RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Transkript

1 Statens vegvesen RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) REGULERINGSPLAN for rv. 36 Gvarv Mannebru, g/s-veg Sauherad og Bø kommuner Skien,

2 Innhold 1 BAKGRUNN FOR RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE BESTILLING METODE PROSESS FORMÅL ANALYSEOBJEKTET BESKRIVELSE OG AVGRENSING KARTLEGGING AV POTENSIELLE HENDELSER/FORHOLD OG VURDERING AV RISIKO SJEKKLISTE OVER MULIGE/POTENSIELLE HENDELSER/FORHOLD VURDERING AV RISIKO FORSLAG TIL TILTAK OG OPPFØLGING FORSLAG TIL TILTAK I ULIKE FASER PLANFORSLAGETS ENDRING AV RISIKOBILDET...15 KONKLUSJON KILDER Side 2 av 17 Statens vegvesen

3 1 Bakgrunn for risiko- og sårbarhetsanalyse 1.1 Bestilling Det er i Plan- og bygningsloven stilt krav til risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) jf Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse. Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. 1.2 Metode HAZID (hazard identification) er en kvalitativ risikoanalyseteknikk som er lagt til grunn for risikovurderingen. Det ble gjennomført en samling der deltakerne representerte bred faglig kunnskap. Metoden omfatter 5 trinn: 1. Beskrive analyseobjekt, formål og vurderingskriterier. Avgrensning, hensikt og krav. 2. Identifisere sikkerhetsproblemer. Beskrive hvilke mulige/potensielle hendelser/farer kan inntreffe og hvorfor. 3. Vurdere risiko. Vurdere hvor ofte de uønskede hendelsene kan inntreffe (lighet) og konsekvensen av hendelsen. 4. Foreslå tiltak. Foreslå effektive risikoreduserende tiltak og vurdering av risiko etter tiltak. 5. Dokumentere. Beskrive resultater av vurderingen og datagrunnlag (kildeliste). Analysen er gjennomført etter veilederen Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet (2017) fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). 1.3 Prosess Følgende personer deltok på n, i Skien Nils Anders Brun Politiet Henning Tveiten Rulnes Ambulansetjeneste Kvein Medby Norconsult Elin Dale Norconsult (skype) Eigil Haugen Svv (fagansvarlig geoteknikk) Hans Kortner Ryen Svv (fagansvarlig Veg/landskap) Sven Erik Rui Svv (fagansvarlig drift og vedlikehold) Side 3 av 17 Statens vegvesen

4 Dag Steinar Ragvin Svv (Plan og forvaltning) Pål Helge Paulsen Svv (planleggingsleder) Disse bidro i forkant av samlingen uten å delta på selve møtet: Kjell Gunnar Tveitan Svv (fagansvarlig elektro) Øyvind Bakken Svv (fagansvarlig vann og avløp) Terje Hovde Kaasa Svv (fagansvarlig bygg) Deltakerne i samlingen representerte bred faglig kunnskap innenfor naturmiljø, kulturmiljø, landskap, estetikk, geologi, naturressurser, vegteknikk, vegplanlegging og drift- og vedlikehold av vegarealer. Vurderingen foretatt i n baserer seg på den samla kompetansen denne gruppa besitter. 1.4 Formål Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. 2 Analyseobjektet 2.1 Beskrivelse og avgrensing Målet for planarbeidet er å sikre tryggere ferdsel for myke trafikanter langs rv. 36 mellom Gvarv og Bø. Det mangler ca 4 km g/s-veg for å få kontinuerlig g/s-veg i fra Gvarv til Bø. Rv. 36 er utfordrende å ferdes på for myke trafikanter. Det er derfor behov for å få bygd et tilfredsstillende tilbud. Reguleringsplanen har som hovedmål å: Trafikksikker forbindelse mellom Bø og Gvarv sentrum for myke trafikanter. Økt framkommelighet for myke trafikanter over korte og lange strekninger. Øke attraktiviteten for lengre reiser på sykkel i midtre Telemark. Planlagt g/s-veg trase vil krysse jernbane i bro ved Gvarv og i kulvert under rv.36 ca 1 km vest for Gvarv semntrum. Skiltet farstgrense på strekningen er 60 km/t på den de første 500 m, deretter 70 km/t. Årsdøgntrafikken er 6000 med 10 % andel «tunge» kjøretøy. Det er spredt bebyggelse langs strekningen og flere adkomstveger som knytter seg til rv.36. Det er dessuten en del industri, næring og landbruksaktivitet på strekninegen. 3 Kartlegging av potensielle hendelser/forhold og vurdering av risiko 3.1 Sjekkliste over mulige/potensielle hendelser/forhold Sjekklisten (tabell 1) er brukt som en huskeliste for å vurdere om de opplistede nummererte uønskede hendelsene eller forholdene bør undersøkes nærmere mht. til risiko- og sårbarhet i Side 4 av 17 Statens vegvesen

