s t r a n d a e n e r g i å r s m e l d i n g o g r e k n e s k a p Foto: Kjell Hansen

Transkript

1 Foto: Kjell Hansen s t r a n d a e n e r g i å r s m e l d i n g o g r e k n e s k a p

2 Organisasjonen Dagleg leiar sine kommentarar Generalforsamling Kommunestyret Vi kan sjå attende på nok eit utfordrande og innhaldsrikt driftsår. Det økonomiske resultatet er nær opp mot budsjett. Produksjonen fekk to betydelege avbrot i året, lagerhavari i januar, og transformatorhavari i september. Dette førte med seg lågare økonomisk resultat enn det kunne blitt ved full drift. Styret DLE - Det Lokale Eltilsyn Medeigar i Elsikkerhet Møre AS Everkstyret Adm. direktør Økonomiavdeling Nettavdeling Energiproduksjon Marknadsavdeling Varamedlemmer: Ivar Rimstad leiar 1. Fredmøy Wollen Hallvard Fjørstad nestleiar 2. John Arne Langeland Terje Langlo styremedlem Liv Sørheim styremedlem Per Berge styremedlem Olav Solheim styremedlem Frode Langelo styremedlem - repr. for tilsette Tore André Remme, varamedlem for tilsette På heimesida vår kan du finne mange aktuelle og oppdaterte opplysningar som kan vere nyttige. Kraft- og nettprisar og mange andre opplysningar om kraftforsyning, produksjonen, nett og sal, vidare om kven hos oss som kan hjelpe deg ved behov. På sida er det mange linkar som kan vere interessante og nyttige. Til dømes kan du sjå kva for nettleige dei ulike nettselskapa i Noreg har. Våre nettkundar kan glede seg over at vi har blant dei lågaste satsane for nettleige i fylket. Ulempa er at det for kvart år blir lågare inntekt for drifta. Neste reguleringsperiode tek til frå Det er endå ikkje kjent korleis dette vil slå ut for inntektsramma komande år. Kvart selskap skal målast med omsyn til effektivitet. Dei seinare åra har nettavdelinga drive systematisk skogrydding i linjetraseane. Dette har medført merkbart redusert skadehyppigheit, og dermed få utkoplingar. Moderniseringsarbeidet av nettet føregjeng planmessig. Hyttefeltutbygging betyr auka aktivitet for oss. Inntektsramma minkar kvart år, det må derfor vere godt samsvar mellom aktiviteten vår og lønsemd i prosjekta. Kraftstasjonen i Fausa har gjennomgått store moderniseringsarbeid. Avdelinga har gjennomført framifrå arbeid. Marknadsavdelinga tilbyr konkurransedyktige produkt, og har framleis svært høge marknadsandelar i lokalsamfunnet, både for næringsliv og hushald. Marginane for kraftsal er særs små, avdelinga rapporterar eit resultat for året som er litt under det budsjetterte. I Stranda kommune, som er vårt konsesjonsområde, ligg nokså store unytta vassressursar. Vi er som kraftselskap aktive ved å tilby det vi kan bidra med for at desse ressursane kan bli utnytta til beste for grunneigarar, lokalmiljø og vårt selskap. Imidlertid er det heilt opp til dei som eig vassressursane å velje om dei vil byggje ut sjølve, eller å gå i samarbeid med andre. Selskapet bidreg med betydelege summar til lokalsamfunnet kvart år, vi er stolte av dette, men det er viktig at det over tid er samsvar mellom yteevne og uttak. Framleis ønskjer vi å vere ein god medspelar i lokalsamfunnet, og legg vekt på at det vi gjer skal verte til beste for eigaren, kundane og tilsette. Post- og besøksadresse: Ødegårdsvegen 123, 6200 Stranda sentralbord: Faks: e-post: firmapost@strandaenergi.no Webside: marknadsansvarleg: Frode Langelo Produksjonsansvarleg: Ola Raknes Økonomiansvarleg: Astrid Langlo Ansvar for avrekning: Hildegunn J. Astad Ansvar for IKT og energimåling: Knut J. Helsem nettansvarleg: Terje Årdal nettplanleggjar: Bjarne Langdal mediekontakt: Knut Bjerke (adm. dir.) Dei tilsette har høg kompetanse, og har dei beste føresetnadar for framleis å gjere utmerket arbeid. Knut Bjerke adm. direktør 2 s t r a n d a e n e r g i å r s m e l d i n g o g r e k n e s k a p s t r a n d a e n e r g i å r s m e l d i n g o g r e k n e s k a p

