Dokumentasjon av låve på eiendommen Vestre Bunes, 160/2, Aurskog- Høland kommune

Transkript

1 Dokumentasjon av låve på eiendommen Vestre Bunes, 160/2, Aurskog- Høland kommune Oppdrag H. R. Astrup Skogforvaltning v/ Hallstein Flesland har bedt Akershus Bygningsvernsenter om å dokumentere driftsbygningen på Vestre Bunes på Setskog i Aurskog- Høland kommune før den skal rives. Forutsetninger På grunn av bygningens svært dårlige tilstand er grunnlaget for dokumentasjonen relativt begrenset. Det er knyttet svært stor risiko til å bevege seg inn i låven, så det meste av registreringer er foretatt utenifra. I tillegg har undertegnede mottatt bilder som oppdragsgiver har tatt innvendig i låven. Dokumentasjonen tar hovedsakelig høyde for å beskrive låvens konstruksjon og ulike byggetrinn. Undersøkelser Låven ble undersøkt, under de tidligere nevnte forutsetningene, den 15. oktober Det ble ikke foretatt grundigere undersøkelser av materialer eller konstruksjoner enn det som var tilgjengelig rent visuelt. Andre kilder I tillegg til selve bygningen har bokverket Norske gardsbruk (1966) og Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog bind 1 vært benyttet som skriftlige kilder. Kort beskrivelse av bygningen. Normal stor driftsbygning av typen «enhetslåve» med fjøs, stall og grisehus under samme tak som høylåve og treskelåve.

2 Låvedelen er oppført i tungt bindingsverk med utvendig kledning. Låven er fundamentert på bærepunkter av stablet naturstein. Fjøset har vegger i murte sementblokker og er fundamentert delvis på eldre natursteinsmur og delvis på støpt mur trolig av sparesteinstypen. Stallkassa er i laftet tømmer. Hovedmål utvendig ca: Total lengde: 37 meter. Lengde fjøsfløy: 19 meter. Bredde låve: 12,5 meter Bredde fjøsfløy 13,5 meter. Dokumentasjon Låven består tydelig av to byggetrinn. Låvedelen og stallen mot nord er den eldste delen. I følge Norske Gardsbruk skal denne delen være oppført i 1890, noe som kan passe godt med måten låven er oppført på. Fjøsfløyen står det i samme bokverk at er oppført i Også dette passer bra med materialbruken i fjøset, men låvedelen over fjøset er noe gammeldags i utførsel og materialbruk i forhold til datering, men det har trolig vært et bevisst valg fra eier å videreføre den gamle låvens formspråk også i den «nye» delen. Skillet mellom den eldste låven og tilbygget fra 1950 er tydelig i undertaket. På bildet over ser man det gamle røde takutstikket, fra før påbyggingen, møter taket over den tilbygde delen i bakgrunnen.

3 Fundament Låvedelen og stallen står på stablede bærepunkter av naturstein. Fjøsdelen mot vest står trolig på gjødselkjelleren etter et tidligere fjøs. Gjødselkjelleren er murt av naturstein med kalkfuger, og denne type kjellere var mest vanlige fra midten av 1800-tallet og frem til ca I forbindelse med byggingen av nytt fjøs har natursteinsmuren fått et lag påstøp/puss med sementmørtel utvendig mot vest og syd. Videre mot øst er det ulike kjellerrom som trolig har hatt funksjon som lager for fôrkål og liknende. Kjellermurene her er støpt i betong, trolig sparesteinsmur (prosentstein), og med isolerende plater av tresonitt på innsiden i enkelte rom. Bildene over viser døra mot vest som går inn til gjødselkjelleren. Man ser at det er en eldre kalkmurt natursteinsmur bak påstøpen med sement fra Trekonstruksjonene Låven er bygget på tradisjonell måte med tungt bindingsverk bestående av dobbel bunnsvill med stolper og skråband som igjen bærer en dobbel toppsvill. Det er kun ett spikerslag mellom bunn- og toppsvilla, og kledningen på langveggene er gjennomgående i hele lengder der det ikke er vinduer eller andre åpninger. Bildet viser veggkonstruksjonen på den gamle låvedelen. Sperrene flukter ikke med stolper og skråband, noe som er mulig når det er dobbel toppsvill. Man ser en relativt lett og materialbesparende konstruksjon med langt mellom stendere og spikerslag, men samtidig en stiv og sterk konstruksjon.

4 Det er spor etter låvebru i gavlen mot nord. Brua er fjernet, men døråpningene er bevart i veggen. Låvebrua førte opp til kjørebrua som går sammenhengende gjennom låvens lengderetning. Undertegnede var ikke oppe på kjøringa på grunn av risikoen. På to sider av kjøringa går det opp stolper som danner bæring for takstolen, den langsgående bæringen for taksperrene mellom langveggene og mønet. Skissen til venstre viser prinsippet for bæringen i låven på Bunes. I tillegg til det ordinære kjøregulvet langsetter låven er det et eget treskegulv i låven. Treskegulvet ligger i midtre plan mellom grunnplanet og kjørebrua. Det var en egen låvebru opp til treskegulvet fra østfasaden. Denne brua her trolig vært en trebro, og deler av konstruksjonen er fremdeles bevart. Bildene viser innkjøring til treskelåven og detaljer av brukonstruksjonen. Ytterveggene på låven har tømmermannskledning på veggen mot vest og syd, mens de øvrige fasadene har en type lektepanel med ca tre tommer brede lekter over underliggende bord på ca seks tommer. Bildene over viser henholdsvis tømmermannskledningen og lektepanelen.

5 Stallen består av to rom. Det innerste rommet, som trolig er den opprinnelige stallen, er i hjørnet mot nordvest og er en kamlaftet tømmerkasse. Der er det plass til tre hester som har stått med hodet mot låven. Hestemøkka har blitt kastet ut gjennom en luke på veggen mot vest og ut på en «møkkademme». Veggene inne i stallen er delvis pusset med kalkpuss og delvis synlige tømmervegger. Bildet viser det innerste spiltauet i tømmerstallen. I rommet foran stallen er det også plass til hester, og her hele fire stykker. Rommet som vanligvis kalles for stallgangen eller stallsvala, har trolig hatt ekstra plass til hester knyttet til innleid hjelp i skogen. Det er lite sannsynlig at gården har hatt syv hester, så plassene i stallsvala må antas å ha vært gjestestall. Bildene over viser stallsvala med de fire ekstra spiltauene. Murkonstruksjonene Fundamenter og hele førsteetasjen i den påbygde delen er laget av støp eller mur. Gjødselkjelleren under fjøset er, som tidligere nevnt, trolig en eldre kjeller som er gjenbrukt. Murene her er naturstein med kalkfuger. Da det nye fjøset ble bygget ble det lagt på en påstøp utenpå den gamle muren slik at det ble en helhet mellom denne og den nye kjellermuren mot tunet.

6 Bildet over viser den gamle gjødselkjelleren innvendig med murer av naturstein med kalkfuger. Alle yttervegger i fjøsdelen er murt av sementblokker. Disse murene har et innvendig murlag av teglstein i halvsteins tykkelse. Også innvendige delevegger mellom de ulike rommene er murt i halvsteintykk tegl. Bildet viser sementblokkene som utgjør den utvendige og bærende delen av fjøsmuren, og det innvendige laget med teglstein og det isolerende og kondensbremsende luftsjiktet mellom de to murlagene.

7 I murfløyen mot tunet er det flere rom. Det største er grisehuset som ligger i det sydøstre hjørnet. Her er det tre grisebinger. Videre nord for grisehuset ligger det flere mindre rom som har rommet ulike typer fôr og et rom for oppbevaring av melk. Grisehuset med døra inn til kufjøset. Fjøset har fôrbrett langsetter midten av rommet i retning nord-syd. Det er åtte båsplasser på hver side av brisken. I alt plass til 16 kuer. Båsskillene er av tre og de er utformet på «gammeldags» måte slik det hadde vært vanlig tilbake fra midten av 1800-tallet med skrå, trekantede lemmer fra fôrhekken og ned mot gulvet. I 1950 hadde det blitt vanlig med båsskiller av rør som enten gikk i bue fra fôrhekken og ned til gulvet, eller som sto som bøyler opp fra gulvet. Så også her bærer driftsbygningen på Bunes preg av en noe konservativ byggeskikk. Kubåsene på den ene siden av fôrbrettet. Åtte kuer på hver side.

8 Kjellerdelen under grisehuset og de små rommene mot tunet er støpt i betong med sparestein. Det er ikke registrert armering i murene. I flere av kjellerrommene er det upussede tresonitt-plater som innvendig isolasjon. Takkonstruksjonen Det er en sperretakkonstruksjon på låven. Sperrene er laget i hele lengder og har enkel utforming utenfor veggen med kun en avsmalning mot forkantbordet. Bildet over viser den ualminnelige enkle utformingen på sperreendene. De er kun avsmalet mot forkantbordet, og har ikke den sirlige sveitserstilsutformingen som var svært utbredt i samtiden rundt Over sperrene ligger det horisontale bord som er tilpasset avstanden til taksteinslektene. Mellom bordene og lektene er det et lag med spon. Det er uvisst hvilke type spon som er benyttet, men trolig er den høvlet. Over lektene ligger det enkelkrum teglstein. Det er samme type taktekking på både den eldste og nyere delen. Takutstikk og gesimser har glatt panel på de synlige delene av undertaket. Detaljer Ytterkledningen er spikret med en blanding av klipt spiker og trådspiker. Den klipte spikeren kom i produksjon på 1850-tallet, mens trådspikeren kom på markedet i Det er ikke systematisk sjekket om den klipte spikeren kun er å finne på den eldste delen, men sannsynligheten for at det er ulik spiker på de ulike byggetrinnene er stor.

9 Dørene til kjøregulvet og treskegulvet er begge tofløyede labankdører med utvendig kledning av henholdsvis perlestaff på døra til treskegulvet, og faspanel på kjørebrudøra. Døra til treskelåven slår innover Bildet viser døra inn til treskelåven. En tofløyet, innoverslående labankdør med perlestaffkledning. Hengslene er klassiske stabelhengsler med sparformet avslutning. Luftegluggene på låven er tradisjonelle vertikale glugger med regulerbare sjalusier. Gluggene er malt hvite (trolig med linoljemaling) mens låveveggene er røde, malt med komposisjonsmaling. Med funksjonalismens inntog til Norge på 1930-tallet ble også driftsbygningene preget av den nye stilen. Luftegluggene endret form fra vertikale til horisontale. På Bunes ble det videreført med vertikale glugger også på delen fra Dette ble trolig gjort for å beholde stilen som 1890-låven hadde. Midt på låvens bakvegg er den ene luka annerledes enn de øvrige luftelukene. Denne er mer kvadratisk i formen og mangler sjalusier. Innenfor luka ligger det gamle treskegulvet og det har følgelig ikke blitt lagret høy på innsiden av veggen på dette arealet. Under treskingen kan det ha vært ønskelig å kunne åpne gluggen helt, og derfor monterte man en hengslet lem i stedet for sjalusibord? En annen teori er at luka er tiltenkt brukt i forbindelse med gluggejakt på rev. Da kunne man stå på treskegulvet og skyte gjennom luka/gluggen.

10 Det elektriske anlegget ser ut til i hovedsak å ha kommet inn på 1950-tallet. Brytere, lamper og ledninger er gjennomgående av etterkrigstypen med bakelittbrytere og ledninger med to ledere. Kun utelampa over døra til stallsvala er av eldre årgang. Undertegnede vet ikke når det kom elektrisitet til Bunes, men lampetypen var vanlig fra ca 1915 og frem til ca Inndeling av låven var noe uoversiktlig på grunn av den begrensede tilgjengeligheten til bygningen. Skissen under viser grove trekk av den inndelingen man lyktes med å få kartlagt. Det er kun arealet på gulvnivået nede som er registrert. Det tas store forbehold om feil og mangler ved skissen. Som man ser er det en tradisjonell inndeling av låven i henholdsvis stallgulv på den ene og fjøsgulv på den andre siden av treskegulvet. Under treskegulvet er det to rom. Det fremste rommet har trolig hatt en lagringsfunksjon eller har blitt benyttet til oppbevaring av høy, mens rommet i bakkant trolig har blitt benyttet til å ha halmen i etter treskingen. Siden både tømmerstallen og stallgangen har blitt benyttet som stall, kan det se ut som om et rom vedsiden av stallgangen har hatt den funksjonen man vanlig vis finner i stallganger. Det vil si enkle verkstedfunksjoner som plass til ambolt for klinking, skrustikke mm.

11 For å kunne bevege seg mellom fjøs- og stallenden uten å gå ut, er det en fôrgang i høygulvet på fjøssiden slik at man gikk i en slags tunnel under høyet mellom fjøset og rommet under treskegulvet. Strømmen den 12. november 2018 Ole Jakob Holt Bygningsvernrådgiver. Vedlegg: Bildedokumentasjon med kommentarer.

12 Bildedokumentasjon Over: Låven sett fra baksiden. Bua og litt av bryggerhuset skimtes til venstre. Under: Låven sett fra tunsiden.

13 Over: Gavlen mot nord med spor etter låvebru. Dette er den eldste delen av låven. Under: gavlen mot syd med fjøs og grisehus angivelig oppført i 1950.

14 Bilder av låvens bakside. Skillet mellom den eldste delen og tilbygget fra 1950 går der trevegg møter murvegg.

15 Murdelen som rommet grisehus, fôrrom, melkerom og fjøsgang. Inngangen til fjøset var via døra, som skimtes på bildet under, bak høstløvet innerst i hjørnet mellom murdelen og trelåven.

16 Over: Detalj av den gamle natursteinsmuren i gjødselkjelleren. Under: Detalj av fjøsmuren som består av murte sementblokker med innvendig teglsteinsforblending.

17 Over: Den gamle innkjøringen til treskelåven. Under: Detaljer av bæringen til trebrua som har gått opp til treskegulvet.

18 Over: Døra inn til treskelåven Under: Detaljer av beslag på døra over.

19 Over (v): Lufteglugge med sjalusier. Over (h): Glugge over treskegulvet. Trolig benyttet i forbindelse med gluggejakt Under: Gammelt vindu i «Lo-rommet» under treskegulvet.

20 Over: Fjøsvindu fra ca Under: Slåe på fjøsdøra.

21 Over: Inne i den gamle gjødselkjelleren Under: Tresonittplater i det som trolig har vært kjeller for oppbevaring av rotgrønnsaker. (Fôrneper)

22 Over: Gjødselluke fra stallen Under: Vindu som ga lys til krybbene til hestene i stallen.

23 Over: Forstallen som også ble benyttet som stall. (Rommet foran den tømrede stallen). Under: Fôrgangen inne i tømmerstallen der man kunne gi tre hester høy i fra.

24 Over: Fôrgang mellom fjøset og treskelåven. Under: Fjøset med kubåser og dør inn til fôr-rom med melbøle.

25 Over: Fôr-rom med melbøle og rotgrønnsaks-kvern Under: Fra grisehuset med tre grisebinger. Døra bak veden ble trolig også benyttet til å ta kuer ut og inn gjennom. Bildet er tatt fra døråpningen mellom fjøset og grisehuset.