MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Transkript

1 TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Storsalen, kulturhuset Møtedato: Tid: Kl Fotografering Kl Vedtaksmøte Status for gjennomføringen av omleggingene innen helse og omsorg Kl Felles middag for gammelt og nytt kommunestyre Kulturkafeen SAKLISTE Saksnr. Tittel 55/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I KOMMUNESTYRET DEN /15 TILBUD OM FRIVILLIG VERN AV SKOG I GAMMELDALEN 57/15 REGULERINGSPLAN FOR JØRGENSMOEN BOLIGOMRÅDE-KLAGE PÅ VEDTATT PLAN 58/15 KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED ENDELIG VEDTAK 59/15 ORGANISERING AV TYNSET OPPLÆRINGSSENTER 60/15 BOSETTING AV FLYKTNINGER /15 OPPREISNINGSORDNING - OPPNEVNING OPPREISNINGSUTVALG OG GODKJENNING AV VEDTEKTER 62/15 EVALUERING AKTIVITETSKORT TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 1 av 68

2 63/15 REGNSKAPSRAPPORT 2. TERTIAL /15 VIDEREUTVIKLING AV SOLENERGIPROSJEKTET I TYNSET KOMMUNE 65/15 ETABLERING AV FOND FOR VEDLIKEHOLD FOR STIFTELSEN VOLLAN GÅRD 66/15 SØKNAD OM GAVBE/TILSKUDD TIL BYGGING AV NYTRØMOHALLEN 67/15 SØKNAD OM OVERFØRING AV SKJENKEBEVILLING TIL KARMA KAFÈ, SPISERI OG BAR TYNSET, den Bersvend Salbu (s) ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til Servicetorget, på tlf eller e-post: postmottak@tynset kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er lagt ut til gjennomsyn på Servicetorget og Tynset bibliotek. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 2 av 68

3 TYNSET KOMMUNE Sak 55/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I KOMMUNESTYRET DEN Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/975 Saksbehandler: Tone Bergfall Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 55/15 Kommunestyret MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Storsalen, kulturhuset Møtedato: Tid: Kl Til stede på møtet: Medlemmer: Bersvend Salbu Stein Tronsmoen Kari Skjulhaug Inger Lise Stubsjøen Martinsen Thomas Svee Merete Myhre Moen Signe Marit Lium Mahdi Hassan Mouhoumed Per Hermann Køhn Hansæl Geir Arne Mælan Berit Nordseth Moen Nils H. Øian Hanne Graneng Grete Negård Johansen Oskar Snarvold Rønnaug Åkerman Sandmæl Christian F. Steenland Rune Storli Terje Hylen Kjetil O. Lorentzen Liv Alfhild Utby Arne Georg Aunøien Arne Eggen Lisbeth Skiphamn Holten Margit Wang Varamedlemmer: Terje Grandum Magnus A. Normann Andre: Rådmann Arild Einar Trøen Forfall: Ibrahima Sesay Ragnar Talsnes Merknad: Rådmannen informerte om status for omlegging innen helse og omsorg. TYNSET, den TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 68

4 BEHANDLEDE SAKER Saksnr. 45/15 46/15 47/15 48/15 49/15 50/15 51/15 52/15 53/15 54/15 Tittel GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I KOMMUNESTYRET DEN TRONSTUA BARNEHAGE NYBYGG - KOSTNADSRAMME ØKT BEHOV FOR SPRÅKTRENINGSPLASSER UTVIDELSE AV KOMMUNENS AVLØPSNETT TILKNYTNINGSGEBYR AVLØP KAMSTEIN HYTTEFELT - SØKNAD FRITAK FRAMTIDIG DRIFT AV KJØKKENET PÅ ENAN TRYGDESENTER ETABLERING AV DATASENTERSELSKAP OPPREISNINGSORDNING - OPPNEVNING OPPREISNINGSUTVALG OG GODKJENNING AV VEDTEKTER OPPRETTELSE AV FELLES FORLIKSRÅD FOR NORD- ØSTERDAL KOMMUNEREFORMEN - VIDERE FRAMDRIFT TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 4 av 68

5 Sak 55/15 45/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I KOMMUNESTYRET DEN Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner møteprotokoll fra møte i kommunestyret Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret godkjenner møteprotokoll fra møte i kommunestyret /15 TRONSTUA BARNEHAGE NYBYGG KOSTNADSRAMME Rådmannens innstilling: 1. Rammen for utbygging av Tronstua barnehage settes til 41,5 mill kr. 2. Resterende budsjettmidler innarbeides i budsjett for Barnehagen utformes og bygges som angitt i saksframlegg med vedlegg. Behandling: Thomas Svee, H, ble erklært inhabil og fratrådte behandlingen av saken. Endringsforslag fra Høyre v/terje Hylen: 1. Rammen for utbygging av Tronstua barnehage settes til 35,5 mill. kr. 2. Barnehagen utformes og bygges i henhold til vedtak 49/12; «Tronstua barnehage erstattes i sin helhet av en ny kommunal barnehage med byggestart 2016 tilpasset aktuelt behov som er 5 avdelinger. 3. Et ev. økende framtidig behov vil kunne dekkes av ikke kommunale barnehager som har ledig areal og kapasitet. Forslaget fra Hylen falt med 4 stemmer mot 22 stemmer for rådmannens innstilling. Vedtak: 1. Rammen for utbygging av Tronstua barnehage settes til 41,5 mill kr. 2. Resterende budsjettmidler innarbeides i budsjett for Barnehagen utformes og bygges som angitt i saksframlegg med vedlegg. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 5 av 68

6 Sak 55/15 47/15 ØKT BEHOV FOR SPRÅKTRENINGSPLASSER Rådmannens innstilling: Tynset kommune sier ja til å utvide antall språktreningsplasser. Målet bør være fem nye plasser slik at dagens behov dekkes. Rådmannen fordeler antall nye plasser på de ulike sektorer. Behandling: Forslag til innstilling fra Venstre v/christian Fr. Steenland: Tynset kommune sier ja til å utvide antall språktreningsplasser. Målet er 5 nye språktreningsplasser slik at dagens behov dekkes. Alle kommunens tjenesteområder, bortsett fra i barnehagene, sees på som aktuelle. Dette for å sikre god og helhetlig integrering av fremmedspråklige familier. Endringsforslag fra Sosialistisk Venstreparti v/mahdi Hassan Mouhoumed: Tynset kommune sier ja til å utvide antall språktreningsplasser. Målet bør være 20 plasser totalt slik at dagens behov dekkes. Forslaget fra Steenland falt med 3 mot 24 stemmer. Forslaget fra Mouhoumed vedtatt med 16 stemmer mot 11 for rådmannens innstilling. Vedtak: Tynset kommune sier ja til å utvide antall språktreningsplasser. Målet bør være 20 plasser totalt slik at dagens behov dekkes. 48/15 UTVIDELSE AV KOMMUNENS AVLØPSNETT Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar følgende prinsipper for utvidelse av det kommunale nettet rundt Tynset sentrum: - Anleggene bygges ut av kommunen og hver nye abonnent betaler kr ,- i anleggsbidrag i tillegg til tilknytningsgebyret. Prinsippet skal være likt anleggsbidrag for alle områdene. Anleggsbidraget kan prisreguleres. - Vedtatte retningslinjer for krav om tilkobling til offentlig vann- og avløpsanlegg legges til grunn ved utbyggingen. Utbyggingsrekkefølgen fastsettes slik: - Bygda fra Tverråen og fram mot Næverrøsta. 19 abonnenter. - Bygda langs Mellomriksveien fra Oldertrøen til Tverråen. 11 abonnenter. - Bangmoen abonnenter. - Nord øst for Motrøkrysset (Mellom Rv. 3, Fv. 30 og Fv. 715). 33 abonnenter. Her fornyes kommunens vannledningsnett samtidig. - Kjæreng, sør for Fv. 681 fra Østre Brekkvei og vestover. 11 abonnenter. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 6 av 68

7 Sak 55/15 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar følgende prinsipper for utvidelse av det kommunale nettet rundt Tynset sentrum: - Anleggene bygges ut av kommunen og hver nye abonnent betaler kr ,- i anleggsbidrag i tillegg til tilknytningsgebyret. Prinsippet skal være likt anleggsbidrag for alle områdene. Anleggsbidraget kan prisreguleres. - Vedtatte retningslinjer for krav om tilkobling til offentlig vann- og avløpsanlegg legges til grunn ved utbyggingen. Utbyggingsrekkefølgen fastsettes slik: - Bygda fra Tverråen og fram mot Næverrøsta. 19 abonnenter. - Bygda langs Mellomriksveien fra Oldertrøen til Tverråen. 11 abonnenter. - Bangmoen abonnenter. - Nord øst for Motrøkrysset (Mellom Rv. 3, Fv. 30 og Fv. 715). 33 abonnenter. Her fornyes kommunens vannledningsnett samtidig. - Kjæreng, sør for Fv. 681 fra Østre Brekkvei og vestover. 11 abonnenter. 49/15 TILKNYTNINGSGEBYR AVLØP KAMSTEIN HYTTEFELT - SØKNAD FRITAK Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret avslår søknaden av fra Kamstein hyttefelt om fritak for tilkoblingsgebyr. 2. Vedtaket begrunnes med at nye abonnenter prinsipielt bør betale en andel i eksisterende infrastruktur for å kunne benytte denne. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret avslår søknaden av fra Kamstein hyttefelt om fritak for tilkoblingsgebyr. 2. Vedtaket begrunnes med at nye abonnenter prinsipielt bør betale en andel i eksisterende infrastruktur for å kunne benytte denne. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 7 av 68

8 Sak 55/15 50/15 FRAMTIDIG DRIFT AV KJØKKENET PÅ ENAN TRYGDESENTER Rådmannens innstilling: Tynset kommune legger forholdene til rette for privat drift av kjøkkenet på Enan trygdesenter ved å: Bevilge inntil kr til nytt kjøkkenutstyr egnet for drift av storkjøkken og cateringvirksomhet. Tilby fri husleie i inntil et år. Dekke kostnadene forbundet med renhold av fellesarealer. Bevilgningen dekkes av næringsfondet. Behandling: Endringsforslag fra Høyre v/terje Hylen: Saken avvises. Med grunnlag i at det ikke finnes en søknad eller forretningsplan som kan forsvare å ta penger fra næringsfondet. Saken tas eventuelt opp igjen ved en reell søknad. Forslag fra Senterpartiet v/rune Storli: Foreslår at saken om kjøkkenet på Enan utsettes p.g.a. dårlig/manglende saksutredning. Storli trakk forslaget sitt. Hylen trakk forslaget sitt. Kommunestyret la frem omforent forslag: Tynset kommune legger forholdene til rette for privat drift av kjøkkenet på Enan trygdesenter. Kommunen lyser ut drift av kjøkkenet på Enan. Kommunen drifter kjøkkenet på Enan inntil nye avtaler med drivere er på plass (senest ). Kommunestyrets omforente forslag enstemmig vedtatt med 27 stemmer mot 0 for rådmannens innstilling. Vedtak: Tynset kommune legger forholdene til rette for privat drift av kjøkkenet på Enan trygdesenter. Kommunen lyser ut drift av kjøkkenet på Enan. Kommunen drifter kjøkkenet på Enan inntil nye avtaler med drivere er på plass (senest ). 51/15 ETABLERING AV DATASENTERSELSKAP Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, kommunestyret, vedtar å støtte opprettelsen av et eget aksjeselskap som skal arbeide for etablering av datalagringssentre i vår region. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 8 av 68

9 Sak 55/15 2. Selskapet etableres med Alvdal kommune, Rendalen kommune og Tynset kommune som eiere. 3. Kommunestyret støtter forslaget om at Nord-Østerdal kraftlag SA og Eidsiva inviteres inn på eiersiden etter selskapets etablering. 4. Kostnadene forbundet med kjøp av aksjer i det nye selskapet, kr 30000, dekkes av næringsfondet. Behandling: Berit Nordseth Moen, H, ble erklært habil. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, kommunestyret, vedtar å støtte opprettelsen av et eget aksjeselskap som skal arbeide for etablering av datalagringssentre i vår region. 2. Selskapet etableres med Alvdal kommune, Rendalen kommune og Tynset kommune som eiere. 3. Kommunestyret støtter forslaget om at Nord-Østerdal kraftlag SA og Eidsiva inviteres inn på eiersiden etter selskapets etablering. 4. Kostnadene forbundet med kjøp av aksjer i det nye selskapet, kr 30000, dekkes av næringsfondet. 52/15 OPPREISNINGSORDNING - OPPNEVNING OPPREISNINGSUTVALG OG GODKJENNING AV VEDTEKTER Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar vedtekter for oppreisningsordning for tidligere omsorgsplasserte barn. 2. Følgende personer utnevnes som medlemmer i oppreisningsutvalget: Tom L Urdahl, leder Ragni Hole Forslag til psykolog legges fram i møtet. 3. Følgende personer utnevnes som medlemmer i utvidet klagenemnd: Kristin Langtjernet Forslag til person med erstatningsrettslig kompetanse legges fram i møtet. Behandling: Forslag fra Sosialistisk Venstreparti v/ordfører Bersvend Salbu: Saken utsettes. Forslaget fra Salbu enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 9 av 68

10 Sak 55/15 53/15 OPPRETTELSE AV FELLES FORLIKSRÅD FOR NORD-ØSTERDAL Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, kommunestyret vedtar at det opprettes et felles forliksråd for kommunene Folldal, Alvdal, Rendalen Tynset, Tolga og Os. Det nye forliksrådet får navnet «Forliksrådet i Nord Østerdal«, og planlegges å tre i kraft fra , dvs etter kommunestyrevalget Forliksrådet betjenes av en felles sekretær som er ansatt i Hedmark Politidistrikt / Sivil- og forvaltningsenheten og er stedsplassert på Tynset. 2. Forliksrådsmøtene avholdes på møterom som er tilknyttet Tynset lensmannskontor. 3. Tynset kommunestyre støtter forslaget om å gi de seks lederne av dagens forliksråd fullmakt til å konstituere et felles forliksråd med en leder og to faste medlemmer og personlig varamedlemmer for hver av disse, med funksjon fra , og gir slik fullmakt til lederen av Forliksrådet i Tynset. 4. Valg av medlemmer til ny forliksrådsperiode fra (periode ) foregår slik: Hver kommune velger ett medlem hver til «Forliksrådet for Nord Østerdal». Forliksrådet konstituerer seg selv med en leder og to medlemmer med personlig vara. Valget skal være foretatt innen Behandling: Forslag fra Senterpartiet v/stein Tronsmoen: Punkt 2 i rådmannens innstilling strykes. Forslaget fra Tronsmoen vedtatt med 26 stemmer mot 1. Rådmannens innstilling med endring enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, kommunestyret vedtar at det opprettes et felles forliksråd for kommunene Folldal, Alvdal, Rendalen Tynset, Tolga og Os. Det nye forliksrådet får navnet «Forliksrådet i Nord Østerdal«, og planlegges å tre i kraft fra , dvs etter kommunestyrevalget Forliksrådet betjenes av en felles sekretær som er ansatt i Hedmark Politidistrikt / Sivil- og forvaltningsenheten og er stedsplassert på Tynset. 2. Tynset kommunestyre støtter forslaget om å gi de seks lederne av dagens forliksråd fullmakt til å konstituere et felles forliksråd med en leder og to faste medlemmer og personlig varamedlemmer for hver av disse, med funksjon fra , og gir slik fullmakt til lederen av Forliksrådet i Tynset. 3. Valg av medlemmer til ny forliksrådsperiode fra (periode ) foregår slik: Hver kommune velger ett medlem hver til «Forliksrådet for Nord Østerdal». Forliksrådet konstituerer seg selv med en leder og to medlemmer med personlig vara. Valget skal være foretatt innen TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 10 av 68

