MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Møte nr. 1/2015 Kommunestyret holder møte den klokka 11:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Ragnar Olsen, AP Varaordfører Rita Dreyer Medlem Terje Wikstrøm, AP Medlem Karl Nikodemussen, AP Medlem Ingar Eira, AP Medlem Robert Wilhelmsen, AP Medlem Randi Solli Pedersen, AP Medlem Catharina Stenersen, AP Medlem Adrian Israelsen Dybvik, AP Medlem Maria Aksberg, AP Medlem Jorunn Mikkelsen, SV Medlem Yngve Nilsen, SV Medlem Bente Israelsen, SV Medlem Alf Sakshaug, H Medlem Gunhild Hansen, H Møtet starter med åpen spørretime. Dersom du ikke kan møte må du melde fra til servicekontoret, på tlf , så snart som mulig. Forfallsgrunn må oppgis. Varamedlemmer innkalles etter nærmere varsel. Saksdokumentene er utlagt til gjennomsyn på servicekontoret og biblioteket. Kvalsund Ragnar Olsen(sign) ordfører

2 SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 13/1702 DETALJREGULERING FOR TURNES OG DANIELSVIKA 2 GANGS BEHANDLING 2/15 14/53 SAMHANDLING I VEST - FRA PROSJEKT TIL ETABLERING 3/15 14/785 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - JAN RUDOLF HANSEN 4/15 15/82 TALSPERSONER TIL BRUK I FYLKESNEMNDSAKER - SUPPLERING 5/15 15/96 SPØRSMÅL OM FELLES FORLIKSRÅD FOR KVALSUND OG HAMMERFEST 6/15 15/113 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

3 Sak 1/15 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Pål-Reidar Fredriksen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 13/1702 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/14 Utviklingsutvalget /15 Utviklingsutvalget /15 Kommunestyret DETALJREGULERING FOR TURNES OG DANIELSVIKA 2 GANGS BEHANDLING Utviklingsutvalgets innstilling: Kommunestyret vedtar foreliggende detaljregulering for Turnes og Danielsvika med tilhørende planbeskrivelse, plankart og planbestemmelser, jf. Plan- og bygningslovens

4 Sak 1/15 VEDLEGG: Høringsuttalelse fra Inggard Nilsen Høringsuttalelse fra Per Andersen Høringsuttalelse fra Kokelv bygde- og ungdomslag Høringsuttalelse fra Herulf Johnsen Kart over planlagt anleggsområde - Danielsvika fra NRS Høringsuttalelse fra Sametinget SAKSOPPLYSNINGER: NRS har i dag et oppdrettsanlegg i Turnesbukta som har en midlertidig tillatelse fram til på MTB=3120. Danielsvika er ikke i bruk til akvakultur i dag, men er satt av til formålet i gjeldende arealdel i kommuneplanen Rambøll ble høsten 2013 engasjert av NRS Finnmark AS for å utarbeide en reguleringsplan for A-områdene ved Turnes og Danielsvika. Årsaken er bedriften ønsker å flytte anlegget lengre fra land ved Turnes, samt at man ønsker å sette i gang drift i Danielsvika. Hensikten med planarbeidet er å optimalisere forholdene for drift av akvakulturanleggene samtidig som allmenne friluftshensyn og hensynet til ferdsel, fiske og fritidsboliger sikres og fremmes. Planen var oppe til førstegangsbehandling i Utviklingsutvalget , med følgende vedtak; «Utviklingsutvalget vedtar jfr. Pbl at forslag til reguleringsplan for Danielsvika og Turnes sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn» Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist Som følge av feil adresse til grunneier Herulf Johnsen (oppgitt fra Rambøll) ble høringsfristen utvidet til Sametinget er senere innvilget utvidet høringsfrist til

