Reglement for finansforvaltning. Grimstad kommune. Vedtatt av kommunestyret Sak 81/13 i møte

Transkript

1 Reglement for finansforvaltning I Grimstad kommune Vedtatt av kommunestyret Sak 81/13 i møte

2 Innholdsfortegnelse Side 1 INNLEDNING Hjemmel Målsetting Risikoprofil. 4 2 KRAV TIL FORVALTNINGEN RISIKOFORMER RISIKOAVVEINING KRAV TIL AVKASTNING ETISKE RETNINGSLINJER FULLMAKT TIL RÅDMANNEN RAMMER FOR PLASSERING AV KOMMUNENS KORTSIKTIGE LIKVIDITET Plasseringsinstrumenter og beløpsgrenser Innskudd i bank Andeler i verdipapirfond Andre Kortsiktige finansinstrumenter Rammer for plasseringens løpetid RAMMER FOR PLASSERING AV KOMMUNENS LANGSIKTIGE KAPITAL Plasseringsinstrumenter og beløpsgrenser Innskudd i bank Andeler i verdipapirfond Andeler i rentefond Andre langsiktige finansinstrumenter Direkte eie av aksjer og eierandeler i andre selskaper og foretak Rammer for plasseringens løpetid Likviditet og kredittvurdering RAMMER FOR LÅNEOPPTAK Fullmakter Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld RAPPORTERING PRINSIPIELLE OG STØRRE FORVALTNINGSSAKER KVALITETSSIKRING AV RUTINER FOR FINANSFORVALTNINGEN FORKLARING AV ENKELTE ORD OG UTTRYKK 10

3 1 INNLEDNING Reglement for finansforvaltning ble første gang godkjent av Grimstad kommunestyre 24. juni Dette for å få et ordnet forhold m.h.t. pengeplasseringer og låneopptak i tråd med "Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning". Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning er endret 9. juni gjeldende fra og med 1. juli Endringene omfatter blant annet mer detaljerte krav til innhold og lavrisikoprofil. Reglementet ble sist revidert og vedtatt av kommunestyret i sak 83/10 av Dokumentet drøfter ulike risikoaspekter, avkastningskrav, ulike finansinstrumenter og styring av renterisiko ved valg av andre plasseringsalternativer enn bankinnskudd. Videre inneholder reglementet konkrete rammer for plassering av kommunens kortsiktige og langsiktige midler, så vel som retningslinjer for låneopptak, og angivelse av rådmannens fullmakt i så henseende. Minimum hvert fjerde år skal finansreglementet tas opp til ny behandling. 1.1 HJEMMEL Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 52 og forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av 9. juni MÅLSETTING Kommunens strategi for finansforvaltning skal ivareta grunnprinsippet i kommunelovens formålsbestemmelser om optimal utnyttelse av kommunens tilgjengelige ressurser med sikte på å kunne gi et best mulig stabilt tjenestetilbud. Finansforvaltningen skal sikre en stor grad av forutsigbarhet, stabilitet og trygge den finansielle stillingen til kommunen. Kommunen skal utøve sin finansforvaltning slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko. Det skal vektlegges at kommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Finansvirksomheten skal utøves i samsvar med gjeldende lover og regelverk, samt god forretningsskikk. Finansforvaltningen skal legge vekt på lav finansiell risiko og tilfredstillende likviditet. For å oppnå dette skal forvaltningen baseres på følgende prinsipper: Forvaltningen skal kjennetegnes av at det ikke skal tas vesentlig finansiell risiko, tilfredsstillende likviditet, tilstrebe en forutsigbar og god avkastning av de forvaltede midler. Tilsvarende tilstrebe en best mulig sammensetning av låneporteføljen. Porteføljen skal både ivareta hensynet til lavest mulig netto renteutgifter og krav til forutsigbarhet i renteutgiftene. Forvaltning av driftslikviditet, låneportefølje og gjennomføring av låneopptak skal sees i sammenheng.

