A til Å Rapporten Appendix Side 2

Transkript

1 APPENDIX

2 A til Å Rapporten Appendix Side 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE APPENDIX RAPPORT FRA BESØK VED FACULTY OF VETERINARY MEDICINE UNIVERSITEIT UTRECHT (UU), JUNI RAPPORT FRA BESØK VED FACULTY OF LIFE SCIENCES (LIFE) UNIVERSITY OF COPENHAGEN, COLLEGE OF VETERINARY MEDICINE, 2. JULI RAPPORT FRA BESØK VED UNIVERSITETSDJURSJUKHUSET VED SVERIGES LANTBRUKSUNIVERSITET (U SLU), UPPSALA JUNI RAPPORT FRA BESØK VED STIFTUNG TIERÄRZTLICHE HOCHSCHULE HANNOVER (TIHO), 31.AUGUST RAPPORT FRA BESØK VED FACHBEREICH VETERINÄRMEDIZIN JUSTUS LIEBIG UNIVERSITÄT GIEΒEN (FV JLU), 3.AUGUST RAPPORT FRA BESØK VED ROYAL DICK SCHOOL OF VETERINARY STUDIES (RDSVS) EDINBURGH 1.OKTOBER RAPPORT FRA BESØK VED ONTARIO VETERINARY COLLEGE (OVC), UNIVERSITY OF GUELPH CANADA, OKTOBER RAPPORT FRA BESØK VED CORNELL UNIVERSITY COLLEGE OF VETERINARY MEDICINE (CU CVM), 26. OG 27. OKTOBER RAPPORT FRA BESØK VED UNIVERSITY OF MINNESOTA COLLEGE OF VETERINARY MEDICINE (UM CVM), 28. OG 29. OKTOBER RAPPORT FRA BESØK VED ROYAL VETERINARY COLLEGE, UNIVERSITY OF LONDON (RVC) 30. OKTOBER ORGANISASJONS OG LEDELSESPROJEKTET FOR UNIVERSITETSDYREHOSPITALET ÅS. 137 A til Å Rapporten Appendix Side 3

4 Organisasjons og ledelsesprosjektet for Universitetsdyrehospitalet, Ås: Rapport fra besøk ved Faculty of Veterinary Medicine Universiteit Utrecht (UU), juni Deltakere: Kristin E Thorud, instituttleder SportFaMed, Eric Strand, førsteamanuensis hesteklinikken, SportFaMed og Bente Akselsen, leder Organisering og ledelsesprosjektet for Universitetsdyrehospitalet Ås Bakgrunn: Veterinærfakultetet i Utrechts kliniske virksomhet er kjent for å være ledende i Europa hva angår spesialistkompetanse, undervisningsfasiliteter og forskning. Hospitalene er helt nye og tilbyr undervisning av studenter, spesialister og doktorgradsstipendiater på et høyt nivå. Ved hospitalene er det European Veterinary Board Specialists (EVBS 1 ) innenfor alle de kliniske spesialitetene. Fakultetet ble akkreditert av AVMA, som det første i Europa allerede i 1973, og har vært det siden. Kilder: Heldagsmøte med omvisning med direktøren (Managing Director Faculty), manager for hospitalene (Hospital Manager), professorer ved Clinical Sciences of Companion Animals og Equine Sciences, teknisk sjef For Farm Animal Health og uformelle samtaler med professor J Kimperstein smådyr kirurgi Mailkontakt med direktøren vedrørende spørsmål om personalressurser og kompetanse samt curriculum AVMA 2 Self Study Report EBVS beskrives i Kap 2 i hovedrapporten. 2 AVMA ( American Veterinary Medical Association ) beskrives i Kap 2 i hovedrapporten. A til Å Rapporten Appendix Side 4

5 Nøkkeltall Antall studenter Totalt årlig budsjett (mill NOK) Antall Ansatte Hospitalintekter (Mill NOK) Deknings grad* Antall pasienter Hospital UU ,9 25 % Smådyr: 8000 Hest: 3000 NVH 70 Vet 27 DPl % Smådyr: 7000 Hest: 1500 Overordnet organisering Faculty of Veterinary Medicine (FVM) Fakultetet er et av fakultetene ved Universiteit Utrecht (UU), organisert direkte under universitetsstyret. A til Å Rapporten Appendix Side 5

6 Organisering av de kliniske instituttene - undervisningshospitalene. Fakultetet har tre undervisningshospital hest, smådyr og produksjonsdyr. Både hestehospitalet og produksjonsdyrhospitalet har egne integrerte ambulatoriske klinikkvirksomheter. Hospitalene er fullstendig integrerte i instituttene for hhv Clinical Sciences of Companion Animals, Equine Sciences og Farm Animal Health. Det skilles således ikke mellom institutt og hospitaldrift hva angår økonomi, administrasjon, forskning eller undervisning. Avdelinger for Diagnostic Imaging (DI) og Central Laboratory (CL) er fysisk plassert mellom hospitalene og server alle tre. Organisatorisk er de fordelt mellom dem, slik at ett av instituttene eier laboratoriet et annet eier DI. Ledelse av instituttene og hospitalene Hvert institutt (department) har en todelt ledelse - faglig ledelse ved Chair som er professor innenfor instituttets fagområde- og administrativ ledelse ved Manager som har administrativ bakgrunn. Chair ansettes og rapporterer direkte til dekanen ved fakultetet ( Dean ), og møter rektor sammen med Chair ved de andre instituttene månedlig. Chair er administrativt overordnet det akademiske personalet ved instituttet, og har relativt stor beslutningsmyndighet når det gjelder instituttets strategivalg. Alle professorene ved fakultetet står direkte under Dean, men hører administrativt under Chair. Instituttet har ulike arbeidsgrupper med ulike formål som undervisning, forskning og klinikk.. Manager ansettes og rapporterer til Managing Director Faculty (fakultetsdirektøren), dekker administrative oppgaver som daglig drift og ledelse, økonomistyring av instituttene innbefattet hospitalet, og har personal- og ansettelsesansvar for det ikke-akademiske personalet. Manager vil være en høyt utdannet person, ofte med både forskningserfaring og utdanning i økonomi og ledelse. Vi møtte Manager for heste- og produksjonsdyrhospitalene som hadde PhD og forskningserfaring i biologi og dessuten ledelseskompetanse i form av MBA i administrasjon. For tiden har produksjonsdyrhospitalet og hestehospitalet en felles manager, og smådyrhospitalet en egen. Vi fikk opplyst at det muligens vil bli en felles overordnet manager for alle tre, samt en mer detaljstyrende manager for hvert hospital. Videre har hvert institutt en executive comittee med koordinatorer for forskning, undervisning og pasienthåndtering. Dette fungerer som et administrasjonsstyre for hvert institutt. A til Å Rapporten Appendix Side 6

7 Økonomi og økonomistyring. Hospitalene utgjør en prosentvis stor utgiftspost for veterinærfakultetet. I 2006 mottok de i overkant av 13 mill av et totalbudsjett på 72 mill. I tillegg kom overføringer til instruksjon, akademisk support, forskning og en del av husleien ved hospitalet. Veterinærfakultetet utviklet i perioden et budsjettsystem som er task driven dvs at utgifter og inntekter i budsjettene er direkte øremerket til de ulike formålene. Endringen ble innført som et økonomisk styringverktøy, og har etter fakultetets mening hjulpet til med å holde utgiftene nede. Videre har det ført til at de behandler ulike poster på ulike måter, f eks har undervisningsbudsjettet blitt indexregulert fra år til år, mens forskningsoverføringene har blitt holdt mer konstante. På denne måten har de stabilisert undervisningskapasiteten og pasientbehandlingskvaliteten. Når det gjelder økonomistyring av hospitalene er det ikke lagt opp til administrative systemer tilsvarende kommersiell hospitaldrift. Det vil si at detaljerte data for pasientinnbetalingens dekningsbidrag osv ikke er tilgjengelige. Totalutgiftene til drift av hospitalene (inkludert husleie men eksklusiv undervisning og akademisk support) er mye høyere enn inntektene fra pasientinnbetaling. ( Ca 25 % dekning). Tilsvarende tall gjelder også for den ambulatoriske virksomheten når denne studeres separat. Hospitaldriften mottar således en solid statlig støtte Representanter fra heste- og smådyrhospitalet opplyser at pasientbetaling for undersøkelse og behandling ligger på tilsvarende markedspris for spesialisttjenester. På natt og helg muligens over markedsprisene. Imidlertid har de en del subsidierte kasus der en del av utredning/behandling skjer av undervisnings-/forskningsinteresse og hvor dette dekkes av fakultetet. I Self Study Report av 2007 anser fakultetet at de økonomiske styrkene er den høye statlige dekningen, fakultetets solide forskningsaktivitet som gir ytterligere overføringer, og selve budsjettstyringen. A til Å Rapporten Appendix Side 7

8 Lokaler og utstyr Alle tre hospitalene er helt nye. Produksjonsdyrhospitalet er ikke helt ferdigstilt. Hospitalene er store, med svært moderne og avansert utstyr for diagnostikk og behandling innenfor alle kliniske disipliner. Hestehospitalet er stort nytt og svært imponerende i forhold til f eks fasilitetene ved de skandinaviske veterinærhøgskolene, selv om der er skalert litt ned i forhold til tidligere pga nedsatt pasienttilgang. Lokalene er romslige, med mange ulike spesialrom, operasjonsstuer med gallerier og videooverføring osv. Det er avsatt svært romslige fasiliteter til halthetsutredning; innendørs mønstringsbane med spesialgulv og high speed treadmill. De har videre avansert utstyr til ultralyd, digitalt røntgen, laparoscopi og artroskopi. De har for tiden ikke tilbud til Scintigrafi fordi det dekkes av en privatklinikk i området. Hestehospitalet eier også ca 30 hester til undervisningsformål. Smådyrhospitalet er stort. Det har foruten tiltalende konsultasjonsrom også avanserte avdelinger for intensivbehandling (Intensive Care Unit ICU), avdeling for kreftdiagnostikk og behandling med strålebehandlingsutstyr, egen avdeling for fugler og exotics med egnede oppstallingsplasser, akvarier og utedammer. Videre stor kirurgisk enhet og kardiologiavdeling. Vi fikk ikke detaljert gjennomgang av utstyrsparken ved hospitalet, men et bestemt inntrykk av at det meste av avansert utstyr for diagnostikk og behandling var på plass. Produksjonsdyrhospitalet er stort. Ambulatorisk stordyrpraksis utgår også herfra. Denne delen er adskilt med smittesluser begge veier både for utstyr, biler og mennesker. Det var betydelig med plasser til oppstalling av dyr til undervisning og forskning, samt klinikkrom for undersøkelse, behandling, kirurgi og forskning. Disse var romslige og med store vinduer mot gangområder slik at studenter også kunne stå utenfor å se på. Videre var det etablert egne områder/bygg for isolater. Dyr som tas inn i klinikken kan ikke tas ut igjen av smittehensyn. Alle hospitalene har rom som er egnet for undervisning i plenum og mindre grupper, samt områder med computere osv for selvstudier. Det er videre store vinduer inn til en del klinikkrom, gallerier til hesteoperasjon og videokameraer med tilsvarende skjermer hvor man kan følge operasjoner. Hospitalene for smådyr og hest har attraktive områder for publikum. Smådyrhospitalet har en liten fôrbutikk i avlukket lokale i venteromsområdet. A til Å Rapporten Appendix Side 8

9 Apotek finnes i eget bygg mellom hospitalene, men alle hospitalene har også egne nødapotek. Apoteket ble drevet som et kommersielt apotek, men var også en del av studentundervisningen ved at det var en klinikkrotasjonsenhet i det praktiske klinikkåret til studentene. Avdeling for Diagnostic Imaging (DI) ligger i eget bygg mellom hospitalene og server alle tre. DI har røntgen, ultrayd, CT, MRI og scintigrafiutstyr. Laboratoriet ligger også mellom hospitalene og leverer aktuelle analyser. Vi ble ikke vist rundt her. Videre kjører alle hospitalene egne analyser for akuttparametre som elektrolytter, blodgasser og klinisk kjemi på kveld og natt. Fakultetet har dessuten en egen gård med vanlig gårdsdrift for friske dyr som brukes i undervisningen på første trinn. I tillegg foregår externships (undervisning utenfor fakultetet) på godkjente private smådyrklinikker med definerte krav til lokaler, utstyr og kompetanse. Studenter, studieplan og annen utdannelse. Ved fakultetet utdannes: Veterinærer DVM: 6 år Master of Science (Msc): DVM+ 1,5 år Phd: DVM + 4 år Veterinary Specialist (EBVS): DVM + 4-6år PhD m/ebvs: DVM + >7 år Fakultetet tar opp 225 studenter pr år (2006). Studietiden er 6 år, inndelt i Bachelorstudiet på 3 år og Masterstudiet på 3 år. Dette er en ny studieordning innført i Bakgrunnen er tilpasning til tilsvarende studier (veterinærmedisin og medisin) ellers i Europa (Bologna avtalen). Hvert studieår er 42 uker med 40 timer studier Utviklingen og spesialistundervisningen ved fakultetet har medført at det etter hvert finnes mange spesialister i klinisk praksis i Nederland. Dette medfører at henvisningspasienter blir mer spesielle tilfeller, og at spesialister utdannet ved fakultetet forsvinner ut i privat praksis. Fakultetet har derfor i det senere rekruttert på en slik måte at kandidater skal starte med PhD før de tar spesialisttrening for å få folk som vil rekrutteres til fakultetet på sikt. A til Å Rapporten Appendix Side 9

10 Undervisning ved de kliniske instituttene hospitalene. Ved hospitalene undervises veterinærstudenter (DVM), masterstudenter (MSc), første trinns spesialistkandidater ( Interns ), spesialistkandidater ( Residents ) og doktorgradsstipendiater (PhD). Spesialistutdanning til EBVS 3 er veletablert, og det er relativt mange residents ved hospitalene, som også arbeider aktivt med pasienter og deltar i studentundervisningen. Den praksisrettede klinikkundervisningen av studentene foregår i mindre grupper, og til dels ved at studentene arbeider selvstendig med å ta inn pasienter med eiere, foretar innledende undersøkelser, setter opp problemlister, diskuterer med veiledende veterinær, og deltar sammen med dem i beslutnings og behandlingsprosessen. Undervisningen følger Problem Oriented Medical Record og tar sikte på å være Evidence Based. Studentene har 54 uker med praktisk klinikkrotasjon. Dette består av 30 uker med felles rota, fulgt av 42 uker med valgt fordypning innenfor; Track Companion Animals, Track Equine, Track Farm Animals, Track Veterinary Public Health eller Track Management and Policy. Studentene deltar også på akuttvakten i de ulike disiplinene. Externship (utplassering) smådyr: Studentene får dekket opp førstelinjepraksis innenfor smådyrpraksis gjennom seks uker med externships hvor de er utplassert i privatpraksis. Disse stedene oppfyller visse krav mhht kompetanse, omfang og utstyrsnivå. De mottar godtgjørelse for å ha studenter, og må tilegne seg en definert undervisningskompetanse. Studentene har utplasseringen sent i studiet for å kunne arbeide mest mulig selvstendig med pasienter og dermed få det beste utbyttet av utplasseringen til glede også for praksisvertene. I beskrivelsen av hvordan externships fungerer i studieplanen er det lagt stor vekt på utplukking, kommunikasjon, undervisning, kontrakt og oppfølging av utplasseringsklinikkene. For øvrig tilrettelegges det for at hver eneste pasient til klinikkene skal kunne utnyttes i undervisningen også preklinisk og i basalfagene ved at pasientdata er tilgjengelige via undervisningstilpassede datasystemer. Fakultetet har sterkt fokus på undervisningsmetoder og studentenes utbytte av undervisningen. Det har egne forskningsprogrammer som går på undervisningen, Research in education, metoder og effekt av disse, og ikke minst evalueres det ferdige resultatet dvs hvordan de nye veterinærene fungerer i yrkeslivet jevnlig Ved instituttene tilbys også etterutdanningskurs for praktiserende veterinærer. Disse undervises av spesialistene enten innenfor arbeidstiden eller på kveldstid mot ekstra betaling. 3 Angående European Board Veterinary Specialists se kap 2 i hovedrapporten A til Å Rapporten Appendix Side 10

11 Klinikkvirksomheten Smådyrhospitalet: Smådyrhospitalet er svært avansert og er et rent henvisningshospital- vi fikk opplyst at de nå delvis oppfattes som en slags tredjelinje dvs at de får henvist pasienter i økende grad fra spesialister i praksis. Hospitalet har en stor avdeling for eksotiske dyr og fugler, og har ellers europeiske spesialister og resident programmer i alle disipliner (EBVS). Videre har mange av klinikerne også subspesialiteter. Hospitalet ser (2006) 6518 hunder, 1572 katter, 382 burfugler og 383 burpattedyr pr år. Tallet har vært noe synkende, men de vi har snakket med er ikke bekymret for tilfanget i relasjon til undervisningen. Hospitalet har døgnvaktordning året rundt, med spesialister i ulike disipliner på vakt. Det er for øvrig full drift hele året, fordypningsstudenter, interns og residents vil være tilstede også utenom undervisningssemestrene. Hestehospitalet: Hestehospitalet er tilsvarende velutstyrt og innehar spesialist kompetanse (EBVS) innenfor de kliniske spesialitetene; ortopedi, bløtvevskirurgi, indremedisin, anestesi og reproduksjon. De mottar imidlertid også noen primærkasus, ikke minst gjennom vaktordningen. I hospitaldriften er det også inkludert en ambulatorisk del som gjør at studentene får realistisk førstelinjetrening. Hospitalet ser (2006) 7389 pasienter pr år. Tallet er sterkt synkende. Vi fikk opplyst at i 2008 hadde de ca 3000 kasus, men da var ikke ambulatorisk klinikk medregnet. Hospitalet har døgnvakt som smådyrhospitalet - med spesialister i kirurgi, medisin og reproduksjon tilstede på hver vakt. Forskning: Veterinærfakultetet i Utrecht er berømt for solid forskningsaktivitet, og ble i 2005 gradert som en av de fem fremste veterinærfakultetene i verden av en internasjonal review committee. De er også blant de fire akademiske institusjonene med flest citations. I 2004 bestemte den nederlandske regjeringen å basere forskningstilskudd på grad av evne til å oppnå eksterne forskningsmidler. Dette initierte en plan for å samle og fokusere forskningen for å oppnå bedre ekstern finansiering. Konkret har de nå gjennomført et program med fem A til Å Rapporten Appendix Side 11

12 tematiske forskningsområder som all forskning ved fakultetet skal samles om. I tillegg har de innført to tilleggsprogrammer for potensiell forskningsutvikling: Advances in Veterinary Medicine (AVM) inneholder mindre prosjekter som har fellespunkter med de andre fem, og Research in Education som fokuserer på temaer i undervisningsplanen og utbytter av dette. Alle studenter deltar aktivt i forskning under studiet og en 12 ukers forskningsaktivitet finner sted i det 5. studieåret. I tillegg har fakultetet et Excellent Track hvor spesielt flinke studenter konkurrerer om et ekstra studieår med forskning. Forskning blir tillagt stor vekt ved fakultetet, også ved de kliniske instituttene. I perioden var 50 ansatte ved hesteklinikken involvert i forskning, hvorav 18 PhD studenter. Dette tilsvarte 18,7 FTE (Full Time year Equivalent of Research) Tilsvarende hadde smådyrinstituttet 74 ansatte involvert i forskning, hvorav 25 PhD studenter tilsvarende 25,6 FTE. For produksjonsdyr var 67 involvert i forskning, 33 PhD studenter tilsvarende 42,1 FTE. Sammenlagt produserte de tre instituttene 221 Peer-reviewed articles, 120 andre publikasjoner og 21 doktorgrader i Videre besatte fakultetet 31 editorships og enda flere editorial board memberships, og deltar aktivt i nasjonale og internasjonale forskningsorganisasjoner. Personalressurser Faste akademiske stillinger ved instituttet besettes av professorer med både PhD og spesialistkompetanse (EBVS). I tillegg kreves formell undervisningskompetanse. Kvalifisering til de faste stillingene (professorater) vil som regel ta ca 11 år. Videre er hospitalene svært godt dekket både med hensyn til formalkompetanse og ikke minst antall klinikere. Ved hesteklinikken som betjener ca 3000 pasienter i året, arbeider det 54 veterinærer inkludert PhD stipendiater og residenter. Nesten alle veterinærene har både PhD og er EBVS, og også subspesialiteter som f eks bløtdelskirurgi eller ortopedi. Til sammenligning har hesteklinikken ved NVH 10 veterinærer som betjener 1500 hester per år. Ved hospitalet har de 36 stillinger for ulike kategorier av hjelpepersonell. Ved smådyrhospitalet arbeider det 98 veterinærer. De fleste både PhD, EBVS og subspesialitet. Hospitalet har 96 personer i ulike hjelpepersonellstillinger. Se vedlegg. I stillingsbeskrivelsene inngår både forskning, undervisning og klinisk virksomhet. De tre områdene kan vektes ulikt ut fra instituttets behov og den enkeltes styrkeprofil. Den enkelte evalueres årlig, og plan for fokusområder revideres. Tidsbruk for senior klinikere blir for A til Å Rapporten Appendix Side 12

13 øvrig ikke detaljstyrt men ledes mer ut fra ansvarsområder innenfor forskning, undervisning og klinisk virksomhet. Hospitalene har dessuten en andel rene lærerstillinger eller klinikkveterinærstillinger, dvs veterinærer uten tilleggskompetanse som underviser studenter inntil et visst nivå. Disse kan kun være ansatt i 6 år hvis de ikke kvalifiserer seg videre og rekrutteres til Resident/PhD programmer. Få av det tekniske personalet har dyrepleierutdanning. De fleste har opplæring på stedet, og tilsvarende arbeidsoppgaver. Akkrediteringer og evalueringer. AVMA (American Veterinary Medicine Association) CVMA (Canadian Veterinary Medicine Association) EAEVE (European Associationnof Establishments of Veterinary Medicine in Europe) Association of Universities in the Netherlands, Quality Assesment of Research 1999 Royal Netherlands Academy of Arts and Sciences Internal self evaluations of research performance. Annualy Thompson Scientific: ranking Veterinary/Animal Research institutions Assessment of research Quality: Research in Veterinary Science A til Å Rapporten Appendix Side 13

14 Oppsummering og inntrykk under besøket Organisering Fakultetet har to parallelle ledelseslinjer en faglig med dekan ( Dean ) på toppen og Chair på instituttnivå, og en administrativ med direktør på toppen og Manager på instituttledelsesnivå. Ledelsen ved fakultetet virket svært profesjonell, og mange oppgaver er sentralt styrt fra universitetet og fakultetsledelsen. De har innført task driven budgeting ned på instituttnivå i motsetning til lump sum of money som er vanlig mange andre steder. Hospitalene ved veterinærfakultetet i Utrecht er organisert som en integrert del av instituttene. Organiseringen har utviklet seg over en lang tidsperiode parallelt med utviklingen av selve fakultetet. Det er ikke planer om endringer i organisasjonsstrukturen, og den ble ikke kritisert av de personene vi møtte fra fakultetsledelsen eller ved hospitalene. Instituttene har todelt ledelse med Chair ledende professor som faglig leder og leder for det akademiske personalet, og Manager som administrativ leder og leder for det ikkeakademiske personalet. De rapporterer til henholdsvis dekan ( Dean ) og direktør ( Director ). På instituttnivå har ledende professor Chair stor myndighet for strategiske valg, og daglig ledelse. Manager er instituttets administrative leder og leder for det ikke akademiske personalet. Instituttet har videre komiteer og utvalg for de viktigste funksjonene. Hospitalene Hospitalene har en sentral rolle ved veterinærfakultetet både volummessig, i studieplanen, forskningsmessig og økonomisk. De er i den seneste tid betydelig påkostet og nybygd, og innehar det ypperste av utstyr og kompetanse i kliniske spesialiteter og subspesialiteter. Hospitalene er først og fremst henvisningshospital, og spesielt smådyrhospitalet arbeider med veldig spesialiserte kasus, nærmest en tredjelinjehenvisning. Manager er administrativ ansvarlig for selve hospitaldriften. Det virket ikke som om de hadde press fra sentralt hold om å øke graden av selvfinansiering, og det virket ikke som om det var stort fokus på den kommersielle delen av hospitaldriften. Pasientinntektene dekket kun 25 % av hospitalutgiftene, selv om de tok markedspriser for tjenestene. Det er vårt inntrykk at fag og forskning preger ledelse og utvikling i langt høyere grad enn kommersielle hensyn når det gjelder hospitalvirksomheten. A til Å Rapporten Appendix Side 14

15 Forskning Forskningsaktiviteten er betydelig og regnes som den beste i Europa. Spesielt vil vi nevne at det virker som om det er en god synergi mellom utvikling av kliniske spesialiteter og forskning innenfor samme felt. Forskningsfokuset er slående, og godt vist gjennom det store antallet publikasjoner. Fakultetet har samlet seg rundt 5 forskningsområder som all forskningen skal rettes mot. Det gis et sterkt insitament til å få inn eksterne forskningsmidler ved at offentlige tilskudd økes til forskningsprosjekter som har oppnådd privat finansiering. Økonomi Økonomien er god; lokaler, utstyr og forskningsbevilgninger tyder på det. I tillegg fikk vi ikke inntrykk at det ble øvet press sentralt fra for å øke omsetningen eller kommersialisere klinikkdriften ytterligere. Personalressurser Når det gjelder personalressurser har de kliniske instituttene for hest og smådyr svært mange veterinærer og mange med høy kompetanse, dvs både spesialist og subspesialistkompetanse og doktorgrad. Hjelpepersonellet derimot har lite utdannelse, og få har kompetanse tilsvarende vårt dyrepleierstudium. Undervisning Det undervises etter problembasert metode. Studentene får svært mye klinisk undervisning og hands on praksis. De har hele 52 uker med klinikkrotasjon. Dette er mer enn ved de andre stedene vi har besøkt i Europa. Studentene undervises i det vesentlige på henvisningspasienter på hospitalene, men studentene får førstelinje hestepraksis ved ambulatorisk hesteklinikk. (Produksjonsdyrvirksomheten er i hovedsak førsetlinjepraksis) Externships i smådyrpraksis sent i studiet gir også førstelinjeerfaring. Mangel på primærkasus på smådyr, og ikke minst økt tilfang av veldig spesialiserte kasus, samt nedgang i kasus generelt både på smådyr og hest er nøye diskutert i måldokumenter for curriculum, og representerer et potensielt problem. Det slås fast at det er svært viktig for studentene å få denne erfaringen, og vi tror at dersom utviklingen fortsetter må de ev starte opp en klinikk som har førstelinjetjeneste. Videre var det et ønske om å rekruttere professorer fra andre land og miljøer for å få et mer stimulerende og fasettert fagmiljø. UU er det eneste fakultetet i NL. A til Å Rapporten Appendix Side 15

16 Vedlegg Total number of academic staff. Equine clinic. Veterinarians and Non veterinarians: Title/position MS PhD EBVS EBVS and MS EBVS and PhD DVM (only) Specialist area (medicine, surgery...) Chair(prof) 1 surgery Manager 1 Professor 4 Associate Professor 1 3 Assistant Professor 8 4 Lecturer 7 7 Researcher 3 1 Interns Resident 8 PhD students 6 Total number of support staff. Equine clinic: Area Clerical Technical Other Animal caretaker 17 2 Clinical work 6 Overhead Total number of Academic staff Companion Animal Clinic. Veterinarians and non Veterinarians Title/position MS PhD EBVS EBVS and MS EBVS and PhD DVM (only) Chair(prof) 1 Manager 1 Professor 6 Associate Professor 6 Assistant Professor Lecturer 5 16 Researcher 1 Junior lecturer 5 10 Resident 2 20 PhD students 7 Specialist areas (medicine, surgery..) Total number of support staff. Companion animal Clinic: Area Clerical Technical Other Animal caretaker 23 Clinical work 9 38 Overhead A til Å Rapporten Appendix Side 16

17 Organisasjons og ledelsesprosjektet for Universitetsdyrehospitalet, Ås: Rapport fra besøk ved Faculty of Life Sciences (LIFE) University of Copenhagen, College of Veterinary Medicine, 2. Juli Deltakere: Stein Istre Thoresen (SIT), Professor, leder Sentrallaboratoriet NVH og Bente Akselsen(BA), leder Organisering og ledelsesprosjektet for Universitetsdyrehospitalet på Ås Bakgrunn: Veterinærfakultetet i København er valgt ut som studieobjekt fordi det som et naboland er nærliggende å sammenligne seg med. Nær politisk historie og undervisningsformer er ganske like. Danmark fikk ny universitetslov i 2003 som innebærer ny organisasjon og ledelse ved universitetene. Fakultetet har nylig bygd og flyttet inn i et helt nytt hospital for produksjonsdyr og hest, og nytt smådyrhospital er under bygging. Undervisningsdyrehospitalene er organisert på en annen måte enn ved NVH. Fakultetet er i gang med en prosess for å oppnå sertifisering av American Veterinary Medicine Association (AVMA). Kilder: Besøket hadde en varighet på èn lang dag. Det var på forhånd avtalt et program med møteplan som inkluderte møter med: Hans Henrik Dietz, instituttleder ved Institut for Produktionsdyr og Heste (IPH) Annemarie Kristensen instituttleder ved Institut for Mindre Husdyrs sygdomme (IMHS) også tidligere faggruppeleder for medisin og patologi samt undervisning. Asger Lundorff Jenssen, leder for Institutt for Basalfag tidligere leder for Centrallaboratoriet og undervisningskomiteen, og som sådan hatt ansvar for endring av studieplanen tre ganger. Siste endring gjaldt overgang til europeisk system med bachelor og masterstudiet. Videre fikk vi omvisning på instituttene og innsikt i planene for det nye hospitalet for smådyr. Fakultetets nettsider inneholder mye relevant informasjon. En del data som antall publikasjoner, personale osv er hentet derfra. Self study report (SSR) til AVMA søknaden. Denne inneholder mye informasjon om organisasjon, økonomi, undervisning, forskning og personalressurser, og har vært en viktig kilde. Rapporten er fra I etterkant av besøket hadde BA et lengre telefonmøte med Per Holten-Andersen (PH-A), Dekan ved KU-LIFE, vedrørende den overordnede organisasjonen, hvordan de kliniske instituttene fungerte fra en administrativt overordnet synsvinkel, og økonomi og ledelse generelt. Nøkkeltall A til Å Rapporten Appendix Side 17

18 Antall studenter Totalt årlig budsjett (mill NOK) Antall Ansatte Hospitalintekter (Mill NOK) Deknings grad* Antall pasienter Hospital Life < 45 % Smådyr < 30 % Prod. dyr og hest Smådyr: 9000 Hest: 1850 NVH 70 Vet 27 DPl % Smådyr: 7000 Hest: 1500 *: Andel av totale hospitalkostnader dekket av pasientinntekter Overordnet organisering LIFE Faculty of Life Sciences Sentral ledelse og organisasjon av universitetet i København (KU) har i løpet av de siste årene gjennomgått store forandringer. Tidligere Kongelige Veterinær og Landbohøjskole(KVL) har blitt slått sammen med Københavns Universitet (KU). Stort sett er det det gamle KVL som nå utgjør fire av instituttene ved fakultetet LIFE. De resterende 7 institutter er innenfor agrikultur, miljø, human ernæring, skogbruk og landskap, plantebiologi og bioteknologi og mat og ressursøkonomi. A til Å Rapporten Appendix Side 18

19 Rådgivende organer for veterinærutdanninge n ved KU-LIFE: 1. Executive Board 2. The Faculty of Life Sciences Advisory Board 3. The Study Board for Veterinary Medicine 4. The Academic Board of Veterinary Medicine 5. The External Veterinary Study Advisory Panel 6. The Leadership Group of the four Veterinary Departments (Se organisering undervisningshospital) 7. The Teaching Committees of the Departments 8. The Advisory Boards of the departments Advisory boards består av eksterne rådgivere, f eks praktiserende veterinærer, som rådgir de styrende organene. Advisory Board for Departments består av internasjonale og nasjonale veterinærer sammen med noen representanter fra andre yrkesgrupper. Advisory Board blir konsultert i saker vedrørende undervisning, forskning, og tjenester som for eksempel hospitalvirksomheten. Veterinærutdanningen er dermed ikke formelt et eget college eller fakultet men er et stort studieprogram under LIFE ved universitetet og utgjør ca halvparten av master og bachelorstudentene ved fakultetet. Organisasjonskart for universitetet og veterinærutdanningen: s. X og Y i rapporten At veterinærutdanningen er spredt over fire av elleve institutter under et fakultet, og ikke er et eget fakultet er uvanlig og kan virke vanskelig når det gjelder et profesjonsstudium. I veterinærutdanningens Self Study Report er det beskrevet hvordan dette er løst med egen direktør for veterinærstudiet under visedekan for utdanning, se organisasjonskartet. Direktøren har under seg et styre med instituttlederne fra veterinærsegmentet. Dekanen for KU-LIFE, Per Holten-Andersen, sier denne strukturen var et bevisst valg når KVL ble lagt under KU, og at det er nyttig for veterinærutdanningen å bli blandet med andre institutter på denne måten. Han mener at organiseringen av utdannelsen som en enhet er vel ivaretatt gjennom de samlende organer som er angitt i tekstboksen. Han peker samtidig på at veterinær og agronomutdanningen i Danmark har lang felles historie (1880) og at det er stor gjensidig forståelse for fagfeltene. I tillegg står sundhetsfagene sentralt ved KU, slik at forståelsen av medisin som en integrert del av hele veterinærutdannelsen er utbredt. A til Å Rapporten Appendix Side 19

20 A til Å Rapporten Appendix Side 20

21 Internasjonalisering Videre at det er et mål ved KU å arbeide for internasjonalisering. Ved veterinærsegmentet har dette gått tregt, men de er nå på glid i følge dekan PH-A. Målet er blant annet at undervisningen skal gjennomføres på engelsk i løpet av få år. P H-A mener bestemt at strukturen hvor veterinærutdanningen ikke er et eget fakultet gjør det lettere å få gjennomført denne type vedtak fra ledelsens side. Universitetets ledelse Ved Universitetsloven av 2003 ble organisasjon og ledelse ved alle Danmarks universiteter endret. Tidligere ble universitetene styrt av kollektiviserte organer. Dette var ineffektivt og tungrodd, og er nå erstattet med organisering og ledelse basert på at beslutningene ligger hos enkeltpersoner, støttet av et apparat med styrer og rådgivende organer. Loven slår fast at rektor med bestyrelsen er enerådig og at all beslutningsmyndighet skjer ved delegasjon fra rektor. Ledelse av instituttene Instituttene har ledergruppe bestående av instituttleder, faggruppelederne, seksjonslederne, leder for undervisningsutvalget, leder for veterinærsykepleierne, teknisk driftssjef, to valgte representanter blant ansatte veterinærer og en valgt studentrepresentant. I tillegg har de en sekretær. Ledergruppens hovedoppgave er å råde instituttleder i ledelse av instituttet. Instituttleder har imidlertid det absolutte og overordnede ansvar. Videre har instituttene nedsatt en rekke rådgivende utvalg. En del av disse er vedtektsbestemt og har valgte representanter fra ulike grupper av ansatte og studenter. IPH har arbeidsmiljøutvalg, It utvalg, lokal sikkerhetsgruppe, lokalt samarbeidsutvalg og undervisningsutvalg, IMHS har undervisningsutvalg, arbeidsmiljøgruppe, lokalt samarbeidsutvalg og etterutdannelsesutvalg. Ved KU-LIFE er det ansatte instituttledere. Instituttleder rapporterer direkte til Dean Fakultetsleder, og er ansatt i åremålstilling for 4 år av gangen. Videre har instituttleder overordnet personalansvar. Faggrupper Instituttene er delt inn i faggrupper med faggruppeledere. Faggruppelederne er deltidsadministrasjonsstillinger, dvs for veterinærinstituttenes del er det veterinærer i faste akademiske stillinger som har dette som en del av sin stilling og som rekrutteres for en periode av 4 år. Faggruppelederne har et tillegg på Dkr i tillegg til den lønnen de har ved instituttet. Fakultetet har totalt 78 faggruppeledere, og ordningen koster ca 5 mill Dkr. Ifølge dekanen er dette en av de beste investeringene fakultetet har gjort (!) A til Å Rapporten Appendix Side 21

