SMART UNDERSTIMULERT & HØYRE VIL HA KRAVSTOR SKOLEPOLITIKK NR. 03:2007 HØYREMAGASINET MULIGHETER TEMA SIDE 16-21

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SMART UNDERSTIMULERT & HØYRE VIL HA KRAVSTOR SKOLEPOLITIKK NR. 03:2007 HØYREMAGASINET MULIGHETER TEMA SIDE 16-21"

Transkript

1 NR. 03:2007 HØYREMAGASINET MULIGHETER SIGRID HAMMER TENKER SKOLEPOLITIKK 8000 MOH. SIDE 6 DU BESTEMMER HVORDAN NORGE SKAL SE UT I 2013 SIDE 15 HØYRES NYE JERNBANEPROSJEKT: KONGSBERG BERGEN PÅ UNDER TO TIMER SIDE 13 UNDERSTIMULERT & SMART HØYRE VIL HA KRAVSTOR SKOLEPOLITIKK TEMA SIDE 16-21

2 SLIK VIL HØYRE GJØRE SKOLEN BEDRE:. HØYRE VIL HA EN KUNNSKAPSSKOLE FOR ALLE ELEVER Elevene må være sikre på at skolen lærer dem å lese, skrive og regne, ellers får de et svært dårlig utgangspunkt for sine videre liv. Enhetsskolen har sviktet fundamentalt som utjevner av sosiale forskjeller, fordi den ikke har klart å sørge for at alle barn, uansett sosial bakgrunn, tilegner seg disse ferdighetene. Høyre mener at alle barn bør få tilbud om gratis leksehjelp og vil ha flere undervisningstimer på barnetrinnet.. HØYRE VIL HA EN INKLUDERENDE SKOLE SOM VISER OMSORG OG STILLER KRAV Det er ingen motsetning mellom å stille krav til elevene og ha omsorg for dem. Tvert imot; det er mangel på omsorg dersom skolen ikke har ambisjoner for, og krav til sine elever. Høyre foreslår obligatorisk annet fremmedspråk i ungdomsskolen, skriftlige tilbakemeldinger om faglig utvikling fra første skoleår, og skriftlig avgangsprøve i norsk, engelsk og matematikk på 10. trinn.. HØYRE VIL AT SKOLEN SKAL VÆRE ÅPEN Kunnskap i skolen forutsetter kunnskap om skolen. Hvis det ikke er åpenhet om skolens styrker og svakheter, vil det ikke være mulig å gjøre opplæringen bedre. Problemer blir ikke borte fordi vi ikke vet om dem. Vi ønsker ikke å privatisere en skoles problemer. Derfor vil vi ha full åpenhet om skolens tilstand.. HØYRE VIL FÅ ARBEIDSROEN TILBAKE I KLASSEROMMET Norske klasserom er i altfor stor grad preget av støy og uro som ødelegger for undervisningen. Vi vil at læreren skal ta tilbake kontrollen og være en reell leder for elevene.. HØYRE VIL HA BEDRE LÆRERE Lærerne er elevenes viktigste ressurs, og ingenting er så viktig som gode lærere. Derfor vil vi ha en bedre og mer spesialisert lærerutdanning med strengere opptakskrav, samtidig som det utvikles en systematisk etter- og videreutdanning for de lærerne som allerede jobber i skolen. God skoleledelse utvikler skolen som en lærende organisasjon, og dette er en sentral suksessfaktor for at lærerne skal utvikle nødvendig selvtillit og kompetanseutveksling seg imellom. Høyre setter derfor fokus på god skoleledelse og dens betydning for resultatene i skolen. 2 / MULIGHETER 3-07 / Høyremagasinet p

3 M INNHOLD: 5 Høyremagasinet MULIGHETER NR. 03:2007 ER HØYRE TRENDY? Det spør sjefredaktør i Elle Interiør, Helle Tjaberg om. Høyre må våge å ta tak i dagens trender for å gjøre seg attraktiv på en bredere skala. Det handler om å være uforutsigelig forutsigbar. 13 UTFORDRER FLYMARKEDET Planen om en by-jernbanering i Sør-Norge vil gi kortere reisetid. Kongberg Bergen vil bli unnagjort på 1 time og 45 minutter. Les mer om Høyres store jernbanesatsing. 11Få 22 Se IMPULSER hva som rører seg i Høyre. PÅ STORTINGET siste nytt om hva Høyres stortingspolitikere jobber med. VALGKAMPTEMA skal formidle kunnskap, styrke ferdigheter og gi muligheter for alle. Les mer om Høyres kravstore skolepolitikk. 16Skolen Ordføreren i Lillesand droppet middag med 14IMPULSER Kongen for å redde innesnødde beboere, Senja Høyre grunnlagt og felles årsmøte mellom Hedmark og Oppland. Det er noe av hva som skjer i Høyre landet rundt. Hvordan skolere 8000 Høyremennesker? Startskuddet gikk i VISJON 23STOR Oslo i forrige måned. LES MER OM TEMAET SIDE Jeg 4 har en utforskertrang, jeg er nysgjerrig 15 LEDER TENKER SKOLEPOLITIKK 8000 MOH. og kunnskapssøkende. Disse tingene får jeg tilfredsstilt både ved å være aktiv i politikken og ved å gjennomføre ekspedisjoner, sier Sigrid Hammer fra Lunner Høyre. Det finnes ingen bedre start på livet enn en god skolegang. Det er derfor mer kunnskap i skolen er en av Høyres viktigste kampsaker. For Høyre er Kunnskapsløftet bare en begynnelse; for Øystein Djupedal er det en endestasjon, skriver Erna Solberg på lederplass. HØYRE-LAND I 2013 Erna Solberg vil at du skal være med å bestemme hvordan Norge skal se ut i fremtiden. Les mer om hvordan du kan involvere deg i Høyres programarbeid. 24SIDEN SIST Bli med i vår konkurranse, se hva som skjer fremover og hva du kan lese om i neste utgave av Muligheter. Les også reaksjoner på Høyres medlemsmagasin fra medlemmer. Høyremagasinet / MULIGHETER 3-07 / 3