5 planområdet. Dersom vi vurderer at dette er relevant, må vi foreta en nærmere analyse eller utredning av hendelsen/forholdet og foreslå tiltak og eller oppfølging i reguleringsplan, anleggsfasen og etter utbygging (drift- og vedlikehold). Tabell 1 Mulige/potensielle hendelse/forhold Tema ID Hendelse/forhold Liv/Helse (L) Miljø (M) Samfunn (S) Naturgitte 1 Kvikkleireskred Liv og helse Samfunn 2 Jord og flomskred Liv og helse Samfunn Forklaring/medvirkende faktorer sikkerhetsproblemer Kvikkleirer finnes i området, men grunnundersøkelser viser ikke dette der det skal bygges. Grunnbrudd ved fundamentering av gangbro. Supplerende undersøkelser, konservative forutsetninger ved dimensjonering og/eller oppfølging under anlegg. 3 Snøskred Ikke relevant 4 Sørpeskred Ikke relevant 5 Steinsprang Liv og helse Det etableres nye fjellskjæringer og eksisterende fjellskjæringer blir høyere, steinblokker kan løsne. Dette anses ikke som en naturfare gitt at det er som følge av bearbeding av terreng. Allikevel er temaet vurdert. 6 Fjellskred Ikke relevant 7 Springflo/flom i sjø/vann Ikke relevant 8 Flom i elv/bekk Samfunn Flom kan intreffe i Bøelva, dette gjelder også for anleggsfasen. G/Sveg skal legges på 200-års flomnivå + klimapåslag. 9 Radon i grunnen Ikke relevant 10 Spesielle vindforhold Ikke relevant 11 Spesielle nedbørsforhold Ikke relevant 12 Annet (angi hva) Intent identifisert. Infrastruktur 13 Veg (omkjøringsmuligheter) Samfunn Bygging av g/s-veg skal i utgangspunktet skje med trafikk på kjøreveg. Det vil ble behov for kortere stegninger ved bygging av kulvert/utskifting av stikkrenner, samt ved spregning. Uhell under anleggsperioden, eks. spregningsuhell vil kunne medføre at rv.36 må stenges i en lengre periode. 14 Jernbane Samfunn Bygging kan medføre setninger på jernbanelinje. Bygging av g/s-bru vil kreve driftsstans på jernbane. Side 5 av 17 Statens vegvesen

6 15 På sjø/vann/elv Ikke relevant 16 I luft Ikke relevant Hendelser i/på nærliggende virksomhet Betydelig avbrudd i tjenester 17 Giftutslipp Ikke relevant 18 Strålekilder Ikke relevant 19 Brann og eksplosjonsfare Ikke relevant 20 Elektrisitet Samfunn Anleggsarbeid under og i nærheten av høyspent. Herunder arbeid ved jernbanens kjøreledning. 21 Teletjenester Samfunn Telenor og Midt-Telemark Breibande har anlegg langs rv Vann og avløp Samfunn Omlegging av eksisterende vannforsyning, - midlertidig korte avbrudd i vannforsyning. 23 Drenering Samfunn Stedvis områder med vanskelige dreneringsforhold - lite fall ut til Bø-elva. Mulig jordbruksdrenering på innsiden av GS-veg som kan bli påvirket av anlegget. 24 Renovasjon Ikke relevant (søppelhenting) 25 Høyspent i luft Liv og helse Arbeid over jernbane/kjøreledning. 26 Graving på ekst. kabel Liv og helse Samfunn Anleggsarbeid vil komme i konflikt med eksisterende anlegg Forurensning 27 Forurensning i grunnen Ikke relevant Det foreligger ingen opplysninger om forurenset grunn innenfor planområdet. 28 Akutt forurensning Samfunn Suspendert stoff/nitrogen ut i Bøelva. Akutte utslipp kan også skje fra anleggsmaskiner. 29 Permanent forurensing Ikke relevant 30 Støv Liv og helse Støv i forbindelse med sprengning, pigging og massetransport. (Hendelsen er vurdert men det bemerkes at denne type hendelser ikke er relevante ihht til DSBs veildning fra 2017) 31 Støy Liv og helse Støy vil forekomme i anleggsperioden. (Hendelsen er vurdert men det bemerkes at denne type hendelser ikke er relevante ihht til DSBs veildning fra 2017) 32 Farlige masser, alunskifer o.l. Ikke relevant Side 6 av 17 Statens vegvesen

7 33 Annet (angi hva) Intent identifisert. Trafikk 34 Ulykker ved transportmidler(trafikkulykker) Liv og helse 35 Viltpåkjørsler Ikke relevant Økt anleggstrafikk i området. Natur/kultur 36 Kulturminner/fortidsminn e, nærhet/berøres 37 Verneområde, nærhet/berøres 38 Kvalitet/omfang rekreasjonsareal 39 Kvalitet/omfang aktivitets-/idrettsareareal 40 Spredning av fremmede skadelige arter Ikke relevant ihht. DSBs veileder Ikke relevant ihht. DSBs veileder Ikke relevant ihht. DSBs veileder Ikke relevant ihht. DSBs veileder Ikke relevant ihht. DSBs veileder Biologisk mangfold Ikke relevant ihht. DSBs veileder Omgivelser 42 Usikker is pga. regulert vannstand Ikke relevant 43 Farefullt terreng, stup o.l. Liv og helse Det vil bli etablert høye fjellskjæringer flere steder på strekningen.. 44 Gruver, sjakter, e.l. Ikke relevant 45 Farefulle forlatte Ikke relevant installasjoner 46 Annet Intent identifisert. Beredskap 47 Brannberedskap (utilstrekkelig slokkevann, spesielt farlige anlegg) 48 Fremkommelighet ved utrykning 49 Annet (angi hva) Samfunn Samfunn Omlegging VA, brudd ved anleggsarbeid Lysregulering ved sprengning - og tidsavgrenset omkjøring ifbm tiltak på rv.36. Sabotasje 50 Spesielle utsatte mål Ikke relevant 51 Annet (angi hva) Intent identifisert. 3.3 Vurdering av risiko Vurdering av lighet for mulige hendelser er delt i: Meget lig - minst 1 gang per år Sannsynlig - 1 gang hvert år Side 7 av 17 Statens vegvesen

8 Mindre lig - 1 gang hvert år Lite lig - sjeldnere enn hvert 50 år Vurdering av konsekvenser Liv/helse for mulige hendelser er delt i: Ufarlig ingen personskader En viss fare få og små personskader Kritisk alvorlige personskader Farlig alvorlige personskader/ en død Katastrofalt en eller flere døde Vurdering av konsekvenser Miljø for mulige hendelser er delt i: Ufarlig ingen skader En viss fare mindre skader, lokale skader Kritisk omfattende skader regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år Farlig alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Katastrofalt svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade Konsekvenskategori miljø utgår i henhold til DSBs veiledning fra Vurdering av konsekvenser Systembrudd på viktige samfunnsfunksjoner for mulige hendelser er delt i: Ufarlig systembrudd er uvesentlig En viss fare systembrudd kan føre til skade dersom reservesystemer ikke finnes Kritisk systembrudd settes ut av drift < 1 døgn Farlig systembrudd settes ut av drift > 1 døgn Katastrofalt systembrudd settes varig ut av drift Risikomatrisen viser hvordan gruppa anslo frekvens og konsekvens av de ulike mulige/potensielle hendelser/forhold. Nummereringen (ID) av hendelse/forhold henviser til tabell 1. Anslagene og vurderingene er basert på analysegruppas kompetanse og diskusjoner i gruppa. Hendelsene/forholdene som er kommet i gul eller rød sone vil bli vurdert videre i analysen med forslag til tiltak, vurdering av risiko etter tiltak og oppfølging videre. Side 8 av 17 Statens vegvesen

9 Risikomatrise Liv og Helse / Samfunnsfunksjoner Konsekvens Sannsynlighet Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget lig (Minst 1 gang per år) Sannsynlig (1 gang hvert år) Mindre lig (1 gang hvert år) Lite lig (sjeldnere enn hvert 50 år.) 30,31 13,22, b,23, , a 8 2a, 2b, 5, 43 Side 9 av 17 Statens vegvesen

10 4 Forslag til tiltak og oppfølging 4.1 Forslag til tiltak i ulike faser Skjematisk oppstilling av ulike hendelser/forhold, forslag til tiltak for reguleringsplan, byggeplan, anleggsfase og drift- og vedllikeholdsfase og til slutt en risikovurdering etter tiltak og oppfølging videre. For vurderinge av risiko for den enektle hendelse vises det til utarbeidet excellark hvor dette er utført. Samtidig er dette gjengitt samlet i risikomatrise over. Tabell 2 Tiltak, vurdering av risiko etter tiltak og oppfølging videre ID 2a/ 2b Hendelse/ forhold Jord og flomskred Risiko Lite lig/ Farlig (Liv og helse/ systemb rudd) 5 Steinsprang Lite lig/ Farlig (Liv og helse) 13/ 48 Veg (omkjøringsmuligheter) / Fremkommelighe t ved utrykning Meget lig/ en viss Forslag til tiltak reg. plan Forslag til tiltak byggeplan Forslag til tiltak anleggsfase Supplerende undersøkelser, konservative forutsetninger ved dimensjonering og/eller oppfølging under anlegg. Stille spesielle krav til kontur. Sikring av fjellskjæringer. Mulighet for omkjøring via fv. 551 Hørte. Begrenset frihøyde (4,0m) ved undergang på Gvarv. Ved utskifting av stikkrenner og Ved anleggsarbeid vinterstid må fv. 551 ha forsterket vedlikehold/ vinterberedskap. Forslag til tiltak drift- og vedlikeholds-fase Risiko etter tiltak Side 10 av 17 Statens vegvesen

11 fare (system brudd) bygging av kulvert er det mulig å bygge omkjøringsveger lokalt. Det bør i slike tilfeller vurders å legge den som bar vei. Ved planalgt lengre omkjøring må AMK/ Ambulansen varsles særskilt. Ønske om at det etableres rutine å kontakte AMK før en setter sprengladning/ slave for å sjekke ut om det er ambulanser under utrykning mot området. Ambulansetjenesten børha tilgang til direktenummer til anleggsleder for å ha kommunikasjon. 14a Jernbane Mindre lig/ Farlig (system brudd) 14b Jernbane Sannsy nlig/ en viss fare 20 Elektrisitet Meget lig/ farlig (liv og helse)/ en viss fare For bolighus må alternativ vei etableres før eksisterende adkomstveg stenges Gjennomføre ytterligere grunnundersøkelser og iverksette nødvendige tiltak på den bakgrunn Dialog med Bane NOR om fremdrift, forsøke å legge anleggsarbeidet i periode med stans i drift av jernbanen Følge rutiner fra Bane Nor for arbeid nær jernbane. Fjerning av kjøreledning ved etablering av gangbro. Dialog med netteier om utkobling av elektrisitet. Må være eget fokuspunkt i SHAregimet som etableres. Side 11 av 17 Statens vegvesen

12 (system brudd) 21 Teletjenester Sannsy nlig/ kritisk (system brudd) 22 Vann og avløp Meget lig/ en viss fare (system brudd) 23 Drenering Sannsy nlig/ en viss fare (system brudd) 25 Høyspent i luft Sannsy nlig/ farlig (liv og 26 Graving på eksist. kabel helse) Sannsy nlig/ farlig Kabelpåvisning, og pålegge entreprenøren krav til strnge rutiner for varsling av brudd. Viktig med dialog med kommunen i forkant for å sikre beredskap fra kommunen om noe skjer med VA. Avklare tidlig hvilke behov og omlegginger kommunen ser for seg. Er vurdert som mulig å få drenert vann vekk fra kulvert må planlegges. For kritiske installasjoner vurdere tiltak til nødstrøm. Kontakte helse sektor om forhold for hjemme pasienter. Sjekke imot jordbruk (spesielt dyrehold) som er avhengig av strøm forsyning. Følge rutiner fra Bane Nor for arbeid nær jernbane. God oversikt på kritiske steder. Etablere reserveforsyning Kartlegge eksisterende jordbruksdreneringer og reetablere dem om de påvirkes negativt. Fjerning av kjøreledning ved arbeid over/ved jernbane. Tett oppfølging gjennom anleggets SHA-regime Kabelpåvisning, - bruke oversendt grunnlag. Entreprenøren må varsle Side 12 av 17 Statens vegvesen

13 (liv og helse) kabeleier om brudd. Entreprenøren må varsle netteier om før graving nær høyspent kabler. Fokus på arbeid nær høyspent i SHA-regimet som etableres 30 Støv (anleggsfasen) 31 Støy (anleggsstøy) 34 Ulykker ved transpor-tmidler (trafikk-ulykker) Meget lig/ ufarlig (liv og helse) Meget lig/ ufarlig (liv og helse) Sannsy nlig/ katastro falt (liv og helse) Retningslinje for behandling av støy T-1442 som entreprenøren skal følge. (Generelt kontraktskrav C2) Gjennom arbeidsmøte ROSble det også identifisert et kritisk punkt ved kontrollplassen og kryssende G/S-veg med inn/utkjøring for tunge kjøretøy. På den bakgrunn ble løsnignen der lagt om og G/Sveg flyttet bak kontrollplassen og nødvenidge tiltak allerede iverksatt. Det må etableres rutiner for å hindre støvplager på anleggsveger med bindemiddel e.l, samt renhold av rv.36 under anlegget. Myke trafikanter må sikres med tung sikring for å skille dem fra anleggstrafikk. For de minste skolebarna bør det vurderes å etablere skoleskyssordning forbi anleggsområdet. Det må utarbeides arbeidsvarslingspla ner og faseplaner. Side 13 av 17 Statens vegvesen

14 Det må erverves nok areal for etablering av sikre anleggsavkjørsler. 43 Farefullt terreng, stup o.l. 47 Brannberedskap (utilstrekkelig slokkevann) Lite lig/ farlig (liv og helse) Sannsy nlig/ En viss fare (system brudd) Vurdere sikring av topp skjæring med gjerder. Inngjerdning av anleggsområdet. Etablere rutiner og beredskap for manglende slokkevann i anleggsfasen. Etablere reserveforsyinger med forsyningsledning i dagen. Bruk av tankbiler og ev. Bø-elva (pumper må være tilgjengelig, og egnet sted for utsetting må være identifisert). Side 14 av 17 Statens vegvesen

15 4.2 Planforslagets endring av risikobildet Nedenfor tabell 3 viser hvordan planforslaget endrer risikobildet for de enkelte hendelsen/forholdene, forutsatt at riskoreduserende tiltak gjennomføres. Tabell 3 Endring av risiko Endring av risiko Anleggsfasen Permanent Redusert Uendret Økt Naturfarer Jord og flomskred Uendret Uendret Steinsprang Uendret Uendret Infrastruktur Veg omkjøringsmuligheter Uendret Uendret Jernbane Uendret Uendret Hendelser i/på nærliggende virksomhet Ikke relevant Betydelig avbrudd i tjenester Elektrisitet Uendret Uendret Teletjenester Uendret Uendret Vann og avløp Uendret Uendret Drenering Uendret Uendret Høyspent i luft Uendret Uendret Graving på eksisterende kabel Økt Uendret Forurensning Støv Økt Uendret Støy Økt Uendret Trafikk Ulykker med transportmidler Økt Redusert (anleggstrafikk) Natur/kultur Farefullt terreng, stup Økt Uendret Beredskap Brannberedskap (utilstrekkelig slokkevann) Fremkommelighet utryknignskjrøetøy Uendret Uendret Uendret Uendret Side 15 av 17 Statens vegvesen

16 Konklusjon Analysen viser en del risikoforhold (uakseptabel risiko) før risikoreduserende tiltak er tatt hensyn til. Akseptabel risiko for planområdet oppnås gjennom forholdsvis enkle tiltak. Spesielt gjelder dette l samarbeid med nødetatene i forhold til omkjøringsveg og kommunikasjon i anleggsfasen, samt tiltak knyttet til myke trafikanter i anleggsfasen. Herunder vurdere å iverksette skoleskyss for de minste elevene som benytter området som skoleveg. Temaer som omhandler natur/kultur er ikke behandlet, da dette omtales i Ytre Miljø-plan, ihht. veileder fra DSB 2017: Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging. Metode for risiko- og sårbarhetsanalyse i planleggingen. Side 16 av 17 Statens vegvesen

17 Kilder Floghavreliste Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (2017), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Side 17 av 17 Statens vegvesen