4 Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva, adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål, skal skje etter de samme overordnede prinsippene som øvrig likviditet, men tilpasset midlenes tidsperspektiv. Det forventes en avkastning på de ulike forvaltningstypene på (finansielle eiendeler og gjeld) tilsvarende markedsrenter. For kortsiktige plasseringer og lån benyttes kortsiktig markedsrente, NIBOR (3 mnd), mens for langsiktige plasseringer og lån benyttes gjeldene pengemarkedsrente for de ulike løpetidene på både lån og plasseringer. Det legges ikke opp til noe påslag disse markedsrentene. 1.3 RISIKOPROFIL Kommunen skal ha en lav til moderat risikoprofil med fokus på å ha begrenset eksponering mot fluktuasjoner i finansmarkedene. 2 KRAV TIL FORVALTNINGEN 2.1 RISIKOFORMER Det er viktig å ta hensyn til risikoen i finansmarkedet når det gjelder kommunens plassering av midler. Kredittrisiko. Kredittrisiko er risikoen for at Grimstad kommune ikke får tilbakebetalt sitt tilgodehavende ved forfall. (Konkursrisiko.) Likviditetsrisiko. Likviditetsrisiko er risikoen for ikke å få sitt tilgodehavende til rett tid bl.a. på grunn av at et verdipapir er vanskelig å få solgt eller det oppstår tvister som det tar tid å løse. I risikobegrepet inngår også ofte hvor omsettelig et verdipapir er. Kurs-/renterisiko. Kursen på verdipapirer varierer erfaringsmessig over tid. Renterisiko er risikoen for tap eller gevinst hvis renten endrer seg på et sertifikat eller en obligasjon. I begrepet inngår kursrisiko/rentefølsomhet (durasjon/varighet), dvs. endring i et rentepapirs verdi, ved endring av markedsrenten. Investeringer i aksjer/aksjefond gir over tid normalt en høyere avkastning enn investering i andre typer verdipapir. På den annen side er aksjer normalt utsatt for større risiko, m.a.o. kurssvingninger. En plassering i aksjer forutsetter derfor at investor har en lengre investeringshorisont enn ved plasseringer i rentepapirer. Administrativ risiko. Den administrative risikoen for en kommune kan deles inn i en intern og en ekstern risiko. Den interne risikoen er at kommunen ikke har ansatte med den rette kompetansen til å forestå arbeidsoppgavene, evt. faren for at vedkommende slutter i jobben. Videre må det være avsatt tilstrekkelige ressurser til arbeidet, samt egnede kontrollrutiner.