4 KOLOFON: NR. 03:2007 LEDER Høyremagasinet Muligheter Redaktør: Christian I. Wangberg Ansvarlig redaktør: Trond R. Hole Redaksjonen: Astrid Arnslett Tonje Sølland Sunniva Flakstad Ihle Christian Angell Hans Kristian Hogsnes Bidragsytere Høyres stortingsgruppes sekretariat: Lars Øy, Eirik Kollerøy, Annette Solli KJÆRE HØYRE-MEDLEM! Det finnes ingen bedre start på livet enn en god skolegang. Det er derfor mer kunnskap i skolen er en av Høyres viktigste kampsaker. Bidragsytere i dette nummeret: Hans Petter Hval (25) er frilansjournalist og har skrevet saken om Sigrid Hammer. Han bor og studerer i Oslo, og er opprinnelig fra et småbruk på Østre Toten i Oppland. I tillegg til idrettsfag ved videregående skole har han både befalsutdanning fra Hæren og studier innenfor journalistikk. På fritiden kjører han mye ski og sykler utfor. Til høsten starter han på en treårig fotoutdannelse ved Norges Kreative Fagskole i Oslo. Henrik Pryser Libell er frilanser. Han har skrevet saken om Høyres programarbeid, er utdannet journalist med utenriks og Europa som spesialitet, og skriver journalistiske historiefortellinger og artikler på reisende basis. Han har hovedfag i statsvitenskap, og jobber på et nytt i historie. Are Bye har skrevet saken om høyhastighets jernbane. Han er en 23 år gammel frilanser med bachelor i journalistikk, og mye arbeidserfaring. Han både fotograferer og skriver, og han har det siste året vært vikar i Aftenposten, i tillegg til å drive et lite mediefi rma. Tips oss: E-post: SMS/MMS: muligheter <din melding> til 2012 (1 kr per melding) Vil du annonsere i Muligheter? Kontakt Kari Kronberg E-post: Adresse: Muligheter Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika, 0117 Oslo Opplag: Forsidefoto: Tomas Moss Design: Gazette Trykk: Rolf Ottesen Grafi sk Produksjon Høyre har mye å være stolte av som skoleparti. I forrige periode fi kk vi gjennomført store endringer i norsk skole. Vi gikk i bresjen for en strategi for realfagene, vi sørget for mer undervisning i basisfagene matematikk, norsk og engelsk og tidenes kompetanseløft for lærere og skoleledere, men ikke minst var det Høyre som sikret tolv ekstra skoletimer i grunnskolen til sammen et halvt år mer på skolebenken i løpet av elevenes første ti år på skolen. Vi skal fortsatt være en motor i arbeidet med å skape en bedre skole lokalt og nasjonalt. Derfor la vi inn mer penger til leksehjelp, sommerskole og matematikkundervisning i vårt alternative statsbudsjett for inneværende år, og derfor har vi foreslått at det innføres eksamen i alle skriftlige fag i grunnskolen. Det skulle egentlig bare mangle. Kunnskapsløftet, som vi fi kk gjennomslag for da vi satt i regjering, er også blitt den rødgrønne regjeringens politikk. Øystein Djupedal har innsett at hans politiske prosjekt som opposisjonspolitiker ikke har livets rett i den virkelige verden. I et samfunn som stiller stadig større krav til vår kunnskap og tilpasningsdyktighet, kan vi ikke ha en skole uten karakterer, krav og evaluering. gjering å teste elever og skoler opp mot konkrete kunnskaps- og ferdighetsmål er det som har gjort at Arbeiderpartiet og SV har endret sin politikk. Og denne kunnskapen om skolen var faktisk de to partiene motstandere av at vi skulle skaffe oss. Nå er det denne kunnskapen om skolen som kan bidra til at vi endelig får kunnskap i skolen. «For Høyre er Kunnskapsløftet bare en begynnelse; for Djupedal er det en endestasjon. FOTO: CF-WESENBERG Kunnskapsministeren forsøker å gi inntrykk av at han hele tiden har vært for det han faktisk har vært mot. Man kan nesten få inntrykk av at det er han som er arkitekten bak Kunnskapsløftet. Men vi skal uansett glede oss over at kunnskapsministeren har tatt en u-sving i forhold til SVs tidligere skolepolitikk. Det betyr at han endelig er på rett vei. Det betyr ikke at Djupedal og Regjeringen er enige med Høyre i alt. Tvert om. Djupedal sier han vil ha evaluering, men i praksis vil han bare ha litt evaluering. Han sier han vil ha åpenhet om forholdene i skolen, men bare litt åpenhet. Han sier han vil ha mer fremmedspråk, men ikke for alle. Han sier han vil ha valgfrihet, men bare for dem som søker religiøse eller pedagogiske alternativer. Han sier han vil ha flere lærere, men realiteten er at det ble færre lærere i fjor. Hvis vi skal nå målet om en skole preget av kunnskap, krav og kvalitet, må man gå inn for det fullt og helt, ikke stykkevis og delt. Det er forskjellen på oss og Djupedal. For Høyre er Kunnskapsløftet bare en begynnelse; for Djupedal er det en endestasjon. Erna Solberg PARTILEDER I HØYRE Vi kommer heller ikke unna at vi må ha kunnskap om skolen for å få kunnskap i skolen. Det arbeidet Høyre gikk i spissen for i re- 4 / MULIGHETER / 3-07 / Høyremagasinet

5 KRONIKK ER HØYRE TRENDY? ILLUSTRASJON: GURO MARKENGBAKKEN HELLE TJABERG Sjefredaktør i Elle Interiør, og sitter i kommunestyret i Øvre Eiker Høyre Høyre er et trygt, ansvarlig, verdikonservativt, fremtidsrettet og ryddig parti. Nevnte jeg forresten at Høyre er et ansvarlig parti? Ja, jeg gjorde visst det Et trendy parti er Høyre imidlertid ikke. Men jeg ser ingen grunn til at det ikke skal kunne bli det. Nå er det sikkert mange innen Høyre som ikke vil assosieres med trender, og som dermed umiddelbart forkaster denne kronikken som fjas. Man vil da snakke ideologi. Verdier. Dette vil vi med Norge. Nu går alt så meget bedre. To prosent opp. Noe er i gjære. Det blir et godt kommunevalg i år. Men hvorfor ikke snakke trender også? For en redaktør i et interiørblad er nemlig trend et positivt ladet ord. Trend kan innebære både en kortsiktig motetrend og en langsiktig kulturell trend. Trender er med på å vise at verden er i bevegelse fremover. Ikke minst henter trender mer enn gjerne inspirasjon fra fortiden. De forandrer seg i takt med dagens samfunn, men bevarer likevel Trender kan være sære og kortvarige jeg betviler blant annet at Pradaturbanene som åpenbarte seg på vår- og sommervisningene i Milano i fjor, vil tåle overgangen til vanlig norsk hverdag mens trenden som går på gjenbruk, etisk handel og miljøbevissthet, er både god, viktig og varig. Denne trenden brukte lang tid på å oppnå bred appell i Norge, fordi den i så mange år var monopolisert av en smal gruppe. Gruppen klarte ikke å kommunisere trenden på en bred og god måte, og brukte pisk fremfor gulrot. Derfor forble bevissthet rundt miljø og etisk handel lenge omtrent like tiltalende som det første resirkulerte toalettpapiret. Besserwisser-mentalitet fører nemlig sjelden frem i trendsammenheng. For Høyre er det en riktig dårlig trend at mange mennesker som egentlig har sammenfallende synspunkter med partiet, opplever at deres politiske bevissthet ligger langt fra den verdikonservative. Høyres image vil de ikke assosieres med. I kretser der jeg vanker, er det ikke trendy å si at man stemmer Høyre. Det er både varmere, tryggere og mer politisk korrekt på venstresiden. «Borgerlig»? Det vil man da absolutt ikke være. Det er jo et ord som forbindes med stagnasjon og kjedelig middelklasse. Og hvem vil vel være der? I hvert fall de færreste mennesker i kreative yrker. Dette er en dårlig trend Høyre både kan og må snu. Men da må Høyre våge å ta tak i dagens trender for å gjøre seg attraktiv på en bredere skala. Det handler om å overraske. Aldri stå stille og aldri ta seg selv for høytidelig. Ryggraden må dog være sterk! Det handler om å være uforutsigelig forutsigbar. Som en kolleksjon fra en av verdens fremste designere: Du vet at han alltid leverer kvalitet, det som er spennende fra år til år, er hvordan han tolker og dermed holder tritt med samfunnsutviklingen. Jeg vil hevde at eleganse, dannelse og fornuft alltid vil være trendy, så lenge man klarer å tilpasse dette dagens raskt skiftende motetrender. Slike kortsiktige motetrender må dog aldri forveksles med populisme. Populisme er nemlig aldri trendy. Populisme er bare trist. Høyremagasinet / MULIGHETER 3-07 / 5