3 Årsmelding frå styret Stranda Energiverk AS sine forretningsområde Kraftomsetnad Kraftproduksjon Kraftdistribusjon, nettdrift Stranda Energiverk AS driv si verksemd frå eigne anlegg i Stranda. Stranda Energiverk AS sitt formål er: å sørgje for ei sikker og rasjonell energiforsyning å produsere og omsetje energi å arbeide aktivt for god ressursforvalting å drive anna verksemd i samband med dette Året 2005 Fordelingsnettet Leveransane i nettet 2005 vart 114 GWh, ein reduksjon på 0,8 % i høve året før er fjerde året i tarifferingsperioden på 5 år, Noregs vassdrags- og energidirektorat tildelar inntektsramma for kvart enkelt nettselskap, dvs. kor mykje nettselskapa i Noreg får lov å ta inn som nettleige. Ved nyttår 2005 hadde Stranda Energiverk dette fordelingsnettet (i parentes : 2004) 114,4 km høgspennings luftleidning (115,7 km ) 199,9 km lågspennings luftleidning (199,9 km ) 47,2 km høgspenningskabel (46,8 km) 111,2 km lågspenningskabel (102,9 km ) Forholdstalet ILE/levert energi (ILE = ikkje levert energi) I 1995 var dette forholdstalet 0,080%. I 1998 var forholdstalet 0,036% I 1999 var forholdstalet 0,036% I 2000 var forholdstalet 0,100 % (fråtrekt regionalnettfeil er talet 0,06%) I 2001 var forholdstalet 0,030 % I 2002 var forholdstalet 0,047 % (årsak i eige nett) I 2003 var forholdstalet 0,034 % I 2004 var forholdstalet 0,017 % I 2005 var forholdstalet 0,033 % KILE KILE, kvalitetsjustert inntektsramme for ikkjelevert energi, er ei ordning som er myndigheita, NVE, sin måte å sørgje for at nettselskapa skal vedlikehalde nettet sitt tilfredsstillande. Ved dårleg vedlikehald vil feilfrekvensen auke, og det betyr dårlegare kvalitet på energileveringa. Ordninga gir selskap ei på førehand fastsett ramme, blir leveringa dårlegare enn dette, må nettselskapet redusere nettprisane tilsvarande i dei komande 3 åra. Våre nettinntekter blir, som tidlegare vist, fastsett av NVE, Noregs vassdrags- og energidirektorat. Tildelt inntektsramme frå NVE, gir oss tilfredsstillande forhold i komande 5 - års reguleringsperiode. NVE har tildelt Stranda Energiverk ei KILE-ramme på kr for Dette er grensa for kor mykje utkoplingar omrekna i kr vi kan ha utan at inntektsramma blir redusert. Utkoplingane i 2005 utgjorde kr. Fordelingstransformatorane Vi har i alt 219 små og store fordelingstransformatorar med ei samla yting på kva. Året før var tala 217 stk. og med samla yting på kva. kraftproduksjonen Kraftstasjonane Produksjonen for året vart redusert i høve det moglege som følje av 2 større driftsavbrot. Aggregat 1 (5 MW) fekk lagerhavari i januar, med driftsstans frå til Transformatoren for aggregat 1 havarerte den 17. september, og påføljande avbrot for aggregatet fram til 1. veka i desember Fausa kraftverk har tre aggregat med ei samla yting på 7,7 MW. I Fausa kraftverk vart det i 2005 produsert 42,76 GWh, dette utgjer 5,223 GWh meir enn middelproduksjonen som for åra var 37,544 GWh. Den høgste årsproduksjonen vi har hatt er 52 GWh. Magasin per var 9,8 GWh, fyllingsgrad på 89,7%. Modernisering av kraftstasjonar Fausa kraftverk Styret har vedteke vedlikehaldsstrategiar for kraftstasjonane Det er utarbeidd omfattande planar for modernisering av anlegga. Dette arbeidet er snart sluttført: Aggregat 1: Regulator vart utskifta i 2001, kostnad 1 mill. kroner. For aggregat 1 og 2: Nytt apparatanlegg montert og sett i drift i 2005, kostnad ca 5 mill. kroner. Det har vore fjernkontroll sida 1982, men anlegget blir no lagt til rette for fjernoppstart, arbeidet med dette vil halde fram. Aggregat 3 Dette aggregatet vart totalutskifta i Også inntaksdammen vart opprusta. Ny yting på 0,73 MW, mot