Fjøsførerkurs. Internt båtførerkurs for bruk til kursing i bruk av klubbens båtmateriell. Dykkergruppa NTNUI Trondheim

Transkript

1 Fjøsførerkurs Internt båtførerkurs for bruk til kursing i bruk av klubbens båtmateriell Dykkergruppa NTNUI Trondheim

2 Utstyr du har tilgang til som Fjøsfører: Kompressorer: Spena, bauer 130l turkompressor Tare-Mare, bauer 130l turkompressor 2 bensinmotorer til småpressene 2 el motorer til småpressene Panel med autosikringer og jordfeilbryter for el. motor Juret, bauer 320l stasjonærkompressor Båter og utstyr: Fjøset, 18 Polarcirkel plastbåt Bingen, 14 Bombard gummibåt Lefsa, 10 Gammel gummibåt 30 HK Johnson utenbords bingemotor 9,9 HK Suzuki utenbords lefsemotor 150 HK Mercury utenbords fjøsmotor Fjøshenger Bingehenger 2 varmedresser til fjøsføring Dekoplatform Turnstanga, 3m-6m og bøyer Radioer og nav. inst.: 3 VHF-radiosett, to bærbare og en slepbar basestasjon 1 GPS, bærbar 1 ekkolodd, fastmontert på fjøset (løs skjermenhet) Pelicase: Fjøskofferten: Kikkert 2 Knallskudd Blinker Verktøy Nødprosedyrer Bingekofferten: 2 Knallskudd Blinker Manometer for gummibåter Flagg

3 Rutiner og bruk av DG s båter og materiell: Sjekklister, prosedyrer og bruksinstrukser skal følges! Kort fortalt: Du er som fjøsfører enerådende skipper på båten. Du bestemmer alt! (Ta allikevel kanskje imot velmenende råd :) Du er ansvarlig for feil. Du forlater båten sånn du ønsker å møte den igjen. Gi beskjed straks hvis du oppdager feil og mangler. Planende båter, powertrim. Trim motoren helt ned før du tar den opp i plan. Trim så ut til baugen begynner å vippe eller motoren trekker luft. Trim litt ned igjen. Mye å hente i drivstofføkonomi på rett trim og rett lasting. Manøvrering i forhold til dykkere. Husk at baugen driver ned med baugen i forhold til vinden. Det er mye vindfang i Fjøset Gå gjerne opp mot vinden og legg deg sånn at dykkerne kommer på lo side (vindsida) av båten. Da slipper du å drive over dem slik at de blir liggende med bena under båten og nær propellen. Sett i fri eller helst stopp motoren ved opptak og utsett av dykkere. Propellen er skarp! Du har best kontroll med baugen mot vinden og sjøen. Bølgene slår lett inn hvis du ligger og bakker med hekken mot sjøen. Opptak, utsett. Husk på å ikke kjøre hengeren under vann. Da ruster hjul og bremser i stykker med en gang. Hvis du er uheldig å får sjøvann på hengeren, så pass på å spyle skikkelig med en gang etterpå. Fjøset på henger er så stort og tungt at du må passe på at bilen du bruker har lov å trekke den. Bilen bør veie 1,5-2 tonn. Du trenger ikke spesielt sertifikat for å trekke så lenge vogntoget ikke veier mer enn 3500kg. Det kan være litt problemer med den lange lengden på smale veier, men jeg tviler på at det jevne politimann er veldig ivrig etter å stoppe oss så lenge vi holder oss under 3500 kg. Havari, ansvar i DG. Pr dags dato er egenandelen på fjøsforsikringen kroner. I utgangspunktet er du selv ansvarlig for havari. En egen havarikommisjon vurderer om det finnes omstendigheter som tilsier at DG må gå inn og dekke deler eller hele egenandelen for deg. Motor, turteller (5500rpm max!), pass på at du har kjølevann (pilotstråle), olje, rett type olje, vær forsiktig når du fyller bensin at det ikke kommer vann i tanken og vær forsiktig så det ikke blir liggende bensin å flyte bak i båten. Automatikk for det meste med motoren. Den sier fra når den får for lite olje, vann i bensinen eller turtallet er for høyt. Ved feil som kan ødelegge motoren så går den i powe reduction mode. Dvs at den reduserer turtallet så du ikke kan kjøre full gass. Dette er for å redde

4 motoren og sikre at du kommer til land. Turtallsreduksjonen kommer brått! (f.eks ved kjøring på for høyt turtall). Båten bremser da raskt opp og folk kan bli slengt litt rundt (enda en grunn til ikke å kjøre som en villmann) PS: selvopplevd. Smartcraftinstrumentet vil varsle med piping og visning av symbol for feilmelding når noe er galt. Vinterbruk. Om vinterns må vi ha motoren nede i vannet så den ikke fryser til. Når det ikke er frostfare så har vi den hevet opp av vannet for å hindre at propellen blir bøyd av trær, lenestoler osv, som kommer drivende med elva. Ved temperatur under minus 10 grader er det best å la båten ligge. Det fryser lett til i motoren og det blir problemer med kjøling. Hvis du _må_, så start motoren og la den gå litt på tomgang, stopp den igjen og la den stå så varmen får spre seg og så start igjen. Kjør svært rolig inntil du ha kjølevann både fra hullet midt på stammen og strålen på siden. Det kan fort ta en halvtime-time med tomgangsskjøring før ting fungerer ved lave temperaturer. Den tida er neppe å regne som spaopphold for motoren. Gir og gass er overført med wiretrekk i strømpe. Det blir samme prinsipp som en sykkelwire og alle som har sykla i kulda veit at det setter seg fast om vintern. Det er det lite å gjøre med, så igjen, ned under minus 10 grader: basér heller dykkinga på bil.

5 Nødsituasjoner Tom for bensin Strømproblemer Lekkasjer For grov sjø Overlasting Tåke/nullsikt Hjelpemidler Drivanker VHF, lykt, hoiing, veiving med armene for å tilkalle assistanse Nødraketter Dregg Værmeldinger: VHF, Aviser, Radio. Tidevann, strøm Når skal en ikke dra ut. Det er ingen skam å snu. Se på været underveis. Skyer ( Den norske los har en bra avdeling for værtegn) barometer Tordenvær (varme dager), Sjømannskap Legge til, manøvrering i havn Fortøyning, ulike bryggetyper Knoper og stikk Før tur: Tenk gjennom ting du kan komme til å trenge, planlegg utstyr til båten. Bensin nok, tau nok, dregg/er, flagg, flaggstang, lommelykt, bøyer, blinkere/lightsticks, øsekar, fendere, se over kofferten at den inneholder det den skal, strøm nok på alle instrumenter osv.

6 DG s instrumenter for å hjelpe deg på sjøen: GPS, VHF, ekkolodd, kikkert, kompass, klokke GPS (posisjon, klokke, minne) Virkemåte: Satellitter fordelt rundt jorda, måler avstander og beregner så posisjonen din. Gir deg hvor du var, ikke hva du gjør. 20 knop er fort når GPS oppdaterer en gang i sekundet. Feilvisning, en del steder stemmer ikke kart og GPS overens. Det kan være forskjell i kartdatum mellom kartet og GPS. Husk å sjekke at kartdatum på kartet og GPS stemmer overens. Viser: Fart, posisjon, hvor du har gått, kurs over bakken, Waypoints, routes, tid til waypoint, ETA, dist til point, dist til enden av rute, hvor mye ute av kurs, tørnretning for kurs, dist til side for kurs, VHF (kommunikasjon, nødsignal) Virkemåte: Sender på høy frekvens. Forholdsvis lav gjennomtrengning og rekkevidde (8-10 nm) Reléstasjoner og aktive lytteposter overalt. Krever sertifikat. Bruk: Regler for språkbruk. Ulike signaler som kan gies. Se i egen guide lenger bak i kompendiet. Ta helst et VHF-kurs. Kompasset (retning) Virkemåte: Magnetisk felt i jorda. Kompasset er en liten magnet. Magnetisk nord/rettvisende nord, nord i kartet er ikke helt sammenfallende med magnetisk nord. I Midt-Norge stort sett neglisjerbart. Magnetfeilkilder: strøm, jern Bruk: Seile på kurs, bestemme posisjon (krysspeilinger mot kartet) Ekkolodd (dybde) Virkemåte: Sender et signal ned i vannet og fanger opp ekkoet. Tegner på grunnlag av dette opp dybden på skjermen. Skrå svinger og skjev båt, bølger kan gjøre det vanskelig å bruke ekkolodd. Fungerer bare i lav hastighet.

7 Bruk: Brukes til å finne ut hvor dypt det er på den aktuelle plassen. Gir mulighet til å lete etter vrak og andre strukturer på bunnen. Dybdenavigering. Kan endre strålebredde og oppløsning. Andre muligheter: loddline, dybdemåler i et snøre. Kikkert (forstørrelse, retning, avstand) Virkemåte: Lysstyrke avhenging av objektivåpning. Har også kompass, nattlys og MIL-skala. Bruk: Kan brukes til å finne dykkere i vannet, til å finne sjømerker, bestemme avstander og høyder. I kartet står høyden til f. eks fyrlykter slik at du kan regne deg til hvor langt unna du befinner deg. Å finne navn på trafikk som kan være farlig for dykkerne kan være nyttig før du kaller opp på VHF. Signalisering Flagg For det meste helt utdatert. Dessverre er det slik at kun de færreste på sjøen vet hvordan de skal forholde seg til et dykkeflagg. Allikevel er flagget stort sett det eneste vi kan bruke for å vise hva vi driver med. Vær derfor nøye med å bruke flagget, særlig der det er mye trafikk. Lykter Alle dykkere bør ha lykt, alltid. Om kvelden, natta eller i tåke, kan lykta være forskjellen på om du finner igjen dykkeparene eller ikke. Om natta _skal_ dykkerflagget opplyses. Lanterneføring Her er det viktig å kjenne til standard lanterneføring for skip over og under 50m lengde. Ved nattseilas er du nødt til å ha oversikt over type fartøy, retning og hastighet for det som omgir deg. Husk å bruke egne lanterner så andre ser deg også. Navigasjon: Kart: Dato og nøyaktighet. Gamle kart kan være feil med hensyn til lykter og fyrsektorer f.eks. Kartsymboler, les i kompendiet eller bedre; kikk i kartet.

8 Planlegg! Det går veldig fort i 25 knop!!!! Planlegg alltid turen på forhånd. Bruk gjerne en kartleser og copilot. Alternative havner (kan faktisk være aktuelt hvis været blir dårlig mens du er ute!) Kart og kompass Bredde og lengdegrader i kartet. Nullmeridian, ekvatornull. Skal du ta ut en nautisk mil, husk å bruke skalaen i sidene av kartet og på samme høyde som stedet du skal måle. (Tips: en vanlig liten fyrstikkeske er ca en nautisk mil bred). Kompasset, husk å ta hensyn til misvisningen ved nøyaktig kurstaking. Praktisk navigasjon Ta ut en kurs fra kartet, (holder ofte med ca kurs på frihånd) Ta ut en lengde Beregne hvor lang tid du bruker på en distanse Gi en posisjon Beregne hvor du er på kartet Huske tidspunkter (skrive ned) Krysspeiling peiling på gått distanse GPS trackback Radar, Fjøset har veldig lav profil og svakt ekko. I sterkt trafikkerte skipsleder i mørke eller nedsatt sikt kan en ekstra radarreflektor være lurt. Kartsymboler, sjømerker: Bøyer Lateralmerker (retning i forhold til leias retning) se tegninger lenger bak. Kardinalmerker (retning i forhold til kompasset) se tegninger lenger bak Midtgrunnemerke Senterleimarkering Spesialmerker (f. eks badebøyer) Faste merker: Båker Overettmerker, meer Varder Staker (jernstenger) Lykter (faste, ubemannede, fast periode)

9 Fl =flash F=fast Oc=okkulterende Q=quickflash ISO=isometrisk Sektorer, hva kan de brukes til: Seile i kanten mellom to sektorer Hvit farge gir klar farvann fram til du krysser inn i hvit sone fra neste fyr. Krysspeiling på soner fra flere lykter kan gi god informasjon om hvor du befinner deg. Kystfyr (rundtlysende, lydsignaler) Ingen sektorer. På grunnlag av periode, høyde, plassering og utseende kan de gi informasjon om hvor på kysten du har kommet inn. Greit for havseilas, men lite aktuelt for Fjøsførere.

10 Knoper og stikk Det er egentlig bare 4 knuter du trenger å kunne. Halvstikk, båtmannsknop, flaggstikk og pålestikk. For å gjøre fast rundt en påle eller en ring bruker du dobbelt halvstikk. For å skjøte to tau av lik tykkelse på en måte som er vrien å få opp igjen, så bruker du båtmannsknop. Pass på at du slår den rett og ikke vridd (kjerringknop). Skal du skjøte to tau der det ene er tykkere enn det andre kan du legge en bukt på det tykke og legge flaggstikk med det tynneste. Dette kan også legges med to tørn for sikre det ytterligere mor gliding. Trenger du en fast løkke til forstøyning så bruker du pålestikket. Ser du nøye etter så oppdager du at pålestikk og flaggstikk egentlig er samme knuten. Den er antakeligvis den mest anvendelige av alle knuter på sjøen. Skal du lære deg bare et par knuter så kommer du svært langt med pålestikk og halvstikk.

11 Regler for bruk av klubbens båter Dykkergruppa NTNUI

12 Formål/generelt Disse reglene gjelder for DykkerGruppa NTNUIs båter, og for alle som benytter disse. Definisjoner: Fjøset II: En 20 Polarcirkel med 150HK Mercury motor, inkludert tilhenger Bingen: En 14 Bombard gummibåt med 30HK Johnson motor, inkludert tilhenger Fjøsrøkter: Den personen i DykkerGruppa som har hovedansvaret for Fjøset når det gjelder vedlikehold og bruk Fjøskoffert: En koffert/kasse som inneholder nødvendig utstyr for bruk og drift av Fjøset II. Denne skal være plassert på idrettsbygget ved Gløshaugen Fjøsfører: En person som har bestått DykkerGruppas interne Fjøsførerkurs samt tilfredsstiller de minimumskrav til å kunne føre og behandle Fjøset II i etter å ha avlagt praktisk utsjekk på Fjøset II Styret i DG fastsetter priser for bruk av Fjøset II og Bingen Til disse reglene hører også sjekklister for båtene. Reservasjon/uttak Kun Fjøsførere som er betalende medlemmer av DykkerGruppa kan ta ut og føre båtene nevnt i 0 Fjøsrøkter/DGs styre kan innrømme individuelle unntak fra denne regel. Som Fjøsfører innehas det privilegium å kunne ta ut DGs båter til tur og privat bruk. Reservasjon av båter skjer via DG-sys. Følgende prioriteringsrekkeflølge gjelder inntil 1 -en- måned gjenstår til uttak: 1: Terminfestede DG-turer 2: Åpent inviterte turer 3: Lukkede/begrenset inviterte turer Terminfestede DG-turer er Ålesundstur, Vårtur, Høstdykk og Finnedykk Åpent inviterte turer er turer der invitasjon opplyses om på Dypet eller sendes ut på DGs mailliste dg-dykking. Lukkede turer er turer der invitasjon sendes ut kun til spesielt inviterte

13 Ved eventuelle tvister skal Fjøsrøkter avgjøre hvem som skal få reservere båten(e) Fjøskoffert (nøkkel mm) hentes ut på idrettbygget og returneres umiddelbart etter endt leieforhold. Bruk av tilhenger(e) Påse at tilhengeren er i forsvarlig og forskriftsmessig stand. Påse at båten er forsvarlig sikret på tilhengeren og at motoren står med transportsikringen på, på Bingen skal motoren være skrudd fast inne i tilhengeren. Sørg for at den som kjører har korrekt sertifikat og at bilen har lov til å trekke tilhengeren med aktuell last. Den som kjører er ansvarlig så lenge båten står på tilhengeren, også i tilfelle havari. Dersom den som kjører ikke er Fjøsfører, skal ansvarlig Fjøsfører informere sjåføren om dette! Ved skade på tilhenger(e) og evnt. båt skal 0 til 0 følges for å avgjøre skyldspørsmålet. Bruk av DGs båter Alle reparasjoner/utbedringer/modifikasjoner skal på forhånd avklares med Fjøsrøkter. Eventuelt forefallende vedlikehold skal innrapporteres via sjekklisten eller direkte til Fjøsrøkter via mail eller telefon. Fjøsførere har plikt til å forestå forsvarlig avvikling av dykk ved hjelp av båt(ene). Før båten tas ut skal følgende kontrolleres For Fjøset: Kontroller fortøyning og at lenseslanger er lagt ut. For Bingen: Kontroller/juster trykket slik at alle kammer er korrekt oppblåst. Kontroller dregg, tauverk og eventuelle fendere. Sjekk at propellen/motoren ikke er skadet og fjern eventuelle fremmedlegemer. Sjekk at bensintanken er full. Vurdér behov for ekstratanker. For Fjøset: Motoren skal ALDRI gå tørr! Benytt 95 oktan blyfri bensin UTEN olje.

14 For Bingen: Benytt 95 oktan blyfri bensin tilsatt 2% TCWIII olje For Fjøset: Kontroller at det er oljenivået er over minimumsmerket angitt på tanken. For Fjøset: Bruk ikke choke eller tomgangspådrag ved start av motoren. Hvis motoren ikke starter innen 15 sekunder, ring Fjøsrøkter Sjekk at all elektrisk utrustning fungerer. Før du legger fra, la motoren gå 3 minutter på tomgang. Sjekk at motoren går normalt og at kjølevannsstrålen kommer. Under gange skal fjøsfører ALLTID ha dødmannsknappen festet til seg. Fjøsfører og alle passasjerer skal ALLTID ha tilgang til flytemiddel/redningsvest/tørrdrakt. Føreroppgaven kan i utgangspunktet ikke overlates til en person som ikke er Fjøsfører, men dersom Fjøsfører allikevel overlater roret til en annen, plikter denne å gi nødvendig innføring i båtens virkemåte. Fjøsfører beholder selv ansvaret for båten Ferdsel i ukjent farvann med fare for skjær, fordrer motor i gruntvannsstilling og sakte fart. Fjøset og Bingen skal aldri føres i farvann med mindre enn 2 m merket dybde (unntatt ved opptak/utsetting) Vær oppmerksom på at alle områder i sjøkart grunnere enn 10m dybde ikke er 100% kartlagt. Før båten forlates: Motoren skal gå 3 min på tomgang før den stanses. For Fjøset: Motoren skal være hevet med transportsperre, med girspaken i fri. For Bingen: Motoren kjøres tom for bensin før den skrus fast inne i tilhengeren. Senk trykket i kamrene ved å slippe ut litt luft. Koble fra hovedstrømsbrytere, ta med dødmannsknapp og tenningsnøkkel. HUSK Å TA MED EKKOLODDET Båten skal ryddes før den forlates For Bingen: Båten og tilhengeren skal spyles med ferskvann før de leveres tilbake. Motoren kjøres raskt i ferskvann med spyleklokkene som ligger i garasjen. Løsne på strammestroppene som fester den til hengeren. Påsørg at lenseslangene er lagt ut Kontroller fortøyninger/fester, fyll ut fullstendig sjekkliste og noter gangtimer i egen loggbok.

15 Penger settes inn på konto. Husk å noter navn på ansvarlig Fjøsfører og det aktuelle tidsrom for uttak i meldingsfeltet, samt at innbetalingen gjelder Fjøset II/Bingen Ved havari Ved et eventuelle uhell, nedsetter DG en havarikommisjon bestående av: * Båtansvarlig * Leder * En fungerende Fjøsfører Havarikommisjonen skal vurdere skyldspørsmålet ut fra hendelsesforløpet. Utgangspunktet er at Fjøsfører er 100% ansvarlig for enhver skade (opptil egenandel på forsikring). Ansvarlig Fjøsfører skal innkalles. Eventuelt andre impliserte skal innkalles som vitner. Havarikommisjonens konklusjon skal publiseres i DykkerBulletinen. Straffereaksjoner Ved overtramp av disse regler kan DGs styre etter innstilling fra Fjøsrøkter vedta følgende straffereaksjoner Inndragelse av Fjøsførergodkjennelse for en viss tid Inndragelse av Fjøsførergodkjennelse for alltid Endringer Endringer av disse reglene kan gjøres av Fjøsrøkter, men skal godkjennes at DGs styre. Eventuelle endringer bør sendes ut til Fjøsførere for høring i en uke før de vedtas, slik at kommentarer kan innarbeides før reglene legges fram for styret. Signatur fra Fjøsførere Signatur fra godkjente Fjøsførere Alle Fjøsførere skal signere en kopi av disse reglene og levere dem til Fjøsrøkter. Signeringen er en bekreftelse på at Fjøsføreren har satt seg inn i reglene og vil følge dem. Den signerte kopien skal oppbevares av Fjøsrøkter Signatur Fjøsfører Dato

16 FJØSET II Spesifikasjoner for båt og motor: Fjøset II Båt reg. nummer UAP 020 Lengste lengde (på vannet) 6,5m Lengste lengde (på tilhenger) 8,0m Høyde over vann 2,0m Høyde på tilhenger 3,0-4,5m (med/uten antenne) Vekt komplett u/tilhenger 900 kg Vekt komplett m/tilhenger 1600 kg Båt Båt PCB20197L303 Produsent Polarcirkel (Helgeland plast AS) Lengde 6,0m Bredde 2,4m Vekt 625kg Last Max 10 personer, max 1250kg Motor Max 125HK, XL stamme Materiale Polyetylen Kategori C (kystnært, opptil vindstyrke 6 og til og med 2m bølgehøyde) Godkjenning CE, Nordisk Båt Standard som arbeidsbåt etter test av flyteevne og stabilitet. Motor Type Mercury Optimax 150HK Direkteinnsprøytet bensin, totakt Modell 1-150D83CY Serienummer 0T Maks turtall RPM Tomgang i gir 550 ±25 RPM Antall sylindere 6 Volum 2508 cc Tennplugg NGK PZFR5F-11 Gnistgap 1,0mm Oljetype TCW3 / TCWIII totakts marin olje FJØSET II, forsikring

17 Forsikringsselskap Gjensidige NOR Telefonnummer t vakttelefon Forsikringsnummer Kundenummer Utdrag fra forsikringsvilkårene Egenandeler Kasko kr Kollisjonsansvar 10% av ansvaret (min 7500, max ) Ansvar* 10% av ansvaret (min 7500, max ) *Ansvar for passasjerer og last er ekskludert i dekningen. Ansvarsforsikringen har en begrensning på inntil

18 Lanterneføring Motorbåt under 50m som gjør fart gjennom vannet, oppankret skal kun hvit rundtlysende 360º lanterne vises. Hvit 225º Rød 112,5º Grønn 112,5º Hvit 135º

19 Signallanterner (360º) Grønn Hvit Hvit Rød Fartøy som fisker med trål eller annen redskap som slepes. Fartøy over 50m skal i tillegg føre topplanterne aktenfor og høyere enn signallanternene og vanlige sideog akterlanterner når det gjør fart Losfartøy ute for å lose. Eller som ligger og venter på å lose. Skal føre ankerlanterne eller side- og akterlanterne i tillegg avhengig av fart eller ikke. Rød Hvit Hvit Hvit Fartøy som fisker med redskap som ikke slepes. Fartøy med slep under 200m (ikke rundtlysende, men topplanterner). Over akterlanternen skal det vises slepelanterne (gul av samme særkjenne som akterlanternen). Side- og akterlanterne på slepeobjekt. Hvit Hvit Hvit Fartøy med slep under 200m (ikke rundtlysende, men topplanterner). Over akterlanternen skal det vises slepelanterne (gul av samme særkjenne som akterlanternen). Side- og akterlanterne på slepeobjekt. Det er svært mange regler når det gjelder signallanterner (se i vedlegg med utdrag fra sjøveisreglene). Litt for mange til at det er mulig å ha alt i hodet for en fritidsbåtskipper. Det beste rådet mitt er å sørge for god oversikt over lanterneføring for seilbåter og vanlige motorfartøy. Det er lett å lære seg hvordan de ser ut fra de ulike vinkler du kan møte dem. Hvis du kommer ut for et fartøy med mer lanterner enn vanlig, kan du trygt gå ut fra at de sleper noe eller at de har nedsatte manøvreringsmuligheter. Legg deg derfor godt unna og hold skarp utkikk etter slep og slepekabler! Seilbåter skal kun føre side- og akterlanterne når de er under seil. Ved motordrift fører de lanterner som vanlige motorfartøy. Seilbåter under 20m kan ha en kombinert lanterne med side og akterlanterne montert oppe i masta. Se opp!

20 Eksempler Maskindrevet fartøy mindre enn 50m. Vi befinner oss på styrbord side. Fartøyet bør gjøre fart mot høyre i bildet. Observer og velg om du skal gå aktenfor eller forut for fartøyet. G Maskindrevet fartøy over 50m. Vi befinner oss på babord side. Fartøyet bør gjøre fart mot venstre i bildet. Observer og velg om du skal gå aktenfor eller forut for fartøyet. R G R Samme fartøytype som over. Nå sett rett forfra. Fartøyet bør være på veg rett mot deg. Gjør tydelig unnamanøver. Maskindrevet fartøy av ukjent lengde aktenfra. Fartøy < 7m < 7 knop. Fartøy til anker. Styr unna. Fartøy over 50m til anker. Ligger med akterenden mot venstre i bildet. G R Seilfartøy på veg rett mot deg

21 Sjøvettreglene 1. Bruk typegodkjent båt. Ta med nødvendig utstyr: Øsekar, Årer, tollepinner, tau, dregg og lykt. 2. Rett deg etter vær og værvarsel. Bruk båten bare i farvann som den passer for. 3. Ha godkjent flyteplagg til alle ombord. 4. Vis hensyn overfor andre og miljøet. Ta med pose for søppel. 5. Vær uthvilt og edru når du fører båt. 6. Si fra hvor du drar, og hvor lenge du blir borte. Ta med kart og kompass. 7. Sitt rolig i småbåter. Skal noen bytte plass, må bare én reise seg om gangen. Bruk fottøy med gummisåler. 8. Ha riktig brannslukningsutstyr i båten. Lær å bruke det! 9. Bli ved båten hvis den kantrer, og rop om hjelp. 10. Følg sjøens trafikkregler, husk å vike i tide. Respekter fartsgrensene.

22 Nødsignaler 1. Ring til noen på land og forklar situasjonen (mobiltelefondekning). 2. Langsom og gjentatt bevegelse opp og ned av armene utstrakt til hver sin side. 3. Kall opp fartøy i nærheten på VHF og forklar situasjonen. 4. Et skudd eller et annet knallsignal, avfyrt med om lag ett minutts mellomrom. 5. Et fallskjermlys eller et håndbluss som viser et rødt lys. 6. Vedvarende signal med et hvilket som helst tåkesignalapparat. 7. Et røksignal som sender ut tykk, orangefarget røk. 8. Raketter eller granater som kaster ut røde stjerner og som avfyres med korte mellomrom, en av gangen. 9. Et signal pr. radiotelefon, nemlig det talte ordet <<May-day>> (kun ved akutt fare for båt og mannskap). 10. Et signal gitt pr. radiotelegraf eller et hvilket som helst annet signaliseringssystem, som består av gruppen i morsekoden. 11. Nødsignalet N.C. i den internasjonale signalboken. 12. Et signal som består av et firkantet flagg med en kule eller noe som ligner en kule, over eller under flagget. 13. En flamme på fartøyet (f eks. fra en brennende tjære- eller oljetønne e.l.). 14. Signaler sendt av nødradiopeilesendere.

23 Kartsymboler Vrak (2 typer) Under vann og til fare for skipsfart Søyle, jernstake Fyr, Lykt, (Blinker) Varde eller båke (Varde er av stein, Båke er laget av tre eller stål) Oppdrettsanlegg (forbudt å ferdes nærmere enn 20 meter og forbud mot fiske innenfor 100 meter fra mærkanten) Ankringsplass (3 typer avhengig av bunnforhold) Luftspenn (høyde over HHv står i parentes). Farget rødt i kartet. Sjøkabel. Farget rødt i kartet. Rørledning. Farget rødt i kartet. Skvalpeskjær Skjær synlig mellom LLv (laveste lavvann) og HHv (høyeste høyvann) Båe, grunne, undervannsskjær (dybde i meter, favner på gamle kart, pass på!) Leimarkering. Viser hovedretning i leia.

24 Lyskarakter De viktigste lyskarakterer skjematisk fremstilt Beskrivelse Int. forkortelser Fast Vedvarende lys av samme styrke og farge. F Okkulterende Lysperioden er lengre enn mørkeperioden Oc Gruppe okkulterende Oc (2) Isofase Like lange lys- og mørkeperioder. Iso Blink Blinket er kortere enn mørkeperioden og blinkene er like lange. Fl Langblink Blinket er 2 sek. eller lengre Lfl 10s Gruppeblink Fl (3) Hurtigblink Fortrinnsvis 60 blink pr. minutt. Kontinuerlig hurtigblink. Q Gruppe hurtigblink Q (3) 10 (s) Avbrutt hurtigblink IQ Rask hurtigblink Fortrinnsvis 120 blink pr. minutt. Kontinuerlig rask hurtigblink. VQ Gruppe rask hurtigblink VQ (3) Avbrutt rask hurtigblink IVQ Ultra hurtigblink Fortrinnsvis 240 blink pr. minutt. Kontinuerlig ultra hurtigblink. UQ Avbrutt ultra hurtigblink IUQ Morsekode Mo (K) Fast med blink Fast lys, med jevne mellomrom brutt av et blink med større lysstyrke. FFl 10s Vekslende Vedvarende lys som skifter farge med jevne mellomrom. Al WR

25 FARE! (Grunne)

26 Ledmerking (Lateralmerker) Det blir brukt røde eller grønne farger både om dagen og om natten for å merke babord eller styrbord side av leia. Hvis vi seiler i merkingens hovedretning vil vi få grønne merker om styrbord side og røde om babord. De grønne merkene er spisse på toppen, mens de røde er butte. Symboler i sjøkartet

27 En kjapp guide til bruk av VHF I Fjøset II står det en fastmontert VHF med stor senderekkevidde. Den er et uvurderlig hjelpemiddel til kommunikasjon direkte med letemannskap og unnsetning om ulykken skulle være ute. Det gjelder både om vi skulle trenger hjelp selv og for å fange opp nødmeldinger fra andre fartøy i nærheten. DG har også flere mindre VHF håndsett for bruk i gummibåten Bingen osv. Det kreves internasjonale sertifikat for å operere VHF radiotelefonutstyr. Meningen med denne guiden er å gi en innføring god nok til at apparatet i Fjøset kan brukes i nødsfall. Det er ikke forbudt for ufaglærte operatører å tilkalle hjelp via VHF i seriøse nødstilfeller. Med dette vil jeg også oppfordre alle Fjøsførere til å ta sertifikat for bruk av VHF. Radioen er nyttig til langt mer enn å tilkalle hjelp når du står midt oppi en havarisituasjon! (Guiden er bygget på den gamle VHF-guiden som Rune Åsgård skrev i sin tid) 1.0 Betjening av apparatet: 1.1 Av/På Av og på bryteren er integrert med volumkontrollen. Det er den nederste av de to skruknottene på styrbord (høyre) side. Den innerste ringen på den samme knotten er en støydemper (squelch). Den stiller vi opp til det begynner å suse og så ned igjen til det akkurat slutter å suse. Da bryter bærebølgen fra innkommende meldinger gjennom og du slipper å høre suset fra atmosfærisk støy. 1.2 Sendereffekt Du kan velge mellom høy og lav sendereffekt med knappen HI/LO på knottepanelet. Som regel sender du på lav effekt for kommunikasjon til fartøy du kan se og over kortere avstander. Prøv gjerne lav før du sender på høy. Indikator for høy og lav står i displayet. Nødmeldinger går selvfølgelig på høy! 1.3 Kanalvalg Det er flere måter å velge kanal for sending. Enten så bruker du kanalvelgerskruknotten babord siden igjen, men over volum-av/på-squelch. Der er det bare å skru til du treffer rett kanal. På håndsettet er det også et nummerisk tastatur der du kan taste inn kanalen du ønsker. Nød og kallekanalen (skip til skip oppkalling) kanal 16 kan også velges direkte med å trykke på 16 på knottepanelet. Nummeret til den valgte kanalen vises i displayet med store siffer. Den kanalen som lyser i displayet er den som du lytter på. Det er påbudt å lytte til kanal 16 når du er i båten. Dette er for å fange opp nødmeldinger. Ettersom vi er i en liten båt med begrensede responsmuligheter, så er det lurt å vente i det lengste med å svare på et mayday nødanrop. Det er best om kystradiostasjonene og redningssentralene får holde på med sånt. Er det ingen andre som svarer så er det likevel bedre at vi gjør et forsøk enn at de ikke får hjelp i hele tatt.

28 1.4 Sending For å snakke ut må du holde inne en knapp. Det er den store gummiknappen på siden av håndsettet. Så lenge den holdes inne vil alt du sier inn i mikrofonen sendes ut over eteren. Forhåpentligvis blir du hørt av rette vedkommende. Alle som lytter til kanalen du sender på og er innenfor rekkevidde vil høre beskjeden din. Når du holder sendeknappen inne blokkerer du samtidig for andre på samme kanal. Du må dermed slippe knappen for at noen skal kunne svare på meldingen din. Dette blir som en vanlig walkitalki. For å være sikker på at alle har forstått at du er ferdig med å sende, så _kan_ du avslutte med over men det er sjelden nødvendig og litt cowboy. Snakk tydelig og jevnt, så går det av seg selv. Nå kan vi nok til å skru på, justere squelch, stille inn kanal, sende og motta på radioen. Det skal være tilstrekkelig for å få av gårde en nødmelding eller svare på et nødanrop. Det er viktig å følge visse retningslinjer for radiokommunikasjon på sjøen fordi det er et åpent samband og for å effektivisere kommunikasjon mest mulig. Her kommer en liten oversikt over hva som er lurt å si i forskjellige situasjoner: 2.0 Nødsignaler Dette er forhåpentligvis ikke så aktuelt for oss. Nødsignaler brukes kun hvis du er i så stor nød at ALT som befinner seg i nærheten må trå til for at du skal berge livet. For en dykkerulykke brukes heller hastemelding. Ellers så kan det være greit å ha i minnet at om du glemmer alt du har lært om radio og nødsignaler, så er det gode gamle Hjælp, æ søkk! på radioen svært effektivt og fullt lovlig. Det er ikke usannsynlig at du mottar en nødmelding eller at du hører om en redningsaksjon på radioen. Da er det vær plikt å hjelpe der vi kan. Med dykkerutstyr, førstehjelpsutstyr, oksygenberedskap og rask båt kan vi godt gjøre en viktig forskjell. Men ofte er det heldigvis mer kompetent personell tilgjengelig. 2.2 Digital nødmelding På radioen er det også en spesiell distressknapp du kan trykke inn om du skulle befinne deg i en havarisituasjon. Radioen sender da et digitalt nødsignal som inneholder posisjonen din og navn og kallesignal.