6 REPORTASJE / TEKST: Hans Petter Hval / FOTO: Tshering Pande Bothe 6 / MULIGHETER 3-07 / Høyremagasinet

7 LUNNER: Sigrid Hammer er ganske sikkert den første kvinnen som har tenkt på skolepolitikk i et enmannstelt, bare noen hundre meter fra toppen på Mount Everest. Tenker politikk 8000 meter over havet p Høyremagasinet / MULIGHETER 3-07 / 7

8 REPORTASJE / TEKST: Hans Petter Hval / FOTO: Tshering Pande Bothe BASE CAMP: Jeg har ingen problemer med å gå i flere uker uten å dusje eller å sove i telt med surstoffmaske, selv om det i seg selv ville vært ganske ekstremt for mange, sier Sigrid Hammer. Norges første kvinnelige flykaptein blir ofte omtalt som en kvinne til fingerspissene. Når hun har ferie, bestiger hun verdens høyeste fjell. Flykaptein og politiker. Klisjeene står i kø. Tåkeprat og høytsvevende løfter. For Sigrid Hammer fra Hadeland har det aldri dreid seg om å være politiker bare for å være det. Hennes nysgjerrighet og utforskertrang er drivkraften. Fra hun startet sin pilotutdanning i 1975 har det bare gått én vei oppover. Både på jobben og på fritiden. Jeg har en utforskertrang, jeg er nysgjerrig og kunnskapssøkende. Disse tingene får jeg tilfredsstilt både ved å være aktiv i politikken og ved å gjennomføre ekspedisjoner, sier Sigrid Hammer fra Lunner Høyre. Både i politikken og i fjellet handler det om å være kunnskapsrik. Man må inneha kunnskaper om det å overleve i fjellet, samtidig som man må være ydmyk. Mange i norsk politikk hadde hatt godt av å være mer ydmyk, hevder hun. Mange verv I tillegg til å være fast ansatt som flykaptein i SAS Braathens, ivrig klatrer og ekspedisjonsfarer og en av Norges fremste foredragsholdere, har Hammer en imponerende rekke politiske verv. Hun er medlem av Lunner Høyre, sitter i politisk utvalg for Oppland Høyre og er styremedlem i Forum Femina. I tillegg er hun styremedlem i Helse Øst og direksjonsmedlem i Polyteknisk Forening. Det hun liker best med Høyre, er EU-profilen, skole- og industripolitikken. Det handler om arbeidsplasser, noe som er det viktigste i ens liv, det å ha et arbeid å gå til. Folk i arbeid gir god velferd. God læring i skolen danner utgangspunktet for ens videre liv. I tillegg til EU-profilen Høyre er det partiet som er mest positiv til EU, sier hun. Politikk og tradisjoner Høyre ønsker å bygge sin politikk rundt norske tradisjoner. En av de sterkeste tradisjonene vi har, er det å være ute. Tiltrekningen til naturen er dypt forankret i den norske folkesjela. Sigrid Hammer er spesielt opptatt av det å søke seg ut i naturen. Aller best liker hun å oppsøke det ekstreme, og gjerne bestige et spektakulært fjell. 8 / MULIGHETER / 3-07 / Høyremagasinet

9 I MARS 2005 forsøkte Sigrid Hammer å bestige Mount Everest 8500 meter over havet gjorde dårlig vær, mangel på surstoff og etter hvert mangel på krefter at jeg ikke kom opp på toppen, sier hun. Jeg har ingen problemer med å gå i flere uker uten å dusje eller å sove i telt med surstoffmaske, selv om det i seg selv ville vært ganske ekstremt for mange. Det ekstreme under slike turer er det som driver meg. Det gir meg lykke, sier eventyreren og legger til at hun liker å føle at hun behersker noe, uten at man på død og liv skal bevise det for andre enn seg selv. Likevel gir klatringen meg kun kortsiktig glede. Det å være politiker gir meg langsiktige gleder, forteller Sigrid Hammer. Høyre og skolepolitikk I sitt arbeid som politiker i Høyre er hun mest opptatt av skolepolitikk. Enhetsskolen har aldri vært vellykket, og det kommer den aldri til å bli, sier hun. Hun mener Høyres utfordring er å få andre partier til å forstå at «en vinner» ikke handler om fine titler, men å gi eleven muligheter til å utvikle sine talenter og evner til glede for seg selv og resten av samfunnet. Som ung innflytter på Hadeland fikk Sigrid Hammer sitt første møte med enhetsskolen. Jeg kom i kontakt med «enhetsskolen» hvor alle skulle være like og få de samme mulighetene. Egentlig et godt utgangspunkt, hvis en ser bort fra at vi mennesker er forskjellige. Jeg så fort at jeg ikke passet inn i «enhetsskolen», og jeg tenker tilbake på den tiden med mye tristhet. Jeg ble mye alene, og fant fort ut at hvis jeg skulle få utrettet noe, måtte jeg ta styringen selv. Skolepolitikk må jo være slik at skolen lager vinnere av alle. Og en vinner er jo nødvendigvis ikke en professor eller direktør. En vinner er jo den personen som har blitt en vinner i eget liv, og jobber med det en trives med, legger hun til. Vil leve annerledes Sigrid Hammer er på mange måter «ei kjerring mot strømmen». Hun er flykaptein, hun har vært direktør i SAS Braathens, hun bestiger verdens høyeste fjell og hun bor alene i et gammelt tradisjonsrikt hus på Hadeland. Sigrid har verken mann eller barn, men trives med det. Hun har valgt å leve et annerledes liv, og angrer ikke på det. Det går helt fint an å leve annerledes, sier hun. SIGRID HAMMER HJEMME PÅ LUNNER. Klatringen gir meg kun en kortsiktig glede. Det å være politiker gir meg langsiktige gleder, sier hun. FOTO: HANS PETTER HVAL Høyremagasinet / MULIGHETER 3-07 / 9