11 Sak 55/15 54/15 KOMMUNEREFORMEN - VIDERE FRAMDRIFT Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, kommunestyret, vedtar at følgende alternative utredninger gjennomføres i Fjellregionen innen utgangen av juni 2016: a. 0-alternativet b. Nord-Østerdal 2. Rådmannen bes om snarest mulig å fremme egen sak for formannskapet med forslag til framdriftsplan, hva som bør inngå i prosess og hva som bør utredes. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, kommunestyret, vedtar at følgende alternative utredninger gjennomføres i Fjellregionen innen utgangen av juni 2016: a. 0-alternativet b. Nord-Østerdal 2. Rådmannen bes om snarest mulig å fremme egen sak for formannskapet med forslag til framdriftsplan, hva som bør inngå i prosess og hva som bør utredes. Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner møteprotokoll fra møte i kommunestyret TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 11 av 68

12 Sak 56/15 TILBUD OM FRIVILLIG VERN AV SKOG I GAMMELDALEN Arkiv: K12 Arkivsaksnr.: 15/1100 Saksbehandler: Anders Jensen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 56/15 Kommunestyret Vedlegg 1. Oversiktskart frivillig vern av skog Gammeldalen 2. Grunnlag for verdivurdering av areal tilhørende Tynset kommune 3. Utkast til ny verneforskrift frivillig vern av skog i Gammeldalen 4. Avtale mellom Staten ved Miljødirektoratet og Tynset kommune Andre dokumenter i saken 1. AVTALE OM FRIVILLIG VERN- GAMMELDALEN NATURRESERVAT, datert AVTALE OM FRIVILLIG VERN- GAMMELDALEN NATURRESERVAT, datert SVAR - AVTALE OM FRIVILLIG VERN- GAMMELDALEN NATURRESERVAT, datert Melding om vedtak sendes til Saksopplysninger Det foreligger nå ett tilbud om frivillig vern av skog tilhørende Tynset kommune fra Staten ved Miljødirektoratet se vedlagt tilbud/ avtale. Etter initiativ fra Norges Skogeierforbund og Direktoratet for naturforvaltning er nesten alt vern av skog på privat grunn etter 2003 gjennomført som «frivillig vern». Det som skiller frivillig vern fra tradisjonelle prosesser for å verne skog som naturreservater etter naturvernloven, er først og fremst oppstarten og de første fasene av verneprosessen. Tradisjonelt vern starter med ett initiativ fra vernemyndighet der det utføres naturfaglige registreringer, vurdering av verneverdier og utforming av forslag til verneområder. Ved frivillig vern av skog tilbyr skogeierne i samarbeid med skogeiersamvirket arealer for vern, og grunneierne oversender tilbudet til vedkommende fylkesmann. Etter naturfaglige vurderinger av vernemyndighetene og forhandlinger med skogeierne lages ett forslag til avgrensning av området og verneforskrift. Miljødirektoratet oppnevner en skogsakkyndig som får i mandat å forhandle med grunneierne om en avtale om erstatningssum. Erstatningen skal kompensere for det økonomiske tapet skogeierne påføres ved at det ikke kan drives skogbruk i de områdene som vernes. Utbetaling av erstatningsbeløpet skjer når vernevedtak er fattet. Tilbudet om frivillig vern av skog i Gammeldalen: Utgangspunktet for tilbud om «frivillig vern» av skog i Gammeldalen er basert på ett initiativ fra flere grunneiere som i samarbeid med egen interesseorganisasjon Glommen Skog SA har TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 12 av 68

13 Sak 56/15 utarbeidet ett tilbud som vernemyndigheter har funnet interessant. Det er fremforhandlet ett tilbud om en skattefri erstatningssum til den enkelte grunneier som selv må avgjøre om frivillig vern er av interesse. Tynset kommune har som grunneier to skogteiger som blir berørt innenfor det aktuelle verneområdet, og dette gjelder deler av eiendommene gnr. 90 bnr. 1 og gnr. 91 bnr. 48. Kommunen har i følge skogbruksplan (2007) og «Gårdskart» totalt ca daa med produktiv skog fordelt på 29 ulike teiger. Verneforslaget tilsier at kommunens eiendommer blir berørt med totalt 305 daa der andelen produktiv skog utgjør ca. 183 daa. Totalt vil verneområdet få ett samlet areal på ca daa og berøre 38 ulike eiendommer. Hele dette området for frivillig vern av skog ligger allerede innenfor ett kvartærgeologisk verneområde med restriksjoner for utnyttelse og inngrep som berører grunnen. Dette gjelder «Gammeldalen naturreservat» på daa som ble opprettet i Det kvartærgeologiske naturreservatet er todelt med en ytre grense for alt vernet areal - og ett mindre kjerneområde som har strengere restriksjoner. Hele området for frivillig vern av skog ligger sør og utenfor dette kjerneområdet. Alt areal innenfor det kvartærgeologiske naturreservatet (1989) er tidligere kompensert med en engangserstatning overfor grunneier knytta til ulemper og tapte inntekter etter restriksjoner for varige inngrep og utnyttelse av grunnen. Saksvurdering Arealet tilhørende Tynset kommune består i hovedsak av barskog på middels og lav bonitet med en stor andel i bratt og ulendt terreng. Øvre delen av den ene teigen består av produktiv lauvskog opp mot grensa til snaufjellet. Hele det produktive skogarealet på kommunens eiendom har også status som «vernskog», og dette tilsier at hogst er meldepliktig. Ved uttak/ hogst i «vernskog» plikter skogeier å ta særskilte hensyn slik at fremtidig foryngelse sikres i den høyereliggende fjellskogen. Når det gjelder faktorer som påvirker nettoverdien av skogen tilhørende kommunen i dette området er det fire naturgitte forhold som er av vesentlig betydning; virkeskvalitet, avstand for terrengtransport, stående volum/ uttak pr. daa og behovet for etablering av nye traktorveier. Kommunens vurdering av dagens skogverdi på eget areal tilsier en lav driftsnetto på en liten del av arealet med tilfredsstillende veidekning, og det øvrige kan ikke anses som økonomisk drivverdig uten bygging av nye driftsveier. Ett frivillig vern av skog medfører at grunneier beholder eiendomsretten/ hjemmel og jakt, fiske og eventuell beiterett. Ved «frivillig vern» vil fremtidig kommersiell utnyttelse av skogressursen på vernet areal ikke være mulig, men verdien av skogen inklusive den uproduktive delen erstattes fullt ut med en engangsutbetaling som skal dekke dagens stående volum og all fremtidig forventet tilvekst på arealet. Ett frivillig vern av skog på dette arealet (305 daa) vil ikke medføre ulemper eller påvirke forvaltningen av skogen negativt på det øvrige arealet tilhørende kommunen. Tilbudet om erstatningsbeløpet til Tynset kommune fra vernemyndighet er på totalt kr , og dette må anses som ett meget godt tilbud ut fra dagens forutsetninger. Vernemyndigheten har etter feltregistreringer av natur og miljøverdier funnet at området har ett innhold som er relevant for verneformålet, men det forutsettes at arealet ikke blir vesentlig oppstykket ved at enkelte grunneiere ikke finner tilbudet interessant og trekker sine eiendommer ut av verneområdet. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 13 av 68

14 Sak 56/15 Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Ett frivillig vern skog vil være positivt for miljøet, klima og bidra til å sikre ett biologisk mangfold lokalt og nasjonalt. Rådmannens innstilling: Tynset kommune aksepterer tilbudet om frivillig vern av skog gjeldende for egen eiendom med gnr. 90 bnr. 1 og gnr. 91 bnr. 48 iht. avtale mellom Staten ved Miljødirektoratet og Tynset kommune. Avtalen gir en erstatning tilsvarende kr og omfatter frivillig vern av skog iht. egen verneforskrift for totalt 305 daa. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 14 av 68

15 Sak 57/15 REGULERINGSPLAN FOR JØRGENSMOEN BOLIGOMRÅDE-KLAGE PÅ VEDTATT PLAN Arkiv: PLA R99 Arkivsaksnr.: 09/1025 Saksbehandler: Kristin Aasen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 108/13 Formannskapet /15 Formannskapet /15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Kommunestyret Vedlegg 1. Klage over vedtak reguleringsplan Jørgensmoen boligområde fra Ingveig Sæther v/ advokat M.N.A. Kjell Nicolaisen, datert Vedr. reguleringsplan for Jørgensmoen boligområde, fra Ken Olav Phillips, datert Reguleringsplan for Jørgensmoen boligområde klage på vedtatt plan, fra Tynset kommune, datert Reguleringsplan for Jørgensmoen boligområde klage på 2.gangsbehandling. 09/ , mottatt fra Ingveig Sæther. Melding om vedtak sendes til Ingveig Sæther, Solbakken 21, 2500 Tynset Arkitektene Berg og Østvang, Brutippen 13, 2550 Os i Østerdalen Ken Olav Phillips, Bjønnkroken 39, 2500 Tynset Fylkesmannen i Hedmark, postmottak@fmhe.no Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i møte sak 29/15 detaljregulering for Jørgensmoen boligfelt, Plan ID R99 i Tynset kommune. Kommunestyrets vedtak med orientering om klagerett på tre uker fra bekjentgjort vedtak, ble underrettet berørte parter ved brev datert , kunngjort på kommunens hjemmeside fra , og annonsert i Østlendingen. Innen klagefristen har kommunen mottatt én klage fra en berørt nabo. Klagen kommer fra eier av gnr. 43, bnr. 40, Ingveig Sæther, med adresse Solbakken 21. Ingveig Sæther klager i brev datert på følgende forhold: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 15 av 68

16 Sak 57/15 Kartutsnitt som viser beliggenhet av eiendommen. Det planlagte fortauet vil berøre Sæthers eiendom og gå fra ca. 0,75m til ca. 1,05 m inn på eiendommen. Utenfor fortau er det innregulert areal for grøft og snøopplag, som går fra ca. 2,25 m til totalt ca. 2,8 m inn på tomta. Fortauet med tilhørende grøft vil ta i alt ca. 110 m² av grunneiers tomt. Med dette blir avstanden foran garasjeport redusert, da fortauet kommer litt inn på eiendommen. Dette medfører at det ikke lenger er en full oppstillingsplass for bil foran garasjen, avstanden fra midt fortau til garasjeport blir på det minste ca. 3,9 m. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 16 av 68

17 Sak 57/15 Utsnitt av vedtatt reguleringsplan for Jørgensmoen boligfelt. Saksvurdering Bakgrunn: Ved oppstart av reguleringsplanprosessen ble det gjort en avklaring i forhold til kommunedelplanbestemmelse nr. 9 som angir at området Jørgensmoen ikke kan bygges ut uten etablert gang- og sykkelvei i Olaf Røsts gate. Dette er i ettertid løst ved at Tynset kommune har bygd fortau frem til Skogveien. I saksvurdering gjort i oktober 2013 er det gjort følgende vurdering; «Ved utbygging av Jørgensmoen må tiltakshaver regne med å få krav om at det som en del av planarbeidet etableres gjennomgående gang- og sykkelveg i eller langs det nye boligfeltet som deretter kobles til planlagt g/s-atkomst i Olaf Røst gate. Det ble avholdt oppstartmøte i saken I referat fra oppstartsmøte er det presisert at det stilles rekkefølgekrav til bygging av fortau langs hele boligområdet samtidig med boligene. Dette er nedfelt i vedtatte reguleringsbestemmelser. I samme møtereferat er det også forutsatt at det skulle forhandles frem en utbyggingsavtale parallelt med planprosessen. Dette slik at forholdende for gjennomføringen av planen ble avklart parallelt som planforslaget ble utformet. Forslagsstiller har ikke inngått noen slik avtale med kommunen. At det ikke foreligger noen avtale forsinker gjennomføring av planen, men er i utgangspunktet et privatrettslig forhold som ikke influerer på planen. Det ble ved mottatt klage tatt kontakt med partene i saken ved brev Her ble de sikkerhetsmessige forholdene angående garasjen tatt opp, samt at de bruksmessige forholdene ble kommentert. Dette for å gi mulighet for tilbakemelding og åpne for dialog, og om mulig finne en løsning som partene kunne bli enige om, i tråd med hensynet til det kontradiktoriske prinsipp. Dette førte ikke frem, det har ikke vært noen kontakt mellom partene. Forslagsstiller foreslår en alternativ utforming av fortau på den andre siden av veien forbi Sæthers eiendom, og er uenig i at regulant/utbygger skal dekke kostnaden ved fremføring av en offentlig gangog sykkelvei forbi Jørgensmoen. Forslagsstiller/regulant mener at det bør være kommunen som fremforhandler løsning vedrørende kryssing av eiendommen til Ingrid Sæther. Se forøvrig vedlegg nr. 2. Klage fra Ingveig Sæther: Klagen er fremmet i rett tid og parten har rett til å fremme klage i henhold til forvaltningslovens 28 og 29, jf. plan- og bygningslovens 1-9. Ingveig Sæthers eiendom er direkte berørt av planforslaget, og hun er dermed å betrakte som part i saken. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 17 av 68

18 Sak 57/15 Sæther påklager fem konkrete punkt i sin klage vedrørende vedtatt plan: 1. Klager mener at plassering av fortau på østre side av Solbakken ikke er tilfredsstillende utredet, og spesielt forhold vedrørende trafikksikkerhet ved utkjøring fra eksisterende garasje når nytt fortau bygges ut. Vurdering: Vedrørende plassering av fortau på den andre siden av Solbakken, så er dette tidligere vurdert i reguleringsplanprosessen, og er vurdert til å være et dårligere og mindre gjennomførbart alternativ. Grunnen er hovedsakelig topografien, da terrenget stiger og et fortau her vil medføre større terrenginngrep enn på østsiden, hvor terrenget heller vekk fra veien. I tillegg vil fortau på vestsiden gi terrenginngrep i 8 bebygde tomter, og medføre en kryssing av Skogveien i det mest trafikkerte krysset i området, over til fortau langs Olaf Røsts gate. Kommunen vurderer det derfor som ikke hensiktsmessig å endre fortauets plassering. Når det gjelder utkjøring fra garasjen så ser kommunen at dette må vurderes nærmere for å sikre at det er trafikkmessig forsvarlig, se pkt I klagen utber grunneier en konkret vurdering av sikkerheten for utkjøring fra garasjen ved foreslått plassering av fortau, i henhold til krav og regelverk for kommunale veier. Konsekvenser av vurderingen om garasje faktisk må flyttes forutsettes innarbeide i reguleringsplanen. Vurdering: Kommunen har ved klagebehandlingen sett nærmere på detaljene ved utkjøring fra eksisterende garasje. I vurderingen legges det vekt på de trafikksikkerhetsmessige forholdene ved garasjeutkjørselen, om det er tilstrekkelig siktforhold ved inn-/utkjøring. Ved plassering av garasje er det krav at man skal ha sikt nok til å gi sikker atkomst fra avkjørsel ut på vei. Kommunen forholder seg her til Statens vegvesens veinormaler. Vegvesenets normal for gateutforming, Håndbok N100, Kap. E 1.4, oppgir et siktkrav inn fra kant vei på 3 m ved 30 km/t i fartsgrense, med fritt utsyn til begge sider med en avstand som defineres som stoppsikt, som er på 20 m. Situasjonen ved nytt innregulert fortau. Ny situasjon ved garasjen tilfredsstiller dette. Siden plassen foran garasjen er på ca. 4 m, vil man kunne stoppe ute på denne og ha sikt fra inn til 4 m fra fortauskant, selv om oppstillingsplassen da ikke er stor nok til å brukes til parkeringsoppstilling, kun som atkomst til garasje. Sikkerheten ser derfor ut til å være ivaretatt. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 18 av 68