5 Sak 1/15 Høringsuttalelser: Fylkesmannen i Finnmark : Fylkesmannen viser til brev fra kommunen i forbindelse med offentlig høring av detaljregulering for Danielsvika og Turnes. Formålet med planen er å optimalisee forholdene for drift av akvakulturanleggene ved å utvide eksisterende planområder. Fylkesmannen har følgende merknader til planforslaget; Flere planområder i samme plan Det er et grunnleggende krav til alle planer at plankartet er entydig og at planområdet er tydelig avgrenset ved bruk av reguleringsplangrense. Planområdene i en arealplan med en arealplan-id skal være sammenhengende, jf. kapittel i nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister. Det vii si at en plan ikke kan ha to planavgrensninger. Det er i noen tilfeller mulig lempe på dette kravet. Dette vil være mulig så lenge arealene funksjonelt henger sammen og lar seg fremstille på felles kart. Hvilke områder det er mulig vise på et felles kart er selvfølgelig avhengig av målestokken på kartet. Utgangspunktet er at en detaljregulering normalt skal være i målestokk 1:500 1:2000, jf. kapittel i produktspesifikasjonen. I dette tilfellet er avstanden mellom de to planområdene for stor til at det er mulig å fremstille disse på et felles kart. Plankartets målestokk er satt til 1:20 000, noe som brukes pa kommuneplan-niva, og framstår ikke som en detaljregulering. Arealplaner skal fremstilles på et felles "språk" og skal bl.a. forenkle sammenstillingen på tvers av administrative grenser og utarbeidelse av statistikk på regionalt og nasjonalt nivå, jf. veiledning til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformal og digitalt planregister. Det er ikke aktuelt for oss å fremme innsigelse til planforslaget på bakgrunn av dette. Vi forventer imidlertid at nasjonal produktspesifikasjon følges ved utarbeidelse av fremtidige planer. Kvalitetssikring av arealplankart Dersom kommunen ikke allerede har gjort det så anbefaler vi at dere sender plankartet til Kartverket til kvalitetssikring. Alle plankart bør kvalitetssikres av Kartverket for de vedtas av kommunen. Plankart som skal kontrolleres sendes som SOSI-fil og PDF-fil til planvadso@kartverket.no. Kommentar: Kommunen tar til etterretning at nasjonal produktspesifikasjon følges ved utarbeidelse av fremtidige planer. Plankartet er sendt til Statens Kartverk for kontroll.

6 Sak 1/15 Finnmark Fylkeskommune: Seksjon for plan-, kulturminner og milja koordinerer fylkeskommunens uftalelser i plansaker. Finnmark fylkeskommune er fornøyd med at aktsomhetsplikten er tatt inn i planbestemmelsene under 2 - «Generelle bestemmelser». Vi hadde ønsket at den sto under bestemmelser og ikke under retningslinjer. Vi er fornøyd med at et referat fra KU-vurderingen er tatt med i planbeskrivelsen. Da ser vi hva som er vurdert I forhold til KU-forskriften. Plankartet burde vært i henhold til gjeldende regler men vi ser at i dette tilfellet er det vanskelig. I fremtidige planer ber vi om at nasjonal produktspesifikasjon blir fulgt. Ut over dette har vi ingen merknader til reguleringsplanen. Kommentar: Kommunen tar til etterretning at nasjonal produktspesifikasjon følges ved utarbeidelse av fremtidige planer. Fiskeridirektoratet: Fiskeridirektoratet region Finnmark (FIF) viser til brev av om reguleringsplan akvakultur for Danielsvika og Turnes (Kokelv) i Revsbotn. Til orientering har FIF gjennom innsamling av kystrnærere fiskeridata registrert at de foreslåtte akvakulturområdene delvis berører gytefelt for torsk. De nevnte fiskeridata finnes på Fiskeridirektoratets nettsider under kartverktøy. Ut over dette har FIF ingen merknader. Kommentar: Administasjonen viser til forslagsstillers kommentarer; Utenfor Turnes berøres området avmerket som fiskeområde i mindre grad, arealene vil berøres av ankerfester og/eller mindre justeringer av anlegget, selv om området som er avmerket som farled gjør det vanskelig å trekke området særlig mye lengre ut. Fiske er dessuten tillatt 100 meter fra anleggets ytterpunkter/merkebøyer. I Danieisvika vil gyteområdet berøres av både anlegg og anleggsfortøyninger.vilkår for drift på disse anleggene er likevel underlagt relativt strenge sikkerhets- og miljøkrav som skal ivareta bunnmiljøet i hele fjordsystemet og det er slett ikke sikkert at det vil bli tillatt drift i området, men forslagsstiller ønsker å ha muligheten til å drive optimalt i dette området. Kystverket: Kystverket viser til vårt brev datert i sakens anledning. Kystverket har ingen ytterligere merknader til planforslaget.