22 Hvert institutt er inndelt i 3 5 faggrupper. Faggruppelederne er de reelle daglige lederne for ansatte på instituttene og har budsjettansvar, personalansvar og faglig ansvar for sin avdeling eller Faggruppe og står for rekruttering, styring av tidsbruk, medarbeidersamtaler osv med sitt personale. Dette gjelder både veterinærer, veterinærsykepleiere og annet teknisk og administrativt personale. Noen av faggruppene har seksjonsledere for deler av faggruppen slik det fremgår av oversikten for de kliniske instituttene (se faktabokser). Ved innføringen av ansatte ledere under instituttledernivå har man oppnådd en langt mer effektiv lokal ledelse som igjen har gitt gode faglige resultater og ikke minst effektiv håndtering av personalsaker. Personalet blir sett i positiv forstand av lederen og forebyggelse og håndtering av konflikter kan skje raskere og med større innsikt. PH-A anser dette som den viktigste enkeltstående endringen ved universitetet. Dekanen peker videre på at utøvelse av ledelse fra sentralt hold og ned på institutt og faggruppenivå er svært effektiv gjennom dette systemet. Han er spesielt fornøyd med hvor raskt det går å få innhentet informasjon om forhold på grunnplanet i organisasjonen. Ledelsesutdanning Ved innføringen av ansatte faggruppeledere iverksatte fakultetet en to-årig ledelsesutdanning for alle faggruppelederne. På undervisningssamlingene ble faggruppelederne fra ulike institutter bevisst blandet. Dette har gitt en svært positiv effekt ved hele fakultetet med økt samarbeid og forståelse på tvers av organisasjonen. A til Å Rapporten Appendix Side 22

23 IMHS er inndelt i følgende faggrupper: 1. Hospital for Mindre Husdyr 2. Intern Medicin og Klinisk Patologi -Seksjon for Klinisk patologi/centrallaborato riet Organisering av undervisningshospitalene Universitetet har to undervisningshospital ett for smådyr og ett for hest og produksjonsdyr som også inkluderer ambulatorisk praksis. Hospitalene er organisert under hhv Institut for Mindre Husdyrs Sygdomme (IMHS) og Institut for Produktionsdyrsygdomme og hest (IPH). Disse er igjen inndelt i faggrupper, hvorav hospitalene utgjør en egen faggruppe på linje med Internmedicin og Klinisk patologi og Kirurgi og Billeddiagnostikk (se faktabokser). 3. Kirurgi og Billeddiagnostik -Seksjon for Kirurgi IPH er inndelt i følgende faggrupper: 1. Medicin og Kirurgi 2. Produktion og Sundhed 3. Populationsbiologi 4. Veterinær Reproduktion og Obstetrik 5. Hospital for Store Husdyr A til Å Rapporten Appendix Side 23

24 Ledelse av hospitalene Hospitalsjefene står for daglig ledelse, management og andre driftsoppgaver inkludert personalansvar som beskrevet over for faggruppelederne. Hospitalsjefen har bare personalansvar for de klinikkveterinærene som er ansatt i hospitalet (ikke de vitenskapelig ansatte veterinærene som riktignok arbeider i hospitalet men er ansatt i en annen faggruppe), samt øvrig personell. Ved hospitalene er det ansatt klinikkveterinærer. Disse arbeider som veterinærer ved hospitalet, og dekker vanlige konsultasjoner (primary cases). Videre underviser og instruerer de studentene i klinikken. Henvisningskonsultasjoner eller spesialistkonsultasjoner foretas i hospitalet av veterinærer fra faggruppene. Det foretas ikke internfakturering mellom faggruppene og hospitalet i og med at alle ligger under instituttets budsjett. Koordinering av pasienter, veterinærer og spesialister fra de andre faggruppene utføres ved IPH av hospitalsjefen men ved IMHS styres mye av dette av faggruppelederen for Intern Medicin og Patologi, som for tiden også er leder for undervisningskomiteen ved instituttet og nyansatt instituttleder for IMHS. Vi fikk et bestemt inntrykk av at oppgaver og myndighet for de to hospitallederne var vesentlig forsjellige selv om stillingene i prinsippet skulle ha samme funksjon. I hovedsak gjaldt dette styringen av veterinærene fra faggruppene som arbeidet i hospitalet som nevnt over. Dette ble bekreftet av dekanen under telefonmøtet. A til Å Rapporten Appendix Side 24

25 Økonomi og økonomistyring LIFE mottar overføringer fra universitetet sentralt basert på antall studenter med bestått eksamen, og forskningsmidler etter insentiver. Dette distribueres videre fra fakultetet til instituttene gjennom en toårig budsjettprosess. Fordelingen av midlene fra fakultetet til instituttene skjer stort sett etter de samme prinsippene, men fakultetet har anledning til å styre pengene og fordele dem etter andre prinsipper dersom de ønsker f eks å styrke noen institutter. Fordelingen følger 19 insentiver som har vært de samme i 17 år. Antall studenter som gjennomfører til normert tid, PhD eksamener, vitenskapelig produksjon og impactfactor, citation og grad av eksternfinansierte oppdrag (44 % overhead) er noen av de viktigste. Fakultetet inngår en resultatkontrakt med hvert institutt under budsjettprosessen. Denne er på 4-5 sider og beskriver mål og Standard of Performance for ulike felt. Instituttene mottar en pengepott som de styrer relativt fritt. Dvs de er ikke øremerket til ulike formål. Det utferdiges så en Handlingsplan internt på instituttet vedrørende bruken av midlene. Hospitalene utgjør en prosentvis stor utgiftspost for veterinærfakultetet. I 2008 mottok smådyrhospitalet alene 43 mill DKK av et totalbudsjett på 412 mill DKK For hele veterinærdelen av fakultetet. (Tall for produksjonsdyr og hestehospitalet er ikke tilgjengelige). Statlige bevilgninger Det har vært en økning i tilskuddene fra på ca 22 %. Dette skyldes i det vesentlige økte tilskudd i forbindelse med at studenttallet økte fra 120 studenter til 180 i denne perioden. I Self Study Report to the AVMA Center for Veterinary Education Accreditation (SSR) listes stabile bevilgninger og økt studenttall under styrker. Videre at statlige bevilgninger til danske universiteter minskes, mens øremerket ekstern funding øker. Under telefonmøtet med PH-A kunne han gledelig konstatere at overføringene til danske universiteter var betydelig økt i 2009, til tross for at finanskrisen har rammet den danske økonomien hardt. Hospitalinntekter Hospitalene tar betalt for pasientbehandling. Instituttlederne opplyste at prisene lå på ca markedspris for veterinære tjenester. Prisene for en del standardundersøkelser og behandling ligger på hospitalets nettsider. Vi har sammenlignet dem med priser fra andre dyreklinikker i Københavnområdet, og ser at hospitalene ved fakultetet ligger litt lavere pr i dag. Pasientbetalingen tilfaller instituttene og inngår i deres økonomi. I SSR opplyses det at inntekter fra smådyrhospitalet dekker cirka 50 % av hospitalets driftsutgifter. Tilsvarende tall fra produksjonsdyr- og hestehospitalet er 30 %. Den ambulatoriske produksjons- og hestepraksisen er ikke beregnet. I samtaler med instituttlederne fikk vi vite at disse tallene er svært unøyaktige. Hospitaløkonomien er bare delvis skilt ut fra instituttøkonomien. Lokaler, en del utstyr, A til Å Rapporten Appendix Side 25

26 undervisning og ikke minst personalutgifter ved pasientbehandling angår flere av faggruppene. F eks vil inntektene fra spesialistbehandling tilfalle hospitalene, men utgifter for spesialistlønninger går ut fra faggruppenes budsjett. Ved IMHS forsøkte de en tid å drive hospitalet som en egen økonomisk enhet. Dette er forlatt fordi de fant det umulig pga mange delte utgifter som var vanskelig å beregne riktig. I tillegg ønsker de ikke utstrakt internfakturering, som vil være arbeidskrevende uten å være besparende. De vi snakket med anså hospitaldriften som en fullstendig integrert del av den totale aktiviteten og det ble derfor ikke vurdert som verken naturlig eller ønskelig å skille ut hospitalene i egne økonomiske enheter i fremtiden. Hospitalene har menes det- sin begrunnelse og berettigelse i studentundervisningen på lik linje med andre undervisningsfasiliteter som for eksempel obduksjonssaler og laboratorier. Videre var instituttlederne overbeviste om at hospitaldriften ikke kunne være selvfinansierende pga undervisningen; tiden det tar, økte lokal - og utstyrsutgifter osv. I samtaler med instituttlederne fikk vi vite at de var fornøyde med økonomistyringen, både at de ble bevilget en pengepott og ikke øremerkede midler, og at hospitaldelen var integrert i instituttets økonomi. Bevilgningene skal dekke alle utgifter også større diagnostisk utstyr som f eks røntgen, CT osv. Dog kan det søkes ekstrabevilgninger for spesielle investeringer. Det tillates budsjettoverskridelser for ett år inntil 3 %, men dette må dekkes inn det påfølgende året Når det gjaldt økonomistyringen innenfor og mellom faggruppene herunder hospitalet, fikk vi også inntrykk av at dette varierte og var til dels personavhengig. F eks vil det kunne variere hvorvidt det er hospitalsjefen eller faggruppeleder for medisin eller kirurgi som planlegger innkjøp av medisinsk utstyr. Dette gjenspeiler også at de hadde ganske god tilgang på forskningsmidler, slik at en del diagnostisk utstyr ble innkjøpt til forskning men også benyttet i hospitalet. A til Å Rapporten Appendix Side 26

27 Lokaler og utstyr Hospitalene er integrert i instituttenes (IMHS og IPH) lokaler. IMHS og smådyrhospitalet IMHS ligger på det opprinnelige Fredriksberg campus området sammen med de andre instituttene ved veterinærutdanningen, og omfatter også Centrallaboratoriet. Bygningskomplekset inneholder lokaler for pasientbehandling, laboratorievirksomhet, undervisning, forskning og administrasjon. Det inneholder bl a venterom, undersøkelsesrom, både enkle og med spesialfunksjoner for spesialistundersøkelser og ulike dyrearter, samt undervisningsrom. Spesialrom for billeddiagnostikk; ultralydrom, CT scanningsrom, MR rom (utenfor), røntgenrom, rehabilitering osv. Videre kirurgiavdeling med forberedelse, oppvåkning med overvåkning og operasjonssaler, og flere separate oppstallingsrom for hunder, katter og burdyr. Hospitalet har en egen ICU enhet. Hospitalet har ikke strålebehandlingsenhet. Vi gikk ikke detaljert inn på utstyrssiden, men observerte at stedet var utstyrt med moderne diagnostisk utstyr som MRI, CT, fluoroscopi, scintigrafi, ultralyd, EKG, EMG, endoscopi osv. Centrallaboratoriet lå nært knyttet til hospitallokalene og delvis integrert i disse. I tillegg var det nylig etablert en svært moderne kurssal for mikroskopi der alle (40) mikroskopene var utstyrt med digitalkameraer koblet i nett, noe som muliggjorde kommunikasjon og individuell veiledning på en veldig god og effektiv måte. Veileder kunne i prinsippet være et helt annet sted og likevel kommunisere med hver enkelt i real time. Hospitalet har en egen avdeling i tilknytning til venterommet for salg av fôr og utstyr. På Fredriksberg er det et apotek, som kan benyttes av universitetsinstituttene (til å innkjøp av kemikalier etc.), universitetsansatte dyrleger og til innkjøp av medisin til instituttene til bruk ved behandling av dyr. Dyreeiere kan IKKE benytte dette apoteket, men kjøper deres reseptpliktige medisiner på et helt vanlig apotek. Stordyrklinikken i Taastrup forsynes også fra apoteket på Frederiksberg. Lokalene er gamle, men godt vedlikeholdte, og fremstår som lyse, trivelige og formålstjenelige. Instituttleder opplyser at plassen er svært trang etter at studenttallet er økt til 180 pr år. Instituttet bygger for tiden på den eksisterende bygningsmassen. Dette innebærer at arealet dobles, og de eksisterende bygninger totalrenoveres. Den nye bygningen skal være ferdigstilt i A til Å Rapporten Appendix Side 27

28 IPH og produksjonsdyr- og hestehospitalet Instituttet er delvis lokalisert i nye lokaler i Taastrup, noen kilometer utenfor København, og delvis på Fredriksberg Campus. Lokalene i Taastrup er helt nye (2008) og rommer hospitalet med staller, undervisnings- og forskningsfasiliteter for medisin, kirurgi og reproduksjon, samt instituttadministrasjonen. I Fredriksberg foregår hoveddelen av forskning og undervisning innenfor reproduksjon, etiologi, husdyravl, epidemiologi, bioetikk og husdyrfag. Lokalene til hospitalet virker rommelige og logistisk godt innredet med store undersøkelsesrom enkelt innredet med utstyr i tilhørende nærlager. Videre kirurgiavdeling med forberedelsesrom og oppvåkningsrom (2 i tilknytning til hvert operasjonsrom slik at en hest kunne forberedes til operasjon i det ene mens en annen hest våknet fra anestesi i det andre), operasjonssaler (2 ), Røntgenavdelingen er digitalisert, og alle bilder overføres DI faggruppen i Fredriksberg for avlesning. Det er ikke radiolog på Taastrup. Bildene tas i hovedsak av teknisk personale. Vi gikk heller ikke her detaljert inn på utstyrsnivå, men ble vist nytt og moderne endoskopiutstyr, ultralyd, anestesi osv under omvisningen. Stallene og klinisk undervisningslokale for produksjonsdyr lå i en fløy til hestehospitalet. For produksjonsdyr var det innredet fleksible oppstallingsplasser og undersøkelsesrom, hvor det også kunne foretas operasjoner. Det kjøpes årlig inn hester, griser, kalver og kyr til undervisningsformål. Det er ikke lagt opp til at det skal tas inn mye produksjonsdyr til klinikken for vanlig undersøkelse og behandling. Den delen av undervisningen dekkes i hovedsak av ambulatorisk praksis og besetningsbesøk. Det var plass til oppstalling av mange hester i flere likt innredede staller. Stallene bar preg av at det var tatt noen uheldige materialvalg under planleggingen, og mulighetene for hygienetiltak virket begrenset, noe også instituttleder påpekte. Det var en lang utendørs mønstringsbane med tak over, utendørs ridebane, samt lufte- og beiteområder. De planlegger et eget ridehus på området som skulle ha nesten internasjonale mål. Dette var et viktig poeng for å hindre mulighet for ordinære stevner og konkurranser der, noe som var sterkt uønsket fra hospitalets side. Videre var det innredet undervisningslaboratorium og embryotomirom, samt studentlaboratorium. Ambulatorisk heste og stordyrpraksis utgår fra hospitalet på Taastrup med to biler hver dag. IPH eier selv hester som brukes i undervisningen, kjøper inn kyr for undervisning av keisersnitt og døde kalver til embryotomikurs. A til Å Rapporten Appendix Side 28

29 Studenter, studieplan og annen utdannelse. Fakultetet tar opp 180 studenter pr år. Dette er en økning fra 2006, hvor det ble tatt opp opp 120. Studietiden er 5.5 år inndelt i Bachelor- og Masterstudiet. Dette er en ny studieordning innført i Bakgrunnen er tilpasning til tilsvarende studier (veterinærmedisin og medisin) ellers i Europa. Ved fakultetet utdannes: 1. Veterinærer (DVM): 5,5 år 2. Master of Science (MSc): 1,5 år 3. PhD: 4 år 4. Diplomate (EBVS): > 6 år 5. PhD og Diplomate: > 7 år Undervisning ved de kliniske instituttene/hospitalene Ved hospitalene undervises veterinærstudenter, residents og PhD kandidater (se faktaboks over). Studentene undervises på hospitalet - av veterinærene som hører til hospitalet i basale kliniske ferdigheter, og følger spesialistene fra faggruppene i videre utredning. Innledningsvis undervises kliniske ferdigheter i en nyrenovert pre-clinical skills lab. Her benyttes elektroniske hjelpemidler, fantomer, video demonstrasjoner og rollespill for å forberede studentene til å arbeide selvstendig med kasus i klinikken. Den praksisrettede klinikkundervisningen av studentene foregår i mindre grupper, og ved at studentene arbeider selvstendig med å ta inn pasienter med eiere, foretar innledende undersøkelser, setter opp problemlister (POMR metode), diskuterer med veiledende veterinær, og deltar sammen med dem i beslutnings og behandlingsprosessen. Ved smådyrhospitalet har studentene en god pasienttilgang med primærkasus (se Klinikkvirksomheten ). Videre tilbys de studentene som har Smådyr (Companion Animals tracking) som studieretning en full spesialist rotasjon som inneholder indremedisin, bløtdelskirurgi, ortopedi, anestesiologi, onkologi, kardiologi, nevrologi, oftalmologi, dermatologi, exotics, akuttmedisin, klinisk patologi og billeddiagnostikk. Centrallaboratoriet er i samme bygningskompleks som smådyrhospitalet. Dette gir gode undervisningsmuligheter til å samkjøre undervisningen og integrere klinisk patologi i klinikkundervisningen også på pasientnivå. I lokalene til smådyrhospitalet er det et rom med 6-8 mikroskop beregnet for undervisning relatert til pasientnære analyser. Hvordan dette blir etter at nybygget står ferdig er ikke helt klart, men de ga uttrykk for at de var tilfreds med integreringen av klinisk patologi i klinikken. A til Å Rapporten Appendix Side 29

30 I 2006 innførte smådyrinstituttet løpende studentevaluering. Dette innebærer at studentene blir evaluert en gang i uken mens de er i klinikken. Studentene evalueres i ti ferdigheter: 1) Anamnese og klinisk undersøkelse 2) Pasientevaluering, vurdering, plan (POMR) 3)Pasienthåndtering 4)Elektronisk journalføring 5)Klient kommunikasjon 6) Kasus presentasjon og deltakelse i pasientgjennomganger 7)Fagkunnskap 8) Effektivitet og organisering 9)Tekniske ferdigheter 10) Profesjonelle egenskaper. Instituttet uttrykker i sin Self Study Report av 2009 at dette har bedret studentenes arbeid og dedikasjon til klinikkundervisningen i betydelig grad til fordel for pasienter, klienter, ansatte og studentene selv. Ved stordyrhospitalet har studentene også god tilgang på primær- og henvisningspasienter. I tillegg eies og kjøpes det inn dyr til undervisningen som nevnt tidligere. Ambulatorisk praksis har avtaler med en rekke besteninger i tillegg til at de har samarbeidsavtale med København Zoo. Det legges det opp til at studentene skal starte med helt enkle hands on øvelser, og få økende ansvar i takt med økende ferdigheter, slik at de det siste året skal assistere ved utvalgte kirurgiske prosedyrer. Hospitalet har ifølge SSR følgende klinikkundervisning; basal ortopedi - 6 dager for 3. års studenter, 24 uker innledende indremedisin og kirurgi for 4. års studenter, 8 uker hands-on praksis for 4. års studenter med indremedisin, felt praksis, kirurgi, ortopedi og produksjonsdyr. Hospitalene har døgnvaktordning, men det er ikke veterinær tilstede hele døgnet - kun ved tilkalling. Studentene kan delta på frivillig basis, men interessen for dette sies å være liten. Organisatorisk hører residents og PhD kandidater til den faggruppen deres felt hører til (medisin, billeddiagnostikk osv). Ved IMHS var det i residents for EVBS og hele 37 PhD stipendiater (inkludert den de deler med NVH!), og ved IPH 2 interns og 3 residents og 21 PhD stipendiater. Den kliniske virksomheten som ligger i disse utdanningsstillingene foregår på hospitalet, men veilederne er tilknyttet faggruppen. Forskning foregår og veiledes i faggruppen av professorene. A til Å Rapporten Appendix Side 30

31 Hospitalvirksomheten Smådyrhospitalet Smådyrhospitalet fremstår som moderne, velutstyrt og funksjonelt. Hospitalet har en god pasienttilgang med førstelinjekasus, og mottar også henvisningspasienter. Hospitalet hadde i konsultasjoner på hunder, 2780 katter, 55 burfugler og 626 burdyr. Et stort antall ble behandlet som dagpasienter. Eksempelvis ble 1790 av hundene hospitalisert og hadde 2630 hospitaldager. Videre er hospitalet dekket godt opp med spesialisttjenester og alle de kliniske spesialitetene for smådyr er representert. Som nevnt tidligere er spesialistene organisert under sine respektive faggrupper. Smådyrhospitalet har døgnvaktordning året rundt med hjemmevakt mellom kl og Det er for øvrig full drift hele året. De anser det som nødvendig å opprettholde servicenivået for kunder og henvisende veterinærer hele året for å opprettholde pasienttilgangen. Studentene kan delta frivillig i klinikken utenom undervisningsåret. Deltakelse på vakten utenfor ordinær arbeidstid er basert på frivillighet fra studentene, men interessen sies å være liten. Studentene har ikke feltpraksis eller externships men kan velge å ha klinikkpraksis på godkjente privatklinikker. Heste-og produksjonsdyrhospitalet Hospitalet er helt nytt og har rommelige og funksjonelle klinikkrom. Klinikkvirksomheten inkluderer både førstelinjekasus og henvisningskasus. Hospitalets egne ambulatoriske praksis er en viktig kilde til henvisningskasus. Hospitalet hadde i hestekonsultasjoner, 102 storfe, 68 sauer og 7 griser. En stor del av pasientene ble hospitaliserte. Av hestene ble 1067 hospitalisert og fylte 6016 hospitaldøgn. Hospitalet tilbyr spesialisttjenester i medisin, kirurgi og billeddiagnostikk. Imidlertid er det ingen spesialister i billeddiagnostikk ved hospitalet. Tekniker fotograferer og overfører bildene til billeddiagnostikk avdelingen i Fredriksberg. Ultralyd blir foretatt av samtlige veterinærer ved hospitalet. Hospitalet har egen smie og foretar beslag og sykebeslag. Hospitalet driver ambulatorisk produksjonsdyr- og hestepraksis, med et stort antall besetninger og avtale med København Zoo. Den ambulatoriske hestepraksisen ser ca 2500 hester pr år og er en viktig rekvirent til hospitalet. A til Å Rapporten Appendix Side 31

32 Forskning. Alle studenter deltar aktivt i forskning under studiet gjennom utførelse av et individuelt MSc thesis prosjekt. Dette skal ha en eksperimentell del laboratorieeksperiment, klinisk studie eller analyse, og resultere i en skriftlig thesis. Prosjektet er en viktig del av studiet og gir 30 credits. Dette tilsvarer ett semester (et halvt år) Ved IMHS og IPH foregår det en rekke forskningsprosjekter. I 2008 ble det publisert 37 artikler ved IMHS og 67 ved IPH ifølge nettsidene. Ved begge instituttene er det relativt mange PhD stipendiater, og Annemarie Kristensen fortalte at det var relativt lett å skaffe penger til PhD prosjekter. Ved fakultetets veterinærinstitutter er det flere pågående tverrfaglige forskningsprogrammer. Disse er definert i ti kjerneområder. Ett av dem er Companion Animal Research, CARE, hvor også Synergy in Human and Animal Health - SHARE inngår. Personalressurser IMHS har totalt 131 ansatte, hvorav 74 veterinærer i faste og midlertidige stillinger. Stipendiatene utgjør en stor andel, hele 37 stykker. Ikke-veterinære stillinger (57) består av laboranter, teknikere, veterinærsykepleiere, veterinærsykepleierpraktikanter og kontormedarbeidere. IPH har totalt 134 ansatte, hvorav 82 veterinærer i midlertidige og faste stillinger - inkludert 21 PhD stipendiater. De 52 ikke-veterinære stillingene har stort sett de samme stillingskategoriene som ved IMHS (over). Faste akademiske veterinærstillinger er besatt av veterinærer med PhD. Nesten alle professorstillingene ved de kliniske instituttene er besatt av personer med både PhD og Diplomate godkjenning fra EBVS. Som det går frem av tabellen under har 10 av totalt 22 professorer ved veterinærdelen av fakultetet både PhD og EVBS kompetanse. Tallet inkluderer alle professorene, også de som ikke arbeider med kliniske fag. Det er et uttalt mål ved de kliniske instituttene at kompetansekravene for Professor skal innebære begge deler. (sett inn tabell med stillingskategorier, kompetanse og antall i hver fra SSR s 25.) Assistant Professor er benyttet om stillingsgrupper som; Post doc, Assistant Professor og Researcher. Dette er stort sett midlertidige stillinger. Veterinærstillinger under Assistant Professor nivå er ikke med i tabellen og omfatter PhD stipendiater og Academic Assistant - som også er midlertidige. Veterinærene som er ansatt i faggruppen hospital er stort sett unge veterinærer uten PhD eller EVBS. Noen har dansk spesialistutdannelse; Fagdyrlege. De dekker primærtjenesten ved hospitalene og underviser studenter, men forsker ikke. Dette er midlertidige stillingskategorier med inntil 3 års ansettelse. ( Dansk lovgivning tillater midlertidig ansettelse inntil 3 år). A til Å Rapporten Appendix Side 32

33 Ved begge hospitalene får vi opplyst at de er fornøyde med å ha denne stillingskategorien, ikke minst som rekrutteringsstillinger for PhD og residentprogrammer. Residentene er knyttet til faggruppene og deltar ikke i nevneverdig grad i utredning av primærkasus. De arbeider med spesialistkasus i klinikken og får veiledning og forskningsdelen i faggruppen. Det samme gjelder PhD kandidatene. Instituttlederne kunne ønske seg flere residentstillinger. De har lyktes i å få noen finansiert eksternt, sponset i hovedsak av ulike fôrprodusenter, men opplever at dette har blitt vanskeligere. De anser ikke at det er aktuelt at interns, residents og spesialister fra faggruppene dekker pasientbehandlingen ved hospitalet alene. Dette skyldes dels rekrutteringsvansker men også at de synes at det er uhensiktsmessig at de skal bruke tid på basale kliniske ting som vaksiner, kastrasjoner osv. Hjelpepersonalet er stort sett utdannede Veterinærsygeplejersker. Dette er en treårig utdannelse ved Hansenberg (tidligere Kolding tekniske skole) i Danmark. Noen av disse har spesialfunksjoner ved hospitalet som operasjon, onkologi og rehabilitering. Før øvrig har instituttene noen rent administrativt ansatte i ledelsen; økonomiansvarlig osv. Akkrediteringer og evalueringer EAEVE Fakultetet er i gang med en prosess for å oppnå AVMA akkreditering. De har produsert Self Study Report to the AVMA Center for Veterinary Education Accreditation, og AVMA komiteen har hatt previsit ved fakultetet. Etter previsit har de fått en liste med utbedringer som må foretas. Ifølge dekanen vil dette være overkommelig for institusjonen å oppnå. Imidlertid har AVMA komiteen påpekt at de ser organisasjonsformen med veterinærutdanningen spredt på fire institutter som en ulempe. Dekanen uttrykte i telefonmøtet at det var viktig for fakultetet å opprettholde denne organiseringen, slik at dersom dette ble et avgjørende krav fra AVMA komiteen ville de vurdere å heller oppgi godkjennelsen. A til Å Rapporten Appendix Side 33

34 Oppsummering og inntrykk under besøket Organisering Måten instituttene var organisert på med ansatte faggruppeledere virket effektiv og god. Instituttenes struktur med ulike utvalg for forskjellige funksjoner sikrer kommunikasjon, innsyn og medbestemmelse blant de ansatte. Det samme gjelder innføringen av en ledergruppe ved instituttet. Det er ikke planer om endringer i organisasjonsstrukturen, og den ble ikke kritisert som sådan av de personene vi møtte fra fakultetsledelsen eller ved hospitalene. Hospitalene Hospitalene ved KU Life er organisert som en av flere faggrupper under smådyr - og stordyrinstituttene. Hospitalene har en sentral rolle ved fakultetet. Samtlige hospitalfasiliteter vil snart være helt nye, og de er svært godt utstyrt. Pasienttilfanget er godt, også for førstelinjepraksis, og instituttene har kliniske spesialister (EVBS) innenfor de fleste felt. Hospitalene har egne hospitalsjefer som er ansvarlige for driften. De er organisert under instituttleder, og sidestilt med faggruppelederne. Sammen med disse utgjør de ledergruppen ved instituttene. Faglig overordnet ansvar ved hospitalene er delt ved at faggruppelederne har ansvar for spesialisttjenestene ved hospitalene. Vi fikk et veldig godt inntrykk av systemet med at hospitalet var utskilt som en operativ enhet, og at veterinærene som var ansatt som akademikere med spesialist og forsknings/undervisningsoppgaver hadde en faglig leder i hver faggruppe. Videre var det et bevisst valg at hospitalene ikke var utskilt som en egen kommersiell enhet, slik at man oppnådde synergieffekter av blandingsøkonomi når det gjaldt utstyr, lokaler og personale uten unødig byråkrati, konkurranse og merarbeid. Forskning Videre er vi imponerte over forskningsaktiviteten og produksjonen ved instituttene. Det er tydelig at de er flinke til å skaffe ekstern finansiering, og PhD produksjonen er høy. Det er nærliggende å trekke slutningen at godt lederskap og effektiv struktur medvirker til dette. Økonomi Det er videre tydelig at økonomien er god; lokaler, utstyr og forskningsbevilgninger tyder på det. I tillegg fikk vi ikke inntrykk at det ble øvet press sentralt fra for å øke omsetningen eller kommersialisere klinikkdriften ytterligere. A til Å Rapporten Appendix Side 34

35 Organisasjons og ledelsesprosjektet for Universitetsdyrehospitalet, Ås: Rapport fra besøk ved Universitetsdjursjukhuset ved Sveriges Lantbruksuniversitet (U SLU), Uppsala juni Deltakere: Bente Akselsen(BA), leder Organisering og ledelsesprosjektet for Ås Bakgrunn: SLU er valgt ut fordi det som et naboland er nærliggende å sammenligne seg med. Nær politisk historie og undervisningsformer er ganske like. Universitetet er et landbruks- og veterinæruniversitet og således interessant for oss å sammenligne oss med. Interimsstyret UMB-NVH har tidligere besøkt SLU for å se på hvordan de har løst dette organisatorisk, hvilke synergier de lykkes å ta ut mellom fagområdene osv. Det ble derfor ikke fokusert på disse områdene under besøket. Universitetet har nylig gjennomgått flere endringer i organisasjonen. Universitetsadministrasjonen ble endret i 2007 og fakultetsadministrasjonen i Undervisningsdyrehospitalet er nylig omorganisert, og ble skilt ut som en egen økonomisk og administrativ enhet i Fakultetet har nylig prosjektert et helt nytt veterinærfakultet - som planlegges ferdigstilt i Under besøket ble det i hovedsak fokusert på den nye organiseringen og ledelsen av hospitalet, og forholdet mellom hospitalet og Institutt for kliniske fag. Kilder: Møte med hospitalsjef Mia Runnerus, med fokus på hospitalets organisatoriske plassering ved universitetet, og hvordan organiseringen av selve hospitalet fungerer. Vi lyktes ikke med å få møter med ledere for det kliniske instituttet. Det er derfor ikke fokusert på hvordan dette er organisert eller fungerer i rapporten. Dette er imidlertid beskrevet i EAEVEs rapport av Besøket ved SLU skiller seg fra de andre besøkene utvalget har foretatt ved at det kun var fokus på hospitaldriften. 4 EAEVE European Association of Establishments for Veterinary Education er beskrevet i hovedrapportens Kap 2 A til Å Rapporten Appendix Side 35

36 Nøkkeltall SLU: Antall studenter Totalt årlig budsjett (mill NOK) Antall Ansatte Hospitalintekter (Mill NOK) Deknings grad* Antall pasienter Hospital SLU (2006 SEK) (2006 SEK) Smådyr: Hest: 3000 NVH 70 Vet 27 DPl 244 (2008) (2008) * Andel utgifter ved hospitalet som dekkes av pasientinntekter 47 % Smådyr: 7000 Hest: 1500 A til Å Rapporten Appendix Side 36

37 Overordnet organisering SLU Universitetet ledes av et styre som inkluderer rektor. Det er etablert en rekke rådgivende organer for rektor: Education Council, Student Welfare Council og Advisory Committee. Faculty of Veterinary Medicine and Animal Science er ett av 4 fakultet ved SLU. Fakultetet er en sammenslåing av det som tidligere var fakulteter for veterinærmedisin, agrikultur, landskapsplanlegging og hortikultur. Fakultetet ledes av en dekan, som også leder fakultetsstyret. Dekanen er utpekt ( Appointed ) av rektor etter en nominasjonsprosess ved fakultetet. Videre er det 3 visedekaner med ansvar for de ulike studienivåene. Fakultetet har en rekke komiteer og styrer. Det er videre inndelt i 6 institutter: anatomi, fysiologi og biokjemi, husdyravl og genetikk, husdyrmiljø og helse, husdyrernæring og management, biomedisin og veterinær folkehelse, og kliniske fag. A til Å Rapporten Appendix Side 37

38 Organisering undervisningshospital Hospitalet er skilt ut som en egen enhet administrativt og økonomisk. Det er organisert rett under rektor og over fakultetene i organisasjonen. Organiseringen er ny (2007). I forbindelse med den nye organiseringen ble hospitalet først lagt organistatorisk under det kliniske instituttet - og hospitalsjefen under instituttleder. Dette ble funnet uhensiktsmessig og ble endret etter kort tid - ca et halvt år. Univeritetsdjursjukhuset SLU er organisert som ett hospital med underavdeling for Stordjur og Smådjur. SLU har ingen stasjonær produksjonsdyrklinikk, slik at Stordjur i det vesentlige betyr hest. Ambulans - det vil si ambulatorisk heste- og stordyrpraksis er organisert under Stordjur. Billeddiagnostikk og laboratorium ligger også under hospitalet og deles mellom de to avdelingene. Stordjur og Smådjur er videre delt inn i ulike underavdelinger, slik det fremgår av organisasjonskartet: Stordjur er delt inn i 1) Ambulatorisk praksis 2) Smie 3) Stall 4) Operasjon 5) Poliklinikk 6) Resepsjon. Smådjur er delt inn i 1) Resepsjon 2) Poliklinikk 3) Operasjon 4) Stall 5) Rehabilitering Billeddiagnostikk og klinisk kjemi deles av Smådjur og Stordjur. Hospitalet organiserer all pasientbehandling ved SLU. Hospitalet har ansatt klinikkveterinærer (se personale) og TA personell som sikrer daglig drift ved hospitalet. Disse står også for døgnvakttjenesten og hands on undervisning av studentene i klinikken. A til Å Rapporten Appendix Side 38

39 Spesialistkasus tas hånd om av veterinærene fra de kliniske instituttene, men på hospitalet. Klinisk undervisning av studenter, residents og doktorander foregår også på hospitalet. Forskning og undervisning i de kliniske fagene er lagt til de kliniske instituttene. Under samtalene kom det fram at det har vært en stor prosess med å utvikle og etablere strukturen med avdelinger, ledere og mellomledere. Videre legges det fortsatt mye arbeid i å utvikle rapporteringslinjene slik at de fungerer i praksis. Samtlige ledere har nylig gjennomgått like lederkurs. I tillegg har alle veterinærene deltatt på lederkurs ut fra tanken om at alle veterinærene er uformelle ledere. DC mente at dette hadde vært positivt, og medført at man går mer i takt og at linjene begynner å fungere. A til Å Rapporten Appendix Side 39

40 A til Å Rapporten Appendix Side 40

41 Ledelse av instituttene og hospitalet U-SLU har en Djusjukhus chef (DC) som øverste leder. Vedkommende rekrutteres og ansettes av SLUs hovedadministrasjon og rapporterer direkte til rektor. Ledelsen av instituttet er organisert på tilsvarende måte. Nåværende DC, Mia Runnerus, er den første i stillingen etter at hospitalet ble organisert på denne måten, og har stor betydning for forming av stillingen og utvikling av organisasjonsstrukturen for hospitalet, og ikke minst grenseoppganger mot det kliniske instituttet. DC er veterinær, svensk smådyrspesialist og har etterutdanning innen ledelse. Hun har erfaring fra hospitaldrift over mange år som Djursjukhuschef ved de to største djursjukhusene i Sverige; Strömsholms Djursjukhus og Helsingborg Djursjukhus. Videre er det en gruppe veterinære ledere; Chefsveterinær Hest, Laboratoriechef, Chefsveterinær Smådjur, Chefsveterinær Bild. Disse har faglig og administrativ lederfunksjon for veterinærene og klinikksjefene, og derigjennom TA personalet ved de ulike avdelingene. Stordjur og Smådjur har hver sin klinikksjef som er administrative ledere for klinikkene med hensyn til daglig praktisk drift. Klinikksjefene er ikke veterinærer. De rapporterer direkte til DC eller Chefsveterinær avhengig av sak. De har personalansvar for TA personalet. Videre er det mellomledere for TA personalet ved de ulike avdelingene. Hospitalet har en ledergruppe som består av Chefsveterinærene, klinikksjefene og leder for TA personalet. Koordinering av pasienter, veterinærer og spesialister fra de andre faggruppene utføres av klinikksjefene. Som for organisering er lederstrukturen ny. Det var tydelig at det ble lagt ned store ressurser i å utvikle systemet med ledergrupper, mellomledere og avdelingsledere. Videre at mye lederansvar ble delegert nedover i systemene, slik at DC i hovedsak arbeider med overordnede ansvarsområder og strategier, samt har støtte og styringsfunksjon for underlederne. A til Å Rapporten Appendix Side 41

42 Økonomi og økonomistyring. Hospitalet ble skilt ut som en egen økonomisk enhet nylig (2007). Målet er et det på sikt skal kunne bli selvfinansierende. I forbindelse med omleggingen er det nå etablert nye prinsipper for økonomisk drift tilsvarende privat moderne klinikkdrift. Prissystem, priser, kontoplaner osv er fullstendig nyetablert, og resultatene av dette er foreløpig ikke helt kjent. Hospitalet har tidligere vært en relativt stor utgiftspost for veterinærfakultetet, og er fremdeles avhengig av tilskudd i en størrelsesorden av ca 28 mill SEK. Ifølge SER var totale inntekter fra klinikkene 67 mill SEK. Budsjett for hele fakultetet var på 514 mill SEK. Fullstendig oppdatert regnskap for driften var ikke tilgjengelig ved besøket. Hospitalet mottar en pengepott som de styrer relativt fritt. Dvs de er ikke øremerket til ulike formål. I samtaler med DC kom det frem at mange av de reelle utgiftene ikke kommer med i hospitalets resultatregnskap. Eksempelvis dekkes spesialistlønnene av instituttet og ikke hospitalet. Den ambulatoriske stordyrpraksisen har et stort underskudd. For at dette ikke skal forstyrre hospitaløkonomien er den derfor underlagt instituttets økonomi og budsjett utifra tanken om at dette er en undervisningsdel som ikke lar seg kommersialisere. Hospitalet tar betalt for all pasientbehandling. Det ble opplyst at prisene lå på markedspris for veterinære tjenester ved velutrustede Djursjukhus i Sverige. Gjennomsnittlig honorarinntjening pr pasient var 1700,00 SEK, som er ganske høyt tatt i betraktning at en betydelig del av pasientene er førstelinjekasus. Med omleggingen til ny organisasjon og økonomistyring er det fremdeles usikkerhet og en viss åpenhet vedrørende hvor store bevilgninger som er nødvendig, og alle premisser og rammer er ikke fastlagte. Ikke minst er det et spenningsfelt mellom instituttet og hospitalet. Grad av internfakturering og hva som skal betales mellom enhetene er ikke helt avklart. Hvordan økonomien for spesialisttjenestene skal styres er ett av punktene. Instituttets betaling til hospitalet for undervisning er ett annet, som også er kommentert av EAEVE i deres rapport. Hospitalet har til nå fått frihet under ansvar når det gjelder budsjetter, og sentraladministrasjonen har garantert for eventuelle underskudd i oppstartfasen. Dersom hospitalet etter hvert viser seg å kunne gå med overskudd, skal dette overføres til det kliniske instituttet. A til Å Rapporten Appendix Side 42

43 Lokaler og utstyr Som nevnt innledningsvis ble det ikke lagt vekt på dette under planleggingen av besøket. Det er planlagt bygging av nytt veterinærfakultet og de eksisterende lokalene er preget av lav prioritering de siste årene. Det ble gitt en omvisning på hospitalet. Lokalene er svært store og innholdsrike. Fakultetet ble ikke avkrevet husleie eller dekning av driftsutgifter når de ble bygd, og størrelse og planlegging bærer preg av dette. Lokalene er svært nedslitte. En del av hesteklinikken er imidlertid nyrenovert i forbindelse med at de åpnet et tidligere avstengt fløy for å kunne dekke økt etterspørsel. Utstyrsmessig er det meste av moderne klinisk utstyr på plass. Billeddiagnostikkdelen er imponerende, operasjonsavdelingen stor og velutstyrt. Hospitalet har ikke egen strålebehandlingsenhet. På smådyr har de en anerkjent spesialistgruppe innenfor kardiologi og denne delen var svært velutstyrt med bl a avansert ultralydutstyr. Hospitlet har en velutstyrt rehabiliteringsavdeling. Det er videre stor plass til oppstalling av hunder, katter og burdyr på smådyrklinikken. Resepsjonen og venterommet på smådyrklinikken var veldig store i fhht f eks København og Oslo. Det var en liten avlukket fôrbutikk, og et større, helt adskilt, apotek. Hesteklinikken var også veldig stor og hadde plass til et stort antall hester. Det var tydelig at det nylig var tatt en del smittehygieniske grep, som fotposer, soner, avlukker, og et stort antall utplasserte spritdispensere i forbindelse med at det hadde vært utbrudd av MRS med tilsvarende sanering siste år. Videre var området for poliklinisk behandling av hest ganske stort i tråd med størrelsen av førstelinjepraksisen. Klinikken hadde et lite eget resepsjonsområde. Undervisning ved hospitalet SLU tar inn 100 veterinærstudenter per år, studietiden er 5,5 år. Ved hospitalet undervises veterinærstudenter, residents og PhD kandidater. Organisatorisk hører residents og PhD kandidater til instituttet og ikke hospitalet. Den kliniske virksomheten som ligger i disse utdanningsstillingene foregår på hospitalet, men veilederne er tilknyttet instituttet. Forskning foregår og veiledes ved instituttet. Studentene undervises på hospitalet, av veterinærene som hører til hospitalet, i basale kliniske ferdigheter og følger spesialistene fra instituttet i videre utredning. Både ved besøket og i EAEVE rapporten kommer det fram at det er uavklarte spørsmål når det gjelder undervisningen i klinikkene mellom hospitalet og instituttet. A til Å Rapporten Appendix Side 43

44 Hospitalet har ved den nye organiseringen fått et større kommersielt fokus og kravene til inntjening er skjerpet. EAEVE kritiserer at pasientmaterialet, som er stort (17000 smådyr per år det høyeste pasienttallet blant de institusjonene vi har besøkt i Europa), ikke er tilstrekkelig tilgjengelig for studentene. Studentene slipper ikke til ved hospitalet før de har lært grunnleggende kliniske undersøkelsesteknikker, og siden instituttet ikke har tilgjengelige pasienter etter utskillelsen må de lære det på egne dyr. Hospitalet har døgnvaktordning som dekkes av hospitalveterinærene på hest og smådyr. Klinikkvirksomheten Smådyrklinikken Smådyrhospitalet fremstår som slitt men funksjonelt og velutstyrt. Hospitalet har en god pasienttilgang med førstelinjekasus, og mottar også henvisningspasienter. Hospitalet hadde i 2008 ca konsultasjoner totalt, hunder, katter, burfugler og burdyr. Videre er hospitalet dekket godt opp med spesialisttjenester og de fleste kliniske spesialitetene for smådyr er representert ved spesialister som leies inn fra det kliniske instituttet. Klinikken har døgnvaktordning året rundt. Det er for øvrig full drift hele året. De anser det som nødvendig å opprettholde servicenivået for kunder og henvisende veterinærer hele året for å opprettholde pasienttilgangen. Studentene har ikke feltpraksis og er ikke utplassert i private praksiser ( externships ). Hesteklinikken Hospitalet er stort, funksjonelt og velutstyrt. Klinikkvirksomheten inkluderer både førstelinjekasus og henvisningskasus. Poliklinikkpraksis er en stor del av klinikkvirksomheten. Hospitalets egne ambulatoriske praksis er en viktig kilde til henvisningskasus, og gir også studentene realistisk felterfaring på hest. Hospitalet hadde i 2008 ca 3000 pasienter pr år, hvorav 1000 hospitaliseres. Forskning Forskning er tillagt det kliniske instituttet og ble ikke gjennomgått ved besøket. A til Å Rapporten Appendix Side 44

45 Personalressurser Ved hospitalene er det ulike stillingskategorier. Hospitalet har totalt 111 ansatte hvorav 30 veterinærer. Det kliniske instituttet har 74,5 ansatte inkludert 24 utdanningsstillinger (stipendiater og spesialistkandidater). Faste akademiske veterinærstillinger ved instituttet er besatt av veterinærer med PhD, mange har også EBVS. Fakultetet har 36 EBVS (2006 EAEVE) Veterinærene som er ansatt ved hospitalet er stort sett unge veterinærer uten PhD eller EBVS -klinikkveterinærer. Mange av dem er imidlertid Specialist i hundens och kattens sjukdomar. Svensk 3 årig allmenn spesialistutdannelse lignende den norske Spesialist i Smådyrsykdommer hund og katt. Klinikkveterinærene dekker primærtjenesten ved hospitalene, og underviser studenter i basale kliniske ferdigheter og undersøkelsesmetodikk, men forsker ikke. Residentene er knyttet til faggruppene og deltar ikke i nevneverdig grad i utredning av primærkasus. De arbeider med spesialistkasus i klinikken og får veiledning og forskningsdelen ved instituttet. Det samme gjelder PhD kandidatene. Instituttlederne kunne ønske seg flere residentstillinger. De har lyktes i å få noen finansiert eksternt, men opplever at dette har blitt vanskeligere. TA personalet har stort sett utdannelse tilsvarende dyrepleierutdanningen vår. De er utdannet ved SLUs avdeling ved Skara. Utdannelsen er 2 årig. Før øvrig har hospitalet 4 klinikkledere og 6 administrativt ansatte. Akkrediteringer og evalueringer. EAEVE A til Å Rapporten Appendix Side 45

46 Oppsummering og inntrykk under besøket. Universitetsdjursjukhuset ved SLU er en relativt nyetablert enhet ved SLU, og omfatter all klinikkvirksomhet ved universitetet. Djursjukhuset er en selvstendig enhet oraganisatorisk og økonomisk, og er plassert under rektor, og over fakultetet i organisasjonen. Bakgrunnen for at man har valgt å skille hospitalvirksomheten helt ut var i utgangspunktet at det akademiske personalet skulle kunne konsentrerer seg om undervisning og forskning uten å involveres i selve klinikkdriften. Hospitalet og driften har fått en fremskutt posisjon ved universitetet ved at det organisatorisk er plassert rett under rektor. Ved utskillelsen har det blitt større fokus på kommersielt management og inntjening. Det er satt i gang en prosess med å drifte hospitalet som en moderne kommersiell bedrift. Ledelse, struktur og moderne management implementeres og innarbeides i alle ledd. Hospitalsjefen er veterinær med erfaring fra ledelse av Sveriges største Djursjukhus, og virker kompetent og med vilje til å forsvare Universitetsdjursjukhusets posisjon og fremdrift. Hospitalet og grenseoppgangene mot det kliniske instituttet har ikke helt funnet sin form. Det er tydelig flere ting som ikke er helt avklart hva angår fordeling av personalressurser, inntekter og utgifter. F eks vurderes det hvorvidt spesialistene som er ansatt av instituttet, skal ansettes i deltidsstillinger ved hospitalet, slik det er ved norske universitetssykehus. Utgifter til undervisning og tilgang til kasus ved hospitalet i undervisningen blir også diskutert. Videre virker det som det er langt igjen til at Hospitalet er selvfinansierende. De får nå 28 mill SEK i overføringer, selv om utgiftssiden ikke er reell, og for så vidt vanskelig å få helt reell. Det er vanskelig på det nåværende tidspunkt å trekke noen konklusjoner vedrørende utfallet av den spesielle organiseringen, men det er tydelig at det er en krevende øvelse å skille undervisningen og forskningen fra klinikkdriften. Hospitalet er stort og driftes i hovedsak av egne veterinærer. Organisasjonen er unik, ingen av de andre institusjonene vi har besøkt har lignende plassering av hospitalet. Det blir interessant å følge hvordan man løser fordeling av inntekter og utgifter mellom det kliniske instituttet og hospitalet, og ikke minst hvordan hospitalet vil fungere som et undervisningsverktøy. A til Å Rapporten Appendix Side 46

47 Organisasjons og ledelsesprosjektet for Universitetsdyrehospitalet, Ås: Rapport fra besøk ved Stiftung Tierärztliche Hochschule Hannover (TiHo), 31.august Deltakere: Lars Moe, rektor NVH og Bente Akselsen, leder Organisering og ledelsesprosjektet for Universitetsdyrehospitalet Ås Bakgrunn: TiHo er ett av de ledende veterinærmedisinske universitetene i Tyskland med tradisjoner tilbake til Høgskolen har i de senere årene gjennomgått en modernisering i organisasjon og struktur, og er nesten ferdige med bygging og planlegging av nytt smådyrhospital, og ny hesteklinikk. Kilder: Heldagsmøte med omvisning i gamle og nye lokaler ved president Gerhard Greif. Vi møtte også professor Dr Andrea Tipold, EBVS i nevrologi og visepresident for undervisning. Videre snakket vi med flere professorer ved storfeklinikken i løpet av omvisningen. EAEVE 5 Self Study Report 2007 (SSR) Institusjonens nettsider: 5 EAEVE beskrives i hovedrapportens Kap 2 A til Å Rapporten Appendix Side 47

48 Overordnet organisering TiHo TiHo har eksistert som en uavhengig veterinærhøgskole helt siden Endringer i Universitetsloven har åpnet for større selvstyre for universitetene, slik at TiHo ble en selvstendig offentlig stiftelse i Ifølge SSR har dette åpnet for nye muligheter innenfor forskning, undervisning og utadrettet virksomhet. Samtidig endret de styringsform fra Rectorat til Presidium. Presidium er TiHo`s øverste ledelse og består av President (full-tid) valgt for 6 år, med mulighet for 8 års gjenvalg, visepresident for administrasjon (full-tid), visepresident for forskning (halv-tid) og visepresident for undervisning (halv-tid). Presidium er ansvarlig for alle strategiske og operative beslutninger. Senate velger Presidium. De skal høres av Presidium i saker som angår fremtidig utvikling, men har for øvrig lite myndighet. Stiftungsrat / Board of Overseers har legale kontrollfunksjoner og representerer offentlige og politiske interesser. TiHo har 22 institutter og 6 klinikker. Begrepet klinikk omfatter både forskning, undervisning og utøvende klinisk virksomhet innenfor gjeldende felt, og tilsvarer våre kliniske institutter; SportFaMed og ProdMed. Instituttene og klinikkene er likt organisert. I SSR angir TiHo at deres stilling som et frittstående veterinæruniversitet med stor grad av selvstyre og med solide statlige overføringer, samt økt økonomisk frihet med mulighet for oppsparing og allokering av midler, som deres største fordeler. Organisering av klinikkene TiHo har 6 klinikker: 1. Hesteklinikk 2. Storfeklinikk 3. Fjørfeklinikk (produksjonsfugler) 4. Svine-, småfe - og rettsmedisinsk klinikk (inkluderer ambulatorisk klinikk) 5. Smådyrklinikk 6. Klinikk for burdyr, reptiler og burfugler A til Å Rapporten Appendix Side 48

49 Begrepet klinikk omfatter både forskning, undervisning og utøvende klinisk virksomhet innenfor gjeldende felt, tilsvarende våre kliniske institutter, SportFaMed og ProdMed. Hospitaldriften er dermed ikke skilt ut som egen enhet verken organisatorisk, økonomisk eller ledelsesmessig. Klinikkene deler få fasiliteter, slik at de f eks har hver sine billeddiagnostiske avdelinger, laboratorier, forskningslaboratorier, undervisningsrom osv. Patologienheten er plassert langt fra klinikkene. I tillegg har TiHo en egen gård med friske produskjonsdyr for forskning og undervisning ved en annen lokalitet (Ruthe), og en feltstasjon for epidemiologi i Bakum. Ledelse av instituttene og klinikkene Hvert institutt og hver klinikk ledes av en professor. Professorene ansettes etter nøye utvelgelse av Presidium, Senatet blir hørt i prosessen. Ansettelsen tar tid, og ved et ledig professorat blir det også vurdert hvorvidt den ledige stillingen skal utlyses i samme fagområde, eller endres. Normalt vil stillingen være åpen i ca 3 mnd. Professoratene henger svært høyt. Akademiske meritter er avgjørende, og professorer i de kliniske fagene vil ofte være generalister innenfor sitt felt og ikke nødvendigvis være EBVS slik kriteriet er ved flere andre steder vi har besøkt. Professorene har stor innflytelse og står i prinsippet direkte ansvarlig for så vel strategiske beslutninger, personalanliggender, økonomi, undervisning, forskning, klinisk virksomhet og øvrig administrasjon ved klinikkene. Denne formen for ledelse er historisk og regelen ved tyske universiteter. Hvorvidt og i hvilken grad det finnes mellomledere eller andre som utøver ledelse ved klinikkene avhenger også av den enkelte professor. Under omvisningen ved smådyrklinikken fikk vi inntrykk av at kliniske spesialister/ ass professorer innenfor de ulike spesialitetene hadde relativ stor myndighet når det gjaldt koordinering av pasienter, dyrepleiere, residents, studenter, undervisning osv innenfor sine felt. Økonomi og økonomistyring Siden 2001 har TiHo hatt tillatelse til å operere med lump - sum budget. Universitetet fremhever dette som en styrke i SSR, og påpeker fordelene og mulighetene dette gir. Videre er det åpnet for å sette av midler for fremtidige investeringer. Midler tildeles i økende grad etter insentiver basert på publikasjoner, eksterne tilskudd og undervisning. TiHos totale budsjett for 2006 var i overkant av 71 mill, tilsvarende ca 639 mill Nkr. A til Å Rapporten Appendix Side 49

50 Inntekter (mill ) Stat Inntekter generert av TiHo Total År Direkte til TiHo Inntekter fra tjenester Forskning Avsetninger, VAT, studentavg., utleie, mm ,7 8,5 9,3 5,7 71, ,5 8,1 7,3 3,3 67, ,6 8,1 8,2 7,2 73,1 Utgifter (mill ) År Lønn Undervisning og forskning Diagnostikk Annet Tot ,3 8,3 4,6 15,8 71, ,0 6,7 4,1 15,5 67, ,3 6,4 3,6 20,8 73,1 Klinikkene mottar penger fra tre kilder; sentraladministrasjonen, eksterne forskningsmidler og pasientbetaling. Klinikkene beholder inntektene fra pasientbehandling nesten uavkortet. Utgifter til lokaler, drift av lokaler, undervisning og lønn til fast ansatte (professorer) dekkes direkte fra høgskolens sentraladministrasjon og inngår ikke i klinikkenes budsjetter. Klinikkene mottar en lump sum of money årlig fra sentraladministrasjonen til drift av klinikkene. Disse kan benyttes relativt fritt. Professoren er ansvarlig for økonomi og økonomistyringen. Etter å ha sett de store nye bygningene for klinikkene er det grunn til å tro at utgiftene vil være sterkt økende. Sentraladministrasjonen dekker riktignok alle lokalkostnader inkludert leie og drift direkte, men størrelsen av klinikkene vil medføre at man trenger større stab av hjelpepersonell, mer utstyr osv. Når det gjelder økonomistyring av klinikkene er det ikke lagt opp til administrative systemer tilsvarende kommersiell klinikkdrift. Det vil si at detaljerte data for pasientinnbetalingens dekningsbidrag osv ikke er tilgjengelige. A til Å Rapporten Appendix Side 50

51 Videre gir ikke økonomiske data for klinikkene et realistisk innblikk i kostnadene ved driften. Ved klinikkdrift generelt er det slik at den største utgiften er personalkostnader. Ved klinikkene er det langt flere hoder enn ansatte på veterinærsiden. Dette er personer som går som gratis praktikanter ved klinikkene, noen er doktorgradsstudenter for egen regning, og noen stillinger deles av flere. I sum er dette en solid ekstra arbeidsstokk ved klinikkene. I tillegg kommer professorlønningene som ikke er på klinikkenes budsjetter. Det opplyses at priser for pasientbetaling ligger i øvre delen av markedsprisene. Inntektene fra pasientbehandlingen går uavkortet til de respektive klinikkene, og benyttes til personalkostnader, utstyr osv. Videre mottar klinikkene forskningsmidler fra sentraladministrasjonen og fra eksterne kilder. Lokaler og utstyr TiHo bygger og er nesten ferdige med en helt ny heste-klinikk og nye smådyr, burdyr og fugle-klinikker. Som nevnt innledningsvis er disse svært store og imponerende så vel bygningsmessig som innholdsmessig. Ikke minst gjorde eksklusive materialvalg og håndverksmessig utførelse stort inntrykk. En del av materialene var også valgt av vedlikeholdshensyn; stål, betong, flisvegger med stålhjørner og treverk som ikke skal behandles. Klinikkomplekset har en investeringsramme på 45 mill, tilsvarende ca 405 mill Nkr. Selv om vi ikke gikk detaljert inn på utstyrsnivået ble vi vist avansert billeddiagnostisk utstyr som ultralyd, scintigrafi, MR og CT. Videre strålebehandlingsenhet osv, slik at inntrykket er at alt av moderne utstyr til diagnostikk og behandling vil være på plass. Vi tror kanskje størrelsen, avstanden mellom klinikk og kontorer for seniorklinikere og fysisk avstand til andre institutter kan bli utfordrende for kollegial meningsutveksling og tverrfaglig samarbeid. Videre har TiHo en stor storfeklinikk med lange tradisjoner i til dels historiske bygninger. Storfe rekrutteres fra gårder i og rundt Hannover, som pga skolens lange eksistens og gode tilbud har få private stordyrveterinærer. Klinikken omfatter også en reproduksjons og seminklinikk. Storfe tillates fremdeles å tilbakeføres til gårdene etter opphold på klinikken, men det er krav om at besetningene skal dokumentere at de er smittefrie før dyr tas inn. Klinikken har store egne auditorier og laboratorium inkludert hormonlaboratorium som også tilbyr hormonanalyser til smådyrklinikken mot internfakturering. Til tross for at klinikken er gammel og til dels i vernede lokaler - planlegges ikke ny storfeklinikk. Ledelsen tror at dyr ikke vil tillates å bli tatt inn og tilbakeført i fremtiden, slik at driften slik den er nå etter hvert vil opphøre. Imidlertid er de svært glade for å ha klinikken til undervisning - og ligger lavt for å kunne beholde den så lenge som mulig. Klinikk for gris og småfe gikk vi ikke gjennom, men var ytre sett ganske stor. De tar inn dyr som på storfeklinikken. Ambulant praksis utgår herfra. A til Å Rapporten Appendix Side 51

52 I SSR pekes det på at undervisningsfasilitetene i de nåværende klinikklokalene er trange og til dels uegnet, men dette vil bli mye bedre i de nye byggene. Studenter, studieplan og annen utdannelse. Ved fakultetet utdannes: Veterinærer (DVM) 6 år Master of Science (Msc) DVM + 1,5 år PhD DVM + 4 år Veterinary Specialist (EBVS) DVM år PhD m/ebvs DVM+ >7 år Tysk doktorgrad DVM+ ca 3 år Fakultetet tar opp 246 studenter pr år (2006). Antall søkere er ca Studietiden er 5,5 år. Studieplanen reguleres av en nasjonal styrelse; Tierärzliche Approbationsverordnung. Dette gjelder studieforløp og eksamener for alle de tyske føderale statene. De regulerer i detalj antall timer i ulike fag, men tillot fra 2006 at det enkelte lærested kan endre planen for større fag med inntil 20 %. Dette har resultert i at de ved Ti Ho har endret undervisningen i næringsmiddelhygiene og stordyrklinikk for å oppnå bedre forståelse for sammenhengen mellom disse fagene, og styrket kliniske fag på bekostning av botanikk, zoologi og kjemi. Videre har de fra 2004/5 innført et praksisår med rotasjon på klinikkene - slik vi kjenner det i Norge, se Undervisning ved de kliniske instituttene. Innenfor dette velger studentene én klinikk hvor de er i uker. Studenter med spesiell forskningsinteresse kan søke om å få dette semesteret innenfor forskning i pre- eller para -kliniske fag. I tillegg har de externships - totalt 16 uker med extramural klinisk praksis som de må ha i løpet av studiet, for det meste ila ferier og mellom semestrene. Det er ikke spesielle krav til disse privatpraksisene hva angår kompetanse, utstyr eller undervisning. Videre er det innført klinisk trening gjennom hele studieplanen, helt fra 1. semester hvor undervisere i kliniske fag trekkes inn i preklinikkundervisningen. A til Å Rapporten Appendix Side 52

53 TiHo var det første veterinæruniversitetet som innførte PhD utdannelse (1998). Målet er at PhD skal erstatte Aufbaustudium som har eksistert de siste 30 år i Tyskland. Bakgrunnen er at de ønsker å tilpasse seg internasjonal forskerkompetanse og karriæreveier. Hvert studieår er 42 uker med 40 timer studier Undervisning ved de kliniske instituttene. Ved hospitalene undervises veterinærstudenter, interns, residents, tyske doktorgradsstudenter og PhD kandidater. Residentene arbeider som klinikere ved hospitalene, og deltar i undervisning, forskning og vaktordninger. De får veiledning av professorene og også avsatt tid til studier. I residency programmene er det bestemt at de skal ha 30 % tid til studier og utvikling. Det samme gjelder PhD stipendiater. Disse vil være mindre i klinikk og ha mer forskningstid, alt avhengig av type forskningsprosjekt de har. Den praksisrettede klinikkundervisningen av studentene foregår i mindre grupper, og til dels ved at studentene arbeider selvstendig med å ta inn pasienter med eiere, foretar innledende undersøkelser, setter opp problemlister, diskuterer med veiledende veterinær, og deltar sammen med dem i beslutnings og behandlingsprosessen. Studentene deltar også på akuttvakten i de ulike disiplinene etter frivillighetsprinsippet. Dette får de dessuten betalt for. Noe de også får for å være undervisningsassistenter. All undervisning og kasusutredning skal skje etter Evidence based medicine prinsippet. (SSR) Ved klinikkene tilbys også etterutdanningskurs for praktiserende veterinærer. Disse undervises av spesialistene, som også påtar seg eksterne undervisningsoppdrag. Ved produksjonsdyrklinikkene kjøpes det inn dyr til undervisningen. I SSR konkluderes det med at antall kasus og antall obduksjoner ved institusjonen er remarkably high og ideelt med hensyn til studentundervisningen. Klinikkvirksomheten Smådyrklinikken Smådyrklinikken befinner seg fremdeles i de gamle lokalene inne ved høgskolens hovedsete, og mottar både primærkasus som henvender seg direkte til klinikken, og henvisningskasus. Under besøket får vi opplyst at ca 70 % er henvisningskasus ved klinikken, og at målet er økt andel henvisninger. I SSR oppgis 90 % som referrals. A til Å Rapporten Appendix Side 53

54 Smådyrklinikken har EBVS innenfor de fleste spesialitetene og tilbyr avansert diagnostikk og behandling. I SSR oppgis at de tilbyr spesialistutdannelse i indremedisin, klinisk patologi, kirurgi, nevrologi, onkologi, anestesi, billeddiagnostikk og oftalmologi. Årlig (2006) har de ca hunder og 3500 katter. En forholdsvis lav prosentandel hospitaliseres; ca 8 % av hundene og 20 % av kattene, noe som kan illustrere andel av henvisningskasus/ omfattende utredninger/avanserte behandlingsregimer. Klinikken har døgnvaktordning året rundt, og åpent 5 dager i uken. Det er for øvrig full drift hele året, fordypningsstudenter, interns og residents er tilstede også utenom undervisningssemestrene. Hesteklinikken: Hesteklinikken har heller ikke flyttet inn i de nye lokalene. De har som smådyrklinikken både primærkasus og henvisninger (30:70) og har døgnbemanning året rundt. Døgnbemanningen består av 2 veterinærer, 1 studentassistent, 2-3 praktikumsstudenter. I tillegg har en spesialist i anestesi og en Dipl ECEIM/ECVS bakvakt. De har (2006) ca 1900 kasus pr år hvorav ca 30 % oppstalles. De har spesialisttjeneste og utdannelse innenfor indremedisin og klinisk patologi, kirurgi inkludert minimally invasive techniques, billeddiagnostikk, reproduksjonsmedisin og obstetrikk. Storfe klinikken: Som nevnt er denne stor og gammel og det planlegges ikke ny tilsvarende pga smittehensyn og nyere praksisstruktur. Klinikken er åpen hele året, har døgnvakt og får inn primærkasus samt henvisningsklienter- i en stor grad fra høgskolens ambulante praksis. Klinikken tar inn ca 1600 storfe pr år og samtlige hospitaliseres. Reproduksjonsavdelingen, som også har seminklinikk utgjør en betydelig del av klinikken, som tilbyr spesialisttjeneste og utdannelse innenfor energimetabolisme og liver health, rumen metabolisme, sporstoff- og vitaminmangler, reproduksjon, jurhelse, nyfødtmedisin, foot health, besetningsdiagnostikk management og produksjonsmedisin. Gris og småfeklinikken: Har åpent og døgnvaktservice som de andre klinikkene. De tar inn ca 1000 kasus per år, hvorav de fleste oppstalles A til Å Rapporten Appendix Side 54

55 Fra denne klinikken utgår ambulant stordyrpraksis som utfører ca besøk per år inkludert 1500 fiskebesøk og 320 besetningsbesøk på fugl inkludert duer. Spesialistservice/-utdanning i indremedisin og klinisk patologi, kirurgi, gnotobioteknikk, anestesi, røntgen- og ultralyd, reproduksjon, besetningsdiagnostikk og management. Fjørfeklinikken: Spesialisert på infeksjonssykdommer og vaksineutvikling. Har inne ca 3000 fugler per år som alle obdusereres. Fugleklinikken (burfugl) og burdyrklinikken: Skal også flyttes til det nye klinikkomplekset. Klinikkene har også åpent hele året med døgnvakttjeneste. Klinikkene har flere primærkasus enn de andre klinikkene (50 %) og er spesialisert på kirurgi. Forskning Under studiet deltar studentene i forskningsoppgaver- selvstendige under veiledning og får også anledning til å bivåne og ev delta i prosjekter på klinikkene. Ved hver av klinikkene er det mange små og en del større prosjekter. Prosjektene er dels større og tverrfaglige, men det er også en mengde småprosjekter. I Tyskland er det tradisjon for at mange tar en grad etter avsluttet studium. Dette resulterer i at det er stor aktivitet når det gjelder små forskningsprosjekter i klinikkene. A til Å Rapporten Appendix Side 55

56 Personalressurser Faste akademiske stillinger ved instituttet besettes i det vesentlige av professorer. Som nevnt henger professoratene høyt, og akademisk karriærevei med tysk doktorgrad og betydelig videre forsknings- og veiledningserfaring har hittil vært avgjørende. Imidlertid vil man forvente at dette nå vil forandres, med overgang til PhD, og med fokus på EBVS Alt akademisk personale i faste stillinger har både forskning og undervisning i stillingspostene. Klinikere får 30 % reduksjon i undervisning som kompensasjon for klinisk virksomhet. For øvrig er undervisningsplikten nøye regulert i antall timer for de aktuelle stillingene. Som nevnt innledningsvis er antall veterinærer som arbeider i klinikkene med kasus til dels utilgjengelig pga delte stillinger, frivillige osv. Ser man på antall fast ansatte og pasienttallet er det tydelig at disse midlertidige/frivillige må være en betydelig ressurs. Videre fikk vi vite at døgnvakttjenesten gikk rundt delvis fordi veterinærene var villige til å gjøre en ekstrainnsats utover regulert (og tillatt) arbeidstid. I SSR oppgis følgende bemanning: Klinikk Budsjettposter Ikke budsjett poster Professorer Forskere TA person Sekretærer Forskere Teknikere Sekr Storfe ,5 4,5 1,5 5,5 Hest ,5 2 2,5 12,2 1 Fjørfe 2 5, ,5 0,3 Ambulatorisk Svin småfe ,5 1,3 0,3 0,8 Smådyr ,5 4,5 14,5 19,5 1,5 Akkrediteringer: EAEVE A til Å Rapporten Appendix Side 56

57 Oppsummering og vurdering TiHo er en selvstendig veterinærhøgskole med lange tradisjoner. Allikevel var det tydelig for oss at stedet var under utvikling og modernisering. Selve organisasjonen inkludert styringsorganer har nylig gjennomgått en fornyelses og utviklingsprosess gjennom dannelsen av en selvstendig offentlig stiftelse i De endrer f eks kulturen for blanding av offentlige og private penger, de har internasjonale PhD programmer og ikke kun de tyske doktorgradene. Styringen på institutt/klinikknivå med professorer med stor innflytelse, og for øvrig slank administrasjon var imidlertid opprettholdt, og vi fornemmer at mye av organiseringen er historisk og tradisjonspreget. Undervisningsmessig har de i klinikkene full spesialistrotasjon og studentene har nå et helt år med klinikk og hands on praktisk undervisning. Det er imponerende med det store studenttallet, og det gikk frem at selv plenumsundervisning i kliniske fag måtte gjøres i flere runder (inntil 5!) pga studenttallet og de nåværende fasilitetene. Den praktiske klinikktreningen av studentene gjøres først og fremst med assistenter (veterinærer som er interns, residents eller PhD kandidater) i førstelinjen med senior klinikere og spesialister tilgjengelig i bakgrunnen. Spesielt for oss er det at mange unge veterinærer arbeider nesten uten inntekter i klinikkene som en del av videreutdannelsen. Dette er det tradisjoner for ved tyske universiteter, og antall personer, og økonomien i dette, fremgår ikke i budsjetter eller andre rapporter på stedene. TiHo har hele seks klinikker, og klinikkene hadde en sentral og synlig plass ved høgskolen. Den utøvende kliniske virksomheten med pasienter var ikke skilt ut fra de kliniske instituttene verken økonomisk, organisatorisk eller managementmessig. Vi fikk ikke inntrykk av at de var drevet som profesjonelle effektive praksiser. Pengene tjent på klinikkene kunne nesten uavkortet brukes fritt av klinikkene, som for øvrig fikk solide sentrale bevilgninger. Fra nettsidene, omvisningen og SSR fikk vi inntrykk av at TiHo`s kliniske praksis holder høy standard, og at de har spesialister innenfor svært mange felt. Ikke minst er inntrykket at kliniske fag og selve klinikkaktiviteten spiller en stor rolle både i undervisningen og ved universitetet. Antall klinikker og de nye byggene taler for seg, men også styrkningen av kliniske fag i studieplanen på bekostning av andre fag, tidlig introduksjon av klinikk i studiet (1.året) og økt samkjøring mellom stordyrklinikk og hygienefag. De nye hospitalene for hest og smådyr var store og svært imponerende - ikke minst hva angår bygningskvalitet og utførelse. Smådyrklinikken var svært stor, og over flere etasjer. Utstyrsmessig virket klinikkene også å være i front med alle fasiliteter. Det ble ikke lagt stor vekt på detaljer vedrørende forskningsaktivitet og produksjon under besøket. Det er heller ikke omtalt i tallfestede detaljer i nevnte rapporter. Vi fikk imidlertid inntrykk av at det var relativt stor aktivitet, men at forskningen i de kliniske fagene var relativt spredt på mange mindre prosjekter. A til Å Rapporten Appendix Side 57

58 A til Å Rapporten Appendix Side 58

59 Organisasjons og ledelsesprosjektet for Universitetsdyrehospitalet, Ås: Rapport fra besøk ved Fachbereich Veterinärmedizin Justus Liebig Universität Gieβen (FV JLU), 3.august Deltakere: Lars Moe, rektor NVH og Bente Akselsen, leder Organisering og ledelsesprosjektet for Universitetsdyrehospitalet Ås Bakgrunn: FV-JLU ble valgt fordi vi ønsket å se et gammelt tradisjonelt tysk veterinærfakultet. Fakultetet har foretatt lite forandringer av organisasjon og ledelse, og drives etter gammelt tysk mønster med mange institutter og klinikker med sterkt selvstyre. Nye bygg for hest og smådyrklinikk er tegnet og planlagt, og byggingen starter i Kilder: Heldagsmøte med omvisning ved Bernd Hoffmann, nylig fratrådt dekan, Prof. Dr Dr.h.c og leder av reproduksjonsklinikken. Reto Neiger Studiendekan Prof. Dr. med. vet, PhD, Dipl. ECVIM-CA og leder av indremedisinsk smådyrklinikk. Sabine Prof. Dr. med. vet. og leder av kirurgisk smådyrklinikk. EAEVE 6 Self Study Report 2003 (SSR) Institusjonens nettsider: 6 EAEVE beskrives i Kap 2 i hovedrapporten A til Å Rapporten Appendix Side 59

60 Nøkkeltall: Antall studenter Totalt årlig budsjett (mill NOK) Antall Ansatte Hospitalintekter (Mill NOK) Deknings grad* Antall pasienter Hospital J LU Post Grad 50,5 Smådyr: 9900 Hest: 1600 NVH 70 Vet 27 DPl % Smådyr: 7000 Hest: 1500 * Andel av hospitalets utgifter som dekkes av pasientinntekter Plassering og overordnet organisering av FV-JLU FV-JLU ble etablert ca 1770, og er ett av 11 fakultet ved JLU-Gieβen. Fakultetet ligger sentralt i Gieβen. Hele campus er samlet på ett sted, sett bort fra en forsøksenhet for store dyr som ligger utenfor byen Universitetet styres av et Präsidium som ved TiHo. Präsidium består av Präsident, to Visepräsidenten og en Kanzler. De er ansvarlige for strategiske og operative beslutninger. Videre har universitetet et Senat som er rådgivende i forhold til Präsidium, og består av 9 valgte professorer, 3 studenter, 3 vitenskapelige medarbeidere og 2 administrativt-tekniske medarbeidere. A til Å Rapporten Appendix Side 60

61 Veterinærfakultetet administreres i hovedsak av sentraladministrasjonen ved universitetet, og ifølge SSR er fakultetsledelsen begrenset til sekretærarbeid. Som det går fram av kartet over ledes sentraladministrasjonen av Kanzler (Direktør) og videre 5 Dezernate (avdelinger); undervisning og forskning, lov og sikkerhet, personal, og finans, eiendom, bygg og teknikk. Dekanat er fakultetets øverste myndighetsorgan. Det rapporterer til- og er ansvarlig for å oppfylle avtaler og forordninger gitt av Präsidium, er økonomiansvarlig for fakultetet og har overordnet personal- og undervisningsansvar. Dekanatet har tre medlemmer; Dean, Vice Dean og Dean for study affairs. Dean velges av Faculty Council (FC) for tre år, kan gjenvelges, og sitte maks 8 år. Dean foreslår Vice Deans for FC. De sitter også i tre år. Vice Deans er professorer ved fakultetet som samtidig arbeider i tilnærmet full stilling ved sine respektive klinikker/institutter, og har liten kompensasjon for det merarbeidet og ledelsesansvaret det medfører, får vi opplyst. Faculty Council er et rent rådgivende organ, sett bort fra at det velger Dean. Det består av 10 professorer, 5 studenter, 3 ikke professorale akademikere og en teknisk medarbeider. FC A til Å Rapporten Appendix Side 61

62 rådgir dekanatet i saker som; professornominasjoner, utvikling av fakultetet, innsetting av arbeidsgrupper, spørsmål vedrørende curriculum osv. Organiseringen av fakultetet er historisk betinget, og har ikke vært fornyet de seneste årene, sett bort fra at de har endret klinikkene fra å være faginndelt (kirurgi, indremedisin osv) til å deles inn etter dyreart. Reproduksjonsklinikken omfatter imidlertid alle dyrearter fremdeles. Organisering undervisningshospital klinikkene FV-JLU består av 10 institutter og 6 klinikker. Begrepet klinikk omfatter både forskning, undervisning og utøvende klinisk virksomhet innenfor gjeldende felt. Instituttene og klinikkene er likt organisert. Alle klinikkene er organisert under Hospital. Den organisatoriske overbygningen er et Directorium som består av valgte personer fra hver av klinikkene, og med en valgt leder, som er valgt for to år. Direktorium møter 2 ganger i året, og har relativt liten innflytelse på klinikkdriften. Under møtet får vi vite at samlingen av klinikkene under et Hospital med et Direktorium hittil har hatt lite betydning, men regelverket har åpnet for Direktorium kan utøve stor myndighet og ledelse og at klinikkdriften samlet skal kunne rasjonaliseres gjennom dette. FV-JLU har 6 klinikker: 1. Hesteklinikk, inndelt i kirurgi og indremedisin. 2. Klinikk for ruminanter 3. Klinikk for fugler, reptiler, amfibier og fisk. 4. Klinikk for svin 5. Smådyrklinikk, inndelt i kirurgi og indremedisin. 6. Klinikk for reproduksjon, alle dyrearter, inkludert ambulatorisk klinikk Begrepet klinikk omfatter både forskning, undervisning og utøvende klinisk virksomhet innenfor gjeldende felt, tilsvarende våre kliniske institutter. Hospitaldriften er dermed ikke skilt ut som egen enhet verken organisatorisk, økonomisk eller ledelsesmessig. Ledelse av instituttene og klinikkene. Hvert institutt og hver klinikk ledes av en professor. A til Å Rapporten Appendix Side 62

63 Professorene har stor innflytelse og står i prinsippet direkte ansvarlig for så vel strategiske beslutninger, personalansvar, økonomi, undervisning, forskning, klinisk virksomhet og øvrig administrasjon ved klinikkene. Denne formen for ledelse er historisk og tradisjonen ved tyske universiteter. Hvorvidt og i hvilken grad det finnes mellomledere eller andre med delegert myndighet som utøver ledelse ved klinikkene avhenger også av den enkelte professor. Medarbeidersamtaler var f eks ikke innført som prinsipp, men var avhengig av hva den enkelte professor/instituttleder la opp til. Vårt inntrykk var at de fleste klinikkene hadde en flat struktur med professoren på toppen. Som det går frem av kapittelet om personalressurser er majoriteten av klinikkveterinærene deltidsansatte veterinærer under videreutdanning (doktorander, residents, interns), noe som underbygger den flate ledelsesstrukturen. Økonomi og økonomistyring. Universitetet mottar penger fra delstaten ( Hessen) i økende grad etter insentiver; antall studenter som fullfører til normert tid, forskningsresultater, ekstern finansiering av prosjekter og kvinneandel. Fordelingen på fakultetsnivå og videre til instituttene skjer etter de samme prinsippene. Systemet for fordeling er relativt rigid og antall studenter er hovedfordelingsnøkkelen (80 % av fordelingen). Regnskapsunderskudd ved instituttene /klinikkene må fremføres, overskudd kan avsettes/oppspares. Undervisning og forskning: 0,9 mill Basert på antall studenter; 80 % og forskningsinsentiver 20 %. Lønn (unntatt prof. lønner) 12,0 mill Professor lønninger 2,5 mill Lokaler, drift og vedlikehold 21,0 mill Tot: 36,4 mill Utgiftene pr student per år er beregnet til 28` Klinikkene mottar penger fra; sentraladministrasjonen direkte (professorlønninger, lokaler og drift lokaler), fakultetet (undervisning og forskning), eksterne forskningsmidler og pasientbetaling Vi har ikke fått oppgitt tall som viser hva selve klinikkvirksomheten koster. I regnskapene splittes kostnadene i undervisning, bygninger, undervisning osv for hele fakultetet, og blandingen av sentrale midler direkteoverført til instituttene/klinikkene/professorene, sentrale A til Å Rapporten Appendix Side 63

64 midler gitt til fakultetet og viderefordelt lokalt, samt midler tjent selv på pasientbehandling og eksterne forskningsmidler gjør dette uoversiktlig. Under møtet fikk vi også inntrykk av at dette visste de ikke, og med det systemet de har er det heller ingen målsetning. Totale klinikkinntekter for alle klinikkene til sammen i 2001 var 5,8 mill. Smådyrklinikken hadde 2,4 mill i Klinikkene mottar en lump sum of money årlig fra sentraladministrasjonen til drift av klinikkene. Disse kan benyttes relativt fritt. Professoren er ansvarlig for økonomi og økonomistyringen. Penger fra pasientbehandling går nesten uavkortet til klinikkene, og brukes fritt. Disse benyttes til lønn, driftsmidler, utstyr osv. Professorene har i tillegg anledning til å ta ekstra betaling av hver pasient, de legger ved en egen professorregning til hver kunde. Pengene tilfaller professoren privat(!) Når det gjelder økonomistyring av klinikkene er det ikke lagt opp til administrative systemer tilsvarende kommersiell klinikkdrift. Det vil si at detaljerte data for pasientinnbetalingens dekningsbidrag osv ikke er tilgjengelige. Videre gir ikke økonomiske data for klinikkene et realistisk innblikk i kostnadene ved driften. Ved klinikkdrift generelt er det slik at den største utgiften er personalkostnader. Ved klinikkene er det langt flere hoder enn ansatte på veterinærsiden. Dette er personer som går som nesten gratis praktikanter ved klinikkene, noen er doktorgradsstudenter, for egen regning, og noen stillinger deles av flere. I sum er dette en solid ekstra arbeidsstokk ved klinikkene. I tillegg kommer professorlønningene som ikke er på klinikkenes budsjetter. Disse dekkes av sentraladministrasjonen direkte, og ikke fra fakultetet. Vårt inntrykk er at dette er ganske uoversiktlig. Privat og offentlig økonomi blandes, klinikkene er avhengige av frivillig - og nesten gratis arbeidskraft. Ved indremedisin smådyr er det f eks 16 doktorander av totalt oppgitt 36 veterinærer (inkl 2 professorer). Avdelingen har også 10 residents og 4 interns. Det vil si at et sted mellom halvparten og 5/6 av veterinærbemanningen er utenfor budsjettet. Det opplyses at priser for pasientbetaling ligger i øvre sjikt av offentlige veiledende takster. Lokaler og utstyr De eksisterende klinikklokalene for smådyr og hest er gamle og utdaterte, spesielt røntgendelen og kirurgi-smådyr. Annen billeddiagnostikk som MR og CT er imidlertid nytt og i eget midlertidig containerbygg. Imidlertid er de i gang med bygging av et helt nytt og stort klinikkbygg for smådyr og hest med ny billeddiagnostikkavdeling. Tegningene ble A til Å Rapporten Appendix Side 64

65 forevist men ikke gjennomgått i detalj. Det nye bygget skal oppføres på eksisterende campusområde - hele kvm over fem etasjer. Det er planlagt ferdig i 2013 (realistisk 2016 iflg Prof Neiger) Selv om vi ikke gikk detaljert inn på utstyrsnivået ble vi vist avansert billeddiagnostisk utstyr som ultralyd, scintigrafi, MRI og CT, slik at inntrykket er at alt av moderne utstyr til diagnostikk og behandling er tilstede. Reproduksjonsklinikken var stor og omfattet reproduksjon og obstetrikk for alle dyrearter. Det gikk tydelig frem at de hadde lang tradisjon med å la studentene slippe til - de fortalte blant annet at studentene mente at det var her de fikk mest klinisk trening. Ambulatorisk klinikk ble drevet fra denne klinikken. Studenter, studieplan og annen utdannelse. Ved fakultetet utdannes: Veterinærer: (DVM) 5,5 år PhD (Lite utbredt) DVM + 4 år Veterinary Specialist (EBVS) DVM + 4-6år PhD m/ EBVS (Lite utbredt) DVM + >7 år Tysk doktorgrad DVM ca 3 år Fakultetet tar opp 210 studenter pr år. Studieplanen reguleres av en nasjonal styrelse; Tierärzliche Approbationsverordnung. Dette gjelder studieforløp og eksamener for alle de tyske føderale statene. De regulerer i detalj antall timer i ulike fag, men tillot fra 2006 at det enkelte lærested kan endre planen for større fag med inntil 20 %. Videre har de fra 2009, ved alle de tyske lærestedene, innført et praksisår med rotasjon på klinikkene slik vi kjenner det i Norge. Innenfor dette velger studentene under intramural practical semester én klinikk hvor de er i uker, en slags spesialisering. I tillegg har de externships - totalt 16 uker med extramural klinisk praksis som de må ha i løpet av studiet, for det meste i løpet av ferier og mellom semestrene. Det er ikke spesielle krav til disse privatpraksisene hva angår kompetanse, utstyr eller undervisning. Det er nå mulig ved FV- JLU å få PhD utdannelse, men ordningen har ikke blitt utbredt og blir ikke spesielt stimulert ved fakultetet. De fortalte at de var nærmest avhengige av de tradisjonelle doktorgradsstudentene for å drive klinikkene. A til Å Rapporten Appendix Side 65

66 Hvert studieår er 42 uker med 40 timer studier, og beregnes til 3850 timer teori og 1170 t praktikum Undervisning ved de kliniske instituttene(hospitalene) Ved klinikkene undervises veterinærstudenter, interns og residents (spesialistkandidater for EBVS), tyske doktorgradsstudenter og PhD kandidater. Residentene arbeider som klinikere ved hospitalene, og deltar i undervisning, forskning, vaktordninger osv. De får veiledning av professorene og også avsatt tid til studier. I residency programmene er det bestemt at de skal ha 30 % tid til studier og utvikling. Det er mange doktorander etter det tyske systemet ved klinikkene. De arbeider aktivt i klinikkene med pasienter, og antakeligvis med studenter når de starter med klinikkrotasjon fra i år. Den praksisrettede klinikkundervisningen av studentene er planlagt i mindre grupper, og til dels ved at studentene skal arbeide selvstendig med å ta inn pasienter med eiere, foreta innledende undersøkelser, sette opp problemlister, diskutere med veiledende veterinær, og delta sammen med dem i beslutnings og behandlingsprosessen. Siden dette skal gjennomføres første gang i år, har de foreløpig ingen erfaringer fra dette. All undervisning og kasusutredning skal skje etter Evidence based medicine prinsippet. (SSR) Klinikkvirksomheten Smådyrklinikken Smådyrklinikken befinner seg fremdeles i de gamle lokalene inne ved høgskolens hovedsete, og mottar både primærkasus som henvender seg direkte til klinikken, og henvisningskasus. Vi fikk ikke opplyst hvor stor andel av pasientene som er henvisningskasus, men av totalt 9900 pasienter pr år er 3700 hospitaliserte. Smådyrklinikken har EVBS innenfor de fleste spesialitetene og tilbyr avansert diagnostikk og behandling, de har hele 10 residentstillinger i indremedisin. Vi har ikke de eksakte tilsvarende tallene for kirurgiavdelingen, men de er i størrelse ganske like. Vi fikk allikevel et inntrykk av at indremedisinavdelingen var mest ambisiøs. Klinikken har døgnvaktordning året rundt, og åpent 5 dager i uken. Det er for øvrig full drift hele året. Doktorander, interns og residents er tilstede også utenom undervisningssemestrene. Hesteklinikken: Hesteklinikken har heller ikke flyttet inn i de nye lokalene. De har som smådyrklinikken gamle utrangerte lokaler. De mottar både primærkasus og henvisninger. A til Å Rapporten Appendix Side 66

67 De har (2008) ca 1600 kasus pr år hvorav ca % oppstalles. På nettsiden listes det opp at de tilbyr tjenester innenfor de fleste spesialiteter både i indremedisin og kirurgi. Imidlertid har nesten ingen av veterinærene EVBS status. Mange har tysk doktorgrad innenfor kliniske områder, og flere er tyske fagdyrleger (indremedisin og kirurgi). Det er ikke oppgitt at de har residenter. Klinikk for ruminanter: Klinikken er åpen hele året, har døgnvakt og får inn primærkasus samt henvisningsklienter- i en stor grad fra høgskolens ambulante praksis. Klinikken tar inn ca 700 drøvtyggere pr år og samtlige hospitaliseres. Klinikk for reproduksjon og obstetrikk Som nevnt er dette en stor og aktiv klinikk ved fakultetet. Den dekker alle dyrearter. Klinikken ser ca 5400 kasus per år, hvorav ca 2000 oppstalles. Ambulantpraksis hadde nesten behandlinger i Gris Har åpent og døgnvaktservice som de andre klinikkene. De tar inn få kasus per år, hvorav de fleste oppstalles. Klinikk for fugler reptiler, amfibier og fisk Vi gikk ikke gjennom denne klinikken. I SSR opplyses det at de har ca 3000 kasus pr år og oppstaller 735. A til Å Rapporten Appendix Side 67

68 Forskning Forskningsaktiviteten ved fakultetet er bred ifølge SSR. De nevner tre prosjekter som er store og tverrfaglige. Videre at de har høy og økende finansiering av forskning fra ikke-offentlige kilder ca 2,6 mill i visstnok den høyeste i Tyskland. Under studiet deltar studentene i forskningsoppgaver- selvstendige under veiledning. Ved hver av klinikkene er det mange små og en del større prosjekter. Prosjektene er dels større og tverrfaglige, men det er også en mengde småprosjekter. I Tyskland er det tradisjon for at mange tar en grad etter avsluttet studium. Dette resulterer i at det er stor aktivitet når det gjelder små forskningsprosjekter. I 2008 fikk de publisert 57 artikler fra klinikkene. Ved hele fakultetet ble det tatt 74 doktorgrader i 2008 (93 i 2007). Under besøket får vi opplyst at de ikke søker EU midler til forskning. De anser det som arbeidskrevende og dessuten vanskelig å oppnå. Personalressurser Faste akademiske stillinger ved instituttet besettes i det vesentlige av professorer. Ved fakultetet er det 32 professorater. Sammenlignet med TiHo er dette få. Det skyldes blant annet at en del av fagene som kjemi, matematikk, botanikk zoologi og fôring (landbruksfakultetet) undervises ved andre fakulteter. Som nevnt henger professoratene svært høyt, og akademisk karriærevei med tysk doktorgrad og betydelig videre forsknings- og veiledningserfaring har hittil vært avgjørende. Professorene ansettes etter nøye utvelgelse av Presidium, Senatet blir hørt i prosessen. Ansettelsen tar tid, og ved et ledig professorat blir det også vurdert hvorvidt den ledige stillingen skal utlyses i samme fagområde, eller endres. Normalt vil stillingen være åpen i ca 3 mnd. En spesiell del ved ansettelsen er at den som tilbys ansettelse i professoratet forhandler med sentraladministrasjonen om rammer for personell og økonomi for klinikken. Dette kan ta 6-12 mnd. Dette innebærer at ansettelse av en ny professor er en mulighet for instituttene til å bedre sine forhold både økonomisk, personellmessig, og ved å få inn nye ideer og kunnskap. Alt akademisk personale i faste stillinger har både forskning og undervisning og ev klinisk virksomhet i stillingspostene. Som nevnt innledningsvis er antall veterinærer som arbeider i klinikkene med kasus til dels utilgjengelig pga delte stillinger, frivillige osv. Se mer under økonomi. A til Å Rapporten Appendix Side 68

69 I SSR oppgis følgende bemanning: Klinikk: Professorer Drøvtyggere 1 Hest 2 Fugl, reptiler, amfibier, fisk 2 Reproduksjon 2 Svin 1 Smådyr 5 For noen av avdelingene ligger en fullstendig oversikt over ansatte, inkludert stilling og kompetanse, på nettsiden, men ikke for alle. Som sagt er dette uoversiktlig. For indremedisin smådyr oppgis det at det arbeider 3 professorer, 10 residents, 4 interns, 16 doktorander, 3 assistentveterinærer, 5 dyrepleiere, 1 røntgenassistent og 4 resepsjonister. I tillegg 2 teknikere, 1 rengjøringshjelp og 9 praktikanter under dyrepleierutdanning (tot 58) Bemanningen på kirurgi smådyr er tilsvarende, men med to professorer. På møtene får vi opplyst at det arbeider ca mennesker ved hhv indremedisin smådyr, og kirurgi smådyr. De oppgir at mange har deltidsstillinger, og at mange doktorander arbeider i klinikkene for svært liten godtgjørelse. Dette gjelder også for de andre klinikkene. Disse ekstrapersonene er ikke regnet med i fakultetets offisielle stab. Ved hesteklinikkens indremedisinavdeling arbeider det 10 veterinærer, 4 dyrepleiere og 8 studenter. Tallene fra kirurgi er ikke tilgjengelige, men bemanningen er ganske lik. Som nevnt er den reelle bemanningen mye større. Akkrediteringer EAEVE A til Å Rapporten Appendix Side 69

70 Oppsummering Hovedinntrykket vi fikk ved besøket er at FV-JLU er et tradisjonelt tysk fakultet, hvor det er gjort lite endringer i organisasjon og ledelse i den senere tid. Selve fakultetsledelsen, dvs dekanatet, har en viss formell myndighet selv om mange funksjoner er sentralisert. Allikevel fremstår det som en svak struktur for utøvelse av ledelse, og for å kunne gjøre viktige langsiktige strategivalg. Dekanatet består kun av tre medlemmer, hvorav to også skal oppfylle øvrige plikter ved de instituttene de er tilknyttet. Videre er det ikke tilknyttet noe annet styringsorgan, som f eks et styre, som støtte for strategiske valg, slik det er ved TiHo. Riktignok har fakultetet et Faculty Council, men dette er stort, og har valgte representanter fra alle grupper inkludert studentene. For øvrig er det et rent rådgivende organ. Mye av administrasjonen ved fakultetet er overført til sentraladministrasjonen ved JLU, som drift og vedlikehold av bygg, mye av personaladministrasjonen, økonomi osv. Fordelingen av midler til fakultetene følger et rigid system, hvor studentantall tillegges stor vekt (80 %). Det er lagt ganske strenge rammer for de midlene fakultetet selv fordeler til instituttene. Studentantall, antall ansatte og forskningsintensiver er hovedelementene. Dette svekker også fakultetsledelsens innflytelse på utviklingen. Under samtalene gikk det også frem at det var vanskelig å få ansatte til å stille til valg i ledende organer. Det var lite meritterende, og ga lite til den enkelte utover merarbeid. Fakultetet har mange institutter og mange klinikker. Ledelsen oppga til oss at de ikke ønsket å endre dette, slik det er mange andre steder i Europa fordi de mener det fungerer godt. Allikevel kom det frem at de hadde rasjonaliseringsbehov på flere områder når det gjaldt klinikkene, som f eks innkjøpsordninger. Etter møtene og omvisningen fikk vi imidlertid et sterkt inntrykk av at de kunne ha mye å vinne på en større grad av felles målsetninger og samkjøring av oppgaver. Den organisatoriske overbygningen Hospital virker ikke å fungere i praksis. Vi fikk imidlertid opplyst at dette nå var gitt mer myndighet, og kan kanskje være et verktøy videre for struktur og organisasjon. Styringen på institutt/klinikknivå med professorer med stor makt, og for øvrig slank administrasjon, bygger på gammel tysk tradisjon, og derved tydelig og godt innarbeidet. Som nevnt tidligere er institutt/klinikkstrukturen ganske flat under professoren. Dette kan også virke som en rasjonell ledelse når majoriteten av veterinærene i klinikkene er midlertid ansatte. Styreformen er selvfølgelig svært personavhengig. Dette opplevde vi også under omvisningen på klinikkene - hvor f eks indremedisin smådyr utmerket seg som en ressurssterk avdeling under professor Neiger. A til Å Rapporten Appendix Side 70

71 Styringsmodellen hvor professorene nærmest råder hver sin grunn fritt i forhold til universitetet, kombinert med en lett fakultetsledelse bestående av valgte representanter som sitter i ganske kort tid, kan man lett tenke at kan være til hinder for tverrfaglig samarbeid, større forskningsprosjekter, langsiktig styring etter mål og ikke minst upopulære strategivalg. Vi synes også at mye tydet på nettopp det; de søkte ikke EU-midler, de har ikke innført PhD studier i særlig grad, og selv om de har en stor forskningsproduksjon var mange av prosjektene ganske små og spredte. På tegningene av de nye klinikkene virket det også som om hver avdeling hadde tenkt på sine behov uten at det hadde vært en sentral samordning; f eks hadde de planlagt hver sin billeddiagnostikk avdeling. Ordningen med at professorene kan ha private inntekter av pasientbehandlingen i klinikkene er uheldig. Ved TiHo har de gått bort fra det, og det er lett å se at det kan påvirke hvordan klinikkene drives. Videre vil det være en fare for at professorenes private inntektsmuligheter kan påvirke strategiske valg ved fakultetet som sammenslåing av klinikker, administrasjon osv. Klinikkene ble ikke drevet som selvstendige økonomiske enheter. De fikk solide overføringer til lønn og drift, og vi fikk ikke inntrykk av at det var et fokus på pasientinntekter og kommersiell drift fra fakultetsledelsens side. Allikevel var pasientinntektene viktige for klinikkene - de brukes fritt og gir utviklingsmuligheter både når det gjelder utstyr og kompetanse. Som nevnt virker det ikke som om de totale kostnadene ved driften er kjent for de som leder klinikkene. Under møtet med nylig avgått Dean og ledende professorer ved indremedisin og kirurgi smådyr var det vanskelig å få ut tall for totalkostnader og inntekter. Systemet med direkte utbetaling av lønn til professorer og dessuten det meste av driftskostnader dekket - kan medføre at de som arbeider og leder klinikkene ikke har noe forhold til disse utgiftene. Samtidig blir det de har å rutte med relativt oversiktlig; de får øremerkede overføringer til undervisning og forskning, samt det de måtte klare å skaffe selv av forskningsmidler og klinikkinntekter. Undervisningsmessig har de fra i år innført et praksisår i klinikkene med rotasjon mellom de ulike, slik vi kjenner det fra NVH. De vi møtte var positive til den nye utfordringen, til tross for at det må bli vanskelig i de eksisterende lokalene. Det vil utvilsomt styrke den kliniske delen av utdanningen. I klinikkene er det som ved TiHo mange unge veterinærer uten fast stilling som arbeider med pasienter og som også vil delta i studentundervisningen. Bedømmer man etter antall kasus, studenter og fast ansatte, er fakultetet helt avhengige av denne arbeidskraften, for FV-JLU vil det i hovedsak si tradisjonelle tyske doktorander, som er den rimeligste arbeidskraften med færrest formelle krav til egenstudier osv. Klinikkene hadde en sentral og synlig plass ved fakultetet. Hele 13 av totalt 32 professorater ved fakultetet var i kliniske fag. A til Å Rapporten Appendix Side 71

72 Den utøvende kliniske virksomheten med pasienter var som nevnt ikke skilt ut fra de kliniske instituttene verken økonomisk, organisatorisk eller managementmessig. Vi fikk ikke inntrykk av at de var drevet som profesjonelle effektive praksiser. Økonomistyringen tyder heller ikke på at de er opptatt av det med blanding av offentlige og private penger, en del øremerket fra sentraladministrasjonen (lønn, undervisning og forskning) og fri bruk av egne inntekter. Fra nettsidene, omvisningen og SSR fikk vi inntrykk av at FV-JLU kliniske praksis holder god standard. På smådyr og spesielt indremedisin har de mange EVBS og hele 10 residents. På hest virker ikke situasjonen å være helt den samme, men de tilbyr mange spesialiserte tjenester. Klinikkene for smådyr og hest er for det meste svært slitte, og nærmest utdaterte, men store nye klinikkbygg er under planlegging. A til Å Rapporten Appendix Side 72

73 Organisasjons og ledelsesprosjektet for Universitetsdyrehospitalet, Ås: Rapport fra besøk ved Royal Dick School of Veterinary Studies (RDSVS) Edinburgh 1.oktober 2009 Deltakere: Eric Strand, Ass Prof. Seksjon for hestesykdommer, SportFaMed NVH og Bente Akselsen, leder Organisering og ledelsesprosjektet for Universitetsdyrehospitalet Ås. Bakgrunn: RDSVS er et velrenommert lærested med lange tradisjoner. Universitetet ble i 2008 rangert som nr 31 i verden for forskning. Skolen har flyttet fra Edinburgh by til et mer landlig sted utenfor byen - ca 30 min med bil fra sentrum, har bygget nye klinikkfasiliteter, nytt administrasjonsbygg er under oppføring, og de har blitt slått sammen med Roslin institutt en forskningsinstitusjon. De planlegger også nye organisatoriske endringer. Hospitalfasilitetene er helt nye og tilbyr undervisning av studenter, spesialister og doktorgradsstipendiater på et høyt nivå. Ved hospitalene er det European Board Veterinary Specialist (EBVS) 7 innenfor de fleste kliniske spesialitetene. RDSVS er akkreditert av AVMA (American Veterinary Medical Association) 8 Kilder: Innledende telefonmøte med Ronnie Soutar, leder for Veterinary Clinical Sciences og Director of Veterinary Services, DVM. Heldagsmøte med Elaine Watson Dean/Head of School, Prof. Equine Reproduction, Ronnie Soutar, Richard Shone, School administrator og Susan Rhind, Director of Veterinary Teaching, Prof. Pathology. Omvisning på hospitalene. Skriftlige rapporter: nettsidene til RDSVS og AVMA Self Evaluation Report (SER) 7 Spesialistordning beskrevet i Kap 2 i hovedrapporten 8 Akkrediteringsordning for veterinærutdanningsinstitusjoner og dyreklinikker, beskrevet i Kap 2 i hovedrapporten A til Å Rapporten Appendix Side 73

74 Nøkkeltall Antall studenter Totalt årlig budsjett (mill NOK) Antall Ansatte Hospitalintekter (Mill NOK) Deknings grad* Antall pasienter Hospital RDSVS ** 45,6 45 % Smådyr: Hest: 1500 NVH 70 Vet 27 DPl % Smådyr: 7000 Hest: 1500 *: Andel av totale hospitalkostnader dekket av pasientinntekter **): Antall ansatte inkluderer ikke utdanningsstillingene dvs PhD stipendiater, spesialistkandidater og Post Docs. (De er inkludert i tallene fra NVH) Overordnet organisering Faculty of Veterinary Medicine (FVM) RDSVS er en del av College of Medicine and Veterinary Medicine (CMVM) ved University of Edinburgh. Universitetet styres av University Court, som er sammensatt av representanter fra lokale styringsmakter, ansatte og studenter fra universitetet, og eksterne representanter fra industri og handel. Universitetet er organisert i 3 colleges som igjen består av totalt 22 Schools. Hvert collage er administrert av en Vice-Principal og hver School av en Dean. Central Management Group ved universitetet består av lederne for hvert college og andre major budget holders og rådgir Principal i spørsmål vedrørende planlegging, budsjettering og akademiske forhold. Hvert college har videre en College Strategy Group (CSG) som består ev lederne for Schools, og direktørene for forskning, utdanning, internasjonalisering, kvalitetssikring og management. CSG er kollektivt ansvarlig for college politikk, strategi og management, og arbeider med budsjettering og økonomisk planlegging. Full oversikt over universitetets styringsråd finnes til enhver tid oppdatert på: A til Å Rapporten Appendix Side 74

75 Organisering RDSVS School Administrator Head of School- DEAN Director of Veterinary Research Veterinary Teaching Organisation/ Admissions School and Accounts Office School Facilities Co-ordinator Roslin Institute Facilities Manager Health & Safety Manager Technical Director of Veterinary Teaching Head of Division,Veterinary Biomedical Sciences Head of Division,Veterinary Clinical Sciences Manager of V i S i Director of Extramural Veterinary Education VTO Educational Academic Staff Heads of Sections Member of the Senior Management Group Non-academic Clinical Staff CPD Administrative Staff Academic Staff Dean er skolens øverste ansvarlige myndighet. Dean skal være veterinær og rekrutteres gjennom en åpen utvelgelsesprosess, normalt for en periode på 3-5 år. Nåværende Dean er Prof Elaine Watson BVMS, MVM, PhD, DSc, Dip ECAR, FRCVS. Som det går frem av organisasjonskartet er RDSVS organisert i tre hovedgrupper; skoleadministrasjonen, forskning (Roslin Institute), og undervisningsseksjonene inkludert de kliniske virksomhetene; Veterinary Clinical Sciences, Veterinary Biomedical Sciences, Veterinary Teaching og Veterinary Services. Veterinary Services inkluderer hospitaldriften ved de to hospitalene, og lederen er leder for TA personalet ved hospitalene. Dessuten er Extramural Veterinary Education organisert her. I tillegg har de en Diary Herd Health and Productivity Service, og en patologienhet som inkluderer laboratoriefunksjoner, som gir diagnostisk service overfor hospitalene og også for publikum på kommersiell basis. A til Å Rapporten Appendix Side 75

76 Veterinary Teaching - undervisningsavdelingen, er en avdeling med 8-10 personer inkludert leder, som arbeider med undervisningen på flere nivå; opptak, curriculum, gjennomføringen av undervisningen, og tilrettelegging av nye og spesielle undrvisningsformer som e-learning og klinisk Virtual Reality trening. I tillegg arrangerer de kurs for personalet i pedagogikk Veterinary Biomedical Sciences (VBS) rommer de pre- og parakliniske fagene. Veterinary Clinical Sciences (VCS) inkluderer de kliniske fagene. Det klinisk akademiske personalet er organiser her. Dvs alle veterinærene som arbeider i klinikkene. Avdelingen er inndelt i flere seksjoner; se ledelse av klinikkene. VBS og VCS har hver sin leder, rekruttert blant det akademiske personalet og appointed av Dean etter en åpen nominasjonsprosess blant personalet. Lederen er personalansvarlig for det akademiske personalet. For tiden er Ronnie Soutar leder for både Veterinary Services (hospitalene med TA personell) og VCS (det kliniske instituttet med akademisk personale) Skolen har faste åpne møter for å involvere ansatte og studenter i strategiplanlegging. Det eksisterer mange komiteer innenfor ulike felt som er rådgivende overfor Dean. Veterinærer i samfunnet kan påvirke skolen gjennom RCVS, og Alumni (tidligere studenter)inviteres til å opprettholde kontakten med skolen gjennom Friends of the Dick Vet Fundraising er svært viktig for skolens økonomi. Dette forvaltes sentralt ved universitet av Vice Principal for Developement. Videre har skolen en egen School-funded fundraiser. I tillegg kom det frem at Elaine Watson arbeider mye og aktivt med fundraising. De kliniske fagene dominerer skolen både når det gjelder antall ansatte, og også når det gjelder andel forskning (sett bort fra Roslin) og undervisning ved RDSVS. Skolens organisasjon er under rask utvikling. Flyttingen ut av byen og den nylige sammenslåingen med Roslin samt pågående nybygging gjør at de fremdeles vurderer organiseringen. Akkurat nå er de i gang med ekstern komitegranskning for å se på styrker, svakheter og muligheter i organisasjonen. Ledelse av instituttene og hospitalene Som nevnt under Organisering av RDSVS er skolens utadrettede kliniske aktiviteter organisert under Veterinary Services med egen leder eller hospitalsjef. Lederen har ansvaret for driften, TA personalet og økonomien ved hospitalene. Veterinærene som forsker og underviser ved hosptalene er organisert under VCS, men utfører det kliniske arbeidet ved Veterinary Services. Denne ordningen bærer, som det er nå, preg av å være en papirtiger. Det er ikke adskilt økonomi ved de to avdelingene, og tiden styres A til Å Rapporten Appendix Side 76

77 for en stor del av hospitallederen. For tiden er også hospitallederen leder for VCS (Ronnie Soutar RS). Ansatte vi snakket med ved hesteklinikken, samt lederne fortalte at disse to enhetene fungerte som èn. Elaine Watson uttrykte at de er åpne for omorganisering. Videre synes hun det fungerer bra med èn leder for de kliniske tjenestene ( Veterinary Services ), dvs hospitalene og laboratoriene. Den som har stillingen nå, Ronnie Soutar, er veterinær med solid kommersiell - men lite akademisk bakgrunn. Dette har hatt svært god effekt på økonomien og klientservicen (se økonomi). Overfor ledelsen fungerer det godt at RS er leder både for den kommersielle og akademiske delen, men hun påpeker at det har vært noen problemer knyttet til ledelse av det akademiske personalet - antakelig fordi vedkommende mangler faglig autoritet i det miljøet. Dette ble også poengtert av ansatte på klinikkene. På sikt mener hun det er ønskelig at det også er en klar akademisk ledelse for de kliniske fagene, slik det er tiltenkt, og også har fungert tidligere. Skolen har to undervisningshospital; Small Animal (HfSA) og Large Animal (HfLA), og dessuten Large Animal Practise som kjører ambulatorisk hestepraksis og ambulatorisk stordyrpraksis. Ved smådyrhospitalet/ VCS er personalet inndelt i seksjoner etter fagområde som det fremgår av organisasjonskartet under. Stordyrhospitalet har en egen og stor seksjon for hest som igjen er inndelt i fagseksjoner, se organisasjonskart under. Ved seksjonene er det utpekte (appointed) ledere for hver seksjon. Disse rekrutteres fra faggruppen gjennom en åpen prosess igangsatt av leder og etter godkjenning av Dean. Posisjonene er ærefulle, og besettes ofte av den med høyeste faglige kompetanse. RS beskriver utvelgelsen og rollene slik: They are appointed from among the academic staff - basically these are honorary positions on top of their academic duties. Appointments are usually suggested by me and discussed with Head of School, who then makes the appointment. They have reasonable freedom in how they organise their sections, although in practice this has been done in discussion with me and Head of School has taken an interest too. Management is through direct contact with the staff, divided into sub-sections or working units if appropriate (eg in Companion Animal section, a sub-section of Internal Medicine further divided into Units of Canine and Feline IM). Generally they have monthly meetings with either all staff (small sections lie VPU) or with representatives. A til Å Rapporten Appendix Side 77

78 Head of School, Elaine Watson School Administrator Head of Division, Vet. Clinical Sciences Director of Veterinary Teaching Director of Research Director of Veterinary Services Richard Shone Ronnie Soutar Susan Rhind David Hume Ronnie Soutar Head of Equine Section Head of Production Animal Section Head of Clinical Support Section Head of Cancer Centre Head of Companion Animal Section Veterinary Services Administrator Bruce McGorum Colin Penny Elspeth Milne David Argyle Danielle Gunn Moore Aileen Brown Clinical Academics in Equine Hospital and Practice Clinical Academics in Production Animal Services Anaesthetists, Pathologists and para clinical Academics Oncologists & Diagnostic Imagers Clinical Academics in Hospital for Small Animals Nurses, Radiographers & Receptionists A til Å Rapporten Appendix Side 78

79 Companion Animal Section er stor. De står for 50 % av skolens totale kliniske virksomhet. Seksjonen er delt inn i underseksjoner, og den medisinske avdelingen enda videre i mindre avdelinger: 1. Small Animal Medicine 2. Feline Internal Medicine 3. Canine Internal Medicine 4. Cardiopulmonary Medicine 5. Dermatology 6. Small Animal Surgery 7. Exotic Animal and Wildlife Service General Practice Det avholdes månedlige ledelsesmøter for seksjonslederne. Videre har HfSA et eget managementmøte månedlig for alle undergruppelederne. De ønsker å komme i gang med tilsvarende strategiske møter for hesteklinikken. Det avholdes også samlinger hvor ulike akademiske temaer behandles. Under møte med ansatt på hesteklinikken fikk vi et bestemt inntrykk av at kommunikasjonen ovenfra og ned var mangelfull. RS påpekte at de var klar over dette, og at ledelsen planlegger å utbedre dette. A til Å Rapporten Appendix Side 79

80 Økonomi og økonomistyring Universitetets budsjetteringsprinsipp er at alle inntekter vedrørende undervisning og forskning som overføres fra Scottish Funding Council (SFC) mottas sentralt. Overføringene baserer seg på budsjettforslagene fra de tre collegene som er laget med bakgrunn i deres akademiske aktivitet. Et nytt insentivprinsipp av 2002 medførte at 80 % av nye inntekter (etter 2002) ble gitt til gjeldende college. Insentivet har vært suksessfullt. Sentrale omkostninger (administrasjon, bibliotek, it osv) utgjør 44 % av utgiftene, hvorav 56 % går til collegene. Overføringene til collegene dekker først og fremst lønninger. Husleie, større vedlikehold, oppvarming osv dekkes direkte av universitetet sentralt. Når det gjelder hospitalene må alle andre kostnader dekkes av serviceinntekter og ekstern finansiering. Det vil i hovedsak si pasientbetaling. Større utstyr må også finansieres på denne måten. Likeledes må en del av lønnen til klinikerne og TA personalet dekkes av klinikkinntektene. Prinsippet skal være at den tiden disse bruker til undervisning skal dekkes av sentrale overføringer til undervisning. Vi får vite at universitets dekning av lønn til klinikerne i hospitalene er en lang, vanskelig og pågående forhandling. For tiden har man et system der universitetet betaler 25 % av lønnen til den enkelte kliniker utfra en grov beregning av tidsbruken. Resten dekkes inn over klinikkinntektene. RS uttalte at dette er knapt, og at de vil forsøke å øke denne andelen. Dokumentasjon av tidsbruk til undervisning av studenter i aktive klinikkgrupper er vanskelig og har en stor feilmargin. I SER rapporten og på møtet fikk vi vite at de har sterkt økende inntekter fra utenlandske betalende studenter, spesielt fra USA. Videre har hospitalinntektene økt med 55 % i denne perioden pga mer profesjonelt management gjennom ansettelse av hospitalsjef med bakgrunn fra industri og privatpraksis. De peker på forbedret business practice, kontroll med priser og fakturering, forbedret kundefokus, spesielt ifhht henvisende veterinærer, og profesjonalisering av klinikkpersonalet. Videre har bevilgninger til forskning økt betydelig med sammenslåingen med Roslyn. Skolen tilbyr nå også 50k for å få i gang prosjekter mellom klinikere og Roslin forskere. Detaljerte tall for klinikkvirksomheten var ikke tilgjengelige, heller ikke dekningsbidrag for kliniske inntekter ifhht klinikkutgiftene. De anslår allikevel i SER at inntektene dekker ca 45 % av utgiftene, men da er riktignok ikke husleie, oppvarming osv regnet inn. (Ved SportFaMed er tilsvarende tall 47 % i gjennomsnitt for smådyr og hestekliniken). I 2008 var totale klinikkinntekter fra salg og service ca 4,7 mill, og utgifter ca 3,6 mill. (totale klinikkinntekter for SportFaMed i 2008: Nkr.: 19,3 mill, dvs litt under halvparten, men da er ikke sentrallab og prod dyr medregnet). A til Å Rapporten Appendix Side 80

81 Selv om inntektene har økt betydelig over de siste 5 årene, ser man nå en nedgang i inntektene på hestesiden. Dette skyldes dels en liten nedgang i antall kasus, men viktigst en dramatisk nedgang i antall hospitaldøgn, dvs henviste mer ressurskrevende - og givende kasus. Man ser ikke den samme nedgangen på smådyrsiden, men man øker ikke så mye som tidligere. Klinikkene tar markedspris for tjenestene. Når det gjelder økonomiske satsingsområder angis det at de ønsker å satse på inntekter knyttet til undervisning, både betalende studenter og det nye Graduate Entry Programme som nylig er etablert som alternativt inntak for utenlandsstudenter. Videre mener de at videre og etterutdanningskurs kan gi økte inntekter i fremtiden. Lokaler og utstyr. RDSVS har som nevnt flyttet fra sentrale Edinburgh til Easter Bush som ligger litt utenfor byen ca 30 min i bil. Ikke alle delene er flyttet ennå, og det foregår fremdeles store byggearbeider av administrasjonsbygg og forskningsbygg på det nye campusområdet. RDSVS har også en gård med husdyr lokalisert på to forskjellige steder; en for småfe og en for storfe. Smådyrhospitalet er stort og ganske nytt (1999) med helt nybygd oncolgidel med lineærakselerator og sentral imaging del fra 2008 integrert. Hospitalet virker rommelig og logistisk godt innredet, med bl a ganger for hhv publikum på den ene siden av en rekke med behandlingsrom og en bred gang for ansatte og studenter på den andre siden, hvor det er integrert oppholds og studiefasiliteter for studentene. Isolatet var plassert nesten midt i bygget med dårlige løsninger for smitteavgrensning. Selv om bygget utenfra så storslått og kvalitetsmessig svært bra ut, begynte det allerede å se slitt ut inne pga materialvalg. Resepsjonen var liten i fhht hospitalstørrelsen, og kunne hatt et mer profesjonelt preg, noe også hospitalsjefen påpekte. Hospitalet hadde gode spesialrom som ICU, kardiologi, kjøkken kenneler osv. Operasjonsavdelingen så vi bare raskt på pga pågående aktivitet, men den virket godt og logisk planlagt. Vi gikk ikke inn på utstyrsnivået i detalj, men registrerte at alt av moderne tungt klinikkutstyr for henvisningspraksis var tilstede, som avansert bildediagnostikk, endoscopi, lineær akselerator osv. Noen av rommene på hospitalet var sponset av ulike leverandører, og var merket med givers navn, som f eks Pfizer room. Hospitalet hadde ikke et eget kommersielt apotek, men solgte medisiner direkte til kundene, med fortjeneste, slik tradisjonen er - og lovgivningen tillater i Storbritannia. I resepsjonsområdet var det en krok hvor de hadde utstilt fôrsekker med hunde- og kattefôr for salg. A til Å Rapporten Appendix Side 81

82 Den integrerte apotekdelen var ledet av en farmasøyt, noe de var stolte av. RDSVS er visstnok det eneste stedet i Storbritannia hvor de har egen farmasøyt på et hospitalapotek. De så muligheter til å trekke på - og utvikle vedkommendes veterinærfarmasøytiske kompetanse, og også utnytte det i undervisningen. Hesteavdelingen har nytt resepsjonsområde, staller og undersøkelsesrom med tilstøtende innendørs mønstringsbane. Videre har de en utendørs ridebane og noen paddocker. Operasjonsrom og induksjon/oppvåkning samt røntgendel er derimot gammelt og snart utdatert. Røntgen er ikke en delt fasilitet med smådyr, og håndteres stort sett på teknikernivå når det gjelder billedopptakelsen. De er godt utstyrt innenfor Equine Sports Medicine feltet med high-speed tredemølle, endoscop og high tech kirurgiutstyr. Avdelingen er internasjonalt kjent for kompetanse innenfor luftveislidelser på hest og den forskningen de gjør på dette området. Hospitalet har også MRI som kan brukes på stående hest. Produksjonsdyrhospitalet gikk vi ikke gjennom, men i SER er det angitt at dette er et rent undervisningshospital, og ikke beregnet på kommersielle pasienter. De får dyr donert for formålet, samt verdifulle dyr som okser, for individuell behandling. Det har kliniske undervisningsrom og et lite laboratorium. Planer: Ferdigstille undervisningsfasiliteten på Easter Bush ila Bygget har et budsjett på 42 mill, og blir på ca kvm. Planlegge, og bygge ny hestekirurgisk avdeling. Utvikle gode grønne transportservicer mellom campus og byen Studenter, studieplan og annen utdannelse. Ved fakultetet utdannes: Veterinærer, undergraduate programme * (DVM) 5 år Veterinærer, graduate programme * (DVM) 4 år PhD DVM år Veterinary Specialist (EVBS) DVM + 4-6år PhD m/ EVBS DVM + >7 år *): Man kan oppnå DVM (bli veterinær) på to måter; enten den normale fulle utdannelsen som vi kjenner den, dette tar 5 år, eller en alternativ vei graduate programme som forutsetter at man har en definert universitetsbakgrunn fra tidligere. Dette er spesielt rettet inn på studenter som allerede har tatt innledende fag ved universiteter i USA, og er grunnlaget for at de har så mange amerikanske betalende studenter ved skolen. A til Å Rapporten Appendix Side 82

83 Fakultetet tar opp 180 studenter pr år. Undervisning ved de kliniske instituttene(hospitalene) Ved hospitalene undervises veterinærstudenter, Interns, Residents og PhD kandidater. Residentene arbeider som klinikere ved hospitalene, og deltar i undervisning, forskning, vaktordninger osv. De får veiledning av professorene og også avsatt tid til studier. I residency programmene er det bestemt at de skal ha 30 % tid til studier og utvikling. Det samme gjelder PhD stipendiater disse vil være mindre i klinikk og ha mer forskningstid, alt avhengig av type forskningsprosjekt de har. Den praksisrettede klinikkundervisningen av studentene foregår i mindre grupper, og til dels ved at studentene arbeider selvstendig med å ta inn pasienter med eiere, foretar innledende undersøkelser, setter opp problemlister, diskuterer med veiledende veterinær, og deltar sammen med dem i beslutnings og behandlingsprosessen. Undervisningen følger Problem Oriented Medical Record og tar sikte på å være Evidence Based. Studentene har ett år med praktisk klinikkrotasjon, hvor de roterer på de ulike seksjonene. Videre har de også fag som Personal and Professional Development som inneholder temaer som økonomi, kommunikasjon, etikk og human animal bond. Det legges vekt på at studentene skal ha kontakt med dyr tidlig i studiet, og de søker å øke integrasjonen av kliniske fag i preklinikken. Videre har de utviklet en clinical skills enhet med e-læring og dukkepasienter for å trene praktisk-kliniske ferdigheter før de begynner i klinikken. Under besøket hadde vi et lengre møte med studiesjefen. Vi fikk et svært godt inntrykk av den avdelingen, hvor de blant annet er proaktive i forhold til undervisning og oppnåelse av ferdigheter. De har som eksempel utviklet et portfoliosystem, som vi for øvrig også så i Tyskland, hvor studentene selv må passe på at de lærer og får dokumentert klinisk læring i en personlig rapportbok med definerte prosedyrer de skal ha utført. ( Iv katetrisering, utredning av ulike typer kasus osv) Undervisningen blir evaluert på ulike nivåer, og også etter oppnådd relevant kompetanse etter studiet, basert på spørreundersøkelser rettet mot nyutdannede og arbeidsgivere. I SER nevnes undervisningsorganisasjonen som en av skolens største styrker: MAJOR STRENGTHS AND WEAKNESSES: Development in 2004 of a Veterinary Teaching Organisation (VTO) that delivers teaching at School level, allowing a holistic overview of the entire curriculum. In 2007 the University established the UK`s first Chair of Veterinary Education, Professor Susan Rhind. In August 2007, Professor Rhind won the Chancellor`s Award, the top prize for innovation in teaching and learning at the University of Edinburgh. A til Å Rapporten Appendix Side 83

84 Externships: Alle de britiske veterinærhøgskolene/universitetene har lange tradisjoner for externships. Eksternshipene skal dekke hele 36 uker i løpet av studiet, og må oppnås i løpet av ferier for det meste. Det stilles ikke spesielle krav til klinikker eller praksiser hva angår bemanning, kompetanse eller utstyrsnivå. De følges heller ikke spesielt opp fra skolenes side, og de får ikke betaling for å ha studenter. ( Giving back..) Klinikkvirksomheten Smådyrhospitalet: Smådyrhospitalet har både en general practice eller førstelinjepraksis, og en henvisningsdel. De er kjent for å ha gode klinikere og spesialister, og har satset på å etablere en helt ny oncologienhet den eneste i Skottland - Henvisningshospitalet har (EBVS) spesialister innenfor de fleste kliniske spesialitetene og tilbyr service på et høyt nivå. Hospitalet er døgnbemannet hele året, se tabell for antall pasienter, hospitaldøgn osv. I SER opplyses det at de i økende grad opplever konkurranse fra private spesialister, som det hittil ikke har vært så mange av i Skottland, sammen lignet med resten av UK. Elaine Watson uttrykte at hun var engstelig for utviklingen av førstelinjepraksisen, som er synkende. AVMA uttrykte misnøye med dette under sitt besøk, og de anser det selv også som et problem med hensyn til studentundervisningen. Hun ønsket å fokusere på å få opp denne delen av klinikkvirksomheten, og heller redusere på antall spesialistområder de ønsket å dekke ved RDSVS utover kjerneområdene som kirurgi, medisin, radiologi og oncologi. Under møtet fikk vi vite at de også hadde problemer med å få inn pasienter utenfra til akuttmottaket ved smådyrhospitalet. Dette ble ansett som an ulempe idet de hadde en full skala ICU, og i tillegg en nødvendig vaktbemanning for egne inneliggende pasienter, og dermed kapasitet til å ta inn flere akuttilfeller utenfra. I tillegg er det en ulempe for undervisningen. Dette hadde skjedd i forbindelse med flyttingen fra Edinburghs sentrale områder og ut til Easter Bush hvor de ligger nå. I Edinburgh sentrum hadde skolen opparbeidet en solid posisjon for akuttmottak blant folk flest, og var ansett som en god samarbeidspartner og vaktavløser for privatklinikkene i området. Når de flyttet grep noen av privatklinikkene denne muligheten. Når skolen nå ønsker å ta posisjonen tilbake blir de oppfattet som uønsket kompetitive. Dessuten er beliggenheten mer ugunstig. A til Å Rapporten Appendix Side 84

85 Vi ble rådet til å signalisere at vi ønsket å tilby disse tjenestene tidlig i flytteprosessen overfor kolleger i området for å unngå de samme problemene. Hestehospitalet: Hesteavdelingen er tilsvarende både førstelinje- og henvisningshospital. De satser spesielt på prestasjonsproblemer på hest. De har EBVS (spesialister) med subspesialiteter i bløtdelskirurgi og ortopedi. De ansatte forsker innenfor sitt kliniske spesialfelt, og klienttilfanget er derfor også viktig for forskningen. Hospitalet har døgnbemanning og tar imot akuttkasus hele året. Klienttilfanget til hospitalet er på linje med det vi har ved NVH, men antall ansatte er mye høyere; 24 (inkludert midlertidige og fast ansatte) mot 10 ved NVH. Forskning RDSVS er kjent for å være en forskningstung utdanningsinstitusjon, spesielt innenfor de kliniske fagene. Hesteklinikerne er verdenskjent for sin forskning på luftveislidelser og lidelser i tenner og sinus. De har en imponerende produksjon av vitenskapelige publikasjoner og et stort engasjement og tilstedeværelse ved internasjonale møter og kongresser. Skolens forskning har nettopp fått både en faglig, økonomisk ( 34 mill pr år) og lokalisasjons booster gjennom inkluderingen av Roslin instituttet med bred forskningssatsning innenfor medisin, veterinærmedisin og basalfagene. I tillegg er det igangsatt insentiver for å støtte forskningssamarbeidet mellom Roslin og klinikkene. Forskningsproduksjonen er gjengitt nedenfor i tabellform. Skolen har videre samlet seg rundt utvalgte forskningsprogram; 5 stk i tillegg til 2 mindre, for å fokusere forskningen, og for å oppnå bedre ekstern finansiering. Alle studenter må gjennomføre en klinisk studie i løpet av studiet, og har videre gode muligheter til å komme inn og delta på MSc og PhD programmer allerede under studiet. De kan også søke en excellent track hvor man utvider studiet med en forskningsperiode. Videre beskrives det andre måter RDSVS forskere gjør seg bemerket på i SER; editorships i journals, fellowships, medlemmer av ekspertpaneler, priser osv. Det beskrives også planer for å videreutvikle samkjøring av BVM&S/PhD med den siste delen av veterinærutdanningen, økt fleksibilitet i curriculum for å øke forskningsaktiviteten og økt satsing på samarbeid mellom klinikere og Roslin forskere. A til Å Rapporten Appendix Side 85

86 I SER beskrives forskningsresultatene som gode, og at ekstern evaluering av forskningen viser at de hadde 24 % mer forskningsaktivt personale enn noen annen UK veterinærhøgskole målt i FTE. Videre oppnådde de en ranking på 5 av 5 mulige. Dette var før Roslin instituttet ble lagt under RDSVS. Personalressurser Klinikkene har ulike stillingstyper. Fulle professorater besatt av personer med både europeisk spesialistkompetanse og PhD bakgrunn. De fleste faste klinikerne har spesialistkompetanse, og mange har også PhD, men mange har spesialistkompetanse, publiserer og forsker, men har ikke PhD. Universitetet har laget et 10 graders system for definisjon og gradering av ulike stillinger, som gjelder for hele universitetet. Systemet er detaljert og indikerer de ulike karrieremulighetene og har også betydning for lønn. Følgende stillingsbetegnelser er benyttet for veterinærer i klinikkene; Lecturer, Senior Lecturer (de fleste har EVBS), Reader (mer forskningsrettet, har publisert en del for å oppnå tittelen/stillingen) og professor. Allikevel ser de nå på alternative karriereveier og stillingsprofiler på bakgrunn av erfaringer med at det er vanskelig for mange å oppnå gode kvalifikasjoner innenfor både kliniske ferdigheter, forskning og undervisning, og åpner nå for at man kan ha stillingsprofiler hvor dette er ulikt vektet, f eks hvor undersvisning har hovedvekt. De skriver i SER at tydelige karriereveier og den enkeltes mulighet til videreutvikling blir prioritert ved RDSVS. Videre legges det opp til at all personell skal ha minst 35 t CPD pr år. Når det gjelder TA personalet i klinikkene, har en del av disse utdannelse (RDSVS har ikke dyrepleierutdannelse, men det har flere andre læresteder i UK på ulikt nivå; 2-4 år), noen har spesialoppgaver og er trent til dette som radiologi, operasjon osv. En del har også kun opplæring på stedet. Akkrediteringer og evalueringer. AVMA (American Veterinary Medicine Association) EAEVE (European Association of Establishments of Veterinary Medicine in Europe) A til Å Rapporten Appendix Side 86

87 Oppsummering og inntrykk under besøket. RDSVS har flyttet ut fra sentrale Edinburgh til rett utenfor bygrensen. Dette har gitt dem muligheten til å utvikle og samorganisere veterinærutdanningen, klinikkene og forskningen på en kompakt campus med nye fasiliteter inkludert forskningsenheten Roslin. Organisatorisk har skolen en enkel oppbygning med i realiteten to faglige institutter, en undervisningsavdeling og en samling av de kommersielle virksomhetene (hospital og laboratorier). I tillegg har de en administrasjonsdel, og Roslininstituttet som egne enheter. Organisasjonen er under utvikling og evaluering. De er fornøyde med å ha en profesjonell hospitalledelse, som også har gitt positive utslag på økonomien ved hospitalene, men har behov for å styrke den klinisk-akademiske ledelsen. Økonomisk mottar RDSVS stort sett kun bevilgninger til lønn over universitetsbudsjettet. I tillegg dekker universitetet direkte husleie og kostnader til strøm og drift av bygningene. Dette gjør klinikkene sårbare. De må selv finansiere de kliniske tjenestene, alt utstyr, og også en hovedandel av lønnen til klinikerne over inntekter fra pasientbehandling. I samtaler med andre universitetsansatte veterinærer i UK får vi vite at dette er vanlig ved de andre skolene også. Både utdanningen og satsingen ved skolen for øvrig når det gjelder fasiliteter og forskning er svært klinisk rettet. Klinikkene er kjente for å være på et svært høyt faglig nivå, og nesten alle fast ansatte er europeiske spesialister. De har også spesialister innenfor nesten alle disipliner. RDSVS har en solid akademisk arbeidsstokk ikke bare når det gjelder kvalitet, men også i antall. Sammenlignet med klinikkene ved NVH, som behandler ca det samme antallet pasienter, har de 250 % flere ansatte akademikere! Videre har de gode og ganske nye fasiliteter. Ledelsen er imidlertid bekymret over nedgang i primær- og akuttpasienttilgangen på smådyr av hensyn til studentundervisningen, noe også AVMA komiteen har påpekt. Dette skyldes i hovedsak flyttingen fra sentrale Edinburgh. Dette har de nå definert som et fokusområde, og Principal uttrykte at hun anså det viktigere å satse på General Practice dvs førstelinjetjeneste enn å dekke alle spesialitetene. Forskningsmessig er også RDSVS berømte for høy kvalitet og høy produksjon. Spesielt utmerker de seg innenfor klinisk og anvendt forskning. Dette har klar sammenheng med den høye graden av spesialistkompetanse blant det akademiske personalet, gode fasiliteter og ikke minst prioritering. Det nye tilskuddet gjennom sammenslåingen med Roslin gir ytterligere muligheter og styrker økonomien. Det stimuleres til forskning under studiet, og det er opprettet ulike insentiver for å øke integreringen mot Roslin også for klinikerne. A til Å Rapporten Appendix Side 87

88 Skolen er avhengig av eksterne tilskudd og arbeider aktivt med fund-raising på alle nivå; forskningsmessig, til lokaler, utstyr, residentships og rom i klinikkene. Skolen har et sterkt fokus på undervisning, og vi var imponerte over studieavdelingen, det arbeidet den gjør, og ikke minst hvordan dette må være en støtte for underviserne. Undervisning er også en eksportartikkel gjennom det høye inntaket av amerikanske betalende studenter. Skolen er opptatt av å tilrettelegge for dem, og har opprettet en egen utdannelsesvei graduate studies som gjør det mulig for dem å bli veterinærer på 4 år dersom de har basalkunnskap fra US universiteter. A til Å Rapporten Appendix Side 88

89 Organisasjons og ledelsesprosjektet for Universitetsdyrehospitalet, Ås: Rapport fra besøk ved Ontario Veterinary College (OVC), University of Guelph Canada, Oktober Deltakere: Stein Istre Thoresen (SIT), Professor, leder Sentrallaboratoriet NVH og Bente Akselsen(BA), leder Organisering og ledelsesprosjektet for Universitetsdyrehospitalet på Ås Bakgrunn: OVC er det eldste veterinærfakultetet i Canada, og har således lange tradisjoner. Det er en del av University of Guelph, som også har landbruksfaglige studieretninger. Colleget foretar endringer i organisasjon, servicetjenester og klinikkbygg for å imøtekomme krav om førstelinjekasus for studentene, mer effektiv hospitaldrift, og for å øke klientbaserte inntekter. Laboratorietjenestene for alle dyrearter er skilt ut som en egen kommersiell enhet, som server både hospitalene ved colleget, publikum og det offentlige veterinærvesenet. Ved hospitalene er det American Veterinary Board Specialist (AVBS) innenfor de fleste kliniske spesialitetene. OVC er akkreditert av AVMA Kilder: Innledende møte med Brent Hoff, Professor ved Animal Health Laboratory i Oslo, juni 09, møter med Elizabeth Lowenger, Diversity and Careers Coordinator, Dr Kerry Lissemore, Associate Dean, Academic, Dr Sherri Cox, Associate Dean, Administration and Chief Op Officer OVC Health Sciences Centre, Judy Tack, Financial Officer, Carol Ann Higgins, Administrative Assistant to the Dean, Dr Brent Hoff, Animal Health Laboratory, Dr Dana Gray Allen, Chair, Dept of Clinical Studies, Dr Gordon M. Kirby, Associate Dean, Research and Innovation, Dr M. Grant Maxie, Director, Animal Health Laboratory. Omvisning på college med hovedvekt på hospitalet og laboratoriene. Vi fikk ikke tilgang til AVMA Self Evaluation Report (SER) pga collegets policy på dette. Dette har betydning for detaljnivået i rapporten f eks økonomiske parametre, antall publikasjoner osv. A til Å Rapporten Appendix Side 89

90 Nøkkeltall OVC Antall studenter Totalt årlig budsjett (mill NOK) Antall Ansatte Hospitalintekter (Mill NOK) Deknings grad* Antall pasienter Hospital OVC post grad 63 Tot ca NVH 70 Vet % Smådyr: DPl * Andel av hospitalets utgifter dekket av pasientinntekter Hest: 1500 Overordnet organisering Ontario Veterinary Collage (OVC) University of Guelph. Canada har i alt 5 universitet med veterinærutdanning. OVC er det eldste - etablert i Toronto i 1862, og flyttet til Guelph i OVC er ett av 7 college ved universitetet i Guelph. Universitetet ledes av Chancellor, med Board of Governors og Senate som underordnede styringsorganer, se organisasjonskart. Dean fra hvert College er representert i Provost & VP Academic leadership sammen med administrative ledere for denne gruppen. Organisering OVC Som det går frem av organisasjonskartet er OVC ledet av en Dean. Organisasjonsmessig er strukturen under Dean flat, med fire Associate Deans, instituttlederne Chairs og administrative ledere på samme nivå. Associate Deans er ledere for følgende områder; Students, Research and Innovation, Academic og Administration and Chief Operating Officer Health Sciences Centre (Hospitaldirektør) OVC er faglig sett inndelt i 4 Departments (institutter) ledet av en Chair Stillingen som Chair besettes av personer med full professorkompetanse og etter evaluering av først og fremst akademisk kompetanse, gjennom åpen utlysning og utvelgelse fra definerte komiteer. Associate Deans er mer administrative stillinger, og rekrutteres ved ordinære ansettelser, og ikke via akademisk karrierevei. A til Å Rapporten Appendix Side 90

91 Departments ved OVC: 1. Biomedical Science : Anatomi, fysiologi, biokjemi, farmakologi og toksikologi. 2. Pathobiology : Immunologi, patologi, virologi og bakteriologi 3. Clinical Studies : Large- & Small animal surgery and medicine 4. Population Medicine : Epidemiologi, Production Animal Medicine, Public Health Ledelse av hospitaldriften og de kliniske fagene. Hospitaldriften ved OVC består av en smådyrklinikk og en hesteklinikk, som er samlet i en operativ enhet; hospitalet. Hospitaldriften har som nevnt en egen leder Hospital Director (HD), som er en av de 4 Associate Deans. HD er veterinær med hovedsakelig administrativ og koordinerende funksjon og bakgrunn. HD er leder for TA personalet ved hospitalet, og ansvarlig for daglig drift, management og ledelse. HD er for tiden Sherri L. Cox, DVM, MBA. Veterinærene som forsker, underviser og arbeider med kliniske fag er organisert under Department of Clinical Studies (DCS) og ledet av Chair Dr. Dana Allen, DVM, MSc, DipACVIM. Den kliniske virksomheten foregår i hospitalet og organiseres og koordineres av HD. Det foretas ikke internfakturering mellom hospitalet og DCS selv om veterinærene lønnes over DCS budsjett. A til Å Rapporten Appendix Side 91

92 Veterinærene har således én hospitalsjef, og én akademisk overordnet å forholde seg til. Ifølge Chair D Allen er dette ryddig og uproblematisk. Under møtene fikk vi vite at det nå arbeides med organisasjon og opprettelse av nye enheter for den kliniske virksomheten. Bakgrunnen er at de har et uttalt behov for effektivisering og samordning av de kliniske tjenestene, økt behov og krav til inntjening, og sist men ikke minst behov for førstelinjekasus til studentundervisningen. Innenfor den nåværende hospitalvirksomheten planlegges det å opprette nye lederfunksjoner; Operation leadership ; mer strukturert ledelse for det tekniske personalet. Pharmaceutical manager Manager of Organisational Effectiveness and Client Services, herunder et eget Client Service call center for telefonservice overfor klientene, og en egen avdeling for Scheduling - koordinering av timeavtaler med klienter og veterinære spesialister. OVC planlegger å ansette egne veterinærer, spesialister, som kun skal arbeide på hospitalet, og ikke være en del av DCS. Dette er tenkt som en ren klientservicedel, og veterinærene skal ikke ha undervisning og forskning som en del av sine oppgaver. Videre planlegges det å bygge og utvikle tre nye selvstendige klinikkenheter. Disse skal ha egen organisasjon på siden av eksisterende Department og Hospital, opprettes ved hjelp av ekstern finansiering, og driftes som egne kommersielle enheter med uttalt målsetning om økonomisk overskudd. Animal Cancer Center : Fremdeles på prosjekteringsstadiet Equine Sports Medicine : Fremdeles på planleggingsnivå. Ønsker å rette seg inn mot racing industrien og reproduksjon. Animal Welfare Center : Under oppføring, som stort frittstående klinikkbygg, fullfinansiert av Hill`s. Dette skal bli en klinikk for førstelinjepraksis, forebyggende behandling, og rutineinngrep som sterilisasjoner osv. Videre ønsker de å utvikle velværetilbudet for kjæledyr med vanntredemøller og lignende. Studentene skal få dekket førstelinjetrening her. Senteret skal henvise spesialistkasus til hospitalet, og veterinærene ved DCS skal ikke undervise eller konsulteres av veterinærene som arbeider her. A til Å Rapporten Appendix Side 92

93 Laboratorievirksomheten Animal Health Laboratories (AHL) AHL Vision We will be a laboratory partner of choice for government and universitites in Canada, for agriculture, food safety, and animal health testing. We will also be a leader in providing high-value laboratory services to the private sector in selected niche markets. Alle de diagnostiske laboratoriene er samlet under en paraply (AHL) og er lokalisert som en integrert del av universitetet. Et formål er å betjene privatprakstiserende veterinærer og samtidig overvåke helsetilstanden ( disease trends ) for alle dyrearter i delstaten. Laboratoriene har også et ansvar for å diagnostisere og rapportere nye sykdommer ( foreign animal diseases ) og zoonoser. Et annet formål er å utvikle/etablere nye analyser og optimalisere analysetilbudet. Laboratoriene har også en viktig funksjon i etter- og videreutdanning (spesialisering) innen laboratoriefag ( Specialty Board certification ) Det ble opplyst om at denne integreringen av laboratoriene var avgjørende for at alle funksjonene (enkeltdyr diagnostikk, sykdomsovervåking og kompetanseoppbygging) skulle skje mest mulig effektivt. Denne organiseringen står i sterk kontrast til hvordan situasjonen er i Norge med et skarpt skille mellom laboratoriene ved NVH og Veterinærinstituttet. A til Å Rapporten Appendix Side 93

94 Økonomi og økonomistyring Colleget har et totalbudsjett på 56 mill canadiske dollar. Inntektsfordelingen fremgår av nedenstående figur: Totalt budsjett: 56 mill Canadiske dollar. Budsjetteringen forgår ved en årlig budsjetteringsprosess. Overføringene fra universitetet til colleget dekker først og fremst lønninger, undervisning og noe forskning. Budsjetteringen følger lump sum of money prinsippet. Vi fikk ikke innblikk i detaljer vedrørende insentiver, men fikk inntrykk av at dette også blir gjennomgått i den pågående omorganiseringsprosessen. Colleget betaler ikke husleie eller større vedlikehold. Mye av klinikkenes behov til større utstyr, nybygg osv må dekkes inn over ekstern finansiering. Funding Det arbeides mye og aktivt med funding. F eks er hospitalets CT maskin finansiert på denne måten. Det nye Animal Welfare senteret er fullfinansiert av Hills, og de er nå i gang med å reise funds til de andre planlagte sentrene. Alumni er viktige bidragsytere. Det ser man mange steder i bygningene, f eks er det messingskilt med navn på tidligere studenter som har gitt en viss sum penger til bygging og innredning av de store auditoriene. A til Å Rapporten Appendix Side 94

95 Klientbaserte inntekter beholdes av den avdelingen som har inntekten. Hospitalet tar markedspris for tjenestene, det samme gjelder laboratoriene. For øvrig kom det tydelig frem at colleget hadde press på seg til å tjene mer penger på pasientbetaling. Dette var ett av motivene for å utvikle de nye helsesentrene, og for å effektivisere den nåværende hospitaldriften. Studentene betaler for å studere ved OVC. Utenlandsstudenter og studenter fra andre føderasjoner i Canada betaler mer enn de lokale, og de tjener også ganske godt på postgraduate programmer. Lokaler og utstyr. OVC har hatt samme lokalisasjon fra 1922 og noen av byggene stammer fra den tiden. De har vært påbygd og ombygd mange ganger, noe de bærer et tydelig preg av. Klinikklokalene er gamle, slitte og til dels utdaterte. Det foregår imidlertid mye byggeaktivitet. Det bygges et stort nytt AHL, noe som også frigjør lokaler til hospitalet. Ny frittstående smitteavdeling er under oppføring; 9000 sq ft Large Animal Isolation Unit, og det nye Animal Welfare Center står snart ferdig. Hospitalet er et henvisningshospital, og er utstyrt som det. Vi gikk ikke inn på romløsninger og utstyrsnivå i detalj, men noterte oss at både lokaler og mye av utstyret var av eldre dato. Hospitalet er for smådyr og hest, men skolen har også et fjøs, i det vesentlige med kyr for undervisningsformål. I tillegg har de en undervisningsfarm utenfor campus. Hesteklinikken hadde innvendig mønstringsbane og et longeringshus i tillegg til utendørs mønstringsbane. Skolen hadde ikke eget apotek, men solgte medisiner direkte til klientene på hospitalet. Av undervisningsrom i klinikken så vi større undersøkelsesrom på hestesiden hvor det var plass til studentene. I tillegg var det plass til å ta større dyr inn i flere auditorier. I hospitalet var det innredet et interrogation room - undersøkelsesrom med vindu og høretelefoner utenfor hvor man kunne følge med på hva som skjedde innenfor (som i avhørsrom i TV-krimserier). Rommene ble brukt for undervisning og trening på klientkommunikasjon. A til Å Rapporten Appendix Side 95

96 Studenter, studieplan og annen utdannelse Ved colleget utdannes: Veterinærer, graduate programme (DVM) 4 år PhD DVM år Veterinary Specialist (ABVS) DVM, internship år DVSc DVM, internship + 3 år Colleget tar opp 120 studenter pr år. For tiden har de 260 postgraduate studenter(msc, DVSc og PhD). DVSc Doctor of Vetrinary Science er en spesiell ordning som er en slags mellomting mellom et residency og en stipendiatstilling. Det er en klinisk doktorgrad, det vil si de utvikler og oppnår kliniske ferdigheter som gjør at de kan ta spesialisteksamen, men ordningen er mer forskningsrettet enn et rent residency. DVsc krever ett års internship før man kan starte. OVC utdanner stort sett DVSc og ikke PhD i de kliniske fagene. Studentene ved OVC har alle tatt science relaterte fag ved universitetet før de tas opp ved colleget. Som det går frem av nedenstående grafiske fremstilling av curriculum utgjør kliniske fag en stor del av studieplanen, og starter allerede det første året. Det siste året er et rent praktisk klinikkår, som også inkluderer externship. Ved OVC har de også innført Art of Veterinary Medicine som et kurs over de tre første årene. Kurset tar sikte på å utvikle profesjonelle ferdigheter som kommunikative evner, klienthåndtering, management og drift av egen virksomhet. Colleget tilbyr summerschools ; Summer Leadership and Research Program, som er forskningsprosjekter studentene kan søke på, og som finner sted om sommeren på de ulike avdelingene. Det bevilges penger, og skaffes funding til forskningsprosjekter som studentene kan gjennomføre i løpet av sommeren. Prosjektene er seriøse, og publiseres ofte i form av postere. I 2007 deltok til sammen 55 studenter, hvorav 64 % veterinærstudenter. A til Å Rapporten Appendix Side 96

97 Undervisning ved de kliniske instituttene(hospitalene) Ved hospitalene undervises veterinærstudenter og DVSc, Interns, Residents og PhD kandidater. Den praksisrettede klinikkundervisningen foregår i mindre grupper, og til dels ved at studentene arbeider selvstendig med å ta inn pasienter med eiere, foretar innledende undersøkelser, setter opp problemlister, diskuterer med veiledende veterinær, og deltar sammen med dem i beslutnings og behandlingsprosessen. Studentene arbeider mer selvstendig i smådyrklinikken enn ved hesteklinikken og på store dyr. Studentene har ett år med praktisk klinikkrotasjon hvor de roterer på de ulike seksjonene. Externships I løpet av det siste året med klinikkrotasjon er det lagt inn noen uker med externships. Studentene velger selv praksiser de har utplassering i, men det kreves at det er blandingspraksiser (stordyr-, hest- og smådyr.) Det stilles for øvrig ikke krav til praksisene hva angår størrelse, utstyrsnivå eller kompetanse. De mottar heller ikke penger for å ha studenter (regnes som giving back til lærestedet). OVC er fornøyde med ordningen. Klinikkvirksomheten Hospitalet er et rent henvisningshospital. De tar kun i mot henviste kasus fra private praksiser, og en god del av tilfellene er tredjelinjekasus. Utviklingen til å bli et henvisningshospital har skjedd gradvis ved at veterinærene etter hvert kun er spesialister. De har stor pågang av pasienter, og opererer med ventelister. Allikevel fikk vi høre under besøket at konkurransen fra private i området var økende, og at de slet med å opprettholde klientservicen. Effektivitet og koordinering er andre forbedringspunkter som de arbeider med. (Se organisering) Til sammen har hospitalet ca pasientjournalnummer pr år innberegnet hest og smådyr. OVC har som nevnt en studentfarm utenfor campus, og noen stordyr i tilknytning til skolen for stordyrtrening. Colleget har pr i dag ikke noe førstelinjetjeneste til undervisningsformål. Dette er et problem i forhold til studentundervisningen, og AVMA krever også førstelinje og akuttpraksis i forhold til godkjenningen. Som nevnt bygger de nå et eget senter for å oppfylle dette. A til Å Rapporten Appendix Side 97

98 Forskning OVC er opptatt av å ha og utvikle klinisk forskning. Blant annet har de som nevnt et spesielt doktorgradsprogram DVSc, som er en kombinasjon av spesialist residency og PhD program for å øke forskningsdelen under spesialiseringen. Studentene stimuleres til forskning under studiet gjennom sommerprogrammene, og fast ansatte i klinikkene har 20 % forskningstid. Vi har ikke hatt tilgang til tall som viser forskningsproduksjonen i de kliniske fagene. I møte med Associate Dean for forskning fikk vi beskrevet følgende forskningsfokusområder for colleget: Applied Clinical Science: Companion Animals Basic and applied research on important health issues for pets (mainly dogs and cats e.g. cancer, infectious diseases, surgery, diagnostics, therapy, animal behaviour Public Health: Food Safety, AMR, Zoonoses Research related to public health and food safety at the human-animal-environment interface. e.g. zoonotic disease; antimicrobial use and resistance; pathogens in food producing animals; emergency management Infectious Disease Host-agent response e.g. Immunology and disease resistance in food producing animals Mechanisms of disease e.g. pathogenesis and control of production-limiting infectious diseases Applied Clinical Science: Equine Research on diseases, basic physiology and performance in the equine athlete e.g. Bone and joint diseases, respiratory diseases, stem cell therapy, cardiovascular diseases, reproductive diseases, anesthesia A til Å Rapporten Appendix Side 98

99 OVC har følgende frittstående forskningsinstitusjoner: Institute for Animal-Human Links in Health Research (large animal models of human disease) Institute for Comparative Cancer Investigation (cancer care for dogs & cats; understanding cancer biology) Centre for Public Health and Zoonoses (zoonoses, antimicrobial resistance, food Safety) Mye av forskningen er eksternfinansiert, og mange forskningsfasiliteter I klinisk forskning deles med den kliniske serviceenheten som; CT scanner, ultralyd osv. Studentene hadde ikke obligatorisk selvstendig forskningsarbeid. Arbeidsfordeling for fast ansatte veterinærer i kliniske fag: 50 % undervisning 30 % klinikkvirksomhet 20 % forskning Personalressurser OVC har totalt 118 fast ansatte i akademiske stillinger (tenured) og 139 i tekniske stillinger, hvorav 58 administrativt ansatte. Hospitalene har ABVS i de fleste disipliner. Faste akademiske stillinger besettes i det vesentlige som vi har sett i Europa; med krav om spesialistkompetanse og betydelig krav til forskningsproduksjon. I retningslinjene for fast ansettelse, forfremmelse og evaluering av kompetanse for Department of Clinical Studies omtales forskningsevaluering i form av evaluering av publiserte arbeider som artikler, og ikke doktorgrader i seg selv. Under samtalene var det også tydelig at det var selve forskningsproduksjonen som var tellende, ikke akademiske grader. Videre er undervisning meritterende, og det er utarbeidet retningslinjer for evaluering av undervisning i ansettelses og forfremmelsessammmenheng. F eks må det publiseres i lærebøker, tidsskrifter osv, ikke bare undervises i kursorisk og aktiv klinikk. Fast ansatte veterinærer i kliniske fag har sammensatte stillinger med 50 % undervisning, 20 % forskning og 30 % klinikkvirksomhet i sine stillinger. Dette gjelder for alle stillinger. Det kan gjøres spesielle avtaler om ulik vekting, men andel klinikkvirksomhet vil sjelden bli redusert. Akkrediteringer og evalueringer AVMA (American Veterinary Medicine Association) CVMA(Canadian Veterinary Medicine Association) A til Å Rapporten Appendix Side 99

100 Oppsummering av inntrykk fra OVC Lokaler OVC er gammelt, og i nesten utdaterte hospitallokaler, men det pågår betydelig omorganisering og nybygging ved colleget. Service De har tatt fatt i manglende førstelinjepraksis og ineffektive servicefunksjoner ved å bygge et helt nytt Animal Welfare Center, og ved å endre ledelse av servicefunksjonene ved det eksisterende hospitalet. Inntjening Det var tydelig at de ønsket å øke fortjenesten på de kliniske tjenestene, og også utvikle disse videre i et kommersielt nisjemarked gjennom utviklingen av Animal Welfare Center, Equine Sport Center og Cancer Center. Laboratoriene Laboratoriene var organisert (AHL) og lokalisert ut ifra en helhetstenkning som de mente var nødvendig for å løse de ulike oppgavene (diagnostikk, sykdomsovervåking og kompetanseoppbygging) på en best mulig måte. Selvstendige forskningsinstitutter Forskningsmessig har de også etablert selvstendige institutter utenfor colleget. Vi er spente på utfallet av alle disse nye tiltakene. Colleget vil få en utfordring med å passe dette inn i en struktur som allerede er i endring, og kanskje også med å ivareta forskning og undervisning ved de nye service enhetene. De nye fasilitetene vil uten tvil bidra med tiltrengte lokaler og godt utstyr, og vil sikkert også ha en god appell i forhold til publikum, og derved kunne tiltrekke seg klienter. Veterinærer i området rundt vil imidlertid kunne risikere å tape førstelinjepraksis til colleget, og dermed vurdere å velge andre samarbeidspartnere for henvisningspraksis. Organisasjonen slik den er i dag med en operativ og selvstendig hospitalledelse på den ene siden, og faglig akademisk ledelse på den andre siden (Og på samme nivå) ser ut til å fungere svært godt. Det virket heller ikke å avstedkomme unødvendig byråkrati eller økonomisk ugunstige forhold iom at lokaler, fasiliteter, personale og andre ressurser var delt mellom hospitalet og Department of Cinical Studies. På grunn av manglende innsyn i rapporter har vi ikke kunnskap om pasientinnbetalingens dekningsgrad av hospitalkostnadene, men det var tydelig at de ønsket å bedre dette. Når det gjelder collegets økonomi generelt fikk vi det samme inntrykket. Mye aktivitet, ikke bare forskning, er basert på funding og eksterne finansieringskilder. Dette gjelder også basale behov som forelesningslokaler osv. Colleget har forholdsvis lavt studentantall; 120/år, og de har samtidig et stort antall postgraduates Disse er betalende, og påvirker collegets økonomi. Studentene har mye klinisk undervisning gjennom studiet; alle fire årene, og et helt klinikkrotasjonsår det siste året. A til Å Rapporten Appendix Side 100

101 Organisasjons og ledelsesprosjektet for Universitetsdyrehospitalet, Ås: Rapport fra besøk ved Cornell University College of Veterinary Medicine (CU CVM), 26. og 27. oktober Deltakere: Organisasjons og ledelsesutvalget var en del av en reisedelegasjon bestående av medlemmer fra interimsstyret UMB/NVH; Knut Hove, Rektor UMB, Lars Moe, Rektor NVH, Ronny Reite, Økonomisjef SportFaMed og; Mads Gravås - sekretær for Interimsstyret, Kunnskapsdepartementet. Fra NVH/UMB; og Torstein Steine, Instituttleder IHA UMB og Kristin Thorud, Instituttleder SportFaMed NVH. Fra Statsbygg; Per Roar Nordby, Prosjektleder. Organisering og ledelsesprosjektet for Universitetsdyrehospitalet Ås; Bente Akselsen, leder. Bakgrunn: CU CVM er verdenskjent for sin høye kvalitet på forskning og utdanning i veterinærmedisin, og rangert som nr 1 av de fleste rangeringsorganisasjoner for universiteter. Universitetet er kjent for tverrfaglighet innenfor medisinske og biomedisinske fag og forskning, og CVM spiller en stor rolle innenfor disse fagene. Colleget er spesielt berømt for sin forskning, og kjent for å være suksessfulle når det gjelder å tiltrekke seg forskningsmidler og gode forskere. Hospitalet er kjent for å holde svært høy standard med American Veterinary Board Certified Specialists innenfor alle spesialiteter og subspesialiteter. Colleget tar opp 80 studenter pr år, og er således sammenlignbart med NVH som tar opp 70 studenter. Hospitaldriften er nylig omorganisert og effektivisert. Laboratorietjenestene er skilt ut som en egen enhet, som server både hospitalene ved colleget, publikum og det offentlige veterinærvesenet. Dvs de utfører tjenester tilsvarende samtlige laboratorie- og patologiundersøkelser som utføres ved NVH og VI både når det gjelder diagnostikk og offentlig sykdomsovervåkning. CU er stort og har svært mange studieretninger, også innenfor agrikultur og Life Sciences, og delegasjonen ønsket å fokusere på samarbeidet mellom disse fagene og veterinærmedisin i forskning og utdanning. Dette skal omhandles i en særegen rapport fra andre i reisedelegasjonen. CU-CVM er akkreditert av AVMA. A til Å Rapporten Appendix Side 101

102 Kilder: Innledende telefonsamtaler og kontakt med Alfonso Torres; Associate Dean for Public Policy, for utveksling av bakgrunnsinformasjon og tilrettelegging av program for besøket. Møter med Michael I. Kotlikoff, Dean of Veterinary Medicine, Dr. Ronald Butler, Head, Department of Animal Science, (College of Agriculture and Life Sciences), Dr. Bruce Akey, Executive Director of the Animal Health Diagnostic Center, Dr. Judy Appleton, Associate Dean for Academic Affairs, Dr. Katherine Edmondson, Assistant Dean for Learning and Instruction, Dr. Robert Gilmour, Associate Dean for Research and Graduate Education, Dr. Alfonso Torres, Associate Dean for Public Policy, Ms. Mina Amundsen, Cornell University Planner, Mr. Wayne Davenport, Director of CVM Facilities. Dr. Yrjö Gröhn, Professor of Epidemiology and Chair, Department of Population Medicine, Mr. Gene Wheeler, Associate Dean for Finance and Administration, Dr. William Horne, Professor, Section of Anesthesia and Analgesia and Director of the Cornell University Hospital for Animals (CUHA) and Dr. Norm Ducharme. Omvisning på hele colleget, og detaljert omvisning på hospitalet. Universitetets nettsider: AVMA Self Evaluation Report er 5 år gammel, og er ikke egnet som informasjonskilde. Nøkkeltall CU-CVM Antall studenter Totalt årlig budsjett (mill NOK) Antall Ansatte Hospitalintekter (Mill NOK) Deknings grad* Antall pasienter Hospital CU ,1 Tot Smådyr: Hest: 2500 NVH 70 Vet 27 DPl % Smådyr: 7000 Hest: 1500 * Andel av hospitalets utgifter dekket av pasientinntekter A til Å Rapporten Appendix Side 102

103 Overordnet organisering CU-CVM Universitetet ble etablert I 1868 av Ezra Cornell under visjonen: I would found an institution where any person can find instruction in any study Universitetet ledes av president, og styres av Board of Trustees (BT). CU er ett av 28 universiteter i USA med veterinærutdanning, og ett av tre i North-East. CVM er ett av 14 college/schools ved universitetet. Colleget ledes av Dean med Associate Deans for Academic Affairs, Public Policy, Research and Graduate Education, Veterinary Curriculum, og Assistant Deans for; Alumni Affairs, Development & Communication, Diagnostic Operations, Finance & Administration, og Learning and Instruction. A til Å Rapporten Appendix Side 103

104 Dean ansettes for 3 år etter definert ansettelses og utvelgelsesprosess. Associate- og Assistant- Deans er administrative stillinger som rekrutteres som ordinære ansettelser. Nåværende Dean er Michael I. Kotlikoff, VMD, PhD Colleget er inndelt i fem Departments :Dept of Biomedical Sciences Dept of Clinical Sciences Dept of Microbiology and Immunology Dept of Molecular Medicine Dept of Population Medicine and Diagnostic Sciences Departments er ledet av Department Heads eller Chair som er professorer innenfor avdelingens fagområde, og nøye utvalgt etter utlysning og prioritering i komité nedsatt for formålet. To av avdelingene har også operative ledere; Manager for servicefunksjonene; Animal Teaching Hospital (ATH) og Animal Health Diagnostic Center (ADC). Disse er organisert under Dean på same nivå som Chair. Se Ledelse av hospitaldriften og de kliniske fagene. I tillegg har de Baker Institute et forskningsinstitutt med hovedvekt på infeksjonsmedisin. Instituttet er fullt integrert i collegeorganisasjonen. Baker Institute driver i hovedsak eksterne forskningsprogrammer, herunder vaksineutvikling Det er Baker Institute som har utviklet og kommersialisert Parvovaksinen til hund, visstnok det største og viktigste markedsproduktet CU har hatt (!) Feline Health Center er nå også inkludert i Baker Institute. Det beskjeftiger seg mer med utadrettet diagnostikk og service, og gir også Scholarships til studentene. Baker Institute for Animal Health A premier research institute at the college that is dedicated to improving animal health through basic and applied research in immunology, infectious diseases, genetics / genomics, and developmental biology. Feline Health Center A veterinary medical specialty center devoted to improving the health and wellbeing of cats everywhere, the Feline Health Center finds ways of preventing and curing diseases of cats by sponsoring breakthrough feline health studies, educating veterinarians and cat owners about feline health, and aiding veterinarians when new or unknown feline diseases occur. Colleget har også en Dairy Farm, Equine Research Park and Annex og Equine Drugtesting som ligger utenfor selve campus, men er innlemmet i de respektive avdelingene. A til Å Rapporten Appendix Side 104

105 Colleget samarbeider med flere andre college ved universitetet, deriblant College of Agriculture and Life Sciences (CALS). Begge enhetene har behov for dyrefasiliteter til forskning og undervisning, og begge stedene har egne etablissementer. Det er et visst samarbeid, også forskningsmessig, men partene ønsker å utnytte synergier og utvikle disse videre. CALS og CU er også lokalisert svært nært hverandre på campusområdet. Mange av undergraduate studentene ved CALS ønsker å bli veterinærer, og tas senere opp ved CU- CVM. Videre underviser forelesere fra CALS ved enkelte kurs ved CVM og vice versa. De har imidlertid ikke satt dette i skikkelig system slik at det blir tellende for den enkelte foreleser. Vi fikk ikke inntrykk av at samarbeidet var nedfelt i strategiske dokumenter eller konkrete avtaler. Den kliniske delen av det medisinske Colleget er lokalisert i NYC, noe som har medført at veterinærmedisinske fag har sterk innflytelse på det biomedisinske området generelt i Cornell. Noen enheter ved CU-CVM utmerker seg pga utadrettet virksomhet og service overfor publikum, andre veterinærer og samfunnet generelt; Animal Health Diagnostic Center, Cornell University Hospital for Animals og Sprecher Institute for Comparative Cancer Research. Animal Health Diagnostic Center As a partnership between the New York State Department of Agriculture and Markets and the College of Veterinary Medicine, the center is focused on improving the health of food and fiber-producing, companion, sporting, zoo and wildlife animals. The Center also seeks to prevent communicable disease or conditions that impact human health and provides training to scientists, veterinarians and students. The center annually conducts approximately 900,000 diagnostic tests for animals of all species, including humans. Cornell University Hospital for Animals The hospital provides leadership in patient care, education, clinical investigation, and scientific innovation. The caseload averages approximately 19,000 animals per year and involves complex medical cases referred by veterinarians throughout the United States, primarily the Northeast. Highlights of specialty medicine services include medical and radiation oncology, equine performance testing and sports medicine, complex orthopedic surgery, and comprehensive medical imaging including CT scans Sprecher Institute for Comparative Cancer Research The institute seeks to control cancer in all species by identifying and developing new discoveries for clinical application, providing treatment for animals with cancer, and producing educational materials about cancer and our environment for professional and general audiences. A til Å Rapporten Appendix Side 105

106 Ledelse av hospitaldriften og de kliniske fagene. Hospitaldriften ved CU-CVM består av en smådyrklinikk og en produksjonsdyrklinikk som inkluderer hester. Klinikkdriften er samlet i en operativ enhet; hospitalet, som ledes av Hospital Director (HD). HD har daglig overordnet lederansvar for alt personell, økonomi og management av hospitalet. Hospitalet er ikke fullt ut skilt ut som en egen økonomisk enhet i forhold til de kliniske fagene, selv om det føres egne regnskaper og budsjetter for hospitaldriften. Lokaler og lønn er f eks delte kostnader, det samme gjelder undervisningen. HD er Associate Dean og rapporterer direkte til Dean Forskning og undervisning i de kliniske fagene ledes av Chair, som er Department Head for Dept of Clinical Sciences. Som nevnt over er Chair full professor innenfor instituttets fagområde. Nåværende Chair er Rodney L. Page, MS, DVM,Diplomate - American College of Veterinary Internal Medicine and Oncology, Chair of Clinical Sciences Professor of Medicine Director, Sprecher Institute for Comparative Cancer Research CU-CVM har tidligere hatt HD med ledelse- økonomi og administrasjonsbakgrunn, uten å være veterinær. Dette har ikke vært vellykket, og de har nå ansatt veterinær med interesse og kunnskap innenfor management. Nåværende HD er William A. Horne, DVM, PhD, DACVA. Han har arbeidet ved det kliniske instituttet som Board Certified spesialist i anestesi i mange år, og har doktorgrad fra Cornell. Med endring i ledelse har de også foretatt gjennomgripende endringer i hospitalets organisering. Veterinærene er organisert i 4 grupper som ledes av hver sin Medical Director (MD) De er rekruttert fra den faggruppen de leder etter åpen rekrutterings og ansettelsesprosess ledet av HD. Ledelses og administrasjonsoppgavene utgjør ca 50 % av deres arbeidsoppgaver, for øvrig arbeider de som veterinærer i gruppen. MD har hovedsakelig koordinerende og driftsrelaterte ledelsesoppgaver. Faglig ledelse utøves av professorer/spesialister innenfor sine felt, og undergruppelederne. Faggruppene er sammensatte, f eks består den ene av funksjoner som er delte mellom stordyrog smådyrklinikken som anestesi, røntgen, oftalmologi, odontologi og kardiologi. En annen innbefatter hest; medisin og kirurgi. Videre er det en gruppe for produksjondyr og en for smådyr. I tillegg til gruppene er den ambulatoriske praksisen en egen administrasjonsenhet. A til Å Rapporten Appendix Side 106

107 Hospitalet er svært spesialisert og har tilsvarende spesialiserte undergrupper. Disse har egne faglige ledere. De er ikke ansatt, og lønnes ikke ekstra. De velges av undergruppene, og er viktige for utviklingen på den faglige sektoren. TA personalet ved hospitalet er delt inn i egne grupper etter arbeid og funksjon, og har egne ansatte ledere for hver gruppe, rekruttert og ansatt av HD. Gruppene er ikke identiske med gruppeinndelingen for veterinærene. Gruppelederne rapporterer direkte til HD. Hospitalet har videre en egen økonomi og administrasjonsavdeling. Executive Committee danner en sentral ledergruppe med rådgivende myndighet for hospitalet. Ledergruppen består av de 4 MD, økonomiansvarlig og representanter for TA personalet. Animal Health Laboratory har en lignende ledelse med en faglig leder og en operativ leder for serviceenhetene. Økonomi og økonomistyring Colleget har et totalbudsjett på 125 mill $. I tillegg dekker staten NY bygninger og vedlikehold, dette medregnet blir budsjettet på ca 180$. Staten betaler også helse og pensjon for personalet tilsvarende ca 30 mill pr år. Inntektsfordeling 2009: Statlige overføringer NY State direkte: 30 mill $ Overvåkningsprogrammer 10 mill Undervisning (Tuition Fee) 14 mill Gaver Investeringer - avkastning Div kostnadsdekninger (Recovery) Grants and Contracts Hospitalinntekter Laboratorietjenester 5 mill 8 mill 11 mill 25 mill mill mill Følgende forenklede oversikt gis for 2007: The annual budget of Cornell's College of Veterinary Medicine approximates $123 million. Funding sources include: overall college and state monies at 49 percent of the total college departmental income at 18 percent of the total grants and contracts at 33 percent of the total The endowment totals $185.6 million as of June 30, 2007 A til Å Rapporten Appendix Side 107

108 Studentene betaler for å studere ved CU CVM. Tuition fee er relativt høy, og studenter fra andre land og stater betaler mer; Utgifter pr år for veterinærstudenter ved Cornell: New York State RESIDENT Non-New York State RESIDENT Tuition and Fees $26,500 $39,500 Room & Board 8,100 8,100 Books and Supplies Personal Expenses 7,500 7,500 Total Standard Budget $43,000 $56,000 Hospitaløkonomi: Hospitalet omsetter for ca 15 mill$ pr år, og mottar ca 3 mill $ direkte fra staten. HD opplyste at hospitalinntektene dekker ca 67 % av utgiftene til hospitalet, men da er store utgiftsposter som vitenskapelige lønninger (5 mill $ pr år), oppføring og vedlikehold av lokaler, og undervisning dekket direkte. Videre støttes hospitaløkonomien av egne fond til dekning av behovsprøvde pasientutgifter. De mottar også store donasjoner som f eks til innkjøp av MRI. Ekstern finansiering - funding - både fra legat, industri, gaver fra enkeltpersoner og ikke minst Alumni (tidligere studenter), og større innsamlinger har stor betydning, slik vi også har sett det i Canada og Storbritannia. Pasientbehandling er basert på eierbetaling, og priset etter markedspriser for spesialisttjenester. Hospitalet har også gode inntekter fra medisinsalg, slik tradisjonen er i USA. Tar man utgangspunkt i oppgitt pasientantall på pr år og omsetning på 85,5 mill Nkr, gir dette en gjennomsnittlig omsetning pr pasientjournal på 6100,00 Nkr pr pasient, noe som er ekstremt høyt, selv for et henvisningshospital. (Produksjonsdyr inkludert!) Den høye spesialiseringen, tilbud på avansert behandling, medisinsalg og lang liggetid er antakelig noe av forklaringen. SportFaMed har til sammenligning: ca pasienter med smådyr og hest og omsetning på ca 19 mill Nkr, dvs ca 1900,00 i gjennomsnitt pr pasientjournal. SLU har tilsvarende ca 1700,00 Skr. Det er selvfølgelig mange feilkilder i slike tallsammenligninger, ikke minst vil det bero på hvordan man fører journalene, hvorvidt det føres ny journal for hvert dyr hver dag osv, men totalomsetningen på hospitalet er allikevel ganske høy ved Cornell. A til Å Rapporten Appendix Side 108

109 Laboratoriet: Laboratoriet har inntekter på ca 15 mill $ pr år. Det mottar overføringer fra staten og Federal Government for beredskap og som grunnbevilgninger pga laboratoriets organisasjon og funksjon som kombinert offentlig diagnoselaboratorium, servicelab for dyreeiere, og forsknings og undervisningslaboratorium for CU-CVM. Dette utgjør det samme som alle tjenestene som utføres ved NVH of VI av laboratoriediagnostisk art. Laboratoriet priser sine servicetjenester overfor publikum under markedspris ifhht kommersielle laboratorier som IDEXX oa. Det analyserer ca 1 mill prøver pr år. Studenter, studieplan og annen utdannelse. Det tas opp 90 studenter pr år. Ved colleget utdannes: Veterinærer, graduate programme (DVM) 4 år PhD DVM år Veterinary Specialist (AVBS) DVM, internsh år DVM/PhD program (integrert) 7 år. Veterinærstudiet er 4 år, men det kreves at man har tatt basisfag i spesifikke science fag ved universitet før man kan tas opp. Mange studenter har allerede avsluttet et bachelorstudium når de begynner ved CVM, og gjennomsnittsalderen ved inntak er år. Ca 5 % av studentene har studert ved CALS. Opptaket er basert på tidligere utdannelse, karakterer og personlige egenskaper, som vurderes etter skriftlig søknad og intervju. Under opptaket er man også opptatt å rekruttere studenter med ulik bakgrunn og erfaring. A til Å Rapporten Appendix Side 109

110 Oversikt over studieplanen/curriculum: CU CVM beskriver curriculumet slik på nettsiden: The professional curriculum at Cornell is science-based, and reflects the leading edge of scientific knowledge and clinical medicine. It is comprehensive, interdisciplinary, and continually evolving to prepare veterinarians who pursue diverse career paths within the veterinary profession. It provides a broad-based education in all of the traditional subjects and, in an era of increasing specialization, gives students the opportunity to develop an area of greater expertise. In addition to a strong foundation in biomedical and clinical disciplines, the educational program also emphasizes important related topics in veterinary medicine such as communication skills, client relations, ethics, public health, practice management, and professional development. Undervisningen er i prinsippet basert på 2 år med innledende basalfag, og to år med kliniske fag. Som det går fram av curriculumoversikten ovenfor er dette imidlertid mer integrert, og studentene kommer i kontakt med dyr allerede første året; håndtering, normaltilstand osv. Dessuten undervises gjennomgående i kommunikasjon, klientkontakt, gruppeinteraksjon og management alle 4 årene. Mye av denne undervisningen foregår i klinikkene med klinikkvirksomheten som praktisk modell. A til Å Rapporten Appendix Side 110

111 Undervisning i klinikkene og kliniske fag utgjør således en svært stor del av curriculumet. Hygienefagene har langt mindre plass enn hos oss. F eks har de ikke slaktehustjeneste og kjøttkontroll. Colleget praktiserer PBL (Problem Based Learning), men har valgt en litt modifisert tilnærming med noe mer didaktisk undervisning for å dekke opp hull de erfarte oppstod når de underviste etter strikte PBL prinsipper. Metoden er ressurs og tidkrevende, ikke minst fordi det innebærer undervisning i små grupper. Undervisningen generellt er lagt litt friere opp enn vi har sett det andre steder, og også i forhold til NVH. Cornell Universitys grunnholdning er å fremme den frie akademiske tanken og sinnet, og stimulerer til å kombinere fag også mellom collegene. Det gis valgmuligheter innenfor studieplanen. Innenfor den kliniske rotasjonen som er på hele 1,5 år er det hele 23 fagenheter. 8 av disse stasjonene core rotations, er obligatoriske, men man kan også velge endel stasjoner, og også ta noen flere ganger som f eks Small Animal Surgery. Videre kan noen av stasjonene byttes ut mot externships på kvalifiserte steder, se Distribution Coarses i tekstboksen under. Externships er ikke obligatorisk. Studentene spesialiserer seg ikke direkte men anbefales å fordype seg i en pathway som f eks Equine eller Small Animal, gjennom rotasjonsvalgene. Selve klinikkundervisningen foregår I små grupper og tildels ved at studentene arbeider selvstendig med pasienter. Hospitalet er stort og svært godt bemannet; ca 120 veterinærer er involvert inkludert residents. Med en studentkullstørrelse på 80 studenter pr år og hele 23 rotasjonsstasjoner gir det gode muligheter til hands on clinical training. Studentene roterer også via laboratoriet, som som nevnt også er offentlig laboratorium for staten NY (det eneste). Dette gjør at de får reell innsikt i statlige overvåkningsprogrammer og håndtering av smittsomme sykdommer osv. A til Å Rapporten Appendix Side 111

112 Kursblokkene i studieplanen beskrives slik: Foundation Courses These courses, required of all students, account for approximately seventy percent of the four-year curriculum: The Animal Body: gross anatomy, histology, radiology and imaging, introduction to surgical approaches Neuroanatomy and Clinical Neurology: structure and anatomic basis for the diagnosis of diseases of the central nervous system, and their differential diagnosis Cell Biology and Genetics: cell biology, cell signaling, medical genetics, and cancer biology Function and Dysfunction: physiology and homeostasis, biochemistry and cell biology, cell injury and repair, histology, hematology, and principles of pharmacology Host, Agent, and Defense: inflammation and infection, the immune system and immunopathology, histology, bacteriology and mycology, parasitology, virology, antimicrobial therapy, and disease outbreak investigation Animal Health and Disease: integration of pathology, applied anatomy, clinical pharmacology, medicine, surgery, nutrition, and related clinical disciplines Veterinary Practice : physical examination, ethics and animal care, communication skills, public health and preventative medicine, introduction to clinical procedures, professional development Clinical Rotations: supervised clinical work in the Cornell University Hospital for Animals, starting in the third year and continuing through the fourth year. Students must complete a total of twenty-three rotations to complete graduation requirements. The twenty-three rotations include twelve core rotations, eight pathway rotations and three elective rotations. Students rotate through a series of core clinical rotations, and select one of several pathways that offer the opportunity to develop specific skills necessary for their chosen area of veterinary medicine. The core clinical rotations include: ambulatory medicine, anesthesiology, dermatology and behavior, large animal medicine, large animal surgery: soft tissue, ophthalmology, pathology, imaging, community practice service and small animal theriogenology, small animal medicine, small animal surgery: soft tissue, and small animal emergency and critical care medicine. All core rotations must be completed at Cornell University Hospital for Animals. In addition to the core rotations listed above, the college faculty recommends rotations in each pathway. Students are asked to select one of the pathways. Students are allowed to revise their pathway to suit their individual area of interest with the approval of two pathway advisors. Student must A til Å Rapporten Appendix Side 112

113 complete six out of eight pathway rotations at Cornell University Hospital for Animals. Students also complete three elective rotations. These rotations may include rotations already taken in their core and pathway. Other available rotations include: small animal dentistry and small animal behavior. Elective rotations maybe completed at Cornell University or by visiting other practices or teaching hospitals. Distribution Courses Approximately 30 percent of the professional curriculum is provided through Distribution courses, which are grouped in sets. Students must fulfill credit requirements for each set, but may choose from among the courses in each set. A large number of courses is available, offering additional flexibility and opportunity to pursue special interests, or to develop knowledge about a particular topic or species in greater depth. Distribution requirements include the opportunity to complete additional clinical rotations in the following areas: theriogenology, cardiology, exotic animal medicine, oncology, laboratory animal medicine, and equine primary care. Students may also obtain clinical experience for academic credit off campus-in institutional settings with established teaching programs, or in facilities offering unique clinical or research experiences. Cornell students pursue a wide range of experiences according to their professional goals and interests. Videre stimuleres det til internasjonalisering ved at det tilrettelegges for utenlandsopphold, og at utenlandske studenter kan være på utveksling ved collegene. Colleget tilbyr kombinert DVM/PhD utdannelse Dual DVM-PhD-track. Programmet innebærer at det er tilrettelagt for at PhD er en integrert del av veterinærutdannelsen, og er beregnet til 7 år. Kostnadene for den enkelte tilsvarer DVM kostnaden. Curriculum for programmet kan studeres nærmere på: Studentene har ingen obligatorisk forskningsoppgave under studiet, men stimuleres til forskning underveis. Blant annet arrangeres Summer Schools hvor det legges opp til forskningsprosjekter studentene kan delta i og utføre. Post-graduate-training utgjør en stor del av undervisningen ved det kliniske instituttet/hospitalet; de har til enhver tid ca 40 spesialistkandidater; residents, 10 interns og et varierende antall PhD stipendiater. CVM har totalt ca 110 postgraduate studenter ( PhD og MS (Master of Science)) Residentene blir undervist og får veiledning av spesialistene, men er også en arbeids- og undervisningsressurs for hospitalet. A til Å Rapporten Appendix Side 113

114 Lokaler og utstyr. Universitetets samlede campus er stor, og flott anlagt i Itacha. CVM er anlagt som en svært kompakt enhet i et hjørne av campus med lett adkomst for dyretransporter og med gjennomtenkt smittevernlogistikk som kort avstand mellom hospital og patologilaboratorier osv. Totalt utgjør CVMs bygningsmasse kvadratmeter på universitetsområdet og kvm utenfor, inkludert en stor melkekubesetning, hestefarm, Wild Life Center og Baker Institute. Klinikklokalene er fra 1996, og er svært store i forhold til det totale pasienttallet på pasienter pr år. Imidlertid er det et stort antall ansatte som arbeider der, og studentene har klinisk trening basert på PBL, som er plasskrevende, over alle fire årene. Kvalitet på bygningene virket svært god, og utstyrsmessig virket det som om alt av moderne klinikkutstyr var på plass. (CT, MRI, Lineærakselerator, cardiologisk ultralyd ) Vi merket oss at praktiske løsninger som innredninger av staller, oppvåkningsbokser og operasjonsrom var gode, og kan antakelig være nyttige å se nøyere på når vår byggeprosess kommer til detaljer vedrørende innredninger og konkrete innkjøp. Hesteavdelingen hadde innendørs mønstringsfasiliteter, force-plates osv. Av spesielle innredninger kan nevnes videoovervåkning av primærkonsultasjonsrommene som ble brukt som hjelpemiddel for ansvarlig veterinær for å overvåke studentene og også som undervisningsverktøy for å trene på kommunikasjon og klienthåndtering. CVM har nylig fått installert en Digestor for nedbrytning av alt organisk materiale inkludert kadavre som et alternativ til forbrenning. Prosessen er basert på tilsetning av lut, og endeproduktet benyttes i biogassanlegg. Klinikkvirksomheten Hospitalet inkluderer som nevnt smådyrklinikk og stordyrklinikk med produskjonsdyr og hest. Klinikkene er først og fremst henvisningsklinikker, men mottar også primærkasus, og stordyrklinikken har også ambulatorisk hestepraksis og produksjonsdyrpraksis. Samlet har hospitalet en case load på ca pasienter pr år, hvorav ca 1000 produksjonsdyr, 2500 hester og resten smådyr i hovedsak hund og katt. Den ambulatoriske praksisen dekker et område med 400 farmer med ca kveg, 1650 sauer, 400 geiter, 350 svin og 200 kamelider. Stordyrpraksisen overvåker også besetningsutbrudd av smittsomme sykdommer. A til Å Rapporten Appendix Side 114