ca 0,5 tidlegare. Reinvesteringa vart på 3,8 mill. kroner. Aggregatet er fjernstyrt med fjernoppstart. Furset kraftverk Opprustingsplanar for Furset kraftverk er utarbeidd, konsesjonssøknad vart sendt til NVE i oktober 03 og den 12. januar 2005 gav NVE konsesjon på trinn I, den opprinnelege fallhøgda. Hausten 2005 vart arbeidet sett i gang med oppattbygginga og utvidinga av Furset kraftverk.. Styret søkte om konsesjon på trinn 2, planendring. No når årsmeldinga blir skrive, har vi fått konsesjon på det høge fallet. Det blir arbeidd for å halde fram anleggsarbeidet kontinuerleg. Etter framdriftsplanen skal anlegget vere ferdig våren ENØK Enova Alle netteigarar i Noreg var tidlegare pålagt å drive enøkverksemd. Stranda Energiverk AS er medeigar i det regionale enøksenteret i Ørsta. Stranda Energiverk formidla tenester til Enøk-senteret AS, men ordninga med enøksatsing i Noreg er no vesentleg endra. Staten oppretta i 2001 Enova som skal gjere følgjande, sitat: Enova tar initiativ til og fremmer mer effektiv energibruk, økt produksjon av ny fornybar energi og miljøvennlig bruk av naturgass. Dette gjøres hovedsakelig gjennom programmer rettet mot de områdene hvor det kan dokumenteres størst effekt i form av spart, omlagt eller produsert energi. Enovas virksomhet finansieres gjennom et energifond. Enovas energifond finansieres med påslag på nettariffen som nå utgjør 1 øre per kwh. Nettselskapa i Noreg er dermed pålagt å krevje inn for Enova 1 øre/kwh frå nettkundane. Kraftomsetnaden Marknadsavdelinga rapporterer eit resultat for året som er litt under det budsjetterte. Det har ikkje vore store endringar i antal kundar, eller volum. Finansiell verksemd Nesten all handel av straum vert gjort på straumbørsen Nordpool. Dette er finansielle transaksjonar som inneber risiko for tap. Stranda Energiverk har utvikla ei risikohandbok som styrer korleis vi skal handle og kva for risiko vi har lov til å ta. DLE, det lokale eltilsyn Elsikkerhet Møre AS vart stifta i Selskapet førar vidare det samarbeidet som vi tidligare tok initiativet til å danne. Samarbeidet mellom 6 everk gjeldande tilsynsverksemda har synt seg å fungere godt. Med frå starten var Ørskog Energi AS, Sandøy Energi AS, Sykkylven Energi AS, Norddal Elverk AS og Stranda Energiverk AS. Frå kom Nordvestnett AS også med. Det enkelte everk har framleis ansvaret for det lokale eltilsynet DLE, men arbeidet blir utført av det felles eigde selskapet. Kvart everk skal framleis ha eigen tilsynsplan per år, godkjent av DSB, Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap. Arbeid mellom barn og unge Vi ser det som viktig at barn og unge tidleg får eit godt forhold til everket, for på denne måten lettare kunne fange opp positiv informasjon som har betydning for el-tryggleik og sikker bruk av el-kraft. Sponsing av lag og organisasjonar gjer vi for å vere med å bygge kulturaktivitet i Stranda kommune, vi investerer i kultur og kontakt med målgrupper, noko som vi ser nødvendig for å medverke til auka kunnskap om el-tryggleik, men og for å skape gode kunderelasjonar. Styret, dagleg leiar og revisor Styreleiar er Ivar Rimstad. Med seg i styret har han Hallvar Fjørstad som nestleiar, Per Berge, Terje Langlo, Liv Sørheim, Olav Solheim og Frode Langelo (tilsettes repr). 1. varamedlem Fredmøy Wollen, 2. varamedlem John Arne Langeland. Vararepr. for tilsette er Tore Andre Remme. Knut G. Bjerke er dagleg leiar med tittel adm. direktør. Revisor har vore statsautorisert revisor Jens Arne Hagen. Tilsette i selskapet Stranda Energiverk hadde i tilsette, 19 årsverk. HMS Vi har eit HMS-system som vi meiner tilfredsstiller 4 s t r a n d a e n e r g i å r s m e l d i n g o g r e k n e s k a p s t r a n d a e n e r g i å r s m e l d i n g o g r e k n e s k a p

4 HMS-forskrifta.Vi nyttar systemet vårt til internkontroll og kvalitetssikring av andre vesentlege gjeremål og oppgåver. Datasystemet ELA blir brukt som oppfølgingssystem. Det er sett i gang prosjekt for å utvikle og forbetre arbeidsmiljøet i bedrifta. Nøkkeltal - HMS-tilstanden Arbeidsulykker Fråvær som følgje av arbeidsulykker (dagar) Sjukefråvær (%) 4 4,9 8, ,5 3,7 5,2 4,1 Personalomsetjing Selskapet legg vekt på å ikkje forureine det ytre miljøet Vi har ei grunnhaldning som gjer at vi i alt vi gjer skal velje den løysinga som er mest tenleg med omsyn til økonomi og miljø. Der det er teknisk og økonomisk forsvarleg vel vi løysingar som eksempelvis jordkabel. Eitt av hovudmåla våre seier: Vi skal til ei kvar tid ha ei miljøvenleg utforming på nye anlegg. Situasjonen for likestilling i verksemda Faktisk tilstand er: Eigarvalte representantar består av 5 menn og 1 kvinne. Av 22 tilsette er 8 kvinner Kvinne Mann Dagleg leiar 1 Leiar økonomi/rekneskap 1 Leiar nettavdeling 1 Leiar avdeling for energisal 1 Leiar produksjonsavdeling 1 Øvrige tilsette i produksjonsavdeling 2 Avd. ing IKT 1 Sekretærstillingar 3 Konsulentstillingar 2 1 Reinhald (delt) 2 Øvrige, nettdrift: Energimontørar ol. 1 4 Planleggar 1 Det er lik lønn og like arbeidsvilkår for likt arbeid. Ved tilsettingar blir den som totalt sett har beste kvalifikasjonar og føresetnader valt. Ved like kvalifikasjonar og føresetnader vil vi velje det kjønnet som er underrepresentert på avdelinga/ stillingskategori. Fortsatt drift Styret vurderer føresetnadane for fortsatt drift som positive, og har lagt dette til grunn for årsrekneskapen. Styret vurderer marknads- og driftsutsiktene framover som tilfredsstillande. Det økonomiske resultatet og disponering av overskot/ fri eigenkapital Årsoverskot før skatt er kr Skatt er kr Årsoverskot etter skatt er kr Styret tilrår følgjande disponering av årsoverskotet for 2005: Utbytte til eigaren, Stranda kommune: kr utbetalt til utbytte Selskapets frie eigenkapital er kr Styret meiner at den framlagte resultatrekneskapen og balanse med notar gjev rett informasjon om drifta i 2005 og selskapet si stilling ved årsskifte. Så langt styret kjenner til har det ikkje kome fram forhold etter avslutning av rekneskapen som har betydning for bedømminga av rekneskapen. Styret takkar alle tilsette for god innsats i året. Resultatrekneskap Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salsinntekt energisal og nettleige 1, Anna driftsinntekt 1, Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnad, Straumkjøp mv. 3, Lønskostnad Avskrivning på varige driftsmidlar Anna driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Anna renteinntekt Anna finansinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Anna rentekostnad Anna finanskostnad Sum finanskostnader NETTO FINANSPOSTAR ( ) ( ) ORD. RES. FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad på ordinært resultat ORDINÆRT RESULTAT ÅRSRESULTAT OVERFØRINGAR Avsett til utbyte Overføringar anna eigenkapital ( ) SUM OVERFØRINGAR Stranda, den Ivar Rimstad (leiar) Hallvar Fjørstad (nestleiar) Liv Sørheim Olav Solheim Terje Langlo Per Berge Frode Langelo (tilsettes repr) Knut G. Bjerke (adm. direktør) 6 s t r a n d a e n e r g i å r s m e l d i n g o g r e k n e s k a p s t r a n d a e n e r g i å r s m e l d i n g o g r e k n e s k a p

5 Balanse pr Note EIGEDELAR Anleggsmidlar Immaterielle eigedelar Utsett skattefordel Varige driftsmidlar Tomter, bygningar og anna fast eigedom Transportmidlar Driftslausøyre, inventar, verkty, kontorm Finansielle anleggsmidlar Investeringar i aksjar og andelar Obligasjonar og andre fordringar Sum anleggsmidlar Omløpsmidlar Varer Kundefordringar Andre fordringar Andre marknadsbaserte finansielle instr Bankinnskot, kontantar o.l Sum omløpsmidlar SUM EIGENDELAR Balanse pr Note EIGENKAPITAL OG GJELD Eigenkapital Innskot eigenkapital Aksjekapital Overkursfond Sum innskoten eigenkapital Opptent eigenkapital Annan eigenkapital Sum opptent eigenkapital Sum eigenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelsar Pensjonsforpliktelsar Sum avsetning for forpliktelsar Anna langsiktig gjeld Ansvarleg lån Gjeld til kredittinstitusjonar 14, Sum anna langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skuldig offentlege avgifter Utbyte Anna kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EIGENKAPITAL OG GJELD Stranda, 18.mai 2006 i styret for Stranda Energiverk AS Ivar Rimstad Hallvar Fjørstad Olav Solheim terje Langlo styrets formann nestformann styremedlem styremedlem Per Berge Liv Sørheim Frode Langelo knut G. Bjerke styrmedlem styremedlem ansattes representant adm.dir. 8 s t r a n d a e n e r g i å r s m e l d i n g o g r e k n e s k a p s t r a n d a e n e r g i å r s m e l d i n g o g r e k n e s k a p

6 Rekneskapsprinsipp Notar 2005 Årsrekneskapet er sett opp i samsvar med rekneskapslova og god rekneskapsskikk. Selskapet har vidare følgt relevante bestemmelsar i Norsk Regnskaps Standard utarbeidd av Norsk Regnskaps Stiftelse. Driftsinntekter/Driftskostnader Inntektsføring ved sal av varer og tenester skjer på leveringstidspunktet. Tenester inntektsførast etter kvart som dei blir levert. Kostnader vert medteke i rekneskapet i den perioden dei påløper. Finansielle kjøps- og salskontrakter Selskapet inngår finansielle kjøps- og salskontrakter mellom anna for å prissikre kraftproduksjonen og prissikre kraftkjøp som skal seljast vidare til sluttbrukarar. Tap og gevinst på desse finansielle kontraktene vert utrekna som differansen mellom kontraktspris og spotpris, og resultatført ved realisering. I tillegg har vi eiga portefølje med finansielle sals- og kjøpskontrakter som er trading. Både realiserte og urealiserte tap og gevinstar knytt til tradingporteføljen vert resultatført. Det er utarbeidd eit eige dokument som set rammer for den finansielle handelen og risikoeksponeringa. Inntektsføring av Nettinntekter Nettverksemda vert regulert av styresmaktene, ved at Norges vassdrags-og energidirektorat (NVE) fastset årlege inntektsrammer for alle selskap. Inntektsramma skal gi dekning for netteigar sine faktiske kostnader, og gi grunnlag for ei rimelig avkastning på investert kapital. Kvart år vert avviket mellom faktiske tariffinntekter og godkjent inntekt, utrekna i form av meir-/mindreinntekt. Akkumulert meir-mindreinntekt (saldo) vert rekneskapsført som anten gjeld eller fordring på nettkundane. Av akkumulert meir-/mindreinntekt vert det rekna rente, basert på rentesats fastsett av NVE. Varer Varelageret består av vedlikehaldsmateriell og driftsrekvisita og er vurdert til det laveste av anskaffelseskost (FIFOprinsippet) og netto salsverdi (Laveste verdis prinsipp). Pensjonskostnad Selskapet har pensjonsordning som gjev dei tilsette rett til avtalte framtidige pensjonsytelser. Pensjonsforpliktelse bereknast etter liniær opptening på basis av forutsetningar som antall oppteningsår, diskonteringsrente, framtidig avkastning på pensjonsmidlar, framtidig regulering av løn, pensjonar og ytelsar frå folketrygda og aktuarmessige forutsetningar om dødelegheit, frivilleg avgang osv. Pensjonsmidlane vurderast til verkeleg verdi. Netto pensjonsforpliktelse består av brutto pensjonsforpliktelse fråtrekt verkeleg verdi av pensjonsmidlar. Omløpsmidlar og kortsiktig gjeld Omløpsmidlar og kortsiktig gjeld omfattar normalt postar som forfell til betaling innan eitt år etter siste dag i rekneskapsåret, samt postar som knyter seg til