MØTEBOK. Hovudutval for samferdsel oppmodar fylkesutvalet om å ta følgjande sak vidare:

Transkript

1 Møtebok Hovudutval for samferdsle MØTEBOK Organ Møtestad Hovudutval for samferdsle Sygna Møtedato Kl. 09:00 14:15 Faste medlemer til stades: Forfall til møtet: Varamedlemer til stades: Til stades med møte- og talerett: Sekretariat for møtet: Arnstein Menes Sp Anders Ryssdal Sp Bjørg Bergeheim Sp Helen Hjertaas Ap Odd Atle Stegegjerdet Ap Olin Johanne Henden H Ole Gunnar Krakhellen H Frank Willy Djuvik Frp Norunn Lunde Furnes Krf Velaug Veum Marit Silje Årnes Husabø Ingen merknader til innkalling og sakliste. Møtebok frå vart godkjend utan merknader. Munnleg orientering: Orientering om ferjedrift v/øystein Anders Sæternes, Statens vegvesen Kollektiv v/øystein Hunvik Orientering om tunellbrann v/statens vegvesen Orientering om veg i Skipavika i Gulen kommune Hovudutvalet for samferdsle vedtok slik uttale: Hovudutval for samferdsel oppmodar fylkesutvalet om å ta følgjande sak vidare: Dei alvorlege tunnelbrannane i Sogn og Fjordane fylke i 2015 har vist kor avgjerande naudnett er for redning. I vårt fylke har vi mange eldre tunnelar som ikkje har naudnett og der det ikkje føreligg planar om utbygging. Dette på grunn av forskrift som tilseier at tunnelane må vere over 500 meter og ha ÅDT på over 4000 køyretøy for å få installert naudnett. Det er viktig at de eldre tunneler over 500 meter får krav til naudnett. I dag blir det installert naudnett i alle nye tunneler over 500 meter. Hovudutval for samferdsle er svært uroa over at det ikkje er planar om å få på plass naudnett i alle tunnelar over 500 meter, og er opptekne av at Sogn og Fjordane fylkeskommune set i gong eit politisk arbeid for å påverke forskrifta som regulerer dette. Målet må vere at alle tunnelar over 500 meter har naudnett installert. Det inneber også at fylkeskommunen må arbeide for å få auka Side 1 av 9

2 Møtebok Hovudutval for samferdsle midlar til tunnelvedlikehald for å oppgradere fleire fylkeskommunale tunnelar med naudnett. SAK 27/15 Sognebussen VEDTAK: 1 Alle ruter med buss mellom Sogndal og Bergen vert gjort kommersielle frå Endringar i rutetilbod og takstar skal godkjennast av Sogn og Fjordane fylkeskommune. 3 Sognebussen vert omfatta av ordninga med kostnadskompensasjon Sogn og Fjordane fylkeskommune har med alle dei kommersielle bussrutene i fylket SAK 28/15 Tertialrapport 2/15 Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Hovudutval for samferdsle rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: A. Det vert gjort slike endringar i driftsbudsjettet for Budsjettert fylkeskatt vert redusert med 7,000 mill. kr. 2 Rammetilskotet vert auka med 24,385 mill. kr. 3 Føresette inntekter på rentekompensasjonsordningane vert redusert med 2,300 mill. kr. 4 Budsjetterte utgifter til renter og avdrag vert redusert med 2,300 mill. kr. 5 Konsesjonskraftinntektene vert redusert med 1,800 mill. kr. 6 Avsetting til disposisjonsfond vert auka med netto 17,000 mill. kr med slik fordeling: Bruk av disposisjonsfond Reduksjon i lokale inntekter vert saldert mot bufferfondet Fondsmidlar til juridisk honorar 1,800 mill. kr 1,200 mill. kr Avsetting til disposisjonsfond «Fylkesvegar vedlikehaldsmidlar» 20,000 mill. kr 7 Sektorbudsjettet til forvaltning vert redusert med 2,500 mill. kr med slik fordeling: Teneste 4200 Administrasjon vert redusert med 3,700 mill. kr. Teneste 4800 Juridisk honorar vert auka med 1,200 mill. kr. 8 Sektorbudsjettet til opplæring vert redusert med 11,246 mill. kr med slik fordeling: Teneste 5100 Utgifter til lokale vert redusert med 4,800 mill. kr. Teneste 5150 Forvaltning og fellesutgifter vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5200 Pedagogisk leiing m.v. vert redusert med 0,664 mill. kr. Teneste 5201 Pedagogiske fellesutgifter vert redusert med 3,200 mill. kr. Side 2 av 9

3 Møtebok Hovudutval for samferdsle Teneste 5202 Gjesteelevar vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 5210 Utdanningsprogramma vert auka med 0,500 mill.kr. Teneste 5313 Jordbruksskulegardar vert redusert med 0,100 mill. kr. Teneste 5613 Oppfølgingstenesta vert redusert med 0,182 mill.kr, Teneste 5701 Opplæring i bedrift vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5702 Fagprøvar vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5810 Vaksenopplæring vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5903 Karriererettleiing vert redusert med 0,500 mill. kr. 9 Teneste 7019 Andre næringsområde vert auka med 1,500 mill. kr. Midlane vert nytta til etablering av eit presåkornfond. 10 Sektorbudsjettet til kultur vert auka med 0,550 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7500 Kulturminnevern vert auka med 0,100 mill. kr. Teneste 7710 Kunstformidling vert auka med 0,450 mill. kr. 11 Sektorbudsjettet til samferdsle vert auka med 11,781 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7221 Driftsmidlar overført til investering vert auka med 30,281 mill. kr. Teneste 7222 Fylkesvegar drift og vedlikehald vert auka med 5,700 mill. kr. Teneste 7223 Fylkesvegar uforutsette hendingar vert redusert med 21,400 mill. kr. Teneste 7300 Buss Kjøp av teneste vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 7301 Buss Skuleskyss grunnskulen vert auka med 0,400 mill. kr. Teneste 7302 Buss Skuleskyss vgs. vert redusert med 0,700 mill.kr. Teneste 7303 Ungdomstilbod vert redusert med 1,300 mill. kr. Teneste 7306 Buss Diverse vert redusert med 0,700 mill. kr. Teneste 7310 Fylkesvegferjer vert auka med 4,700 mill. kr. Teneste 7321 Båt skuleskyss/veglause grender vert redusert med 0,600 mill. kr. Teneste 7322 Båt Ekspress- og lokalruter vert redusert med 2,800 mill. kr. Teneste 7331 Tilrettelagt transport vert redusert med 1,300 mill. kr. 12 I høve sluttsaldering av kostnader knytt til brannen i Skatestraumtunnelen får fylkesrådmannen fullmakt til å saldere avrekning av tildelt skjønstilskot frå KMD og eventuell erstatning frå eigar av vogntoget si ansvarsforsikring mot skadefondet for fylkesvegnettet. B. Det vert gjort slike endringar i kapitalbudsjettet for Investeringsprogrammet for bygg med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 1. 2 Investeringsprogrammet for fylkesvegar med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 2. C. Andre område 1 Rapportering på finansporteføljen i vedlegg 3 vert teken til vitande. 2 Rapportering på konsesjonskraftomsetjing i vedlegg 4 vert teken til vitande. Endringsframlegg: Høgre, Kristeleg folkeparti og Framstegspartiet sette fram slikt framlegg til nytt punkt C3: Hovudutval for samferdsle ber fylkesutvalet gjere fylgjande vedtak om nytt punkt C3: I samband med igangsetting av arbeid med utbetring av Høyangertunnelen på fv. 55, ber fylkesutvalet om at Statens Vegvesen utarbeider eit overslag over kostnadar for utbygging av naudsamband (digitalt naudnett og DAB) til endeleg handsaming av 2. tertialrapport i fylkestinget 13. oktober. Side 3 av 9

4 Møtebok Hovudutval for samferdsle Avrøysting: Tilrådinga frå fylkesrådmannen og framlegget frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet vart samrøystes vedteken. Dette gir følgjande VEDTAK: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: A. Det vert gjort slike endringar i driftsbudsjettet for Budsjettert fylkeskatt vert redusert med 7,000 mill. kr. 2 Rammetilskotet vert auka med 24,385 mill. kr. 3 Føresette inntekter på rentekompensasjonsordningane vert redusert med 2,300 mill. kr. 4 Budsjetterte utgifter til renter og avdrag vert redusert med 2,300 mill. kr. 5 Konsesjonskraftinntektene vert redusert med 1,800 mill. kr. 6 Avsetting til disposisjonsfond vert auka med netto 17,000 mill. kr med slik fordeling: Bruk av disposisjonsfond Reduksjon i lokale inntekter vert saldert mot bufferfondet Fondsmidlar til juridisk honorar 1,800 mill. kr 1,200 mill. kr Avsetting til disposisjonsfond «Fylkesvegar vedlikehaldsmidlar» 20,000 mill. kr 7 Sektorbudsjettet til forvaltning vert redusert med 2,500 mill. kr med slik fordeling: Teneste 4200 Administrasjon vert redusert med 3,700 mill. kr. Teneste 4800 Juridisk honorar vert auka med 1,200 mill. kr. 8 Sektorbudsjettet til opplæring vert redusert med 11,246 mill. kr med slik fordeling: Teneste 5100 Utgifter til lokale vert redusert med 4,800 mill. kr. Teneste 5150 Forvaltning og fellesutgifter vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5200 Pedagogisk leiing m.v. vert redusert med 0,664 mill. kr. Teneste 5201 Pedagogiske fellesutgifter vert redusert med 3,200 mill. kr. Teneste 5202 Gjesteelevar vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 5210 Utdanningsprogramma vert auka med 0,500 mill.kr. Teneste 5313 Jordbruksskulegardar vert redusert med 0,100 mill. kr. Teneste 5613 Oppfølgingstenesta vert redusert med 0,182 mill.kr, Teneste 5701 Opplæring i bedrift vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5702 Fagprøvar vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5810 Vaksenopplæring vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5903 Karriererettleiing vert redusert med 0,500 mill. kr. 9 Teneste 7019 Andre næringsområde vert auka med 1,500 mill. kr. Midlane vert nytta til etablering av eit presåkornfond. 10 Sektorbudsjettet til kultur vert auka med 0,550 mill. kr med slik fordeling: Side 4 av 9

5 Møtebok Hovudutval for samferdsle Teneste 7500 Kulturminnevern vert auka med 0,100 mill. kr. Teneste 7710 Kunstformidling vert auka med 0,450 mill. kr. 11 Sektorbudsjettet til samferdsle vert auka med 11,781 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7221 Driftsmidlar overført til investering vert auka med 30,281 mill. kr. Teneste 7222 Fylkesvegar drift og vedlikehald vert auka med 5,700 mill. kr. Teneste 7223 Fylkesvegar uforutsette hendingar vert redusert med 21,400 mill. kr. Teneste 7300 Buss Kjøp av teneste vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 7301 Buss Skuleskyss grunnskulen vert auka med 0,400 mill. kr. Teneste 7302 Buss Skuleskyss vgs. vert redusert med 0,700 mill.kr. Teneste 7303 Ungdomstilbod vert redusert med 1,300 mill. kr. Teneste 7306 Buss Diverse vert redusert med 0,700 mill. kr. Teneste 7310 Fylkesvegferjer vert auka med 4,700 mill. kr. Teneste 7321 Båt skuleskyss/veglause grender vert redusert med 0,600 mill. kr. Teneste 7322 Båt Ekspress- og lokalruter vert redusert med 2,800 mill. kr. Teneste 7331 Tilrettelagt transport vert redusert med 1,300 mill. kr. 12 I høve sluttsaldering av kostnader knytt til brannen i Skatestraumtunnelen får fylkesrådmannen fullmakt til å saldere avrekning av tildelt skjønstilskot frå KMD og eventuell erstatning frå eigar av vogntoget si ansvarsforsikring mot skadefondet for fylkesvegnettet. B. Det vert gjort slike endringar i kapitalbudsjettet for Investeringsprogrammet for bygg med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 1. 2 Investeringsprogrammet for fylkesvegar med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 2. C. Andre område 1 Rapportering på finansporteføljen i vedlegg 3 vert teken til vitande. 2 Rapportering på konsesjonskraftomsetjing i vedlegg 4 vert teken til vitande. 3 I samband med igangsetting av arbeid med utbetring av Høyangertunnelen på fv. 55, ber fylkesutvalet om at Statens Vegvesen utarbeider eit overslag over kostnadar for utbygging av naudsamband (digitalt naudnett og DAB) til endeleg handsaming av 2. tertialrapport i fylkestinget 13. oktober SAK 29/15 Budsjett 2016 / Økonomiplan Samferdsle VEDTAK: 1 Hovudutvalet for samferdsle rår til ei slik prioritering mellom programområda (i mill. kr) Programområde B-2016 B-2017 B-2018 B Fylkesvegar, miljø og trafikktryggingstiltak 435, , , , Bilruter 252, , , , Fylkesvegferjer 113, , , ,790 Side 5 av 9

6 Møtebok Hovudutval for samferdsle Båtruter 105, , ,202 98, Tilrettelagd transport 10,161 10,847 10,847 10,847 Sum 917, , , ,375 2 Hovudutval for samferdsle rår til ei prioritering på tenestenivå for 2016 i tråd med saksutgreiinga. 3 Hovudutval for samferdsle rår til å løyve 0,675 mill. kr på teneste 4606 Diverse tilskott med følgjande fordeling: a) 0,525 mill. kr i tilskott til Fjellvegen mellom Årdal og Luster b) 0,150 mill. kr til prosjektet sykkelby i Førde 4 Hovudutval for samferdsle set av inntil 2 mill. kr av løyvinga til vedlikehaldstiltak på fylkesvegnettet til eit spleiselag for utbetring av fv. 616 Kalvåg-Klubben. Det vert føresett at kommunen og næringslivet kvar stiller med tilsvarande løyvingar. 5 Hovudutval for samferdsle legg førebels til grunn ei fordeling av investeringsprogrammet for fylkesvegar slik det går fram i pkt. 3 i saksutgreiinga SAK 30/15 Legevaktberedskap ved stenging av tunnel VEDTAK: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1 Sogn og Fjordane fylkeskommune dekker ikkje kostnader med ekstra legevaktberedskap i samband med stenging av tunnelar. 2 Helseberedskapslova 2-1 slår fast at den som har ansvaret for ei teneste også har ansvaret for naudsynte beredskapsførebuingar for den utøvande tenesta, inkl. finansiering. 3 Legevaktberedskap er eit kommunalt ansvar. Kommunane må difor dekke ev. kostnader med ekstra legevaktberedskap i tilfelle der tunnelar er stengde for trafikk mellom anna på grunn av utbetringsarbeid SAK 31/15 Sykling i tunnel VEDTAK: Hovudutval for samferdsle rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Ved planlegging av nye tunnelar og oppgradering av eksisterande tunnelar skal behov for å legge til rette for syklande alltid vurderast. Tilpassing av lysanlegg og andre mindre tiltak bør gjennomførast om det ikkje er alternative sykkelruter heile året. 2. Det bør leggast til rette for at gang- og sykkeltrafikk kan gå utanfor tunnelen der det er mogleg. 3. Der det ikkje er alternative ruter bør tiltak i tunnelane vurderast der det er potensiale for sykling. Side 6 av 9

7 Møtebok Hovudutval for samferdsle Det skal gjerast ei risikovurdering for å finne ut om det må gjerast tiltak i Agjeldtunnelen og Vanbergtunnelen på fv. 60 før vi kan tillate sykling i tunnelane om vinteren SAK 32/15 Lufthamnstruktur - høyring Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Hovudutval for samferdsle rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane har ikkje merknader til konklusjonane i rapporten frå Avinor om framtidig lufthamnstruktur på lokale lufthamner. Innføring av fjernbetente kontrolltårn må vere godkjent og klarert av luftfartstilsynet før det vert sett i drift. 2 Dei lokale lufthamnene er viktige for utvikling av lokalt næringsliv og busetting i distrikta. Lufthamnene er også viktige arbeidsplassar og generer fleire arbeidsplassar utanom flyplassane. For kommunane er dette viktige arbeidsplassar. Ev. nedlegging av lokale flyplassar kan få store negative verknader for sysselsettinga i dei kommunane som eventuelt vert råka. 3 For å unngå endringar i strukturen på dei lokale lufthamnene er det viktig at Avinor får gjennomført kostnadsreduserande tiltak i nært samarbeid med vertskommunane. Avinor og kommunane bør forsøke å finne fram til felles løysingar på samanfallande oppgåver. Endringsframlegg: Arbeidarpartiet og Senterpartiet sette fram slikt framlegg til endring av punkt 2 i tilrådinga frå fylkesrådmannen: Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane meiner at alle dei fire flyplassane i Sogn og Fjordane er viktige for utvikling av lokalt næringsliv og busetting i distrikta. Lufthamnene er også viktige arbeidsplassar og generer fleire arbeidsplassar utanom flyplassane. For kommunane er dette viktige arbeidsplassar. Ev. nedlegging av lokale flyplassar kan få store negative verknader for sysselsettinga i dei kommunane som eventuelt vert råka. Hovudutvalet for samferdsle sette fram slikt framlegg til nytt punkt: Fylkesutvalet oppmodar Avinor om å synleggjere ringverknader det har for næringsliv og busetnad med eventuelle endringar i flyplass-strukturen. Vi meiner at alle konsekvensar av struktur-endringar ikkje er synleggjort i rapporten til Avinor. Vi viser til dømes til at reisetid blir rekna frå kommunesenter, medan alle flyplassane har eit mykje større nedslagsfelt som gjer at delar av kommunen får lenger reisetid enn det som er skildra i rapporten. Framstegspartiet sette fram slikt framlegg til nytt punkt 5: Florø lufthamn er i ein spesiell situasjon ved at ruteflygingar til/frå Florø vert heilkommersielle frå 1. april Helikoptertrafikken til/frå sokkelen er avhengig av mest muleg kostnadseffektiv logistikk. Det er difor heilt avgjerande at Avinor gjer investeringar og fornyar terminalbygget ved lufthamna i Florø så snart som råd for å auke effektiviteten og redusere driftskostnadane ved lufthamna. Avrøysting: Tilrådinga frå fylkesrådmannen og endringsframlegga vart samrøystes vedtekne. Side 7 av 9

8 Møtebok Hovudutval for samferdsle Dette gir følgjande VEDTAK: Hovudutval for samferdsle rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane har ikkje merknader til konklusjonane i rapporten frå Avinor om framtidig lufthamnstruktur på lokale lufthamner. Innføring av fjernbetente kontrolltårn må vere godkjent og klarert av luftfartstilsynet før det vert sett i drift. 2 Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane meiner at alle dei fire flyplassane i Sogn og Fjordane er viktige for utvikling av lokalt næringsliv og busetting i distrikta. Lufthamnene er også viktige arbeidsplassar og generer fleire arbeidsplassar utanom flyplassane. For kommunane er dette viktige arbeidsplassar. Ev. nedlegging av lokale flyplassar kan få store negative verknader for sysselsettinga i dei kommunane som eventuelt vert råka. 3 Fylkesutvalet oppmodar Avinor om å synleggjere ringverknader det har for næringsliv og busetnad med eventuelle endringar i flyplass-strukturen. Vi meiner at alle konsekvensar av struktur-endringar ikkje er synleggjort i rapporten til Avinor. Vi viser til dømes til at reisetid blir rekna frå kommunesenter, medan alle flyplassane har eit mykje større nedslagsfelt som gjer at delar av kommunen får lenger reisetid enn det som er skildra i rapporten. 4 For å unngå endringar i strukturen på dei lokale lufthamnene er det viktig at Avinor får gjennomført kostnadsreduserande tiltak i nært samarbeid med vertskommunane. Avinor og kommunane bør forsøke å finne fram til felles løysingar på samanfallande oppgåver. 5 Florø lufthamn er i ein spesiell situasjon ved at ruteflygingar til/frå Florø vert heilkommersielle frå 1. april Helikoptertrafikken til/frå sokkelen er avhengig av mest muleg kostnadseffektiv logistikk. Det er difor heilt avgjerande at Avinor gjer investeringar og fornyar terminalbygget ved lufthamna i Florø så snart som råd for å auke effektiviteten og redusere driftskostnadane ved lufthamna SAK 33/15 Vurdering av trafikktryggingsutvalet Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Hovudutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1 Sogn og Fjordane fylkeskommune legg ned trafikktryggingsutvalet frå 20. oktober Hovudutvalet for samferdsle overtek oppgåvene til trafikktryggingsutvalet. Fylkesrådmannen rår hovudutvalet for samferdsle til å gjere slikt vedtak: Som saksordførar i fylkestinget vert vald:. Endringsframlegg: Hovudutvalet for samferdsle sette fram slikt framlegg til vedtak: 1. Trafikktryggingsutvalet blir ikkje lagt ned. 2. Utvalet får frå personsamanfall med hovudutval for samferdsle. Det skal haldast eigne møte som trafikktryggingsutval. 3. Konsultative medlemmer blir innkalt til møta på same måte som i dag. Side 8 av 9

9 Møtebok Hovudutval for samferdsle Ordninga skal evaluerast innan utgangen av Dei konsultative medlemmane skal delta i evalueringa av ordninga. Avrøysting: Framlegget frå hovudutvalet for samferdsle vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande VEDTAK: Hovudutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Trafikktryggingsutvalet blir ikkje lagt ned. 2. Utvalet får frå personsamanfall med hovudutval for samferdsle. Det skal haldast eigne møte som trafikktryggingsutval. 3. Konsultative medlemmer blir innkalt til møta på same måte som i dag. 4. Ordninga skal evaluerast innan utgangen av Dei konsultative medlemmane skal delta i evalueringa av ordninga. Som saksordførar i fylkestinget er vald: Helen Hjertaas SAK 34/15 Utbetring av kryss og fortau langs Fv. 609, søknad om fråvik VEDTAK: Hovudutvalet for samferdsle rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til gjere slikt vedtak: Fylkestinget godkjenner Statens vegvesen si fråviknemnd si tilråding om fråvik frå krav i handbok N100 Veg- og gateutforming: a. Fråvik frå krav om maksimal stigning for gang- og sykkelveg/sykkelveg med fortau på maksimalt 5 %. (Jf. Tabell E.8 i handbok N100). b. Fråvik frå krav til sekundærvegen sin vertikale linjeføring på minimum 400 meter ved overgang til stigning i kryssområdet. (Jf. Figur E.3 i handbok N100) Side 9 av 9

10 Side 1 av 1 Organ: Møtestad: MØTEINNKALLING HOVUDUTVAL FOR SAMFERDSLE Sygna Møtedato: Tid: 09:00 Medlemene blir med dette kalla inn til møtet. Eventuelt forfall må meldast til utvalssekretæren straks. Varamedlemer møter berre etter særskild innkalling. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. / Tittel 27/15 15/8249 Sognebussen 28/15 15/8330 Tertialrapport 2/15 29/15 15/8084 Budsjett 2016 / Økonomiplan Samferdsle 30/15 15/8065 Legevaktberedskap ved stenging av tunnel 31/15 15/8054 Sykling i tunnel 32/15 15/8060 Lufthamnstruktur - høyring 33/15 15/8295 Vurdering av trafikktryggingsutvalet 34/15 15/8181 Utbetring av kryss og fortau langs Fv. 609, søknad om fråvik

11 Side 1 av 3 Saksframlegg Saksbehandlar: Eva Solhaug Fosshagen, Samferdsleavdelinga Sak nr.: 15/ Sognebussen Fylkesdirektøren rår hovudutval for samferdsle til å gjere slikt vedtak: 1 Alle ruter med buss mellom Sogndal og Bergen vert gjort kommersielle frå Endringar i rutetilbod og takstar skal godkjennast av Sogn og Fjordane fylkeskommune. 3 Sognebussen vert omfatta av ordninga med kostnadskompensasjon Sogn og Fjordane fylkeskommune har med alle dei kommersielle bussrutene i fylket. Vedlegg: Søknaden frå Nettbuss Sør AS Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Nettbuss Sør AS søkjer i brev av om å få køyre Sognebussen på strekninga Sogndal Bergen kommersielt. Nettbuss Sør vil sikre eit godt tilbod til kundane med gjennomgåande bussar mellom Sogn og Bergen. Andre opplysningar I dag er nokre avgangar del av det fylkeskommunale kjøpet, ein avgang er delvis kommersiell medan ein avgang er rein kommersiell. I tillegg har vi Øst-Vest ekspressen mellom Lillehammer og Bergen som er eit samarbeid mellom Sogn og Fjordane fylkeskommune og Oppland fylkeskommune. Øst-Vest ekspressen får tilskot frå oss på dei avgangane Nettbuss Sør køyrer, medan Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap AS får tilskot frå Oppland. 2. Søknaden konsekvensar for rutetilbodet Frå Sogndal har Sognebussen i dag følgjande avgangar: Kl dagleg utan om laurdag og søndag Kl dagleg Kl dagleg utan om laurdag og søndag Kl dagleg utan om laurdag Kl søndag til Voss

12 Side 2 av 3 Frå Bergen har Sognebussen følgjande avgangar: Kl dagleg utanom laurdag og søndag Kl dagleg utanom laurdag Kl dagleg utanom laurdag og søndag Kl dagleg Kl dagleg utanom laurdag og søndag Kl søndag frå Voss Nettbuss køyrer også ein avgang frå Sogndal kl via Vadheim til Bergen. Denne er ein del av det fylkeskommunale kjøpet på strekninga Sogndal Vadheim. Søknaden til Nettbuss går i korte trekk ut på å vidareføre dagens rutetilbod mellom Sogndal og Bergen med unntak av første avgang frå både Sogndal og Bergen. Reisande mellom Sogndal og Bergen får dermed ein avgang mindre å velje mellom når dei skal ut og reise. I samband med rutekjøpssaka til hovudutval for samferdsle i oktober vil administrasjonen komme med forslag til eventuell oppretting av lokalruter i Sogn dersom det er behov for det. Fram til oktobersaka vil det og bli drøftingar med Oppland fylkeskommune om rutetilbodet mellom Håbakken og Lillehammer. 3. Vurderingar og konsekvensar Kommersialisering av fylkeskryssande ruter Dei fylkeskryssande bussrutene er viktige for innbyggjarane i Sogn og Fjordane, og utgjer saman med skulerutene ein av hovudstrukturane i rutenettet. Rutene har mange passasjerar som reiser til og frå fylket. I tillegg har rutene viktige funksjonar i fylket, med mykje lokaltrafikk. Sogn og Fjordane fylkeskommune er oppteken av gode kommunikasjonar i fylket og til og frå nabofylka. Lokaltrafikk i nabofylka er utanfor kjerneaktiviteten til vår fylkeskommune. Fylkeskryssande ruter inneber ein økonomisk risiko dersom inntektsgrunnlaget skulle svikte. Ein kommersiell aktør som har ynskje om å drive fylkeskryssande ruter vil på mange måtar kunne vere ein betre ruteeigar enn fylkeskommunen. Ulempa med kommersielle aktørar er at dei har andre interesser enn fylkeskommunen. Det kan vere krevjande å få til eit heilskapleg rutenett, der lokalruter og langruter utfyller kvarandre. Felles rutekunngjeringar, korrespondansar, takst, billettsystem, rutetrasear, stoppmønster, plassgaranti m.m. er stikkord her. For å stimulere til eit heilskapleg rutesystem, brukar fylkeskommunen i dag 1 mill. kr årleg for å kompensere kommersielle fylkeskryssande ruter for tap knytt til det å tilpasse seg det fylkeskommunale systemet i Sogn og Fjordane. På denne måten har vi i dag eit einsarta og heilskapleg system i fylket. Rutene mellom Sogndal og Bergen er meint å vere ein del av denne kompensasjonsordninga. Økonomi- og budsjettkonsekvensar I og med at desse rutene er ein del av ei større avtale, er det vanskelig å berekne netto økonomisk effekt. Den årlege innsparing for fylkeskommunen vert rekna til å vere om lag 1 mill. kr. 4. Andre opplysningar Nettbuss Sør føreset at den framtidige Sognebussen blir ein del av avtalen dei har med fylkeskommunen om kostnadskompensasjon for ekspressruter der selskapa har visse plikter for fylkesinterne reiser. Desse er: Fylkeskommunale takstar, billettkodar, rabatt og kort Overgangsbillettering Plassgaranti innanfor fylkesgrensa Korrespondanse Stoppmønster

13 Side 3 av 3 Rutekunngjering Nettbuss Sør legg også til grunn at avtalen dei har med Hordaland fylkeskommune om kompensasjon for at reisande i Hordaland får bruke «Hordalandskort» på Sognebussen, vert vidareført. Sognebussen vil bli etablert innan Nettbuss Ekspress. Høyringsuttale Administrasjonen sende søknaden frå Nettbuss Sør på høyring til Hordaland fylkeskommune, Oppland fylkeskommune og JVB. Kun Oppland fylkeskommune har kome med tilbakemelding. Dei skriv at Oppland fylkeskommune er opptatt av at reisemoglegheitene mellom vest og aust vert tekne i vare på best mogeleg måte. Det kan mellom anna skje ved at man tenker helhetlig rutetilbud også for forbindelsen mot Valdres og Mjøsregionen endringer i ruteopplegg planlegges sammen med fylkeskommunene og operatør på korresponderende rutestrekninger man legger opp Håbakken som et viktig knutepunkt med fire akser (Bergen, Oslo, Valdres og Sogndal/Førde) med korrespondanse/overgang gjennomgående billettering så lang det er praktisk mulig Yrkestransportlova I forskrift til yrkestransportlova 28 Ruteplan står det mellom anna at Ruteplan må vere godkjent av løyvemyndigheita. Forslag om endring av ruteplan skal sendast til løyvemyndigheita seinast 4 månader før endringa skal tre i kraft. 4. Konklusjon Fylkesdirektøren ser positivt på framlegget til Nettbuss Sør om å drive fylkeskryssande bussruter mellom Sogndal og Bergen kommersielt. Det vert lagt til grunn at rutene vert innlemma i den same avtala som andre kommersielle fylkeskryssande ruter, der rutene mot ein tapskompensasjon forpliktar seg til fylkeskommunale vilkår for lokaltrafikk i Sogn og Fjordane. Ved å gjere avgangane til Sognebussen samt strekninga Håbakken Bergen på Øst Vest ekspressen kommersielle, kan dette vere med å styrke det fylkeskryssande rutetilbodet mellom Sogndal og Bergen.

14

15

16

17 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for samferdsle Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 27/15 Tittel: Sognebussen Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1 Alle ruter med buss mellom Sogndal og Bergen vert gjort kommersielle frå Endringar i rutetilbod og takstar skal godkjennast av Sogn og Fjordane fylkeskommune. 3 Sognebussen vert omfatta av ordninga med kostnadskompensasjon Sogn og Fjordane fylkeskommune har med alle dei kommersielle bussrutene i fylket.

18 Side 1 av 11 Saksframlegg Saksbehandlar: Daniel Gåsemyr Fluge, Fylkesrådmannen Sak nr.: 15/ Tertialrapport 2/15 Fylkesrådmannen rår hovudutvalet til å gje slik tilråding: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: A. Det vert gjort slike endringar i driftsbudsjettet for Budsjettert fylkeskatt vert redusert med 7,000 mill. kr. 2 Rammetilskotet vert auka med 24,385 mill. kr. 3 Føresette inntekter på rentekompensasjonsordningane vert redusert med 2,300 mill. kr. 4 Budsjetterte utgifter til renter og avdrag vert redusert med 2,300 mill. kr. 5 Konsesjonskraftinntektene vert redusert med 1,800 mill. kr. 6 Avsetting til disposisjonsfond vert auka med netto 17,000 mill. kr med slik fordeling: Bruk av disposisjonsfond Reduksjon i lokale inntekter vert saldert mot bufferfondet Fondsmidlar til juridisk honorar Avsetting til disposisjonsfond «Fylkesvegar vedlikehaldsmidlar» 1,800 mill. kr 1,200 mill. kr 20,000 mill. kr 7 Sektorbudsjettet til forvaltning vert redusert med 2,500 mill. kr med slik fordeling: Teneste 4200 Administrasjon vert redusert med 3,700 mill. kr. Teneste 4800 Juridisk honorar vert auka med 1,200 mill. kr. 8 Sektorbudsjettet til opplæring vert redusert med 11,246 mill. kr med slik fordeling: Teneste 5100 Utgifter til lokale vert redusert med 4,800 mill. kr. Teneste 5150 Forvaltning og fellesutgifter vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5200 Pedagogisk leiing m.v. vert redusert med 0,664 mill. kr. Teneste 5201 Pedagogiske fellesutgifter vert redusert med 3,200 mill. kr. Teneste 5202 Gjesteelevar vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 5210 Utdanningsprogramma vert auka med 0,500 mill.kr. Teneste 5313 Jordbruksskulegardar vert redusert med 0,100 mill. kr. Teneste 5613 Oppfølgingstenesta vert redusert med 0,182 mill.kr, Teneste 5701 Opplæring i bedrift vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5702 Fagprøvar vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5810 Vaksenopplæring vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5903 Karriererettleiing vert redusert med 0,500 mill. kr. 9 Teneste 7019 Andre næringsområde vert auka med 1,500 mill. kr. Midlane vert nytta til etablering av eit presåkornfond.