7 Sak 1/15 Kommentar: Administrasjonen viser til forslagsstillers kommentar; Forvaltningsmyndighetene på akvakultursaker (fylkeskommunen, fylkesmannen og fiskeridirektoratet mv.) har i Finnmark etablert en praksis på at alle akvakulturanlegg skal ligge innenfor A-områder i kommunenes arealplaner. Dette gjelder også fortøyninger, ankerfester, driftsflåte etc. Når det gjelder Kystverkets innspill, går anlegget, og dets 20 meters sone for ferdselsforbud, utenfor området som er regnet som ferdselsområde meter utenfor oppdrettsanleggets fortøyningssystem anses fortøyningsdybden til å være meter under overflaten. Landbase er ikke en del av dette planforsiaget. Inggard Nilsen (utdrag): Inngard Nilsen er grunneier av Gnr 18 Bnr 18 i Jåvika. Eiendommen ligger innenfor området som er avsatt til Akvakulturområde i gjeldende arealplan. Høringsuttalelsen inneholder generelle innvendinger mot etablering av oppdrettsanlegg i forhold til fritidsbebyggelse og laksefiske i sjøen. Avslutningsvis inviterer Inggard Nilsen til god dialog i saken. Uttalelsen er vedlagt saken i sin helhet. Kommentar: NRS har laget et anleggskart over tenkt plassering i Jåvika/Danielsvika. Ut fra dette kartet mener kommunen at det fortsatt skal være mulig å drive sjølaksefiske fra privat plass i Jåvika. Avstanden fra landfeste lakseplass til ankerfeste 1 er ca. 400m. Finnmarkseiendommen Fefo: Lakseplassen utenfor Seivika (ID ) på FeFo grunn er i bruk. FeFo forutsetter at lakseplassen og blir vurdert i planen. Vi ønsker at bruken av lakseplassen kan foregå som før. Vi forutsetter at vedkommende som har fått utsendt lakseplassen får mulighet til å uttale seg. Vedkommende er ikke å se på adresselisten. Dersom det blir aktuelt med omregulering fra LNFR, som anlegg på land, forutsetter vi at det opprettes bortfesteavtale mellom tiltakshaver og FeFo. Kommentar: Lakseplassen vil bli vurdert særskilt og vi har også mottatt en høringsuttalelse med kart fra rettighetshaver til lakseplassen.

8 Sak 1/15 Kokelv bygde- og ungdomslag: (utdrag) KBUL er i utgangspunktet ikke imot akvakultur men stiller seg negativ til akvakultur i Revsbotn i Kvalsund kommune og kan ikke godkjenne reguleringsplan som den foreligger. Vi krever at det blir gjort en konsekvensutredning for å vurdere påvirkning fra akvakultur for andre fiskeslag i fjorden før vi kan vurdere å godkjenne reguleringsplan. Uttalelsen er vedlagt saken i sin helhet. Kommentar: Rådmannen mener at området må betraktes som uplanlagt flerbruksområde. Detteer det edegjort for i saksfremlegget til 1. gangs behandling. Planarbeidet har derfor tatt utgangspunkt i at en detaljplan skal utarbeides i et uplanlagt flerområde og at det derfor ikke er i strid med kommuneplanens arealdel. Forskrift om konsekvensutredning kommer derfor ikke til anvendelse da detaljreguleringen ikke er i strid med overordnet plan. Når det gjelder innspillene fra KBUL om lakselus samt faren for infiser fisk er dette forhold som administrasjonen mener er ivaretatt i forslagsstillers plandokumenter, blant annet i forhold til miljøovervåkning. Per Andersen: Per Anderesen har oversendt en skisse vedr. beliggenhet av lakseplass 026 og oppankringen av denne. Uttalelsen er vedlagt saken i sin helhet. Kommentar: Vi har sammenliknet skissen mot anleggskartet som NRS har laget for Danielsvika. Landfeste for lakseplass 026 ligger ca. 450m fra ankerfeste 7 på NRS anleggskart. Dersom anlegget i Danielsvika blir bygget som skissert i kart fra NRS, vil det ikke være til hinder for å utøve fiske fra lakseplass 026.

