert med bløtkake, sier Knudsen som reiser fra Foldereid i Nærøy til behandling tre ganger i uka. Her får han behandling ved dialysen på Sykehuset Namsos. 8 FRESKMELDINGA

9 82 år gamle Bjarne Knudsen finner knapt sin likemann. Han har nemlig gått gjennom over 1000 bloddialyser, og kjørt 60 liter blod gjennom rensemaskina hver eneste gang. Solskinnshistorie, sier nefrolog Morten Reier Nilsen ved Dialyseavdelingen på Rikshospitalet. Bjarne har vært tøff, og har klart det bra, sier nefrolog Hans Hallan i Helse Nord-Trøndelag. Kan ikke bli lei De harde fakta sier sitt: De siste sju årene har Bjarne Knudsen kommet til Sykehuset Levanger, Sykehuset Namsos eller sykestua på Rørvik for å rense blodet tre ganger i uka. Selve behandlingen tar fire timer, og 60 liter blod går gjennom maskina. Inkludert reisetid bruker han ett døgn på dialyse hver eneste uke. Men det går ikke an å bli lei. Da kommer jeg ingen veg. Det må gjøres, sier Bjarne som ble feiret med bløtkake da behandling nummer 1000 var unnagjort. Holdt på å dø Egentlig har han holdt på enda lenger. For over 10 år siden sviktet nyrene, og sykehuset i Trondheim lærte ham opp til å gjøre dialyse selv hjemme med kateter i bukhulen og vann. Etter tre år ble det slutt. Jeg fikk infeksjoner i magen, og holdt vel på å dø av det. Da orket jeg ikke å gjøre det selv lenger, sier Bjarne som etter den tid har vekslet mellom sykehusene i Levanger og Namsos, og i den senere tida også sykestua på Rørvik. For et års tid siden kunne jeg gjøre behandlingen på Rørvik. Da ble det bare fire mils reiseveg, og det var veldig fint å få det så nært. Kjøringen til Levanger fra Foldereid i Nærøy var forferdelig. Det tar på å sitte i en bil så lenge, sier Bjarne. Sjeldenhet Pasienter som overlever så mange dialysebehandlinger er helt spesielt i Norge. Gjennomsnittstallet er kort fordi norsk helsevesen ligger på transplantasjonstoppen i verden når det gjelder nyrer. Blant de som ikke er aktuelle for transplantasjon er dødeligheten også høy, fordi sykeligheten i gruppa generelt er stor. Nesten samtlige dialysepasienter har hjerte-/karsykdommer, og har en betydelig økt risiko for hjertedød. I tillegg har mange diabetes. Å passere 1000 behandlinger høres ut som en solskinnshistorie, sier nefrolog Morten Reier Nilsen ved Rikshospitalet. Har du hørt om det før? Nei, personlig har jeg aldri hørt om et så høyt antall. Snittet i gruppen uten transplantasjon tror jeg er rundt to tre år. Det tallet øker nok på grunn av bedre medisiner, diagnostisering, bedre maskiner og bedre behandling av komplikasjoner, men dette er uansett en sjeldenhet, sier Nilsen. Brytes ned Hans Hallan kjenner Bjarnes historie svært godt, og mener han har vært en tøffing som har stått han av alle disse årene. Dialyse er tøft for kroppen. Det er hva vi kaller en katabol tilstand, det vil si nedbrytende tilstand som for eksempel hos pasienter som får cellegift. For å takle dette må kroppen ha større evne til å bygge seg opp enn den nedbrytingsprosessen som skjer. Jo eldre man blir, jo vanskeligere er oppbyggingen for kroppen. Men mange eldre får en veldig god tid med dialyse i sine siste år, sier Hallan. Går godt 82-åringen i sykesenga merker ikke noe særlig til prosessen som fjerner overskuddsvæske og avfallsstoffer fra blodet hans time etter time. Men han blir sliten etterpå. Den gamle gårdsarbeideren, vegarbeideren, sagbruksarbeideren og husbyggeren bruker de mange timene i senga til å lese. De gangene de plages med stikkinga, er det ikke noe særlig og jeg blir i dårlig form. Men når alt går bra, er allting godt sier Bjarne med et smil. Av Trond G. Skillingstad Dialyse: Rensing av blod for overskuddsvæske og avfallsstoffer, det vil si kompensasjon for den jobben nyrene normalt gjør. En dialysebehandling tar fire timer. I løpet av denne tiden går blodet flere ganger gjennom dialysemaskinen. I alt 60 liter blod blir renset i maskinen. Behandlingen gjøres tre ganger i uka. FRESKMELDINGA

10 Når du skal møblere: Gode ideer og gode råd. Se selv på våre nye hjemmesider. Som leverandør til små og store virksomheter, ønsker vi å yte enda bedre service til våre kontraktskunder, gjennom vårt nye nettsted. Vi ønsker alle våre forbindelser GOD JUL OG GODT NYTTÅR! Skap Arkiv Stoler Gardiner Kontormøbler Skole-/ barnehagemøbler Konferansemøbler Institusjonsmøbler Ergonomimøbler Boligmøbler Kontor- og kontraktsavd. Garderobe Namsos Tlf Faks Steinkjer Tlf Faks Verdal Tlf Faks Belysning Småvarer vi møblerer arbeidsplasser Trivselsvekta varierer Er du tiger eller ugle på jobben? Raske endringer er blitt en del av hverdagen i arbeidslivet. Hvilken av fire karakterer fra dyrenes verden du tilhører avgjør