10 10 / MULIGHETER / 3-07 / Høyremagasinet

11 HVA SKJER PÅ STORTINGET? Les mer om hva Høyre gjør på Stortinget: Besøk Fjern boplikten Torbjørn Hansen, Gunnar Gundersen, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og Bent Høie fremmet i slutten av februar forslag om at boplikten og prisreguleringen av landbrukseiendom skal oppheves. Boplikten er ikke et bidrag til å opprettholde bosettingen i distriktene og har ingen relevant funksjon i landbrukspolitikken. Den er heller et hinder for en fremtidsrettet og mer lønnsom landbruksnæring og mer levende bygder. Boplikten er et kraftig inngrep i eiendomsretten til den enkelte. Trygge lokalsamfunn og sikre jobber er viktige bidrag for at lokalsamfunn kan gjøre seg attraktive slik at folk velger å bli boende i stedet for å flytte. Datoer for videre behandling av forslaget er ikke fastsatt. Varslede saker i mars/april Regjeringen varsler for øvrig at den vil legge frem følgende saker i mars/april: endringer i barnetrygden, forslag til ny verdipapirhandellov og børslov, strukturtiltak for fiskeriflåten, endringer i lov om havner og farvann, endringer av sikkerhetsloven (objektsikkerhet), endringer i helseregisterloven og i lov om sprøyterom og endringer i lov om xenotransplantasjon. Justisdepartementet varsler endringer i straffegjennomføringsloven, straffeloven, straffeprosessloven og patentloven, samt lov om nordisk arrestordre. Kommunaldepartementet varsler endringer i husleieloven, og Kultur- og kirkedepartementet varsler stortingsmeldinger om allmennkringkasting og fi lmpolitikken. Dessuten fremmer kulturminister Trond Giske lov om registrering av innsamlingsvirksomhet, lov om frivillighetsregister og lov om offentlige myndigheters ansvar for kulturvirksomhet, i tillegg til endringer i lov om konsesjonsvederlag for lokalkringkasting. Kunnskapsdeparte- mentet varsler endringer i friskoleloven, barnehageloven og fagskoleloven. Miljøvernminister Helen Bjørnøy varsler stortingsmelding om rikets miljøtilstand i april, samt endringer i lov om eiendomsregistrering og ny plan- og bygningslov. Videre varsler Regjeringen endringer i lov om elektronisk kommunikasjon og godkjenning av plan for utbygging/anlegg og drift av Gjøa, Vega og Vega Sør. Psykiatri for flyktninger og asylsøkere 29. mars blir Bjarne Håkon Hanssen interpellert av Kari Lise Holmberg. Hun viser til det arbeid sentrums-/høyreregjeringen gjorde for asylsøkere og flyktninger med psykiske problemer. Blant annet så vi en historisk opptrapping av midler til psykiatrien, opprettelse av regionale psykososiale team for flyktninger, økt forskning og kompetansebygging på volds- og traumefeltet, samt opprettelse av forsterkede mottak med spesiell psykiatrisk kompetanse. Dette er viktig både for det enkelte mennesket og for sikkerheten til samfunnet for øvrig. Hanssen må svare på om Regjeringen har tatt nye initiativ på dette området. Du finner mer informasjon om sakene på DJUPEDAL RYDDER OPP ETTER SEG SELV Regjeringen foreslo i starten av februar å øke tilskuddet til frittstående grunnskoler og da særlig til de med 200 elever eller mer. Bakgrunnen for økningen er kuttet den samme Djupedal foreslo i budsjettet for 2007 og som han formodentlig ikke så konsekvensene av. Høyre støtter naturlig nok den foreslåtte økningen. Avgis fra komité i starten av mars, dato for debatt i Stortinget er ikke fastsatt. BREMS FOR STATENS LANDBRUKSFORVALTNING Bent Høie, Torbjørn Hansen, Ivar Kristiansen og Kari Lise Holmberg fremmet i mars forslag om å avvikle ordningen med at Statens landbruksforvaltning har anledning til å fremme innsigelse mot kommunale arealplaner etter plan- og bygningsloven i saker der fylkeslandbruksstyret ikke fremmer innsigelse. Fylkeslandbruksstyrene er lokalpolitisk forankret og bør ikke overkjøres av det statlige byråkrati. Datoer for videre behandling av forslaget er ikke fastsatt. MER TIL HELSEFORETAKENE I midten av februar foreslo Regjeringen å øke bevilgningene til helse med 800 millioner kroner, hvorav 700 millioner skulle gå til helseforetakene. Høyre vil undersøke om skjevfordelingen mellom helseforetakene videreføres av Regjeringen og om de helseforetak som har kontroll på sin økonomi, blir straffet for det. Frist for avgivelse fra komiteen er ikke fastsatt. Høyremagasinet / MULIGHETER 3-07 / 11

12 12 / MULIGHETER 3-07 / Høyremagasinet

13 HØYHASTIGHETS JERNBANE / TEKST OG FOTO Are Bye FREMTIDEN PÅ SKINNER Høyre tenker miljø og mobilitet med den nye høyhastighetsringen i Sør-Norge. Den vil ta folk fra alle steder til alle steder, sier Høyres Øyvind Halleraker. Halleraker sitter i transport- og kommunikasjonskomiteen, og han er en av stortingsrepresentantene som fremmet Høyres Dok. 8-forslag i Stortinget våren Der ble planene for høyhastighetsringen lagt frem. GOOGLE/DEN SØRNORSKE HØYHASTIGHETSRINGEN Flyr og flyr Transport blir viktigere og viktigere både for befolkningen og for næringslivet. Men vi kan ikke fortsette slik vi har gjort til nå. Nordmenn flyr uforholdsmessig mye i eget land, sier Halleraker til Muligheter. Han legger frem tall fra Avinor, og de tegner et oppsiktsvekkende bilde: I dag er det om lag 33 millioner personreiser med fly i Norge per år. Det betyr at hver nordmann reiser innenlands med fly 2,3 ganger i året. I 2050 tyder prognosene på at vi i Norge vil ha hele 120 millioner personreiser per år. Det vil selvsagt få miljømessige konsekvenser. Av miljømessige hensyn er høyhastighetsringen svært interessant. Fly er som kjent en stor forurensningskilde. Ved å knytte ringen opp mot eksisterende, regionale rutenett vil togreisene også bli praktiske og tidsbesparende. Ringen vil nå tre fjerdedeler av Norges befolkning. Vi vil ta folk fra alle steder til alle steder, sier Halleraker entusiastisk. Han håper at reiser der man må vente for å få sjekke inn, delvis kle av seg et par ganger i sikkerhetskontrollen, stå i kø og sitte trangt på små innenlandsfly, snart kan byttes ut med et komfortabelt og langt mer miljøvennlig alternativ. Tall til høsten Men det vil koste. Halleraker anslår at prislappen vil bli på mellom 100 og 150 milliarder kroner. Det er vanskelig å si noe konkret om pris på nåværende tidspunkt, og derfor tar jeg godt i. Men dette vil jo bety mye for Norge på lang sikt, og vi har aldri hatt bedre forutsetninger for å gjennomføre et slikt prosjekt, sier Halleraker. Topografien i Norge gjør at den praktiske gjennomføringen skal være mulig. Noen kostbare tunneler vil det bli, men først når utredningsanalysene legges frem til høsten, vil de faktiske tallene komme på bordet. «DET GÅR ALLTID ET TOG» heter det fra gammelt av. Får Øyvind Halleraker det som han vil, blir det tilfellet også i fremtiden. Høyhastighetsringen vil, slik det blir fremstilt på hhringen.no, fysisk gå gjennom fylkene Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Oslo og Akershus. For Østfold, Oppland, Hedmark og Sogn og Fjordane vil regionale nett knyttes opp mot selve ringen. Økt turisme? Kortere reisetid vil kunne bli en populær konsekvens. Fra Kongsberg til Bergen vil det ta 1 time og 45 minutter. Fra Oslo til Geilo vil det ta 1 time og et kvarter. Mellom Stavanger og Bergen vil man spare en time på å kjøre tog fremfor å fly, sier Halleraker, og legger til at utbyggingen også kunne gjøre mye godt for den norske turistindustrien. Men å utvide kollektivtilbudet er som kjent ikke gjort over natten. Først i 2020 kan man, i beste fall, sette seg på det nye toget mellom Oslo og Stavanger. Saken skal behandles i 2008, da kan muligens byggingen begynne i 2011, og i 2020 kan ringen i høyeste grad være en realitet, tror Øyvind Halleraker.! FAKTA OM HØYHASTIGHETSRINGEN: HØYHASTIGHETSRINGENS idé er å bygge høyhastighets jernbane som en ring over Sør- Norge med Telemarksbanen og Vestfoldbanen ut av Oslo til Bergensbanen i nord, Vestlandsbanen i vest, Sørlandsbanen i sør til Telemarksbanen og Kongsberg der ringen sluttes. BANEN vil betjene og utvide det potensielle arbeidsmarkedet for tre fjerdedeler av landets befolkning. Både by og land langs ringen vil bli tilgjengelig for hverandre på en helt ny måte. NORGE er blant de land som flyr mest innenriks. Tilbudet kan medføre reduserte utslipp av CO2 fra innenlandsk flytrafikk med opp mot 40 prosent. Se for mer informasjon Høyremagasinet / MULIGHETER 3-07 / 13