19 Side 2 av Sektorbudsjettet til kultur vert auka med 0,550 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7500 Kulturminnevern vert auka med 0,100 mill. kr. Teneste 7710 Kunstformidling vert auka med 0,450 mill. kr. 11 Sektorbudsjettet til samferdsle vert auka med 11,781 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7221 Driftsmidlar overført til investering vert auka med 30,281 mill. kr. Teneste 7222 Fylkesvegar drift og vedlikehald vert auka med 5,700 mill. kr. Teneste 7223 Fylkesvegar uforutsette hendingar vert redusert med 21,400 mill. kr. Teneste 7300 Buss Kjøp av teneste vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 7301 Buss Skuleskyss grunnskulen vert auka med 0,400 mill. kr. Teneste 7302 Buss Skuleskyss vgs. vert redusert med 0,700 mill.kr. Teneste 7303 Ungdomstilbod vert redusert med 1,300 mill. kr. Teneste 7306 Buss Diverse vert redusert med 0,700 mill. kr. Teneste 7310 Fylkesvegferjer vert auka med 4,700 mill. kr. Teneste 7321 Båt skuleskyss/veglause grender vert redusert med 0,600 mill. kr. Teneste 7322 Båt Ekspress- og lokalruter vert redusert med 2,800 mill. kr. Teneste 7331 Tilrettelagt transport vert redusert med 1,300 mill. kr. 12 I høve sluttsaldering av kostnader knytt til brannen i Skatestraumtunnelen får fylkesrådmannen fullmakt til å saldere avrekning av tildelt skjønstilskot frå KMD og eventuell erstatning frå eigar av vogntoget si ansvarsforsikring mot skadefondet for fylkesvegnettet. B. Det vert gjort slike endringar i kapitalbudsjettet for Investeringsprogrammet for bygg med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 1. 2 Investeringsprogrammet for fylkesvegar med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 2. C. Andre område 1 Rapportering på finansporteføljen i vedlegg 3 vert teken til vitande. 2 Rapportering på konsesjonskraftomsetjing i vedlegg 4 vert teken til vitande. Vedlegg: 1. Investeringsprogrammet for bygg med tilhøyrande finansieringsplan. 2. Investeringsprogrammet for fylkesvegar med tilhøyrande finansieringsplan. 3. Rapportering på finansporteføljen. 4. Rapportering på konsesjonskraftomsetjinga. 5. Svar på søknad om kompensasjon etter brann i Skatestraumstunnelen.

20 Side 3 av 11 SAKSFRAMSTILLING 1. ØKONOMISK STATUS Fylkeskommunen er no inne i ei svært krevjande tid. Den store reduksjonen i rammetilskotet som følgje av nytt inntektssystem, gjer at vi i løpet av få år må ta ned driftsnivået på aktiviteten vår med i beste fall 135 mill. kr, i verste fall om lag 220 mill. kr årleg. Det krev store omstillingar, og organisasjonen er prega av det utgreiingsarbeidet som no pågår med sikte på å få balanse i økonomien. Vi har i dag ei lånegjeld som utgjer ca. 80% av driftsinntektene våre. Fram mot slutten av økonomiplanperioden vil den utgjere om lag %. Tilrådd maksimumsnivå er på 75%. Betjening av lånegjelda legg stort beslag på dei årlege driftsmidlane våre, og vi er svært sårbare for ein renteoppgang. Ein kan grovt rekne at 1%-poeng renteauke vil medføre 25 mill. kr/år i auka kapitalutgifter (på ei usikra lånegjeld på 2,5 mrd. kr.) Eitt av salderingstiltaka som vart skissert i arbeidsdokument 3/15 er å redusere kapitalutgiftene våre. Dette kan gjerast på ulike måtar, m.a. ved å redusere planlagde låneopptak eller ved å betale ned på eksisterande lånegjeld. Ein slik reduksjon i kapitalutgiftene vil redusere behovet for å sette i verk innsparingstiltak på sektornivå. Gjennom denne tertialrapporten tilrår fylkesrådmannen at frigjorte driftsmidlar på 15,381 mill. kr vert kanalisert mot investeringsbudsjettet. Dette gjer at vi kan redusere planlagt låneopptak tilsvarande. I tillegg har fylkestinget fastsett at innsparte kapitalutgifter i året skal gå til ekstraordinær nedbetaling av gjeld. Det ligg an til at vi her kan betale ned 27 mill. kr i Samla vil desse grepa gje oss ein reduksjon i kapitalutgiftnivået på 3 mill. kr årleg, og samstundes redusere behovet for å setje i verk innsparingstiltak tilsvarande. På investeringssida er det lagt opp til å redusere investeringsbudsjettet for bygg med ca. 46 mill. kr. Dette er i hovudssak knytt til forskyvingar for prosjekta, der løyvingane kjem seinare. Investeringsbudsjettet for veg vert samla auka med 31 mill. kr. 22 mill. kr av dette er knytt til meirforbruk på Dalsfjordsambandet i DRIFTSBUDSJETTET 2.1 Fylkesskatt og statlege overføringar Fylkesskatt I revidert nasjonalbudsjett vart skatteanslaget for fylkeskommunane samla sett ned frå 4,4% til 3,3%. Basert på det justerte skatteanslaget for fylkeskommunane samla, tilrår fylkesrådmannen å redusere skatteanslaget for inneverande år med 7 mill. kr. Rammetilskot Endringar i rammetilskotet etter Revidert nasjonalbudsjett (RNB) Endringar for fylkeskommunen som følgje av RNB medfører ein auke i rammetilskotet på 7,985 mill. kr i Auken fordeler seg slik: Kompensasjon for redusert skatteanslag 3,9 mill. kr Auka tapskompenasjon etter omlegging til nytt inntektssystem 0,965 mill. kr Auke i lærlingtilskotet 0,620 mill. kr Fordeling etter nye retningsliner for regionalstøtte transport 2,5 mill. kr I RNB vedtok stortinget å kompensere/styrkje kommuneøkonomien med 187,3 mill. kr. Midlane vert fordelt etter del av skatteinntektene for vår fylkeskommune utgjer det 3,9 mill. kr.

21 Side 4 av 11 Vidare vart den samla tapskompensasjonen auka - med 10 mill. kr - til fylkeskommunane som taper på omlegginga av inntektssystemet. Vår del av dette utgjer berre 0,965 mill. kr. Utifrå storleiken på tapet vårt på omlegging til nytt inntektssystem, får vi altså ein veldig liten del. I fordelinga er det lagt vekt på verknadane i inntektssystemet det første året. Tapskompensasjonen tek såleis ikkje høgde for at omlegginga av inntektssystemet for vår del medfører ei opptrapping av tapet med 55,7 mill. kr årleg fram til Lærlingtilskotet vert auka med kr per kontrakt med verknad frå Kompensasjonen for auka utgifter er fordelt mellom fylkeskommunane etter delkostnadsnøkkel for vidaregåande opplæring. For Sogn og Fjordane fylkeskommune utgjer dette 0,620 mill.kr. Fylkesrådmannen tilrår at opplæringssektoren får tilført desse midlane.(jf. pkt. 2.5) Kostnadane til fylkeskommunane som følgje av dei nye retningslinjene for transportstøtte frå 2014 er anslege til 139 mill. kr for Sogn og Fjordane fylkeskommune sin del av desse midlane er 2,5 mill. kr. Fylkesrådmannen tilrår at samferdslesektoren får tilført desse midlane.(jf. pkt. 2.8) Skjønsmidlar frå KMD Skatestraumstunnelen Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) kompenserer oss med 16,4 mill. kr etter ulukka i Skatestraumstunnelen, jf eige brev/vedlegg. Dette er 50% av fylkeskommunen sine investeringskostnadar. Fylkesrådmannen legg opp til å nytte tildelte skjønsmidlar på samferdslesektoren, jf. pkt Samla auke i rammetilskotet vert på 24,385 mill. kr. 2.2 Kapitalinntekter og -utgifter Ordinære renteinntekter Prognosane per 2.tertial viser at renteinntektene vert om lag som føresett. Rentenivået har vore lågare enn rekna med, men ein høgare likviditet gjer at inntektene er venta å verte om lag som budsjettert. Det er framleis knytt noko uvisse til delen av renteinntektene som skal tilførast fond og spesifikke tilskot (t.d. KMD-midlar). Rentekompenasjonsordning for skulebygg og fylkesvegar Marknadsrentene har vore fallande i Nivået på renta for kompensasjonsordningane for skulebygg og fylkesveg føl styringsrenta og marknadsrentene elles. Eit lågare rentenivå i 2015 enn føresett fører til ein inntektsreduksjon for oss på samla 2,3 mill. kr. Fylkesrådmannen tilrår å sjå dette i samanheng med reduserte renteutgifter, jf. under. Renteutgifter og avdrag Eit lægre rentenivå enn føresett medfører at prognosane for renteutgifter vert noko nedjusterte. Etter gjeldande rutine vert ev. innsparingar knytt til reduserte renteutgifter nytta til ekstraordinær avdragsbetaling. I denne tertialrapporten vil fylkesrådmannen tilrå å gjere eit unntak frå rutinen. Det er naturleg å sjå eit lægre rentenivå i samanheng, både på inntekts- og utgiftsida. Fylkesrådmannen vil difor tilrå at 2,3 mill. kr av den samla reduksjonen i renteutgifter vert nytta til å dekke inn svikten i renteinntekter frå rentekompensasjonsordningane. Reduserte renteutgifter i 2015 utover dette vert i tråd med gjeldande rutine nytta til ekstraordinær avdragsbetaling. Utifrå prognosar per 2.tertial vil renteutgiftene utgjere om lag 57 mill. kr i I driftsbudsjettet for 2015 er det rom for å betale om lag 127 mill. kr i avdrag, justert for endringane over. Utifrå dette vert budsjetterte inntekter frå rentekompensasjon redusert med 2,3 mill. kr. Utgiftene til renter og avdrag vert redusert tilsvarande. 2.3 Lokale inntekter Konsesjonskraft Oppdaterte prognosar viser ein inntektsvikt på 1,8 mill. kr i høve prognosen i T1/15. Dette skuldast reduserte straumprisar og lægre områdeprisar i dei sonene fylkeskommunen leverer straum. I tråd med budsjettføresetnaden (65 mill.kr. lokale inntekter i driftsbudsjettet) vert reduksjonen i dei lokale inntektene avstemt mot bufferfondet.

22 Side 5 av Forvaltning Teneste 4200 administrasjon Deler av sentraladministrasjonen vert budsjettert på sektorane, jf. KOSTRA-retteleiaren. I budsjettet for 2015 pkt har fylkesrådmannen følgjande fullmakt: «Fylkesrådmannen får fullmakt til å sjå løyvingane innanfor sentraladministrasjonen i samanheng. Løyvingane til administrasjonsutgifter er fordelt på ulike tenester. Fylkesrådmannen får fullmakt til å sjå desse løyvingane på sektorbudsjetta i samanheng.» Eit av innsparingstiltaka i budsjett 2015/økonomiplan er reduksjon i budsjettet for sentraladministrasjonen. For å følgja opp dette har fylkesrådmannen hatt ei restriktiv haldning ved vurdering av behovet for tilsetjingar i vakante stillingar/permisjonar. For 2015 gjev dette ei samla innsparing på 3,7 mill. kr utover fastsett innsparingskrav. Teneste 4800 Juridisk honorar I 2014 vart det avsett 1,2 mill. kr i unytta midlar til juridisk bistand. I 2015 har det vore høg aktivitet, i hovudssak knytt til arbeid med eigarsaka i Fjord1 AS. Fylkesrådmannen tilrår at budsjettet til juridiske honorar vert auka med 1,2 mill. kr i 2015, og at auken vert finansiert med avsette fondsmidlar. 2.5 Opplæring Teneste 5100 Utgifter til lokale Per andre tertial viser årsprognosen for 2015 eit mindreforbruk på om lag 4,8 mill. kr. Innsparinga er i hovudsak knytt til endring i leigeavtalar og at den økonomiske ramma for tildeling til dei vidaregåande skulane er større enn faktisk behov. Om lag 0,7 mill. kr av denne innsparinga er knytt til strukturendringane i skulebruksplanen og er såleis ei forsering av innsparinga som er innarbeidd i økonomiplanen frå hausten Fylkesrådmannen tilrår ut frå dette ein samla reduksjon av tenesta i 2015 på 4,8 mill. kr. Teneste 5150 Forvaltning og fellesutgifter Årsprognosen for 2015 viser eit mindreforbruk på ca. 1,4 mill. kr på tenesta. Om lag 0,9 mill. kr av dette er knytt til strukturendringane i skulebruksplanen og er såleis ei forsering av innsparinga som er innarbeidd i økonomiplanen frå hausten I tillegg tilrår fylkesrådmannen at tenesta vert redusert med 0,5 mill. kr frå Det er grunnlag for å vidareføre denne innsparinga. Teneste 5200 Pedagogisk leiing m.v. Gjennom vedtak i HO-sak 07/15, er det frå hausten 2015 realisert innsparing med ein årleg verknad på om lag 1,5 mill. kr. Innsparinga er knytt til endring i arbeidsoppgåver, ressursramme og organisering av arbeidslivskontaktressursen. Verknaden for 2015 er rekna til 0,664 mill. kr. Fylkesrådmannen tilrår at budsjettet for tenesta i 2015 vert redusert tilsvarande Teneste 5201 Pedagogiske fellesutgifter Omstillingsmidlar/seniortiltak I budsjettet for 2015 er det samla sett av 9,9 mill. kr til omstillingsmidlar og i underkant av 1,0 mill. kr til seniortiltak. Årsprognosen for 2015 viser eit samla mindreforbruk på desse anslagsløyvingane på 2,9 mill. kr. Sektorintern utvikling Det er i økonomiplanen årleg budsjettert med 0,3 mill. kr til sektorintern utvikling. Løyvinga har i perioden vore nytta til saldering av innsparingstiltak og satsingar i opplæringssektoren. Løyvinga for 2015 er ikkje disponert. Fylkesrådmannen tilrår at budsjettet for tenesta i 2015 samla vert redusert med 3,2 mill. kr. Teneste 5202 Gjesteelevar Det er i 2015 budsjettert med om lag 5,2 mill. kr til føremålet. Årsprognosen viser eit mindreforbruk på om lag 0,5 mill. kr. Dette skuldast mellom anna at færre elevar enn føresett gjer seg nytte av Hordalandsavtalen. Fylkesrådmannen tilrår at budsjettet for tenesta i 2015 vert redusert med 0,5 mill. kr. Teneste 5210 Utdanningsprogramma

23 Side 6 av 11 Opplæringsfartøy - tilskot frå fylkeskommunen I FT-sak 45/12 Praksisopplæring for elevar i maritim og marin opplæring i Sogn og Fjordane alternative løysingar, vart tilskotet frå fylkeskommunen redusert frå 2,2 til 1,5 mill. kr årleg. Det var føresett at skulen skulle forhandle med selskapet om å få ned leigekostnadene for fartøyet og at skulen sjølv skulle finne inndekning av ev. differanse mellom leigekostnaden og det fylkeskommunale tilskotet. Det har skuleåret vore arbeidd aktivt frå selskapet og skulen si side for å redusere kostnadene og auke inntektene m.a. ved å nytte fartøyet til andre oppdrag. Det syner seg at det ikkje er realistisk å redusere utgiftene eller auke inntektene som føresett. Opplæringsfartøyet er å sjå på som ein viktig læringsarena og såleis ein del av lokalitetane for skulen. I påvente av vurderingane knytt til eventuelt nytt opplæringsfartøy og med finansiering over innsparte midlar på skulelokale, rår fylkesrådmannen difor til at det årlege tilskotet frå fylkeskommunen vert auka med 0,5 mill. kr frå Teneste 5313 Jordbruksskulegardar I samband med økonomiplanarbeidet vart den ufordelte løyvinga til jordbruksskulegardar redusert med 0,4 mill. kr frå Fordelinga til skulane i 2015 viser ei ytterlegare innsparing på 0,1 mill. kr, og fylkesrådmannen tilrår at tenesta vert redusert tilsvarande. Teneste 5613 Oppfølgingstenesta I vedtaket om organisering av oppfølgingstenesta i HO-sak 06/15, er det frå hausten 2015 realisert ei årleg innsparing på om lag 0,4 mill. kr. Innsparinga er knytt til endring i stillingsstorleik for OT-koordinatorane ved dei vidaregåande skulane. Verknaden for 2015 er rekna til 0,182 mill. kr. Fylkesrådmannen tilrår at budsjettet for tenesta i 2015 vert redusert tilsvarande. Teneste 5701 Opplæring i bedrift I Revidert nasjonalbudsjett vart satsane for tilskot til lærebedrifter auka med kr 2500 per lærekontrakt. Kompensasjonen i rammetilskotet er på 0,620 mill. kr i 2015, og tenesta vert auka tilsvarande, jf. pkt Samstundes tyder årsprognosen for tilskot til lærebedrifter på eit mindreforbruk på om lag 2,0 mill. kr. Det er monaleg uvisse knytt til prognosen. Fylkesrådmannen tilrår at budsjettet vert redusert med netto 1,4 mill. kr. Teneste 5702 Fagprøvar Det er i 2015 budsjettert med 10,6 mill. kr til føremålet. Årsprognosen tyder på eit meirforbruk på fagprøver på om lag 0,5 mill. kr, og fylkesrådmannen tilrår at budsjettet vert auka tilsvarande. Teneste 5810 Vaksenopplæring Det er i 2015 budsjettert med 3,3 mill. kr til føremålet. Årsprognosen for tenesta tyder på eit meirforbruk i 2015 på om lag 0,5 mill. kr. Auken i forbruk kjem mellom anna som følgje av forskriftsendring gjeldande frå 2014, som inneber løpande opptak til vidaregåande opplæring for vaksne. I tillegg treng fleire vaksne med rett meir opplæring fram til ønska sluttkompetanse, då dei har mindre yrkespraksis enn tidlegare. Fylkesrådmannen tilrår at budsjettet for tenesta vert auka med 0,5 mill. kr i Teneste 5903 Karriererettleiing Det er i 2015 sett av 1,043 mill. kr i fylkeskommunale midlar til karriererettleiing. I tillegg kjem statstilskot og tilskot frå kommunane og NAV på til saman om lag 2,1 mill. kr. Årsprognosen ved 2. tertial viser ei innsparing på om lag 0,5 mill. kr i 2015, i hovudsak som følgje av vakante stillingar. Fylkesrådmannen tilrår at løyvinga for 2015 vert redusert tilsvarande. 2.6 Plan og næring Teneste 7019 Andre næringsområde Fylkeskommunen tildeler Innovasjon Norge midlar som m.a. vert nytta som tilskot og lån til næringslivet i fylket. Deler av desse midlane vert sett av på eit sentralt tapsfond for å dekke eventuelle tap i samband med desse utlåna. Når det er tilstrekkeleg med midlar på dette tapsfondet vert overskytande tilbakeført. I 2015 er det attendeført om lag 1,5 mill. kr til fylkeskommunen. Fylkesrådmannen tilrår at inntekta vert nytta til etablering av eit presåkornfond som skal gå inn med eigenkapital i nystarta bedrifter. Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane og Sparebanken Sogn og Fjordane har gått inn med midlar. Satsinga er i tråd verdiskapingsplanen sine tiltak for etablerarar og nyetablerte småbedrifter. Det er Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane som administrer fondet, og midlane vert såleis overført til presåkornfondet. Tiltaket har ingen

24 Side 7 av 11 salderingsmessige konsekvensar. 2.7 Kultur Teneste 7500 Kulturminnevern Verdiskapingsprosjektet «European Route of Industrial Heritage» (ERIH) - «Reiseliv i industriens vogge» har vorte finansiert av eigendelsmidlar i 2013 og Prosjektet er eit samarbeid mellom Sogn og Fjordane fylkeskommune, Hordaland fylkeskommune og Riksantikvaren. For 2015 er det løyvd høvesvis 0,150 mill. kr og 0,300 mill. kr frå Hordaland fylkeskommune og Riksantikvaren. Sogn og Fjordane er utfordra på 0,150 mill. kr. 0,050 mill. kr av finansieringa vert løyst innanfor avsette eigedelsmidlar. Fylkesrådmannen tilrår at tenesta vert auka med resterande 0,100 mill. kr. Teneste 7710 Kunstformidling Budsjett 2015 til fylkesmusikarordninga er teke ned med 0,9 mill. kr sett i høve til budsjett Den føresette reduksjonen medfører endringar i personale og iverksettinga av innsparingstiltaket har teke noko lenger enn føresett. Innsparingstiltaket vil difor berre gje halvårseffekt i Fylkesrådmannen tilrår difor å auka løyvinga med 0,450 mill. kr i Samferdsle Skatestraumstunnelen I FU-sak 79/15 om utbetring og finansiering etter brannen i Skatestraumstunnelen vart det vedteke å kome attende til oppdaterte tal og ei høveleg finansieringsløysing i tertialrapport 2/15. Det har ikkje vore grunnlag for å endre kostnadsoverslaget i høve rehabilitering og utbetring av tunnelen. Kostnadsoverslaget er framleis rekna til 35,1 mill. kr for tiltak som følgje av brannen og 3,3 mill. kr til oppgradering i samsvar med tunneltryggingsforskrifta. I dette kostnadsoverslaget er det rekna inn byggherrekostnader på 2,1 mill. kr som vert dekka av sams vegadministrasjon. Byggherrekostnadane er fordelt med 2 mill. kr på rehabilitering og 0,1 mill. kr på oppgradering. Kostnadane til fylkeskommunen vert såleis 36,3 mill. kr. Den ekstra ferjekostnaden på sambandet Smørhamn Kjelkenes var i FU-sak 79/15 stipulert til 16 mill. kr. Det var då føresett at tunnelen ville bli stengd resten av året. Statens vegvesen har no lagt opp til gjennomkøyring med ledebil frå Dette medførte at ferja vart lagt ned frå Kostnaden med ferje blir med dette monaleg redusert i høve til vårt tidlegare anslag på 16 mill. kr i Det er no berekna at nettokostnaden med ferja blir om lag 4,7 mill. kr. Finansiering: Fylkesrådmannen har hatt som mål å løyse denne uføresette kostnaden utan å nytte for mykje av løyvinga til ordinær drift- og vedlikehald på fylkesvegnettet. Tilrådinga som er skissert nedanfor tek omsyn til dette. Fylkeskommunen har søkt Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Samferdsledepartementet om statleg tilskot til etter brann i Skatestraumtunnelen. Fylkesrådmannen har fått svar frå KMD om at vi vil få tildelt skjønsmidlar på 16,4 mill. kr. Svarbrevet følgjer som vedlegg 5. Tildelte skjønsmidlar er 50% av fylkeskommunen sine berekna direkte kostnadar for tiltak som følgje av brannen. Det vert tilrådd å nytte tildelte skjønsmidlar fullt ut. Vidare vil vi tilrå å omdisponere 21,4 mill. kr frå teneste 7223 Fylkesvegar uføresette hendingar. Statens vegvesen rapporterer også om eit mindreforbruk på tunnelvedlikehald i høve tunneltryggingsforskrifta grunna forseinkingar. Det er difor rom for å nytte 3,2 mill. kr av desse midlane til oppgraderingstiltaka i Skatestraumstunnelen. Fylkesrådmannen føreset at det vert ei avrekning av tildelt skjønstilskot mot KMD når arbeidet med tunnelen er ferdig. I tillegg er det framleis uavklart om vi vil få erstatning frå eigar av vogntoget si ansvarsforsikring. Med grunnlag i at hovudvekta av tiltaket vert finansiert ved å nytte løyvinga til skadefondet på fylkesvegnettet, finn fylkesrådmannen det praktisk å legge opp til ei administrativ fullmakt til å saldere avrekning/meirinntekter mot dette fondet.

25 Side 8 av 11 I tabellen nedanfor er kostnad og finansiering knytt til brannen i Skatestraumstunnelen sett opp. Dei nødvendige endringane i løyvingane vert omtala under dei aktuelle tenestene. Kostnadsoverslag ekskl. Kostnad Finansiering byggherrekostnader Rehabilitering av tunnelen 33,1 mill. kr 16,4 mill. kr i skjønsmidlar frå KMD 16,7 mill. kr frå teneste 7222 Fylkesvegar uføresette hendingar Oppgradering i samsvar med tunneltryggingsforskrifta 3,2 mill. kr 3,2 mill. kr frå løyving til tunnelvedlikehald i høve tunneltryggingsforskrifta i Ferje Smørhamn - Kjelkenes 4,7 mill. kr 4,7 mill. frå teneste 7222 Fylkesvegar uføresette hendingar Sum 41,0 mill. kr Teneste 7221 Driftsmidlar overført til investering Fylkesrådmannen tilrår å auke løyvinga driftsmidlar overført til investering med 14,9 mill. kr. Midlane er tilrådd omprioritert frå samferdslesektoren med 7,5 mill. kr frå tenester knytt til kollektivtilbodet og 7,4 mill. kr frå vedlikehaldsmidlane på fylkesvegnettet. Midlane vil bli nytta som finansiering av veginvesteringar. I tillegg tilrår fylkesrådmannen at samla overskot i tertialrapport 2/15 på 15,381 mill. kr vert overført til investeringsbudsjettet for fylkesvegar. Låneopptaket vert redusert tilsvarande, jf. vedlegg 2. Fylkesrådmannen tilrår at tenesta vert auka med samla 30,281 mill. kr. Teneste 7222 Fylkesvegar drift og vedlikehald Dei økonomiske utfordringane knytt til Skatestraumstunnelen er omtalt i eit eige avsnitt overfor. Utover dette vert det rapportert om eit mindreforbruk på drift på ca. 1,1 mill. kr og eit mindreforbruk på vedlikehald på 29,5 mill. kr. Mindreforbruket på vedlikehald er stort sett knytt til forseinka framdrift. Samla mindreforbruk ekskl. Skatestraumstunnelen er 30,6 mill. kr. Fylkesrådmannen legg opp til følgjande disponering av mindreforbruket: 3,2 mill. kr til å dekkje kostnaden med oppgraderinga av Skatestraumstunnelen 20 mill. kr vert avsett til disposisjonsfondet «Fylkesvegar vedlikehaldsmidlar». Midlane vert stilt til disposisjon for tunnelvedlikehald i ,4 mill. kr vert omdisponert til teneste 7221 Driftsmidlar overført til investering. Budsjettet til drift og vedlikehald av fylkesvegnettet vert etter dei samla tilrådde disponeringane (inkl. Skatestraumen) auka med 5,7 mill. kr. Dette kjem fram slik: Budsjettendringar drift og vedlikehald Skjønsmidlar frå KMD Omdisponering frå teneste 7223 Fylkesvegar uføresette hendingar Avsetting til disposisjonsfond «Fylkesvegar vedlikehaldsmidlar» Omdisponering til teneste 7221 Driftsmidlar overført til investering Sum Beløp 16,4 mill. kr 16,7 mill. kr -20,0 mill. kr -7,4 mill. kr 5,7 mill. kr Teneste 7223 Fylkesvegar - uføresette hendingar Som ein konsekvens av brannen i Skatestraumstunnelen vert det tilrådd å omdisponere løyvinga med 21,4 mill. kr. 16,7 mill. kr vert omdisponert til teneste 7222 Fylkesvegar drift og vedlikehald og 4,7 mill. kr vert omdisponert til teneste 7310 Fylkesvegferjer.

26 Side 9 av 11 Tenesta vert tilrådd redusert med 21,4 mill. kr. Teneste 7300 Buss Kjøp av teneste Fylkeskommunen sin kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgjevaravgift knytt til transporttenester er for 2015 fastsett til 2,5 mill. kr, jf. pkt Fylkesrådmannen vi tilrå å auke teneste 7300 tilsvarande. Vidare viser tilpassingar av ruteproduksjonen, som følgje av vedtekne endringar i rutetilbodet, eit mindreforbruk på tenesta. I tillegg vert inntektene i Nordfjordanbodet høgare enn budsjettert. Mindreforbruket vert på 3,0 mill. kr. Samla sett vert teneste 7300 tilrådd redusert med 0,5 mill. kr. Teneste 7301 Buss Skuleskyss undertransportør/diverse grunnskulen I HS-sak 20/15 «Budsjett 2015 Tertialrapport 1/15 for samferdslesektoren» vart det ved ein feil vedteke ein reduksjon av teneste 7301 med 0,700 mill. kr. Det var teneste 7302 Buss Skuleskyss vidaregåande skule som skulle ha vore redusert. Denne feilen vert no retta opp ved å tilrå at teneste 7301 vert auka med 0,7 mill. kr med ein tilsvarande reduksjon av teneste Basert på utvikling i behov for skuleskyss så langt i år kan løyving knytt til midlertidig/tilpassa skuleskyss i grunnskulen reduserast med 0,3 mill. kr. Samla vert teneste 7301 tilrådd ein auke med 0,4 mill. kr. Teneste 7302 Buss Skuleskyss vidaregåande skule Det vert vist til omtale under teneste 7301 Buss Skuleskyss undertransportør/diverse grunnskule om retting av feil. Tenesta vert tilrådd redusert med 0,7 mill. kr. Teneste 7303 Ungdomstilbod Ungdomskort på buss syner ein nedgang i bruk så langt i år, og tenesta vert tilrådd redusert med 1,3 mill. kr. Teneste 7306 Buss Diverse Lågare kostnadar knytt til marknadsaktivitetar og mindre uføresette kostnader gjev eit mindreforbruk på 0,7 mill. kr. Tenesta vert tilrådd redusert tilsvarande. Teneste 7310 Fylkesvegferjer Det vert eit meirforbruk på ferjedrifta på 4,7 mill. kr knytt til ekstraferje på sambandet Smørhamn-Kjelkenes etter hendinga i Skatestraumstunnelen i sommar. Meirforbruket vert dekka av løyving på teneste 7223 Fylkesvegar uføresette hendingar, jf. omtalen over. Teneste 7310 vert tilrådd auka med 4,7 mill. kr. Teneste 7321 Båt skuleskyss/veglause grender Vurdering per 2.tertial knytt til skyss for elevar i vidaregåande skule syner eit mindreforbruk på 0,6 mill. kr, og tenesta vert tilrådd redusert tilsvarande. Teneste 7322 Båt Ekspress- og lokalruter Nye krav til sertifisering av mannskap, STCW, fører til at Fjord1 og Norled må gjennomføre kompetansehevingstiltak for mannskapa sine. Sertifiseringa skal vere ferdigstilt i løpet av Det har vore usikkerheit rundt kva dei nye krava faktisk inneber og kor store meirkostnadar dette vil påføre fylkeskommunen. Det har så langt ikkje vore store kostnadar knytt til denne sertifiseringa hjå selskapa i 2015, og teneste 7322 vert difor tilrådd redusert med 2,8 mill. kr. Teneste 7331 Tilrettelagt transport Ei ny vurdering knytt til serviceskyss og TT-ordning syner eit mindreforbruk på 1,3 mill. kr, og fylkesrådmannen tilrår at teneste 7331 vert redusert tilsvarande.

