SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for næring og drift Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for næring og drift Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/1 09/1343 GNR 125 BNR 2 FRADELING AV BOLIGTOMT 10/2 10/25 FORSKRIFT OM NEDSATT KONSESJONSGRENSE 10/3 05/771 GNR 161 BNR 1 - REGULERINGSPLAN SANDVATN-JØSLI REVIDERING AV REGULERINGSPLAN 10/4 09/925 GNR 67 BNR 2 SØKNAD OM FLYTTING AV HYTTETOMT 10/5 09/469 SLUTTREGNSKAP - UTSKIFTING AV DRIFTSOPERATØR BIL 10/6 09/1370 GNR 151 BNR 1 FNR 14 DISPENSASJON - TILBYGG FRITIDSBOLIG 10/7 09/1420 GNR 167 BNR 55, 56 BRUKSENDRING FRA GANGVEI TIL KJØREVEI 10/8 10/42 VINTERFORSKRIFT OG GEBYRREGULATIV - OPPMÅLING 10/9 10/52 SAKER AVGJORT AV ADMINISTRASJONEN ETTER DELEGERT MYNDIGHET 10/10 10/51 MELDING OM MINDRE BYGGEARBEIDER 1

2 Sakene er utlagt på Teknisk sektor fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Jens Støa (sign.) leder 2

3 Sak 1/10 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 09/ Løpenr.: 7778/09 Arkivnr.: GNR 125/2 Saksbeh.: Harald Lesteberg Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-10/1 GNR 125 BNR 2 FRADELING AV BOLIGTOMT Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av jordlovens 12 gis med dette samtykke til fradeling av om lag 1,5 dekar grunn til boligformål på Øvre Bergerud gnr. 125/2. Fradelingen er forsvarlig av hensyn til eiendommen avkastning og vil ikke føre til særlige drifts- miljømessige ulemper for landbruket i området. Det gis samtidig tillatelse til framføring av vei til tomta fra eksisterende gårdsvei.. Dersom det under det under anleggsarbeid med vei eller tomt framkommer automatisk freda kulturminner, må arbeidene stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jmf. Kulturminneloven 8, 2 ledd. Fradelingen betinger dispensasjon fra kommuneplanenes arealdel da det omsøkte areal er LNF- område. Hovedutvalget stiller seg positivt til dispensasjon i henhold til plan- og bygningslov kap. 19 fra kommuneplanens arealdel. En anser at dispensasjon kan forsvares ut fra hensynet til utvikling av bosetting i området og at fordelene ved å gi dispensasjon er større enn ulempene. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: 1. Søknad dt Situasjonskart i målestokk med tomt og tilførselsvei. 3. Kopi av topografisk kart i målestokk 1: Uttalelse fra Fylkesmannen I Buskerud dt Saksutredning Konklusjon: Det gis samtykke til dispensasjon til fradeling av tomt til boligformål fra eiendommen Øvre Bergerud. Sigdal kommune har i kommuneplanen sagt at en på visse vilkår en stiller seg positivt til spredt boligbygging. I aktuelt tilfelle kommer omsøkt boligtomt ikke i konflikt med kriterier for lokalisering. SIDE: 3

4 Sak 1/10 Bakgrunn: Det søkes med dette om fradeling av en parsell på 1,5 dekar fra Øvre Bergerud gnr. 125/2. Parsellen skal nyttes til boligformål. Plassering av tomta framgår av situasjonskart i målestokk 1:1000 som følger søknaden. Øvre Bergerud ligger i Nedre Eggedal om lag 20 km nord for Prestfoss. Aktuell tomt ligger rundt 200 meter sør-øst for gårdstunet i Øvre Bergerud. Tomta ligger på en morenerygg med middels til høy bonitets skogsmark. Skogen på arealet som hovedsakelig var furu ble avvirket for 3-4 år siden. Feltet er ikke tilplantet. Arealfordeling på Øvre Bergerud i følge jordregisteret av 2008: Fulldyrka jord Skog H Skog M Skog L Sum skog Anna areal SUM AREAL Vurdering: Etter jordloven kan det gis samtykke til fradeling av arealer dersom samfunnsinteresser av stor vekt tilsier det eller fradelingen er forsvarlig ut fra hensynet til eiendommens avkastning. Det skal også tas hensyn til om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket og planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven. Det kan også komme andre hensyn inn som kan falle inn under jordlovens formål. Blant disse hensynene er bosetting. Fradelingen skal også hjemles i plan- og bygningsloven og vurderes i forhold til kommuneplanen. Tomta som skal fradeles ligger i LNF-sone 1. Etter bestemmelser/retningslinjer til kommuneplanens arealdel, kan det på visse vilkår fradeles tomter til spredt boligbygging i disse områdene. Tillatelse kan gis dersom fradeling/boligbygging ikke kommer i konflikt med viktige landbruk- natur-, vilt-, frilufts og kulturlandskapsinteresser og kulturminner. Med viktige landbruksinteresser menes at det normalt ikke bør lokaliseres bebyggelse på dyrka mark, dyrkbar mark eller høybonitets skogsmark. Omsøkt tomt bør kunne fradeles etter jordloven. Selv om tomtegrunnen er skog av middels til høy produktivitet, vil ikke en fradeling begrense ressursene på landbrukseiendommen i særlig grad. Det skal bygges en tilførselsvei som vil gå over mark av om lag samme kvalitet. Lengde på veien er ca. 200 meter. Det ligger en eksisterende driftsvei delvis langs samme trase. Veien til tomta munner ut i gårdsveien til Øvre og Nedre Bergerud og til Helgeset. Denne veien løper ut fra vestsiden av RV-287 om lag 60 meter sør for hovedavkjøringen til boligfeltet på østsiden av riksveien. I denne saken må en også kunne dispensere fra LNF-formålet. Det er forholdsvis få saker i løpet av året der det blir spørsmål om fradeling til spredtliggende boligformål i Sigdal. I kommuneplanen er det uttrykt at Sigdal kommune ønsker å ha en positiv holdning til spredt boligbygging, men innenfor de lokaliseringskriteriene som beskrevet over. Aktuell tomteplassering vil ikke komme i konflikt med nevnte kriterier. Saken er sendt på høring til regionale myndigheter. Fylkesmannen i Buskerud har i sin uttalelse dt ingen tungtveiende innvendinger mot dispensasjonen. De peker bl.a. på at spredt boligbygging kan føre til økt behov for privatbil og at dette er i strid med nasjonale målsettinger, men at kommunen bes om å vurdere om tiltaket kan ha negativ virkning også for lokale miljøinteresser. Statens vegvesen har i brev dt uttalt seg vedr. økt bruk av SIDE: 4

5 Sak 1/10 avkjørsel ut i fylkesveien (Tidl. RV 287), men mener at dette kan forvares. Tiltakshaver må søke om utvidet bruk av avkjøringen. Buskerud fylkeskommune har ingen særlige merknader, men anmoder om at følgende formulering blir tatt inn i vedtaket: Dersom det under anleggsarbeid framkommer automatisk freda kulturminner, må arbeidene stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jmf. Kulturminneloven 8, 2 ledd. Dette tas til følge. SIDE: 5

6 Sak 2/10 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/25-1 Løpenr.: 86/10 Arkivnr.: V63 Saksbeh.: Harald Lesteberg Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-10/2 FORSKRIFT OM NEDSATT KONSESJONSGRENSE Rådmannens forslag til vedtak: Alt. 1: Forskrift om nedsatt konsesjon etter konsesjonslovens 7 for Sigdal opprettholdes med uendret tekst slik: Konsesjonsfriheten etter konsesjonslovens 4 første ledd nr. 4 settes ut av kraft i samsvar med 7 første ledd nr. 1 for Sigdal kommune. Alt. 2: Sigdal kommune tar sikte på å utvide forskrift om nedsatt konsesjon etter konsesjonslovens 7. Utvidelsen betyr at konsesjonsfrihet som er omfattet av unntaket i 4 første ledd nr. 4 (arealgrenser) også blir satt ut av kraft for erverver som er i slekt med overdrager etter konsesjonsloven 5 første ledd nr. 1. Før kommunestyret fatter endelig vedtak om utvidelse av forskriften, sendes saken på høring ved kunngjøring i lokalpresse. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: 1. Utdrag fra brev fra Landbruks- og matdepartementet dt om endringer i odelslov, konsesjonslov og jordlov. 2. Oppfølging av null-grenseforskrift. Saksutredning: Konklusjon: Det legges fram to alternative forslag til vedtak: Alt 1: Opprettholde nåværende forskrift uendret. Alt 2: Utvide forskriften slik at også slektskapsunntaket blir satt ut av kraft. Bakgrunn: Sigdal kommune innførte pr forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven 7 med følgende ordlyd: SIDE: 6

7 Sak 2/10 Konsesjonsfriheten etter konsesjonslovens 4 første ledd nr. 4 settes ut av kraft i samsvar med 7 første ledd nr. 1 for Sigdal kommune. Det er med virkning fra gjort en del endringer i konsesjonsloven. En av disse endringene gir kommunene mulighet til utvide forskrift om null -konsesjon (i dagligtale ofte kalt boplikt) slik at slektskapsunntaket kan settes ut av kraft. Bakgrunn for dette er at det i noen tilfeller kan være mulig å omgå konsesjonsplikten. En kan erverve en boligeiendom med konsesjonsplikt og bebo den i fem år. Etter fem år kan den overdras til nær familie. Overtakeren er derved fritatt for konsesjonsplikt som følge av unntak for nære slektninger i konsesjonslovens 5. Med dette kan familien på lovlig vis nytte boligen som fritidsbolig. Det er viktig å være klar over at utvida forskrift ikke vil få virkning for eiendommer over 100 dekar totalareal og/eller over 25 dekar fulldyrka/overflatedyrka jord. Vi kan derfor få situasjoner at overdragelse fra nære slektninger utløser boplikt for eiendommer under 100 dekar, men ikke i intervallet fra 100 dekar opp til størrelse på odelseiendom (500 dekar produktiv skog/25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka). Boplikt som landbrukseiendom overtatt fra nære slektinger trer inn igjen ved odelseiendom. Eksempel: A: Eiendomsstørrelse: 20 dekar dyrka mark. 60 dekar annet areal. B: Eiendomsstørrelse: 20 dekar dyrka mark. 400 dekar produktiv skog dekar fjellareal. C: Eiendomsstørrelse: 20 dekar dyrka mark. 600 dekar produktiv skog.1000 dekar fjellareal. Ved utvida forskrift vil en ved familieoverdragelse få følgende situasjon: A: Boplikt (upersonlig). B: Ikke boplikt under noen omstedighet. C: Boplikt ved å ha overtatt eiendom over odelseiendomsgrense. Stortinget ønsket altså med lovendringen å gi kommune mulighet til å innskjerpe boplikten. Dersom kommunen ønsker å utvide forskriften må endring/ny forskrift gis av Statens landbruksforvaltning etter anmodning fra kommunen. Det er naturlig at Sigdal nå vurderer om det er aktuelt å utvide forskriften. I sammenheng med dette bør en også evaluere hvordan forskriften har virket gjennom de snart 6 år vi har hatt ordningen i vår kommune. Litt om bakgrunnen for vedtaket i 2004 og nærmere om hva forskriften innebærer: Det er viktig å legge merke til at det ikke inntrer konsesjonsplikt i medhold av forskriften dersom kjøperen gjennom egenerklæring forplikter seg til å bruke boligen som helårsbolig. Det er også en vesentlig forskjell i forhold til landbrukseiendom: Boplikten er ikke personlig, slik at boligen kan leies bort. Med landbrukseiendom i denne sammenheng mener vi eiendommer som er over konsesjonsgrensa på totalt 100 dekar og/eller 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord. Det er altså eiendommer under disse arealgrensene som blir berørt av forskriften. SIDE: 7

8 Sak 2/10 Det inntrer heller ikke konsesjonsplikt dersom eiendommen ikke omfattes av forskriften ved at den er eller har vært brukt til fritidsbolig. Ved slike erverv som nevnt i begge avsnittene over må kjøperen fylle ut og underskrive en egenerklæring som skal bekreftes av kommune. Denne erklæringen skal følge skjøtet som sendes sorenskriveren for tinglysing. Konsesjonsplikt inntrer altså kun dersom kjøper har til hensikt å nytte boligeiendommen til fritidseiendom eller han/hun ikke oppfylt boplikten slik det kommer fram i egenerklæring. Sigdal kommune har gjennom sin forvaltningspraksis vurdert det som ønskelig å sikre bosetting på flest mulig også av de små eiendommene. Dette for å trygge bosettingsmiljøet i roene og hindre at det ukontrollert oppstår fritidseiendommer i områder hvor det etter kommuneplanen ikke tillates fritidsbebyggelse. Forskriften gir adgang til å innføre konsesjonsplikt i hele eller deler av kommunen. Det er ikke adgang til å differensiere etter areal. Kommunen må velge mellom lovens arealgrense på 100 dekar total (og eller 25 dekar dyrka eller overflatedyrka) eller arealgrense 0. Det er altså ikke under noen omstendigheter konsesjonsplikt for eiendommer som er regulert og bygd til fritidsformål eller som er fradelt til fritidsformål. I praksis vil derfor forskriften ikke gjelde i de områder i kommune som etter kommuneplanen er lagt ut til fritidsbebyggelse. Bebyggelse i disse områdene blir altså ikke underlagt bestemmelsen så lenge det ikke er gitt bruksendring fra fritidshus til bolighus. Situasjonen i dag. Sigdal har altså hatt forskriften i nærmere 6 år. Av øvrige kommuner i Buskerud har å bla. Krødsherad. Hol, Hemsedal og Ål ulike deler av forskriften. Vi er kjent med at Hemsedal ved vedtak i desember -09 innførte utvida forskrift hvor slektskapet ble satt ut av kraft. Landbrukskontoret i Sigdal fører et register over boligeiendommer som er overtatt v/egenerklæringer. I forbindelse med denne gjennomgangen, har vi laget en statistikk som viser følgende fordeling fra til * 1. Uten slektskapstilknytning: f.o.m t.o.m SUM Med slektskapstilknytning: f.o.m t.o.m SUM * Antall eiendomsoverdragelser er noe høyere enn tallene viser. I oversikten er bare tatt med den siste overdragelse for hver eiendom. Dette forklarer økende antall i perioden. SIDE: 8

9 Sak 2/10 Eiendommene har følgende bosettingsstatus i følge folkeregisteret: 1. Uten slektskapstilknytning: Bosatt av eier Leies bort Ubebodd Andre forhold SUM Med slektskapstilknytning: Bosatt av eier Leies bort Ubebodd Andre forhold SUM Andre forhold kan være offentlig eierskap, uklar eiendomsstatus, til salgs, konsesjonsbehandlet, m.m. Vurdering: I oversikten har vi altså skilt mellom overdragelser med og uten slektskapstilknytning. Denne sonderingen bakgrunn i virkeområde for forskriften Sigdal har i dag. Overdragelser med slektskapstilknytning blir, på visse vilkår (minst 5 års hjemmelstid hos selger), altså ikke berørt av denne forskriften. For å vurdere om forskriften bør utvides, er det av interesse også å få oversikten over bosettingsstatus for denne gruppe særskilt. Av statistikken ser vi at hovedtyngden av eiendommene i begge gruppene er bosatt. For gruppe 1, uten slektskapstilknytning, er 94% bosatt enten ved eierne(e) eller ved bortleie. For eiendommer med slektskapstilknytning finner vi tilsvarende 90%. Men her er andel leieforhold noe større uten at vi har funnet noen nærmer forklaring på det. Eiendommene som er ubebodd og uten slektskapstilknytning ved overdragelsen skyldes ulike forhold. To forhold skyldes svært dårlige hus, et annen skyldes midlertidig manglende utleie. Hovedinntrykket er likevel at så å si alle boligeiendommer som er omsatt i denne perioden fortsatt nyttes til boligformål og at disse på den måten følger opp egenerklæringen. I perioden har vi bare hatt tre konsesjonsbehandlinger som har hatt sammenheng med forskriften. I to av sakene er det gitt konsesjon for å nytte boligen til fritidseiendom og i en av sakene er det gitt konsesjon med vilkår om tilflytning innen tre år. Vi ser at det er litt større andel ubebodde eiendommer i gruppen med slektskapstilknytning ved overtakelsen. Forskjellen er likevel liten. I to av tilfellene synes det som om overtakeren har et bevisst forhold til at eiendommen i praksis skal nyttes til fritidseiendom. I de to andre tilfellen er ikke eiendommen bosatt på grunn av dårlige hus uten at det betyr at den nødvendigvis ville vært bosatt om boligene hadde vært bedre. Det kan nevnes at som en del av registreringen har vi også fått oversikt over tomtestørrelsen på de omsatte eiendommene. Den viser at bare 6 av de 114 eiendommene i gruppe uten slektskapstilknytning hadde areal over 5 dekar. Disse er også bosatt på ett unntak nær. Alt overveiende er det boligeiendommer med vanlig tomtestørrelse(opp til 5 dekar) vi snakker om for denne perioden. For eiendommer med slektskapstilknytning er det 7 av 64 som er over 5 dekar. Av disse er to ikke bosatt ut fra grunner som er nevnt tidligere. SIDE: 9

10 Sak 2/10 Det er vanskelig å trekke en klar konklusjon av effekten av null -grenseforskriften etter disse snaue 6 år. Det er ikke mulig å måle hvordan en kjøper ville innrettet seg i en situasjon uten forskriften. En måtte i så fall gjennomføre en omfattende spørreundersøkelse, noe som ikke realistisk innenfor rammen for denne vurderingen. Men som vi har sett, er så og si alle boligeiendommene bosatt. Vi har derfor et inntrykk av at bestemmelsen i visse situasjoner påvirker folks valg. Ved utfylling egenerklæringen skal kjøper bekrefte at boligen fortsatt skal brukes til samme formål. Dette skaper, for noen få, en viss holdning til at boligen ikke skal brukes til fritidsformål. For de aller fleste er det nok likevel slik at de aldri har hatt tanke på å nytte boligen til fritidsformål, men kjøpt den til sitt primære bosted. For disse er nok bestemmelsen uten betydning. Vedlagt saken følger en del sjekk-punkter for oppfølging av null-grenseforskriften som til dels følger en standard rutine som er forelått av departementet. En ser at det skal være et vesentlig brudd på forskriften hvis det skal pålegges konsesjon. I Sigdal har vi ikke hatt tilfeller som klart har vært av en slik karakter at det har vært riktig å pålegge konsesjon. Denne vurderingen vil være skjønnsmessig, og må håndteres med smidighet for å oppnå gode løsninger. Sigdal kommune er med i prosjektet lys i all glas sammen med 11 andre kommuner i Buskerud. Siktemålet med prosjektet er å få økt bosetting på småbruk og landbrukseiendommer som står tomme. En sideeffekt kan også være å oppnå at boliger ikke blir fritidseiendommer, men bli bosatt. Det vil derfor være et uheldig signal å oppheve forskriften nå. Vi må sannsynligvis være forberedt på at presset i Sigdal også kan øke framover for å ta i bruk tidligere helårbosteder som fritidseiendommer. Sigdal har etter hvert blitt meget attraktiv som vertsbygd for fritidseiendommer. Småbruk har de senere år blitt et begrep som hos mange kanskje særlig hos den urbane befolkning - er det samme som fritidshus på landet. Det å eie et småbruk har i dag høy status, og kanskje kan status være enda høyere dersom du ikke bor der fast. Ved en slik utvikling vil småbruk som eierobjekt øke i verdi og bidra til at folk som kunne tenke seg å bo der fast ha mindre mulighet til å overta i et fritt marked. Muligheten for at stedet da kan være utgangspunkt for flere folk til bygda blir mindre. På denne bakgrunn vil rådmannen i utgangspunktet tilrå at forskriften opprettholdes i sin nåværende form inntil videre. Utvidelse av forskriften ved å oppheve slektskapsunntaket er en sterkere inngripen i familieforhold, og må veies opp mot det en oppnår ved utvidelse. I vår statistikk for perioden ser vi riktignok en tendens til noen færre bebodde eiendommer, (90% mot 94%) men materialet er for lite til å si noe sikkert om en utvida forskrift ville ført til bosetting på de eiendommer som ikke ble bebodd. Rådmannen legger derfor fram utvida forskrift som et alternativt forslag til vedtak. Det kan også være et dilemma at utvida forskrift ikke vil fange opp eiendommer fra 100 dekar totalareal(og eller 25 dekar dyrka og overflatedyrka) og opp til arealgrensene for odelseiendom. På disse eiendommene vil det uansett ikke inntre boplikt ved familieoverdragelser. Det kan oppfattes urimelig at det kan bli en strengere håndtering av boplikt for eiendommer under 100 dekar enn for eiendommer i intervallet nevnt over. SIDE: 10

11 Sak 3/10 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 05/ Løpenr.: 7090/09 Arkivnr.: GNR 161/1 Saksbeh.: Hans Ole Wærsted Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-10/3 GNR 161 BNR 1 - REGULERINGSPLAN SANDVATN-JØSLI REVIDERING AV REGULERINGSPLAN Rådmannens forslag til vedtak: Reguleringsplan for Sandvasseter- Jøsliseter, gbnr 161/1 og dens bestemmelser sist revidert godkjennes. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Planbestemmelser sist revidert Plankart, sist revidert Tegnforklaring, sist revidert Saksutredning Konklusjon: Sigdal kommunestyre godkjente reguleringsplan for Sandvasseter- Jøsli. Fylkesmannen hadde varslet innsigelse til planen, og ønsket ikke å trekke denne. Det er nå utarbeidet nye reguleringsbestemmelser, og gjort endringer i plankartet som er i tråd med Fylkesmannens krav. Rådmannen anbefaler at reguleringsplan for Sandvasseter- Jøsli som er sist endret godkjennes. Bakgrunn: Denne planen var oppe i hovedutvalg for næring i drift Saken ble da vedtatt reist til kommunestyret, men ble senere trukket grunnet fortsatt uenighet med Fylkesmannen i Buskerud. Etter denne behandlingen er ytterligere 1 tomt fjernet, samt en tomt flyttet ca 20 meter. Fylkesmannen har gjennom bekreftet at vedlagte reguleringsplan kan godkjennes, og at Fylkesmannen ved dette trekker sin innsigelse. Øvrige endringer i forhold til plan vedtatt i kommunestyret er: Planbestemmelsene er i sin helhet endret, og er nå i tråd med oppsett til standard vedtekter for Sigdal kommune. Disse vedtektene har et annet oppsett enn ved vedtatte plan, men inneholder også noen endringer, hvorav de viktigste er som følger: SIDE: 11

12 Sak 3/10 - Tomteutnyttingen er som tidligere, men det åpnes for å bygge flere uthus innenfor denne utnyttelsesgraden. - Det kreves bebyggelsesplan og utslippsplan for feltene H12 og H15. - Bebyggelsen kan tilpasses Sigdal kommunes bestemmelser om underetasje. Plankartet er noe endret for å imøtekomme Fylkesmannens krav, men også noe endret for å gjøre planen mer entydig. Følgende endringer er gjennomført: -Totalt 4 hytter er flyttet fra hhv. H3, H4, H6 og H10 til H12. -Tomt 1.2 i felt H1 er fjernet -Interne adkomstveger er tegnet inn til tomtegrense. -Felles parkeringsplasser er noe endret, og tilsvarer nå dagens virkelighet. -Byggegrenser er inntegnet Vurdering: Rådmannen har sammen med tiltakshaver og fylkesmannen gjennomgått planen på nytt, og gjort tilpassinger som er nevnt ovenfor. Disse tilpassingene er etter rådmannens syn gjennomtenkte, og gir et mer harmonisk hyttefelt. Endringene gjør også planen mer entydig, noe som gjør forutsigbarheten for utbygger og hytteeiere i området større. Rådmannen vurderer at disse endringene i stor grad er av teknisk art, og at flyttingen av tomter og justeringen av veger ikke vil ha negativ innvirkning på eksisterende hytter. Planen er derfor ikke sendt ut på ny høring. SIDE: 12

13 Sak 4/10 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 09/925-2 Løpenr.: 6718/09 Arkivnr.: GNR 67/2 Saksbeh.: Hans Ole Wærsted Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-10/4 GNR 67 BNR 2 SØKNAD OM FLYTTING AV HYTTETOMT Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 gir Sigdal kommune tillatelse til å sanere eksisterende hytte, og bygge opp ny hytte på omsøkte tomt. -Maks BYA for hytte og anneks er totalt 140 m2. - Maksimal mønehøyde er 5,40 meter fra gjennomsnittlig terreng. Det tillates ikke oppstugu på hytta. - Maksimal fylling/skjæring er 0,5 meter. - Hytta må plasseres i bakkant av kolle, minimum 1,0 meter lavere enn høyeste punkt - Tiltakshaver kan ikke påregne å få fradelt hytte med tomt ved senere anledning. - Sanering av eksisterende hytte med opprydding av tomt må gjennomføres innen ett år etter ferdigstillelse av ny hytte. -Dersom det under anleggsarbeidet framkommer automatisk fredede kulturminner, må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jmf. Kulturminneloven 8, 2. ledd Saken avgjøres av: hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Oversiktskart Detaljkart Saksutredning Konklusjon: Plassering av ny tomt som erstatning for eksisterende tomt anses som mer velegnet både miljømessig og bruksmessig enn å ruste opp eksisterende hytte på dagens tomt. Rådmannen anbefaler derfor at det gis tillatelse til å flytte hytte som omsøkt på gbnr 67/2. Bakgrunn: Sameiet 67/2 består av totalt fem eiere, og det er i dag fire hytter i området. Eierne søkte derfor primært om tillatelse til å bygge en ny hytte i området for å skaffe en hytte til hver av eierne. Alle hyttene er en del av eiendommen, og det er ikke ønskelig å skille ut egne hyttetomter. Rådmannen har i dialog med søker vært kritiske til en slik søknad, og mener at ny hytter må godkjennes gjennom en samlet vurdering gjennom kommuneplan. SIDE: 13

14 Sak 4/10 Søker har derfor søkt om å sanere en eksisterende hytte, mot å få tillatelse til å bygge en ny hytte nærmere øvrige hytter i området. Området befinner seg bak Grågalten ved Prestfoss i et typisk gran/ og furu terreng 670 meter over havet. Området er spennende kulturhistorisk, siden det har vært relativt stor aktivitet med nikkelgruver i området. Hytta som søkes sanert (merket A i detaljkartet) befinner seg ca 350 meter fra ny hytte (merket B i kartet). Høring Dispensasjonen har vært på høring hos Buskerud Fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud. Buskerud fylkeskommune påpeker at det må være med en bestemmelse om varsling dersom man ved anleggsarbeidet finner automatisk fredede kulturminner Fylkesmannen i Buskerud ser det som positivt et en isolert hytte saneres, og ut fra beskrivelsen Sigdal kommune har går de ut fra at tiltaket ikke vil få vesentlig negative virkninger for allmenne interesser. Fylkesmannen forutsetter at det ikke er aktuelt med vegbygging i forbindelse med riving eller oppføring av ny hytte. Naboer er ikke varslet i forbindelse med høringen, disse vil nabovarsles på vanlig måte i forbindelse med byggesaken. Vurdering: Rådmannen har vært på befaring i området, og ser at eksisterende hytte har relativt lav standard, og at denne kan saneres til fordel for en ny hytte. Dette er en kurant sak så lenge kommuneplanens bestemmelser følges. I dette tilfellet ønsker søker å flytte hyttetomten til en mer velegnet tomt. Dette er forståelig, siden dagens hytte befinner seg i en myrkant i en østvendt li uten alt for mye kveldssol. Rådmannen er generelt skeptisk til å anbefale flytting av hyttetomter, men i dette tilfellet er det argumenter som gjør dette mer aktuelt. 1. Flyttingen vil medføre en større konsentrasjon av hytter, noe som gir større områder som blir liggende urørt for allment friluftsliv 2. Flyttingen vil medføre enklere adkomst, noe som gir mindre motorferdsel i utmark. (Det gis per i dag løyve til hytteeiere med hytte som befinner seg mer enn 2,5 km fra brøytet veg.) Hyttetomten befinner seg i et typisk skogsområde, med trehøyder på meter. På selve hyttetomten er det berg i dagen, og det er mest aktuelt å bygge hytte på pilarer. For å hindre at hytten blir liggende i silhuett anbefaler rådmannen at den trekkes tilbake fra høyeste punkt, og ved å legge inn en bestemmelse om at hytta skal ligge minst 1 meter lavere enn høyeste punkt vil denne trekkes tilbake ca 25 meter fra kollen. Dette vil være tilstrekkelig til å forhindre silhuettvirking. Rådmannen anbefaler derfor flytting av enkelt hyttetomt, siden de positive sidene ved flytting ansees som større enn de negative. SIDE: 14

15 Sak 5/10 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 09/469-2 Løpenr.: 8172/09 Arkivnr.: 651 Saksbeh.: Torstein Helgetveit Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-09/122 Hovedutvalget for næring og drift ND-10/5 SLUTTREGNSKAP - UTSKIFTING AV DRIFTSOPERATØR BIL Rådmannens forslag til vedtak: Det var avsatt kr ,- til anskaffelse av ny driftsoperatør bil. Nissan Picup 1999 modell ble levert i innbytte. I flg. sluttregnskap er prosjekt nr. 720 belastet med totalt kr ,-. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Sluttregnskap for prosjekt nr. 720 Saksutredning Konklusjon: Vedtak om kjøp av ny driftsoperatør bil ble avgjort av administrasjonen etter delegert myndighet D-ND 09/122. Bakgrunn: Driftsoperatør bil som ble skiftet ut var i hovedsak stasjonert i Prestfoss og Nerstad regionen. Bilen var en Nissan Pickup 1999 modell. Bilen var kjørt bortimot km. Vurdering: Vedlikeholdskostnadene bar etter hvert sitt tydelige preg av at bilen var benyttet i daglig virke i en årrekke og av den grunn moden for utskifting SIDE: 15

16 Sak 6/10 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 09/ Løpenr.: 7053/09 Arkivnr.: GNR 151/1/14 Saksbeh.: Hilde Roland Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-10/6 GNR 151 BNR 1 FNR 14 DISPENSASJON - TILBYGG FRITIDSBOLIG Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 19 og gir dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelse om takvinkel og takform. Det gis dispensasjon for tilbygg med pulttak og 14 grader takvinkel. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Dispensasjonssøknad Tegninger Situasjonskart Saksutredning Konklusjon: Det er søkt dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for å sette opp tilbygg med forskutt saltak (dvs. to pulttak som står vendt mot hverandre, men med ulik høyde). Det søkes også om dispensasjon for 14 graders takvinkel, da dette er tankvinkelen på eksisterende hytte. I hht reguleringsplanen skal takvinkel være mellom 22 og 37 grader, men hytta er bygd før reguleringsbestemmelsen trådte i kraft. Bakgrunn: Tiltakshaver skal utvide fritidsboligen sin, og søker dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelse om takform og takvinkel på tilbygget. Eksisterende hytte er bygd på 1970-tallet. Den er bygget i tradisjonell lafteteknikk og har smårutete vindu. Eier er opptatt av å bevare denne som den er, og lage et tilbygg med et mer moderne formspråk. Det er søkt dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelse om takvinkel og takform. Eksisterende hytte har 14 graders takvinkel, og eier ønsker å ha samme takvinkel på tilbygget. Takformen på tilbygget er et forskutt saltak (dvs. to pulttak som står vendt mot hverandre, men med ulik høyde). Vurdering: Administrasjonen er positiv til tiltaket. SIDE: 16

17 Sak 7/10 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 09/ Løpenr.: 120/10 Arkivnr.: GNR 167/55 Saksbeh.: Hilde Roland Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-10/7 GNR 167 BNR 55, 56 BRUKSENDRING FRA GANGVEI TIL KJØREVEI Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for næring og drift viser til plan- og bygningsloven 19 og gir dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring fra gangvei til kjørevei fram til hytte. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Situasjonskart, foto Saksutredning Konklusjon: Det innvilges bruksendring fra gangvei til bilvei. Bakgrunn: Det er søkt om bruksendring fra gangvei til bilvei på hytteeiendommen 167/55 på Haglebu. Hytta ble satt opp i 1993, og det ble den gang gitt tillatelse til gangvei i 1,5 meters bredde fra parkeringsplassen og opp til hytta. Det ble imidlertid bygget en bilvei. Saken ble klaget inn til Fylkesmannen, som stilte krav om at vedtaket om gangvei skulle opprettholdes og bilveien skulle fjernes innen Dette kravet ble aldri etterfulgt, og veien har vært i bruk som bilvei helt siden Hytta ble solgt i 2007, og den nye eieren ble ikke informert om at veien ikke var godkjent som bilvei. Da hytta ble lagt ut for salg i fjor ble eier gjort oppmerksom på dette forhold. Han har nå fremmet søknad om bruksendring fra gangvei til bilvei. Vurdering: Det ble søkt om byggetillatelse for hytte på eiendommen gnr. 167 bnr. 55 den I følge søknaden skulle adkomst til hytta være en sti med bredde 1,5 m. Det ble gitt byggetillatelse på visse vilkår den , med tillatelse til å anlegge gangsti med maksimum bredde 1,5 m. Det ble likevel anlagt bilvei fram til hytta, uten at det ble sendt nabovarsel og melding i samsvar med plan- og bygningsloven. Forholdet ble klaget inn til teknisk hovedutvalg. Teknisk hovedutvalg fattet vedtak i møte den om at veien måtte fjernes og terrenget settes mest mulig tilbake i sin opprinneliges stand innen Dette kravet ble ikke etterkommet av hytte-eier, og veien har i alle år blitt brukt som kjørevei. SIDE: 17

18 Sak 7/10 Eier fra 2007 til 2009 har i tillegg opprustet veien i august 2009 med tanke på nært forestående salg. Han har ikke hatt kjennskap til at veien ikke var lovlig anlagt. Tomtene i dette området på vestsiden av Haglebu ble lagt ut før plan- og bygningsloven eksisterte, og av den grunn foreligger heller ikke reguleringsplan for området. Området er regulert som LNF i kommuneplanen. De nærmeste nabohyttene har kjørevei fram til sine hytter, og den av naboene som har klaget denne saken inn flere ganger har selv oppkjøring med vei og garasje på sin tomt. Det er kun denne hytta som ikke har vei i området, og det vil ikke være andre som søker om det samme i nærheten. Derfor anser administrasjonen at en reguleringsplan vil være unødvendig. Veien ligger skånsomt til i terrenget og er ikke til hinder for løyper eller friluftslivet i området. Siden det er gjengs å ha vei til hyttene her mener administrasjonen at det burde tillates vei også til denne. SIDE: 18

19 Sak 8/10 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/42-1 Løpenr.: 130/10 Arkivnr.: L30 &00 Saksbeh.: Karsten Reistad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-10/8 VINTERFORSKRIFT OG GEBYRREGULATIV - OPPMÅLING Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til vinterforskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning i Sigdal kommune godkjennes. Samtidig godkjennes nytt gebyrregulativ for arbeider etter matrikkelloven, jmf. 32 og forskriftenes 16. Sistnevnte erstatter tidligere gebyrregulativ etter kart- og delingsloven. Vinterforskriften og gebyrregulativet gjøres gjeldende fra tidspunktet for kunngjøringen. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Forslag til vinterforskrift og forslag til gebyrregulativ. Saksutredning Konklusjon: De framlagte forslag til vinterforskrift og nytt gebyrregulativ for oppmålingsarbeider bør godkjennes. Bakgrunn: Fra trådde den nye matrikkelloven i kraft. Denne loven erstatter den tidligere kart- og delingsloven som har vært gjeldende fra I matrikkelloven innføres det tidsfrister for gjennomføring av oppmålingsarbeider. Normalt innen 16 uker etter at delingstillatelse er gitt. Disse reglene om tidsfrister er basert på tankegods fra plan- og bygningslovens bestemmelser. I forskriftssammenheng har en, i alle fall delvis, erkjent at Norge har vinter deler av året hvor oppmålingarbeider er vanskelig eller umulig. Derfor står hver kommune fritt til å bestemme via forskrifter om hvor lang vinterperioden hvor tidsfristene ikke gjelder skal være. Innlandskommuner og hyttekommuner innfører vanligvis forskrifter med en lang vinterperiode for eksempel fra For Sigdals vedkommende har en foreslått fra 15. okt. til 15. mai. Vinterforskriften henger nøye sammen med forslag til nytt gebyrregulativ. Via gebyrregulativet håper en å oppnå en effektiv utnyttelse av utstyr og personell. Dette ved at flest mulig rekvirenter bruker muligheten til midlertidig forretning som det hette tidligere; nå ikke fullført forretning. Dette vil medføre at tidsfristen ikke kommer til anvendelse og at arbeidet kan legges opp på en rasjonell måte med kartforretninger og målinger på bar mark og produksjon av målebrev på vinterstid. I motsatt fall vil kartforretning, måling og produksjon av målebrev skje fortløpende med den følge at det etter hvert blir for lite vinterarbeid. I verste fall SIDE: 19

20 Sak 8/10 vil dette medføre en betydelig økning i gebyrregulativet dersom målebrevproduksjonen må skje fortløpende. En vil da kunne regne med en økning på inntil 50% for å oppnå selvkost. Ved budsjettbehandlingen for 2010 ble gebyrregulativet etter kart- og delingsloven økt med 10%. I vedlagte forslag har en beholdt denne 10%-økningen. Dvs. at forslag til nytt gebyrregulativ er mest mulig likt allerede behandlet forslag. Selve gebyrregulativet skiller seg noe fra tidligere regulativ mht. arealsprang og nye eiendomsformer. Det er nok en reell fare for at en har undervurdert det byråkratiske merarbeidet som det nye lov- og forskriftsettet representerer. En tror dog det kan være riktig å vente med en ytterligere økning til en har vunnet praktisk erfaring med det nye regelsettet. I arbeidet med det nye gebyrregulativet har en brukt anbefalt gebyrmal fra Geoforum. Vinterforskriftene og gebyrregulativet må ulegges til offentlig ettersyn og eventuell høring før sluttbehandling i kommunestyret. Vurdering: Både vinterforskriftene og gebyrregulativet er utformet med henblikk på å oppnå en best mulig utnyttelse av utstyr og personell. Vinterperioden bør være lengst mulig dog innenfor tidsrommet for en normalvinter. Dette fordi ca % av oppmålingsarbeidene foregår i fjellet. SIDE: 20

21 Sak 9/10 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/52-1 Løpenr.: 157/10 Arkivnr.: 060 Saksbeh.: Siri Skare Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-10/9 SAKER AVGJORT AV ADMINISTRASJONEN ETTER DELEGERT MYNDIGHET Rådmannens forslag til vedtak: Saker avgjort av administrasjonen etter delegert myndighet tas til orientering. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Ingen Saksutredning Saker avgjort av administrasjonen etter delegert myndighet i perioden : DS 372/ /1164 TE/BYG/ØE GNR 48/10,15 Arve Røste GNR 48 BNR 10,15 UTSLIPP DS 373/09 DS 374/ /1317 TE/BYG/HR GNR 145/1/0/11 Terje Olsen GNR 145 BNR 1 TOMT 11 SØR-TEIGE FRITIDSBOLIG DS 375/ /405 LA/SK/KOH K01 MOTORFERDSEL I UTMARK Vedtak: Tillatelser gitt DS 376/ /1269 LA/SK/KOH V85 Fylkesmannen i Buskerud BUSJETT FOR BRUK AV RENTEMIDLER 2010 Vedtak: Anbefalt godkjent DS 377/ /1083 TE/OPP/KAR GNR 147/1 Steinar J. Bjerkmann SIDE: 21

22 Sak 9/10 GNR 147 BNR 1 FNR 12 FRADELING AV BEBYGD FESTETOMT DS 378/ /1082 TE/OPP/KAR GNR 147/1 Steinar J. Bjerkmann GNR 147 BNR 1 FNR 5 FRADELING AV BEBYGD FESTETOMT DS 379/ /1380 TE/OPP/KAR GNR 97/1 Statens vegvesen GNR 97 BNR 1 FRADELING AV TILLEGGSAREAL TIL GNR 97 BNR 3 DS 380/ /556 TE/BYG/TSS GNR 161/53 Lise Kjølsrød GNR 161 BNR 53 UTSLIPP FRA FRITIDSBOLIG DS 381/ /1440 LA/LA/HL GNR 29/1 NYDYRKING/TILPLANTING VEDR. GNR. 29/1 DS 382/ /568 TE/BYG/HR GNR 167/681 Haglebu Hytteservice AS GNR 167 BNR 681 ANNEKS DS 383/ /992 TE/BYG/HR GNR 125/60 Bjørg og Jan Gabrielsen GNR 125 BNR 60 MINDRE BYGGEARBEIDER DS 384/ /1364 TE/OPP/KAR GNR 6/6 Lars-Erik Nordli GNR 6 BNR 6 FRADELING AV HYTTA/PLASSEN TJERNBRÅTEN DS 385/ /4 TE/BYG/BEG 231 M00 &16 FRITAK KOMMUNALE AVGIFTER 2009 Vedtak: Innvilget DS 386/ /4 TE/BYG/BEG 231 M00 &16 FRITAK KOMMUNALE AVGIFTER 2009 Vedtak: Innvilget DS 387/ /1349 TE/BYG/HR GNR 131/7/0/29 Jensen Byggservice GNR 131 BNR 7 TOMT 29 FRITIDSBOLIG SIDE: 22

23 Sak 9/10 DS 388/ /1391 TE/OPP/KAR GNR 167/221 Aasmund Berner GNR 167 BNR 221 TOMT 7 FRADELING DS 389/ /1390 TE/OPP/KAR GNR 167/221 Aasmund Berner GNR 167 BNR 221 TOMT12 FRADELING DS 390/ /1553 TE/BYG/ØE GNR 143/4/173 VVS Senteret Norge AS FRITIDSBOLIG 143/4/173 DS 391/ /1425 TE/OPP/KAR GNR 141/1 Karin og Håkon Strand GNR 141 BNR 1 TOMT 30 SØKNAD OM FRADELING DS 392/ /1447 TE/BYG/ØE GNR 99/1 Mesta Drift AS v/ole Resell GNR 99 BNR 1 - GUNNERUDSAGA UTSLIPP FRA DAGRIGG IFM UTBEDRING AV RV 287, HOLE-FOSS DS 393/ /1381 TE/OPP/KAR GNR 99/1 Torgeir Gunnerud GNR 99 BNR 1 FRADELING AV TOMT MED EKSISTERENDE BOLIG DS 394/ /1262 TE/OPP/KAR GNR 167/1 Hans Kristian Medalen GNR 167 BNR 1 FRADELING AV FNR 34 DS 395/ /1492 LA/LA/HL GNR 104/1 Asle Strand Resell GNR 104 BNR 1 - SØNDRE STRAND. UTFYLLING AV MASSE/NYDYRKING. DS 396/ /641 LA/LA/HL GNR 15/1 MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) 2009 Vedtak: Innvilges DS 397/ /641 LA/LA/HL GNR 15/1 MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) 2009 SIDE: 23

24 Sak 9/10 Vedtak: Innvilges DS 398/ /641 LA/LA/HL GNR 15/1 MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) 2009 Vedtak: Innvilges DS 399/ /641 LA/LA/HL GNR 15/1 MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) 2009 Vedtak: Innvilges DS 400/ /818 TE/BYG/ØE GNR 167/6/27 Jan Berg GNR 167 BNR 6 FNR 27 UTSLIPP DS 401/ /1557 TE/BYG/ØE GNR 143/281 Waterment AS GNR 143 BNR 281 UTSLIPPSTILLATELSE DS 402/ /983 TE/BYG/TSS GNR 142/101 Gunnar Hirsti GNR 142 BNR 101 GARASJE/BOD DS 403/ /1655 TE/BYG/SST GNR 131/116 Michael Taylor GNR 131 BNR 116 SOLESETRA GARASJE SKIBOD DS 404/ /838 LA/SK/KOH V83 Knut Harald Grøterud BYGGING AV LANDBRUKSVEI - LUSÅSVEIEN DS 405/ /1654 TE/BYG/ØE GNR 127/57 Reidar Halden FRITIDSBOLIG GNR 127 BNR 57 UTHUS/ANNEKS DS 406/ /4 TE/BYG/BEG 231 M00 &16 FRITAK KOMMUNALE AVGIFTER 2009 Vedtak: Innvilges DS 407/ /4 TE/BYG/BEG 231 M00 &16 FRITAK KOMMUNALE AVGIFTER 2009 Vedtak: Innvilges DS 408/ /4 TE/BYG/BEG 231 M00 &16 SIDE: 24

25 Sak 9/10 FRITAK KOMMUNALE AVGIFTER 2009 Vedtak: Innvilges DS 409/ /4 TE/BYG/BEG 231 M00 &16 FRITAK KOMMUNALE AVGIFTER 2009 Vedtak: Innvilges DS 410/ /4 TE/BYG/BEG 231 M00 &16 FRITAK KOMMUNALE AVGIFTER 2009 Vedtak: Innvilges DS 411/ /4 TE/BYG/BEG 231 M00 &16 FRITAK KOMMUNALE AVGIFTER 2009 Vedtak: Avslått DS 412/ /4 TE/BYG/BEG 231 M00 &16 FRITAK KOMMUNALE AVGIFTER 2009 Vedtak: Avslått DS 413/ /651 TE/BYG/ØE GNR 173/33 Morten Trykstad GNR 173 BNR 33 (TOMT 11) BERGETFELTET GODKJENNING AV ANSVARSSØKNAD DS 414/ /746 TE/BYG/HR GNR 130/155 Hans Petter Ask GNR 130 BNR 155 (TOMT 118) SKRIKARLIA DISPENSASJON/OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG - HYTTE 2 DS 415/ /1184 TE/BYG/HR GNR 152/8 Peder Engeset GNR 152 BNR 8 RIVING/OPPFØRING AV NY FRITIDSBOLIG DS 416/ /995 TE/BYG/HR GNR 167/645 Per Erik Saugerud GNR 167 BNR 645 HAGLEBU FRITIDSBOLIG DS 417/ /1498 LA/LA/HL GNR 96/1 Kristoffer N.Albjerk MASSEFORFLYTNING/TILBAKEFØRING TIL JORDBRUKSMARK PÅ ALBJERK GNR. 96/1 DS 418/ /676 TE/BYG/SST GNR 143/481 Steinar Hunstad SIDE: 25

26 Sak 9/10 GNR 143 BNR 481 (TOMT FRA BNR 154) - DJUPSJØEN HYTTEGREND SØKNAD OM ANSVARSRETT/NYE TEGNINGER DS 419/ /1177 TE/BYG/HR GNR 141/3/0/H2 Holtet Pukk & Betong GNR 141 BNR 3 TOMT NARESETER TOMT H2 PLANERING OG KLARGJØRING AV TOMT DS 420/ /1178 TE/BYG/HR GNR 141/3/0/H3 Holtet Pukk & Betong GNR 141 BNR 3 TOMT NARESETER TOMT H3 PLANERING OG KLARGJØRING AV TOMT DS 421/ /1179 TE/BYG/HR GNR 141/3/0/H18 Holtet Pukk & Betong GNR 141 BNR 3 TOMT NARESETER TOMT H18 PLANERING OG KLARGJØRING AV TOMT DS 422/ /1180 TE/BYG/HR GNR 141/3/0/H19 Holtet Pukk & Betong GNR 141 BNR 3 TOMT NARESETER TOMT H19 PLANERING OG KLARGJØRING AV TOMT DS 423/ /1182 TE/BYG/HR GNR 141/3/0/H21 Holtet Pukk & Betong GNR 141 BNR 3 TOMT NARESETER TOMT H21 PLANERING OG KLARGJØRING AV TOMT DS 424/ /1181 TE/BYG/HR GNR 141/3/0/H20 Holtet Pukk & Betong GNR 141 BNR 3 TOMT NARESETER TOMT H20 PLANERING OG KLARGJØRING AV TOMT DS 425/ /748 TE/BY/HR GNR 130/4/0/112 GNR 130 BNR 4 (TOMT 112) SKRIKARLIA FRITIDSBOLIG DS 426/ /1145 TE/BYG/HR GNR 131/7/0/46 Holtet Pukk & Betong GNR 131 BNR 7 SOLESETRA TOMT 45 PLANERING OG KLARGJØRING AV TOMT SIDE: 26

27 Sak 9/10 DS 427/ /1176 TE/BYG/HR GNR 141/3/0/H1 Holtet Pukk & Betong GNR 141 BNR 3 TOMT NARESETER TOMT H1 PLANERING OG KLARGJØRING AV TOMT DS 428/ /1173 TE/BYG/HR GNR 131/7/0/54 Holtet Pukk & Betong GNR 131 BNR 7 SOLESETRA TOMT 54 PLANERING OG KLARGJØRING AV TOMT DS 429/ /1172 TE/BYG/HR GNR 131/7/0/53 Holtet Pukk & Betong GNR 131 BNR 7 SOLESETRA TOMT 53 PLANERING OG KLARGJØRING AV TOMT DS 430/ /1171 TE/BYG/HR GNR 131/7/0/48 Holtet Pukk & Betong GNR 131 BNR 7 SOLESETRA TOMT 48 PLANERING OG KLARGJØRING AV TOMT DS 431/ /1169 TE/BYG/HR GNR 131/7/0/47 Holtet Pukk & Betong GNR 131 BNR 7 SOLESETRA TOMT 47 PLANERING OG KLARGJØRING AV TOMT DS 432/ /1170 TE/BYG/HR GNR 131/7/0/46 Holtet Pukk & Betong GNR 131 BNR 7 SOLESETRA TOMT PLANERING OG KLARGJØRING AV TOMT DS 433/ /1467 TE/ANL/TH L83 Helge Jakob Hollerud og Lise Løvlid SØKNAD PÅ TOMT I BYGGEFELT EGGDAL Vedtak: Tomt tildelt DS 434/ /1144 TE/BYG/HR GNR 131/7/0/32 Holtet Pukk & Betong GNR 131 BNR 7 SOLESETRA TOMT 32 PLANERING OG KLARGJØRING AV TOMT DS 435/ /1143 TE/BYG/HR GNR 131/7/0/28 SIDE: 27

28 Sak 9/10 Holtet Pukk & Betong GNR 131 BNR 7 SOLESETRA TOMT 28 PLANERING OG KLARGJØRING AV TOMT DS 436/ /1448 TE/ANL/TH L83 Bjørn Kaugerud SØKNAD OM TILLEGGSAREAL TIL BOLIGTOMT DS 437/ /1361 RA/RA/TEF V83 BYGGING AV LANDBRUKSVEI - HANS P. BYE Vedtak: Tillatelse gitt DS 438/ /1334 TE/OPP/KAR GNR 145/2 Olav Bergan GNR 145 BNR 2 FRADELING AV TIDLIGERE FNR 2 DS 439/ /384 TE/BYG/ØE GNR 167/255 Anne Lise og Finn Dag Hjelseth GNR 167 BNR 255 UTSLIPPSTILLATELSE DS 440/ /1082 TE/BYG/SST GNR 142/104 Besserud Hytteconsult GNR 142 BNR 104 (FRA BNR 1) TOMT 28 SØKNAD OM ANSVARSRETT DS 441/ /1367 TE/OPP/KAR GNR 167/4 Helje Medalen GNR 167 BNR 4 TOMT 476, 477, 478, 479 OG 480 STORLIFELTET FRADELING AV HYTTETOMTER DS 442/ /405 LA/SK/KOH K01 Jeroen Willemse, Halvorseth Camping TILLATELSE TIL KJØRING AV SKILØYPE/SKIBAKKE Vedtak: Tillatelse gitt DS 443/ /1027 TE/BYG/HR GNR 103/2,11 Mona og Anders Lalim GNR 103 BNR 2 ANLEGG AV VEI TIL GNR 103 BNR 17,29 DS 444/ /826 TE/OPP/KAR GNR 127/9 Randi Låg Støa/Jon Låg GNR 127 BNR 9 TOMTENE 3 OG 4 GAMLESETERSTYKKER FRADELING AV HYTTETOMTER SIDE: 28

29 Sak 9/10 DS 445/09 Saksnummeret utgår DS 446/ /1007 TE/BYG/HR GNR 85/30 Jan Gunnar Berg GNR 85 BNR 30 VEI TIL HYTTE DS 447/ /1490 TE/OPP/KAR GNR 140/1 Nils Aasand GNR 140 BNR 1 TOMT 137 SØKNAD OM FRADELING DS 448/ /1468 TE/BYG/HR GNR 15/45 Øyvind Brenna GNR 15 BNR 45 TILBYGG BOLIG DS 449/ /1548 TE/OPP/KAR GNR 127/1 Anders Bjørnsrud GNR 127 BNR 1 TOMT 101 FRADELING AV HYTTETOMT DS 450/ /1549 TE/OPP/KAR GNR 127/1 Anders Bjørnsrud GNR 127 BNR 1 TOMT 123 FRADELING AV HYTTETOMT DS 451/09 DS 452/ /1444 TE/OPP/KAR GNR 131/7 Kjell Erik Kopseng/Jan og Kirsten Ødegård GNR 131 BNR 7 TOMT 29 SOLE SETERSKOG FRADELING AV HYTTETOMT DS 453/ /1525 TE/OPP/KAR GNR 143/12 Borgar Kolbjørnsrud GNR 143 BNR 12 TOMT C72 FRADELING AV HYTTETOMT DS 454/ /1510 TE/OPP/KAR GNR 143/39 Lars Harald Larsen GNR 143 BNR 39 TOMT 11 FRADELING AV HYTTETOMT DS 455/ /1538 TE/OPP/KAR GNR 130/4 Åse Lene Eckhoff SIDE: 29

30 Sak 9/10 GNR 130 BNR 4 FNR 4 FRADELING AV BEBYGD FESTETOMT DS 456/ /1537 TE/OPP/KAR GNR 130/4 Åse Lene Eckhoff GNR 130 BNR 4 FNR 64 FRADELING AV BEBYGD FESTETOMT DS 457/ /1545 TE/OPP/KAR GNR 151/4 Kjell Gunnar Rugland GNR 151 BNR 4 SØKNAD OM FRADELING AV TILLEGGSAREAL TIL BNR 36 DS 458/ /1514 TE/OPP/KAR GNR 143/4,7 Bjørg Guttormsen/Anders Widding m.fl. GNR 143 BNR 4,7 HAUGHEIMSETER C6 BORTFESTING AV HYTTETOMT DS 459/ /1500 TE/OPP/KAR GNR 167/1 Hans Kristian Medalen GNR 167 BNR 1 TOMTENE 8,9,10,11,12,13,14,15,16 FRADELING AV HYTTETOMTER DS 460/ /502 TE/BYG/HR GNR 35/34 Sigdal kommune GNR 35 BNR 34 ANSVARSRETT INNVENDIG SANITÆR DS 461/ /1413 TE/BYG/TSS GNR 145/1 TVA v/hellik Kolbjørnsrud GNR 145 BNR BYGGING AV LEDNINGSNETT DS 462/ /4 TE/BYG/BEG 231 M00 &16 FRITAK KOMMUNALE AVGIFTER 2009 Vedtak: Innvilget DS 463/ /1553 LA/LA/HL GNR 100/3 Morten Flågan GNR 100 BNR 3 FRADELING AV TILLEGGSPARSELL TIL BNR 6 DS 464/ /404 TE/BYG/HR GNR 141/126 Trond Moberg GNR 141 BNR 126 RAKKETJERNÅSEN (TOMT 23) FRITIDSBOLIG SIDE: 30

31 Sak 9/10 DS 465/ /4 TE/BYG/BEG 231 M00 &16 FRITAK KOMMUNALE AVGIFTER 2. TERMIN 2009 Vedtak: Innvilget DS 466/ /4 TE/BYG/BEG 231 M00 &16 FRITAK KOMMUNALE AVGIFTER 2009 Vedtak: Innvilget DS 467/ /4 TE/BYG/BEG 231 M00 &16 FRITAK KOMMUNALE AVGIFTER 2009 DS 468/ /555 TE/OPP/KAR GNR 156/2 Hege Chr. Skredsvig GNR 156 BNR 2 TOMT 45 SKREDSVIG HYTTEFELT FRADELING AV HYTTETOMT DS 469/09 DS 470/ /1489 TE/BYG/TSS GNR 130/102 Nils Julius Olsen GNR 130 BNR 102 LISLEVATNFELTET TOMT 13 FRITIDSBOLIG SAMT VEI DS 471/ /1643 TE/BYG/TSS GNR 127/84 Kjell Jakobsen FRITIDSBOLIG 127/84 BRUKSENDRING FRA UTHUS TIL ANNEKS SIDE: 31

32 Sak 10/10 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/51-1 Løpenr.: 154/10 Arkivnr.: 060 L42 Saksbeh.: Siri Skare Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-10/10 MELDING OM MINDRE BYGGEARBEIDER Rådmannens forslag til vedtak: Melding om mindre byggearbeider tas til orientering. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Ingen Saksutredning Melding om mindre byggearbeider i perioden : Sak 09/127 Gnr 167 bnr 627 Gunnar Granheim Endring av tillatelse 09/128 Gnr 174 bnr 22 Hilde Børing Gaarden Tilbygg fritidsbolig 09/129 Gnr 84 bnr 7 Margarethe Medalen Ramstad Tilbygg bolig 09/130 Gnr 145 bnr 16 tomt 29 Jon Bøle Uthus 09/131 Gnr 7 bnr 4 Egil Pedersen Endring av takkontsruksjon over tilbygg 09/132 Gnr 143 bnr 7 fnr 201 Knut-Frode Lid Stabbur 09/133 Gnr 131 bnr 125 Olaf Nelberg Eriksen Garasje SIDE: 32