Nettverket Helse og Omsorg Studietur til Jylland 2007 Rapport

Transkript

1 Nettverket Helse og Omsorg Studietur til Jylland 2007 Rapport

2 Innhold: - Bakgrunn - Erfaringer - Program - Bakkager - Pleiecenteret ved Havnen - Gulkrog - Sunheds- og kulturcenter Fredriksbjerg og Langenæs - Møllestien - Notat Sylvi Helland - Foredrag

3 Bakgrunn Arrangement av studietur til Danmark ble bestemt på møte i Tverretatlig nettverk for utvikling av morgendagens omsorgstjenester på møte i Flora Nettverkets ønske var å besøke og få erfaring fra sentrumsnære botilbud for eldre der det er lagt vekt på arkitektur og design ved planlegging og utforming, inne og ute, og som hadde fysiske løsninger som fremmer kulturelle, sosial og fysiske aktiviteter. Det var også et ønske å se tiltak som hadde en åpen dør mot nærmiljøet slik at også beboere i nærområdet kunne bruke ulike felles- og aktivitetsrom; et omsorgstilbud som også fungerte som lokalt kultur- og aktivitetssenter. Med dette som utgangspunkt ble det innhentet forslag til besøkssteder både fra nettverks-kommunene og samarbeidspartnere. Det kom imidlertid inn få innspill. Fra Norsk Form ble det foretatt undersøkelser og innhentet informasjon fra en rekke kommuner. Resultatet var at studieturen ble lagt til kommunene Århus og Veilje på Jylland. Når det gjelder besøkssteder og foredrag, vises det til vedlagte program.

4 Norsk Forms erfaringer og kunnskap fra turen kan oppsummeres i følgende hovedpunkter: Danmark fokuserer på ressurser og mestring innen eldreomsorgen Utviking av omsorgstilbud som også skal fungere som et nærmiljøsenter er et mål, men fungerer ikke alltid i praksis, blant annet på grunn av beliggenhet, fysisk utforming og ansattes fagbakgrunn Kommunene vi besøkte hadde ikke erfaringer fra tverretatlig og helhetlig planlegging I den videre utviklingen av eldreomsorgen skal det ikke bygges pleiehjem, men pleieboliger, og også eksisterende tiltak skal gis denne betegnelsen Pleiesentrenes fellesarealer var åpne og kunne brukes av beboerne i nærmiljøene De fleste ansatte hadde utdanning som sunnhet- og omsorgsarbeidere, men ingen hadde utdanning som kultur- eller fritidsarbeidere Det er behov for bedre dialog mellom brukere, beboere, ansatte og arkitekten også i forhold til detaljutformingen Det er krav til brukerråd, og på flere steder var det også oppnevnt representanter fra beboere i nærmiljøet For å rekruttere flere ansatte er det behov for en stolthetsreform, dvs at det må fokuseres på de mange positive sidene som arbeidet innenfor omsorgssektoren gir Vektlegging av god teknologi for å hindre misbruk av de ansattes arbeidstid De aller fleste av de ansatte var ikke uniformert Det vises også eget notat fra Sylvi Helland på slutten av rapporten som utdyper sin kunnskap om og erfaring fra mange besøk i Danmark. Synspunkter fra deltakerne Etter turen ble det sendt ut evalueringsskjema til deltakere. Tilbakemeldingene kan oppsummeres i følgende hovedpunkter: Studieturen hadde fungert til forventningene for de aller fleste av deltakerne, med god blanding av ulike boprosjekter og foredrag, og med viktig informasjon om hva som fungerte og ikke fungerte i forhold både utforming, modell, byggenes plassering og drift; nyskapende botilbud for eldre preget av en felles strategi. Det var lærerikt og viktig at også beboernes egne synspunkter kom frem. Det var veldig nyttig å høre om erfaringene med både integrering og isolering av personer med dement. Som negativ læring nevnes at det var liten differensiering av beboernes funksjonsnivå og diagnose. Det var også skepsis til at flere botilbud var uten fast sykepleier. Ønske om at det på neste studietur legges mer vekt på utforming av de fysiske omgivelsene, og at både byggherre/ bestiller deltar på besøksstedene.