5 Den eksterne risikoen er faren for at noe går galt p.g.a. interne forhold hos den aktøren man handler med. Viktige parameter er: egenkapital, eierforhold, bemanning og rutiner. Man bør kjenne disse forholdene før man plasserer penger hos en forvalter. 2.2 RISIKOAVVEINING Grimstad kommune vil ikke utsette sine plasseringer for stor hovedstolsrisiko. En skal derfor ta minimal kredittrisiko. Likviditetsrisikoen skal også være lav da kommunen på kort varsel må kunne benytte midler til drifts- og investeringsformål. Man finner det forsvarlig å ta noe renterisiko, men innenfor risikonivå definert i pkt For en begrenset del av kommunens overskuddslikviditet åpnes det adgang til å plassere ledig likviditet i bundne bankinnskudd inntil 6 mnd. Administrativ risiko skal være lav ved at kommunen kun benytter seg av institusjons eide forvaltere på sine plasseringer, og ha egen tilstrekkelig kompetanse til å vurdere og følge opp kommunens plasseringer De ovenfor nevnte avveininger er lagt til grunn i fremlegget til "Rammer for plasseringer" (jfr. kap. 3). 2.3 KRAV TIL AVKASTNING I Grimstad kommune er kravet til lav risiko viktigere enn ønsket om høy avkastning. For å øke mulighetene til høyere avkastning finner en det imidlertid forsvarlig å kunne ta en begrenset del av kommunens overskuddslikviditet til plasseringer (bundet innskudd). Avkastningen på den plasserte likviditeten (bundet innskudd) skal være minst 30 punkter over ordinær markedsrente (3 mnd nibor). 2.4 ETISKE RETNINGSLINJER Ved forvalters vurdering av selskap som det investeres i, legges selskapets hovedaktiviteter til grunn. Det skal ikke investeres i selskaper som har en vesentlig andel av virksomheten innen produksjon av våpen, alkohol, tobakk og porno eller som strider mot generelle oppfatninger av menneskerettigheter. 3 FULLMAKT TIL RÅDMANNEN 3.1 RAMMER FOR PLASSERING AV KOMMUNENS KORTSIKTIGE LIKVIDITET Rådmannen gis fullmakt til å plassere kommunens kortsiktige likviditet etter retningslinjer nedenfor inndelt etter plasseringsinstrumenter og beløpsgrenser. Kortsiktig likviditet er summen av omløpsmidler minus kortsiktig gjeld, bundne fond og ubrukte lånemidler. Til slutt nevnes forhold som rammer for plasseringens løpetid samt likviditet og kredittvurdering Plasseringsinstrumenter og beløpsgrenser INNSKUDD I BANK Kommunens likvide midler kan plasseres i spare- og forretningsbanker. Ved plassering skal kommunen gjøre en kredittvurdering av banken. Banken må ha god egenkapital og inntjening.

6 Størrelsen på kommunens innskudd må vurderes i forhold til bankens størrelse. Ordningen med sikring av bankinnskudd omfatter kun beløp inntil 2 millioner kroner pr. innskyter pr. bank. Løpetiden for tidsinnskudd i bank kan ikke overstige 6 måneder. Tidsinnskudd kan ikke utgjøre mer enn halvparten av kommunens likvide midler ANDELER I VERDIPAPIRFOND. Kommunen kan ikke plassere likvide midler i verdipapirfond ANDRE KORTSIKTIGE FINANSINSTUMENTER Det er ikke anledning til å benytte andre kortsiktige finansinstrumenter og plassere midler direkte i aksjer eller grunnfondsbevis, ansvarlig lånekapital, industriobligasjoner, eie av rentebærende papirer eller aktiv forvatning Rammer for plasseringens løpetid. Ingen enkeltplassering kan ha løpetid lenger enn 0,5 år. Gjennomsnittlig varighet på kommunens kortsiktige likviditet kan ikke overstige 0,5 år. Ved valg av plasseringer skal kommunen hensynta kjente betalingsforpliktelser. 3.2 RAMMER FOR PLASSERING AV KOMMUNENS LANGSIKTIGE KAPITAL Kommunens langsiktige kapital defineres som ubundne fondsmidler om ikke er planlagt brukt innenfor de nærmest 4 år. Dette konkretiseres gjennom de ulike plasseringsinstrumentene nevnt nedenfor. Rådmannen gis fullmakt til å plassere kommunens langsiktige kapital etter retningslinjer nedenfor inndelt etter plasseringsinstrumenter og beløpsgrenser. Hovedstrategien til Grimstad kommune er å nedbetale langsiktig gjeld for å styrke den løpende tjenesteytingen. Til slutt nevnes forhold som rammer plasseringens løpetid samt likviditet og kredittvurdering Plasseringsinstrumenter og beløpsgrenser INNSKUDD I BANK. Kommunens langsiktige midler kan plasseres i spare- og forretningsbanker. Ved plassering skal kommunen gjøre en kredittvurdering av banken. Banken må ha god egenkapital og inntjening. Størrelsen på kommunens innskudd må vurderes i forhold til bankens størrelse. Ordningen med sikring av bankinnskudd omfatter kun beløp inntil 2 millioner kroner per innskyter per bank. Løpetiden for tidsinnskudd i bank kan ikke overstige 6 måneder. Tidsinnskudd kan ikke utgjøre mer enn 90 % av kommunens langsiktige fondsmidler ANDELER I VERDIPAPIRFOND. Kommunen kan ikke plassere langsiktig kapital i verdipapirfond.

