RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING. Lundevågenprosjektet delrapport 2

Transkript

1 RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING Lundevågenprosjektet delrapport 2 KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo : Boplassfunn fra eldre og yngre steinalder, eldre bronsealder og eldre jernalder, samt spor etter transgresjon Skjolnes, 7/27, Farsund kommune, Vest-Agder Utgravingsleder/rapportforfatter: Gaute Reitan Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen Oslo 2009

2 KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Skjolnes 7/27 Kommune Farsund Saksnavn Kommundelplan for Lundevågen Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) Fylke Vest-Agder Kulturminnetype Boplassfunn, dyrkningsspor, rydningsrøyser Tiltakskode/ prosjektkode 06/4272 og 08/ / Eier/ bruker, adresse Farsund Mek. Verksted, v/skeie Eiendom AS, Tordenskioldsgt. 9, 4612 Kristiansand Tidsrom for utgravning 27.august-26.oktober 2007 ØK-kart AU A-nr. 2007/264, 2008/118 (registreringsfunn) ID-nr (Askeladden) 30484, Tiltakshaver Farsund kommune M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum N 9305, Ø (NGO 1948, Gauss-K. Akse 1) ØK-koordinater C.nr. C56458 Negativnr. (Kulturhistorisk museum) Cf Rapport ved: Dato: Gaute Reitan Saksbehandler: Prosjektleder/utgravingsleder: Ingrid Ystgaard/Inger M. Berg-Hansen Inger M. Berg-Hansen/Gaute Reitan SAMMENDRAG På blei det undersøkt en lokalitet på en nordvendt terrasse på totalt ca m². Lokaliteten ligger ca 5,5-7,5 m o.h. Omkring m² blei nærmere undersøkt. Lokaliteten er forstyrra av dyrkning. Representativt funnmateriale blei samla inn gjennom plukking av funn og graving av prøveruter i matjorda. Totalt 3402 enkeltfunn er katalogisert fra lokaliteten. Av disse er 3311 av flint, noe som utgjør over 99% av alle funn av stein. 1,3% av steinsakene er sekundært bearbeida. Både avslag av slipte flint- og bergartsøkser, pilspisser (A-piler, tverrpiler og en B-pil), flekkeredskaper, samt diverse kjernetyper er representert i materialet. Ved maskinell flateavdekking blei matjorda fjerna ned til overgangen mot undergrunnen. På denne måten framkom totalt 21 strukturer. Av disse er ni tolka som kokegroper, to som ildsteder, fire som kokegrop/ildsted og én er uviss. I tillegg kommer fem rydningsrøyser. 14 C-dateringer har gitt resultater til sein tørkopfase, eldre bronsealder og eldre jernalder. Kokegropene S9, S10 og S10b fra tørkopfasen lå på ca 5,5 m o.h., og er trolig blitt overleira av et sandlag som er tolka som et mulig transgresjonslag, i så fall trolig Tapes-transgresjonen. Få gjenstandsfunn kan sikkert knyttes til denne fasen. Funnmaterialet inneholder både seinmesolittiske og neolittiske typer, samt enkelte skår av keramikk som trolig er fra eldre bronsealder og/eller eldre jernalder. Flesteparten av funna er imidlertid av neolittiske typer, og kan tidfestes typologisk til periodene sein tidligneolitikum og mellomneolitikum A. 2

3 Innhold 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Kronologisk rammeverk DELTAKERE, TIDSROM LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER Landskap, topografi og beskrivelse av lokaliteten Steinalderundersøkelser i nærområdet UTGRAVNINGA Problemstillinger prioriteringer Utgravingsmetode Stratigrafi Utgravningas forløp Kildekritiske forhold Utgravninga Funnmateriale Funn samla inn under avtorving Funn fra sålda prøveruter gravd med maskin Manuelt gravde ruter i overgang matjord-undergrunn Funn i nedgravde strukturer Håndgravd rute inntil stor blokkstein på rydningsrøys Håndgravde kvadranter i og under mulig transgresjonslag Strukturer Mulig transgresjonslag Rydningsrøyser Datering Naturvitenskapelige prøver og analyser Vurdering av utgravingsresultatene, tolkning og diskusjon KONKLUSJON KJELSVIKA II: SPOR ETTER KORT OPPHOLD I STEINALDER LITTERATUR VEDLEGG Tegninger, feltdokumentasjon Fotoliste Vedartsbestemmelse Dateringer

4 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING KJELSVIKA I SKJOLNES, 7/27, FARSUND KOMMUNE, VEST- AGDER GAUTE REITAN 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Utgravningen er gjennomført som en del av Lundevågenprosjektet. Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med realisering av Kommunedelplan for Lundevågen som legger til rette for nærings- og industripark på sørsiden av Lundevågen. I løpet av perioden er det foretatt flere arkeologiske registreringer og utgravninger både innenfor planområdet og i nærområdet omkring (jf. Ystgård 2006). I forbindelse med Kommunedelplanen ble det gjort registreringer av Vest-Agder fylkeskommune i I 2003 foretok Vest-Agder fylkeskommune og UKM en utvidet registrering i deler av planområdene. Den 26. mars 2004 ga Riksantikvaren dispensasjon med vilkår for kulturminnene innenfor følgende delområder: H6/N6 (Smalsundet sør), H5/N5 (Kjelsvika vest) og H16/N16 (Kjelsvika øst). Kommuendelplanen ble vedtatt av Farsund kommune 5. oktober Tiltakshaver Farsund kommune/farsund havnevesen bestilte utgravning i to omganger, hhv. høsten 2006 og sommeren De arkeologiske utgravningene ble derfor gjennomført i to faser. Kulturminnene i delområde H16/N16 (Kjelsvika øst) ble undersøkt høsten 2006, mens kulturminnene i delområdene H5/N5 (Kjelsvika vest) og H6/N6 (Smalsundet) ble utgravd høsten Se fig. 1 og 2 nedenfor. Denne rapporten omhandler undersøkelsene på, og er nr. 2 av 7 delrapporter fra Lundevågenprosjektet. For informasjon og oversikter omkring Lundevågenprosjektets organisering, om lokale strandforskyvningskurver, samt formidling m.m., se Lundevågenprosjektets delrapport 1. 4

5 RAPPORTER LUNDEVÅGENPROSJEKTET Delrapport 1 1 Lundevågenprosjektet - sammenfattende rapport. Delrapport 2 2 : Boplassfunn fra eldre og yngre steinalder, eldre bronsealder og eldre jernalder, samt spor etter transgresjon Delrapport 3 3 II: Boplassfunn fra eldre og yngre steinalder, og eldre jernalder, samt rydningsrøysfelt Delrapport 4 4 V: Boplassfunn fra eldre bronsealder, yngre steinalder og eldre jernalder, samt dyrkningslag fra eldre bronsealder Delrapport 5 5 Kjelsvika V, VI og VII: 3 steinalderlokaliteter, dyrkningslag fra eldre bronsealder, og kokegroper fra jernalder Delrapport 6 6 Kjelsvika VIII: 2 gravrøyser med faser fra yngre romertid og bronsealder, samt 2 rydningsrøyser fra nyere tid Delrapport 7 7 Smalsundet I-VIII: Boplassfunn fra eldre og yngre steinalder, samt kokegroper fra bronsealder og jernalder. FORFATTER LOKALITETSNAVN KULTURMINNETYPER C-NUMMER I. M. Berg-Hansen og G. Reitan G. Reitan G. Reitan II G. Reitan L. Grindkåsa og I. M. Berg-Hansen V Kjelsvika V, VI og VII L. Grindkåsa Kjelsvika VIII J. Kalseth Smalsundet I - VIII Steinalderlokalitet Kokegroper (Transgresjon) Steinalderlokalitet Rydningsrøysfelt Kokegroper Boplassspor fra bronsealder Dyrkningslag Kokegroper Steinalderlokaliteter Kokegroper Dyrkningslag Gravrøyser Steinlag Steinalderlokaliteter Kokegroper C56458 C56459 C55979 C C C Tab. 1: Lundevågenprosjektets utgravinger og rapporter. 5

6 Fig. 1: Oversiktskart over Sør-Norge og Vest-Agder med utsnitt over Listaområdet,, der Farsund og Lundevågen med planområder ved Kjelsvika og Smalsundet er markert. 6

7 Fig. 2: Oversiktskart over Lundevågen med de berørte områdene utheva i grått: H6/N6 vest for Smalsundet og H5 og N5, samt H16 og N16 hhv. vest og øst for Kjelsvika øst på kartet sør for Naudodden. Lundevågenprosjektets undersøkte lokaliteter er markert med svarte felt. Farsundprosjektets undersøkelsesområde fra 1992 er skravert i vest på kartet, på nordsida av Lundevågen. 7

