Grunnskolens avgangskull i Laksevåg, Arna, Årstad og Ytrebygda, 2002

Transkript

1 Ungdom i skole og fritid UNG I BERGEN 2002 Grunnskolens avgangskull i Laksevåg, Arna, Årstad og Ytrebygda, Innledning 1.1. Bakgrunn Med bakgrunn i tidligere kartlegging i landkommuner i 1996 og 2000, ba oppvekstlederne i bydelene Laksevåg, Årstad, Ytrebygda og Arna om å få utført en tilsvarende kartlegging i disse bydelene. Informasjon fra 10.klasse i grunnskolen representerer en relativt stor barne og ungdomsgruppe i det denne aldersgruppen ferdes i sammensatte miljøer. I de aktuelle bydelene var det ca 900 elever i 10. klasse, og en fant det tjenlig å forespørre alle om å gi informasjon. Kartleggingen skulle omhandle ungdommenes hverdagsliv på de tre hovedarenaene: hjem, skole og fritid, samt egenskaper og idealer, ønskelig og mindre ønskelig, knyttet til de unge selv. Data vil omfatte eksempelvist holdninger, atferd og risikorelasjoner. Materialet burde gi et generelt bilde av Bergen som by, men det er ikke utenkelig at data fra Nesttun og øvre Fana (Fana), den indre bykjernen (Bergenhus), samt deler Åsane ville endret det generelle bildet noe om disse områdene hadde vært med. Tematisk har vi tatt med vanlige livsrutiner og relasjonskvaliteter i hjemmet. Interesser, trivsel, relasjoner og prestasjoner står sentralt i beskrivelsen av skolearenaen. Fritidsarenaen er den mest omfattende. Denne arena er kommet mer og mer i fokus for oppvekstansvarlige i kommuner og bydeler. Resultatene i denne undersøkelsen vil bli sammenliknet med resultatene fra tidligere undersøkelser og offentlig statistikk i den grad slike resultater kan jamføres. Undersøkelsen avviker fra de fleste andre tilsvarende undersøkelser ved at den er bredere og gir muligheten for å se på sammenhenger mellom flere livsarenaer og synliggjøre kompleksiteten i et totalt livsmiljø. Dermed blir den ikke så dyptgående på spesifikke tema som for eksempel Bergensklinikkene sine rusmiddelundersøkelser eller spesifikke undersøkelser på mobbing eller skoletrivsel som tidligere har vært gjort i byen Problemstillinger I første analysetrinn er formålet å foreta en rent beskrivende fremstilling av de vurderinger de unge gjør av sitt livsmiljø og hvilke ønsker og behov de synes å ha. Ikke minst er det viktig å se på hvilken atferd de rapporterer og hvilke holdninger og ideologier de signaliserer. De unges helse, fysisk og mentalt er også tatt med. Det neste analysetrinn blir å se på sammenhenger mellom faktorer innen og på tvers av ulike livsarenaer med hensyn til å forebygge eller intervenere der det er fare for, eller det allerede er i ferd med å utvikle seg uheldige atferdsmønster, holdninger og/eller belastninger. 1

2 IT- bruk og tilgang til relevant elektronisk utstyr er sterkere fokusert i denne undersøkelsen enn temaet har vært i de tidligere undersøkelsene i landkommunene. Tilgang og bruk av video, TV- og filmpreferanser er tonet noe ned Redigering Redigeringen og rapportens framdrift avspeiler ideen om 3 livsområder. Hjem, skole og fritid (Skjemahefte I). Forholdene ved disse arena utgjør de uavhengige variablene (det som påvirker den unge) Første del av rapporten (Del I) omhandler generelle sosiologiske forhold, helse og funksjon knyttet til den unge individuelt, hjemmeforhold, skole- og fritidsforhold. Andre del ( Del II) omhandler holdninger og atferdsmønster (røyking, rus, kriminalitet, vennesamværsformer osv) med vekt på å avdekke en potensiell risikoutvikling i området. Her finner en risikoindikatorene eller de avhengige variablene (forhold som blir påvirket av de uavhengige variablene. - Skjemahefte II). For hvert tema vil hele området (de 4 bydelene) først bli omtalt under ett, så vil hver bydel bli kommentert for avvik og sammenfall i forhold til det generelle bildet for det aktuelle tema. I den grad en finner det tjenlig, vil det bli benyttet grafiske framstillinger som viser forskjeller og likheter mellom bydelene. Figurer og tabeller plasseres i løpende tekst og ikke i vedlegg Metode Det ble sendt ut skjemasett til alle ungdomsskolene i de 4 bydelene. Hvert skjemasett består av to hefter (I og II). Det er lagt opp til å benytte 2 skoletimer på å fylle ut skjema. Elevene må ha positiv tillatelse fra foresatte for å kunne delta (Datatilsynets vilkår). Dette krever en omfattende administrasjon fra skolene sin side, og erfaringsvis er det store forskjeller mellom skolene når det gjelder vilje, evne og mulighet for å gjennomføre datainnsamlingen. For enkelte skoler kan dette ha resultert i en systematisk skeiv fordeling og dermed et svekket datamateriale med lavere pålitelighet. Skolene har fått detaljert beskrivelse av hvordan innsamlingen skal gjennomføres og hvordan materiellet skal behandles videre. En slik prosedyrebeskrivelse tjener til å standardisere gjennomføringen og sikre anonymiteten. Det var tanken at gjennomføringen skulle foretas i terminen april - juni 02. I skjemaene finner en at flere variabler er konstruerte ved at skårene for flere items (spørsmål) summeres. Dette gjelder særlig holdninger og relasjoner. Forespørsel ble reelt gitt til totalt 929 elever i 10. klasse. Fravær og manglende positiv tillatelse (i hovedsak mangelfull tilbakelevering av svarslipp og tilfeldig fravær) medførte en reduksjon på 270 elever. Svardelen ble da totalt 71 %.Gjennomsnittlig var frafallet 8 elever pr. klasse (35 klasser) der gjennomsnittlig klassestørrelse er 26,5 elever. Det er usikkert i hvilken grad dette gir en systematisk skjevhet, men muligheten er tilstede da det ikke er helt tilfeldig hvem som er borte og hvem som ikke kommer tilbake med svarslippen. Den store forskjellen i frafall mellom skoler og klasser tilsier at frafallet kan reduseres ved administrativ oppfølging på skole og klassenivå. 2

3 Protokollført fravær den aktuelle dagen var 14,3 %. Er dette fraværet representativt, tilsier det at det til en hver tid er klassinger (5,2 klasser) borte i de 4 bydelene. Klasseturer og bortfall av hele klasser er ikke regnet med i oversikten. Fordelingen for deltakende elever mellom bydelene ble følgende: Laksevåg 39 %, Arna 14 %, Årstad 21 % og Ytrebygda 26 %. Ideell fordeling mellom bydelene (faktisk elevtall) skulle vært henholdsvis 37 %, 16 %, 18,5 % og 28,5 %. Relativt er det derfor Laksevåg som kommer best ut totalt sett med jevn deltakelse for alle skoler. Årstad kommer godt ut på grunn av Gimle skole sin meget høye deltakerandel (83 %) Frafallet er høyst varierende med hensyn til skoler og klasser. Frafallsanalyser indikerer at data fra Garnes skole kan ha begrenset verdi (svardel 57 %) Bare et fåtall foreldre reserverte seg. Når Arna omtales er det ut fra det foreliggende materialet med de reservasjoner som ligger dataskjevheten. Denne representativitetsusikkerheten medfører at en erstatter Arna med Arnautvalget. 2. Geografiske, sosiologiske og sosiale forhold 2.1. Kjønn Elevene som deltar, fordeler seg ganske likt med hensyn til kjønn (339 jenter og 329 gutter) Fordelingen er relativt helt identisk med den reelle fordelingen i utvalget. Laksevåg ligger på linje med totalresultatet. Årstad avviker noe da denne bydelen har en overvekt av gutter (56,3 %) blant de deltakende elevene. Både Arna og Ytrebygda har høyest andel jenter % Bostabilitet Gjennomsnittlig har elevene i hele utvalget bodd på nåværende adresse i år der bare 4,5 % synes å være nyinnflyttet (1 år eller mindre på adressen) og der hele 40 % har bodd på adressen i 14 år eller mer. Ca 90 % har hatt samme adresse i hele ungdomsskole-perioden (3 år). Laksevåg har den laveste botids- gjennomsnitt (10,3 år) og Arna det høyeste (12,4 år). Laksevåg har 4,3 % nyinnflyttere (1 år eller mindre på nåværende adresse). Det er innflyttingen fra 5-8 år tilbake som trekker ned gjennomsnittlig bostabilitet for Laksevåg. Arna har bare 2 % som nylig er flyttet til, Årstad hele 7,4 % og Ytrebygda 3,5 %. Årstad synes derfor å ha lavere bostabilitet på ungdomstrinnet enn de 3 andre bydelene da hele 16,5 % for Årstad har flyttet til nåværende adresse i løpet av de 3 ungdomsskoleårene. Totalt har vel 90 % aldri bodd utenfor Norge, 6,5 % har bodd utenfor Norge i perioder (mindre enn 3 år totalt). 2-3 % har bodd utenfor Norge i vesentlige deler av sitt unge liv (de fleste av dem 3-6 år). Vi må regne med at en del av de som ikke behersker norsk tilstrekkelig ikke ønsket å være med i undersøkelsen, så materialet vil trolig underestimere migrasjonsdelen. Også her er det Årstad som har de fleste elever med boerfaring utenfor Norge (12 %) der ca. 4 % har bodd utenfor Norge i mer enn 3 år. Laksevåg ligger litt under dette, mens Arna og Ytrebygda ligger under gjennomsnittet. 3

4 Igjen må en minne om at de som migrerer i ungdomsskolealder trolig ikke er med i dette materialet som følge av språkproblemer og leseferdighet i norsk Familiestruktur I hele området oppgir 70 % at de lever med begge foreldrene, 21 % bor sammen med mor og 6 % med far. De resterende har alternative ordninger eller foresatte. 2-3 % av tilfellene der bare en av foreldrene har den daglige omsorgen for ungdommen, skyldes død, men den dominerende årsaken er skilsmisse eller oppløsning av samboerforhold. Til sammenligning kan en nevne at i Lindås og Meland (2000) levde 85 % av 10. klassingene med begge foreldrene. I Laksevåg bor 64 % med begge foreldre, i Arna hele 81 %, i Årstad 66 % og i Ytrebygda 75 %. Oversikten tilsier at de mest urbane bydelene har flere eneforeldre enn bydeler med mer rural bostruktur Familieøkonomi Vurdering av økonomien hjemme Totalt i området vurderer 7,5 % av elevene økonomien hjemme som dårlig eller meget dårlig. 55 % mener de har en vanlig standard og 21 % mener at de lever med en økonomi som ligger over eller godt over det vanlige. De resterende vet ikke noe om økonomien hjemme. Laksevåg har størst andel som vurderer økonomien som dårlig (10 %) mens de andre bydelene ligger jevnt mellom 4,5 og 5,5 %. Hvordan den unge opplever økonomien hjemme, er trolig høyst relativt og er avhengig av hvem (venner) de sammenlikner seg med, normen hos de andre familiene i strøket der de bor og hvilke frustrasjoner de opplever ved å få avslått sine ønsker om klær, gjenstander og reiser. Vurderingen er derfor først og fremst en indikator for opplevelsen av å bli begrenset av familiens økonomi med hensyn til å oppnå en ønsket standard på ett eller annet for dem vesentlig område Den unges bidrag til egen økonomi (siste året) Gjeldende for hele området jobber 9, 5 % av elevene ved anledning, dvs. i deler av ferien og i en del helger. 8,5 % har tilgang til arbeid bare i sommerferien. Sommerferiearbeidende klassinger utgjør da 18 % av kullet. 9,5 % har hatt en mulighet for arbeid i en del helger dette året (ikke sommer), og 35 % har hatt noen småjobber (sporadisk) gjennom året. 37,5 % har ikke hatt noen betalte jobber dette året. Arbeidstilgangen for de yngste er noe mindre i Bergen enn for distriktene i Hordaland der hele % av ungdommene hadde hatt en form for sommerjobb (Bergen 18 %) sommeren før de begynte i 10-klasse. I Laksevåg og Arna har 19 % hatt tilgang til sommerjobb. I Årstad bydel har 13 % jobbet om sommeren, og i Ytrebygda rapporterer hele 22 % at de har hatt arbeid om sommeren. Vi vet ikke hvor mange uker de har arbeidet eller hvilket arbeid det er snakk om. Årstad har størst andel av elever som ikke har hatt noen form for arbeidskontakt i denne tiden (44 %). 4

5 3. Funksjon og helse 3.1 Generell kroppsutvikling Noen mener de er "sent utviklet" (18 %), vel halvparten normalt utviklet, mens 23 % vurderer sin egen kroppsutvikling som "tidlig". Vurderingen er den samme for gutter og jenter og viser ingen forskjeller mellom bydelene Funksjonshemninger Bare 2-3 % oppgir at de er bevegelseshemmet % oppgir nedsatt syn (5-7 % i vesentlig grad), 2-3 % opplever hørselsvansker i vesentlig grad og 2-3 % oppgir andre funksjonshemninger. Med hensyn til at en her ikke har helt sammenfallende kategorier eller grader av vanskene, må en anta at resultatet samsvarer med SSB 1 's data for aldersgruppen år (1999) Fysiske plager 2 Ca. 20 % opplever at de er mye plaget av forkjøling, og samme andel opplever hodepine som et vesentlig problem (SSB 2002: 22 %). Dette ligger mye på samme nivå som det en fant for landkommuner i Hordaland (2000). Magesmerter er en vesentlig plage for 8-10 %. Smerter i nakke og skulder plager % i betydelig grad, og smerter i nedre korsrygg er betydelig for hele %. Som for andre områder i Hordaland, opplever de unge en påfallende trøtthet. Hele 40 % ser på dette som et vesentlig problem.(ssb 1999: 22 % tretthet - slapp) Det kan spores en viss sammenheng mellom opplevd trøtthet og det å se TV etter kl. 23, men dette forklarer bare en svært liten del av fenomenet. Trøttheten knyttes derimot sterkt opp mot søvnproblemer (r =. 41) og en følelse av å være "stiv og anspent". Trøttheten må derfor sees i sammenheng med den unges mentale helse og opplevelsen av psykisk belastning. Vel 80 % bruker ikke medisiner regelmessig % av alle elevene oppgir bruk av medisiner som primært gies mot astma og allergi. Andelen som er plaget av allergi og luftveissykdommer antas likevel å være større da den utelukkende er identifisert ved oppgitt medisinbruk Psykisk helse For screening av depressive trekk benyttes her Hopkins sjekkliste (20 items) I følge elevenes vurderinger av sin egen tilstand, må en anta at 8-10 % er i psykisk risikosone og 2-3 % er plaget av slike symptomer i alvorlig grad. Det hefter alltid stor usikkerhet til denne form for screening, og en kan ikke tillegge enkeltskårer diagnostisk verdi. Forskjellene mellom bydelene varierer med 1-4 %. Trekker en inn den generelle usikkerheten som ligger i selve målingen, kan en ikke trekke slutninger om større forskjeller mellom bydelene. 1 SSB : Forkortelse av Statistisk Sentralbyrå 2 5

6 5 % av elevene sliter med tanker om å ta sitt eget liv og synes framtiden ser håpløs ut. Andelen er omtrent like stor i alle bydelene % føler seg ulykkelig og nedstemt i vesentlig grad. (SSB 1999: 7 %). Generelt er det blant jentene en finner mest av de depressive holdningene. Når det gjelder å ha tanker om å skade seg selv, finner vi en svak overvekt hos guttene Legebesøk og andre helseindikatorer Gjeldende for alle bydeler oppgir vel 70 % av elevene at de oppsøker lege en gang for året eller mindre. (SSB 1999: 67 % 1 gang i året, år) Ca. 25 % oppsøker lege 2-5 ganger årlig. Den resterende gruppen (4 %) oppsøker lege 6 ganger eller mer årlig. Ingen større forskjeller mellom bydelene og samme fordeling som i landkommuner som Lindås og Meland (2000). 4. Forhold knyttet til hjem og skole 4.1. Felles måltid Knapt halvparten av elevene (47 %) spiser middag sammen med familien hver dag. 36 % mener imidlertid at familien er samlet til middag de fleste dagene i uken, og mindre enn 10 % reduserer fellesmåltidet til 1-2 dager i uken. De resterende 7 % spiser nesten aldri middag hjemme sammen med de andre. Fordelingen er den samme som en finner for landkommunene i Hordaland elles (2000). Det synes ikke å være store forskjeller mellom bydelene. Den største forskjellen ligger i at elevene i Årstad bydel spiser oftere sammen med familien enn de gjør i de andre bydelene (+ 10 %) og at Laksevåg nok har den største andelen som "nesten aldri" spiser felles middag hjemme Hjemme på kveldstid hverdager Knappe 60 % er hjemme 3-4 kvelder i uken og vel 20 % 1-2 kvelder i uken. 10 % er sjelden hjemme, og for en mindre gruppe (6,5 %) er det helt unntaksvist å være hjemme en kveld. Denne gruppen er vanligvis mer risikobelastet enn andre grupper. For en del av disse er det lite attraktivt å være hjemme, andre har funnet en eksistensiell dimensjon i kameratgruppen som nødvendigvis ikke trenger å være belastende, men faren for at slike mer eller mindre autonome vennegrupper kan utvikle seg til gjenger er til stede etter som de "går tom" for stimulerende ideer, blir eksklusive eller at de kommer i kontakt med destruktive "inspirasjonskilder". Gruppen assosieres over alt med noe høy voldsidealisering, noe som kan indikere en eksklusiv gruppe som har, eller lett kan få, gjengidentitet. For Årstad karakteriseres gruppen ved få depressive symptomer, men voldsaksepten og den kriminelle atferden er ganske høy. Ytrebygda bydel har en større andel enn de andre bydelene av ungdom som er sjelden er hjemme om kvelden. Gruppen assosieres her med utvikling av en røyke- og alkoholkultur, samt voldsaksepterende. Laksevåg har litt mindre kriminell atferd blant de som er "sjelden eller aldri hjemme" om kveldene. I Arna er tilsvarende gruppe mer "ærlig" og ikke så voldsaksepterende, men den kriminelle atferden avviker ikke fra de andre områdene, men gruppen er meget liten i Arna. (Utvalgsskjevhet?) 6

7 4.3. Hjemme i helgene 80 % av ungdommene er hjemme før kl i helgen. Klokka er 93 % hjemme. Dette er 5-6 % flere enn i landkommunene rundt Bergen. 98 % av alle er hjemme kl De resterende 2 % er ikke hjemme før kl og etter dette tidspunktet. Det er i Ytrebygda en finner at ungdommen gjennomsnittlig kommer senest hjem. Ytrebygda og Arna har trolig fortsatt rester av en rural tradisjon. Ungdommen kommer stort sett senere hjem på landsbygda der en tidligere ikke har tillagt dette noe stort risikomoment. Nå synes nattevandrerne å være like utsatt på landsbygda som i byene. Sen hjemkomst er vanligvis en risikoindikator. Dette både fordi det indikerer høy autonomi/ frisetting (av mange årsaker) hos disse ungdomene, men også det at de får tilhørighet i grupper som domineres av eldre ungdom. Sen hjemkomst reduserer også hjemmekontrollen (om den har vært der) med hensyn til rusbruk Forholdet til foreldrene Nesten 95 % av elevene mener de har det greit hjemme. Dette betyr likevel ikke at hjemmet har en positiv innvirkning på ungdommen i følge de normer samfunnet gjerne har for konstruktive hjem. I en viss kontrast til denne totalvurderingen finner en at bare vel 70 % mener det har noe for seg å lytte til foreldrene og at ca. halvarten mener foreldrene er lettlurt, og at nesten 30 % lyver om hva de gjør og hvor de oppholder seg. At de har det greit hjemme kan for en dels vedkommende avspeile at deres kortsiktige behov er tilfredsstilt. Eksempelvis vil nok en del ungdom mene at faren er "kul" om han kjøper ølet som trengs til helgen, og at den unge kan komme hjem uten for store ubehageligheter. Det er imidlertid ikke sikkert at slik foreldreatferd er til det beste for ungdommens utvikling. Statistisk i dette datamaterialet framstår 4 dimensjoner i foreldrerelasjonen. Den første og mest helstøpte dimensjonen sentrerer rundt nærhet og omsorg. Den andre dimensjonen er opplevelsen av at foreldre har reell kunnskap om dem. Den tredje faktoren karakteriseres av at den unge manipulerer bevisst forholdet til foreldrene. Denne dimensjonen er typisk ved at de lyver, mener at foreldre er naive og at de har et bevisst forhold til hva foreldrene faktisk får vite om dem. Den fjerde er opplevelsen av å bli overkontrollert. Denne dimensjonen karakteriseres ved opplevelsen av å bli "overkontrollert" sammenfallende med mangel på tillit og opplevd selvstendighet, samt foreldrenes interesse for skolefag (prestasjoner og fasade) uten at nærheten er tilstede. Foreldrenes "kontroll" er kanskje ikke risikabel i seg selv. Det er når denne kontrollen ikke inngår som en del av en helhetlig interesse for den unge at den blir risikabel. Da framstår foreldres spørsmål og sjekking som en indikator for maktkontroll og "fasadevakt" der hensynet til egen bekvemmelighet eller uro gjennomskues av den unge. 7

8 4.5. Skoleveien De aller fleste elevene (88 %) kommer direkte hjem fra skolen de fleste dager i uken 6-7 % kommer aldri eller sjelden direkte hjem fra skolen. De som kommer direkte hjem bare 2 dager i uken eller sjeldnere, assosieres med vennegjenger der alkohol og hasj utprøves. I noen tilfeller handler det selvsagt om fritidsaktiviteter som starter like etter skoletid en del dager i uken, men dette er ikke det typiske for gruppen. Årstad har en noe mindre andel elever som kommer direkte hjem de fleste dager i uken. Dette kan delvis forklares av tett bebyggelse. Der skoleskyss er vanlig, rapporterer de fleste elevene at de kommer direkte hjem. Skoleskyss er ikke bare negativt. Den bidrar til en viss struktur. Gruppen som "somler" på hjemveien fra skolen, er knyttet til høyt alkoholkonsum i helgene. Trolig liker de å være sammen selv om tidspunktet for å drikke øl ikke er det rette, men bånd knyttes og forventninger til helgen skapes. Trolig er det ikke det å "somle" på skoleveien som er den grunnleggende dimensjonen her. Det er vel heller slik at mange år med en relativ svakt struktur i hjem med få rutiner, der de kan komme å gå som de vil, har preget kameratskap og aktivitetspreferanser også utenfor hjemmet Leksetid Knapt 30 % oppgir at de bare sjelden eller aldri gjør lekser hjemme. Knapt 40 % medgir at de gjør "litt" lekser. Ca. 30 % arbeider 1 time eller mer hver dag. Hele 5 % mener de jobber med lekser 2 timer eller mer hver dag. I Årstad og Ytrebygda bydeler er det prosentvis flere lekselesere enn i Laksevåg og Arna. Resultatene her varierer med skoler og klasser, men også med det generelle ungdomsmiljøet og idealene der Døgnrutiner 29,5 % ser sjelden eller aldri TV etter klokken på hverdagskvelder, mens hele 17,5 % gjør dette regelmessig hver kveld, og en like stor andel mener de ser "ofte" på TV i denne tiden. I Laksevåg og Ytrebygda ser hele % TV etter "ofte" eller "hver kveld". Arna- og Årstad- ungdommene ser ut til å legge seg tidligere. Det er en overvekt av gutter som sitter oppe og ser TV. I denne undersøkelsen har vi ikke med spørsmål som avdekker hva de ser på TV i denne tiden. For landkommuner ( ) viste de seg at flere av denne gruppen så på Canal + og TV-1000 der de hadde tilgang til vold og porno. Gruppen (mest gutter) var da også overrepresentert ved preferanse for disse genrene. 8

9 5. Skolen og skolearbeidet 5.1 Skoletrivsel 17 % har en negativ generell trivsel i 10.klasse. Mye samme andel (20 %) rapporterer at de ikke trivdes så godt (eller dårligere) i 7 klasse. Hele 35 % trives meget godt i 10. klasse. Dette ligger på samme nivå som Samdal /HEMIL ( ) fant i et nasjonalt utvalg av 10.klassinger (20 %). I det totale materialet vurderte 45 % trivselen på barne - og ungdomsskoletrinnet som den samme, uavhengig av trivselsnivået. Ca 70 % av elevene hadde god (eller bedre trivsel) i begge skoleslag, mens 5 % hadde et negativt forhold både til barne- og ungdomsskolen. Det ser ut til at elevene vurderer den generelle trivselen i 10.klasse som bedre enn den memorerte generelle trivselen i 7. klasse. Dette er overraskende, men en kan tenke seg at 7.klasse er et "forventningsår" der en føler seg for "voksen" til det meste som foregår i barneskolen. Dermed trenger ikke vurderingen å være gyldig for barnetrinnet generelt. Trivselsvurderingen i barneskolen koples i noen grad til sosial utfrysing og isolasjon. Fordelingen med hensyn til generell trivsel i 10.klasse, synest å være den samme i de fleste bydelene. Arnautvalget avviker noe (Fig. 1) da en relativt stor andel vurderer trivselen som "svært god". Med hensyn til forskjeller i generell trivsel mellom 10. og 7. klasse, er bildet det samme for alle bydeler der % vurderer trivselen som den samme i 10. som i 7. klasse. Fig 1. Trivsel på skolen (10.klasse) i de 4 bydelene Bydel 20 Laksevåg Arna Andel i % 10 0 Svært dårlig Ikke så godt Godt Svært godt Årstad Ytrebygda Trivsel på skolen * Arnautvalget representerer trolig bare en del av elevflokken 3 Samdal, Oddrun: (HEMIL-Senteret) Bladet Forskning, nr

10 Fig 2. Gjennomsnittlig trivsel på skolen (10.klasse) i de 4 bydelene, differensiert for kjønn. 3,5 Gjennomsnittlig trivselsvurdering i 10.klasse 3,4 3,3 3,2 3,1 3,0 2,9 2,8 Laksevåg Arna Årstad Ytrebygda Kjønn Gutter Jenter Bydel Merk : 3,0 tilsvarer "god trivsel" Som en ser fra figur 2, trives jenter langt bedre enn gutter. Spesielt er forskjellene mellom kjønn stor for Årstad og Ytrebygda. Dette trenger en mer inngående analyse for å forklare. Tidligere har en funnet (for landkommuner) at muligheten for sosial interaksjon er ulik på de forskjellige skolene. Der aktivitetstilbudet er lavt, skårer gutter lavt på trivselsmålet da gutter til forskjell fra jenter gjerne må gjøre noe sammen for å være i en inkluderende og konstruktiv interaksjon. Jenter kan godt bare være sammen. Vi har ingen informasjon om aktivitetstilbudet i friminuttene på de ulike skolene, så vi kan ikke bekrefte eller avkrefte dette i det aktuelle materialet. Det er sjekket for noen sentrale forhold når det gjelder generell trivsel. Elevtallet i klassen influerer ikke stort på trivselen når alle bydelene er lagt inn i analysen. Det gjør derimot graden av voldsaksepterende holdninger blant elevene som mistrives, og om en er utsatt for mobbing, fysisk eller sosialt (utfrysing). Elevens psykiske helsetilstand korrelerer meget sterkt med trivselsvurderingen (Depresjonssymptomer). Det siste er selvfølgelig ikke uventet. Dette betyr ikke at det er mer mobbing eller voldsholdninger i miljøer der disse variablene har sammenheng med trivselen. Sammenhengen tilsier bare at slike egenskaper faller sammen med trivselsvariasjonen hos de enkelte elevene uansett hvor mye eller lite det forekommer. Når det gjelder trivsel i friminuttene vurderer 93 % denne som positiv. Det er en nær sammenheng mellom generell trivselsvurdering og trivsel i friminuttene. Noe mindre, men absolutt vesentlig, er også faglige interesser. For jenter er trivsel i friminuttene helt avgjørende, og den faglige interessen spiller mindre rolle enn for guttene. For jentene har psykisk helse mye sterkere sammenheng med trivselen enn den har for gutter. 10

11 Fig. 3. Trivselen i friminuttene for gutter og jenter ( N=650 ) 3,6 3,5 Gjennomsnittlig trivsel i friminuttene 3,4 3,3 3,2 3,1 Laksevåg Arna Årstad Ytrebygda Kjønn Gutter Jenter Bydel Merk: 3.0 tilsvarer "God trivsel" i friminuttene Vi kan se at guttene i Årstad og Ytrebygda skårer lavere også for trivsel i friminuttene, mens jentene synes å trives vel så godt her som i de to andre bydelene. Trivselen i friminuttene er først og fremst avhengig av hvilken relasjoner elevene kan etablere og hvilke aktiviteter de kan involvere seg i. En kunne foretatt lokale elevundersøkelser som kunne avdekke trivselsgraden og grunnlaget for den. 5.2 Generell vurdering av seg selv som elev (elevrollen) 45 % vurderer seg som vanlig flink, 45 % som bedre enn vanlig. Bare 10 % mener de ligger under de andre elevene i klassen. For landkommuner i 2000 fant vi at 15 % vurderte seg under "vanlig" og en litt større andel enn for Bergen vurderte seg som vanlig flinke. Det finnes ingen vesentlige forskjeller mellom bydelene i Kjønn og karakter i fagene forklarer ca. 45 % av avviket fra gjennomsnittet med hensyn til å vurdere seg selv som elev. Kjønn forklarer svært mye i det jenter ikke vurderer seg selv så høyt trass i at de har bedre karakterer i de fleste fagene enn gutter har. Det er kjønn og karakterer i matematikk og naturfag som er utslagsgivende på selvvurderingen (elevrollen). Kroppsøving og praktisk-estetiske fag har mindre betydning. Gutter og jenter har en noe ulik profil for hva som påvirker selvvurderingen, men felles for begge kjønn er at karakterer i realfagene teller mest. For jenter (separat) har også kroppsøving og forming en viss betydning. 11

12 5.3 Faglige interesser og prestasjoner Interesser Elevene ble bedt om å vurdere hvor godt de likte de ulike fagene på en skala fra 1 (Svært dårlig) til 5 (Svært godt). For alle de 4 bydelene dominerer "heimkunnskap (4,1 poeng) og "gymnastikk" suverent de unges interessefelt. Deretter kommer forming. Av teorifagene er samfunnsfagene på topp (3,5 poeng), deretter engelsk og norsk. Matematikk utmerker seg med lav interesse (2,8 poeng) Ved å strukturere data ved faktoranalyse, framkommer 3 prinsipielle komponenter. En komponent eller faktor består av interessekombinasjoner som ofte forekommer hos elevene. Den første er en generell teoriinteresse som klart domineres av språkfagene ("feminin dimensjon"). Andre komponenten lades først og fremst av praktisk / estetiske fag der "heimkunnskap" og "forming" er de dominerende faginteressene. Den siste komponenten er helt dominert av "gymnastikk" samt realfagene matematikk og naturfag. Denne blir her kalt "maskulin dimensjon" da den korrelerer med kjønn på en måte som tilsier at dette er guttenes felt, men burde på ingen måte utelukke jenter. Strukturen er velkjent og faller sammen med det vi vet fra før og tilsvarende undersøkelser i landkommunene Interesseprofilen er noe forskjellig fra bydel til bydel. Felles for alle bydelene er at matematikk blir lavest vurdert og at de praktisk/ estetiske fagene kommer på topp. Arnautvalget har den laveste realfag-interessen, men totalt sett de høyeste skårene for praktisk / estetiske fag. Det lave snittet i matematikk kan skyldes at en avgrenset gruppe i Arnautvalget vurderer matematikk ekstremt lavt, noe som slår sterkt ut i en relativ liten datamasse, så dette kan ha mer med et klassesnitt å gjøre enn hele bydelen. Forskjellene mellom bydelene er ellers så små at det ikke er grunn for å gå nærmere inn på dette. Det må likevel nevnes at det finnes store klasse- og skoleforskjeller på tvers av bydelene. Nedenfor følger en grafisk oversikt over snittskårene for de tre omtalte prinsipielle komponentene (fig. 4). Gjennomsnittet for alle bydelene er på en slik faktorskala "0" og standardavviket = 1 (z-skårer) Bydelene blir da sammenlignet ved i hvor stor grad de avviker fra et felles gjennomsnitt (0). Avviket sier noe om interesseprofiler i de ulike områdene. Når guttene i noen bydeler viser markert lav interesse for språklige fag, eller at jentene har uvanlig liten interesse for realfagene, burde dette medføre en refleksjon over i hvilken grad og på hvilken måte undervisningen kan tilrettelegges for en bedre kjønnslikhet. 12

13 Figur 4:Gjennomsnittlig Generell teoretisk interessedimensjon (språkdominert) for gutter og jenter i de 4 bydelene,4 Gj.snitt: Generell teoretisk dimensjon (språk),3,2,1 -,0 -,1 -,2 -,3 Laksevåg Arna Årstad Ytrebygda Kjønn Gutter Jentee Bydel Høyden på søylene viser gjennomsnittlig avvik fra gjennomsnittet for alle bydelene Framstillingen viser at det er forskjeller mellom gutter og jenter med hensyn til teoriinteresse der språk (engelsk og norsk) er hovedingrediensen. Forskjellen mellom kjønnene er minst i Arnautvalget. En skulle tro at det må være et mål for undervisningen å få begge kjønn like interessert. Arna ligger gjennomsnittlig for begge kjønn. Forskjellene mellom gutter og jenter i Ytrebygda og Laksevåg er ganske stor. Det ser ut til at jentene er svært skoleinteresserte på dette området i Ytrebygda. For Årstad derimot ligger begge kjønn under gjennomsnittet for denne dimensjonen. Vi ser at det er jentene som dominerer teoriinteressene der språkfagene er de viktigste. Dette er høyst "normalt". Figur 5: Gjennomsnittlig Praktisk-estetisk interessedimensjon for gutter og jenter i de 4 bydelene,6,4 Gj.snitt: Praktisk-estetisk dimensjon,2 -,0 -,2 -,4 -,6 Laksevåg Arna Årstad Ytrebygda Kjønn Gutter Jenter Bydel Høyden på søylene viser gjennomsnittlig avvik fra gjennomsnittet for alle bydelene Fra den grafiske framstillingen (fig. 5) ser vi tydelige forskjeller mellom bydeler og mellom kjønnene. Det er særlig jentenes interesse for formingsfagene som er utslagsgivende, og jentene i Årstad bydel skårer høyt på dette interesseområdet. 13

14 I Arnautvalget ser det ut at guttene er kommet over gjennomsnittet for hele kullet (4 bydeler) på samme tid som jentene avviker positivt. Guttene i Laksevåg og Ytrebygda trekker det totale snittet noe ned. En må her være oppmerksom på at relativt små ekstremgrupper gjør store utslag. Dette betyr at de forskjeller som framkommer ofte skyldes avvik knyttet til klasser eller mindre grupper. Figur 6: "Gjennomsnittlig "Maskulin" interessedimensjon for gutter og jenter i de 4 bydelene,6 Gj.snitt: "Maskulin" dimensjon (gymn+realfag),4,2 0,0 -,2 -,4 -,6 -,8 Laksevåg Arna Årstad Ytrebygda Kjønn Gutter Jenter Bydel Høyden på søylene viser avvik fra gjennomsnittet for alle bydelene (standardavvik) Jentene i Arnautvalget er lite interessert i fagene som ligger i den "maskuline interessesfæren" ( Kan skyldes dataskjevhet). Laksevåg og Ytrebygda ligger statistisk relativt ideelt med liten forskjell mellom kjønn og nært snittet for både gutter og jenter. Det er også Laksevåg og Ytrebygda som skårer høyest på matematikkinteresseskåren (2,9 mot gjennomsnittlig 2,8) uten at en kan si at dette er et vesentlig avvik Prestasjoner/ Karakterer Når det gjelder karakterer gitt ved avslutningen i 10. klasse, føres det mer pålitelig statistikk enn det denne rapporten bygger på. Generelt ligger praktisk/ estetiske fag noe høyere enn teorifagene. Matematikken har det laveste gjennomsnittet sammenlignet med andre oppgitte fag. Karakterene samsvarer i høy grad med interessen den enkelte elev oppgir for det enkelte faget. En kan likevel ikke ta dette til inntekt for at karakterene skaper interessen. Det er vel heller slik at det en får til (talentet) eller allerede er interessert i (idealer) og blir oppmuntret til gjennom undervisning og tilbakemelding i skolen og hjemme, er grunnleggende forutsetninger for det å vedlikeholde og utvikle interesser videre. Derfor er det utrolig mange eksempler i dette materialet på at interessen for faget er levende og sterk hos eleven trass i et lavt karakternivå, men også det motsatte. 14

15 5.4. Utdanningsønsker og skoleplaner videre 94 % ønsket å gå på ordinære videregående skoler (42 % yrkesfaglig og 52 % allmennfaglig) Bare 2 % ønsket å gå på folkehøyskole eller jordbruksskole, og 3 % hadde særønsker (idrett, drama ol.) 7 elever (1 %) markerte klart at de ville ikke gå på skole mer. Fordelingen er mye den samme som for landkommuner i Laksevåg har litt større andel som ønsker ordinære yrkesfaglige linjer, mens Arna og Årstad har noen flere som ønsker særtilbud. Forskjellene er ikke større enn en må regne dette som normale variasjoner mellom lokale områder. Knapt 40 % hadde planer om fremtidige studier ved høgskole eller universitet. (30 % i landkommuner 2000) 23 % av elevene i de 4 bydelene kunne ikke tenke seg å begynne på slike studier en gang i framtiden. I Årstad og Ytrebygda er det flere enn gjennomsnittet som har planer om videre studier. Arnautvalget har flest usikre, og Laksevåg har flere enn de andre bydelene som er sikre på at de ikke vil studere ved høyskoler eller universiteter Fravær Totalt fravær Hele 76 % har hatt mindre enn 5 dagers fravær i denne tiden og 9-10 % har hatt 10 dager eller mer. Bortimot 20 % av elevene hevder at de ikke har hatt fravær i vårsemesteret. Bortsett fra de som skulker, har fravær (som forventet) en viss sammenheng med legebesøk, medisinbruk og ulike indikatorer for psykisk og fysisk helse. Gjennomsnittlig har elevene vært borte 2-3 dager det siste halvåret. Figur 7: Fravær for gutter og jenter i de 4 bydelene 2,0 1,8 1,6 Gjennomsnittlig fravær 1,4 1,2 1,0 Laksevåg Arna Årstad Ytrebygda Kjønn Gutter Jenter Bydel Merk: Skalaskåren "2,0" tilsier at eleven har vært borte i 3-4 dager siste halvår. Jenter er mer borte enn gutter, og ulikheten er størst i Laksevåg. Jenter skårer også høyere på skala for depresjonssymptom, som igjen forklarer noe av fraværet. 15

16 Trolig slår menstruasjonssyklusen i noen grad ut for jentenes vedkommende. Dette kan det ikke kontrolleres for i materialet. Kontrollert for andre medisinske opplysninger blir det meste av kjønnsforskjellen borte Ulovlig fravær 67 % har etter eget utsagn ikke skulket skolen i vårsemesteret Ca. 20 % har skulket en del timer. 13 % har skulket noen dager eller mer. Figur 8: Ulovlig fravær for gutter og jenter i de 4 bydelene Kjønn Antall 0 Har ikke vært borte Noen timer 1-2 dager 3-4 dager 5-8 dager Mer enn 8 dager Gutter Jenter Ulovlig fravær - skulk Vi ser at jenter og gutter skulker like mye. Fordelingen er den samme for alle bydelene, og det er ingen grunn til å kommentere bydelene separat på dette området. Våren 2000 fant vi at hele 80 % av 10.klassingene i landkommunene ikke hadde skulket i tilsvarende skoleperiode, og det er vesentlig mindre enn i Bergen De aller fleste av elevene som rapporterer ulovlig fravær er hjemme (36 %) eller sammen med medelever (35 %) når de skulker. Noe få vandrer ute alene (5,5 %) og utgjør ingen risikogruppe. Noen er med "venner" som ikke går på deres skole ( 8 %). 15 % alternerer mellom de nevnte alternativene. 1/ 3 av de alternerende er også sammen med venner som ikke er elever ved deres skole. De som skulker skolen, skårer høyere på sjekklisten for depresjonssymptomer, da i særlig grad de som er ute sammen med venner som ikke tilhører skolemiljøet. De føler seg også mer utstøtt og utsatt for mobbing (det siste gjelder særlig for guttene i denne gruppen). Også voldsaksepterende holdninger preger gruppen. Eksperimenteringen med narkotika er dramatisk i de gruppene som er ute med venner eller skolekamerater i skoletiden. For jentene er denne risikoen størst for de som er sammen med venner som ikke er elever ved skolen, for guttene er narkoeksperimenteringen like stor både for de som er sammen med medelever som for de som er med venner utenfor skolemiljøet. 4 Interesse for fag og vurdering av seg selv som elev, synest ikke å være vesentlig ulik snittet for alle elevene. Matematikkinteressen er vel så høy hos gutter som skulker og er sammen med venner utenfor skolen som hos de som ikke skulker. 4 Ringve VS: undersøkelse og tiltak : 16

17 Karakterene derimot samvarierer noe med ulovlig fravær slik at høyt fravær og lave karakterer faller sammen. Det synes derfor som om sosiale og psykologiske krefter spiller en større rolle enn faglige interesser Konflikter og regelbrudd på skolen Lærerkonflikter Ca. 30 % mener de har vært frekk og uhøflig med læreren mer enn en gang i 10. klasse. 1/3 av disse er mer notorisk frekk og uhøflig. Ca. 10 % rapporterer at de mer enn en gang har vært i heftig krangel med læreren. Omtrent halvparten av disse elevene opplever at de har vært i slike krangler mange ganger. Ca. 10 % har vært innkalt til rektor mer enn en gang som følge av konflikter eller regelbrudd. Knapt halvparten av disse synes å være gjengangere på rektors kontor. Vi ser i ettertid at dette spørsmålet burde vært formulert annerledes, da det ikke alltid er rektor som behandler disiplinærsaker. Vi finner ingen forskjeller mellom bydelene på konfliktvariablene. Forekomsten for konflikter ligger litt i overkant, men har samme profil som det en fant for landkommunene i Regelbrudd og tyveri % av elevene har i det siste halvåret røykt på skolen noen ganger i uka eller mer. Hele 13 % oppgir at de har stjålet fra medelever minst en gang. Vel halvparten av disse har stjålet 2 eller flere ganger fra medelevene. Vi har ikke informasjon om hvilke gjenstander dette dreier seg om, eller hvilke verdier det tilsvarer. Heller ikke her finner vi vesentlige forskjeller mellom bydelene, så det generelle materialet synes å være stabilt på tvers av bydeler. Også her samsvarer funnene med forekomsten av tilsvarende fenomen i landkommuner Det synes ikke å være noe signifikant forskjell mellom by og land på disse områdene. Alle nevnte forhold ( konflikter og regelbrudd på skolen) har en sterk intern sammenheng. Gutter er mer involvert enn jenter. Det ser ut til at de "proaktivt aggressive" 5 elevene er mest involvert. Den proaktive aggresjon kjennetegnes ved en instrumentell væremåte, det handler da ikke bare om å "koke over", men like mye om strategiske handlinger i en bevisst maktkamp. De som bare "tenner lett", er også involvert men i mindre grad. Enda en gang kan det dokumenteres at røyking på skolen indikerer mer enn et fysisk helseproblem. Å røyke på skolen (og generelt) i denne aldersgruppen assosieres i høy grad med annen risikoatferd, risikable holdningsprofiler og relasjoner (Se konklusjon) 5 Se kapitlet om vold og trakassering 17

18 6. Fritiden 6.1. Noe å gjøre Hobbyaktiviteter Tabell 1: Angitte hobbyaktiviteter totalt i de 4 bydelene, hver bydel for seg og for 8 landkommuner (2000) Bergen Hobby / Aktivitet Total Lakse % våg Arna Årstad Samlinger (frimerke, plater, etiketter osb.) Moped- "mekking" / motorsport Data Dyrehold Teater Musikk/sang Film/ Video Dans Spill (biljard, brigde, sjakk osb) Har ingen hobby 05,5 10,0 31,0 19,5 04,0 38,0 26,0 21,0 09,5 07,5 Uthevet: Høyest andel. Mange elever har mer enn en hobby 06,5 08,0 30,0 16,5 05,5 44,5 29,5 24,0 11,0 09,5 02,0 15,0 35,5 32,5 01,0 41,0 31,0 19,5 08,5 05,5 07,0 07,0 37,0 22,5 04,0 32,5 19,0 18,0 11,5 07,0 Ytrebygda 06,0 13,5 24,5 14,5 03,5 31,5 22,5 20,0 06,5 06,5 Landkommuner 2000 % 12,0 20,0 40,0 23,0 04,0 42,0 24,0 17,0 06,0 Fra tabellen kan en lese at det er forskjeller mellom bydelene med hensyn til hobbyinteresser. En må her "ta høyde" for at en rekke hobbyer ikke ble oppfattet som relevante innefor de kategoriene som ble satt opp. Som en ser er det ikke vesentlig forskjell mellom bydelene når det gjelder andelen som sier de ikke har noen slike hobbyer. Idrettsaktiviteter oppfattes i noen tilfeller som hobbyer, og en rekke elever noterte dette som alternativer, men disse er spesifikt behandlet under " Sport og idrett" Klubb- og organisasjonsaktiviteter Med klubb- og organisasjonsaktiviteter menes her aktiviteter som gjerne er organisert og har medlemskap og kanskje et styre. Sannsynligvis kan en ikke regne med gjensidig utelukkende kategorier, men en får trolig en viss statistisk oversikt. Formålet er å se hvor store andeler som ikke er interessert i de aktuelle aktivitetene, hvor mange som er interessert og hvor mange som er involvert på ulike organisatoriske nivåer. Der en finner mange interesserte, men få involverte, skulle en anta at det ligger et potensial for medlemsrekruttering om en tilrettelegger og markedsfører. Hvordan ungdom ser på slik virksomhet i dag og hvordan de er integrerte i den kan en lese mer om i generell ungdomsforskning (Wollebæk , anbefales) 6 Wollebæk, Dag: Modernisering av organisasjonssamfunnet i et generasjonsperspektiv. Tidsskrift for ungdomsforskning, 1 (1)

19 Tabell 2: Klubb/ organisasjonsinteresser totalt i alle bydelene Aktivitetstype/ organisasjoner Er ikke interessert Er interessert Er medlem Er aktivt medlem Filmklubb ,5 0,5 Avholdsforening/ mot rus ,5 0,5 Fritidsklubb ,0 3,5 Supporterklubb ,0 2,0 Politisk forening ,0 1,0 Religiøs forening ,5 3,0 4-H/Ungdomslag/mållag 81 11,5 0,5 0,5 Speiderorganisasjon 87 04,5 1,5 0,5 Røde kors/ hjelpekorps 72 18,5 1,5 1,0 Musikk (korps, band eller kor) 53,5 25 4,5 6,0 Miljø/naturvern ,5 0,5 Innvandrerorganisasjon 83 09,5 0,5 0,5 Annen organisasjon 76 05,5 1,5 1,0 Er med i styret - - 2,0 0,5 0,5 1,0 0,5 0,5 0,5 4,0 0,5 0,5 0,5 Interessepotensialet (ganske likt fordelt i alle bydeler) er ikke utnyttet og ligger høyt for FILMKLUBB, FRITIDKLUBBER, HJELPORGANISASJONER og MILJØ/ NATURVERN. Supportervirksomhet er også ønsket, og potensialet er langt bedre utnyttet enn for ungdomsklubbsaktivitetene. Musikkinteressen for band og kor er ikke helt utnyttet. De som er interessert i korps, ser imidlertid ut til å ha fått en bedre tilbudsdekning. Interesseprofilen representerer behovet for et fellesskap innen 1) media og underholdning, 2) uorganisert samvær og 3) et mer ytelsesorientert samvær slik det forventes i hjelpekorps og i opphold i natur og arbeid for miljøvern. Ungdommen er ikke uten idealer eller vilje og evne til innsats. Det er mulig at mange politisk - og administrativt ansvarlige tenker for ensidig "ungdomstypiske" underholdnings- og samværstilbud, og i mindre grad tilrettelegging for rekruttering og inkludering i den allerede eksisterende voksenkultur. For de mest risikobelastede ungdommene er ikke dette alltid det mest attraktive tilbudet i utgangspunktet, men kan så absolutt bli det dersom en organisasjonen legger opp til å fange inn denne gruppen som er ofte ute etter tilhørighet og aksept. 19

20 Ungdomsklubber Ungdomsklubber er et vidt begrep. Utgangspunktet er at det her handler om kommunale eller private tiltak der en har en relativt fri tilknytning og kravet om ytelse er relativt lavt. Formålet er gjerne å fange inn uorganisert ungdom og skape samvær mellom et bredt spekter av ungdomsgrupper. Ideelt skulle et slikt samvær medføre toleranse og normbevissthet. 7 Figur 9. Forskjeller mellom bydelene med hensyn til interessenivå for noen organisasjonsaktiviteter. 1,2 1,0,8 Gjennomsnittlig interessegrad,6,4,2 0,0 Laksevåg Arna Årstad Ytrebygda Filmklubb Fritidsklubb Supporterklubb Religiøs forening Miljøorganisasjon Andre klubber/org. Bydel Skala følger benevningene i tabellen der 0= ingen interesse, 1= er interessert, 2= er medlem og 3-4= aktivt medlem/ styremedlem. Den mest markante forskjellen er knyttet til fritidsklubbvirksomheten. Her markerer Årstad bydel seg med høy interesse. En kan også avlese fra den grafiske framstillingen at interessen for "supporting" i Ytrebygda ligger litt høyere her enn for de andre bydelene. Elles markerer Ytrebygda seg ved liten interesse for hobbyer og klubbaktiviteter. NB: Bydelene kan i et nærmere samarbeid framsette problemstillinger få analysert hvilke ungdom det er som søker de forskjellig aktivitetene slik at tilbud kan tilpasses mer lokale forhold når de planlegges. En slik detaljert analyse kan bli for uhåndterlig i en generell rapport. 7 Frønes, Ivar: De likeverdige : om sosialisering og de jevnaldrendes betydning. Universitetsforl., c