7 ANDELER I RENTEFOND. Grimstad kommune kan ikke plassere sin langsiktige kapital i rentefond ANDRE LANGSIKTIGE FINANSINSTUMENTER Kommunen skal ikke foreta finansielle investeringer i enkeltaksjer, opsjoner, derivater eller tilsvarende andre finansielle instrumenter. Det samme gjelder direkte eie av rentebærende papirer, aksjefond, grunnfondsbevis, ansvarlig lånekapital, industriobligasjoner, eie av rentebærende papirer eller aktiv forvatning DIREKTE EIE AV AKSJER OG EIERANDELER I ANDRE SELSKAPER OG FORETAK Direkte eierskap i selskaper gjennom aksjer/eierandeler skal kun foretas som et strategisk/industrielt verktøy av betydning for lokalsamfunn eller region. Kommunen kan maksimal plassere 20 % av sin langsiktige kapital i slike papirer. Et hvert salg eller kjøp av enkeltpapirer og eierandeler skal behandles av kommunestyret. Her kan nevnes at Grimstad kommune har i dag aksjer i Agder Energi AS, hvor kommunen får årlig utbytte. Kommunen har i tillegg andre aksjer/eierandeler i øvrige selskaper, som vises i kommunens balanse og oversikt over eierskap, og som inngår i kommunens langsiktige finansielle midler Rammer for plasseringens løpetid. Gjennomsnittlig varighet på kommunens rentebærende plasseringer kan ikke overstige 6 mnd Likviditet og kredittvurdering Det skal legges vekt på plasseringens likviditet, når det gjelder enkeltplasseringer. Før plasseringer foretas i bank skal rådmannen forvisse seg om at vedkommende bank tilfredsstiller kommunens krav til egenkapital og inntjening. Innskuddets størrelse må vurderes mot bankens størrelse. 3.3 RAMMER FOR LÅNEOPPTAK Rådmannen skal orientere de politiske organer i forbindelse med konvertering av eldre Iån og sammensetningen av låneporteføljen med rentebetingelser og annet som er av vesentlig interesse. Grimstad kommune har bare adgang til a ta opp lån i følgende situasjoner: 1 Til kapitalformål (ref. langsiktig gjeld) 2 Til konvertering av eldre gjeld (ref. langsiktig gjeld) 3 Til likviditetsformål (ref. kortsiktig gjeld) 4 I forbindelse med regnskapsmessig underskudd Fullmakter Rådmannen får fullmakt til å forvalte kommunens innlån etter retningslinjer gitt i dette reglementet Kortsiktig gjeld Kommunelovens 50 m/forskrift regulerer låneopptak til likviditetsformål, og til dekning av regnskapsmessig underskudd tilstrekkelig.