27 Side 10 av KAPITALBUDSJETTET 3.1 Investeringsprogram for bygg I denne tertialrapporten legg fylkesrådmannen opp til ein samla reduksjon i investeringsbudsjettet for bygg på 46,150 mill. kr. Reduksjonen er i hovudssak knytt til tidsforskyvingar. Fylkesrådmannen føreset at reduserte løyvingar til prosjekta i vedlegg 1, vert teke inn att i samband rullering av investeringsplanen i budsjett 2016/økonomiplan Endringar for prosjektet som ikkje gjeld tidsforskyvingar er omtala under. TA300 Oppgradering av tannklinikkar I samband med uvisse om framtidig struktur for tannklinikkane vert oppgradering og investeringar halde til eit minimum i Dette medfører ein reduksjon i løyvinga på 2 mill. kr. 3.2 Investeringsprogram for fylkesvegar I denne tertialrapporten legg fylkesrådmannen opp til ein samla auke i investeringsbudsjettet for fylkesvegar i 2015 med 31,0 mill. kr frå 156,7 mill. kr. til 187,7 mill. kr. Auken er knytt til meirforbruk på ordinære investeringsprosjekt på 27,1 mill. kr og skredsikring på 3,9 mill. kr. Skredsikring på fylkesvegnettet Budsjettet til skredsikring blir samla auka med 3,9 mill. kr. Auken vert finansiert med statleg løyving på 3,2 mill. kr og mva. refusjon på 0,7 mill. kr. Det vert lagt opp til følgjande endringar: Fv. 152 Allgøya vert redusert med 0,2 mill. kr Fv. 152 Rasvoll Alstokka vert redusert med 0,3 mill. kr. Sluttoppgjer vil bli belasta neste år. Fv. 337 Bjødnabakken vert auka med 7,0 mill. kr i Auken skuldast seinare oppstart enn føresett grunna lang vinter. Dette gir grunnlag for kompensasjon for lengre byggetid. Vidare er det noko større behov for vass- og frostsikring enn venta. Prosjektet er noko forseinka men det er framleis venta at prosjektet er ferdig hausten Fv. 55 Renninganeset rasvoll Lånefjorden vert redusert med 2,6 mill. kr. Sluttoppgjer vil bli belasta neste år. Detaljert investerings- og finansieringsprogram for skredsikring følgjer i vedlegg 2. Ordinære investeringar på fylkesveg Budsjettet til ordinære investeringar vert samla auka med 26,6 mill. kr. Det vert lagt opp til følgjande endringar: Fv. 609 Dalsfjordsambandet I tertialrapport 1/15 rapporterte fylkesrådmannen følgjande om Dalsfjordsambandet: «Statens vegvesen har varsla eit meirforbruk på 22 mill. kr på Dalsfjordsambandet i Det er opplyst at det vart rapportert feil prognose for dette sambandet til FT-sak 25/14. SVV har enno ikkje funne årsaka til feilen, men vil rapportere på dette i tertialrapport 2/15. Fylkesrådmannen tilrår difor ingen endringar i prosjektet no, men vil kome attende til dette når det ligg føre ei forklaring. Viss det syner seg at gjeldande kostnadsoverslag er for lågt, må prognosen for prosjektet aukast med 22 mill. kr til mill kr. Det er førebels ikkje teke høgde for finansiering av ein ev. auke av kostnadsoverslaget.» Statens vegvesen melder no at totalprognose for prosjektet pr. 2. tertial 2015 er på mill kr. Dette er 27 mill. kr meir enn det som vart rapportert som behov i samband med FT-sak

28 Side 11 av 11 25/14 Dalsfjordsambandet forliksavtale, og 68 mill. kr over gjeldande kostnadsoverslag. Dette svarar til ei overskriding på 5 pst. i høve til gjeldande kostnadsoverslag i prosjektet. Årsaka til auken skuldast ein reknefeil på 22 mill. kr i prognosesettinga hausten 2014 utført av Statens vegvesen. Statens vegvesen forklarer reknefeilen med at det var mykje endringar på grunn av mange tilleggskrav og store endringar i samband med forlik i rettsaka. I tillegg er det no meldt om behov for 3 mill. kr til avklaring av etterkontroll av skredsikringstiltak langs vegen, og 2 mill. kr til auka grunnerstatning og etterarbeid. Dette er kostnadar som først kjem i mill. kr vil difor bli innarbeidd i investeringsbudsjettet for Fylkesrådmannen beklagar dette og er nøydd til å tilrå ein auke i løyvinga på 22 mill. kr i Fv. 614 Lysanlegg Svelgen Prosjektet melder om meirforbruk på 2,6 mill. kr. Auken skuldast meir masseutskifting auka mengde av grøfter, asfalt og arbeid i grøntareal. Lengre byggetid og har gitt auka byggherrekostnader. Fv. 545 Kinnvegen Prosjektet melder om eit meirforbruk på 2,5 mill. kr grunna meir omfattande arbeid med overflatevassanlegg. Dette har ført til behov for fleire kummar, meir rør og grøft, samt omlegging av gangsti, meir muring og auka behov for rekkverk. Fv. 609 Busslomme Rivedal Prosjektet er avslutta med eit mindreforbruk på 1,496 mill. kr. Av desse midlane vert 1 mill. kr omprioritert til planlegging jf. vedtak i FT-sak 25/15 Tertialrapport 1/15 der fylkestinget gav fylkesrådmannen fullmakt til å nytte inntil 1 mill. kr til å utgreie ferjeavløysingsordninga. Resterande løyving på 0,496 mill. kr vert sett av til kollektivtrafikktiltak. Planlegging Løyvinga vert auka med 1 mill. kr, jf. utgreiingar knytt til ferjeavløysingsordninga. Avslutning av diverse prosjekt SVV har nytta 1 mill. kr av løyvinga til sluttsaldering av diverse prosjekt, jf. vedlegg 2. Detaljert investerings- og finansieringsprogram for fylkesvegar følgjer i vedlegg RAPPORTERING PÅ FINANSPORTEFØLJEN OG KONSESJONSKRAFT Rapportering på finansporteføljen per 2. tertial vert lagt fram for fylkestinget som ein del av tertialrapport 2/15. Rapporten følgjer som vedlegg 3. Rapportering på konsesjonskraftomsetjinga per 2. tertial vert lagt fram for fylkestinget som del av tertialrapport 2/15. Rapporten følgjer som vedlegg 4.

29 VEDLEGG 1 Prosj. nr Prosjekt namn Budsjett etter 1.tertial tertial 2015 Disponibelt budsjett etter 2.tertial Forvaltning IT001 IKT-investeringar inkl LØP-invest. 4,500 4,500 O2E07 Fylkeshuset - nytt ventilasjonsanlegg 2,000 2,000 O2M01 "Miljøprosjekt" - ufordelt 8,393-5,400 2,993 EK001 Eigenkapitalinnskot KLP 2,000 2,000 Sum forvaltning 16,893-5,400 11,493 Opplæring NY001 Konsekvensar av skulebruksplanen 39,125-30,000 9,125 OR200 Sikringstiltak, brannvern mv 29,119-3,000 26,119 IU 200 Utstyr 22,165 22,165 PC002 PC ordninga 5,900 5,900 NY018 Stryn vg- nybygg 0,000 0,000 NY020 Sogndal vg - nybygg (Fosshaugane Campus) 1,319 1,319 NY224 Sogndal vgs. byggesteg II 47,578-12,000 35,578 NY225 Sogndal Idrettshall - rehabilitering 0,000 0,000 NY022 Firda vg skule -rehabilitering/nybygg 1,377 1,377 NY023/NY027 Flora vg - nybygg/rehab. 0,608 0,608 NY 226 SJH - ekstraordinært vedlikehald 0,625 6,250 6,875 NY232 Mo og Øyrane - vassforssyning 0,091 0,091 NY233 Måløy vgs - gangveg 1,941 1,941 Sum opplæring 149,848-38, ,098 Tannhelse TA300 Oppgradering av tannklinikkar 4,000-2,000 2,000 Sum tannhelse 4,000-2,000 2,000 Samferdsle SA001 Elektronisk billettering 0,000 0,000 Sum samferdsle 0,000 0,000 0,000 SUM INVESTERINGAR 170,741-46, ,591 FINANSIERING Budsjett etter 1.tertial tertial 2015 Disponibelt budsjett etter 2.tertial PC-ordninga - elevbetaling 2,900 2,900 Kapital frå bufferfondet 14,900 14,900 Kompensasjon for meirverdiavgift ord. Invest 33,792-9,210 24,582 Lånemidlar ,540-40,340 47,200 Driftsmidlar til investering 15,000 15,000 Ubunde fond 3,740-1,600 2,140 Unytta lånemidlar frå ,869 12,869 Statleg tilskot 5,000 5,000 SUM FINANSIERING 170,741-46, ,591

30 VEDLEGG 2 Fylkesvegar Navn Overført beløp 2014 Budsjett 2015 Fordelt av SVV T1 Tertial 1/15 Fordelt av SVV T2 Tertial 2/15 Gjeldande budsjett Store prosjekt Fv. 616 Sørdal - Kolset (Bremanger II) 0,536 3,900 4,436 Fv. 609 Dalsfjordsambandet, ekskl. rassikring -6,644 5,100 22,000 20,456 Fv. 60 Olden - Innvik (Holentunnelen) 0,008 0,008 Fv. 60 Olden - Innvik (Agjeld - Ugla) -22,860 6,500 16,360 0,000 Fv. 60 Ugla-Skarstein 0,791 25,000-20,000 5,791 Fv. 4 Brandangersundet -0,569 0,574 0,005 Sum stor prosjekt -28,738 40,500 0,000-3,066 0,000 22,000 30,696 Mindre utbetringar Fv. 234 Aurland - Stegastein (refusjon) 4,000 4,000 Fv. 333 Mørkridsdalen 0,919 0,919 Fv 365 Pilestredet bru 0,786 6,400 2,680 9,866 Fv. 542 Osstrupen bru 0,023 14,500-14,523 0,000 Fv. 613 Steindøla bru 0,242-0,151 0,091 Fv. 614 Lysanlegg Svelgen 3,337 2,600 5,937 Avslutning av diverse prosjekt 2,000-0,215-1,015 0,770 Fv. 4 Utbetringar omklassifisering Gulen -0,414-0,414 Fv Skredradar Utledøla 0,781 0,781 Kabelsferje Hisarøy -0,291 0,367 0,076 Fv. 391 Bygstad - Laukeland 0,612-0,612 0,000 Askvoll ferjekai -0,056 0,060 0,004 Villevika ferjekai 0,066 0,066 Fv. 13 Rørvikfjellet 0,077-0,077 0,000 Fv. 724 Olden sentrum -0,172-0,172 Fv. 615 Seljesvora - rassikring 0,170-0,170 0,000 Fv. 61 Maurstad - M&R-grense 0,143 0,143 Fv. 617 Gotteberget - Kapellneset -0,259 0,310 0,051 Fv 661 Møteplassar Haugen - Espe bru -0,010 0,010 0,000 Fv. 93 Holsbru brøytestasjon - prosjektering 0,494-0,494 0,000 Fv. 57 Veglys Dale sentrum 1,600 1,600 Fv 483 Storesvatunnelen -0,145 0,145 0,000 Fv 616 Oldeidetunnelen 0,625 0,625 Fv. Hundeide bru -0,138 0,338 0,200 TS-synfaring Sogn -0,303-0,303 Sum mindre utbetringar 8,087 26,900 0,000-13,347 0,000 2,600 24,240 Gang og sykkelvegar Fv. 55 Håland-Austreim 0,326 0,326 Fv. 545 Kinnvegen -7,939 27,000 2,500 21,561 Fv. 546 Brandsøyvegen 1,300 1,300 Fv. 611 Naustdal kai - Sæle -0,088-0,088 Sum gang- og sykkelvegar -7,701 28,300 0,000 0,000 0,000 2,500 23,099 Trafikktryggingstiltak Trafikktryggingstiltak -0,229 8,000 7,771 Sum trafikktryggingstiltak -0,229 8,000 0,000 0,000 0,000 0,000 7,771 Kollektivtraffiktiltak Fv. 609 Busslomme Rivedal 1,505-1,496 0,009 Kollektivtrafikktiltak 0,154 0,496 0,650 Sum kollektivtrafikk 1,659 0,000 0,000 0,000 0,000-1,000 0,659 Andre kostnader Planleggingsmidlar 5,693 3,000 1,000 9,693 Sum planlegging og grunnkjøp 5,693 3,000 0,000 0,000 1,000 9,693 Sum fylkesvegar - investeringar -21, ,700 0,000-16,413 0,000 27,100 96,158

31 Finansiering Overført beløp 2014 Budsjett 2015 Tertial 1/15 Tertial 2/15 Gjeldande budsjett Driftsmidlar til investering 16,300 3,000 30,358 49,658 Føresett mva. kompensasjon -3,352 20,100-3,390 1,919 15,277 Fondsmidlar 3,000 3,000 Udekka finansiering i ,877-17,877 Låneopptak 67,300-16,023-5,177 46,100 Sum ordinære investeringar -21, , ,413 27,100 96,158 Skredsikring Navn Overført beløp 2014 Budsjett 2015 Tertial 1/15 Tertial 2/15 Gjeldande budsjett Rassikring Fv. 152 Allgøya -0,433 2,900-0,161 2,306 Fv. 337 Buskredene 2,260-1,900 0,360 Fv. 337 Bjødnabakken 3,332 76,900-11,500 7,000 75,732 Fv. 152 Alstokka -0,131 4,200-0,269 3,800 Fv. 55 Renninganeset - rasvoll Lånefjorden 0,044 6,700 4,331-2,625 8,450 Fv. 53 Fjellsikring Finnsåstunnelen -0,742 0,744 0,002 Fv. 55 Vadheimstunnlen vest -0,247 0,247 0,000 Fv. 615 Bukollesvora 0,190 0,190 Mindre rassikringtiltak - prosjektering for ,750 0,750 Sum rassikring 4,273 90,700-7,328 3,945 91,590 Finansiering Overført beløp 2014 Budsjett 2015 Tertial 1/15 Tertial 2/15 Gjeldande budsjett Statleg tilskott 1,345 74,800-6,028 3,245 73,362 Unytta midlar frå ,128 2,128 Føresett mva. kompensasjon 0,800 15,900-1,300 0,700 16,100 Sum 4,273 90,700-7,328 3,945 91,590

32 Side 1 av 4 VEDLEGG 3 Rapportering på finansporteføljen per 31.august 2015 Gjeldande finansreglement seier at fylkesrådmannen 3 gonger i året legg fram for fylkestinget rapport for finansforvaltninga. Rapporteringa skal skje i samband med tertialrapportering per 30. april, 31.august og ved utgangen av kvart år. Fylkesrådmannen legg no fram rapport om finansporteføljen per 31.august Reglementet omhandlar tre ulike forvaltningstypar: Forvaltning av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsføremål Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtalar Plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva. Når det gjeld langsiktige finansielle aktiva har ikkje finansreglementet plasseringsrammer for dette. Fylkesrådmannen har såleis ingenting å rapportere på denne forvaltningstypen. Finansreglementet sitt punkt 6.4 og 7.7 gjev føringar for kva rapporteringa, som eit minimum, skal innehalde. Dei ulike elementa vert presentert i eit tabellverk. Fylkesrådmannen gjev i tillegg ei kort tekstleg omtale av føremålet med dei ulike elementa i tabellane. 1.1 Forvaltning av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsføremål Følgjande tabell viser fylkesrådmannen si rapportering på forvaltninga av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsføremål: Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Innskot hovudbank 252,9 30,5 406,2 45,2 937,2 86,3 1036,3 88,3 Innskot i andre bankar 476,2 57,4 389,9 43,4 46,3 4,3 34,1 2,9 Delar i pengemarknadsfond 100,0 12,1 101,8 11,4 102,5 9,4 103,0 8,8 Samla kortsiktig likviditet 829,1 100% 897,9 100% 1086,0 100% 1173,4 100% Største enkeltbinding på plassering Ingen Ingen Ingen Ingen Avkastning i perioden 8,0 mill. 6,3 mill. 7,3 mill. 8,6 mill. Akkumulert i rekneskapsåret 16,4 mill. 22,7 mill. 7,3 mill. 15,9 mill. Avkastning benchmark (gj.sn. 3 mnd nominell Nibor/ST1X) i perioden Stadfesting på enkelteksponering 2 % av forvaltningskapital Stadfesting på at alle plasseringar er gjort med 20 % BIS-vekt Stadfesting på fondseksponering 5 % av forvaltningskapital 5,1 mill. 4,5 mill. 4,5 mill. 4,9 mill. OK OK OK OK OK OK OK OK OK OK OK OK I tillegg har fylkeskommunen om lag 37 mill. kr inneståande på eigen bunden skattetrekkskonto. Første del av tabellen viser samla kortsiktig likviditet fordelt etter plasseringsalternativ. Vi har funne det føremålstenleg å splitte bankinnskot i 2; hovudbank (banken vi har eigen bankavtale med) og andre bankinnskot. Oppsettet viser at per er den kortsiktige likviditeten plassert i bankinnskot og pengemarknadsfond. Plasseringa i bankinnskot og pengemarknadsfond er fordelt slik: 88,3 % i hovudbank, 2,9 % i andre bankar og 8,8 % i pengemarknadsfond. Innskota i andre bankar er i hovudssak i Danske Bank der konsesjonskraftinntektene vert innbetalt. Mesteparten av likviditeten

33 Side 2 av 4 er innskot i vår hovudbank, Sparebank 1 SMN. Det er vurderingar knytt til rentevilkår som er grunnlaget for å ha så mykje midlar i same bank. Risikoen knytt til å ha så mykje midlar i ein bank er vurdert som liten og handterbar. Finansreglementet har ei avgrensing på at kvar enkeltbinding ikkje skal utgjere meir enn 100 mill. kr. Inneståande i pengemarknadsfond vert ikkje vurdert som ei binding då pengane kan vere tilgjengelig på kort tid. Per 31. august 2015 har ikkje fylkeskommunen bindingar på likviditeten. I andre del av tabellen viser vi dei parameter finansreglementet pkt. 6.4 krev rapportering på. Tabellen gjev her ei samanlikning av eigne rentevilkår mot marknadsrenter, samt stadfesting på at fylkeskommunen sine plasseringar er innafor finansreglementet si ramme. Fylkesrådmannen har i si samanlikning med marknadsrenter for bankinnskot brukt gjennomsnittleg 3 mnd. Nibor som referanserente, samt nytta eit gjennomsnitt av samla kortsiktig likviditet i perioden som grunnlag for berekningane. For plasseringane i pengemarknadsfond er det nytta 3 mnd. statsobligasjonsindeks (ST1X) som referanserente. Oppsettet viser at fylkeskommunen har fått 8,6 mill. kr i renteinntekter i rapporteringsperioden. Renteinntektene per 2.tertial er om lag på nivå med budsjettet. I perioden har rentenivået i vår hovudbank vore betre enn plasseringane i pengemarknadsfond. Sett i lys av det låge rentenivået og lita interesse i marknaden for bankinnskot har fylkeskommunen fått relativt god avkastning. Fylkesrådmannen er nøgd med ei meiravkastning på 3,7 mill. kr i siste tertial, samanlikna med referanserenta. Fylkesrådmannen har i rapporteringsperioden ikkje inngått nye rentebindingsavtalar og det er heller ikkje gjort nye plasseringar i fond. Fylkesrådmannen føretek fortløpande vurderingar av fylkeskommunen sin likviditet og eventuelle nye plasseringar/bindingar. Oppsettet viser vidare at våre plasseringar/innskot er under 2 %/5 % av dei aktuelle bankane/fonda sin forvaltningskapital. Plasseringane i Pluss likviditet II og Danske Invest Norsk likviditet institusjon er i kategorien pengemarknadsfond med lav risiko og har ein BIS-vekt på under 20 %. Fylkeskommunen har ikkje hatt vesentleg endringar, utover renterisiko, i si risikoeksponering i rapporteringsperioden. Norges Bank sette ned styringsrenta med 0,25 %-poeng til 1,00 % på rentemøte Ut ifrå Norges Bank sine vurderingar av den norske økonomien på dette tidspunktet kan styringsrenta bli sett ned ytterlegare i løpet av hausten. Lågare aktivitet i oljesektoren har vore hovudårsak til at arbeidsløysa har vore stigande i perioden. Dette er med på å forsterke forventningane om eit lågt rentenivå dei komande åra.

34 Side 3 av Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtalar Følgjande tabell viser fylkesrådmannen si rapportering på gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtalar: Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK Lån med pt rente 165,5 7,9 161,6 7,5 154,8 6,7 151,8 6,7 Lån med NIBOR basert rente 810,6 38,7 894,3 41,7 1048,7 45,8 1048,1 46,2 Lån med fast rente Lån sikra med rentebytteavtalar 1113,6 53,2 1086,7 50,6 1082,1 47,3 1066,4 47,1 Finansiell leasing 5,2 0,2 3,8 0,2 3,8 0,2 Samla langsiktig gjeld 2094,9 100% 2146,4 100% 2289,4 100% 2266,3 100% Rentekostnad i perioden 19,2 mill. 18,3 mill. 17,8 mill. 18,3 mill. (snittrente) Rentekostnad benchmark i 12,5 mill. 11,5 mill. 10,4 mill. 10,1 mill. perioden (gj.sn 3 mnd nominell Nibor) Betalte renter i året 32,4 mill. 58,7 mill. 10,3 mill. 31,8 mill. Tal lån Største enkeltlån NOK 483,6 mill. NOK 483,6 mill. NOK 483,6 mill. NOK 483,6 mill. % Første del av tabellen viser samla gjeldsportefølje fordelt på ulike rentevilkår/-avtalar. Oppsettet viser at per hadde fylkeskommunen ein gjeldsportefølje på nærare 2,3 milliardar kr. Oppsettet viser vidare at 52,9 % er på flytande vilkår og 47,1 % er på faste vilkår/avtalar om rentebytte. Finansreglementet gjev minimumsrammer for plassering på flytande og faste vilkår med 1/3 på kvar av porteføljane. Siste 1/3 skal vurderast ut frå marknadssituasjon. Oppsettet viser at dagens portefølje er innafor minimumsrammene i reglementet. Fylkesrådmannen vurderer fortløpande behovet for nye rentesikringar opp i mot det låge nivået på flytande renter. Andre del av tabellen viser: ei samanlikning av eigne rentevilkår (snittrente) mot marknadsvilkår i rapporteringsperioden kor mykje fylkeskommunen har betalt i renter i perioden og i løpet av året. kor mange lån, samt størrelsen på det største lånet i porteføljen. Eit gjennomsnitt av låneporteføljen i perioden er nytta som grunnlag for berekningane. Fylkesrådmannen har i si samanlikning med marknadsrenter brukt gjennomsnittleg 3 mnd Nibor som referanserente. Oppsettet viser at rentebelastninga i rapporteringsperioden utgjer 18,3 mill. kr. Samanlikna med referanserenta har vi ein meirkostnad på 8,2 mill. kr i perioden. Oppsettet viser vidare at fylkeskommunen har betalt 31,8 mill. kr i renter hittil i år. Meirkostnaden i høve referanserenta (flytande vilkår) er forsikringspremien fylkeskommunen betalar for å redusere risikoen i høve renteendringar på kort og mellomlang sikt. I tillegg har bankane ein margin på sine utlån utover referanserenta. Snittrenta for heile porteføljen er berekna til 2,41 %. Dette er 1,08 %-poeng høgare enn referanserenta som er berekna til 1,33 %. Dette skuldast at dei fleste rentebindingane er relativt dyre sett i høve til at rentenivået har gått ytterlegare ned til rekordlågt nivå. Ved kontraktsinngåinga vart desse rentebindingane vurdert som fordelaktige for fylkeskommunen.

35 Side 4 av 4 Marginen spesielt på serielån i Kommunalbanken gjev også eit høgare rentenivå samanlikna med 3 mnd Nibor. Meirkostnaden i høve referanserenta er det teke høgde for i budsjettet. Fylkesrådmannen meiner at likviditetsforvaltninga og låneforvaltninga sett under eitt gjev eit tilfredsstillande resultat. Fylkeskommunen har 18 enkeltlån der det største lånet er på 483,6 mill. kr. I samband med forskotering har også fylkeskommunen gjeld til kommunar på samla 129,3 mill. kr. Denne langsiktige gjelda er ikkje ein del av den ordinære gjeldsforvaltninga til fylkeskommunen og er såleis ikkje ein del av fylkesrådmannen sin rapportering. Fylkesrådmannen er forplikta til å ta opp vedteke lån i løpet av året. Låneopptaket for 2015 vart teke opp i løpet 1.tertial på bakgrunn av vedteke budsjett. Tre sertifikatlån er rullert i rapporteringsperioden. Det er ikkje inngått rentebytteavtalar eller avtalar ved bruk av andre finansielle instrument som til dømes framtidige renteavtalar (FRA), renteopsjonar eller finansiell leasing i rapporteringsperioden. Fylkeskommunen har per berre rentebytteavtalar (renteswap) som rentesikring. Ein kort definisjon av ein rentebytteavtale er at dette er ein avtale mellom bank og kunde om bytte av framtidige renteutbetalingar. Som hovudregel vil den eine parten betale fast rente i heile perioden, medan den andre parten betalar flytande Nibor rente. I gjeldande rentebytteavtalar er det fylkeskommunen som betalar fast rente medan banken betalar flytande Nibor rente. Gjennomsnittleg løpetid for låneporteføljen er 9,0 år. Vekta attståande rentebindingstid på låneporteføljen er berekna til 2,2 år. Dette er innafor finansreglementet sitt intervall på 1-5 år. Fylkeskommunen sin låneportefølje har i rapporteringsperioden vore i underkant 2,3 mrd. kr. Det er såleis eit stort beløp som er eksponert for mellom anna renterisiko. Fylkesrådmannen har hatt som målsetting å ha ein høg del av låneporteføljen på fastrentevilkår når det er forventing om stigande rentenivå. Dei svake økonomiske utsiktene i Europa og norsk økonomi framover gjer at marknaden trur på låge renter dei komande åra. På lengre sikt må ein likevel kunne forvente at rentene skal opp på eit historisk sett normalt nivå. Rentebindingar både på kort og lang sikt vert såleis vurdert fortløpande. I rapporteringsperioden har det vore lite endring i risikoeksponeringa på lånegjelda. Fylkesrådmannen vurderer risikoen for ein renteoppgang på finansporteføljen samla sett som handterbar. Omlag halvparten av porteføljen er finansiert i sertifikat- og obligasjonsmarknaden. Dette medfører at fylkeskommunen er utsett for ein viss refinansieringsrisiko. Risikoen og vilkår knytt til kortsiktig finansiering vert vurdert fortløpande. 1.3 Risikovurdering I finansreglementet punkt 10.2 står det at det skal gjerast ei risikovurdering i høve renterisikoen ved ei generell endring i renta på 1 % -poeng. Berekninga viser at med gjeldande portefølje per vil fylkeskommunen få eit tap på 0,3 mill. kr ved ein renteoppgang på 1 %. Den flytande delen av gjeldsporteføljen er noko høgare enn den samla rentebærande likviditeten. I følgje berekninga vil ei endring i renta få liten innverknad på økonomien i fylkeskommunen på kort sikt. Når ein tek omsyn til storleiken på finansporteføljen vil fylkesrådmannen konkludere med at risikoeksponeringa per er innafor eit akseptabelt nivå. 1.4 Konklusjon/tilråding Fylkesrådmannen har ovanfor lagt fram sin rapport på finansporteføljen per Fylkesrådmannen tilrår at fylkestinget tek rapporten til orientering.

36 Vedlegg 4 Tertialrapport 2/15 Konsesjonskraftomsetjing Budsjett ,9 44,2 37,5 38,7 38,7 Ny prognose T1/15 54,2 Ny prognose T2/15 52,4 48,0 42,5 41,0 40,9 Endring - 1,8 3,8 5,0 2,3 2,2 Føresetnader Budsjett 2015/øk.plan : Budsjettet for 2015/økonomiplan er basert på marknadsprisar og valutakursar per våren 2014 og konsesjonskraftmengde på 373 gwh. Kostnader med kjøp av konsesjonskraft er berekna til 13,14 øre/kwh (vår innkjøpspris 10,84 + innmating 2,30). Kostnader med forvaltar, ulike gebyr etc. er berekna til 1,0 mill. kr. I T1/15 vart prognosen for 2015 auka med 2,3 mill.kr. til 54,2 mill.kr. Ny prognose 2015 Prognosen pr. T2/15 legg til grunn kjent mengde i gwh og marknadsprisar/ valutakursar pr Med utgangspunkt i at vi, jf sikringsstrategien, har pris- og valutasikra deler av konsesjonskraft vår er vi mindre utsett vår pris og valutasvingingar. Men prisane på den usikra konsesjonskrafta har gjennom året vore vesentleg lægre enn det vi la til grunn ved inngangen til året. På den andre sida er euroen sterkare en føresett. Samla sett gjev desse komponentane ein inntektssvikt på -1,3 mill.kr. Vår innkjøpspris (OED prisen) for 2015 er fastsett til 10,60 ørd/gwh ein nedgang på 0,24 øre/gwh i høve grunnlaget for budsjettet. Dette gjev isolert sett ein reduksjon i våre innkjøpskostnader på om lag 0,8 mill. kr. På den andre sida er kostnadane med innmating etc. særs usikre. Basert på dei kostnadane vi ser pr. dato kan anslaget på kostnadane med kjøp av konsesjonskrafta reduserast med 0,5 mill.kr. Vår prognosemodell tek utgangspunkt i systemprisen på evalueringstidspunktet. Vår kraft vert imidlertid selt i område 5 (Vest-Norge). Områdeprisen vil ofte avvike frå systemprisen. Dette kan vere både positive og negative avvik. I tillegg har konsesjonskrafta ein meirverdi som vår forvaltar prøver å maksismera. Pr juli har desse to komponentane samla eit negativt avvik på 0,6 mill. kr., mens dei i prognosemodellen er vurdert til 0. Korleis utviklinga ut året vil bli er usikkert, men mest sannsynleg vil den auka noko. Fylkesrådmannen rår til at vi estimerer det negative avviket til 1 mill.kr. for heile 2015 sett under eitt. Samla gjev dette redusert prognose for T2/2015 med 1,8 mill. kr.

37 Urealisert valutagevinst (Agio) I nedfelte rutinar er det fastsett at agio valutagevinst/-tap skal tap utgiftsførast over drifta men gevinst kun skal balanseførast mot konto For åra 2012 til 2014 har vi hatt slik utvikling i agio. tap gevinst , , , , ,57 Vi har difor i vår balanse ein post urealisert gevinst agio på 5,9 mill.kr. Våre rutinane er drøfta med revisor. Konklusjonen er at våre rutinar er feil gevinst Agio skal inntektsførast førast over drifta. Oppretting av denne tidlegare feilføringa vil gje oss ei ekstraordinær inntekt i 2015 på kr ,57. Agioen for 2015 ser, så langt vi har oversikt over no ut til å bli negativ. Oppretting av tidlegare feilføring og føring av årets agio må sjåast i samanheng. Fylkesrådmannen kjem tilbake til sak til fylkestinget i desembermøtet. Prognose Ny prognose økonomiplan baserar seg på same grunnlag som ny prognose T2/15. Ved rullering av planperioden vart 2019 sett likt Prognosen tek utgangspunkt i følgjande: Prisar pr Tilgjengeleg volum: 394 gwh Innkjøpskostnader: 13,0 øre Valutakurs EUR: 9,34 Omkostn (forvaltar, div. gebyr) 1 mill.kr I høve gjeldande økonomiplan gjev dette følgjande ny prognose: Økonomiplan ,2 37,5 38,7 38,7 Ny prognose T2/15 48,0 42,5 41,0 40,9 Endring 3,8 5,0 2,3 2,2 Fylkesrådmannen vil koma attende til endeleg prognose for konsesjonskrafta for økonomiplanperioden i handsaminga av budsjett 2016/ØP

38 Sogn og Fjordane fylkeskommune Fylkeshuset, Askedalen LEIKANGER Dykkar ref Vår ref Dato 15/ / Svar på søknad om kompensasjon etter brann i Skatestraumstunnelen Vi viser til dykkar brev av 24. august 2015, med søknad om økonomisk støtte etter brannen i Skatestraumstunnelen i sommar. Departementet har no behandla søknaden og vedteke å kompensere halvparten av dei ekstraordinære utgiftene fylkeskommunen hadde til reparasjonar og ekstraferje. Departementet kan gje skjønsmidlar som ein delvis kompensasjon for fylkeskommunale utgifter knytte til handtering av den akutte krisesituasjonen og til reparasjon av fylkeskommunal infrastruktur ved naturskadar og andre ekstraordinære hendingar. Departementet tek utgangspunkt i at fylkeskommunane sjølve har eit ansvar for å handtere uventa utgifter. Fylkeskommunane må difor ta høgde for det i plan- og budsjettprosessane. Men utgiftene etter brannen i Skatestraumstunnelen er så store at departementet vil dekkje halvparten av dei ekstraordinære utgiftene. Departementet har teke utgangspunkt i kostnadsoverslaget for reparasjon av skadane på 28,1 mill. kroner (ekskl. mva.), slik det går fram av statusnotatet frå Statens vegvesen av 7. august Kostnadene til oppgradering i samsvar med tunneltryggingsforskrifta er ikkje rekna med. Departementet har vidare lagt til grunn eit kostnadsoverslag på 4,695 mill. kroner (ekskl. mva.) for utgifter til ekstraferje, jf. e-post av 4. september. Departementet vil i dette tilfellet kompensere halvparten av dei ekstraordinære kostnadene, dvs kroner. Pengane vil bli utbetalt i oktober. Følgjande vilkår gjeld for tildelinga: - Utgiftene som blir dekte skal vere ekstraordinære fylkeskommunale utgifter, og ikkje utgifter til normalt vedlikehald. - Utgiftene som blir dekte skal ikkje bli dekte på annan måte, gjennom forsikringar eller Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelinga Sakshandsamar Postboks 8112 Dep Akersg Lars Tore Rydland NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

39 andre statlege etatar. - For investeringar skal ein leggje til grunn ei tilbakeføring til opphavleg nivå, og ikkje ei standardheving. - Utgifter til førebyggjande tiltak skal ikkje takast med i berekningsgrunnlaget for kompensasjon. Sidan skjønsmidlane blir betalt ut på grunnlag av eit kostnadsoverslag, må fylkeskommunen seinare kunne dokumentere at midlane er brukte i tråd med kriteria for tildeling. Fristen for rapportering til departementet er mai Meirverdiavgifta skal trekkjast ut av berekningsgrunnlaget, sidan fylkeskommunen får kompensert for denne i eiga ordning. Dette må kome tydeleg fram av dokumentasjonen. Viss midlane ikkje blir brukte, eller ikkje blir brukte til føremålet eller etter dei nemnde kriteria, må fylkeskommunen betale midlane tilbake til departementet. Fylkeskommunen må rapportere til departementet så snart som mogleg viss delar av utgiftene seinare blir dekte av ansvarsforsikringa til køyretøyet. Departementet vil i så fall vurdere saka på nytt og kan krevje delar av kompensasjonen tilbake. Med helsing Grete Lilleschulstad (e.f.) underdirektør Lars Tore Rydland seniorrådgjevar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og blir sendt utan signatur Kopi til: Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen LEIKANGER Side 2

40 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for samferdsle Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 28/15 Tittel: Tertialrapport 2/15 Behandling: Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Hovudutval for samferdsle rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: A. Det vert gjort slike endringar i driftsbudsjettet for Budsjettert fylkeskatt vert redusert med 7,000 mill. kr. 2 Rammetilskotet vert auka med 24,385 mill. kr. 3 Føresette inntekter på rentekompensasjonsordningane vert redusert med 2,300 mill. kr. 4 Budsjetterte utgifter til renter og avdrag vert redusert med 2,300 mill. kr. 5 Konsesjonskraftinntektene vert redusert med 1,800 mill. kr. 6 Avsetting til disposisjonsfond vert auka med netto 17,000 mill. kr med slik fordeling: Bruk av disposisjonsfond Reduksjon i lokale inntekter vert saldert mot bufferfondet Fondsmidlar til juridisk honorar Avsetting til disposisjonsfond «Fylkesvegar vedlikehaldsmidlar» 1,800 mill. kr 1,200 mill. kr 20,000 mill. kr 7 Sektorbudsjettet til forvaltning vert redusert med 2,500 mill. kr med slik fordeling: Teneste 4200 Administrasjon vert redusert med 3,700 mill. kr. Teneste 4800 Juridisk honorar vert auka med 1,200 mill. kr. 8 Sektorbudsjettet til opplæring vert redusert med 11,246 mill. kr med slik fordeling: Teneste 5100 Utgifter til lokale vert redusert med 4,800 mill. kr. Teneste 5150 Forvaltning og fellesutgifter vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5200 Pedagogisk leiing m.v. vert redusert med 0,664 mill. kr. Teneste 5201 Pedagogiske fellesutgifter vert redusert med 3,200 mill. kr. Teneste 5202 Gjesteelevar vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 5210 Utdanningsprogramma vert auka med 0,500 mill.kr.

41 Teneste 5313 Jordbruksskulegardar vert redusert med 0,100 mill. kr. Teneste 5613 Oppfølgingstenesta vert redusert med 0,182 mill.kr, Teneste 5701 Opplæring i bedrift vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5702 Fagprøvar vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5810 Vaksenopplæring vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5903 Karriererettleiing vert redusert med 0,500 mill. kr. 9 Teneste 7019 Andre næringsområde vert auka med 1,500 mill. kr. Midlane vert nytta til etablering av eit presåkornfond. 10 Sektorbudsjettet til kultur vert auka med 0,550 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7500 Kulturminnevern vert auka med 0,100 mill. kr. Teneste 7710 Kunstformidling vert auka med 0,450 mill. kr. 11 Sektorbudsjettet til samferdsle vert auka med 11,781 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7221 Driftsmidlar overført til investering vert auka med 30,281 mill. kr. Teneste 7222 Fylkesvegar drift og vedlikehald vert auka med 5,700 mill. kr. Teneste 7223 Fylkesvegar uforutsette hendingar vert redusert med 21,400 mill. kr. Teneste 7300 Buss Kjøp av teneste vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 7301 Buss Skuleskyss grunnskulen vert auka med 0,400 mill. kr. Teneste 7302 Buss Skuleskyss vgs. vert redusert med 0,700 mill.kr. Teneste 7303 Ungdomstilbod vert redusert med 1,300 mill. kr. Teneste 7306 Buss Diverse vert redusert med 0,700 mill. kr. Teneste 7310 Fylkesvegferjer vert auka med 4,700 mill. kr. Teneste 7321 Båt skuleskyss/veglause grender vert redusert med 0,600 mill. kr. Teneste 7322 Båt Ekspress- og lokalruter vert redusert med 2,800 mill. kr. Teneste 7331 Tilrettelagt transport vert redusert med 1,300 mill. kr. 12 I høve sluttsaldering av kostnader knytt til brannen i Skatestraumtunnelen får fylkesrådmannen fullmakt til å saldere avrekning av tildelt skjønstilskot frå KMD og eventuell erstatning frå eigar av vogntoget si ansvarsforsikring mot skadefondet for fylkesvegnettet. B. Det vert gjort slike endringar i kapitalbudsjettet for Investeringsprogrammet for bygg med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 1. 2 Investeringsprogrammet for fylkesvegar med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 2. C. Andre område 1 Rapportering på finansporteføljen i vedlegg 3 vert teken til vitande. 2 Rapportering på konsesjonskraftomsetjing i vedlegg 4 vert teken til vitande. Endringsframlegg: Høgre, Kristeleg folkeparti og Framstegspartiet sette fram slikt framlegg til nytt punkt C3: Hovudutval for samferdsle ber fylkesutvalet gjere fylgjande vedtak om nytt punkt C3: I samband med igangsetting av arbeid med utbetring av Høyangertunnelen på fv. 55, ber fylkesutvalet om at Statens Vegvesen utarbeider eit overslag over kostnadar for utbygging av naudsamband (digitalt naudnett og DAB) til endeleg handsaming av 2. tertialrapport i fylkestinget 13. oktober. Avrøysting:

42 Tilrådinga frå fylkesrådmannen og framlegget frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet vart samrøystes vedteken. Dette gir følgjande endeleg vedtak: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: A. Det vert gjort slike endringar i driftsbudsjettet for Budsjettert fylkeskatt vert redusert med 7,000 mill. kr. 2 Rammetilskotet vert auka med 24,385 mill. kr. 3 Føresette inntekter på rentekompensasjonsordningane vert redusert med 2,300 mill. kr. 4 Budsjetterte utgifter til renter og avdrag vert redusert med 2,300 mill. kr. 5 Konsesjonskraftinntektene vert redusert med 1,800 mill. kr. 6 Avsetting til disposisjonsfond vert auka med netto 17,000 mill. kr med slik fordeling: Bruk av disposisjonsfond Reduksjon i lokale inntekter vert saldert mot bufferfondet Fondsmidlar til juridisk honorar Avsetting til disposisjonsfond «Fylkesvegar vedlikehaldsmidlar» 1,800 mill. kr 1,200 mill. kr 20,000 mill. kr 7 Sektorbudsjettet til forvaltning vert redusert med 2,500 mill. kr med slik fordeling: Teneste 4200 Administrasjon vert redusert med 3,700 mill. kr. Teneste 4800 Juridisk honorar vert auka med 1,200 mill. kr. 8 Sektorbudsjettet til opplæring vert redusert med 11,246 mill. kr med slik fordeling: Teneste 5100 Utgifter til lokale vert redusert med 4,800 mill. kr. Teneste 5150 Forvaltning og fellesutgifter vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5200 Pedagogisk leiing m.v. vert redusert med 0,664 mill. kr. Teneste 5201 Pedagogiske fellesutgifter vert redusert med 3,200 mill. kr. Teneste 5202 Gjesteelevar vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 5210 Utdanningsprogramma vert auka med 0,500 mill.kr. Teneste 5313 Jordbruksskulegardar vert redusert med 0,100 mill. kr. Teneste 5613 Oppfølgingstenesta vert redusert med 0,182 mill.kr, Teneste 5701 Opplæring i bedrift vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5702 Fagprøvar vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5810 Vaksenopplæring vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5903 Karriererettleiing vert redusert med 0,500 mill. kr. 9 Teneste 7019 Andre næringsområde vert auka med 1,500 mill. kr. Midlane vert nytta til etablering av eit presåkornfond. 10 Sektorbudsjettet til kultur vert auka med 0,550 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7500 Kulturminnevern vert auka med 0,100 mill. kr. Teneste 7710 Kunstformidling vert auka med 0,450 mill. kr. 11 Sektorbudsjettet til samferdsle vert auka med 11,781 mill. kr med slik fordeling:

43 kr. Teneste 7221 Driftsmidlar overført til investering vert auka med 30,281 mill. kr. Teneste 7222 Fylkesvegar drift og vedlikehald vert auka med 5,700 mill. kr. Teneste 7223 Fylkesvegar uforutsette hendingar vert redusert med 21,400 mill. Teneste 7300 Buss Kjøp av teneste vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 7301 Buss Skuleskyss grunnskulen vert auka med 0,400 mill. kr. Teneste 7302 Buss Skuleskyss vgs. vert redusert med 0,700 mill.kr. Teneste 7303 Ungdomstilbod vert redusert med 1,300 mill. kr. Teneste 7306 Buss Diverse vert redusert med 0,700 mill. kr. Teneste 7310 Fylkesvegferjer vert auka med 4,700 mill. kr. Teneste 7321 Båt skuleskyss/veglause grender vert redusert med 0,600 mill. kr. Teneste 7322 Båt Ekspress- og lokalruter vert redusert med 2,800 mill. kr. Teneste 7331 Tilrettelagt transport vert redusert med 1,300 mill. kr. 12 I høve sluttsaldering av kostnader knytt til brannen i Skatestraumtunnelen får fylkesrådmannen fullmakt til å saldere avrekning av tildelt skjønstilskot frå KMD og eventuell erstatning frå eigar av vogntoget si ansvarsforsikring mot skadefondet for fylkesvegnettet. B. Det vert gjort slike endringar i kapitalbudsjettet for Investeringsprogrammet for bygg med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 1. 2 Investeringsprogrammet for fylkesvegar med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 2. C. Andre område 1 Rapportering på finansporteføljen i vedlegg 3 vert teken til vitande. 2 Rapportering på konsesjonskraftomsetjing i vedlegg 4 vert teken til vitande. 3 I samband med igangsetting av arbeid med utbetring av Høyangertunnelen på fv. 55, ber fylkesutvalet om at Statens Vegvesen utarbeider eit overslag over kostnadar for utbygging av naudsamband (digitalt naudnett og DAB) til endeleg handsaming av 2. tertialrapport i fylkestinget 13. oktober.

44 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for plan og næring Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 47/15 Tittel: Tertialrapport 2/15 Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: A. Det vert gjort slike endringar i driftsbudsjettet for Budsjettert fylkeskatt vert redusert med 7,000 mill. kr. 2 Rammetilskotet vert auka med 24,385 mill. kr. 3 Føresette inntekter på rentekompensasjonsordningane vert redusert med 2,300 mill. kr. 4 Budsjetterte utgifter til renter og avdrag vert redusert med 2,300 mill. kr. 5 Konsesjonskraftinntektene vert redusert med 1,800 mill. kr. 6 Avsetting til disposisjonsfond vert auka med netto 17,000 mill. kr med slik fordeling: Bruk av disposisjonsfond Reduksjon i lokale inntekter vert saldert mot bufferfondet Fondsmidlar til juridisk honorar Avsetting til disposisjonsfond «Fylkesvegar vedlikehaldsmidlar» 1,800 mill. kr 1,200 mill. kr 20,000 mill. kr 7 Sektorbudsjettet til forvaltning vert redusert med 2,500 mill. kr med slik fordeling: Teneste 4200 Administrasjon vert redusert med 3,700 mill. kr. Teneste 4800 Juridisk honorar vert auka med 1,200 mill. kr. 8 Sektorbudsjettet til opplæring vert redusert med 11,246 mill. kr med slik fordeling: Teneste 5100 Utgifter til lokale vert redusert med 4,800 mill. kr. Teneste 5150 Forvaltning og fellesutgifter vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5200 Pedagogisk leiing m.v. vert redusert med 0,664 mill. kr. Teneste 5201 Pedagogiske fellesutgifter vert redusert med 3,200 mill. kr. Teneste 5202 Gjesteelevar vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 5210 Utdanningsprogramma vert auka med 0,500 mill.kr.

45 Teneste 5313 Jordbruksskulegardar vert redusert med 0,100 mill. kr. Teneste 5613 Oppfølgingstenesta vert redusert med 0,182 mill.kr, Teneste 5701 Opplæring i bedrift vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5702 Fagprøvar vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5810 Vaksenopplæring vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5903 Karriererettleiing vert redusert med 0,500 mill. kr. 9 Teneste 7019 Andre næringsområde vert auka med 1,500 mill. kr. Midlane vert nytta til etablering av eit presåkornfond. 10 Sektorbudsjettet til kultur vert auka med 0,550 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7500 Kulturminnevern vert auka med 0,100 mill. kr. Teneste 7710 Kunstformidling vert auka med 0,450 mill. kr. 11 Sektorbudsjettet til samferdsle vert auka med 11,781 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7221 Driftsmidlar overført til investering vert auka med 30,281 mill. kr. Teneste 7222 Fylkesvegar drift og vedlikehald vert auka med 5,700 mill. kr. Teneste 7223 Fylkesvegar uforutsette hendingar vert redusert med 21,400 mill. kr. Teneste 7300 Buss Kjøp av teneste vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 7301 Buss Skuleskyss grunnskulen vert auka med 0,400 mill. kr. Teneste 7302 Buss Skuleskyss vgs. vert redusert med 0,700 mill.kr. Teneste 7303 Ungdomstilbod vert redusert med 1,300 mill. kr. Teneste 7306 Buss Diverse vert redusert med 0,700 mill. kr. Teneste 7310 Fylkesvegferjer vert auka med 4,700 mill. kr. Teneste 7321 Båt skuleskyss/veglause grender vert redusert med 0,600 mill. kr. Teneste 7322 Båt Ekspress- og lokalruter vert redusert med 2,800 mill. kr. Teneste 7331 Tilrettelagt transport vert redusert med 1,300 mill. kr. 12 I høve sluttsaldering av kostnader knytt til brannen i Skatestraumtunnelen får fylkesrådmannen fullmakt til å saldere avrekning av tildelt skjønstilskot frå KMD og eventuell erstatning frå eigar av vogntoget si ansvarsforsikring mot skadefondet for fylkesvegnettet. B. Det vert gjort slike endringar i kapitalbudsjettet for Investeringsprogrammet for bygg med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 1. 2 Investeringsprogrammet for fylkesvegar med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 2. C. Andre område 1 Rapportering på finansporteføljen i vedlegg 3 vert teken til vitande. 2 Rapportering på konsesjonskraftomsetjing i vedlegg 4 vert teken til vitande.

46 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for opplæring Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 20/15 Tittel: Tertialrapport 2/15 Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: A. Det vert gjort slike endringar i driftsbudsjettet for Budsjettert fylkeskatt vert redusert med 7,000 mill. kr. 2 Rammetilskotet vert auka med 24,385 mill. kr. 3 Føresette inntekter på rentekompensasjonsordningane vert redusert med 2,300 mill. kr. 4 Budsjetterte utgifter til renter og avdrag vert redusert med 2,300 mill. kr. 5 Konsesjonskraftinntektene vert redusert med 1,800 mill. kr. 6 Avsetting til disposisjonsfond vert auka med netto 17,000 mill. kr med slik fordeling: Bruk av disposisjonsfond Reduksjon i lokale inntekter vert saldert mot bufferfondet 1,800 mill. kr Fondsmidlar til juridisk honorar 1,200 mill. kr Avsetting til disposisjonsfond «Fylkesvegar vedlikehaldsmidlar» 20,000 mill. kr 7 Sektorbudsjettet til forvaltning vert redusert med 2,500 mill. kr med slik fordeling: Teneste 4200 Administrasjon vert redusert med 3,700 mill. kr. Teneste 4800 Juridisk honorar vert auka med 1,200 mill. kr. 8 Sektorbudsjettet til opplæring vert redusert med 11,246 mill. kr med slik fordeling: Teneste 5100 Utgifter til lokale vert redusert med 4,800 mill. kr. Teneste 5150 Forvaltning og fellesutgifter vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5200 Pedagogisk leiing m.v. vert redusert med 0,664 mill. kr. Teneste 5201 Pedagogiske fellesutgifter vert redusert med 3,200 mill. kr. Teneste 5202 Gjesteelevar vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 5210 Utdanningsprogramma vert auka med 0,500 mill.kr.

47 Teneste 5313 Jordbruksskulegardar vert redusert med 0,100 mill. kr. Teneste 5613 Oppfølgingstenesta vert redusert med 0,182 mill.kr, Teneste 5701 Opplæring i bedrift vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5702 Fagprøvar vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5810 Vaksenopplæring vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5903 Karriererettleiing vert redusert med 0,500 mill. kr. 9 Teneste 7019 Andre næringsområde vert auka med 1,500 mill. kr. Midlane vert nytta til etablering av eit presåkornfond. 10 Sektorbudsjettet til kultur vert auka med 0,550 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7500 Kulturminnevern vert auka med 0,100 mill. kr. Teneste 7710 Kunstformidling vert auka med 0,450 mill. kr. 11 Sektorbudsjettet til samferdsle vert auka med 11,781 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7221 Driftsmidlar overført til investering vert auka med 30,281 mill. kr. Teneste 7222 Fylkesvegar drift og vedlikehald vert auka med 5,700 mill. kr. Teneste 7223 Fylkesvegar uforutsette hendingar vert redusert med 21,400 mill. kr. Teneste 7300 Buss Kjøp av teneste vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 7301 Buss Skuleskyss grunnskulen vert auka med 0,400 mill. kr. Teneste 7302 Buss Skuleskyss vgs. vert redusert med 0,700 mill. kr. Teneste 7303 Ungdomstilbod vert redusert med 1,300 mill. kr. Teneste 7306 Buss Diverse vert redusert med 0,700 mill. kr. Teneste 7310 Fylkesvegferjer vert auka med 4,700 mill. kr. Teneste 7321 Båt skuleskyss/veglause grender vert redusert med 0,600 mill. kr. Teneste 7322 Båt Ekspress- og lokalruter vert redusert med 2,800 mill. kr. Teneste 7331 Tilrettelagt transport vert redusert med 1,300 mill. kr. 12 I høve sluttsaldering av kostnader knytt til brannen i Skatestraumtunnelen får fylkesrådmannen fullmakt til å saldere avrekning av tildelt skjønstilskot frå KMD og eventuell erstatning frå eigar av vogntoget si ansvarsforsikring mot skadefondet for fylkesvegnettet. B. Det vert gjort slike endringar i kapitalbudsjettet for Investeringsprogrammet for bygg med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 1. 2 Investeringsprogrammet for fylkesvegar med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 2. C. Andre område 1 Rapportering på finansporteføljen i vedlegg 3 vert teken til vitande. 2 Rapportering på konsesjonskraftomsetjing i vedlegg 4 vert teken til vitande.

48 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for kultur Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 35/15 Tittel: Tertialrapport 2/15 Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: A. Det vert gjort slike endringar i driftsbudsjettet for Budsjettert fylkeskatt vert redusert med 7,000 mill. kr. 2 Rammetilskotet vert auka med 24,385 mill. kr. 3 Føresette inntekter på rentekompensasjonsordningane vert redusert med 2,300 mill. kr. 4 Budsjetterte utgifter til renter og avdrag vert redusert med 2,300 mill. kr. 5 Konsesjonskraftinntektene vert redusert med 1,800 mill. kr. 6 Avsetting til disposisjonsfond vert auka med netto 17,000 mill. kr med slik fordeling: Bruk av disposisjonsfond Reduksjon i lokale inntekter vert saldert mot buferfondet 1,800 mill. kr Fondsmidlar til juridisk honorar 1,200 mill. kr Avsetting til disposisjonsfond «Fylkesvegar vedlikehaldsmidlar» 20,000 mill. kr 7 Sektorbudsjettet til forvaltning vert redusert med 2,500 mill. kr med slik fordeling: Teneste 4200 Administrasjon vert redusert med 3,700 mill. kr. Teneste 4800 Juridisk honorar vert auka med 1,200 mill. kr. 8 Sektorbudsjettet til opplæring vert redusert med 11,246 mill. kr med slik fordeling: Teneste 5100 Utgifter til lokale vert redusert med 4,800 mill. kr. Teneste 5150 Forvaltning og fellesutgifter vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5200 Pedagogisk leiing m.v. vert redusert med 0,664 mill. kr. Teneste 5201 Pedagogiske fellesutgifter vert redusert med 3,200 mill. kr. Teneste 5202 Gjesteelevar vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 5210 Utdanningsprogramma vert auka med 0,500 mill.kr. Teneste 5313 Jordbruksskulegardar vert redusert med 0,100 mill. kr.

49 Teneste 5613 Oppfølgingstenesta vert redusert med 0,182 mill.kr, Teneste 5701 Opplæring i bedrift vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5702 Fagprøvar vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5810 Vaksenopplæring vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5903 Karriererettleiing vert redusert med 0,500 mill. kr. 9 Teneste 7019 Andre næringsområde vert auka med 1,500 mill. kr. Midlane vert nytta til etablering av eit presåkornfond. 10 Sektorbudsjettet til kultur vert auka med 0,550 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7500 Kulturminnevern vert auka med 0,100 mill. kr. Teneste 7710 Kunstformidling vert auka med 0,450 mill. kr. 11 Sektorbudsjettet til samferdsle vert auka med 11,781 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7221 Driftsmidlar overført til investering vert auka med 30,281 mill. kr. Teneste 7222 Fylkesvegar drift og vedlikehald vert auka med 5,700 mill. kr. Teneste 7223 Fylkesvegar uforutsette hendingar vert redusert med 21,400 mill. kr. Teneste 7300 Buss Kjøp av teneste vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 7301 Buss Skuleskyss grunnskulen vert auka med 0,400 mill. kr. Teneste 7302 Buss Skuleskyss vgs. vert redusert med 0,700 mill.kr. Teneste 7303 Ungdomstilbod vert redusert med 1,300 mill. kr. Teneste 7306 Buss Diverse vert redusert med 0,700 mill. kr. Teneste 7310 Fylkesvegferjer vert auka med 4,700 mill. kr. Teneste 7321 Båt skuleskyss/veglause grender vert redusert med 0,600 mill. kr. Teneste 7322 Båt Ekspress- og lokalruter vert redusert med 2,800 mill. kr. Teneste 7331 Tilrettelagt transport vert redusert med 1,300 mill. kr. 12 I høve sluttsaldering av kostnader knytt til brannen i Skatestraumtunnelen får fylkesrådmannen fullmakt til å saldere avrekning av tildelt skjønstilskot frå KMD og eventuell erstatning frå eigar av vogntoget si ansvarsforsikring mot skadefondet for fylkesvegnettet. B. Det vert gjort slike endringar i kapitalbudsjettet for Investeringsprogrammet for bygg med tilhøyrande inansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 1. 2 Investeringsprogrammet for fylkesvegar med tilhøyrande inansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 2. C. Andre område 1 Rapportering på inansporteføljen i vedlegg 3 vert teken til vitande. 2 Rapportering på konsesjonskraftomsetjing i vedlegg 4 vert teken til vitande.

50 Side 1 av 8 Saksframlegg Saksbehandlar: Lars Erik Lunde, Trine Lise Sagmo - Samferdsleavdelinga Sak nr.: 15/ Budsjett 2016 / Økonomiplan Samferdsle Fylkesdirektøren rår hovudutval for samferdsle til gjere slikt vedtak: (Vedtaket skal inndelast i nummererte punkt med tal.) 1 Hovudutvalet for samferdsle rår til ei slik prioritering mellom programområda (i mill. kr) Programområde B-2016 B-2017 B-2018 B Fylkesvegar, miljø og trafikktryggingstiltak 435, , , , Bilruter 254, , , , Fylkesvegferjer 113, , , , Båtruter 105, , ,202 98, Tilrettelagd transport 8,592 7,122 6,632 6,632 Sum 917, , , ,375 2 Hovudutval for samferdsle rår til ei prioritering på tenestenivå for 2016 i tråd med saksutgreiinga. 3 Hovudutval for samferdsle rår til å løyve 0,675 mill. kr på teneste 4606 Diverse tilskott med følgjande fordeling: a) 0,525 mill. kr i tilskott til Fjellvegen mellom Årdal og Luster b) 0,150 mill. kr til prosjektet sykkelby i Førde 4 Hovudutval for samferdsle set av inntil 2 mill. kr av løyvinga til vedlikehaldstiltak på fylkesvegnettet til eit spleiselag for utbetring av fv. 616 Kalvåg-Klubben. Det vert føresett at kommunen og næringslivet kvar stiller med tilsvarande løyvingar. 5 Hovudutval for samferdsle legg førebels til grunn ei fordeling av investeringsprogrammet for fylkesvegar slik det går fram i pkt. 3 i saksutgreiinga. Vedlegg: Søknad frå Førde kommune datert om tilskott til sykkelby. Søknad frå Bremanger kommune datert om utbetring av veg mellom Kalvåg og Klubben Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING

51 Side 2 av 8 1. Bakgrunn for saka Fylkestinget behandla 16. juni FT-sak 26/15 Økonomiplan I saka vart sektorrammene for det vidare arbeidet med budsjett- og økonomiplanarbeidet fastsett. Hovudutval for samferdsle skal i denne saka gje tilråding på fordeling og innretning av sektorrammene for budsjett Rammene for økonomiplanperioden er omtalt i saka men det er ikkje lagt opp til hovudutvalet skal behandle dette særskilt no. Dette vil bli gjort som ein del av arbeidet med økonomiplanen våren Budsjett 2016 / økonomiplan Overordna budsjettrammer Ramma til samferdslesektoren er i 2016 på 918 mill. kr. I tillegg er det i tertialrapport 2/15 lagt opp til ei fondsavsetning til vegvedlikehald på 20 mill. kr som skal nyttast til tunnelvedlikehald i Budsjettrammene vil bli omrekna til 2016-kr i samband med at kommunal deflator vert kjend i Statsbudsjettet for Fylkesdirektøren har lagt til grunn innsparingar i sektoren på dei områda som vart nemnde i FTsak 26/15. Desse er nærmare omtala under kvar enkelt teneste. Kostnaden innanfor buss og båt vil ut frå våre prognoser bli redusert i dei komande åra sett i høve til opphavleg budsjett for Årsaka til denne utviklinga er dels reduserte kostnader i dei nye anboda samtidig som utviklinga i drivstoffprisar og lønnsvekst er låge. Reduserte kostnader til kollektivområdet gir moglegheit til å oppretthalde og kanskje auke løyvingane til drift og vedlikehald på fylkesvegnettet framover. I ramma til samferdslesektoren ligg det 16,4 mill. kr knytt til drift av samferdsleavdelinga. Fylkesdirektøren tilrår følgjande fordeling av sektorrammene i mill. kr: Programområde B-2016 B-2017 B-2018 B Fylkesvegar, miljø og trafikktryggingstiltak 435, , , , Bilruter 254, , , , Fylkesvegferjer 113, , , , Båtruter 105, , ,202 98, Tilrettelagd transport 8,592 7,122 6,632 6,632 Overføring til teneste 4606 Diverse tilskott 0,150 0,150 Sum 917, , , , Fordeling av midlar på tenestenivå I det følgjande er det synt framlegg til prioritering av samferdsleramma på dei ulike tenestene. Programområde 460 Tenester utanom ordinært fylkeskommunalt ansvarsområde Teneste 4606 Diverse tilskott Fylkesdirektøren tilrår ei løyving på 0,675 mill. kr. Løyvinga skal dekkje følgjande tiltak: c) 0,525 mill. kr i tilskott til Fjellvegen mellom Årdal og Luster, jf. avtale med AL Fjellvegen Årdal Luster. d) 0,150 mill. kr til prosjektet sykkelby i Førde.

52 Side 3 av 8 I HS-sak 13/15 behandla hovudutvalet for samferdsle søknad frå Fjellvegen Årdal-Luster AL om ekstra tilskott for Hovudutvalet gjorde vedtak om at tilskott skal vurderast som del av det ordinære budsjettarbeidet. Fylkesdirektøren legg opp til at tilskottet vert vidareført med lik sum som tidlegare år på kr. Førde kommune har i brev datert (vedlegg) søkt om at sykkelbyavtalen vert forlenga i ein ny periode. Fylkesdirektøren legg opp til å løyve kr pr. år i 2016 og 2017 slik at sykkelbyavtalen kan vidareførast fram til Programområde 722 Fylkesvegar, miljø og trafikktryggingstiltak Teneste B-2015 B-2016 B-2017 B-2018 B Renter for vegforskotteringar 3,000 1,750 1,750 0,000 0, Driftsmidlar overført til investering 19,377 11,845 14,000 14,000 11, Fylkesvegar - drift og vedlikehald (netto) 412, , , , , Fylkesvegar - uforutsette hendingar 22,000 15,000 15,000 15,000 15, FTU - administrasjon og tiltaksmidlar 1,200 1,200 1,200 1,200 1, FTU - trafikktryggingstiltak i kommunane 5,000 5,000 5,000 2,800 2, Fylkesvegar - Kontorbudsjett 3,063 3,219 3,219 3,219 3,219 Sum 465, , , , ,396 Teneste 7220 Renter for vegforskotteringar Det er lagt opp til løyvingar i høve til vedtak i FT-sak 14/07. Løyvingane er knytt til kompenasjon for rentekostnader i samband med forskottering av kostnadane med Gullringentunnelen i Luster kommune. Det vert løyvd 1,75 mill. kr i Teneste 7221 Driftsmidlar overført til investering Det er sett av 11,8 mill. kr i driftsmidlar til investering, jf. investeringsprogram for fylkesveg. Teneste 7222 Fylkesvegar - drift og vedlikehald (netto) Fylkesdirektøren tilrår ei løyving på 397,7 mill. kr til drift og vedlikehald av fylkesvegnettet. I tillegg er det tilråding i tertialrapport 2/15 om ei fondsavsetning på 20 mill. kr til tunnelvedlikehald i Føresett at fylkestinget gjer vedtak om dette i oktober 2015 vil samla løyving vere på 417,7 mill. kr. Dette vil ei brutto løyving på om lag 512,7 mill. kr. Fylkesdirektøren legg førebels opp til at midlane vert fordelt slik: Tiltak Beløp (i mill. kr) Drift 199,5 Driftskontraktar (driftskontrakt, elektrokontrakt, refusjon kommunar, generell drift) 192,0 Andre faste driftsutgifter (straum, tilskot veglys og andre bundne kostnader) 7,5 Vedlikehald 313,2 Høyangertunnelen 100,0 Tunnel 80,0 Bru/ferjekai - drift og vedlikehald 40,0 Dekkelegging/forsterking/vegmerking 30,0 Vegutstyr, miljø og andre tiltak (rekkverk, murar, grøfting, reparasjon m.m.) 63,2 Brutto drift og vedlikehald 512,7 Føresett mva. refusjon 95,0 Netto drift og vedlikehald 417,7

53 Side 4 av 8 Den endelege fordelinga av midlane til drift og vedlikehald vert gjort i samband med utarbeiding av leveranseavtalen for 2016 mellom fylkeskommunen og Statens vegvesen. I driftskontraktane ligg det bindingar på om lag 155 mill. kr. Resterande midlar er føresett nytta til tingingsarbeid. Innsparingar knytt til drift på fylkesvegenettet vil bli vurdert våren 2016 som del av arbeidet med økonomiplanprosessen fram mot fylkestinget si behandling av økonomiplanen ( ) i juni På vedlikehaldsområdet ligg det konkrete bindingar i 2016 på om lag 170 mill. kr. Dette gjeld hovudsakleg Høyangertunnelen på 100 mill. kr og Bermålstunnelen på 61 mill. kr. I tillegg skal det gjennomførast anna arbeid på om lag 9 mill. kr samla. I tillegg til dette har Statens vegvesen signalisert eit stekt behov for vedlikehaldstiltak i 2016 på om lag 40 mill. kr knytt til Osstrupen bru (20 mill. kr i 2016), Kvernhaugstunnelen (10 mill. kr) og tre bruer i Dyreneslia i Vadheim (10 mill. kr). Kostnadstala knytt til desse prosjekta er førebels berre anslag. Fylkesdirektøren tilrår at det vert sett ac 2 mill. kr av løyvinga til vedlikehaldstiltak til eit spleiselag for utbetring av fv. 616 Kalvåg-Klubben. Det vert føresett at kommunen og næringslivet kvar stiller med tilsvarande løyvingar. Søknad frå Bremanger kommune datert er vedlagt. I den resterande delen av ramma til vedlikehald har vi eit visst handlingsrom for omprioriteringar, dette er særleg innanfor postane til Dekkelegging og Vegutstyr, miljø og andre tiltak. Teneste 7223 Fylkesvegar - uforutsette hendingar Det vert sett av 15 mill. kr til å møte uføresette hendingar på fylkesvegnettet. Teneste 7224 FTU - administrasjon og tiltaksmidlar Rammene til trafikktryggingsarbeidet vert vidareført med 1,2 mill. kr. Teneste 7225 FTU - trafikktryggingstiltak i kommunane Rammene til trafikktryggingstiltak i kommunane vert vidareført med 5 mill. kr. I tråd med FTsak 26/15 er det lagt inn ein reduksjon i rammene på 2,2 mill. kr frå Teneste Fylkesvegar - Kontorbudsjett Det er sett av 3,2 mill. kr til lønns- og administrasjonskostnader på fylkesvegområdet. Programområde 730 Bilruter Teneste B-2015 B-2016 B-2017 B-2018 B Buss - kjøp av teneste 185, , , , , Buss -skuleskyss undertransp./div. grunnskulen 32,100 22,569 5,980 0,000 0, Buss - skuleskyss vidaregåande skule 21,700 15,000 3,333 0,490 0, Ungdomstilbod 7,500 6,373 6,373 4,118 4, Diverse kollektiv 10,820 12,074 12,941 12,745 12, Bilruter - Kontorbudsjett 10,100 11,257 11,257 11,257 11,257 Sum 267, , , , ,512 Teneste Buss Desse tre tenesteområda omfattar kostnadane med det ordinære rutetilbodet med buss, samt skuleruter utført av undertransportørar. For 2016 blir det i hovudsak lagt opp til ei vidareføring av dagens rutetilbod. For å få til ei gradvis opptrapping fram mot vedtekne innsparingskrav på bilruter i 2018 og 2019 er det likevel føresett ruteendringar med ein kostnadseffekt på -1,8 mill. kr for Dette er effektiviseringar og ruteendringar som er vurdert til å råke få reisande. Desse ruteendringane vil bli handsama i Hovudutval for samferdsle i oktober.

54 Side 5 av 8 Låge drivstoffprisar og gunstig pris på Sunnfjordanbodet som har oppstart 20. juni 2016 er med på å redusere kostnaden med å oppretthalde rutetilbodet i Teneste 7303 Ungdomstilbod Ungdomstilbodet omfattar Ungdomskort, Trygt heim for ein 50-lapp og Lokale transporttilbod for ungdom(ltu). For 2016 er det lagt opp til ei vidareføring av dagens tilbod. Bruken av ungdomskort har hatt ein negativ trend dei siste åra og budsjettert kostnad for 2016 er difor redusert med 1,0 mill. kr. i høve Teneste 7306 Diverse kollektiv Tenesta inneheld kostnader til terminalar, venterom, ruteinformasjon, elektronisk billettering, planlegging og marknadsføring. Det vert i hovudsak lagt opp til vidareføring av kostnadsnivå for 2015, men kostnad til terminalar og venterom aukar som følgje av at Sunnfjordanbodet vert sett i drift. I dei gamle avtalane om rutedrift som no vert erstatta med anbod er kostnad til terminal og venterom innbakt i kilometergodtgjersla. Teneste Bilruter Kontorbudsjett Det er sett av 11,3 mill. kr til lønns- og administrasjonskostnader på kollektivtrafikkområdet. Programområde 731 Fylkesvegferjer Teneste B-2015 B-2016 B-2017 B-2018 B Fylkesvegferjer 102, , , , , Fylkesvegferjer - Kontorbudsjett 0,162 0,163 0,163 0,163 0,163 Teneste 7310 Fylkesvegferjer 102, , , , ,790 Det er lagt til grunn eit budsjett for ferjedrifta på 113,7 mill. kr i I tråd med FT-sak 26/15 er det lagt inn ein reduksjon i rammene på 4 mill. kr i 2018 og 6 mill. kr i Programområde 732 Båtruter Teneste B-2015 B-2016 B-2017 B-2018 B Båt - skuleskyss/veglause grender 5,816 5,325 5,325 5,325 5, Båt - ekspress- og lokalruter 107,012 94,049 92,873 88,461 86, Båt - diverse 4,960 4,902 4,902 4,902 4, Båtruter - Kontorbudsjett 1,681 1,515 1,515 1,515 1,515 Sum 119, , , ,202 98,045 Teneste Båt Båtrutene som fylkeskommunen finansierer heilt eller delvis er ei blanding av skuleruter, lokalruter, godsbåtrute, regionale ruter og ekspressruter. For 2016 er det i hovudsak lagt opp til ei vidareføring av dagens nivå. På same måte som på buss er det lagt inn ei gradvis opptrapping av ruteendringar for å møte innsparingskrav for 2018 og 2019, med ein kostnadseffekt på -0,3 mill. kr for Aktuelle ruteendringar vil bli handsama i Hovudutval for samferdsle i oktober. I tillegg er det sett inn ein mindre båt på ekspressruta mellom Sogn og Bergen som gjev ei innsparing på 4,8 mill. kr. Låg drivstoffpris gjev betydeleg lågare kostnad til lokal- og ekspressbåt i 2016 samanlikna med Programområde 733 Tilrettelagd transport

55 Side 6 av 8 Teneste B-2015 B-2016 B-2017 B-2018 B Tilrettelagd transport 9,909 8,592 7,122 6,632 6,632 Sum 9,909 8,592 7,122 6,632 6,632 Det er sett av 6,0 mill. kr. til ordninga med tilrettelagt transport (TT-ordninga). Dette er ei vidareføring av nivået i Det er sett av 2,5 mill. kr. til serviceskyss i Dette er lågare beløp enn tidlegare fordi serviceskyssen er lagt inn i Sunnfjordanbodet for dei kommunane som er omfatta av anbodsområdet. Det er ikkje lagt opp til kutt i tilbodet. 19 kommunar har fått tildelt midlar frå ordninga i Investeringsprogram for fylkesvegar I arbeidsdokument 3/15 vart det fastsett ei investeringsramme for fylkesveginvesteringar i økonomiplanperioden Under følgjer framlegget til investeringsprogram. INVESTERINGSPROGRAM (faste 2015-kr) SUM I PERIODEN Store prosjekt 444,6 175,0 140,0 103,3 26,3 Fv. 60 Olden-Innvik, parsell Ugla-Skarstein 351,0 170,0 140,0 41,0 Avviksfond Ugla - Skarstein 36,0 36,0 Førdepakken 52,6 26,3 26,3 Fv. 609 Dalsfjordsambandet (sluttføring) 5,0 5,0 Mindre utbetringar 73,9 24,0 43,5 3,2 3,2 Fv. 243 Aurland-Stegastein (ref. forskottering) 4,0 4,0 Fv. 31 Daløy ferejekai - utbetring 20,5 15,0 5,5 Fv. 633 Rasoverbygg Kleiva 43,0 5,0 38,0 Fv. 53 Ny brøytestasjon Holsbru 3,2 3,0 Fv. 50 Ny brøytestasjon 3,2 3,0 Gang- og sykkelveg 5,2 1,3 1,3 1,3 1,3 Fv. 546 Brandsøyvegen 5,2 1,3 1,3 1,3 1,3 Trafikktryggingstiltak 32,0 8,0 8,0 8,0 8,0 Planlegging og prosjektering 3,9 1,5 0,8 0,8 0,8 Avslutning av diverse prosjekt 2,0 2,0 SUM INVESTERING 561,6 211,8 193,6 116,4 39,4 FINANSIERINGPROGRAM SUM I PERIODEN Mva-kompensasjon 88,6 37,0 34,6 15,0 2,0 Driftsmidlar 51,1 11,8 14,0 14,0 11,1 Div ubundne fond 42,0 21,0 21,0 Lånemidlar 327,3 142,0 124,0 61,1 Førdepakken (lånemidlar) 52,6 26,3 26,3 SUM FINANSIERING 561,6 211,8 193,6 116,4 39,4

56 Side 7 av 8 INVESTERINGSPROGRAM (faste 2015-kr) SUM I PERIODEN Fv. 55 Gullringen 121,4 60,4 61,0 Fv. 337 Bjødnabakken 106,1 90,0 16,1 Fv.722 Flovegen (prosjektering) 2,0 2, Mindre skredsikringstiltak - utfordelt 40,0 10,0 10,0 10,0 10,0 Til disposisjon 150,0 150,0 SUM INVESTERING 419,5 162,4 237,1 10,0 10,0 FINANSIERINGPROGRAM SUM I PERIODEN Mva-kompensasjon 55,9 19,0 33,1 1,9 1,9 Statleg tilskot 363,6 143,4 204,0 8,1 8,1 SUM FINANSIERING 419,5 162,4 237,1 10,0 10,0 Store prosjekt: Fv. 60 Olden Innvik, parsell Ugla Skarstein er justert i høve forventa løyvingstakt. Det er forventa at prosjektet vert lyst ut på anbod hausten 2015 med anleggstart vinteren 2015/2016. Ferdigstilling vert truleg hausten I tråd med tidlegare praksis er det lagt inn ei løyving på 36 mill. kr, dvs 10 % av kostnadsoverslaget, til avviksfond for å møte ev. overskridingar i prosjektet. Stortinget vedtok Prop. 137 S ( ) - Utbygging og finansiering av Førdepakken i Sogn og Fjordane den 18. juni 2015 i samsvar med innstillinga. I denne utbyggignspakken er det er lagt til grunn 157 mill kr i fylkeskommunale midlar frå , fordelt med 26,3 mill. kr årleg. Førebels er det berre desse løyvingane som er lagt inn i investeringsbudsjettet. Det er lagt inn ei løyving på 5 mill. kr til sluttføring av Dalsfjordsambandet. Midlane skal nyttast til grunnerstatning og til eventuelle tiltak i samband med etterkontroll av utført rassikringstiltak langs vegen. Mindre utbetringar: Prosjektering av utbetring av Daløy ferjekai er kome godt i gang, og oppstart av prosjektet er planlagt i løpet av Statens vegvesen har ikkje laga endeleg kostnadsoverslag på heile prosjektet enno, men førebels estimat er på om lag 20 mill. kr. Dette er om lag 6 mill. kr høgare enn den løyving som vi allereie har lagt inn til prosjektet. Kostnaden med tiltaka vi må gjennomføre i 2016 er rekna til om lag 15 mill. kr. Det er ytterlegare behov for om lag 5,5 mill. kr i Det er lagt opp til å løyve samla 6 mill. kr i 2018 og 2019 til nye brøytestasjonar på fv. 53 og fv. 50. Desse er i dårleg stand og det er behov for å bygge nye. Dette i tråd med Handlingsprogram (23) der prosjekta er prioritert i perioden Andre tiltak: Det er vidare lagt opp til ei løyving på 2 mill. kr i 2016 som vil bli nytta til sluttsaldering av diverse prosjekt på fylkesvegnettet, samt nokre planleggingsmidlar i 2018 og Skredsikring: Det er staten sin handlingsplan for skredsikring i perioden som legg rammer for det statlege tilskottet. Ut frå tildelt ramme i perioden har vi framleis til disposisjon 150 mill. kr. Løyving til skredsikring frå 2018 vil først vere kjent når ny handlingplan for perioden vert lagt fram. Framlegg til investeringsprogram for skredsikringstiltak er oppdatert i høve framdrift på fv.337 Bjødnabakken. Vidare har vi lagt inn 2 mill. kr til prosjektering på fv. 722 Flovegen i 2016 som er det neste prioriterte prosjektet. Ledige midlar på 150 mill. kr er lagt inn til disposisjon i Konklusjon

57 Side 8 av 8 Fylkesdirektøren rår hovudutval for samferdsle til å gjere prioriteringar på samferdslebudsjettet og investeringsbudsjettet slik det går fram av saksutgreiinga.

58 Førde kommune Rådmannen Sogn og Fjordane Fylkeskommune Fylkesrådmannen Askedalen LEIKANGER Dykkar referanse: Sakshandsamar: Arve Seger Tlf Vår referanse: 15/ ASE-N01, Dato: Sykkelbyen Førde - vidareføring av sykkelbyavtalen I mai 2012 gjekk Statens vegvesen, Sogn og Fjordane fylkeskommune og Førde kommune inn i ein avtale om Førde som ein sykkelby, Avtale for Sykkelbyen Førde vart underskriven 7. mai Avtalen har vore avhengig av årlege budsjettvedtak hjå partane. Avtalen er gyldig til 31.desember Viktig arbeid i starten har vore å få på plass ein kommunedelplan trafikk Førde sentrum, der eit utstrakt sykkelvegnett for det sentrale Førde har blitt vedteken. Vidare har det i perioden også vore avgjerande å få eit vedtak i Stortinget for ein bompengepakke i Førde sentrum, Førdepakken. Finansieringa av eit nytt samanhengande sykkelvegnett er såleis sikra, og planlegging, prosjektering og etter kvart bygging av nye gang- og sykkelvegar i sentrum er i gang. Førdepakken vil sikra at infrastrukturen for ein sykkelby vert bygd. Sykkelbyen har ei stor oppgåve i det å få syklistane ut på desse nye vegane som kjem. Målet i Førdepakken er mellom anna at forventa vekst i trafikken fram mot 2040 må takast med sykkel. Å endre folk sine vanar frå bilkøyring til sykkel inneber store utfordringar, og det bør nyttast ressursar i fleire år fram over for å få innbyggjarane ut på sykkel. Førde kommune ser eit stort behov for at arbeidet med sykkelbyen vert vidareført også etter Førde kommune håpar at også Statens vegvesen og Sogn og Fjordane fylkeskommune ser behovet, og vil halde fram avtalen for ein ny periode med mellom anna finansiering av prosjektleiarstillinga og andre ressursar. Vi ber om at sykkelbyavtalen blir forlenga for ein ny periode. Med helsing Ole John Østenstad rådmann Odd Harry Strømsli Leiar byggesak og arealforvaltning Dette brevet er elektronisk godkjent av Førde kommune om det ikkje er signert. Postadresse: Postboks 338, 6802 Førde Telefon: Bankkonto: Besøksadresse: Hafstadvegen 42 Fax: Org.nr.: NO mva E-post: postmottak@forde.kommune.no

59 2 Vår referanse: 15/ ASE-

60 BREMANGER KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJONEN Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen LEIKANGER Velaug Veum Vår ref. Dykkar ref. Dato: 12/ /K2-Q10//KVF Velaug Veum Utbetring av veg mellom Kalvåg og Klubben i Bremanger kommune. Viser til tidlegare møter, samtalar og oversending av Ragnar Hagen sin rapport vedr. vegen mellom Kalvåg og Klubben, FV 616, i Bremanger og tiltak for å utbetre denne. Viser òg til e-post frå Dina Lefdal der vi blir bedt om å sende ein søknad til Sogn og Fjordane fylkeskommune med beskriving av kva tiltak som bør prioriterast og kor mykje midlar som blir stilt til disposisjon fordelt på kommune og private. Når det gjeld beskriving av kva tiltak som bør prioriterast har driftsjef på teknisk drift i Bremanger kommune, Gunnar Ytrehus, laga eit oppsett på dette. Dette ligg ved som vedlegg. Gunnar har lang fartstid i Statens vegvesen og har sett opp eit kostnadsoppsett utifrå erfaringstall. I forhold til kva midlar som blir stilt till disposisjon fordelt på kommune og private kan eg meddele at underteikna har vore i kontakt med blant anna Svein Inge Fosse ved Knutholmen i Kalvåg. Svein Inge Fosse har i form av e-post stadfesta at dei er med og støttar prosjektet, eg kan sitere fylgjande frå e- posten: «Vi skal stå bak dette prosjektet 100%. Vil minne om at underteikna har lova å skaffe 2 mill. og meiner at det er meir realistisk med det doble. Om beløpa skal delast akkurat i 3 må vi skaffe det som skal til». Eg legg ved kopi av e-post som dokumentasjon. Når det gjeld den kommunale delen vedtok Bremanger kommunestyre i møte, 18.desember 2014, strategisk næringsplan for Bremanger kommune. Her er det under tiltaksplan 2015 tatt med fylgjande punkt under infrastruktur: «2.4 Vedlikehald av FV 616, strekning Kalvåg-Oldeide, opprusting av dei mest utsette vegpartia. - 3 etappar, Kalvåg-Oldeide - Spleiselag kommune og privat næringsliv - Budsjett basert på anslag pris, Gunnar Ytrehus Kr ,- (ordinært budsjett kommunen / privat næringsliv)». Strategisk Næringsplan ligg ved som vedlegg. Kontoradresse: Postadresse: Telefon / telefaks: E-post / web: Bankgiro: Rådhuset Postboks karl.vidar.forde@bremanger.ko mmune.no 6721 SVELGEN 6721 SVELGEN

61 Bremanger kommune søkjer med dette Sogn og Fjordane fylkeskommune om å støtte tiltak som er beskrive i vedlagt dokument saman med Bremanger kommune og næringslivet. Om det skulle være spørsmål rundt dette er det fint om De tar kontakt med underteikna. Håpar på eit snarlig positivt svar. Med helsing Karl Vidar Førde Ordførar Vedlegg: Rapport frå Ragnar Hagen. Oversikt over kostnadar, utarbeidd av Gunnar Ytrehus-Bremanger kommune. Mail frå Knutholmen ved Svein Inge Fosse Strategisk Næringsplan , Bremanger kommune. Side 2 of 2

62 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for samferdsle Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 29/15 Tittel: Budsjett 2016 / Økonomiplan Samferdsle Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1 Hovudutvalet for samferdsle rår til ei slik prioritering mellom programområda (i mill. kr) Programområde B-2016 B-2017 B-2018 B Fylkesvegar, miljø og trafikktryggingstiltak 435, , , , Bilruter 252, , , , Fylkesvegferjer 113, , , , Båtruter 105, , ,202 98, Tilrettelagd transport 10,161 10,847 10,847 10,847 Sum 917, , , ,375 2 Hovudutval for samferdsle rår til ei prioritering på tenestenivå for 2016 i tråd med saksutgreiinga. 3 Hovudutval for samferdsle rår til å løyve 0,675 mill. kr på teneste 4606 Diverse tilskott med følgjande fordeling: a) 0,525 mill. kr i tilskott til Fjellvegen mellom Årdal og Luster b) 0,150 mill. kr til prosjektet sykkelby i Førde 4 Hovudutval for samferdsle set av inntil 2 mill. kr av løyvinga til vedlikehaldstiltak på fylkesvegnettet til eit spleiselag for utbetring av fv. 616 Kalvåg-Klubben. Det vert føresett at kommunen og næringslivet kvar stiller med tilsvarande løyvingar. 5 Hovudutval for samferdsle legg førebels til grunn ei fordeling av investeringsprogrammet for fylkesvegar slik det går fram i pkt. 3 i saksutgreiinga.

63 Side 1 av 3 Saksframlegg Saksbehandlar: Ole Ingar Hagen Hæreid, Samferdsleavdelinga Sak nr.: 15/ Legevaktberedskap ved stenging av tunnel Fylkesrådmannen rår hovudutval for samferdsle til å gje slik tilråding: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1 Sogn og Fjordane fylkeskommune dekker ikkje kostnader med ekstra legevaktberedskap i samband med stenging av tunnelar. 2 Helseberedskapslova 2-1 slår fast at den som har ansvaret for ei teneste også har ansvaret for naudsynte beredskapsførebuingar for den utøvande tenesta, inkl. finansiering. 3 Legevaktberedskap er eit kommunalt ansvar. Kommunane må difor dekke ev. kostnader med ekstra legevaktberedskap i tilfelle der tunnelar er stengde for trafikk mellom anna på grunn av utbetringsarbeid. Vedlegg: Brev frå Årdal kommune, berekna kostnader legeberedskap Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Grunnen for at saka er fremja I Statens vegvesen sin rapport nr 183 «Hva vil det koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet?» frå februar 2013, er det registrert eit samla behov på om lag 4 mrd. kr for å fjerne forfallet og gjere naudsynte oppgraderingar på fylkesvegnettet i Sogn og Fjordane. Av dette var om lag 2,6 mrd. kr knytt til tunnelar. Frå trådde «Forskrift om minimum sikkerhetskrav til visse tunneler på fylkesvegnettet» i kraft. Føremålet med forskrifta er å sikre eit lågast tillate tryggingsnivå for trafikantar i tunnelar ved krav om å førebygge kritiske hendingar som kan sette menneskeliv, miljø og tunnelanlegg i fare og til å syte for vern i tilfelle ulukker. Forskrifta gjeld for tunnelar i bruk, under bygging eller under prosjektering på fylkesveg med lengde over 500 meter og ein gjennomsnittleg ÅDT på 300 køyrety eller meir. Utbetring av tunnelar for å oppfylle krava til tryggleiksnivå etter forskrifta skal utførast etter ein tidsplan og vere fullført innan 1. januar Fylkeskommunar med stor tunnelmasse kan etter søknad til Vegdirektoratet få forlenga frist med inntil 5 år. Tunnelar som er omfatta av tunnelsikkerheitsforskrifta blir inspiserte kvart 5. år. Desse tunnelinspeksjonane har vore grunnlaget for Statens vegvesen sitt arbeid med ein plan for rehabilitering av tunnelar på fylkesvegnettet i Sogn og Fjordane. Denne planen kjem som eiga sak i fylkestinget. Vi har 42 tunnelar som vert omfatta av tunneltryggleiksforskrifta. Desse skal utbetrast seinast innan Utbetringane vil medføre stengingar etter same opplegg som for Høyangertunnelen i Høyanger og Bermålstunnelen i Årdal.

64 Side 2 av 3 Utbetring av Høyangertunnelen vil starte i oktober Under store delar av anleggsperioden vil tunnelen vere stengt for trafikk i to tre-timars periodar. Under anleggsperioden vil Balestrand vere utan legevakt på natt, då dei har legevaktsamarbeid med Høyanger/Førde. I Årdal/Lærdal skal Bermålstunnelen utbetrast i Anbodsgrunnlaget for dette arbeidet er ute på anbod. Statens vegvesen reknar med tildeling av kontrakt i okt.-15 med mogleg anleggsstart i nov.-15. For Bermålstunnelen er det også skissert/planlagt to tre-timars periodar der tunnelen blir stengt for trafikk. Under utarbeidinga av anbodsgrunnlaga for Høyangertunnelen og Bermålstunnelen har det vore møte med kommunane (Høyanger, Balestrand, Årdal), næringslivet i kommunane, politi, Helse Førde m.fl. for å drøfte eit regime for stenging av tunnelen. For å få mest mogleg rasjonell anleggsdrift (t.d. boring, sprenging, sprøytebetong) vil det vere behov for to lengre periodar der tunnelane er stengde. «Blålysetatar» som ambulanse, brann og politi vil sleppe gjennom tunnelen når dei er ute på oppdrag med blålys. Dette føreset at entreprenør vert varsla på førehand pr. tlf. slik at tunnelen er rydda for passering når køyretøy under utrykking kjem til tunnelen. Det er drøfta stenging av Bermålstunnelen på dagtid eller på natt. Det er konkludert med at det er mest hensiktsmessig å stenge tunnelen på natt. Stenging av tunnelen på dagtid ville medført at nesten alle bussruter vart midlertidig nedlagde, varetransporten sterkt redusert og høve til pendling til/frå Årdal sterkt redusert. Årdal kommune har inngått legevaktsamarbeid med Lærdal og Aurland med felles legevakt på natt i Lærdal. Med stenging av tunnelen i to periodar på natt hevdar kommunen at legeberedskapen i Årdal vil bli vesentleg svekka og at det er nødvendig med legeberedskap i Årdal når tunnelen er stengt på natt. Tunnelen vil vere stengt frå 23:30 til 02:30 og 03:00 06:00. Det vil vere fri ferdsel mellom 02:30 og 03:00. I samband med den planlagde stenginga ber Årdal kommune om at fylkeskommunen må dekke kommunen sine kostnader med ekstra legeberedskap i samband med utbetringa av Bermålstunnelen. Sentrale problemstillingar Kravet frå Årdal kommune reiser ei prinsipiell problemstilling, som fylkesrådmannen legg fram for politisk avklaring. Dersom fylkeskommunen skal dekke ekstrakostnader som kommunane vert påførte ved stenging/utbetring av tunnelar, vil det kunne påføre fylkeskommunen store ekstra utgifter. 2. Vurderingar og konsekvensar Økonomi- og budsjettkonsekvensar Sogn og Fjordane fylkeskommune eig mange fylkesvegtunnelar som skal utbetrast i åra framover. Spørsmålet om ev. dekking av meirkostnader med å oppretthalde ein legevaktberedskap i desse tilfella vil truleg dukke opp fleire gongar. Fylkesrådmannen finn det difor nødvendig å få ei prinsipiell avklaring av dette spørsmålet. Dersom vi tek kostnadane med ekstra legevakt i ein kommune, må vi rekne med at dette vil skape presedens. Andre kommunar som vil kome i same situasjon vil tilsvarande kunne krevje dekning av ekstra kostnader med legevaktberedskap. Vi har bedt fylkeslegen om ei vurdering av dette spørsmålet. Fylkeslegen opplyser følgjande: «Helseberedskapslova 2-1 angir ansvarsprinsippet. Den som har ansvaret for en tjeneste, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste, herunder finansiering, under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, med mindre noe annet er bestemt i eller i medhold av lov.» Denne ordlyden indikerer at ansvaret for ei teneste gjeld uansett så langt noko anna ikkje er bestemt i eller i medhald av lov. Frå føresegna sine førearbeid Ot.prp.nr.89 ( ) går det fram: «Bestemmelsen understreker at den myndighet som har ansvaret for en sektor, også har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende myndighet i den samme sektor, i en beredskaps- eller krigssituasjon. En krise eller katastrofe eller krigsforhold medfører i utgangspunktet ingen endringer i de ordinære oppgave- og

65 Side 3 av 3 ansvarsforhold. Dette kalles ansvarsprinsippet. Ansvarsprinsippet omfatter alle deler, herunder ansvaret for finansiering av beredskapsarbeid og beredskapsforberedelser.» Fylkeslegen sin konklusjon er difor at ansvarssubjektet, i dette tilfellet kommunen som har ansvaret for legevakt, må tilpasse seg situasjonar som krev endringar i korleis dei organiserer tenesta. Ekstraordinære hendingar som gjer organiseringa av arbeidet mindre gunstig, set som hovudregel ikkje lova sitt utgangspunkt for kven som har ansvaret for tenesta eller finansieringa til sides, med mindre det er bestemt i eller i medhald av lov. Fylkeslegen peikar også på at dersom ein kommune vert utsett for betydelege utgifter som «utgiftskrevende forhold av betydning som kommunene ikke kan påvirke selv, og som ikke er fanget opp i inntektssystemet eller andre faste tilskuddsordninger», kan det vere mogleg å søkje om skjønsmidlar frå Fylkesmannen. Rammene for slike midlar er likevel avgrensa. 3. Konklusjon I samband med utbetringa av Bermålstunnelen og det planlagde stengingsregiment, har kommunen reist eit prinsipielt spørsmål om dekking av meirutgifter kommunen vert påført med legevaktberedskap i den perioden tunnelen vert stengt. Det vil truleg kunne kome fleire slike krav/ønskje om dekking av meirutgifter når ein tunnel vert stengd på grunn av utbetring/rehabilitering. I høve til dekking av meirkostnader til legevaktberedskap angir helseberedskapslova 2-1 ansvarsprinsippet som seier at «den som har ansvaret for ei teneste også har ansvaret for naudsynte beredskapsførebuingar for den utøvande tenesta, inkludert finansiering, under krig og ved kriser og katastrofar i fredstid.» Fylkeslegen sin konklusjon er difor at ansvaret for ei teneste gjeld uansett så langt noko anna ikkje bestemt i eller i medhald av lov og at kommunane som har ansvaret for legevakt må tilpasse seg situasjonar som krev endring i korleis dei organiserer tenesta. Fylkesrådmannen tilrår difor at fylkeskommunen ikkje tek på seg meirkostnader med m.a. legeberedskap under stenging av tunnelar i samband med utbetring/rehabilitering. Fylkesrådmannen viser også til at det kan vere mogleg for kommunane å søkje Fylkesmannen om skjønsmidlar i slike tilfelle.

66

67 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for samferdsle Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 30/15 Tittel: Legevaktberedskap ved stenging av tunnel Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1 Sogn og Fjordane fylkeskommune dekker ikkje kostnader med ekstra legevaktberedskap i samband med stenging av tunnelar. 2 Helseberedskapslova 2-1 slår fast at den som har ansvaret for ei teneste også har ansvaret for naudsynte beredskapsførebuingar for den utøvande tenesta, inkl. finansiering. 3 Legevaktberedskap er eit kommunalt ansvar. Kommunane må difor dekke ev. kostnader med ekstra legevaktberedskap i tilfelle der tunnelar er stengde for trafikk mellom anna på grunn av utbetringsarbeid.

68 Side 1 av 6 Saksframlegg Saksbehandlar: Statens vegvesen, Dina Lefdal Sak nr.: 15/ Sykling i tunnel Fylkesrådmannen rår hovudutval for samferdsle til å gje slik tilråding: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Ved planlegging av nye tunnelar og oppgradering av eksisterande tunnelar skal behov for å legge til rette for syklande alltid vurderast. Tilpassing av lysanlegg og andre mindre tiltak bør gjennomførast om det ikkje er alternative sykkelruter heile året. 2. Det bør leggast til rette for at gang- og sykkeltrafikk kan gå utanfor tunnelen der det er mogleg. 3. Der det ikkje er alternative ruter bør tiltak i tunnelane vurderast der det er potensiale for sykling. 4. Det skal gjerast ei risikovurdering for å finne ut om det må gjerast tiltak i Agjeldtunnelen og Vanbergtunnelen på fv. 60 før vi kan tillate sykling i tunnelane om vinteren. Vedlegg: Andre dokument som ikkje ligg ved: Handbok V122 Sykkelhåndboka Handbok N500 Vegtunneler Handbok N300 Trafikkskilt HS-sak 45/2010 Søknad om fråvik frå vegnormalane, handbok 021 på Dalsfjordsambandet FU-sak 129/2012 Omklassifisering av veg utanfor Holentunnelen. SAKSFRAMSTILLING 1. Samandrag Det er auka merksemd for å legge til rette for sykling og talet på syklistar aukar. På vegnettet i Sogn og Fjordane vil syklistar ofte møte tunnelar. Når vi bygger nye tunnelar er desse oftast ikkje tilrettelagt for gåande og syklande. For at desse trafikantane skal ha eit tilbod, blir ofte gamlevegen klassifisert som vinterstengd gang- og sykkelveg. Tunnelane kan bli skilta med «Sykling forbode». Krava til nye vegar og tunnelar er andre enn for dei som vart bygde tidligare. Dette ser vi m.a. på skilting. På eldre vegar er det berre tunnelar som er over 4 km lange eller har andre spesielle tilhøve som er skilta med sykling forbode. Krava til nye vegar som er bygde dei siste åra er strengare og skiltinga blir annleis. Vi ser difor at dei nyaste tunnelane våre er skilta med sykling forbode, medan eldre og ofte dårlegare tunnelar er opne for sykkeltrafikk. Slik er det til dømes på fv. 60 mellom Olden og Innvik. I saka gir vi ei framstilling av gjeldande regelverk og framlegg til korleis vi bør handtere dette vidare. Vi har ikkje mange tunnelar på fylkesvegnettet som er skilta med forbode for gåande og syklande. Tiltak som betre lys i aktuelle tunnelar for å auke tryggleiken for gåande og syklande vil bli vurdert i eiga sak om rehabilitering av tunnelar på fylkesvegnettet. 2. Bakgrunn for saka

69 Side 2 av 6 Grunnen for at saka er fremja Når vi bygger nye tunnelar, er desse som regel ikkje tilrettelagt for gåande og syklande. For at desse trafikantane skal ha eit tilbod, blir ofte gamlevegen klassifisert som vinterstengd gangog sykkelveg. Tunnelane kan bli skilta med «Sykling forbode». I blant blir det stilt spørsmål om kva syklistane skal gjera når gang- og sykkelvegen er stengd, og det er forbode å sykle gjennom tunnelen. Det kan vera aktuelt å ta ned forbodsskiltet mot gåande og syklande i denne perioden. Sykkelhandboka beskriv anbefalt tilrettelegging når vi skal tillate sykling i eksisterande tunnelar. Historikk - tidlegare vedtak Vi har tidlegare handsama fleire saker som gjeld omklassifisering til vinterstengd gang- og sykkelveg, mellom anna for Holentunnelen på strekninga fv. 60 Olden Innvik. Her vart det gjort følgjande vedtak: «630 meter veg utanfor Holentunnelen i Stryn vert omklassifisert til vinterstengd gangog sykkelveg med fylkeskommunen som mellombels eigar. Fylkesutvalet ber om at dei prinsipielle sidene om eigarskap vert synleggjort i arbeidet med regional transportplan.» I samband med bygging av Dalsfjordsambandet vart det gitt fråvik frå krav om belysning i vegnormalane for Ottersteintunnelen og Dalsfjordtunnelen som skal vera opne for gåande og syklande (HS-sak 45/2010). Sentrale problemstillingar Det er auka merksemd for å til rettelegge for sykling og talet på syklistar aukar. På vegnettet i Sogn og Fjordane vil syklistar ofte møte tunnelar. Mange kvir seg for å sykle i tunnelane og det er truleg auka risiko med å sykle i tunnel. Det er venta at det vert større fokus på å legge til rette for å sykle på strekningar med tunnel. Tilrettelegging for auka bruk av sykkel er eit nasjonalt mål, både av omsyn til miljø, framkomst og folkehelse. I tettstader er tilrettelegging med gang- sykkelvegar og sykkelfelt aktuelt. Også utanfor tettstader er det stadig fleire som syklar til og frå jobb, eller nyttar sykkel til mosjon eller feriesykling. Behovet for å legge til rette for syklistar vil variere. Nokre stader er det mange syklistar, og andre stader er det få. Der avstanden mellom tettstader og bygder er opptil ca. 20 km vil vere personar som nyttar sykkel til og frå jobb, eller det er potensiale for dette. Sogn og Fjordane har 142 tunnelar på fylkesvegnettet. Tunnelar er ei utfordring i samband med sykling. For mange vert sykling gjennom tunnelar opplevd som lite attraktivt mellom anna på grunn av støy og at det kjennes risikofylt. Enkelte tunnelar er stengde for syklistar slik at det vert uråd å sykle gjennomgåande. Barn, eldre og ferieturisten vil normalt ha behov for meir tilpassa løysingar enn mosjons- og jobbsyklisten. Dei sistnemnde nyttar vanlegvis påbode tryggleiksutstyr og er bevisst ulempene med å sykle i tunnelen. Born bør ikkje sykle gjennom tunnel utan at det er tilrettelagt for det. Det er langt fleire som syklar i sommarhalvåret enn om vinteren, behovet for tilrettelegging er difor størst om sommaren. Trafikkmengde, tunnelutforming, lys, luftkvalitet, tal syklistar, fartsnivå, lengde, stigning med meir påverkar kva risiko det er å sykle gjennom ein tunnel. Dette bør vurderast konkret i kvart tilfelle. Ved planlegging av nye vegar og tunnelar skal vi avklare kva behov det er for å til legge til rette for gang- og sykkeltrafikk. I vårt fylke har talet på syklistar utanom tettstadane vore relativt lågt, og det er først dei siste åra at denne problemstillinga har fått merksemd.

70 Side 3 av 6 Ved bygging av nokre nye tunnelar der det er venta sykkeltrafikk er det lagt inn ekstra tiltak for å trygge syklistane. Døme på dette er ekstra belysning, smalare vegbane og auka skulder, samt å legge til rette for sykling på gamlevegen utanfor tunnelen. 3. Vurderingar og konsekvensar Regelverk Nye tunnelar Tilbod for gang- og sykkeltrafikken skal avklarast i overordna plan, og hovudløysinga bør så langt det er muleg vere å leie sykkeltrafikken på veg i dagen utanom tunnel. Statens vegvesen sine handbøker set krav til tunnelar som vert bygde eller rehabiliterte, m.a. i handbok N500 Vegtunneler. Krava gjeld for planlegging og bygging av nye tunnelar. Der gang- og sykkeltrafikk må gå gjennom tunnelen er minimumskrav omtalt i handbok N500, og avvik frå dette må fråvikshandsamast. Handbok N500 Vegtunneler set krav til profil, lys og ventilasjon for nye og renoverte tunnelar som skal vera opne for syklistar og gåande. Handboka omtalar heller ikkje krav til kor tid vi bør legge til rette med gang- og sykkelveg i tunnel. I kapittel er det krav til fysisk utforming av tunnelløp som blir bygd med gang- og sykkelveg og som dermed kan skiltast med skilt nr (Gang-sykkelveg-skilt). Slike gang- og sykkelvegar på eige areal skal skiljast frå biltrafikken med rekkverk, eller gå i eige løp. I tillegg gjeld krava nedanfor til lengde, lys og luftkvalitet. Der det er tillate med gang- og sykkeltrafikk gjennom tunnelen er det minimum krav om: Tunnelen må vere kortare enn 4 km Lys o Alle tunnelar over 25 meter skal ha lys o Midlare luminans skal ikkje vere mindre enn 2 cd/m 2 i dagslys og 1 cd/m 2 når det er mørkt ute (kapittel ) Luftkvalitet o Krava til luftkvalitet er dobbelt så strengt som kravet til CO i tunnelar med berre biltrafikk, og nærare sju gonger så strengt som kravet til NO i slike tunnelar. o Tunneler med lengde over 1,0 km og ÅDT > 1000 kjt/døgn, skal det vere utstyr for NO2-måling. I kortare tunnelar vurderer ein behovet for overvaking av gasskonsentrasjonen ut frå trafikkmengde og sannsynlegheit for kø i tunnelen. Større breidde på skulder eller sykkelfelt kan vere aktuelt, men det må vurderast i kvart tilfelle. For nye og rehabiliterte tunnelar over 500 meter skal det lagast risikoanalysar. Dersom det er aktuelt med sykling i tunnel bør dette inngå i ei slik vurdering. Vi får då vurdert risiko med å tillate sykling og om det er særskilte tiltak som bør gjennomførast før sykkeltrafikk kan gå gjennom tunnelen. Eksisterande tunnelar Krava i handbok N500 Vegtunneler vil berre gjelde for nye tunnelar. Det fleste tunnelane på vegnettet er bygde på ei tid då det var andre reglar eller færre syklistar. Dei er difor ikkje tilrettelagt for sykling når det gjeld lys eller luftkvalitet. Til dømes er gjerne vegbreidde og sikt dårlegare enn i nye tunnelar. Vegnormalane inneheld ikkje krav til eksisterande tunnelar som vert nytta av gåande og/eller syklande. Statens vegvesen sin rettleiar V233 Sykkelhandboka frå 2013 kapittel tilrår følgjande for tunnelar som er opne for gang- og sykkeltrafikk: Lys og ventilasjon i samsvar med kravet i handbok N500 Gåande og syklande bør ikkje ferdast saman med motorisert trafikk ved: - Fartsgrense >= 90 km/t - Tunnelprofil T10,5 og 1 m forsterka midtoppmerking mellom køyreretningane Der tungtrafikken utgjer meir enn 25 % bør det gjerast ei særskilt vurdering om gang- og sykkeltrafikk skal vere lov Vurdere om tiltak som synleggjer syklisten er aktuelle, t.d. varslingsskilt for syklist i tunnel, kvitmaling mv. Breidde, ÅDT og fartsnivå er sentrale faktorar ved vurderinga.

71 Side 4 av 6 Med utgangspunkt i eksisterande tunnelprofil, er det gitt tilrådingar til løysingar for gangog sykkeltrafikk for kvart enkelt profil. Tilrådingane gjeld tunnelar med lengde inntil m. For lengre tunnelar bør det gjerast eigne vurderingar om tunnelen bør være tillaten for gåande og syklande. Tilrådingane tek utgangspunkt i dagens trafikkmengder. Ut frå dette er det løysingar med blanda trafikk i tunnelar med lengde mindre enn 4000 meter som er aktuell løysing på fylkesvegnettet i Sogn og Fjordane. Tunnelar med tverrprofil T5,5 (einfeltstunnelar) har oftast relativt liten trafikk og lågt fartsnivå. I slike tilfelle kan syklande ferdast saman med anna trafikk. Status for sykling i tunnelar i Sogn og Fjordane Mange av tunnelane i fylket har låg trafikkmengde og er korte. Lengde Lengde til og Over 4000 (meter) med 100 m Tal ÅDT Over (kjt/d) Tal Det er lov å sykle i 776 av totalt 1042 tunnelar på riks- og fylkesvegnettet i landet. I Sogn og Fjordane er det skilta forbode å sykle i 4 fylkesvegtunnelar: Fv. 55 Høyangertunnelen (7,5 km) Fv. 616 Bortnetunnelen (4,8 km) Fv. 57 Nishammartunnelen (1,3 km) Fv. 60 Agjeldtunnelen (0,95 km) Tek vi utgangspunkt i tilrådingane for eksisterande tunnelar i handbok V233 Sykkelhandboka er status slik: 3 fylkesvegtunnelar er lenger enn 4 km. Ingen har ÅDT over 4000 kjt/d Alle fylkesvegar har mindre tungtrafikk enn 25 % Sykkelhandboka anbefaler blanda trafikk for dei vegane vi har i fylket (tek utgangspunkt i breidde og ÅDT). Dei fleste tunnelane har ikkje tilfredstillande lys. Luftkvalitet er tilfredstillande for dei fleste tunnelane, også der det ikkje er ventilasjonsanlegg, fordi trafikken er låg og mange av tunnelane er korte. Der det er ventilasjonsanlegg er kostnaden liten med å justere drifta slik at viftene slår seg på når nivået for NO og CO er nådd. Sykkelhandboka anbefaler at tiltak som gjer at syklistar vert meir synlege i tunnell vert vurdert t.d. skilt som viser syklist i tunnel. Slike skilt fins ikkje, men kvitmåling av tunnel fins og vert truleg utført i fleire tunnelar framover. På fv. 60 mellom Olden og Innvik har vi ein uheldig situasjon med at tunnelane på strekninga ikkje er likt skilta. Her vil vi gjera ei risikovurdering for å finne ut om vi må gjere tiltak før vi kan tillate sykling i tunnelane om vinteren. Vi legg til grunn at vegen på utsida av tunnelane vert klassifisert som vinterstengd gang- og sykkelveg. Omklassifiseringssaka for delstrekninga Agjeld Skarstein er ikkje handsama enno. Bruk av skilt Forbode for syklande og gåande Skiltet «Forbode for gåande og syklande» skal nyttast når det er naudsynt å forby gang- og sykkel-trafikk på ein vegstrekning av omsyn til trafikktryggleik. Dette vil typisk vera i tunnelar eller på hovudveger med stor trafikk og høgt fartsnivå.

72 Side 5 av 6 Figur 1 Skilt nr Forbode for gåande og syklande Ved innføring av forbod skal det sikrast at gåande og syklande har tilfredsstillande alternativrute på strekninga, og ruta skal skiltast dersom det ikkje er openbart kvar den går (kapittel i handbok N300 Trafikkskilt). Skiltet skal nyttast der det er naudsynt på grunn av spesielle forhold (kapittel 6.2 i handbok N500 Vegtunneler). Det er altså ikkje eit uttrykkeleg krav om at skiltet skal setjast opp, sjølv om krava til lengde, utforming, lys og luftkvalitet ikkje er oppfylt. Det skal vere ein spesiell grunn til for å setje opp skiltet. Det er naturleg å tenkje at det skal vere ein auka risiko av ein viss storleik for ulykker med fotgjengarar og syklistar før det er nødvendig. Det kan difor vera grunnlag for å hevde at tunnelar med liten trafikk av gåande og syklande og små avvik frå fysiske krav ikkje skal skiltast med skilt Forbode for gåande og syklande. Skilnad på skilting av ny og gammal tunnel Krava til nye vegar og tunnelar er andre enn dei som vart bygde tidligare. Dette ser vi m.a. på skilting. På eksisterande vegar er det berre tunnelar som er over 4 km lange eller har andre spesielle tilhøve som er skilta med sykling forbode. Krava til nye vegar som er bygde dei siste åra er strengare og skiltinga blir annleis. Vi ser difor at dei nyaste tunnelane våre er skilta med sykling forbode, medan eldre og ofte dårlegare tunnelar er opne for sykkeltrafikk. Døme på strekningar der det er forbode å sykle i ny tunnel medan det ikkje er restriksjonar i eldre tunnelar er på fv. 60 mellom Olden og Innvik. Økonomi- og budsjettkonsekvensar Å sikre syklistar tilfredsstillande tilhøve i tunnelar som vi vil halde opne for syklistar anten heile tida eller om vinteren, har relativt små kostnadsmessige konsekvensar i store investeringsprosjekt, i storleiken kr per meter. Dersom slike tiltak skal gjennomførast åleine vil kostnaden bli større. Tiltak som betre lys i aktuelle tunnelar for å auke tryggleiken for gåande og syklande er med i tilrådd ambisjonsnivå i sak om rehabilitering av tunnelar på fylkesvegnettet. Trafikktrygging Det skjer relativt få ulykker med syklistar i tunnelar. I 10-årsperioden er det registrert om lag 700 skadde syklistar på vegnettet i landet og i same periode er det i gjennomsnitt registrert 1 ulykke med sykkel i tunnel årleg. Singelulykker utgjer 40 % av ulykkene i tunnel. Påkøyring bakfrå utgjer 25-30%. Ein reknar med at det er stor underrapportering av sykkelulykker generelt sett. Det er relativt få som syklar i tunnel samanlikna med veg i dagen og det er ein av årsaken til at det skjer få ulykker i tunnel. I Sogn og Fjordane er det registrert ei sykkelulykke med personskade i tunnel dei siste 10 åra. Generelt har vi ikkje grunnlagstal for å berekne risiko ved sykling i tunnel. Risikoen må vurderast konkret ut frå mellom anna ÅDT, tal syklande, tunnelutforming, lengde og fartsnivå Andre konsekvensar Beste løysinga er at syklande og gåande kan nytte andre vegar i dagen. I vårt fylke er mange tunnelar bygd for å erstatte rasfarlege vegar. Der gamlevegen ligg igjen kan denne vanlegvis nyttast i sommarhalvåret av gåande og syklande. Dette bør då skiltast i sommarhalvåret og ein må rekne med nokre kostnader med vedlikehald og oppsyn med strekningane når dei er opne. Desse vegane er som regel vinterstengde på grunn av rasfare og i vinterhalvåret har ikkje syklande noko tilbod. Vi må då vurdere om vi kan opne tunnelen for syklande i vinterhalvåret. Avgjerd på dette må takast på bakgrunn av risikovurdering. Dette kan medføre behov for tiltak som t.d. betre lys. Ved bygging av nye tunnelar der vi ventar sykkeltrafikk, er det lagt inn ekstra tiltak for å trygge syklistane. Døme på dette er ekstra belysning, smalare vegbane og auka skulder, samt å legge til

73 Side 6 av 6 rette for sykling på gamlevegen utanfor tunnelen. Døme på dette er rv. 13 Vik Gotevik, og Fatlatunnelen og Stedjebergtunnelen på rv. 55. På desse strekningane er det risikoen med å sykle gjennom tunnelane på vintertid vurdert som akseptabel då det er få syklistar og lågare trafikk. På sommaren må ein nytte gamlevegen. Eit alternativ på strekningar med tunnelar som ikkje er tillatne for syklistar, er å legge til rette for at ein kan ha med seg sykkel på buss. 4. Konklusjon Statens vegvesen tilrår at ved planlegging av nye tunnelar og oppgradering av eksisterande tunnelar skal behov for å legge til rette for syklande alltid vurderast. Der det er behov kan vi: Legge til rette for at gang- og sykkeltrafikk kan gå utanfor tunnelen der det er mogleg. (skilting, reparasjon av gammal veg, lage tilknyting til eksisterande vegar i dagen) Lysanlegg og andre mindre tiltak bør gjennomførast der det ikkje er alternative sykkelruter heile året. Ekstra kostnad med å auke lysmengda til 2 cda som er anbefalinga i tunnelar med gang- og sykkeltrafikk, er relativt låg om ein likevel skal oppgradere lysanlegget, truleg i storleiken kr/lm. Det kan vera aktuelt å ta ein gjennomgang av eksisterande vegnett med tanke på: Kartlegge strekningar med tunnel og mange syklande/potensiale for sykling Kartlegge framkomst for syklistar, mellom anna om det er alternative sykkelruter Vurdere behov for tiltak der det er strekningar med sykkeltrafikk av betyding Der det ikkje er alternative ruter, bør tiltak i tunnelane vurderast der det er potensiale for sykling. Døme på dette er skilting, varsel om at det er syklist i tunnel, betre lys, kvitmåling av tunnelar, endre køyrefeltbreidde. I første omgang vil vi sjå på fv. 60 mellom Olden og Innvik.

74 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for samferdsle Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 31/15 Tittel: Sykling i tunnel Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: Hovudutval for samferdsle rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Ved planlegging av nye tunnelar og oppgradering av eksisterande tunnelar skal behov for å legge til rette for syklande alltid vurderast. Tilpassing av lysanlegg og andre mindre tiltak bør gjennomførast om det ikkje er alternative sykkelruter heile året. 2. Det bør leggast til rette for at gang- og sykkeltrafikk kan gå utanfor tunnelen der det er mogleg. 3. Der det ikkje er alternative ruter bør tiltak i tunnelane vurderast der det er potensiale for sykling. 4. Det skal gjerast ei risikovurdering for å finne ut om det må gjerast tiltak i Agjeldtunnelen og Vanbergtunnelen på fv. 60 før vi kan tillate sykling i tunnelane om vinteren.

75 Side 1 av 10 Saksframlegg Saksbehandlar: Ole Ingar Hagen Hæreid, Samferdsleavdelinga Sak nr.: 15/ Lufthamnstruktur - høyring Fylkesrådmannen rår hovudutval for samferdsle til å gje slik tilråding: Hovudutval for samferdsle rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane har ikkje merknader til konklusjonane i rapporten frå Avinor om framtidig lufthamnstruktur på lokale lufthamner. Innføring av fjernbetente kontrolltårn må vere godkjent og klarert av luftfartstilsynet før det vert sett i drift. 2 Dei lokale lufthamnene er viktige for utvikling av lokalt næringsliv og busetting i distrikta. Lufthamnene er også ein viktige arbeidsplassar og generer fleire arbeidsplassar utanom flyplassane. For kommunane er dette viktige arbeidsplassar. Ev. nedlegging av lokale flyplassar kan få store negative verknader for sysselsettinga i dei kommunane som eventuelt vert råka. 3 For å unngå endringar i strukturen på dei lokale lufthamnene er det viktig at Avinor får gjennomført kostnadsreduserande tiltak i nært samarbeid med vertskommunane. Avinor og kommunane bør forsøke å finne fram til felles løysingar på samanfallande oppgåver. Vedlegg: Rapport 20. mai 2015: Lufthamnstruktur Fråsegn frå Sogn Regionråd Fråsegn frå Interesseutvalet for Førde lufthamn, Bringeland (kommunane Førde og Gaular) Fråsegn frå Gloppen kommune Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Samandrag 20 mai i år la Avinor fram forslag til framtidig lufthamnstruktur. Rapporten med kommentarar vil danne grunnlaget for Avinor sitt innspel til Nasjonal transportplan Rapporten vurderer 17 lufthamner basert på kriterier for transportstandard. I tillegg gjer Avinor generelle vurderingar av forhold ved alle lokale lufthamner. Avinor tilrår at ingen lufthamner omfatta av rapporten vert lagt ned dei neste fire åra. Avinor peiker likevel på at det er eit sterkt behov for å effektivisere drifta på dei lokale lufthamnene for å kunne oppretthalde dagens lufthamnsystem på lengre sikt. Avinor ber difor spesielt om synspunkt på effektiviseringstiltak, inkludert på kva område kommunane kan medverke til å auke effektiviteten på lufthamnene. I den framlagde rapporten har Avinor sett på tre alternative moglegheiter: 0. Ingen nedlegging 1. Legge ned ein eller fleire flyplassar 2. Meir effektive driftskonsept på lokale lufthamner.

76 Side 2 av 10 Avinor er bedt om å vurdere kva «kriterier for transportstandard» som bør settast for luftfartstilbodet. Dette har ikkje vore gjort tidlegare. Av den grunn drøftar rapporten kva variablar som bør/skal inngå i omgrepet transportstandard og akseptable kriterier som bør settast. Ingen av dei lokale lufthamnene kan drivast i økonomisk balanse. I 2014 vart underskota dekka ved 673 mill. kr i «fellesfinansiering» i Avinor. Dei fleste rutene som går til/frå desse lufthamnene er FOT-ruter (FOT: Forpliktande offentleg tenestekjøp). Samferdsledepartementet kjøpte kapasitet for 600 mill. kr på desse lufthamnene i Staten sine totale kostnader med dei lokale lufthamnene var dermed 1,273 mill. kr. Avinor sine driftskostnader ved dei lokale lufthamnene har auka frå 330 mill. kr til 730 mill. kr frå 2005 til Avinor har sett i gang eit moderniseringsprosjekt med eit mål om å redusere kostnadane med 1,5 mrd. kr innan Denne prosessen vil også gjelde dei lokale lufthamnene. Eit alternativ til nedlegging vil vere nye og meir kostnadseffektive driftskonsept. Fylkestinget og fylkesutvalet har ved fleire høve gitt fråsegner der det vert peika på at vi har 4 flyplassar i Sogn og Fjordane. Avinor og staten er oppmoda om å sikre vidare drift av alle flyplassane. Fylkestinget og fylkesutvalet har argumentert med at lufthamnene er viktige både for utvikling av næringslivet og for å oppretthalde busettinga i distriktet. Det er difor gledeleg å registrere at Avinor konkluderer med at dei lokale lufthamnene er sentrale for busettings- og næringsutviklinga i distrikta. Fylkesrådmannen er godt nøgd med konklusjonane i rapporten. Analysane har teke inn over seg «våre» argument om at dei lokale lufthamnene er avgjerande viktig for næringsutvikling og busetting i distrikta. Fram til neste vurdering av lufthamnstrukturen i 2019 er det likevel viktig at både flyplasskommunane og fylkeskommunen samarbeider godt med Avinor for å få ned Avinor sine driftskostnader på dei lokale lufthamnene. Anna samferdsleinfrastruktur er pr i dag ikkje av ein slik karakter at den vil påverke val av lufthamn i Sogn og Fjordane. Betre veginfrastruktur har først og fremst gjort dagens lufthamner betre tilgjengeleg for dei reisande som «soknar» til flyplassen. Fram til anna samferdsleinfrastruktur er utbetra til fullgod standard, bør dagens lufthamnstruktur oppretthaldast. Innkomne fråsegner frå flyplasskommunane sluttar seg til Avinor si tilråding om å ikkje legge ned flyplassar i komande fireårsperiode. 2. Bakgrunn for saka Grunnen for at saka er fremja 20 mai i år la Avinor fram forslag til framtidig lufthamnstruktur. Rapporten med kommentarar vil danne grunnlaget for Avinor sitt innspel til Nasjonal transportplan Nasjonal transportplan vil bli lagt fram av transportetatane og Avinor i 2016 med påfølgjande stortingsmelding til handsaming i Stortinget i Rapporten vurderer 17 lufthamner basert på kriterier for transportstandard. I tillegg føretek Avinor generelle vurderingar av forhold ved alle lokale lufthamner. Avinor tilrår at ingen lufthamner omfatta av rapporten vert lagt ned dei neste fire åra. Avinor peiker likevel på at det er eit sterkt behov for å effektivisere drifta på lokale lufthamnene for å kunne oppretthalde dagens lufthamnsystem på lenger sikt. Avinor ber difor spesielt om synspunkt på effektiviseringstiltak, inkludert på kva område kommunane kan medverke til å auke effektiviteten på lufthamnene. Kommunar og aktuelle fylkeskommunar er inviterte til å kommentere forslaget/rapporten frå Avinor innan 20. september Fylkeskommunen har fått utsett frist til 30. september. Flyplasskommunane i Sogn og Fjordane er bedne om å kome med innspel til denne saka, samt å sende over sine politiske vedtak i denne saka. Historikk - tidlegare vedtak

77 Side 3 av 10 I møte den , sak 47/03, handsama fylkestinget fråsegn til Nasjonal transportplan Fylkestinget gav følgjande fråsegn om luftfart: 9 Sogn og Fjordane Fylkeskommune har som mål å oppretthalde og utvikle alle flyplassane i fylket. Dårleg regularitet som følgje av manglande innflygingsutstyr er eit stort problem ved fleire av flyplassane i Sogn og Fjordane. Sogn og Fjordane Fylkeskommune krev difor at det vert stilt ressursar til rådvelde for Avinor, slik at selskapet vert i stand til å utvikle, utvide og modernisere dei regionale flyplassane. 10 Avinor, som ansvarleg for drifta av alle flyplassane i Noreg inklusive dei regionale, må sikrast tilstrekkelege ressursar for å oppretthalde og vidareutvikle drifta av det regionale flyplassnettet. 11 Avinor må setjast i stand til å utbetre dei regionale flyplassane etter dei nye forskriftene. Sogn og Fjordane Fylkeskommune krev difor at staten stiller nødvendige rammer til disposisjon for utbetring av flyplassane allereie i budsjettet for I møte den , sak 28/12, gav fylkestinget fråsegn til Nasjonal transportplan Her uttalte fylkestinget følgjande om lufthamnstruktur: B7. Fylkestinget meiner det skal vere 4 flyplassar i fylket, og at det må arbeidast aktivt med utvikling av infrastruktur og rutetilbod. Fylkestinget er opptekne av at det og i framtida skal finnast flytypar som kan trafikkere det regionale flyplassnettet, og vil vere ein pådrivar for å sikre dette. I samband med Avinor sitt arbeid med rapporten og framtidig lufthamnstruktur gav fylkestinget følgjande innspel til Avinor sitt analysearbeid i møte den , sak 51/14: 1. Det har skjedd endringar på riksvegnettet i Sogn og Fjordane. Riksvegnettet og fylkesvegnettet er langt i frå godt nok utbetra til at det kan nyttast som argumentasjon for nedlegging av ein eller fleire flyplassar i Sogn og Fjordane, utan at det medfører store ulemper for dei reisande/brukarane av flyplassane. 2. Ei nedlegging av 1 eller 2 lufthamner i Sogn og Fjordane vil føre til avgjerande store ulemper for næringslivet, kommunar og regionale statsetatar gjennom lengre reisetid og mindre moglegheiter for å oppretthalde aktiviteten sin i Sogn og Fjordane. Fylkestinget i Sogn og Fjordane meiner at det ikkje er grunnlag for å gjere endringar i strukturen på kortbanenettet, og krev difor at denne vert oppretthalden som i dag. Næringslivet er heilt avhengig av flyplassane for å vere lokaliserte i fylket. Kontakt med marknad og samarbeidspartar er avgjerande for aktiviteten. Flyplassane er ein viktig del av drifta, og er ein føresetnad for å redusere konkurranseulempene. Fylkestinget ber om at slike element vert tekne inn som ein del av dei samfunnsmessige vurderingane av strukturen. Vidare må eksisterande rutefrekvens på offentleg transport som båt og buss være ein del av berekninga av reisetida. 3. I kartleggingsarbeidet frå flyplasskommunane er det påpeikt feil/svakheiter i datagrunnlaget i Avinor sitt analysegrunnlag. Dette gjeld mellom anna reisetid, influensområde og data frå reisevaneundersøkinga. Fylkestinget ser det som svært uheldig om Avinor si tilråding til ny lufthamnstruktur vert basert på eit feilaktig faktagrunnlag og ber Avinor om å rette opp feil i grunnlagsmaterialet sitt. I samband med høyring av anbodsgrunnlaget på regionale ruteflygingar i Sør-Norge frå 1. april 2016 uttalte fylkesutvalet m.a. følgjande i møte den , sak 123/14: Sogn og Fjordane har i dag fire regionale lufthamner. Fylkesutvalet vil understreke at det er viktig å finne løysingar for anboda som gjer at fleire passasjerar ønskjer å nytte fly for transport til og frå fylket. Vårt mål er at vi skal ha eit aktuelt og attraktivt tilbod på rutenettet på alle våre fire flyplassar: Sogndal, Sandane, Førde og Florø. Flyplassane er livsnerven for vårt grisgrendte fylke, og samfunnsnytten må også reknast inn i framtidige rapportar om struktur på flyplassar. Fråsegner frå flyplasskommunane

78 Side 4 av 10 Flyplasskommunane er bedne om å kome sine innspel til Avinor sitt framlegg til ny lufthamnstruktur. Vi har fått inn følgjande innspel/fråsegner: Sogn regionråd Er eit samarbeidsorgan for kommunane Aurland, Balestrand, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik og Årdal. Sogn regionråd støttar Avinor si tilråding om å oppretthalde flyplasstrukturen. Regionrådet er samd i Avinor sin konklusjon om at nedlegging av Sogndal lufthamn vil gje svært store passasjerulemper i høve til statlege innsparingar. Interesseutvalet for Førde lufthamn, Bringeland (Førde kommune og Gaular kommune) Førde lufthamn ligg sentralt plassert midt i vår region og har avgjerande betydning for næringslivet. Ei nedlegging av Førde lufthamn vil få alvorlege negative konsekvensar for næringslivet. Avinor har gjennom sitt arbeid med rapporten Lufthavnstruktur, datert 20. mai 2015, dokumentert samfunnsnytten til Førde lufthamn, Bringeland. Flyplassen spelar ei nøkkelrolle i dagens samfunn og ikkje minst i utviklinga av ein region som har store ambisjonar om å vekse. Gloppen kommune Viser til tidlegare innsendte merknader til flyplasstrukturen i Sogn og Fjordane. Kommunen har, saman med næringslivet i Nordfjord, danna Næringsalliansen for Sandane lufthamn Anda. Næringslivet har engasjert Oslo Economics i arbeidet med å sjå på konsekvensane av rapporten «Lufthamnstruktur 20. mai 2015 Avinor» Viktige konklusjonar frå dette arbeidet er m.a.: Avinor synes å legge feil premisser til grunn når dei vurderer flyplassen si framtid. Her vert lagt til grunn både samfunnsøkonomiske berekningar, analysegrunnlag for vidareutvikling av flytrafikk og viktigheita av et bærekraftig næringsliv framover. Avinor har òg eit feilaktig innblikk i infrastruktur muligheitene til næringsliv i Sogn og Fjordane. Politiske vedtak avgrensar trafikken frå flyplassen på Sandane. Etterspørselen er større enn kva som vert dekt av dagens rutetilbod. Næringslivet i Nordfjordregionen vil «betale» prisen for nedlegging av flyplassen, gjennom redusert omsetning og flytting/nedlegging. Både sysselsetting og verdiskaping vil råke hardt. Dersom den lokale lufthamna forsvinn, melder bedriftene at: 55 prosent forventar ein reduksjon i omsetning 1 av 10 seier bedrifta vil flytte eller vert lagt ned. Geografien i Sogn og Fjordane tilseier at vi ikkje bør oversjå muligheita for å behalde dagens lufthamnstruktur (det såkalla «nullalternativet») som eit reelt alternativ. Med dagens kvalitet på infrastrukturen i Sogn og Fjordane har ikkje analysar kunne forsvare ei nedlegging av lufthamner på Vestlandet basert på samfunnsøkonomisk lønnsemd. Ei utbetring av vegar kan snu om på det samfunnsøkonomiske reknestykket. Vi må likevel vere klar over opsjonsverdien som ligg i det å vente med å gjennomføre endringar i lufthamnstrukturen til eventuelle vegar er på plass. Først då vil vi kunne sjå korleis folk tilpassar sitt reisemønster. Om lufthamner vert langt ned før infrastrukturen kan sørgje for eit tilstrekkeleg godt alternativ, risikerer vi å påføre regionen store og irreversible kostnader. 3. Oppsummering av rapporten Den framlagde rapporten er eit av delprosjekta i arbeidet med Nasjonal transportplan Oppgåva til prosjektet er definert gjennom Retningsline 1 for arbeidet med NTP I denne retningslina ber Samferdsledepartementet om at Avinor gjennomfører: - ei vurdering av luftfarten sin rolle og kva krav som bør stillast til luftfartstilbodet inkludert kriterier for transportstandard. - ei vurdering av korleis det kan leggast til rette for at luftfarten i størst mogleg grad skjer på kommersielle vilkår - tilrådingar knytt til den framtidige utforminga av lufthamnnettet

79 Side 5 av 10 o med forslag til ei konsolidering gjennom reduksjon av tal lufthamner sett i samanheng med faktisk transportbehov i høve til standarden på anna transportinfrastruktur og vidareutvikling av dei lufthamnene som blir igjen - berekning av samfunnsøkonomisk netto nytte av forslag til eventuelle endringar i strukturen - ei vurdering av forholdet til tiltak innan andre transportsektorar - ei vurdering av konsekvensane for staten sitt kjøp av flyruter - ei vurdering av økonomiske konsekvensar for Avinor, staten, passasjerar og flyselskap I tidlegare utgreiingar om lufthamnstrukturen har det vore gjennomført vurderingar angåande ev. nedleggingar av lufthamner. I den framlagde rapporten har Avinor sett på tre alternative moglegheiter: 1. Ingen nedlegging 2. Legge ned ein eller fleire flyplassar 3. Meir effektive driftskonsept på lokale lufthamner. Mandatet frå Samferdsledepartementet ber Avinor om å vurdere kva «kriterier for transportstandard» som bør settast for luftfartstilbodet. Dette har ikkje vore gjort tidlegare. Av den grunn drøftar rapporten kva variablar som bør/skal inngå i omgrepet transportstandard. Det er også behov for å definere kva som er akseptabelt sett i forhold til kor mykje ressursar ein vil bruke. Rapporten ser på kva aspekt som bør inngå i transportstandard. Alle lufthamner er vurderte ut i frå eit forslag til kriterier. Den viktigaste konsekvensen av strukturendringar vil vere endra reisetider. Bortfall av lufthamner vil føre til lengre reisetid til næraste lufthamn, men det kan også føre til eit betre flytilbod derifrå. Avinor har gjennomført ei detaljert kartlegging av køyretider frå alle kommunesentra til ulike lufthamner. Alle kommunar er fordelt inn i influensområde til den næraste lufthamna målt i køyretid. I arbeidet med rapporten har Avinor vurdert aktuelle flytypar som kan betene dei lokale lufthamnene i framtida. Det er lagt inn som ein føresetnad at ein også i framtida kan betene dagens lufthamner med 800 meters rullebane med fly med minimum 30 sete. Avinor sine lufthamner Avinor driv i dag 46 lufthamner i Norge. 29 av desse er definerte som lokale lufthamner. I 2014 var det 1,509 mill. ruteflypassasjerar på dei lokale lufthamnene. Flora hadde flest passasjerar med og Fagernes minst med passasjerar. 10 lufthamner har færre enn passasjerar og under 2000 flybevegelsar med fly pr. år. Dei 5 minste har kvar under passasjerar og 1200 flybevegelsar pr. år. Dei lokale lufthamnene Ingen av dei lokale lufthamnene kan drivast i økonomisk balanse. I 2014 vart underskota dekka ved 673 mill. kr i «fellesfinansiering» i Avinor. Dei fleste rutene som går til/frå desse lufthamnene er FOT-ruter (FOT: Forpliktande offentleg tenestekjøp). Samferdsledepartementet kjøpte kapasitet for 600 mill. kr på desse lufthamnene i Staten sine totale kostnader med dei lokale lufthamnene var dermed 1,273 mill. kr. I følgje rapporten skaper luftfarten sjølv mange arbeidsplassar. Desse kan delast inn i direkte på lufthamna (dei som arbeider med drift av lufthamna), indirekte (tilsette hjå underleverandørar), induserte (arbeidsplassar som oppstår resultat av forbruk av varer og tenester i den direkte og indirekte aktiviteten) og katalytiske arbeidsplassar. I 2014 var det totalt 1150 årsverk direkte knytt til dei lokale lufthamnene. Samla sysselsetting på grunn av lokale lufthamnene var 2300 årsverk. Andre samferdsleprosjekt

80 Side 6 av 10 Over tid har betra vegstandard gjort avstandane mellom mange lufthamner kortare. Mange passasjerar vel å reise frå lufthamner som ikkje er den næraste lufthamna. Den viktigaste drivkrafta er konkurransen som har lagt grunnlag for lågare prisar på stamrutene. På Vestlandet vil planlagde vegprosjekt knytt til ferjefri E39 kunne påverke val av lufthamn i framtida. Ferdigstilling av E39 er ikkje tidfesta. Kriterier for transportstandard I rapporten har Avinor sett på følgjande 8 variablar for transportstandarden: - Reisetid til næraste lufthamn - Reisetid til stamlufthamn/regionsenter - Reisetid til Oslo/OSL - Vinterstengd veg til alternativ lufthamn - Staten sine kostnader i høve til ulemper for passasjer ved nedlegging - Regionale konsekvensar - Del passasjerar som nyttar alternativ lufthamn - Samfunnsøkonomisk kost nytteanalyse Til kvar av desse variablane har Avinor sett opp moglege kriterier, jf. tabellen under. For nærare omtale av desse variablane og kriteria, sjå vedlagde rapport kap. 8. Samla vurdering I ei samla vurdering legg Avinor stor vekt på reduserte kostnader for staten og auka ulemper for passasjerane. I tillegg vil Avinor legge stor vekt på vinterstengde vegar og urimeleg lang avstand til alternative lufthamner. Med utgangspunkt i dei ulike variablane og kriteria har Avinor delt lufthamnene inn i fire grupper: Gruppe A: Honningsvåg, Mehamn, Berlevåg, Båtsfjord og Hasvik. Denne gruppa ikkje relevant for Sogn og Fjordane. Gruppe B: Sandane og Vardø Begge desse lufthamnene har store statlege tilskot i høve til auken i reisetid ved ei nedlegging. Auken i reisetid er vurdert som moderat. I begge tilfella vil reiser frå andre lufthamner gje betre rutetilbod og fleire direkteflygingar. Gruppe C: Namsos, Røros, Sørkjosen Denne gruppa ikkje relevant for Sogn og Fjordane. Gruppe D: Vadsø, Førde, Sogndal, Rørvik, Hammerfest, Ørsta/Volda, Florø Lufthamnene i denne gruppa er lufthamner med høge passasjertal. Det vil vere store ulemper ved eventuell nedlegging av ein eller fleire av desse lufthamnene. Florø er base for offshore helikopter og eit sentralt knutepunkt for reiser til/frå norsk sokkel. Økonomiske konsekvensar av eventuelle nedleggingar

81 Side 7 av 10 Dersom det vert gjennomført strukturendringar på dei lokale lufthamnene, vil det påverke Avinor sine resultat, storleiken på FOT-tilskota og resultata til dei flyselskapa som driv anbodsrutene. Stenging av lufthamner vil føre til at alle kostnader knytt til lufthamna fell bort. For lufthamnene i gruppe B (Sandane og Vardø) vil ei nedlegging kunne føre til 43 mill. kr i årlege reduserte driftskostnader for Avinor. Eingongskostnadene med nedlegging er ikkje rekna med i desse innsparingane. Totale inntekter på Sandane og Vardø var på 7,6 mill. kr i Hovudtyngda av dei reisande vil nytte andre lufthamner, slik at bortfallet av inntekter vil vere avgrensa. I dei samfunnsøkonomiske analysane er det rekna med eit trafikkbortfall på % på Sandane og Vardø. Dette vil gje eit inntektsbortfall på 2 mill. kr og ei betring av resultatet med 41 mill. kr. Det er usikkert korleis FOT-tilskota vil endrast ved nedlegging av lokale lufthamner. Passasjerane som vert overført til andre lufthamner vil auke marknadsgrunnlaget på ruter derifrå. Dette vil gje eit betre tilbod med fleire frekvensar og auka inntekter for flyselskapa på desse rutene. På den måten vil ein redusere behovet for tilskot eller at tilskotet vil falle heilt bort. Dersom Sandane vert lagt ned, vil passasjerane reise frå Ørsta/Volda eller Førde. FOT-tilskota varierer over tid, Det er eit visst strategisk innslag i anbodsgjevinga. I tabellen nedanfor vises utviklinga i årlege tilskot frå anboda i og i for rutene i Sogn og Fjordane. Årlege tilskot Årlege tilskot Endring i % Lufthamn Sandane Florø Førde 17 14,1-17 Ørsta/Volda Sogndal 30 19,6-35 Vestlandet totalt ,6 Endring i tilskot i mill. kr Fleire av rutene mellom Sandane og Oslo vert gjennomført i kombinasjon med Sogndal som trekantruter. Totalanbodet for Sandane og Sogndal har auka frå 60,7 mill. kr til 66 mill. kr. Effektive driftskonsept på lokale lufthamner Avinor sine driftskostnader ved dei lokale lufthamnene har auka frå 330 mill. kr til 730 mill. kr frå 2005 til Dette skuldast m.a.: - Security innført i Utgjer no 127 mill. kr - Løn og personalkostnader knytt til auka bemanning og opningstider, overtaking av brannstasjonar frå kommunane, auka pensjonskostnader og bortfall av differensiert arbeidsgjevaravgift. - Investeringar for å tilpasse dei lokale lufthamnene til nye krav inkludert tryggleiksområde, lysanlegg og betra innflygingssystem (S-CAT II) Avinor har sett i gang eit moderniseringsprosjekt der målsettinga er å redusere kostnadane med 1,5 mrd. kr innan Denne prosessen vil også gjelde dei lokale lufthamnene. Eit alternativ til nedlegging vil vere nye og meir kostnadseffektive driftskonsept. Dette vil bidra til ei styrking av norsk luftfart sin konkurranseevne og skape eit økonomisk grunnlag som styrkjer lufthamnene sin framtidige posisjon. Ei vidare utvikling med aukande underskot vil gjere lufthamnene meir sårbare og avhengige av statleg støtte/intern overføringar i Avinor.

82 Side 8 av 10 Primæroppgåva Det høge talet lufthamner skal sikre det politiske målet om spreidd busetnad og eit vitalt næringsliv i distrikta. Gode kommunikasjonar er viktige for at næringslivet i distrikta skal vere konkurransedyktig. For arbeidsreiser er det viktig at slike reiser kan gjennomførast på tider som gjer det mogleg å ha effektive arbeidsdagar. På dei minste lufthamnene er det, i følgje Avinor, tilstrekkeleg med 2 4 avgangar pr. dag for å dekke behovet for arbeidsreiser. Det er også viktig med tilgang til privatreiser med fly for å gjere det attraktivt å bu og arbeide i distrikta. Dersom reisene skjer morgon og kveld blir arbeidsdagen meir effektiv. Dei arbeidsreisande unngår å bruke mykje fritid på reise til/frå arbeid. På grunn av små influensområde for mange av lufthamnene, er det få passasjerar. På 13 av lufthamnene er det 4 eller færre avgangar pr. dag. Berre 4 lufthamner har fleire enn 10 daglege ruteavgangar. I Sogn og Fjordane er situasjonen følgjande: Sandane 4 avgangar, Førde 7 avgangar, Ørsta/Volda 8 avgangar, Sogndal 9 avgangar og Florø 13 avgangar. FOT-rutene FOT-rutene skal sikre eit rutetilbod gjennom statlege kjøp av kapasitet der det ikkje er grunnlag for kommersielle ruter. FOT-rutene vert lyste ut på anbod for periodar på 4-5 år. Tilbodet med lågaste pris og som tilfredsstiller minimumskrava til kvalitet vert vald. For å oppnå låge einings-kostnader prøver selskapa å utnytte fly og mannskap maksimalt. Lange produksjonsdagar fører til lange opningstider på lufthamnene. Avinor sine kostnader aukar, medan FOT-anboda vert redusert. I utlysinga av FOT-rutene i Sør-Norge for perioden er kravet om minimums flystorleik teke bort. Dette kan danne grunnlag for bruk av mindre fly og er spesielt viktig på dei minste flyplassane. Dersom rutene vert operert med inntil 19 seter kan Avinor redusere sine kostnader. Effektiv bruk av totale ressursar Innanfor mange område er dei minste flyplassane underlagt dei same operative krava som dei større flyplassane. Dette medfører dårleg utnytting av ressursane på små lufthamner med få passasjerar pr. avgang og med få spreidde avgangar. Det er krav om eige personell for tryggleikskontroll, som kjem i tillegg til Avinor sitt eige personell og personell frå flyselskapet. Låge passasjertal gir høge kostnader pr. passasjer. Dersom same personell kunne løyse fleire oppgåver, vil dette gje lågare kostnader. Det er fleire oppgåver på ei lufthamn som også vert utført i lokalsamfunnet. Døme på dette er snørydding, brannvern, vedlikehald og reinhald. Ei samordning av løysinga på slike oppgåver utgjer eit potensiale for å redusere kostnader både for lufthamn og kommune. Kan også inkludere kommunalt ansvar i drifta av lufthamner. Avinor ønskjer å prøve ut nye modellar for drift av lokale lufthamner som reduserer driftskostnadane med mill. kr pr. år. Dette kan inkludere tiltak som: - Samordning av ulike tenester på lufthamnene som i dag vert levert av ulike aktørar - Konkurranseutsette heile eller delar av drifta av lufthamna - Nye modellar for ambulansetrafikk - Samordne drift av lufthamn med kommunal tenesteyting der dette er tenleg. - Endre arbeidsordningar som effektiviserer Avinor sin eigen drift - Benchmarke dei ulike lufthamnene - Optimalisere samordninga med anbodsprosessen for FOT-rutene. Basiskonsept for dei minste lufthamnene For å løyse primæroppgåva med framleis bruk av dagens flystorleik, er det nødvendig med 800 meter rullebane. Dersom det er 2 4 avgangar pr. dag og lufthamna berre er open for å betene desse flya, skaper det ein basiskostnad for små lufthamner. Dette føreset at teknologiske løysingar som fjernstyrte tårn er implementert og at det er teke ut eit potensiale for effektivisering ved felles løysing av alle oppgåver. Utvida opningstid for å betene tidlege/seine fly fører til auka kostnader for lufthamna.

83 Side 9 av 10 Konklusjon og tilråding Rapporten konkluderer m.a. med at: - Dei lokale lufthamnene er sentrale for busettings- og næringsutviklinga. - Lufthamnene vil framleis ha ei sentral rolle i norsk distriktspolitikk. - Lufthamnene må omstillast i samsvar med samfunnsutviklinga og behovet i luftfarten slik at lufthamna sin rolle kan styrkast. Særleg viktig er utviklinga i busetting, næringsliv og vegstandard. - Ingen av dei aktuelle lufthamnene vert føreslege nedlagde i neste 4- årsperiode. - Gjennomgangen av lufthamnstrukturen er gjort på grunnlag av kriterier for transportstandard, inkludert reisetider og omfanget av statleg støtte. Dette gir m.a. følgjande konklusjonar: o Sandane har eit høgt statleg tilskot i høve til passasjerulempene ved nedlegging. o Ørsta/Volda, Førde, Florø og Sogndal vil få svært store passasjerulemper i høve til statlege innsparingar ved nedlegging. - Det er nødvendig å redusere kostnadane på alle lokale lufthamner. Målsettinga er ein samla reduksjon av kostnadane på mill. kr. innan Eit sentralt verkemiddel for å oppnå dette er Avinorsitt pågåande moderniseringsprogram. Avinor vil også prøve å få ei samordning med FOT-anboda, ambulansetenesta og in- /outsourcing av tenestene på lufthamna. - Resultat og erfaringar frå omstillingstiltaka saman med eventuelle nye vegtiltak vil danne utgangspunkt for ny vurdering i Andre opplysningar Flyplasskommunane er bedne om å kome med sine innspel til høyringa av Avinor sin rapport om lufthamnstrukturen på dei lokale lufthamnene. Innspela følgjer saka. 4. Vurderingar og konsekvensar Innleiingsvis vil fylkesrådmannen vise til fylkestinget og fylkesutvalet sine tidlegare fråsegner knytt til flytilbodet og lufthamnstrukturen i Sogn og Fjordane. Ved fleire høve har våre politiske organ sagt klårt og tydeleg i frå om at vi treng alle dei fire flyplassane vi har her i fylket. Det er argumentert med at det er viktig både for utvikling av næringslivet og for å oppretthalde busettinga i distriktet. Det er difor gledeleg å registrere at Avinor konkluderer med at dei lokale lufthamnene er sentrale for busettings- og næringsutviklinga i distrikta. Avinor tilrår at ingen lufthamner omfatta av rapporten vert lagt ned dei neste fire åra, men peiker likevel på at det er eit sterkt behov for å effektivisere drifta på lokale lufthamnene for å kunne oppretthalde dagens lufthamnsystem på lengre sikt. Avinor legg opp til ei ny vurdering av strukturen i For å unngå nedlegging av ein fleire lokale lufthamner er det nødvendig å redusere Avinor sine driftskostnader på dei lokale lufthamnene med mellom 100 og 150 mill. kr pr. år. Mange av tiltaka som Avinor skisserer rettar seg inn mot effektivisering og samordning med kommunale tenester. Fylkeskommunen har ikkje grunnlag for å uttale seg om slike tiltak, men det kan vere aktuelt å oppmode flyplasskommunane om finne løysingar der tenester av same karakter finn ei løysing i tett samarbeid med Avinor. Dersom Avinor ikkje når målet om ein reduksjon i driftskostnadane på lokale lufthamner, kan det vere grunn til å rekne med at Avinor vil vurdere nedlegging av lufthamner ved neste vurdering i Rapporten skisserer eit basiskonsept for små lufthamner. Ein føresetnad for dette konseptet er m.a. å implementere fjernestyrte tårn på desse lufthamnene. Fylkesrådmannen kan ikkje sjå at det burde vere noko problem dersom ei slik løysing stettar alle tryggleikskrav og det er ei ordning som luftfartsmyndigheitene kan godkjenne. I mandatet frå Samferdsledepartementet blir Avinor bedt om å vurdere kva «kriterier for transportstandard» som bør settast for luftfartstilbodet. Ei slik vurdering har ikkje vore gjort tidlegare. I denne vurderinga har Avinor sett på 8 ulike variablar for transportstandarden med og moglege akseptkriterium som bør inngå i transportstandarden. Avinor har vurdert alle lufthamner ut i frå desse variablane og kriteria. Fylkesrådmannen konstaterer at den viktigaste konsekvensen av eventuelle strukturendringar vil vere endra reisetider. Bortfall av lufthamner

84 Side 10 av 10 vil føre til lengre reisetid til næraste lufthamn, men det kan også føre til eit betre flytilbod derifrå. Analysen basert på kriterier for transportstandard viser at Sandane lufthamn har store statlege tilskot i høve til auken i reisetid ved ei eventuell nedlegging. Auke i reisetida er vurdert som moderat og reiser frå andre lufthamner vil gje eit betre rutetilbod og fleire direkteflygingar. Sjølv om Avinor i denne omgang ikkje tilrår nedlegging av lufthamner, kan Sandane vere aktuell for nedlegging ved neste vurdering. Både Gloppen kommune og næringslivet i Gloppen har tidlegare peika på kor viktig flypassen er for regionen. Det er difor viktig at Avinor får gjennomført kostnadsreduserande tiltak på alle lokale lufthamner i samarbeid med flyplasskommunane. Lufthamnene i Førde, Sogndal, Florø og Ørsta/Volda er lufthamner med høge passasjertal. Avinor meiner det vil vere store ulemper ved eventuell nedlegging av ein eller fleire av desse lufthamnene. Florø er base for offshore helikopter og eint sentralt knutepunkt for reiser til/frå norsk sokkel. Sjølv om det er knytt store ulemper ved eventuell nedlegging av ein eller fleire av desse lufthamnene, vil også desse bli vurdert på nytt i Dersom Avinor ikkje når målet om kostnadsreduserande tiltak på lokale lufthamner, kan ein eller fleire av desse lufthamnene kome til vurdering for nedlegging. Fylkesrådmannen registrerer at ingen av dei lokale lufthamnene kan drivast i økonomisk balanse. Store underskot på drifta av dei lokale lufthamnene vert dekka ved subsidiering frå overskot på drifta av stamruteflyplassane. I tillegg til Avinor sine kostnader har staten også kostnader til forpliktande offentleg tenestekjøp av flyruter som det ikkje er kommersielt grunnlag for. I gjeldande anbodsperiode kjøpte Samferdsledepartementet kapasitet for 600 mill. kr i Sjølv om staten sine totale kostnader er på over 1 mrd. kr i året, meiner fylkesrådmannen at det er viktig å oppretthalde både ein god lufthamnstruktur og eit godt fungerande rutetilbod på dei lokale lufthamnene. I mandatet frå Samferdsledepartementet har Avinor fått i oppdrag å vurdere framtidig lufthamnstruktur på dei lokale lufthamnene i høve til andre samferdsleprosjekt. Det vert hevda at vegstandarden over tid er betra, og at den betra vegstandarden har gjort avstanden mellom lufthamnene kortare. Dette er kanskje rett totalt sett, men i Sogn og Fjordane har betra vegstandard gjort sitt til at eksisterande lufthamner har blitt betre tilgjengeleg for randområdet til flyplassen. Reisetida inn til flyplassen for dei reisande har blitt kortare. Betre vegstandard har ikkje nødvendigvis gjort avstanden kortare mellom flyplassane. Avinor meiner, i sin rapport, at ferjefri E39 vil kunne påverke val av lufthamn i framtida. Ferdigstilling av ferjefri E39 er ikkje tidfesta. Det vil ta fleire tiår før E39 er ferjefri på Vestlandet og påverke framtidig val av lufthamn. 5. Konklusjon Fylkesrådmannen er godt nøgd med konklusjonane i rapporten. Analysane har teke inn over seg «våre» argument om at dei lokale lufthamnene er avgjerande viktig for næringsutvikling og busetting i distrikta. Fram til neste vurdering av lufthamnstrukturen i 2019 er det likevel viktig at både flyplasskommunane og fylkeskommunen samarbeider godt med Avinor får å få ned Avinor sine driftskostnader på dei lokale lufthamnene. Anna samferdsleinfrastruktur er pr i dag ikkje av ein slik karakter at den vil påverke val av lufthamn. Betre veginfrastruktur har først og fremst gjort dagens lufthamner betre tilgjengeleg for dei reisande. Fram til anna samferdsleinfrastruktur er utbetra til fullgod standard, bør dagens lufthamnstruktur oppretthaldast.

85 Lufthavnstruktur 20. mai

86 1. Forord Arbeidet med rapporten er gjennomført i perioden juni 2014 mai 2015 som en del av NTP Denne rapporten er en oppfølging av det arbeidet som ble levert i NTP s strategidokument. Arbeidet er i hovedsak utført av Avinor. I prosjektgruppen har også Statens Vegvesen vært representert. Arbeidet med samfunnsøkonomiske kost nytteanalyser er utført av Høyskolen i Molde på oppdrag fra NTP. Rapporten sendes på høring med høringsfrist 20. september d.å. Rapporten med kommentarer vil danne grunnlag for NTP s planforslag

87 2. Oppdraget Prosjektet «Lufthavnstruktur» er et av delprosjektene i arbeidet med Nasjonal Transportplan Prosjektets oppgave er definert i Retningslinjer 1 for NTP : «Samferdselsdepartementet ber etatene og Avinor om: En vurdering av luftfartens rolle og hvilke krav som bør stilles til luftfartstilbudet, herunder kriterier for transportstandard som f. eks trafikkvolum, kostnader og avstander. En vurdering av hvordan det kan legges til rette for at luftfarten i størst mulig grad skjer på kommersielle vilkår Tilrådinger knyttet til den framtidige utformingen av lufthavnnettet, herunder forslag til en konsolidering gjennom en reduksjon i antallet lufthavner sett i sammenheng med faktisk transportbehov, bl.a. i lys av standarden på annen transportinfrastruktur og videreutvikling av gjenværende lufthavner. Prioritering skal gjøres med utgangspunkt i samfunnsøkonomisk netto nytte. Beregning av samfunnsøkonomisk netto nytte av forslag til eventuelle endringer i strukturen i lufthavnnettet. En vurdering av forholdet til tiltak innen andre transportsektorer. En vurdering av konsekvensene for statens kjøp av flyruter av etatenes og Avinors tilrådinger. En vurdering av økonomiske konsekvenser for Avinor, staten, passasjerer og flyselskap» 3. Faglig tilnærming I tidligere utredninger om lufthavnstruktur har det vært vurderinger vedrørende eventuelle nedleggelser av lufthavner. I denne rapporten vil Avinor behandle tre alternative muligheter; 0. Ingen nedleggelser 1. Nedlegge en eller flere lufthavner 2. Mer effektive driftskonsepter på lokale lufthavner Mandatet ber Avinor vurdere hvilke «kriterier for transportstandard» som bør settes for luftfartstilbudet. Dette har ikke vært gjort tidligere. Det krever en diskusjon av hvilke variabler som skal inngå i begrepet «transportstandard» og at det defineres hva som er akseptabelt sett i forhold til hvor mye ressurser man vil bruke. Det siste er i sin natur et politisk spørsmål som det ikke ligger til Avinor å besvare. På den annen side er det vanskelig å føre en konkret diskusjon vedrørende transportstandard uten å ha en oppfatning av hvilke kriterier som kan være akseptable. I det videre arbeidet diskuteres hvilke aspekter som bør inngå i transportstandard og alle lufthavnene blir vurdert ut fra et forslag til kriterier. Den viktigste konsekvensen av strukturendringer vil være endrede reisetider. Bortfall av lufthavner vil føre til lengre reisetid til nærmeste lufthavn, men kan innebære et bedre flytilbud derfra. Det er gjort en detaljert kartlegging av kjøretider fra alle kommunesentra til ulike lufthavner. Alle kommuner fordeles i influensområdet til den nærmeste lufthavnen, målt i kjøretid. Ved å bruke data fra Avinors reisevaneundersøkelser er det kartlagt hvordan de reisende pr. 3

88 lufthavn fordeler seg på bostedskommuner og besøkskommuner. Det gir grunnlag for å beregne samlet reisetid for alle influensområder og gjennomsnittlige (vektet med antall reiser) kjøretider pr reiser samt endringer i gjennomsnittlig reisetid. Kjøretidene er basert på informasjon fra googlemaps.no. Det et tatt hensyn til tidsforbruk med ferge, og det er lagt inn 15 minutters ventetid på ferge. Det er i de lokale møtene blitt bemerket at kjøretidene vil være for korte om vinteren og at fergetidene ikke alltid gjør det mulig å reise optimalt. Dette er søkt hensyntatt gjennom følsomhetsanalyser og individuell vurdering der det er nødvendig. Prosjektet har vurdert aktuelle flytyper som kan betjene de lokale lufthavnene i fremtiden, og har vært i dialog med Widerøe vedrørende flytyper. Selskapet gjennomfører livsforlengende tiltak på eksisterende flåte og bekrefter at de vil finne alternative flytyper av samme størrelse. Det legges derfor som en forutsetning at man også i fremtiden kan betjene dagens lufthavner med 800 meters rullebaner med fly med minimum 30 seter. 4. Prosessen Avinor har lagt opp til en bred og åpen prosess hvor alle vertskommuner for lokale lufthavner og berørte fylkeskommuner har vært involvert. I tillegg har flyselskapene gjennom NHO Luftfart vært orientert. Alle vertskommuner og berørte fylkeskommuner ble informert om prosjektet på eget møte i Oslo i september Det har deretter vært avholdt fem regionale dialogmøter hvor det faglige grunnlaget for arbeidet har vært gjennomgått og diskutert. Prosjektet «Lufthavnstruktur» følger det normale tidsløpet til NTP og vil bli en del av etatenes og Avinors planforslag som legges fram i 2016 og behandles i Stortinget i I tillegg gjennomfører Avinor en ekstra høring hvor denne rapporten presenteres 20. mai med høringsfrist 20. september Deretter vil rapporten med innarbeidede kommentarer følge den ordinære NTP prosessen. 5. Pågående prosjekter fra NTP I forrige NTP prosess fremmet Avinor flere forslag til lufthavnprosjekter. Følgende prosjekter er igangsatt. Ny lufthavn i Mo i Rana Ny stor lufthavn på Hauan i Rana kommune er foreslått å erstatte dagens lufthavner i Mo i Rana og Mosjøen. Avinor arbeider med å utforme en konsesjonssøknad som blir ferdigstilt høsten 2015 og det er iverksatt en ringvirkningsanalyse av nedlegging av lufthavnen i Mosjøen. Arbeidet utføres av Urbanet og analysen vil bli ferdigstilt i september Forlenget rullebane i Sandnessjøen og ny vurdering for eventuell forlengelse av Skagen/Stokmarknes Rullebanen i Sandnessjøen er forlenget til 1199 meter og ble åpnet høsten Avinor har vurdert en mulig forlengelse av rullebanen i Stokmarknes. Dagens banesystem fungerer imidlertid godt, og en ny vurdering vil gjennomføres etter

89 Ny lufthavn på Gimsøy i Lofoten Gimsøy ligger mellom dagens lufthavner i Svolvær og Leknes som begge er foreslått lagt ned dersom en finner grunnlag for å etablere en ny lufthavn. Det pågår værmålinger for å avklare om de operative forholdene på Gimsøy er gode nok. Målingene blir avsluttet sommeren Dersom målingene gir grunnlag for å bygge en lufthavn vil det bli igangsatt en prosess i forhold til det eksisterende vernevedtaket for området der lufthavnen er tenkt bygget. Det er usikkert hvor lang tid dette evt. vil ta. Ny lufthavn i Hammerfest Det utredes to mulige lokaliseringer for eventuell ny lufthavn i Hammerfest. Det pågår værmålinger på Grøtnes som avsluttes sommeren 2015, og i Fuglenesdalen som avsluttes i I tillegg oppdateres tidligere kostnadsberegninger for Grøtnes-prosjektet Avgrensning av utredningen Fagernes og Narvik omtales ikke i denne rapporten. Fagernes er ikke lenger en del av det subsidierte ruteflynettet og Samferdselsdepartementet har igangsatt en vurdering av muligheten for at Fagenes kan opprettholdes som charterlufthavn for vinterturister fra Europa. Dagens lufthavn i Narvik er besluttet stengt når Hålogalandsbrua og ny veiforbindelse er klar, planlagt i løpet av Avinor vil på bakgrunn av allerede pågående prosesser på Helgeland og i Lofoten ikke foreta nye vurderinger vedrørende lufthavnstruktur i Nordland før disse prosessene er avsluttet. Øvrige tema som behandles, herunder nye driftskonsepter, har gyldighet for samtlige lokale lufthavner. 6. Lufthavnenes økonomi og regionale betydning Avinor driver 46 lufthavner i Norge. 29 av disse er definert som lokale lufthavner og betjenes med mindre turbopropmaskiner med opptil 50 seter. Totalt var det i ,509 millioner ruteflypassasjerer (kommet/reist) på de lokale lufthavnene. Flest passasjerer hadde Florø med , færrest hadde Fagernes med Det er 10 lufthavner som har færre enn passasjerer og under flybevegelser med rutefly pr år. De 5 minste har hver under passasjerer og 1200 flybevegelser pr. år. På en gjennomsnittlig dag er det da opp til 20 avreiste passasjerer og 2 ruteflyavganger. De lokale lufthavnene Ingen av de lokale lufthavnene kan drives i økonomisk balanse, og i 2014 ble underskuddene dekket ved 673 millioner i samfinansiering i Avinor. De fleste rutene som går til/fra disse lufthavnene er FOT ruter. Samferdselsdepartementet kjøpte kapasitet for 600 millioner på disse lufthavnene i 2014, og statens totale kostnader var dermed millioner. Tilgang til effektive reiser er viktig for lokalsamfunnene og i mange tilfeller finnes det ikke alternativer til flyet på grunn av lange avstander og/eller manglende fremkommelighet grunnet vær- og kjøreforhold. 5

90 Luftfarten skaper selv mange arbeidsplasser. Arbeidsplassene kan deles inn i direkte på lufthavn, indirekte, induserte og katalytiske. De direkte er de som arbeider med drift av lufthavnen, mens de indirekte arbeider hos underleverandører. Induserte arbeidsplasser oppstår som resultat av forbruk av varer og tjenester i den direkte og indirekte aktiviteten. Totalt var det i årsverk direkte knyttet til de lokale lufthavnene, fordelt på 400 i Sør-Norge og 750 i Nord-Norge. Lufthavn- og flyvirksomhet stod for 1000 av årsverkene, mens 150 var annen virksomhet. Samlet sysselsetting (inklusive indirekte og andre ringvirkninger) grunnet de lokale lufthavnene er årsverk. Reiser til sykehus eller legebehandling skjer ofte med fly, spesielt i Nord-Norge og da er nærhet til lufthavn viktig. På enkeltstrekninger er andelen helsereiser så høy som 50 %, og det er ikke uvanlig at andelen ligger på % av ruteflypassasjerene. I tillegg til reisene som skjer med rutefly gjennomføres det mange ambulanseflyvninger. I 2014 var det flere enn ambulanseavganger fra Avinors lufthavner og av disse var fra lokale lufthavner. 7. Andre samferdselsprosjekter Over tid har den forbedrede vegstandarden i Norge gjort avstandene mellom mange lufthavner kortere. Mange passasjerer velger å reise fra lufthavner som ikke er deres nærmeste. Den viktigste drivkraften er konkurransen som har lagt grunnlag for lavere priser på stamrutene. Spesielt de som reiser privat og betaler selv er fleksible i sitt valg av lufthavn. Normalt skjer denne typen lekkasje fra små lufthavner med begrenset tilbud, behov for flybytter og høye priser, til større lufthavner med direktetilbud til Oslo og lave priser. Et eksempel er reisende fra Vesterålen og Lofoten, særlig fra Stokmarknes, som bruker Evenes. Fremtidige vegutbedringer vil forsterke denne utviklingen. Følgende planlagte veiprosjekter vil kunne påvirke lufthavnvalg i fremtiden. Vestlandet Tabell 1: Distanse/reisetid 2014 og med fergefri E39 på Vestlandet Status 2014 Med fergefri E39 Fra Til Lufthavn Distanse Reisetid Distanse Reisetid Volda Ålesund 80 01: :15 Ørsta Ålesund 71 01: :15 Sandane Ørsta/Volda 99 02: :43 Endringene er knyttet til fergefri E39. De største effektene vil komme mellom dagens Ørsta/Volda og Ålesund der reisetiden reduseres 30 min fra dagens 1:45/1:55 til 1:15. Det vil gjøre Vigra mer tilgjengelig, spesielt fra Herøy, Ulstein, Ørsta og Volda. Ferdigstillelse av E39 er ikke tidfestet, og det er ikke sannsynlig at det skjer innenfor denne NTP perioden. 6