19 Sak 57/15 Situasjonen endres riktignok for tomteeier på en slik måte at man ikke lenger kan parkere foran garasjen uten at deler av kjøretøyet stikker ut i fortauet, men dette er ikke å anse som en sikkerhetsrisiko så lenge sikten er ivaretatt. Dette er et forhold som utbygger og grunneier må løse privatrettslig for at planen skal kunne gjennomføres. 3. Klager krever full kompensasjon for en evt. flytting av garasjen som følge av at nytt fortau legges på hennes eiendom. Vurdering: Dette er et privatrettslig forhold og kommenteres derfor ikke nærmere. 4. Klager er ikke interessert i kommunens tilbud om nytt areal mot nord. I klage er det vurdert dit hen at det muligens kan være av interesse om garasjen flyttes hit. I brev mottatt (se vedlegg 1) mener imidlertid Ingrid Sæther at det pga. en eksisterende bjørkealle ikke vil bli mulig å utnytte dette arealet, og ønsker ikke å benytte seg av dette tilbudet. Vurdering: Kommunen tar dette til etterretning. Tilbud om erstatning av grunn var en hjelp som kommunen var villig til å bidra med for å gi en bedre situasjon for berørt grunneier og som en hjelp til å gjennomføre planen. Hvis dette ikke er av interesse ser kommunen bort fra en slik løsning. 5. Klager påpeker at hun ikke er villig til å makeskifte sin tapte eiendom langs gangveien mot nytt areal på nordsiden, og mener dette ikke er anmerket i saksfremlegget. Vurdering: Kommunen har mottatt tidligere merknader i saken. Dette er også omtalt i planbeskrivelsen og under saksopplysninger i saksfremlegget ved 2.gangsbehandling, under omtale av tilbakemeldinger i saken fra grunneier i brev datert Kommunen bemerker der at en fremføring av fortau over grunneiers eiendom må løses med en privatrettslig avtale, og at kommunens del av dette er et tilbud om erstatning av areal gjennom kommunal eiendom nord for den aktuelle tomta. Rådmannens innstilling: Samlet sett finner rådmannen at de påklagde forhold enten er tidligere vurdert, er av privatrettslig karakter, eller er akseptable forhold som bør kunne påregnes i et boligområde, og anbefaler kommunestyret å opprettholde planen slik den er vedtatt i kommunestyrets møte TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 19 av 68

20 Sak 58/15 KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED ENDELIG VEDTAK Arkiv: PLA Arkivsaksnr.: 14/1316 Saksbehandler: Trine Økseter Knudsen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 133/14 Formannskapet /15 Formannskapet /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Vedlegg: Endringer i vedleggene etter førstegangs behandling framkommer med rød tekst i hvert vedlegg. A. Kommunedelplan for Tynset tettsted med vedlegg: Planbeskrivelse: 1. Planbeskrivelse, datert Plankart: 2. Plankart med hensynssoner, PDF-fil av Plankart uten hensynssoner, PDF-fil av Plankart med soneinndeling, PDF-fil av Planbestemmelser og retningslinjer: 5. Bestemmelser og retningslinjer, datert Konsekvensvurdering: 6. Konsekvensvurdering av nye utbyggingsområder, datert Risiko- og sårbarhetsvurdering: 7. Risiko- og sårbarhetsvurdering av planforslaget. Temakart: 8. Jord- og skogbruksinteresser. 9. Mineralressurser. 10. Friluftsliv og rekreasjon, sommer og helårsaktiviteter. 11. Friluftsliv og rekreasjon, vinter og helårsaktiviteter. 12. Landskap, kulturminner og kulturmiljøer. 13. Naturverdier og biologisk mangfold. 14. Flomsoner. 15. Avkjørsel, holdningsklasser. 16. Støysoner. 17. Dekning vann- og avløpsområder. Fagrapporter: 18. Høydestudie. 19. Visuell beskrivelse av Tynset tettsted ved passering og adkomst. 20. Samferdsel og transportanalyse. 21. Vekst og utvikling av regionsenteret. Tiltaksplan: 22. Tiltaksplan, datert TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 20 av 68

21 Sak 58/15 B. Prosessdokumenter: 23. Samlet oversikt over alle høringsuttalelser. 24. Samlet oversikt innspill og merknader etter høringsperioden. 25. Rapport: Medvirkning barn og unge. Melding om vedtak sendes ut fra saksbehandler i henhold til adresseliste. Saksopplysninger Kommunedelplan for Tynset tettsted er avgrenset slik figuren under viser. Fig. 1: Kartutsnittet viser omfang av kommunedelplan Tynset tettsted. Gjennom et helhetlig blikk på området legger planen overordnede rammer for den videre utviklingen av Tynset tettsted. Verdiskaping er et sentralt stikkord i planen som peker ut følgende innsatsområder: Næringsutvikling med fokus på nye næringsarealer og utvikling i landbruket. Infrastruktur funksjonelt og robust vegnett, vann, avløp og energi. Grøntstruktur, kulturlandskap, naturmangfold og naturressurser. Kulturminner og kulturmiljøer. Arbeidet med kommunedelplan for Tynset tettsted startet i formannskapet Planprogram ble vedtatt TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 21 av 68

22 Sak 58/15 Arbeidet med planen er gjennomført som en bred og åpen prosess. Det har jevnlig blitt informert om planarbeidet i Tynsetmagasinet og på kommunenes nettsider. Planen ble diskutert i Regionalt planforum Høring og offentlig ettersyn: vedtok formannskapet i Tynset å sende forslag til Kommunedelplan for Tynset tettsted ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfristen ble satt til Det ble informert om høringen i Arbeidets Rett og på kommunenes hjemmesider. Litt om planforslaget som lå ute til høring: I planforslaget er bærekraft tillagt avgjørende vekt ved prioriteringer og avveininger mellom ulike hensyn. Arealdelen legger opp til en utvikling i samsvar med statlige retningslinjer for bolig- areal og transportplanlegging. Det tilrettelegges for at fortetting skal skje rundt sentrum av Tynset. Dette for å ivareta hensyn til dyrket mark og styrke Tynset som regionsenter, samtidig som det vil minimere behovet for biltransport og styrke folkehelsen ved at flere kan basere seg på å gå/sykle til jobb, skole og andre aktiviteter. Et av hovedgrepene i planen er å etablere alle nye næringsarealer på sørsiden av Glomma, langs Tylldalsvegen og Brydalsvegn. Dette forsterker behovet for å løse utfordringene med undergangen i Ringvegen. Det er allerede etablert samarbeid med Statens vegvesen og Jernbaneverket for å finne løsninger. Utbedring av undergangen blir ett av de viktigste tiltakene for at kommunedelplanen skal bli funksjonell, og er ett av de fire prioriterte tiltakene i tiltaksplanen som følger som vedlegg til kommunedelplanen. Det er viktig at også regionale myndigheter er med på denne satsningen, slik at vi får gjennomføringskraft bak planforslaget. Ingen av de foreslåtte næringsarealene ligger på dyrka mark. Videre åpner planforslaget for en økt fortetting av det eksisterende næringsarealet på Nytrøa. Et annet hovedgrep er at planen legger opp til en fortettingsstrategi for sentrum. Planen angir ulike bestemmelser og retningslinjer for de tre ulike sentrumssonene; 1. Sentrumskjerne BO_1: Beskrives enklest som «shoppingsone». Dette er områder hvor du går og handler, ser og blir sett. Her er det svært viktig hva som skjer i høyden 0-3 meter. Det er her opplevelsene skapes i gatebildet. Bestemmelser som ivaretar «shoppingssonen» er derfor svært viktige for å skape et trivelig sentrumsområde med møteplasser og grøntstruktur. Gjennomføring av Torg-planen blir et viktig satsningsområde som bidrar i riktig retning. I dette området er det laget bestemmelser som «overstyrer» de gamle reguleringsplanene i forhold til tetthet og høyder, slik det er utredet i høydestudiet. Det stilles likevel krav om utarbeidelse av kvartalsvise detaljreguleringsplaner dersom utbygger ønsker å utløse muligheten som ligger i nye høyder og økt tetthet. 2. Indre sentrumssone BO_2: Denne sonen åpner for økt fortetting, men i noe mer variert skala enn for sentrumskjernen. Forskjellen mellom sentrumskjernen og indre sentrumssone ligger i hovedsak i forhold til hva som kan tillates i sone 0-3 m over bakken. For sentrumskjernen er det i hovedsak satt krav til næringsvirksomhet mot gate, mens det i indre sentrumssone tillates også boligformål også på bakkeplan, samt en noe mindre tetthet enn i sentrumskjernen. Den indre sentrumssonen TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 22 av 68

23 Sak 58/15 inneholder egne bestemmelsessoner med ulike tillatte høyder og tetthet som er forankret i høydestudiet. 3. Ytre sentrumssone BO_3: Dette området har i dag ingen vedtatte reguleringsplaner og styres derfor direkte av bestemmelser i kommunedelplanen. Området er i hovedsak ferdig utbygd med tradisjonelle eneboliger, tjenesteyting og idrettsanlegg. I dette området legges det ikke opp til boligfortetting, men ivaretar det tradisjonelle eneboligstrøket. Den ytre sentrumssonen er også inndelt videre med egne bestemmelsessoner med ulike tillatte høyder og tetthet. Kommunens regulerte boligområder øverst i Haverslia tas ut, og det legges inn nye boligområder rundt Arnemo, som både ligger mer sentralt og ikke så eksponert i landskapsbildet. Områdene i Haverslia er foreslått tilbakeført til LNF- område. Det foreslås at vedtatt reguleringsplan for dette området oppheves. Det er lagt inn flere forslag til fortau og gang- sykkelveger. Disse framgår både av plankartet og av tiltaksplanen. Tiltaksplanen viser oversikt over alle de fortauene og gang- sykkelvegene som er planlagte, men ikke bygget. Det er lagt inn mange nye turstier og løyper i plankartet. Dette er i samarbeid med Tynset turlag. For nærmere detaljer henvises det til temakart for vinterruter og sommerruter. Planforslaget legger opp til å koble Grendevegen sammen med Haversvegen. Det er ca innbyggere i Haverslia og dette kan gi redusert biltrafikk og derved frigjøre parkeringsplasser i sentrum. I løpet av sommeren er det også etablert ringbuss tilbud i området, og en sammenkobling av vegene som beskrevet vil øke effektiviteten til denne og gi et totalt bedre tilbud til kommunens innbyggere. Det foreligger to alternativer til gravplasser som ikke er vigslet i Vedalen (vegen opp til kirka) Hvorvidt områdene var tilfredsstillende var det ønskelig å få belyst gjennom høringen. Det foreligger forslag om å ta i bruk friområdet ved Tynsetbrua til område for sirkus, tivoli og større arrangementer, som er tidsbegrensede aktiviteter. Ellers i året kan området benyttes til grøntstruktur. Området er konsekvensvurdert og det var ønskelig å belyse innspillet videre i høringen. Det arbeides med en egen kommunedelplan for Kulturminner og kulturmiljøer. Dette arbeidet har kommet godt i gang, og det er kommet innspill på enkeltbygg i sentrumskjernen, indre sentrums-sone og ytre sentrums-sone som bør bevares. Hele delplanområdet er ikke vurdert ennå, og det har vært diskutert i prosjektgruppa hvorvidt vi skal ta inn det som foreligger, eller henvise til kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Dett er også noe som det var ønskelig å få belyst vider gjennom høringen. Høringsuttalelser og merknader etter offentlig ettersyn: Det kom totalt tre merknader fra private og fem uttalelser fra regionale myndigheter, samt en innsigelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Innsigelse: 1. Fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), datert Tynset kommune har innarbeidet hensynet til flom, skred og energianlegg i kommunedelplan blant annet gjennom etablering av hensynssoner med tilhørende TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 23 av 68

24 Sak 58/15 retningslinjer. NVE mener imidlertid at retningslinjene ikke gir tilstrekkelig sikkerhet i forhold til flom jf. kravene i byggteknisk forskrift (TEK 10) 7-2, og fremmer innsigelse til planforslaget. Uttalelser fra regionale myndigheter: 1. Fra Sametinget, datert : - Ingen merknader. 2. Fra Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), datert : - Flere av de framtidige utbyggingsområdene berører lokalt viktige sand og grusforekomster uten at dette er nevnt eller vurdert i planbeskrivelsen eller konsekvensutredningen. Dette er å anse som mangel i beslutningsgrunnlaget og oppfordrer kommunen om å gjennomføre en ny vurdering av verdi og konsekvenser av de foreslåtte utbyggingsområdene som berører mineralressurser, og at disse vurderingene inngår i beslutningsgrunnlaget for videre behandling av saken. 3. Fra Jernbaneverket, datert : - Er opptatt av at sentrumsområdene bør utvikles med flere boliger, mer handel og økt aktivitet. Dette vil være med på å bygge opp under Rørosbanen som et miljøvenlig transporttilbud gjennom Østerdalen. - Krever at planen må forholde seg til jernbanelovens generelle 30 m byggegrense fra nærmeste spors midtlinje. I sentrumsområder hvor en kompakt byutvikling er nødvendig kan den generelle byggegrensen vurderes i reguleringsplan. - Krav om at ROS- analyse må utrede hvilke konsekvenser og tiltak planlagte utbygginger og fortettinger kan medføre langs jernbanen. Gjelder både mht. risiko for økt eller endret trafikkmønster over eksisterende planoverganger, om utbyggingen kan innebære at personer begynner med kryssing av jernbanen på nye steder (villkryssing) og om utbyggingen kan føre til økt avrennings- dreneringsproblematikk. - Tillater ikke utvidet bruk av eksisterende planoverganger. Dersom ny utbygging eller fortetting medfører fare for endret/økt bruk av eksisterende planoverganger, må tiltakshaver påse at risikoen blir vurdert i en ROS- analyse. - Anbefaler at stasjonsområdet og alle sporområder bør vises med brunt (kode 2020). - Er positive til at det startes et forprosjekt for å utrede utvidelse av undergangen på Ringvegen og håper at også forprosjektet samtidig kan se på mulighetene til å fjerne planovergangen ved stasjonen. 4. Fra Hedmark fylkeskommune, datert : - Det er positivt at kommunen gjennom planen søker å styrke Tynset som regionsenter, forsterke sentrums urbane preg, og ivareta og styrke kulturlandskapets kvaliteter. Planforslaget viser vilje til styring av tettstedsutviklingen, for å sikre gode og helhetlige områdekvaliteter. - Påpeker at det er viktig at det pågående arbeidet med kommunedelplan for kulturminner blir koordinert og sikre en samordning når det gjelder reguleringsformål og bestemmelser i de to kommunedelplanene. - Opplyser at det inngår en liten del av et automatisk fredet kulturminne, fangstanlegg ID på vestsiden av Haverslia. Her bør hele fangstanlegget vært framhevet med formål grønstruktur og hensynssone for kulturminneanlegg med tilhørende bestemmelser om vern. - Bestemmelser vedr. næringsbebyggelse må bringes i samsvar med kart- og planforskriften. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 24 av 68