14 i IMPULSER FRA NORGE Sakene med mer utfyllende stoff på er merket Senja Høyre grunnlagt FOTO: DAG-JOSTEIN ØVERÅS DEN NYVALGTE lederen for Senja Høyre, Jorhild Andreassen, mottar blomster og lykkeønskninger fra nestlederen av Lenvik Høyre, Terje Konradsen. LENVIK: På Senja i Troms har flere lokalforeninger slått seg sammen til Senja Høyre. Bedre veier for å sikre at fersk fisk kommer frem til markedet, blir en av de viktigste sakene. Vi som bor på Senja, er avhengige av at det er grunnlag for bosetninger i alle bygdene. Hvis en vei er stengt av snø eller av andre grunner, er det greit å kunne kjøre til nabobygda for å komme seg i hus for natten, sier Jon Bertelsen, som står bak ideen om sammenslåingen av lokalforeningene. Verdiskapingen er heller ikke tjent med veier som ikke alltid er åpne. Fersk fisk som skal ut til markedet, forringes ved at lastebilene blir stående å vente på at veiene skal åpnes, sier han. Ideen ble en realitet i februar i år etter møte og valg der lokalforeningene enstemmig gikk inn for sammenslutningen. Sammenslåingen innebærer ikke at lokalforeningene opphører, men at Senja Høyre kan hjelpe til med driften av lokalforeningene. Vi står ikke og ser på at nabobygden trues av dårlige vilkår i forhold til utviklingen, for meg er det en hjertesak og ikke bare politikk, sier nyvalgt leder av Senja Høyre, Jorhild Andreassen. HØYRE-ORDFØRER Arne Thomassen har hatt mange timer i sin traktor for å redde innesnødde beboere i Lillesand. Har du nok mat? roper han til 86 år gamle Borghild Hansen. Droppet middag med Kongen LILLESAND: Høyre-ordfører i Lillesand, Arne Thomassen, har hatt travle dager med å grave ut innesnødde lillesandere. I slutten av februar opplevde Sørlandet rekordmye snø, noe som førte til stengte veier og innesnødde beboere. Det er jeg som har ansvaret for krisehjelpen i kommunen, og da ville jeg heller være her å hjelpe til, enn å delta på Kongens festforestilling i Rådhuset i Oslo hvor jeg var invitert, sier han til Dagbladet. Han forteller at han på radioen oppfordret alle som hadde traktor og firehjulstrekkere, til å delta i redningsarbeidet. Da kunne jo ikke jeg være dårligere, sier han. FOTO: HENNING LILLEGÅRD/DAGBLADET Årsmøtesamarbeid med internasjonal vri Frode K. Midtlund (th.) Anne Grethe Fremgaard Kvitberg og Olemic Thommessen i tillegg til Osvaldo Alfonso Valdes og John Suarez fra Cuba. FOTO: NILS KRISTIAN MØLLER HAMAR: For første gang avholdt Hedmark og Oppland Høyre sine årsmøter sammen. Partiene har hatt felles kontorlokaler i seks år, og møttes i februar på Scandic Hotel på Hamar. Ekstra morsomt å velge et Scandic-hotell når man har invitert eksilcubanere på besøk, mener leder i Hedmark Høyre, Frode Knutzen Midtlund. Han er meget fornøyd med pressedekningen både før og etter møtet. Høyre-lederen har kun positive erfaringer med å ha årsmøtene felles. Økonomisk er det selvsagt fordelaktig, og det er enklere å få gode innledere til en større forsamling. Både cubanerne og Inge Lønning satte pris på at hele 160 personer deltok på møtet, sier han. Eksilcubanerne John Suarez og Osvaldo Alfonso Valdes ga årsmøtet en tankevekker da de beskrev hvordan det er å leve i et land styrt av en kommunist. For mange er Cuba et eksotisk turistland, men ikke alle er klar over at det Cuba man møter som turist, ikke er det samme som det innbyggerne lever i. Blant annet er det ett helsevesen for turister og ett for vanlige folk. Opposisjon mot kommuniststyret blir slått hardt ned på, og mange fengsles eller må rømme landet. Privilegier gis til dem som støtter partiet, mens folk med egne meninger må kjempe for sitt livsopphold. Stortingsrepresentant Inge Lønning glødet fra talerstolen da han innledet om demokrati, menneskerettigheter og ideologi. Delegatene fi kk viktig påfyll foran en lokalvalgkamp som ikke bare skal handle om skolenedleggelser og budsjettsprekker, men også om verdier som trygghet og frihet for folk flest. 14 / MULIGHETER 3-07 / Høyremagasinet

15 AKTUELT / TEKST OG FOTO Henrik Pryser Libell Hva vil du at AT HØYRE SKAL MENE? Hvordan skal Norge som Høyre-land se ut i 2013? Det vil Erna Solberg at du som medlem skal være med på å bestemme allerede nå. Debatten om Høyres neste prinsipp-program i 2008 og stortingsprogram i 2009 starter allerede nå. Terskelen skal legges lavt, så absolutt alle kan delta, sier partileder Erna Solberg og leder av programsekretariatet Rune Aale-Hansen. Lav terskel skal sikre at alle kan være med, at viktige saker og syn kommer frem og at medlemmene opplever å være medeiere i Høyres program. Det viktige med debatten er at alle er med, slik at alle føler eiendomsrett til partiets programmer, sier Erna Solberg. Selv i hennes eget lokallag, Bergen, var det ofte slik at en liten gruppe innad i partiet tok seg av diskusjonen. Nå håper partilederen å få med alle. Det er dessuten for første gang laget en åpen blogg, også for ikke-medlemmer. Dermed kan partiet få innspill både fra Høyres medlemmer, venner og uvenner. Høyre skal finne sin sjel Dere frykter ikke at det blir mye særinteresser eller usaklige argumenter da? Kanskje, men heller mye rare ting som kommer inn, enn at det ikke kommer noen ting, svarer Rune Aale-Hansen, som ser på debatten som å kaste mange baller opp i lufta. Uansett er det jo de to landsmøtene som skal dra programmene ned på jorda igjen. Det er Erna Solberg som er arkitekten bak denne nye måten programarbeidet organiseres på. Forrige gang følte hun debatten ble for brå og for grunn. Debatten startet sent og sluttet tidlig, for partiets sentrale organer hadde hendene fulle med å forvalte regjeringsmakten. Nå som partiet er i opposisjon, vil Solberg at partiet skal kunne gå i seg selv og finne sin egen sjel. Er dette din måte å sette inn «det menneskelige Høyre» i prinspipp-programmet? For meg er det viktig at vi snakker litt mer om mennesker og litt mindre om milliarder, og jeg vil så klart være med i debatten. Men det viktige er at det er vår debatt, alles debatt, at vi har en stor debatt om det, sier Erna Solberg, som kaller det å «la de tusen blomster blomstre». Hun forventer å høre om alle slags bekymringer og løsningsforslag. Alt fra oppdrettsfisk til pleiehjem og grensehandel, storbyproblemer, budsjettbalanser, subsidier og strandsoner. Jeg kan jo ikke love at alt blir til Høyres politikk, men jeg kan love at alt kan diskuteres, sier Erna Solberg. Aale-Hansen håper debattene fremover vil føre til et enda mer politisk engasjert Høyre i 2009, og selvfølgelig i siste instans: Et Høyre-styrt Norge i 2009, ler HAR DU MENINGER om thoriumkraftverk eller andre ting: innvandring, karakterer i skolen, NATO eller NRK-avgift for å nevne noe? Kast deg inn i debatten på FAKTA DEBATTEN om prinsipp-programmet 2008 og stortingsprogrammet 2009 skal starte allerede i år. I PROGRAMKOMITEEN, ledet av Erna Solberg, sitter 11 medlemmer som diskuterer ideene med «G7». Denne G7-gruppen består av kompetansepersoner som ikke nødvendigvis har verv i partiet, men som representerer et bredt utvalg av næringer og utdanninger. EN REFERANSEGRUPPE bestående av 19 medlemmer, ett fra hvert fylkesparti, skal være aktiv i programarbeidet. DET ER LANDSMØTENE i 2008 og 2009 som endelig vedtar Høyres nye prinsipp-program og stortingsprogram. ILLUSTRASJON: GURO MARKENGBAKKEN Høyremagasinet / MULIGHETER 3-07 / 15

16 TEMA: SKOLE TÅLER Å BLI STILT KRAV TIL Man kan både være sosial og ha gode karakterer. Det er ikke noe problem. Det sier Marie Bjørnerud (16) i 1. klasse på Kristelig Gymnasium til Muligheter. Hun liker å få direkte tilbakemeldinger med karakter. Jeg liker realfag, og når jeg blir «stor», skal jeg bli veterinær, sier hun på vei inn til neste skoletime. Kunnskap i skolen er et av Høyres viktigste valgkamptemaer. 16 / MULIGHETER 3-07 / Høyremagasinet

17 / TEKST: Frøy Lode Wiig / FOTO: Tomas Moss Bokstavelig SKOLE OSLO/SOLA: For 5- og 6-åringer er skole det samme som å lære å lese og skrive. Vi må ta elevene på alvor, sier rektor Trine Hauger ved Vahl skole i Oslo. Skoleelever i Oslo har obligatorisk lese- og skriveopplæring fra første trinn, flere timer i basisfagene og må gjennom flere obligatoriske prøver og tester enn elever andre steder i landet. Dette er helt i tråd med Høyres kravstore skolepolitikk: Skolen skal formidle kunnskap, styrke ferdigheter og gi muligheter for alle. «Den sosialdemokratiske skolen har feilet. Ulike elever blir behandlet likt. De som har trengt skolen mest, har ramlet gjennom.» INE MARIE ERIKSEN SØREIDE REKTOR TRINE HAUGER er stolt over at Vahl skole er valgt som nasjonal demonstrasjonsskole Skolens systematiske arbeid med lese- og skriveopplæring har vakt særlig oppmerksomhet. Hvem husker ukas bokstav? spør lærer Bente Vartdal. Det er norsktime for elever på nivå 2 i lesing på Vahl skole. Ivrige hender fyker i været. G! En liten jente går frem til tavlen og skriver bokstaven i sirlig løkkeskrift. Vahl skole har fem forskjellige grupper i norskundervisning, fordelt etter nivå, ikke trinn. Elevene i denne gruppen er mellom seks og åtte år. For elevene er det helt naturlig at det er deling i noen fag, sier rektor. På Vahl nivådeles elevene i norsk, engelsk og matematikk. Men nivådelingen er ikke endelig og fast elevene skifter grupper ettersom de gjør fremgang. Vi bruker kartleggingstester til å bestemme hvilken gruppe de skal være i. Tilpasset opplæring er en av hovedmålsettingene bak Kunnskapsløftet. Tidligere har norsk skole lagt opp undervisningen etter en gjennomsnittselev som ikke finnes. Flinke elever har ikke fått nok utford - ringer, mens elever som strever, ikke har fått den støtten de trenger, sier Ine Marie Eriksen Søreide, leder for kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Flerkulturelt læringsmiljø På Vahl skole har 95 % av elevene minoritetsspråklig bakgrunn. Skolen har drøyt 300 elever, fra om lag 20 nasjoner. Vi skal designe en skole som passer våre elever. Generelt scorer elever med minoritetsspråklig bakgrunn dårlig i lesing. Derfor er arbeid med språk det viktigste for oss. Vi arbeider systematisk med lese- og skriveopplæring fra 1. klasse, forteller rektor Trine Hauger. Elevene bruker det språket de behersker best og kan få grunnleggende skrive- og leseopplæring på urdu, arabisk, tyrkisk og somali. I skoleværelset til lærer Bente Vartdal er veggene dekket med fargerike plakater med ord på norsk, urdu og tyrkisk. Høyremagasinet / MULIGHETER 3-07 / 17

18 TEMA: SKOLE / TEKST: Frøy Lode Wiig / FOTO: Tomas Moss ELEVENE PÅ VAHL SKOLE er nivådelt i norsk, matematikk og engelsk. Her er det elever på nivå 2 i lesing som har norsktime. HVEM HUSKER UKAS BOKSTAV? spør lærer Bente Vartdal. Oslo kommune har innført obligatorisk lese- og skriveopplæring fra første trinn, flere år før Kunnskapsløftet fikk innført dette på nasjonalt plan. Hva slags bokstav er g? spør læreren. G er en blå bokstav. Den kan vi ikke synge, svares det raskt. Er det noen som kan et ord som begynner på g eller har g i seg? Fisk! roper en liten gutt gledestrålende. Han korrigeres mildt. Oslo-skolen er Høyre-skole Vahls systematiske arbeid med lese- og skriveopplæring har gitt resultater. Skolen ligger langt over landsgjennomsnittet i lesing og skriving, og er blitt utpekt som nasjonal demonstrasjonsskole i perioden Vahl skole er en av de beste skolene i landet til å gjennomføre Kunnskapsløftet, skryter Torger Ødegaard, byråd for barn og utdanning i Oslo kommune. Å sørge for at alle elevene kan lese og skrive, er skolens viktigste oppgaver. Hva gjør Oslo kommune for å sikre at skolene er i stand til å utføre sine oppgaver? Vi følger godt med på hva som skjer i skolen, blant annet gjennom kartlegging av elevenes faglige ferdigheter. Dersom resultatene viser at urovekkende mange elever ligger under kritisk grense i lesing, vet vi hvor vi må sette inn ekstra tiltak, sier skolebyråden. Jeg ble yr av glede da jeg fant ut at jeg hadde mulighet til å gjøre lese- og skriveopplæring obligatorisk fra 1. trinn. Det er mange grunner til at Ødegaard har definert Oslo-skolen som Djupedal-fri sone. Flere timer i basisfagene, fleksibel skolestart for 6- åringer, mer åpenhet om skolenes resultater og skriftlig vurdering på barnetrinnet er noe av det som gjør Oslo-skolen til et utstillingsvindu for Høyres skolepolitikk. Mens elever i resten av landet må gjennom seks nasjonale prøver og to statlige kartleggingstester mellom 2. klasse og første året på videregående, kan Oslo-elever se frem til 20 obligatoriske tester i samme periode. Resultatene fra hver enkelt skole legges ut på nettstedet Kvalitetsportalen Oslo. Kritikken har ikke uteblitt: Stadige prøver skaper skoletapere; Høyre vil ha puggeskolen tilbake. Hva mener elevene selv? Ungene elsker prøver, tester og kartlegging, forteller assisterende rektor ved Vahl skole, Grete Wahlmann. Det viktige er at læreren gjør kartleggingen til noe positivt. PISA-sjokket I 2004 tok to internasjonale skoleundersøkelser knekken på påstanden om at det er typisk norsk å være god. Når det gjelder faglige ferdigheter, er det typisk norsk å være middelmådig. TIMMS-undersøkelsen, gjennomført i 2003, viste at i matematikk på 8. trinn ligger Norge bak de fleste europeiske land, inkludert Bulgaria og Romania. Norsk skole er blitt dårligere de siste årene. Elever som ble testet i 2003, lå omtrent et helt skoleår lavere i prestasjoner i forhold til PISA-undersøkelsen ga lignende resultater. Norske elever scoret under gjennomsnittet i OECD i naturfag og matematikk. Hvorfor står det så dårlig til i norsk skole? Professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Arild Tjeldvoll, gir et historisk perspektiv. Inntil 1970-årene fulgte norsk skole en sentraleuropeisk tradisjon hvor det krevdes at elevene skulle lære mye i mange fag. «Øystein Djupedal er et veldig godt eksempel på voksenopplæring.» PROFESSOR I PEDAGOGIKK VED UNIVERSITETET I OSLO, ARILD TJELDVOLL I 1970-årene fant det sted et læreplanfi losofisk paradigmeskifte, mye som resultat av påvirkning fra USA, mener Tjeldvoll. I USA sto eleven i sentrum, ikke faget. «Learning by doing» var mantraet, og norske skolemyndigheter lot seg begeistre. Prosjektarbeid inntok norsk skolehverdag. Dette er en pedagogisk metode som fungerer glimrende hvis du har gode lærere, sier Tjeldvoll. Parallelt med den problemorienterte pedagogikkens innmarsj falt nivået på lærerhøyskolene. Fag var ikke lenger viktig. Trivsel ble det store sesam, sukker Tjeldvoll. For Norge har denne pedagogikken vist seg å være et fullstendig feilslag. Sosiale ulikheter forsterkes Norske politikere har lenge ønsket at skolen skal bidra til sosial mobilitet. Enhetsskolen skulle viske ut sosiale forskjeller. Men PISA-undersøkelsen avdekket et fenomen som var unikt for Norge. Gjennomsnittstallene skjulte enorme forskjeller mellom sterke og svake elever. 18 / MULIGHETER 3-07 / Høyremagasinet