varekretsløpet. Omløpsmidlar vurderast til lavaste verdi av anskaffelseskost og antatt verkeleg verdi (Laveste verdis prinsipp). Anleggsmidlar og langsiktig gjeld Anleggsmidlar omfattar eigedelar bestemt til varig eige og bruk for verksemda. Finansielle anleggsmidlar er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidlar førast opp i balansen og avskrivast over driftsmidlets forventa økonomiske levetid. Anleggsmidlar nedskrivast til verkeleg verdi ved verdifall som forventast ikkje å vere av forbigåande art. Nedskrivingar blir reversert når grunnlaget for nedskrivinga ikkje lenger er til stades. Fordringar Kundefordringar og andre fordringar førast opp i balansen til pålydande etter frådrag for avsetning til pårekneleg tap. Avsetning til pårekneleg tap gjerast på grunnlag av ei individuell vurdering av dei enkelte fordringane. Andre fordringar er vurdert tilsvarande. Skatt Skattekostnaden i resultatrekneskapen omfattar periodens betalbare skatt som blir utlikna og forfell til betaling i neste rekneskapsår i tillegg til endring i utsett skatt. Utsett skatt er berekna med skattesatsen ved utgangen av rekneskapsåret (28%) på grunnlag av skattereduserande og skatteaukande midlertidige forskjellar som eksisterer mellom rekneskapsmessige og skattemessige verdiar. Skatteaukande og skattereduserande midlertidige forskjellar som reverserer eller kan reversere i same periode er utlikna og nettoført. Det skal dessutan for kraftverket betalast ein særskilt naturressursskatt. Naturressursskatten vert rekna ut frå produksjonen for det enkelte kraftverk og utgjer 1,3 øre pr kwh rekna ut frå årleg gjennomsnittsproduksjon for dei siste 7 åra. Naturressursskatten vert motrekna mot fellesskatten av ordinær inntektsskatt. Grunnrenteskatten er ein kraftverksskatt som vert berekna for kvart kraftverk. Grunnrenteskatten har som føremål å skattlegge den avkastninga ein vasskraftprodusent har utover normalavkastning som følgje av at produsenten utnyttar ein naturressurs. Avkastning hittil har vore lågare enn normalavkastning og derav ein akkumulert utsett skattefordel. Utsett skattefordel på framførbar negativ grunnrenteinntekt er etter vurdering ikkje medteke som eigendel i balansen. Kontantstraumanalyse Kontantstraumanalyse er utarbeidd etter den indirekte metoden. Note 1 - Salsinntekt Kraftsal og nettleige Selskapet sine hovudverksemder er krafthandel, kraftproduksjon og distribusjon av kraft (nettdrift) i den norske marknaden. Salsinntekter inneheld inntekt frå kraftsal, (både innkjøpt og eigenprodusert kraft) samt inntekter frå nettdrifta. Fordi marknaden har stort innslag av vasskraft, og der tilgang på vatn kan variere mykje frå år til år, vil prisar og produksjonsevne variere mykje. Dette kan gje store utslag på resultatet. I tillegg til dette har selskapet ein risikostrategi i høve til marknadsitusjonen, der vi skal prøve og oppnå høgast mogeleg inntening for produksjonen sett i høve til selskapet sine risikorammer. Fordi det knyter seg store usikkerheiter til kraftsalinntektene nyttar ein finansielle sals- og kjøpskontrakter i terminmarknaden (NordPool) mellom anna for å prissikre produksjonsvolum og prissikre kraftkjøp som ein skal selje vidare til sluttbrukarar. Gevinst og tap ved sikring av salskontrakter er resultatført ved realisering og er medteke under salsinntekter. Gevinst og tap ved sikring av kjøpskontrakter er resultatført ved realisering og er ført under varekjøp. Pr var ikkje-bokført gevinst på sikringsporteføljen kr Virksomhetsområde Beløp i 1000 kr. Totalt Energisal/ Nett Anna Interne Produksjon virksomhet poster Energisal Nettleige Andre inntekter Sum driftsinntekter Kraftkjøp/varekjøp Nettleige (overliggande nett) Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat MONOPOLVERKSEMD (distribusjonsnett) Segmentinformasjon Distrib.nett Resultat Driftsinntekter i Driftskostnader etter fordeling av felleskostnader Driftsreultat 1371 Meir/mindreinntekt Faktisk inntekt Tilbakeført mindre-/meirinntekt inkl. renter 1102 Kostnader i overliggjande nett 7434 Justert faktisk inntekt Justert tillatt inntekt Berekna meir(+) /mindreinntekt(-) 569 Inngåande saldo: meir-(+)/mindre(-)inntekt inkl. renter pr. 1/ Årets bevegelsar 1671 Inntektsført KILE -700 Akkumulert meir(+)/mindre(-)inntekt (inkl. renter ) s t r a n d a e n e r g i å r s m e l d i n g o g r e k n e s k a p s t r a n d a e n e r g i å r s m e l d i n g o g r e k n e s k a p

7 Balanse - Avkastningsgrunnlag Sum drifsmidlar etter fordeling 1/ Sum drifsmidlar etter fordeling 31/ Gjennomsnittlege driftsmidlar % påslag for nettkapital 408 Avkastningsgrunnlag Avkastning (driftsresultat i % av avkast.grunnlag) 3,3 Kile Kvalitetsjustert inntektsramme ved ikkje levert energi (Kile). Frå innførte NVE nye reglar som seier at nettselskapa sine inntekter skal gjerast avhengig av leveringstryggleik i nettet. Forventa KILE-beløp er berekna utfrå eit forventa nivå på ikkje levert energi (KILE) og avbrotssatsar. IB meir KILE frå forrige år 1858 Forventa årleg KILE-beløp, jf. NVE-vedtak 1684 Faktisk KILE-beløp 1115 Mindre KILE i året 569 Aktivering/resultatføring mindrekile 700 UB mindre KILE 1727 Note 2 - Anna driftsinntekt Andre driftsinntekter inneheld inntekter som kjem frå øvrig verksemd som veglys, installasjon, arbeid for andre og andre leigeinntekter. Vidare inneheld posten gevinst kr frå den finansielle handelen med kraftkontrakter som ikkje er klassifisert som prissikring. Note 3 - Varekostnad Dette gjeld kjøp av kraft, nettleige til overliggande nett og varekjøp til anna verksemd. Note 4 - Lønskostnad/godtgjeringar Gjennomsnittlig tal tilsette i rekneskapsåret er 22 personar, 19 årsverk. Spesifikasjon av lønskostnader I år I fjor Løn Arbeidsgjevaravgift Pensjonskostnader Andre lønsrelaterte ytingar Aktiverte eigne arbeid Totalt Forutsetningar av aktuarmessig art byggjer på vanleg benytta forutsetningar innan denne type forsikring, og foreløpig Norsk Regnskaps Standard om pensjonskostnader. I år I fjor Tal tilsette som er omfatta av pensjonsordninga 18,5 19 Diskonteringsrente lagt til grunn i berekning av pensjonsforpliktelsen 6,0% 6,0% Årleg lønsvekst 3,0% 3,0% Årleg regulering av pensjonen (*) 3,0% 2,5% Forventa avkastning på pensjonsmidlar 7,0% 7,0% Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av forpliktelsen Avkastning av pensjonsmidler Arbeidsgiveravgift Resultatført estimatavvik = Pensjonskostnader Opptjente pensjonsforpliktelser pr Effekt av framtidige lønnsreguleringer (beregnet) = Beregnede forpliktelser pr Pensjonsmidler pr (markedsverdi) /- Estimatavvik (ikke resultatført) Arbeidsgiveravgift =Netto pensjonsforpliktelse pr (*) inkl. lønnsregulering, pensjonsøkning og regulering av grunnbeløpet i folketrygden Note 5 - Avskrivning på varige driftsmidlar Tomter, bygningar og annan fast eigedom: Tomter/ Kraftstasjon Adm.bygg Fordelings- Veglys Sum adkomstvegar (90% nett) Nett Ansk.k. 1/ Tilgang Avgang Ansk.k. 31/ Akk av-/nedsk 1/ Ordinære avskr Tilbakeført avskr Akk.av/nedskr. 31/ Bokf.verdi 31/ Prosent for ord.avsk 0,0 1,5-5 2, ,0 Ytingar til leiande personar og revisor Dagleg leiar Styremedlemer Honorar for lovpliktig revisjon Dagleg leiar er med i den tariffesta pensjonsordninga som bedrifta har for alle tilsette. Det er ingen avtaler om ekstra ytingar til leiande personar i bedrifta. Pensjonskostnader og -forpliktelse Stranda Enegiverk si pensjonsordning omfattar 18,5 personar. Ordninga er tariffesta i hovudtariffavtalen mellom KS som arbeidsgjevar- og arbeidstakarorganisasjonane, og inneheld både tenestepensjon og avtalefesta pensjon. Pensjonsordningane gir rett til definerte framtidige ytingar. Desse er både avhengig av tal oppteningsår, lønsnivået når den enkelte når pensjonsalderen og storleiken på dei framtidige ytingane frå folketrygda. Forpliktelsane er forsikra i eit forsikringsselskap. 1 2 s t r a n d a e n e r g i å r s m e l d i n g o g r e k n e s k a p s t r a n d a e n e r g i å r s m e l d i n g o g r e k n e s k a p

8 Driftslausøyre, inventar, verkty, kontormask og transportmidlar: Fjernstyring/ Biler/båt/ Inventar/ Sum måleutstyr transp.midl verktøy (nett) (90%nett) (felles) Ansk.k. 1/ Tilgang Avgang Ansk.k. 31/ Akk av-/nedsk 1/ Ordinære avskr Tilbakeført avskr Akk.av/nedskr. 31/ Bokf.verdi 31/ Prosent for ord.avsk 6,7 12, Anleggsbidrag kr er ført til frådrag i årets investeringar. Eige arbeid på nyanlegg er aktivert med kr Note 6 - Annan driftskostnad Posten Annan driftskostnad I posten er ført selskapet si leigekontrakt for datautstyr og selskapet si leigeavtale for fallrett ved Fausa Kraftverk. Leigekontrakta for fallrett er inngått i 1998 og justert i Leigetid er 20 år med rett til fornying. I år I fjor Leige EDB-utstyr Leige fallrett Fausa Note 7 - Skattekostnad på ordinært resultat Spesifikasjon av årets skattegrunnlag: Resultat før skattekostnader Permanente og andre forskjellar Endring i midlertidige forskjellar framført korreksjonsinntekt til frådrag 0 = Inntekt før anvendelse av framført underskot = Inntekt før fradrag for evt. konsern-/aksjonærbidrag = Inntekt (RF1151, post 26) Spesifikasjon av årets skattekostnad: Berekna skatt av alminneleg inntekt Korreksjonsskatt 0 Skatt av alminnelig inntekt Endring utsatt skatt (bokført) 0 + Endring utsatt skattefordel (bokført) Kraftverksskattar 0 = Ordinær skattekostnad Skattesats % Spesifikasjon av kraftverksskattar Berekna Naturressursskatt Framførbar naturressursskatt = Akkulumert naturressursskatt Avregnet mot fellesskatten Periodisert til framføring 0 + Berekna skatt av Grunnrenteinntekt 0 = Sum kraftverksskattar 0 Årets betalbare skatt Skatt av alminneleg inntekt Berekna Naturressursskatt Avrekna mot fellesskatten Berekna skatt av Grunnrenteinntekt 0 = Sum betalbar skatt Utsett skatt/utsett skattefordel Driftsmidlar inkl. goodwill Uteståande fordringar Gevinst- og tapskonto Betinga skattefrie gevinstar Pensjonspremie/- forpliktelse Andre forskjellar = Grunnlag utsett skatt Utsett skatt 0 0 Negativt grunnlag utsett skatt = Grunnlag utsett skattefordel Utsett skattefordel Grunnlag ikkje bokført utsett skattefordel 0 0 Ikkje bokført utsett skattefordel 0 Midlertidige forskjellar som påverkar betalbar skatt Endring + Driftsmidlar inkl. Goodwill Uteståande fordringar Gevinst- og tapskonto Pensjonspremie/- forpliktelse Andre forskjellar Sum Midlertidige forskjellar som påverkar betalbar skatt Note 8 - Investeringar i aksjar og andelar Selskapet brukar anskaffelseskost ved vurderingar av investeringar i andre selskap, som er anleggsmidlar. I år I fjor Balanseført verdi pr Anskaffelseskost pr Andre fordringar Expert Eilag ASA Stranda Småbåtlag Samla balanseført verdi Note 9 - Kundefordringar/andre fordringar Kundefordringar og andre fordringar er ført opp til pålydande. Det er i år avsett til forventa tap kr mot i fjor kr Konstanterte tap i år er kr som er kostnadsført under andre driftskostnader. Ingen fordringer forfell seinare enn 1 år. Note 10 - Annan marknadsbaserte finansielle instrument Sammenlikningstal for 2004 viser kr. 15 mill. som var plassert i 3 mnd sertifikat-lån i perioden 30/11-04 til 28/ s t r a n d a e n e r g i å r s m e l d i n g o g r e k n e s k a p s t r a n d a e n e r g i å r s m e l d i n g o g r e k n e s k a p