25 Sak 58/15 - Årstall for planen bør rettes opp til , og ikke som det står på forsidene. - Plankartets tegnforklaring må rettes opp. 5. Fra Fylkesmannen i Hedmark (FM), datert : - Bemerker at det er gjennomført et grundig forarbeid. Det er utarbeidet fagrapporter og temakart, og konsekvensutredningen synliggjør de viktigste verdiene og hvilke konsekvenser planforslaget gir. FM har ingen vesentlige merknader til planprosessen. - Bemerker at det legges vekt på god estetisk utforming og hensyn til eksisterende tomte- og bebyggelsesstruktur m.m. Dette er viktig for å få utvikling av sentrum med god kvalitet, samtidig som det ikke må være til hinder for en høyere arealutnyttelse enn det man finner innenfor eksisterende bebyggelse, jfr. bestemmelsenes FM har positivt merket seg at universell utforming skal være en overordnet premiss for utviklingen. - Bemerker at det er tatt inn krav om å ivareta grønnstruktur og leke- og oppholdsareal i bestemmelsene og 2, 1.14 og 2.3, samtidig som FM minner om at kommunen i følge rikspolitiske retningslinjer for barn og ungers interesser i plan, ikke kan omdisponere areal som er i bruk av barn og unge uten at det skaffes tilstrekkelig erstatningsareal. - Har positivt merket seg at det ikke legges inn nye byggeområder på dyrka mark og minner om at ved omdisponering av dyrka mark forutsettes høy utnyttelsesgrad, også for områder som tidligere er akseptert omdisponert. - Har merket seg at område for minnelund/gravplasser for innbyggere fra andre trossamfunn ligger på dyrka mark, man at dette kun utgjør et mindre areal og er således ikke til hinder for en løsning. - Samfunnssikkerhet- og beredskapsmessige hensyn synes å være ivaretatt. - Formuleringen omkring støy i bestemmelse 1.16 er kort og upresis, og forutsetter at denne blir endret og spesifisert før planen kan vedtas. Det må gå klart fram at det ved etablering av ny støyfølsom bebyggelse gjelder grenseverdiene som er nedfelt i tabell 3 i T-1442/ Plankartet har en ufullstendig tegnforklaring, dette må rettes opp før planen kan vedtas. - Forutsetter at merknader fra Statens kartverk til teknisk kontroll blir innarbeidet. - Berømmer kommunen for klare mål og en tydelig styring av planarbeidet. Fra Statens vegvesen, datert : - Merker seg positivt at kommunen mener at kapasiteten i Nytrøa næringsområde kan økes gjennom fortetting. - Mener det er en bra løsning å legge til rette for sentrumsnære næringsområder langs Tylldalsvegen og Brydalsvegen. - Har gjort en prosjektbestilling av et forprosjekt og en mulighetsstudie av jernbaneundergangen. Målet er å få vurdert om høyden i undergangen kan økes og samtidig utvide bredden slik at det kan legges til rette for gående og syklende. Rapporten ventes å foreligge høsten Mener kommunen har gjort en grundig og god jobb med revisjon av kommunedelplanen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 25 av 68

26 Sak 58/15 Fra private: 1. Fra Tynset Camping v/ Randi Dalvang og Roar Maske, datert : - Ønsker mer skilting i Motrøkrysset og i Røroskrysset for å lede turister. - Ønsker skilting av badeplass. - Har konkret forslag om at Tynset kommune bør rydde vegetasjonen mellom Glomma og flomvollen utenfor campingen og videre oppover mot industriområdet. - Synes det er synd at planene for ny Neby bru så langt har strandet. 2. Fra Morten Often, datert : - Opplyser om at område avsatt til grav,- og urnelund og ikke vigslet grunn, merket GU 2 er så vidt bratt at en fornuftig utnyttelse av arealet vil være utfordrende og mener det må befares før det tas med videre i planen. 3. Fra Coop Oppdal Eiendom as, datert : - Ber om at Tynset kommune vurderer Motrø-krysset som næringsareal på nytt, jf. innspill datert og mener etablering i dette området vil åpne muligheten for nye næringsetableringer kan komme til Tynset for å styrke utviklingen med økte arbeidsplasser og økt bosetting. 4. Fra Jon Martin Arnemo, datert : - Viser til tidligere innspill til forrige revisjon i 2007, datert og ber om at kommunen vurderer på nytt å legge adkomstveg til jordbruksarealer mellom Aumliveien 47 og 59. Etter høringsfristens utløp er det mottatt en henvendelse som berører kommuneplanarbeidet. Dette er brev fra Begravelsesbyrået i Nord- Østerdal til Tynset kirkelige fellesråd, kopi til Tynset kommune, datert : - Viser til ønsker om en egen minnelund for urner. - Viser til ønsker om en anonym minnelund i ikke vigslet jord. - Peker på muligheten for en felles minnelund for alle kirkegårdene, gjerne i forbindelse med Tynset kirke. Brevet følger som eget vedlegg nr. 25. Avklaring av innsigelsen Før kommunen kan vedta ny plan, må innsigelsen avklares. Det ble derfor tatt kontakt med NVE for et uformelt samarbeidsmøte for å diskutere mulige løsninger slik at innsigelsen kan oppheves. Det ble klart at det var mindre formelle justeringer som kunne gjøres for at innsigelsen kan trekkes. Dette er følgende; 1. Retningslinje 4.1 «Faresone flom» er endret til bestemmelse 4.1, slik at det nå må dokumenteres en sikkerhet i forhold til flom ved bebyggelse innenfor faresonen. 2. Retningslinje 4.2 «Faresone høyspenningsanlegg» er endret til bestemmelse Retningslinje 4.3 «Faresone ras og skredfare» er endret til bestemmelse I retningslinje og er det tatt inn en passus om at «kjellere må sikres mot vanninntrenging». Disse endringene er tatt inn i bestemmelsene med rød tekst og ved brev av trekker NVE sin innsigelse forutsatt at endelig vedtaket er i tråd med de endringer som er foreslått ovenfor, punkt 1-4. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 26 av 68

27 Sak 58/15 Saksvurdering I høringsperioden har det kommet positive uttalelser til planen som styringsdokument, basert på grundig forarbeid og vilje til styring av tettstedsutviklingen. Økt grad av fortetting gir økt urbant preg, samtidig som natur og kulturressurser ivaretas. Innspillene understreker også hvor viktig det er å styrke Tynset som regionsenter ved å forsterke sentrumspreget. I sakvurderingen er det lagt vekt på de ulike høringsuttalelsene og merknadene som har kommet i høringsperioden. Vurderingen av høringsuttalelser og merknader er ikke enkeltvedtak, så disse er vurdert tematisk, uten at hver enkelt har fått et konkret vedtak. Viktige sand- og grusforekomster Direktoratet for mineralforvaltning påpeker at flere av de framtidige utbyggingsområdene berører lokalt viktige sand og grusforekomster, uten at dette er nevnt eller vurdert i planbeskrivelsen eller konsekvensutredningen. De ber kommunen om å gjennomføre en ny vurdering av verdi- og konsekvenser av de foreslåtte utbyggingsområdene som berører mineralressurser, og at disse vurderingene inngår i beslutningsgrunnlaget for videre behandling av saken. Til kommunedelplanen er det laget et eget temakart for mineralressurser. Dette er et kart som samlet viser berggrunn, løsmasser og grusressurser innenfor delplanområdet. Sand, grus og pukk er mineralske byggeråstoffer som etter bearbeiding kan nyttes til konstruksjonsformål som veger, jernbanetraseer, boliger og annen virksomhet knyttet til bygge- og anleggsvirksomhet. Disse råstoffene er ikke fornybare ressurser selv om gjenbruk etter hvert har blitt mer og mer vanlig. I den senere tid har vi også sett en dreining av forbruket fra grus over mot knust stein (pukk). Innenfor delplanområdet er det bare èn viktig lokal forekomst av sand og grus. Denne ligger helt nord i planområdet, øst for Tunna og vest for riksveg 3 (Graneng). I dette området var det ønske om nydyrking, og det ble gitt dispensasjon til uttak av grusressursen før området nydyrkes. En konsekvensutredning skal ikke utrede mer enn det som er nødvending. Med bakgrunn i temakartet, er dette derfor ikke et tema som er tatt med i konsekvensvurderingen. Det er likevel riktig å ta inn en kort beskrivelse av dette forholdet i planbeskrivelsen, slik at det er TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 27 av 68

28 Sak 58/15 tydelig at temaet ikke er uteglemt. Forslag til supplerende tekst framgår med rød skrift i planbeskrivelsen. Fortetting i sentrumskjernen Jernbaneverket er opptatt av at sentrumsområdene bør utvikles med flere boliger, mer handel og økt aktivitet. Dette vil være med på å bygge opp under Rørosbanen som et miljøvennlig transporttilbud gjennom Østerdalen. De krever at planforslaget må forholde seg til jernbanelovens generelle 30 m. byggegrense fra nærmeste spors midtlinje, men åpner også for at hvor en kompakt byutvikling er nødvendig, kan den generelle byggegrensen vurderes i reguleringsplan. Planforslaget har delt inn sentrum i ulike soner, og gir rammer for fortetting og byggegrenser i sentrum. Generelt i planen er det en byggegrense mot jernbanen på 30 meter, men for sentrumskjernen og indre sentrumssone er det i bestemmelsenes og angitt byggegrense langs jernbanen på 15 m. fra nærmeste spors midtlinje. Gjennom kommunedelplanen vedtas det juridiske rammer for videre regulering gjennom detaljplaner. Det vil likevel være krav til en generell risiko- og sårbarhetsvurdering av nye tiltak som ev. nye detaljplaner åpner for. Motrøkrysset Coop Oppdal Eiendom as ber om at Motrøkrysset vurderes på nytt som næringsareal og mener etablering i dette området vil åpne muligheten for at nye næringsetableringer kan komme til Tynset for å styrke utviklingen med økte arbeidsplasser og økt bosetting. Alle uttalelser og merknader som kommer inn i høringsperioden blir lagt fram for politisk drøfting og vurdert på nytt. Imidlertid foreligger det ingen nye opplysninger som ikke tidligere er vurdert ved førstegangsbehandling av planforslaget i formannskapet , sak 66/15. Det ble her i grove trekk lagt vekt på hensynet til sentrumsutvikling, jordvern og videre utvikling av riksveg 3 (handlingsprogram for riksveger ). Næringsbebyggelse, N1-6 Fylkeskommunen har uttalt at bestemmelsene vedrørende næringsbebyggelse må bringes i samsvar med kart- og planforskriften. Bakgrunnen for dette er at innholdet i formålet er endret ved ny planlov, slik at bestemmelsen trenger en presisering. Intensjonen i planforslaget som har vært på høring, er å åpne områdene for næringsbebyggelse (N1-6) i en nokså vid forstand. Det er derfor stilt krav om nærmere detaljregulering for hvert enkelt område. Samtidig åpner ikke planforslaget for detaljvarehandel i disse områdene, men forutsetter plasskrevende arealvirksomheter. I henhold til veileder til regional plan for handel og sentrumsutvikling er plasskrevende varer uttømmende definert som: Biler og motorkjøretøyer Landbruksmaskiner/anleggsmaskiner Trelast og byggevarer Planteskoler/hagesentre Fritidsbåter For å rydde opp i begrepene og tydeliggjøre bestemmelsene foreslår rådmannen et kombinert formål, bebyggelse og anleggsformål med bestemmelser som angir næringsbebyggelse og forretningsbebyggelse (NF1-6). Dette er innarbeidet i planbestemmelse TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 28 av 68

29 Sak 58/15 Kulturminner Hedmark fylkeskommune påpeker at det er viktig at det pågående arbeidet med kommunedelplan for kulturminner blir koordinert og sikre en samordning når det gjelder reguleringsformål og bestemmelser i de to kommunedelplanene. Dette mener rådmannen er tilstrekkelig i varetatt ved at det er etablert en tverrfaglig prosjektgruppe med representanter fra plan inn i gruppa. Arbeidet går som planlagt. Videre opplyses det om et fangstanlegg med ID på vestsiden av Haverslia. Dette fangstanlegget ligger allerede innenfor vedtatt reguleringsplan, og hensynet er allerede beskrevet som anbefalt. Plankartet er endret, slik at dette ikke lenger skaper forvirring. Støy Fylkesmannen mener formuleringen omkring støy i bestemmelse 1.16 er kort og upresis, og forutsetter at denne blir endret og spesifisert før planen kan vedtas. Det må gå klart fram at det ved etablering av ny støyfølsom bebyggelse gjelder grenseverdiene som er nedfelt i tabell 3 i T-1442/2012. Når det gjelder støy, foreligger det bare nasjonale retningslinjer. Disse foreslås innarbeidet i bestemmelsene for at de skal få en juridisk virkning. Hensikten med dette er å angi regler som skaper godt bo- og oppvekstmiljø og gir gode oppvekstmiljø i tettbebygde, og støyutsatte områder. I forbindelse med kommuneplanarbeidet er det utarbeidet støysonekart med rød og gul sone som temakart. Som en del av kommuneplanen bør det også vedtas bestemmelser om støy, for eksempel om lokalisering av byggeområder i forhold til rød og gul støysone. Dette framgår ikke av foreslått bestemmelse Kommunen kan også gi retningslinjer for hvordan støybelastede utbyggingsområder skal håndteres, og stille krav om detaljplan ved utbygging av slike områder. For å gi utfyllende bestemmelser som støy i kommunedelplanen, foreslås det følgende bestemmelser; Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442), og kommuneplanens støysonekart, legges til grunn for all planlegging og byggesaksbehandling i kommunen. Ved planlegging av ny virksomhet eller ny støyfølsom bebyggelse (boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager) gjelder grenseverdiene som er nedfelt i tabell 3 i T-1442/2012. I støysonekartets røde soner tillates ikke oppført ny bebyggelse til støyfølsom bruk. Gjenoppbygging, ombygging og utviding av bebyggelse til støyfølsom bruk tillates, men ikke slik at antall enheter økes. Utendørsarealer i rød og gul sone kan bare regnes med blant uteoppholdsarealer eller lekearealer som kreves i.h.t. bestemmelser i kommuneplan eller reguleringsplaner, hvis støynivået i brukshøyde (2 m) blir lavere enn grenseverdien for gul støysone, eventuelt gjennom tiltak. Byggeområder som ligger i gul støysone, kreves en støyfaglig utredning før området kan vurderes utnyttet med bebyggelse til støyfølsom bruk. Utredningen må dokumentere at følgende krav oppnås, eventuelt gjennom tiltak: Krav til innendørs støynivå i teknisk forskrift overholdes. Utendørs støynivå på påkrevde utearealer og ved fasade utenfor oppholdsrom er lavere enn nedre grenseverdi for gul støysone. Område for grav og urnelund Often opplyser om at område avsatt til grav,- og urnelund og ikke vigslet gravplass, merket GU2, er så bratt at en fornuftig utnyttelse av arealet vil være utfordrende og mener det må befares før det tas med videre i planen. Områdene ble besiktiget og det er klart at både område GU1 og GU2 vil medføre et behov for terrassering av skråningen, med dertil terrenginngrep. Med tilhørende vegsystem, vil det også by på den del utfordringer i forhold til universell utforming. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 29 av 68

30 Sak 58/15 I konsekvensutredningen er det konkludert med at etablering av grav- og urnelund i område GU2 vil ha middels til stor negativitet i forhold til freda kulturminner i området (Neby) og i forhold til kulturlandskapet i Bygda. GU2 ligger også i rød og gul sone for støy og vil derved være et lite attraktivt område for høytidlige seremonier. Videre er det usikkert hvor vidt det foreligger kulturminner fra vikingetiden i området. GU2 ligger for øvrig innenfor en allerede vedtatt reguleringsplan, Plan-ID R102. Her er området regulert til jordbruk / vegestasjonsskjerm. GU1 GU2 Bildet viser utsnitt av gjeldende reguleringsplan kirka, Plan-ID R102. Rådmannens anbefaling er derfor at GU2 tas ut av kommunedelplanen, og at arealdisponeringer i dette området løses enten ved effektuering av gjeldene plan eller revidering av denne. Når det gjelder GU1 er området mer egnet, og henger naturlig sammen med stien ned fra kirka, samt at det ligger i aksen mellom prestegården og kirka. Rådmannen forslår derfor at dette området beholdes, samtidig som det stilles krav til regulering ved revidering av Plan-ID R102. Underveis i planprosessen har kommunen ikke lykkes med å formidle utfordringen omkring behovet for ulike begravelser, slik at det ikke er kommet innspill verken fra andre religioner TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 30 av 68