8 3.3.3 Langsiktig gjeld Kommunelovens 50 regulerer gjennom egen forskrift avdragstid og andre lånevilkår. Områder som ikke er viet oppmerksomhet er derfor nedfelt i dette reglementet. Styringen av låneporteføljen skal primært gjennomføres med hensyn på å oppnå den ønskede utviklingen for kommunens netto finansutgifter. Tidspunkt for opptak Låneopptakene skal vurderes opp mot likviditetsbehov, vedtatte investeringsbudsjett og forventninger om fremtidig renteutvikling. Konkurrerende tilbud Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Det skal innhentes konkurrerende tilbud fra minst 3 aktører. Størrelse på enkeltlån Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, dog slik at refinansieringsrisikoen begrenses. Enkeltlån skal ikke utgjøre mer enn 25 % av den samlede låneporteføljen. Valg av rentebindingsperiode og idealportefølje Rettesnor for styring av låneporteføljen skal være å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå. Kort løpetid gir en større refinansieringsrisiko enn lang løpetid. Kommunens evne til å håndtere høyere renteutgifter enn forventet (budsjettert) defineres som utfallsrisiko og er begrenset når en legger vurderingene i kap. 2.2 til grunn. Videre er kommunens evne til å tåle risiko begrenset. Dette taler for en forholdsvis høy andel av fastrente. Imidlertid er det en rekke avlastningsmuligheter som begrenser risikoen på deler av lånegjelden. Ved å avveie disse forhold har en kommet til følgende idealportefølje: Tidsperiode Andel Avvik (+/-) Merknader Porteføljeelementer Strategi Maks Min Frihetsgrader / kommentar Lån i NOK Lån i annen valuta ikke tillatt Andel lån basert på flytende rente eller NIBOR inntil 6 mnd 30% 60% 20% Andel fastrente fra 0,5 år inntil 5 år 45% 80% 20% Lån med fastrente skyldes ønske om forutsigbarhet. Andel fastrente ut over 5 år 25% 40% 0% Utstedelse av egne obligasjonslån Nedbetalingsprofil på låneportefølje Renteswap Swapsjon Tillatt Tillatt Tillatt Ikke tillatt

9 Avdragsprofil Lån kan tas opp som serielån eller som lån uten avdrag (bulletlån). I sistnevnte tilfelle kan midler avsatt til gjeldsavdragsfond forvaltes som langsiktige fondsmidler. Disse kan imidlertid ikke plasseres med høyere varighet enn det lånet som midlene er knyttet til. Veksle mellom fast og flytende renter Rådmannen gis fullmakt til å veksle mellom fast og flytende rente der dette er mest hensiktsmessig. Finansiell leasing Finansiell leasing avtale skal legges fra som egen sak for kommunestyret 3.4 RAPPORTERING Formålet med rapporteringen er å informere om finansforvaltningens faktiske resultater, samt finansforvaltningens eksponering i forhold til de rammer og retningslinjer som er fastsatt i strategien. Det skal rapporteres til formannskapet samt kommunestyret tre ganger i løpet av året i henhold til øvrig kvartalsrapportering, samt ved behandling av årsregnskap og årsberetning per Eventuelle avvik skal uten unødig opphold rapporteres til kommunestyret, som har vedtatt finansreglementet. Rapporteringen skal være per kvartal og inneholde en beskrivelse og vurdering av: Aktiva som skissert i dette reglementet: - Sammensetningen av aktiva - Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne rentebetingelser Passiva som skissert i dette reglementet: - Sammensetning av passiva - Løpetid i henhold til kommunestyrets vedtak om minimumsavdrag - Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne rentebetingelser Per i dag har Grimstad kommune ikke omfattende plassering av langsiktige finansielle aktiva, slik at tapsrisikoen anses som relativt lav. Ovennevnte rapportering på passiva knyttet til risikoeksponering dekker dermed behovet for vurdering av samlet tapsrisiko.

10 I forbindelse med rapporteringen skal kommunen vurdere risikoen og tapspotensialet. Kommunen er utsatt for vesentlig finansiell risiko dersom tapspotensialet vil påvirke den ordinære tjenesteproduksjonen i kommunen. 4 PRINSIPIELLE OG STØRRE FORVALTNINGSSAKER Prinsipielle og større forvaltningssaker skal godkjennes av plan- og økonomiutvalg og kommunestyret. Dette omfatter plassering av nye langsiktige aktiva eller større endringer i eksisterende plasseringer av langsiktige aktiva. 5 KVALITETSSIKRING AV RUTINER FOR FINANSFORVALTINGEN Finansforskriften pålegger Kommunestyret å la uavhengig kompetanse vurdere rutinene for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet. Rådmannen delegeres ansvar for at slike vurderinger innhentes, eksternt eller gjennom kommunerevisjonen. Det rapporteres på utført kvalitetssikring av rutinene som del av den årlige rapporteringen. 6 FORKLARING AV ENKELTE ORD OG UTTRYKK Obligasjon Rentebærende verdipapir, som oftest børsnotert. Bevis på at man har lånt ut penger til en bedrift, staten, kommune, fylkeskommune eller andre. Obligasjonens løpetid skal være lenger enn 12 måneder når den legges ut for salg. Når det generelle rentenivået går opp, synker kursverdien på obligasjonen og motsatt når renten går ned. Obligasjonsfond En formuessamling der flere innskytere har gått sammen for å la sine penger forvaltes i fellesskap. Verdipapirfondet er underlagt div. lovmessige begrensninger, bl.a. med hensyn til spredning på antall papirer. Fondet forvaltes av et fondsforvaltningsselskap. Innskyterne plasserer pengene i obligasjonsfondet som tar et forvaltningshonorar får å administrere fondet. Pengemarkedsfond En formuessamling av sertifikater og bankinnskudd som forvaltes av et fondsforvaltningsselskap. Fungerer på samme måte som et obligasjonsfond. Pengemarkedsfond gir, over tid, som regel innskyterne bedre avkastning enn bankinnskudd. Bruk av pengemarkedsfond sikrer god spredning av kredittrisiko. Rentefond Fellesbetegnelse på pengemarkeds- og obligasjonsfond: Rentefondene plasserer midler i andre verdipapirer enn aksjer. Renteswap Betegnelse på rentebytteavtale. Swapsjon En swapsjon er en opsjon på en rentebytteavtale. Denne utgjør en rett, men ingen plikt for kjøper til å betale eller motta en fast rente i en forhåndsavtalt periode

11 Aksjer En aksje er et egenkapitalinstrument. En investering i en aksje gir intet krav på rente eller utbytte. Aksjer gir over tid normalt en bedre avkastning enn en investering i rentebærende instrumenter, dog er risikoen normalt betydelig høyere. Dersom et selskap går konkurs er f. eks. normalt hele verdien av en aksje tapt. En investering i aksjer og aksjefond forutsetter at en investor har en lengre investeringshorisont enn ved plasseringer i rentepapirer. Aksjefond En formuessamling av egenkapitalinstrumenter som forvaltes av et fondsforvaltningsselskap. Fungerer på mange måter som pengemarkeds- og obligasjonsfond. Bruk av aksjefond sikrer god spredning av risiko i forhold til investeringer i enkeltaksjer. Finansinstrumenter Obligasjoner, sertifikater, verdipapirfond, aksjer mm. Portefølje En samling av ulike verdipapirer. Løpetid Tiden frem til et verdipapir forfaller til betaling, m.a.o. tiden frem til lånet (som verdipapiret representerer) skal tilbakebetales av den som har lånt pengene. Varighet I durasjon Et begrep for løpetid der man også tar hensyn til når obligasjonen har rente- og avdragsbetalinger, m.a.o. når långiver får tilbake deler av de pengene han har lånt ut; kontantstrømmene. Varigheten defineres som et veiet gjennomsnittlig løpetid av alle betalingene av renter og avdrag. Markedsrenten Markedsrenten er et begrep for den lånerenten staten betaler for sine Iån i markedet. Det er etablert en «markedsrente» for statslån med ulike løpetider, f.eks. 3 måneder, 1 år, 3 år, 5 år osv. Statens lånerente på de ulike løpetidene danner det vi kaller for "yieldkurven" eller "rentekurven". Denne vil variere fra dag til dag. Rentefølsomhet Et verdipapirs rentefølsomhet viser den mulige endringen i verdipapirets verdi ved en ett (1) prosentpoengs endring i markedsrenten. Man regner også ut rentefølsomheten for hele porteføljen. Dette kalles porteføljens gjennomsnittlige rentefølsomhet. Verdipapirer med lang løpetid har stor rentefølsomhet og er utsatt for store kursbevegelser ved endringer i markedsrenten. I tider med fallende rentenivå øker obligasjonenes kursverdi og da mest for de med lang løpetid.