hvordan du reagerer på forandringer. De fire karakterene kan grovt forenklet beskrives: TIGERE: Stimuleres av forandringer. ESLER: Motarbeider aktivt alt nytt. GREVLINGER: Jobber målrettet og vil ha arbeidsro. UGLER: Avventende. men likevel viktig å holde seg i form GRATIS innmelding. Du har bare godt av å trene. Tigrene og grevlingene er innrettet mot virksomhetens mål, men er uenige om veien dit, mens eslene og uglene er mer fokusert på sine egne mål enn firmaets, skriver Aftenposten. For å komme best mulig gjennom endrings-prosessene må tigrene hindres i å skjene i vei, mens eslenes makt må begrenses. Grevlingene må hjelpes til å rette energien mot det nye målet, mens man må forklare uglene slik at de forstår meningen med forandringen. ALCADEN Telefon FRESKMELDINGA

11 Änglar finns dom? Filmtittelen fra år tilbake lever fremdeles i minnet, ikke minst nå ved juletider når vi igjen tar fram beretningen om englene på Betlehemsmarkene. Men i dag finns de? Mange vil svare: Jo, de finns i menneskeskikkelse, i dem som går blant oss som tjenende ånder. Noen av dem finns på sykehusene våre, der de gjør en oppofrende jobb! Men englene vi møter i juleevangeliet hadde en litt annen oppgave: Selve ordet engel betyr rett og slett budbærer, og de opptrer som formidlere av et guddommelig budskap. Og det mest interessante er vel ikke om de finns i dag og eventuelt i hvilken form de opptrer. Det mest spennende er hvem budbærerne henvender seg til med sitt budskap. I juleevangeliet er det til de som stod nederst på rangstigen i sin tid: Gjeterne som overnatta ute på markene. De var blant de fattigste og en forakta yrkesgruppe som stod utenfor det gode selskap. De var ikke bare fattige, men også regna som uærlige og syndige. For dere er det født en frelser i dag! var englebudskapet. Frelseren kom og ga nettopp disse menneskene tro og håp, og de var de første som fikk komme og se og tilbe barnet i krybben. Til alle tider vil dette tale til mennesker som ikke mestrer livet sitt: Alle har rett til å håpe på Gud, ingen av oss er utenfor Guds muligheter for nyskapelse. Ingen av oss er utestengt fra det virkelig gode selskap: Fellesskapet omkring krybben der det var plass til både forakta gjetere og til høyakta vismenn og konger, fellesskapet omkring Jesus, som igjen innbyr oss til å komme til han og finne fred, framtid og håp. Av Sykehusprest Iver Fagerli SYKEHUSET LEVANGER Julaften kl : Dagligstua Med D 4. etasje Juleandakt, sang og musikk Kaffe og kaker 1. juledag kl : Høytidsgudstjeneste i sykehuskapellet Kl : Levanger Mannssonglag synger i vestibylen i 4. etasje og deretter i 3. etasje. SYKEHUSET NAMSOS Julaften kl : Julegudstjeneste i vestibylen (hovedinngangen) Kaffe og kaker 2. juledag kl : Namsos Sangforening synger i avdelingene FRESKMELDINGA

12 Kampen for velferdsstaten fortsetter i 2005 Det tetner til, folkens! Etter en velfortjent juleferie og nyttårsaften vel overstått, kommer 2005: Det Tredje År Etter Sykehusreformen! Året da alle norske sykehus, unnskyld helseforetak, skal drives i økonomisk balanse. Økonomisk balanse, ikke nødvendigvis faglig eller helsepolitisk balanse. Alle sykehuskonsernene må levere et sluttregnskap i balanse for 2005 innafor rammene Stortinget har satt gjennom Statsbudsjettet. Henstand og ekstrabevilgninger gis ikke. Helseforetakene får 500 mill. kroner mer neste år som følge av budsjettforliket mellom FrP og Regjeringa, men underskuddet er fortsatt på over 2 milliarder kroner og kravet om å komme i budsjettbalanse i 2005 er absolutt. Andelen av innsatsstyrt finansiering (ISF) i sykehus økes fra 40 % til 60 % fra nyttår, tross iltre protester fordi dette truer tilbudet til kronikerne og presser tempoet ytterligere. Året 2005 skal gi oss et eventyrlig sluttresultat: Samtidig som totalrammen for alle landets sykehus skal kuttes mellom 1 og 2 milliarder kroner og antall ansatte skal kuttes med 1500 kanskje 2000, så krever departementet at dette ikke skal gå på bekostning av helsetilbudet (1). Hvabehager? Er vi så ufattelig ineffektive og sløve, alle vi som har vår daglige dont på de offentlige norske sykehusene? Så dårlig organisert, så lite sparsommelige, så demoraliserte at vi glatt kan kutte et par milliarder og sparke, sorry nedbemanne, ansatte uten at det går utover helsetilbudet? Trollmenn med kuleramma, disse departementsfolka, men tallmagien deres er trusler, ikke tryllekunster. Vi er mange som føler at smertegrensen allerede er nådd. Likevel tvinges vi til ytterligere milliardnedskjæringer i I vårt daglige sykehusarbeid er budsjettdisiplin og budsjettbalanse ikke lenger ord som veies mot funksjon, tilbud, kvalitet og omsorg. Det er en trussel. Hvis du som styreleder eller mellomleder ikke holder budsjettet og gjennomfører nedskjæringene i 2005, så er det fare for jobben din. Dette forplanter seg nedover i produksjonsenhetene. Alle skal marsjere i takt, målene må nås! Budsjettbalanse. Produksjon. Effektivitet. Inntjening. Nedbemanning. DRG. Kjør på! Fram med stoppeklokka! Gjesteskribent i FreskMeldinga: MADS GILBERT Helsearbeider ved UNN Helse-Norge gir sitt honorar for denne artikkelen til Palestinakomiteen 2005 blir året da den nye kommersielle foretakskulturen kommer på full kollisjonskurs med vår etablerte omsorgskultur. Sykehusdrift som velferdsprosjekt skal frakobles politisk styring og sendes på Børsen. Markedet skal bli vårt nye credo. Glem det du lærte om ansvar og lojalitet for pasienter, brukere og lokalbefolkning. Kutt, kutt, kutt. Smil oppover, spark nedover. Så langt har vi maktet å skjerme pasientene, men hvis vi må skjære ytterligere, så passeres denne smertegrensen. Da må vi vurdere å sentralisere tilbud, og kutte ut tjenester noen steder. sier min sjef, direktøren i Helse Nord Lars Vorland, som også frykter lengre køer (2). Og nåde de foretaksdirektører og styrer som ikke leverer regnskap i balanse neste år! De kan finne seg en ny jobb og nye styrerom! Problemet er neppe så stort for dem. Direktører og styremedlemmer fra næringslivet velger og vraker i jobb. Verre er det for renholderne på sykehuset i Bodø som må overlate vasketralla til dårligere betalte rengjørere fra det internasjonale monopolselskapet ISS, og for kjøkkenpersonale, hjelpepleiere og sentralbordbetjening som skal bort for å saldere konsernregnskapene. De har ingen nye feite styreverv å jakte på, ingen retrettstillinger i farmasøytisk industri eller andre deler av privat næringsliv. De eldste arbeidskameratene våre, de virkelige sliterne i offentlige sykehus, de skal nok få smake piskesnerten i Og de minst lønnsomme pasientene, de som bor lengst unna, de som krever mest tid, de som ikke har så sterke nettverk og mangler penger til økte egenandeler. Den samme pisken skal nok treffe lokalsykehusene som kjemper med ryggen mot veggen for å opprettholde faglig tilbud til lokalbefolkningen. Trøsten får være at erfaringene med folkeaksjoner og fakkeltog til nå har vært gode: Mange steder er nedlegginger, sentralisering og brutale kutt stoppet gjennom tverrpolitiske aksjoner. Kamp nytter! Sykehusaksjonen organiserer seg land og strand rundt, til rasende forargelse fra styreledere fra næringslivet som kaller det støy og anklager leger og pleiere som solidariserer seg med befolkningen for å være politikere i hvitt for tiden er det det aller verste makta kan tenke seg. Så bra at vi har politikere i hvitt, sier jeg! Fagfolk som ser lengre enn faglig sneversyn, som løfter blikket og tar politisk ansvar for velferdsstaten. Som står imot smålig mobbing om egeninteresser og trusler om represalier hvis de bryter lojaliteten til de nye foretaksstyrene. Stramme rammer og ny konsernkultur åpner for omfattende splitt-og-hersk: Sett personellgrupper, lokalsykehusene, avdelinger og pasientgrupper opp mot hverandre. Lur befolkningen til å tro at fritt sykehusvalg betyr at du kan velge framtida fritt. Det kan de ikke. Når bedriftsøkonomi skal styre velferdsstaten og markedstenkingen i sykehusreformen slår inn for fullt, skal vi nok snart se at det går med velfungerende lokalsykehus som det gikk med nærbutikkene: Det var så mye billigere å shoppe i supersenteret i byen, de hadde så mye mer. Det var så billig og så var de så effektive. For seint oppdaget vi at vi dermed tvang nærbutikken i kne. For seint oppdaget vi at det faktisk var bra å kjenne jenta i kassa og handelsmannen bak disken. De visste hva vi trengte og de hadde arbeid. Turbokapitalismen er ikke for pyser. Verken når det gjelder nærbutikk eller nærsykehus. Du kan gjerne lete på nettet etter en kjapp mandeloperasjon som du casher inn med billigbillett til en fjern by eller en glatt privatklinikk og tenker: Yezz! Fritt sykehusvalg! Problemet er bare at lokalsykehuset ditt i Namdalen, Innherred eller i Hammerfest faktisk trenger deg som pasient og som støttespiller dersom livsviktig akuttberedskap, lokal opplæring av helsepersonell og viktige offentlige arbeidsplasser skal kunne forsvares mot nedlegging. Og den dagen du blir akutt sjuk eller skadet, da har du ikke noe valg. Har du valgt bort lokalsykehuset, får du satse på at vegen er åpen og at helsa holder helt fram til Trondheim. De fleste av oss som har valgt helseprofesjoner, valgte bort BI og Handelshøyskolen fordi vi ville jobbe med mennesker som et mål, ikke som et middel til å tjene penger. Vi valgte omsorgsyrker, ikke merkantile yrker. Samfunnet trenger begge, men sammensausingen av de to kulturene 12 FRESKMELDINGA