19 VAHL ER EN FLERKULTURELL skole med elever fra over 20 forskjellige nasjoner. EN AV AMBISJONENE bak Kunnskapsløftet var å angi tydelige læringsmål for elevene. Vahl skole bruker læringsmål aktivt i undervisningen. PISA-undersøkelsen bekreftet det venstresiden ikke har villet se: Norsk skole forsterker sosiale forskjeller, understreker Eriksen Søreide. Hennes konklusjon er krystallklar: Den sosialdemokratiske skolen har feilet. Ulike elever blir behandlet likt. De som har trengt skolen mest, har ramlet gjennom. Den danske sosiologen Erik Jørgen Hansen er ekspert på sosial mobilitet og utdanningssosiologi. Han mener den problemorienterte pedagogikken må ta mye av skylden for at skolen forsterker sosiale forskjeller. «Et pedagogisk miljø uten autoriteter, prøver og karakterer passer nemlig best til middelklassebarn, som er vant til å arbeide kreativt og selvstendig. Omvendt er arbeiderbarn bedre tjent med et skolemiljø hvor objektive karakterer, prøver og klare faglige krav gir dem mulighet til å vise at de kan noe.» Samtidig som Norge har rast på internasjonale rankinglister, er utdanning viktigere enn noen gang. I fjor høst skrev avisen Financial Times at utdanning er det 21. århundrets «sorte gull». I en globalisert, høyteknologisk verden er land avhengig av kvalifisert arbeidskraft. Et godt skolesystem er viktig for å sikre velferden for landet og for den enkelte, fastslår Eriksen Søreide. SV tause om læringsutbytte Spørsmålet er: Hvordan kan vi få en bedre norsk skole? Kort sagt: Læring må bli viktig, sier Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda. Høyre vil ha en skole med tydelig fokus på kunnskap. Og det vil plutselig kunnskapsminister Øystein Djupedal også. Siden Øystein Djupedal ble kunnskapsminister, har han vist en egen evne til å være for ting han tidligere var dødelig imot, mener Eriksen Søreide. I SVs skolepolitiske manifest, vedtatt på partiets landsstyre i november 2004, slår partiet fast at «SVs skolepolitikk betyr: Mer tid til hver elev, praktisk og virkelighetsnær opplæring, vurdering for læring ikke kontroll, en moderne offentlig skole for alle, gratis utdanning og opprustning av skolebygninger». SV vil ha flere lærere inn i skolen, utstrakt bruk av prosjektarbeid, avvikle avgangsprøver med ekstern sensur i grunnskolen, er imot nasjonale tester og vil ha færre privatskoler. Det skolepolitiske manifestet sier ingenting om hva elevene skal lære på skolen. Krav til kunnskap og grunnleggende ferdigheter er ikke nevnt med ett ord. Partiet er heller ikke bekymret for at forskning viser at flere lærere ikke alltid er til det beste for elevene. Det hjelper ikke hvor mange lærere du har, hvis de ikke gjør fornuftige ting, sukker Haug. Uenige om friskoler Foruten i synet på viktigheten av kunnskap er en av de klareste forskjellene mellom Høyre og SV synet på friskoler. For Høyre er kunnskap viktigere enn eierskap, sier Eriksen Søreide. Folk skal ha mulighet til å velge noe annet enn det staten kan tilby. To undersøkelser fra i fjor høst motbeviser de rødgrønnes påstander om at friskoler for det meste vil tiltrekke seg elever fra spesielle sosiale sjikt. Evalueringene viste at friskolene gjennomsnittlig gjør det bedre enn de offentlige skolene, og de er bedre til å følge opp elevene. Undersøkelsene viser også at den offentlige nærskolen har godt utbytte av friskolene. Skolene lærer av hverandre. Pedagogikkprofessor Tjeldvoll er ikke i tvil: Vi trenger friskoler i Norge. De vil sette en standard for andre å strekke seg etter. Det har flertallet av befolkningen skjønt. En meningsundersøkelse utført for NRK viser at 60 prosent av befolkningen mener Regjeringens negative holdning til friskoler er feil. Vi trenger et mangfold av tilbud, mener Eriksen Søreide. Norge tillater toppidrettsgymnas. Hvorfor kan vi ikke ha egne toppgymnas for språk eller realfag? Høyre vil gi elevene mulighet til å fordype seg i det de er interessert i. SVs u-sving Rett før jul la kunnskapsministeren frem stortingsmeldingen Livslang læring? Der sto det mye gammelt nytt. Jeg skulle ønske det lå noe i meldingen som provoserte meg ordentlig, sier Eriksen Søreide. Det er ingen forpliktende formuleringer, det ligger ingen penger i meldingen og analysene er velkjente. De kom frem da vi arbeidet med Kunnskapsløftet. Det virker som om statsråden kun er ute etter å skaffe seg politisk eierskap til problemet med sosial ulikhet. Eriksen Søreide minner om at det ikke er lenge siden Øystein Djupedal sto på talerstolen og lovte at landet endelig skulle bli kvitt Høyreskolen. Etter ett og et halvt år i regjering er SV nå plutselig for strengere Høyremagasinet / MULIGHETER 3-07 / 19

20 20 / MULIGHETER / 3-07 / Høyremagasinet

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp!

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! 1 Kjære alle sammen! Velkommen til årets Space-camp! Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! Å få lov til å komme til Nord-Norge, til Andøya

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Skrive drøftingstekst

Skrive drøftingstekst Skrive drøftingstekst Et forsøk med modelltekst Skriveseminar Blindern 19.09.13 Tonje Krogdahl Asker vgs Utgangspunktet O Fag: norsk i samarbeid med samfunnsfag O Læringsmål: å lage struktur i tekst og

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand Kursinvitasjon En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Program En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn 09.30-10.00 Registrering

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010 Entreprenørskap Vrådal 19. november 2010 Hva er Ungt Entreprenørskap? Hva er entreprenørskap i utdanning? Hvorfor entreprenørskap i utdanning? Stanley Jacobsen Daglig leder i Ungt Entreprenørskap Telemark

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Sluttrapport 1.0 Innledning Svømming er en av de mest brukte aktivitetene for å mosjonere. Norges Svømmeforbund har siden 1997 hatt svøm langt kampanjen som en årlig mosjonskampanje

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing. SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Vedtakspunkt: Hva skal overskuddet fra skoletur 2015 gå til?

Vedtakspunkt: Hva skal overskuddet fra skoletur 2015 gå til? Referat fra FAU- Møte Engebråten, onsdag 28.10.15, 18:00-20:30 FAU-representanter til stede: Klasse Navn Tilstede 8A1 Are Bjørn Pedersen x 8A2 Håvard Femtehjell x 8B1 Kristina Johansen 8B2 Oddrun Rangsæter

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge? Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2009. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst

Detaljer

Kunnskapsløftet Kultur for læring - Kompetanse for utvikling

Kunnskapsløftet Kultur for læring - Kompetanse for utvikling Kunnskapsløftet Kultur for læring - Kompetanse for utvikling REGN MED OSS Kirkenes 07. - 08. mars RSK-ØST 1 Et åpent sinn Minds are like parachutes they only function when open!!! (Thomas Dewar) 2 Regn

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god?

Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god? Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god? Høyskolen i Nesna, 9.april 2013 Elisabeth Aspaker, Høyres utdanningspolitiske talskvinne Kunnskap i skolen Vi jobber for et samfunn med muligheter

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13

Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13 Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13 Om rapporten Utført av TNS gallup på oppdrag fra Utdanningsforbundet. Det ble gjennomført 6 fokusgrupper

Detaljer

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem for skolen Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Oppl.l 13-10 system for vurdering og oppfølging av skolene system for vurdering av om krava i opplæringslova

Detaljer

Ungdomsskolen 2015-2016

Ungdomsskolen 2015-2016 Ungdomsskolen 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til ungdomsskolen på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig solid

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Et felles løft for realfagene!

Et felles løft for realfagene! Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24.

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. april 2009 Metode og gjennomføring Metode: Webbasert online - undersøkelse

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Seminar Kunnskapsdepartementet 3. april 2006

Seminar Kunnskapsdepartementet 3. april 2006 Norwegian School of Management Hvordan fåf ungdom til å velge matematikk Seminar Kunnskapsdepartementet 3. april 2006 www.espen.com Dr. Espen Andersen Associate Professor BI Norwegian School of Management

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009 Til Kopi til Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk Sentralstyremedlem Mikkel Øgrim Haugen Fra Dato 7. oktober 2008 Saksnr. LS069-08/09

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003]

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Undersøkelse om svømmedyktighet 2003 Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Prosjektinformasjon Side 2 Formål: Kartlegging av svømmedyktighet blant 5. klassinger og lærernes

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser!

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser! Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år premiedryss og spesialpriser! Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer