Protokoll fra møte i Fylkesutvalg Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: Tid: 15:00 16:30

Transkript

1 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesutvalg Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: Tid: 15:00 16:30 1

2 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Anette M. Solli Leder H Tim Holmvik Medlem H Gunnar Melgaard Medlem H Sebastian Næss Langaas Medlem H Lise Hagen Rebbestad Medlem H Vibeke Limi Medlem FRP Rolf Lasse Lund Medlem AP Lars Salvesen Nestleder KRF Siri Hov Eggen (gikk 16:00) Medlem AP Siri Baastad Medlem AP Solveig Schytz Medlem V Ruth Solveig Birkeland Medlem SV Morten Vollset Medlem SP Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Tonje Brenna (fra kl 16) Siri Hov Eggen Ap Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Tron Bamrud Fylkesrådmann Knut Sletta Fylkesdirektør, administrasjonsavdelingen Arnhild Danielsen Fylkesdirektør, samferdsel Øyvind Michelsen Fylkesdirektør, plan, næring og miljø Kristin Felde Fylkesdirektør, kultur, frivillighet og folkehelse Øystein Strand Ass. fylkesdirektør, kultur, frivillighet og folkehelse Christian Hintze-Holm Ass. fylkesdirektør, kultur, frivillighet og folkehelse Knut Thiblin Økonomisjef Geir Atle Mjeldheim Fylkesadvokat Jan Ivar Bøe Pressesjef Representanten Siri Hov Eggen (Ap) gikk under behandlingen av sak 18/14. Representanten Tonje Brenna (Ap) ankom da møtet. 2

3 Saksliste Saksnr Tittel Politiske saker 7/14 Eidsvoll kommune - Kommuneplanens arealdel Offentlig ettersyn 8/14 Asker kommune - Kommunedelplan for E18 - område Slependen-Bærum grense - uttalelse til offentlig ettersyn 9/14 Oppegård kommune - Områdereguleringsplan - Bålerud - Rødsten og Bekkenstenområde 10/14 Ullensaker kommune - kommunedelplan - Jessheim - Byplan - Innsigelse trekkes 11/14 Asker kommune - Gbnr 41/5 - Fredet kalkovn ved Sandbukta - Brønnøya - AskeladdenID /14 Tilskudd til arrangement på Oscarsborg 9. april /14 ØP : oppfølging av verbalvedtak 14/14 Rapport 3. tertial /14 Eierstrategi Akershus fylkeskommune. Mal for det det enkelte selskap 16/14 KS strategikonferanse /14 Klimapolitiske føringer for miljøfondet 18/14 Forslag til indikatorsett for bymiljøavtaler - høringsuttalelse 19/14 Oversikt over internasjonalt arbeid, november og desember /14 Representanter til beslutningsorganer for Osloregionens Europakontor 21/14 Styringsdokument for mangfold - sluttbehandling 22/14 Årsmelding 2013 for Akershus eldreråd 23/14 Oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn - rapport etter ett års drift 24/14 Akershus fylkeskommunes innspill til jordbruksforhandlingene 2014 innanket sak fra hovedutvalget for plan, næring og miljø Referatsaker 2/14 Referatsaker til fylkesutvalget Innkallingen ble godkjent. Protokollen fra forrige møte ble godkjent. Innledningsvis fikk fylkesutvalget en orientering om programmet i forbindelse med Grunnlovsjubileet. 3

4 Politiske saker 7/14 Eidsvoll kommune - Kommuneplanens arealdel Offentlig ettersyn 1. Eidsvoll kommune har utarbeidet et godt planmateriell og gjennomført en god planprosess. Det er særlig positivt at kommunen har prioritert arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel, og at mål og strategier i denne i stor grad er videreført i arealdelen. Planmaterialet fremstår samlet som et godt beslutningsgrunnlag. 2. Fylkesutvalget mener at tilrettelegging for bebyggelse med høy tetthet nær gode kollektivpunkter er viktig som ledd i å tilrettelegge for at en størst mulig andel av det økte transportbehovet, som følge av befolkningsveksten i området, løses med gangsykkel- og kollektivtransport. Boligområdet B16 ligger i stor avstand fra kollektivpunkt, mangler gang- og sykkelveg til både skole og nærmeste tettsted. Fylkesutvalget fremmer på bakgrunn av ovenstående innsigelse til dette byggeområdet. Innsigelsen har hjemmel i plan- og bygningslovens 5-4. Videre oppfølging av innsigelsen kan gjøres administrativt. 3. Område K3 omfatter et stort antall kjente kulturminner, og inngår i et større kulturmiljø av stor regional og nasjonal verdi. Fylkesutvalget legger vekt på at kommunen allerede har en stor arealreserve, og at kommunen ikke har anført argumenter for at det foreslåtte området har stor lokal verdi. Det legges også vekt på at området inneholder fornminner av en type Riksantikvaren svært sjelden gir dispensasjon fra, og at en delvis utbygging av området heller ikke kan anbefales. På bakgrunn av dette fremmer Fylkesutvalget innsigelse mot området. Innsigelsen har hjemmel i plan- og bygningslovens 5-4. Videre oppfølging av innsigelsen kan gjøres administrativt. 4. Fylkesutvalget mener at det er viktig å fastsette tydelige planbestemmelser, med hensyn til å skape forutsigbarhet ved senere detaljregulering av områdene. Det bør særlig legges vekt på å begrense etablering av arbeidsplassintensive etableringer på næringsområdet N5. ABC-prinsippet for lokalisering må legges til grunn. 5. Fylkesutvalget mener det er viktig å bruke planbeskrivelsen aktivt til å begrunne de valg og hensyn som ligger bak forslag til ny arealbruk og planens bestemmelser. På denne måten vil planen bli mer forutsigbar for publikum, og enklere å forvalte for kommunen. Områder som vil kreve særlige hensyn ved detaljregulering bør omtales særskilt. Planbeskrivelsen bør i større grad vurdere samlede konsekvenser av ny arealbruk, og vurdere om det er behov for bestemmelser om utbyggingsrekkefølge for nye boligområder. Møteleder Anette Solli (H) foreslo at saken utsettes til neste fylkesutvalg. Sollis (H) forslag ble enstemmig vedtatt. 4

5 Vedtak: Saken utsettes. 8/14 Asker kommune - Kommunedelplan for E18 - område Slependen-Bærum grense - uttalelse til offentlig ettersyn Innstilling fra hovedutvalg for samferdsel: 1. Fylkesutvalget er opptatt av at bussene sikres god fremkommelighet, og mener planforslagene langt på vei ivaretar dette. Ut fra at bussene i dag har redusert fremkommelighet mellom Nesøybrua og rundkjøringen ved tidligere Smart Club, mener fylkesutvalget det viktig at KDP for E18 Slependen legger til rette for etablering av kollektivfelt på denne strekningen. 2. Fylkesutvalget ser det som viktig å finne gode løsninger for myke trafikanter gjennom området. Fylkesutvalget mener den største utfordringen er å finne gode løsninger for gående på tvers av Slependkrysset, og støtter Asker kommunes anbefaling om at det arbeides videre med å finne gode løsninger for ferdselsforbindelser for myke trafikanter på tvers av E Foreslått løsning for nytt Slependkryss har gradvis økt i omfang og kostnader for realisering, i likhet med løsninger for E18-korridoren i vest for øvrig. Fylkesutvalget er bekymret for det kostnadsmessige omfang den planlagte utbyggingen nå har, og mener det er viktig at videre planlegging sørger for at prosjektet er økonomisk realiserbart og ikke påfører bilistene helt urimelige bomsatser. I den sammenheng er det nødvendig å se på muligheter for forenklinger som reduserer kostnadene, som må dekkes av staten og bilistene gjennom bompenger. 4. Fylkesutvalget mener Staten som veieier må bidra betydelig til finansieringen av ny E18, slik at trafikkavviklingen vest for Oslo kan bedres, både for kollektivtrafikken og bilistene.» Representanten Ruth Solveig Birkeland gjenopptar SVs forslag fremmet i hovedutvalg for samferdsel : Tillegg i pkt 4 Men denne type bidrag må ikke gå på bekostning av finansiering av Fornebubane og AHUSbane. Disse kollektivprosjektene må være fullfinansiert før det bevilges penger til E18- utbyggingen. Nytt punkt 5 Arbeidet som nå gjøres med KVU for Oslofjordkryssing, indikerer at E18 Asker-Oslo kan få mindre trafikk i framtida. Dette, sammen med det faktum at klimaforliket og mål for Oslopakke 3 forbyr oss å planlegge for økt kapasitet for privatbiler, gjør at FU ikke kan støtte E18- utbygginga slik den så langt er blitt presentert. FU mener det må utarbeides et mindre omfattende og mindre kostnadskrevende forslag som prioriterer følgende: - Tilrettelegging for økt kollektivtrafikk med god framkommelighet for buss. 5

6 - God og trygg framkommelighet for gående og syklende. Transportsyklister som trener eller skal raskt til og fra jobb, må skilles fra syklister som holder et mer moderat tempo. - Støydempende tiltak slik at prosjektet kan bidra til et bedre miljø. Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Forslaget fra Birkeland (SV) fikk 1 stemme (SV) og falt. Vedtak: 1. Fylkesutvalget er opptatt av at bussene sikres god fremkommelighet, og mener planforslagene langt på vei ivaretar dette. Ut fra at bussene i dag har redusert fremkommelighet mellom Nesøybrua og rundkjøringen ved tidligere Smart Club, mener fylkesutvalget det viktig at KDP for E18 Slependen legger til rette for etablering av kollektivfelt på denne strekningen. 2. Fylkesutvalget ser det som viktig å finne gode løsninger for myke trafikanter gjennom området. Fylkesutvalget mener den største utfordringen er å finne gode løsninger for gående på tvers av Slependkrysset, og støtter Asker kommunes anbefaling om at det arbeides videre med å finne gode løsninger for ferdselsforbindelser for myke trafikanter på tvers av E Foreslått løsning for nytt Slependkryss har gradvis økt i omfang og kostnader for realisering, i likhet med løsninger for E18-korridoren i vest for øvrig. Fylkesutvalget er bekymret for det kostnadsmessige omfang den planlagte utbyggingen nå har, og mener det er viktig at videre planlegging sørger for at prosjektet er økonomisk realiserbart og ikke påfører bilistene helt urimelige bomsatser. I den sammenheng er det nødvendig å se på muligheter for forenklinger som reduserer kostnadene, som må dekkes av staten og bilistene gjennom bompenger. 4. Fylkesutvalget mener Staten som veieier må bidra betydelig til finansieringen av ny E18, slik at trafikkavviklingen vest for Oslo kan bedres, både for kollektivtrafikken og bilistene.» 9/14 Oppegård kommune - Områdereguleringsplan - Bålerud - Rødsten og Bekkenstenområde 1. Fylkesutvalget er positiv til en begrenset utbygging på områder som er lite konfliktfylte. Det er imidlertid uheldig at antallet nye boliger foreslås økt i det nye planforslaget, også på områder som er sårbare i forhold til kulturmiljø og landskapsverdier. Fylkesutvalget anbefaler at disse nye boligområdene tas ut og at boligtallet begrenses som i det opprinnelige planforslaget fra Det er positivt at antallet sekundærleiligheter i området begrenses til 25. Det imøtekommer langt på vei fylkeskommunens administrative innsigelse til det 6

7 opprinnelige planforslaget. Fylkesutvalget trekker derfor den administrative innsigelsen fremmet i brev datert , opprettholdt i brev av Fylkesutvalget anbefaler at det i reguleringsbestemmelsene settes en øvre grense for utnyttelsesgrad, for å unngå store bygningsvolumer som bryter med områdets særpreg. Jf. referat datert Videre frarådes det at minste tomtestørrelse settes til 1350 m2, da det åpner for økt fortetting og medfører store endringer i kulturmiljøets særpreg. 4. Den bevaringsverdige bebyggelsen som er markert med hensynssone sikres gjennom gode planbestemmelser. Bolighuset i Svartskogveien 14 er karakteristisk og inngår i et miljø nær Svartskog brygge med store bevaringsverdier. Eiendommen bør omfattes av bestemmelsene for eiendommer med særlige bevaringshensyn, slik den var ved forrige forslag til områdeplan. Møteleder Anette Solli (H) foreslo at saken utsettes for befaring. Sollis (H) forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes for befaring. 10/14 Ullensaker kommune - kommunedelplan - Jessheim - Byplan - Innsigelse trekkes Fylkesutvalget viser til kommunens brev av med forslag til reviderte planbestemmelser for kommunedelplan Byplan Jessheim. Bestemmelsene foreslås endret i tråd med kravet i Fylkesutvalgets innsigelse i sak 156/16, i møte Med disse endringene innarbeidet fra Ullensaker kommune trekker Fylkesutvalget sin innsigelse til Byplan Jessheim. Representanten Tim Holmvik (H) forespurte fylkesutvalget om sin habilitet i saken og fikk fylkesutvalgets tilslutning til dette etter kommuneloven Holmvik fratrådte møtet under behandlingen. Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 7

8 Fylkesutvalget viser til kommunens brev av med forslag til reviderte planbestemmelser for kommunedelplan Byplan Jessheim. Bestemmelsene foreslås endret i tråd med kravet i Fylkesutvalgets innsigelse i sak 156/16, i møte Med disse endringene innarbeidet fra Ullensaker kommune trekker Fylkesutvalget sin innsigelse til Byplan Jessheim. 11/14 Asker kommune - Gbnr 41/5 - Fredet kalkovn ved Sandbukta - Brønnøya - AskeladdenID Innstilling fra hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 1. Akershus fylkeskommune påtar seg ansvaret for å gjennomføre gjenoppbyggingen av kalkovnen på Brønnøya, i henhold til avtale med eierne. 2. Det bevilges 1,25 mill. kr fra disposisjonsfond som Akershus fylkeskommunes bidrag til kostnadene ved gjenoppbygging. Sammen med øvrige eksterne tilskudd vil prosjektet da være fullfinansiert i henhold til kostnadsanslaget. Fylkeskommunalt tilskudd gis under forutsetning av at Riksantikvaren bidrar med 2/3-deler av totalkostnaden. 3. Det forutsettes at fylkesrådmannen følger opp kontakten med Asker og Bærum kommuner, frivillige og eventuelle private interessenter, for å etablere et bredere samarbeid og spleiselag for å redusere fylkeskommunens andel. Møteleder Anette Solli (H) fremmet følgende endringsforslag til punkt 2: «bidrar med» i siste setning erstattes med «opprettholder sitt tilsagn om å dekke» Fylkesrådmannens innstilling med endringen fremsatt av Solli (H) ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Akershus fylkeskommune påtar seg ansvaret for å gjennomføre gjenoppbyggingen av kalkovnen på Brønnøya, i henhold til avtale med eierne. 2. Det bevilges 1,25 mill. kr fra disposisjonsfond som Akershus fylkeskommunes bidrag til kostnadene ved gjenoppbygging. Sammen med øvrige eksterne tilskudd vil prosjektet da være fullfinansiert i henhold til kostnadsanslaget. Fylkeskommunalt tilskudd gis under forutsetning av at Riksantikvaren opprettholder sitt tilsagn om å dekke 2/3-deler av totalkostnaden. 3. Det forutsettes at fylkesrådmannen følger opp kontakten med Asker og Bærum kommuner, frivillige og eventuelle private interessenter, for å etablere et bredere samarbeid og spleiselag for å redusere fylkeskommunens andel. 8

9 12/14 Tilskudd til arrangement på Oscarsborg 9. april 2015 Innstilling fra hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse: 1. Fylkesutvalget vedtar å gi tilsagn om støtte til arrangement på Oscarsborg 9. april 2015 fra disposisjonsfond med inntil kr, herav kr øremerket forprosjekt. Fylkeskommunalt tilskudd gis under forutsetning av at Frogn kommune bidrar med minimum tilsvarende beløp. 2. Fylkesutvalget er positive til at Akershus fylkeskommune kan stå som vertskap for arrangementet på Oscarsborg 9. april 2015 sammen med Frogn kommune. 3. Tilskuddet gis under forutsetning av at prosjektet kan realiseres med begrenset økonomisk bidrag fra Akershus fylkeskommune. Fylkesrådmannen finner det også rimelig å forutsette minimum et tilsvarende tilskudd fra Frogn kommune. Hovedutvalget orienteres fortløpende om prosjektet. Representanten Gunnar Melgaard (H) fremmet alternativt forsalg på vegne av H, Frp, V og Krf: Fylkesutvalget vedtar å gi tilsagn på kroner til et forprosjekt. Det forutsettes at Frogn kommune bidrar tilsvarende til å finansiere forprosjektet. Fylkeskommunen vil ta en ny vurdering om et eventuelt vertskap for arrangementet og en bevilgning til prosjektet når resultatet av forprosjektet foreligger. Ved alternativ votering over hovedutvalgets innstilling og forslaget fremmet av Melgaard (H) ble Melgaards forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesutvalget vedtar å gi tilsagn på kroner til et forprosjekt. Det forutsettes at Frogn kommune bidrar tilsvarende til å finansiere forprosjektet. Fylkeskommunen vil ta en ny vurdering om et eventuelt vertskap for arrangementet og en bevilgning til prosjektet når resultatet av forprosjektet foreligger. 13/14 ØP : oppfølging av verbalvedtak Fylkestinget tar saken til orientering. 9

10 Representanten Ruth Solveig Birkeland (SV) fremmer endringsforslag på vegne av Ap, SV og Sp: Pkt. 9 utdanning: Nytt forslag: - Det fremmes en sak til UTD om hvordan en kan organisere tidlig overgang for elever fra VG3 til høyskolen i Oslo og Akershus, og hospitering for lærere. Pkt.2 samferdsel (må sees i sammenheng med vedtaket i samferdselsplanen om at de farligste skoleveiene skal utbedres innen 10 år.) Nytt forslag: - Fylkesutvalget mener at planen for oppfølging av verbalvedtak 2 på samferdsel ikke vil følge opp vedtakene fra fylkestinget på en tilfredsstillende måte. Det fremmes en sak til samferdselsutvalget med konkrete tiltak, og finansieringsordninger, som kan sikre en sikrere og raskere gjennomføring av gang- og sykkelveiprosjekter. Tiltakene må gjøre det mulig å bygge ut de ekstra farlige skoleveiene innen 10 år. Pkt. 10 samferdsel Nytt forslag: - Fylkesutvalget mener at planen for oppfølging av verbalvedtak 10 på samferdsel ikke vil følge opp vedtaket fra fylkestinget på en tilfredsstillende måte. Fylkesrådmannen bes kontakte departementet for å be om et møte mellom politisk ledelse i fylkeskommunen og departementet der en plan for forsering av krysningssporet kan diskuteres. Målet er at arbeidet skal forseres. Fylkesrådmannen rapporterer til fylkestinget om målet er nådd eller ikke i desember Dersom målet ikke er nådd skal det framlegges en forklaring på hvorfor. Pkt. 3 plan, næring og miljø Nytt forslag: - Fylkesutvalget mener at planen for oppfølging av verbalvedtak 3 på plan, næring og miljø ikke vil følge opp vedtaket fra fylkestinget på en tilfredsstillende måte. Det fremmes en sak til hovedutvalg for plan, næring og miljø der en plan for flere hurtigladere til elbiler legges fram. Planen skal inneholde mulige plasseringer for nye, ikke allerede planlagte, hurtigladestasjoner samt et finansieringsforslag. Pkt. 1 styring Nytt forslag: - Fylkesutvalget mener at planen for oppfølging av verbalvedtak 1 på styring ikke vil følge opp vedtaket fra fylkestinget på en tilfredsstillende måte. Det legges fram en oversikt over AFKs konsulentbruk i årsrapport for Det fremmes også en sak til fylkesutvalget om hvordan konsulentbruken kan trappes ned til fordel for oppbygging av egen kompetanse, jamfør vedtak fattet av fylkestinget i økonomiplanen. Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Endringsforslaget fremsatt av Birkeland (SV) fikk 5 stemmer og falt (Ap, SV og Sp). Fylkesutvalgets innstilling: Fylkestinget tar saken til orientering. 10

11 14/14 Rapport 3. tertial Fylkestinget tar rapport pr. 3. tertial 2013 til orientering. 2. Fylkestinget tar oversikten/regnskapet for 5 avsluttede investeringsprosjekter (sluttrapporter) til orientering (jf. vedlegg i saken). Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling: 1. Fylkestinget tar rapport pr. 3. tertial 2013 til orientering. 2. Fylkestinget tar oversikten/regnskapet for 5 avsluttede investeringsprosjekter (sluttrapporter) til orientering (jf. vedlegg i saken). 15/14 Eierstrategi Akershus fylkeskommune. Mal for det det enkelte selskap 1. Forslag til mal for eierstrategi for det enkelte selskap godkjennes. 2. Eierstrategi for det enkelte selskap legges fram for FU for endelig godkjenning. Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling: 1. Forslag til mal for eierstrategi for det enkelte selskap godkjennes. 2. Eierstrategi for det enkelte selskap legges fram for FU for endelig godkjenning. 11

12 16/14 KS strategikonferanse 2014 Følgende forslag til svar vedtas og oversendes til KS. 1. Bør pensjonsordningene i offentlig sektor bli tema ved tariffoppgjøret i 2014? Ved å ta pensjonsordningen inn i hovedoppgjøret kan man få til de endringer og tilpasninger som er nødvendig. Det er ennå mye uavklart for «yngre» arbeidstakere (født etter 1963) om hva fremtidig pensjon blir, og hvilken ordning som vil gjelde for disse. På den annen side vil dette bli en vanskelig sak å enes om i det tidsrommet som er avsatt til hovedforhandlinger. Knapphet på tid kan medføre uenighet/brudd/streik eller ikke tilstrekkelig gjennomtenkte endringer. Det er stor sannsynlighet for at Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet SFS 2213 blir gjenstand for forhandlinger i hovedoppgjøret, sammen med andre arbeidstidsforhandlinger for turnusarbeid i KS-sektoren. Dette alene er store og konfliktfylte områder som krever så mye arbeid at det ikke vil være hensiktsmessig å ha pensjon som et tilleggstema i dette hovedoppgjøret. Økonomisk sett vil det også være en utfordring å gjennomføre forhandlinger parallelt for lønn og pensjon. Her dreier det seg om to ulike budsjetter og rammer som ikke bør kobles sammen og påvirke hverandre. AFK mener derfor at forhandlinger om pensjon bør gjennomføres separat, som et grundig trepartssamarbeid, utenom ordinært lønnsoppgjør. 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme? Det er vanskelig å forutsi hva som er en realistisk ramme for oppgjøret før Teknisk beregningsutvalg (TBU) legger fram sin rapport i mars Det viktigste er å se på økonomien i fylkeskommunen. Grunnet forventet stor innflytting og befolkningsvekst, skal det gjennomføres en rekke investeringer. Utbygging av kollektivtilbudet, veinett og gangveier, samt vedlikehold av kraftverk, er noen eksempler på dette. Det betyr at vi stor grad må effektivisere og tilpasse egen organisasjon, og at vi har behov for de beste kvalifiserte arbeidstakerne i markedet. I et land med lav arbeidsledighet og i et pressområde på lønn, medfører dette en utfordring. I Akershus fylkeskommunes forslag til budsjett ligger det inne en forventet total lønnsvekst på 3,5 prosent. 3. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott, eller generelle tillegg) skal prioriteres? Prinsipalt ønsker Akershus fylkeskommune mest mulig lokalt handlingsrom. Vi ønsker at alle arbeidstakere skal ha individuell lønnsfastsettelse. Slik er det ikke i dag i kapittel 4. Med det som utgangspunkt, ønsker vi at hovedoppgjøret i 2014 i sin helhet går til lokal lønnsdannelse for å fortsette det gode arbeidet i tråd med vår lønnspolitikk. Subsidiært ønsker vi at mest mulig av oppgjøret går til lokale forhandlinger. Hvis det ikke blir avsatt signifikant pott til lokalt oppgjør, er det viktig for Akershus fylkeskommune at arbeidet med lokal lønnspolitikk og lokale forhandlinger, som vi har arbeidet med i 2012, ikke blir rokket ved. Vi har arbeidet frem relevante lønnsrelasjoner etter lokal lønnspolitikk i løpet av høsten 2012 og ønsker ikke at disse relasjonene blir 12

13 endret ved et sentralt oppgjør. Dette sikres best ved at alle i kapittel 4 får et flatt prosentvis tillegg innen forsvarlige økonomiske rammer. Det er spesielt viktig at minstelønnssatsene ikke reguleres mer enn det flate tillegget. Likelønn er viktig. I offentlig sektor bør vi ta vårt samfunnsansvar og i større grad kunne oppfylle lovens krav om likelønn. Her gjør vi nye grep i Akershus fylkeskomme med gjennomgang og kartlegging av alle stillinger. Vi er av den oppfatning at dette arbeidet vil føre til at vi kan identifisere eventuelle skjevheter, samt få justert disse. Vi har et overordnet mål om full likelønn innen Dersom KS ser spesielle utfordringer, som kan rette på kjønnsbaserte forskjeller, bør dette imidlertid prioriteres i årets oppgjør. 4. Hvilke lønnselementer kan prioriteres ned til fordel for endringer i minstelønnssystemet i HTA kapittel 4? Når det står mellom regulering av minstelønnssatsene, flate kronetillegg, flatt prosentvis tillegg, eller lokal lønnsdannelse/pott, ønsker Akershus fylkeskommune at midler som eventuelt er tiltenkt sentrale tillegg og regulering av minstelønnssatsene, legges inn i arbeidet med endring av minstelønnssystemet, og at det blir satt av en pott til lokale forhandlinger. Eventuelle merkostnader ved konvertering av lønnssystem bør ikke føre til mindre lokal pott. I hovedoppgjøret 2012 ble langtidsutdannede prioritert, noe som igjen har satt press på våre lederlønninger. Disse gruppene kan nedprioriteres dersom man skal endre på minstelønnssystemet. 5. Hvordan ser dere på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? For å kunne oppnå en helhetlig lønnspolitikk i praksis, ønsker Akershus fylkeskommune primært en lokal lønnsdannelse for alle ansatte, herunder ansatte som i dag er i kapittel 4B og 4C. Representanten Ruth Solveig Birkeland (SV) fremmet følgende forslag: Første avsnitt i pkt 3 endres til: AFK er skeptisk til massiv bruk av individuell lønnsfastsettelse. Der det er store grupper som i hovedsak utfører likestilte oppgaver, som for eksempel lærerne, bør lønnsfastsettelsen i all hovedsak knyttes opp mot utdanning og ansiennitet. Individuell lønnsvurderring av disse gruppene er både kvalitativt vanskelig, og svært ressurskrevende. AFK anser gode felles lønnssystemer for grupper som dette som rasjonelt og fornuftig. Det betyr at AFK støtter et regime med i hovedsak generelle tillegg. Andre avsnitt i pkt 3 endres til: Lokal pott må bygge opp under en lønnspolitikk som fremmer likestilling og små lønnsforskjeller. Nytt pkt 4 Svar på spm AFK støtter en lønnspolitikk som hever minstelønnssatsene. Dersom noe må prioriteres ned for å få til dette, må det være reduksjon i lønnstillegg for de med høyest lønn. Flate kronetillegg framfor prosentvise tillegg vil gjøre at slike mål lettere nås. En eventuelle lokal pott bør også kunne brukes for å heve minstelønnssatsene. 13

14 Fylkesrådmannens innstilling punkt 1 og 2 ble enstemmig vedtatt. Ved alternativ votering over fylkesrådmannens innstilling punkt 3, avsnitt 1 og 2, og endringsforslaget fremsatt av Birkeland (SV) ble fylkesrådmannens innstilling vedtatt med 8 mot 5 stemmer (Ap, SV og Sp) Fylkesrådmannens innstilling punkt 3, avsnitt 3, ble enstemmig vedtatt. Ved alternativ votering over fylkesrådmannens innstilling punkt 4 og forslaget fremsatt av Birkeland (SV) ble fylkesrådmannens innstilling vedtatt med 8 mot 5 stemmer (Ap, SV og Sp). Fylkesrådmannens innstilling punkt 5 ble vedtatt mot 5 stemmer (Ap, SV og Sp). Vedtak: Følgende forslag til svar vedtas og oversendes til KS. 1. Bør pensjonsordningene i offentlig sektor bli tema ved tariffoppgjøret i 2014? Ved å ta pensjonsordningen inn i hovedoppgjøret kan man få til de endringer og tilpasninger som er nødvendig. Det er ennå mye uavklart for «yngre» arbeidstakere (født etter 1963) om hva fremtidig pensjon blir, og hvilken ordning som vil gjelde for disse. På den annen side vil dette bli en vanskelig sak å enes om i det tidsrommet som er avsatt til hovedforhandlinger. Knapphet på tid kan medføre uenighet/brudd/streik eller ikke tilstrekkelig gjennomtenkte endringer. Det er stor sannsynlighet for at Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet SFS 2213 blir gjenstand for forhandlinger i hovedoppgjøret, sammen med andre arbeidstidsforhandlinger for turnusarbeid i KS-sektoren. Dette alene er store og konfliktfylte områder som krever så mye arbeid at det ikke vil være hensiktsmessig å ha pensjon som et tilleggstema i dette hovedoppgjøret. Økonomisk sett vil det også være en utfordring å gjennomføre forhandlinger parallelt for lønn og pensjon. Her dreier det seg om to ulike budsjetter og rammer som ikke bør kobles sammen og påvirke hverandre. AFK mener derfor at forhandlinger om pensjon bør gjennomføres separat, som et grundig trepartssamarbeid, utenom ordinært lønnsoppgjør. 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme? Det er vanskelig å forutsi hva som er en realistisk ramme for oppgjøret før Teknisk beregningsutvalg (TBU) legger fram sin rapport i mars Det viktigste er å se på økonomien i fylkeskommunen. Grunnet forventet stor innflytting og befolkningsvekst, skal det gjennomføres en rekke investeringer. Utbygging av kollektivtilbudet, veinett og gangveier, samt vedlikehold av kraftverk, er noen eksempler på dette. Det betyr at vi stor grad må effektivisere og tilpasse egen organisasjon, og at vi har behov for de beste kvalifiserte arbeidstakerne i markedet. I et land med lav arbeidsledighet og i et pressområde på lønn, medfører dette en utfordring. I Akershus fylkeskommunes forslag til budsjett ligger det inne en forventet total lønnsvekst på 3,5 prosent. 3. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott, eller generelle tillegg) skal prioriteres? 14

15 Prinsipalt ønsker Akershus fylkeskommune mest mulig lokalt handlingsrom. Vi ønsker at alle arbeidstakere skal ha individuell lønnsfastsettelse. Slik er det ikke i dag i kapittel 4. Med det som utgangspunkt, ønsker vi at hovedoppgjøret i 2014 i sin helhet går til lokal lønnsdannelse for å fortsette det gode arbeidet i tråd med vår lønnspolitikk. Subsidiært ønsker vi at mest mulig av oppgjøret går til lokale forhandlinger. Hvis det ikke blir avsatt signifikant pott til lokalt oppgjør, er det viktig for Akershus fylkeskommune at arbeidet med lokal lønnspolitikk og lokale forhandlinger, som vi har arbeidet med i 2012, ikke blir rokket ved. Vi har arbeidet frem relevante lønnsrelasjoner etter lokal lønnspolitikk i løpet av høsten 2012 og ønsker ikke at disse relasjonene blir endret ved et sentralt oppgjør. Dette sikres best ved at alle i kapittel 4 får et flatt prosentvis tillegg innen forsvarlige økonomiske rammer. Det er spesielt viktig at minstelønnssatsene ikke reguleres mer enn det flate tillegget. Likelønn er viktig. I offentlig sektor bør vi ta vårt samfunnsansvar og i større grad kunne oppfylle lovens krav om likelønn. Her gjør vi nye grep i Akershus fylkeskomme med gjennomgang og kartlegging av alle stillinger. Vi er av den oppfatning at dette arbeidet vil føre til at vi kan identifisere eventuelle skjevheter, samt få justert disse. Vi har et overordnet mål om full likelønn innen Dersom KS ser spesielle utfordringer, som kan rette på kjønnsbaserte forskjeller, bør dette imidlertid prioriteres i årets oppgjør. 4. Hvilke lønnselementer kan prioriteres ned til fordel for endringer i minstelønnssystemet i HTA kapittel 4? Når det står mellom regulering av minstelønnssatsene, flate kronetillegg, flatt prosentvis tillegg, eller lokal lønnsdannelse/pott, ønsker Akershus fylkeskommune at midler som eventuelt er tiltenkt sentrale tillegg og regulering av minstelønnssatsene, legges inn i arbeidet med endring av minstelønnssystemet, og at det blir satt av en pott til lokale forhandlinger. Eventuelle merkostnader ved konvertering av lønnssystem bør ikke føre til mindre lokal pott. I hovedoppgjøret 2012 ble langtidsutdannede prioritert, noe som igjen har satt press på våre lederlønninger. Disse gruppene kan nedprioriteres dersom man skal endre på minstelønnssystemet. 5. Hvordan ser dere på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? For å kunne oppnå en helhetlig lønnspolitikk i praksis, ønsker Akershus fylkeskommune primært en lokal lønnsdannelse for alle ansatte, herunder ansatte som i dag er i kapittel 4B og 4C. 17/14 Klimapolitiske føringer for miljøfondet 1. Miljøfondet skal brukes til tiltak som fører til reduksjon av direkte utslipp av klimagasser, reduserer forbruk av energi og muliggjør en raskere overgang fra fossile til fornybare energikilder. 2. En hovedvekt av miljøfondet skal gå til tiltak innenfor transportsektoren (ca. 60 % av midler). Miljøfondet skal i tillegg støtte tiltak innenfor stasjonær energi (ca. 40 %). 15

16 3. Øvrige klimapolitiske føringer slik det fremgår i saken, legges til grunn for anvendelse av Miljøfondet. 4. Med utgangspunkt i de klimapolitiske føringene innledes det dialog med regionråd, kommuner og andre relevante aktører om mulig samarbeid. Fylkesrådmannen kommer tilbake med en sak om resultatet av denne dialogen. 5. Miljøfondet skal på sikt knyttes opp til handlingsprogrammet for ny regional plan for klima og energi. Kriteriene for fondet evalueres i forkant av vedtak om ny plan. Representanten Solveig Schytz (V) fremmet følgende forslag på vegne av V, Krf, H og Frp: Nytt punkt 2 Miljøfondet skal hovedsakelig gå til utviklingstiltak innenfor transportsektoren. Det forutsettes at AFK eiendom innenfor egen ramme hare ansvar for enøktiltak og utfasing av fossil energi i AFKs bygningsmasse. Konkret vurdering av fordelingen av miljøfondet foretas etter at hydrogenstrategien er vedtatt. Møteleder Anette Solli (H) foreslo at innspillet til hovedutvalget for plan, næring og miljø ble lagt til grunn for voteringen og fikk fylkesutvalgets tilslutning til dette: 1. Miljøfondet skal brukes til tiltak som fører til reduksjon av direkte utslipp av klimagasser, reduserer forbruk av energi og muliggjør en raskere overgang fra fossile til fornybare energikilder. 2. En hovedvekt av miljøfondet skal gå til tiltak innenfor transportsektoren. Miljøfondet kan også brukes til klimatiltak innen stasjonær energi, men det forutsettes at AFK eiendom har ansvar for enøktiltak og utfasing av fossil energi i AFKs bygningsmasse. Fordelingen og skal sees i sammenheng med de prioriteringer som gjøres i samordnet areal- og transportplan, hydrogenstrategien og strategi for ladepunktutbygging. 3. Med utgangspunkt i de klimapolitiske føringene innledes det dialog med regionråd, kommuner og andre relevante aktører om mulig samarbeid. Fylkesrådmannen kommer tilbake med en sak om resultatet av denne dialogen. 4. Miljøfondet skal på sikt knyttes opp til handlingsprogrammet for ny regional plan for klima og energi. Kriteriene for fondet evalueres i forkant av vedtak om ny plan. 16

17 Hovedutvalgets innstilling punkt 1, 3 og 4 ble enstemmig vedtatt. Ved alternativ votering over hovedutvalgets innstilling punkt 2 og forslaget til nytt punkt 2 fremmet av Schytz (V) ble Schytz forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Miljøfondet skal brukes til tiltak som fører til reduksjon av direkte utslipp av klimagasser, reduserer forbruk av energi og muliggjør en raskere overgang fra fossile til fornybare energikilder. 2. Miljøfondet skal hovedsakelig gå til utviklingstiltak innenfor transportsektoren. Det forutsettes at AFK eiendom innenfor egen ramme hare ansvar for enøktiltak og utfasing av fossil energi i AFKs bygningsmasse. Konkret vurdering av fordelingen av miljøfondet foretas etter at hydrogenstrategien er vedtatt. 3. Med utgangspunkt i de klimapolitiske føringene innledes det dialog med regionråd, kommuner og andre relevante aktører om mulig samarbeid. Fylkesrådmannen kommer tilbake med en sak om resultatet av denne dialogen. 4. Miljøfondet skal på sikt knyttes opp til handlingsprogrammet for ny regional plan for klima og energi. Kriteriene for fondet evalueres i forkant av vedtak om ny plan. 18/14 Forslag til indikatorsett for bymiljøavtaler - høringsuttalelse Innstilling fra hovedutvalg for samferdsel: 1. Formålet med bymiljøavtalene er å styrke miljøvennlig transport i byområdene, som et viktig bidrag til å nå de nasjonale klimamålene. Det er i praksis ikke mulig å skille mellom innsats og resultater som følge av bymiljøavtaler, innsats gjennom Oslopakke 3 og dagens statlige belønningsordning. Derfor er det nødvendig å samle seg om ett felles indikatorsystem for areal- og transportpolitiske tiltak i Oslo og Akershus. 2. Det er lagt ned mye arbeid i å utvikle et felles mål- og resultatstyringssystem for Oslopakke 3, hvor god fremkommelighet og klimamålet er sideordnete hovedmål. I tillegg har Oslopakke 3 mål om sikkert og tilgjengelig transportsystem, attraktivt kollektivtilbud og bedre miljø og by- og tettstedskvalitet. Akershus fylkeskommune anbefaler at eksisterende mål- og resultatstyringssystem for Oslopakke 3 legges til grunn, fremfor å innføre et nytt system, som grunnlag for en ny bymiljøavtale. Forbedringer av systemet kan gjennomføres gradvis som del av styringssystemet for Oslopakke 3, hvor staten deltar som en av tre parter. 3. Akershus fylkeskommune henviser til faglige innspill fra Ruter AS og Oslopakke 3- sekretariatet om de mer detaljerte og faglige sider av høringsforslaget, se vedlegg. 4. Akershus fylkeskommune mener at avtalene bør kunne reforhandles hvert 4. år etter en gjennomgang av dokumenterte resultater av planer, vedtak og gjennomførte tiltak. 5. Ved bruk av indikatorsett for bymiljøavtaler er det helt avgjørende med helt oppdatert statistikk. 17

18 Representanten Vibeke Limi (Frp) fremmer protokolltilførsel på vegne av Frp: FrP er generelt skeptisk til avtaler som skal springe ut fra bymiljøuttalelser som ikke er tydelige nok i forhold til hvilke konkrete tiltak en bymiljøavtale vil kunne inneholde av areal og transporttiltak. Utgangspunktet er å sikre en tydelig miljøgevinst. Overordnede mål om personbil, hastighet i rush på hovedveinettet samt rushtidsvarighet har en relativt tydelig beskjed om begrensing av biltrafikk. FrP advarer mot dette, da kollektivtilbudet slik det fremstår i dag er sprengt og en utbygging ligger årevis frem i tid. Nødvendige vei- og kollektivsatsinger i Akershus vil beløpe seg til nærmere 200 milliarder. Det sier seg selv at det vil ta svært lang tid før disse utfordringene er innfridd. Det ligger i høringsdokumentet, bilrestriktive tiltak og at det skal vurderes en gjennomsnittpris og rushtidsdifferensiering. En annen indikator er reduksjon av parkeringsplasser. Kartlegging av alle private plasser, for så å iverksette tiltak for å redusere/avgiftsbelegge «gratis» jobbplasser. Mens en begrensing av de offentlige plassene er enklest å redusere og kan iverksettes raskt. Det ligger fortsatt i høringsutkastet at staten vil stille krav til lokal virkemiddelbruk innenfor areal og trafikkbegrensende tiltak, dersom statlige midler skal stilles til disposisjon. Dersom staten innfører restriktive virkemidler som premiss for å inngå en bymiljøavtale kan departementet fremme konkrete krav i forkant av kommende forhandlinger fremfor at dette kommuniseres gjennom kompliserte og til dels vanskelig målbare indikatorer. Disse klare utsagnene skremmer FrP og vi synes at en skeptisk til disse indikatorene burde vært avspeilet i FU vedtaket. Det er i tillegg lagt opp til et betydelig rapporteringsansvar fra kommunene på de ulike indikatorene. FrP er svært skeptisk til kostnadene ved kartlegging og hyppige rapporter på de ulike indikatorene. Det er foreslått at man skal følge opp endringene i antall kjørekilometere med personbil i byområdet, her skal det kartlegges reiselengde for turer som starter/ender i definerte byområder, endringer i antall biler i de utvalgte registreringspunktene som ligger til grunn for trafikkindeksen i hvert byområde. Dette vil i vårt område bli svært fordyrende, så spørsmålet er om man faktisk vil få noen særlig substansielt ut av dette. FrP gir derfor utrykk for at dette synes fullstendig unødvendig. Ytterligere stengning av veier oppfatter vi også som helt feil inntil man ser nærmere konsekvenser av Planstrategien og samferdselsplan for areal og transport. Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Formålet med bymiljøavtalene er å styrke miljøvennlig transport i byområdene, som et viktig bidrag til å nå de nasjonale klimamålene. Det er i praksis ikke mulig å skille mellom innsats og resultater som følge av bymiljøavtaler, innsats gjennom Oslopakke 3 og dagens statlige belønningsordning. Derfor er det nødvendig å samle seg om ett felles indikatorsystem for areal- og transportpolitiske tiltak i Oslo og Akershus. 2. Det er lagt ned mye arbeid i å utvikle et felles mål- og resultatstyringssystem for Oslopakke 3, hvor god fremkommelighet og klimamålet er sideordnete hovedmål. I tillegg har Oslopakke 3 mål om sikkert og tilgjengelig transportsystem, attraktivt kollektivtilbud og bedre miljø og by- og tettstedskvalitet. Akershus fylkeskommune 18

19 anbefaler at eksisterende mål- og resultatstyringssystem for Oslopakke 3 legges til grunn, fremfor å innføre et nytt system, som grunnlag for en ny bymiljøavtale. Forbedringer av systemet kan gjennomføres gradvis som del av styringssystemet for Oslopakke 3, hvor staten deltar som en av tre parter. 3. Akershus fylkeskommune henviser til faglige innspill fra Ruter AS og Oslopakke 3- sekretariatet om de mer detaljerte og faglige sider av høringsforslaget, se vedlegg. 4. Akershus fylkeskommune mener at avtalene bør kunne reforhandles hvert 4. år etter en gjennomgang av dokumenterte resultater av planer, vedtak og gjennomførte tiltak. 5. Ved bruk av indikatorsett for bymiljøavtaler er det helt avgjørende med helt oppdatert statistikk. Protokolltilførsel fremsatt av Frp: FrP er generelt skeptisk til avtaler som skal springe ut fra bymiljøuttalelser som ikke er tydelige nok i forhold til hvilke konkrete tiltak en bymiljøavtale vil kunne inneholde av areal og transporttiltak. Utgangspunktet er å sikre en tydelig miljøgevinst. Overordnede mål om personbil, hastighet i rush på hovedveinettet samt rushtidsvarighet har en relativt tydelig beskjed om begrensing av biltrafikk. FrP advarer mot dette, da kollektivtilbudet slik det fremstår i dag er sprengt og en utbygging ligger årevis frem i tid. Nødvendige vei- og kollektivsatsinger i Akershus vil beløpe seg til nærmere 200 milliarder. Det sier seg selv at det vil ta svært lang tid før disse utfordringene er innfridd. Det ligger i høringsdokumentet, bilrestriktive tiltak og at det skal vurderes en gjennomsnittpris og rushtidsdifferensiering. En annen indikator er reduksjon av parkeringsplasser. Kartlegging av alle private plasser, for så å iverksette tiltak for å redusere/avgiftsbelegge «gratis» jobbplasser. Mens en begrensing av de offentlige plassene er enklest å redusere og kan iverksettes raskt. Det ligger fortsatt i høringsutkastet at staten vil stille krav til lokal virkemiddelbruk innenfor areal og trafikkbegrensende tiltak, dersom statlige midler skal stilles til disposisjon. Dersom staten innfører restriktive virkemidler som premiss for å inngå en bymiljøavtale kan departementet fremme konkrete krav i forkant av kommende forhandlinger fremfor at dette kommuniseres gjennom kompliserte og til dels vanskelig målbare indikatorer. Disse klare utsagnene skremmer FrP og vi synes at en skeptisk til disse indikatorene burde vært avspeilet i FU vedtaket. Det er i tillegg lagt opp til et betydelig rapporteringsansvar fra kommunene på de ulike indikatorene. FrP er svært skeptisk til kostnadene ved kartlegging og hyppige rapporter på de ulike indikatorene. Det er foreslått at man skal følge opp endringene i antall kjørekilometere med personbil i byområdet, her skal det kartlegges reiselengde for turer som starter/ender i definerte byområder, endringer i antall biler i de utvalgte registreringspunktene som ligger til grunn for trafikkindeksen i hvert byområde. Dette vil i vårt område bli svært fordyrende, så spørsmålet er om man faktisk vil få noen særlig substansielt ut av dette. FrP gir derfor utrykk for at dette synes fullstendig unødvendig. Ytterligere stengning av veier oppfatter vi også som helt feil inntil man ser nærmere konsekvenser av Planstrategien og samferdselsplan for areal og transport. 19

20 19/14 Oversikt over internasjonalt arbeid, november og desember 2013 Fylkesutvalget tar oversikten til orientering. Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesutvalget tar oversikten til orientering. 20/14 Representanter til beslutningsorganer for Osloregionens Europakontor 1) Fylkesordfører Anette Solli (H) oppnevnes som Akershus fylkeskommunes representant på Osloregionens Europakontors årsmøter. Fylkesvaraordfører Lars Salvesen (KrF) oppnevnes som vararepresentant. 2) Fylkesvaraordfører Lars Salvesen (KrF), med vara Vibeke Limi (FrP), og Siri Hov Eggen (AP), med vara Ruth Solveig Birkeland (SV), oppnevnes som representanter til Osloregionens Europakontors representantskap. 3) Fylkesordfører Anette Solli (H) oppnevnes som Akershus fylkeskommunes representant i Osloregionens Europakontors styre. Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1) Fylkesordfører Anette Solli (H) oppnevnes som Akershus fylkeskommunes representant på Osloregionens Europakontors årsmøter. Fylkesvaraordfører Lars Salvesen (KrF) oppnevnes som vararepresentant. 2) Fylkesvaraordfører Lars Salvesen (KrF), med vara Vibeke Limi (FrP), og Siri Hov Eggen (AP), med vara Ruth Solveig Birkeland (SV), oppnevnes som representanter til Osloregionens Europakontors representantskap. 3) Fylkesordfører Anette Solli (H) oppnevnes som Akershus fylkeskommunes representant i Osloregionens Europakontors styre. 20

21 21/14 Styringsdokument for mangfold - sluttbehandling Styringsdokument for mangfold vedtas Møteleder Anette Solli (H) foreslo at fylkesutvalgets innstilling er at saken utsettes og at fylkestinget får en presentasjon av dokumentet i fylkestingets møte Sollis (H) forslag ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling: Saken utsettes. 22/14 Årsmelding 2013 for Akershus eldreråd Fylkestinget tar Akershus eldreråds årsmelding for 2013 til orientering. Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling: Fylkestinget tar Akershus eldreråds årsmelding for 2013 til orientering. 23/14 Oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn - rapport etter ett års drift Oppreisningsutvalgets rapport etter ett års drift tas til orientering. 21

22 Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling: Oppreisningsutvalgets rapport etter ett års drift tas til orientering. 24/14 Akershus fylkeskommunes innspill til jordbruksforhandlingene 2014 Innstilling fra hovedutvalget for plan, næring og miljø: Fylkesutvalget fremmer følgende innspill til jordbruksforhandlingene 2014 i prioritert rekkefølge: 1. Bedring av kornøkonomien, og en større differensiering på prising av mat- og fôrkorn 2. Økning i grøftetilskudd for å oppnå bedre jordstruktur, imøtekomme kravene for å drive mer miljøvennlig kornproduksjon, og å oppnå målene om økt produksjon 3. Miljøet på Ås er den nasjonale spydspissen innen forskning på landbruk. Det er behov for økt satsing på næringsutvikling knyttet til forskningsmiljøene på Ås, herunder etablering av nytt innovasjonssenter. 4. For øvrig gir fylkesutvalget sin tilslutning til Fylkesrådmannens mer detaljerte anbefalinger, men uten punkt 6 og punkt 11. Representanten Morten Vollset (Sp) fremmet følgende forslag: Tilleggsforslag til punkt 1: "Ekspertutvalget for korn kom med en rekke gode forslag på hvordan den negative areal- og avlingsutviklingen kan snues og kornproduksjonen økes" Alternativt forslag til punkt 4: "Landbruket trenger et investeringsløft for å kunne opprettholde og øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten basert på norske ressurser. Ikke minst av hensyn til rekruttering er et oppdatert driftsapparat viktig. En kombinasjon av fondsordninger og investeringstilskudd vil gi et positivt signal til eksisterende bønder og unge som vil satse på matproduksjon framover." Møteleder Anette Solli (H) foreslo at det ble votert over fylkesrådmannens detaljerte anbefalinger og at de vedtatte punktene tas inn i vedtaket og fikk fylkesutvalgets tilslutning til dette. Hovedutvalgets innstilling punkt 1 ble enstemmig vedtatt. 22

23 Tilleggsforslaget til punkt 1 fremmet av Vollset (Sp) fikk 5 stemmer og falt (Ap, SV og Sp) Hovedutvalgets innstilling punkt 2 og 3 ble enstemmig vedtatt. Ved prøvevotering over hovedutvalgets innstilling punkt 4 og forslaget til nytt punkt fire fremsatt av Vollset (Sp) ble hovedutvalgets innstilling vedtatt med 8 mot 5 stemmer (Ap, SV og Sp). Fylkesrådmannens detaljerte anbefalinger punkt 4,5,7 og 8 ble vedtatt med 8 mot 5 stemmer (Ap, SV og Sp) Fylkesrådmannens detaljerte anbefalinger punkt 6 fikk 0 stemmer og falt. Fylkesrådmannens detaljerte anbefalinger punkt 11 fikk 1 stemme (Frp) og falt. Fylkesrådmannens detaljerte anbefalinger punkt 9 og 10 ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesutvalget fremmer følgende innspill til jordbruksforhandlingene 2014 i prioritert rekkefølge: 1. Bedring av kornøkonomien, og en større differensiering på prising av mat- og fôrkorn 2. Økning i grøftetilskudd for å oppnå bedre jordstruktur, imøtekomme kravene for å drive mer miljøvennlig kornproduksjon, og å oppnå målene om økt produksjon 3. Miljøet på Ås er den nasjonale spydspissen innen forskning på landbruk. Det er behov for økt satsing på næringsutvikling knyttet til forskningsmiljøene på Ås, herunder etablering av nytt innovasjonssenter. 4. For øvrig gir fylkesutvalget sin tilslutning til følgende detaljerte anbefalinger: Transportforurensning i forbindelse med transport av innsatsfaktorer til, og produkter fra landbruket generelt og økologisk landbruk spesielt må reduseres. Dette kan best oppnås ved at transportvolumet reduseres. Reduksjon av transportvolumet kan oppnås ved å endre «fraktordningen for korn og kraftfor», slik at det skapes incitament til at kraftforbasert husdyrproduksjon skjer på de eiendommene i de distriktene kornet til kraftforet produseres. Dette vil samtidig bidra til tilgang på husdyrgjødsel til økologisk kornproduksjon. Bedre rammevilkårene for bønder som ønsker å satse som selvstendig næringsdrivende på heltid Endre regelverket for samdrifter, slik at fleksibiliteten blir større og at mulighetene for en variert og allsidig bruksstruktur blir bedre. Oppheve de geografiske begrensningene og antall deltakere for deltakelse i samdrifter. Bidra til at arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket samt markedsføring av disse, intensiveres. Økt satsing på bioenergi innen landbruket. 23

24 Referatsaker 2/14 Referatsaker til fylkesutvalget