31 Sak 58/15 eller humanetikere. Dette er noe som løses gjennom en tettere dialog ved en ev. revisjon av reguleringsplanen plan-id R102. Adkomstveg, BB2 / landbruksveg Arnemo viser til tidligere innspill til forrige revisjon i 2007, datert og ber om at kommunen vurderer på nytt å legge adkomstveg til sine jordbruksarealer mellom 39/31 og 44/238. I planforslaget som har vært ute til høring er det åpnet for utvikling av sentrumsnære boligtomter etter ønske fra Arnemo: Bilde viser utsnitt av kommunedelplan Tynset tettsted, høringsutkast. Eksisterende landbruksadkomst Ved å påpeke adkomst for landbruksvirksomhet og utvikling av boligområder peker Arnemo på en høyst relevant problemstilling. Imidlertid er dette forhold som må løses på et mer detaljert nivå. I høringsforslaget er det stilt krav om utarbeidelse av detaljreguleringsplan før området BB2 kan videreutvikles. Rådmannen anbefaler at grensen for plankrav endres slik at hele problemstillingen rundt utvikling og adkomst faller innenfor kravet til utarbeidelse av detaljplan. Forslaget er innarbeidet i vedlagte planforslag. Tiltaksplan Tiltaksplanen følger opp planens intensjon og mål gjennom konkrete tiltak. Noe av hovedmålsettingen revisjon av delplan Tynset tettsted har vært å finne nye næringsarealer. Det er gjennom planprosessen avklart flere nye næringsarealer, område N1-6. Det er i planforslaget ikke tatt stilling til noe rekkefølge for utbyggingsområdene. Dersom kommunen skal ha et reelt tilbud om nye næringsarealer, må kommunen ta stilling til kjøp og tilrettelegging av ett eller flere av disse arealene. Dette hører etter rådmannens skjønn hjemme i tiltaksplan som forankres gjennom virksomhetsplanen hvert år. Rådmannen foreslår derfor et nytt punkt 5 «Byggeklare næringsarealer» i tiltaksplanen. I planprosessen har barn og unge medvirket med ønsker og prioritering av konkrete tiltak. Mange av disse nevnte tiltakene foreligger inn i tiltaksplanen, se vedlegg tiltaksplan og rapport fra barn og unge. Når det gjelder undergangen i Ringvegen har Statens vegvesen allerede gjort en prosjektbestilling av et forprosjekt og en mulighetsstudie. Målet er å få vurdert om høyden i undergangen kan økes og samtidig utvide bredden slik at det kan legges til rette for gående og TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 31 av 68

32 Sak 58/15 syklende. Rapporten ventes å foreligge høsten Jernbaneverket derimot mener at utbedring av undergangen er et prosjekt som må løses av kommunen og Statens vegvesen. Jernbaneverket kan likevel delta i et forprosjekt for en utbedret undergang på Ringvegen, fordi de samtidig håper at dette kan avlaste trafikken over planovergangen ved stasjonen. Jernbaneverket kan bidra med nødvendige fagpersoner og inntil kr ,- til en mulighetsstudie, og forutsetter at kommunen og Statens vegvesen hver for seg også bidrar til samme beløp, samt at det inngås forpliktende avtale mellom partene. Disse nye opplysningene er innarbeidet i vedlagte tiltaksplan , datert Tynset camping ved Randi Dalvang og Roar Maske tar opp forholdet til både skilting, rydding av grøntområde Tynsetbrua - industriområdet, samt Neby bru i sitt brev til kommunen. Når det gjelder forholdet til skilting, er dette generelt en sak for Statens vegvesen, og hører hjemme i en skiltplan for området. Kommunen kan gå i dialog og forme et utkast til en slik plan, men for å sike en mulig gjennomføring, bør det knyttes til et konkret prosjekt. I handlingsprogrammet for riksveg er det vedtatt at det skal utredes og bygges ny rundkjøring i Motrøkrysset i 2017 til 23 mill. På riktig tidspunkt vil det være mulig å påvirke, slik at det kan tas stilling til hvordan skiltingen i området skal utføres. Tidligere utarbeidet rapport «Visuell beskrivelse av Tynset tettsted ved passering og ankomst» kan også legges til grunn. Når det gjelder Nedby bru er dette et konkret tiltak som allerede er tatt inn i handlingsplanen til denne kommunedelplanen. Når det gjelder å renske opp, og rydde vegetasjon mellom Glomma og flomvollen utenfor campingen og videre oppover mot industriområdet er dette ikke konkret omtalt i handlingsplanen Med forslag om å benytte dette friområdet også til tidsavgrensede aktiviteter som sirkus, tivoli og større arrangementer, bør det etter rådmannens vurdering prioriteres inn i handlingsplanen til kommunedelplanen. I det framlagte forslaget til handlingsplan er forslag til endringer markert med rødt. Planteknisk utforming Den plantekniske framstillingen og krav til sosi-standard er rettet opp i henhold til de merknader som framkom i høringen. Disse har bare en formell teknisk betydning og omtales ikke nærmere her. Rådmannens innstilling: Formannskapet anbefaler Kommunestyret å gjøre følgende vedtak: A) I henhold til plan og bygningslovens vedtar Kommunestyret i Tynset Kommunedelplan for Tynset tettsted bestående av følgende dokumenter: 1. Planbeskrivelse, datert Plankart med hensynssoner, PDF-fil av Plankart uten hensynssoner, PDF-fil av Plankart med soneinndeling, PDF-fil av Bestemmelser og retningslinjer, datert Konsekvensvurdering av nye utbyggingsområder, datert Risiko- og sårbarhetsvurdering av planforslaget. Temakart: 8. Jord- og skogbruksinteresser. 9. Mineralressurser. 10. Friluftsliv og rekreasjon, sommer og helårsaktiviteter. 11. Friluftsliv og rekreasjon, vinter og helårsaktiviteter. 12. Landskap, kulturminner og kulturmiljøer. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 32 av 68

33 Sak 58/ Naturverdier og biologisk mangfold. 14. Flomsoner. 15. Avkjørsel, holdningsklasser. 16. Støysoner. 17. Dekning vann- og avløpsområder. Fagrapporter: 18. Høydestudie. 19. Visuell beskrivelse av Tynset tettsted ved passering og adkomst. 20. Samferdsel og transportanalyse. 21. Vekst og utvikling av regionsenteret. Tiltaksplan: 22. Tiltaksplan , datert B) Utvikling av nye næringsarealer tas inn som et eget punkt i tiltaksplan. C) Rådmannen delegeres myndighet til å foreta eventuelle korrigeringer av kart og planbeskrivelse i henhold til kommunestyrets vedtak. Behandling i Formannskapet : Forslag fra Høyre v/berit Nordseth Moen: Som rådmannens forslag, men med følgende tillegg under punkt B: Nye næringsarealer utvides til også å omfatte arealer i Motrøkrysset og Røroskrysset. Forslag fra Sosialistisk Venstreparti v/inger Lise Stubsjøen Martinsen: Nytt punkt C): Formål Gravlund sør, merket GU2, tas inn igjen i plankartet, slik det framgikk av høringsdokumentet. Formål Gravlund Nord, merket GU1 endres til LNF- formål, slik det forelå i tidligere vedtatt plan fra Forslaget fra Martinsen enstemmig vedtatt. Forslaget fra Nordseth Moen falt med 1 stemme mot 6. Rådmannens innstilling med endring enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet /Formannskapets innstilling: Formannskapet anbefaler Kommunestyret å gjøre følgende vedtak: A) I henhold til plan og bygningslovens vedtar Kommunestyret i Tynset Kommunedelplan for Tynset tettsted bestående av følgende dokumenter: 1. Planbeskrivelse, datert Plankart med hensynssoner, PDF-fil av Plankart uten hensynssoner, PDF-fil av Plankart med soneinndeling, PDF-fil av Bestemmelser og retningslinjer, datert Konsekvensvurdering av nye utbyggingsområder, datert Risiko- og sårbarhetsvurdering av planforslaget. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 33 av 68

34 Sak 58/15 Temakart: 8. Jord- og skogbruksinteresser. 9. Mineralressurser. 10. Friluftsliv og rekreasjon, sommer og helårsaktiviteter. 11. Friluftsliv og rekreasjon, vinter og helårsaktiviteter. 12. Landskap, kulturminner og kulturmiljøer. 13. Naturverdier og biologisk mangfold. 14. Flomsoner. 15. Avkjørsel, holdningsklasser. 16. Støysoner. 17. Dekning vann- og avløpsområder. Fagrapporter: 18. Høydestudie. 19. Visuell beskrivelse av Tynset tettsted ved passering og adkomst. 20. Samferdsel og transportanalyse. 21. Vekst og utvikling av regionsenteret. Tiltaksplan: 22. Tiltaksplan , datert B) Utvikling av nye næringsarealer tas inn som et eget punkt i tiltaksplan. C) Formål Gravlund sør, merket GU2, tas inn igjen i plankartet, slik det framgikk av høringsdokumentet. Formål Gravlund Nord, merket GU1 endres til LNF- formål, slik det forelå i tidligere vedtatt plan fra D) Rådmannen delegeres myndighet til å foreta eventuelle korrigeringer av kart og planbeskrivelse i henhold til kommunestyrets vedtak. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 34 av 68

35 Sak 59/15 ORGANISERING AV TYNSET OPPLÆRINGSSENTER Arkiv: A25 Arkivsaksnr.: 15/832 Saksbehandler: Bent Kvisle Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 59/15 Kommunestyret Vedlegg 1. Evaluering av Tynset opplæringssenter rapport flyktningtjenesten 2. Evaluering av Tynset opplæringssenter rapport spesialundervisningen 3. Evaluering av Tynset opplæringssenter rapport voksenopplæringen 4. Innspill fra internasjonalt råd Melding om vedtak sendes til Saksopplysninger Kommunestyret har gitt rådmannen i oppdrag å fremme en sak om hvordan voksenopplæringen, spesialpedagogisk undervisning og flyktningarbeidet best kan organiseres. Det må videre foretas en gjennomgang av fordeling og bruk av statstilskudd. Oppdraget ble gitt i sak 82/13 under behandlingen av Virksomhetsplanen med økonomiplan. Tynset opplæringssenter har vokst mye de senere årene. Ansvaret fanger et vidt område med flere lovverk. Nesten alle interne sektorer er berørt og det inngår også ulike interkommunale avtaler i samarbeidet. Tynset opplæringssenter ligger i dag i linja til utdanningssjefen. Tynset opplæringssenter har i dag ansvar for: Spesialpedagogisk undervisning for barne -og ungdommsgrupper samt voksne. Her kjøper flere kommuner tjenester fra Tynset. Inkludert Hedmark fylkeskommune. I forrige skoleår var det undervisning i fem grupper. Inneværende år er det tre grupper. Dramagruppa Teatralis hører også hjemme under dette området. Grunnskoleopplæring for voksne. Den består i dag av en innføringsklasse på Nord-Østerdal vgs med 12 elever. Dette er et samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune og de fire kommunene Tolga, Alvdal, Folldal og Tynset. Tynset koordinerer på vegne av kommunene. Her er det utarbeidet en skriftlig avtale. Målgruppa er elever som trenger et bedre grunnlag for å gjennomføre videregående opplæring. Høsten 2015 opprettes det en egen klasse elever med voksenrett til grunnskoleopplæring som ikke har plass i innføringsklassen.. Det er et økende behov for dette tilbudet i regionen. Her er det ingen interkommunale avtaler, men kommunene hver for seg er ikke i stand til å stable på beina et godt nok tilbud. Flyktningtjenesten: Den består av voksenopplæringen (norsk og samfunnskunnskap). Bosetting og oppfølging av flykninger og gjennomføring av introduksjonsprogrammet. Språkopplæringa er TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 35 av 68

36 Sak 59/15 interkommunal, mens resten av oppdraget er organisert i den enkelte kommune. Språktreningsplasser er også et kommunalt ansvar. Språkopplæring, språktreningsplasser, samarbeid med arbeidsgivere og karriereveiledning er nøkkelfaktorer for å lykkes med å få flyktninger ut i arbeid. Realkompetansevurdering og rådgivning/karriereveiledning vil få et økt fokus framover. Her vil det være behov for må søke interkommunale løsninger. Dette vil gjelde elever knyttet til voksenopplæring og introdusjonsprogrammet. Tynset opplæringssenter har også ansvar for å holde oversikt over alle tilskudd, krav og refusjoner som følger med på alle områdene inkludert enslige mindreårige. Bruk av midler er knyttet til den enkelte virksomhet i de ordinære budsjettbehandlingene. I oppstarten av utredningsarbeidet ble det satt ned ei prosjektgruppe. Denne gruppa besluttet å sette ned tre arbeidsgrupper som skulle evaluere og komme med forslag til framtidig organisering av Tynset opplæringssenter. Følgende grupper ble nedsatt. Arbeidsgruppe 1: Flyktningtjenesten. Arbeidsgruppe 2: Spesialundervisning. Arbeidsgruppe 3: Voksenopplæringen. Disse rapportene legges ved som selvstendige dokumenter i saken. Saksvurdering Tynset opplæringssenter ble egen enhet i Den ble da skilt ut fra Tynset ungdomsskole. Gjennom de fem siste årene har virksomheten hatt stor vekst. Det har vært et stort generasjonsskifte samtidig som bemanningen er økt gjennom stigende elevtall og interkommunale avtaler. Tynset opplæringssenter har løst denne utviklingen godt og kvaliteten på tjenesten framstår i dag som meget god. Samtidig ser rådmannen klart utfordringer framover. Tynset opplæringssenter har i dag et for stort ansvarsområde. Opplæringen foregår både på Litun og i Holmenbygget. Dette gir utfordringer i utøvelse av ledelse og den daglige oppfølgingen. Rådmannen mener det ikke vil være mulig å møte morgendagens utfordringer med dagens organisering. Dette støttes i rapportene, men det pekes på ulike svar. Noen problemstillinger: Eksterne I dag er språkopplæringen interkommunal. Dette er et framskritt. Men samtidig skaper det noen utfordringer da Tynset også har samlet flyktningtjenesten på Holmen. Manglende interkommunalt samarbeid på hele området fører til ulik praksis og noe forvirring blant flyktningene. De har undervisning under samme tak, men ikke tilgang på det samme hjelpeapparatet og støtteapparatet. Vi har tydelige interkommunale avtaler på området språkopplæring og innføringsklasse. Vi har uformelt samarbeid rundt barne- og ungdomsgrupper. Vi har muntlig avtale om å opprette grunnskoleopplæring for voksne med voksenrett og sammen kunne gjennomføre realkompetansevurdering, Disse uavklarte områdene gir store administrative og til dels økonomiske utfordringer for Tynset opplæringssenter ved manglende forutsigbarhet fra de samarbeidene kommunene. Tynset må ha et tilbud som er forutsigbart. De andre kommunene vil gjerne ligge på vent fra år til år. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 36 av 68

