Innledning. Årsmelding. Rapport etter tredje kvartal Orkdal kommune ORKDAL KOMMUNE

Transkript

1 Innledning 0 Årsmelding 2014 Rapport etter tredje kvartal 2014 Orkdal kommune ORKDAL KOMMUNE

2 Innledning 1 Innhold Innledning... 3 Planprosesser og stedsutvikling... 3 Utredning folkehelsesenter... 3 Grunnlovsjubileum og bystatus... 3 Kommunereform og interkommunalt samarbeid... 3 Økonomi... 3 Overordnet mål og verdier... 5 Kommuneplanens overordnede mål... 5 Overordnede verdier... 5 Balansert målstyring... 5 Medarbeidere og organisasjon... 6 Politisk organisering i Administrativ organisering i Sykefravær... 9 Likestilling Inkluderende arbeidslivsavtalen (IA-avtalen) Seniorpolitikk Lærlinger Medarbeiderundersøkelser Sommerjobb for ungdom Befolkningsutvikling Miljørapport Samfunnssikkerhet og beredskap Rammeområde 1: Rådmannen Arbeidsområder Drift Økonomi Årsbudsjettmål og utviklingsoppgaver Rammeområde 2: Grunnskole og SFO Arbeidsområder Drift Årsbudsjettmål og utviklingsoppgaver Rammeområde 3: Barnehage Arbeidsområder Drift

3 Innledning Årsbudsjettmål og utviklingsoppgaver Rammeområde 4: Pleie og omsorg Orkdal helsetun Hjemmetjeneste Bo- og avlastningstjenesten SiO Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen Rammeområde 5: Helse og familie, kvalifisering og arbeidstrening, NAV og barnevern Helse og familie Kvalifisering og arbeidstrening NAV Barnevern Rammeområde 6: Kultur og fritid Arbeidsområder Årsbudsjettmål og utviklingsoppgaver Tilsyn Annet Rammeområde 7 og 8: Tekniske tjenester Arbeidsområder Hovedmål Drift Årsbudsjettmål og utviklingsoppgaver Tilsyn Årsberetning Innledning Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelsene... 70

4 Innledning 3 Innledning Årsmeldinga skal gi en fyldig informasjon om drift og utvikling i 2014 og bygger på kvartalsrapporteringa tidligere i året. Det rapporteres på flere indikatorer når det gjelder drift samt at det gjøres rede for arbeidet med utviklingsmål og årsbudsjettmål. Årsberetninga er en lovpålagt del som er en del av årsmeldinga og er i år i siste kapitelet. Rapporten beskriver gjennomførte tiltak og resultater i forhold til HP I tillegg beskrives her andre viktige hendelser og arbeidsoppgaver som har preget året. Planprosesser og stedsutvikling Kommuneplanens arealdel har vært et viktig arbeidsområde i Det har vært viktige politiske prosesser og stort engasjement i lokalmiljøet. Deler av planen ble sendt ut på ny høring, og endelige vedtak ble fattet i kommunestyret i oktober. Handelspark, havn og veiløsninger har vært sentrale tema. Sentrumsutvikling har også vært et sentralt tema, og tilrettelegging for Rømme-området har vært spesielt viktig. Reguleringsplan ble vedtatt i oktober. Etter at Formannskapet vedtok å gå inn i et utbyggingsselskap for området sammen med TOBB og Salvesen og Thams har det vært arbeidet videre med å få utarbeidet aksjonæravtale for samarbeidet. Kommunen har også initiert en satsing på økt bruk av tre/massivtre etter at vi ble invitert inn i et nettverk av nordiske trebyer. Det har vært organisert studietur, og det har vært stor oppslutning omkring frokostmøter for næringsliv, aktuelle fagmiljø og offentlige instanser. Det har videre vært tatt initiativ for å få økt oppmerksomhet rundt de verdiene som ligger i Nerøra og i Thams-historien. Her er det bl.a. etablert et samarbeid med STFK. På slutten av året ble kommunen også orientert om «prosjekt Heimatt» som det nå arbeides videre med. Utredning folkehelsesenter Med utgangspunkt i ønsket om et svømmeanlegg fikk rådmannen i oppdrag å utrede mulighetene for et folkehelsesenter med flere funksjoner samlet. Dette arbeidet ble gjort med interne ressurser og kompetanse og er grunnlaget for at det oi 2015 settes i gang et arbeid med å utvikle et forprosjekt. Grunnlovsjubileum og bystatus Vedtak om bystatus ble fulgt opp av offisiell markering 1.juli og byfest 22.august. I anledning grunnlovsjubileet ble det felles 17.mai-feiring og i tillegg markering ved kulturkveld og prisutdeling i november. Kommunereform og interkommunalt samarbeid Kommunereform og utredning av mulig sammenslåing med andre kommuner har vært et stort arbeidsområde både for administrasjonen, politisk ledelse og for kommunestyret i Dette arbeidet fortsetter i 2015 fram mot endelig vedtak i kommunestyret våren Samtidig øker omfanget av interkommunalt samarbeid. Etter henvendelse fra Meldal overtar Orkdal ansvaret for deres IKT tjeneste fra 1.mars Vi har i tillegg påtatt oss ansvar for PPT for Agdenes. Begge ordninger organiseres etter administrativ vertskommunemodell. Økonomi Orkdal kommune hadde i 2014 et mindreforbruk i forhold til revidert budsjett på 5,5 mill. kr. Mindreforbruket skyldes redusert nettoforbruk i enhetenes driftsrammer. Fellesinntektene har et

5 Innledning 4 underskudd på 0,2 mill.kr i forhold til revidert budsjett. Sammenlignet med opprinnelig budsjett sviktet skatteinntekt og inntektsutjevning i rammetilskuddet med 5 mill.kr. Kommunestyret reserverte 4,2 mill kr av regnskapsoverskuddet i 2013 for å møte eventuell svikt i skatteinntektene og overforbruk i pleie- og omsorgsenhetene. Netto driftsresultat for 2014 ble 0,66 % av årets driftsinntekter, noe bedre enn opprinnelig budsjettert. Opprinnelig ble det budsjettert med et netto driftsresultat på 0,49 %. Resultatet viser at man har greid å gjennomføre den opprinnelige planen. Premieavviket i pensjonsordningene var ca 14 mill kr. Dette er en kostnad som blir betalt, men posteres i balansen, for så å utgiftsføres over 7 år. Hvis regelverket ikke hadde tillatt å skyve denne pensjonsutgiften framover i tid, ville netto driftsresultat blitt minus 8,5 mill. kr. For å kunne ha en sunn økonomi bør nøkkeltallet over tid ligge på minimum 1,75 %. Det indikerer at det planlagte driftsnivået er noe høyt. Orkanger. Mars 2015 Grethe Metliaas rådmann

6 Overordnet mål og verdier 5 Overordnet mål og verdier Kommuneplanens overordnede mål Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i kommunestyret i sak 57/13. Planen kan du lese i sin helhet her: Samfunnsdelen er kommunestyrets overordna mål hovedfokusområder fastlagt og det er pekt på strategier for å nå disse målene. Disse målene og strategiene skal legges til grunn for videre tiltak og økonomiske prioriteringer i handlingsplan og budsjett. MÅL: Orkdal er en attraktiv og trygg bokommune Orkdal har et variert kulturtilbud som skaper positiv lokal identitet og fellesskap Våre barn og unge opplever mestring og utvikling og får et godt grunnlag for voksenlivet Vi skal fremme psykisk og fysisk helse, mestring og livskvalitet for våre innbyggere Klima- og miljøhensyn ivaretas i all kommunal virksomhet Orkdal har et sterkt og variert næringsliv Alle innbyggerne får nødvendige tjenester til å mestre egen hverdag og mulighet for samfunnsdeltakelse Overordnede verdier Orkdal kommune sin visjon er «Glød og go fot». For å skape resultater sammen må det skapes en glød i organisasjonen som frigjør energi og arbeidsglede. Det skal bygges på «go fot»-teorien som betyr at alle må få videreutvikle det de er gode på og vokse på det. Det betyr også at det må være en bevisst holdning til hvordan all tilgjengelig kompetanse brukes optimalt. Følgende verdier er grunnlaget for kommunens videreutvikling Nyskapende Effektiv Raus Vi skal være nyskapende ikke bare utvikle oss i forhold til ytre krav Vi er bevisst på at vårt oppdrag er å sikre optimal utnytting av fellesskapets ressurser både hver for oss og i sammenheng med andre For at vi skal ha mot til nyskapning og for at alle skal vokse og utvikle seg optimal i forhold til sine forutsetninger må relasjonene mellom leder, ansatte og brukere være preget av raushet Balansert målstyring Orkdal kommune har innført balansert målstyring som et felles ledelsessystem som gir oppdatert og balansert styringsinformasjon både til enhetsleder og rådmannsnivå. Det er felles for hele kommunen og skal gi tilbakemelding på hvor godt vi oppfyller våre felles mål både på enhetsnivå og på kommunen som helhet. Balansert målstyring er et strategisk verktøy som vil hjelpe oss til å se sammenhenger mellom mål, tiltak og resultater og som vil gjøre oss bedre i stand til å dokumentere måloppnåelse og resultater overfor politisk nivå.

7 Medarbeidere og organisasjon 6 Vårt balanserte målstyringssystem har felles fokusområder og suksesskriterier: Fokusområder Suksesskriterier Overordna mål Miljø Miljøriktig drift Orkdal skal være en foregangskommune for miljø Økonomi Brukere Interne prosesser Ansatte Økonomistyring Økonomisk effektivitet Brukertilfredshet Faglig kvalitet Ledelsesprosesser Arbeidsprosesser Kompetanse Motivasjon Det skal være god økonomistyring innen alle driftsområder. Tjenestene våre skal produseres på en kostnadseffektiv måte. Brukerne skal oppleve oss som en serviceorientert og profesjonell serviceyter Tjenestene våre skal oppfylle kvalitetskravene i lov og forskrift Ved alle enheter skal det være gode ledelsesprosesser som involverer ansatte og skaper felles forståelse for utfordringer og tiltak Arbeidsprosessene våre skal være preget av effektivitet, kvalitetssikring og tett dialog med bruker. Det skal tilstrebes at ansatte til enhver tid skal ha riktig kompetanse i forhold til oppgavene. Det skal arbeides for å skape og vedlikeholde motivasjon for alle ansatte. Det er utviklet resultatindikatorer for å følge utviklingen på disse områdene, og på grunnlag av denne målingen får vi et bilde av kvaliteten i tjenestene. Medarbeidere og organisasjon Politisk organisering i 2014 Kommunestyre Kontrollutvalg Formannskapet Hovedutvalg oppvekst og omsorg Hovedutvalg tekniske tjenester Hovedutvalg forvaltning Antall medlemmer i kommunestyret er 35 og formannskapet har 11 medlemmer. Hovedutvalg for oppvekst om omsorg har 7 medlemmer, hovedutvalg for forvaltning har 11 og hovedutvalg for tekniske tjenester har 7 medlemmer.

8 Medarbeidere og organisasjon 7 Oppgavefordelingen mellom kontrollutvalg, formannskap og hovedutvalgene er slik: Oppgavene til kontrollutvalget: Kontrollutvalgets mandat er å føre kontroll og tilsyn med forvaltningen. Som en del av dette generelle tilsynsansvaret er utvalget tillagt enkelte konkrete oppgaver. Kontrollutvalget skal: gi uttalelse om kommunens årsregnskap utarbeide planer for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll rapportere til kommunestyret om gjennomførte forvaltningsrevisjoner og selskapskontroller I tillegg skal kontrollutvalget påse at: kommunen har en forsvarlig revisjonsordning, både når det gjelder regnskaps- og forvaltningsrevisjon revisjonsmerknader blir fulgt opp det føres kontroll med at den økonomiske forvaltningen foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak det blir gjennomført forvaltningsrevisjon og selskapskontroll kommunestyrets merknader til forvaltningsrevisjoner blir fulgt opp Kontrollutvalget skal rapportere resultatene av sitt arbeid til kommunestyret Oppgaver for Formannskapet: Finansutvalg budsjett, regnskap, skatt økonomi Kultur Næringsutvikling, inkludert støtteordninger i landbruket Kommuneplan overordnet styring Lederavtale med rådmannen Arbeidsgiverspørsmål partssammensatt utvalg (administrasjonsutvalg) for kommunen Oppgaver for Hovedutvalg oppvekst og omsorg: Alle driftsspørsmål innenfor oppvekst og omsorg Oppgaver for Hovedutvalg tekniske tjenester: Alle driftsspørsmål innenfor tekniske tjenester Alle kommunale bygg, veier, vann, avløp, renovasjon, feiing og brannberedskap Trafikksikkerhet Oppgaver for Forvaltningsutvalget: Alle saker der kommunen gir tillatelser/avslag, gjennomfører kontroll eller gir pålegg Plan og bygningslov Miljø/forurensning Veilov, jordlov, skoglov, forpaktningslov Konsesjonslov Alkohollov Brannlovgivning (forebyggende arbeid med mer)

9 Medarbeidere og organisasjon 8 Administrativ organisering i 2014 Orkdal kommune er administrativt organisert etter tonivå-modellen. Modellen gir økt delegering av driftsmyndighet til de tjenesteytende enhetene. Fra har kommunen 21 resultatenheter som rapporterer direkte til rådmannen. Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen ble egen resultatenhet fra 1. juni Det er 2 sentrale ledergrupper i kommunen. Overordnet ledergruppe består av rådmann og to assisterende rådmenn. Driftsledergruppen består av overordnet ledergruppe og enhetslederne. I tillegg er det opprettet disse fagnettverkene. Nettverk Nettverk skole Nettverk barnehage Nettverk mestring Nettverk pleie og omsorg Nettverk teknikk og kultur Nettverkene har bl.a. et spesielt ansvar for samordning innenfor sine sektorer. I strategiske saker suppleres overordnet ledergruppe med representanter fra driftsledergruppen ved behov. Ledelse og styring i Orkdal kommune tar utgangspunkt i at myndighet plasseres så nær brukerne som mulig. Enhetsledere har derfor et fullstendig og helhetlig ansvar for personalspørsmål, økonomi, resultatoppnåelse og drift innenfor sine ansvarsområder. Ledelse er avtalebasert ved at

10 Medarbeidere og organisasjon 9 formannskapet årlig inngår lederavtale med rådmannen, og at rådmannen årlig inngår lederavtaler med alle stabs- og enhetsledere i organisasjonen. Balansert målstyring er et sentralt element i alle lederavtaler. Fra høsten 2013 ble det opprettet et Oppvekstforum der formålet er å sikre helhet og samordning av tiltak rettet mot barn, unge og familier og sikre framdrift i utviklingstiltak som er forankret i kommuneplanens mål og strategier innenfor oppvekstområdet. Oppvekstforumet er et fagforum for ledere og andre aktører innenfor oppvekstområdet. Oppvekstforumet kommer i tillegg til de ordinære faglige nettverkene og skal gjennomføres en til to ganger i kvartalet. Justering av organisasjonsstruktur I løpet av 2014 ble det gjennomført en prosess med tanke på en justering av organisasjonsstrukturen. Bakgrunnen var en erkjennelse av at kontrollspennet etter hvert var blitt for stort til at rådmannen som person hadde mulighet til å følge opp enhetene på en god måte. Særlig så en behov for større fokus på strategi og utvikling samt på samordning på tvers av tjenestene. Videre har det vært behov for at rådmannen har større mulighet til å følge opp prosesser på sentrumsutvikling og kommunereform. Konklusjonen på prosessen ble en ordning med kommunalsjefer som skal bistå rådmannen med styring, samordning og utvikling innenfor sine områder. Enhetslederne har samme ansvar og myndighet som tidligere men får tettere oppfølging gjennom kommunalsjefen. Sykefravær Sykefravær 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Snitt ,38 % 10,24 % 9,80 % 9,01 % 10,12 % ,62 % 8,14 % 8,47 % 8,49 % 8,44 % Sykefraværet har hatt en betydelig nedgang i Alle enheter har utarbeidet egne tiltaksplaner for å øke nærværet. Verneombud og tillitsvalgte har deltatt i dette arbeidet. Gjennomsnittet for alle kommunens enheter i 2014 er på 8,4%. 6 enheter har et gjennomsnittlig sykefravær på 11,8% eller mer, mens 11 enheter har et sykefravær på 6% eller lavere, med et gjennomsnitt på 4,42%. Av disse har 6 enheter et sykefravær på mellom 2,7 og 4,3%. Sykefraværet varierer mye fra enhet til enhet. Hjemmetjenesten topper statistikken i 2014, men også de to andre omsorgsenhetene, to av barnehagene og barneverntjenesten har så høyt fravær at det må setter et ekstra fokus på dette. Som IA-bedrift er Orkdal kommune forpliktet til å følge opp sykmeldte innenfor rammene som IAavtalen legger, og sykefraværet har spesielt fokus i administrative fora.

11 Medarbeidere og organisasjon 10 Sykefraværet fordelt på enhetene og etter kategori Sykefravær ,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Rådmannen Evjen Barneskole Gjølme Skole Grøtte Skole Orkanger Barneskole Orkanger Ungdomsskole Årlivoll Skole Evjen Barnehage Gjølme Barnehage Grøtte Barnehage Orkanger Barnehage Rianmyra Barnehage Årlivoll Barnehage Orkdal Helsetun Hjemmetjenesten Bo- og avlastningstjenesten Helse og Familie Kvalifisering og Barnevern NAV SIO Kultur og Fritid Tekniske tjenester Orkdal kommune Over 16 dager Arbg.periode Egenmelding Utviklingen av sykefravær i Orkdal kommune I tabellen under ser vi sykefraværet i Orkdal kommune sammenlignet med kommunal forvaltning. 12 Fraværsstatistikk kvartalsvis Fraværsprosent Kommunal forvaltning Orkdal kommune 0 Til og med 2012 lå Orkdal kommune under landsgjennomsnittet i sykefravær for kommunesektoren (kommunal forvaltning). Fra og med 2013 har kommunen i hovedsak ligget over, og sykefraværet i 2014 var det nest høyeste som er målt siden 2008, bare 2013 er høyere.

12 Medarbeidere og organisasjon 11 Likestilling Orkdal kommune er en inkluderende arbeidslivsbedrift som ønsker mangfold og oppfordrer kvalifiserte kandidater til å søke på ledige stillinger uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsnedsettelser. I rådmannens strategiske ledergruppe var det i % kvinner, og blant enhetslederne 64 %. Inkluderende arbeidslivsavtalen (IA-avtalen) Orkdal kommune inngikk den ny samarbeidsavtale om inkluderende arbeidsliv (IA) for perioden Avtalen bygger på «Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv» av 4. mars desember 2018 (IA-avtalen). IA-avtalens overordnede mål er: å bedre arbeidsmiljøet, styrkejobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. IA-avtalens tre delmål på nasjonalt nivå er: 1. Reduksjon i sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i andre kvartal Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 prosent. 2. Hindre frafall og øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. 3. Yrkesaktivitet etter fylte 50år forlenges med tolv måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år). Denne samarbeidsavtalen erstatter tidligere samarbeidsavtaler. I tillegg til den sentrale IA-avtalen skal Orkdal kommune har sin egen handlingsplan som beskriver kommunens ulike tiltak/aktiviteter innenfor hvert enkelt hovedmål. Vår egen handlingsplan revideres etter signering av ny sentral avtale. Arbeidet med denne er ved årets slutt i gang, gjennom en arbeidsgruppe bestående av hovedtillitsvalgt Fagforbundet, hovedverneombud, personalsjef og personalkonsulent. Handlingsplanen tas opp som sak i første AMU i Som IA-bedrift får vi i tillegg til intensjonsavtalen en del særskilte rettigheter: 1. Egen fast kontaktperson i NAV Arbeidslivssenter. Kontaktpersonene deltar i arbeid omkring forebygging av sykefravær og oppfølging av sykmeldte. 2. Tilbud om kurs og kompetansehevende tiltak. 3. Refunderte utgifter til bruk av bedriftshelsetjeneste, når de deltar i oppfølging eller tilrettelegging for arbeidstakere som står i fare for å bli sykmeldt/er sykmeldt. 4. Arbeidstakers rett til å bruke egenmelding er utvidet til 8 kalenderdager per sykefraværstilfelle med et samlet tak på 24 dager. Det forutsettes en utvidet egenerklæring hvor det legges vekt på funksjonsevne. Denne egenerklæringen skal brukes som grunnlag for tett dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. 5. Tilretteleggingstilskudd fra NAV.

13 Medarbeidere og organisasjon 12 Seniorpolitikk Orkdal kommune ønsker å honorere arbeidstakere som velger å fortsette i arbeid etter fylte 62 år. Seniorordningen for Orkdal kommune ble revidert og ansatte som passerer 62 år kan velge mellom følgende seniorordninger: 1. Stillingsreduksjon med inntil 20 % av stillingens opprinnelige størrelse, men utbetaling av full lønn. Reduksjonen må fordeles ukentlig eller månedlig etter en fastsatt plan. 2. Årlig tillegg med kroner som utbetales forholdsmessig etter stillingsstørrelse. F. eks. ved 50 % stilling utbetales kroner. Beløpet er en bonusordning som ikke er pensjonsgivende. Beløpet utbetales månedlig. Avtalen opphører ved fylte 67 år. Lærlinger Lærlinger inntatt i 2012 Lærlinger inntatt i 2013 Lærlinger inntatt i Helsefagarbeidere 2 Barne- og ungdomsarbeidere 1 Dataelektroniker 2 lærekandidater 4 helsefagarbeidere 3 barne- og ungdomsarbeider 1 dataelektroniker 1 institusjonskokk 1 kontor og administrasjon 1 renholdsoperatør 1 tømrerfag 3 lærekandidater I 2014 har følgende avsluttet: 5 helsefagarbeidere, 3 barne- og ungdomsarbeidere, 1 i dataelektronikerfaget, 1 i feierfaget, samt 2 lærekandidater. 2 helsefagarbeidere 2 dataelektronikere 1 lærekandidat I utgangen av 2014 har Orkdal kommune slikt antall lærlinger: 6 i helsearbeiderfaget, 3 i barne- og ungdomsarbeiderfaget, 2 i dataelektronikerfaget, 1 i institusjonskokkfaget, 1 i kontor- og adm.faget, 1 i tømrerfaget og 2 lærekandidater. Medarbeiderundersøkelser Orkdal ble invitert til å være en av fem kommuner som pilot i en ny forskningsbasert medarbeiderundersøkelse høsten Undersøkelsen var utarbeidet av KS i samarbeid med professor Linda Lai ved BI. Deltakelsen var gledelig stor, og deltakelsen for Orkdal kommune var på hele 80 %. Det er 10 ulike faktorer som blir målt i denne undersøkelsen, og maksimum score er 5. Undersøkelsen legger spesielt vekt på mestring, motivasjon, medarbeiderskap og ledelse. Score på mestringsledelse og mestringsklima vil være viktige måltall i denne undersøkelsen. Siden dette var en pilot høsten 2014 foreligger det ikke tall fra andre kommuner som vi skal sammenlikne oss med. Faktor Navn Beskrivelse Snitt 1 Indre motivasjon Motivasjon for selve oppgavene 4,4 2 Mestringstro Tro på egne muligheter til å mestre oppgaver og utfordringer 4,3 3 Autonomi Opplevd tillit og handlingsrom 4,3 4 Kompetansemobilisering Opplevd bruk av egen kompetanse 4,1 5 Mestringsledelse Støtte til utvikling, mestring og ytelse 3,9 6 Rolleklarhet Tydelige krav og forventninger til jobben som skal gjøres 4,3 7 Satsing på kompetanseutv. Satsing på kompetanseutvikling i egen avdeling 3,1 8 Fleksibilitet Vilje til å tilpasse måten man jobber på ved behov 4,5 9 Mestringsklima Klima for å lære, samarbeide og gjøre hverandre gode 3,9 10 Prososial motivasjon Ønske om å gjøre noe som er nyttig for andre 4,6

14 Medarbeidere og organisasjon 13 Sommerjobb for ungdom Etter at midler til sommerjobb for ungdom kom inn som en fast budsjettpost, er det etablert en god ordning der enhetene bidrar med 20 % lønnsmidler for at flest mulig ungdommer skal få sommerjobb i en periode. Sommerjobb-satsinga ble en suksess i 2014, og det var i alt 20 ungdommer som fikk jobb i Orkdal kommune gjennom dette tiltaket. Befolkningsutvikling Hovedmålsettingen i kommuneplanen er vekst i innbyggertall og næringsvirksomhet. I 2007 passerte Orkdal kommune innbyggere, og ved årsskiftet var det personer bosatt i kommunen. Befolkningsveksten i Orkdal er godt under landsgjennomsnittet. Årlig befolkningsvekst i % 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% 0,00% Orkdal 0,49%0,79%0,07%0,58%0,61%1,14%1,69%1,91%1,29%1,04%0,79%0,56%0,79%0,95%0,81% Landet 0,56%0,46%0,62%0,55%0,63%0,73%0,88%1,20%1,31%1,23%1,28%1,33%1,31%1,14%1,11% Befolkningsveksten er satt sammen av fødselsoverskudd og nettoflytting. Bruttotallene var slik: Befolkningsendringer Personer Fødte Døde Innflytting Utflytting

15 Medarbeidere og organisasjon 14 Miljørapport I kommuneplanens samfunnsdel er det overordnede målet for Orkdal på miljø formulert slik: «Klima- og miljøhensyn ivaretas i all kommunal virksomhet.» Alle kommunale enheter skal være miljøsertifisert. På en liste med 20 objekt var det fire som skulle sertifiseres i 2013 (Årlivoll barnehage, ny Grøtte skole, Orkanger ungdomsskole, og Orkdalstorget etter flytting). Energiforbruket per m 2 i utvalgte kommunale bygg, korrigert for temperatursvingninger, gikk ned fra 216 til 194 kwh per m 2 fra 2012 til På vann- og avløpssektoren arbeides det aktivt med å utbedre problemstrekninger for å unngå tilbakeslag og overløp. Alternative rensemetoder vurderes ved de mindre avløpsrenseanleggene, for å kunne holde rensekravene der fosforfjerning er et hovedproblem. Det vil sannsynligvis føre til endrede rensemetoder, til bruk av biologisk/kjemisk rensing. Det pågår kartlegging og tilsyn med avløpsløsninger i spredt bolig- og fritidsbebyggelse. Tilsynet gjelder for alle boliger/fritidsboliger, samt andre bygninger med innlagt vann, som ikke er tilkoblet kommunale avløpsnett. Arbeidet er organisert i et prosjekt som heter «spredt avløp» og ble vedtatt igangsatt i Av praktiske årsaker er kommunen delt inni 10 avløpssoner, hvorav de 5 nordligste sonene er ferdigbehandlet. Det har vært et tidkrevende arbeid og det er i 2015 behov for å gjennomgå prosjektet med tanke på hvordan gjenstående arbeid best mulig kan gjennomføres. Miljøundersøkelse i Orkdalsfjorden er gjennomført over ett år i 2012/2013 for å kontrollere at forurensning/utslipp er innenfor gjeldende krav. Undersøkelsen skal gjennomføres hvert fjerde år. Resultatene har vært meget tilfredsstillende ved samtlige undersøkelser mht. kommunale utslipp, men innholdet av kobber og andre tungmetall fra gruvene er økende. Neste miljøundersøkelse gjennomføres som pålagt og planlagt 2016/ Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) trådte i kraft 1. januar 2007 og innførte EUs vannrammedirektiv i norsk forvaltning. Vannforskriften er en økologiforskrift, og stiller noen tydelige og nye krav: all vannforvaltning skal samordnes på tvers av alle sektorer som berører vann (økosystemtankegang). alt vann skal forvaltes innen sitt nedslagsfelt alt vann skal ha minst god økologisk tilstand alt vann skal ha minst god kjemisk tilstand samfunnsnytte skal vurderes kontinuerlig Det er utarbeidet en regional vannforvaltningsplan etter plan- og bygningsloven for perioden Det er også utarbeidet et tilhørende tiltaksprogram. Det arbeides for å reetablere vannregion Orkla, et samarbeid mellom alle kommuner med nedslagsfelt til Orkla. Avfallshåndteringen er ivaretatt av det interkommunale renovasjonsselskapet HAMOS. Det er tilrettelagt for sortering av mange fraksjoner, for eksempel papir og papp, metall, glass, og trevirke, og mulighet for hjemmekompostering av husholdningsavfall mot redusert avgift. Private kan levere sortert avfall gratis på miljøstasjonen og dette er svært positivt for å unngå at avfall havner i naturen på ulovlige fyllinger. Fjernvarme og bruk av spillvarme fra industrien er et viktig alternativ i forbindelse med kommunens miljøutfordringer og målsettinger. Dette framgår i ulike vedtatte planer, og ikke minst gjennom prosessen Orkdal Orkdal kommune har nå gjennom sitt direkte eierskap i Orkdal Energi AS muligheter til å være en sentral premissgiver i en framtidig prosess for videre utbygging, og økt bruk av fjernvarme innenfor dagens konsesjonsområde.

16 Medarbeidere og organisasjon 15 Samfunnssikkerhet og beredskap Utviklingstrekk Det er et stadig økende fokus på samfunnssikkerhet og beredskap både nasjonalt og lokalt. Noe av årsaken er store og dramatiske hendelser både innenlands og utenlands som har medført tap av liv og helse for mange nordmenn. I tillegg er det økt fokus på naturskader og ekstremvær. Samfunnssikkerhet beskrives som den evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenning. Beredskap er definert som planlegging og forberedelser av tiltak, for å begrense eller håndtere kriser eller andre uønskede hendelser på en best mulig måte. Noen av utviklingstrekkene innenfor feltet Større fare for ekstremvær med storm, flom, og skred som kan føre til stor skade på eiendom, liv og helse Samfunnet blir stadig mer avhengig av robuste og velfungerende ikt-systemer, blant annet innen velferdstjenester, korte avbrudd kan være dramatiske Samfunnet er avhengig av tele og data på alle områder, samfunnet vil bli lammet selv med korte brudd i leveransen Driften av velferdsstaten er helt avhengig av elektrisk strøm, dette krever stabilitet i leveringen over alt Større trafikk både etter E39 og ved Orkanger havn øker faren for ulykker og akutt forurensning Utbrudd av smittsomme sykdommer er noe som kan medføre stort press på grunnleggende helse og omsorgstjenester Det er en stadig større kompleksitet i all kommunal tjenesteproduksjon Det er et stadig større krav til oppdatert informasjons på flere ulike medier Det har vært flere alvorlige hendelser både nasjonalt og internasjonalt de siste årene med tap av liv og helse Mål Orkdal kommunes innbyggere blir god ivaretatt med hensyn til sikkerhet og trygghet Å minimalisere risikoen for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier Å sikre kommunen som myndighet innenfor eget geografiske område Å sikre kommunens virksomhet Å være pådriver overfor andre aktører i kommunen Strategier Kommunen jobber tverrfaglig, systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet og beredskap. Hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap ivaretas gjennom det daglige arbeidet i alle kommunale tjenester generelt, og analysering av risiko og sårbarhet, beredskapsplanlegging og øvelser spesielt. Oppdatering av planer i 2014 Revidering og oppdatering av overordnet beredskapsplan med: o Plan for kommunens kriseledelse o Varslingsliste for kommunens kriseledelse o Evakueringsplan o Plan for kommunikasjon o Resursoversikt

17 Medarbeidere og organisasjon 16 Revidering og oppdatering av sektorovergripende ROS (risiko og sårbarhetsanalyse)vedtatt av kommunestyret med fokus på: o Naturhendelser o Storulykker o Tilsiktede hendelser Ny veileder med tema hvordan forebygge radikalisering og hvordan håndtere voldelig ekstremisme Noen av tiltakene som er iverksatt i 2014 Startet arbeidet med å svare opp 28 forslag til ulike tiltak i ROS analysen Nødstrøm er installert for å ivareta driften av hele rådhuset ved bortfall av strøm, oppstart av aggregatet vil bli foretatt i starten av 2015 Slokkeanlegg ved kommunens dataserverrom er installert Etablering av system for pårørendesenter som kan tas i bruk ved større hendelser Alternativ samlingsplass for kriseledelsen er avtalt Beredskapsrådet har startet opp igjen Innkjøp av tre satellitt-telefoner for bruk ved bortfall av telefoni Kriseledelsen og kriseteamet i 2014 Kriseledelsen har vært samlet en gang i løpet av året Kommunens psykososiale kriseteam har bistått i 6 ulike saker i løpet av året Tilsyn fra fylkesmannen i 2014 Hovedkonklusjon: Kommunen jobber helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap Arbeidet med ROS analysen er utført på en grundig og meget bra måte og beredskapsplanen er meget god Kommunen framstår som dyktig og med høy troverdighet på arbeidet innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Orkdal kommune har en gjennomarbeidet og helhetlig ROS analyse som tilfredsstiller sivilbeskyttelsesloven 14 Kommunens beredskapsplan dekker sivilbeskyttelsesloven 15

18 Rammeområde 1: Rådmannen 17 1 Rammeområde 1: Rådmannen 1.1 Arbeidsområder Overordnet administrativ ledelse av all kommunal virksomhet Initiere og støtte utvikling av organisasjon og tjenesteproduksjon Stabs- og støttefunksjoner som økonomi, lønn- og personal, IKT, kunde- og postmottak, og informasjon. Forsvarlig utredning av saker til både administrativ og politisk behandling Overordnet ansvar for planprosesser Næringsutvikling Beredskap 1.2 Drift 2014 Økonomi Personalressurser Økonomiske ressurser Årsverk Ansatte Fravær Budsjett Regnskap Avvik Forbruk 59 53,2 6,4% ,8 % Overskuddet skyldes i hovedsak utsatte IKT-investeringer med ca 1.2 mill. og sparte utgifter på AFPpensjon Miljø Rådhuset er miljøsertifisert. I 2014 ble «sikker utskrift» innført ved hele rådhuset, noe som har medført redusert papirforbruk Brukere Brukerundersøkelse Brukerundersøkelse for Servicekontoret ble gjennomført i fjerde kvartal. Ettersom en ved direkte spørsmål over skranke kun når et lite fåtall av brukerne, ønsket vi denne gangen å sende spørreundersøkelsen til et tilfeldig utvalg på 200 innbyggere over 18 år i kommunen. Bare 23 av de 200 tilfeldige utvalgte svarte og av dissesvarte 4 at de ikke har hatt kontakt med Servicekontoret i Totalt ga besvarelsene et snitt på 5,6 der 6 er det beste. Svarprosenten på 12 % ansees som for liten til at resultatet kan brukes. Det må i 2015 vurderes om brukerundersøkelsen skal videreføres Faglig kvalitet Antall anrop som besvares via sentralbord er litt mindre enn hva som er ønskelig. Årsaken til dette er bruk av direkte innvalg der telefonene går direkte til saksbehandler. Disse anropene blir registrert som ubesvart hvis kunden avslutter anropet før anropet viderekobles til sentralbordet. Andel saker som ikke er ferdigbehandlet er innenfor satte måltall noe som betyr at vi har god flyt i den generelle saksbehandlingen. Det ble arrangert en todagers lederopplæring for enhetsledere, stabsledere og mellomledere i kommunen medio oktober. Personal og lønnsavdelinger har arrangert kurs for ledere og mellomledere i administrative oppgaver vedr. personalforvaltning.

19 Rammeområde 1: Rådmannen Ansatte Sykefravær Sykefravær 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Snitt ,77 % 5,45 % 3,95 % 5,92 % 5,30 % ,50 % 7,66 % 5,35 % 6,39 % 6,52 % 1.3 Årsbudsjettmål og utviklingsoppgaver Utviklingsarbeidet er videreført i 2014 i tråd med utviklingsstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Her gjengis noen av hovedområdene: Årsbudsjettmål Tiltak Årsbudsjettmål 3: Ekstraordinært utbytte fra Trønderenergi Trønderenergi har i 2013 hatt store ekstraordinære inntekter i form av salgsgevinst i forbindelse med salget av bredbåndsselskapet Loqal og såkalte harmoniinntekter i forbindelse med nettfusjon for noen år siden. Det er ikke unormalt at ekstrordinære inntekter fører til økt utbytte til eierne. Orkdal kommune mener det er naturlig at noe av disse inntektene brukes til utbytte utover vedtatt utbyttepolitikk. (Oversendes selskapet som særutskrift) Status Særutskrift er oversendt. Generalforsamlingen i Trønderenergi 12. mai vedtok ikke å gi ekstraordinært utbytte. Ordinært utbytte til Orkdal blir ca. 12 mill. kr, 3 mill. kr over budsjett. Årsbudsjettmål 4: Utbytte/ekstraordinært utbytte fra Orkdal Energi Orkdal energi forventer i 2013 et godt resultat. Utover dette har selskapet hatt ekstraordinære inntekter fra salg av bredbåndsvirksomheten til Loqal. Orkdal kommune mener at det er naturlig at selskapet gir utbytte på godt driftsresultat og ekstraordinært utbytte på ekstraordinære inntekter i forbindelse med salg. (Oversendes selskapet som særutskrift) Generalforsamlingen vedtok utbytte på 1,5 mill. kr. Årsbudsjettmål 5: NHO-rapporten angående best praksis NHO har gjennomført en undersøkelse angående best praksis i kommunesektoren. I denne rapporten er Orkdal kommune nevnt som eksempelkommune på flere områder. Kommunestyret ber Rådmannen vurdere rapporten og legge fram sin analyse til gjennomgang og diskusjon i formannskapet og kommunestyret. Frist: Kommunestyrets strategikonferanse i Årsbudsjettmål 10: Budsjettbehandlingsprosessen Det nedsettes et politisk utvalg bestående av gruppelederne som legger fram alternativer for budsjettbehandlingsprosessen, med økonomiske konsekvenser, som sikrer at alle forslag kan bli stemt over. Frist strategikonferansen Ble presentert på strategikonferansen. Dette behandles av politisk nivå.

20 Rammeområde 1: Rådmannen Utviklingsoppgaver Tiltak Videreutvikle bruk av Lean med vekt på metoden 5S Videreutvikle kvalitetssystemet Utvikling og oppdatering av service-erklæringer Klart Språk i kommunen opplæring og bevisstgjøring Utvikle arbeidsprosedyrer for nytt lønns- og personalsystem Avlevering av elektronisk sakarkiv (betinger ny ephorte) Utrede SMS-varsling til brukere integrert med fagsystem Videreføre sosiale medier som verktøy for innbyggerdialog Utvikle nettsiden og tilpasse den til lesing i sosiale medier Oppgradere datanettverket med omlegging av fibersamband og flere trådløse nett ut til lokasjonene; passordbelagt gjestenett, politikernett uten pålogging, elevnett, osv. Utvikle intranettet for bedre informasjonsflyten Etablering av datarom2 for sikring og beredskap Status Organisasjonsutvikling Det har vært omfattende kursing av ledere og ansatte, og i tillegg til metodikk for å effektivisere og analysere arbeidsprosesser har en også innført 5S som fokuserer på at arbeidsplassen skal være innrettet med tanke på effektiv oppgaveløsning og godt arbeidsmiljø. Det siste året har dessuten flere arbeidsplasser tatt i bruk tavlemøter, det vill si korte møter som gjennomføres etter et fast mønster og som skal fange opp og finne løsninger på problemstillinger i det daglige arbeidet. Det er gitt tilbud til alle enheter om kurs i «tavlemøtemetodikk» i løpet av høsten I alt 22 av i alt 26 enheter/avdelinger har deltatt. Det arbeides fortsatt med dette. Ikke igangsatt da det må sees i sammenheng med ny hjemmeside. Ny hjemmeside vil bli realisert i løpet av Igangsatt med forberedelser til intern kursing og bevisstgjøring. Opplæring av ansatte planlegges til første halvår Personal Arbeidsprosedyrer for innmelding og avslutning av arbeidsforhold, samt løpende oppfølging av ansatte og arbeidsforhold er utarbeidet og ferdigstilt. Kurs for aktuelle ansatte ble holdt i desember. Informasjon og kommunikasjon ephorte er nå oppdatert til en versjon som kan avlevere arkivuttrekk. Avlevering var planlagt ved årsskiftet, men sykmeldinger førte til utsettelse, og periodisering og avlevering vil bli gjennomført i løpet av Kartlegging av dagens situasjon er gjennomført. Skolene og noen barnehager har nå tatt i bruk SMS-varsling via Transponder. Behovet for at alle barnehagene også tar i bruk samme meldingssystem er til stede og vil bli vurdert. Nye verktøy for facebook anskaffet. Vi har fått på plass apper (snarveier) til nyhetene på hjemmesiden og ledige stillinger fra hjemmesiden. Nyheter på facebook går automatisk ut på twitter. I 2015 ser vi også muligheten for nettbutikk, spesielt rettet mot salg av Orkdalshistoria og andre kommunale utgivelser. Oppdatering av dagens innhold gjøres kontinuerlig. Ny funksjonalitet betinger ny løsning med ny hjemmeside. IKT I 2014 er Orkanger barneskole og Orkanger ungdomsskole flyttet over på egen fiber. Det er kommet langt i å få på plass infrastruktur for å flytte lokasjonene Folkebiblioteket, Orklahallen, Grøtte skole, Helsetunet, Rianmyra barnehage og Orkanger barnehage på egen fiber. Det er opprettet trådløst nettverk for Privatutstyr i skolene. Nytt politikernett er opprettet men vil ikke bli tatt i bruk før etter valget Under arbeid med fokus på å få til bedre informasjonsflyt mellom systemene Foreløpig lokasjon er valgt i datarom på St. Olav sykehus Orkanger. Kommunen har allerede tilgang til rommet og det er tilrettelagt med egen fiber. Ny trinnvis plan for datarom 2 er under utredning.

21 Rammeområde 1: Rådmannen 20 Økonomi Ta i bruk agresso anleggsmodul Implementering ferdig. Plan og forvaltning Døgnåpen forvaltning, tilgjengelig planinformasjon (betinger ny ephorte) Merking av turstier Vannområde Orkla Nytt Webkart (for publikum) er på plass. Integrasjon mellom Ephorte og GIS-line er fortsatt ikke på plass. Igangsatt. Kommune har frist til på å ferdigstille merking av nedre del av Orklaparken. STFK har bevilget tilskudd. Pågår i lag med flere kommuner. STFK har tatt initiativ til å reorganisere arbeidet i førte kvartal i Annet utviklingsarbeid Bedriftskultur Det arbeides med å utvikle en god bedriftskultur på alle arbeidsplasser og i alle enheter, men det satses også på fellestiltak som skal synliggjøre kommunen som arbeidsgiver. Den årlige julekonserten med Orkdal storband og artister med lokal tilhørighet er populær og oppfattes som et positivt fellestiltak og også et bidrag til stolthet over lokalt kulturliv. Gjennom året er det stort fokus på folkehelse og fysisk aktivitet, og i tillegg til organiserte turer gjennom året er det også en årlig fellestur som arrangeres på ulike steder i kommunen: «Vårtråkket» Organisering og ledelse I tråd med rådmannen lederavtale ble det i løpet av året gjennomført en prosess for å endre lederstrukturen. Målet har vært en tettere oppfølging og bedre samordning av virksomheten, og dette resulterte i en ny struktur med fire kommunalsjefer som skal forsterke rådmannens styring og ledelse. I løpet av året ble det store endringer på enhetsledernivået med rekruttering av flere nye ledere. Det har vært relativt få kompetente søkere, men det har lykkes å få på plass engasjerte og dyktige enhetsledere Lønn og personal I løpet av april 2014 var staben komplett. Innføring av nye lønnsmeldinger ble utsatt, da systemleverandøren vår ikke greide å levere. Høsten 2014 ble innføring av A-melding forberedt, og klargjort for iverksetting fra 1.januar Interne kurs for ledere og mellomledere på lønn- og personalområdet ble gjennomført IT I utviklingsstrategien er målet om effektiv oppgaveløsning sterkt knyttet til digitalisering, og ved implementering av nye IT-system benyttes LEAN-metodikk til å analysere arbeidsprosesser opp mot mulighetene som ligger i systemene. I 2014 har det særlig vært store endringer knyttet til nytt lønnsog personalsystem Informasjon og kommunikasjon Vi jobber aktivt med å digitalisere våre tjenester. Dette er et ledd i vår strategi om bedre service og raskere svar til våre innbyggere og et viktig ledd i prosessen for døgnåpen kommune. Vi var en av de første kommunene som tok i bruk KS-KommIT sin løsning for å sende ut digital post til innbyggere og virksomheter i desember Vi tok i bruk internettportalen Altinn som meldingstjeneste. I praksis vil det si at dokumenter som kommunen sender ut fra saksbehandlersystemet vil ligge på samme sted som selvangivelse og andre elektroniske dokumenter du får fra det offentlige.

22 Rammeområde 2: Grunnskole og SFO 21 2 Rammeområde 2: Grunnskole og SFO 2.1 Arbeidsområder Grunnskolene gir grunnskoleopplæring i henhold til Lov om Opplæring og Læreplanverket for kunnskapsløftet Alle skoler med barnetrinn gir tilbud om skolefritidsordning og tilbud om gratis leksehjelp for elever på barnetrinnet Tjenesteomfang Antall elever i grunnskolen Antall elever per årsverk til undervisning 12,7 13,3 14,1 Lærertetthet trinn 12,9 14,4 15,4 Lærertetthet trinn 16,2 15,2 15,9 Lærertetthet i ordinær undervisning 16, Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 9,8 % 8,8 % 7,8 % Antall lærere Antall årsverk for undervisningspersonale 125,5 125,2 117,9 Antall elever per assistentårsverk i undervisningen 66,8 63,5 76,8 Lærertimer som gis til undervisning Undervisningstimer totalt per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og Drift 2014 Personalressurser Økonomiske ressurser Årsverk Ansatte Fravær Budsjett Regnskap Avvik Forbruk 177, ,66 % ,54 % Miljø Alle grunnskoler ble miljøsertifisert som Miljøfyrtårn Økonomi Resultatet for 2014 viser et mindreforbruk for grunnskole og SFO på ca. 1,6 mill. kr. Det var bare Evjen og Årlivoll skole som hadde merforbruk. Årlivoll skole har overskuddsfond som kan dekke underskudd for Dette er ikke tilfellet for Evjen skole. Evjen skole hadde i 2014 for høye lønnskostnader og kostnader knyttet til kjøp av lærebøker og lisenser ut over budsjett. I løpet av 2014 skulle Grøtte skole og Orkanger ungdomsskole innhente deler av underskudd fra Grøtte skulle hente inn ca. 1,5 mill. kr fordelt over tre år og Orkanger U skulle hente inn kr over to år. Orkanger U klarte å hente inn hele merforbruket fra foregående år i 2014, og kan av den grunn unngå videreføring av innsparingskrav i Grøtte skole klarte også å hente inn vedtatt innsparingskrav for I tillegg endte enheten opp med et overskudd på i overkant av kr. Ut over dette kan det kommenteres at grunnskole felles endte med ca kr i mindreforbruk. Dette skriver seg i all hovedsak til lavere utgifter knyttet til barn i andre kommuner samt lavere kostnader forbundet med frikjøp til videreutdanning i forhold til budsjett.

23 Rammeområde 2: Grunnskole og SFO Brukere Resultatmål 2014 Elevundersøkelsen, 7. trinn Landet Orkdal Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 4,8 4,7 Elevundersøkelsen 10. trinn Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 4,8 4,7 Lesing 5. trinn, andel elever på laveste mestringsnivå 23,2 % 24,0 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng 40,4 39,3 Andel elever som fullfører videregående opplæring på 5 år (Kullet som startet i 70,6 % 73 % Andel elever som får spesialundervisning 8,3 % 7,8 % Resultater fra elevundersøkelsen viser at det fortsatt er elever som svarer at de opplever at de har blitt mobbet de siste månedene. Vi ser det samme på 10. trinn og på 7. trinn. Orkdal kommune skal være en foregangskommune når det gjelder bekjempelse av mobbing og skolene i Orkdal jobber kontinuerlig med forebygging. Temaet har vært opp flere ganger i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg. Nasjonale prøver i lesing viser at andelen elever som skårer på det laveste mestringsnivået har sunket de siste 3 årene for kommunen samlet, fra ca. 29 % i 2012 til 24 % i Det er store variasjoner mellom skolene i Orkdal. Evjen skole og Orkanger barneskole har hatt jevn positiv forbedring de siste årene. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng er gjennomsnittet av alle karakterer på vitnemålet ganget med ti. Orkdal ligger under landsgjennomsnittet med 39,3. Statistikken viser at en stor andel elever fra Orkdal kommune faller fra videregående opplæring. Det er 73 % av elevene som startet på videregående opplæring i 2008 som har fullført på normert tid, som er inntil 5 år. Frafallsprosenten har vært stabil gjennom flere år både på landsbasis og i Orkdal kommune Eksamensresultater utviklingen de siste 3 år Tabellen nedenfor viser eksamensresultater Orkdal kommune: Eksamensresultater siste 3 år - Orkdal 4,1 3,9 3,7 3,5 3,3 3,1 2,9 2,7 2, Engelsk skriftlig eksamen Matematikk skriftlig eksamen Norsk hovedmål skriftlig eksamen Norsk sidemål skriftlig eksamen Resultatene i Orkdal viser en nedgang i eksamensresultater i matematikk, men det er en framgang i norsk hovedmål skriftlig fra 2012 til 2014.

24 Rammeområde 2: Grunnskole og SFO Eksamensresultater sammenlignet med andre kommuner og landet Eksamensresultater 2014 Norsk sidemål 3,1 3,1 3 3,1 3 3,5 Norsk hovedmål Matematikk 3,4 3,5 3,3 3,3 3,8 3, ,9 3,5 3 4,2 Landet Sør-Trøndelag Skaun Melhus Malvik Orkdal Engelsk 3,7 3,8 3,6 3,7 3,5 4,2 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Orkdal ligger litt under landsgjennomsnittet på norsk hovedmål skriftlig. Skaun kommune har beste resultat med 3,5 i snitt. I matematikk har også Skaun beste resultat med 4,2 i snitt mens Orkdal ligger på 3,0. I engelsk ligger Orkdal litt under de andre kommunene og landsgjennomsnittet. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng utviklingen de siste 3 år Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlige grunnskolepoeng de siste fem årene. 45 Kommunen - gj.snittlig grunnskolepoeng siste 5 år 40 37,9 38,5 39,1 39, Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Ansatte Sykefravær 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Snitt ,79 % 7,37 % 5,89 % 5,47 % 7,45 % ,81 % 6,37 % 5,94 % 4,58 % 5,66 % Sykefraværet i 2014 er betydelig lavere enn i 2013.

25 Rammeområde 2: Grunnskole og SFO Årsbudsjettmål og utviklingsoppgaver Årsbudsjettmål Tiltak Årsbudsjettmål 11: Utvikling av nærmiljøanlegg i Orkanger sentrum Skolegården på Orkanger Barneskole fungerer som elevens leke- og aktivitetsarena på dagtid. Den blir i tillegg svært ofte brukt som attraktiv møteplass for barn og unge på kvelder og helger. Dette er et nærmiljøanlegg som med sin sentrale beliggenhet brukes hyppig. Skolegården er todelt. Den delen som ligger mot Orkdalsveien og har et forholdsvis oppgradert lekeareal. Blant annet finnes det en ballbinge fra Skolegården for de minste (1. -4.trinn) ligger lengst mot øst og er i dårlig forfatning. De få apparatene som finnes der er nedslitt. Dette er et skjermet område i forhold til innsyn og trafikk. Det benyttes i dag som nærmiljøanlegg. Synergibruken av skolegård på dagtid og nærmiljøanlegg utenom skoletid er god ressursutnyttelse. Å oppgradere dette området slik at det blir et tilfredsstillende nærmiljøanlegg bør være et samarbeid mellom skolen/kommunen, foreldreutvalg og andre interesser for nærmiljøanlegg på Orkanger. Kommunestyret ønsker en fremdriftsplan og finansieringsplan innenfor de rammer som er avsatt på fond til nærmiljøanlegg. Status Søknad om tilskudd fra skolegårdsfond og spillemidler er sendt. I første omgang søkes det om midler til Element 1: «Tarzan-jungel» og Element 2: «Klatretårn». Element 3: «Ballfalte» håper en å få med på samme søknad neste år. Det er innvilget fra kommunens skolegårdsfond for Det er ikke sendt inn søknad om spillemidler for 2015, da det ikke forelå fullfinansiering pr Søker i 2015 tilskudd fra Sanitetsforeningen og Orkanger vel. Hva som blir prioritert, avgjøres etter at man har fått svar på søknader fra Sanitetsforeninga og Orkanger vel. Det er også aktuelt å se på mellomfinansiering Utviklingsoppgaver Tiltak Iverksetting av modell for helhetlig kvalitetsutvikling - deriblant ekstern skolevurdering Videreføre prosjektet «Alle er med» - Bedre tilpasset opplæring Tverrfaglig bekjempelse av mobbing skal være beskrevet i skolenes handlingsplaner LP modellen innført som utviklingsstrategi i alle skoler Status Modellen er iverksatt fra Alle skoler har gjennomført ståstedsanalyse i vår. Analyse av resultater skal være med å danne grunnlag for videre utvikling på skolene. Ekstern skolevurdering igangsatt fra oktober Gjennomført ved Orkanger ungdomsskole og Årlivoll skole. Arbeidet fortsetter inn i Det fokuseres spesielt på Tidlig innsats, organisering av undervisning, mestre grunnleggende ferdigheter, mer systemrettet arbeid i PP tjenesten, kompetanseutvikling. Det vurderes kontinuerlig hva som kan være best. En skole har tanker om ressursteam på skolen. Det må vurdere nærmere både mht. kompetanse, og ressurser. Skolenes handlingsplaner mot mobbing revideres hver høst og legges fram for Samarbeidsutvalgene. Arbeidet med forebygging og håndtering er lagt fram for hovedutvalg for oppvekst og omsorg Innført.