Annen prosjektstøtte

Transkript

1 Climit Gassnova Publisert: 15. februar 2005 Sist oppdatert: 15. februar 2005 (4) Veiledning til utfylling av søknad om prosjektstøtte jfr. utlysning av prosjektstøtte til prototyp- og demonstrasjon av gasskraftteknologi og CO 2 -håndtering Gjennom Climit-programmet støttes forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for fangst, håndtering og disponering av klimagasser i forbindelse med gassbasert energiproduksjon. Climit er et samarbeid mellom Gassnova og Norges forskningsråd, der Norges forskningsråd finansierer forskning og utvikling, og Gassnova finansierer kommersiell videreutvikling av løsninger gjennom primært prototyp- og demonstrasjonsprosjekter. Det henvises til programplanen (.pdf) for Denne veiledning refererer seg til søknader om støtte til prototyp og demonstrasjonsprosjekter. For viktig tilleggsinformasjon vises det til utlysningsdokumentet fra Gassnova: Utlysning av prosjektstøtte til prototyp- og demonstrasjon av gasskraftteknologi og CO 2 -håndtering (.pdf). Søknader til Climit - Gassnova skal normalt inneholde: utfylt søknadsskjema for Annen prosjektstøtte som finnes på Norges forskningsråds webside. Sammen med elektroniske søknad innsendes vedlegg vedrørende: prosjektsammendrag med omtale av prosjektmål, plan for aktiviteter, tid og kostnader, fullfinansiering, teknologiens eierskap og beskyttelse. opplysninger om søkerens forretningsplan teknologidokumentasjon opplysninger om prosjektplan, budsjett og finansieringsplan bedriftsopplysninger Les veiledningen i dette dokumentet nøye slik at det blir lettere å fylle ut den webbaserte søknaden på Forskningsrådets hjemmeside. Framgangsmåte ved søknad Alle søknader til Climit - Gassnova skal innsendes elektronisk via den webbaserte søknadsapplikasjonen til Norges forskningsråd hvis ikke annet er oppgitt. Følg lenke: Gå rett til søknad på Climit-hjemmesiden Online-veiledningen i websøknaden er tilpasset forskningsprosjekter. Informasjonsbehovet i søknader om støtte til prototyp- og demonstrasjonsprosjekter vil avvike endel fra søknader om forskningsmidler. Les derfor denne veiledningen først slik at du har tilgjengelig nødvendig dokumentasjon for å kunne fullføre søknaden. Systemet avviser automatisk søknader som ikke er fullstendige.

2 Krav til søknaden Søknad om støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologi for fangst, håndtering og disponering av klimagasser i forbindelse med gassbasert energiproduksjon finnes under søknadskategorien: Annen prosjektstøtte Søkere skal minimum fylle ut alle stjernemerkede (*) felt i det elektroniske søknadsskjemaet. Søknaden må være utformet på et skandinavisk språk, eller på engelsk. Veiledning til utfylling av de enkelte felt er integrert i søknadsskjemaet. Nedenfor gjengis denne veiledningen med de tilpasninger som er nødvendige i anledning søknader til Gassnova om prosjektstøtte til prototyp- og demonstrasjonsprosjekter. Opplysningene i søknaden er å betrakte som intensjonserklæringer. Forpliktende avtaler inngås i kontrakten eller ved aksept av vilkår i et tilskuddsbrev dersom søker blir tildelt støtte. Vi gjør oppmerksom på at Gassnova, med utgangspunkt i offentlighetslovens bestemmelser, som svar på eksterne forespørsler, kan gi opplysninger om hvem som har søkt forskningsmidler (aktuell ansvarlig institusjon), samt prosjekttittel og sammendrag. Gassnova vil skjerme for innsyn i andre opplysninger som fremgår av søknaden, herunder forretningshemmeligheter eller teknologisk informasjon som skal beskyttes. Søknader som ikke innfrir de formelle kravene som stilles, kan bli avvist. I de tilfeller der søkeren mener å ha gode grunner for å fravike kravene, må det redegjøres for dette. Gassnova avgjør om fravik kan godtas. Denne veiledningen stiller omfattende krav til informasjon som skal vedlegges søknaden. Gassnova er opprettet for å støtte relativt store industrielle utviklingsprosesser med krav til betydelig offentlig deltakelse. Kravnivået i vår standard søknad er derfor tilpasset behovene i større demonstrasjonsprosjekter. Tilbudet om støtte til forprosjekter skal bl.a. bidra til at søkere kan gjennomføre den type forarbeider som er nødvendig for å kunne initiere større prosjekter. Søknad om forprosjektstøtte vil kunne behandles på basis av utfylt standardsøknad med tilfredsstillende prosjektsammendrag. Også for søknad om mindre prosjekter vedrørende pilotanlegg vil Gassnova kunne lempe på dokumentasjonskrav etter avtale med søker i hvert enkelt tilfelle. Veiledning til felter i elektronisk søknad Veiledningen nedenfor følger disposisjonen for Forskningsrådets standard søknadsskjema, men er tilpasset de særskilte hensyn og krav som gjør seg gjeldende ved søknader om støtte fra Gassnova. Krav til søker prosjektansvarlig Som hovedregel skal det være én institusjon/bedrift som står som formell søker, og som er juridisk ansvarlig for at vilkårene knyttet til en eventuell bevilgning blir oppfylt. Organisasjonsnummer i Foretaksregisteret og aktuell revisortilknytning skal oppgis. esøknad innholder ikke støtte for signaturer, men innsender må i forbindelse med innsending bekrefte at administrativt ansvarlig på institusjonens/bedriftens vegne er innstilt på å påta seg ansvaret for prosjektet. Administrativt ansvarlig er en som har fullmakt til å undertegne på vegne av institusjonen. Den som opprettet søknaden og administrativt ansvarlig vil få en bekreftelse straks søknaden er mottatt i Forskningsrådet. Administrativt ansvarlig og prosjektleder vil deretter få en bekreftelse når søknaden er mottaksregistrert med saksbehandler, og senere melding om utfallet av behandlingen. Krav til prosjektleder Prosjektleder har ansvaret for den faglige gjennomføringen av prosjektet. Prosjektlederen kan bli kontaktet i behandlingsfasen av søknaden og skal være faglig kontaktperson ved en eventuell gjennomføring av prosjektet. Prosjektelederens oppgaver og ansvar er:

3 Formulering av hoved- og del-mål for prosjektet. Oppsett av suksess- og feilkriterier. Oppsett og gjennomføring av plan for aktiviteter, med milepeler og forventede resultater. Plan og overvåking av alle leveranseomfang og grensesnitt mellom prosjektpartnere, delentrepriser og/eller underleverandører. Budsjettere, planlegge, styre og følge opp ressursforbruk: bemanning og kompetanse, femdrift, tid, kost, innkjøp, Etablere prosjektstyringsverktøy. Etablere uavhengig verifikasjon av data og resultater fra prosjektet. Rapportering til prosjektets styringsgruppe. Prosjekttittel Gi søknaden en kortfattet tittel (maks. 140 tegn) som beskriver det arbeidet som planlegges utført. Kortnavn: Bruk dette felt for å gi din søknad et navn som skiller den fra andre søknader du har lagd. Hovedmål og delmål Formuler et konkret og etterprøvbart hovedmål som gir en beskrivelse av resultater som forventes oppnådd i løpet av prosjektperioden. Formuler punktvis også etterprøvbare delmål som leder fram til hovedmålet. Teksten kan være på maksimalt 1000 tegn (inkludert mellomrom). Det vises til særskilte krav fra Gassnova om vedlegg til søknaden. Prosjektsammendrag Gi et kort sammendrag av prosjektbeskrivelsen med vekt på å beskrive formålet med prosjektet, de mest sentrale utfordringene og anvendelsespotensial for prosjektresultatene. Prosjektsammendraget vil bli gjort offentlig iht. krav til offentlighet. Teksten bør derfor kunne forstås av andre enn fagfolk, og være på maksimalt 2000 tegn (inkludert mellomrom). Vær oppmerksom på at skjemaet lukkes automatisk etter en time uten lagring hvis du ikke har aktivt lagret teksten selv eller skiftet seksjon i skjemaet. Vi anbefaler derfor at sammendraget skrives lokalt hos søker og kopieres inn i skjemaet. Plassering Det skal sendes inn kun én søknad pr. prosjekt. Dersom prosjektet også er relevant for andre programmer/aktiviteter, skal disse føres opp. Søknaden vurderes primært i forhold til det program/aktivitet det søkes midler fra. Dersom Gassnova og Forskningsrådet mener at et annet program/aktivitet er mer relevant, vil dette tas opp med søker, som eventuelt gir tillatelse til å flytte søknaden. Hvis slik tillatelse ikke gis, behandles søknaden i det program/aktivitet det er søkt midler fra. Disiplin(er)/fagfelt bes fylt ut til hjelp for Gassnovas og Forskningsrådets kategorisering av prosjektet. Oppgi hovedprosjektets prosjektnummer hvis søknaden gjelder tilleggsmidler til et allerede innvilget prosjekt. Hvis søknaden har tilknytning til andre søknader opplyses det også om dette, med nærmere utdyping i tekstfeltet. Framdriftsplan Prosjektperioden er normalt den perioden som dekkes av den totale prosjektfinansieringen, slik det kommer fram under Finansieringsplan. Angi hovedaktiviteter og milepæler for prosjektet. Bruk stikkord, maksimum 45 tegn. Velg år og kvartal for når de ulike aktivitetene

4 planlegges påbegynt og gjennomført. En mer detaljert framdriftsplan skal gis i prosjektbeskrivelsen og særskilt vedlegg. Formidling fra prosjektet Det må redegjøres for planer for vitenskapelig og populærvitenskapelig formidling, herunder formål, målgrupper og formidlingsform. Gassnova legger stor vekt på at resultater fra prosjekter formidles på en form som ikke kommer i konflikt med rettigheter til teknologi etc. Kostnadsplan Kostnadsplanen for prosjektet som beskrives i denne søknaden, sammenfattes i de fire angitte kostnadsartene. Kostnadsplanen skal gjenspeile totalkostnadene for gjennomføringen av prosjektet, ikke bare det som søkes dekket av Gassnova eller Forskningsrådet. Totalsum skal være samme beløp år for år som totalsum i rubrikkene Kostnadssted og Finansieringsplan. Kontroller dette ved å bruke funksjonen Sjekk siden. I større prosjekter vil det bli krevd innsyn i prosjektbudsjetter jfr krav til vedlegg. Beskrivelse av kostnadsarter 1. Personalkostnader og indirekte kostnader Personalkostnader og indirekte kostnader skal dekke lønn, sosiale kostnader og indirekte kostnader som husleie, kontorteknisk assistanse, telekommunikasjon, Edb-kostnader etc. Søker kan beregne personalkostnader og indirekte kostnader med utgangspunkt i timepriser. Bare timer som utføres av eget FoU-personell, dvs. prosjektleder, vitenskapelig og teknisk personell, skal registreres. Timesatsen kan være inntil 1,6 promille av nominell årslønn for FoU-personalet som deltar i prosjektet. Dersom det søkes om stipend, skal Forskningsrådets satser brukes. 2. Innkjøp av FoU-tjenester Omfatter innkjøp av slike tjenester fra universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter, herunder kostnader knyttet til prosjektstipendiater hos andre enn søker. Benytt spesifikasjonsfeltet under. Annen ekstern FoU-assistanse føres på Andre driftskostnader. 3. Utstyr Leie eller anskaffelse av utstyr, føres her. 4. Andre driftskostnader Her føres direkte prosjektrelaterte kostnader, det vil si utgifter til varer og tjenester knyttet til prosjektet, og FoU-assistanse som ikke faller inn under punktet "Innkjøp av FoU-tjenester". Enkeltposter på mer enn kr skal spesifiseres. Det opprettes skille mellom investeringer og drift slik at investeringskostnader i størst mulig grad samles under post 3. Spesifikasjonsfelt Feltet brukes til å spesifisere viktige enkeltposter i kostnadsplanen. Kostnadssted I denne rubrikken angis i hvilken sektor pengene skal brukes. Prosjektkostnadene (slik de framgår i kostnadsplanen) fordeles på sektorene ut fra aktørenes sektortilhørighet. Totalsum skal være samme beløp år for år som totalsum i rubrikkene Kostnadssted og Finansieringsplan. Kontroller dette ved å bruke funksjonen Sjekk siden. Finansieringsplan Finansieringsplanen skal vise hvordan de kostnadene som er angitt i kostnadsplanen, skal finansieres. Totalsum skal være samme beløp år for år som totalsum i rubrikkene Kostnadsplan og Finansieringsplan. Kontroller dette ved å bruke funksjonen Sjekk siden. I større prosjekter vil det bli krevd mer omfattende dokumentasjon av finansieringsforhold jfr krav til vedlegg. Egne midler

5 Egne midler er søkers innsats av egne ressurser (kontantfinansiering, personell, infrastruktur, varer, utstyr) til gjennomføringen av prosjektet. Internasjonale midler Her føres midler til prosjektet fra internasjonale kilder (omsøkte eller tildelte). Prosjekter som har fått (eller fått tilsagn om) internasjonal finansiering (bl.a. fra EUs forskningsprogrammer), gir nærmere opplysninger om dette i spesifikasjonsfeltet Andre offentlige midler Andre offentlige midler er offentlige tilskuddsmidler. Det kan være direkte støtte fra departementer, tilskuddsmidler fra Enova, Innovasjon Norge, regionale støtteordninger, midler fra jordbruks- eller fiskeriavtaler, kommunale tiltaksmidler etc. Lån fra statsbanker regnes ikke som offentlige tilskuddsmidler. Andre private midler Andre private midler er ressurser (kontantfinansiering, personell, infrastruktur, varer, utstyr) fra samarbeidende bedrifter, bransjeorganisasjoner, private fonds etc. Statseide selskaper som drives på forretningsmessig grunnlag, betraktes i denne sammenhengen som en privat finansieringskilde. Søkes Norges forskningsråd NB. Beløpet som søkes fra Gassnova skal spesifiseres i denne rubrikken. Utlysningen inneholder opplysninger om tilgjengelige støttesatser for ulike typer prosjekter. EØS-avtalen gir retningslinjer vedrørende omfanget av offentlig støtte til bedrifter. Se utlysningen og regler om statsstøtte. Spesifikasjonsfelt Status for midler oppgitt i finansieringsplanen utdypes her (søkt, bevilget osv). Stipendiater Eventuelle stipendiater som skal finansieres av prosjektet føres opp med type stipend og planlagt stipendperiode. Eventuelle krav til dokumentasjon ifm stipendiatene vil være gitt i utlysningen. Aktive samarbeidspartnere Klikk på Ny partner for å få opp utfyllingsfelt Aktive samarbeidspartnere er institusjoner/bedrifter som ifølge prosjektplanen bidrar til prosjektet ved å utføre FoU-aktiviteter og/eller ved finansiering. Med "utførende" menes partner som er engasjert for å utføre FoU (innkjøpt FoU eller andre tjenester) og partner som bidrar med egen FoU-innsats. Med "finansierende" menes partner som bidrar med kontantfinansiering og/eller egenfinansiert egeninnsats. Angi en eller begge deler ("finansierende"/"utførende") avhengig av partnerens rolle(r). Sentrale samarbeidspartnere kan bli pålagt å inngå konsortieavtale i forbindelse med utarbeidelse av kontrakt. Navn på prosjektansvarlig for prosjektet hos den enkelte samarbeidspartner skal oppgis. Disse kan bli kontaktet av programmets saksbehandlere. Vedlegg Prosjektbeskrivelsen Prosjektbeskrivelsen skal utdype enkeltpunktene i søknadsskjemaet og gi grunnlag for en faglig teknisk, økonomisk og forretningsmessig vurdering av prosjektforslaget. Maksimal lengde for prosjektbeskrivelsen skal være 10 sider. Sideformatet skal være A4 med 12 pkt skrift. For prosjekter der tilleggsdokumentasjon om særskilte forhold er påkrevet (se nedenfor) kan prosjektbeskrivelsen på disse punkter være kortfattet og henvise til separate vedlegg.

6 Andre vedlegg - Annet For søknader til Gassnova spesielt større prototyp og demonstrasjonsanlegg, stilles det krav om mer omfattende dokumentasjon som må dokumenteres i separate vedlegg til søknaden: 1. Forretningsplan I tildelingen av prosjektstøtte vil det bli stilt strenge krav til teknologienes kommersielle potensial. Med dette menes: utsikter til lønnsomhet for utvikler såvel som bruker av teknologien markedsmuligheter, forretningskonsept, realisme i forutsetninger, det markedsmessige potensialet skal være utredet og dokumentert gjennom forskningsarbeid, forstudier og markedsanalyser. Søknaden må vedlegges dokumentasjon om ovennevnte forhold. Det kan gis opplysninger om samarbeidskonstellasjoner som styrker muligheten for markedsintroduksjon. Opplysninger gis også om industriell deltakelse fra leverandører og brukere nasjonalt og internasjonalt. Når det er oppgitt i søknaden at samarbeidspartnere vil delta aktivt i prosjektet, skal bekreftelse fra disse angående deres medvirkning i prosjektet legges ved søknaden. 2. Teknologidokumentasjon Prosjekter som støttes i en prototyp- og demonstrasjonsfase skal videre være teknologisk kvalifiserte gjennom dokumentasjon av forskning og utviklingsvirksomhet og gode resultater i laboratorieskala. Herunder ligger eksempelvis strømningstekniske og termodynamiske beregninger, prosessmessige flytskjema, og prosessregulering. Det skal gjøres prosessøkonomiske analyser for å sette teknologien inn i verdikjeden fra naturgass via kraftproduksjon til CO 2 håndtering. Det skal i planen fremlegges tekniske og økonomiske mulighetsstudier, risikovurderinger og følsomhetsanalyser som skal verifiseres i prosjektet. Det skal vurderes problematikk knyttet til oppskalering fra test til senere fullskala bruk av teknologien. Det skal gjøres vurderinger av prosessers stabilitet, tilgjengelighet (kontinuerlige vs sykliske og intermittente prosesser) samt pålitelighet og degradering. Det skal som hovedregel sørges for at prosjektets tekniske og økonomiske resultater og konklusjoner kan dokumenteres og verifiseres gjennom en instans som er interessemessig nøytral i forhold til utnyttelsen av prosjektets resultater. Det bør foreligge planer om uavhengig tredjepartsverifikasjon av resultatene som oppnås gjennom prosjektgjennomføring og uttesting. Søker skal dokumentere sin rettmessige adgang til teknologi som benyttes eller danner grunnlag for utviklingen. Søker skal videre fremlegge en plan for eierskap og beskyttelse, herunder patentering, av resultater som fremkommer gjennom prosjektet. For vurdering av enkelte søknader eller for evaluering av resultater vil Gassnova i tillegg til Gassnovas egen ekspertise, også bruke eksterne fageksperter. Gassnova oppnevner disse. Det kan være aktuelt å vurdere fageksperter (referees) foreslått av søker. Fagekspertene må ikke være inhabile i forhold til søker/søknad. Oppgi navn, tittel og adresse på tre personer med godt kjennskap til søkers fagområde som foreslås som fageksperter. 3. Prosjektplan med definerte resultatindikatorer Søkere skal dokumentere egen teknisk og organisasjonsmessig evne til gjennomføring av prosjektet og til kommersialisering av teknologiene. Søknaden skal ha prosjektplan med definerte delmål samt etterprøvbare suksesskriterier for hver milepæl. Det skal foreligge planer for ressursbruk og prosjektgjennomføring med angivelse av tidsbruk, kostnader, anskaffelser, prosjektorganisering og styringsverktøy for styring, samt en rapporteringsplan. 4. Prosjektbudsjett og finansieringsplan

7 Søkere skal dokumentere egen finansiell evne til gjennomføring av prosjektet og til kommersialisering av teknologiene. Kostnadsplanen skal omfatte bygging av testanlegg eller utrustning, drift, test- og verifikasjonsarbeid inklusive rapportering, samt evt. nedrigging etter fullført prosjekt. Planen bør gi opplysninger om søkers finansielle evne til å markedsintrodusere utviklede løsninger. Det skal foreligge en komplett finansieringsplan som sannsynliggjør at prosjektet vil være fullfinansiert ved tildeling av støtte og at støtten vil være utløsende for prosjektet. Budsjett og finansieringsplan skal synliggjøre skillet mellom påløpte, forpliktede og ikke kommiterte/planlagte kostnadskomponenter. Det skal avklares hvem som bærer risiko for kostnadsoverskridelser, samt stiller fullføringsgaranti for prosjektet. Gassnova gir ikke støtte til allerede utført arbeid, og stiller krav om fullfinansiering som et vilkår for sin deltakelse. Søker bør opplyse om tiltak som iverksettes for å sikre fullføring av prosjektet i form av morselskapsgarantier, bankgarantier eller andre tilfredsstillende løsninger for fullføringsgaranti. Prosjektet skal i tillegg til finansieringsplanen angi andre potensielle inntektsgivende poster som eksempelvis salg av kraft eller fysiske produkter som blir produsert gjennom forsøksdriften, og eventuelle restverdier som kan realiseres etter prosjektet: eksempelvis salg av testanlegg eller deler av dette. Det skal opplyses om omfanget av offentlig/internasjonal støtte som er tildelt til utviklingen av løsningen/teknologikomponenter tidligere og planer for søknader om annen offentlig/internasjonal støtte. Søker skal gi opplysninger som kan være av betydning for å vurdere søkers forutsetninger for å gjennomføre prosjektet og utnytte resultatene. Slike opplysninger om søkerbedriften er: årsberetning for siste år etableringsår og aksjekapital de største eiere produktivitetsutvikling de siste 3 år FoU-budsjett de siste 3 år som andel av årsomsetning kompetanse til nøkkelpersonell i prosjektet 5. Tillatelser miljøkonsekvenser Det må redegjøres for om gjennomføringen av prosjektet, uttesting eller implementering eller utnyttelse av resultatene fra prosjektet vil ha konsekvenser av betydning (positive og negative) for det ytre miljø. Hvis dette er tilfelle, må prosjektbeskrivelsen inneholde en miljøplan. Det må opplyses om gjennomføring av prosjektet er betinget av offentlige tillatelser. Om opplasting av vedlegg Alle vedlegg til esøknad skal lastes opp i pdf-format. Les mer om hvorfor og hvor du finner konverteringsprogrammer her. esøknad aksepterer ikke vedlegg som er større enn 40Mb. Reduser filstørrelsen slik Komprimere bilder Når bilder komprimeres, kan ekstra informasjon, for eksempel beskjærte områder, fjernes fra filen, bildeoppløsningen kan reduseres, og der det er mulig kan grafikkfilformatet gjøres mer effektivt. Bygge inn bare TrueType-skriftene som brukes i dokumentet Hvis du bygger inn TrueType-skrifter i dokumentet, øker størrelsen på dokumentet. Hvis du skal bygge inn TrueType-skrifter, kan du redusere dokumentstørrelsen ved å merke alternativet Bygg bare inn tegn som er i bruk. Med dette alternativet innebygges bare de skriftstilene som brukes i dokumentet. Hvis du har brukt 32 eller færre tegn i en skrifttype, for eksempel noen få symboler eller en overskrift, er det bare disse tegnene som innebygges. Konvertere innebygde objekter til grafikk Hvis du legger inn innebygde objekter i et dokument, kan størrelsen på dokumentet øke. Hvis du ikke trenger å oppdatere et innebygd objekt i et dokument, kan du redusere størrelsen på dokumentet ved å konvertere det innebygde objektet til grafikk. Når du har konvertert objektet, kan du redigere det på samme måte som annen Word-grafikk. Når et

8 innebygd objekt er konvertert til grafikk, kan det ikke endres tilbake til et innebygd objekt. Koble grafikken i stedet for å sette den inn Bruk et koblet objekt i stedet for et innebygd objekt. Hvis du bruker koblede objekter, kan du enkelt oppdatere informasjon i Word-dokumentet når informasjonen endres i kildefilen. Koblede data lagres i kildefilen, målfilen har bare adressen til kildefilen, men viser likevel de koblede dataene Viktig melding til brukere av Adobe Acrobat Vedlegg i pdf-format må ikke være passordbeskyttet i "Security Settings" i Adobe Acrobat på en måte som hindrer Gassnova eller Forskningsrådet i å kopiere innholdet i filen som et ledd i sin søknadsbehandling. Dersom en bruker "Security Settings", Må boksen merket "Enable copying of text, images, and other content" være haket av. Hvordan laster jeg opp en fil? 1. Velg filen som skal lastes opp gjennom å klikke på "Browse...". 2. Klikk siden på "Last opp" 3. Vent til filen er opplastet. Dette kan ta flere minutter hvis din Internet forbindelse er langsom eller hvis dokumentet er stort. 4. Når opplastingen er ferdig skal du se et filnavn i "Opplastet fil" feltet. Sletting av fil Klikk på krysset til høyre. Erstatning av en fil Du må først slette den gamle filen før du laster opp den nye. Opplasting av mer enn en fil Noen vedleggstyper tillater at mer enn en fil lastes opp. Bruk knappen "Legg til ny linje" for å laste opp mer enn en fil.

9 Programplan for Forskning, Utvikling og Demonstrasjon av Miljøvennlig Gasskraftteknologi oktober

10 PROGRAMPLAN 2005 NYTT PROGRAM FOR FORSKNING, UTVIKLING OG DEMONSTRASJON AV MILJØVENNLIG GASSKRAFTTEKNOLOGI Innledning I Stortingsmelding nr. 47 ( ) Om innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar mv. beskriver Olje og energidepartementet rammene for etablering av et nytt innovasjonsorgan for miljøvennlig gasskraftteknologi i Grenlandsområdet fra 1. januar Meldingen legger til grunn at Norges Forskningsråd opprettholder satsingen på forskning og utvikling på feltet og den understreker behovet for et nært samarbeid mellom Forskningsrådet og det nye innovasjonsorganet. I mandatet fra Olje- og energidepartementet datert 25. juni 2004 til en arbeidsgruppe bestående av representanter for OED og Norges Forskningsråd, sier departementet at et minstekrav for å tilfredsstille intensjonene ved satsingen er at det etableres et separat forsknings- og innovasjonsprogram med egen styringsstruktur. Olje- og energidepartementet inviterer i mandatet Forskningsrådet til å delta i utformingen av hensiktsmessige organisatoriske rammer for et slikt program, herunder dets utforming, styringsstruktur og modell for samarbeid om drift mellom Forskningsrådet og innovasjonsorganet. Foreliggende programplan beskriver et slikt felles forsknings-, utviklings- og demonstrasjonsprogram. Programplanen gjelder for Innovasjonsorganet vil i samarbeid med Norges Forskningsråd utforme en ny/revidert programplan for et nasjonalt gassteknologiprogram fra og med Bakgrunn Myndighetene har over en årrekke støttet forsknings- og utviklingsaktiviteter for å bidra til reduksjoner i utslipp av klimagasser. Forskningsprogrammet KLIMATEK ble etablert i 1997 etter initiativ fra Miljøverndepartementet, og med finansiell støtte fra Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Hovedoppgaven var å støtte tiltak for å redusere utslipp av CO 2 fra industrien, og programmet skulle primært støtte demonstrasjon av utviklet teknologi. Fra og med år 2000 startet Olje- og energidepartementet en prioritert satsing på Utvikling av renseteknologi for gasskraftverk, som nå vanligvis omtales som gasskraft med CO 2 håndtering. Budsjettrammene for denne satsingen fra Olje- og energidepartementet har vært henholdsvis 20, 50, 30 og 50 mill. kroner for årene Bevilgningene fra Miljøverndepartementet har gradvis blitt redusert, og utgjør nå 7 mill. kroner (2004). Bevilgningene har blitt forvaltet av Norges Forskningsråd. Hensikten med Olje- og energidepartementets satsing har vært å bidra til utvikling av ny og forbedret teknologi for å kunne realisere gasskraftverk med CO 2 -håndtering for en rimeligst mulig kostnad. I 2002 nedsatte daværende regjering et utvalg (Gassteknologiutvalget) for å vurdere ulike organisasjonsformer for å fremme mer miljøvennlig bruk av naturgass til energiformål, herunder etablering av et selskap for å fremme utvikling av miljøvennlig teknologi. 21. oktober

11 Gassteknologiutvalget la i sin innstilling i 2002 vekt på betydningen av et sammenhengende virkemiddeltilbud for hele innovasjonskjeden og anbefalte i den anledning bl.a. etablering av et statlig innovasjonsselskap. I flere etterfølgende stortingsdokumenter har regjeringen lagt grunnlaget for etablering av et innovasjonsorgan som skal lokaliseres til Grenlandsområdet. Det er også etablert et gassteknologifond på 2 milliarder kroner, der avkastningen skal kunne benyttes til å støtte utprøving av miljøvennlige gasskraftteknologier. Innovasjonsorganet i Grenland er tiltenkt oppgaven å gi finansiell støtte til ulike prototyp- og demonstrasjonsprogrammer. Innovasjonsorganet skal også koordinere og samordne de ulike aktivitetene i hele innovasjonskjeden. Olje- og energidepartementet ønsker at Norges Forskningsråd fortsatt skal ivareta forvaltningen av midlene til forskning og utvikling på området. I regjeringens budsjettforslag for 2005 foreslås det avsatt 50 mill. kroner over Norges forskningsråds budsjett til FoU-virksomhet på området og det foreslås bevilget til sammen 95,9 mill. kroner (45,9 + 50,0 i tilsagnsfullmakt) over innovasjonsorganets budsjett til tiltak for utprøving og demonstrasjon av forsknings- og utviklingsresultater. Tiltak for å støtte forskning, utvikling og demonstrasjon av miljøvennlig gasskraftteknologier vil bli samlet innenfor rammen av et nytt program som vil bli forvaltet av Norges Forskningsråd og det nye innovasjonsorganet i fellesskap. Definisjoner Med begrepet miljøvennlig gasskraftteknologi menes gasskraft med CO 2 -håndtering. Dette omfatter teknologier for produksjon av elektrisk kraft (gjerne med kogenerering av varme) fra naturgass, med løsninger som medfører at CO 2 -utslippet er vesentlig redusert (eksempelvis 90 prosent) i forhold til et gasskraftverk med samme elektrisitetsproduksjon uten CO 2 -håndtering. Fullstendig fjerning av CO 2 er selvsagt det optimale, men ansees som uforholdsmessig kostbart for de fleste teknologiske løsninger. Begrepet gasskraft med CO 2 -håndtering inkluderer teknologier for fangst av CO 2 ( capture ), transport av CO 2 til egnet bruks- eller lagringssted, og selve lagringen av CO 2. Med lagring forstås lagring i geologiske formasjoner eventuelt som media for å øke oljeutvinning (EOR), annen deponering eller eventuelt andre bruksområder. Gjennomført og pågående virksomhet i KLIMATEK-programmet I løpet av KLIMATEK-programmets levetid har det vært startet opp og delvis gjennomført 35 prosjekter innenfor gasskraft med CO 2 -håndtering. Totalbudsjettet har vært på 510 mill. kroner, hvorav bidrag fra Forskningsrådet har utgjort 267 mill. kroner. Følgende temaområder har blitt støttet i programmet: CO 2 -fangst renseteknologi/separasjon forbrenning nye energiteknologier/brenselceller transport/infrastruktur lagring anvendelser 21. oktober

12 De mest sentrale nå avsluttede - prosjektene med industrielle kontraktpartnere har vært: Hydrogenkraftverk ved reformering av naturgass og forbrenning av hydrogen i turbiner - Norsk Hydro Renseteknologi for CO 2 ved bruk av membraner - Kværner HiOx - gasskraftverk uten atmosfærisk utslipp basert på oksygenfyrt turbin - Aker Technology, SACS - demonstrasjon av teknologi for injeksjon og sikker lagring av CO 2 i akvifer - Statoil I dagens portefølje er følgende industrielle prosjekter sentrale: Demonstrasjon av AZEP reaktor modul Norsk Hydro Carbon Capture Project CCP/NorCap Statoil/BP Skipsbasert transport av CO 2 Statoil NORSTORE (CO2STORE) Statoil Noen sentrale prosjekter i forskningsmiljøene er: Gasskraft med CO 2 -fangst - SINTEF Energiforskning i samarbeid med SINTEF, NTNU og UiO Integrated Power and Hydrogen with CO 2 Capture - IFE i samarbeid med CMR/Prototech EOR (Enhanced Oil Recovery) by CO 2 injection and deposition in aquifers - SINTEF Petroleum Safe long term storage of CO 2 in aquifers - UiB Den følgende oversikten viser hvilke prosjekter som vil fortsette i 2005 fra KLIMATEKaktiviteten. I tillegg vil nye prosjektforslag bli behandlet i løpet av høsten 2004: Industrielle prosjekter Demonstrasjon av AZEP reaktormodul (Norsk Hydro) Forskningsprosjekter Power Generation with CO 2 Capture (SINTEF Energiforskning) Integrated Power and Hydrogen with CO 2 Capture (IFE) Minerals technology for zero emission power plants (Prototech/UiB) Coordination polymers as adsorbents for carbon dioxide (UiO) EOR by CO 2 injection and deosition in aquifers (SINTEF Petroleum) Carbon dioxide in hydrate reservoirs (UiB) Safe long term storage in aquifers (UiB) Vedlegg 1 gir mer informasjon om avsluttede og pågående prosjekter innefor KLIMATEKprogrammet. Internasjonale engasjementer Norge deltar i flere internasjonale engasjementer: 21. oktober

13 Norske industribedrifter og forskningsinstitusjoner deltar i flere EU-prosjekter innenfor CO 2 fangst og lagring, blant annet: o CASTOR (CO 2 from capture to storage - Statoil, SINTEF,..) o ENCAP (Enhanced CO 2 capture - Hydro, Statoil, SINTEF,.) o CO 2 GeoNet (Geological storage SINTEF, NTNU,.) o CO 2 Store (Statoil, Hydro, SINTEF, NGU.) IEA Greenhous Gas Program Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF) Bilateralt samarbeid Norge / USA Diverse industri samarbeid (JIP) Nytt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av miljøvennlig gasskraftteknologi. I tråd med Olje- og energidepartementets forutsetninger samles Forskningsrådets pågående støtte til FoU-virksomhet og innovasjonsorganets tiltak for teknologidemonstrasjon innenfor rammen av ett felles nytt forsknings-, utviklings- og demonstrasjonsprogram. Dermed etableres ett sammenhengende virkemiddeltilbud som yter en koordinert innsats til aktiviteter innenfor hele innovasjonskjeden. Det legges opp til følgende overordnete organisasjonsmodell for satsningsområdet. Gassteknologi fondet Olje- og energidepartementet Råd for gassteknologi Innovasjons organ Norges forskningsråd Sekretariat Styring/råd Ressurserr Gassteknologiprogram Figur 1. Organisasjonsmodell for nytt forsknings- utviklings- og demonstrasjonsprogram for miljøvennlig gasskraftteknologi. 21. oktober

14 Faglig innhold Forsknings, utviklings- og demonstrasjonsprogrammet retter seg i 2005 mot forskning, utvikling og utprøving/demonstrasjon av teknologi for gasskraft med CO 2 -håndtering. Dette omfatter kunnskaper og løsninger for: CO 2 -fangst før, under, eller etter kraftproduksjonen kompresjon av CO 2 -gassen transport av CO 2 langtidslagring av CO 2 deponering eller andre bruksområder Programmet vil kunne gi støtte til aktiviteter i alle faser av utvikling og kommersialisering av nye løsninger. Finansiering Finansieringen av programmet skjer gjennom bevilgninger hovedsakelig fra Olje- og energidepartementet til Norges Forskningsråd og til innovasjonsorganet i Grenland. Forvaltningen av tildelte midler vil skje i henhold til rammevilkår fastsatt i bevilgningsbrev fra bevilgende myndighet. Formelt ansvar for tildeling og oppfølging av tilskudd påhviler den organisasjon som mottar bevilgningen og yter tilskuddet. Organisering Programmet administreres gjennom et samarbeid mellom Norges Forskningsråd og innovasjonsorganet. Innovasjonsorganet ivaretar programkoordineringen. Sekretariatsfunksjonen for programmet vil bli organisert gjennom en fordeling av oppgaver som i hovedsak innebærer at FoU-prosjekter vil bli ivaretatt av Norges Forskningsråd som tidligere og at prosjekter nærmere kommersialisering vil bli håndtert av det nye organet. For brukere av programmet skal ikke denne arbeidsdelingen bli umiddelbart merkbar. Sekretariatet skal opptre som én organisasjon utad og all kommunikasjon vil skje gjennom programmet som portal. Gjennom ulike tiltak vil Norges Forskninsgråd og innovasjonsorganet sikre god koordinering og informasjonsflyt slik at intensjonen om et sammenhengende og koordinert virkemiddeltilbud med felles brukerfront blir oppfylt. I den grad innovasjonsorganet ikke er fullt operativt per 1. januar 2005, vil Norges Forskningsråd bistå i saksbehandlingen av søknader og eventuelt motta fullmakt til å støtte prosjekter som normalt ville blitt håndtert av innovasjonsorganet. Gassteknologisk råd Olje- og energidepartementet foreslår i St.meld. nr. 47 om innovasjonsvirksomheten å opprette et rådgivende styre i forhold til satsingen på miljøvennlige gassteknologier. Det vil få en rådgivende funksjon for innovasjonsorganet og programmet, men vil ikke delta i overveielser eller beslutninger knyttet til konkrete tilskuddsaker. Rådet vil velges blant de mest fremtredende industri- og kompetansemiljøer på området. Rådets sammensetning vil bli kommunisert når det er oppnevnt. Prioriteringer i programmet og kriterier for støtte Videre prioriteringer innen forskning og utvikling Forskningsprosjektene så langt har tatt opp en rekke viktige temaer, og delvis vært av bred, kompetanseoppbyggende karakter. I det videre forskningsarbeidet bør det tilstrebes en økende 21. oktober

15 grad av industriell forankring til prioriterte temaer. Det er mange mulige teknologier, og ingen klare vinnere i dag. Det bør derfor ikke tas konkret stilling til hvilke typer teknologier som kan støttes eller ikke, da det fortsatt bør være åpent for mange ideer. Dette betyr også at store deler av satsingen må være langsiktig, og vil kreve betydelige ressurser. Det kan imidlertid bl.a. etter råd fra det gassteknologiske rådet bli aktuelt å diskutere relativ vektlegging av langsiktige teknologier vs. mer kortsiktige løsninger (eksempelvis brenselceller vs. turbiner). Det anbefales at det også videre er en rimelig balanse mellom aktiviteter knyttet til fangst og lagring av CO 2. En viktig faktor innen forskningen er å se muligheter for norsk industrialisering på sikt basert på FoU-aktivitetene. Det tilstrebes en økende grad av industrielt engasjement i forskningsprosjektene, både for å bedre mulighetene for realisering av prosjektene og for at norsk leverandørindustri kan få muligheter til å hevde seg på det internasjonale marked. Det vil også tas hensyn til internasjonale prioriteringer, som fremkommer i CSLF, IEA GHG og den bilaterale forskningsavtalen mellom Norge og USA. CO 2 -håndtering knyttet til kullkraftverk vil ha et større internasjonalt marked enn gasskraft med CO 2 -håndtering, som det satses på i Norge. Internasjonalt forskningssamarbeid vil bli høyt prioritert. Spesielt er det mulig å få dette til innenfor CO 2 -lagring, der det i mindre grad er konkurranse mellom kommersielle aktører. Norge bør fortsatt delta aktivt i de internasjonale organisasjoner som er nevnt over. En avgjørende faktor for å realisere gasskraft med CO 2 -håndtering er å oppnå aksept for lagringen av CO 2. Dette krever omfattende monitorering og verifisering, for å vise at lagringen er sikker. CO 2 kan lagres geologisk enten i akviferer eller i oljereservoarer (for økt oljeutvinning). Mineralisering, ved at CO 2 bindes som karbonater til mineraler, er også en mulighet for CO 2 lagring. Oppsummeringsvis kan man nevne følgende viktige kriterier for prioritering av forskningsprosjekter: - Hvor langt teknologien er utviklet (modenhet) - Industrielt engasjement - Internasjonalt potensial Rammer for satsingen på prototyp- og demonstrasjonsprosjekter Stortinget har gjennom opprettelsen av et fond på 2 milliarder kroner i revidert budsjett for 2004 etablert en langsiktig finansieringsmekanisme for utprøving av miljøvennlige gasskraftteknologier. Det er innovasjonsorganet i Grenland som i hovedsak skal forvalte avkastningen av dette fondet. I St.meld. nr. 47 ( ) om innovasjonsvirksomheten heter det at virksomheten skal støtte prosjekter som i utvikling ligger mellom forskning og kommersielle anlegg, for eksempel pilot og demonstrasjonsanlegg. Videre heter det at man gjennom støtte til prosjekter for utprøving og demonstrasjon skal bidra til å utvikle kostnadseffektive og fremtidsrettede teknologikonsepter for gasskraft med CO 2 -håndtering. Innovasjonsvirksomheten skal ha fokus på å delfinansiere prosjekter som vurderes å ha klart kommersielt potensiale og en markedsbasert forretningsplan. Det skal stilles krav til industriell deltakelse fra leverandører og brukere nasjonalt og internasjonalt. Videre sies det at Forskningsrådet skal gi støtte til langsiktig forskning og tidlige faser for utprøving av prosjekter. 21. oktober

16 Programplanen for 2005 er utviklet med det formål at det skal være etablert foreløpige rammer for tilskuddvirksomheten fra årets begynnelse. Det må imidlertid avklares mer detaljert hva slags type aktiviteter programmet og innovasjonsorganet skal gi støtte til når organet har etablert seg og fått noe virketid. Det forventes bl.a. at innovasjonsorganet vil ta initiativ til et samarbeid om å utforme et felles gassteknologiprogram som vil kunne tre i kraft fra Med dette forbehold foreslås det nedenfor aktiviteter som vil kunne være aktuelle for støtte innenfor gassteknologifondets rammer for 2005: Forprosjekter av gasskraft kombinert med annen industri og annen form for CO 2 - utslipp. Konseptstudier av nye teknologier, forprosjektering eller nye modifikasjoner av kjente løsninger. Her må understrekes at teknologisk FoU langt på vei må være gjennomført, eventuelt støttet av Forskningsrådet. Pilottesting av nye konsepter Demonstrasjon av nye konsepter Demonstrasjon og oppfølging av CO 2 transport- og lagringsprosjekter På et tidlig stadium kan det være aktuelt å bidra til gjennomføringen av godt planlagte, og vel funderte mulighetsstudier, under forutsetning av at tilstrekkelig antall aktører deltar. Konseptstudier (som for eksempel kan være småskala lab-testing av nye løsninger) kan være aktuelt som supplement til forskningsprosjektene. Det er viktig at konseptene er kvalifisert fra habile teknologimiljøer før uttesting settes i gang. CO 2 -transport og -lagring er også aktuelt for storskala uttesting. Dette kan gjelde både lagring av CO 2 for økt oljeutvinning og ren deponering av CO 2 i akviferer. Det er nødvendig å gjennomføre flere demonstrasjonsprosjekter og klare å dokumentere at lagringen er sikker. Pilot- og demonstrasjonsforsøk er selve kjernen i virksomhet som skal støttes av gassteknologifondet. Dette vil normalt bli kostbare prosjekter, og det er særdeles viktig at det gjøres grundig evaluering av konseptene før store offentlige midler gjøres tilgjengelig. Dette er nærmere beskrevet i Stortingsproposisjon nr 1 ( ) for Olje- og energidepartementet, der departementet har formulert viktige føringer knyttet til anvendelsen av midlene. Her heter det bl.a.: I tildelingen av prosjektstøtte skal det stilles strenge krav til teknologienes kommersielle potensial. Med dette menes utsikter til lønnsomhet, markedsmuligheter, forretningskonsept, realisme i forretningsplaner mv. Prosjekter som støttes i en prototyp og demonstrasjonsfase vil måtte være teknologisk kvalifiserte gjennom dokumentasjon av forskning og utviklingsvirksomhet og gode resultater i laboratorieskala. Det vil bli stilt krav til aktørene med henhold til evne til gjennomføring og egenfinansiering herunder hensiktsmessige samarbeidskonstellasjoner som styrker muligheten for markedsintroduksjon. Støttenivået vil kunne variere med prosjektenes størrelse, aktørenes egenandel og risikobetraktninger. Tilskuddsvirksomheten må skje innenfor rammen av gjeldende EØS regelverk. Det vil bli benyttet internasjonale nettverk og referanser ved vurderinger av teknologikonsepter. 21. oktober

17 Vedlegg 1 Gjennomført og pågående virksomhet i KLIMATEK-programmet I løpet av KLIMATEK-programmets levetid har det vært startet opp og delvis gjennomført 35 prosjekter innenfor gasskraft med CO 2 -håndtering. Totalbudsjettet har vært på 510 mill. kroner, hvorav bidrag fra Forskningsrådet har utgjort 267 mill. kroner. Følgende temaområder har blitt støttet i programmet: CO 2 -fangst renseteknologi/separasjon forbrenning nye energiteknologier/brenselceller transport/infrastruktur lagring anvendelser De mest sentrale nå avsluttede - prosjektene med industrielle kontraktpartnere har vært: Hydrogenkraftverk (reformering av naturgass og forbrenning av hydrogen i turbiner, konseptoptimalisering og -verifikasjon). Kontraktspartner: Norsk Hydro Periode: Renseteknologi for CO 2 (bruk av membraner i gass/væske kontaktor for CO 2 rensing av eksos fra gasskraftverk, herunder testing i pilotanlegg) Kontraktspartner: Kværner Periode: HiOx (gasskraftverk uten atmosfærisk utslipp basert på oksygenfyrt turbin (oxyfuel), forstudie og konseptutvikling) Kontraktspartner: Aker Technology, Periode: SACS (demonstrasjon av teknologi for injeksjon og sikker lagring av CO 2 i akvifer tilknyttet Sleipner-feltet, Best-Practice-Manual ). Internasjonalt samarbeidsprosjekt i EU. Kontraktspartner: Statoil Periode: Sentrale industriprosjekter i KLIMATEK i dag I dagens portefølje er følgende industrielle prosjekter sentrale: Demonstrasjon av AZEP reaktor modul Kontraktspartner: Norsk Hydro Varighet: Mål for prosjektet: demonstrere nytt oxy-fuel konsept (keramisk O 2 -membran og naturgassforbrenning uten NOx dannelse) bygge 100 kw testrigg/pilotanlegg for testing av keram moduler demonstrasjon av integrert/fullskala keramstruktur i 2005/6 21. oktober

18 preengineering (design og kostnadsestimat) av industriell demoanlegg (> 1MW) M exhaust contai n s concentrated CO 2 + H 2 O G Sweep Turbine CO 2 liquid Water Air Fuel G CH 4 + O 2 = CO 2 + H 2 O O 2 Q Q O 2 MCM (Membrane) - Reactor Air Compressor Air Turbine Figur 2: Prinsippskisse AZEP Carbon Capture Project - CCP/NorCap Kontraktspartner: Statoil (Fase 1-NorCap) BP (CCP - internasjonalt prosjekt) Varighet: (Fase1: konseptutvikling og design) (Fase2: utvikling mot demonstrasjon i pilotanlegg) (Fase3: industriell demo og kommersialisering) Bredt internasjonalt samarbeid ledet av BP der flere store olje- og energiselskaper samt myndigheter (USA, Norge og EU) deltar. Hensikten er å se på potensialet for å redusere kostnadene ved kraftproduksjon fra store fossile kilder med CO2-fangst og lagring av CO2 i geologiske formasjoner. NorCap er et delprogram med spesiell fokus på gasskraft (400 MW anlegg med lagring av CO2 i akvifer). I Fase 1 deltok Statoil og Hydro, samt flere forskningsog teknologileverandører, fra norsk side. Mål utvikle nye breakthrough teknologier for Carbon Capture and Storage-CCS fra store fossile forbrenningskilder (turbiner, kjeler, brennere) med potensial for kostnadsreduksjon på 50% (eksisterende anlegg/retrofit) 75% (nye anlegg) etablere en bred teknologibasis og involvere internasjonalt ledende teknologileverandører scenarios for realistisk referanse/benchmarking av teknologier og kostnader Norwegian scenario (NorCap): 400 MW gasskraft med lagring i geologisk formasjon (Gullfaks) Prosjektet har en mellomfase i 2004 (kontraktspartner: BP Norge) der noen interessante teknologier med bl.a. relevans for gasskraft med hydrogenreformering videreføres i norsk regi. Fase 2 er under avklaring. 21. oktober

19 Skipsbasert transport av CO 2 Kontraktpartner: Statoil Periode: (utviklingsfase) Mål: utvikle et skipsbasert transportsystem for CO2 der kostnadene for anvendelse i Nordsjøen er mindre enn 10 US$/tonn CO 2. Prosjektet har fokusert på teknologier og kostnader for alle deler av transportsystemet (lastesystem, terminaler, transport og lossing til landterminal eller offshore). Skipsbasert løsning, eventuelt i kombinasjon med rørtransport, kan være spesielt interessant i forbindelse med bruk av CO 2 til økt oljeutvinning i Nordsjøen og når CO 2 må hentes fra flere kilder. NORSTORE (CO2STORE) Kontraktspartner: Statoil Periode: Mål: Viderføre verifisering av CO 2 -lagring i akviferen (Utsira formasjonen) på Sleipner-feltet (SACS-prosjektet). bruke erfaringer og kunnskap fra Sleipner injeksjonen til å kvalifisere andre CO 2 lagringsalternativer i Norge i tilknytning til store utslippskilder analysere lagringsformasjonen for CO2 på Snøhvitfeltet samt vurdere teknologi for overvåking av injisert CO 2 i reservoaret. Deler av prosjektet inngår i et internasjonalt prosjekt i EU (CO2STORE). Sentrale KLIMATEK-prosjekter i forskningsmiljøene i dag: Gasskraft med CO 2 -fangst: Power Generation with CO 2 Capture Kontraktspartner: SINTEF Energiforskning i samarbeid med SINTEF, NTNU og UiO Periode: Utvikling av grunnleggende kompetanse og teknologier med relevans for ulike teknologiske veivalg ved utvikling av gasskraft med CO 2 -fangst (membraner, absorpsjons/adsorpsjonsprosesser, nye kraft- og forbrenningsprosesser, prosessintegrasjon). Forskningen har fokus på turbinbaserte løsninger, men omfatter også nye hybride konsepter. Integrated Power and Hydrogen with CO 2 Capture Kontraktspartner: IFE i samarbeid med CMR/Prototech Periode: Et nytt konsept for reformering av naturgass til hydrogen ved bruk av et regenererbart kalsiumbasert oksyd (sorbent). Kraft produseres i en brenselcelle som også produserer varme til reformeringsprosessen. Teknologien i det integrerte konseptet skal demonstreres i laboratoriskala. CO 2 -lagring i geologiske formasjoner: EOR by CO 2 injection and deposition in aquifers Kontraktspartner: SINTEF Petroleum Periode: oktober

20 Utvikling av kompetanse og modeller for lagring av CO 2 i oljereservoarer og akviferer, herunder bruk av CO2 til økt oljeutvinning. Utviklingen av lagret CO 2 over lang tid: Reservoarforhold, injeksjon, lekkasje, strømning Safe long term storage of CO 2 in aquifers Kontraktspartner: UiB Periode: Kunnskap og forståelse av hvordan CO 2 oppfører seg over lang tid i akviferer. Studie av termodynamiske og geokjemiske/geofysiske forhold i formasjonen som innløsing, danning av karbonater (mineralisering), hydratdannelse etc. Kobling til strømningsdynamiske modeller. KLIMATEK-prosjekter som vil fortsette i 2005 Industrielle prosjekter Demonstrasjon av AZEP reaktormodul (Norsk Hydro) Forskningsprosjekter Power Generation with CO2 Capture (SINTEF Energiforskning) Integrated Power and Hydrogen with CO 2 Capture (IFE) Minerals technology for zero emission power plants (Prototech/UiB) Coordination polymers as adsorbents for carbon dioxide ( UiO) EOR by CO 2 injection and deosition in aquifers (SINTEF Petroleum) Carbon dioxide in hydrate reservoirs (UiB) Safe long term storage in aquifers (UiB) I tillegg vil nye prosjektforslag bli behandlet i løpet av høsten Internasjonale engasjementer Norge deltar i flere internasjonale engasjementer: Norske industribedrifter og forskningsinstitusjoner deltar i flere EU-prosjekter innenfor CO 2 fangst og lagring, blant annet: o CASTOR (CO 2 from capture to storage - Statoil, SINTEF,..) o ENCAP (Enhanced CO 2 capture - Hydro, Statoil, SINTEF,.) o CO 2 GeoNet (Geological storage SINTEF, NTNU,.) o CO 2 Store (Statoil, Hydro, SINTEF, NGU.) IEA Greenhous Gas Program Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF) Bilateralt samarbeid Norge / USA Diverse industri samarbeid (JIP) 21. oktober