37 Sak 59/15 Interne: Tynset opplæringssenter samarbeider med NAV, bolig og eiendom, tekniske tjenester, barnehage, skole, helse og barnevern. Alle har ulike roller og det må koordineres. Tynset opplæringssenter ligger i linja til utdanningssjefen, men myndighetsutøvelse skjer i stor grad også i andre sektorer. NAV er spesielt en viktig aktør her. Dette stiller store krav til saksbehandling, rutiner, oppfølging, effektivisering og gjennomføringskraft. Tidsaksen er viktig i forhold til å få gjort riktige vedtak til riktig tid. Spesialundervisningsavdelingen er samlokalisert på Litun med TFF med egen opplæringsavdeling. Opplæringsansvaret er hjemlet i opplæringsloven. Elever i grunnskolealder har det meste av tilbudet sitt i grunnskolen. Mens de voksne elevene har det meste av tilbudet knyttet til TFF. Samhandlingen mellom Tynset opplæringssenter og hhv grunnskolen og TFF er viktig å avklare i en framtidig organisering. Det gjennomføres i dag spesialundervisning på alle skolene. I utgangspunktet er dette helt logisk og riktig lovmessig ut fra elevens rett til å gå på nærskolen. Dette vil en omorganisering ikke endre på. Men i forhold til barn og unge med store sammensatte behov vil det være en utfordring å kunne gi et faglig og sosialt godt tilbud på alle skolene. Da snakker vi om et helhetlig tilbud der vi ser på kompetanse, utstyr og fysisk tilrettelegging i sammenheng. Alle kommunale bygg skal ha universell utforming. Men det er viktig å drøfte mulighetene for en forsterket opplæring knyttet mot noen skoler. Rapportene beskriver både organisering, bakgrunn, erfaringer og utfordringer nærmere. Politisk blir det viktig å vedta en framtidig organisering som vil gi rom for å møte dagens og morgendagens utfordringer. I den videre saksbehandlingen løftes da fram følgende problemstillinger som må avklares. Rådmannen mener at Tynset opplæringssenter fortsatt skal ha ansvaret for språkopplæringen. Altså det som kalles norsk og samfunnskunnskap. Videre skal Tynset opplæringssenter ha ansvar for grunnskoleopplæring for voksne. Det er hovedsakelig to områder med ulike syn: 1. Hvor skal Flyktningtjenesten organisatorisk ligge? 2. Hvor skal ansvaret for spesialundervisning for barne- og ungdomsgrupper og voksne ligge? Ansvarsforholdet mellom Tynset opplæringssenter, grunnskolen og TFF må avklares. Flyktningtjenesten: Koordinator for flerkulturelt arbeid har i dag det praktiske ansvaret for bosettingen. Det innbefatter et omfattende samarbeid med IMDI og alle berørte interne enheter. Spesielt tett er samarbeidet mot NAV der vedtakene fattes. Det er spesielt i de første seks ukene det kreves et tett og avklart samarbeid. Oppsummert i rapportene beskrives dette som en stor utfordring slik det er i dag. Dette skyldes både økt arbeidsmengde med flere personer å følge opp grunnet økt bosetting og økt arbeidsinnvandring, men også rutiner som ikke er gode nok. Dette kan få uheldige følge for den videre integreringen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 37 av 68

38 Sak 59/15 Arbeidsgruppa legger fram to forslag til ny organisering. Det opprettes en egen enhet som heter «Bosetting og integrering». Denne kan opprettes som en ny virksomhet med leder direkte underlagt rådmannen. Rådmannen vil ikke anbefale å opprette en ny virksomhet. Dette vil bli en svært liten virksomhet. En annen variant er at den ligger som i dag under Tynset opplæringssenter med en avdelingsleder for Bosetting og integreringsavdelingen. Men med en tydeliggjøring av ansvar, rutiner og roller. Utredningsgruppa beskriver ikke en tredje variant. Nemlig å legge avdelingen under NAV. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBIR) har i en NIBR rapport 2014:19 skrevet om hvordan introduksjonsprogrammet for flykninger fungerer i norske kommuner. Videre i hvilken grad kommunens organisering virker inn på overgangen til arbeid og utdanning. Et flertall av kommunene har flyktningtjenesten organisert under NAV. Men i 17 av 23 kommuner med best resultat i perioden var introduksjonsprogrammet organisert utenfor NAV. Men det er små holdepunkter i undersøkelsen som tilsier at det ene er bedre enn det andre. Flykningenes alder, bakgrunn og hvilket land de kommer er viktige faktorer som spiller inn. Andre faktorer er hvilke muligheter som ligger i det lokale arbeidsmarkedet. Det er også kommet et nytt rundskriv Q-20/2015 der formålet er å tydeliggjøre retningslinjer for samarbeidet mellom den kommunale enheten som har ansvaret for å iverksette introduksjonsordningen og Arbeids- og velferdsetaten lokalt. Her skal kommunene utpeke en etat som skal ha hovedansvaret for å iverksette introduksjonsordningen og som tar et initiativ til å etablere en skriftlig avtale på samarbeidsformer, rutiner, evalueringer, mål og resultatkrav. Kommunens ansvar i forhold til kartlegging av kompetanse, utarbeide individuelle planer, programoppfølging, samordne virkemidler med andre sektormyndigheter (fylkeskommunene gjennom videregående opplæring og yrkesprøving) og arbeidsmarkedstiltak (NAV) er forsterket i rundskrivet. Det er gode argumenter for at Tynset opplæringssenter er den enheten i kommunen som har ansvaret for Flyktningtjenesten og som skal etablere det nevnte samarbeidet med NAV. Spesialundervisningen: Rapporten under punkt 3 beskriver oversiktlig status og organisering av spesialundervisningen. Dette er et svært sammensatt og krevende område der mange aktører er inne både i grunnskolen, i TFF og på Tynset opplæringssenter. Her er det også samarbeid med andre kommuner, men ingen formelle avtaler. Det er vanskelig å spå om det framtidige behovet for spesialundervisning. I grunnskolen har det nasjonale tallet ligget på rundt 8 % av grunnskoleelevene. I Tynset lå vi i 2013 på 5,5 %. Vi antar at dette vil være ganske stabilt mellom 5 8 % framover. Det er ikke spesialundersvining for majoriteten av gruppen elever som her er relevant. Den er og blir den enkelte nærskolen sitt ansvar. Det er barn og unge med store sammensatte behov og de voksne vi må finne framtidige gode løsninger for. Antallet varierer fra år til år og kommune til kommune. Vi er inne i en periode med økende antall unger med store sammensatte behov fra barnehage og barneskoler. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 38 av 68

39 Sak 59/15 Rapporten peker på at det er gode grunner til at Tynset kommune bør vurdere å opprette en «Kompetanseavdeling for elever med sammensatte lærevansker og funksjonshemninger» Dette bygger på behovet for å kunne gi et faglig godt nok tilbud, ha riktig kompetanse til enhver tid, utnytte lokaler og personellressurs effektivt. Det er to alternativer for lokalisering: Litun senter eller Tynset barneskole. Gruppa konkluderer ikke på dette i denne omgangen. Inntil videre ser gruppa for seg tre alternative mellomløsninger. A. Tynset opplæringssenter drives videre som i dag med to avdelinger, Holmen og Litun senter. Tynset opplæringssenter er en enhet underlagt utdanningssjefen. Med følgende endringer: Den administrative basen flyttes til Holmen som er base for norskopplæring og grunnskoleopplæring for voksne. Det opprettes en egen avdelingsleder på Litun senter med ansvar for barne- og ungdomssgrupper samt spesialundervisning til voksne. B. Spesialundervisningen knyttes til Tynset barneskole og samordnes med drifta av barneskolens egen spes.ped avdeling. Rektor Tynset barneskole er resultatansvarlig for spes.ped avdelingen på Litun. Det tilsettes en avdelingsleder som møter på skoleledermøtene. En merkantil ressurs må opprettes. Det vurderes om denne kan driftes sammen med den ressursen som i dag ligger på Tynset barneskole. C. Spes.ped avdelingen er ikke lenger en del av Tynset opplæringssenter men organiseres som en avdeling under TFF. Spes.ped.avdelingen knyttes i det daglige administrative arbeidet til TFF. Faglig sett er spes.ped.avdelingen og elevenes rettigheter hjemlet i opplæringsloven. Utdanningssjefen må fortsatt ha det formelle ansvaret og en avdelingsleder deltar på skoleledermøtene. Den første modellen er lettest å tilpasse og krever små organisatoriske endringer. Her vil det bli viktig å tydeliggjøre roller og ansvar slik at rektor i dag kan avlastes. En avdelingsleder må ha en funksjonsbeskrivelse. I modell to tas fagansvaret bort fra Tynset opplæringssenter og det legges til Tynset barneskole. En avdelingsleder som i modell 1. Dette vil gi et sterkere og mer fleksibelt spesialpedagogisk fagmiljø. Sårbare elever med store utfordringer trenger kontinuitet og et stabilt fagmiljø. Det er organisasjonsmessige og ressursmessige fordeler ved å samle alle som arbeider med spesialpedagogisk arbeid under en skoleledelse. En mer samlet og styrket tjeneste vil sannsynligvis også styrke det interkommunale samarbeidet. En annen viktig forskjell er at det i denne modellen letter vil kunne få et tettere samarbeid med foresatte om hvor det beste opplæringstilbudet for elevene til enhver tid vil være. I modell tre blir Tynset opplæringssenter administrativt lagt under TFF. TFF har personalansvar, ansvar for tilsettinger og økonomiansvar. Denne løsningen vil gi bedre kontinuitet gjennom hele kalenderåret. TFF vil kunne få lettere tilgang til kvalifisert fagkompetanse ved å kunne tilsette på begge områdene. Men rettigheten er hjemlet i opplæringsloven så utdanningssjefen må ha det faglige ansvaret. Dette kan oppleves som problematisk. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 39 av 68

40 Sak 59/15 Økonomi: I 2015 er det budsjettert med i inntekter. Dette fordeler seg på (i millioner): Rammetilskudd minoritetsspråklige elever 1,2. Statstilskudd voksenopplæring 2,0. Integreringstilskudd 13,0. Særtilskudd enslig mindreårige 2,7 og Refusjonsordning Buf dir 5,1. Av denne summen er det fordelt ut i rammene til ulike enheter 21, 6 millioner. For 2015 ser inntektene og utgiftene ut til å bli høyere enn budsjettert. Det skyldes økt bosetting. Tynset kommune har god oversikt og kontroll av refusjoner og tilskudd. Utgiftssiden er det vanskeligere å beregne. Noen utgiftsposter er målbare og virker direkte på brukere. Det vil for eksempel gjelde ressurser knyttet til vedtak. På andre områder er utgiftene knyttet til et helhetlig tilbud som favner flere. Slik vil det ofte være i barnehage, skole og helse. Konklusjoner: Det gjøres mye godt arbeid på Tynset med bosetting og kvalifisering. Flere rapporter, undersøkelser og resultater underbygger dette. ( IMDI rapport «Derfor blir vi her», språktester, brukerundersøkelser). Samtidig vet vi at det er utfordringer. Det har over noen år vært en økt bosetting og vi vet at denne økningen vil akselerere de neste årene. Det blir enda viktigere å drive et helhetlig kommunalt integreringsarbeid. Det er mange sektorer som berøres og mange roller og rutiner skal fungere. Det er mange ulike tilskudd og vedtak som krever ressurser. Det er mange millioner i omløp. Dette krever tydelig myndighetsutøvelse og linjer som fungerer. I tillegg til det kommunale ansvaret vil det bli viktig å etablere og utvikle samarbeidsarenaer med lag og foreninger. Tynset opplæringssenter har blitt et lite nav i det kommunale systemet. Rådmannen mener at Tynset opplæringssenter fortsatt skal være det. Det er viktig å bygge videre på det kommunale og interkommunale arbeidet som er startet med utgangspunkt i Holmenbygget. Framover vil det bli nødvendig å utvikle det interkommunale samarbeidet ikke bare på språkopplæring. Regionrådet utreder for tiden hvordan kommunene skal ruste seg til økt flyktningestrøm. Derfor vil det være klokt at flyktningtjenesten fortsatt skal være organisert under Tynset opplæringssenter. Rådmannen har ansvar for at det blir tatt nødvendige administrative grep for å finne gode strukturer. Det vil være nødvendig å se på bemanningssituasjonen og rollefordelingen slik den er i dag. Det kan være aktuelt å skille tydeligere på roller og ansvar i forhold til språkopplæring, introduksjonsprogrammet og bosettingen. Hvor skal ansvaret for spesialundervisningen av barn, unge og voksne ligge? Rådmannen faller ned på at modell B vil være den beste. I dag ligger det spesialpedagogiske ansvaret på grunnskolene. I samarbeid med Tynset opplæringssenter driftes det barne- og ungdomssgrupper. Det har vært krevende for rektor ved Tynset opplæringssenter å koordinere dette arbeidet med grunnskolene i Tynset og kommuner som kjøper tjenester av Tynset. Rådmannen tror en mer rendyrket modell der det faglige og administrative ansvaret legges til Tynset barneskole vil bli en bedre modell for framtida. Det opprettes en avdeling på Litun, for eksempel med navnet Litun skole med en avdelingsleder. Avdelingsleder vil få ansvar for den daglige driften og samordne driften mellom Tynset barneskole sin spes,ped. avdeling og Litun skole sin. Dette vil sikre fagkompetanse og effektiv ressursutnyttelse. Videre ansvar blir samhandlingen med grunnskolene, TFF og Tynset opplæringssenter. Opplæringen av elevene TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 40 av 68

41 Sak 59/15 er knyttet til opplæringsloven og sakkyndighetsarbeid fra PPT. Derfor bør ansvaret fortsatt ligge i linjen til utdanningssjefen. Det vil være fornuftig at noe undervisning av voksne vil foregå på Holmen og noe på Litun. Her vil det sakkyndige arbeidet til PPT avklare hvor det er mest hensiktsmessig at undervisningen vil foregå. Samarbeidet med TFF er og blir viktig. Et godt samarbeid her er en forutsetning for å lykkes. Her må vi spesielt følge opp lovverket knyttet til ressurskrevende brukere og hvordan vi tilsetter og utnytter personalressursene. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Ikke vurdert. Rådmannens innstilling: Flyktningtjenesten skal fortsatt være organisert under Tynset opplæringssenter. Rådmannen har ansvar for at det iverksettes nødvendige administrative grep for å finne strukturer som utnytter kompetanse og ressurser på en god måte. Tynset opplæringssenter skal videreutvikle samhandlingen med NAV. Voksenopplæringen skal fortsatt være organisert under Tynset opplæringssenter. Spesialpedagogiske tiltak organiseres under Tynset barneskole, som dermed har ansvar for de pedagogiske tiltakene. Utførende tiltak der det benyttes assistenter skal samordnes med TFF det vil si at assistenter innen disse tiltakene i stor grad er ansatte innen TFF. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 41 av 68

42 Sak 60/15 BOSETTING AV FLYKTNINGER Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/940 Saksbehandler: Gunn Bråten Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 60/15 Kommunestyret Vedlegg Høring internasjonalt råd Andre dokumenter i saken 1. BOSETTING AV FLYKTNINGER , datert ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER , datert Melding om vedtak sendes til Integrerings og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) Postboks 8059, Dep, 0031 Oslo. Saksopplysninger Integrerings og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) har sendt ut anmodning om bosetting av flyktninger til alle landets kommuner. Tynset kommune vedtok i sak 14/457 å bosette 27 flyktninger i IMDi ber om at 6 av disse vedtaksplassene skal være forbeholdt enslige mindreårige flyktninger. Videre anmoder de kommunen om å fatte et flerårig vedtak om bosetting for årene 2017, 2018 og 2019 som er i tråd med IMDi sine plantall, og at administrasjonen gis fullmakt til å disponere disse plassene innenfor det enkelte år. IMDi sine plantall er som følger: Nasjonale plantall Plantall for kommunen Herav enslige mindrerårige IMDi viser til at plantallene er usikre knyttet til variasjon i antallet flyktninger som ankommer landet og søker asyl. De har ved økt behov sendt ut tilleggsanmodninger årlig til kommunene. IMDi ber om at kommunen fatter vedtak om antall flyktninger uten forbehold og at familiegjenforente kommer i tillegg. Bakteppet for anmodningen er en prekær, internasjonal flyktningsituasjon der tusenvis av mennesker beveger seg til fots gjennom Europa for å søke asyl og beskyttelse fra krigshandlinger og nød i sine hjemland. Spesielt ser vi en stor økning i antallet syriske flyktninger som etter flere år i flyktningleirer i nabolandene har gitt opp håpet om fred og ikke lenger ser muligheter for å kunne vende hjem igjen. Den store andelen flyktninger kommer til Italia og Hellas, men mange drar videre og også Norge opplever en betydelig økning i antallet asylsøkere som kommer til landet. Mediene kaller situasjonen for «den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig». TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 42 av 68

43 Sak 60/15 Saksvurdering a) Bosetting av enslige mindreårige flyktninger Tynset kommune har bosatt enslige mindreårige flyktninger siden desember 2009 og arbeidet er fortsatt organisert under barneverntjenesten. Det bor i dag 19 enslige mindreårige i Tynset kommune som er under barnevernets omsorg. Barneverntjenesten og avdelingen for enslige mindreårige flyktninger har hele tiden vært positive hver gang IMDI har anmodet om økt bosetting og de stiller seg også positive denne gangen. Avdelingen har imidlertid vært gjennom en omorganiseringsprosess med overgang fra to til et bofellesskap og en nedbemanning i den forbindelse med start fra Barnevernet viser til at denne omorganiseringa ikke helt har satt seg i organisasjonen og til at de på tross av dette har bosatt 3 ekstra EM i Derfor ber de om at økningen med bosetting av totalt 6 EM hvert år får virkning fra og med 2017 hvilket betyr at de stiller seg positive til å bosette 4 EM i 2016, og 6 EM hvert år i perioden b) Bosetting av flyktninger i Tynset kommune har siden 2008 bosatt det antallet flyktninger som IMDi har anmodet om, samt med ett unntak økt bosettingen etter tilleggsanmodninger fra IMDi. Antallet flyktninger som har blitt bosatt har i perioden vært på personer. Kommunen har i disse årene fattet vedtak uten forbehold, og familiegjenforente har kommet i tillegg. Forrige gang kommunestyret fattet vedtak om økt bosetting var i juni 2015, etter en henvendelse fra Barne Likestillings og Inkluderingsdepartementet og fra Amnesty International. Vedtaket øker inneværende års kvote fra 20 til 32, hvorav 7 enslige mindreårige. For 2016 ble det vedtatt å bosette 27 flyktninger. Det ble i dette vedtaket presisert at man forbeholder 7 vedtaksplasser i 2015 og 9 i 2016 til syriske kvoteflyktninger, da dette var en del av henvendelsen fra BLD og Amnesty. Kommunen har tidligere fattet flerårige vedtak om bosetting og ser at det gir forutsigbarhet og styrker den langsiktige planleggingen i arbeidet med bosetting og integrering. Da plantallene IMDi har basert sin anmodning på ble lagd før den markante økningen i asylankomster er det høy sannsynlighet for at disse tallene vil bli justert opp og at det vil komme tilleggsanmodninger. Kommunen har anledning til fritt å bestemme hvor mange flyktninger som skal bosettes og allerede nå ta høyde for en oppjustering av tallene ved å vedta et høyere antall en det IMDi har anmodet om. I saksutredningen er det derfor tatt utgangspunkt i at Tynset kommune bosetter 30 personer hvert år, i perioden Vedtak om bosetting Bosetting av EM Det viktigste bidraget kommunen kan gjøre i den krisen som Europa og Norge nå står i, er å sørge for at flere raskt kan flytte ut av asylmottakene og til en kommune for å frigjøre plass til TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 43 av 68

44 Sak 60/15 de mange som har kommet og søkt asyl. Dernest er det viktig at de som bosettes får en god start i kommunen. Kommunens mottaksapparat har med sine gode resultater satt Tynset kommune på kartet som en kommune som langt på vei lykkes med integreringen. Det er høy kvalitet på det interkommunale norsktilbudet, det er gode resultattall for introduksjonsprogrammet med en høy andel som går over i arbeid eller utdanning og tall fra NAV Tynset viser at av alle flyktninger som har blitt bosatt i kommunen i årene 2000-d.d 2015 er det kun 8 personer som er avhengig av livsopphold fra NAV. Barnevern, helsestasjon, skolene, boligansvarlig samt programveileder og koordinator har gitt tilbakemeldinger på hva som er dagens situasjon i mottaksapparatet og hva som skal til for at kommunen skal være i stand til å håndtere en så stor økning. I tillegg har Internasjonalt råd levert et høringsinnspill i saken. Hvis kommunen skal være i stand til å håndtere økt bosetting av flyktninger og opprettholde de gode resultatene må mottaksapparatet dimensjoneres opp: Økte ressurser til helsetjenestene for tettere og bedre oppfølging og veiledning. Økte ressurser til bosetting og integreringsarbeidet som i dag utføres av koordinator for flerkulturelt arbeid Økte ressurser til programrådgiverfunksjonen og de lovpålagte oppgavene knyttet til introduksjonsordningen Økte ressurser til barnehage og skole for språkopplæring til minoritetsspråklige elever. Behovet for kommunale boliger vil øke betraktelig, og tallene i bolig sosial handlingsplan må justeres deretter. Tiltak for økt sirkulasjon av eksisterende boliger samt høyere grad av selvbosetting der flyktningene skaffer bolig selv. Utgiftene til etablering og livsopphold vil naturlig øke med økt bosetting av flyktninger. Økt bosetting vil naturlig ha en økonomisk konsekvens som vil bli en del av budsjettprosessen, og de eksakte behovene vil de enkelte enhetene synliggjøre i sine årlige virksomhetsplaner og budsjetter som en del av denne prosessen. Samtidig som utgiftene vil øke vil også integreringstilskuddet kommunen mottar ved bosetting øke. Det ble for 2015 budsjettert med 13 millioner i integreringstilskudd og bosetting av 20 flyktninger pluss familiegjenforente. Tallet som bosettes i år vil bli 55, grunnet økt vedtak og familiegjenforeninger og som tabellen under indikerer vil tilskuddet kommunen mottar øke i takt med antall personer som bosettes: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 44 av 68

45 Sak 60/15 År-1 (2015) kr (voksen)* kr (barn)* kr (enslig voksen) År-2 (2014) År-3 (2013) År-4 (2012) År-5 (2011) kr (enslig mindreårig) kr kr kr kr Kommunen bør ved hjelp av tilskuddsordningene derfor være i stand til å dimensjonere mottaksapparatet til de behov økt bosetting vil medføre. Viktigst i denne saken er dog ikke tall og ressursbruk, men det samfunnsansvaret og den moralske plikten kommunen har til å stille opp for medmennesker i nød. I tillegg har kommunen gode erfaringer med at flyktninger som bosettes er ressurssterke mennesker som beriker vår kommune og bidrar positivt til utviklingen av Tynsetsamfunnet. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Ikke relevant for saken. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune bosetter inntil 30 flyktninger i 2016, hvorav 4 enslige mindreårige. 2. Tynset kommune bosetter inntil 30 flyktninger hvert år i årene 2017, 2018 og 2019, hvorav 6 enslige mindreårige per år. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 45 av 68

46 Sak 61/15 OPPREISNINGSORDNING - OPPNEVNING OPPREISNINGSUTVALG OG GODKJENNING AV VEDTEKTER Arkiv: 273 Arkivsaksnr.: 13/1198 Saksbehandler: Morten B. Often Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 42/15 Kommunestyret /15 Kommunestyret /15 Kommunestyret Vedlegg Forslag til vedtekter Andre dokumenter i saken Melding om vedtak sendes til Medlemmer i erstatningsutvalget og den utvidede klagenemnda Saksopplysninger Bakgrunn Kommunestyret vedtok i kommunestyresak 42/2015 å opprette en oppreisningsordning for tidligere omsorgsplasserte barn. Saken gjaldt etablering av en oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn, skolehjemsbarn og fosterbarn som har vært utsatt for omsorgssvikt og overgrep mens de var plassert av Tynset kommune i et av disse tiltakene i tidsrommet Rådmannen ble gitt i oppdrag å utarbeide forslag til vedtekter og å foreslå medlemmer til erstatningsutvalget, heretter kalt oppreisningsutvalget. Saksvurdering Vedtektene er utformet i henhold til vedtak i kommunestyresak 42/15. I vedtektene er det lagt føringer for at avgjørelsesmyndigheten skal legges til et uavhengig oppreisningsutvalg. Utvalget skal ha kompetanse innen jus, psykologi og barnevern. Følgende personer er forespurt om å være medlemmer i oppreisningsutvalget (alle er positive til dette): Tom L Urdahl, ekstraordinær lagdommer i Borgarting lagmannsrett (tidligere sorenskriver i Nord-Østerdal tingrett) Ragni Hole, leder BUP Tynset Bente Nygaard, psykolog Etter vedtektene kan oppreisningsutvalgets avgjørelse påklages til kommunens klagenemnd. Klagenemnda skal i disse sakene settes med ytterligere to eksterne medlemmer. Ett medlem med erstatningsrettslig og ett medlem med barnevernfaglig kompetanse. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 46 av 68

47 Sak 61/15 Følgende personer er forespurt om å være medlemmer i utvidet klagenemnd (begge er positive til dette): Berit V. J. Stubsjøen, advokat Kristin Langtjernet, barnevernfaglig kompetanse. Rådmannen har ikke fått på plass hvem som skal fungere som sekretariat for oppreisningsutvalget. Dette gjøres i løpet av høsten. Kommunestyret har tidligere delegert denne oppgaven til rådmannen. Økonomi Det må settes av midler til oppreisningsordningen i budsjettet for Rådmannen vil i budsjettet komme nærmere tilbake til dette. Budsjettet må inneholde midler som skal gå til selve ordningen, godtgjørelse til oppreisningsutvalget samt betaling for sekretariatstjenester. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Ikke relevant for saken. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar vedtekter for oppreisningsordning for tidligere omsorgsplasserte barn. 2. Følgende personer utnevnes som medlemmer i oppreisningsutvalget: Tom L Urdahl, leder Ragni Hole Bente Nygaard 3. Følgende personer utnevnes som medlemmer i utvidet klagenemnd: Berit V. J. Stubsjøen Kristin Langtjernet TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 47 av 68

48 Sak 62/15 EVALUERING AKTIVITETSKORT Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 14/1343 Saksbehandler: Beate Hjertager Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 61/14 Kommunestyret /15 Kommunestyret Vedlegg Retningslinjer og søknadsskjema for «Aktivitetskort» Andre dokumenter i saken Melding om vedtak sendes til Kulturtjenesten Saksopplysninger I sak 61/14, , vedtok kommunestyret en forsøksordning med «aktivitetskort». Retningslinjer og søknadsskjema for ordningen ligger vedlagt saken. Kulturtjenesten står som saksbehandler for aktivitetskortet, og det ble bevilget kr ,- til ordningen i 2015, finansiert ved bruk av disposisjonsfondet. I vedtaket fra kommunestyret heter det at ordningen skal evalueres andre halvår Bakgrunn for ordningen er at en del barn av ulike grunner faller utenfor organisert fritidsaktivitet. Fritidsaktiviteter er en viktig sosial arena, og også en arena for utvikling av andre ferdigheter enn de en utvikler i skolen. Fritidsaktiviteter av ulike slag kan være en mestringsarena for barna, og kan virke forebyggende i forhold til rus og kriminalitet. Mange av de barna som ikke deltar i organisert fritidsaktivitet, lever også på andre måter i en utsatt situasjon, og kan derfor ha ekstra stort behov for den positive arenaen en fritidsaktivitet kan være. Det er derfor viktig å jobbe for gode ordninger for å sikre at ingen barn/unge utestenges fra muligheten til deltagelse i fritidsaktivitet av økonomiske eller andre årsaker. Noe av bakgrunnen for at utredning av en aktivitetskortordning ble foreslått, var at NAV allerede bevilget midler som var tenkt å gå til fritidsaktiviteter for barn og unge, men der man så at familien brukte midlene til andre formål. Kulturskolen fikk av og til telefoner fra lærere eller andre som mente at et barn ville nytt godt av en kulturskoleplass, både av sosiale og faglige grunner, men der familien ikke hadde mulighet til å betale for dette. I noen tilfeller har vi da gitt friplass, men uten at det finnes retningslinjer for dette. Det var derfor behov for en ordning som ivaretar målet om økt deltagelse i fritidsaktivitet på en bedre måte. Ordningen skulle sikre at tilskuddet faktisk går til fritidsaktivitet og innrettes på en måte som ikke virker stigmatiserende. Ordningen ble utredet av en bredt sammensatt gruppe bestående av representanter fra skole, barnehage, PPT, NAV, barnevern, flerkulturell koordinator og kulturtjenesten. Det ble også hentet inn erfaringer fra andre kommuner. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 48 av 68

49 Sak 62/15 Målgruppe for ordningen er barn og unge i alderen 6-18 år i Tynset kommune som lever i familier der økonomien er til hinder for deltagelse i fritidsaktivitet. Retningslinjene gir en tillitsbasert ordning, der søker ikke må oppgi økonomiske opplysninger, men skriver under på at tiltaket er av avgjørende betydning for at barnet/ungdommen kan delta i fritidsaktiviteten. Søker kan ikke være barnet/ungdommen selv eller barnets/ungdommens foreldre/foresatte, men en person som kjenner familien og barnet godt. Den som søker har ansvar for å følge opp at barnet/ungdommen deltar i aktiviteten det er søkt støtte til. Oppfølgingen gjøres i nært samarbeid med foreldrene, og det er et mål at foreldrene selv tar ansvar for oppfølging av aktiviteten. Det er ikke satt en beløpsgrense for hvor mye tilskudd som kan gis per barn/ungdom, men tilskuddet er avgrenset til kostnaden for én kontingent per år per barn. Tilskuddene gis for ett år av gangen, og er å regne som en engangsstøtte. Beløpet betales direkte til laget/foreningen som står for aktiviteten, ved at faktura for kontingent sendes kommunen. Det gis ikke støtte til utstyr, men det kan gis veiledning om muligheter for leie eller kjøp av brukt utstyr. Kulturtjenesten ved kultursjef står som saksbehandler. Opplysningene som oppgis i søknadsskjema er barnets navn, adresse og alder, hvilken fritidsaktivitet det søkes støtte til og pris for årskontingent. Likeledes hvem som står som søker, med kontaktopplysninger. Søker kan være offentlige instanser som eksempelvis barneverntjenesten, NAV, skole, miljøarbeider, helsestasjon, ledere/trenere i fritidsaktivitet med flere. Det er presisert i søknadsskjemaet hvilket ansvar søker har, og at foreldre skal være informert om søknaden. Informasjon om ordningen er spredd gjennom kommunens hjemmeside, presse, informasjon direkte til idrettsråd og alle aktuelle tjenesteområder i kommunen gjennom tjenesteområdeleder. Evalueringen viser at det varierer hvor god informasjon de som jobber direkte med barn/unge har fått om ordningen, og det er derfor behov for en ny runde med informasjon direkte til mulige søkere.. Status for ordningen per 23. september 2015: Antall søknader: 12, hvorav 9 våren Hvem søker: Saksbehandlere NAV: 8 søknader Lærere/ledelse Tynset ungdomsskole: 3 søknader Lærer Tynset barneskole: 1 søknad Samlet bevilgning så langt: kr ,- Gjennomsnittlig søknadsbeløp: kr 2526,- Det er varslet fra flerkulturell koordinator at det vil komme søknader for 20 barn med flyktningebakgrunn i løpet av høsten. Siden søknadene ikke er kommet inn enda, er søknadsbeløp ukjent, men med utgangspunkt i gjennomsnittlig søknadsbeløp vil det dreie seg om rundt kroner. I tilfelle vil totalt søknadsbeløp overstige midlene i ordningen med TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 49 av 68