8 1.1 KRONOLOGISK RAMMEVERK Det kronologiske rammeverket for steinalderen og de etterfølgende periodene med eldre- og yngre bronsealder og eldre- og yngre jernalder kan framstilles i tabellform på følgende måte: Hovedperiode Underperiode 14 C-alder BP Kal. alder f.kr./e.kr. Mellommesolitikum Tørkopfasen/Fase f.kr. Seinmesolitikum Nøstvetfasen/Fase f.kr. Seinmesolitikum Kjeøyfasen/Fase f.kr. Neolitikum Tidligneolitikum f.kr. Neolitikum Mellomneolitikum A f.kr. Neolitikum Mellomneolitikum B f.kr. Neolitikum Seinneolitikum f.kr. Bronsealder Eldre bronsealder f.kr. Bronsealder Yngre bronsealder f.kr. Jernalder Eldre jernalder, førromersk jernalder f.kr.-kr.f Jernalder Eldre jernalder, romertid -For periodene Kr.f.-400 e.kr. Jernalder Eldre jernalder, folkevandringstid etter Kr.f. er det e.kr. Jernalder Yngre jernalder, merovingertid ikke vanlig å e.kr. Jernalder Yngre jernalder, vikingtid bruke BP-år e.kr. Tab. 2: Oversikt over periodeinndeling i forhistorien, utarbeida på bakgrunn av utgravings- og dateringsresultater i Norge og i det øvrige Skandinavia. Periode Forkortelse Periode Forkortelse Mellommesolitikum MM Seinneolitikum SN Seinmesolitikum SM Eldre bronsealder EBA Tidligneolitikum TN Yngre bronsealder YBA Mellomneolitikum A MNa Eldre jernalder EJA Mellomneolitikum B MNb Yngre jernalder YJA Tab. 3: Oversikt over faser og vanlig brukte forkortelser. 8

9 2. DELTAKERE, TIDSROM Undersøkelsen på fant sted i oktober Navn Stilling Periode Ant. dagsverk i felt Gaute Reitan Utgravingsleder Uke Ca 12 Lars Morten Fuglevik Feltassistent Uke Elin T. Brødholt Feltassistent Uke 42 5 Sara Langvik Berge Feltassistent Uke 41 2 Nina Lundberg Feltassistent Uke 42 1 Ann Iren Bratt Feltassistent Uke 42 5 Til sammen Ca 40 Tab. 4: Dagsverk forbrukt i felt ved undersøkelsen av. I tillegg til de ovennevnte i tabellene foresto Tone Wikstrøm altså innmåling og digital domukentasjon av lokalitetene. Hun deltok tidvis også under gravinga når forholda tilsa slik prioritering. Jim Hovland deltok som fører av gravemaskin, samt at han fjerna skogsvegetasjon (Jan Larsen og Roy Heskestad vikarierte én dag hver for Hovland). I tillegg deltok også Torben Omland som gravemaskinfører på. Alle disse tre jobber i Brdr. Thorkildsen, Vanse. 9

10 3. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER 3.1 LANDSKAP, TOPOGRAFI OG BESKRIVELSE AV LOKALITETEN Den undersøkte lokaliteten ligger om lag 1 km sør for Farsund by, ved inngangen til den om lag øst-vest-orienterte fjordarmen Lundevågen, på nordvestsida av Skjolneshalvøya og på østsida av Kjelsvika derav delområdets navn Kjelsvika øst. Kjelsvika strekker seg inn i den søndre siden av Lundevågen, rett sør for Naudodden som ligger på motsatt side av Lundevågen. Skjolneshalvøya preges av kupert, og stedvis også bratt, terreng med større og mindre bergkoller med små og ofte trange dalganger innimellom. Ned mot sjøkanten flater terrenget noe ut de fleste steder. Både dalganger og berghyller blitt intensivt dyrka inntil nylig (inntil midt på 1900-tallet). Mange steder fins også oppbygde terrasser av tørrmurt stein, som har blitt anlagt for å øke de dyrkbare flatene. Kulturlandskapet preges av rydningsrøyser og steingjerder. Landskapet er i dag i ferd med å gro igjen med busker, kratt og løvskog, foruten spredt, planta granskog, til tross for at beitende storfe begrenser gjengroinga i en viss grad. ligger på en naturlig avgrensa, nordvendt terrasse lengst nord på Kjelsvikas vestside. Ca 50m nord for boplassflata er det i dag ei lita vik. Videre ligger ca m nordøst for gravrøysene på Kjelsvika VIII, og ca 130 m nordvest for II. Sør for terrassen stiger terrenget bratt. Nord for flata faller terrenget bratt mot den nevnte, lille vika i nord. Fra lokaliteten er det godt utsyn mot nord og øst over østre deler av Lundevågen og Kjelsvika. Hvis man tenker seg stedet uten skogsvegetasjon i vest, har det også vært utsyn rett vestover mot området der A-verkets kai ligger i dag, og videre mot Smalsundet. Lokaliteten ligger likevel relativt godt skjerma mot vær og vind fra vest og sør. Terrassen er totalt ca 55 m lang øst-vest. Terrassen deles i to av et om lag nord-sørgående steingjerde fra nyere tid. Vest for steingjerdet er terrassen ca 6-8 m bred, mens delen øst for steingjerdet er breiere, inntil 20 m, samt noe mer småkupert, bl.a. med en markert knaus med en stor blokkstein på toppen i terrassens ytterkant i nord. Det er ingen naturlige topografiske skiller mellom de to delene av flata, så det er naturlig å anse hele terrassen som én lokalitet;. Dette til tross for at det er oppført to ulike id-nummer på lokaliteten i Askeladden (ID11130 og ID30484 hhv. vest og øst for steingjerdet). Det meste av terrasseflata ligger ca 7-8 moh. Lengst øst heller terrenget slakt ned mot to små, lavereliggende flater (ca 5-6 moh.). Disse to er atskilt av en mindre øst-vest-orientert knaus, og terrenget stuper bratt ned i Kjelsvika øst for disse småflatene. Totalt er lokaliteten ca m² stor, hvorav ca m² vest for steingjerdet, og ca 400 m² øst for steingjerdet. Vest for steingjerdet er det i nyere tid blitt planta gran, mens vegetasjonen øst for gjerdet var prega av eng, lyng, einerkratt og spredte klynger av varmekjære løvtrær. Den østre delen av terrassen inneholdt dessuten en del blokkstein i sør og øst, inntil foten av skråningen sør for terrassen. Se fig

11 Fig. 3: Kart over og de andre lokalitetene som blei undersøkt under Lundevågenprosjektets utgravinger i Grå felter viser avtorva områder på lokalitetene. Ill.: L. Thorgersen/KHM. 11

12 Fig. 4: Bilde fra rydding av vegetasjon på. Stikkstengene markerer prøvestikk fra 2003: Nærmest, rett t.v. for den store steinen, er prøvestikk B, rett bak maskinen er C, mens D og E skimtes bakenfor steingjerdet på den vestre delen av terrassen. Utgravinga blei konsentrert til østre del av terrassen, der gravemaskinen står på bildet. Bilde tatt mot vest. Foto: G. Reitan/KHM. Fig. 5: Planta gran er på bildet blitt fjerna på terrassens vestre del. Stikkstenger viser prøvestikk D (nærmest) og C fra Nordlige del av Kjelsvika og ytre, østre del av Lundevågen i bakgrunnen. Bilde tatt mot øst. Foto: G. Reitan/KHM. 12

13 3.2 STEINALDERUNDERSØKELSER I NÆROMRÅDET Steinalderlokalitetene i området ligger særlig på terrasser av varierende størrelser, samt på svakt skrånende flater med tynne lag av løsmasser. Det er tidligere undersøkt lokaliteter fra de fleste faser innenfor perioden mellommesolitikium til mellomneolitikum. De viktigste undersøkelsene er følgende: I forbindelse med Farsunprosjektet blei det i 1992 utgravd 9 steinalderlokaliteter (Ballin og Jensen 1995). I 1995 blei det undersøkt 5 steinalderlokaliteter (Smith 1996; Hartmann 1996a, 1996b, 1996c), og i 1997 blei en neolittisk lokalitet undersøkt på Spannslåta ved Lunde skole innerst i Lundevågen (Hoftun 1997). I 2005 gjennomførte KHM ei mindre utgraving av en steinalderboplass på Grønnsletta ved Grønnslettvika på sørsida av Skjolneshalvøya (ID12752), under 1 km sørøst for Kjelsvika (Melvold 2006). Det trekkes veksler på undersøkte lokaliteter i nærområdet i denne rapportens vurdering av utgravingsresultatene. Se Lundevågenprosjektets delrapport 1 for fullstendig oversikt over tidligere undersøkelser i området. 13

14 4. UTGRAVNINGA 4.1 PROBLEMSTILLINGER PRIORITERINGER I forbindelse med registrering av lokaliteten i 2003 blei det gravd fem prøvestikk (A-E fra øst mot vest, D og E vest for steingjerdet, se fig. 6) med til sammen 271 enkeltfunn. Blant disse funna foreligger det et bl.a. et avslag med retusj, to flekker, tre mikroflekker og tre bipolare kjerner, mens det meste av materialet herfra består av ikke-diagnostiske avslag, ubestemmelige fragmenter og splinter (Jaksland 2004).Ut fra materialet fra disse prøvestikka (bl.a. mikroflekker og bipolare kjerner), samt funnstedets høyde over havet, blei det på forhånd antatt at lokaliteten i hovedsak har vært i bruk i seinmesolittisk tid (jfr. Jaksland 2004; Ystgaard 2006). Imidlertid kan ei flekke og ei tosidig ryggflekke blant funna peke mot et sannsynlig neolittisk innslag. Funna fra prøvestikka på rommer derfor sannsynligvis gjenstander fra mer enn én fase av steinalderen: Prøvestikk A B C D E Antall funn Totalt 271 enkeltfunn Tab. 5: Funn i prøvestikk i forbindelse med etterregistrering av lokaliteten i Funnmengden var med andre ord klart størst i prøvestikka på den østlige delen (øst for steingjerdet) av terrasseflata på. Prøvestikk A er det klart rikeste prøvestikket. Dette blei tatt på den nordligste av to mindre, lavereliggende flater lengst øst på lokaliteten, mens B og C blei gravd på de sentrale og noe høyereliggende delene av flata (se fig. 6). Til tross for til dels funnrike prøvestikk, blei det antatt at det vitenskapelige potensialet til var begrensa. Dette fordi lokaliteten er blitt forstyrra av seinere tiders dyrkning, noe som har forstyrra boplasslaga, og dermed forringa mulighetene til å si noe om den romlige organiseringa på. Dessuten syntes funna å stamme fra perioder som fra før av er relativt godt belagt i Sørøst-Norge. På bakgrunn av lokalitetens antatt dårlige bevaringsgrad, blei det prioritert å undersøke ved hjelp av flateavdekking med gravemaskin: Den moderne matjorda skulle fjernes ned til overgangen mot uforstyrra morenemasser i undergrunnen med tanke på å få rede på lokalitetens omfang (størrelse/utbredelse og mengde funn). Underveis skulle det samles inn et representativt og forhåpentligvis daterende gjenstandsmateriale fra matjorda for å belyse alderen på lokaliteten. Funn av visse typer gjenstander kan dessuten knyttes direkte opp til hvilke aktiviteter som har funnet sted her (pilspisser-jakt, skrapere-skinnbearbeiding osv.). Videre skulle det søkes etter eventuelle nedgravde strukturer i undergrunnen, som nedgravde ildsteder, kokegroper eller spor etter bygninger fra steinalder eller seinere perioder, som kan ha vært fundamentert med for eksempel jordgravde stolper. Hvis slike strukturer blei 14

15 påvist, skulle det samles inn daterbart, organisk prøvemateriale fra sikre kontekster for 14 C-dateringer av strukturene. Dateringsresultater kunne også tenkes å kaste lys over problemer knytta til områdets strandforskyvningskurve. Fig. 6: Kart som viser de fem prøvestikka (A-E, alle positive) fra registreringa i 2003 på. Ill.: L. Thorgersen/KHM. 15

16 4.2 UTGRAVINGSMETODE Lokaliteten er forstyrra av jordbruk. En tradisjonell utgravingsmetodikk for steinalderlokaliteter, med graving i ruter og lag, slik det gjerne gjøres på lokaliteter i utmark, blei ansett å være for ressurskrevende med tanke på hva man kunne forvente å få ut av dette. I henhold til forhåndsformulerte problemstillinger og prioriteringer i Lundevågenprosjektets prosjektplan, skulle derfor, som nevnt, graves ut relativt grovt ved hjelp av en flateavdekkende metode (Ystgaard 2006; jfr. Løken et al. 1996; Høgestøl et al. 2005). Dette blei gjort med en liten gravemaskin med flatt skjær. En til to personer gikk etter maskinen og renska med krafse, i tillegg til finrensking med graveskje og fjerning av røtter med rotsaks der dette var naturlig når strukturer blei avdekka. Til sammen blei matjorda fjerna ned til overgangen mot undergrunnen i et område på ca m². Alt dette øst for steingjerdet. Se fig. 10. Prøvestikka på den vestre delen av terrasseflata (vest for steingjerdet) ga få funn, som det framkommer i tabellen ovenfor. Likevel blei det prioritert å hogge og fjerne de planta grantrærne vest for steingjerdet for å få en bedre romlig forståelse av stedet. Deretter blei det her gravd ei om lag 12 m lang sjakt på ca 1,5 m bredde i i terrassens lengderetning. Sjakta strakte seg fra få meter øst for prøvestikk D til rett vest for prøvestikk E (jfr. fig. 6 og 14). Formålet med dette var å undersøke forstyrringsgraden på denne delen av lokaliteten. Antakelsen om kraftige forstyrrelser blei som følge av granplantinga blei da bekrefta. Som en konsekvens blei det ikke brukt mer ressurser på å undersøke de vestlige delene av terrassen på. Undersøkelsen blei derfor konsentrert til de østlige delene av terrassen, øst for steingjerdet. Et representativt materiale blei samla inn fra denne delen av terrassen ved en kombinasjon av plukking av enkeltfunn, samt maskinell og manuell sålding i prøveruter gravd i moderne matjord, etterfulgt av fjerning av matjord og utgraving og dokumentasjon av nedgravde strukturer, samt innsamling av prøvemateriale fra disse. I tillegg blei to jordprofiler dokumentert lengst øst på lokaliteten. For å få rede på forstyrrelsesgraden, blei det også gravd enkelte metersruter (4 m²) for hånd i overgangen til morenemasser under matjorda. Maskevidde på såldeskuffa som var montert på gravemaskinen var 20x10mm, mens maskevidde på alle håndsåld (manuell sålding på såldestasjon) var 4x4mm. 4.3 STRATIGRAFI Matjordlaget under torva varierte noe i tykkelse (15-40 cm). Under dette laget var også grunnforholda noe varierte, men hovedsakelig besto undergrunnen av finsorterte, grågule morenemasser dominert av siltig sand, iblanda noe grus. I tillegg fantes, som nevnt, en del større, jordfaste blokksteiner på de østlige delene av den undersøkte flata. På deler av lokaliteten var det tidvis svært fuktig i grunnen på undersøkelsestidspunktet som følge av dårlig drenerende, finsorterte og kompakte, nærmest siltige masser i undergrunnen. 16

17 4.4 UTGRAVNINGAS FORLØP Innledningsvis blei trær og busker fjerna, etterfulgt av fjerning av det øverste torvlaget øst for steingjerdet ved hjelp av gravemaskin. Innsamling av representativt gjenstandsmateriale blei gjort ved tilfeldig plukking av flint parallelt med manuell krafsing under maskinelle fjerning av det øverste torvlaget og påfølgende manuell rensking med krafse. Totalt blei 409 enkeltfunn (12% av total mengde littiske funn fra ) samla inn på denne måten, men uten at det gikk ut over framdriften i den maskinelle avtorvinga. All synlig flint blei ikke samla inn, da mengden flintfunn som kom til syne underveis, var stor. Til tross for at denne plukkinga av enkeltfunn ikke blei gjort i henhold til noe forhåndsetablert rutenett med koordinater på lokaliteten, ga den likevel inntrykk av at de østlige delene av lokaliteten inneholdt flest gjenstandsfunn. Dette bekrefta altså inntrykket etter prøvestikking på lokaliteten i Utgravinga fortsatte derfor ved at det med gravemaskin blei gravd to prøveruter på 2x2 m i omrota matjordmasser. Dette blei gjort for å effektivisere innsamlinga av representative gjenstandsfunn. Rutene har koordinatene 76x/70y og 66x/78y (se fig. 8). Rutene blei gravd i mekaniske tre 10 cm-lag for å ha kontroll på hvordan funna fordelte seg vertikalt i de omrota massene, noe som igjen kunne gi et bedre inntrykk av bosetningssporas bevaringsgrad. Massene fra disse rutene blei sålda maskinelt i ei skåldeskuffe (20x10mm maskevidde) montert på gravemaskin. De maskinelt grovsålda massene fra 76x/70y blei samla i separate hauger, for så å bli vannsålda manuelt i såld med 4x4mm maskevidde. Denne maskinelle prøvegravinga og såldinga av matjord blei etterfulgt av manuell graving av fire metersruter i ett 10 cm-lag ved overgangen mellom matjord og undergrunn (63x/61y, 63x/62y, 78x/70y og 77x/71y). De nederste om lag 5 cm av dette mekaniske 10 cm-laget var i undergrunnen. Disse rutene blei gravd for å undersøke hvor omfattende forstyrrelsene av boplasslaga har vært. I tillegg blei seks kvadranter (0,5x0,5 m) gravd på kanten av profil 1 (lengst øst på lokaliteten, se fig. 14) for å avklare om boplasslag fra steinalderen var blitt transgredert (se mer om dette nedenfor). Ytterst få funn kunne sikkert sies å høre hjemme i uforstyrra morenemasser under matjorda. En overveiende stor andel av gjenstandsfunna fra steinalder var altså blitt rota opp i matjorda som følge av seinere dyrkning på stedet. Denne manuelle rutegravinga i morenemassene under matjorda blei gjort i et begrensa omfang, og videre utgraving for hånd i disse massene blei derfor ikke prioritert. Etter dette gikk vi over til maskinell fjerning av all matjord ned til overgangen mot lysere, ikke-omrota morenemasser i undergrunnen for å søke etter eventuelle nedgravninger som ildsteder, kokegroper m.m. Påviste strukturer blei dokumentert ved hjelp av digital innmåling, samt tegning og fotografering i plan. Deretter blei de nedgravde strukturene snitta og gravd ut for hånd, samt dokumentert i profil. Fyllmassene i de fleste av disse blei sålda med tanke på eventuelle daterende funn som kunne tenkes å knyttes til bruken av de nedgravde strukturene. Se fig. 10 og

18 Fig. 7: Øverst prøvestikk fra 2003 og de maskinelt sålda prøverutene fra utgravinga med funnfrekvens nedenfor. Masser fra 76x/70y blei også sålda manuelt. Ill.: L. Thorgersen/KHM. 18

19 Fig. 8: Det øverste torvlaget er her blitt fjerna på. Stikkstang midt i bildet markerer prøvestikk B fra Nordre del av Kjelsvika i bakgrunnen. Bilde tatt mot øst. Foto: G. Reitan/KHM. Fig. 9: I lav høstsol inspiserer feltassistent Sara Langvik Berge funn fra såldeskuffa på gravemaskinen på. Bilde tatt mot nord-nordøst, med Naudodden øverst t.v. i bildet og østre deler av Lundevågen og Indre Spindsfjorden i bakgrunnen. Foto: G. Reitan/KHM. 19

20 Fig. 10: Avtorva område på. Ill.: L. Thorgersen/KHM. 20

21 Værforholda var gunstige under undersøkelsen. Det var lite regn, men grunnforholda var likevel fuktige etter mye nedbør tidligere på året. Dette gjorde at det måtte dreneres noe på feltet underveis, da grunnvann kom opp under utgraving av de nedgravde strukturene. Det var heller ikke frost i løpet av perioden. Lav høstsol gjorde imidlertid fotodokumentasjonen noe problematisk underveis (jfr. fig. 9). De tidvis svært bløte grunnforholda (jfr. fig. 12) og de mange store blokksteinene på terrasseflatas østre og søndre deler gjorde det trangt og til dels problematisk for gravemaskinen, og dette krevde også utstrakt planlegging av rekkefølgen på de ulike operasjonene. 4.5 KILDEKRITISKE FORHOLD En konsekvens av den valgte utgravingsmetodikken er at det meste av gjenstandsmaterialet fra bosetninga på stedet graves vekk når matjorda fjernes med gravemaskin. Det at mange funn med dette går tapt, deriblant også diagnostiske og potensielt daterende gjenstander, minsker mulighetene for å datere aktivitetene som har foregått på stedet, spesielt dersom den totale funnmengden er liten eller oppholda ikke har innebåret anleggelse av nedgravde strukturer. Som nevnt blei det riktignok innledningsvis samla inn et tilfeldig utvalg av gjenstander under den maskinelle avtorvinga. Ideelt sett burde denne innsamlinga blitt gjort i henhold til et grovt rutenett, for eksempel 5x5 m, for å kunne ha mulighet til å si noe om aktivitetsområder, eventuelle konsentrasjoner av funn fra ulike faser på ulike deler av terrassen osv. Videre er det trolig at større gjenstander (kjerner, flekker/ryggflekker og større avslag osv.) er overrepresenterte i materialet fra denne plukkinga enn for eksempel mikroflekker og andre mindre artefakter. Den maskinelle- og påfølgende manuelle såldinga av omrota masser i to tometersruter lengst øst på terrassen gir et visst inntrykk for visse deler av aktivitetsområdet. Imidlertid kunne tilsvarende prøveruter med fordel blitt gravd også på de sentrale, flate delene av lokaliteten, nettopp med tanke på funnspredning og eventuell påvisning av flere ulike opphold/faser på stedet. Det er derfor ikke sikkert at inntrykket av konsentrasjonen av funn til de østlige delene av lokaliteten gir et riktig bilde av oppholda på stedet i steinalderen. Lengst øst blei det påvist tre kokegroper inntil 0,8 m under torvoverflata, hvorav en er datert til den mellommesolittiske tørkopfasen (S10b, se fig. 14, 15, 18-20). Det blei ikke gjort funn som typologisk kan dateres sikkert til denne fasen av eldre steinalder, men enkelte flintfunn blei gjort i fyllmassene og må derfor kunne tolkes som tilhørende denne. Større bruk av tid og ressurser på å undersøke området og nivået rundt disse strukturene kunne ha gitt et bedre innblikk i hva disse kokegropene representerer. Årsaken til at dette ikke blei prioritert, var at dette området inneholdt store mengder grov stein og røtter, noe som vanskeliggjorde presis graving. Det var også problematisk å komme til med gravemaskin på denne delen av lokaliteten. Hvis størrelsen på brente beinfragmenter funnet i gode kontekster er store nok, kan de gi informasjon om hvilke arter det er drevt jakt på, eventuelt om tamdyr har inngått i økonomien. De brente beinfragmentene (til sammen 29 stk.) fra lokaliteten er ikke artsbestemt. 21

22 Fig. 11: Bilde som viser de noe trange forholda på, med stedvis store mengder blokkstein øst på lokaliteten. På den lille, steinfrie flata t.v. i bildet blei det påvist en ansamling av kokegroper (S2-4, S21, S22 og S24) innimellom blokkstein og rydningsrøyser. Mot nordvest. Foto: G. Reitan/KHM. Fig. 12: Svært fuktig undergrunn gjorde at vann raskt fylte de utgravde strukturene. Her S2 (kokegrop/ildsted). Foto: G. Reitan/KHM. 22

23 4.6 UTGRAVNINGA FUNNMATERIALE Undernr. Gjenstand Type Materiale Antall 1 Øks Tynnakka, avslag av Flint 1 2 Øks Avslag av, med retusj Flint 1 3 Øks Avslag av Flint 1 4 Øks Fragment av Flint 1 5 Pilspiss A1 (én tildanna på mikroflekke) Flint 2 6 Pilspiss Tverrpil Flint 1 7 Pilspiss B-pil Flint 1 8 Flekkekniv Retusjert sidekant Flint 1 9 Flekkeskrapere Rett eller konveks enderetusj Flint 2 10 Borspisser Flekkebor Flint 2 11 Flekker Med retusj Flint Skraper Avslag med steil, konveks retusj Flint 1 13 Avslag Med retusj Flint 8 14 Fragment Med retusj Flint 7 15 Stykke med hakk Flint 1 16 Flekker Flint Ryggflekker En-/tosidige Flint Mikroflekker Flint Avslag Flint Fragmenter Flint Splinter Flint Sylindriske kjerner Flint 7 23 Bipolare kjerner Flint Øvrige flekkekjerner Flint 4 25 Mikroflekkekjerne Flint 1 26 Div. plattformkjerner Flint Kjernefragmenter Flint Knoller Flint 10 Totalt antall funn av flint Avslag Kvarts Fragmenter Kvarts 6 31 Splinter Kvarts 8 Totalt antall funn av kvarts Øks Avslag av Bergart 1 33 Bakstehelle Fragment av Skifer 1 Totalt antall funn av bergart/skifer 2 Totalt antall littiske funn som ikke er flint 30 Totalt antall littiske funn Keramikk Keramikk 9 Totalt antall funn (skår) av keramikk 9 35 Brente bein Bein Prøver, trekull Trekull 10 Totalt antall funn av organisk materiale, inkl. trekullprøver Prøver, pollen Jord 8 38 Prøver, makro Jord 5 Totalt antall pollen-/makroprøver av jord 13 Totalt antall funn fra (sekundært bearbeida 1,3%) 3402 Tab. 6: Oversikt over alle funn fra. 23

24 Nedenfor følger kortfatta beskrivelser av funnas ulike kontekster. En grundigere diskusjon av materialet og datering av funna på typologisk grunnlag følger under Totalt omfatter undersøkelsen 3402 enkeltfunn, inkludert prøvemateriale. Av dette er 3341 littiske funn, hvorav igjen 3311 er av flint. Flintfunna utgjør med det så mye som 99,1% av det littiske materialet. Av de littiske funna er 1,3% sekundært bearbeida, noe som må regnes som relativt lite. Funn- og prøvemateriale fra er katalogisert under C56458, sortert etter råmateriale og dernest etter et hierarki med daterende gjenstander på topp framfor andre redskaper og øvrige artefakter. Flekker og mikroflekker rangeres normalt på topp blant øvrige, ikke-sekundærtildanna redskaper. Materialet er klassifisert i henhold til gjeldende morfologiske kriterier som anført i Helskog et al. (1976). De 271 funna fra prøvestikking på lokaliteten i 2003 er også katalogisert under samme C- nummer, sammen med funn fra selve utgravinga FUNN SAMLA INN UNDER AVTORVING Som nevnt ovenfor, er de aller fleste av gjenstandsfunna fra lokaliteten funnet i redeponerte, omrota kontekster, altså i moderne matjord. 409 enkeltfunn blei samla inn under plukking parallelt med første avtorving. Blant disse er 131 avslag og 177 ubestemmelige fragmenter. Av øvrige funn fra denne plukkinga kan nevnes et avslag av slipt flint, ulike kjernetyper (sylindrisk kjerne, bipolare kjerner, plattformkjerner) tre ryggflekker, 32 flekker, en A-spiss, en B-spiss, borspisser, avslagsskrapere, diverse retusjerte flekker (bl.a. flekkekniv, flekkeskraper), samt avslag og fragmenter med ulike former for retusj. Det innplukka materialet fra denne delen av undersøkelsen inneholder i hovedsak neolittiske gjenstandstyper, men et fragment av en bakstehelle avskifer er trolig fra vikingtid/middelalder. Keramikken er finmagra, godt brent og er trolig av eldre jernaldertype. Mer om datering av gjenstandene på typologisk grunnlag nedenfor FUNN FRA SÅLDA PRØVERUTER GRAVD MED MASKIN Av de ulike kontekstene som funnmaterialet stammer fra, er det de maskinelt og manuelt sålda massene fra prøverutene i øst, som rommer flest funn med 1844 enkeltfunn. Totalt 443 enkeltfunn framkom ved maskinell sålding gjennom den grove såldenettingen i såldeskuffa, mens 1401 funn framkom etter den påfølgende manuelle såldinga av de samme massene. Dette utgjør hhv. 13% og 42% av totalmengde littiske funn fra, men funnkonteksten er den samme, nemlig matjord. Naturlig nok er gjennomsnittsstørrelsen mindre blant de manuelt sålda massene (pga. maskevidden), noe som kan eksemplifiseres ved at antallet splinter av flint fra maskinsåldinga er 81, mot 658 fra den manuelle såldinga. Se fig. 7 ovenfor. Blant funna fra disse prøverutene er det et titall ryggflekker, snaut 40 flekker, en A- spiss, en tverrpil, et titall flekker med diverse retusj, seks sylindriske flekkekjerner, et drøyt dusin bipolare kjerner, like mange mikroflekker, seks skår keramikk, et avslag slått av en bergartsøks, et avslag slått av en flintøks, foruten om lag 380 avslag og ca 430 fragmenter av flint. Også blant dette materialet er det en tydelig dominans av 24

25 neolittiske gjenstandstyper, representert av bl.a. et stort antall flekker og flekkekjerner. Imidlertid er det også over 15 mikroflekker som peker mot innslag av seinmesolittisk materiale her, mens keramikken er av gods som trolig kan plasseres i eldre jernalder MANUELT GRAVDE RUTER I OVERGANG MATJORD-UNDERGRUNN Ved manuell graving av et fire metersruter i et 10 cm-lag ved overgangen mellom matjord og undergrunn der de nederste ca 5 cm var undergrunn, framkom det til sammen 127 enkeltfunn. Så godt som alle disse funna lå i bunnen av matjorda eller helt i lagdelinga mellom de to stratigrafiske laga. Svært få funn lå i bunnen av det gravde laget, og kunne sikkert sies å høre hjemme i minerogene undergrunnsmasser under matjorda. Blant funna er det i nesten utelukkende ubestemmelige avslag, fragmenter og splinter (til sammen 125 stk.), men en flekke og en konisk mikroflekkekjerne er typer som vanligvis dateres til hhv. neolittisk og seinmesolittisk tid FUNN I NEDGRAVDE STRUKTURER Det blei gjort funn også i ulike strukturer (sålda fyllmasser), i tillegg til prøver. Det som er ført opp som varmepåvirka gjelder kun flintfunn. Andel varmepåvirka er oppført i prosentandel av totalt antall funn, selv om antallet funn i alle unntatt S3 er <100 stk.: S-nr. Antall funn Diagnostiske funn Varmepåvirka mikroflekker, 1 fragment av mikroflekkekjerne, 1 flekke 11 stk. (34%) mikroflekker, 9 flekker, 1 flekkekjerne, 140 stk. (60%) 3 keramikkskår mikroflekker, 1 flekke 15 stk. (45%) mikroflekke, 1 flekke, 2 bipolare kjerner, et retusjert 20 stk. (40%) fragment (mulig kniv?) 8 4 Ingen diagnostiske funn 1 stk. (33%) 10a 9 Ingen diagnostiske funn 2 stk. (22%) 10b 10 2 bipolare kjerner 4 stk. (50%) plattformkjerne, 17 stk. (70%) 1 uregelmessig kjerne med flere plattformer 21 1 Ingen diagnostiske funn 1 stk. (100%) Ingen diagnostiske funn 6 stk. (60%) 23 1 Ingen diagnostiske funn 1 stk. (100%) Tab. 7: Funn i nedgravde strukturer på. I felt blei det antatt at flere av kokegropene tilhørte samme tradisjon, og at de var anlagt i løpet av et relativt begrensa tidsrom, selv om det var visse variasjoner i størrelse, utforming, dybde og fyllmasser. Det blei også holdt som sannsynlig at de var fra steinalder, siden det var til dels mange flintfunn i fyllmassene. Her peker den store kokegropa S3 seg ut med sine 234 enkeltfunn i fyllmassene. Mengden tydelig varmepåvirka flint i de ulike nedgravningene varierer noe, men var jevnt over stor nok til å styrke denne arbeidshypotesen i felt. Som for de øvrige funnkontekstene ovenfor, peker imidlertid funnsammensetninga i strukturene mot en viss tidsmessig spredning på ulike faser av steinalderen (også her 25

26 seinmesolitikum og neolitikum), med bl.a. mikroflekker, bipolare kjerner, et fragment av mikroflekkekjerne, flekker og en flekkekjerne. Blant de mange funna i S3 fantes også tre keramikkskår. Skåra er sterkt fragmenterte og kraftig sekundært brente (forårsaka av varmen i kokegropa da den var i bruk?), og ingen av dem har bevart inneller utside. Disse er derfor problematiske å tidfeste, ettersom de er små og uten dekor. Gods og fin magring tyder likevel mot at steinalder er lite sannsynlig, og peker mot bronsealder eller eldre jernalder som mer sannsynlige dateringsrammer for denne keramikken. Dette antyder derfor en sammenblanding av funn fra tre ulike faser i kokegropene. Mer om 14 C-dateringer fra strukturene på under , jfr. fig HÅNDGRAVD RUTE INNTIL STOR BLOKKSTEIN PÅ RYDNINGSRØYS 5 En metersrute (10 cm mekanisk lag) blei også gravd inntil en større blokkstein på topen av en lav knaus hvor rydningsrøys 5 blei påvist (tolkninga som rydningsrøys er imidlertid noe usikker). Dette for å avklare om det kan ha blitt deponert gjenstander inntil steinen i forbindelse med grav eller offer. Det blei ikke gjort funn som kan styrke en slik hypotese, men det blei funnet flint som viser at det har foregått flintknakking også her. 21 funn blei gjort, hvorav 19 ubestemmelige avslag, fragmenter eller splinter, i tillegg til en bipolar kjerne og et fragment av slipt flintøks. Flintøksfragmentet, og trolig dermed også kjernen og de andre funna, kan derfor dateres til neolitikum. Se fig. 14 og HÅNDGRAVDE KVADRANTER I OG UNDER MULIG TRANSGRESJONSLAG Endelig blei det også håndgravd seks kvadranter (0,5x0,5 m, prøverute 1-6) oppå profilkanten på en jordprofil kalt profil 1 lengst sørøst på lokaliteten (se fig. 14). Selve jordprofilen blei gravd med gravemaskin, og få meter unna denne jordprofilen blei kokegropene S9, S10a og S10b påvist. I jordprofilen blei det oppdaga et tynt (ca 3-8 cm), gult sandlag under matjorda, som så ut til å ha dekka den delen av flata hvor de nevnte kokegopene lå. Det syntes også som om sandlaget overleira kokegropene, selv om det her var svært problematisk å få renska fram en rein og tydelig profil. Sandlaget blei derfor i felt tolka som et mulig transgresjonslag. Formålet med å grave disse prøverutene på profilkanten var å undersøke om det fantes artefakter fra steinalderen i tilknytning til sandlaget. Sandlaget blei gravd stratigrafisk som én kontekst, i tillegg til at det blei gravd et mekanisk 10 cm-lag umiddelbart under sandlaget i de samme rutene. Til sammen 34 funn, alle av flint, framkom under graving av disse rutene. 19 funn framkom i selve sandlaget (4 avslag, 13 fragmenter, 2 splinter), mens de øvrige 15 (3 avslag, 9 fragmenter, 3 splinter) framkom under dette. Verken splintene eller fragmentene fra noen av de to laga gir grunnlag for nærmere tidfesting av disse, men ett av flintavslaga som blei funnet i selve sandlaget er retusjert og har slipespor. Dette er m.a.o. slått fra en slipt flintøks. Avslaget stammer trolig fra overgangen mellom bredog smalside på øksa. Hvis dette stemmer, har smalsidene på øksa ikke vært slipt. Dette gjør en typologisk datering til sein TN, MNa, eventuelt MNb, som mest sannsynlig (jfr. Malmer 1975; Nielsen 1978). Avslaget er trolig fra samme øks som et 26

27 fragment med slipespor funnet inntil den ovenfor nevnte steinen på rydningsrøys 5, ca 25 m unna (C56458/4), ut fra flinttypen å dømme. Fig. 13: Et utvalg funn fra. Oppe t.v. mikroflekker, nede t.v. en bipolar kjerne, i midten diverse flekkekjerner som viser variasjonen i kjernematerialet, og t.h. flekker og ryggflekker. Foto: T. Heibreen/KHM. Kort kan funnmaterialet beskrives som sammensatt av gjenstander fra ulike faser. Det er ikke gjort funn av flint som kan sies å være avfall etter flateretusjering. Det er også verdt å merke seg at det ikke finnes en eneste knakkestein blant materialet. En nærmere diskusjon av materialet følger nedenfor STRUKTURER Den maskinelle flateavdekkinga på frambrakte totalt 21 strukturer. Av disse er ni tolka som kokegroper, to som ildsteder, fire som kokegrop/ildsted og én er uviss. I tillegg kommer fem rydningsrøyser. Ytterligere fire strukturer blei avskrevet i felt (se fig. 14; jfr. tab. 8). Gjenstandsfunn i de ulike strukturene er angitt i tabell ovenfor (tab. 7). 27

28 Det er stratigrafiske forhold som ligger til grunn for de ulike tolkningene av de nedgravde strukturene: Groper med et tilnærma sammenhengende lag av skjørbrente steiner over et kullag i bunnen er tolka som kokegroper. Slike er ofte runde eller ovale og ca 1-1,5 m i diameter (jfr. Gustafson, Heibreen & Martens 2005). Groper med lite stein eller et usammenhengende steinlag over et kullag i bunnen er blitt tolka som kokegrop/ildsted, mens mindre, kullholdige groper, men lite eller ingen stein er tolka som nedgravde ildsteder. Sistnevnte kategori er gjerne noe mindre enn kokegroper, ofte omkring 0,5 m i diameter. S5 er oppført som usikker, men på bakgrunn av liten diameter, kullholdige fyllmasser og nærhet til øvrige strukturer, er trolig ildsted (evt. rest av kokegrop) likevel den mest sannsynlige tolkninga. S5 blei ikke gravd ut fordi den blei fullstendig oversvømt av vann som kom opp fra den fuktige undergrunnen. De fleste av de påviste strukturene var konsentrert i to ansamlinger til de sentrale, flate delene av terrassen, innenfor et område på ca 15x10 m. Imidlertid blei det også funnet en rest av en antatt kokegrop (S19) i en profil på den nordligste av de to mindre, lavereliggende terrassene lengst øst på lokaliteten. Denne blei ikke påvist i plan, følgelig ikke dokumentert i plan, og tolkninga av den er noe usikker. I tillegg fantes tre kokegroper (S9, S10a og S10b) på den sørligste av de to småflatene i øst, som bør nevnes spesielt (se fig. 14, 15, 18-20). Disse blei påvist i plan først på en dybde av om lag 0,8 m under torvoverflata. S9 var oval, grålig i fyllmassene og inneholdt en skjørbrente steiner med om lag homogen størrelse (tverrmål på 5-15 cm) i flata. Den hadde ingen tydelige kullkonsentrasjoner verken i plan eller profil og syntes å være kraftig utvaska og bleik i massene. Til tross for lite kull i profilet, er S9 likevel tolka som en utvaska kokegrop, først og fremst pga. en betydelig mengde varmepåvirka stein i massene. Det blei ikke gjort noen funn i S9. Ca 0,5 m øst for denne lå S10 som inneholdt mer kull. Denne viste seg å være to ulike nedgravninger som blei utskilt i S10a og S10b. Den vestligste av de to, S10a, inneholdt lite kull og stein i flata og var også oval, men noe større enn S9. Den bevarte S10a var i profil svært grunn (bare ca 5 cm) og flatbunnet. S10a var blitt forstyrra av S10b i øst. S10b blei ikke avdekka i hele sin utstrekning i plan, men har vært minst 100x120 cm stor. Dersom denne også har vært oval og omtrent symmetrisk, kan den ut fra formen å dømme ha vært omkring 2 m lang i øst-vest-retning. Her var et tydelig, tett steinlag bevart over den flate bunnen. Steinene varierte noe i størrelse, mellom ca knyttneveog hodestørrelse. Fyllmassene var bleikt sotgrå og bar preg av å være kraftig utvaska. Det foreligger to 14 C-dateringer fra S10b, begge er fra seint i tørkopfasen (se fig. 19 og tab.8). Selv om dateringene spriker noe, må de regnes som samtidige. Det var flere likhetstrekk mellom de øvrige kokegropene. Kokegropene S2, S3, S4, S21, S22, S24 lå tett i en ansamling vest på feltet (alle innenfor ca 5x5 m), og flere av dem tangerte eller skar ned i andre kokegroper. Som nevnt ovenfor, blei det i felt antatt at flertallet av strukturene derfor kunne være samtidige. Det blei også holdt som sannsynlig at de kunne være fra steinalder, men sammenblanding av funn som på typologisk grunlag kunne dateres til ulike deler av steinalderen (bl.a. mikroflekker og flekker og kjerner etter produksjon av slike, som trolig er fra hhv. seinmesolitikum og neolitikum) talte imot tolkninga av dem som samtidige. Funn av keramikkskår som neppe er fra steinalder kunne dessuten representere yngre innslag i fyllmassene i nedgravningene. 28

29 Fig. 14: Innmålte og dokumenterte strukturer. Merk de to konsentrasjonene sentralt på flata, hvor det var få blokksteiner. Transgresjonslag blei observert i profil 1 lengst sørøst, og det var også her det blei gravd seks kvadranter i og under dette laget. Ill.: T. Wikstrøm/L. Thorgersen/KHM. 29

30 Fig. 15: Feltassistent Lars Morten Fuglevik dokumenterer kokegropene S10a og b i plan. Til høyre S9. Profil 1 i bakgrunnen, hvor et lyst sandlag kan skimtes under et mørkere, kullholdig lag. Mot sørøst. Foto: G. Reitan/KHM. Fig. 16: Plantegning av S5, S21, S22, S3, S24 og S2 i plan. Tegning: L. M. Fuglevik/KHM. 30

31 Fig. 17: Profiltegning av de 14 C-daterte kokegropene (f.v.) S22, S3 og S4. 1=Mørkebrune sanddominerte masser, spredte kullbiter. 2=Mer grålig enn 1, mindre kull. 3=Tilsvarende 2, men grovere sand. 4=Mørkere enn 2, mer kull. 5=Tydelig kullkonsentrasjon. Tegnin:. G. Reitan/KHM. Fig. 18: Plan- og profiltegning av S9 (t.v.) og S10 a og b. Tegning.: E. T. Brødholt/L. M. Fuglevik/KHM. 31

32 Fig. 19: Profilbilde av S10a og b. Legg merke til all steinen. Mot nord. Foto: L. M. Fuglevik/KHM. Fig. 20: Snitt gjennom S10a/b og profil 2. Mulig transgresjonslag anes over steinene. Mot øst. Foto: G. Reitan/KHM. 32

33 S-nr. Type Form i flate Flatemål 14 C-alder BP 1 Avskrevet (trekull i matjord) Kokegrop/ildsted Oval 160x40 cm - 3 Kokegrop Rundoval 140x120 cm 3050±25 4 Kokegrop Rundoval 115x60 cm 1730±25 5 Uviss Rund Ø ca 20 cm - 6 Kokegrop Oval (flere?) 160x90 cm - 7 Ildsted Oval - 8 Ildsted Rund Ø 30 cm - 9 Kokegrop Rund 110x90 cm - 10a Kokegrop? Oval 110x100 cm? - 10b Kokegrop Oval 130x240 cm? 7675± ±45 11 Avskrevet (aurhelle, jordprofil) Avskrevet(aurhelle, jordprofil) Avskrevet (aurhelle, jordprofil) Rydningsrøys 1 Rundoval 6x4 m - 15 Rydningsrøys 2 Rundoval 5x4 m - 16 Rydningsrøys 3/steinstreng Langsmal 11x2 m - 17 Rydningsrøys 4/steinstreng Langsmal 7x2,5 m - 18 Rydningsrøys(?) 5 Oval Ca 9x4 m? - 19 Kokegrop/ildsted Ikke avdekka 112 cm 1635±30 20 Kokegrop/ildsted Oval 65x75 cm - 21 Kokegrop Oval 90x55 cm - 22 Kokegrop Rundoval 120x90 cm 3030±25 23 Kokegrop/ildsted Rund Ø ca 40 cm - 24 Kokegrop Oval 70x60 cm - Tab. 8: Alle strukturer på. Det blei ikke påvist nedgravninger som kunne tolkes som stolpehull eller som kunne tolkes som rester etter bygning(-er) på stedet. S-nr. Type struktur Form, bunn Sider i profil Dybde Mengde stein i utgravd del 2 Kokegrop/ildsted Flat Skrå 15 cm Ikke målt 3 Kokegrop Flat Skrå 35 cm 40 liter (halvpart) 4 Kokegrop Flat Skrå 20 cm Ikke målt 6 Kokegrop Flat Skrå 20 cm 37 liter (halvpart) 7 Ildsted? Ikke gravd Ikke gravd Ildsted Bua Skrå 5 cm 0,5 liter (halvpart) 9 Kokegrop Flat Skrå 18 cm 20 liter (halvpart) 10a Kokegrop (bunn) Flat Ikke gravd 5 cm Ca 12 liter (halvpart) 10b Kokegrop Svakt bua Skrå 30 cm Ca 20 liter (halvpart) 19 Kokegrop/ildsted Flat Skrå? 12 cm Kun gravd profil 20 Kokegrop/ildsted Bua Skrå 16 cm 4 liter (halvpart) 21 Kokegrop Flat Rette 30 cm 26 liter (halvpart) 22 Kokegrop Flat Rette 15 cm 10 liter (halvpart) 23 Ildsted/kokegrop Flat Utydelig 20 cm Ikke målt 24 Kokegrop Svakt bua Skrå 15 cm Ca 10 liter (halvpart) Tab. 9: Profildetaljer ved de nedgravde strukturene. 33

34 Resultatene fra de radiologiske dateringene fordeler de seg over et svært langt tidsspenn: S-nr. Datert vedart 14 C-alder BP Kal. alder (2σ) Periode 3 Bjørk, hassel 3050± f.kr. Eldre bronsealder (per. II-III) 4 Hassel 1730± e.kr. Yngre romertid 19 Bjørk, hassel 1635± e.kr. Folkevandringstid 22 Bjørk, hassel 3030± f.kr. Eldre bronsealder (per. II-III) 10b Bjørk 7960± f.kr. Sein tørkopfase 10b Hassel (nøtteskall) 7675± f.kr. Sein tørkopfase Tab. 10: Strukturer og dateringer. Se også fig. 27 nedenfor. På bakgrunn av 14 C-dateringene, har flintfunna i de fleste av de daterte kokegropene neppe noen egentlig sammenheng med gropene de blei funnet i. Det kan ikke utelukkes at enkelte avslag i strukturene kan være fra eldre bronsealder, men det er ingen funn, for eksempel med flateretusjering eller andre funn som på typologisk grunnlag kan sies å være samtidige med eldre bronsealderdateringene. Flintfunna skriver seg etter alt å dømme fra seinmesolitikum og neolitikum (jfr. funn av mikroflekker, flekker og kjerner), altså rester etter langt eldre aktiviteter enn dem som kan knyttes til bruken av kokegropene. Det dreier seg altså om flint fra eldre boplasslag på stedet, som tilfeldigvis har havna i fyllmassene i gropene da disse blei gravd i eldre bronsealder og eldre jernalder. Det kan heller ikke utelukkes at en del av flinten var brent allerede før de havna i kokegropene. De til sammen 19 funna i S10a og S10b representerer imidlertid et unntak fra dette. Også disse strukturene er tolka som kokegroper, men med datering til sein tørkopfase i mellommesolitikum, må det antas at seinere funn ikke har blanda seg inn i fyllmassene, da gropene neppe har stått åpne særlig lenge etter at de var i bruk. Det er kun en bipolar kjerne blant disse funna, som må regnes som diagnostisk (jfr. tabell ovenfor). Denne kjernetypen var vanlig i mellommesolitikum (men også i seinere deler av steinalderen, jfr. Ballin & Jensen 1995: ) og motsier derfor ikke samtidigheten mellom resultatet fra den radiologiske dateringa av S10b og funna i dens fyllmasser. Den nærliggende S9 blei funnet på samme nivå og må antas å være samtidig som S10b. Det var ingen gjenstandsfunn i S9. Dateringene av strukturene fordeler seg på tre grove bolker: En i mellommesolitikum, en i eldre bronsealder, og en i eldre jernalder. Mer om dateringene nedenfor (fig. 27) MULIG TRANSGRESJONSLAG Ved maskinell fjerning av matjord på den sørligste av de to små flatene mot øst (nåværende markoverflate 5,8 m o.h.), blei det observert et tynt (2-5 cm), men tydelig og tilnærma sammenhengende kullholdig lag under matjorda. I feltdokumentasjonen er dette kulldominerte laget kalt lag 2. Dette laget var synlig i både profil 1 og profil 2. Kullaget er tolka som mulig svirydding, men er trolig for tykt til å representere en 34

35 naturlig skog-/lyngbrann. I så fall kan dette være en avsviing for å rydde med hensyn til dyrkning, og kan i så fall være rest av et fossilt dyrkningslag med likhetstrekk med det sterkt kullholdige dyrkningslaget på V. Trekull ved overgang mellom matjord og undergrunn blei også observert ved 76x/70y og kan være del av samme, mulige fossile dyrkningslag. En trekullprøve fra dette laget er vedartsbestemt og inneholdt kun eik, men pollenanalyser ga også funn av pollen fra både or, bjørk, hassel, furu, eik, lind og rogn, men gresspollen er den vanligst forekommende pollentypen. Direkte under kullaget fantes et noe tykkere (5-8 cm, se fig. 21 og 22), bleikgult, ensarta lag av grovkorna sand med hva som kan kalles et strandpreg. Sandlaget, i feltdokumentasjonen kalt lag 3, blei observert i begge jordprofilene her, men tydeligst i profil 1 (se profil 1 og profil 2 på fig. 14). Sandlaget har trolig overleira den beskrevne flata over minst 5x5 m, selv om dette var mindre tydelig i profil 2. Det var på her de tre kokegropene S9, S10a og S10b fra sein tørkopfase blei påvist, men på et vesentlig dypere nivå enn kull- og sandlaga (bunnen av S10b var inntil 40 cm under sandlaget). Til tross for at store mengder stein og røtter gjorde det svært vanskelig å grave, finrenske og dokumentere profilene, syntes det som om sandlaget også overleira kokegropene, og at kokegropene dermed ikke var skåret gjennom sandlaget. Heller ikke den seinere dyrkninga på stedet ser ut til å ha forstyrra det gjenværende sandlaget, men det skal nevnes at det ved analyse av en pollenprøve fra laget er funnet et pollen av hvete i den øvre delen av sandlaget, men det er tolka som at åkeren [ ] har neppe ligget på lokaliteten i det tidsrommet Lag 2 og Lag 3 ble akkumulert her (Prøsch-Danielsen & Sandvik 2008:7). Sandlaget synes dermed å være avsatt på stedet på et seinere tidspunkt enn da kokegropene blei gravd. Med andre ord er sandlaget trolig blitt akkumulert en gang etter ca C-år BP, eller tidligst ca 6500 kalibrerte kalenderår f.kr. Fig. 21: Detaljbilde av lagdelinga i profil 1, der lag 1 er matjordslag, lag 2 et kullholdig lag (resultat av svirydding) og lag 3 det her omtalte, bleike sandlaget. Mulig transgresjonslag? Foto: G. Reitan/KHM. 35

36 Som beskrevet ovenfor, blei det håndgravd seks kvadranter (halvmeterruter) oppå kanten av profil 1 her for å kartlegge om det var funn i og/eller under sandlaget. Sandlaget blei gravd stratigrafisk, mens et mekanisk ca 10 cm tykt lag blei gravd under dette. 19 funn framkom i sandlaget og 15 i laget under. I tillegg må det nevnes at det blei funnet 17 flintfunn, hvorav to bipolare kjerner, i fyllmassene i S10a og b. De bipolare kjernene er etter alt å dømme samtidige med 14 C-dateringene av S10b, siden de blei funnet på et langt dypere nivå enn andre funnførende lag. Det er ingen typologiske motsetninger mot denne tolkninga. I selve sandlaget blei det funnet et avslag av slipt flint, som kan dateres til neolitikum, muligens MNa, eller tida omkring 4500 BP. Det er lite sannsynlig at dette slipte flintavslaget har blitt rota opp i sandlaget fra dypereliggende lag. Om funnet ikke er omtrent samtidig med sandlaget, er det mer sannsynlig at det har seget ned fra høyereliggende lag, og er i så fall yngre enn sandlaget. På bakgrunn av funna kan det se ut til at sandlaget kan tidfestes til en gang mellom 7600 og 4500 BP. Torvoverflata ved profil 1 ligger på 6,3 m o.h. I henhold til en strandlinjekurve for området, har Tapes-transgresjonens maksimum inntruffet seinere enn da kokegropene blei gravd på stedet i sein mellommesolitikum (Prøsch-Danielsen 1997; Ryen 2007). Havnivået har ved transgresjonens maksimum (omkring 5500 BP) stått omkring 7 m høyere enn dagens strandlinje, og høyere enn da kokegropene var i bruk. Som vist ovenfor, er det sannsynlig at sandlaget er blitt avsatt en gang mellom 7600 og 4500 BP. I pollenanalysen av prøver fra profil 1 påpekes det imidlertid at det [ ] er ingen tegn i floraen på at dette laget har ligget i strandsonene (Prøsch-Danielsen & Sandvik 2008:7). Konklusjonen fra pollenanalysen er derfor at pollensammensetninga gjenspeiler en flora som har utvikla seg seinere enn da Tapes-transgresjonen fant sted. Til tross for dette, framholdes det her som sannsynlig at laget kan tidfestes til den perioden hvor Tapes-transgresjonen inntraff. Laget blei ikke observert i profiler langs feltkanten ellers på feltet, men det meste av feltet ligger da også på drøyt 7 m o.h., noe som kan tale for at sandlaget er avsatt på nivåer inntil omkring 7 m. Det problematisk å påpeke andre naturlige eller kulturelle prosesser som kan ha avsatt dette laget. Selv om pollenanalysen ikke viste tegn til strandnær vegetasjon, holdes det derfor her som overveiende sannsynlig at laget er avsatt i løpet av en transgresjon, noe som stemmer godt overens med strandlinjekurvene for området (Prøsch-Danielsen 1997; Ryen 2007). Det fantes ikke torv- eller jordlag avsatt mellom det antatte transgresjonslaget og kullaget over. Dette kan antyde at en eventuell avsviing på stedet har funnet sted relativt kort etter transgresjonen. Det er ikke gjennomført 14 C-dateringer som gir noen holdepunkt omkring alderen på det trekullholdige, mulige dyrkningslaget, men også her kan funnet av det slipte flintfragmentet i det mulige transgresjonslaget peke mot at kullaget er yngre enn mellomneolittisk tid. For øvrig ser det ut til at kullaget er blitt avsatt relativt kort tid etter at sanda i transgresjonslaget var avsatt. Det kan derfor ikke utelukkes at trekullet i laget er spor etter dyrkning kanskje allerede i SN, men dette er høyst usikkert. 36

37 Fig. 22: Kjelsvika med strandlinje satt til 7 m over dagens nivå, slik det trolig har vært i en kortvarig periode i forbindelse med en transgresjon. Skravur i det avtorva feltet viser hvor det antatte transgresjonslaget blei observert. Ill.: L. Thorgersen/KHM. 37

38 RYDNINGSRØYSER Det blei påvist fem rydningsrøyser på lokaliteten (jfr. fig. 14). Blant disse er rydningsrøys 1-3 (S14-S16) regna som sikre, mens to (rydningsrøys 4 og 5) er mer usikre, først og fremst pga. deres størrelse. Alle lå inntil/på knauser, ingen på selve dyrkningsflata. To av dem, rydningsrøys 1 og 2, blei snitta ved hjelp av gravemaskin, og rydningsrøys 5 blei renska fram manuelt med sjakter i et kryss, men det blei ikke brukt ytterligere tid på å dokumentere disse nærmere enn innmåling i plan i tillegg til fotodokumentasjon. De er av varierende størrelse og utforming, men generelt kan det sies at de er større og grovere enn de homogene, små rydningsrøysene på Kjelsvika III. Røysene på besto av knyttneve- til hodestore steiner kasta opp mot skrenter, mindre bergflater og større, jordfaste steiner. Formålet med dette har etter alt å dømme vært å renske de små flatene for stein og dermed lette dyrkinga på terrassen. Trolig kan steinenes størrelse peke mot at røysene vitner om både primær rydding fra den gang åkeren blei etablert (større steiner) og sekundær rydding ved at mindre steiner er blitt fjerna fra en allerede etablert åker (mindre steiner). Røysene skal altså ses i sammenheng med dyrkning, og størrelsen på dem kan tyde på langvarig og sammenhengende åkerbruk. Det er mulig at flere av dem har flere lag fra ulike faser, men dette kunne ikke fastslås. Det er lite sannsynlig at såpass omfattende rydding av stein bare skal ses i sammenhegn med beiting. Det er problematisk å anslå noen alder på rydningsrøysene, og det blei ikke tatt inn prøver som kan gi mulige svar på dette. Muligens skal rydningsrøysene ses i sammenheng med det ovenfor beskrevne kullaget som kan være rest av svirydding, men mer sannsynlig er det at de representerer en yngre dyrkningsfase som også er representert ved det moderne dyrkningslaget. Det kan imidlertid ikke utelukkes at røysene har eldre faser under de observerte rydningsrøysene. Fig. 23: Snitt gjennom rydningsrøys 2. Mot nordøst. Foto: G. Reitan/KHM. 38

39 Fig. 24: Sjakter blei anlagt i kryss (nord-sør, øst-vest) over den usikre rydningsrøys 5 for manuelt å renske fram steinene. Ei metersrute inntil den store blokksteinen på bildet, sentralt på toppen av røysa blei dessuten gravd og sålda. Dersom tolkninga av denne som rydningsrøys stemmer, er den ca 10x5 m stor. I bakgrunnen sålder GIS-ansvarlige Tone Wikstrøm matjord fra ei prøverute øst på lokaliteten. Mot vest. Foto: G. Reitan/KHM. 39

40 DATERING Gjenstandsmaterialet fra er relativt begrensa sammenligna med mange andre steinalderlokaliteter ved Lundevågen (jfr. bl.a. Ballin & Jensen 1995; se også Lundevågenprosjektets øvrige delrapporter). Dette fordi boplasslag fra steinalder er kraftig forstyrra, og fordi det blei prioritert å fjerne all matjord etter prøverutegraving i matjorda i et begrensa omfang. Likevel er det en del diagnostiske funn. I første rekke blant disse kommer tre flintavslag og ett flintfragment som har spor av sliping. Fragmentet og et av avslaga (hhv. C56458/4 og C56458/2) er av samme type flint med samme farge, og stammer trolig fra samme øks (funnet ca 15 m fra hverandre, det ene i sandlag/mulig transgresjonslag), mens de to øvrige avslaga med slipespor er av andre typer flint, og er derfor etter alt å dømme slått av andre økser. De totalt fire flintstykkene med sliping trolig slått fra tre ulike økser. Det ene avslaget med sliping (C56458/2) har fin kantretusj langs en kant. Trolig er dette fra overgangen mellom smalside og bredside på øksa det er slått fra. Det synes som om denne overgangen er bevart i sin opprinnelige form, og at kanten, slik den fremstår på avslaget, ikke er sekundært tildanna. Hvis det stemmer, har smalsida på denne øksa ikke vært slipt, mens det slipte partiet trolig stammer fra ei bredside på øksa. Overgangen mellom slipt og uslipt side er "pen" og skarp langs ei linje. Trolig har derfor øksa vært tynnakka av Nielsens (1978) type VII, eventuelt tykknakka av Nielsens (1979) MNa-typer (Bundsø-, Lindø- eller Valby-type). Den har tilsynelatende ikke hatt det grove preget som MNb-økser gjerne har (jfr. Malmer 1975). Denne øksa kan derfor dateres med relativt stor sikkerhet til sein TN eller MNa. De to bitene er funnet ca 25 m fra hverandre. Et annet avslag med sliping (C56458/1, se fig. 26) stammer fra overgangen mellom smal- og bredside på ei flintøks. Både smal- og bredside på øksa har vært slipte, og bredsida ser ut til å ha vært betydelig hvelva. Det er riktignok problematisk å fastslå på bakgrunn av små, slipte flater på avslag, men dersom dette stemmer, stammer derfor avslaget trolig fra ei tynnakka flintøks. Det holdes som mest sannsynlig at avslaget er fra ei øks av Nielsens (1978) type IIIa, men også typene I og II er mulige. Type IIIa er en øksetype som har kraftig hvelva bredsider (mer enn på type IIIb, se fig. 25 nedenfor), og som kan dateres til TN (Nielsen 1978), og denne øksetypen er også blant de vanligste av flintøksene i sein TN (jfr. Reitan 2005: App. I). Det siste flintavslaget med slipespor kan ikke henledes til noen bestemt type øks, men kan likevel dateres til neolittisk tid. I tillegg foreligger et fragment av ei slipt bergartsøks, trolig av diabas. Den slipte flata er kraftig hvelva, og trolig stammer fragmentet fra banen eller eggpartiet på øksa. Sliping av bergartsøkser var vanlig både i mesolittisk og neolittisk tid, mens bruken av slipte flintøkser kan begrenses til neolitikum. Det slipte bergartsøksefragmentet kan derfor ikke tidfestes mer nøyaktig enn til perioden seinmesolitikummellomneolitikum. 40

41 Fig. 25: Illustrasjonen viser hvor på øksa avslaget C56458/1 er fra (vist med rødt på IIIa-øksa). Trolig stammer avslaget nettopp fra en av øksetypene ovenfor. Etter Nielsen 1978, bearbeida av G. Reitan/KHM. 41