9 Sak 1/15 Herulf Johnsen: Herulf Johnsen eier en fritidsbolig på Gnr 22 Bnr 4 ved Turnes. Dagens anlegg på Turnes er plassert innenfor opprinnelig avsatt akvakulturområde. Anlegget vil bli flyttet lenger fra land i det nye planforslaget. Herulf Johnsen mener at det må tas hensyn til hans lakseplass på «Kuberget». Uttalelsen er vedlagt saken i sin helhet. Kommentar: Ved kontroll mot «NordAtlas» finner vi ingen registrerte lakseplasser i tilknytning til Gnr 22 Bnr 4. Med henvisning til Fylkesmannen: Fiske med faststående redskap etter laks, sjøørret eller sjørøye i sjøen skal registreres i Lakseregisteret - Sjølaksefiske av fiskeren. Hver enkelt fisker, fiskeredskap (kilenot, krokgarn og settegarn) og fiskeplass skal registreres. Dette gjelder fiske på egen grunn eller etter avtale med grunneier. Selv om fiskeplassene ikke er registrert i lakseregisteret påstår grunneier at han fisker laks fra to plasser på sin eiendom. Det er vanskelig å vurdere virkningene for lakseplassene når disse ikke finnes på digitalt kart. Eiendommen fremstår dessuten som en sirkeleiendom uten fastsatte grenser i matrikkelen. Ut fra det vi kan vurdere vil den nordligste lakseplasse ikke bli berørt. Dersom oppdretsanlegget flyttes i en med nord/sør retning vil også lakseplassen på Kuberget kunne benyttes. Dette vi i så fall være i henhold til forlagsstillers forpliktelse i plan beskrivelsen dvs å ta hensyn til eksisterende interesser i området. Sametinget: (utdrag) Sametinget vil på bakgrunn av lovverk og konvensjoner nevnt ovenfor og ikke minst av hensyn til eksisterende interesser fra sjøsamisk hold oppfordre til at det søkte områdene for akvakultur Danielsvika ikke opprettes og utvidelse av Turnes ikke gjennomføres. Uttalelsen er vedlagt saken i sin helhet. Kommentar: Akvakulturområdene ved Turnes og Danielsvika er definert og godkjent i gjeldende arealplan fra Detaljregulering for utvidelse av områdene er gjort for å tilpasse seg næringens nye behov for arealer. Samtidig flyttes anleggene lenger ut fra land noe som vil forbedre de negative konsekvensene for grunneiere og sjølaksefiskere. NRS har laget et anleggskart over tenkt plassering i Danielsvika. Ut fra dette kartet mener kommunen at det fortsatt skal være mulig å drive sjølaksefiske fra privat plass i Danielsvika og Jåvika samt på Fefo s grunn i Seivika. Ved Turnes vil ikke den

10 Sak 1/15 nordligste fiskeplassen berøres, og fiskeplass ved Kuberget kan tas i bruk ved en justering av anlegget i nord/sør retning. Grønne konsesjoner: NRS har blitt tildelt 5 grønne konsesjoner for bruk i Finnmark/4 kommuner. Grønn konsesjon forplikter selskapet til å drive på en mer miljøvennlig måte. Vi har mottatt følgende informasjon fra «Nettverk Fjord og kystkommuner» Nærings- og fiskeridepartementet har sendt ut følgende brev som dere bør være informert om: I brevet står det blant annet: «Dette betyr at alle inntektene fra tildelingsrunden, både fra fastpris og lukket budrunde, blir summert. Dersom alle tillatelsene blir tildelt vil det totale vederlaget fra tildelingsrunden bli ca 1,204 milliarder kroner. Kommunene der tillatelsene etableres får 40 pst. av det totale vederlaget, om lag 481 millioner kroner, fordelt med likt beløp per tillatelse (ca 10,75 millioner kroner). Det innebærer at dersom en tillatelse kun etableres i én enkelt kommune, vil denne kommunen få ca 10,75 millioner kroner, og det uavhengig av hvor mye som er betalt for den aktuelle tillatelsen. Blir tillatelsen etablert i mer en én kommune, blir vederlaget fordelt likt mellom de aktuelle kommunene. Det betyr at dersom en tillatelse etableres i for eksempel tre kommuner, får hver av disse kommunene ca 3,6 millioner kroner (10,75 mill kr. / 3 kommuner). Hvor mange lokaliteter tillatelsen knyttes til i hver kommune er uten betydning. Lokaliteter som er tilknyttet tillatelsen per 1. november 2014, blir lagt til grunn for å bestemme kommunetilhørighet.» SAKSVURDERING: Akvakultur-områdene ved Turnes/Danielsvika er for små i forholdt til dagens arealkrav for oppdrettsanlegg. Anlegg må derfor plasseres svært nært land, med de negative konsekvenser dette medfører for grunneiere og sjølaksefiskere. Ved å utvide Akvakultur-områdene gjennom en detaljregring kan anleggene plasseres lenger ut fra land og dermed redusere de negative konsekvensene.

11 Sak 1/15 Forslagsstiller understreker dette i planbeskrivelsen: Hensikten med planarbeidet er å optimalisere forholdene for drift av akvakulturanleggene samtidig som allmenne friluftshensyn og hensynet til ferdsel, fiske og fritidsboliger sikres og fremmes. NRS har i dag et oppdrettsanlegg i Turnesbukta som har en midlertidig tillatelse fram til på MTB=3120. Vedtak av detaljregulering vil danne grunnlag for permanent tillatelse på 2 lokasjoner i Revsbotn. Kommunen har mottatt informasjon om at det er fisket/påvist lusinfisert torsk i Revsbotn sommeren 2014, uten at dette er dokumentert nærmere. Det kan derfor ikke uten videre knyttes til oppdrettsvirksomheten ved Turnes. En algeoppblomstring rundt anlegget ved Turnes i slutten av juli 2014 medførte at 900 tonn laks gikk tapt. I følge Mattilsynet kunne ikke oppdrettsselskapet stilles til ansvar for dette. Når det for øvrig gjelder de innkomne høringsuttalelser vises til administrasjonens kommentarer under de enkelte. Noen av innvendingene går på oppdrett generelt, mens andre omhandler mulighetene for fortsatt sjølaksefiske Det er verdt å understreke at de respektive akvakulturområdene allerede i dag er avsatt i arealplanen fra Men iflg forslagsstller er de for små, og planforslaget omfatter derfor en deltalsregulering av områdene med formål tidligere nevnt i saken. Rådmannen mener at de ulike innvendingene/kommentarene er ivaretatt i planforslaget. Fiskeridirektoratet har i 2014 delt ut 10 grønne oppdrettskonsesjoner i Finnmark. Målet med grønne konsesjoner er å øke produksjonen og samtidig oppnå løsninger med mindre forurensing, mindre laksesykdom, mindre lus og mindre rømming. Ett av kravene for å få tildelt en grønn konsesjon er at man i tillegg veksler inn en gammel konsesjon i en grønn utgave. Det betyr at 20 av konsesjonene i Vest-Finnmark vil være grønne fra NRS Finnmark har fått tildelt 5 grønne konsesjoner for bruk i Vest-Finnmark. NRS uttalelse til Altapost ifm tildeling av grønne konsesjoner var bla. følgende: Vi har brukbart med lokalitetstrukturer, i fire forskjellige områder i Finnmark; Snefjord, Kokelv, Rognsund og Årøya. Nå får vi Dønnesfjorden også. Hvor vi skal plassere 10 grønne konsesjoner må vi se på etter påske, sier Binde.

12 Sak 1/15 Det er ikke tvil om at oppdrettsnæringens omdømme er blitt svekket ifm. de mange lakserømminger som har vært de senere år. Alta kommune har vært kritisk til å øke biomasse i Altafjorden da de mener at vertskommunen får for lite igjen av den store verdiskapingen som skjer i oppdrettsanleggene. Kvalsund kommune mener også at all verdiskaping som skjer ved bruk av kommunens naturressurser skal gi større økonomiske uttellinger for vertskommunen. Rådmannens tilråding: Kommunestyret vedtar foreliggende detaljregulering for Turnes og Danielsvika med tilhørende planbeskrivelse, plankart og planbestemmelser, jf. Plan- og bygningslovens Arne Hansen rådmann

13 Sak 2/15 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Arne Hansen Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 14/53 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/15 Omsorgs- og oppvekstutvalget /15 Kommunestyret SAMHANDLING I VEST - FRA PROSJEKT TIL ETABLERING Omsorgs- og oppvekstutvalgets innstilling: Kvalsund kommune viderefører samarbeidet «Samhandling i Vest» fra Kommunens andel for 2015; kr ,- dekkes innenfor Helse- og sosialsektorens budsjettramme. Det bes foretatt en evaluering av samarbeidet i 2015.

14 Sak 2/15 VEDLEGG: Prosjektrapport2014 «Samhandling i Vest» SAKSOPPLYSNINGER: Samhandling i Vest/SiV er et samarbeid mellom kommunene Måsøy, Kvalsund og Hammerfest. Samarbeidet ble til for å løse utfordringene samhandlingsreformen bringer med seg. I reformen ligger det en klar henstilling om samarbeid mellom kommuner ved behov. Hovedfokuset i samarbeidet er kompetanse på helseområdet. En stor oppgave for oss er å sikre tilstrekkelig og god nok kompetanse blant våre ansatte i takt med økte helseutfordringer. Ved å samarbeide om å utveksle, dele og utvikle kompetanse vil vi sikre at vi har den kompetansen som kreves, og at kommunene er i stand til å gi et godt og forsvarlig tjenestetilbud. Samarbeidet startet med et forprosjekt høsten 2012 med prosjektleder i 50 % stilling, finansiert med midler fra Helsedirektoratet. Organisert med prosjektgruppe to fra hver kommune: Forprosjekt ble avsluttet høsten 2013 og etter politiske vedtak i de tre kommunene ble det besluttet å gå videre i et hovedprosjekt. Kommunestyret i Kvalsund fattet i møte følgende vedtak: «Kommunestyret vedtar at Kvalsund kommune inngår samarbeid i hovedprosjekt «Samhandling i Vest» med Hammerfest og Måsøy kommuner som beskrevet i forprosjektet. Forprosjektets forslag til budsjett godkjennes. Prosjektledelse av klares av styringsgruppa. Kommunens andel på kr innrbeides i budsjett 2014.» Hovedprosjektet startet opp i januar 2014 med prosjektleder i 80 % stilling, finansiert med midler fra Helsedirektoratet. Prosjektet er organisert med styringsgruppe av rådmenn i de tre kommunene og prosjektgruppe som i forprosjektet. Finnmarkssykehuset og Uit, Campus er samarbeidspart i prosjektet og vil være viktig i forhold til å utvikle og utveksle kompetanse og bedre samhandling. I prosjektperioden er det kommet på plass strukturer mellom de tre kommunene og samarbeidspartnere som danner et godt grunnlag for videre samarbeid på området kompetanse innen helseområdet. Dette var også målsettingen i prosjektet.

15 Sak 2/15 Viktige strukturer er: o To konferanser hvert år som samler ansatte i de tre kommunene og samarbeidspartene. Erfaringer fra konferansene er svært positive. Konferansene oppleves som en arena for felles læring, felles forståelse, nettverksbygging og møteplass. o Arbeidsgruppene som er etablert har vært gode arenaer for samarbeid. Tilbakemeldinger fra gruppene sammensatt av ansatte fra de tre kommunene og samarbeidspartnere er svært positive. Arbeidsgruppene fortsetter som en varig struktur. o Prosjekt hverdagsrehabilitering i regi Hammerfest kommune, som Samhandling i Vest er en del av, er et satsingsområde nasjonalt og vil bli svært viktig fremover. Hverdagsrehabilitering bygger på tankesettet hverdagsmestring. Prosjektet er i gang og har allerede gitt effekt i de 3 samarbeidskommunene. Tankesettet hverdagsmestring kan være felles med mange ulike arbeidsformer, og kjennetegnes med at en vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Innsatsteam, hjelpemiddelformidling, forbyggende hjemmebesøk, fallforbygging, hjemmetjenester med mer kan alle ha hverdagsmestring som overbyggende tankesett. Hverdagsrehabilitering er forebygging og rehabilitering mens brukeren bor i eget hjem. Den starter med spørsmålet: Hva er viktig for deg nå? For mange dreier det seg om å mestre hverdagsaktiviteter. I hverdagsrehabilitering er innsatsen tverrfaglig. Ergoterapeuter og fysioterapeuter, samt sykepleiere med rehabiliteringskompetanse, er faglige pådrivere og står for opplæring av pleiere og hjemmehjelpere. Hverdagsrehabilitering er basert på en intensiv innsats i oppstarten, og gradvis avvikling av opptrening etter som aktivitetsfunksjonen bedres o Egen nettportal for Samhandling i Vest. Hensikten er å ha en felles møteplass som gir mulighet for å være i dialog med hverandre daglig. En slik nettportal vil knytte samarbeidet tettere sammen og er kostnadseffektivt. o Samarbeidspartnerne Finnmarkssykehuset og UiT Campus Hammerfest er inne i et formalisert samarbeid Intermediær enhet under etablering i Hammerfest som en viktig kompetansebase i samarbeidet. (Intermediær enhet: Et tilbud som skal ivareta våre pasienter før, i stedet for og etter en sykehusinnleggelse. Nivået på tjenesten skal ligge over det som vanligvis omfattes av primærhelsetjenesten. Tjenesten skal være et alternativ til behandling som ellers bare er tilgjengelig på sykehus). Det registreres en økende oppslutning og positiv oppmerksomhet om Samhandling i Vest på tilbakemeldinger fra ansatte i de tre kommunene. Også eksternt har prosjektet gjort seg bemerket. Finnmarkssykehuset omtaler SiV som et viktig samarbeid og en viktig arena for videre felles samhandling.

16 Sak 2/15 Budsjett Samhandling i Vest (SiV) 2015 Inntekter: Egenandel SiV (Hammerfest 200, Måsøy 100, Kvalsund 100) Sum: Utgifter: Lønn koordinator, 60% stilling: Reise, møtekostnader, diverse Sum: Reise, møtekostnader, diverse detaljert: Reiser koordinator: Reiser styret Reiser arbeidsgrupper Etablering nettportal Konferanse/fagdag i Hammerfest: Konferanse/fagdag i Måsøy/Kvalsund: Annen møteaktivitet: Utstyr/diverse: Sum: = Koordinator vil arbeide for å tilføre eksterne midler som vil styrke økonomien og utviklingen i samarbeidet. SAKSVURDERING: Det er i prosjektperioden kommet på plass strukturer mellom de tre kommunene og samarbeidspartnere som danner et godt grunnlag for videre samarbeid på området kompetanse innen helseområdet. Det registreres en økende oppslutning og positiv oppmerksomhet om samhandling i Vest internt og eksternt. Finnmarkssykehuset omtaler SiV som et viktig samarbeid og en viktig arena for videe felles samhandling.

17 Sak 2/15 Hovedprosjektet viser at det tar tid å bygge relasjoner, skape nettverk og få til gode og varige samarbeidsløsninger. Hovedprosjektet har hatt kun 1 års varighet og på sett og vis bygd grunnmuren. Det er i prosjektet ønskelig med et mer formalisert samarbeid. Rådmannen anser det viktig at samarbeidet fortsetter, og at det i løpet av 2015 foretas en evaluering slik at man får mest mulig effekt ut av innsatsfaktorene. Videreføring av samarbeidet vil ikke utløse nye midler. Rådmannens tilråding: Kvalsund kommune viderefører samarbeidet «Samhandling i Vest» fra Kommuens andel for 2015; kr ,- dekkes innenfor Helse- og sosialsektorens budsjettramme. Det bes foretatt en evaluering av samarbeidet i Arne Hansen rådmann

18 Sak 3/15 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Rita Dreyer Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 14/785 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/15 Omsorgs- og oppvekstutvalget /15 Kommunestyret SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - JAN RUDOLF HANSEN Omsorgs- og oppvekstutvalgets innstilling: I henhold til lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v av , sist endret 17. desember 2004, gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin gruppe 1, 2 og 3 til Jan Rudolf Hansen i nyetablert kro i Rådhusveien 4. Det tas forbehold om at kunnskapsprøve om alkoholloven er bestått. Det skal også være en stedfortreder for Jan Hansen som også må dokumentere bestått kunnskapsprøve om alkoholloven. Det legges til grunn gjeldende skjenketider i kommunen For alkoholholdig drikk gruppene 1 og 2 (vin og øl) Mandag til torsdag, fra kl til kl Fredag og lørdag, fra kl til kl Søndag fra kl til kl For alkoholholdig drikk gruppene 3 (brennevin) Mandag til torsdag fra kl til kl Fredag og lørdag fra kl til kl Søndag fra kl til kl Skjenking av alkoholholdig drikk i gruppene 1, 2 og 3 utenom de oppsatte tidsrammer er ikke tilllatt.

19 Sak 3/15 Alkoholholdig drikk gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol Alkoholholdig drikk gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol. Alkoholholdig drikk gruppe 3: Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol. Skjenking skal kun foregå i nyetablert kro innendørs. Bevillingshaver er i henhold til forskriftens 1 3 ansvarlig for at skjenking skjer i overensstemmelse med Alkoholloven og de bestemmelser som er gitt med hjemmel i den. Bevillingshaver plikter å føre tilsyn med de ansattes utøvelse av skjenking og er ansvarlig for at de ansatte blir kjent med regelverket for skjenketiden. I henhold til samme lov kan kommunestyret vedta innskrenkninger i bevillingen. Bevillingen gjøres gjeldende til jf Alkohollovens 1-6

20 Sak 3/15 VEDLEGG: Søknad fra Jan Rudolf Hansen, registrert SAKSOPPLYSNINGER: Jan Hansen planlegger å starte kro i Kvalsund og søker derfor om skjenkebevilling for alkohol. Han skal drive denne kroa som enkelpersonsforetak i Rådhusveien 4. Jan Rudolf Hansen skal drive kro i tillegg til fast arbeid. Han har turnusarbeid og er derfor borte flere uker i forbindelse med sin jobb. Stedfortreder er oppgitt å være Kim Are Hansen, Kvalsund. Jf Alkohollovens 1-7c må styrer og stedfortreder for bevillingen dokumentere kunnskap om Alkoholloven, ordningen trådte i kraft Dette betyr at kravet om dokumentert kunnskap i form av bestått prøve må være oppfylt før styrer og stedfortreder kan godkjennes. Det er sendt forespørsel til politiet og sosialtjenesten om uttalelse i forbindelse med søknaden og det er ikke kommet innvendinger vedr skjenkebevillingen eller søker. Det var ingen merknader fra Vest Finnmark politidistrikt i forhold til søknaden. I søknaden er det oppgitt at det også skal være kafe med kaffe og kaker på dagtid. SAKSVURDERING: Sett i forhold til gjeldende lovverk og retningslinjer for alkoholbevillingspolitikken i Kvalsund kommune er det ikke noe til hinder for at bevilling gis til Jan Hansen. Jf Alkoholloven 1-7c kan det gjøres unntak for kravet om stedfortreder når det virker urimelig for bl.a av hensyn til skjenkestedets størrelse. Ansvarshavende, Hansen, vil være borte fra kroa i perioden på flere uker i forbindelse med sitt arbeid, og det må derfor være en stedfortreder for bevillingsansvarlig. Tildeling av skjenkebevilling til Jan Rudolf Hansen på nyetablert kro i Rådhusveien 4 vil ikke føre til at samlet skjenkebevillinger i kommunen overstiger 4 fire.

21 Sak 3/15 Hansen har ikke bestått kunnskapsprøven om alkohol, men skal ta denne så snart som mulig. Det er ikke behov for kunnskapsprøve i serveringsloven da det ikke skal serveres noen form for mat på kroa. Skjenking skal kun foregå i den nye kroas lokaler i Rådhusveien 4 Det foreslås samme skjenketid som for andre skjenkesteder i kommunen. Rådmannens tilråding: I henhold til lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v av , sist endret 17. desember 2004, gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin gruppe 1, 2 og 3 til Jan Rudolf Hansen i nyetablert kro i Rådhusveien 4. Det tas forbehold om at kunnskapsprøve om alkoholloven er bestått. Det skal også være en stedfortreder for Jan Hansen som også må dokumentere bestått kunnskapsprøve om alkoholloven. Det legges til grunn gjeldende skjenketider i kommunen For alkoholholdig drikk gruppene 1 og 2 (vin og øl) Mandag til torsdag, fra kl til kl Fredag og lørdag, fra kl til kl Søndag fra kl til kl For alkoholholdig drikk gruppene 3 (brennevin) Mandag til torsdag fra kl til kl Fredag og lørdag fra kl til kl Søndag fra kl til kl Skjenking av alkoholholdig drikk i gruppene 1, 2 og 3 utenom de oppsatte tidsrammer er ikke tilllatt. Alkoholholdig drikk gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol Alkoholholdig drikk gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol.