Smarte løsninger. for fremtidens kontor. Solo i Coor Fokus på sikkerhet Pass på helsen! Bak kulissene

Transkript

1 et magasin for deg i coor service management nummer (no) Smarte løsninger for fremtidens kontor Solo i Coor Fokus på sikkerhet Pass på helsen! Bak kulissene

2 Jepper du? Coors visjon innebærer at vi ønsker å være medarbeidernes og kundenes førstevalg. Da må vi selvsagt ha et sikkert arbeidsmiljø. Vi har en nullvisjon om skader på jobben og arbeider med så vel forebyggende tiltak som oppfølging. Vi ønsker også at du skal ha energi til både jobb og fritid. Coor satser derfor på bedre helse ved hjelp av et program som heter Jepp. Det handler om å gjøre små forandringer på ett eller flere områder, for eksempel søvn, stress eller kosthold. Det er helt frivillig å jeppe du gjør det hvis du vil, for din egen skyld, for en bedre helse. Coor gir deg muligheten. På side 10 kan du lese mer om Jepp og om noen av dine kolleger som jepper. Coors visjon innebærer at vi ønsker å være medarbeidernes og kundenes førstevalg. At kundene har Coor som førstevalg skyldes i stor grad vår evne til å utvikle og fornye oss. Nå øker vi trykket i arbeidet med innovasjoner. Vi utvikler nye tjenester og nye arbeidsmåter, ofte ved hjelp av teknologi som innebærer smarte løsninger og gir kundenytte. Dette kan du lese om på side 4 6. Til slutt vil jeg takke deg for arbeidsinnsatsen. Vi setter pris på den energien og det engasjementet du gir Coor og våre kunder. Jeg ønsker deg en god jul og et godt nytt år. Mikael Stöhr, konsernsjef kvm Så mye snørydding har Coor ansvar for hver vinter.nesten like stort område som hele Mauritius ( kvm). Coor sørget for mat og hvile I høst ble Norges største oljeraffineri midlertidig stengt en måneds tid for vedlikehold og inspeksjon. Arbeidet ble utført av et 1000-talls personer og Coors oppdrag var å forsyne dem med mat og sørge for soveplasser og kontor. Norges største oljeraffineri ligger på Mongstad og eies av Statoil. Raffineriet produserer blant annet bensin, diesel og flydrivstoff. I høst ble store deler av det gigantiske anlegget stengt av for inspeksjon og service. Arbeidet, som varte i fem uker, ble utført av drøyt inspektører/servicearbeidere. I Coors oppdrag inngikk det å klargjøre soveplasser, kontorplasser og spisesaler til arbeidsstyrken. Sammen med underleverandøren 4Service sørget Coor også for at alt personale fikk mat og drikke. I tillegg til frokost, lunsj og middag ble det servert mellommåltider i form av bagetter, 240 liter kaffe og vannflasker hver dag. Coor hadde også ansvaret for en del renhold samt å organisere det sikkerhetskurset som alle de inspektørene/servicearbeiderne måtte gjennomgå. Karakter 3,9 (av 5) det var snittet da medarbeiderne satte karakter på hvor fornøyde de var med utviklingssamtalen. Den største utfordringen med et slikt oppdrag, på anlegget og på sikkerhetskursene, er at en del inspektører og servicearbeidere kommer uanmeldt. Noen ganger kommer det også andre personer enn det som er planlagt, sier Arild Hjertaas, site manager hos Coor på Mongstad bagetter 240 liter kaffe vannflasker Alle kan finne sin måte for å ta vare på helsen. Min måte er mosjon. Sammen med min kone Cecilia går jeg lange spaserturer med hunden vår, og så løper jeg to ganger i uken. Min Jepp er 30 minutters spasertur hver dag. Fokus på likestilling 2014: 23 % av Top Management Team* er kvinner. 2017: Målet er at minst 30 % av Top Management Team skal være kvinner. *Utgjøres av konsernledelse, konsernstabssjefer og ledergrupper i landene og Industriservice. 2 FOCUS (no)

3 Grønnere arbeidsplasser Mange medarbeidere kjenner ikke til Coors miljøarbeid. For å opplyse og samtidig involvere har vi arrangert energi- og miljødager for Ericssons medarbeidere på alle større siter i Sverige. I løpet av energi- og miljødagen lærte medarbeiderne blant annet å sortere avfall på rett måte. Det var alt fra konvolutter og papir til kassert elektronikk. Det fantes også en belysningsrampe med ulike typer belysning en lyspære, en lavenergipære, en halogenpære, et lysrør og en svært energieffektiv LED-pære. Dette for å vise hvor godt lys de energieffektive alternativene faktisk gir. På bakgrunn av aktivitetene diskuterte vi hva Coor gjør og hva medarbeiderne selv kan gjøre i hverdagen for å spare energi og minske miljøpåvirkningen, sier Johan Svahn, som leder Coors kompetansesenter for energi og miljø i Ericsson-kontrakten i Sverige. Coor har også gjennomført tilsvarende energi- og miljødager på hovedkontoret i Kista, som for øvrig er et miljømerket hus i henhold til LEED Gold. For 2014 sikter vi også på å oppnå Coor Green Services Gold. Les mer om Coors bærekraftarbeid i bærekraftrapporten på Om-Coor/Barekraft/ Grønne tips! Med små knep kan du som medarbeider hjelpe til med å spare energi og minske miljøpåvirkningen. 1. Slå av lamper og projektorer når du forlater rommet. 2. Sett datamaskinen i hvilemodus når du går til lunsj. 3. Bruk en porselenskopp. Hvis du bruker en papirkopp, gjenbruk den gjerne senere på dagen. 4. Spis mindre kjøtt. Visste du at en lunsj med storfekjøtt har cirka 100 ganger større klimapåvirkning enn en vegetarisk lunsj? 1. Hva av følgende bruker mest strøm på et vanlig kontor? 1 X 2 Datamaskiner Belysning Skrivere 2. Hvor mye energi kreves det for å varme vannet i et badekar (140 liter) fra 8 C til 38 C? 1 X 2 1 kwh 5 kwh 15 kwh Energi-quiz 3. Hva av følgende bruker mest strøm i en husholdning? 1 X 2 Brødrister TV Tørketrommel 4. Hvor mange siter oppnådde Gull i Coor Green Services i 2013? Riktig svar: 1: X, 2: X, 3: 2, 4: 34 Har du et miljøtips? Send en e-post til oss på focus@coor.com Det beste miljøtipset blir publisert i neste nummer av Focus! Finnene friskest Sykefraværet varierer en del mellom Coors ulike markeder og mellom ulike yrkeskategorier. Ser man på de ulike landene, er medarbeiderne i Finland friskest, mens medarbeiderne i Norge ligger på landsgjennomsnittet i sykefravær og høyest av Coorlandene. Tallene nedenfor viser hvor stor del av den totale arbeidstiden medarbeiderne var syke i Sverige: 4,51 % (2012: 4,18 %) Norge: 7,2 % (2012: 6,51 %) Finland: 4,08 % (2012: 6,0 %) Danmark: 5,55 % (2012: 5,23 %) Magasinet Focus trykkes i eksemplarer for medarbeidere i Coor Service Management. I magasinets redaksjonsråd inngår medarbeidere fra alle land. Redaksjonsråd: Louise Blom, Danmark, Hanna Montonen, Finland, Torunn Holm, Norge, Sofie Schough, Lotta Hellström, Barbro Öster, Sverige, Marie- Louise Essbrant, Industriservice, Anders Asplund, konsernstab HR. Kontakt redaksjonsrådet: Focus@coor.com Ansvarlig utgiver: Åsvor Brynnel. Redaksjonsjef: Susanne Kinnunen. Redaktør: Jessica Johansson, OTW. Formgivning: Johan Askegård, OTW. Produksjon: OTW Communication. Omslag: Bård Gudim. Repro: Done. Trykk: Printfabriken. nummer

4 IQ-SMART Linnéa Sjöholm, kontorvert, er edderkoppen både i og på nettet. Hun har programmert de drøyt 400 unike QR-kodene. Jann Lipka 4 FOCUS (no)

5 Smart kontor skaper trivsel Å komme inn på Coors hovedkontor i Kista, Sverige er som å stige inn i teknologiens høyborg. Her finnes det sensorer som måler om og når arbeidsplassene brukes, samt avfallskar og beholdere som gir beskjed om når de må tømmes eller fylles på. Smarte løsninger for det smarte kontoret, sier Fredrik Sandquist, som har ansvar for enheten Innovation & Operational Excellence i Coor. På Coors hovedkontor arbeider man aktivitetsbasert, og det innebærer at få har faste arbeidsplasser. Hver og en velger den plassen som fungerer best for den aktiviteten som skal utføres, sier Fredrik Sandquist og peker på det digitale displayet ved inngangen, der røde og grønne knotter viser hvilke plasser som er henholdsvis opptatte og ledige. Målingen er naturligvis anonym slik at ingen personer kan identifiseres. I november 2013 flyttet Coor til nye lokaler i Kista. Ved å arbeide aktivitetsbasert har Coor minsket arealet med 30 prosent sammenlignet med tidligere lokaler og fått et kontor som dekker medarbeidernes behov bedre. Vi trives med å arbeide aktivitetsbasert og det finnes en sterk kobling mellom trivsel, motivasjon og produktivitet. For kundene og for oss er produktivitet veldig viktig, sier Fredrik Sandquist. Med stigende leiekostnader øker også kravene til at hver kvadratmeter utnyttes optimalt både plass- og aktivitetsmessig. Det finnes en sterk kobling mellom trivsel, motivasjon og produktivitet. Da Coor begynte å arbeide med et aktivitetsbasert system, kunne man minske kontorarealet med 30 prosent sammenlignet med de tidligere lokalene. Før Coor flyttet til Kista ble det gjennomført belegg- og behovsanalyser på det gamle hovedkontoret. De viste at de faste arbeids- plassene bare ble utnyttet 50 prosent av tiden og at det var mangel på små grupperom og kreative miljøer. Basert på analysene kunne vi tilpasse arealer og arbeidsplasser etter våre virkelige behov, sier Fredrik Sandquist. Tanken med å bruke det nye hovedkontoret som eksperimentverksted for det smarte kontoret, er at man vil kunne utvikle nye produkter og tjenester å tilby kundene. En smart løsning som ønskes velkommen av Linnéa Sjöholm, kontorvert og kundeansvarlig, er SmartResponse. Hvis noe er defekt på kontoret, kan servicebrukeren lese av en QR-kode med smarttelefonen og sende en feilmelding til Linnéa Sjöholm, som er edderkoppen både i og på nettet. Det er hun som har programmert de drøyt 400 unike QR-kodene som sitter som klistrelapper på skrivebord, konferanserom og toaletter, blant annet. Via QR-koden får jeg feilmeldingen automatisk på e-post, og jeg sender ut den personen som er best skikket til å løse problemet. Medarbeiderne kan bruke tiden på andre ting og for oss er det en smidig måte å få informasjon på. Vi slipper å gå runder og sjekke at alt ser bra ut, i stedet kan vi bruke tiden til å pleie kunderelasjoner, sier hun. Saliba Racho, kundevert på gods- og posthåndteringen, er også fornøyd med SmartResponse. I og med at Linnéa får informasjonen direkte via QR-koden kan vi reagere raskere og vi slipper å gå rundt for å lokalisere hvor feilen er. Nå får jeg meldingen på mobilen. Tidligere var jeg nødt til å gå inn på datamaskinen og sjekke e-posten, sier Saliba Racho. nummer

6 IQ-SMART Via QR-koden får jeg feilmeldingen automatisk på e-post, og jeg sender ut den personen som er best skikket til å løse problemet. Liker personalet det nye hightech-miljøet? Ja, gledelig nok. Da vi en stund etter flyttingen spurte alle hva de syntes, svarte over 80 prosent at de foretrakk det nye kontoret fremfor det gamle, sier Fredrik Sandquist. Teamet hans er dessuten i full gang med å teste nye, smarte innovasjoner. Noen eksempler på dette er virtuelle resepsjoner, portabelt videokonferanseutstyr, digitale informasjonsskilt og smarte sensorer for Saliba Racho er kundevert på gods- og posthåndteringen. Han mener at SmartResponse gjør det mulig å reagere raskere og mer effektivt. Hvis noe er defekt på kontoret kan medarbeiderne skanne av en QR-kode og sende en feilmelding direkte til kontorverten. f.eks. nivåmåling i avfallskar, beholdere og kontormaskiner. Med ny sensorteknologi kan vi i fremtiden ha full kontroll på hvordan kontoret fungerer og gripe inn før feil oppstår. Det smarte kontoret skal muliggjøre arealoptimering og produktivitetsøkning for kundene, sier Fredrik Sandquist. Han mener også at den aktivitetsbaserte arbeidsmåten med smarte løsninger er en viktig faktor når det gjelder å lokke til seg og beholde personale. For mange av kundene våre er konkurransen om kompetent personale beinhard. Hvis vi ved hjelp av smarte løsninger og service i verdensklasse kan hjelpe dem med å rekruttere og beholde medarbeidere, blir vi også mer attraktive som samarbeidspartner. Katarina Arnstad Elmblad Jann Lipka Jann Lipka Fredrik Sandquist er ansvarlig for Innovation & Operational Excellence. Smarte løsninger Fredrik Sandquist, ansvarlig for enheten Innovation & Operational Excellence, sier hva han mener om: 1. SmartResponse unike QR-koder som plasseres på for eksempel kaffemaskiner og kopimaskiner for rask feilmelding. Det er raskt og enkelt å melde fra om feil. QR-koden inneholder blant annet en nøyaktig stedsangivelse. Det gjør det lettere for den som mottar meldingen og skal utbedre feilen. Dermed kan vi utbedre feilen raskere, og det sparer verdifull tid både for servicebrukeren og for oss som serviceleverandør. 2 SmartUtilization varmefølsomme sensorer som registrerer om og når hver arbeidsplass brukes. Hvordan plassene utnyttes, visualiseres i sanntid i en webportal. I kombinasjon med kvalitative intervjuer som fokuserer på kontorpersonalets daglige behov gir dette et godt underlag for hvordan kontoret skal utformes og optimeres over tid. Med Coor SmartUtilization kan vi tilpasse kundenes arbeidsplasser i takt med at behovene deres endres. 3 Smart Flow kunden får en sms eller e-post om at det er post for avhenting på et sentralt postutleveringssted i stedet for i personlige posthyller. Som servicebruker slipper jeg å sjekke posthyllen min, og jeg kan konsentrere meg om arbeidsoppgavene. Hvis jeg vil ha posten til et annet kontor eller til hjemmeadressen. melder jeg fra via en webportal at jeg vil ha posten sendt dit i stedet. 6 FOCUS (no)

7 Coor story Minske utgiftene og spare miljøet Mehrdad Mehajerpour bruker dagene på å minske Danmarks Radios strømregning. Til tross for at han allerede har bidratt til store energibesparelser, er han ikke fornøyd. Det finnes alltid mer å gjøre. Coor hos Danmarks Radio Kunde: DR Byen, Danmarks Radios hovedkontor. Coor-kunde siden: Coor har ansvar for: Resepsjon, renhold, bygg- og eiendomsvedlikehold, eiendomsservice, kantiner m.m. Navn: Mehrdad Mehajerpour. Yrke: Energispesialist i DR Byen. Utdanning: Sivilingeniøreksamen med spesialisering på energi fra Danmarks Tekniske Universitet (DTU). Kjennetegn: Gir aldri opp. Hvorfor brenner du for energibesparelser? Vi kjenner alle til problemene med den globale oppvarmingen, men energibesparelser er en måte å minske kostnadene og organisasjonens sårbarhet på. Det er viktig for Danmarks Radio. Hvordan begynte denne interessen for deg? Jeg var interessert i energispørsmål allerede under ingeniørutdanningen, men kanskje begynte det på alvor da jeg jobbet med et prosjekt i en kommune. Det var veldig dårlig stemning på arbeidsplassen. Alle var sure og stressede på grunn av en stor sparepakke. Jeg undersøkte to bygninger og innså at man kunne spare flere millioner i energikostnader. Med små tiltak kunne man ha reddet flere stillinger. Siden den dagen har jeg gjort alt jeg kan for å minske energibruken. Hva gjør dere for å spare energi på Danmark Radios hovedkontor? Allerede under byggingen av DR Byen ble det satt opp mål for å minske karbondioksidutslippene og energiforbruket. Men et mediehus utvikles hele tiden og derfor trengs det nye løsninger. Vi overvåker energibruken og kommer regelmessig med forslag til forbedringer. Som oftest handler det om mindre investeringer som lønner seg i løpet av noen år. Kan du gi et konkret eksempel på smarte forbedringer? Ja, DR Byen har en stor konsertsal med plass til personer. Tidligere justerte man ventilasjonen i rommet ved hjelp av en fjernkontroll. Iblant kunne det gå uker etter en konsert før noen slo den av. I dag tilpasses ventilasjonen automatisk etter karbondioksidnivået i luften. Hvilke utfordringer møter du? Menneskene i bygningen er en utfordring. Noen vil ha det varmt og andre kaldt. Rom som er planlagt for en viss mengde personer, brukes på en helt annen måte enn forventet. Dessuten er selve arkitekturen en utfordring. Visst er det pent med glassfasader, men de letter ikke arbeidet med å skape et behagelig og energigjerrig inneklima. Det virker som dette arbeidet aldri tar slutt. Gir du aldri opp? Nei, tvert om! Det motiverer meg til å fortsette. Hvis jeg klarer å spare 7,5 prosent, vil jeg straks spare 10 prosent i stedet. Jeg føler en stolthet over det arbeidet vi utfører. emilia söelund Erika Weiland nummer

8 HMS Sikkerhet i praksis Sikkerhet foran alt I Coor har vi en nullvisjon for ulykker. På Coor i Borlänge, Sverige firer man aldri på sikkerheten, uansett om det gjelder å foreta egne kontrollrunder eller risikovurderinger hos en kunde. Johan Andersson rengjør karene med en varmtvannsvask og en sprøyte som inneholder kjemikalier og vann. Henrik Hansson Siden 2004 har Coors personale i Borlänge hatt ansvaret for industrirengjøring og avfallshåndtering hos SSAB i Borlänge. Vi har lenge arbeidet med en nullvisjon for ulykker og arbeidsmåtene våre er basert på det, forklarer plassjefen Tobias Andersson. Ett eksempel er et saneringsarbeid i spylesonen. Karene i spylesonen må rengjøres hver tredje uke for at det ikke skal bli kvalitetsproblemer i prosessen. For at det ikke skal inntreffe ulykker er det forebyggende arbeidet med risikovurderinger alfa og omega. Ingen skal måtte risikere å bli skadet. Vi har også et krav fra vår kunde SSAB om å utføre egne risikovurderinger før hver jobb. For at vi skal være trygge har vi sikkerheten i fokus hele tiden, sier Tobias Andersson. Fire ganger per år gjennomføres det kombinerte kontroll- og brannrunder i Coors lokaler. Dessuten har Tobias arbeidsplassmøter med medarbeiderne hver måned. Det første punktet på dagsorden er sikkerhet. Det er for å understreke at det er det viktigste. Vi snakker om avvik, uønskede hendelser og ulykker. Det er et åpent klima og jeg synes det er nødvendig at alle våger å snakke åpent. En uønsket hendelse handler ikke om at noen har gjort en feil. Det er viktig at vi understreker det. Men alle skal naturligvis arbeide for å unngå uønskede hendelser, sier Tobias Andersson. Hos SSAB har Coor eliminert mange sikkerhetsrisikoer før de har ført til uønskede hendelser og ulykker, takket være møter, risikovurderinger og diskusjon rundt avvik. Vi må tenke oss om før det skjer noe, men hver enkelt person må også vite hva som gjelder og ta ansvar for det. Det er snart tid for driftstopp og Markko Päätalo, vedlikeholdskoordinator hos SSAB, går gjennom sikkerhetsrutinene. Han peker dels på samordningsplanen, men også på den risikoanalysen som Coors personale alltid fyller ut før de tar fatt på jobbene sine. Blanketten er alltid på plass i personalets baklomme og inneholder spørsmål om hvilke risikoer som er forbundet med det arbeidet som skal utføres. Det gjør at alle tenker seg om på forhånd. Det fungerer veldig bra med Coors personale her. Uønskede hendelser forekommer sjelden. Jeg føler meg veldig trygg med dem, konstaterer Markko Päätalo. Malin Byström Sjödin Nullvisjon for ulykker For hele Coor-konsernet finnes det en felles måte å opptre på for å øke risikobevisstheten hos alle medarbeidere og minske antallet ulykker. Ingen som jobber i Coor, skal være i fare for å skade seg på jobben. Uønskede hendelser og ulykker rapporteres i et konsernfelles IT-basert oppfølgingssystem, Actio. Det er tilgjengelig for alle medarbeidere via intranettet. 8 FOCUS (no)

9 Husk! Beskytt deg selv! Bruk de verneklærne og det verneutstyret som kreves. For visse typer arbeid må du aldri jobbe alene. Planlegg hvordan du skal gjennomføre jobben. Utfør en risikoanalyse før du tar fatt på jobben. Tenk på forhånd gjennom hvilke tiltak du må treffe for å forhindre en ulykke. Tenk gjennom hva du skal gjøre dersom noe uforutsett inntreffer. Rapporter alltid avvik, uønskede hendelser og ulykker. Johan Andersson, sanerer/gruppeleder ved Coor i Borlänge, pleier å utføre rengjøringen av spylesonen på produksjonsanlegget hos SSAB. Han fokuserer alltid på risikovurderinger og sikkerhet. I industrien er det veldig viktig for å unngå ulykker, sier han. I dag skal Johan Andersson, som har arbeidet i Coor siden 1998, rengjøre karene i spylesonen. Han har gjort det mange ganger og kan arbeidet ut og inn. Men det gjør det ikke mindre viktig å gjøre alt rett fra begynnelsen. Nullvisjon for ulykker er det som gjelder. Selv om jeg mener at jeg kan alt, så kan jeg ikke ignorere de sikkerhetsrutinene som finnes. Antrekket er viktig. Johan bærer sko med stålkappe, hansker som beskytter mot varme og kjemikalier, vernebriller og hjelm. Dessuten har han bukse og trøye som er laget spesielt for slikt arbeid. I baklommen ligger blokken med risikoanalyseblanketter. Han fyller alltid ut en Tobias Andersson, plassjef hos Coor i Borlänge, sammen med Markko Päätalo, vedlikeholdskoordinator hos SSAB, og Johan Andersson, sanerer og gruppeleder i Coor. Rustet for risiko? En risikoobservasjon er noe som kan innebære en risiko for den som jobber. En uønsket hendelse er en mindre hendelse der ingen er blitt skadet. Det kan for eksempel handle om at noen har snublet. En ulykke er alvorligere kanskje har en person fått kjemikalier på seg eller blitt klemt. Mest alvorlig er ulykker som resulterer i sykemelding. slik før han tar fatt på et arbeid. En annen ekstremt viktig sak, som er velkjent i industrien, er å koble ut strømmen og låse. Det innebærer at den som begynner å arbeide ved en maskin, slår av f.eks. strøm og hydraulikk. Samtidig setter han eller hun en hengelås på bryteren slik at ingen andre kan slå den på mens jobben pågår i maskinen. Hvis ikke, er det en stor risiko at denne luken går igjen når jeg befinner meg ved den, sier han og peker på to store og tunge metalluker. Johan bruker kjemikalier når han rengjør innsiden av karet. Deretter spyles alt bort med vanlig varmt vann. Jeg har vært med på en alvorlig ulykke som det ikke var mulig å forutse til tross for at jeg hadde vernebriller. Jeg fikk rengjøringskjemikalier i øynene. Det var en slange som gikk i stykker og væsken sprutet ut. Slikt er det ikke mulig å forebygge, men det er likevel viktig å prøve å vurdere alle risikoer som finnes, sier Johan Andersson. Malin Byström Sjödin Henrik Hansson Innføring i helse, miljø og sikkerhet Hvorfor satser Coor på økt fokus på sikkerhet i arbeidsmiljøet? Når det gjelder ulykker, har selskapet en nullvisjon. Ingen som jobber på oppdrag fra Coor, skal måtte risikere å skade seg. Vi fokuserer på arbeidsmiljøsaker fordi det er viktig å forebygge ulykker og dårlig helse, men også fordi vi ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver. Vi vil låne deg som medarbeider om dagen og sørge for at du kommer hjem hel og frisk til nære og kjære etter en dag på jobben, sier Mikael Karlsson, HMSansvarlig hos Coor. Hvor langt har dere kommet? Vi har begynt å anvende dette i praksis. Her er lederskap, vår atferd og medarbeidernes eget ansvar veldig viktig. Vi følger opp og analyserer risikoer, uønskede hendelser og ulykker på en strukturert måte gjennom hele organisasjonen. På den måten får vi et bilde av hvor og hvordan våre risikoområder er fordelt, og dermed kan vi gjennomføre målrettede og forebyggende tiltak på en effektiv måte. Dere skal nå ta et neste steg, hva innebærer det? Vi får en tydeligere etterlevelse. Vi skal arbeide for å tilpasse arbeidsmåtene til alle våre virksomheter. De er forskjellige og derfor varierer også risikoene. Sikkerhet skal stå høyt på dagsorden. Målet med det er at vi suksessivt skal øke risikobevisstheten hos alle medarbeidere. Det skal vi oppnå ved blant annet å arbeide for å sikre forståelse og kompetanse på dette området. nummer

10 Helse, miljø og sikkerhet Bedre helse med Jepp Glem de ambisiøse nyttårsløftene om å mosjonere mer, spise sunnere og stresse mindre. Det er ved å ta små, små steg at du skaper en god vane, som i sin tur leder til et friskere og sunnere liv. Verktøyet som hjelper deg på veien, heter Jepp. På slutten av året innførte man Coors helsesatsing Jepp i Sverige, Industriservice og konsernstabene. På begynnelsen av neste år følger Danmark, Norge og Finland. Jepp er et enkelt og morsomt verktøy som trinn for trinn viser brukeren vei til et sunnere liv når det gjelder kosthold, mosjon, stress, søvn, alkohol, tobakk og trivsel. Akkurat nå har vi en generell satsing på arbeidsmiljø der fokus ligger på sikkerhet, forteller Maria Ahlgren, ansvarlig for kompetanseutvikling og lederrekruttering. Men vi vil også gjøre noe for at medarbeiderne våre skal føle seg bra, både under og etter arbeidsdagen. Vi ønsker at de skal ha ork og energi både på jobben og hjemme etter arbeidets slutt. Maria Ahlgren var fullstendig klar over at tradisjonelle helsesatsinger som medlemskort på treningsstudioer og lignende, som oftest utnyttes av de som allerede er frelste og trener aktivt. Derfor lette hun etter et verktøy som var så pass enkelt og praktisk at det ville tiltale alle. Hun fant Jepp. Johannes Cullberg er adm.dir. og grunnlegger av Proactive Health Partner, bedriften som har utviklet Jepp. Bakgrunnen for at vi skapte Jepp er at vi vet at når folk skal gjøre noe med helsen sin, så tar de alltid i for mye, og dermed er det hele dømt til å mislykkes, sier han. Vi har sett mye på amerikansk atferdsforskning og funnet at nøkkelen til fremgang er å bryte ned de store målene til små daglige mål som man ikke kan mislykkes med. Strukturen i Jepp minner om et dataspill. Brukeren begynner på et nivå og kan siden gå videre til høyere nivåer. I Jepp handler det om Selv om du trener flittig, bør du kanskje gjøre noe med for eksempel stressnivået eller søvnvaner. Maria Ahlgren. å, som i judo, gå fra hvitt til svart belte. Man belønnes hele tiden med oppmuntringer, både fra Jepp og fra andre jeppere. All feedback er positiv. Man begynner i en enkelt kategori og på lavt aktivitetsnivå. For den som begynner i kostholdskategorien, kan det handle om å klare å ha en godterifri dag i uken, i stresskategorien om å ta tre dype åndedrag. Etter en stund er aktiviteten forvandlet til en god vane og det er på tide å gå videre til neste trinn, forteller Maria Ahlgren. Vi benytter oss av spillmekanikkens psykologi, men vi har en annen hensikt. I stedet for at brukerne skal sitte ved datamaskinen hele dagen, ønsker vi å aktivere dem, sier Johannes Cullberg. Hver dag får deltakerne en e-post med en påminnelse om hvilken eller hvilke aktiviteter som skal utføres i løpet av dagen. Man velger selv når på dagen e-posten skal komme og når man skal utføre aktiviteten. Én stor fordel er at man ikke bare fokuserer på kosthold og mosjon, men at det finnes så mange kategorier. Hver person kan finne noe som passer for nettopp ham eller henne. Selv om du trener flittig, bør du kanskje gjøre noe med for eksempel stressnivået eller søvnvaner, sier Maria Ahlgren. Karin Strand Du har prøvd Jepp, Hva har du valgt å fokusere på og hva synes du om Jepp? Bo Forslund, arbeidsleder Jeg valgte mosjon og langsom løping en stund hver dag. Jeg liker ideen med Jepp, men man burde gå gjennom alt og luke ut en del av oppgavene noen av dem er faktisk helt bakvendte. Det bør handle litt mer om prestasjon og slikt som virkelig gir effekt. Mikael Langwagen, driftstekniker Jeg vil prøve å spise mer fisk og derfor har jeg valgt å begynne med kostholdet. Mitt mål er å spise fisk hver dag og så langt har det gått veldig bra. Jeg synes at Jepp er en god idé ettersom den gir impulser og hjelp med å få ting gjort. Jonas Carvbo, Site Manager Jeg har lenge tenkt på å gjenoppta treningen, men det har liksom blitt med tanken. Jepp gav meg et ekstra push slik at jeg kunne gå fra idé til handling. Jepp er et godt hjelpemiddel, men det hadde vært bedre om man kunne skreddersy målene. Anders Karlsson, prosjektleder Jeg må gå litt ned i vekt, så jeg begynte med kostholdet. Min oppgave var å stå over godteriet i fruktkurven. Jeg synes at Jepp virker som et bra program der man selv kan sette nivået og begynne litt enkelt. Ellers er det fare for at man begynner for ambisiøst. 10 FOCUS (no)

11 Voks med Coor Mistet kontrakt ga nye muligheter Da Nordea sa opp sine FM-tjenester, var det mange Cooransatte som fikk tilbud om å fortsette andre steder. For mange av de rundt 40 ansatte var det skummelt der og da, men det viser seg at gresset er grønnere på den andre siden av mange gjerder. Bjørg Selbekk Håkon Dagestad Coor ga meg tid til å tenke. I 27 år arbeidet Bjørg Selbekk i Nordea. De to siste årene var hun Coor-ansatt, og da Nordea sa opp kontrakten, ble det hennes sjanse til å ta en timeout. Jeg visste at Coor ville tilby meg en ny jobb, og på det tidspunktet ville jeg ta et valg for meg selv. Jeg tenkte på hva jeg ville gjøre i fremtiden, sier hun. De første 14 årene i Nordea arbeidet Bjørg Selbekk i kantinen, de øvrige 13 årene på postavdelingen. Da hun ble tilbudt en ny kantinestilling, visste hun ikke om hun skulle takke ja. Coor ga meg tid slik at jeg kunne tenke i fred og ro. Det betydde mye for meg, sier hun. Til slutt valgte Bjørg Selbekk å bli hos Coor og satse på en stilling som kantinemedarbeider i Evry-kontrakten. Det gikk jo kjempebra, sier hun. Bjørg Selbekk fikk tid på seg til å tenke over fremtiden da Nordea sa opp kontrakten med Coor. Om omplasseringer Når Coor mister et oppdrag, forsøker vi alltid å omplassere de berørte medarbeiderne til stillinger i andre kontrakter. Antallet ledige stillinger og hvordan behovene ser ut i øvrige kontrakter, varierer over tid og det påvirker Coors muligheter til å tilby andre jobber. Iblant har vi ikke andre stillinger å tilby, og da må vi si opp medarbeidere på grunn av mangel på arbeid. Men ambisjonen er alltid å finne andre stillinger til medarbeiderne. Rolf Dahl Jeg trives utmerket. Rolf Dahl hadde arbeidet i samme firma i nesten 40 år da han ble Coor-medarbeider. Etter ytterligere tre år på Nordeas postavdeling sa banken opp kontrakten med Coor. Da ble Rolf Dahl tilbudt en ny stilling i Coor som ansvarlig for postavdelingen i Microsoft-kontrakten. Det var jo rart da, etter totalt over 42 år i samme bank, med de samme kollegene. Så kom jeg hit, hvor jeg jobber for det meste alene i postavdelingen, sier han. Men det er ikke en så skjermet hverdag som man skulle tro. Ulike arbeidsoppgaver gjør at han har kontakt med mange personer på huset. Stillingen tilbyr dermed en variert og sosial hverdag. Rolf Dahls erfaring ble tatt imot med åpne armer. Både Coors og Microsofts ansatte gav ham en velkomst som stilnet enhver tvil om at det kunne bli like hyggelig der som i Nordea. Det har gått veldig bra. Jeg trives utmerket. Jeg har koselige medarbeidere og sjefen er veldig hyggelig. Ole Fredrik Fossum Nå skriver jeg menyen selv. Ole Fredrik Fossum arbeidet som kokk i Nordea-kontrakten, men ble tilbudt et større ansvar som kjøkkensjef for Coor hos Deloitte i stedet. Det var jo kjempefint! Nye utfordringer og et mer variert kantine- og restaurantarbeid var noe jeg ikke kunne si nei til, sier han. Etter mange år som kokk i en kantine, åpnet det seg en ny verden. Nå står eksklusive matvarer og vintyper på menyen, og kreativiteten bobler over. Det er perfekt. Nå skriver jeg menyen selv og har fått en jobb som er mye mer relevant til hva jeg vil drive med. May-Britt Haugmo Man lærer mye om seg selv. Etter to år som serviceleder i Nordea ble May-Britt Haugmo tilbudt en ny servicelederstilling i Statoil Fuel & Retail. Det nye tilbudet kom raskt og det føltes bra å ikke stå på bar bakke. Overgangen gikk bra, og alt fungerte veldig greit, sier hun. May-Britt Haugmo har byttet jobb oftere enn de fleste i Coor, men hun har bare positive erfaringer. Hun angrer ikke på at hun har takket ja til de ulike ansettelsene. Man lærer nye kunder og kolleger å kjenne, og lærer faktisk mye om seg selv. Sterke og svake sider kommer mer frem når man bytter jobb og arbeidsmiljø. Det synes jeg er kjempebra. nummer