Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu

Transkript

1 RAPPORT Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Amunddalen Husbytrøa Tanem Nideng - Skjøla OPPDRAGSGIVER Klæbu kommune EMNE Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu DATO / REVISJON: 1. november 217 / 1 DOKUMENTKODE: RIVA-RAP-1

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 491-RIVA-RAP-1-rev 1 1. november 217 Side 2 av 21

3 RAPPORT OPPDRAG Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu DOKUMENTKODE 491-RIVA-RAP-1 EMNE Amunddalen-Husbytrøa-Tanem-Nideng-Skjøla TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Klæbu kommune OPPDRAGSLEDER Lars Petter Risholt KONTAKTPERSON Maren Blomset Malvik UTARBEIDET AV Martin Okstad/Simen Vammervold KOORDINATER SONE: XXX ØST: XXXX NORD: XXXXXX ANSVARLIG ENHET 334 Midt VA-teknikk GNR./BNR./SNR. X / X / X / Klæbu SAMMENDRAG Det er ønskelig å knytte spredt boligbebyggelse til det kommunale avløpsnettet i Klæbu kommune. I dette forprosjektet er det blitt sett på mulige løsninger i til sammen 9 områder. Nordset, Storugla, Lysklett og Søråsen knyttes opp mot en ny hovedtrasé langs Fv88 i Amunddalen, mens Tanem, Nideng og Skjøla knyttes opp mot byggingen av ny Fv74. Mange av de foreslåtte løsningene forutsetter etablering av pumpestasjon. På noen av områdene er en alternativ ledningstrasé med selvfallsledninger foreslått, men disse er geoteknisk mer utfordrende å gjennomføre. Et kostnadsoverslag er gjort for hver av de foreslåtte løsningene med tilhørende kost/nytte-faktor, hvor den totale utbyggingskostnaden er delt på antall husstander som vil bli berørt av den aktuelle løsningen. Lysklett/Søråsen, Husbytrøa alt. 2 og Tanem/Nideng/Skjøla gir alle en kommunal utbyggingskostnad på under 2 kr/husstand. Nordset alt. 1, Rønningsvegen og Bostad har kommunal utbyggingskostnader på mellom 3 kr og 4 kr, mens Nordset alt. 2 og Husbytrøa alt. 1 kommer over 4 kr/husstand. Mange av traseene ligger i ikke kartlagte kvikkleiresoner og videre detaljprosjektering fordrer grunnundersøkelser Krav til pumpestasjonen på Nordset mht. flom M. Okstad L.P. Risholt L.P. Risholt Rapport til utsending M. Okstad/ S. Vammervold L.P. Risholt L.P. Risholt REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sluppenveien 1 Postboks 623 Sluppen, 7486 Trondheim Tlf multiconsult.no NO MVA

4 Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Amunddalen-Husbytrøa-Tanem-Nideng-Skjøla multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 2 Dagens situasjon Dagens situasjon: Nordset... 6 Dagens situasjon: Storugla Dagens situasjon: Lysklett/Søråsen... 6 Dagens situasjon: Husbytrøa Dagens situasjon: Tanem Flatheim pumpestasjon... 7 Dagens situasjon: Tanemsåsen Dagens situasjon: Nideng/Skjøla Beskrivelse av foreslåtte traseer og alternativer Nordset Storugla Lysklett/Søråsen... 8 Husbytrøa Tanem... 1 Tanemsåsen Nideng... 1 Skjøla Dimensjonering og beregning Trykkforhold Selvrensing Valg av ledningsmateriale Pumpestasjon 1 - Nordset Pumpestasjon 2 - Lysklett Pumpestasjon 3 - Husbytrøa... 1 Pumpestasjon 4 - Tanemsåsen Pumpestasjon Nideng sør Pumpestasjon 6 Nideng nord... Geotekniske forhold Kostnadsoverslag Oppsummering og vurdering av områdene Vedlegg: Notat 491-RIG-NOT-1 Innledende geoteknisk vurdering Tegninger i henhold til tegningsliste, rev A Kommunale og private utbyggingskostnader 491-RIVA-RAP-1-rev 1 1. november 217 Side 4 av 21

5 Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Amunddalen-Husbytrøa-Tanem-Nideng-Skjøla multiconsult.no 1 Innledning I forbindelse med kommunesammenslåing og et omfattende VA-ledningsprosjekt langs Fv88 Amunddalsvegen, hvor Klæbus innbyggere skal tilknyttes Trondheims ledningsnett for drikkevann og spillvann, og VA-tiltak ved byggingen av ny Fv74 mellom Tanem og Skjøla er det i dette forprosjektet blitt sett på mulige løsninger for følgende områder: Nordset (vannforsyning og spillvann) Storugla (spillvann) Lysklett (spillvann) Søråsen (styrket vannforsyning og spillvann) Husbytrøa (vannforsyning og spillvann) Tanem (spillvann) Tanemsåsen (vannforsyning og spillvann) Nideng (spillvann) Skjøla (spillvann) Forprosjektet omhandler løsninger for VA og geoteknisk vurdering av ledningstraseer og bygging av pumpestasjoner, samt synliggjøring av behov for grunnundersøkelser før detaljprosjektering. Det er ikke utført grunnundersøkelser i forprosjektet. Majoriteten av eiendommene i de berørte områdene har per i dag kun lokal spillvannshåndtering, og tilknytning til det kommunale spillvannsnettet vil blant annet bidra til redusert forurensningsutslipp. Det eksisterende vannledningsnettet fra Klæbu sentrum er gammelt og til dels underdimensjonert for brannslukking. Ved å tilknyttes Trondheims vannforsyningsnett vil beboernes vannforsyning bli sikrere med større ledninger og til dels tosidig forsyning. Det er tidligere utarbeidet tilsvarende forprosjekt for Bostad/Solem (Bostadvegen) og Rønningen (Rønningsvegen ). 491-RIVA-RAP-1-rev 1 1. november 217 Side av 21

6 Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Amunddalen-Husbytrøa-Tanem-Nideng-Skjøla multiconsult.no 2 Dagens situasjon 2.1 Dagens situasjon: Nordset Nordset består av 1 boliger og noe næringsvirksomhet Vannforsyning Vannledning i Nidelva fra Kambrua med begrenset kapasitet tilknyttet Trondheim kommunes vannforsyningssystem Spillvann Kun separate, private avløpsanlegg. 2.2 Dagens situasjon: Storugla Det er tre gårder med fire husstander som omfattes av planen. Øvre storugla kan få sin spillvannsløsning via anlegget som er planlagt fra Bostad/Solem Vannforsyning Drikkevann kommer i dag fra Klæbu sentrum via Bostadvegen. Asbestsementrør med dimensjon 22 mm ligger langs veien fram til like sør for Solem bru. Derfra fortsetter en 11 mm PVC. Denne ble lagd rundt år 1988 og har ikke hatt noen form for driftsproblemer Spillvann Kun separate, private avløpsanlegg. 2.3 Dagens situasjon: Lysklett/Søråsen Området Lysklett/Søråsen har i dag 6 husstander. Det pågår boligbygging i Fjæremsåsen Vannforsyning Området forsynes med drikkevann fra Klæbu sentrum via asbestsementrør. Rørene har dimensjoner på 11 mm og 16 mm. Ny vannledning er lagt parallelt med gammel ledning nordover langs Rønningsvegen fra like sør for krysset Rønningsvegen/Nordsetvegen til enden av byggefeltet i Søråsen Spillvann Privat renseanlegg i Søråsen. Nytt byggefelt i Fjæremsåsen er tilknyttet dette med privat pumpeledning. Ellers separate, private løsninger. 491-RIVA-RAP-1-rev 1 1. november 217 Side 6 av 21

7 Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Amunddalen-Husbytrøa-Tanem-Nideng-Skjøla multiconsult.no 2.4 Dagens situasjon: Husbytrøa Husbytrøa består av 16 husstander Vannforsyning Offentlig vannforsyning fra en 11 mm PVC-ledning fra Husby Spillvann Kun separate, private avløpsanlegg. Nytt VA-anlegg langs Sveanvegen fram til Husby. 2. Dagens situasjon: Tanem Flatheim pumpestasjon Det ønskes å legges ned Flatheim pumpestasjon der 13 husstander er tilknyttet og få kloakkert området med selvfall Vannforsyning Offentlig vannforsyning i boligfeltet. Det er noe usikkert om alle boligene på resten av Tanem er tilknyttet kommunal vannledning Spillvann Separate, private avløpsanlegg med unntak av boligfeltet sør for Flatheim pumpestasjon. 13 eiendommer er i dag tilknyttet kommunalt avløpsnett via denne pumpestasjonen, som ved omlegging av trasé vil kunne avvikles. 2.6 Dagens situasjon: Tanemsåsen Tanemsåsen består av 21 husstander Vannforsyning Offentlig vannforsyning. 63 mm PE-ledning Spillvann Kun separate, private avløpsanlegg. 2.7 Dagens situasjon: Nideng/Skjøla I området Nideng/Skjøla er det 22 husstander Vannforsyning Nideng har kommunal vannforsyning. Skjøla har privat vannforsyning og privat ledningsnett Spillvann Kun separate, private avløpsanlegg. 491-RIVA-RAP-1-rev 1 1. november 217 Side 7 av 21

8 Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Amunddalen-Husbytrøa-Tanem-Nideng-Skjøla multiconsult.no 3 Beskrivelse av foreslåtte traseer og alternativer I teksten henvises det til ledningstraseer på vedlagte tegninger. 3.1 Nordset Trasé 1 En pumpestasjon etableres ved elvebredden på Nordset og samler opp spillvann fra hele området for pumping til Kambrua. Ny vannledning og pumpeledning for spillvann legges i Nidelva mellom Nordset og Kambrua. Ved Kambrua tilknyttes traseen ny hovedtrasé for vann og avløp i Amunddalen. Plan for Trasé 1 er vist i tegning GH Trasé 2 alternativ 1 i ravine Trasé 2 føres mellom boliger og industri og går videre i åker vest for Nordsetvegen. Mellom profil 28 og 33 føres traseen i vegen før den går korteste rute opp til boligene øverst i Nordset. Av geotekniske hensyn innebærer dette å legge ledningene oppå eksisterende terreng i ravinen og fylle tilstrekkelig over dem. Plan og profil for Trasé 2 er vist i tegning GH Trasé 2 alternativ 2 langs vei Alternativt kan trasé 2 gå i Nordsetvegen helt opp til den øverste bebyggelsen. Dette er mindre utfordrende geoteknisk, men gir en lengre trasé. Stikkledningen for påkobling av bebyggelsen lengst vest i Nordsetvegen vil bli kortere, men enkelte av de andre husstandene vil trolig måtte pumpes inn på spillvannsledningen. Plan og profil for Trasé 2 alternativ 2 er vist i tegning GH Storugla På Storugla legges det her fram to alternativer til en privat spillvannsløsning. Hovedtraseen fra Amunddalen til Bostad og Solem foreslås lagt i Bostadvegen, som presentert i en tidligere rapport Alternativ 1 i åker Alternativ 1 innebærer å legge spillvannsledninger fra de tre innerste gårdene på Storugla med selvfall i åker ned til Amunddalen. Det er utfordrende grunnforhold i det skrånende terrenget ned mot dalbunnen. Plan og profil for alternativ 1 er vist i tegning GH Alternativ 2 langs vei Alternativ 2 innebærer å legge traseen langs veien bort til Bostadvegen for tilknytning til den tidligere foreslåtte hovedtraseen fra Bostad og Solem. Dette innebærer at spillvannet må pumpes store deler av strekningen. Plan og profil for alternativ 2 er vist i tegning GH Lysklett/Søråsen På Lysklett foreslås det å etablere en pumpestasjon ved sørenden av Vangsmo juletreplantasje, med en pumpeledning opp til planlagt hovedtrasé fra Klæbu sentrum langs Fv88. I det følgende beskrives to kommunale traseer med selvfallsledninger ned mot pumpestasjonen, og en privat spillvannstrasé øst for Fv RIVA-RAP-1-rev 1 1. november 217 Side 8 av 21

9 Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Amunddalen-Husbytrøa-Tanem-Nideng-Skjøla multiconsult.no Trasé 1 Trasé 1 følger en driftsvei rett nordover fra pumpestasjonen før den skjærer av mot travbanen ved profil 17. Traseen går videre langs nordsiden av travbanen, skrår deretter over den og møter Rønningsvegen rett vest for innkjøringen til travbanen ved profil 77. Ved profil 12 kobles vannledning sammen med eksisterende nylagt vannledning. Resten av traseen følger Rønningsvegen opp til det private renseanlegget ved boligfeltet i Søråsen. En gravedybde på rundt 4 meter vil stedvis være nødvendig på denne siste delen av traseen for å sikre selvfall fra renseanlegget. Plan og profil for Trasé 1 er vist i tegning GH Trasé 2 Trasé 2 går i åker sørvestover fra pumpestasjonen, krysser Rønningsvegen og møter Osbakkvegen ved profil 3. Traseen går videre i veien fram til Granly. Ny vannledning knyttes sammen med eksisterende vannledning ved profil 1. Plan og profil for Trasé 2 er vist i tegning GH Trasé 3 Trasé 3 er en foreslått privat spillvannsledning for å knytte boliger øst for Fv88 til det kommunale avløpsnettet. Traseen går i åker fra Fv88 fram til profil 13 og langs driftsvei fram til profil 26. Videre følger traseen et bekkeløp til den møter Bostadvegen (Fv924) ved profil 7. Resten av traseen går langs denne. Slik traseen foreligger, vil hele traseen kunne gå med selvfall. Traseen kan by på geotekniske og/eller anleggstekniske utfordringer, og en alternativ trasé kan eventuelt gå langs Bostadvegen (Fv924). Dette vil være en kortere trasé med behov for færre kummer, og utbyggingskostnaden vil kunne reduseres med opptil 4. kr. Det vil imidlertid bli nødvendig å anlegge en privat spillvannspumpestasjon for bebyggelsen lengst øst. Plan og profil for Trasé 3 er vist i tegning GH Husbytrøa Det er i løpet av 217 bygd nytt VA-anlegg fram til Husby. Det er to potensielle traseer videre herfra til Husbytrøa Alternativ 1 - pumpeledning Avløpet vil først gå i selvfallsledning langs Sveanvegen ned til en pumpestasjon like vest for bebyggelsen på Husbytrøa. Deretter pumpes avløpsvannet opp samme trasé langs Sveanvegen opp til et høgbrekk ved spillvannskum S9. Deretter selvfall ned til Husby der det tilknyttes nybygd VAanlegg. Det foreslås å legge 16 mm vannledning i samme trasé. Plan og profil for alternativ 1 er vist i tegning GH Alternativ 2 - selvfallsledning Avløpet vil tilknyttes eksisterende spillvannsledning ved kum S12, og følge terrenget nordøstover før det krysser vegen. Et stykke mellom kummene S14 og S17 foreslås det å legge ledningene i høyde med dagens terreng og deretter legge masser over rørtraseen for å unngå store geotekniske utfordringer. Herfra følger traseen terrenget til kum S2. Traseen går tilnærmet vinkelrett på høydekotene mellom S2 og S27 ned skråningen. Fra S27 går traseen langs en traktorvei bort til nybygd VA-anlegg ved Husby. Plan og profil for alternativ 2 er vist i tegning GH RIVA-RAP-1-rev 1 1. november 217 Side 9 av 21

10 Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Amunddalen-Husbytrøa-Tanem-Nideng-Skjøla multiconsult.no 3. Tanem De traseene som her beskrives på Tanem vil knytte sammen avløpsledningen som bygges i forbindelse med ny Fv74 med avløpsledningen som ligger i dalen ned mot Tanemsbrua. Trasé 1 er en forutsetning for at sideanleggene i Tanemsåsen, Nideng og Skjøla kan settes i drift Trasé 1 Trasé 1 kobler sammen spillvannsledningen som er under bygging i forbindelse med bygging av ny Fv74 med spillvannsledning som går ned mot Tanemsbrua (prosjekt sanering Brannåsen). Traseen legges i nordkanten av Tanemsmyra og følger Tanemsbruvegen før den går ned i dalen for tilkobling til eksisterende trasé for spillvann. Traséen er en forutsetning for at de foreslåtte anleggene ved Tanemsåsen, Nideng og Skjøla skal kunne settes i drift. Plan og profil for Trasé 1 er vist i tegning GH Trasé 2 Trasé 2 muliggjør avvikling av Flatheim pumpestasjon som ligger nord i boligfeltet på Tanem ved å føre spillvannet nordover langs Brøttemsvegen til den møter Trasé 1 ved kum S43. Myrmassene som ligger her i dag vil bli skiftet ut i forbindelse med byggingen av ny Fv74, noe som vil gjøre gravearbeidet mindre utfordrende ved at traseen legges i kanten av masseutskiftingen for veganlegget. Plan og profil for Trasé 2 er vist i tegning GH Tanemsåsen Traséen legges i hovedsak i Tanemsåsvegen. Nøyaktig plassering av pumpestasjon må detaljeres i en senere fase, men en foreløpig plassering er vist. Det er lagt inn forslag til tre private traséer for spillvannsledninger for å være sikker på at man får med avløpet fra alle husene. Det legges 16 mm vannledning i PVC langs hele strekningen. Både vann- og spillvannsledning tilkobles ledninger som blir lagt i forbindelse med Fv74. Plan og profil for Tanemsåsen er vist i tegning GH Nideng Trasé 1 Langs Nidengvegen vil det være aktuelt å bruke eksisterende pumpeledning for spillvann (7 mm PE) for deler av strekningen. Dette gjelder mellom S69 og S2 i tillegg til strekningen fra PS68 og østover mot ny pumpeledning som bygges i forbindelse med Fv74. Mellom S2 og PS68 går avløpsvannet i selvfall. Det foreslås å legge privat selvfallsledning for å få med den sørlige bebyggelsen på Nideng, som vil gå i selvfall fra S61 til PS68. Denne foreslås etablert som kommunal pumpestasjon. Plan og profil for Trasé 1 er vist i tegning GH Trasé 2 De nordligste husene ved bebyggelsen på Nideng vil gå i selvfall i privat ledning nordover fra S67 til PS hvor det pumpes inn på eksisterende pumpeledning. Denne pumpestasjonen foreslås etablert som privat. Det bygges kum med stengeventiler i tilknyttingen til den eksisterende pumpeledningen i veien. Plan og profil for Trasé 2 er vist i tegning GH RIVA-RAP-1-rev 1 1. november 217 Side 1 av 21

11 Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Amunddalen-Husbytrøa-Tanem-Nideng-Skjøla multiconsult.no 3.8 Skjøla Trasé 1 Spillvann fra Skjøla vil følge den gamle fylkesvegen i mesteparten av strekningen. En spillvannsledning (PVC 2 mm) på omtrent 1 m er allerede bygd i forbindelse med Fv74. Traseen går ned en relativt bratt skråning mellom S67 og PS68. Plan og profil for Trasé 1 er vist i tegning GH. 491-RIVA-RAP-1-rev 1 1. november 217 Side 11 av 21

12 Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Amunddalen-Husbytrøa-Tanem-Nideng-Skjøla multiconsult.no 4 Dimensjonering og beregning 4.1 Trykkforhold Den lavest beliggende bebyggelsen på Nordset har kotehøyde på rundt 73 moh., mens vannforsyningen fra Trondheim ligger er tilknyttet trykksone 193 (Steinan høydebasseng). Den dykkede forsyningsledningen i elva vil potensielt utsettes for vanntrykk opp mot 12 mvs (12 bar). PE1 med trykklasse SDR 11 tåler 12, bar med sikkerhetsfaktor 1,6 og anses som tilstrekkelig. Trykkreduksjon for bebyggelse under 11 moh. vil være nødvendig for at vanntrykket ikke skal overstige maksimalt anbefalt vanntrykk på 8 mvs. Det foreslås at stikkledninger tas ut fra vannkummer der det kan brukes trykkreduksjonsventil på uttak før fordeling til abonnentene. Alternativt kan det installeres trykkreduksjon på inntak hos abonnentene. De foreslåtte tiltakene i de øvrige områdene vil ikke føre til vesentlige endringer i trykkforholdene. 4.2 Selvrensing Alle selvfallsledninger er prosjektert med et minimumsfall på 1. Dette skal i utgangspunktet være tilstrekkelig for selvrensing, men svært få personer er tilknyttet enkelte av traseene, og med en minimumsdimensjon på 16 mm vil ikke skjærspenningen nødvendigvis overgå kravet for spillvannsledninger på 2 N/m 2. Regelmessig spyling kan derfor bli nødvendig i enkelte perioder. Tabellen under viser dimensjonerende vannføring og tilhørende maksimal skjærspenning i bunnen av ledningen for utvalgte strekninger i de ulike områdene. Område Innv. D Antall oppstrøms Minste fall Qdim Ƭmaks mm pe l/s N/m2 Nordset 1, ,71 Lysklett Søråsen 1,6 1 1,8,43 Husbytrøa 8,2 16 1,1,63 Nideng 8,2 22 1,12, Tanem 23,4 2 1,11, Valg av ledningsmateriale Trondheim Kommune benytter vanligvis støpejern eller PE til sine vannledninger, mens Klæbu ikke har noen bestemmelser på dette. PVC gir som oftest laveste rørkostnad og benyttes derfor i alle foreslåtte vannledninger med unntak av traseen i elva ved Nordset, hvor PE er bedre egnet. PVC blir også benyttet i alle spillvannsledninger, med unntak av pumpeledningene. PE med trykklasse SDR 17 vil være tilstrekkelig til pumpeledning, men i det følgende er pumpestasjonene dimensjonert med pumpeledninger i trykklasse SDR RIVA-RAP-1-rev 1 1. november 217 Side 12 av 21

13 Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Amunddalen-Husbytrøa-Tanem-Nideng-Skjøla multiconsult.no 4.4 Pumpestasjon 1 - Nordset Det er tidligere gjort beregninger av vannstand ved ulike flomsituasjoner. Basert på disse anbefales det at den foreslåtte pumpestasjonen forankres mot oppdrift. I tillegg bør gulvet i pumpestasjonen ikke legges lavere enn gulvet i bilverkstedet på naboeiendommen, Nordsetvegen 32. Alle elektroniske installasjoner bør dessuten plasseres så høyt som mulig. Pumpestasjonen dimensjoneres for 3 husstander Dimensjonerende tilrenning Følgende forutsetninger er gjort: - Fire personekvivalenter per husstand - Spesifikk tilrenning 1 l / pe*døgn - Infiltrasjonsvann 1 l / pe*døgn - Døgnfaktor f max = 2, - Timefaktor k max = 4, - Sikkerhetsfaktor 1,2 Dette gir dimensjonerende tilrenning til pumpestasjonen Q dim = 2,7 l/s Pumpeegenskaper Basert på dimensjonerende tilrenning bør det installeres en pumpe med kapasitet l/s og løftehøyde 7,4 meter (x m høydeforskjell og y m friksjonstap). Pumpeledningen bør være en PE1 11 mm (innvendig diameter 9 mm), som gir en hastighet på,79 m/s, nok til at ledningen er selvrensende Effekt og energiforbruk Ved å anta virkningsgraden på pumpa til å være,7, vil effekten basert på anslått pumpekapasitet og løftehøyde være,2 kw. Driftstiden beregnes til å være om lag 6 timer per år, noe som gir et årlig energiforbruk på 31 kwh Pumpesump Basert på pumpekapasiteten og maks 1 start per time blir nødvendig pumpesumpvolum 4 liter. Ved bruk av standard pumpesumpdiameter 12 mm vil vannstanden i pumpesumpen variere over en høyde på,398 meter Pumpeledning Pumpeledningen har en lengde på 48 meter og dermed et innvendig volum på 33 liter. Ved minimal tilrenning til pumpestasjonen vil oppholdstiden i ledningen bli på litt over fire timer, hvilket ikke vil utgjøre noe problem med tanke på lukt ol. 491-RIVA-RAP-1-rev 1 1. november 217 Side 13 av 21

14 Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Amunddalen-Husbytrøa-Tanem-Nideng-Skjøla multiconsult.no 4. Pumpestasjon 2 - Lysklett Pumpestasjonen dimensjoneres for 8 husstander Dimensjonerende tilrenning Følgende forutsetninger er gjort: - Fire personekvivalenter per husstand - Spesifikk tilrenning 1 l / pe*døgn - Infiltrasjonsvann 1 l / pe*døgn - Døgnfaktor f max = 2, - Timefaktor k max = 4, - Sikkerhetsfaktor 1,2 Dette gir dimensjonerende tilrenning til pumpestasjonen Q dim = 7,1 l/s 4..2 Pumpeegenskaper Basert på dimensjonerende tilrenning bør det installeres en pumpe med kapasitet 1 l/s og løftehøyde 11,2 meter (x m høydeforskjell og y m friksjonstap). Pumpeledningen bør være en PE1 12 mm (innvendig diameter 12,2 mm), som gir en hastighet på 1,22 m/s, nok til at ledningen er selvrensende Effekt og energiforbruk Ved å anta virkningsgraden på pumpa til å være,7, vil effekten basert på anslått pumpekapasitet og løftehøyde være 1,7 kw. Driftstiden beregnes til å være om lag 8 timer per år, noe som gir et årlig energiforbruk på 127 kwh Pumpesump Basert på pumpekapasiteten og maks 1 start per time blir nødvendig pumpesumpvolum 9 liter. Ved bruk av standard pumpesumpdiameter 12 mm vil vannstanden i pumpesumpen variere over en høyde på,796 meter. 4.. Pumpeledning Pumpeledningen har en lengde på 13 meter og dermed et innvendig volum på 166 liter. Ved minimal tilrenning til pumpestasjonen vil oppholdstiden i ledningen bli på litt over en halv time, hvilket ikke vil utgjøre noe problem med tanke på lukt ol. 491-RIVA-RAP-1-rev 1 1. november 217 Side 14 av 21

15 Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Amunddalen-Husbytrøa-Tanem-Nideng-Skjøla multiconsult.no 4.6 Pumpestasjon 3 - Husbytrøa Pumpestasjonen dimensjoneres for 2 husstander Dimensjonerende tilrenning Følgende forutsetninger er gjort: - Fire personekvivalenter per husstand - Spesifikk tilrenning 1 l / pe*døgn - Infiltrasjonsvann 1 l / pe*døgn - Døgnfaktor f max = 2, - Timefaktor k max = 4, - Sikkerhetsfaktor 1,2 Dette gir dimensjonerende tilrenning til pumpestasjonen Q dim = 1,8 l/s Pumpeegenskaper Basert på dimensjonerende tilrenning bør det installeres en pumpe med kapasitet l/s og løftehøyde 12,9 meter (x m høydeforskjell og y m friksjonstap). Pumpeledningen bør være en PE1 11 mm (innvendig diameter 9 mm), som gir en hastighet på,79 m/s, nok til at ledningen er selvrensende Effekt og energiforbruk Ved å anta virkningsgraden på pumpa til å være,7, vil effekten basert på anslått pumpekapasitet og løftehøyde være,9 kw. Driftstiden beregnes til å være om lag 4 timer per år, noe som gir et årlig energiforbruk på 37 kwh Pumpesump Basert på pumpekapasiteten og maks 1 start per time blir nødvendig pumpesumpvolum 4 liter. Ved bruk av standard pumpesumpdiameter 12 mm vil vannstanden i pumpesumpen variere over en høyde på,398 meter Pumpeledning Pumpeledningen har en lengde på 48 meter og dermed et innvendig volum på 33 liter. Ved minimal tilrenning til pumpestasjonen vil oppholdstiden i ledningen bli på litt over seks timer, hvilket ikke vil utgjøre noe stort problem med tanke på lukt ol. 491-RIVA-RAP-1-rev 1 1. november 217 Side 1 av 21

16 Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Amunddalen-Husbytrøa-Tanem-Nideng-Skjøla multiconsult.no 4.7 Pumpestasjon 4 - Tanemsåsen Pumpestasjonen dimensjoneres for 2 husstander Dimensjonerende tilrenning Følgende forutsetninger er gjort: - Fire personekvivalenter per husstand - Spesifikk tilrenning 1 l / pe*døgn - Infiltrasjonsvann 1 l / pe*døgn - Døgnfaktor f max = 2, - Timefaktor k max = 4, - Sikkerhetsfaktor 1,2 Dette gir dimensjonerende tilrenning til pumpestasjonen Q dim = 2,2 l/s Pumpeegenskaper Basert på dimensjonerende tilrenning bør det installeres en pumpe med kapasitet l/s og løftehøyde 22,3 meter (x m høydeforskjell og y m friksjonstap). Pumpeledningen bør være en PE1 11 mm (innvendig diameter 9 mm), som gir en hastighet på,79 m/s, nok til at ledningen er selvrensende Effekt og energiforbruk Ved å anta virkningsgraden på pumpa til å være,7, vil effekten basert på anslått pumpekapasitet og løftehøyde være 1,7 kw. Driftstiden beregnes til å være om lag timer per år, noe som gir et årlig energiforbruk på 8 kwh Pumpesump Basert på pumpekapasiteten og maks 1 start per time blir nødvendig pumpesumpvolum 4 liter. Ved bruk av standard pumpesumpdiameter 12 mm vil vannstanden i pumpesumpen variere over en høyde på,73 meter Pumpeledning Pumpeledningen har en lengde på 42 meter og dermed et innvendig volum på 273 liter. Ved minimal tilrenning til pumpestasjonen vil oppholdstiden i ledningen bli på omtrent fire og en halv time, hvilket ikke vil utgjøre noe problem med tanke på lukt ol. 491-RIVA-RAP-1-rev 1 1. november 217 Side 16 av 21

17 Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Amunddalen-Husbytrøa-Tanem-Nideng-Skjøla multiconsult.no 4.8 Pumpestasjon Nideng sør Pumpestasjonen dimensjoneres for 2 husstander, noe som tilsvarer 1 personekvivalenter. Eksisterende pumpeledning (PE 7 mm) vil bli benyttet på strekningen Dimensjonerende tilrenning Følgende forutsetninger er gjort: - Spesifikk tilrenning 1 l / pe*døgn - Infiltrasjonsvann 1 l / pe*døgn - Døgnfaktor f max = 2, - Timefaktor k max = 4, - Sikkerhetsfaktor 1,2 - Fire personekvivalenter per husstand Dette gir dimensjonerende tilrenning til pumpestasjonen Q dim = 2,2 l/s Pumpeegenskaper Basert på dimensjonerende tilrenning bør det installeres en pumpe med kapasitet 2, l/s og løftehøyde 11, meter (x m høydeforskjell og y m friksjonstap). Pumpeledningen som ligger der i dag er en PE 7 mm (innvendig diameter 61,4 mm), som gir en hastighet på,84 m/s, nok til at ledningen er selvrensende Effekt og energiforbruk Ved å anta virkningsgraden på pumpa til å være,7, vil effekten basert på anslått pumpekapasitet og løftehøyde være,39 kw. Driftstiden beregnes til å være om lag 1 timer per år, noe som gir et årlig energiforbruk på 4 kwh Pumpesump Basert på pumpekapasiteten og maks 1 start per time blir nødvendig pumpesumpvolum 22 liter. Ved bruk av standard pumpesumpdiameter 12 mm vil vannstanden i pumpesumpen variere over en høyde på,199 meter Pumpeledning Pumpeledningen har en lengde på 4 meter og dermed et innvendig volum på 14 liter. Ved minimal tilrenning til pumpestasjonen vil oppholdstiden i ledningen bli på omtrent to timer, hvilket ikke vil utgjøre noe problem med tanke på lukt ol. 491-RIVA-RAP-1-rev 1 1. november 217 Side 17 av 21

18 Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Amunddalen-Husbytrøa-Tanem-Nideng-Skjøla multiconsult.no 4.9 Pumpestasjon 6 Nideng nord Pumpestasjonen dimensjoneres for 1 husstander. Eksisterende pumpeledning (PE 7 mm) vil bli benyttet på deler av strekningen Dimensjonerende tilrenning Følgende forutsetninger er gjort: - Fire personekvivalenter per husstand - Spesifikk tilrenning 1 l / pe*døgn - Infiltrasjonsvann 1 l / pe*døgn - Døgnfaktor f max = 2, - Timefaktor k max = 4, - Sikkerhetsfaktor 1,2 Dette gir dimensjonerende tilrenning til pumpestasjonen Q dim =,9 l/s Pumpeegenskaper Basert på dimensjonerende tilrenning bør det installeres en pumpe med kapasitet 2, l/s og løftehøyde 17,6 meter (x m høydeforskjell og y m friksjonstap). Pumpeledningen som ligger på mesteparten av strekningen i dag er en PE 7 mm (innvendig diameter 61,4 mm), som gir en hastighet på,84 m/s, nok til at ledningen er selvrensende Effekt og energiforbruk Ved å anta virkningsgraden på pumpa til å være,7, vil effekten basert på anslått pumpekapasitet og løftehøyde være,62 kw. Driftstiden beregnes til å være om lag 4 timer per år, noe som gir et årlig energiforbruk på 2 kwh Pumpesump Basert på pumpekapasiteten og maks 1 start per time blir nødvendig pumpesumpvolum 22 liter. Ved bruk av standard pumpesumpdiameter 12 mm vil vannstanden i pumpesumpen variere over en høyde på,286 meter Pumpeledning Pumpeledningen har en lengde på 34 meter og dermed et innvendig volum på 17 liter. Ved minimal tilrenning til pumpestasjonen vil oppholdstiden i ledningen bli på litt over fire timer, hvilket ikke vil utgjøre noe problem med tanke på lukt ol. 491-RIVA-RAP-1-rev 1 1. november 217 Side av 21

19 Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Amunddalen-Husbytrøa-Tanem-Nideng-Skjøla multiconsult.no Geotekniske forhold Det vises til eget notat i vedlegg. 491-RIVA-RAP-1-rev 1 1. november 217 Side 19 av 21

20 Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Amunddalen-Husbytrøa-Tanem-Nideng-Skjøla multiconsult.no 6 Kostnadsoverslag I tabellene under presenteres kommunale og private utbyggingskostnader for de foreslåtte løsningene i hvert område. En kost/nytte-faktor er beregnet for hvert tiltak, der kostnaden deles på antall berørte husstander. Kolonnen med «Antall husstander tilknyttet» i kommunale utbyggingskostnader inkluderer alle husstander som utbyggingen potensielt gagner dersom private stikkledninger blir tilstrekkelig utbygd. Kostnadene er eks. mva., og det er ikke gjort anslag for kostnader til grunnundersøkelser, erstatninger til grunneiere eller trafikkavvikling ved graving i vei. KOMMUNALE UTBYGGINGSKOSTNADER KOSTNAD/EFFEKT Alternativ Tiltaksbeskrivelse Kommunale utbyggingskostnader (MNOK) Totalkostnad hvorav vannforsyning hvorav spillvann Antall tilknyttede husstander Kostnad/effekt (kr/antall husstander tilknyttet) Utbyggingskostnader Totalkostnad Vann Spillvann 1 Nordset alt ,49 12, , 2 Nordset alt ,44 141,32 296,13 3 Storugla alt Storugla alt Lysklett Søråsen ,48 61, ,21 6 Husbytrøa alt , ,49 322,73 7 Husbytrøa alt ,46 124, ,82 8 Tanem/Nideng/Skjøla * 191,6 12,2 179,4 9 Rønningsvegen , 2,71 122,429 1 Bostadvegen ,28 13,4 229,74 *Inkluderer 13 husstander på Tanem som i dag har kommunal tilknytning via pumpestasjon PRIVATE UTBYGGINGSKOSTNADER KOSTNAD/EFFEKT Alternativ Tiltaksbeskrivelse Private utbyggingskostnader (MNOK) Antall tilknyttede husstander Kostnad/effekt (kr/antall husstander tilknyttet) Utbyggingskostnader 1 Nordset alt ,394 2 Nordset alt ,417 3 Storugla alt ,699 4 Storugla alt ,967 Lysklett Søråsen ,9 6 Husbytrøa alt ,814 7 Husbytrøa alt ,814 8 Tanem/Nideng/Skjøla ,113 9 Rønningsvegen 1 Bostadvegen 491-RIVA-RAP-1-rev 1 1. november 217 Side 2 av 21

21 Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Amunddalen-Husbytrøa-Tanem-Nideng-Skjøla multiconsult.no 7 Oppsummering og vurdering av områdene Fem områder er omtalt i dette forprosjektet: Nordset, Storugla, Lysklett/Søråsen, Husbytrøa og Tanem/Nideng/Skjøla. Totalt omfattes omtrent 17 husstander. Forslagene innebærer totalt seks pumpestasjoner for spillvann. På Nordset er det vurdert som mest gunstig å legge nye ledninger for vann og avløp i Nidelva, og noen alternativ trasé til dette er derfor ikke foreslått. Videre opp Nordsetvegen må det derimot tas stilling til om traseen skal følge veien eller en kortere rute. På Storugla er løsningen å koble tre gårder til det kommunale avløpsnettet via private spillvannsledninger. Den sikreste løsningen vil være en pumpeledning langs veien bort til den tidligere foreslåtte traseen fra Bostad, men et potensielt billigere alternativ er å legge selvfallsledning ned til Amunddalen. På Lysklett vil en foreslått pumpestasjon potensielt samle opp spillvann fra flere traseer og pumpe det opp på en planlagt hovedtrasé langs Fv88. Den mest omfattende traseen, både i lengde og antall berørte husstander, vil avskjære et privat renseanlegg i Søråsen. I tillegg vil deler av en eternittledning avlastes av en ny vannledning med større kapasitet. Fra Husbytrøa er to alternative traseer foreslått. Alternativ 1 innebærer en pumpestasjon og de ulemper det fører med seg, men for øvrig er det ingen spesielle utfordringer knyttet til dette alternativet. Traséen følger fylkesvegen på mesteparten av strekningen. Det må påregnes sprengt grøft i en strekning på om lag 1 meter, noe det er tatt hensyn til i kostnadsberegningene. Traseen i alternativ 2 er langt mer utfordrende når det kommer til geoteknikk, ettersom traséen delvis går i bratt terreng langs Sveanvegen og delvis i grøfter med dybde på 4- meter langs dyrkamark. Spillvannet kan imidlertid gå med selvfall langs denne traseen, noe som vil utgjøre en stor økonomisk og driftsmessig besparelse for anlegget. De øvrige områdene er kostnadsberegnet som én helhet, da de i stor grad avhenger av hverandre. Trasé 1 på Tanem er avgjørende for at anleggene på Tanemsåsen, Nideng og Skjøla skal kunne realiseres. Likeså vil både Trasé 1 og 2 være nødvendig for å avvikle pumpestasjonen på Flatheim. Pumpestasjonen lengst sør på Nideng vil være nødvendig dersom man skal realisere anlegget i Skjøla. Pumpestasjonen lengst nord på Nideng er foreslått å være privat. Det er mulig å bare bygge ut den sørligste delen av anlegget på Nideng dersom man ønsker å utsette resten. Lysklett/Søråsen, Husbytrøa alt. 2 og Tanem/Nideng/Skjøla gir alle en kommunal utbyggingskostnad på under 2 kr/husstand. Nordset alt. 1, Rønningsvegen og Bostad har kommunal utbyggingskostnader på mellom 3 kr og 4 kr, mens Nordset alt. 2 og Husbytrøa alt. 1 kommer over 4 kr/husstand. 491-RIVA-RAP-1-rev 1 1. november 217 Side 21 av 21

22 KLÆBU KOMMUNE Denne utsendelse Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Tegningsliste Tegnings nr. Tegningstittel Tegnings- Målestokk Original Rev. A Rev. B Rev. C Rev. D Rev. E Rev. F dato ark Forside og tegningsliste x A1 Tegningsliste A Plan- og profiltegninger VA Nordset x GH11 Oversiktstegning Nordset :1 A1 x GH111 Plan- og profiltegning Nordset Trasé :1/1:2 A1 x GH112 Plan- og profiltegning Nordset Trasé 2 Alternativ :1/1:2 A x GH113 Plan- og profiltegning Nordset Trasé 2 Alternativ :1/1:2 A Storugla x GH12 Oversiktstegning Storugla :1 A1 x GH121 Plan- og profiltegning Storugla Trasé 1 Alternativ :1/1:2 A1 x GH122 Plan- og profiltegning Storugla Trasé 1 Alternativ :1/1:2 A1 Lysklett Søråsen x GH13 Oversiktstegning Lysklett :2 A1 x GH131 Oversiktstegning Søråsen :2 A1 x GH132 Plan- og profiltegning Lysklett Søråsen Trasé :1/1:2 A1 x GH133 Plan- og profiltegning Lysklett Søråsen Trasé :1/1:2 A1 x GH134 Plan- og profiltegning Lysklett Søråsen Trasé :1/1:2 A1 x GH13 Plan- og profiltegning Lysklett Søråsen Trasé :1/1:2 A1 Husbytrøa x GH14 Oversiktstegning Husbytrøa :1 A1 x GH141 Plan- og profiltegning Husbytrøa Trasé 1 Alternativ :1/1:2 A x GH142 Plan- og profiltegning Husbytrøa Trasé 1 Alternativ :1/1:2 A Tanem Nideng Skjøla x GH1 Oversiktstegning Nideng Skjøla :2 A1 x GH11 Oversiktstegning Tanem :2 A1 x GH12 Plan- og profiltegning Tanemsåsen Trasé :1/1:2 A1 x GH13 Plan- og profiltegning Nideng Trasé :1/1:2 A1 x GH14 Plan- og profiltegning Nideng Trasé :1/1:2 A1 x GH1 Plan- og profiltegning Nideng Trasé :1/1:2 A1 x GH16 Plan- og profiltegning Tanem Trasé :1/1:2 A1 x GH17 Plan- og profiltegning Tanem Trasé :1/1:2 A1 x GH Plan- og profiltegning Skjøla Trasé :1/1:2 A1

23 S27 S28 S29 V27 S S17 S2 S S33 P1 S9 Pumpe stasjo n S1 Sti S8 S41 V1 S1 V4 S V11 V14 S3 S22 Snupla ss for pumpe stasjo n S11 S12 S13 S14 S2 S16 V17 S34 S23 V8 S392 SF8,984 S382 S387 SF8,937A SF8,937B S39 SF8,88 V36 SF8,834 V392 V24 Eksiste rende lesk ur V22 S24 S36 Rev. Beskrivelse KLÆBU KOMMUNE Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Tegn. Fag Kontr. Godkj. Format VA A Format/Målestokk: Oversiktstegning Nordset Status Geodetisk referanse: Kartplan (x,y): Høydereferanse: EUREF89/UTM sone 32 NN2 Oppdragsnr :1 Konstr./Tegnet MARTO Kontrollert LPR Tegningsnr. Godkjent LPR Rev. GH11

24 SF8,834 V392 S V1S9 S1 S11 S12 S13 S14 S16 S17 S S2 P1 V11 V14 V17 V14 Eksisterende leskur V8 V11 V1 S1 S14 S12 V4S4 S8 pumpestasjon Sti Snuplass for P1 S9 S1 S11 S13 Pumpestasjon 6633 Rev. Beskrivelse KLÆBU KOMMUNE Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Plan- og profiltegning Nordset Trasé 1 Tegn. Fag VA Kontr. Godkj. Format A Format/Målestokk: 1:1 / 1:2 Geodetisk referanse: Kartplan (x,y): EUREF89/UTM sone 32 Høydereferanse: NN2 Status Oppdragsnr. Tegningsnr. Konstr./Tegnet Kontrollert Godkjent MARTO LPR LPR 491 GH111 Rev.

25 S2 S22 S23 S24 V22 V24 S S2 V22 S22 V24 S23 V36 S24 S36 A Fjernet Alternativ 2 fra plantegning MARTO HanD LPR Rev. Beskrivelse KLÆBU KOMMUNE Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Plan- og profiltegning Nordset Trasé 2 Alternativ 1 Tegn. Fag VA Kontr. Godkj. Format A Format/Målestokk: 1:1 / 1:2 Geodetisk referanse: Kartplan (x,y): EUREF89/UTM sone 32 Høydereferanse: NN2 Status Oppdragsnr. Tegningsnr. Konstr./Tegnet Kontrollert Godkjent MARTO LPR LPR 491 GH112 A Rev.

26 S17 S2 S27 S28 S29 S31 S33 S34 S3 S24 V17 V27 V24 S27 S2 V27 S28 V24 S29 S33 S34 S3 S24 V36 S31 S36 A Fjernet Alternativ 1 fra plantegning MARTO HanD LPR Rev. Beskrivelse KLÆBU KOMMUNE Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Plan- og profiltegning Nordset Trasé 2 Alternativ 2 Tegn. Fag VA Kontr. Godkj. Format A Format/Målestokk: 1:1 / 1:2 Geodetisk referanse: Kartplan (x,y): EUREF89/UTM sone 32 Høydereferanse: NN2 Status Oppdragsnr. Tegningsnr. Konstr./Tegnet Kontrollert Godkjent MARTO LPR LPR 491 GH113 A Rev.

27 S1 S1 S2 S9 S3 S8 S4 P S328 S32 S327 S7 S32 V317 S6 S14 S317 S2 S12 S4 S3 SF,96 S313 SF1,3 S S311 S17 S38 S38 V S16 V38 S19 S32 S12 S7 S11 S8 S1 S13 S14 V7 S9 S3 SF1 S1 PVC VL 11 S16 S464 S1 S11 S Rev. Beskrivelse KLÆBU KOMMUNE Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Tegn. Fag Kontr. Godkj. Format VA A Format/Målestokk: Oversiktstegning Storugla Status Geodetisk referanse: Kartplan (x,y): Høydereferanse: EUREF89/UTM sone 32 NN2 Oppdragsnr :1 Konstr./Tegnet MARTO Kontrollert LPR Tegningsnr. Godkjent LPR Rev. GH12

28 S1 S2 S3 S4 S S6 S6 S7 S8 S9 S1 S6 S11 S12 S317 V317 S1 S2 S1 S313 S9 SF,96 S3 S4 S8 S311 SF1,3 S S6 S7 S3 S11 Rev. Beskrivelse KLÆBU KOMMUNE Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Tegn. Fag VA Kontr. Godkj. Format A S12 Plan- og profiltegning Storugla Trasé 1 Alternativ 1 Format/Målestokk: 1:1 / 1:2 Geodetisk referanse: Kartplan (x,y): EUREF89/UTM sone 32 Høydereferanse: NN2 Status Oppdragsnr. Tegningsnr. Konstr./Tegnet Kontrollert Godkjent MARTO LPR LPR 491 GH121 Rev.

29 S1 S2 S3 S4 P S1 S2 S3 S4 P S17 S S14 S16 2 Rev. Beskrivelse KLÆBU KOMMUNE Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Plan- og profiltegning Storugla Trasé 1 Alternativ 2 Tegn. Fag VA Kontr. Godkj. Format A Format/Målestokk: 1:1 / 1:2 Geodetisk referanse: Kartplan (x,y): EUREF89/UTM sone 32 Høydereferanse: NN2 Status Oppdragsnr. Tegningsnr. Konstr./Tegnet Kontrollert Godkjent MARTO LPR LPR 491 GH122 Rev.

30 AA S VL 1 1 S12 S8 S9 S1 S7 S11 S6 S 796 S4 S3 VL AS A 11 VL 11 AAS S V22 V1 VL S1 S22 11 AA S S1 S32 S38 VL S27 S31 S3 S26 S2 16 A AS V24 S39 S4 S S34 S41 S46 S29 S42 S28 VL S V31 AS A 22 S47 VL 16 AAS S44 S VL 16 S36 AAS S49 VL 16 S37 AAS VL PVVL C 22 PVC VL 22 VL AS A 22 C PV 893 S1 S2 VL 22 AA S VL 2 AAS 2 A 11 AS VL S Rev. Beskrivelse KLÆBU KOMMUNE Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Tegn. Fag Kontr. Godkj. Format VA A Format/Målestokk: Oversiktstegning Lysklett Status Geodetisk referanse: Kartplan (x,y): Høydereferanse: EUREF89/UTM sone 32 NN2 Oppdragsnr :2 Konstr./Tegnet MARTO Kontrollert LPR Tegningsnr. Godkjent LPR Rev. GH13

31 S V S S17 S1 S S2 S S13 S12 S11 VL S A 11 VL S8 AS S9 S31 V31 S3 Rev. Beskrivelse KLÆBU KOMMUNE Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Tegn. Fag Kontr. Godkj. Format VA A Format/Målestokk: Oversiktstegning Søråsen Status Geodetisk referanse: Kartplan (x,y): Høydereferanse: EUREF89/UTM sone 32 NN2 Oppdragsnr :2 Konstr./Tegnet MARTO Kontrollert LPR Tegningsnr. Godkjent LPR Rev. GH131 AAS 11

32 S1 S2 S3 S4 S S6 S7 S8 S9 S1 V1 S8 S7 S6 S S4 S3 S2 S9 S1 V1 S1 Rev. Beskrivelse KLÆBU KOMMUNE Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Plan- og profiltegning Lysklett Søråsen Trasé 1 Tegn. Fag VA Kontr. Godkj. Format A Format/Målestokk: 1:1 / 1:2 Geodetisk referanse: Kartplan (x,y): EUREF89/UTM sone 32 Høydereferanse: NN2 Status Oppdragsnr. Tegningsnr. Konstr./Tegnet Kontrollert Godkjent MARTO LPR LPR 491 GH132 Rev.

33 S8 S9 S1 S11 S12 S13 S14 S1 S16 S17 S S19 S2 V S S S S17 S1 S S S16 V1 Rev. Beskrivelse KLÆBU KOMMUNE Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Plan- og profiltegning Lysklett Søråsen Trasé 1 Tegn. Fag VA Kontr. Godkj. Format A Format/Målestokk: 1:1 / 1:2 Geodetisk referanse: Kartplan (x,y): EUREF89/UTM sone 32 Høydereferanse: NN2 Status Oppdragsnr. Tegningsnr. Konstr./Tegnet Kontrollert Godkjent MARTO LPR LPR 491 GH133 Rev.

34 VL 11 AAS S1 V1 S23 V24 S2 S26 S27 S28 S29 S3 S31 V31 S1 S31 S V31 S3 S29 S28 S27 S26 S2 VL 16 AAS V24 S23 S32 S34 S3 Rev. Beskrivelse KLÆBU KOMMUNE Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Plan- og profiltegning Lysklett Søråsen Trasé 2 Tegn. Fag VA Kontr. Godkj. Format A Format/Målestokk: 1:1 / 1:2 Geodetisk referanse: Kartplan (x,y): EUREF89/UTM sone 32 Høydereferanse: NN2 Status Oppdragsnr. Tegningsnr. Konstr./Tegnet Kontrollert Godkjent MARTO LPR LPR 491 GH134 Rev.

35 S38 S39 S4 S41 S42 S44 S46 S47 S48 S49 S S1 S2 S22 S38 S39 S4 S41 S42 S S46 S47 VL 16 AAS S48 S49 VL 16 AAS VL 16 PVC S VL 22 AAS 7971 VL 22 PVC VL 22 PVC 893 S1 VL 22 AAS S2 VL 16 AAS 7964 Rev. Beskrivelse KLÆBU KOMMUNE Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Plan- og profiltegning Lysklett Søråsen Trasé 3 Tegn. Fag VA Kontr. Godkj. Format A Format/Målestokk: 1:1 / 1:2 Geodetisk referanse: Kartplan (x,y): EUREF89/UTM sone 32 Høydereferanse: NN2 Status Oppdragsnr. Tegningsnr. Konstr./Tegnet Kontrollert Godkjent MARTO LPR LPR 491 GH13 Rev.

36 3693 P1 MU S3 B 1 SP S12 V12 SP S13 VL 12 V3 63 PE S14 S3 S2 S24 S19 S17 2 PE VL 3 S27 S26 S4 S28 S23 S S32 S33 S6 S31 VL 11 PVC S11 S7 S1 S9 V9 Rev. Beskrivelse KLÆBU KOMMUNE Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Tegn. Fag Kontr. Godkj. Format VA A Format/Målestokk: Oversiktstegning Husbytrøa Status Geodetisk referanse: Kartplan (x,y): Høydereferanse: EUREF89/UTM sone 32 NN2 Oppdragsnr :1 Konstr./Tegnet SIMV Kontrollert LPR Tegningsnr. Godkjent LPR Rev. GH14 BM U

37 VL 32 PE P1 S3 S4 S6 S7 S9 S1 S11 V3 V9 S P1 SP 1 BMU S11 V3 SP 12 BMU S3 VL 63 PE S1 VL 11 PVC 7931 S4 S31 S6 S7 S9 V9 A Fjernet Alternativ 2 fra plantegning SIMV HanD LPR Rev. Beskrivelse KLÆBU KOMMUNE Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Tegn. Fag VA Kontr. Godkj. Format A S33 S32 Plan- og profiltegning Husbytrøa Trasé 1 Alternativ 1 Format/Målestokk: 1:1 / 1:2 Geodetisk referanse: Kartplan (x,y): EUREF89/UTM sone 32 Høydereferanse: NN2 Status Oppdragsnr. Tegningsnr. Konstr./Tegnet Kontrollert Godkjent SIMV LPR LPR 491 GH141 A Rev.

38 VL 32 PE S12 V12 S13 S14 S17 S19 S21 S23 S24 S2 S26 S27 S28 S3 S S27 S26 S28 S24 SP 1 BMU S19 V12 S13 S12 S14 S17 S23 S21 SP 12 BMU VL 63 PE VL 11 PVC 7931 A Fjernet Alternativ 1 fra plantegning SIMV HanD LPR S31 Rev. Beskrivelse KLÆBU KOMMUNE Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Tegn. Fag VA Kontr. Godkj. Format A S33 S32 Plan- og profiltegning Husbytrøa Trasé 1 Alternativ 2 Format/Målestokk: 1:1 / 1:2 Geodetisk referanse: Kartplan (x,y): EUREF89/UTM sone 32 Høydereferanse: NN2 Status Oppdragsnr. Tegningsnr. Konstr./Tegnet Kontrollert Godkjent SIMV LPR LPR 491 GH142 A Rev.

39 3 41 V23 S33 4 V7 S9 S32 S S6 S31 S7 S3 V8 S62 3 S64 S66 V9 S29 87 S67 S27 S3 SP S26 7 PE E 7 P E8 SP P 22 VL PS68 VL PE 8 S2 VL PE S69 PE 8 7 E SP 2 P 2 VL 3 PS S6 S66 PE E8 7 P SP 22 VL VL 16 PVC S67 S7 S61 PE VL PE V1 VL 1 V11 S1 31 Rev. Beskrivelse KLÆBU KOMMUNE Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Tegn. Fag Kontr. Godkj. Format VA A Format/Målestokk: Oversiktstegning Nideng Skjøla Status Geodetisk referanse: Kartplan (x,y): Høydereferanse: EUREF89/UTM sone 32 NN2 Oppdragsnr :2 Konstr./Tegnet SIMV Kontrollert LPR Tegningsnr. Godkjent LPR Rev. GH1

40 S81 S2 PS1 S82 S3 S4 S S78 S8 S86 S6 3 VL 6 PE S8 S76 VL 63 PE 171 S83 VL S7 11 PVC PE 8 7 E SP 2 P 2 VL V9 S9 V12 V11 V19 S9 869 VL 16 PVC S4 VL S S6 6 L1 V 1 P 31 PVC S11 V14 E 37 PVC V1 S3 33 PE V S1 VL 16 S1 S2 V S7 V2 S8 S S21 S43 S44 S4 S13 S1 V1 V16 S42 42 VL S47 S S48 S14 S49 PV C S41 S VL 16 PVC VL 16 PVC S1 SP 1 1 OV 2 PVC VL 1 SP 1 1 PVC 6 P VC SP 11 OV 2 PV 2624 VL 11 PV C C SP 16 PVC OV 2 PVC SP 16 PVC VL 16 PVC SP 3 16 C PV SP OV VL SP PE 11 C PV VL 63 PE H SP OV 16 PVC BM U VL 3 OV 2 PVC VL PE S2 VL 11 PE 874 VL 1 PE E8 7 P SP 22 VL PVC 34 OV 2 SP PV 1 C VL 6 PV 16 C PV C P VC B MU DR 1 Rev. Beskrivelse KLÆBU KOMMUNE Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Tegn. Fag Kontr. Godkj. Format VA A Format/Målestokk: Oversiktstegning Tanem 1:2 Status Geodetisk referanse: Kartplan (x,y): Høydereferanse: EUREF89/UTM sone 32 NN2 Oppdragsnr Konstr./Tegnet SIMV Kontrollert LPR Tegningsnr. Godkjent LPR Rev. GH11

41 PS1 V1 S2 S3 S4 S S6 S7 S9 V9 S76 31 S86 S1 V1 PS1 S VL 16 PVC V1 S8 VL 11 PVC S1 S83 V13 VL 63 PE S9 S2 VL 11 PVC VL 16 PVC VL 63 PE V9 S9 S3 S8 S81 S4 S7 V19 V2 S S6 S8 S78 S21 S82 S7 Rev. Beskrivelse KLÆBU KOMMUNE Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Plan- og profiltegning Tanemsåsen Trasé 1 Tegn. Fag VA Kontr. Godkj. Format A Format/Målestokk: 1:1 / 1:2 Geodetisk referanse: Kartplan (x,y): EUREF89/UTM sone 32 Høydereferanse: NN2 Status Oppdragsnr. Tegningsnr. Konstr./Tegnet Kontrollert Godkjent SIMV LPR LPR 491 GH12 Rev.

42 S69 S6 S66 S PS 19 S VL 22 PE8 Rev. Beskrivelse KLÆBU KOMMUNE Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Plan- og profiltegning Nideng Trasé 1 Tegn. Fag VA Kontr. Godkj. Format A Format/Målestokk: 1:1 / 1:2 Geodetisk referanse: Kartplan (x,y): EUREF89/UTM sone 32 Høydereferanse: NN2 Status Oppdragsnr. Tegningsnr. Konstr./Tegnet Kontrollert Godkjent SIMV LPR LPR 491 GH13 Rev.

43 S2 S26 S27 S29 S3 PS S2 VL 22 PE8 S26 VL 1 PE S27 34 SP 7 PE VL 22 PE8 SP 7 PE VL 22 PE8 SP 7 PE SP 7 PE VL 22 PE8 3 S29 87 S3 PS68 Rev. Beskrivelse KLÆBU KOMMUNE Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Plan- og profiltegning Nideng Trasé 1 Tegn. Fag VA Kontr. Godkj. Format A Format/Målestokk: 1:1 / 1:2 Geodetisk referanse: Kartplan (x,y): EUREF89/UTM sone 32 Høydereferanse: NN2 Status Oppdragsnr. Tegningsnr. Konstr./Tegnet Kontrollert Godkjent SIMV LPR LPR 491 GH14 Rev.

44 S67 S7 S66 S6 PS S69 S6 S66 S PS 19 S VL 22 PE8 Rev. Beskrivelse KLÆBU KOMMUNE Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Plan- og profiltegning Nideng Trasé 2 Tegn. Fag VA Kontr. Godkj. Format A Format/Målestokk: 1:1 / 1:2 Geodetisk referanse: Kartplan (x,y): EUREF89/UTM sone 32 Høydereferanse: NN2 Status Oppdragsnr. Tegningsnr. Konstr./Tegnet Kontrollert Godkjent SIMV LPR LPR 491 GH1 Rev.

45 VL 16 PVC VL 16 PVC S41 S42 S43 S44 S43 VL 16 PVC 8 42 V14 VL 16 PVC S12 S13 S14 S41 S S42 SP 16 PVC OV 2 PVC VL 11 PVC SP OV 2 PVC 89 OV 2 PVC SP 16 PVC SP 11 OV 2 PVC VL 11 PVC SP 16 PVC S44 Rev. Beskrivelse KLÆBU KOMMUNE Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Plan- og profiltegning Tanem Trasé 1 Tegn. Fag VA Kontr. Godkj. Format A Format/Målestokk: 1:1 / 1:2 Geodetisk referanse: Kartplan (x,y): EUREF89/UTM sone 32 Høydereferanse: NN2 Status Oppdragsnr. Tegningsnr. Konstr./Tegnet Kontrollert Godkjent SIMV LPR LPR 491 GH16 Rev.

46 S44 S4 S46 S47 S48 S49 S S1 S47 S48 S4 S46 S49 11 V V14 S43 S44 83 S S1 S Rev. Beskrivelse KLÆBU KOMMUNE Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Plan- og profiltegning Tanem Trasé 2 Tegn. Fag VA Kontr. Godkj. Format A Format/Målestokk: 1:1 / 1:2 Geodetisk referanse: Kartplan (x,y): EUREF89/UTM sone 32 Høydereferanse: NN2 Status Oppdragsnr. Tegningsnr. Konstr./Tegnet Kontrollert Godkjent SIMV LPR LPR 491 GH17 Rev.

47 S7 S6 S S62 S64 S66 S67 PS68 S6 S31 S7 S3 S62 S64 S3 SP 7 PE VL 22 P SP 7 S32 S V8 3 S66 P S33 S9 S67 V Rev. Beskrivelse KLÆBU KOMMUNE Forprosjekt VA sideanlegg Klæbu Plan- og profiltegning Skjøla Trasé 1 Tegn. Fag VA Kontr. Godkj. Format A Format/Målestokk: 1:1 / 1:2 Geodetisk referanse: Kartplan (x,y): EUREF89/UTM sone 32 Høydereferanse: NN2 Status Oppdragsnr. Tegningsnr. Konstr./Tegnet Kontrollert Godkjent SIMV LPR LPR 491 GH Rev.

48 NOTAT OPPDRAG Forprosjekt sideanlegg, 1. Amundsdalen- Husbytrøa + 2. Tanemsåsen-Nideng DOKUMENTKODE EMNE Innledende geoteknisk vurdering TILGJENGELIGHET Åpen 491-RIG-NOT-1 OPPDRAGSGIVER Klæbu kommune OPPDRAGSLEDER Lars Petter Risholt KONTAKTPERSON Roald Klausen SAKSBEHANDLER Anne Mestvedt Olaussen KOPI ANSVARLIG ENHET 312 Midt Geoteknikk SAMMENDRAG I forbindelse med samarbeid mellom Trondheim og Klæbu kommuner om spillvanns- og reservevannsløsninger etableres det nye hovedtraséer i Klæbu kommune. Multiconsult er engasjert til å gjøre innledende vurderinger av 7 sidetraséer i Klæbu kommune, som vil knytte spredt boligbebyggelse til de nye hovedtraséene. Foreliggende notat omfatter en sammenstilling av eksisterende grunnundersøkelser, og vurdering av gjennomførbarhet og behov for supplerende grunnundersøkelser for de 7 delområdene. Vurderingene er basert på kvartærgeologisk kart, topografi og spredte grunnundersøkelser utført av Trondheim kommune, Kummeneje, Statens vegvesen og NGI. Traséen ved Lysklett-Søråsen går gjennom kartlagte NVE kvikkleiresoner 198 Vangsmo og 197 Svån, og langs vestre kant av sone 19 Sellesbakken. Sone Vangsmo og Sellesbakken er klassifisert med høy faregrad og sone Svån med middels faregrad. Traséen ved Storugla går gjennom sone 193 Storugla, klassifisert med høy faregrad. Traséene ved Husbytrøa, Nordset, Skjøla, Nideng og Tanem ligger ikke i kartlagte NVE kvikkleiresoner. Tiltak i kvikkleiresoner skal utredes og prosjekteres i henhold til NVEs regelverk og veileder 7/214. Vi vurderer at det vil være mulig å oppnå tiltakskategori K1 eller K2 for dette prosjektet, forutsatt at lokale stabiliserende tiltak innføres i detaljprosjekteringen. For videre prosjektering og endelig fastsetting av tiltakskategori er det nødvendig med supplerende grunnundersøkelser i alle delområder Innledende geoteknisk vurdering Anne M. Olaussen Guro R. Torpe Håvard Narjord REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sluppenveien 1 Postboks 623 Sluppen, 7486 Trondheim Tlf multiconsult.no NO MVA

49 Forprosjekt sideanlegg, 1. Amundsdalen-Husbytrøa + 2. Tanemsåsen-Nideng Innledende geoteknisk vurdering multiconsult.no Innhold 1 Innledning Grunnforhold / grunnundersøkelser...3 Tidligere grunnundersøkelser...3 Løsmassekart...4 Skredfare og flom Kvikkleireskred Snøskred, jord- og flomskred Flom Myndighetskrav / sikkerhetsnivå Geoteknisk vurdering...8 Generelt...8 Vurdering av traséer Nordset Storugla Lysklett-Søråsen Husbytrøa Tanemsåsen Nideng Tanem Skjøla Referanser RIG-NOT september 217 / Revisjon Side 2 av 14

50 Forprosjekt sideanlegg, 1. Amundsdalen-Husbytrøa + 2. Tanemsåsen-Nideng Innledende geoteknisk vurdering multiconsult.no 1 Innledning I forbindelse med samarbeid mellom Trondheim og Klæbu kommuner om spillvanns- og reservevannsløsninger etableres det nye hovedtraséer i Klæbu kommune. Multiconsult er engasjert til å gjøre innledende vurderinger av 7 sidetraséer i Klæbu kommune, som vil knytte spredt boligbebyggelse til de nye hovedtraséene. Foreliggende notat omfatter en sammenstilling av eksisterende grunnundersøkelser, og vurdering av gjennomførbarhet og behov for supplerende grunnundersøkelser for de 7 delområdene. 2 Grunnforhold / grunnundersøkelser Tidligere grunnundersøkelser Tidligere grunnundersøkelser som danner grunnlag for våre vurderinger er presentert i Tabell 1. Tabell 1: Oversikt over tidligere grunnundersøkelser. Rapport nr. Utførende / Oppdragsgiver År Rapportnavn Område(r) Ref. Ud278A1 Statens Vegvesen 1978 Rv. 74 Tanemsflata. Orienterende grunnundersøkelser Tanem [1] O.323 Kummeneje / Klæbu kommune O Kummeneje / Klæbu kommune 198 Regulering av Sagmyra-Brannåsen. Orienterende grunnundersøkelse. 199 Boligområde Sagmyra, Klæbu. Supplerende grunnundersøkelse Tanem [2] Tanem [3] 84-2 NGI / Statens naturskadefond R.162 Trondheim kommune R.163 Trondheim kommune 1994 Kartlegging av områder med potensiell fare for kvikkleireskred Husbytrøa Storugla Tanem Lysklett Søråsen 214 Krokan-Nordsetfossen Nordset [] 214 Nordsetfossen-Amundsbekken Nordset [6] [4] R.1616 Trondheim kommune 214 Amundsdalvegen. Nye VAledninger Storugla [7] R.1644 Trondheim kommune 21 Hallset-Lysklett-Solemsbekken Lysklett [8] Ud43B- GEOT-R3 Statens Vegvesen 216 Rv. 74 Røddekrysset-Tanem. Geoteknisk data- og vurderingsrapport Skjøla Nideng Tanem [9] I tillegg er følgende dokument lagt til grunn: 491-RIG-NOT september 217 / Revisjon Side 3 av 14

51 Forprosjekt sideanlegg, 1. Amundsdalen-Husbytrøa + 2. Tanemsåsen-Nideng Innledende geoteknisk vurdering multiconsult.no 1. Rambøll, G-rap-2, Geoteknisk prosjekteringsrapport «Spillvannsledninger Brannåsen», datert , ref. [1] Løsmassekart Løsmassekart med marin grense for delområdene er vist i Figur 1 t.o.m. Figur 3. Det bemerkes at løsmassekart er basert på grunne prøver, og at løsmassene i dybden kan avvike fra grunnforhold vist i kartet. Husbytrøa Figur 1: Løsmassekart Husbytrøa med tegnforklaring. Kilde: geo.ngu.no 491-RIG-NOT september 217 / Revisjon Side 4 av 14

52 Forprosjekt sideanlegg, 1. Amundsdalen-Husbytrøa + 2. Tanemsåsen-Nideng Innledende geoteknisk vurdering multiconsult.no Nideng Skjøla Tanemsåsen Tanem Figur 2: Løsmassekart Skjøla, Nideng, Tanemsåsen og Tanem. Kilde: geo.ngu.no Storugla Nordset Søråsen Lysklett Figur 3: Løsmassekart Nordset, Søråsen, Lysklett og Storugla. Kilde: geo.ngu.no 491-RIG-NOT september 217 / Revisjon Side av 14

53 Forprosjekt sideanlegg, 1. Amundsdalen-Husbytrøa + 2. Tanemsåsen-Nideng Innledende geoteknisk vurdering multiconsult.no Skredfare og flom Kvikkleireskred Traséen ved Storugla går gjennom kvikkleiresone 193 Storugla med faregrad «høy». Deler av traséene ved Lysklett og Søråsen går gjennom sone 197 Svån med faregrad «middels» og 198 Vangsmo med faregrad «høy». Nordre del av traséen ved Søråsen ligger meget nær grensa til sone 19 Sellesbakken. Traseen ved Tanem går gjennom områder hvor Statens vegvesen har påvist kvikkleire i tidligere undersøkelser, ref. [9]. Nordset Storugla Nideng Søråsen Skjøla Tanemsåsen - Lysklett Tanem Husbytrøa Figur 4: Kvikkleiresoner. Rød = NVE, høy faregrad. Gul = NVE, middels faregrad. Lilla = Statens Vegvesen. Omtrentlig plassering av planlagte traséer er markert. Kilde: NVE skredatlas Snøskred, jord- og flomskred NVEs kartløsning for skred og naturfare viser at traséene ved Nideng og Nordset går gjennom aktsomhetsområder for snøskred og jord- og flomskred. Dette må vurderes nærmere i senere planfase. 491-RIG-NOT september 217 / Revisjon Side 6 av 14

54 Forprosjekt sideanlegg, 1. Amundsdalen-Husbytrøa + 2. Tanemsåsen-Nideng Innledende geoteknisk vurdering multiconsult.no Flom Deler av traséene ved Nideng, Skjøla, Lysklett/Søråsen, Storugla og Nordset går gjennom aktsomhetsområder for flom. Dette må vurderes nærmere i senere planfase. 3 Myndighetskrav / sikkerhetsnivå Tiltak i kvikkleiresoner og områder hvor det er påvist sprøbruddmateriale/kvikkleire skal utredes og prosjekteres i henhold til NVEs regelverk og veileder nr. 7/214, ref. [11]. Generelt plasseres lokale VA-anlegg og grøftearbeider i tiltakskategori K1/K2, mens større VAanlegg plasseres i tiltakskategori K3. Ved Storugla, Tanem og Nideng skal det kun legges avløpsledninger, mens deler av de resterende delområdene også inkluderer vannledninger. Med unntak av spillvannsledningen ved Tanem er tiltakene i dette forprosjektet sidetraséer som betjener et begrenset antall husstander, og for flere av områdene er de planlagte vannledningene reserveforsyning. Spillvannsledningen ved Tanem betjener husstander i både Sagmyra, Tanemsåsen, Nideng og Skjøla, og kan dermed ikke betegnes som et «lokalt VA-anlegg». På bakgrunn av uttalelse fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag [12] kan også større avløpsledningsanlegg klassifiseres i tiltakskategori K1 dersom tiltakene ikke påvirker områdestabiliteten negativt. Der tiltaket medfører forverring av områdestabiliteten i anleggs- eller bruksfase, må tiltakskategori K2 benyttes. Alle delområdene kan dermed klassifiseres i tiltakskategori K1 eller K2. Tiltakskategori fastsettes med utgangspunkt i om det finnes sprøbruddmateriale/kvikkleire i området og hvordan tiltaket påvirker områdestabiliteten, dette er nærmere vurdert i kapittel 4. For tiltak i kvikkleiresoner med høy faregrad og klassifisert i tiltakskategori K2, krever NVE 7/214 uavhengig kvalitetssikring. Dette vil bli avklart nærmere når tiltakskategori er avklart for alle områder/strekninger. 491-RIG-NOT september 217 / Revisjon Side 7 av 14

55 Forprosjekt sideanlegg, 1. Amundsdalen-Husbytrøa + 2. Tanemsåsen-Nideng Innledende geoteknisk vurdering multiconsult.no 4 Geoteknisk vurdering Generelt I samarbeidsprosjektet mellom Trondheim og Klæbu kommuner er det i hovedsak forsøkt å legge traseene for å oppnå tiltakskategori K1, som vil si at tiltakene ikke påvirker områdestabiliteten negativt. For å oppnå dette er det lokalt gitt føringer om stabiliserende tiltak i detaljprosjekteringen, slik at selve grøftearbeidene ikke forverrer stabiliteten. Aktuelle stabiliserende tiltak i anleggsfasen er spunt, grøftekasser, motfylling og seksjonsvis utførelse med tilbakefylling. Flere av delområdene må vurderes nærmere etter at supplerende grunnundersøkelser er utført. Vår foreløpige vurdering er at det vil være mulig å utføre arbeidet i alle delområdene på en slik måte at områdestabiliteten ikke forverres. Om nødvendig med stabiliserende tiltak. Tabell 2: Klassifisering av tiltak iht. NVE veileder nr. 7/214. Område trasévalg Påvist kvikkleire/ sprøbruddmateriale Tiltakets påvirkning av områdestabiliteten Nordset i ravinedal Ukjent Må vurderes nærmere Nordset i veg Ukjent Må vurderes nærmere Storugla i skråning Ja Må vurderes nærmere Storugla langs veg Ja Ikke forverring K1 Lysklett/Søråsen Ja Må vurderes nærmere Husbytrøa pumpeledning Ukjent Ikke forverring K1 Husbytrøa selvfall Ukjent Må vurderes nærmere Tanemsåsen Ukjent Ikke forverring K1 Nideng Ukjent Ikke forverring K1 Tanem Ja Ikke forverring K1 Skjøla Over marin grense Ikke relevant Tiltakskategori I bratt terreng er ledningstraseen i stor grad lagt i eksisterende vegfylling, etter prinsipp vist i Figur. Figur : Prinsipp for plassering av ledning i vegfylling. Det kan lokalt bli behov for stabiliserende tiltak for å unngå forverring av områdestabiliteten i anleggsfasen. Anleggstekniske løsninger og lokalstabilitet av grøfter må vurderes i forbindelse med detaljprosjektering. 491-RIG-NOT september 217 / Revisjon Side 8 av 14

56 Forprosjekt sideanlegg, 1. Amundsdalen-Husbytrøa + 2. Tanemsåsen-Nideng Innledende geoteknisk vurdering multiconsult.no I forbindelse med detaljprosjektering er det nødvendig med grunnundersøkelser i alle områder for å påvise grunnforhold og bergdybde. Vurdering av traséer I etterfølgende kapitler har vi vurdert de foreløpige VA-traseene som vist i tegninger GH11-113, GH12-122, GH13-13, GH og GH1-, datert Det refereres til områdenavn, tegningsnummer og kumnummer. Vurderingene er basert på foreløpige VA-traséer, tilgjengelige grunnundersøkelser og løsmassekart. Der det ikke foreligger relevante grunnundersøkelser er vurderinger gjort kun på grunnlag av topografi og løsmassekart Nordset Trondheim kommune har utført grunnundersøkelser langs Nidelva mellom Amundsbekken og Nordsetfossen, ref. [6] og [], og ved Kambrua i krysset mellom Nordsetvegen og Amundsdalvegen, ref. [13] og [14]. På de øvre platåene langs søndre del av Nordsetvegen er det ikke gjort grunnundersøkelser. Det er utført bunnkotekartlegging av Nidelva ved Nordset. Løsmassekart viser at området består av tykke havavsetninger, med innslag av elve og breelvavsetninger og myr. Grunnundersøkelsene langs Nidelva, ref. [6], viser et topplag av sand/grus og siltig leire over faste masser til stor dybde. Undersøkelser langs bunnen av skråningen i nordre del av Nordsetvegen viser lag av silt, leire og grus over faste masser, med stedvis liten dybde til berg. Tegning GH111, Kum S8 til pumpestasjon Det forutses på dette tidspunkt ikke geotekniske utfordringer med å legge ledningene langs elvebunnen mellom kum S8 og pumpestasjonen. Fundamentering for ledningene må vurderes i senere fase i prosjektet. Pumpestasjonen ved bredden av Nidelva medfører ca. 4 m gravedybde. På grunn av vanninnsig i byggegrop fra Nidelva og begrenset plass til nabobebyggelse, må det påregnes oppstøtting av byggegropa, for eksempel spunting. Det må utføres supplerende grunnundersøkelser i forbindelse med detaljprosjektering av pumpestasjonen. Tegning GH111, Pumpestasjon til S16 Gravedybde mellom pumpestasjonen og kum S16 er ca. 2-3 m. Mellom kum S9-S1 kan grøften komme i konflikt med eksisterende bebyggelse. Dette kan muligens løses ved bruk av grøftekasser. Mellom kum S9-S12 går traséen i relativt flatt terreng langs eksisterende grusveg. Mellom kum S12 og S16 er traséen lagt i kanten av et jorde langs bunnen av vegfyllinga. Nåværende plassering av traséen mellom kum S12 og S16 medfører utgraving i bunnen av en bratt skråning. Det må gjøres grunnundersøkelser og stabilitetsberegning for å vurdere skråningens stabilitet. Alternativt kan traséen legges i vegfyllinga for å unngå å forverre skråningsstabiliteten. Tegning GH112, Kum S16-S24 (Alternativ 1) Traséen legges i vegfylling mellom kum S16-S2. Mellom kum S2 og V24 legges ledningene i frostfri dybde under fylling i en ravinedal. Fyllingshøyde mellom kum S2 og V24 er vist inntil 4- m. Fyllingen bør tilpasses terreng, og fyllingshøyde bør begrenses til nødvendig overdekning for frostsikring, maks ca. 2 m. Oppfylling under ledningsfundamentet må utføres med kvalitetsmasser av sprengstein. Matjord/torv og bløte masser forutsettes utskiftet. Det må også vurderes behov for separasjonsduk og drenering under fyllinga. 491-RIG-NOT september 217 / Revisjon Side 9 av 14

57 Forprosjekt sideanlegg, 1. Amundsdalen-Husbytrøa + 2. Tanemsåsen-Nideng Innledende geoteknisk vurdering multiconsult.no Tegning GH113, Kum S16-S24 (Alternativ 2) Terrenget består av platåer i flere nivå. Mellom platåene er det ca. 1 m høye skråninger av antatt leire. Traséen legges i eksisterende vegfylling, med gravedybde ca. 2-3 m. Så lenge prinsipp vist i Figur følges, medfører tiltaket ingen forverring av områdestabiliteten Storugla Planlagt trasé går gjennom kvikkleiresone 193 Storugla, med faregrad «høy». Fire gårder ligger på en rygg/et platå på toppen av en ca. 4 m høy skråning ned mot Amunddalsvegen. En sondering fra NGIs kvikkleirekartlegging indikerer at det er kvikkleire mellom ca. 2-4 m under terreng langs det øvre platået, ref. [4]. Borpunkt 3 t.o.m. 42 fra Trondheim kommunes undersøkelser langs Amunddalsvegen i bunnen av skråningen mot Storugla har ikke påvist kvikkleire i de øvre m under terreng, ref. [7]. Det er ikke utført grunnundersøkelser i selve skråningen. Tegning GH121 (Alternativ 1) Planlagte traséer går fra gårdene langs Storuglvegen nedover skråningen til hovedtraséen i Amunddalen. Mellom kum S12-S6 og S8-S3 medfører tiltaket ca. 2-3 m dyp grøft omtrent vinkelrett på skråningens fallretning, og tiltaket kan utføres seksjonsvis med gjenfylling for å unngå å påvirke områdestabiliteten negativt. Mellom kum S3 til S2 er gravedybde inntil 4 m, og det graves langs bunnen av skråningen. Det vil bli nødvendig med oppstøtting eller andre stabiliserende tiltak i anleggsfasen, og det må utføres supplerende undersøkelser for å dokumentere stabilitet av skråningen. Mellom kum S8 og S3 må lokal stabilitet av skråningene mot gårdene langs Storuglvegen og mot terrengforhøyningen vest for traséen dokumenteres. Tegning GH122 (Alternativ 2) Planlagt trasé følger eksisterende grusveg langs ryggen i terrenget. Gravedybden er ca. 2-3 m, og tiltaket medfører ingen forverring av områdestabiliteten. Ved kum V7 knyttes ledningene til traséen langs Bostadvegen ned til hovedtraséen i Amunddalen. Denne løsningen er vurdert som gjennomførbar i tidligere forprosjekt for Rønningen og Bostad, ref. [1] Lysklett-Søråsen Planlagt trasé går gjennom kvikkleiresone 198 Vangsmo og 197 Svån. NGI har utført spredte sonderinger i området rundt Lysklett og Søråsen forbindelse med kvikkleirekartlegging på 8-tallet, ref. [4]. Disse viser kvikkleire fra ca. 1-2 m under terreng i sonene Vangsmo, Sellesbakken og Ulset. På platået sør for Søråsen er det vist et mulig kvikt lag mellom ca. 4-8 m under terreng. I tillegg viser Trondheim kommunes undersøkelser langs Amunddalsvegen ved Lysklett kvikkleire fra ca. 6 m under terreng, ref. [8]. Tegning GH132, Kum S11-S1 Mellom kum S11 og S8 går traséen i relativt flatt terreng i nærheten av en bekkedal. Traséen går videre langs travbanen og i myr/dyrket mark frem til pumpestasjonen. Gravedybden er ca. 2 m mellom kum S1-S6, ca. 3-4 m mellom kum S6 og S9, og ca. 2-3 m mellom kum S9 og S1. Tiltaket medfører ingen forverring av områdestabiliteten, men det må gjøres grunnundersøkelser i forbindelse med detaljprosjektering for å påvise myrdybde og graveforhold. 491-RIG-NOT september 217 / Revisjon Side 1 av 14

58 Forprosjekt sideanlegg, 1. Amundsdalen-Husbytrøa + 2. Tanemsåsen-Nideng Innledende geoteknisk vurdering multiconsult.no Pumpestasjon ved kum S1/V1 medfører gravedybde ca. 3 m. Det er plass til åpen utgraving, men det kan bli aktuelt å vurdere oppstøttingsbehov på grunnlag av grunnundersøkelser. Tegning GH133, Kum S2-S16 Traséen går langs eksisterende grusveg øst for bebyggelsen i Søråsen, i toppen av ravinedaler ned mot travbanen. Gravedybde er inntil ca. 4 m. En tidligere undersøkelse viser mulig bløte masser ved ca. 4 m dybde. Det må gjøres grunnundersøkelser for å påvise grunnforhold i grøftebunn. Det kan bli nødvendig med oppstøtting av grøften fordi det er trangt mellom eksisterende bebyggelse og skråningstopp. Tegning GH133, Kum S16-S11 Planlagt trasé går langs eksisterende grusveg i slakt skrånende terreng. Gravedybde er ca. 2-3 m, og det forutses ingen geotekniske utfordringer med å anlegge traséen som planlagt. Tegning GH134, Kum S1-S31 Traséen går langs vegen mellom kum S31-S29, og videre nedover i dyrket mark frem til Rønningsvegen. Mellom kum S29 og S27 går traséen langs kotene i øvre del av skråningen, og deretter vinkelrett nedover skråningen mellom kum S27-S23. Gjennomsnittlig gravedybde er ca. 2-3 m, med lokalt dypere utgraving ved Rønningsvegen. Gravearbeidene kan utføres seksjonsvis mellom kum S29 og S27 for å unngå å forverre områdestabiliteten. I øvrige deler av traséen påvirkes ikke områdestabiliteten. Tegning GH13, Kum S22-S2 Traséen går langs en bekkedal. Gravedybde er 2-3 m med unntak av kum S44, hvor det er ca. 3-4 m. Mellom kum S44 og S49 medfører tiltaket graving i bunnen av en slak skråning. Borpunkt 1 fra kvikkleireutredningen på 8-tallet viser berg ved ca. 1 m dybde, men kan ikke utelukke forekomst av sprøbruddmateriale/kvikkleire, ref. [4] Det må gjøres supplerende undersøkelser og en vurdering av tiltakets påvirkning av områdestabiliteten. Undersøkelsene bør også kartlegge dybde til berg for å påvise eventuelt behov for sprengning Husbytrøa Marin grense går langs vegen, og løsmassekart viser morene i skråningen øst for vegen og marine avsetninger vest for vegen. Det er utført en grunnundersøkelse ved Eggan i søndre ende av foreløpig trasé, ref. [4]. Sonderingen antyder grove masser mellom -2 m, deretter leire/silt ned til antatt berg ved ca. 1 m dybde. Det er ikke påvist sprøbruddmateriale i undersøkelsen, men mulighet for kvikke/bløte masser kan ikke utelukkes mellom ca. 3- m dybde. Tegning GH141 (Alternativ 1 - pumpeledning) Traséen er planlagt langs/i eksisterende veg med gravedybde ca. 2-3 m. Grøft bør legges i vegfylling eller langs vestsiden av vegen for å ikke komme i konflikt med eksisterende bebyggelse. Grøft og veg går i bunnen av en bratt skråning, men det antas grunt dybde til berg og ikke bløte masser. Gravearbeidet kan utføres seksjonsvis for å redusere påvirkningen av skråningen. Pumpestasjonen ved P1 medfører ca. 4 m gravedybde. Plassering av pumpestasjonen kan justeres slik at det er mulighet for åpen utgraving. Vest for planlagt pumpestasjonen viser løsmassekart et område med bart fjell eller tynt dekke. Det må utføres grunnundersøkelser i forbindelse med detaljprosjektering av pumpestasjonen for å påvise dybde til berg og grunnforhold for byggegrop. 491-RIG-NOT september 217 / Revisjon Side 11 av 14

59 Forprosjekt sideanlegg, 1. Amundsdalen-Husbytrøa + 2. Tanemsåsen-Nideng Innledende geoteknisk vurdering multiconsult.no Tegning GH142 (Alternativ 2 - selvfall) Planlagt trasé ligger oppe på et jorde mellom kum S17-S26. Traséen går parallelt med en bekkedal med skråningshøyde ca. 12 m og helning ca. 1:2. Mellom kum S12 og S23 er gravedybden generelt ca. 2-3 m, men ved kum S14 er gravedybde 3-4 m. Ved kum S17 og kum S21 legges ledningen i terrengnivå, og det skal fylles ca. 2 m over ledningen til frostfri dybde. Ved oppfylling under ledningsfundamentet må det legges kvalitetsmasser av sprengstein, og det må vurderes behov for drenering/separasjonsduk. Mellom kum S24 og S28 er gravedybden inntil ca. m. Traséen går vinkelrett på skråningen, og vurderes ikke problematisk mht. stabilitet av skråningen. Traséen mellom kum S27 og S28 medfører ca. 2-3 m graving i bunnen av skråningen. For å kunne vurdere områdestabilitet og lokal stabilitet av utgravingen må det utføres grunnundersøkelser Tanemsåsen Marin grense går langs bunnen av Tanemsåsen øst for vegen. Løsmassekart viser at traséen hovedsakelig ligger i områder med breelvavsetninger og forvitringsmateriale. Det ravinerte terrenget sør og øst for Tanemsåsvegen består av tykke havavsetninger, og det kan forventes leire under topplaget langs planlagt trasé. Det er ikke kjent at det er gjort grunnundersøkelser langs planlagte trasé. Borpunkt fra Statens Vegvesens undersøkelser langs Fv74 i nærheten av søndre ende av traséen antyder at de øvre 2-3 m består av sand/grus med mulig leire/silt under dette, ref. [9]. Vest for Tanemsåsvegen ligger boligbebyggelse på to platåer over ravinert terreng med ca. 3-4 m høye skråninger. Tegning GH12, Pumpestasjon PS1 til Kum S9 Planlagt trasé har gravedybde 2-3 m og følger eksisterende grusveg fra Tanemsbruvegen ned til planlagte pumpestasjon. Mellom kum S9 og S7 går traseen i relativt flatt terreng. Mellom kum S7 og pumpestasjon PS1 er det en bratt skråning mot Tanemsåsen øst for vegen. Forutsatt at ledningene legges i eksisterende vegfylling etter prinsipp vist i Figur, medfører tiltaket ingen forverring av områdestabiliteten. Det må utføres grunnundersøkelser i forbindelse med detaljprosjektering av pumpestasjon og for å kartlegge grunnforhold Nideng Grunnundersøkelser langs Fv 74 viser faste masser ned til berg i ca. 8-9 m dybde, ref. [9]. I øvrige deler av traséen er det ikke utført grunnundersøkelser. Planlagte traséer ligger over marin grense i områder med myr/forvitringsmasser eller liten dybde til berg. Mellom PS68 og fylkesveg 74, og mellom kum S13 og S2 benyttes eksisterende pumpeledning. Tegning GH14, S2-PS68 Traséen legges i eksisterende grusveg. Gravedybde er ca. 2-3 m mellom kum S2 og S29, og ca. 3-4 m mellom kum S29 og pumpestasjon PS68. Pumpestasjon PS68 medfører utgraving i relativt bratt terreng. Plassering av stasjonen må vurderes nærmere i senere planfase, og det må utføres grunnundersøkelser for å vurdere skråningsstabilitet og graveforhold. 491-RIG-NOT september 217 / Revisjon Side 12 av 14

60 Forprosjekt sideanlegg, 1. Amundsdalen-Husbytrøa + 2. Tanemsåsen-Nideng Innledende geoteknisk vurdering multiconsult.no Tegning GH1, S67-S69 Traséen medfører ca. 2-3 m gravedybde. Mellom kum S66 og S7 graves det mellom eksisterende bebyggelse og toppen av en bratt skråning. Traséen medfører ingen forverring av områdestabiliteten. Pumpestasjon PS medfører ca. 4 m gravedybde. Plassering av pumpestasjonen kan justeres slik at det er mulighet for åpen utgraving. Det må utføres grunnundersøkelser i forbindelse med detaljprosjektering av pumpestasjonen for å påvise dybde til berg og grunnforhold for byggegrop Tanem Statens Vegvesen har utført et stort antall undersøkelser på Tanemsflata sør for Tanemsbruvegen, ref. [1] og [9]. Undersøkelsene viser sprøbruddmateriale/kvikkleire under ca. 3-4 m dybde i østre del av myra, og mellom -12 m mektighet av torv på Tanemsflata. Langs Tanemsbruvegen og nye Fv74 er grunnforholdene noe fastere og mektigheten av myr avtar. Det ble ikke påvist spørbruddmateriale/kvikkleire av Rambøll i undersøkelser langs bunnen av bekkedalen, ref. [1]. Løsmassekart viser breelvavsetninger, torv/myr og tykke havavsetninger. Tiltaket medfører ingen forverring av områdestabiliteten. Tegning GH16, Kum S41 til Flatheim pumpestasjon Gravedybde er inntil ca. 4- m. På grunn av begrenset plass mellom eksisterende boligbebyggelse, må det påregnes oppstøtting av graveskråningene langs vestre del av traséen. Tegning GH16 og GH17, Kum S48-S41 Traséen går i relativt flatt terreng langs utkanten av Tanemsflata med gravedybde ca. 2-4 m. Mellom kum S12-S44 og mellom kum S43-S41 legges VA-ledningen i fyllingsfoten av planlagte nye Fv74. Mellom kum S44-S48 legges ledningstraséen inntil Tanemsbruvegen. Tegning GH17, Kum S43-S48 Mellom kum S48-S1 føres traséen ned en skråning mot bekkedalen fra Brannåsen og koples til spillvannsledning i bunnen av bekkedalen. Bekkedalen skal erosjonssikres og stabiliteten forbedres i forbindelse med sanering av spillvannsledning fra Brannåsen, ref. [1]. Gjenfylling og erosjonssikring som beskrevet i detaljprosjektering fra Rambøll forutsettes ferdigstilt før graving mellom kum S43-S48 utføres. Gravedybde er ca. 4 m i skråningstopp ved kum S49 og ca. 3 m i bekkedalen vest for kum S. Sonderinger fra Statens vegvesen antyder sprøbruddmateriale/kvikkleire fra ca. 3 m dybde i skråningstopp mot Tanemsmyra, og fra ca. 4 m nede i bekkedalen. For å unngå graving i bløte masser, tilrås at traséen forskyves noe vestover i skråningen og tilpasses terreng slik at gravedybde i skråningstopp reduseres Skjøla Tegning GH, Kum S7-S9 og S3-PS68 Planlagte traséer ligger over marin grense i områder med myr/forvitringsmasser eller liten dybde til berg. Grunnundersøkelser langs Fv74 viser faste masser ned til berg i ca. 8-9 m dybde, ref. [9]. Gravedybde er 2-3 m langs eksisterende lokalveger og Fv74. Traséen mellom kum S67 og pumpestasjon PS68 går vinkelrett på kotene i en bratt skråning, med gravedybde ca. 2-3 m. Det forutses ikke geotekniske utfordringer ved å etablere traséene som planlagt, forutsatt at de legges i eksisterende vegfylling. 491-RIG-NOT september 217 / Revisjon Side 13 av 14

61 Forprosjekt sideanlegg, 1. Amundsdalen-Husbytrøa + 2. Tanemsåsen-Nideng Innledende geoteknisk vurdering multiconsult.no Referanser [1] Statens Vegvesen, «Rv. 74 Tanemsflata. Orienterende grunnundersøkelser», Ud278A1, [2] Kummeneje, «Regulering av Sagmyra-Brannåsen. Orienterende grunnundersøkelse.», O.323, 198. [3] Kummeneje, «Boligområde Sagmyra, Klæbu. Supplerende grunnundersøkelse», O.794-1, 199. [4] Norges geotekniske institutt (NGI), «Kartlegging av områder med potensiell fare for kvikkleireskred. Kartblad Trondheim.», 84 2, mar [] Trondheim kommune, «Krokan-Nordsetfossen», Datarapport R.162, jul [6] Trondheim kommune, «Nordsetfossen-Amundsbekken», Datarapport R.163, jul [7] Trondheim kommune, «Amundsdalvegen. Nye VA-ledninger», Datarapport R.1616, 214. [8] Trondheim kommune, «Hallset-Lysklett-Solemsbekken», Datarapport R.1644, 21. [9] Statens Vegvesen, «Rv. 74 Røddekrysset-Tanem. Geoteknisk data- og vurderingsrapport», Ud43B GEOT R3, 216. [1] Rambøll, «Spillvannsledninger Brannåsen. Geoteknisk prosjekteringsrapport.», Grap-2, jun [11] Norges vassdrags- og energidirektorat, «Sikkerhet mot kvikkleireskred : Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper (V:7-214)», NVE, Oslo, Veileder 7 214, apr [12] Trondheim kommune, «Møte med fylkesmannen i Sør-Trøndelag ang. Tiltakskategori for avløpsledninger i kvikkleiresoner, , ref. 12/44163», -mar-213. [13] Trondheim kommune, «Kambrua. Avløpspumpestasjon», Datarapport R.1673, aug [14] Trondheim kommune, «Amundsbekken-Tillerbrua», Datarapport R.164, jun [1] Multiconsult ASA, «Forprosjekt VA. Bostadvegen til Solem. Innledende geoteknisk vurdering.», RIG-NOT-1, nov RIG-NOT september 217 / Revisjon Side 14 av 14

62 Post Beskrivelse KOMMUNALE UTBYGGINGSKOSTNADER Nordset alt. 1 Nordset alt. 2 Storugla alt. 1 Storugla alt. 2 Lysklett Søråsen Husbytrøa alt. 1 Husbytrøa alt. 2 Tanem Tanemsåsen Nideng Skjøla Vannforsyning Spillvannshåndtering Grøftearbeider, massehåndtering 448,88 61,38 1,36,82 7,81 831,821 8,37 Kummer, rør, trykkreduksjon 97, 963, 78, 434,7 436, 38,7 Grøftearbeider, massehåndtering 448,88 61,38 1,71,177 99,6 831,821 1,66,89 344,22 1,14,332 Kummer, rør, trykkøkning 2,1, 2,643,8 2,9,269 2,373, ,61 467,81 2,362,934 2,46,98 Overvannshåndtering Grøftearbeider, massehåndtering Kummer, rør Forsikring, sikkerhetsstillelse, rigg og drift 1% SUM Anleggskostnad eks. påslag 4,737,337,22,22 7,392,248 4,88,22 2,73,743 2,341,39 3,69,13 3,967,316 Pris- og lønnsstigning % Uforutsett 2% SUM Anleggskostnad eks. mva,921,337 6,2,22 9,24,248 6,1,22 3,419,743 2,926,39 4,11,13 4,98,316 Finansieringskostnader (byggelånsrenter) 3% Honorar, administrasjon, gebyrer med mer 1% Byggeledelse % SUM Prosjektkostnad 6,774,337 7,438,22 1,71,248 6,978,22 3,912,743 3,347,39,16,13,672,316 Kostnad vannforsyning 2,133,33 2,397,38 3,282,632 1,814,47 1,99,628 92,813 Kostnad spillvannshåndtering 4,641,34,4,713 7,288,616,163,677 1,917,11 3,347,39 4,27,2,672,316

63 Post Beskrivelse Nordset alt. 1 PRIVATE UTBYGGINGSKOSTNADER Nordset alt. 2 Storugla alt. 1 Storugla alt. 2 Vannforsyning Investeringskostnad 26,894 1,78 Lysklett Søråsen Husbytrøa alt. 1 Husbytrøa alt. 2 Tanem Tanemsåsen Nideng Skjøla Spillvannshåndtering Investeringskostnad 26,894 1,78 947,794 1,22,868 1,63, 4,11 4,11 32,43 616,949 Forsikring, sikkerhetsstillelse, rigg og drift 1% 41, 2, 9, 122, 16,,, 3, 62, SUM Anleggskostnad eks. påslag 44, ,417 1,42,794 1,342,868 1,719, 69,11 69,11 8,43 678,949 Pris- og lønnsstigning % 23, 11, 2, 67, 86, 3, 3, 29, 34, Uforutsett 2% 91, 44, 29, 269, 344, 122, 122, 117, 136, SUM Anleggskostnad eks. mva 68, ,417 1,33,794 1,678,868 2,149, 761,11 761,11 731,43 848,949 Finansieringskostnader (byggelånsrenter) 3% Honorar, administrasjon, gebyrer med mer 1% 14, 7, 31, 4, 2,,,, 2, 4, 22, 14, 134, 172, 61, 61, 9, 68, Byggeledelse % 23, 11, 2, 67, 86, 3, 3, 29, 34, SUM Prosjektkostnad 6, ,417 1,49,794 1,919,868 2,49, 87,11 87,11 837,43 97,949

64 NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: : Skrevet av: Kvalitetskontroll: Klæbu kommune Avløp Kneppet - Melhus Klikk her for å skrive inn tekst Leif Sverre Aune Mads Kjølmoen Danielsen AVLØP FRA KNEPPET OG MÅLSJØEN - FORSTUDIE INNLEDNING Klæbu kommune og Melhus kommune ønsker å vurdere muligheten for å overføre avløpsvann (spillvann) fra spredt bebyggelse i området Kneppet Målsjøen. Tilkoblingspunkt er ved Hyttfossen hvor avløp pumpes til Ostangen kommunale renseanlegg i Klæbu. Det er ønskelig å bedre tilstanden til vannforekomsten i Målsjøen og Løksbekken. Det ligger en eksisterende pumpeledning for avløp som ble lagt ned samtidig med at nye vannledninger ble lagt (rundt år 2). Pumpeledningen som er ca. 83 meter ligger «død» i dag men denne ledning kan tas i bruk som en del av overføringsledningene. Det viser til plan- og profiltegning HC1 og HC2 (ortofoto). Det er ønskelig at alle boliger som ligger i en «rimelig» avstand fra strekningen Kneppet boligfelt og fram til Hyttefossen, skal tilkobles en eventuell ny kommunal hovedledning for spillvann. Den enkelte husstand kan påføres kostnader fram til tilknytningspunktet. Det vises forøvrig til avropsbrevet fra Klæbu kommune av GRUNNLAG FOR TRASEVALG Kriterier for valg av trase er basert på å finne trase som minimaliserer antall pumpestasjoner uten at grøftedybder blir for store for selvfallsledninger (som private skal tilknyttes). Fall for selvfallsledninger (kommunal hovedledning) er satt til min. 1 og for private stikkledninger min. 1. Trase for hovedledningen er valgt å følge parallelt med eksisterende kommunale vannledninger (28 PVC, 31 PE, 11 PE, 12 PE), med unntak av strekningen sør for Kneppet boligfelt og nord for profil 31. Avstand mellom kummer på spillvannsledninger er satt til 1 meter. Grunnen i området består sannsynligvis av bare løsmasser. Hovedtraséen har en lengde på ca. 36 meter. NGU-kart viser at traseen består av ca. 62% morene/breelvavsetninger (228 m) og 38% torv/myr (1392 m). 212 meter av traseen ligger under marin grense men det er ikke registret områder med kvikkleire iht. NGV-kart. Med hensyn på topografi og stigningsforhold mm. vises det til plan- og profiltegning. Bolighus som kan tilknyttes er markert på begge sider av Hovedtraséen. De aller fleste kan tilknyttes med stikkledning med selvfall. På plankartet er det vist mulig trase for de lengste stikkledninger (samle-stikkledninger). Boligeiendommer som ligger ganske nært Hovedtraséen

65 NOTAT Side 2 av 3 er ikke vist med stikkledning men kan tilknyttes på hovedledning for selvfall, i kum eller direkte på ledning. KOSTNADSOVERSLAG Det er foretatt kostnadsoverslag basert på Holte Prosjekt kalkulasjonsnøkkel med priser fra sentrale østlandsområder pr. 1. oktober 216. Da østlandsområdet har priser som ligger fra til 1% høyere enn Trøndelag kan vi se port ifra prisøkningen til i dag. I post for rigg og drift ligger bl.a. etablering, klargjøring, drift og avvikling av eget kontraktarbeid. Her ligger også forsikring/sikkerhetsstillelse og SHA-plan koordinator. Priser på pumpestasjoner er innhentet fra leverandør pr august 217. Pumpestasjoner er komplett med overbygg, GUP-pumpekum (12 mm), 2 nedsenkbare kvernpumper med alle installasjoner iht. kommunal standard. Grøft med avløpsledninger og kummer (komplett) Kr Kr Antall Enhet Enh. pris På-slag Pris VA-grøft i løsmasser, d=2, m, b=1 m 3 63 lm % Nedstigningskum av betong, Ø1 38 stk % Gjenoppretting av grøntområder som blir berørt 7 m % Rigg og drift (i 1 %) RS Finansieringskostnad. (byggelånsrenter) (3%) RS 217 Byggeledelse (%) RS 44 Diverse (bl.a kryssing/nærføring av kabler (3%) RS 217 Uforutsett (1%) RS 9291 Totalsum Grøfter og avløpsledninger kr Totale grøftelengder Kostn. Pr. meter grøft 36 m 324 kr/m Pumpestasjoner (komplett med overbygg/alle installasjoner) Kr Kr Antall Enhet Enh. pris På-slag Pris Pumpekum av GUP, Ø12, h=3 4 stk 6 1 % 2 64 Pumpekum (gravekostnader) GUP, Ø12, h=3 4 stk 2 1 % 8437 Totalsum pumpestasjoner 2728 Totalsum Grøfter og avløpsledninger Totalsum pumpestasjoner Totale kostnad avløp overføringsanlegg (ekskl. mva) kr kr kr Klæbu kommune Asplan Viak AS

66 NOTAT Side 3 av 3 Det er ikke tatt med kostnader for tilknytning av private stikkledninger, men antar at de fleste tilknytninger gjøres i kum. Kostnader for kryssing (rørpressing) gjennom veg for private stikkledninger er heller ikke tatt med (antar behov for 8 krysninger). Ledningsanlegget har stort omfattende over 3,6 km samt mulighet for at entreprenør kan få oppdrag på private stikkledningen gjør at enhetsprisene kan bli mindre. Men det er også uforutsette kostnader f.eks. masseutskifting, mulig fjell mm. Dersom vi antar i kr. 3 pr/m for privat stikkledninger så kan sannsynligvis 4 av 4 mulige hus langs traseen tilknyttes for en tilknytningskostnad under kr. 19 pr hus. Dersom alle tilknytningskostnader fordeles likt kan muligens alle 4 hus tilknyttes. Klæbu kommune Asplan Viak AS

67 S1 PS1 S3 S4 S S8 S9 PS3 S7 S6 S11 S13 PS4 S12 S1 S14 Tegningsnummer: 2 HC S1 Revisjon: F /2/ TEGNFORKLARING /4/ 124/41/ 124/72/ 124/46/ S9 PVC VL PS2 VL eksisterende SP eksisterende OV eksisterende PS eksist. pumpeledning PVC VL PS3 V VL L P E P E S SP P P Pu VC m 16 pe led nin VL 28 PVC C 16 SP PV ning PVC SP PVC 638 eled VL ing SP PVC peledn SP Pum 66 S6 PVC Pum p 28 VL 6 VL 28 PVC VL 28 PVC S SP S1 12/22/ S7 S8 S g VL VL P E PE 667 VL 16 PVC C PV 6627 S PS4 2 Forprosjekt LSA MKD Tegning opprettet LSA Rev. Tekst: Rev.dato: Tegn: Kontr: 23 F -1 O -1 C PV C VL PV SP 23 S12 VL V VL L P E PE H SP 9 2 P E FORPROSJEKT Klæbu kommune PE S14 2 Viser løsning for transport av spillvann Med ortofoto som bakgrunn PE S1 Koordinatsystem: Oppdragsnr.: Høydedatum: Euref89, UTM NN2 Målestokk: 1: / 1:1 Arkformat: A t.) sis (ek Oppdragsleder: MKD 9 SP Tegn. nr: HC EH P EH 12 P VLL 31 V EH P EH 12 P VL 31 VL Plan- og lengdeprofil SP Oppdragsgiver: H PE H PE 12 1 VL L 3 V Forstudie avløp Målsjøen - Kneppet boligfelt Prosjekt:.) PE H PE 12 1 VL L 3 V S SP P P 9 VC PE 16 (e ks ist PVC 23 VL 16 PS1 Eksist. bolig (med boligadresse) som kan tilknyttes Ny SP-ledning S4 Fallpil (selvfallsledning) 2 S3 12/24/ PVC /1/ VL 2 S // PVC /2/ SP PS prosj. pumpestasjon SP prosj. Spillv.-kum VL 28 PVC VL 23 PVC S1 VL /83/ 6 VL /62/ C 2 124/28/ PV /29/ /44/ 23 VL 28 2 SP prosj. (spillvann) PS prosj. pumpespillv.ledn /43/ // 124/42/ 124/4/ 1712/12/ /76/ /1/ #Bikubeegenskaper;Oppdrag= ;Dokumentnavn=HC----2;Tittel=Plan- og lengdeprofil,viser løsning for transport av spillvann,med ortofoto som bakgrunn;revisjon=f-1;revisjonsdato=xx;revisjonskommentar=xx;målestokk=1: / 1:1# S2 PS2 Fag Type Rev. Etg. 2 Løpenr. F -1

68 1 Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune Vedtatt av kommunestyret ESA sak 16/

69 2

70 Forord Vannregionen Trøndelag gikk 1.januar 216 inn i en ny planperiode. Dette legger grunnlag for en revisjon og oppdatering av en forvaltningsplan for vannforekomster for perioden i Klæbu kommune. Planen er bygd opp med en generell del som omhandler forholdet til lovverk og regionalt vannområdearbeid, samt tiltaksdelene for prioriterte vannforekomster. Planen har som formål å ivareta de vannforekomstene som har god tilstand i Klæbu kommune, samt sørge for tiltaksplaner for vannforekomster som har behov for det. Tiltaksdelene skal rulleres ved behov. Målet for den tidligere forvaltningsplanen for Klæbu kommune var at alle vannforekomster i Klæbu skulle ha tilstandsklassen «god økologisk og kjemisk tilstand» innen 21. Dette målet ble ikke nådd, og det er derfor hensiktsmessig å videreføre målet i den nye perioden. Alle kostnader som det refereres til er i 1 kroner eks. mva. Innhold 1. Sammendrag Overordnede føringer Vannforskriften Regional plan for Trøndelag vannregion Kommuneplan for Klæbu Når skal vi sette inn tiltak? Mål Dagens tilstand for vannforekomster i Klæbu kommune Inndeling av forekomster Tilstandsoversikt og risikooversikt Oversikt over vannforekomster etter antatt tilstand Hvilke typer tiltak kan være aktuelt? Generelle utfordringer og deres betydning for Klæbu kommune Tiltak i arealplaner Avløp Overvann og klimatilpasninger Landbruk Biologisk mangfold Overvåking og tilstandsrapportering Overvåking av deponier og grunnforurensning Overvåking av badevannskvalitet Det er kun én tilrettelagt badeplass i kommunen, ved Brøttemsneset i Bjørsjøen. Klæbu kommune vil ta prøver av badevannskvaliteten 7-9 ganger i skoleferietiden. Resultatene vil bli lagt ut på hjemmesiden. Resultatene vil vises med farge i henhold til innhold av tarmbakterier i henhold til EUs badevannsdirektiv, se figur Tiltaksplaner for prioriterte vannforekomster i Klæbu kommune Overvåking og tilstandsrapportering som tiltak Målsjøen og Løksbekken Amundsbekken med tilhørende sidevassdrag Storvollbekken Tullbekken Uprioriterte tiltak Mjølkhusbekken Selbusjøen Figur 1: Tilstandsmål og tiltaksbehov i henhold til vann-nett.no og vannmiljø.miljødirektoratet.no... 6 Figur 2: Grafisk fremstilling av økologisk tilstand av alle overflatevann i Klæbu kommune

71 Figur 3: Oversikt over økologisk tilstand for vannforekomster. Hentet fra 8 Figur 4: Grafisk fremstilling av prosentvis og antall vannforekomster av overflatevann i risiko i Klæbu kommune Figur : Badevannskvalitet Tabell 1: Prioriterte vannforekomster Tabell 2: Antall av de ulike vannforekomstene i Klæbu kommune, med angitt samlet størrelse Tabell 3: Oversikt over vannforekomster med en antatt tilstand som kan gjøre det nødvendig å sette inn tiltak... 9 Tabell 4: Vannforekomster som er antatt å være i god nok tilstand... 9 Tabell : Påvirkningsfaktorer til Nidelva vannområde og betydning for Klæbu kommune... 1 Tabell 6: Oversikt over ansvarsområder og eksempler på innrapportering Tabell 7: Oversikt over myndighetspålagt overvåkning i Klæbu kommune (KK) Tabell 8: Avløpstiltak Målsjøen og Løksbekken... 1 Tabell 9: Landbrukstiltak 1 - tilsyn og kartlegging Tabell 1: Landbrukstiltak II som kan utløse SMIL-midler Tabell 11: Øvrige biotopforbedrende tiltak- som kan være RMP-berettiget Tabell 12: Overvåkingsprogram Tabell 13: Avløpstiltak Amundsbekken med sidevassdrag... Tabell 14: Landbrukstiltak 1- tilsyn og kartlegging Tabell 1: Landbrukstiltak II som kan utløse SMIL-midler Tabell 16: Øvrige biotopforbedrende tiltak - som kan være RMP-berettiget Tabell 17: Overvåkingsprogram... 2 Tabell : Avløpstiltak Storvollbekken Tabell 19: Landbrukstiltak 1- tilsyn og kartlegging Tabell 2: Landbrukstiltak II som kan utløse SMIL-midler Tabell 21: Øvrige biotopforbedrende tiltak- som kan være RMP-berettiget Tabell 22: Overvåkingsprogram Tabell 23: Avløpstiltak Tullbekken Tabell 24: Landbrukstiltak 1- tilsyn og kartlegging Tabell 2: Landbrukstiltak II som kan utløse SMIL-midler... 2 Tabell 26: Øvrige biotopforbedrende tiltak- som kan være RMP-berettiget... 2 Tabell 27: Overvåkingsprogram... 2 Tabell 28: Oversikt over årlige prioriteringer for Mjølkhusbekken. X = Behov for tiltak, (X) = Mulig behov for tiltak26 Tabell 29: Oversikt over prioriteringer i Selbusjøen med sidebekker. X = Behov for tiltak, (X) = Mulig behov for tiltak

72 1. Sammendrag I følge EUs vanndirektiv, har 2 av 3 vannforekomster i Klæbu kommune dårlig økologisk tilstand, og står i fare for å ikke nå miljømålene innen 221. Forvaltningsplanen skal bidra til et mer effektivt arbeid med få vannforekomstene i Klæbu opp til en god økologisk tilstand. Det har vært viktig å prioritere tydelig, slik at vi får tatt tak i de viktigste utfordringene og de største påvirkningene først. Dette skjer gjennom å fremme de mest kostnadseffektive tiltakene først. Ambisjonsnivået må justeres i forhold til mengden av utfordringer kommunen står overfor, samt kapasitet til å gjennomføre og finansiere tiltak. Tiltaksdelen setter derfor fokus på noen av vannforekomstene i Klæbu kommune, og vil med denne prioriteringen sørge for en mer helhetlig løsning for disse vannforekomstene. Øvrige vannforekomster skal overvåkes, først og fremst for å unngå forringelse, men samtidig for å bygge opp en kunnskapsbank som vil sørge for de riktige tiltakene når de vassdragene som prioriteres nå skal avløses. Tabell 1: Prioriterte vannforekomster Vannforekomst Merknad Kostnader Oppstartsår [i 1 kr] Målsjøen og Løksbekken Samarbeid med Melhus kommune Amundsbekken med sidevassdrag Samarbeid med Trondheim komm. * Storvollbekken Tullbekken *6 2 er andel som skal brukes til bortføring av avløp til Trondheim. Noe av dette kommer direkte Amundsbekken til gode i form av biotopforbedrende tiltak i vassdraget. Direkte verdi av dette er vanskelig å sette. Derfor er hele beløpet brukt. Øvrig netto til vassdraget er Overordnede føringer 2.1 Vannforskriften Forskrift om rammer for vannforvaltning, vannforskriften, har vært gjeldende i Norge siden 27, og beskriver hvordan arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal finne sted her i landet. Utgangspunktet for vannforskriften finnes i EUs rammedirektiv for vann, vanndirektivet. Vannforskriften omsetter vanndirektivet i norsk rettspraksis og forvaltning Vannforskriftens mål er gode økologiske og kjemiske forhold i ferskvann, kystvann og grunnvann. Der hvor tilstanden er usikker eller for dårlig i forhold til vannforskriftens spesifikke miljøkrav, skal det gjøres grundigere undersøkelser, og nødvendige miljøforbedrende tiltak der det trengs. Resultatene fra arbeidet skal rapporteres til EFTAs overvåkingsorgan (ESA), slik at forholdene i Norge kan sammenlignes med EUlandene. Forvaltningsarbeidet vil være sektorovergripende, og ulike lover og forskrifter vil derfor påvirke gjennomføringen av tiltak. Her nevnes spesielt plan- og bygningsloven, forurensningsloven, naturmangfoldloven, vannressursloven, forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket, forskrift om bærekraftig skogbruk og forskrift om nydyrking. 2.2 Regional plan for Trøndelag vannregion Det ble i juni 216 vedtatt en ny Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag for planperioden , som skal avløse den gamle. Tiltaksprogrammet skal vare fram til 221, hvor målet er god økologisk og god kjemisk tilstand for alle vannforekomster i regionen. Planen er sektorovergripende og vil være retningsgivende for sektorenes videre forvaltning av vannressursene. Lokal forvaltningsplan for Klæbu kommune bygger på denne.

73 Tiltakene som i planen blir vurdert som nødvendige, skal være igangsatt innen 219. Dersom kommunen ikke klarer å legge frem et planverk som rettes mot de felles målsetningene i regional forvaltningsplan, gir det rett til grunnlag for å fremme innsigelse mot kommunens planer. 2.3 Kommuneplan for Klæbu Kommuneplanens samfunnsdel har som hovedmål at «Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen, som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. Et av delmålene her (3.3 punkt 3) er «aktiv oppfølging av forurensning gjennom helhetlig forvaltningsplan for vannforekomster og tilhørende tiltaksplaner, i henhold til vanndirektivet.» 3. Når skal vi sette inn tiltak? Det generelle målet er at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå "god tilstand" i tråd med nærmere angitte kriterier. Dette gjelder både den økologiske og den kjemiske tilstanden. For enkelte "sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF)" kan ikke det generelle målet om god tilstand oppnås uten at det går betydelig ut over samfunnsnytten ved inngrepet. Dette kan for eksempel dreie som om enkelte av vassdragene som er utbygd for vannkraftformål. I slike tilfeller settes målet "godt potensial" som innebærer at miljømålet er tilpasset inngrepets samfunnsnyttige formål. Dersom arbeidet skulle vise at det vil være umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målet om god tilstand eller godt potensial, gir forskriften anledning til å utsette måloppnåelsen i 6 eller 12 år. Selbusjøen og Nidelva er utpekt som SMVF i Klæbu kommune. Unntaksvis kan det fastsettes mindre strenge miljømål. For slike unntak gjelder nærmere bestemte vilkår knyttet til manglende teknisk gjennomførbarhet, uforholdsmessige kostnader, krevende naturgitte forhold, og vesentlige samfunnsbehov. For øvrige vannforekomster gjelder generelt tiltaksgrenser som definert i figuren under, se denne. Tilstandsklassene benyttes av portalene vann-nett.no og vannmiljø.miljødirektoratet.no, og disse fargekodene vil være gjennomgående for denne rapporten. Figur 1: Tilstandsmål og tiltaksbehov i henhold til vann-nett.no og vannmiljø.miljødirektoratet.no I vannforekomster hvor miljømål ikke oppnår godkjent tilstandskrav (under rød linje) skal det utføres tiltak som fører til forbedring. Det skal også iverksettes forebyggende tiltak for å forhindre forringelse av vannforekomster med tilfredsstilte miljømål. 4. Mål 1. Det skal iverksettes tiltak innen 219 i alle vannforekomster som ikke har god økologisk tilstand eller godt økologisk potensiale. Tiltak skal prioriteres for vannforekomstene Målsjøen (og Løksbekken), Amundbekken med sidevassdrag, Storvollbekken og Tullbekken. 2. Ingen vannforekomster skal forringes. 6

74 . Dagens tilstand for vannforekomster i Klæbu kommune Dette kapittelet gir en innføring i hvordan dagens tilstand er, hvilke problemstillinger som er relevante for Klæbu kommune, og hvordan utviklingen har vært i etterkant av første planperiode. De grafiske fremstillingene er hentet ned fra NVE sine informasjonssider på Inndeling av forekomster Det er definert 6 vannforekomster i Klæbu kommune. Nidelva er delt inn i 6 deler, som telles som én vannforekomst hver. Fem av de seks delene utgjør alle de fem SMVF. Mindre tilløpsbekker og lignende som er så vidt innenfor kommunegrensen er ikke inkludert videre i forvaltningsplanen. Totalt antall vil derfor ikke være det samme i alle tabeller og figurer. Tabell 2: Antall av de ulike vannforekomstene i Klæbu kommune, med angitt samlet størrelse. Vanntype Antall SMVF Størrelse Elver og bekkefelt 8,4 km Innsjøer 1 1,36 km 2 Grunnvann 2 1,87 km 2 Antall vannforekomster totalt Tilstandsoversikt og risikooversikt Dataene hos NVE er basert på både kjemiske analyser og fangstprøver, men også observasjoner og lokal kunnskap. Dette danner grunnlaget for fremstilling av økologisk tilstand, kjemisk tilstand og en vurdering av risiko for de ulike vannforekomstene. Det er stor variasjon i hvilke type undersøkelser som er gjort i de ulike vannforekomstene, og hvor mye de har å si for klassifiseringen. På grunn av manglende kartlegging er tilstand ofte antatt i påvente av sikre data. I de to neste figurene vises fordeling med hensyn på tilstand, samt en grov kartskisse over hvor de er lokalisert. Kartet viser klart at dårligst tilstand finner vi nær bebyggelse og landbruksområder. Figur 2: Grafisk fremstilling av økologisk tilstand av alle overflatevann i Klæbu kommune. 7

75 Figur 3: Oversikt over økologisk tilstand for vannforekomster. Hentet fra I tillegg til å fremstille de ulike tilstandene er det gjort en risikovurdering av de ulike vannforekomstene. Dette er risikoen for ikke å nå miljømålene i 221, se figur og forklaring under. Det skal nevnes at vannforekomster med lite datagrunnlag og få prøvetakinger er plassert i risiko på grunn av at en ikke med sikkerhet kan si at forekomsten er i en slik tilstand som ikke vil kunne forverre seg innen 221. Figur 4: Grafisk fremstilling av prosentvis og antall vannforekomster av overflatevann i risiko i Klæbu kommune. 8