50 Sak 62/15 drøyt kroner. I tillegg kan det komme inn søknader fra andre hold som ikke er forhåndsvarslet. Tilskudd deles etter behov så lenge det er midler i ordningen. Om det kommer inn det antall søknader som er varslet, vil 12 av disse måtte få avslag uavhengig av behov om en skal holde seg innenfor årets bevilgning. Saksvurdering I forbindelse med evalueringen er det tatt kontakt med saksbehandlere fra instansene som har søkt. NAV er den instansen som har stått for de fleste søknadene. Saksbehandler her melder at ordningen treffer godt og har blitt et godt verktøy for å kunne sikre at barn som tidligere ikke har deltatt i fritidsaktivitet får muligheten til dette. I forbindelse med samtaler om sosialhjelp, har saksbehandlerne som rutine å spørre om barna i familien deltar i fritidsaktivitet. Svaret er da svært ofte at foreldrene ikke har råd, og at sosialhjelpsnormen også er så stram at det er vanskelig å prioritere dette for foreldrene. NAV kan ikke øremerke midler til fritidsaktivitet, og har derfor ikke hatt noe verktøy som kunne sikre at midler som gis, dekker dette. Gjennom aktivitetskortordningen har NAV fått dette verktøyet som har gjort det mulig å sikre at bevilgede midler går direkte til fritidsaktiviteten. Det er da ikke NAV som bevilger midlene, men kulturtjenesten etter søknad fra NAV. Dette har sikret at barn som ellers ikke ville vært med på noen fritidsaktivitet er sikret deltagelse, og NAV melder at ordningen virker etter hensikten. Lærere som har søkt på vegne av elever, melder at det alltid er skolen/lærerne som har tatt initiativet, og som har tatt kontakt med elev og foreldre om muligheten. Lærerne kjenner elevene godt, og ser behovet for å delta i fritidsaktivitet, og gjerne også hva slags fritidsaktivitet som kan passe barnet/ungdommen. I noen tilfeller dreier det seg ikke bare om økonomiske hindringer, men også kulturelle barrierer. God informasjon og veiledning fra læreren i forkant av søknaden, har derfor vært avgjørende. Det meldes også at det kan være avgjørende at det er lærer og ikke foreldre som kan søke, for at søknad faktisk blir sendt. Ordningen gir en inngang til samtale om muligheter, og et verktøy til å sikre at barnet/ungdommen faktisk får delta i fritidsaktivitet. Lærerne melder også at det at retningslinjer og søknadsskjema er enkle, gjør det veldig overkommelig å ta på seg jobben med å søke. Fritidsaktiviteter er en viktig sosial arena, og er derfor også en viktig integreringsarena. Av de 12 søknadene som har kommet inn så langt i år, gjelder 8 barn/ungdommer med flyktningebakgrunn. I tillegg er det varslet ytterligere 20 søknader på vegne av barn med flyktningebakgrunn. Gjennom OBS-team er det kommet bekymringsmeldinger om ungdommer med flyktningebakgrunn som har en negativ språkutvikling etter endt norskkurs, fordi de ikke har noen å snakke norsk med, og derfor slutter å praktisere språket utenom skolen etter at kurset er avsluttet. Det er behov for tiltak som sikrer at barn og ungdommer med flyktningebakgrunn deltar på den viktige sosiale arenaen fritidsaktiviteter er. Aktivitetskortet er et viktig verktøy i denne sammenheng, sammen med veiledning. I løpet av året har det kommet noen spørsmål om aktivitetskortordningen også kan dekke deltagelse på treningssamlinger, fotballcuper, korsamlinger o.l. Dette er en kostnad som ofte kan være like stor som kontingenten, og en utgift mange derfor ikke har råd til. En del barn/unge får ikke delta på denne typen samlinger. Samtidig kan denne typen tiltak være TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 50 av 68

51 Sak 62/15 viktige både i forhold til utvikling innenfor aktiviteten og ikke minst i forhold til det sosiale, fordi det ofte er samlinger der en er sammen over flere dager. Dette er ikke innenfor retningslinjene til aktivitetskortet, og har derfor ikke kunnet dekkes. Det har ikke kommet henvendelser om dekning av utstyr. Både OBS-team og Tverrfaglig team er orientert om status for aktivitetskortet så langt, og problemstillingene med hva slags støtte som kan gis, er drøftet der. Konklusjonen er at man anbefaler å holde seg til dagens retningslinjer der det gis støtte til kontingent, fordi det tross alt er den jevne deltagelsen i fritidsaktivitet i hverdagen som er viktigst når man må prioritere. Ordningen sikrer dette. Sett fra et saksbehandlingssynspunkt, er ordningen tillitsbasert og lite byråkratisk. Ingen søknader har vært avslått, så lenge det er midler i ordningen. Saksbehandler har tatt kontakt med søker hvis behov for utfyllende opplysninger. Evalueringen viser at tilskuddet har nådd målgruppen det var tiltenkt. På bakgrunn av erfaringene med ordningen så langt, anbefales det at den videreføres med samme retningslinjer som i dag. Siden barn/ungdommer med flyktningebakgrunn utgjør en stor andel av søkerne, vil behovet for midler sannsynligvis være økende med økende bosetning. Inkludert varslede søknader for høsten 2015, vil behovet for i år ligge på i overkant av ,- kroner, drøyt kr mer enn bevilget. Siden ordningen er så ny, er det heller ikke sikkert informasjon har nådd ut til alle med behov som ikke er flyktninger, og det kan derfor også komme flere søknader som gjelder denne gruppen. For å unngå at personer med samme behov behandles ulikt, er det viktig at det er nok midler i ordningen til at alle søkere som oppfyller kriteriene i ordningen, kan få innvilget sin søknad. Det anbefales derfor at ordningen videreføres og gjøres til en fast ordning, og at beløpet i ordningen økes til kr ,- for å kunne dekke forventet behov framover. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket har ingen konsekvenser for klima og miljø. Rådmannens innstilling: 1) Ordningen med aktivitetskort videreføres med dagens retningslinjer, og gjøres til en fast ordning fra ) Samlet beløp for ordningen fastsettes i budsjett for TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 51 av 68

52 Sak 63/15 REGNSKAPSRAPPORT 2. TERTIAL 2015 Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 15/958 Saksbehandler: Per Østigård Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 63/15 Kommunestyret Vedlegg Regnskapsrapport 2. tertial 2015 Melding om vedtak sendes til Tjenesteområdene Økonomisjefen Regnskapsleder Saksopplysninger I løpet av året er det tertialvise rapporteringer til kommunestyret 30. april og 31. august. Her foretas det en grundig gjennomgang av regnskapet i forhold til budsjettet. Rådmannen er ansvarlig for den løpende økonomistyringen og at det etableres rutiner som gjør at avvik kan fanges opp. Det vises til den vedlagte rapporten som beskriver situasjonen i de enkelte tjenesteområdene. Saksvurdering På bakgrunn av tjenesteområdenes rapporter, og etter en vurdering av utgifter/inntekter på fellesområdet, ligger det an til en budsjettoverskridelse på ca. 9,8 millioner kroner ved årets slutt. Flere forutsetninger vil erfaringsmessig endre seg i løpet av året og derved påvirke det endelige sluttresultatet. Årets forventede underskudd vil med hjemmel i regnskapsforskriften måtte dekkes ved bruk av disposisjonsfond. Dette kan enten gjøres i form av vedtak i kommunestyret i forbindelse med behandlingen av denne regnskapsrapporten eller i juni 2016 forbindelse med behandlingen av regnskapet for Beholdningen på disposisjonsfondet er om lag kr 23 mill. kr inklusive ca. 3 mill. kr i mindreforbruk som foreslås avsatt til fondet i denne saken. Rådmannen anbefaler at kommunestyret fatter vedtak om inndekning nå. Hovedårsaken til de store økonomiske utfordringene som synliggjøres gjennom denne tertialrapporten finner vi i den utsatte gjennomføringen av omstillingene innen helse- og omsorgstjenestene. Dette er tidligere redegjort for i saker vedrørende denne prosessen. I tillegg opplever både Institusjonstjenesten og TFF økende pågang av pasienter/brukere med behov for en til en bemanning. Bemanningsøkningen dette medfører kunne ha vært løst med dekning fra overskuddsårsverk fra omstillingsprosessen. Dette er nå ikke mulig med den konsekvens at det må tas inn ekstrabemanning. Dette forverrer situasjonen ytterligere. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 52 av 68

53 Sak 63/15 På den positive siden rapporterer de fleste tjenesteområdene bortsett fra helse- og omsorgsektoren, barnevern og NAV at de forventer å overholde tildelte budsjettrammer. Det arbeides fortløpende med effektivisering av drifta i alle tjenesteområder med tanke på å få best mulige tjenester for de budsjetterte midlene. Fordi det ligger an til overskridelser i kommunens totale regnskap, innebærer dette at samtlige tjenesteområder må lete etter muligheter for innsparinger. Når det gjelder investeringer rapporteres det om god kontroll for prosjektene. Økt kostnad for Tronstua barnehage etter at anbudene var kommet inn er behandlet i egen kommunestyresak. Sykefraværet viser en gledelig nedgang fra 1. tertial og er nå 5,4 % for hele kommunen samlet. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. I den forstand at kommunen i løpet av et år forbruker store ressurser til drift og investering, er det opplagt at klima og miljø påvirkes gjennom utslipp og fysisk påvirkning av miljøet. Dette som følge av vår egen produksjon av varer og tjenester. Å minimalisere denne påvirkningen gis høy fokus i den daglige drifta gjennom vektlegging av klima- og miljøaspektet i våre innkjøps- og produksjonsprosesser. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar regnskapsrapporten pr. 2. tertial 2015 til etterretning. 2. Tjenesteområdene setter fortløpende inn tiltak for å redusere driften i henhold til kommunens forventede overforbruk. 3. Regnskapsmessig mindreforbruk 2014 kr ,48 avsettes til disposisjonsfond. 4. Til dekning av forventet budsjettoverskridelse benyttes inntil 9,8 mill. kr fra disposisjonsfond. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 53 av 68

54 Sak 64/15 VIDEREUTVIKLING AV SOLENERGIPROSJEKTET I TYNSET KOMMUNE Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 15/1048 Saksbehandler: Bernt Robert Hansen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 64/15 Kommunestyret Saksopplysninger Denne saken fremmes på grunnlag av vedtak fattet i forbindelse med arbeidet med Virksomhetsplan med økonomiplan og Årsbudsjett Av vedtaket fremgår at «Tynset kommune skal være en pådriver i omleggingen til fornybart samfunn. Rådmannen bes legge fram en sak som spesifikt peker på hvordan vi kan stimulere til økt bruk av solenergi og utskifting av oljefyrer. Andre lignede forslag skal også vurderes i saken». «Klima- og energiplan for Tynset kommune » ble sist rullert i februar Planen inneholder bl.a. mål for hvordan kommunen selv, som bedrift, skal bli mer miljøvennlig gjennom tiltak som redusert bruk av fossilt brensel, økt bruk av fjernvarme, lavere energiforbruk totalt sett m.m. Kommunen skal også gå foran med et godt eksempel for å stimulere innbyggerne og Tynset-samfunnet til å tenke miljø på ulike måter. Klima- og energiplanen inneholder ingen konkrete forslag om at kommunen skal innføre direkte støtteordninger til private hjem i kommunen innen ulike miljøtiltak, men det er diskutert slike tanker i andre sammenhenger. Forslag som har vært nevnt er for eksempel å innføre kommunalt tilskudd til private som ønsker å montere solcelleanlegg eller solfangeranlegg, eller ønsker å skifte ut en gammel oljefyr. Før et slikt vedtak eventuelt fattes er det behov for å ha kunnskap om eventuelle andre tilskudd som finnes. Det, og framtidens krav til bl.a. energikilder for boligoppvarming må være kjent, og en må ha noe kunnskap om hvordan bl.a. solcelleanlegg fungerer i vårt klima. I det følgende informeres det om hvordan de to solcellepanelene som ble montert på taket av rådhuset for 1,5 år siden har fungert. Det er gjort målinger for å se hvor mye strøm som kan produseres gjennom året. Panelene har fungert utmerket og uten problemer så langt. Panelene leverer strøm direkte inn til rådhuset, og bidrar til å redusere kommunens totale strømforbruk. Hvert av panelene er på 250 Watt. I løpet av en dag produserer da panelene i snitt mellom 1 og 3 kw/t, opp til 3,68 kw/t (max). Erfaringen viser at det må til direkte sollys dersom det skal bli solenergi. Produksjonen faller så snart en sky passerer solen. Produksjonen fra solcellepanelene er høy allerede fra mars. Lav temperatur og klar luft bidrar til at cellene leverer mer strøm enn solen skulle tilsi. Februar, mars og april lå noe over fjorårets produksjon, men fra mai er årets produksjon mye lavere enn TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 54 av 68

55 Sak 64/15 i fjor da det, som kjent, har vært mest overskyet vær i sommer. I august fikk vi 14 dager med strålende vær, og satte produksjonsrekord med over 70 kwt. 10 dager med over 3 kwt utgjorde den store forskjellen her. Dette gir følgende månedsproduksjon: Blå stolper viser produksjonen i 2014, røde stolper er årets produksjon til og med august. I 2014 ble det totalt produsert kw/t med de to panelene. Link til kommunens testpanel, for de som ønsker mer informasjon: Fordeler med bruk av solenergi: Ingen nye naturinngrep Ingen nye veier Tar i bruk eksisterende infrastruktur Ingen nye nettutbygginger Strøm der den trengs Kan levere strøm ut på nettet når det ikke er eget behov for elektrisiteten Produksjon av elektrisk energi er stor når vannkraftmagasinene har liten fyllingsgrad TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 55 av 68

56 Sak 64/15 Produksjonskurven gjennom året passer veldig bra inn med vannmagasinenes fyllingsgrad. Lite vatn betyr mindre strøm, noe som kan skape behov for kjøp av mindre ren energi fra utlandet. Denne «vårknipa» kan delvis kompenseres ved bruk av solenergi, som har gode produksjonsmåneder i samme periode. Ulemper med bruk av solenergi: Høye investeringskostnader Lang tilbakebetalingstid Ukjent energiform Testen av solcellepaneler som er gjennomført på rådhuset har et begrenset omfang. Det er liten erfaring med solcelleanlegg som energikilde for bolighus i vårt klima, men testen viser så langt at produksjonen er større enn mange kanskje ville forventet. Bruken av solceller i Europa er stigende. Ny teknologi og økt bruk har presset prisene nedover, og det forventes at kostnadene vil fortsette å synke i årene fremover. Både Sverige, Danmark, Nederland Tyskland og England opplever betydelige prisfall på solcelleanlegg etter hvert som antall anlegg øker. Her i Norge er økningen i bruk av solcelleanlegg liten, da investeringskostnaden er høy, spesielt med dagens lave prisnivå på strøm. Som nevnt er det viktig å kjenne til hvilke andre offentlige støtteordninger som finnes dersom en ønsker å innføre kommunale tilskudd til miljøtiltak. Det er også viktig å huske på at det ikke er tillatt å motta støtte fra to ulike offentlige støtteordninger til samme tiltak. Enova har mange ordninger som støtter overgang til mer miljøvennlig oppvarming av privatboliger. Disse finansieres ved at det for hver krone befolkningen betaler for sitt strømforbruk går 1 øre til Enovas tilskuddsordninger. Enova gir blant annet tilskudd til: Installasjon av varmepumper (bortsett fra luft til luft) Fjerning av oljekjel og tank Fjerning av oljekamin og tank TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 56 av 68