POLITILEDEREN. God Jul og Godt nytt år! NR ÅRGANG 116

Transkript

1 Lensmannsbladet POLITILEDEREN NR ÅRGANG 116 Rektor ved Politihøgskolen, Håkon Skulstad, er en moderne leder God Jul og Godt nytt år! Forvalter av fremtidens politi s 4 Rapport om avhørsmetodikk s 14 Medietrening s 23 Bedre polititjenester om politikerne vil s 24 Medlemsmøter s 26

2 STIFTET 1893 Besøksadresse: Brugata 19, Oslo Postadresse: Postboks 9096 Grønland, 0133 Oslo Telefon: Mail: Hjemmeside: Landsstyret Leder Jonny Nauste Østlandet/nestleder Bjørn Bergundhaugen Vara Frank Gran Sør-Vestlandet Kjetil Andersen Vara Anita Stenvik Midt-Norge Elisabeth Eldegard Eriksen Vara Marit Fostervold Johansen Nord-Norge Alf-Erling Isaksen Vara Asbjørn Sjølie Lokallagene i Norges Politilederlag Akershus Østfold Elisabeth Bråten Engen elisabeth.engen@politiet.no Hedmark Oppland Jørn Arild Flatha jorn.arild.flatha@politiet.no Buskerud Håvard Revå havard.reva@politiet.no Vestfold Frank Gran frank.gran@politiet.no Agder Jan Sverre Krogstad jan.krogstad@politiet.no Rogaland Edvin Gard edvin.gard@politiet.no Hordaland Tore Salvesen tore.salvesen@politiet.no Sogn og fjordane Nils Erik Eggen nils.erik.eggen@politiet.no Sunnmøre Hans-Eirik Pettersen hans-eirik.pettersen@politiet.no Nordmøre og Romsdal Alf Sollid alf.sollid@politiet.no Sør-Trøndelag Edgar Sumstad edgar.sumstad@politiet.no Midt-Norge Snorre Haugdahl snorre.haugdahl@politiet.no Hålogaland Asbjørn Sjølie asbjorn.sjolie@politiet.no Finnmark Tarjei Mathiesen tarjei.mathiesen@politiet.no

3 REDAKTØRENS SPALTE LEDEREN Nærpolitiet Debatten om hvilket nærpoliti vi skal ha, har nesten vært fraværende etter at Politianalysen ble lagt frem i juni. Det har i stor grad dreid seg om hvor mange politidistrikter og lensmannskontor det skal være. Folk flest er ikke opptatt av om det er 6, 12 eller 18 politidistrikter. De er opptatt av at politiet skaper trygghet, lov og orden der de bor. Eller for å si det på en annen måte; at politiet er der når de trenger dem og at det er kvalitet på de tjenestene som politiet skal levere. Nærpoliti er like viktig for oss alle, enten du bor i Oslo eller på Vega. Fremtidens nærpoliti må ta utgangspunkt i de 10 grunnprinsippene i Politirollemeldinga fra 2005, tilpasset den teknologiske utviklingen i globalisert samfunn. Jeg mener vi må ta utgangspunkt i publikums forventinger for å gi begrepet nærpolitiet et tydeligere innhold. Nærpolitiet bør derfor innholde følgende: Politiet må komme når det er behov for det, innen rimelig tid (responstid) og evne løse oppdraget innenfor akseptable lokale normer Politiet må være synlig i lokalmiljøet, og ikke bare i form av en politibil. Publikum forventer at politiet tar seg tid til å gå i gatene, på kjøpesentrene og ellers der folk ferdes Politiet må ha eierskap til det kriminalitetsforebyggende arbeidet i kommunene, være en pådriver og samarbeide tett med aktuelle etater og organisasjoner, innen rammene av SLT-modellen Politiet må ha tilstrekkelig lokalkunnskap og kontaktnett til fange opp og gripe inn ovenfor ungdom som er på vei ut i en kriminell løpebane, enten enkeltvis eller som en del av et negativt miljø Publikum som blir utsatt for kriminalitet må ha enkelt tilgang til politiet slik at de får anmeldt forholdet, utvekslet nødvendig informasjon og få en kontaktperson der det er behov for det Publikum må lett kunne få tilgang til politiet med lokalt ansvar for spørsmål, tips eller generelle bekymringer for kriminalitet eller andre lokale forhold. Dette krever et godt tillitsforhold mellom nærpolitiet og publikum Utfordringen er å kombinere nærpolitiet med robust beredskap, spesialister og utvikling av gode fagmiljøer. De gode løsningene for tjenestesteder og patruljeområder må defineres lokalt og i nært samarbeid med kommunene. Mulighetene for digital samhandling vil være et viktig supplement, men vil ikke fjerne behovet helt for publikumsmottak. Det må nødvendigvis bli ulike løsninger avhengig av geografi og demografi. Politiets oppgaveportefølje vil også kunne få betydning for organiseringen av driftsenheter og tjenestesteder. Salutt-prosjektet i Oslo, som er et samarbeid mellom kommunen, politi og utelivsnæringen, viser at antall registrerte voldsepisoder og ordensforstyrreleser er halvert på et år. Dette prosjektet er et godt eksempel på hvor viktig det er at politiet samhandler med andre aktører og er til stede i lokalmiljøet, det gir gode resultater. Vi ønsker alle våre lesere en riktig fredfull julehøytid og godt nyttår! Jonny Nauste Modning og medbestemmelse Politiet er i endring og det hersker stor enighet blant politikere og politiets egne ledere om at etaten har et forbedrings - potensial. Spørsmålet er om etatens ansatte er klare for endringene og om de får være med å bestemme hvordan fremtiden skal bli. Målet er å øke politikraften, få mer robuste politidistrikter og driftsenheter, bedre beredskap og samtidig opprettholde et sterkt og tilstedeværende lokalpoliti. Ambisjonsnivået og tempoet i fremdriftsplanene er høyt. Politidirektøren og vår nye justis - minister bruker hver anledning til å vise handlekraft og gjennomføringsevne ved å argumentere for endringene. De bør være like ivrige i å involvere personellorganisasjonene og de ansatte i endringsarbeidet. Det blir sagt at nå er politiet modent for endring. Politianalysen og 22.7 kommisjonen har skapt et moment for endring. Nylig er modningsnivået vurdert i forbindelse med kvalitetssikringen av Merverdiprogrammet. Holte Consulting konkluderte med at IKT-modningen i Politiet ikke var god nok for å fortsette arbeidet med å fornye politiets straffesaks systemer, og mente at politiet bør ta seg tid til å ferdigstille flere til tak før man går videre. Organisasjonsendringer tar tid først og fremst fordi det handler om å endre arbeidspraksisen. For å få effekt av strukturelle endringer må kulturen, dvs hvordan vi gjør tingere her hos oss, også endres. 13. november kunne vi lese i VG at rundt 900 prosjekter og endringsinitiativ er i gang i politiet. Det er åpenbart mange ansatte og ledere i politiet som bruker sin tid og oppmerksomhet på andre ting enn kjerneoppgavene. Tem - poet i prosessene er viktig og det kan være fristende for ledere å vise handlekraft gjennom å fatte beslutninger uten å ta med de ansatte med på råd. Vi ser tendenser til at dette skjer i enkelte tilfeller og vil påpeke at involvering og med - bestemmelse er helt nødvendig for å kunne skape omforente løsninger, eierskap og god forankring av beslutningene. Medbestemmelse er tidkrevende og kan oppleves som et hinder for utviklin gen. Vi mener medbestemmelse og modenhet for endringer henger uløselig sammen. Det er ikke tilstrekkelig at endringen skjer i Politidirektoratet hvis det i ikke også skjer endring av praksisen ute på lens manns kontor og politistasjoner.

4 PORTRETTET Forvalter av fremtidens politi Tekst og foto: Lene Bovim Rektor ved Politihøgskolen, Håkon Skulstad, er en fremoverlent og moderne leder. Han er blant de første polititoppene i Norge med egen blogg. Som politiledere må vi gjøre det mindre skummelt at endring skjer, mener han. Politiet må endre seg. Fordi samfunnet rundt oss endrer seg hele tiden. Det er en helt naturlig del av det å leve, sier Håkon Skulstad og utdyper: Vi møter stadig nye teknologiske ting rundt oss. Veier blir lagt om, nye bussruter opprettes, det dukker stadig opp nye muligheter. Det å bygge endringskompetanse inn i de nye studentene våre, er noe av det viktigste vi gjør. Opprettholdes dagens årlige opptak av 720 bachelor-studenter, vil det i 2020 ha kommet rundt 7000 nye politifolk inn i etaten i løpet av de 10 siste årene. Med de store studentkullene vi har, er det på vei inn et generasjonsskifte i norsk politi. Samfunnet gjør nå en kjempeinvestering i politiet som det forplikter oss til å forvalte på en fremtidsrettet og god måte. Det er en utrolig spennende mulighet for oss som utdanningsinstitusjon å få være med og forme fremtidens politi. Vi må være villige til å Lensmannsbladet / Politilederen se på oss selv med kritisk blikk, forbedre og fornye oss. Tida må ikke gå ifra politiet, sier Skulstad. Plattform for videre læring Krafttaket som gjøres i politiet nå, viser at endringsbehovet i politiet er større enn noen gang. Skulstad snakker om at grunnutdanningen ved PHS skal være en plattform for videre læring. Vi bruker mye energi på at denne plattformen skal være så god som mulig. Vi må sørge for kunnskapsrike, reflekterte og handlingsorienterte politikandidater. Kunnskap må ligge i bunn. Vi ønsker at de skal stille spørsmål og at de er Utgiver: Norges Politilederlag, Lakkegt. 23, Oslo. Postboks 9096 Grønland, 0133 Oslo Telefon: E-post: post@politilederen.no Hjemmeside: Forbundsleder: Jonny Nauste. E-post: jonny.nauste@politilederen.no Tlf Journalist/freelance: Lene Bovim. E-post: lene.bovim@gmail.com Tlf Ansvarlig redaktør: Forbundssekretær Geir Krogh. E-post: geir.krogh@politilederen.no Tlf Produksjons- og annonseansvarlig: Ekås Grafisk. E-post: ekaas.grafisk@nokab.no Tlf Forsidefoto: Politihøgskolen. Antall årlig opptak av politistudenter ligger på et historisk høyt nivå med 720 studenter fordelt på PHS s fire utdanningsinstitusjoner. Vi har høye søkertall, og kan velge blant de beste, sier rektor Håkon Skulstad fornøyd. handlingsorienterte. De må ha evne til å ta beslutninger, påpeker rektoren. Norge er anerkjent både i og utenfor Norden for god politiutdanning. Skulstad har ambisjoner om at tilbudet og det faglige innholdet ved PHS skal bli enda bedre. Vi skal i større grad klare å profesjonsrette utdanningen vår. Teori og praksis skal integreres enda mer. Sterke stemmer i politiet sier at vi skal erstatte den teoretiske samfunnsvitenskaplige ballasten med mer praktisk trening. Det har jeg ikke tro på. Det er fullt mulig å gjøre begge deler. Vi skal profesjonsrette også den teoretiske delen av utdannelsen slik at studentene i større grad ser en umiddelbar relevans mellom det de lærer på teoriområdet i forhold til de politioppgavene de skal løse der ute, forklarer Skulstad. Han fortsetter: Vi har en stor utfordring i å få plass til alle emnene som etaten og våre politiutdannere ønsker. Vi får nå inn et nytt fag digitalt politiarbeid for å møte den digitale hverdagen, samtidig som vi gjerne skulle hatt mer tid til både etterforskning og operativ ferdighetstrening. Kanskje vi om noen år bør ha en fireårig grunnutdanning, spør Skulstad. Se for eksempel på lærerutdanningen som nå utvides, supplerer han. 4

5 Forskernes frie tunge Som rektor ved Politihøgskolen har Håkon Skulstad litt «løsere jakke». Med bloggen sin (phs.no/om-phs/sjefsbloggen) er han et viktig talerør for PHS forskningsavdeling, som av og til retter et kritisk blikk på politiets måte å forvalte politirollen på. Jeg blir fra tid til annen oppfordret til å få skikk på disse forskerne som mener ting i tide og utide. Mitt svar til det er at vi godt kan tåle å få to ulike ståsted på en problemstilling. Særlig det som er så vanskelig som for eksempel norsk narkotikapolitikk. Det er sjelden det er problemstillinger med to streker under svaret. Ingen skal være i tvil om at PHS og jeg som rektor sørger for at det undervises i tråd med det som er norsk lov. Vi må i større grad tørre å bli utfordret både av egne og andre på våre måter å tenke på, og vi må øve på å bedre tåle uenighet. I ryggsekken til studentene prøver vi å legge igjen en undringskultur fremfor en fasitkultur, sier Skulstad. Forebygging i alle ledd Rammeplanen for bachelorutdanningen er nettopp revidert. Noe av det som er nytt, er at PHS har valgt å gjøre faget forebygging gjennomgående fra første til tredje år. Politiinstruksen har stått uforandret i flere tiår. I paragraf 2,1 2. ledd heter det at «I ethvert tilfelle gjør politiet best nytte for seg hvis det på forhånd lykkes i å forebygge eller avverge lovbrudd eller ordensforstyrrelse». Hvor ofte har vi dette fremme i pannen, spør Skulstad. I dag er det i altfor stor grad basert på ildsjeler i hvilken grad politidistriktene jobber forebyggende. Og så er det en av hovedoppgavene til politiet, sier han engasjert. Skulstads poeng er at hovedstrategien til politiet er å forebygge. Men at det i altfor liten grad jobbes systematisk med forebygging. Dette er et lederansvar. Derfor skal vi bygge dette inn i alle lederutdanningene våre. Også innenfor funksjonsrettet ledelse, mot politiførstebetjentene, innsatsledere, de som sitter på operasjonssentralene. Helt opp til stabslederne og topplederne, sier Skulstad. Rektor ved PHS, Håkon Skulstad, har ambisjoner om å styrke forskningsavdelingen. Det norske samfunnet må bruke mer penger på kriminalitetsforskning. Det vil gi en bedre justissektor. Vi trenger mer kunnskap om kriminaliteten, og om metodene, tiltakene vi setter i verk, er effektive, sier han. Kan takke oss selv Han erkjenner at PHS også har vært delaktige i forsømmelsen ved at forebygging i for stor grad har vært for spesielt interesserte gjennom en egen spesialutdanning. Vi har vært med på å manifestere synet på forebygging som en spesialkompetanse, vedgår Skulstad. Forebygging er den ene av tre grunnpilarer for politiets arbeid. De to andre er i følge Skulstad nærhet til folket, samt dialog. Jeg anser disse tre forebygging, nærhet og dialog for helt grunnleggende i min rolle som politimann, politileder og som rektor, sier han. I debatten om generell bevæpning av polititjenestemenn, har Håkon Skulstad og PHS vært tydelige i sin motstand. Norge har veldig ulike utfordringer. Situasjonen ved Grønland og Sentrum politistasjon i Oslo har i altfor stor grad fått prege debatten om bevæpning eller ikke. Jeg har stor forståelse for de som opplever en veldig krevende hverdag, men de har ikke nødvendigvis et representativt bilde av situasjonen for norsk politi, hevder Skulstad. Får du et generell bevæpnet politi, vil dette prege utdanningsløpet til alle ansatte i politiet. Det er stor forskjell på taktisk å gå bevæpnet i det daglige, fremfor å bruke våpen i gitte situasjoner med en viss taktikk, påpeker Skulstad. Han illustrerer: Våpen er den øverste spissen på maktpyramiden. Det er et langt sprang fra det å vise uniformen, snakke med folk for deretter å ta tak i folk, sette på håndjern, bruke pepperspray, batong, og i noen ekstreme situasjoner å bruke våpen. Det meste blir faktisk løst gjennom dialog. Du har mulighet til å skaffe deg tid, skaffe deg rom, og da må du trene på å bruke det rommet. I de aller fleste situasjoner er det ikke behov for andre virkemidler enn dialog, heller. Og det preger taktisk hvordan politiet går inn i situasjoner. De taktiske modellene norsk politi bygger sin politiinnsats på, er mer defensiv. Det tror jeg er en viktig faktor for tilliten publikum har til oss. At terskelen for å anvende makt er høy, er bra. Samtidig skal vi være trenet og utstyrt for å håndtere skarpe situasjoner på en effektiv og kontant måte dersom det er behov for det, sier Skulstad. Det tar tre minutter å lære hvordan du setter på håndjern. Men det tar tre år å lære å vurdere hvorvidt du skal bruke det. Kjenn din politimann Har du nærhet og trygghet til politiet ditt, får du større respekt for det. Og det blir mindre behov for maktanvendelse, påpeker Skulstad, og beveger seg over til den tredje av grunnpilarene: Nærhet til folket. 5

6 PORTRETTET Forebygging er en av politiets hovedoppgaver. Vi må bare erkjenne at vi ikke har løftet dette høyt nok. Innsatsen ute i politidistriktene har vært basert på idealisme fra enkeltpersoner, sier rektor Håkon Skulstad. PHS tar nå grep og etablerer forebygging som fag i alle utdanningsledd ved skolen. Politifolk som har en relasjon til og kjenner lokalsamfunnet, håndterer mange situasjoner på en bedre måte. Politiet gjør mye bedre nytte for seg hvis det kan hindre at noe skjer, enn å reparere i ettertid. Vi må være til stede der ute der det skjer. Ikke komme og dra, kun som et utrykningspoliti, advarer Skulstad. Han er ikke overrasket over ordførernes nylige mobilisering i form av et opprop mot nedleggelse av lensmannskontorer. Stortingsrepresentant for Senterpartiet, Jenny Klinge, har satt ord på bekymringen som mange lokalpolitikere og innbyggere nå går og føler på, at vi etter politireformen skal få et ansiktsløst politi. Denne bekymringen må vi lytte til og ta på alvor, sier Skulstad. Vi må nå tenke gjennom hvordan vi kommuniserer hovedbudskapene i politireformen. Vi må slutte å kun snakke om at antall politidistrikter og antall politistasjoner og lensmannskontorer skal reduseres. I stedet for å snakke om hva som skal forsvinne, må vi heller fortelle befolkningen hvilke muligheter politireformen og samfunnets betydelige satsing på politiet gir for å yte enda bedre og moderne tjenester. Kort sagt flytte oppmerksomheten i større grad over på dem vi skal tjene. Det viktigste nå med politianalysen og politireformen vi står midt i, er at vi i større grad må rette et blikk mot innbyggerne. Vi må starte med å stille spørsmålet: Hva er det innbyggerne ønsker av politiet? De møter vi lokalt ute i de enkelte bygdene, i gatene, og vi møter dem i Stortinget. Stortinget har sagt noe om hva slags rolle politiet skal ha: Nært, lokalt forankret politi, et politi med et sivilt preg, påpeker Skulstad. Involvering nøkkel til suksess Hvordan skal vi ivareta det gode med dagens politi og i tillegg få noe som er bedre? Hvordan skal vi utnytte de organisatoriske endringene med større politidistrikter og moderne teknologi som er på vei inn i hele etaten? Skulstad mener det ikke er tilstrekkelig kun å diskutere dette innad i egen organisasjon. Vi må lytte til og involvere innbyggerne, sier han, og trekker parallell til hvordan du som leder i en organisasjon er helt avhengig av å lytte til ansatte og involvere dem i prosesser for å få ut potensialet deres og gjennomført endringer. Han har stor tro på hovedlinjene i politianalysen som legger opp til færre politidistrikt. Det er mange oppgaver som kan driftes med større kvalitet og mer rasjonelt i større enheter. I det videre løpet nå blir det veldig viktig å vise publikum hvordan den nye organisering vil bidra til at de får bedre tjenester og ikke mindre politi der ute, påpeker han. Vi har behov for å lytte til publikums tilbakemeldinger når vi tester ut modeller for å finne nye og mer smarte måter å jobbe på. Fremover må vi gjennom ulike pilotprosjekter vise befolkningen hvordan fremtidens politi skal bli. Jeg tror det er helt nødvendig for at de skal få tro på at politireformen gir dem et nært og godt politi som er der når de har behov for det. Endringsprogrammet og Merverdiprogrammet har nå startet et spennende pilotprosjekt som skal utforske modeller for hvordan politiet kan gjøre mer arbeid på stedet, i første linje. Denne typer prosjekter må etter min mening også etableres for å utvikle den operative ledelsen, som også omfatter etterforskning, i nye og større distrikter. Her er det store og spennende muligheter. Dette er selve kjernen i politireformen. Høy tillit i befolkningen er selve grunnpilaren for at vi skal få gjort jobben vår på en god måte, sier Skulstad. God kommunikatør Han er en leder som er kjent for å ta kommunikasjon på alvor. Han oppfattes som en åpen og moderne toppleder som svarer tydelig uten tåkesnakk. Journalistene slipper «ingen kommentar»-replikken fra denne mannen. Jeg har erfart i det moderne samfunnet hvordan det helt unødvendig oppstår usikkerhet og feil oppfatninger fordi politiet er tilbakeholdne med informasjon. God kommunikasjon er viktig og krevende, sier han. Opptatt av relasjonelle ting har han vært siden ungdommen. Men det var ikke opplagt at det var politikarriere han skulle satse på, gårdsgutten fra Samnanger øst for Bergen. Opprinnelig hadde han planer om å bli elektroingeniør. I ungdomstiden var han «audiofil», drev mye med alt som har strøm i seg. Så, i løpet av Gymnasietiden, ble han mer opptatt av mennesker, og mindre av teknologi. Var aktiv orienteringsløper, og tok etter hvert idrettstrenerutdannelse. Det vokste frem en interesse for det å jobbe med mennesker, å kunne bidra i samfunnet. Politiskolen var ikke nok Det startet med en karriere i Forsvaret før tilfeldighetene førte ham over i politisporet. Fra tok han Politiskolen her i Slemsdalsveien, på lensmannslinja. Allerede i løpet av aspirantåret i Fana ble han motivert for å fortsette videre med jus etter Politiskolen. Lensmannen fulgte folk fra vugge til grav. Alle av livets trivialiteter både store og små, var innom ham. Den rampete gutten som kastet stein på gatelyktene. Arv og skifte, nabokrangel, plan- og bygningslov. Lensmannen ordnet det meste. Ting vi lærte veldig lite om på Politiskolen. Det brede faget, skolen, var der ute. Jeg så behovet for å lære mer jus for å kunne gi god veiledning til innbyggerne. Politikarrieren til Skulstad kunne faktisk endt kort etter pliktåret som lensmannsbetjent i Farsund. Avslag på en 6

7 permisjonssøknad tvang unge Skulstad til å gå noen runder med seg selv i forhold til hva som var viktigst for ham. Karriere eller å følge en gammel guttedrøm. Han sa opp jobben og reiste av gårde i Helge Ingstads «spor» til Canadas villmark sammen med en kompis. Tilbake i moderlandet igjen fortsatte han på jusstudiene og jobbet som bussjåfør ved siden av. Så ble det kjæreste og flytting til Oslo. Det var på den tiden Willy Haugli var politimester i Oslo politidistrikt. Haugli var selv politimann og jurist og opptatt av å tilrettelegge for politifolk som ønsket å videreutdanne seg. Skulstad fikk jobb ved Økern politistasjon og senere Stovner politistasjon, og gikk på såkalt «studieliste», med studier på dagtid og vakter på kveld og natt. Ledertalent Han kom tidlig til lederstillinger; Han har vært avdelingsleder i Justisdepartementet, var en tur innom POD i forbindelse med etableringen, han har vært statsadvokat i Økokrim, assisterende sjef for Kripos. Og han dro med seg kona og de to døtrene til Kirkenes da han fikk jobben som politimester i Øst-Finnmark politidistrikt. Skulstad blir beskrevet som «det kloke hodet fra Vestlandet», en som har lett for å ta til seg kunnskap. Han har stor arbeidskapasitet og liker å ha mange baller i lufta samtidig. Det tvinger ham til å prioritere. Av ting som står høyt oppe på prioriteringslista privat, er den årlige kompisfisketuren til Finnmarksvidda. Ingen mennesker. Null mobildekning. En sterk kontrast til den travle sjefsjobben i hovedstaden. Ei uke der inne på vidda har samme effekt som to måneders ferie, beskriver Skulstad. Årets 12 måneder bør også inneholde en eller to toppturer. Samboeren og de to døtrene er gjerne med på turer sommer og vinter. De er en turfamilie. Men noen i familien er en anelse mer ekstrem enn andre. For å si det sånn: Jeg har ikke blitt lei av å bo i telt. Men det har samboeren, avslører Skulstad og smiler. Å bo i telt er for meg den ultimate frihetsfølelse. Det kan gjerne være vinter Rektor Håkon Skulstad mener at politiets nærvær i lokalsamfunnene er helt essensielt for å kunne gjøre en god politiinnsats og opprettholde tilliten fra innbyggerne. Hele Norge er full av små lokalsamfunn. Ikke bare på bygdene, men i byene også. Hver politimann må kjenne sitt lokalsamfunn, sier Skulstad. Håkon Skulstad trives godt på sykkelsetet. Sommer som vinter. Så ofte han kan, kaster han seg på to hjul innover i marka for å svette og tømme hodet. Og ja han sykler Birken, vedgår han litt beklemt. Pink Floyd og rørforsterkere Musikk er en sterk interesse og et annet viktig virkemiddel for avkopling. Lidenskapen for lyd henger igjen fra ungdommen. Litt bitt av Hi-fi-basillen. Det som startet med rock, har beveget seg over i klassisk, blues, jazz. Symfonisk rock i ulike fasonger Pink Floyd. Da er han i water. Musikk handler om stemninger, følelser. Derfor ulik musikk til ulike stemningsleier, forklarer han. Nå høres det ut som jeg er standhaftig og gjør det jeg vil når jeg selv vil. Det er ikke nødvendigvis sånn, forsvarer Skulstad seg. Jeg er veldig opptatt av å lytte. Jeg tør å være uenig, men det er viktig å ta folk med på råd. Det jeg har lært gjennom livets løp som leder, er at folk må få lov til å være med og ha lederskap. Da jeg tiltrådte som rektor her ved PHS, kom lederen ved forskningsavdelingen med en bok: «Hvordan lede mennesker som er klokere enn deg». Jeg satte pris på gaven, det var morsomt og sjarmerende gjort, forsikrer Skulstad. Det er faktisk veldig viktig. I alle perspektiv som leder må du tenke at både enkeltmennesker og summen av alle du skal lede er klokere enn deg. Det skulle bare mangle. Du har ansatte som er spesialister på veldig mange områder. Det er lett å glemme det. Både for meg og andre. 7

8 JUSTISPOLITIKK Publikums trygghetsfølelse vil bli svekket Av førstestatsadvokat Terje Nybøe Diagnosen om at politiet sviktet totalt 22. juli 2011 er for bastant, skriver førsteadvokat Terje Nybø. Han advarer mot å bruke en ekstrem situasjon som grunnlag for en gjennomgripende endring av norsk politi. Kronikk av førstestatsadvokat Terje Nybøe. (En utgave av denne kronikken ble trykket i Dagens Næringsliv mandag 2. desember 2013.) Jeg er tilsatt ved Riksadvokatembetet, men synspunktene nedenfor er helt og holdent mine egne. Jeg kjenner politiet godt gjennom mange år som polititjenestemann og arbeid i Den høyere påtalemyndighet. Jeg påstår ikke at politietaten skal forbli uendret. Endringer i tråd med den alminnelige samfunnsutvikling er nødvendig. Hendelsene 22. juli 2011 har fått store konsekvenser for politiet. Gjørv-kommisjonen tegnet et dystert bilde av et politi som sviktet, og som ikke ga den beskyttelse samfunnet krever. Kommisjonens beskrivelse og vurderinger ble uten nevneverdig diskusjon akseptert som det riktige bilde av det som skjedde denne mørke dagen. Diagnosen var klar; politiet maktet ikke å oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Dette utgangspunkt, sammen med den naturlige respekt man skal ha for pårørende og etterlatte, gjorde at debatten om politiets innsats i tiden etterpå var fraværende. Det er ikke riktig å konkludere bombastisk med at politiet sviktet totalt ved sin oppgaveløsning 22. juli Kommisjonen har pekt på mye positivt ved politiets innsats, men i den etterfølgende debatt har likevel bildet av et politi som sviktet blitt gjentatt og ytterligere befestet. Kommisjonen har også pekt på det som alltid vil være tilfellet i kriser, tilfeldigheter, hell og uhell. Uforutsette hendelser og tilfeldigheter vil påvirke hvordan ting blir. Dette er elementer som har vært nokså fraværende i den etterfølgende debatt. Riktignok ble enkeltstående oppgaver 22. juli 2011 ikke løst på en optimal måte og med svært tragisk resultat. Det skal man selvsagt lære av, men å bruke oppgaveløsningen ved en ekstrem situasjon til en total og gjennomgripende endring av norsk politi er etter mitt syn ikke riktig. Politianalysen ble regjeringens svar på Gjørv-kommisjonens rapport. Utredningen foreligger med forslag om store endringer i norsk politi, særlig hva gjelder struktur og organisering. Arbeidet med analysen har gått fort. Politiets etterforskingsoppgaver er stemoderlig behandlet. Mange av politiets øvrige gjøremål er heller ikke behandlet eller defineres utenfor kjerneoppgavene. Diagnosen om at politiet sviktet totalt 22. juli 2011 er altså for bastant. Det legges opp til raske og store endringer. Mange lokale politikontor foreslås nedlagt. Lensmannskontorer og politistasjoner ivaretar publikums opplevelse av trygghet, selv om de ikke har så mange straffesaker til behandling. Betydningen av den følte trygghet skal man ikke undervurdere. Det er ikke alt som kan måles og veies. Disse kontorer hører til de viktige samfunnspilarer, og man bør erkjenne at politiet har delvis ulike roller i byer, tettsteder og i grisgrendte strøk. Det er for tiden sterkt fokus på politiets responstid. Dette er tiden det tar fra politiet får første melding om en hendelse til politiet er på stedet. Hvilke scenario skal vi innrette politinorge etter? Skal vi organisere oss etter det helt ekstreme og ekstraordinære? Det bør vi ikke. Førstestatsadvokat Terje Nybø var tydelig i sin omtale av Politianalysen under Norges politilederlags møte i Karasjok nylig. De mest dramatiske forslagene innebærer et for stort polititap flere steder, hevdet han. I Politidirektoratets rapport «Politiet mot 2020» fra 2008 fremkommer at det anses som uegnet å operere med standarder for responstid, og at politiet alltid og uansett vil prioritere de alvorligste hendelsene uten hensyn til hvor lang tid det tar for å nå fram. Synspunktet står seg også i dag, men måling av responstid for ulike oppdrag for å finne ut hvordan polititjenesten bør innrettes lokalt kan være et egnet virkemiddel. Publikum bør imidlertid ikke gis urealistiske forventninger om politiets respons, fordi politiet i mange tilfeller rykker ut fra helt andre steder i sitt distrikt enn utgangspunktet for antatt responstid. Det kan være grunn til å slå sammen flere politidistrikt og lensmannskontorer uten at dette svekker politiets evne til yte de nødvendige polititjenester, men de mest dramatiske forslag nå innebærer etter mitt syn for stort polititap flere steder. 8

9 Møte med Arbeiderpartiets justisfraksjon Leder, nestleder og forbundssekretær fikk anledning til diskutere justispolitikk og organiseringen av politiet med Arbeiderpartiets fraksjon i Justiskomiteen. Fra venstre Geir Krogh, Jorodd Asphjell, Linda Verdal (vara for Kari Henriksen) Hadia Tajik, Jonny Nauste og Bjørn Bergundhaugen. Fredag 1. november møtte leder, nesteleder og forbunds-sekretær Arbeiderpartiets justisfraksjon i Stortinget. Tema var Politianalysen og det viderearbeidet. Vi hadde delt inn agendaen i: Struktur og fullmakter Nærpoliti og forbyggende Oppgaveportefølje i politiet Vi møtte interesserte og lyttende politikerne som ville høre våre synspunkter på utviklingen av politi- og lensmannsetaten. Vi overleverte vår høringsuttalelse til Politianalysen og redegjorde for hovedpunktene. Fra forrige side Et paradoks i forhold til kommisjonens kritikk etter politiinnsatsen 22. juli 2011, er at denne først og fremst rettet seg mot de største enhetene (særlig Politiets sikkerhetstjeneste og Oslo politidistrikt). I politianalysen foreslås en organisering med svært store politidistrikter. Nærheten til publikum og deres trygghetsfølelse vil bli svekket ved de mest radikale strukturendringer som nå foreslås. Lokal tilstedeværelse kan ikke bli den samme når mange tjenestesteder legges ned. Politifolk må skrive rapporter, etterforske, spise, skifte, oppbevare utstyr og ta hånd om pågrepne. De kan ikke til stadighet sitte i politibilene. Færre enheter gir økt transport- og utrykningsbehov. Det er ikke til å komme bort fra. Jeg behandler jevnlig straffesaker fra hele landet. Min erfaring er at etterforskingen kan være utmerket også på små tjenestesteder. Dyktige og engasjerte etterforskere som får tid til arbeidet, er ofte like viktige suksessfaktorer som en organisering med store enheter. Nå må beslutningstakere tenke seg grundig hva gjelder politiets framtidige organisering. Det er ikke nødvendig å reparere, eller foreta en total ombygging av, noe som ikke er ødelagt. Farten og omfanget av prosessene kan virke kontraproduktivt også på lengre sikt. Det er ingen tjent med; aller minst det publikum politiet skal betjene. 9

10 JUSTISPOLITIKK Hva slags politi vil vi egentlig ha? Av tidligere lensmann i Nome i Telemark Arne Dag Dale I Lensmannsbladet Politi - lederen gjengis Norges Politi - lederlags høringssvar til NOU 2013:9: «Ett politi rustet til å møte fremtidens ut fordringer». Avsnittet «Nærmere om driftsenhetsstruktur», 3. avsnitt, antyder at man risikerer å fjerne politiet fra lokalmiljøet. Har virkelig ikke en organisasjon som Norges Politilederlag oppfattet at man ikke lenger risikerer å fjerne politiet fra publikum? Utenfor de større bykjernene har omorganiseringen og sentraliseringen fjernet politiet fra publikum. Det man sitter igjen med er en uniformert utrykningsstyrke som ikke alle oppfatter som tillitsvekkende når de kommer som siste utrykningsenhet til et åsted. En gryende holdning nå er at «jeg gjør hva jeg må, deretter drar jeg hjem og slår av telefonen». Etter mange år som lensmanns be - tjent/ lensmann har jeg hatt mye kontakt med publikum, både politimessig og innen tvangsfullbyrdelse. Som pensjonist har jeg fremdeles denne kontakten, og slike tilbakemeldinger er skremmende. Vi hadde en lensmannsetat som gjen - nom sitt sivile preg dyrket kontakten med publikum. Det å være ute i sitt distrikt og systematisk ta til seg publikums merknader og tips var noe av det mest verdifulle etaten hadde. Det å være sivil gav faktisk tillit. Det at enheten ikke var større enn at publikum kjente tjenestemennene, og derved tok kontakt med den eller de personene de kjente, skapte tillit. En slik opparbeidelse av tillit var noe tjenestemennene/-kvinnene dyrket, og brukte i sin utførelse av tjenesten. Og det gav positive resultater, og positive tilbakemeldinger, som igjen skapte yrkesstolthet og ansvarsfølelse. Jeg har snakket med mange «på grasrota», og oppfatter at yrkesstolthet/an - svar innen politiet synest mer og mer å bli erstattet av likegyldighet og en «jeg er meg selv nok»-holdning. Selvsagt ikke blant alle, men i stadig økende grad. Er det dette vi ønsker? Jeg møter ofte mennesker som sier at de ikke gidder å melde fra til politiet om straffbare forhold fordi «politiet kommer ikke likevel». Mange klager over at de ikke kommer fram på telefonen når de ønsker å ringe til den personen de kjenner på lensmannskontoret. I beste fall når eventuelle telefonhenvendelser fram til en sentral operasjonssentral og tjenestemannen(-kvinnen) som svarer har liten eller ingen kjennskap til geografiske detaljer i bygde-norge. Dette fører ikke til økt trygghetsfølelse hos publikum. Er det dette vi ønsker? Jeg er så enig med tidligere lensmann i Verdal, Steinar Ravlo sine innlegg i Lensmannsbladet Politilederen nr. 6/2012 og nr. 4/2013. Det skulle ikke være nødvendig å gjenta det han skriver, men kanskje nødvendig å minne de rette personer om at de bør ta hans ord på alvor. Det er ikke å være gammeldags eller nostalgisk, det er å stille de grunnleggende spørsmål. Vi beveger oss nå mot et tilnærmet militært og aksjonsstyrt politi som har mistet mye av den nødvendige og tillitsskapende kontakten med publikum. Er det dette vi ønsker? Jeg undres også over uttalelser fra enkelte politikere om nærpoliti i disse sentraliseringstider. Jeg stiller meg selv spørsmålet om de har nok kunnskap gjennom erfaring til helt å vite hva de snakker om, eller om de mangler evnen til å følge opp de fagre ordene de gir gjennom media. Kanskje har ordet nærpoliti fått en ny betydning som passer bedre inn i en eventuell ny politiorganisasjon? Nå er tiden inne for at politikerne stiller seg spørsmålet: Hva slags politi er det vi vil ha nå og i framtiden, og hva slags politi er det publikum ønsker? Arne Dag Dale, tidligere lensmann i Nome i Telemark (Bilde: varden.no). Han skriver at nå er tiden for at politikerne stiller seg spørsmålet: Hva slags politi er det vi vil ha nå og i framtiden, og hva slags politi er det publikum ønsker? Vi må ikke glemme at politiet er til for befolkningen. Vi må i større grad ta hensyn til publikums ønsker, og derigjennom forsøke å bygge opp igjen publikums tillit! Politigeneralisten er i aller høyeste grad nødvendig. Kan det være at vi trenger et nærpoliti «så nær bakken som mulig», samtidig som vi trenger utbygging av sentrale, spesialiserte enheter? Vi publikummere, som bor «på lands - bygda», krever å få tilbake det nærpolitiet vi følte oss trygge med, men som endel sentraliseringshungrende ledere innen politietaten nesten har klart å ødelegge. Dette er ikke ment som et angrep på våre tjenestemenn (-kvinner). Jeg har all respekt for den fantastiske jobben de gjør hver eneste dag. Men nå er tiden kommet for våre politikere til å stoppe opp og foreta et grundig verdivalg. Norske politikere får det politiet de ønsker, akkurat så effektivt som bevilgningene tillater. Med hilsen fra en pensjonert lensmann som mener han ser i hvor gal retning nåværende sentralisering/omorganisering innen politietaten fører hen. 10

11 POLITIFAG Respons, robust, ressurs og retorikk Av Tor-Geir Myhrer ved PHS Publisert i Dagsavisen 20. november. er/tgmyhrer/ Når vår ferske justis- og beredskapsminister sier at «politiet må komme når folk trenger dem», er det like selvsagt som innholdsløst, skriver Tor-Geir Myhrer i denne kronikken. Iretorikken om politiets beredskap etter 22. juli 2011,via Gjørv-rapporten og Politianalysen, har begrepene responstid, robuste enheter og ressursbruk vært gjennomgangstemaer. Etter tragedien i Årdal har dette naturlig nok skutt ny fart. Man sitter lett igjen med inntrykket av at problemene kan løses ved å omorganisere politiet til større distrikter og driftsenheter og å fastsette krav til politiets responstid. Det er ikke mitt budskap at disse tiltakene ikke kan ha positive virkninger, men for store deler av landet tror jeg virkningene vil være begrensede, som vist i artikkelen i Avisa Hordaland sin nettutgave 7. november med tittelen «Berre ein politipatrulje mellom Trengereid og Finse» ( At Finse ligger midt på Hardangervidda er vel kjent for de fleste. Trengereid er plassert knapt et girskift fra Stor-Bergen. Artikkelen er et intervju med den tillits - valgte og lensmannen i Voss lensmannsdistrikt. Når det er særlig grunn til å anbefale artikkelen, er det fordi Voss lensmannsdistrikt kan tjene som en liten forstudie for den medisinen politianalysen foreslår. Distriktet består i dag av det gamle Voss lensmannsdistrikt, samt de tidligere små lensmannskontorene i Vaksdal, Ulvin og Granvin. Dette har gitt et distrikt som er 3450 kvadratkilometer, eller ca. en halv gang større enn hele Vestfold fylke (og politidistrikt). Mellom ytterpunktene i lensmannsdistriktet er det 166 km. For å sette det i perspektiv, innebærer dette at hvis patruljen fra Voss er ved Trengereid, og får melding om en akutt hendelse i den andre enden av distriktet, er det som om en patrulje fra Oslo (dog på vesentlig bedre veier) skulle rykke ut til Porsgrunn. Sammenslåingen av distriktene har selvsagt gitt det store Voss lensmannsdistrikt større samlede ressurser som kan benyttes i operativ tjeneste, men likevel ikke mer enn at det i flg. artikkelen utgjør 0,85 pr 1000 innbygger. Måltallet for hele landet, som skal søkes nådd før 2020, er 2 pr Selv med en overdekning i de store byene bør vel tallet også for landdistriktene ligge på 1,5. For Voss lensmannsdistrikt vil det kreve innpå en fordobling av mannskapsstyrken. Dette illustrerer det selvsagte: At selv om det ikke er noen politikraft i «tomme» politistasjoner og lensmannskontorer, blir det verken flere tjenestepersoner eller kortere avstander av å omorganisere. Å ta vekk sivile oppgaver bedrer nødvendigvis heller ikke politiets beredskap. De som utferdiger pass eller behandler andre forvaltningssaker er i liten grad politiutdannet. I krisesituasjoner utgjør imidlertid dette personellet en ressurs som kjenner politiet og dets systemer, og som kan settes til oppgaver som frigjør tradisjonell politikraft. I retorikken gjøres også et stort poeng av at politiet er den eneste blålysetaten som ikke har krav til responstid. Jeg er ikke motstander av at politiet måler sin responstid og at det fastsettes krav. Men å sammenlikne med brannvesen og ambulansetjenesten, er å sammenlikne med noe som ikke er likt. Brannvesen og ambulansetjenesten er i hovedsak rene beredskapstjenester som vi betaler for å skulle sitte og vente på at noe skal skje. Det er bare i de store byene at det vil Professor ved Politihøgskole, Tor-Geir Myhrer mener at selv om det ikke er noen politikraft i «tomme» politistasjoner og lensmannskontorer, blir det verken flere tjenestepersoner eller kortere avstander av å omorganisere. være treffende å sammenlikne dette med politiet: Her har politiet patruljer som skal respondere på meldinger som krever umiddelbare innsats, og man opplever derfor her også ganske ofte at det er politiet som er først på stedet. For mindre steder og i landdistriktene forholder det seg annerledes. Her må alle politiets oppgaver utføres av de som er på vakt, og ofte innebærer arbeidstidsbestemmelsene at dette bare består av én patrulje med to tjenestepersoner. Det er ingen forventning om at verken ambulansetjenesten eller brannvesenet skal vise seg i distriktet for å forsikre innbyggerne om at de vil få hjelp hvis det trengs, og langt mindre at de skal patruljere for å sjekke om noen trenger hjelp eller om det bedrives virksomhet som skaper fare for brann. Av politiet forventes derimot at de som en del av tjenesten patruljerer distriktet og tar kontakt med befolkningen, både for å skape trygghet og virke kriminalitetsforebyggende. Når alarmen går kan de derfor både være engasjert i annen virksomhet og ha en ugunstig posisjon. Enda større er forskjellen etter en hendelse. La oss ta som eksempel at en trailer, ført av en påvirket utenlandsk sjåfør, har kollidert med en personbil. Når de 12

12 Prosjekt treningsfasiliteter Endringsprogrammet delprosjekt Treningsfasiliteter gjennomførte dialog med fagforeningene mandag 18. november. Lensmann Bjørn Bratteng møtte på vegne av Norges Politilederlag. Bakgrunnen for prosjektet er at kompetansen til å løse skarpe oppdrag må økes. Dette betyr at flere skal øve mer og kvaliteten økes. Antallet IP3 skal heves fra dagens 800 til 1200 og treningstiden for IP 4 skal økes fra dagens 40 til 48 timer. Det er en antagelse om at vi ikke har gode og robuste nok treningsfasiliteter for å møte dette. Prosjektets mandat er å kartlegge dagens situasjon i det enkelte politidistrikt i forhold til type trening, hvilke mannskaper som trener der, om de bruker fasilitetene til øvelser med andre nødetater og kostnader forbundet med dagens treningsfasiliteter. Videre skal prosjektet vurdere fremtidig behov, hvor mange anlegg er det behov for og hvilke normstandarder/kvalitetskrav som eventuelt bør stilles. Det skal også utredes muligheter for samarbeid med Forsvaret og sivile beredskapsaktører i forhold til sivile skytebaner og treningsområder. Lensmann Bjørn Bratteng deltok for NPL i dialogmøte med prosjektgruppen Trenings fasiliteter. Videre må det vurderes hvor det vil være nødvendig å investere/leie egne anlegg og kostnader forbundet med dette, i tillegg til mulighetene for samarbeid/sambruk på tvers av dagens distriktsgrenser. Prosjektet eies av politimester Geir Gudmundsen. Seniorrådgiver Hege Loftfjell, POD er prosjektleder. Hun oppsummerte dagens situasjon med følgende punkter: Dagens treningsfasiliteter: Gir ikke mulighet til å trene på alt det temalisten krever Gir ikke like muligheter til trening Sikrer ikke at vi har mannskap med god kompetanse til å løse oppdrag Sikrer ikke god beredskap over hele landet Prosjektet er godt i gang og jobber nå konkret med hva treningsfasilitetene må/bør inneholde, ulike alternative modeller med kost/nytte vurderinger. Samtidig vil etableringen av beredskapssenter i Oslo og strukturendinger på nivå 1 og 2 få betydning for det videre arbeidet. Bjørn Bratteng takket prosjektgruppen for en hyggelig og konstruktiv dialog. Fra forrige side skadde eller omkomne er klippet løs fra personbilen og veibanen spylt, kan brannvesenet returnere og gjenoppta sin beredskapsvakt. Det samme gjelder for ambulansen når de har brakt de skadde til nærmeste sykehus eller ambulansehelikopter. Nå begynner imidlertid arbeidet for politipatruljen: Mistenkte skal fremstilles for blodprøve, og kanskje fraktes til arrest mange mil unna, pårørende skal varsles, og avhengig av forholdene må det kanskje tas avhør av vitner eller foretas nærmere undersøkelse av åstedet. Flere timer etter at de andre blålysetatene har returnert til beredskapsvakt, og kanskje på et tidspunkt når alarmen igjen går, er derfor politiets patrulje fremdeles opptatt med den første hendelsen. Det er derfor ikke uproblematisk når Politidirektøren i en gitt kontekst sier at politiets responstid er for dårlig, uten samtidig å klargjøre hva som er normen: Det ideelle, det han ønsker å oppnå eller det som er realistisk i dagens ressurssituasjon? Og når vår ferske Justis- og beredskapsminister på TV sier at «politiet må komme når folk trenger dem», er det like selvsagt som innholdsløst. Kanskje kreves det nå en smule politisk ryggrad hvor man erkjenner følgende: Bor man på mindre steder innebærer det kanskje noen fordeler, men med det samfunnet i dag er villig til eller kan forsvare å bruke på polititjenester, er en rask politibeskyttelse hvis krisen inntreffer, ikke nødvendigvis en av dem. Det er redelig, og vil også kunne forebygge at politiet resignerer under urealistiske forventin ger. 13

13 POLITIFAG Ny rapport om avhørsmetodikk Av Reidar Bruusgaard Tirsdag 8. oktober overleverte en arbeidsgruppe, nedsatt av Riksadvokaten, en rapport om avhørsmetodikk. Rapporten gir et godt utgangspunkt for videreutviklingen av denne viktige etterforskingsmetoden. Rapporten er nå sendt på høring. Riksadvokaten nedsatte sommeren 2012 en arbeidsgruppe som fikk i mandat å utrede ulike aspekter ved norsk avhørsmetodikk. Etter et drøyt års arbeid, med mange spennende diskusjoner, er hovedkonklusjonen at mye fungerer bra innenfor avhørsfaget, og at politiet i det store og hele gjennomfører sine avhør på en god og betryggende måte. Tilliten til informasjonen politiet En arbeidsgruppe nedsatt av Riksadvokaten leverte i oktober en rapport om avhørsmetodikk i politiet. Den er interessant lesning for alle med interesse for etterforsking. innhenter, er høy, det teoretiske rammeverket som ligger til grunn for Politihøgskolens opplæring baserer seg på anerkjent forskning, og utviklingen synes i det store og hele å gå den rette veien. Samtidig har arbeidsgruppens undersøkelser identifisert områder med åpenbare svakheter områder hvor de ser et klart forbedrings potensial. Arbeidsgruppen fremhevet fire forbedrings-/bekymringsområder. For det første fraværet av en kompetent, faglig ledelse i mange saker. Det er et gjennomgående og entydig funn fra undersøkelsen og saksgjennomgangen og fra alle profesjonene som har uttalt seg, at mangelen på en tilstedeværende og deltagende saksledelse preger mange av sakene som får et uheldig utfall i rettssystemet grunnet sviktende kvalitet på avhørene (avhøret og/eller rapporten). For det andre er det bekymringsfullt at verken politiet eller påtalemyndigheten har klart å etablere nødvendige rutiner for støtte, kvalitetssikring, oppfølging og/eller trening på av - hørsområdet. Oppfølgingstiltak og rutiner er jevnt over fraværende, i beste fall lokale og sporadiske. I tråd med teorien på området har dette medført systemiske svakheter og misforståelser. For det tredje er det uheldig at for mange avhør helt eller delvis fremstår som lite formålstyrte. For det fjerde at det hersker usikkerhet rundt rapportenes form, omfang og innhold, noe som krever tydelige avklaringer/presiseringer. Politiinspektør på Kripos, Reidar Bruusgaard, har ledet arbeidet med rapporten om avhørsmetodikk i politiet. (Foto: dagbladet.no) Arbeidsgruppen har bestrebet seg på å gi en virkelighetsbeskrivelse og foreslå tiltak som ikke representerer «luftslott», men som tar innover seg de rammene norsk politi- og påtalemyndighet har/kan forventes å få i årene fremover. Samtidig er de opptatt av at etterforskningsfaget generelt, og avhørsfaget spesielt, må synliggjøre behovene og manglene som eksisterer. Etter arbeidsgruppens syn er det helt avgjørende og på høy tid at etterforskningsfagets status løftes, og at relevante tiltak og ressurser settes inn. Arbeidsgruppen forslår bl.a. å utrede innføring av en sertifiseringsordning for avhørere. Norsk politi er tuftet på et generalistprinsipp hvor det etter endt bachelorutdanning i stor grad har vært opp til den enkelte avhører å ta initiativ til å utvikle seg (faglig). Gruppens undersøkelser viser dessverre at det knapt finnes noen form for organisert tilbake melding til/rettledning for politiets etter forskere, noe vi finner problematisk når det samtidig er slik at enhver polititjenesteperson kan settes til alle typer avhør (med unntak av dommeravhør). Arbeidsgruppen håper at rapporten kan være et bidrag til å øke oppmerksomheten rundt viktige, etterforskningsrelaterte problemstillinger, og at den således vil være et godt utgangspunkt for en videreutvikling av faget. Rapporten kan leses i sin helhet på: 14

14 SIVILE GJØREMÅL Beslagsfrihet og depositumskonto Justisdepartementets lovavdeling har i en tolkingsuttalelse av til «Gjeldsoffer- Alliansen» foretatt en vurdering av om det kan tas ut - leggs pant i bankinnskudd på depositumkonto i et husleieforhold, jf. Husleieloven 3 5. Iuttalelsen slås det først fast at hovedregelen om kreditorenes beslagsrett er rett til dekning i «ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden, og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger», jf. deknings loven 2-2. Deretter peker man på at et pengebeløp som er deponert på en depositumskonto til sikkerhet for leierens forpliktelser i et husleieforhold, er i utgangspunktet leierens eiendom inntil beløpet eventuelt blir utbetalt til utleieren etter prosedyren i husleieloven 3-5. Etter hovedregelen i dekningsloven 2-2 kan leierens kreditorer derfor ta beslag i depositumet. Utleierens rett til å søke dekning i depositumet etter husleieloven 3-5 går foran andre kreditorers beslagsrett. Vi viser til Lovavdelingens uttalelse 27. februar 2007 ( EP), samt NOU 1993: 4 Lov om husleieavtaler, side 216. Utleggspant i et bankinnskudd på en depositumskonto må tas på prioritet etter utleierens rett til dekning i depositumet etter husleieloven 3-5, og utleggspantet vil ikke kunne realiseres før depositumet eventuelt blir frigitt etter husleieloven 3-5. Man drøfter så om et bankinnskudd på en depositumskonto i et husleieforhold er unntatt fra kreditorenes beslagsrett etter bestemmelsene i dekningsloven 2-3, 2-4, 2-5 og 2-7 og konkluderer med at bestemmelsene i 2 3, som gjelder beslagsfrihet for visse personlige eiendeler, og bestemmelsen i 2-7, som gjelder utleggstrekk i lønnskrav mv, etter sin ordlyd ikke får anvendelse på bankinnskudd, og at det ikke grunnlag for å gi disse bestemmelsene analogisk anvendelse. Adv. Svein Stuberg bidrar fortsatt med artikler innen den sivile rettspleie. Her er kortversjonene, mens sakene i sin helhet er tatt inn på våre hjemmesider: tvang-forlik-gjeld Det foretas så en utførlig drøftelse om beslagsfrihet for bankinnskudd på en depositumskonto i relasjon til de k nings - loven 2-5. Her reises en rekke interessante problemstillinger, og vi viser i den forbindelse til uttalelsen som i sin helhet er inntatt på våre hjemmesider. Anke av «intet til utlegg» Vi har tatt med en kjennelse med spørsmål om rettslig interesse i forbindelse med utleggsforretning med «intet til utlegg» (Hålogaland lagmannsrett i sak LH ). Namsmannen fant ved utleggsforretning «intet til utlegg». Saksøkte påklaget namsmannens beslutning til tingretten, som forkastet anken. Lagmannsretten opphevet tingrettens kjennelse og avviste saken fra domstolene. Dette ble begrunnet med at når saken ble avsluttet uten at utlegg ble tatt, har saksøkte normalt ikke rettslig interesse i å få prøvd rettmessigheten av namsmannens beslutning. At denne beslutningen registreres i Løsøreregisteret, ble i dette tilfellet ikke et forhold som ga tilstrekkelig grunn til å få realitetsprøvd saken. Lagmannsretten har en meget utførlig og interessant drøftelse av problemstillingen og hvor det kanskje kan være ulike syn. Hovedbegrunnelsen av lagmannsretten er at saksøkte vanskelig kan ha rettslig interesse i å få spørsmålet om rettmessigheten av nektelsen eller hevingen rettslig prøvd. Man viser i den forbindelse til Falkanger, Flock og Waaler: Tvangsfullbyrdelsesloven kommentarutgave, 4. ut gave side Bl.a. mener lagmannsretten at det forhold at ut leggs forretningen blir registrert i Løs øre registeret og at dette kan medføre vansker for saksøkte med å få kreditt ikke kan være tilstrekkelig grunn til å fravike de klare uttalelser i lovforarbeider og kommentarutgaver til tvangsfullbyrdelsesloven. Hele saken kan leses på våre hjemme - sider. 17

15 SIVILE GJØREMÅL Forebygging gjennom forvaltningsgjøremål Troms politidistrikt har kommet langt med å bruke forvaltningshjemlene i forebyggende øyemed. I november 2012 startet de opp et eget prosjekt med mål om å forebygge alvorlig kriminalitet ved hjelp av enkle metoder og systematisk jobbing. Nå kommer de gode erfaringene resten av landets politidistrikt til gode. Kriminalitetsforebyggende kinderegg Dette er et kriminalitetsforebyggende kinderegg; vi trenger ikke lovhjemler, det er ikke nødvendig med organisatoriske endringer og tiltaket utløser lite ressursbehov, sier politimester Ole B. Sæverud i Troms politidistrikt til itromso.no. Et nasjonalt system Prosjektet er nå ferdig, og på vei ut til resten av politiet. Det er ikke utarbeidet noen ny praksis for enkeltsaker, men en ny struktur for å fange opp meldinger fra etatens ansatte om personer hvor det er grunn til å tro at vedkommende ikke lenger fyller vilkårene for å inneha en tillatelse fra politiet. Dette er et nasjonalt system slik at politiet får én måte å gjøre dette på som ser lik ut over hele landet. I dag gir politiet en rekke tillatelser, både for førerkort, våpen, vektere, dørvakter og for å drive brukthandel. Dersom politiet får kunnskap om en person som ikke er skikket til å kjøre bil eller bære våpen, kan en enkel e-post i form av en bekymringsmelding føre til at tillatelsen blir trukket tilbake. Nå får vi på plass et nasjonalt system Forvaltningssjef Astrid Nilsen og politimester Ole B. Sæverud er stolte av Troms politidistrikt. Gjennom prosjektet «Forebygging gjennom forvaltning» har de laget et kriminalitetsforebyggende tiltak som nå tas i bruk i resten av Politi-Norge. (Foto: Kjetil Vik itromso.no) for tilbakekalling av tillatelser, uansett hvor man bor. Og vi får en kultur for å melde fra. Det handler om å spre kunnskapen ut i politietaten, sier forvaltningssjef Astrid Nilsen i Troms politidistrikt, som har vært prosjektleder for «Forebygging gjennom forvaltning». Hun har erfart at førerkort er viktig for skoleelever når hun har snakket om ulovlige rusmidler med dem. Da blir det lettere å si nei til rusmidler fordi det kan føre til at man ikke får førerkort. Kultur for å melde fra Systemet legger også opp til å jobbe med politiets kultur for å melde fra om bekymring for personer som ikke lenger fyller vilkårene for å inneha tillatelser som våpenkort, førerrett, ordensvaktgodkjenning og lignende. Dette handler om å utnytte det politiet vet. Her har vi en reell mulighet for å forebygge kriminalitet, øke trafikksikkerheten og bedre samfunnssikkerheten ved å engasjere hele organisasjonen, uten at det medfører store kostnader. Stolt politimester Ifølge Nilsen foretok politiet i Tromsø rundt 60 inndragninger av førerkort i 2012 og like mange våpentillatelser som følge av prosjektet. Gode rutiner og praksis for våpenforvaltning ble aktualisert etter 22.juli kommisjonens rapport. Samtidig var Politidirektoratet kjent med at Troms politidistrikt var kommet langt i dette arbeidet, og så at det kunne ha overføringsverdi til andre politidistrikt. Med pengestøtte fra politidirektoratet fikk Sæverud klarsignal for prosjektet. Vi tok tak i det selv først og fikk dreis på det. Så ble det et nasjonalt prosjekt. Vi er stolte over at vi er gode på dette, og nå deler vi erfaringene med resten av landet. Vi utgjør en forskjell på det å forebygge ulykker og kriminalitet, sier Sæverud. Les mer om prosjektet her: ktuelt/nyhet_13144.xhtml 18

16 19

17 SIVILE GJØREMÅL Vi har tatt inn en kjennelse av Borgarting lagmannsrett av , tvangs fravikelse av romfolk ved Sognsvann med hjemmel i Tvangsfullbyrdelsesloven 13 2 tredje ledd, jf Friluftsloven 9. En gruppe romfolk med tilhold i en teltleir sørvest for Sognsvann i Oslo og som lå ca. 275 meter fra nærmeste bebyggelse ble av Oslo byfogdembete pålagt å fravike området, som tilhørte Statsbygg. Det ble fastslått som åpenbart at man manglet rett til å slå leir på stedet, jf friluftsloven 9 tredje ledd. Et av stridsspørsmålene var om teltbeboerne hadde vært på stedet mer enn 2 døgn og om de hadde grunneiers samtykke. Tvangsfravikelsen, som ble gjennomført av Namsfogden i Oslo ble ikke ansett for å stride mot menneskerettslige regler. Det faktiske forhold var følgende: På et område sørvest for Sognsvann i Oslo ble det sommeren og høsten 2012 etablert flere teltleirer. Statsbygg, som eier av eiendommen der leirene befant seg, fremsatte begjæring om fravikelse av beboerne i leirene, og fikk medhold av Oslo byfogdembetes kjennelse av Tvangsfravikelse av romfolk Fravikelsen ble gjennomført av Namsfogden i Oslo. Nye teltleirer ble etablert i det samme området våren/sommeren Statsbygg fremsatte begjæring om midlertidig forføyning for å få fraveket beboerne i leirene, men fikk ikke medhold. I Oslo byfogdembetes kjennelse av la retten til grunn at det ikke forelå sikringsgrunn etter tvisteloven 34-1 første ledd bokstav b, og at en forføyning ville virke uforholdsmessig, jf. tvl andre ledd. Statsbygg fremsatte deretter begjæring om fravikelse av beboerne i leirene i begjæring av I sin avvisningskjennelse uttaler lagmannsretten bl.a. følgende: «I spørsmålet om vilkårene for tvangsfravikelse etter tvangsfullbyrdelsesloven 13-2 tredje ledd bokstav (e), jf. friluftsloven 9 tredje ledd, er det enighet mellom partene om at de ankende parters opphold i teltleirene overstiger to døgn, og om at Statsbygg ikke har gitt samtykke. Spørsmålet blir da om 9 tredje ledd likevel åpner for de ankende parters opphold der fordi leirene ligger i et område fjernt fra bebyggelse. I den påankete kjennelsen legger byfogdembetet til grunn som uomstridt at den nærmeste teltleiren ligger i en avstand fra bebyggelsen i sørenden av Sognsvann på 275 meter.» Lagmannsretten viser deretter til byfogdembetets vurdering friluftslovens 9 andre ledd tredje punktum om minimumsavstand for telting i utmark på 150 meter og bestemmelsen om at det lov å telte utenfor denne avstanden i inntil 2 døgn under forutsetning av at teltingen ikke forstyrer freden til beboerne i hus/hytte. Videre viser man også til byfogdembetets uttalelse om friluftslovens 9 tredje ledd andre punktum om at det er tillatt å telte mer enn 2 døgn uten samtykke dersom området ligger fjernt fra bebyggelse og fastslåing av at sammenhengen med minimumavstanden for telting i inntil 2 døgn tilsier at man må en god del lengre unna enn 275 meter fra bebyggelse for at det anses som «fjernt» Lagmannsretten slår deretter fast at «den rett til telting og opphold ut over 2 dager og uten samtykke som knytter seg til fjerntliggende områder og høyfjellet etter friluftsloven 9 tredje ledd annet punktum, kan med andre ord ikke av de ankende parter gjøres gjeldende som grunnlag for fortsatt opphold i området». Hele saken kan leses på hjemmesidene. Opphevelse av frivillig gjeldsordning Anke over oppheving av frivillig gjeldsordning. Gjeldsordningsloven 6 2. Borgarting lagmannsrett har i en kjennelse av behandlet en sak hvor tingretten opphevet en frivillig gjeldsordning på grunn av manglende betaling i lengre tid og hvor det ikke var varslet om årsak til dette. Tingrettens kjennelse ble opphevet av lagmannsretten da det i anken ble hevdet at skyldneren trodde at alt var i orden da namsmannen skulle sørge for trekk i lønn/pensjon. Lagmannsretten uttaler i sin kjennelse at det ikke kan utelukkes at saksøktes anførsler i anken kan ha betydning for vurderingen av om han grovt har tilsidesatt sine plikter etter gjeldsordningsloven 6 2 tredje ledd. Det vises særlig til at saksøkte hevder å ha avtale med namsmannen om å sørge for trekk i lønn/pensjon og at han har regnet med at alt var i orden. Videre uttaler lagmannsretten at det bør innhentes uttalelse fra namsmannen. Tingrettens kjennelse ble deretter enstemmig opphevet. Hele kjennelsen kan leses på våre hjemmesider. 20

18 LEDELSE Hvordan håndterer driftsenhetsledere forholdet mellom politiets samfunnsoppdrag og måltall? Av Ida Melbo Øystese Mye av politiarbeidet er vanskelig å måle og vi blir ikke målt på alt som vårt samfunnsoppdrag omfatter, skriver denne prosjektgruppen ved LOU II ved Politihøgskolen. Prosjektoppgaven inngår som en del av studiet Ledelse og organisasjonsutvikling II. Den er skrevet av en prosjektgruppe bestående av; Gry Lene Sem, Ida Melbo Øystese, Dag Rune Omland, Leif Ole Topnes, John Kristian Thoresen, Frode G. Larsen Etter 22. juli har politiet fått mye motbør. Idealismen og alt det gode arbeidet som gjøres i etaten har druknet i kritikk. Vi stilte oss derfor spørsmålet om hvordan driftsenhetslederne håndterer forholdet mellom samfunnsoppdraget og politiets mange måltall. De siste årene har flere tatt til orde for at dagens mål- og resultatstyring ikke fungerer godt nok. Generaliserer vi dette kan vi ved å gjøre Albert Einsteins ord til våre Ikke alt som teller kan telles, og ikke alt som telles teller oppsummere med å si at det blåser en vind for å se nærmere på offentlig styringspraksis. I politietaten har dette blitt ytterligere aktualisert etter kritikken som fremkom i 22. juli kommisjonens rapport. Kravet til økt effektivitet og reduserte kostnader i offentlig sektor gir føringer for effektiv ressursutnyttelse, samt at oppmerksomheten bør rettes mot kjernevirksomheter med fokus på det som er viktig for samfunnet. Målet med denne oppgaven har vært å se nærmere på noe av dette ut fra problemstillingen: Hvordan håndterer driftsenhetsledere forholdet mellom politiets samfunnsoppdrag og måltall? Prosjektgruppen besto av (over fra venstre): Dag Rune Omland, Frode G. Larsen, Gry Lene Sem. Nede fra venstre: Leif Ole Topnes, Ida Melbo Øystese, John Kristian Thoresen. Vi mener dette er en interessant problemstilling fordi den kan avdekke hva som skjer i praksis. Hva skjer når driftsenhetsledere i politiet operasjonaliserer strategier, føringer og mål opp mot antatte forventninger fra de vi er til for? For å belyse tematikken foretok vi en strategisk utvelgelse av respondenter fra segmentet driftsenhetsledere i politi - distrikter. Respondentene hadde en felles oppfatning av begrepene samfunnsoppdrag og måltall. Våre undersøkelser viste at sentrale mål bør være færrest mulig og være gjenstand for lokal medvirkning. Videre at det bør gis større rom for lokale mål forankret i politiets samfunnsoppdrag, men hvor aktualitet i det enkelte politidistrikt og driftsenhet blir mer fremtredende. Vi avdekket at dagens måltall fremmet opportunisme med tanke på prioritering av ressurser. Jobben med måltall ble gjort godt nok, til fordel for lokale prioriteringer. Et annet funn i oppgaven er at dagens styringssystem gjennom måltall ikke synliggjør verdien av samhandling. Det er et interessant funn at de likevel legger stor vekt på slik samhandling. Slik vi tolker det, prioriteres samfunnsoppdraget, selv om denne innsatsen ikke blir målt. Dette kan være et eksempel på at respondentene frigjør seg fra målesystemet, fordi det ikke er tett nok kobling mellom måltall og de verdier som samfunnsoppdraget bygger på. Hensynet til samfunnsoppdraget gir altså politiledere den nødvendige handlefrihet og legitimitet til å frigjøre seg fra instrumentell styring. Dette innebærer at måltall i stor grad er gjenstand for ulike tolkninger og prioriteringer i politiets organisasjon. Måltallene er noe driftsenhetslederne forholder 22

19 Klamme hender og hjertebank under medietrening Av Oddbjørn Alstad Lorvik 14. november gikk jeg med nervøse skritt inn døren til Perplex Media i Oslo. Dagen var satt av til medietrening sammen med to kolleger fra NPL og to tillitsvalgte fra YS-Stat. Gjennom tilsendt agenda visste jeg at det ble utfordringer å takle foran TV-kamera og i radiostudio. Planen var også å kjenne på trykket i en direktesendt TV-debatt. Etter en rask bli kjent-runde ble vi delt inn i to grupper. Det var praktisk å organisere oss slik at politiet ved Frank Gran fra Vestfold, Kjetil Andersen fra Rogaland og meg selv fra Helgeland var i samme gruppe. Med TV-kamera, ledninger, lys og mikrofoner i alle himmelretninger ble vi utfordret av journalist Øyvind Tjore på løpende bånd. En rask evaluering ble gjennomført. Så var det på'n igjen, med TV-kamera, lydteknikere, spotter og en mer pågående Tjore som ledet oss ut på tynn is før han tok oss tilbake på fast grunn. Og dette uten at selvbildet ble helt knust. Varme og rødsprengte kinn var godt synlig i studio, og hjertebanken kjentes godt. En smakfull lunsjtallerken ble fortært før journalist Roy Hovdan tok oss med på Lensmann Oddbjørn Alstad Lorvik måtte svare på vanskelige spørsmål fra journalist Øyvind Tjore direkte på lufta. Temperaturen kommer raskt når en er i slike omgivelser. nye utfordringer i radiostudio. Mikrofonstativ og pulsøkning hører visst sammen. Jeg hørte et galopperende hjerte konkurrere med provoserende spørsmål fra radioreporter Hovdan. Det var ikke tidspunkt å starte noen diskusjon med meg selv på hvorfor jeg helt frivillig ville være med på dette. Etter en kjapp evaluering var det tilbake til mikrofonen for å forsvare nedleggelse av lensmannskontor og politiets alt for lange responstid. Dagen ble avsluttet med at vi fikk kjenne på trykket i en TV-sendt debatt. Vi fikk møte kritiske og mer eller mindre saklige ordførere som presset oss slik at vi fikk en pedagogisk utfordring i å forklare hvorfor nedleggelse av små lensmannskontor egentlig vil styrke nærpolitimodellen. Plutselig var dagen og medietreningen over. Til tross for vedvarende røde kinn og klamme hender var det en svært lærerik og nyttig dag hos Perplex Media. Svært dyktige kursholdere tok oss gjennom utfordringer og fallgruver på en slik måte at i alle fall jeg som politileder står bedre rustet til å møte en krevende og kritisk presse. Og helt til slutt: Takk til NPL som lot meg få muligheten! Fra forrige side seg til fordi de er pålagt det, mens samfunnsoppdraget er noe de selv ønsker å arbeide med. Vi har ikke analysert om dette har sin årsak i sterke profesjonsverdier, eller om det er samfunnets verdier som gir denne prioriteringen. Resultatene i rapporten er ikke generaliserbare for politietaten, til det er blant annet utvalget alt for lite. Vi håper og ønsker imidlertid at politiets ledere i tiden som kommer skal ha et større fokus på å utvikle målesystemer som harmonerer bedre med samfunnsoppdraget. Dette innebærer at politiets ledere bør ha fokus på styring gjennom å forankre styringsmål i samfunnsverdier og i mindre grad ha et instrumentelt perspektiv med sterk styring gjennom direktiver. Prosjektoppgaven kan hentes ned i sin helhet på: ge_sider/lou haandtering-avmaaltall.pdf 23

20 LEDELSE Bedre polititjenester om politikerne vil Det blir bedre polititjenester om politikerne vil, sier Bjørn E. Bergundhaugen, politistasjonssjef i Lillehammer og nestleder i Norges Politilederlag. Krav om lokalpolitisk enighet hindrer politiet i å gjennomføre nødvendige endringer. Konsekvensen er at politiet sjeldnere er der de bør være, mener politistasjonssjef i Lillehammer, Bjørn E. Bergundhaugen. Nedenstående oppstilling viser et 12- timers utdrag fra oppdragsloggen i Gudbrandsdal politidistrikt onsdag 16. oktober Kl.0808: Mistanke om smugling. Polsk fører i tyskregistrert bil stanset på Dombås. Beslag av penger. Kl.1022: Bulgarskregistrert bil observert på Otta. Tidligere knyttet til diverse tyverier. Oppsøker beboere i området. Kl.1116: Samme bulgarske kjøretøy kontrollert på E6 Lillehammer. Kl.1225: Litauisk bil kontrollert i boligområde på Dovre. Mistanke narkotika. Kl.1259: Melding om tyveri av 450 liter diesel stjålet i Follebu. Trolig mobile vinningskriminelle. Kl.1509: Klage fra kjøpesenter på Otta. Rumenere bedriver ulovlig salg på senteret. Tilbakevendende problem Kl.1735: Norsk par pågrepet på Lillehammer. Mistenkt for tyveri av bil i Kvikne. Kjent kriminell, narkotika, kjøring i ruset tilstand Kl.1908: Melding om grovt tyveri fra bolig. Modus som for mobile vinningskriminelle. Kriminaliteten endres Politiet bekjemper en annen kriminalitet nå enn for få år tilbake. Dette er hverdagen til ditt lokale politi. Har vi evnet å Politistasjonssjef Bjørn E Bergundhaugen mener våre folkevalgte har fått en lissepasning gjennom Politianalysen. Mer enn noen gang trenger vi ballsikre politikere som vet hvor målet står, skriver han i denne kronikken. tilpasse oss for å håndtere disse endringene? Har våre folkevalgte sett utviklingen og gitt oss nødvendig verktøy, rammevilkår og handlingsrom? Jeg mener vi har mye å gå på veldig mye! Fremtidsperspektiv Norge er i større grad en del av alt. Lillehammer og Gudbrandsdalen også. Samfunnsutvikling, globalisering, urbanisering, teknologisk utvikling, mobilitet og politisk utvikling gir endrede forutsetninger og nye utfordringer. Lett tilgjengelige formuesgoder tiltrekker vinningskriminelle. Smykker, data, mobil, båtmotorer, biler, sykler og kunst. Samtidig oppleves soningsforholdene i Norge som lite avskrekkende. Tregheten i norsk straffeforfølgning legger indirekte til rette for mer kriminalitet. For eksempel kan kriminelle som har begått mange mindre alvorlige lovbrudd reise ut av Norge før saken er endelig avsluttet. På veg ut av landet, eller i ventetiden, er det enkelt å begå enda mer kriminalitet. Gir politiet pustebesvær Gjennom Schengens åpne grenser har vi gjort døra høy og porten vid. I de kriminelle miljøene sprer ryktet seg raskt om hvor lett det er i Norge, og om hvor lav risikoen er. Vi preges fortsatt av godtroenhet og naivitet. Vi låser ikke alltid døra, vi legger lommeboka i gangen, og lar syklene stå ulåst på gårdsplassen! Slik gjør vi oss attraktive og legger forholdene godt til rette for de kriminelle. Vi bør dele raust av vår materielle rikdom, men 24