5 Program for studietur til Jylland september 2007 O N S D A G 12. S E P T E M B E R Velkommen! Hotel Ritz, foredrag om prosjektet Trivsel og boligform v/ prosjektleder Kurt Møller ved Syddansk Universitet. Besøk på ARoS Århus Kunstmuseum - Aros allè 2, tlf Middag på ArtRestaurant Århus Kunstmuseum T O R S D A G 13. S E P T E M B E R På hvert omsorgssenter vi besøker vil vi få en kort orientering ved daglig leder om mål, drift og organisering for virksomheten. Vi får omvisning og mulighet til å stille spørsmål. Pleiecenteret Bakkeager Bakkeager 4-14, 7100 Vejle,Danmark, tlf Bakkeager er et leve- bo miljø. Pleiesenteret ble tatt i bruk i Senteret inneholder 50 boliger plassert i fem punkthus. Beboerne er meget medbestemmende i deres dagligdag. Pleien og omsorgen er hele tiden med dem som utgangspunkt. Til pleiesenteret er der også en senterbygning som brukes av både beboere og eldre som bor i egen bolig. Det er café, treningsfasiliteter og forskjellige andre aktiviteter. Arkitekt: arkitektfirmaet A/S Hune & Elkjær Lunsj Pleiecenter Ved Havnen Pleiecenteret Ved Havnen Holmen 22, 7100 Vejle, Danmark, tlf Ved havnen i Vejle ble det i , med kommunen som byggherre bygget et pleieboligsenter med 66 boliger. Senteret består av to identiske boligklynger og en senterbygning. Sistnevnte fungerer som bebyggelsens omdreiningspunkt- og fordelingspunkt et samlingssted for senterets beboere og byens eldre. Her finnes treningsmuligheter, aktiviteter og café. Arkitekt: Schmidt Hammer Larsen

6 Gulkrogcenteret Gulkrog 11, 7100 Vejle, Danmark, tlf Pleieboligen er for tiden under ombygging. Dagsenter og café med eldreboliger ligger like ved. Senteret er også åpent for eldre fra egen bolig i byen. Poul Møller Pedersen, leder i område Øst i Vejle kommune, gir oss en orientering om kommunens arbeid med eldre, og en orientering om Gulkrogcenteret, Bakkeager og Ved Havnen. Middag på Restaurant Philip Åboulevarden 28, Århus tlf: F R E D A G 14. S E P T E M B E R Sundheds- og kulturcenter Fredriksbjerg og Langenæs Ankersgade 21, 8000 Århus, Danmark tlf: Et localsenter i tett samspill med Århus By. Pleieboliger. Kafe for områdets eldre, diverse aktiviteter og foreninger på stedet. Fra forvaltningen i Århus kommune vil Utviklingskoordinator på demensområdet, Line Folsgaard Petersen følge oss hele dagen Introduksjon Til Århus Kommune og Avdelingen for sunnhet og Omsorg v/ kommunikasjonssjef Thune Korsager Områdesjef Hanne Kalhave forteller om et dansk lokalsenter og de forskjellige tilbud, samt samspillet med det lokale samfunn. Tilbudet til demente borgere v/ Line Folsgaard Petersen, Utviklingskoordinator på demensområdet. Opplegg ved representanter fra ledergruppen Omvisning i boliger og øvrige eldretilbud. Lunsj Localcenter Møllestien Grønnegade 10, 8000 Århus, Danmark tlf: Informasjon om Danmarks politikk og planer for å møte morgendagens omsorgsbehov v/ Jens Hartmann Eisling, fullmektig, avdeling for allmenne boliger, sosialministeriet. Opplegg v/ Områdesjef, Anette Poulsen m. fl. Omvisning

7 Bakkager Pleiesenter ferdigstilt i beboere med varierende pleiebehov. Ca 75-80% av beboerne har demens. Beliggenhet i et stort og vakkert utformet parklandskap. Boligene er organisert i 5 punkthus med 10 beboere pr enhet. Hver enhet består at et vinkelformet hus som inneholder 10 små leiligheter samt felles kjøkken, spise- og tv-stue med direkte atkomst til stor solrik uteplass. All mat lages på felleskjøkkenet. Hver av de ti leilighetene består av et lite oppholdsrom, soverom og bad. I tillegg har alle leilighetene en privat uteplass med utgang fra leilighetene. Utenfor husene finnes et stort uteområde beboerne kan benytte med eller uten følge av de ansatte. Det finnes ingen fysiske begrensninger som gjerder etc og dørene til boligene låses ikke. Anlegget har ingen sansehager. Husene er tilknyttet en senterbygning. Den fungerer som Bakkagers hjerte, med dagligstue, aktivitetsrom, møterom, middagsservering m.m. Senteret kan også brukes av andre eldre i nærmiljøet, men har ikke samarbeid med det øvrige kulturlivet i kommunen. Svært vellykket indre organisering av enhetene. Fellesrommene har mye dagslys og er trukket tilbake fra transportsonene i husene. Stuen har direkte forbindelse med felles uteplass. Transportsonene (korridorene) er visuelt brutt opp og har en åpenhet mot fellesrommene uten å virke sjenerende. All bebyggelse er på ett plan og antall beboere pr enhet er passe. Plasseringen av senterbygningen er imidlertid ikke like vellykket. Erfaringsmessig burde den ha ligget i midten med boligene rundt, slik at de eldre kan nyte godt av aktivitetene senteret genererer visuelt. Hage og uteplass.

8 Utsikt til hagen fra felleskjøkkenet. Interiør. Plan over enhetene. Målestokk 1:250

9 Plan av individuell bolig med innredning Målestokk 1:50. Felles stue og spiseplass som vender ut mot hagen.

10 Pleiesenteret ved Havnen Pleiesenteret ved havnen ble ferdigstilt i 2006 og inneholder 66 pleieboliger. Beboerne er eldre med og uten demens som bor sammen i mindre enheter. Beliggenhet midt i byen ved Vejle havn, som fortsatt er en aktiv havn med mye liv. Bebyggelsen består av to volumer på 3 etasjer, samt en senterbygning. Hver etasje rommer ett bofellesskap som består av 11 beboere, felles kjøkken og felles spiseplass/oppholdsrom. Hver av de 11 beboerne har sin private enhet med et lite oppholdsrom med kjøkken, soverom, bad og privat balkong. Senterbygningen huser administrasjonen og servicefunksjoner samtidig som den fungerer som samlingspunkt for senterets beboere og bydelens eldre. Rundt bebyggelsen ar det lagt opp til temahager, samt en stor parkeringsplass. Anlegget er samlokalisert med en barnehage. Med tiden er det ønske om å fjerne gjerdet mellom barnehagen og pleieboligene, slik at uteområdene kan brukes av alle. Organiseringen innvendig, spesielt fellesarealene kunne fungert bedre. Inngangspartiet og trafikksonen i boligen går rett igjennom oppholdsarealene og virker forstyrrende. Samtidig er det lite dagslys. Oppholdsarealene vender mot en lysgård, men den er for liten og grå til å ha noe effekt. Ingen felles utearealer er forbundet med fellesrommene og atkomsten til de private leilighetene skjer via korridorer. Organiseringen og mangelen på dagslys gir stedet et institusjonspreg. De individuelle balkonger blir imidlertid mye brukt, spesielt de som er lokalisert ut mot barnehagen, da beboerne liker å se på at barna leker. Det videre samarbeidet med barnehagen er noe de håper skal være til glede både for barna og de eldre. Balkonger mot barnehagen.

11 Utenfor husene er parkeringsplassen for dominerende. Den tar opp det meste av utearealene til pleieboligene, hvilket fører til at temahagene får altfor liten plass og for beskjeden utforming. Det burde vært lagt opp til flere naturlige møteplasser eller benker der de eldre kan sitte og se på det som foregår. Også her ønskes det at senterbygningen hadde ligget i midten av anlegget, for å skape mer aktivitet. Pga beliggenhet, størrelse og antall etasjer kan ikke beboerne bevege seg fritt rundt. Plasseringen i nærmiljøet krever mer tilsyn spesielt for beboere med demens. Havnens aktiviteter og pulserende liv er imidlertid også til glede for beboerne. Ikke alle eldre ønsker utelukkende å se på natur og vakre hager, mange liker også å observere livet rundt seg. En god dialog mellom arkitekt og brukere er viktig i hele prosessen, også når det kommer til detaljene. Pleiesenteret ved havnen led under en del unødvendige feil som lett kunne ha vært unngått. For eksempel hindret åpningssystemet på døren beboerne fra å komme seg ut på balkongene sine. Det er for øvrig viktig å forstå hva som gjør et sted godt å være eller ikke. Det er ikke nødvendigvis pga uttrykket i den moderne arkitekturen at stedet fungerer dårlig, men pga kvalitetene i rommene som skapes, dvs dagslys, organisering etc. Temahager mellom bygningene. Samlokalisering med barnehagen. Gjerdet ønskes fjernet etterhvert, så barn og eldre kan dele fellerarealer.

12 Interiør fra de private enhetene. Plan over en standard pleiebolig ved Havnen.

13 Plan over generell boligetasje. Ikke i målestokk.

14 Gulkrogcenteret Boområde sentralt i Vejle, ferdigstilt i 1992, for tiden delvis under ombygging. Anlegget har 18 akuttplasser, 32 pleieboliger og 46 eldreboliger for borgere med behov for tung pleie. Pleieboligene er for tiden under ombygging, og i fremtiden vil det hovedsakelig satses på bygging av små leiligheter med idealstørrelse på ca 65m2, med oppholdsrom, soverom bad og uteplass / balkong. Et tilhørende dagsenteret med cafe er åpent både for beboerne og for eldre med egen bolig i byen og har aktiviteter som dans, biljard, svømmehall, ergoterapi og en kiosk drevet av de eldre selv m.m Gulkrog befinner seg i en bysituasjon og utgjør over halvparten av et bykvartal. Den har en indre organisasjon bygget rundt en hovedgate og et torg. Pleieboligene er i 3 etasjer og er lokalisert rundt indre gårdshager. Eldreboligene ligger på motsatt side av hovedgaten og er tilknyttet en sansehage med fontener, fugler, planter, frukttrær, lysthus osv. De er organisert i to etasjes bebyggelse med en leilighet på hvert plan. Hver leilighet har direkte tilgang på balkong eller en liten privat hageflekk. Erfaring viser at nærheten til sentrum og dets aktiviteter er viktig, da det gir beboerne et utkikkspunkt til et pulserende liv. Sansehager mellom eldreboligene.

15 Pleieboligere før ombygging. Pleieboligere etter ombygging.

16 Aktiviteter på dagsenteret. Gårdsrommet. Oversiktsplan over Gulkrogsenteret med omkringliggende eldregoliger

17 Plan 1.etasje

18 Sunheds- og kulturcenter Fredriksbjerg og Langenæs Centeret ligger i den sydlige bydel og omgitt av en vakker bypark. Den primære målgruppen er områdets pensjonister, først og fremst brukere som trenger tilbudene for å opprettholde et godt liv. Overordnet er målgruppen hele lokalbefolkningen. I driften legges det vekt på et nært samarbeid med borgerne samt en sunnhetsfremmende og forebyggende innsats. Sundheds- og Kulturcenter Frederiksbjerg & Langenæs skiller seg fra de øvrige lokalsentrene ved sin status som kulturhus. I tillegg til sykepleie, kafé, trening og mosjon tilbyr senteret også en rekke kulturaktiviteter som for eksempel kokkekurset mat for menn, kor, musikkaktiviteter, sykkelklubb og stavgang. Deres målgruppe for aktiviteter er hele områdets befolkning, og mange forskjellige foreninger bringer sine arrangementer til senteret. Interiørbilder fra kultursenteret.

19 Eksempler på pleieboliger i bydelen.

20 Eksempler på eldreboliger i bydelen.

21 Møllerstien Bykvartal som inneholder 58 pleieboliger, 28 eldreboliger og lokalsenter. Lokalisert midt i Århus sentrum sammen med offentlige og andre funksjoner, for eksempel gangavstand til byliv og varehuset Magasin som nabo. Bebyggelsen er lagt ut mot gaten og en stor grønn felleshage er anlagt i midten av kvartalet. Beboerne har utsikt til hagen fra rommene sine og den er flittig brukt av beboere og besøkende. Lokalsenteret har fasiliteter som kafé, basseng og treningsrom, samt mange forskjellige aktiviteter, for eksempel underholdning, foredrag, musikk, petanque, datarom, miniloppemarked osv. Mange av beboerne har bodd i byen i hele sitt liv og vil gjerne fortsette å bo i byen når de blir eldre. De blir ikke brydd av byens tøffere sider da dette er ting de er vant til å takle. I tilknytning til lokalsentrene i Århus finnes brukerrådene. Brukerrådene er frivillige medvirkningsorgan som består av borgere over 60 år og førtidspensjonister som bor i lokalsenterområdet. Her får borgerne innflytelse på kvaliteten og prioriteringen i lokalsenterets innsats, blant annet på deler av budsjettet og på ansettelse av personalet. Det er også brukerrådene som arrangerer er rekke av de aktivitetene som foregår på lokalsenteret. Det får et årlig driftstilskudd fra Århus kommune. Representantene i brukerrådene velges annethvert år ved et lokalvalg. Alle førtidspensjonister samt personer over 60 år har stemmerett og kan velges. Gårdsrom og inngangsparti.

22 Senterets egen svømmehall. Notat fra studietur i Danmark 2007 besøk på enheter for Sundhed og Omsorg i Vejle og Århus kommune. Danmark har kun en lov som regulerer pleie- og omsorgstjenestene i kommunen (Lov om Social service) som bl.a. sier at tjenestene gis i boliger. De har ingen lovregulerte sykehjem og har et større fokus på det friske mennesket enn det syke, i motsetning til Norge. Boligtilbudet til eldre og personer med funksjonshemming i Danmark kan være noe forskjellig fra kommune til kommune. Eksempler på boligtilbud er: Boliger med tilkalling som tildeles personer som har behov for en tilrettelagt bolig og det å kunne tilkalle hjelp hele døgnet. Pleiebolig som tildeles personer som ikke lenger kan klare seg i nåværende bolig og som har behov for døgntjenester. Boenheter for personer med demens, som tildeles personer som har fått en demensdiag nose og som trenger hjelp til dagliglivets aktiviteter. Boenheter for personer med alvorlige psykiske lidelser over 67 år. Gerontopsykiatriske botilbud tildeles eldre som har en demens og en atferd, som gjør at de ikke kan bo i en boenhet for demente. Tilrettelagte eldreboliger som tildeles eldre som har behov for en bolig tilpasset personer med funksjonshemming, men som hovedsakelig er i stand til å klare seg selv. Det er et nasjonalt krav om å utarbeide felles misjon, verdier og mål for den enkelte kommune. Det samme gjelder utarbeidelse av kvalitetsstandarder på tjenester og bruk av kartleggingsverktøyet Fælles Sprog (ligner på det norske IPLOS).

23 Økonomi Beboerne får utbetalt sin pensjon og oppbevarer, administrerer den og betaler selv sine regninger, eller ved hjelp av pårørende. Personalet kan være behjelpelig med administreringen av den enkelte beboers økonomi. Bruker-/pårørenderåd Rådet er lovpålagt og representerer beboernes interesser for å sikre størst mulig trivsel. Rådet har dialog med ledelsen for pleiehjemmet og kan delta med representanter i anmeldte tilsynsbesøk og drøfte tilsynsrapporter ved anmeldte og uanmeldte besøk. Skiller bolig og tjenester Alle beboere i pleiehjemsboliger betaler husleie, og husleia til den enkelte kan ikke settes høyere enn 15 % av beboernes trygd. Boligene leies ut umøblerte og møbleres av den enkelte beboer. Ved pleieboligene er det fast bemanning og tildeling av ressurser og budsjettmidler foretas i mange kommuner etter en flat beregning, i andre i forhold til funksjonsnivå registrert i Fælles sprog og andre etter fast bemanningsfaktor. Eks 1: I Aalborg kommune får pleieboligene tildelt 27/28 timer per uke per beboer med store fysiske funksjonshemninger og 33 timer per uke per beboer med demensdiagnose. I disse timene inngår både direkte og indirekte brukerretta arbeid, det vil bl.a. si tid til pleie, omsorg, praktisk arbeid, rapportering, skriving og generell dokumentasjon. Timeprisen beregnes ut fra gjennomsnittlig timelønn. Personalet i boligene har 37 timers arbeidsuke og arbeider hver 2. helg. Eks. 2: I Århus kommune er der en fast bemanningsfaktor på 0,9 (inkl. admin. og alt annet personell) i pleieboligene. Eks. 3: I Vejle blir tildeling av ressurser og budsjettmidler gjort i forhold til funksjonsnivå registert i Fælles Sprog og penger følger vedtak -prinsippet. Sykepleiedekning Ved pleieboligene er det i mange kommuner ikke tilsatt sykepleiere, de er tilsatt i et ambulerende team i kommunen og gir tjenester ved behov til alle som får pleie- og omsorgstjenester i eldreområdet, også til beboerne i pleieboligene. Stjørdal Sylvi Helland, RO

24 Foredrag: - Kurt Møller, prosjektleder ved Syddansk Universitet. Trivsel og boligform. - Poul Møller Pedersen, leder i område Øst i Vejle kommune. En orientering om kommunens arbeid med eldre, om Gulkrogcenteret, Bakkeager og Ved Havnen. -Thune Korsager, kommunikasjonssjef. Introduksjon til Århus Kommune og avdelingen for sunnhet og omsorg - Line Folsgaard Petersen, utviklingskoordinator på demensområdet. Tilbudet til demente borgere. - Jens Hartmann Eisling, fullmektig, avdeling for allmenne boliger, sosialministeriet. Informasjon om Danmarks politikk og planer for å møte morgendagens omsorgsbehov.