13 gjennom sykehusreformen truer velferdsstatens fundament. Velferdsstaten skal sikre omsorgen for de som verken er betalingsdyktige eller interessante for markedet, alle de som er uprofitable for den merkantile kulturen. Når sykehus blir marked og behandling av mennesker blir produksjon, når budsjettdisiplin blir viktigere enn pasientlojalitet da har velferdsstaten tapt. Befolkningen er godt fornøyd med norske offentlige sykehus (3). Vi må våge å bruke det offentlige rommet og fortelle befolkningen, brukerne og politikerne om konsekvensene av nedskjæringer og sentralisering, ikke la oss kneble eller skremme til taushet. Under årsmøtet i min forening, den ikke spesielt radikale Norsk overlegeforening, fremmet lederen forslag om legers rett til å ytre seg i det offentlige rom, fordi man hadde en følelse av at helseforetakene ønsket å legge lokk på debatten om foretakenes virksomhet. Mange helsearbeidere føler at det arbeides for å tre en lojal taushet lenger ned i systemet og dette kan representere en fare både for pasientenes sikkerhet og rettigheter og for åpenhet i offentlig debatt, sa lederen for sykehusoverlegene (4). Forslaget hans ble vedtatt. Det var bra. Vi er mange som mener sykehusene får for små midler til å oppfylle befolkningens forventninger og Stortingets krav. Når for knappe midler skeivfordeles mellom helseregionene blir det spesielt stor manko for Helse Vest og Midt, og tilstrammingene i 2005 vil slå særlig hardt ut i disse regionene (5). Kampen vil skjerpes, og hver enkelt av oss må definere både lojalitet og ansvar. Hvor står du? God jul! KILDER 1. Sykehusansatte kan miste jobben. Dagbladet Ap og Frp krever sykehusmilliarder. Dagsavisen Så bra er sykehuset ditt. Dagbladet Andersen EJ. Leger må kunne ytre seg. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: Lekven J. Austgulen R. Kaarboe O. Ulik fordeling av helsekroner i regionene. Kronikk, Bergens Tidende Fotograf: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

14 Lyst til å forske? Ikke alle i Helse Nord-Trøndelag skal ta en doktorgrad. Men trenger du hjelp til å komme i gang, eller har lyst til å dokumentere og evaluere mer av den virksomheten du driver, kan du få hjelp av FoU-staben. Her får du råd, tips og veiledning om hvordan du kan bringe ideene videre til handling. Forskning Utvikling Tette forbindelser I FORSKNING Helse Nord-Trøndelag jakter videre på forskningsfronten. Samarbeidet opp mot Universitetet i Trondheim (NTNU) blir stadig tettere. Forskning gir en spennende ekstradimensjon til sykehusene i Nord-Trøndelag, og engasjementet øker stadig, sier leder for forskningsstaben i Helse Nord-Trøndelag, Turid Lingaas Holmen. Særstilling Å velge det bort er for så vidt umulig. Forskning er en av helseforetakets lovpålagte oppgaver. Men hvordan man løser oppgaven, er vidt forskjellig. Målt mot sammenlignbare foretak står vi nok i en gledelig særstilling på forskningsfronten. Og det nære samarbeidet opp mot HUNT forskningssenter og NTNU for øvrig skal vi dra så mye nytte av som mulig, sier Lingaas Holmen. Mer attraktiv Resultater av forskningen kan gi bedre tilbud til pasientene både i Nord-Trøndelag og resten av landet. Men effektene av forskningsaktivitet mener Lingaas Holmen er langt flere. I forhold til et universitetssykehus har lokalsykehus som våre et produksjonspreg. Men ved at vi også satser sterkt på forskning, oppleves vi som en dynamisk og spennende arbeidsplass som kan makte å rekruttere og beholde dyktig fagpersonell. Forskning skal gjøre oss konkurranse- dyktige på alle utfordringene som framtidas Sykehus- Norge byr på, sier forskningslederen. Tjener på forskning En rekke konkrete forskningsresultater er oppnådd. Det gjelder alt fra risiko for uføretrygd til depresjonsforskning og antibiotikabruk i sykehjem, som kan få direkte betydning for en rekke mennesker. Lingaas Holmen mener vi knapt har startet. Vi skal til enhver tid gi pasientene den beste behandling vi kan innenfor våre rammer. Da må vi være i stand til å gjøre kritiske vurderinger av nye metoder som flommer inn over fagmiljøet. Ikke minst skal vi dykke sterkere inn i det vi gjør selv og evaluere virksomheten vår ved bruk av vitenskapelig metode. Pasientene våre vil tjene på det, og Helse Nord-Trøndelag vil tjene på det i framtidas konkurranse, sier Lingaas Holmen. Av Trond G. Skillingstad Medarbeidere med formell universitetstilknytning (Amanuensis/professor, akademiske bistillinger) Barne- og familieklinikken JAN EGIL WOLD 20 % førsteamanuensis RBUP/NTNU. 100 % stilling ved Sykehuset Levanger. Medisinsk klinikk KRISTIAN HVEEM 100 % førsteamanuensis ved NTNU, HUNT forskningssenter. 20 % ved Sykehuset Levanger MAGNUS KOLLIND 20 % stilling som førsteamanuensis 2 ved NTNU. 100 % stilling ved Sykehuset Levanger. Kirurgisk klinikk TOM HARALD EDNA 20 % stilling førsteamanuensis NTNU, Enhet for klinisk anvendt forskning. 100 % stilling ved Sykehuset Levanger. Psykiatrisk klinikk STEINAR KROKSTAD 100 % stilling førsteamanuensis ved NTNU, HUNT forskningssenter. 20 % stilling ved Sykehuset Namsos. HANS MORTEN NORDAHL 100 % stilling professor NTNU, Institutt for psykologi. 20 % stilling ved Sykehuset Levanger. Direktørens stab TURID LINGAAS HOLMEN 60 % stilling ved Fou-stab, 60 % stilling førsteamanuensis NTNU, HUNT forskningssenter. EYSTEIN STORDAHL 60 % stilling ved FoU-stab, 40 % stilling ved Sykehuset Namsos, psykiatrisk klinikk, 20 % stilling førsteamanuensis NTNU, Institutt for nevromedisin. I tillegg til disse, har en rekke medarbeidere i Helse Nord-Trøndelag annen tilknytning til universitetsvirksomheten i Trondheim. Helse Nord-Trøndelag har i dag åtte doktorgradsstipendiater tilknyttet NTNUs doktorgradsprogram. I tillegg har seks ansatte søkt doktorgradsstipend utlyst gjennom Samarbeidsorganet (Helse Midt-Norge og NTNU) høsten I denne søknadsrunden er det kommet inn 124 søknader. Tildelingen skjer like over jul. 14 FRESKMELDINGA

15 VÅR KUNST Sykehusene i Nord- Trøndelag er prydet med mange kjente og ukjente kunstverk. FreskMeldinga presenterer i hver utgave en av skattene som møter ansatte og publikum i Helse Nord-Trøndelag. Mai Cheng Zheng var Namdalsstipendiat 1989, og ble fra samme år norsk statsborger. Nå er hun bosatt i Sør-Frankrike. Maleriet du ser bilde av her, ble kjøpt inn av sykehuset i Namsos og henger nå i mellomgangen i provisorium syd. Den kinesiske kunstneren har en lang rekke separatutstillinger, den siste i rekken i Oslo rådhus i år hvor hun viser 50 nye verk i en serie som hun har kalt Feng-shui kunst. Både når det gjelder farger og komposisjon, plassering og dybde samt i kontrasten mellom forskjellige materialer, former og størrelser, arbeider hun i samsvar med teorier som har vært praktisert i Kina i over 6000 år. Karakteristisk for bildene til Mai Cheng er ellers bruken av skrifttegn og symboler. Dette er blitt betegnet som en form for estetisk arkeologi: Kalligrafier og helleristninger skinner som skjulte budskap gjennom overflaten et slags maleriets ubevisste som fører oss fra de gamle kulturers tegnspråk og bakover mot urtidens hulemalerier og de arketyper som utgjør vår felles arv. FRESKMELDINGA

16 TRENGER midtnorsk avklaring! 16 FRESKMELDINGA

17 En av tungvekterne i nordtrøndersk samfunnsliv har tatt grep om fylkets sykehusutvikling. En ting står aller øverst på Kolbjørn Almlids liste: Forholdet til St. Olavs Hospital. Vi må ikke få en vedvarende kamp om pasienter i regionen. Pasienter skal henvises riktig, og vi skal ha en riktig funksjonsfordeling mellom sykehusene i Midt-Norge, slår den nye styrelederen i Helse Nord-Trøndelag fast. Omstilling og nytenking Almlid er ingen novise innen nordtrøndersk sykehuspolitikk. Som fylkesordfører var han øverste ansvarlig for at pasientene fikk den hjelp de behøvde. Men han merker at sektoren er i kraftig forandring. Det gjelder for så vidt hele den offentlige sida, som har beveget seg fra en konservativ forvaltning til mer konkurranse. Krav til nytenkning og omstilling er påtagelig større, særlig fordi private tilbud har vokst opp. Vi konkurrerer om pasienter og er nødt til å slå følge med utviklingen, sier Almlid. Ikke kappløp Men han har uansett ikke tenkt å kappløpe med private sykehus og klinikker. Han vet at private har noen fordeler og kan skumme fløte på DRG-finansieringens bord. Omsorg, bredde og trygghet er hva Almlid vil konkurrere på. Vi skal ta vare på hele pasienten, ikke bare de enkelte delene. Men selvfølgelig har verden rundt oss betydning for oss, sier han. Giganten i sør Og med verden rundt oss mener styrelederen mest av alt St. Olavs Hospital. Noen mil sør for oss bygges et av Europas mest moderne sykehus. Attraktivt for pasienter, fagfolk og beslutningstakere. Jeg er glad for det fenomenale tilbudet som kommer i stand i Trondheim, men vi trenger en rolleavklaring. Hvis vi skal skape en langsiktig utvikling i Helse Kolbjørn Almlid (59) Født og oppvokst i Malm i Verran kommune Divisjonsdirektør i Innovasjon Norge med ansvar for alle kontor i Norge Styreleder i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Tidligere verv: Fylkesordfører i Nord-Trøndelag Statssekretær i regjeringen Syse Nestleder i Senterpartiet Nord-Trøndelag, må vi vite hvilke rammer vi skal forholde oss til. Det må skje en dimensjonering med langsiktig preg som gir trygghet for oss, sier Almlid. Intern kamp overskygger Tidligere hadde Almlid sete i det regionale helsestyret, inntil statsråden skiftet ut styret i sin helhet. Det regionale synet er like gjennomtrengende når han nå tar sjefsstolen i Helse Nord-Trøndelag. Den årelange kampen mellom Levanger og Namsos kalte han i første møte for peanøtter som han ikke har tenkt å tygge lenge på. Konflikten overskygger nemlig det viktige spørsmålet: Nord-Trøndelags plass i regionen. Vi kan ikke holde på med vedvarende diskusjoner mellom to gode sykehus i Nord- Trøndelag. Vi trenger begge. Men for å utnytte kapasiteten og kompetansen i våre sykehus, må vi få avklart hovedspørsmålene i regionen. Klart mål Under styremøtet pekte han langt nedover gymsalen på Sykehuset Levanger, og snakket om retning, rolleavklaring og stabbesteiner. Kolbjørn Almlid mener det er tvingende nødvendig å vite hvor Helse Nord-Trøndelag skal gå de neste ti årene. Hvis ikke, er det ikke godt å si hvor man havner. Innen 2007 håper jeg et klart flertall av nordtrønderne vil si: Vi har fått et bedre spesialisthelsetjenestetilbud enn før. All diskusjon om økonomi er kun et virkemiddel for å nå målet vårt om bedre pasientbehandling. Omstilling i en så stor organisasjon er problematisk, fordi den oppfattes i ulike retninger. Men det er viktig for meg at alle medarbeidere på alle nivå skal vite retningen vår, sier Almlid. Av Trond G. Skillingstad I begynnelsen av 90-tallet var politikeren Kolbjørn Almlid på toppen av den nordtrønderske helsepyramiden. Nå er divisjonsdirektøren hentet inn som styreleder i Helse Nord-Trøndelag. FRESKMELDINGA

18 Styrker geriatrisk tilbud Krystine Lindqvist har gjennomført utdanningen i indremedisin og geriatri ved St. Olavs Hospital og har nå startet arbeidet igjen på Sykehuset Levanger. Her skal hun drive slagenheten. Lindqvist er polsk, men startet ved sykehuset i Levanger allerede i Der arbeidet hun som assistentlege fram til 2001, da hun startet spesialiseringen. Vi må ikke bare se på det vi gjør organ for organ, vi må se mennesket som helhet. Jeg vet at geriatri ikke er så populært i Norge, men det er helt klart behov for det. Nå håper jeg å kunne bidra til å bygge en like god tjeneste her i Levanger som den som er bygget opp i Namsos, sier Lindqvist. Ikke bare private årsaker lokket henne tilbake til Levanger. Dette er en fenomenal plass med faglig dyktige kolleger og en god atmosfære. Det meste jeg har lært, har jeg lært her, sier Lindqvist. Hvor går psykiatrien? Psykiatrisk klinikk i Helse Nord-Trøndelag arbeider med ISO-sertifisering av klinikken. Dette er et omfattende arbeid som skal heve og sikre kvaliteten på tjenestene klinikken yter til befolkningen. Nå vil klinikken vite hva kommuner, brukere, tilsynsmyndighet og andre sykehusenheter virkelig forventer av spesialisthelsetjenesten innen psykiatri. I brev som er gått ut, spør vi om de fem viktigste forventningene som brukere og samarbeidspartnere har til oss. Å legge seg åpen for hogg på denne måten tror jeg er nødvendig, spennende og svært nyttig, sier avdelingsleder Bernt Harald Opdal. Uansett ris eller ros, skal tilbakemeldingene danne grunnlaget for prioritering av tjenester og samarbeidstiltak framover sammen med blant annet pasienttilfredshetsundersøkelser. Det faglige fokuset i klinikken er meget godt, men det skal gå hand i hand med brukernes forventninger og krav til oss. Jeg er helt sikker på at vi kan bli flinkere til å lytte til pasienter, pårørende og samarbeidspartnerne våre, og nå får de en åpen mulighet til å forandre oss, sier Opdal. Naustdal leder medisin Sølvi sjef for Servicesenteret Søliv Sandnes er blitt sjef for Servicesenteret. Dette ligger ikke uventet i Serviceklinikken, og favner blant annet om resepsjons-, sentralbord- og informasjonstjenesten ved sykehusene i Nord-Trøndelag. Medisinsk klinikk har organisert klinikken i tre deler: En avdeling i Namsos, en i Levanger og en enhet for kontortjenesten. Thor Naustdal (bildet) er tilsatt som leder for Medisinsk avdeling på Sykehuset Levanger, og fortsetter samtidig som medisinsk ansvarlig for avdelingen (avdelingsoverlege). Litt mindre, og litt mer Iver Fagerli arbeider i full stilling ut året, men vil fra jan.2005 gå inn i et engasjement med ca to arbeidsdager i uka, fortrinnsvis onsdag og torsdag. Anton Hegdal vil gå opp i 100% prestestilling, men er p.t. sykmeldt og vil neppe være tilbake før 1. feb I mellomtiden vil Iver ha hovedansvar for at det vil være prest tilgjengelig. Ved Sykehuset Namsos vil Iver være tilstede torsdag og/eller fredag annenhver uke i des. 04 og jan. 05. Sentralbordet vil kunne gi nærmere informasjon. Heder, ære og kroner Kirurgisk avdeling ved Sykehuset Levanger var godt representert ved det årlige Kirurgiske høstmøte i Oslo. Fire av avdelingens kirurger la fram korte foredrag. Den som kunne snakke høyest på turen hjem, var nok assistentlege Eirik Kjøbli. Han vant nemlig en pris på koner for beste foredrag innen endoskopisk urologi. Hei! Medisin D, Sykehuset Levanger, ønsker å gi en liten honnør til portørtjenesten ved sykehuset. Alle er veldig imøtekommende og serviceinnstilt, både overfor pasienter og oss ansatte. Flinke og snille folk fortjener skryt! er meldingen fra medisin D. Ett nett Intranett for Sykehuset Namsos og Sykehuset Levanger er begge fjernet fra den umiddelbare overflaten. Opp av asken stiger Helse Nord-Trøndelags intranett. Dette skal ha i seg de viktigste elementene fra de gamle nettene. Mangler du noe, kan du sende en e-post til trond.skillingstad@hnt.no. Behovet for bedring av internett er stort, og står for tur. 65 deltagere har deltatt på aktivitetene til hjerteskolen ved Sykehuset Levanger. Her gjelder både teori og praksis, og ikke minst får deltagerne mulighet til å snakke med andre i samme situasjon. 18 FRESKMELDINGA

19 Økende interesse for fritt sykehusvalg Midtnorske pasienter benytter seg i mindre grad av retten til fritt sykehusvalg enn pasienter i resten av landet, men trenden er likevel økende. Det viser en undersøkelse utført av Sintef Helse på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. For hele landet viser undersøkelsen at retten til fritt sykehusvalg ble benyttet ganger i Dette tilsvarer 1,6 prosent av alle planlagte reiser inn til sykehusene. Undersøkelsen, som er gjennomført mot slutten av 2003 og starten av 2004, viser også at det er grunn til å tro at flere pasienter vil benytte seg av fritt sykehusvalg i år. Etter 25 års veiledning ved psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, takker Torleif Odland for seg. I et avsluttende møte fikk Odland mye skryt med seg på vegen hjem. - Kjempeverdifullt. Vi har følt at du har løftet oss og ledet oss et skritt videre når vi har stått fast.viktig at det ikke blir bare prat, men at det skjer noe også, var noen av tilbakemeldingene. Kontorsjef Harald Overrein (37) har overtatt spakene for kontortjenesten i Medisinsk klinikk fra og med oktober. Dermed skal han lede en virksomhet med 27 årsverk. Overrein har bakgrunn fra luftkrigsskolen, har jobbet seks år i Aker-systemet og starta i Helse Nord-Trøndelag i innkjøpsavdelingen. Og nå har han ambisjonene på plass. Vi har kompetanse og ressurser spredt på ulike steder, og vi skal utnytte det til det beste for fellesskapet. Kvalitet står helt sentralt i det vi gjør. Slik blir vi en innvevd og god lagspiller i pasientbehandlingen, sier Overrein. Den satt Sparebank1 fant like godt ut at de skulle spandere kroner på å gi kreftsyke pasienter ved Sykehuset Namsos et enda bedre opphold. I samarbeid med Wenche Mørkved på poliklinikken fant de ut hva som ville øke velværen mest, og valget falt på nye lenestoler. Og med litt pruting i kjøpsøyeblikket strakk også pengene til innkjøp av nye bord. Alle pasientene som har vært her siden stolene kom, har skrytt veldig av dem. Du vet; pasientene sitter her mange timer, og da er det selvfølgelig veldig viktig at de Nysjefen I 1952 kom han til verden, og har siden da både giftet seg og fått to barn. Jan Eirik Thoresen er nå blitt konstituert som administrerende direktør i Helse Nord- Trøndelag inntil ny fast direktør er på plass. Det er en tid siden mannen trådte sine små sko på barneskolen på Lade i Trondheim, men byen har han holdt fast ved. I hvert fall hvis du ser bort fra turnustjeneste her og der, og en periode som assistentlege ved Harstad sykehus. I 1988 ble han ansatt som overlege ved kirurgisk avdeling ved Regionsykehuset i Trondheim. Etter et lite avbrekk på Røros sykehus, kom han tilbake som avdelingsoverlege ved kirurgen i Trondheim. Men mannen hadde tenkt å gjøre annet enn å operere. Etter et masterstudium i helseadministrasjon ble han medisinsk sjef ved RiT, inntil han tok jobben de fleste kjenner ham fra: Fagdirektør i Helse Midt-Norge. Om enn midlertidighetens lys skinner over hans stilling, er det fare for at du ser ham vandre i din korridor. Jeg tar denne utfordringen alvorlig. Som leder skal jeg være synlig, men ikke minst må jeg kjenne virksomheten ut over det organisasjonskart kan fortelle meg. Derfor vil jeg treffe og snakke med medarbeidere i Helse Nord-Trøndelag og bruke noe tid på å gjøre meg kjent, sier Thoresen. Innkjøp, forsyning og lager samordnes Styret for Helse Midt-Norge har bestemt at innkjøps-, forsynings- og lagerfunksjonen i regionen samordnes og organiseres i en regional enhet. Hensikten er å sikre helhetlig og effektiv innkjøps- og forsyningssituasjon, noe som vil gi betydelige innsparinger. Det nye lageret ved St. Olavs Hospital i Trondheim skal være i drift fra mars 2005, og dimensjoneres slik at det dekker behovet for ett sentralt lager for hele regionen på sikt. har det godt og trivelig mens de er her, sier Mørkved. Etter både å ha prøvesittet stolene og hørt på responsen som har kommet fra pasientene, var banksjef Jonny Kongsmo ikke i tvil. Dette var innertier! Fra venstre: Jonny Kongsmo (Sparebank1), Hilde Øie (Kreftpoliklinikken), Per Baadsvik (Sparebank1) og Wenche Mørkved (Kreftpoliklinikken). Sykehusbarnehagen i Namsos har solgt kaker, kaffe og saft, hatt tombola og solgt varer for FORUT (solidaritetsaksjon for utvikling). Det var innbringende kroner er sendt til et prosjekt i Sierra Leone etter barnehagens innsats. FRESKMELDINGA

20 DUKET FOR omstillingsår Mer behandling nærmere pasienten, færre ordinære sykehussenger og større forskjell mellom pleienivå i sykehuset. Dette er blant de viktigste prosessene som kjøres i Helse Nord-Trøndelag. Prosjektet skal innfri følgende oppdrag fra administrerende direktør: 1. Det skal gjennomføres utviklingstiltak for å tilpasse den behandlingsmessige aktiviteten til oppdaterte behandlingsprinsipper med bibehold av kjerneaktiviteter. 2. Det ønskes videreutviklet nye driftsformer av typen dagkirurgi/dagbehandling, integrert hotellvirksomhet og felles lettavdelinger. Dette til erstatning og supplement for tradisjonelle sengeposter. 3. Sengetallet reduseres med ca. 10 %, dvs. 40 senger. Ca. 20 % av resterende senger omgjøres til hotellsenger/fellesavdelingssenger. Retningen på det arbeidet som gjøres er god. Gjennom en slik modernisering vil Helse Nord-Trøndelag stå sterkere i framtida. Jeg ønsker at endringene skal gjøres grundig og raskt for å bringe oss over i en situasjon som medarbeiderne ønsker nemlig at alle oppfatter at vi er i utvikling. Det er viktig for Nord-Trøndelag at vi greier det, og for å lykkes må ledelse, tillitsvalgte og medarbeidere dra lasset sammen, sier administrerende direktør Jan Eirik Thoresen. Bakgrunnen for prosjektet er et utredningsarbeid gjennomført på oppdrag fra administrerende direktør. En analysegruppe har ført i pennen konkrete tiltak av foretakets vedtatte strategiplan. Rapporten er tilgjengelig under dokumenter på intranett og internett. På bakgrunn av dette har administrerende direktør satt i gang konkret utviklingsarbeid. Tiltakene som til syvende og sist gjennomføres, skal styrke den individuelle pasientbehandlingen gjennom å sette større deler av ressursene inn på riktig sted for pasientene. Det betyr blant annet differensiert pleienivå, økt grad av dagbehandling og utredning og kontroller nærmere pasientenes bosted. Alt i alt er endringene også beregnet til å gi en netto innsparingseffekt på rundt 30 millioner kroner, hovedsakelig gjennom at driftsendringene gir mulighet til å kutte mellom 45 og 65 årsverk. Det er innført stillingsstopp for å skjerme fast ansatte i Helse Nord-Trøndelag. Alt i alt skal omstillingen bidra til å få foretaket nærmere økonomisk balanse, uten å svekke kvaliteten eller omfanget av pasienttilbudet. Administrerende direktør er ansvarlig for virksomheten uansett organisering. I dette prosjektet er det laget en styringsgruppe som består av alle klinikklederne, samt tre foretakstillitsvalgte. Gruppa ledes av Ivar Haarstad. Prosjektleder Eirik Ulseth rapporterer til styringsgruppen og har delt inn arbeidet i 11 delprosjekt. Av Trond G. Skillingstad 4. Som følge av sengereduksjon og omgjøring av senger forutsettes det en bemanningsreduksjon på pleiesida på ca. 45 årsverk. I tillegg må det gjennomføres tilpasninger i bemanning og drift for øvrig slik at det kan gjennomføres en kostnadsreduksjon på ca. 30 mill.kr. 5. Det forutsettes at forandring av vaktberedskapen i foretaket fører til kostnadsreduksjon på ca. 5 millioner kroner i Bedre styring av transportbehovet forutsettes å gi en besparing på 3 5 mill.kr. 7. Kontorprosjektet forutsettes å redusere kostnadene innenfor merkantilt område på vel 10 mill.kr. i Årsplanlegging som er igangsatt forutsettes å spare 3 mill.kr. i For øvrige prosjekter som sammenslåing av intensivenheter, observasjonspost, desentralisering av spesialisttjenester, omorganisering av kontrollpasienter forutsettes det at kostnader kan reduseres og/eller inntekter økes. 10. Prosjektet gies en økonomisk ramme på om lag 1,5 mill.kr. til frikjøp av personell, ekstern bistand mv. 11. Organisering. Oppdraget organiseres som et prosjekt med nære koblinger til linjeorganisasjonen. 20 FRESKMELDINGA