115 Hesteklinikken er svært avansert, og tilbyr blant annet implantasjon av pacemakers og hjerteoperasjoner. De er spesielt kjente for halskirurgi, og har også en egen Equine Performance Testing Clinic : Equine Performance Testing Clinic Diagnosis of poor performance in race horses: gait analysis, orthopedic problems, and other problems unique to the equine athlete; identification of respiratory obstruction or sound in all performance horses, using high-speed treadmill with video endoscopy, airway pressure determination, airflow measurement, blood gases, ph assessment, and electrocardiogram. Smådyrklinikken er tilsvarende spesialisert, med Board Certified Specialists innenfor alle kliniske spesialiteter og subspesialiteter, og tilbud om avanserte behandlingsprosedyrer som f eks strålebehandling, skifting av hofte-, kne- og albueledd osv. Antall pasienter er lavt i forhold til antall veterinærer involvert; på ca 120 veterinærer, (NVH: ca på 38 veterinærer) selv om ikke typer av kasus kan sammenlignes og forskningstyngden ved Cornell er mye større, er dette allikevel betydelig, og også svært mye lavere enn ved de andre universitetene vi har besøkt. Vi fikk ikke inntrykk av at de mente at kasustilgangen var for liten, men fikk opplyst at de planlegger å sette opp en Shelter praksis for å øke tilfanget av førstelinjekasus, samt en henvisningspraksis i NYC. Hospitalet har et eget dispensary, medisinutsalg, som selger medisiner til klientene. Medisinsalget inngår i klinikkens omsetning. Forskning CU- CVM er internasjonalt kjent for sin store forskningsproduksjon, og er hovedaktøren innenfor de biomedisinske miljøene ved universitetet..and take advantage of our unique access to naturally-occurring clinical disease in order to explore mechanisms of fundamental importance to biomedical science. Studentene har ikke obligatoriske forskningsprosjekter, men det tilrettelegges for forskning under studiet på flere måter blant annet gjennom summer schools, og colleget har også et eget Dual CVM-DVM track som nevnt tidligere. Videre og utdannes forskere via PhD og MS programmer. I klinikkene har også residents obligatoriske mindre forskningsprosjekter. A til Å Rapporten Appendix Side 115

116 Det stimuleres til tverrfaglige forskningsprosjekter. Imidlertid er forskningen lite styrt og mye er overlatt til den enkelte forskers initiativ, kreativitet og insitament. Colleget har imidlertid noen strukturer og ikke minst ressurser for å hjelpe frem forskere og forskningsgrupper som Research Office : The Research Office fosters the College's programs by identifying potential funding opportunities to support faculty research, providing guidance and recommendations relating to proposal preparation, serving as a repository of college guidelines and policies governing sponsored programs administration, and by providing tools and resources for faculty to achieve their research potential. Det oppgis at colleget forvalter ca 30 mill USD fra fond, gaver, offentlige programmer og forskningsbevilgninger til forskning. Vi fikk ikke tilgang til oversikter over publiserte artikler eller citations under besøket, men en opptelling via Ref Share på nettsiden viste en produksjon på 137 peer rviewed artikler i løpet av første halvår i Colleget har noen store forskningsområder som f eks kreftforskning, som er samlet under Sprecher Institute. Det er et tverrfaglig institutt og arbeider med alle arter inkludert mennesker. Engasjementet ved Sprecher Institute beskrives videre: Approximately faculty have been identified within the Cornell community that have cancer-related research interests. Currently there are 10 faculty at Cornell with NCI-sponsored projects and numerous others with NIH-, or federally-sponsored individual research projects directly related to cancer research. Annual direct funds devoted to cancer research are in excess of $5 million. An NCI-sponsored cancer biology training grant has been continuously funded through investigators at the CVM for over 10 years. A facilities support grant from NCI to support a high-level recombinant protein production facility and a block grant from The American Cancer Society for startup funding of young faculty are pending. An important component of the development of the Cancer Center will be its connection to the recent, University-wide initiatives in Chemistry and Chemical Biology, and in Genomics at Cornell. The Genomics Initiative is a campus-wide undertaking to develop a variety of genetic/transgenic systems to study fundamental biological activities and to establish animal model systems that can be used to study both human and animal diseases. Our plan is to develop mouse model systems as an important interface between the basic biochemical and cell biology-based research efforts and the clinical studies of animal cancers (i.e. in the dog and cat) centered at the Veterinary College. Development of a close working relationship with other members of the Cornell Research community is also expected. The College of Engineering, Department of Nutritional Sciences, The Institute of Comparative and Environmental Toxicology, The Breast Cancer and Environmental Risk Factor Program and The Ward Center for Nuclear Sciences have noteworthy programs in cancer research and collaborations will develop in the near future. A til Å Rapporten Appendix Side 116

117 NIH (National Institute of Health) og USDA (United States Department of Agriculture) er de største offentlige bidragsyterne. De står for ca 50 % av forskningsfinansieringen. Øvrige kilder er div andre fond, legater, industri, grants og interne fond. Nettsiden inneholder detaljerte opplysninger om finansiering av prosjektene. Klinisk forskning har tradisjonelt fått lite støtte fra NIH, og dette kompenseres ved opprettelse av interne fond, og søking etter eksterne kilder fra brukerorganisasjoner. Det gis for øvrig solid overhead til forskning som støttes av NIH. Personalressurser CU-CVM har 310 tenured faculty dvs fast ansatte i akademiske stillinger, 700 staff members dvs fast ansatte i ikke akademiske stillinger. Dette inkluderer også faste klinikkveterinærstillinger. De har 110 graduate students, dvs PhD og MS stipendiater samt interns og residents, og en del post doc stillinger og midlertidige stillinger for veterinærer under tenure (2-300) se tekstboks under. Ved colleget vil det til enhver tid også være ca 335 veterinærstudenter. Å oppnå tenure og videre karriærevei til professor er krevende, og inkluderer en rekke kvalifikasjoner i tillegg til solid forsknings og undervisningskompetanse. For klinikerne vil det også innebære å ha spesialistkompetanse. Tenured Faculty har stillingsbeskrivelser hvor både forskning og undervisning inngår. For de fleste vil det være ca 60 % forskning og 40% undervisning, men dette kan variere og endres underveis. For klinikerne vil klinisk virksomhet for de fleste utgjøre ca 40 % av stillingen, og øvrig tid fordeles på undervisning og forskning. Faculty evalueres årlig og forskningsdeltakelse, undervisning osv gjennomgås. På bakgrunn av dette inngås det avtaler for kommende år med hensyn til prosentvis andel av de ulike oppgavene; klinikk, forskning og undervisning. Øvrige ansatte har også definerte oppgaver som klinisk virksomhet, administrasjon og undervisning. A til Å Rapporten Appendix Side 117

118 Oppsummering og inntrykk under besøket. Ezra Cornells vide visjon preger universitetet på mange måter fremdeles. Det legges opp til at det skal være rom for den frie tanken innenfor forskning og studier selv innenfor et profesjonsstudium som veterinærmedisin. Studentene skal kunne velge fra ulike studieretninger, de kan velge en del fag underveis, og forskningen styres av den enkelte professor etter eget initiativ, engasjement og insitament, og ikke så mye etter tematikk. Veterinærcolleget er godt plassert i utkanten av campus etter en kompakt og funksjonell plan. Hospitalet og klinikkvirksomheten har en sentral bygningsmessig plassering, og er en svært sentral del av studiet, idet kliniske fag har en dominerende plass i curriculumet. Studentene er i klinikkene alle fire årene de studerer, og har også hele 1,5 år med praktisk klinikkrotasjon. Hospitalet virker velorganisert, er spesialisert, og har en variert klienttilgang som også innebefatter primærkasus for alle dyreartene. Antall veterinærer som er engasjert i klinikkene er svært høyt i forhold til pasienttilgangen og også i forhold til studenttallet, noe som må gi studenter og undervisere rom for undervisning i klinikkene. Det undervises etter PBL prinsipper, noe som også er personalkrevende. Videre utdannes det spesialister i klinikkene. Pasienttilgangen virker tilstrekkelig i forhold til kasusmengde for studentene. Videre er også omsetningen høy, og også inntekter i forhold til antall pasienter sammenlignet med andre institusjoner. Dette gjenspeiler sannsynligvis nivået på tjenestene, men sikkert også markedet i området. Samlingen av all laboratoriediagnostisk aktivitet for universitet og staten var spesielt interessant og imponerende, og ga ikke bare økonomiske og logistiske synergieffekter, men hadde også en viktig funksjon for undervisningen, der studentene fikk opplæring og innsikt i smitteovervåkning osv. A til Å Rapporten Appendix Side 118

119 Organisasjons og ledelsesprosjektet for Universitetsdyrehospitalet, Ås: Rapport fra besøk ved University of Minnesota College of Veterinary Medicine (UM CVM), 28. og 29. Oktober Deltakere: Organisasjons og ledelsesutvalget var en del av en reisedelegasjon bestående av medlemmer fra interimsstyret UMB/NVH; Lars Moe, Rektor NVH, Ronny Reite, Økonomisjef SportFaMed og; Mads Gravås - sekretær for Interimsstyret, Kunnskapsdepartementet. Fra NVH/UMB; og Torstein Steine, Instituttleder IHA UMB og Kristin Thorud, Instituttleder SportFaMed NVH. Fra Statsbygg; Per Roar Nordby, Prosjektleder. Organisering og ledelsesprosjektet for Universitetsdyrehospitalet Ås; Bente Akselsen, leder. Bakgrunn: Universitetet er kjent for tverrfaglighet innenfor medisinske og biomedisinske fag og forskning. Sammen med fem andre college ved UM; medisin, odontologi, sykepleie, farmasi og Public Health danner CVM Academic Health Center som en organisatorisk enhet, og samlende forskningsenhet for medisinsk og biomedisinsk forskning. CVM ble et av Top 10 veterinærcollege i USA i Colleget tar opp 90 studenter pr år, og er således sammenlignbart med NVH som tar opp 70 studenter, og planlegger for 90 studenter etter flyttingen til Ås. Universitetets beliggenhet ved to store byer gjør at smådyrklinikken har en fabelaktig pasienttilgang. Hospitaldriften er svært omfattende, og utgjør USAs største smådyrklinikk med over pasienter pr år, og er kjent for å være svært effektivt organisert. Laboratorietjenestene er skilt ut som en egen enhet, som server både hospitalene ved colleget, publikum og det offentlige veterinærvesenet. Dvs de utfører tjenester tilsvarende samtlige laboratorie- og patologiundersøkelser som utføres ved NVH og VI både når det gjelder diagnostikk og offentlig sykdomsovervåkning, på samme måte som ved Cornell University og Ontario Veterinary College, Canada. UM er et stort universitet med svært mange studieretninger. Agrikultur og Life Sciences fagene har stått sentralt ved universitetet fra det startet i Division og Veterinary Medicine ble etablert som en avdeling ved College og Agriculture i 1894, og ble selvstendig School of Veterinary Medicine i Landbruksfagene er nå samlet i College of Food, Agricultural and Natural Resource Sciences (CFANS), som har et offisielt samarbeid med UMB, ÅS. A til Å Rapporten Appendix Side 119

120 The University was established as a land-grant college, meaning the federal government gave it land to use or sell to provide an education for students of all incomes. Being a land-grant institution meant you also had a commitment to your state's agriculture. Today, through myriad scholarships, the University helps its students afford tuition, housing, and books, and agriculture is still a focus of its teaching, research, and outreach. Jordbruk og husdyrhold står sentralt i staten Minnesota, (68 mill husdyr, 9,3 bill USD I omsetning)og dette preger også veterinærutdanningen. Samarbeidet og synergieffekter mellom CVM og CFANS omhandles i egen rapport fra interimsstyrets sekretæriat. UM-CVM er akkreditert av AVMA. Kilder: Innledende telefonsamtaler og kontakt med Bert Stromberg og Cindy Irons for utveksling av bakgrunnsinformasjon og tilrettelegging av program for besøket. Møter med; Dr. Trevor Ames, Dean. Dr. Al Beitz, Interim Chair, Veterinary and Biomedical Sciences. Dr. Jeff Bender, Director, Center for Animal Health and Food Safety.Paula Buchner, COO/CFO.Dr. Jim Collins, Director, Veterinary Diagnostic Laboratory.Will Hueston, Director, Global Initiative for Food System Leadership.Shaun Kennedy, Director, National Center for Food Protection.Laura Larson, Director, Human Resources Dr. David Lee, Director, Veterinary Medical Center.Dr. Laura Molgaard, Associate Dean, Academic and Student Affairs.Dr. Tom Molitor, Chair, Veterinary Population Medicine.Dr. Juli Ponder, Executive Director, Raptor Center.Dr. Sriram Rao, Associate Dean, Research.Dr. Mark Rutherford, Associate Dean, Graduate Programs.Sharon Staton, Director, Advancement.Dr. Robert Washabau, Chair, Veteri nary Clinical Sciences Omvisning på hele colleget, og detaljert omvisning på hospitalet. Universitetets nettsider: AVMA Self Evaluation Report 2007 (AVMA SER) A til Å Rapporten Appendix Side 120

121 Nøkkeltall UM CVM 2007 Antall studenter Totalt årlig budsjett (mill NOK) Antall Ansatte Hospitalintekter (Mill NOK) Deknings grad* Antall pasienter Hospital UM CVM % Smådyr:43975 Hest: 1750 NVH Vet 27 DPl % Smådyr: 7000 Hest: 1500 * Andel av hospitalets utgifter som dekkes av pasientinntekter Overordnet organisering UM CVM Universitetet ble etablert I 1851, som et land-grant university for alle studieretninger. Det er stort; ca studenter fordelt på fire campuser, og har 17 college. Universitetet ledes av en president, som også leder Board of Regents bestående av 12 medlemmer. Universitetet har videre tre visepresidenter. A til Å Rapporten Appendix Side 121

122 Som det går frem av organisasjonskartet er CVM en del av Academic Health Center sammen med medisin, odontologi, sykepleie, farmasi og folkehelse ( Public Health ). De seks collegene er således knyttet sammen administrativt gjennom felles ledelse, akademisk gjennom undervisningssynergier og ikke minst gjennom felles forskningsstrategier og programmer. Det siste er styrket gjennom etablering av nye felles forskningsbygg og felles ansatte. About the AHC Welcome to the University of Minnesota Academic Health Center. I'm pleased to have the opportunity to introduce you to one of the most comprehensive education and research facilities for health professionals in the nation. The six schools and colleges that make up our Academic Health Center include the disciplines of medicine, dentistry, nursing, pharmacy, public health, and veterinary medicine. Strong interdisciplinary centers and programs in bioethics, cancer, genomics, infectious disease, drug design, food safety, and spirituality and healing augment our broad range of professional health education and research efforts. Throughout our history, the Academic Health Center has prepared the health professionals who care for Minnesotans. We are well known for our biomedical and technological firsts from open-heart surgery and cardiovascular devices to liver transplants, stem cell therapy, and functional MRI of the brain. In 2000, we developed a new vision and strategic plan for the AHC that will guide us toward an even more productive future. (View the AHC Strategic Plan and Vision.) We prepare the new health professionals who will improve the health of our families and communities, discover and deliver new treatments and cures, and who will enhance the economic vitality of Minnesota s health industries. That's the work we do and will continue to do to deliver on our promise to the state of Minnesota and its families. Frank B. Cerra, M.D. Senior Vice President for Health Sciences Dean, Medical School McKnight Presidential Leadership Chair Dean ved CVM rapporterer til Senior Vice President for Health Sciences som rapporterer til President of the University. Vi fikk opplyst at Deans ved de collegene som er organisert under AHC møtes to ganger pr måned, og at Senior Vice President for Health Sciences møter presidenten en gang pr mnd. Organiseringen gir CVM en sterk integrasjon med det øvrige medisinske miljøet ved UM. A til Å Rapporten Appendix Side 122

123 Trevor Ames DVM, MS, DACVIM Dean Cynthia Irons Executive Assistant Srirama Rao, MS, PhD Associate Dean Research Program Mark Rutherford, MS, PhD Associate Dean Graduate Programs Jeff Bender, BA, DVM, MS, PhD Director Animal Health and Food Safety Center Alvin Beitz, BS, MS, PhD Interim Chair Veterinary & Biomedical Sciences Sharon Staton, MSW, MPA Director Advancement Julia Ponder, DVM Executive Director Raptor Center Robert Washabau, VMD, PhD, DACVIM Chair Veterinary Clinical Sciences Laura Larson, BA, MPA Director Human Resources James Collins, MS, DVM, PhD Director Veterinary Diagnostic Laboratory Tom Molitor, BA, MS, PhD Chair Veterinary Population Medicine Paula Buchner, BA, MBA, CPA Chief Operating Officer Chief Financial Officer David Lee, DVM, MBA Director Veterinary Medical Center Shaun Kennedy, BS Director Dean skal være veterinær, og er rekruttert etter en definert utvelgelsesprosess ved colleget. Nåværende Dean er Trevor Ames; han har Master of Science Degree og er Board Certified Specialist i indremedisin. (ACVIM). Colleget har tre akademiske Departments : Veterinary Clinical Sciences (VCS), Veterinary Population Medicine og Veterinary and Biomedical Sciences. Departments er ledet av Department Heads eller Chair som er fulle professorer innenfor avdelingens fagområde, og nøye utvalgt etter utlysning og prioritering i komite nedsatt for formålet. Videre har de 5 sentre: Veterinary Medical Center (VMC) - hospitalet, Veterinary Diagnostic Laboratories (VDL), Raptor Center, Center for Animal Health and Food Safety og Equine Center. Sentrene ledes av Operational Managers og rapporterer direkte til Dean. Clinical Investigation Center (CIC) er en forskningsenhet integrert i VMC/ det kliniske instituttet. Det ledes av Office of Veterinary Research and Graduate Programs I tillegg har CVM 3 undervisningsfarmer; St Paul Dairy, Swine ResearchFarm og Rosemount Research Farm utenfor campusområdet. Videre har de investert $ (!) for å etablere et studentutplasseringssted med forskningsfasiliteter i en privat melkekubesetning i Wisconsin. A til Å Rapporten Appendix Side 123

124 Det er ikke planlagt endringer i organsisasjonsstrukturen. Universitetet er lokalisert på fire steder; Twin Cities, Duluth, Morris og Crookstone Rochester. CVM er samlet i Twin Cities (ved St Paul og Minneapolis)dvs ved to store byer med et befolkningstall på litt over 5 mill mennesker. Som det går frem av campus kartene nedenfor er bygningene som angår veterinærmedisin samlet i et hjørne av campus med god adkomst - i en svært kompakt modell og i umiddelbar nærhet til andre skoler og institutter. Et nytt State of the art Equine Center er oppført noen hundre meter fra CVMs hovedcampus i et område med tilstøtende grøntarealer med utefasiliteter og ikke minst lett adkomst for dyrekjøretøy. A til Å Rapporten Appendix Side 124

125 Ledelse av hospitaldriften og de kliniske fagene. Hospitaldriften ved CU-CVM består av en smådyrklinikk og en produksjonsdyrklinikk som inkluderer hester. Hospitaldriften er skilt ut som egen organisatorisk og økonomisk enhet,(i motsetning til ved Cornell hvor hospitaldriften er en del av det kliniske instituttet men med egen operativ ledelse)og ledes av Hospital Director (HD) Nåværende HD er David Lee, DVM, MBA Hospitalet har ansatt veterinærer og TA personell. En del av veterinærene som arbeider og forsker der hører til det kliniske instituttet ; VCS. De lønnes av VCS, men VCS internfakturerer hospitalet for det arbeidet de utfører på hospitalet. Denne organiseringen med hospitalet som en frittstående enhet har eksistert i ca 20 år, og har funnet sin form når det gjelder deling av inntekter og utgifter i forhold til det kliniske instituttet. A til Å Rapporten Appendix Side 125

126 I tillegg til hospitalet på campus har de nylig etablert et Equine Center (EC) som er en state of the art (60 mill $)hesteklinikk med fokus på prestasjonsrelaterte lidelser som halthet er og luftveislidelser. EC er også en egen administrativ og økonomisk enhet. Forskning og undervisning i de kliniske fagene ledes av Chair, som er Department Head for VCS. Chair er full professor innenfor instituttets fagområde. Nåværende Chair er Robert Washabau, VMD, PhD, DACVIM Faglig ledelse utøves av professorer/spesialister innenfor sine felt. Hospitalet er veldig stort, og har også hatt fokus på å oppnå høy dekningsgrad fra klientinntekter i takt med synkende bevilgninger fra myndighetene. Dette har resultert i at de har arbeidet mye med management og organisering. HD er veterinær fra Cornell med MBA i økonomi og ledelse, og har utviklet profesjonelle managementverktøy for klinikkene. Vi ble vist hospitalets Balanced Scorecard et system for vektet oppfølging av overvåkningsparametre for kundeservice, selve tjenestene, utnyttelse av kapasiteten, ansattes produksjon i volum og kvalitet, økonomi osv. Systemet var koblet opp mot et dataprogram I Dashboard som hentet parametre fra flere systemer som journaler og regnskap og satte de sammen, slik at man hadde flere kurver i lettfattelig format tilgjengelige til enhver tid nærmest som et dashbord på et fly. F eks kunne man overvåke inntjening, ledig kapasitet på hospitalet ved ulike avdelinger, tilstedeværelse av personell og antall studenter i klinikkene samtidig. Hospitalet har egen kundeserviceavdeling, med mange underavdelinger for de ulike funksjonene (se tabell nedenfor). De har f eks en egen underavdeling som koordinerer timeavtalene, telefonserviceoppfølging med f eks oppfølging av ubesvarte telefoner som er overført til veterinærene, egne klagebehandlere, identifisering og servisering av henvisende veterinærer osv. Videre har hospitalet en egen sosialkurator (Human Resources). Vedkommende tar seg av vanskelige samtaler med klientene som avlivning av dyr osv. Vedkommende er også en ressurs for studentene. UM har historisk hatt en del samarbeid med Mayo klinikken (Stor privat human klinikk i USA) og mange av deres managementstrategier er inkludert, som kundeservicestrategier og f eks at klientene kan henvise seg selv self referring clients. A til Å Rapporten Appendix Side 126

127 Hospitalet er organisert med 11 managere/dirktører for ulike avdelinger faglige og administrative -under HD; ADMINISTRATIVE ENHETER HOSPITALET: Avdeling Underavdelinger Underavdelinger for: Pasient service 4 Kenneler Basseng Sentrallager Sterilsentral Kundeservice 8 Kasse Undersøkelse Journalføring Timeoppsett Kundeservice Resepsjon Kunderelasjonskoordinator Ancillary Services (Fag avdelinger som deles mellom klinikkene) 4 Anestesi Billeddiagnostikk Ultralyd Laboratorium Smådyr kjerneområder 6 Medisin Kirurgi Øyeblikkelig hjelp Rehabilitering ICU Poliklinikk primærpasienter Smådyr spesialisttjenester 10 Kardiologi Onkologi strålebehandling Oftalmologi Odontologi Nevrologi Theriogenologi Adferd Ernæring Integrative Dermatologi Stordyr 3 Hospital Medisin og kirurgi Therio og felttjeneste Informatikk 0 0 Social Services 0 0 Farmasi 0 0 Executive Assistant 0 0 Økonomi, KS 0 0 A til Å Rapporten Appendix Side 127

128 Økonomi Colleget har et totalbudsjett på ca 70 mill $ (2007) I tillegg dekkes bygninger og vedlikehold direkte. Som for øvrig i USA dekkes også mye over ekstern funding slik at f eks det nye hestesenteret, andre bygninger, utstyr osv er gitt til CVM. Inntektsfordeling 2006: Statlige overføringer NY State direkte: 15,9 mill USD Undervisning (Tuition Fee) 9,5 mill Gaver Investeringer avkastning Div kostnadsdekninger (Recovery) Sponsored Programme Annet 2,9 mill 0,5mill 11 mill 11,3 mill 0,3 mill Hospitalinntekter 17,9 mill Utgifter: 19,3 Laboratorietjenester 9,1 mill Utgifter: 8,4 Andre Serviceinntekter 2,9 mill På møtene fikk vi opplyst følgende utvikling i tilskuddsprofil: Statlige tilskudd sterkt redusert de siste 8 årene, trenden forventes å fortsette. UM er blant de vet collegene som har lavest statlig støtte Økte inntekter fra undervisning pga økt antall studenter og høyere tuition fees Vekst i eksternfinansiert forskning pga satsning på store tverrfaglige forskningsprogram. Prosentvis fordeling av inntektskilder: Klinikkinntekter: 35 % Stat: 24 % Undervisning: 15 % Gaver: 6 % Andre inntekter: 5 % A til Å Rapporten Appendix Side 128

129 Prosentvis fordeling av utgifter: Lønn: 56 % Med utstyr: 16 % Univ overhead: 14 % Andre utgifter: 9 % Utstyr og leie: 5 % Studentene betaler for å studere ved UM-CVM. Tuition fee er relativt høy (men lavere enn ved Cornell) og studenter fra andre land og stater betaler mer: Tuition fee 2010: Minnesota residents Non-Minnesota Residents Tuition and Fees $ $ Books and Supplies Hospitaløkonomi: Hospitalet omsetter for ca 19 mill$ pr år (2008), og har utgifter på ca 20 mill. I dette er undervisningsutgifter til en viss grad dekket og lokaler dekket direkte fra universitetet og således ikke i hospitalregnskapet. Lønn til vitenskapelig ansatte er inkludert i hospitalregnskapet. Dette er en ekstremt god dekningsgrad sammenlignet med andre universitetshospital. Dekningsgraden har økt de siste årene som et resultat av målrettet management. Ekstern finansiering - funding - både fra legat, industri, gaver fra enkeltpersoner og ikke minst Alumni (tidligere studenter), og større innsamlinger har stor betydning, slik vi også har sett det i Cornell, Canada og Storbritannia. Pasientbehandling er basert på eierbetaling, og priset etter markedspriser for spesialisttjenester. Hospitalet har også gode inntekter fra medisinsalg, slik tradisjonen er i USA. A til Å Rapporten Appendix Side 129

130 Tar man utgangspunkt i oppgitt pasientantall på ca pr år og omsetning på 114 mill Nkr, gir dette en gjennomsnittlig omsetning pr pasientjournal på 2478,00 Nkr pr pasient. Dette er betydelig lavere enn ved Cornell (6500 pr pas). Forskjellene kan bero på at UM har større andel primærpasienter, og ikke minst at de har det mer travelt med det store pasienttallet, slik at hver pasient ikke utnyttes i samme grad. Type pasienttilgang (2./3. Linjekasus og behandlingstilbud vil også spille inn.) SportFaMed har til sammenligning ca pasienter med smådyr og hest og omsetning i 2008 på ca 19 mill Nkr, dvs ca 1900,00 i gjennomsnitt pr pasientjournal. SLU har tilsvarende ca 1700,00 SEK. Ingen av stedene har tilsvarende tilbud på spesialiserte tjenester som ved UM eller UC, men prisene på pasientbehandling er dyrere ifølge oppgitte priser. Det er selvfølgelig mange feilkilder i slike tallsammenligninger, ikke minst vil det bero på hvordan man fører journalene, hvorvidt det føres ny journal for hvert dyr hver dag osv. Laboratoriet: Laboratoriet har inntekter på ca 9,1mill $ pr år, og utgifter på 8,4 (2006) Det mottar overføringer fra staten og Federal Government for beredskap og som grunnbevilgninger pga laboratoriets organisasjon og funksjon som kombinert offentlig diagnoselaboratorium, servicelab for dyreeiere, og forsknings og undervisningslaboratorium for UM-CVM. Dette utgjør det samme som alle tjenestene som utføres ved NVH of VI av laboratoriediagnostisk art, og er likt det vi så i Cornell. Det analyserer ca prøver pr år (Cornell; ca 1 mill) A til Å Rapporten Appendix Side 130

131 Dual DVM/PhD Degree Studenter, studieplan og annen utdannelse. The Comparative and Molecular Biosciences and Veterinary Medicine programs offer a dual degree program, the D.V.M./Ph.D. Extensive information about the D.V.M./Ph.D. program is found below. D.V.M./Ph.D. Program The most significant discoveries in medicine result from collaboration between the basic sciences and clinical medicine. Clinician scientists play a unique role in this process. As biotechnology and basic science research are increasingly applied to animal health systems, industry and training institutions require individuals skilled in both hypothesis-based research and clinical practice to address basic health issues in veterinary medicine and food safety. We seek students who are intelligent, enthusiastic, and have a passion for science. Our graduates will become the leaders in veterinary health and animal agricultural sciences. The combined degree program at the College of Veterinary Medicine is the only formal D.V.M./Ph.D. training program that offers rigorous training for careers at the interface between basic science and veterinary medicine. The challenging curriculum requires completion of all professional degree requirements as well as further graduate study and bench research leading to completion of a Ph.D. thesis. The College is part of the Academic Health Center of the University of Minnesota and is located in a major metropolitan area. This alignment with medical sciences provides for broad training in mechanisms of health and disease and facilitates interdisciplinary interactions. Moreover, the Veterinary Medical Center is one of the nation's largest and most modern veterinary health facilities. Thus, our students are uniquely prepared for academic or industrial careers in veterinary medical sciences. Det tas opp 90 studenter pr år. Ved colleget utdannes: Veterinærer, graduate programme DVM +4 år PhD DVM +4 år Veterinary Specialist (ABVS) DVM +4år DVM/PhD program (integrert) 7 år Veterinærstudiet er 4 år, men det kreves at man har tatt basisfag ved universitetet i engelsk, matematikk, kjemi, biologi, fysikk Social Science and History og Arts and Humanities etter angitte vekttall for å kunne søke. Ved UM kan disse fagene; Pre-Veterinary Programs tas ved College og Food, Agricultural and Natural Resource Sciences, College of Biological Sciences og College of Liberal Arts. For de fleste tar dette 2-3 år. Mange studenter har allerede avsluttet et bachelorstudium når de begynner ved CVM, og gjennomsnittsalderen ved inntak er år. Opptaket er basert på tidligere utdannelse, karakterer og personlige egenskaper, som vurderes etter skriftlig søknad og intervju. Under opptaket er man også opptatt av å rekruttere studenter med ulik bakgrunn og erfaring. UM-CVM legger spesielt stor vekt på personlige egenskaper og har utviklet et intervjusystem for å plukke ut de riktige studentene. Undervisningen er i prinsippet basert på 2 år med innledende basalfag, og to år med kliniske fag. A til Å Rapporten Appendix Side 131

132 Vi fikk ikke utdelt curriculumoversikt, det ligger heller ikke på nettsiden, men AVMA Self Evaluation Report beskriver curriculumet i 7 blokker; Clinical Reasoning and Problem Solving, Critical Patient Care, Information Management and the Medical Record, Human Animal Bond, Epidemiology and Zoonoses, Molecular and Cell Biology, Professional Development og Clinical Techniques and Skills. Undervisning i klinikkene og kliniske fag utgjør således en svært stor del av curriculumet., som vi så det i Cornell. Hygienefagene har også her langt mindre plass enn hos oss. F eks har de ikke slaktehustjeneste og kjøttkontroll. Colleget praktiserer ikke direkte PBL (Problem Based Learning), men har valgt problembasert tilnærming istedet. Dette skyldes at PBL er ressurskrevende og kostbart. De fokuserer på interaktiv læring og undervisning i små grupper fremfor didaktisk undervisning. Studentene har ett år med klinisk rotasjon hvor de arbeider i små grupper og tildels selvstendig med egne pasienter. Noen av rotasjonstasjonene er obligatoriske, men en del er også valgfrie. De har et stort antall valgmuligheter basert på spesialistenhetene på smådyr, men har også glede av det store tilfanget av primary care patients. På stordyrsiden har de et uvanlig stort antall rotasjonsmuligheter pga tilgang på melke-, svine og fjørfe besetninger. CVM har selv store undervisningsgårder; 4000 kuer i melkekubesetning og svinebesetning med 500 purker. De har hele 21 klinikkrotasjoner på produksjonsdyr (!) De har også USAs eneste AVMA godkjente residency i Veterinary Preventive Medicine ACVPM Studentene spesialiserer seg ikke direkte men anbefales å fordype seg i en pathway som f eks Equine eller Small Animal, gjennom rotasjonsvalgene. Studentene har ingen obligatorisk forskningsoppgave under studiet, men stimuleres til forskning underveis. De har også en Dual DVM- PhD track som beskrevet i sidetekstboks over. Post-graduate-training utgjør en stor del av undervisningen ved det kliniske instituttet/hospitalet; de har til enhver tid flere spesialistkandidater; residents, interns og PhD stipendiater. CVM har totalt ca 108 postgraduate studenter. Residentene blir undervist og får veiledning av spesialistene, men er også en arbeids- og undervisningsressurs for hospitalet. Lokaler og utstyr Klinikklokalene er fra syttitallet og er svært store. De virket funksjonelle og godt innredet men hadde mye dødrom ifa gangarealer. Smådyrklinikken var under ekspansjon, og spiste seg inn på stordyrklinikkens arealer. Stordyrklinikken hadde hester og produksjonsdyr, men mye av hestepraksisen går nå til det nybygde sportssenteret. A til Å Rapporten Appendix Side 132

133 Kvalitet på bygningene virket god, og utstyrsmessig virket det som om alt av moderne klinikkutstyr var på plass. (CT, MRI, Lineærakselerator, cardiologisk ultralyd ) Klinikkvirksomheten Veterinary Diagnostic Laboratory University of Minnesota Veterinary Diagnostic Laboratory (VDL) is a national leader in providing rapid diagnosis of animal diseases, identifying emerging diseases, developing new diagnostic methods, and training diagnosticians and veterinarians. VDL is the official laboratory of the Minnesota Board of Animal Health. Fully accredited by the American Association of Veterinary Laboratory Diagnosticians (AAVLD), VDL provides quality diagnostic services covering necropsy, bacteriology, clinical chemistry, electron microscopy, endocrinology, histopathology, immunohistochemistry, molecular diagnostics, serology, toxicology and virology. Hospitalet inkluderer som nevnt smådyrklinikk og stordyrklinikk med produskjonsdyr og hest. Smådyrklinikken har svært høy pasienttilgang med over pasienter pr år, hvorav en ganske høy andel primærpasienter. Antall stordyrpasienter er ikke spesialt høy på klinikken men dekkes av besetningsstjenester og real life practice. Hestedelen har fått fantastiske lokaler i det nye senteret, og forventer å tiltrekke seg langt flere pasienter pga av denne Klinikkene er svært spesialiserte med Board Certified Specialists innenfor alle kliniske spesialiteter og subspesialiteter, og tilbud om avanserte behandlingsprosedyrer som f eks strålebehandling. Hospitalet har et eget medisin dispensary som selger medisiner til klientene. Medisinsalget inngår i klinikkens omsetning. Klinikkene er veldrevet og etter kommersielle prinsipper tilsvarende private klinikker. Som det går frem av økonomidelen har de svært god dekningsgrad til å være universitetshospital. For øvrig har de fokus på management for å utnytte pasientgrunnlaget maksimalt økonomisk. VDL serves the interests of the livestock and poultry industry, animal research scientists and educators, and companion animal owners and provides strong support to the state and national animal and human health system. A til Å Rapporten Appendix Side 133

134 Forskning UM har en sentral posisjon når det gjelder biomedisinsk forskning, og deltar i store forskningsprosjekter gjennom AHC samarbeidet såvel som at de også internt satser på store tverrfaglige forskningsprogram innenfor infeksjonsmedisin og komparative medisin. One Science, One Medicine, One Health Den kliniske forskningen fremmes av etableringen av Clinical Investigation Center (CIC ) en forskningsenhet som tilrettelegger og gjennomfører klinisk forskning ved universitetshospitalet. CIC har noen få fast ansatte som arbeider utadrettet mot industri og organisasjoner for å skaffe samarbeidspartnere- f eks gjennomfører nå Pfizer mange av sine kliniske utprøvningsstudier der. Hill`s produseres i Minnesota, og har lange tradisjoner med samarbeid med colleget eks Carl Osborne Urolith Center. Videre tilrettelegger CIC forskningsprosjekter for klinikerne. CIC: Our mission The Clinical Investigation Center (CIC) facilitates veterinary clinical trials and translational research studies which may lead to new drugs, devices, procedures and treatments for the benefit of animals and humans alike. We do this by providing expertise, facilities, technical staff and overall study coordination. Our strengths Expert resources; board-certified staff in all specialty areas of veterinary medicine State-of-the-art facilities including 3T MRI, linear accelerator, more (see Facilities and Equipment) Access to more than 40,000 cases per year, one of the largest caseloads among veterinary teaching hospitals in the United States 24-hour emergency service with round-the-clock hospital operations Collaborations with the other colleges and schools of the Academic Health Center, all located on the Twin Cities campuses of the University Pathology and research services of the Veterinary Diagnostic Laboratory Established relationships with the University Office for Technology Commercialization, and Sponsored Projects Administration Studentene har ikke obligatoriske forskningsprosjekter, men det tilrettelegges for forskning under studiet på flere måter blant annet gjennom summer schools, og colleget har også et eget Dual CVM-DVM track som nevnt tidligere. Videre utdannes også forskere via PhD og MS programmer. I klinikkene har også residents obligatoriske mindre forskningsprosjekter. A til Å Rapporten Appendix Side 134

135 Ifølge AVMA SER ble det produsert 465 Peer reviewed artikler i 2006, hvorav 164 ved det kliniske instituttet. 36,4 FTE stod for produksjonen, og 87 faste vitenskapelige ansatte (Faculty ) var involvert. Ekstern finansiering var på 25,5 mill USD. På møtene fikk vi opplyst følgende forskningsfinansiering: State: Federal: Private: Tot: 3.9 mill USD 6,8 mill USD 7,5 mill USD 18,2 mill USD Personalressurser UM-CVM har 131 tenured faculty dvs fast ansatte i akademiske stillinger, 190 staff members dvs fast ansatte i ikke akademiske stillinger. Dette inkluderer også faste klinikkveterinærstillinger. De har 108 graduate students, dvs PhD og MS stipendiater samt interns og residents, og en del post doc stillinger og midlertidige stillinger for veterinærer under tenure (ca 2-300). Ved colleget vil det til enhver tid også være ca 360 veterinærstudenter. Å oppnå tenure og videre karriærevei til professor er krevende, og inkluderer en rekke kvalifikasjoner i tillegg til solid forsknings og undervisningskompetanse. For klinikerne vil det også innebære å ha spesialistkompetanse. Tenured Faculty har stillingsbeskrivelser hvor både forskning og undervisning inngår. For de fleste vil det være ca 60 % forskning og 40% undervisning, men dette kan variere og endres underveis. For klinikerne vil klinisk virksomhet for de fleste utgjøre ca 40 % av stillingen, og øvrig tid fordeles på undervisning og forskning. Faste ansatte i akademiske stillinger evalueres årlig og forskningsdeltakelse og undervisning gjennomgås. På bakgrunn av dette inngås det avtaler for kommende år med hensyn til prosentvis andel av de ulike oppgavene; klinikk, forskning og undervisning. Øvrige ansatte har også definerte oppgaver som klinisk virksomhet, administrasjon og undervisning. A til Å Rapporten Appendix Side 135

136 Oppsummering og inntrykk under besøket. Veterinærcolleget ved UM ligger i en kompakt campus ved Twin Cities ; et urbant område med stor befolkningstetthet og i tillegg store jordbruksområder rundt. Dette gir en unik pasienttilgang ved klinikkhospitalet av sport og familiedyr, og dessuten tilgang til produksjonsdyrfasiliteter utenfor hospitalet. Produksjonsdyrmedisin og besetningsdiagnostikk hadde også en større plass ved colleget enn det vi har sett ved de andre stedene vi har besøkt, og universitet har også store undervisningsfarmer. Hospitalet er USAs største med over smådyrpasienter, og drives etter kommersielle prinsipper og effektiv t management. Den effektive styringen av hospitalet og bruk av styringsverktøy var spesielt interessant, og kan være aktuell å gå nærmere inn på ved utvikling av eget management program for våre klinikker. På hest og produksjonsdyr er pasienttilgangen sammenlignbar med vår. Økonomisk har også hospitalet høy dekningsgrad av pasientinntekter, den høyeste vi har sett ved de 10 hospitalene vi har besøkt. Men også her subsidieres det med tilskudd til undervisning, lokaler og utstyr. Ser man på antallet ansatte i forhold til pasienttilgangen er dette lite til å være et undervisningshospital. Antall ansatte ved colleget generelt er heller ikke høyt. Studentene får muligheten til å være med på et travelt hospital og får god tilgang også på førstelinjekasus. Det samme gjelder hestepraksis ved det nye senteret. Tilgangen til praktisk stordyrklinikktrening må sies å være unik gjennom collegets egne farmer og private besetninger de har avtaler med. Samorganiseringen med de andre medisinske collegene under AHC gir gruppen en unik posisjon når det gjelder biomedisinsk forskning, og colleget satser også på andre områder på større forskningsprogrammer. De har også noe samarbeid med landbruksfagene, men samarbeidet med landbruksfagene er forholdsvis lite utviklet i forhold til satsningen på disse feltene ved colleget, og langt mindre enn samarbeid i forskning og utdannelse med de andre medisinfagene. Veterinærutdanningen og colleget er også svært klinisk-medisinsk rettet. Samlingen av all laboratoriediagnostisk aktivitet for universitet og staten var spesielt interessant og imponerende, og ga ikke bare økonomiske og logistiske synergieffekter, men hadde også en viktig funksjon for undervisningen, der studentene fikk opplæring og innsikt i smitteovervåkning osv, slik vi så det ved OVC og Cornell. Økonomisk sett var også denne enheten godt drevet - og kom faktisk ut med overskudd. (men har statlig støtte til overvåkningsprogrammene). Colleget har lav statlig-økonomisk støtte sammenlignet med andre veterinærcollege. I AVMA-SER oppgir de at statlige overføringer er nedadgående, og blant de laveste for veterinærutdanninger i USA. Dette har vært en drivkraft for utviklingen av effektiv drift ved hospitalet og de andre servicenæringene; laboratoriet og klinisk oppdragsforskning gjennom CIC, for å oppnå høyere grad av selvfinansiering. A til Å Rapporten Appendix Side 136

137 Organisasjons og ledelsesprosjektet for Universitetsdyrehospitalet, Ås: Rapport fra besøk ved Royal Veterinary College, University of London (RVC) 30. Oktober Organisasjons og ledelsesprojektet for Universitetsdyrehospitalet Ås. Deltakere: Lars Moe, Rektor NVH og Bente Akselsen, leder, Organisasjons og ledelsesprosjektet for Universitetsdyrehospitalet Ås. Bakgrunn: RVC er den eldste og mest tradisjonsrike veterinærutdanningen i Storbritannia, og har fremdeles en særskilt plass blant lærestedene. De tar opp et stort antall studenter; 220 pr år, og tilbyr også en rekke Postgraduate programmer. De har stor forskningsaktivitet. RVC har omfattende klinikkvirksomhet (hospital), og er kjent for å være gode innenfor management av klinikkdrift. RVC er akkreditert av AVMA. Kilder: Innledende telefonsamtaler og kontakt med sekretær for oppsett av besøksplan. Skriftlig materiell utlevert under møtene vedrørende organisasjon, hospitaldrift og økonomi. Nettsidene: Møter med: Ms Sian Griffith, Assistant Director Clinical Services Department Queen Mother Hospital, Professor Dan Brockman BVSc CertVR CertSAD DipACVS DipECVS Head of Veterinary Clinical Science Dept, Dr Andrew Spence, Structure & Motion Laboratory Veterinary Basic Science Department, Professor Quintin McKellar, BVMS, PhD, Dip, ECVPT, CBiol, FIBiol, FRAgS, RCVS, FRSE.,College Principal, Mr George Opoku-Gyimah, Management Accountant Finance Department, Professor David Church,BVSc PhD MACVSc MRCVS,Vice Principal, Academic & Clinical Affairs, Mr Paul Probyn,BSc (Econ) PGDipComputing,Head of Academic Development Academic Development Department A til Å Rapporten Appendix Side 137

138 Nøkkeltall: Antall studenter Totalt årlig budsjett (Mill NOK) Antall Ansatte Hospitalintekter (Mill NOK) Deknings grad* Antall pasienter Hospital RVC NVH 70 Vet 27 DPl % Smådyr: 7000 Hest: 1500 *Andel hospitalutgifter dekket av pasientinntekter Overordnet organisering RVC Colleget (fakultetet) ble etablert i 1867, og er et selvstendig college under London University. Dette innebærer bl a at de får bevilgninger direkte fra staten uten overhead. Colleget ledes av Principal som er veterinær. A til Å Rapporten Appendix Side 138

139 Nåværende Principal er Professor Quintin McKellar, BVMS, PhD, Dip, ECVPT, CBiol, FIBiol, FRAgS. Videre består administrasjonen av 6 Vice Principals for collegets administrative enheter slik det fremgår av organisasjonskartet. RVC har 3 faglige Departments (institutter); 1. Department of Veterinary Basic Sciences (VBS) 2. Department of Pathology & Infectious Diseases (PID) 3. Department of Veterinary Clinical Sciences (VCS) RVC har 5 klinikker 9 : 1. Beaumont Animal Hospital (BAH), Camden First opinion practice Smådyr Queen Mother Hospital for Animals (QMHA), Henvisningshospital Smådyr. 3. Equine Referral Hospital, Hertfordshire (ERH) 4. Equine Practice. (EP) Ambulatorisk hestepraksis. Kjøres fra Hertfordshire. 5. Farm Animal Hospital and Camelid Service (FAH&CS) Hertfordshire RVC har flere laboratorier som er organisatorisk samlet under Clinical Diagnostic Laboratories Ledelsen for servicefunksjonene; hospitalene og laboratoriet, er organisatorisk likestilt med instituttlederne ( Director of Clinical Services ). Det samme gjelder ledelsen for økonomi ( Director Finance ) og personalavdelingen ( Director Human Resources ). I tillegg til disse enhetene har de en undervisningsfarm; RVC Farm, og en feltstasjon. Det er ikke planlagt endringer i organisasjonsstrukturen. Collegets hovedfunksjoner er lokalisert på to steder i London; Camden og Hertfordshire, men RVC tar også del i Blue Cross-klinikker - veldedighetklinikker flere steder i London, ved at studentene utplasseres der. Videre har de som nevnt en undervisningsfarm utenom området, og en feltstasjon for produksjonsdyr (mye småfe) i Wales. 9 Begrepene klinikk og hospital kan være synonyme. Ofte mener man imidlertid en større enhet med f eks inneliggende pasienter når man bruker hospital. 10 Med smådyr menes hund, katt og burdyr, NVH bruker begrepet Sport og Familiedyr om denne gruppen og hest. Eng: Companion Animals A til Å Rapporten Appendix Side 139

140 Ledelse av hospitaldriften og de kliniske fagene. Serviceenhetene, dvs klinikkene (som nevnt over)og laboratoriene, har èn felles organisatorisk ledelse gjennom Director of Clinical Services. Lederen står for management, økonomiledelse og operativ ledelse av disse enhetene. Faglig ledelse, inkludert forskning, undervisning og veiledning utøves av Department Head ved det kliniske instituttet. Den samlede hospitaldriften består av en first opinion smådyrklinikk, et henvisningshospital for smådyr, ambulatorisk heste klinikk, henvisnigsklinikk for hest, ambulatorisk stordyrpraksis, henvisningshospital for produksjonsdyr, og feltstasjon. (Wales) Henvisningshospitalet i Hertfordshire har en administrasjon som er ganske stor (totalt 30 personer) til å være et hospital som har ca 9000 kasus (tilfeller) pasienter pr år, sammenlignet med det vi har sett andre steder, og ikke minst med met vi har ved NVH. Imidlertid har Hospital management lange tradisjoner i England generelt, og selv små klinikker har sterkt fokus på klienter og forretningsdrift, gjerne med en egen manager(driftsleder). De andre hospitalenhetene har en tilsvarende men mindre administrasjon. Administrasjon QMHA Hertfordshire: Director of Clinical Services Division Graham Milligan MA, vetmb, MRCVS Assistant Director of Clinical Services Division Siân Griffith MSc, DMS, VN Customer Care and Administration Manager Clinical Operations Manager Alison Smith VN EVN Administration Team - 7 personer Reception - 13 personer Accounts and Credit Control - 6 personer Videre er det mellomledere for hver av de kliniske tjenestene på veterinærsiden, og for dyrepleierne ved hospitalene. Hospitalene har ansatt veterinærer og TA personell. En del av veterinærene som arbeider og forsker der hører til det kliniske instituttet VCS. Ledelsen for veterinærene er delt; for koordinering, pasientmottak og servicedelen ved hospitalet er de ledet av hospitallederen. Forskning og undervisning i de kliniske fagene ledes som nevnt av Chair, som er instituttleder ( Department Head ) for det kliniske instituttet (VCS). Hospitallederen er øverste leder for TA personalet i klinikkene. Chair er full professor innenfor instituttets fagområde. A til Å Rapporten Appendix Side 140

141 Økonomi RVC har et totalt budsjett på ca 60 mill GBP (582 mill NOK) i Dette er en økning på ca 13 % fra året før. Hospitalinntektene har økt med ca 8 % fra året før. Forskningsfond 15 % Undervisn.(tuition fees/skolepenger): 10 % Eksterne forskningsmidler 45 % Gaver og investeringer 4 % Andre inntekter: 11 % Hospitalinntekter: 15 % Studentene betaler for å studere ved RVC. Skolepenger ( Tuition fee ) er ikke så høye for engelske studenter men utenlandsstudentene betaler nesten det samme som i USA. Som det går frem av inntektsoversikten er inntektene for undervisning ca 10 % av totale inntekter (>6,5 mill GBP for 08/09). I tillegg får colleget bevilgninger øremerket undervisning ( Grants Teaching ). Dette utgjorde i 08/09 21,1 mill GBP eller 35 % av inntektene og inngår i Funding Grants. Tuition fee 2010: UK Citizens Foreign Tuition Fees 3225 GBP/år GBP/år utgjør GBP eller ca 63,7 mill NOK og 10 % av budsjettet. Hospitaløkonomi: Den samlede hospitalvirksomheten utgjør 9,4 mill GBP eller ca 91 mill NOK for 08/09 (NVH; ca 20 mill) i klientbaserte inntekter. Dette gir en gjennomsnittsinntekt per pasient på 2651 NOK per pasient, noe som er relativt høyt tatt i betraktning at førstelinjepraksis og produksjonsdyr er medregnet, tilsvarende tall fra Universitetsdjursjukhuset SLU, som har mye førstelinjepraksis er 1700,00 NOK per pasient. A til Å Rapporten Appendix Side 141

142 Økonomioversikt hospital- og laboratorievirksomhet 08/09 mill GBP Samlet hospitalvirksomhet QMHA BAH ERH LAP (Ambula torisk) FAH&CS (Stasjonær ) Lab Bevilgninger 2,2 1 0,2 0,4 0,07 0,07 0,08 9,8 6 0,8 1,0 0,75 0,06 1,03 Annet 0,02 < 0,01 1,4 Tot inntekter ,4 0,82 0,13 1,11 Kostnader: Lønn 8 4,8 0,8 0,9 0,4 0,1 0,8 Forbruksart 2 1 0,2 0,3 0,2 0,02 0,2 Overhead 2 1,2 0,2 0,2 0,1 0,03 0,2 Annet 0,9 0,4 0,1 0,2 0,1 0,01 0,1 Tot 12,9 7,6 1,3 1,6 0,8 0,16 1,3 Klientinntekter Dekningsgrad klientinntekter/totale kostnader: 75 % 79 % 61 % 62 % 93 % 37 % 79 % Pasienttilgang Inntekt per kasus Som det går frem av tabellen står henvisningshospitalet for smådyr for størsteparten av de klientbaserte inntektene. Dekningsgraden av klientinntekter i forhold til utgiftene er høy, og overraskende høy for ambulatorisk stordyrpraksis. Det er også spesielt at dekningsgraden er A til Å Rapporten Appendix Side 142

143 så vidt mye høyere for henvisningshospitalet (QMHA) i forhold til førstelinje- smådyrpraksis ved BAH. Dette kan skyldes at lønningene er forholdsvis lave ved QMHA - residenter står for en del av konsultasjonene her, i motsetning til ved BAH. Effektivt og godt management, og type henvisninger/utnyttelse av fasilitetene spiller sannsynligvis også en stor rolle. Det er vanskelig å foreta en riktig sammenligning av disse tallene mellom ulike læresteder, men det er helt klart at dekningsgraden her er god. Studenter, studieplan og annen utdannelse. Det tas opp 220 veterinærstudenter pr år Ved colleget utdannes: 1. Bachelor of Veterinary Medicine Degree (BVetMed) 5 år 2. BSc integrert: 6 år 3. BVetMed Graduate Accelerated Programme 4 år For studenter med tidl bioscience fag ved univ tilsv USA 4. BSc(Hons)/BVetMed Combined Degree Programme 6 år Kombinert BVetMED og forskningsutd. (Se tekstbox) 5. Veterinary Gateway Programme 1 år 6. Veterinary Nursing: 3 år 7. BSc (Hon) veterinary nursing 4 år (Innledende kurs til veterinærstudiet ) BVetMed Graduate Accelerated Programme på 4 år er tilpasset studenter fra USA, slik vi også så det ved RDSVS i Edinburgh. RVC er AVMA godkjent, slik at veterinærutdanningen fra RVC gir automatisk autorisasjon i USA. Det ordinære curriculumet (BVet Med) går over 5 år. Som vi så det i USA, Canada og Skottland, begynner den kliniske undervisningen, som for øvrig utgjør en svært stor del av curriculumet, allerede det første året. Se curriculumoversikt. De har en problembasert læringsmodell, men denne er modisfisert og bedre klassifisert som problem orientert læring etter funksjon og organsystemer. A til Å Rapporten Appendix Side 143

144 Interaktive læringsmodeller preger undervisningen. Det undervises også i klienthåndtering, kommunikasjon og management gjennom rollespill osv. De har hele 58 uker med praktisk klinikkrotasjon med obligatoriske og valgfrie stasjoner. Det er åpnet for en viss spesialisering under rotasjonsperioden. Videre har de ca 20 uker med externships, på samme måte som ved RDSVS Edinburgh, hvorav det meste må gjennomføres i ferier. Externships foregår i selvvalgte praksiser uten nærmere spesifikasjoner, krav eller tilsyn. Dyrepleierutdanningen er treårig, og regnes som svært god. BSc for dyrepleiere er så vidt vi kjenner til unikt, og er en mer akademisk dyrepleierutdanning. Postgraduate programmer: RVC har et utstrakt program for postgraduate utdanning. I førsterekke for veterinærer, men også for personer med annen universitetsbakkgrunn. De har også videreutdanning for dyrepleiere. 1. Master by Research: MRes 2. Master of Science: Master of Animal Health 3. PhD (ca 130 studenter) Studentene innlemmes i en av fire forskningsgrupper; Infection and Immunity, Animal Welfare, Lifestyle og Live centre 4. Graduate Diploma in Proffesional and Clinical Nursing 5. Clinical training Scholarships - residencies and internships 4 år. (EVBS Diploma utdanning ) Lokaler og utstyr. Som nevnt innledningsvis har RVC flere klinikker fordelt på de to lokalisasjonene i London, samt ambulatorisk hestepraksis, stordyrpraksis og en feltstasjon for produksjondyr i Wales. De vi hadde møter med uttrykte at det var et problem for colleget å dele fasiliteter mellom to lokalisasjoner. Spesiellt tungvint er det at smådyrklinikkene ligger på hvert sitt sted. Det er motstand mot å flytte alt til Hertfordshire, der alle de nyeste klinikkfasislitetene ligger, og det er heller ikke tatt inn i langtidsplaner for colleget. A til Å Rapporten Appendix Side 144

145 Vi ble vist Queen Mother Hospital for Animals (QMHA), et smådyr henvisningshospital. Beliggenheten nord i London, rett ved Ringroad gir svært god adkomst, og er perfekt for et henvisningshospital for en stor by med vanskelige trafikkforhold. Adkomsten til hospitalet og synligheten inne på campus var også svært god. De har ganske nybygde 1986 (og nylig påbygde) moderne, pene og funksjonelle lokaler. Logistikken inne i hospitalet var ikke helt funksjonell med mange ganger, og litt langt mellom ulike funksjoner, men rommene virket passe store og funksjonelle. ICU enheten var svært godt innredet, og kan være aktuell for oss å se nærmere på. Det samme gjaldt løsningen for store godt innredede akuttrom, med tilstøtende rom for små usterile prosedyrer og overvåket oppstalling. Utstyrsmessig har de det meste av nytt, spesialisert utstyr for alle spesialitetene de tilbyr. Eks moderne kardiologilab, MR, CT, lineær aksellerator osv. Se sidetekstboks for hvordan de presenterer hospitalet på nettsiden. Hesteklinikkene og Beaumont Animal Hospital,(BAH) førstelinjepraksis i Camden ble vi ikke vist, men fikk opplyst at hestehospitalet, som er på samme område som QMAH med tilsvarende god beliggenhet også er nytt og velutstyrt tilsvarende spesialistnivået. BAH er av eldre dato, men skal være funksjonelt, og utstyrt etter formålet; poliklinikk og enklere tjenester som sterilisering, rutinerøntgen osv. Klinikkvirksomheten QMHA er et av Englands største undervisningshospital som bare har henvisningspasienter, med en caseload på ca pasienter pr år. Pasienttilfanget er økende og sikres av beliggenhet, spesialisttilbud og omdømme. Det samme gjelder hesteklinikken og de ambulatoriske praksisene, som også har god pasienttilgang. Henvisningshospitalet for hest har ca 770 pasienter pr år, og den ambulatorisk hestepraksisen 5540 (!) Alle klinikkene har døgnvakt, både for henvisninger og førstelinje akuttpraksis. Videre har de kliniske spesialister innenfor nesten alle tilgjengelige spesialiteter innenfor alle dyreartene. I England er det lange tradisjoner både blant veterinærer og publikum for å benytte spesialister. Det har også lenge vært en rekke veldig spesialiserte henvisningspraksiser i England - i motsetning til i mange andre land hvor dette er ganske nytt, og ikke minst i Norge hvor vi fremdeles nesten ikke har noen. Dette gjør at det er et veletablert henvisningsmarked, og også at publikum har ulike forventninger til First opinion practices og henvisningshospital. A til Å Rapporten Appendix Side 145

146 Undervisningshospitalene blir også i England utsatt for hard konkurranse av de private, og opplever også å miste spesialister utdannet ved institusjonen til private henvisningsklinikker. RVC har som nevnt en svært god posisjon pga beliggenheten i London, kompetanse, omdømme og fasiliteter, og har hatt stabil bemanning og god pasienttilgang. Medisinsalg er også en vesentlig del av virksomheten. De har et eget Dispensary som betjenes av flere dyrepleiere, og som står for medisinsalget. Dette har en backstage plassering og medisinsalget foregår ved at foreskrevne medisiner utleveres under kasseoppgjøret. Medisinsalget har altså ingen direktesalgsfunksjon som et vanlig apotek. Hospitalet har ikke salg av fôr eller utstyr på venterommet. Det er heller ikke vanlig på henvisningsklinikker i England, som ønsker å fremstå mer medisinfaglig profesjonelt, og heller ikke konkurrere med henvisende veterinærer om salget til kundene. Forskning RVC er kjent for å være det mest forskningstungeveterinærcolleget i England. De har utviklet tverrfaglige forskningssentre innenfor ulike områder for å tilrettelegge og skaffe prosjekter og finansiering: Research Centres Centre for Animal Welfare Animal Welfare lies at the heart of much Royal Veterinary College research. Professor Christopher Wathes leads the Centre for Animal Welfare and co-ordinates research of welfare significance across the college. Centre for Emerging, Endemic and Exotic Diseases The RVC's Centre for Emerging, Endemic and Exotic Diseases (CEEED) is a state-of-the-art facility for infection and immunity research. Structure and Motion Laboratory The Structure and Motion Laboratory is based in a modern 46m x 17m Faraday-caged laboratory at the College s Hertfordshire campus which houses state-of-the-art facilities for studying the biomechanics of locomotion. Clinical Investigation Centre The Clinical Investigation Centre team work closely with clinicians across all veterinary disciplines in order to improve our understanding of disease conditions affecting animals and thereby reduce suffering and improve quality of life Colleget satser på store forskningsgrupper og tverrfaglighet innenfor hele universitetet. Som beskrevet under Studenter, studieplan og annen utdannelse har de integrert forsker- og veterinærutdanningsprogrammer, og også en integrert mer akademisk dyrepleierutdanning. Videre ganske mange postgraduate-programmer, PhD studentene er også organisert inn i fire forskningsgrupper. A til Å Rapporten Appendix Side 146

147 Videre fokuseres forskningen innenfor større forskningsgrupper. For tiden har de tre forskningsprogrammer; Infection and Immunity, Reproduction, Genes and Development og Lifestyle. Forskningsmengden er stor. Pengemessig utgjør det ca 37 mill GBP/eller 359 mill NOK, som er det høyeste beløpet vi har sett blant de veterinærhøgskolene vi har besøkt. Biomedisin programmer står høyt, men det er også fhv mye klinisk forskning, noe som sikkert henger sammen med det store antallet postgraduate programmer de har. Studentene har mindre forskningsprosjekter, og det tilrettelegges for forskning under studiet på flere måter. Videre er det som nevnt under utdanning et nærmest unikt tilbud på flere programmer med integrert forsknings- og veterinærutdanning. Forskning stimuleres også aktivt gjennom de skreddersydde master og PhD programmene. Interns og residents har også klinisk forskning som en del av videreutdanningen. Personalressurser RVC har totalt 890 ansatte (FTE) hvorav 104 er prosjektansatte forskere (midlertidige). Clinical Services Division (klinikkene og laboratoriet) har 223 ansatte; 84 veterinærer inkludert 30 interns og residents, 101 TA (flest dyrepleiere), og 38 administrative. I tillegg har det kliniske instituttet 70 akademisk ansatte veterinærer og 38 residents. De fleste av disse vil også delta i den kliniske virksomheten. Totalt er således 184 veterinærer (omregnet i FTE) tilknyttet klinikkdriften. Disse har ulik grad av andel klinikk/undervisning/forsking i sine stillingsinstrukser. Ved colleget vil det til enhver tid også være ca 1100 veterinærstudenter. A til Å Rapporten Appendix Side 147

148 Oppsummering og inntrykk under besøket. RVC er gammelt, tradisjonsrikt og med gode klinikkfasiliteter spredt på to steder. Det nye området ved Hertfordshire som inneholder hovedbygninger, forskningssentre og henvisningshospital har svært god plassering med hensyn til å tiltrekke seg smådyr og hestepasienter, og også som utgangspunkt for ambulatorisk produksjonsdyr og hestepraksis. Noe som også pasienttilgangen viser. Organisatorisk er colleget et frittstående college eller fakultet under London University. Internstrukturen ved colleget ligner den vi har sett i Skottland og i USA, med Dean, sentralisert collegeadministrasjon og få institutter. Hospitalvirksomheten har en egen ledelse som er sidestilt med ledelsen for det kliniske instituttet. Administrasjonen av hospitalvirksomheten er ganske stor, og det virker som om det er et veldig profesjonelt management. Økonomisk sett er også overskuddet fra klinikkene økende, selv etter finanskrisen, som vi fikk inntrykk av at f eks hadde senket inntektene ved RDSVS Edinburg betraktelig. Undervisningstilbudet er stort, med flere veterinærutdanningsvarianter -avhengig av tidligere utdannelse, inkludert et program tilpasset søkere fra USA, integrert forskningsutdannelse og veterinærsykepleierutdannelse. Videre mange post graduateprogrammer. RVC er også en hovedleverandør av CPD (Continuing Professional Development) etterutdanningskurs for veterinærer. Dette skjer på kommersiell basis. Dyrepleierne er spesialiserte ved RVC, og har også svært god anledning til spesialisering og videreutdannelse gjennom eget diplomatprogram. Ordningen kan være interessant for NVH å se nærmere på, siden også vi har dyrepleiere med studiekompetanse og på relativt høyt faglig nivå. Behovet for spesialistkompetanse ved denne yrkesgruppen er også økende. RVC er forskningstungt. Det setter også preg på undervisningstilbudet, med mange tilpassede programmer, hvorav noen er forskningsintegrert veterinærutdannelse. Etablering av forskningssentre er også en del av satsningen. Økonomisk virker det som om colleget har en god situasjon, de har også gode fasiliteter og høy kompetanse som kan gi en del serviceinntekter. Som i USA, Canada og Skottland har de vesentlig støtte fra funding ifa gaver fra organisasjoner og enkeltpersoner til basale investeringer som bygg og utstyr, og har sterkt fokus på disse eksterne kildene. A til Å Rapporten Appendix Side 148

149 Vedlegg: Beaumont hospital, som er et first opinion, gammelt hospital presenterer seg slik: Services From routine vaccination, worming and consultations to the very best in advice, diagnosis, treatment and care: our fully qualified and experienced team of vets and nurses are available to advise you on the best choices for your pet whether they are well, poorly or misbehaved! Our waiting room stocks everything from cat litter and trays to food and toys. Our staff are available to advise you on the best choices for your pet both for it's heath and entertainment. If we do not stock something you particularly want, please let us know and we will do our best to source it and order it in for you. Our Consultations are 15 minutes long and we are very proud of the thoroughness of our clinical examinations. We have four full-time permanent veterinary staff and they have wide ranging interests and experience in medicine, surgery, small furries, ultrasound, dentistry and geriatrics between them. Since we are part of a university we have wonderful opportunities to keep up to date with new advances in treatments. We will always recommend and arrange specialist referral if it is required. Quality of life and appropriateness of treatment are considerations we take very seriously when discussing your options with you for a seriously ill pet. We can arrange pet passports for you - this is a time consuming process so do not leave it to the last minute. In addition we have a wonderful geriatric cat clinic. This has been running since 1993 overseen by feline medicine experts from the Royal Veterinary College and is sponsored by various veterinary charities as well as a pet food company (Waltham\Royal Canin). The clinic aims to investigate problems which are common in older cats, particularly kidney disease, hyperthyroidism, and hypertension (high blood pressure). If your cat is newly diagnosed with any of these problems you may be offered the chance to attend this special clinic. They are also interested in seeing cats that are over 8 years old that appear to be healthy so that they can be checked for kidney disease, hyperthyroidism, and hypertension before they become severe. This involves a general examination including measurement of their blood pressure, examination of their eyes and blood and urine tests if appropriate. If your cat seems to be healthy and needs his/her booster vaccination this can be given at the same appointment. Booster vaccinations and any drugs that are required have to be paid for, but if your cat is enrolled with the geriatric cat clinic as a regular attendee check ups are free, as are blood and urine tests and ultimately a special kidney diet should it be required. To find out more please contact our reception team on The clinic runs on Wednesday mornings and is very popular. The Beaumont was awarded a Feline Advisory Bureau (FAB) award in 2007 for its treatment and facilities for cats. We also run a cardiac clinic for dogs with mitral valve insufficiency. Several cardiologists are involved and the dog s heart function is monitored every six months. Each dog gets a full clinical examination, blood and urine tests, an ECG and an ultrasound of their heart. This is all funded by a sponsor so we can offer this service free of charge (any medication has to be paid for). The clinics are held on alternate Thursdays. Please contact us on We are very happy to see small furries. We see increasing numbers of rabbits and we have a separate waiting room and ward facilities for them. We are confident to perform dental work and neutering (spaying and castration) and our post-operative care is excellent. We have approval from the Rabbit Welfare Association. Our diagnostic, surgical, hospitalisation and nursing care of in patients is something we pride ourselves on (see facilities). A til Å Rapporten Appendix Side 149

150 Nurses Clinics We have six permanent fully qualified veterinary nurses. Our nurses are running excellent clinics of their own: Dietary advice and weight clinics Advice on choosing and caring for a pet Dental checks (pre- and post-operatively) for children's pets and geriatric pets Post operative wound care and stitch removal Microchipping Medicating Dressing changes Worming and flea control Bathing and grooming advice First aid and insurance advice Behavioural advice and puppy parties Nail clipping, anal glands The Beaumont runs puppy training classes with dog trainer Alan Menzies and a qualified Veterinary Nurse. Like children, puppies must be taught good manners from an early age. We aim to help you have a pet who is obedient, good with people and other animals and who you can take anywhere without worrying! The Neuter Clinic *We attract a wide range of clients and their pets for all sorts of ailments but we are also committed to basic animal welfare. Our low-cost neutering schemes put routine sterilisation within the financial reach of lower income bracket pet owners in greater London and beyond. Students, OAPs, persons in receipt of government benefits and on low incomes can all be helped. The hospital neutered 1,700 dogs and cats last year. We routinely neuter rabbits (spay\castrate), guinea pigs (castrate), ferrets (spay and castrate), rats (castrate) and gerbils/gerds (castrate). Some cats are neutered with the financial assistance of the Cats Protection League while the Cat Care and Control Consortium funds free neutering for some of London's neediest cats. We can issue vouchers directly from the hospital. The subsidized neutering of male and female dogs is made possible by funds from The Jean Sainsbury Trust. If you have any kind of overpopulation problem - actual or potential - please contact us and we will help you. More puppies and kittens are born every year than can be found homes, please do not be part of the problem. If you are considering breeding a pet please let us run through all the financial and medical implications with you, the considerations of all the care required in the 8 weeks between birth and re-homing and the warning signs to look out for during pregnancy, birth and lactation. Just give our clinic nurse a ring on Insurance Claims Upon proof of a valid current policy we are happy to make claims directly to your insurance company so you only need to pay your excess and any outstanding balance once they have paid us. A til Å Rapporten Appendix Side 150

151 Introduction Research at the Royal Veterinary College is of international quality. The RVC was rated 5/5 in its most recent research assessment exercise and has active research grants and contracts worth over 37M. As a selfgoverning college within the University of London, we attract a unique blend of basic and clinical scientists who work together in interdisciplinary teams within one research division. The research environment is enriched by its close proximity to international centres of excellence in biomedical and biological sciences, which allows us to benefit directly from expertise in functional genomics, proteomics, metabolomics and bioinformatics support. Close collaborations exist with the Institute of Orthopaedics (University College London), the London School of Hygiene and Tropical Medicine, the Animal Health Trust (Newmarket), the Institute for Animal Health, the Health Protection Agency and the Veterinary Laboratories Agency. Our research programmes extend from molecules to the whole animal or populations of animals. The objectives of the research we undertake are to understand how animals function normally and the pathophysiological basis of disease. At the present time, research is organised into three general programmes. These are: Infection and Immunity Reproduction, Genes and Development Lifestyle The College has recently built a very strong Veterinary Epidemiology and Public Health Group with complementary research interests such that they are represented in each of the College s research groups. All are veterinarians and they are key members of each group who facilitate interactions between basic and clinical scientists. Animal Welfare is fundamental to our research mission and underpins our research programmes; the recent establishment of an Animal Welfare Unit at the College is an important development. The College's strategic research objective is to establish and maintain a level of research activity of international quality in focused areas of practical relevance within the broad disciplines that comprise and underpin veterinary science, and to promote the application of its research by commercialisation wherever possible. The emphasis of our efforts will be to maintain and improve our acknowledged strengths in research. A laboratory infrastructure of the highest standard will be developed to attract international researchers. Commercialisation of our research will derive from a number of initiatives, including the London BioScience Innovation Centre. We have established an impressive business and strategic development office to help us achieve these goals. This office works closely with the Research Division to ensure, where possible, the results of our work are exploited. A til Å Rapporten Appendix Side 151