91 Helgeland Tabell 2: Distanse/reisetid før og etter Toventunnellen på Helgeland Med Toven-tunellen, ferdig nov Status Fra Til Lufthavn Distanse Reisetid Distanse Reisetid Sandnessjøen Mo i Rana : :57 Mosjøen Sandnessjøen 78 01: :06 Toven-tunnellen åpnet høsten 2014 og reduserte først og fremst reisetiden mellom Sandnessjøen og Mosjøen. Reisetiden mellom disse byene er nå 1:06. Reisetiden fra Sandnessjøen til Mo i Rana er 1:57 Lofoten og Vesterålen Tabell 3: Distanse/reisetid 2014 og med utbedret E10 Status 2014 Med ny E10 Fra Til Lufthavn Distanse Reisetid Distanse Reisetid Stokmarknes Evenes : :43 Leknes Evenes : :00 Svolvær Evenes : :57 Det er allerede i dag stor lekkasje fra Vesterålen og Lofoten til Evenes. Med de foreslåtte vegforbedringene på E10 vil kjøretiden reduseres med minimum 30 minutter. Kjøretiden fra Sortland til Evenes vil da bli ca. 1:15 og det vil forsterke lekkasjen fra Stokmarknes lufthavn. 8. Kriterier for transportstandard 8.1 Variablene Reisetid til nærmeste lufthavn Reiser kan grovt deles inn i arbeidsreiser og privatreiser. Reiser man i sammenheng med arbeid, er reisen nødvendig for å utføre en oppgave. Slike reiser er mer tidssensitive enn andre reiser. Dersom nærmeste lufthavn ligger langt unna, vil det føre til høy tidsbruk og være en belastning, spesielt om man reiser ofte. Det gir ulemper for næringslivet i regionen. De som reiser fra en lokal lufthavn har i dag i gjennomsnitt kortere reisetid til sin lufthavn enn de som reiser fra stamlufthavner. Reisetid til stamlufthavn/regionsenter Fra stamlufthavner er rutetilbudet til Oslo og andre større byer godt og prisene lave. Derfor blir reisetiden til nærmeste stamlufthavn viktig også i vurderingen av transportstandarden. Med de fordelene tilgangen til stamlufthavn gir, er det naturlig å akseptere lengre kjøretid til stamlufthavn enn til lokal lufthavn og at tilgang til stamlufthavn innenfor en rimelig kjøretid kan erstatte tilgang til lokal lufthavn med kortere kjøretid. 7

92 Reisetid til Oslo/OSL Oslo er, som landets hovedstad, et viktig reisemål for innlandsreiser. For nesten alle de som reiser fra lokale lufthavner fra Namdal og nordover, vil en reise til Oslo medføre to flyvninger. Den første er reisen fra den lokale lufthavnen til nærmeste stamlufthavn, og den andre en direkteflyvning til Oslo. Der det finnes gode alternative reisemuligheter for å komme til Oslo, vil lufthavnens betydning være mindre. Dersom de viktigste reisemålene kan nås med andre transportformer, vil det være et godt alternativ til å fly. Om det finnes planer for vegutbedringer som vil endre kjøretider til andre lufthavner, må dette også tas inn i vurderingen. OSL er det sentrale knutepunktet for trafikk mellom hele Norge og utlandet og for innlandstrafikk mellom Sørlandet/Vestlandet og Nord-Norge. Effektive reiser til OSL vil gi tilgang til et stort nettverk av ruter og derfor er reisetid til OSL et viktig aspekt ved transportstandard. Vinterstengt veg til alternativ lufthavn I deler av landet vil værforholdene om vinteren føre til redusert fremkommelighet på vegene, og flyet kan da være eneste kommunikasjonsmiddel som er tilgjengelig. Spesielt i Finnmark fører snø og vind til stengte veier og/eller kolonnekjøring. Dersom antallet dager med redusert fremkommelighet på veg er høyt, vil disse stedene bli isolert i perioder. Dersom den lokale lufthavnen legges ned, vil det være mindre attraktive å bo og arbeide der. Statens kostnader i forhold til passasjerulemper ved nedleggelse Et viktig mål i mandatet er å legge til rette for at luftfarten kan drives mer kommersielt. Ingen av de lokale lufthavnene drives i økonomisk balanse. Internasjonale studier viser at et minimums volum for lønnsom lufthavndrift vil være passasjerer pr. år. Passasjertallene med rutefly for de lokale lufthavnene varierer mellom og Avinor bruker derfor inntekter fra de største og mest lønnsomme lufthavnene til å dekke underskuddet på de små lufthavnene. Passasjerunderlaget på de fleste flyrutene ved de lokale lufthavnene er ikke stort nok til at de kan drives på kommersiell basis. Likevel er det ønskelig at disse rutene betjenes. Staten ved Samferdselsdepartementet kjøper derfor kapasitet på utvalgte ruter. Disse rutene lyses ut på anbud for perioder på 4 5 år og kalles FOT ruter (Forpliktelse til offentlig tjenesteyting). Den årlige kostnaden er 675 millioner pr år i gjeldende anbudsperiode, og 600 millioner av dette gjelder ruter til og fra de lokale lufthavnene. Summen av Avinors samfinansiering og FOT - tilskuddet er et uttrykk for statens kostnader ved å opprettholde dagens luftfartstilbud. Endringer i strukturen i form av færre lufthavner og færre FOT ruter vil redusere Avinors samfinansiering og behovet for FOT tilskudd. Dette kan gi rom for ytterligere forbedringer innen tilbud/priser/investeringer på det øvrige nettverket. Ulempene ved evt. nedleggelse av en lufthavn beregnes ved å multiplisere kjøretiden til alternativ lufthavn med antall passasjerer. Eksempelvis vil en økt kjøretid pr. reise på 1 time for passasjerer medføre en økning i samlet reisetid på timer. Dersom 8

93 summen av Avinors underskudd ved å drive lufthavnen og FOT - tilskuddet er 20 millioner kroner, vil staten spare 1000 kroner pr time i økt kjøretid ved en eventuell nedlegging. Regionale konsekvenser Næringsstrukturen varierer mellom de ulike regionene og mellom de ulike lufthavnenes influensområder. For noen regioner vil endret lufthavnstruktur ha større betydning enn for andre. Bedrifter med spesielle reisebehov vil være mer utsatt. Tilgjengelighet for besøkende/kunder av disse bedriftene har også ulik betydning. Dette kriteriet vil i stor grad måtte bli en subjektiv vurdering. Andel som benytter alternativ lufthavn Siden de lokale lufthavnene ble bygget på 1960 og 1970 tallet har det skjedd store endringer i vegnettet. Standardheving og innkortinger samt bygging av tunneller og bruer har gitt kortere reisetid mellom lufthavnene. I tillegg har det på de store lufthavnene blitt etablert konkurranse, spesielt på direkteflyvninger til Oslo. Dette har gitt lave priser og et godt rutetilbud. Avinors reisevaneundersøkelser viser at de reisende i økende grad velger å benytte en stamlufthavn framfor en lokal lufthavn som ligger nærmere. Dette omtales her som lekkasje. Om hovedtyngden av markedet bruker en annen lufthavn, er det et tegn på at ulempen ved å bruke denne lufthavnen oppfattes som relativt liten i forhold til de fordelene man oppnår ved å reise dit. Samfunnsøkonomisk kost nytte analyse I regjeringens mandat forutsettes det at lufthavner som foreslås nedlagt underlegges en samfunnsøkonomisk kost-nytte analyse. Denne gjennomføres med metodikk som for andre samferdselsprosjekter. Nytten av lufthavnene fremkommer blant annet som spart tid i forhold til alternativ reisemåte for brukerne av lufthavnen. Konsekvenser for miljø og ulykker på veg er inkludert. Det er også innsparinger for Avinor og Samferdselsdepartementet samt effekter for flyselskapene som betjener FOT ruter som forsvinner. Summen av alle effektene uttrykkes som netto nåverdi (NNV) av endringer. 8.2 Mulige kriterievalg Ovenfor er listet opp ulike aspekter ved transportstandard. Her benyttes følgende kriterier. Variabel Kriterium Reisetid til nærmeste lufthavn Mindre enn 1,5 time Reisetid til stamlufthavn/regionsenter Mindre enn 2,5 timer Reisetid til Oslo/OSL Mindre enn 4 timer Vinterstengt veg annen lufthavn Færre enn 15 dager Statsstøtte pr time økt reisetid til lufthavn Mer enn 1000 kr Andel som benytter alternativ lufthavn Høyere enn 50 % Samfunnsøkonomisk kost nytte analyse Negativ nåverdi Regionale konsekvenser Individuell vurdering 9

94 Alle lufthavnene er vurdert etter disse kriteriene. Avinor mener kriteriene reflekterer viktige aspekter ved begrepet transportstandard. Imidlertid er ingen kriterier absolutte. Det vil alltid være behov for å utøve skjønn, og eventuelle strukturendringer vil være politiske beslutninger Reisetid til nærmeste lufthavn Norge har 52 lufthavner med kommersiell rutetrafikk. 90 % av befolkningen har mindre enn 1,5 timers reise til nærmeste lufthavn. I alle fylker med unntak av Telemark og Oppland kan 80 % nå en lufthavn innen 1,5 timer. Figur 1 viser den fylkesvise andelen av befolkningen med tilgang til lufthavn innen 1,5 timers reise med bil. Norge Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold 58% 74% 91% 93% 96% 90% 93% 85% 87% 84% 90% 94% 84% 97% 88% 85% 100% 100% 100% 100% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 120% Figur 1: Andelen av befolkning med mindre enn 1,5 timers reise til lufthavn Influensområdet til de lokale lufthavnene har innbyggere. Ca. 80 % av disse har en time eller kortere kjøretid til nærmeste lufthavn og 60 % kortere enn en halv time. For de øvrige lufthavnene er tilsvarende tall 76 % og 40 %. Tilgjengeligheten er med andre ord bedre ved lokale lufthavner enn ved andre lufthavner. Figur 2 viser reiseavstand til nærmeste lufthavn og økningen i kjøretid dersom passasjeren kjører til neste lufthavn. Det er Sandane, Førde, Florø, Vadsø og Vardø som får minst tillegg i kjøretid. For Rørvik, Hasvik og Mehamn vil kjøretiden øke svært mye. 10

95 Mehamn Florø Rørvik Sogndal Hasvik Sandane Førde Båtsfjord Vardø Berlevåg Honningsvåg Røros Namsos Sørkjosen Vadsø Ørsta Volda Hammerfest Kjøretid flyplass(min) Økt kjøretid ved bruk av neste flyplass Figur 2; Kjøretider til nærmeste lufthavn og økning i kjøretid ved bruk av neste flyplass Reisetid til stamlufthavn/landsdelssenter Figur 3 viser kjøretiden til nærmeste stamlufthavn fra de lokale lufthavnenes influensområde. Det er seks lokale lufthavner som har mindre enn 2,5 timers kjøring. Dette er Hammerfest, Ørsta/Volda, Vadsø, Namsos, Sørkjosen og Røros Kjøretid stamflyplass(min) 2,5 timer - Figur 3; Kjøretider til stamlufthavn 11

96 Minutter Reisetid til Oslo/OSL Figur 4 viser økningen i total reisetid til Oslo ved nedlegging av lokal lufthavn. Med total reisetid forstås her summen av kjøretid til/fra lufthavn, ventetid på fly/neste fly samt flytid i henhold til flyselskapenes aktuelle tidtabeller i Det er 9 lufthavner hvor de som bor i influensområdet får 1 time eller mindre i økt reisetid til Oslo sentrum Figur 4; Økt total tidsbruk pr reise til Oslo ved nedlegging av lokal lufthavn Økt kjøretid på veg grunnet nedleggelse av nærmeste lufthavn kan resultere i kortere flytid. Det kan skyldes flere direkteruter fra den andre lufthavnen og/eller at man slipper lange overgangstider ved flybytte. Endringen i total reisetid blir dermed mindre. Et eksempel er reisende fra Vågsøy kommune som i dag har 1:42 i kjøretid til Sandane og 2:01 til Ørsta/Volda. Morgenflyet fra Sandane til Oslo mellomlander i Sogndal og bruker 1:32 til Oslo, mens morgenflyet fra Ørsta/Volda går direkte og bruker 1:05. Den totale reisetiden mellom Måløy og Oslo med morgenfly blir dermed kortere ved å bruke Ørsta Volda enn å bruke Sandane. Fra Ørsta/Volda er det seks direkteflyvninger til Oslo på hverdager. Fra Sandane er det fire daglige avganger, hvorav en avgang til Oslo og to avganger fra Oslo er uten mellomlanding. Et annet eksempel er de som reiser mellom Namsos og Oslo med flybytte på Værnes. På grunn av ikke optimale overgangstider på Værnes, og fordi noen av flyene mellomlander i Rørvik, oppfattes spesielt reisene nordover som lite effektive. Basert på tidtabellene for sommer 2015, vil gjennomsnittlig total reisetid mellom Namsos og Oslo øke 45 minutter dersom man benytter bil til Værnes i stedet for å fly fra Namsos. Reisetid til Oslo med andre transportmidler har bare relevans for Sør-Norge. Fra Røros tar det 5 timer med tog til Oslo S. Total reisetid fra Røros med fly fra Trondheim vil ta 4:30 hvis man kjører bil fra Røros til Værnes. Fra Sogndal tar det 6:35 med ekspressbuss til Oslo og fra Førde 8:25. Fra Fagernes tar det 3 timer med buss til Oslo sentrum og det er 6 daglige avganger med Valdresekspressen. Om man setter 4 timer til Oslo eller OSL som grense vil hele Østlandet med unntak av områdene nord for Otta og Alvdal dekkes. 12

97 Hammerfest Sandane Ørsta Volda Vadsø Mehamn Hasvik Rørvik Honningsvåg Namsos Sogndal Røros Sørkjosen Førde Berlevåg Båtsfjord Vardø Florø Dager Vinterstengte veger I Finnmark er det flere fjelloverganger hvor vegen i perioder enten må stenges eller det er kolonnekjøring. Om man må passere slike områder for å komme til nærmeste lufthavn kan det i disse periodene ikke påregnes at flyet er tilgjengelig. Figur 5 viser antall dager hvor vegen til alternativ lufthavn var stengt eller det var kolonnekjøring i 2013 (Kilde: Statens Vegvesen). Det er Honningsvåg, Mehamn, Berlevåg og Båtsfjord som har høyest antall dager hvor det ikke vil kunne planlegges med flyreiser fra en alternativ lufthavn. Om man regner vinterperioden til 100 dager, vil andelen være fra % Hammerfest Honningsvåg Mehamn Berlevåg Båtsfjord Vardø Figur 5; Antall dager med stengt veg og/eller kolonnekjøring i Statens kostnad i forhold til passasjerulemper ved nedleggelse Ingen av de lokale lufthavnene har inntekter som dekker kostnadene. Dette underskuddet dekkes gjennom interne overføringer i samfinansieringen av Avinors 46 lufthavner. I figur 6 er dette synliggjort ved den blå søylen for de 17 lufthavnene som her omtales FOT - tilskudd Samfinansiering Avinor Figur 6; Samfinansiering Avinor og FOT tilskudd i

98 Timer/år Avinors økonomi vil forbedres dersom en lokal lufthavn legges ned. Dette kan gi økt robusthet for investeringer, lavere avgifter for flyselskapene og/eller økt utbytte/skatt til staten. De lokale lufthavnene betjenes i stor grad av flyruter som ikke er kommersielt drivverdige. Staten ved Samferdselsdepartementet finansierer flytilbudet (FOT-ruter). Det skjer ved offentlige anbud innen hele EØS området for perioder av 4 5 år. I figur 6 er beløpet vist som de røde søylene. Summen av Avinors samfinansiering og FOT-tilskuddet defineres her som statens totale kostnad ved å opprettholde lufthavnen. Blir det færre lokale lufthavner, vil dette kunne føre til reduksjon i Avinors kostnader og FOT tilskudd. Ved endringer i strukturen vil konsekvensen for de som bruker lufthavnen være at de må benytte en annen lufthavn, og det vil medføre lengre reisetid til lufthavnen. Ulempen øker med økende reisetid og økende antall som blir berørt. Figur 8 viser antallet timer i økt samlet reisetid til alternativ lufthavn dersom man forutsetter nedleggelse av nærmeste lufthavn. Lufthavnene som får minst økning i samlet reisetid er Berlevåg, Vardø, Båtsfjord, Sandane, Hasvik og Honningsvåg Figur 7; Økt samlet reisetid til lufthavn hvis nærmeste lufthavn legges ned Figurene 6 og 7 viser statens kostnader ved å opprettholde dagens luftfartsstruktur samt økningen i antall ulempetimer for passasjerene. I figur 8 vises potensialet for reduksjoner i statens kostnader pr. time økt samlet reisetid. Berlevåg skiller seg ut med 4650 kroner pr. time, deretter kommer Sandane og Vardø hvor innsparingen er henholdsvis 2900 kroner og 2400 kroner. Etter disse følger 5 lufthavner i Finnmark/Nord-Troms som alle ligger over 1000 kr pr. time. I samfunnsøkonomiske kost-nytte vurderinger verdsettes reisetid med 520 kroner pr time for arbeidsreiser og med 210 kroner for andre reiser. 14

99 Figur 8; Reduserte kostnader for staten pr time økt samlet reisetid Andel som benytter alternativ lufthavn Data fra RVU 2013 viser at nesten 70 % av de som tilhører Namsos influensområde kjører til Værnes og flyr derfra. Også fra Hammerfest er det mange som kjører til Alta. Svært mye av dette er privatreiser, men det er også en del arbeidsreiser i forbindelse med kortere prosjekter hvor det er mange samtidige reisende og behov for mange seter. Lekkasjen pr år anslås å være %. Fra Vesterålen er det stor lekkasje til Evenes. Fra Lofoten er lekkasjen noe mindre, men den økte markant da Lofast ble åpnet i Fremtidige forbedringer/innkortinger på E10 vil øke lekkasjen til Evenes fra hele regionen. 9. Samlet vurdering 9.1 Rangering basert på bruk av kriteriene I en samlet vurdering, vil reduserte kostnader for staten samt økte ulemper for passasjerene være et viktig utgangspunkt, se figur 6 8. I tillegg vil vinterstengte veger og urimelig lang avstand til alternative lufthavner tillegges stor vekt. Basert på gjennomgangen av de ulike kriteriene deles lufthavnene inn i fire grupper. Gruppe A: Honningsvåg, Mehamn, Berlevåg, Båtsfjord og Hasvik Disse lufthavnene har få reisende og et høyt statlig tilskudd. For de fire førstnevnte er det om vinteren dårlig fremkommelighet på veg til alternative lufthavner. For Hasviks influensområde vil reise til alternativ lufthavn medføre lang båtreise og viderereise med bil til Alta. Selv om kriteriene ellers tilsier det, anser Avinor at disse lufthavnene ikke er aktuelle for nedleggelse. Avinor har derfor som ambisjon å redusere kostnadene vesentlig gjennom nye driftskonsepter. 15

100 Gruppe B: Sandane og Vardø. Begge har store statlige tilskudd i forhold til økningen i reisetid ved en nedlegging som er moderat. I begge tilfeller vil reiser fra andre lufthavner gi bedre rutetilbud og flere direkteflyvninger. En samfunnsøkonomisk kost-nytte analyse viser en positiv netto nåverdi ved nedleggelse på 524 millioner for Sandane og 597 millioner for Vardø. Gruppe C: Namsos, Røros, Sørkjosen Namsos, Røros og Sørkjosen har flere fellestrekk, men er også forskjellige. Sørkjosen har høyest tilskudd pr. time spart reisetid med kr Nærmeste alternative lufthavn for de fleste i influensområdet er Alta som ligger 2,5 timer unna. Data fra RVU viser imidlertid at Tromsø er det alternativet de fleste bruker. Kjøretiden til Tromsø er 3,5 timer. Ved en eventuell nedlegging, får både Røros og Namsos 2,5 timers kjøretid til Værnes. RVU data viser at brukere fra Namsos influensområde i stor grad allerede bruker Værnes. Det er liten lekkasje fra Røros, hvor influensområdet også omfatter de nordligste kommunene i Hedmark. For disse er alternativet til å fly fra Røros bil eller tog til Oslo. Røros har direktefly til Oslo, og her vil ulempen ved en nedlegging være større enn for Namsos, som må fly via Værnes for å komme til andre reisemål. Ikke optimale overgangstider på Værnes gjør at tidstapet ved å bruke Værnes i stedet for Namsos i mange tilfeller er relativt lite. Gruppe D: Vadsø, Førde, Sogndal, Rørvik, Hammerfest, Ørsta/Volda, Florø I denne gruppen ligger hovedsakelig lufthavner med høye passasjertall, samt Rørvik som har lang reise til alternativ lufthavn. Det vil derfor være store ulemper ved eventuell nedleggelse av noen av disse. Vadsø er nærmeste alternativ for Vardø som er i gruppe B og således ikke aktuell. Hammerfest og Florø er baser for offshore helikopter og sentrale knutepunkter i totale reiser til/fra norsk sokkel. 9.2 Økonomiske konsekvenser av eventuelle nedleggelser Dersom strukturendringer gjennomføres, vil det påvirke Avinors resultater, størrelsen på FOT - tilskuddene og resultatene til de flyselskapene som driver anbudsrutene. Stengning av lufthavner vil medføre at alle kostnader forbundet med lufthavnen faller bort. For lufthavnene i gruppe B (Sandane og Vardø) ville en nedleggelse ført til 43 millioner i årlige reduserte driftskostnader for Avinor. Da er ikke engangskostnader ved nedleggelse tatt med. Totale inntekter på disse lufthavnene var 7,6 millioner i Hovedtyngden av de reisende vil benytte andre lufthavner slik at inntektsbortfallet blir begrenset. I de samfunnsøkonomiske analysene er det i Sandane og Vardø estimert et trafikkbortfall på % som gir et årlig inntektsbortfall for Avinor på 2 millioner og en resultatforbedring på 41 millioner. De lokale lufthavnene har lav kapasitetsutnyttelse og det forutsettes at kostnadene på de lufthavnene som får økt trafikk ikke øker. Hvordan FOT-tilskuddet endres ved nedleggelser, er mer usikkert. Passasjerene som overføres til andre lufthavner vil øke markedsgrunnlaget på ruter derfra. Det vil gi et bedre tilbud med flere frekvenser og økte inntekter for flyselskapene på disse rutene, og dermed lavere tilskuddsbeløp eller bortfall av tilskudd. Hvis Sandane legges, ned vil passasjerene reise fra Ørsta/Volda og Førde. Passasjerer i Vardø vil reise fra Vadsø. 16

101 Vardø er en del av en stor FOT - anbudspakke som inneholder ruter mellom alle de lokale lufthavnene i Finnmark/Nord-Troms med unntak av Hasvik og Sørkjosen. Det totale FOT tilskuddet er 162 millioner pr år. Med utgangspunkt i kravene til frekvens og seter som er spesifisert i anbudsinnbydelsen, er det estimert at Vardøs andel av FOT tilskuddet utgjør 9 millioner pr. år. Dersom Vardø tas ut av anbudet, blir det færre mellomlandinger, bortfall av stasjonskostnader og lavere kostnader for flyselskapet. Behovet for antall fly i ruteområdet kan være uendret. Flyrutene til Namsos og Rørvik ble i siste anbud lyst ut som en pakke. Laveste anbud var 43 millioner pr år, dersom tilbyder også fikk tildelt alle rutene på Helgeland. Basert på en noe lengre flydistanse til Rørvik, er FOT - beløpet i denne rapporten fordelt med 19 millioner på Namsos og 24 millioner på Rørvik. Dersom Namsos og Rørvik skulle drives uavhengig av Helgelandsrutene, var tilbudet 50 millioner. Her er det priset inn en stordriftsfordel på 7 millioner pr år. Om en av lufthavnene i Nord-Trøndelag blir nedlagt, vil størrelsen på FOT tilskuddet på den gjenværende ruten være avhengig av om driften kan kombineres med andre ruter. Dersom ruten blir betjent separat vil det kreve et eget fly og kunne føre til et høyere tilskudd. FOT-tilbudene varierer over tid og det er et visst strategisk innslag i budgivningen. Direkte sammenligninger kan vanskeliggjøres av endret anbudslengde, ulike krav til minimumsproduksjon og endring i kombinasjonsmuligheter. Under vises utviklingen i årlig tilskudd fra anbudet til anbudet for rutene i Sogn og Fjordane. Sandane fra 30 millioner til 46 millioner (+51 %) Florø; fra 20 millioner til ingen kompensasjon Førde; fra 17 millioner til 14,1 millioner (- 17 %) Ørsta/Volde; fra 20 millioner til 34 millioner (+ 71 %) Sogndal; 30 millioner til 19,6 millioner (- 35 %) Vestlandet totalt; fra 117 millioner til 114 millioner. Flere av rutene mellom Sandane og Oslo opereres i kombinasjon med Sogndal som trekantruter. Totalanbudet for Sandane og Sogndal har økt fra 60,7 millioner til 66 millioner. Om man forutsetter samme tilskuddsfordeling mellom Sandane og Sogndal som i anbudet, ville dette gitt 33 millioner kr for Sandane i anbudet. Statlig innsparing pr time i økt reisetid til alternativ lufthavn ville gått ned fra kroner til kroner. 9.3 Regional betydning Avinor har mottatt informasjon etter de lokale dialogmøtene. Det ble spesielt bedt om informasjon om bedrifter med høye reisevirksomhet som vil bli påvirket av strukturendringer. Dette avsnittet er basert på de tilbakemeldinger som er mottatt. Her beskrives kun de som har betydning for lufthavnene i gruppe B, men dette kan fungere som en generell illustrasjon for betydningen. Vardø Vardø har mange offentlige virksomheter. Nasjonalt Havovervåkningssenter (Vardø sjøtrafikksentral), E-tjenesten, Nasjonalt kontor for voldsoffererstatning, Nasjonalt kontor for politiattester, Nasjonale festningsverk og NAV lønnsgaranti ligger alle i byen. 17

102 Oljeaktiviteten i Barentshavet flytter seg øst- og nordover. Dersom det gjøres funn i Barentshavet sydøst og Barentshavet nord som er drivverdige, vil det trolig være behov for å etablere en helikopterbase i Øst-Finnmark. Hvor denne skal lokaliseres, vil være avhengig av hvor funnene blir gjort og oljeselskapenes krav til logistikk. Så langt har lufthavnene i Berlevåg, Båtsfjord, Vardø og Kirkenes vært omtalt som mulige steder for base. Dette på grunn av deres geografiske plassering. En eventuell base vil sannsynligvis først bli permanent etablert når en utbygging starter. Det vil kunne ta opptil 10 år til produksjon eventuelt blir etablert. Sandane De viktigste brukerne av Sandane kommer fra Gloppen og Vågsøy og de utgjør ca. 65% av alle passasjerene. For Gloppen er Førde, som ligger 1,5 timer unna, alternativ lufthavn. Vågsøy ligger langt unna Sandane og passasjerene må i dag reise 1:12 for å komme til lufthavnen. Alternativet er Ørsta Volda som ligger 1:42 unna. Blant bedrifter som påvirkes av en eventuell nedlegging er Snorre Seafood i Måløy. Alternativet til Sandane er Ørsta Volde Hovden som medfører noe lengre kjøretid enn i dag. Størst blir endringen for bedrifter i Gloppen kommune som i dag har kort veg til lufthavn, her nevnes Fiskå Mølle, Gloppen hotell og Sogn og Fjordane Energi. For disse vil kjøring til Hovden i dag medføre bruk av ferge. Med en fremtidig fergefri E39 over Nordfjorden vil reisetiden til Hovden reduseres noe. 10. Effektive driftskonsepter på lokale lufthavner Driftskostnadene ved de lokale lufthavnene har økt fra 330 millioner til 730 millioner i perioden De viktigste kostnadsdriverne har vært; Security ble innført i 2005 og utgjør nå 127 millioner. Lønn og personalkostnader. Tilpasning av AFIS bemanningen til åpningstid, overtakelse av brannstasjoner fra kommuner, økte pensjonskostnader og bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. Investeringer for å tilpasse de lokale lufthavnene til nye myndighets- og regulatoriske krav som inkluderer sikkerhetsområder og lysanlegg samt S-CAT II(forbedret innflyvningssystem). Samfunnet, næringslivet og den samlede luftfartsbransjen er inne i en omfattende omstilling. Avinor har igangsatt et «Moderniseringsprosjekt» med målsetting å redusere kostnader med 1,5 mrd. frem til og med Denne prosessen vil også berøre de lokale lufthavnene. Et alternativ til nedleggelse av lufthavner er nye og mer kosteffektive driftskonsepter. Dette vil bidra til å styrke norsk luftfarts konkurranseevne og skape et økonomisk grunnlag som styrker lufthavnenes fremtidige posisjon. Å fortsette en utvikling med økende underskudd vil gjøre lufthavnene mer sårbare og avhengige av statlig støtte/interne overføringer i Avinor. Behovet for støtte/overføring vil øke dersom ikke tiltak iverksettes Primæroppgaven Det høye antallet lufthavner skal sikre det politiske målet om spredt bosetting og et vitalt næringsliv i distriktene. For at næringslivet i distriktene skal være konkurransedyktig er gode kommunikasjoner viktig. For arbeidsreiser er det viktig at de kan gjennomføres på tider som 18

103 Hammerfest Florø Brønnøysund Vadsø Mo i Rana Sandnessjøen Mosjøen Stokmarknes Sogndal Ørsta Volda Leknes Førde Svolvær Andøya Namsos Rørvik Båtsfjord Honningsvåg Mehamn Sandane Sørkjosen Vardø Berlevåg Narvik Hasvik Røst Røros Fagernes Værøy Ant avganger gir muligheter for å skape effektive arbeidsdager. På de minste lufthavnene vil det være tilstrekkelig med 2 4 avganger pr dag for å dekke behovet for arbeidsreiser. For å gjøre det attraktivt å bo og arbeide i distriktene er også tilgang til privatreiser med fly av betydning. Hvis reisene foregår morgen og kveld blir arbeidsdagen mer effektiv og man unngår at mye av fritiden tilbringes på reise til/fra arbeid. På grunn av små influensområder for mange av lufthavnene er det få passasjerer. Figur 9 viser antall avganger med rutefly på en typisk hverdag i På 13 av lufthavnene er det 4 eller færre avganger og kun 4 lufthavner har flere enn 10 daglige ruteavganger Figur 9: Antall ruteflyavganger en typisk hverdag i FOT rutene FOT rutene skal sikre et rutetilbud gjennom statlige kjøp av kapasitet der det ikke er grunnlag for kommersielle ruter. Rutene lyses ut for perioder på 4 5 år. Tilbudet med lavest pris som tilfredsstiller minimumskravene til kvalitet velges. Flyselskapene søker å utnytte fly og mannskaper maksimalt for å oppnå lave enhetskostnader. Lange produksjonsdager fører også til lange åpningstider for lufthavnene. Avinors kostnader øker, mens FOT anbudene reduseres. I Samferdselsdepartementets utlysning av FOT ruter i Sør-Norge for perioden er kravet om minimums flystørrelse tatt bort. Om dette også gjøres for den kommende utlysningen av rutene i Nord-Norge som skal gjelde fra 2017, vil det kunne legge grunnlaget for bruk av mindre fly. Dette er spesielt viktig på de minste flyplassene. Dersom rutene opereres med fly med inntil 19 seter vil det kunne gi Avinor muligheter for å redusere sine kostnader Ambulanseflyvninger Grunnet lange avstander og krevende topografi og værforhold er det utfordrende å opprettholde korte reisetider til/fra medisinsk behandling. Spesielt gjelder det ved akutt sykdom. I 2014 ble det gjennomført ambulanseflyvninger på Avinors lufthavner, det tilsvarer oppdrag. Av disse ble 20 % utført utenfor lufthavnenes åpningstider. 19

104 10.4 Effektiv bruk av totale ressurser De minste lufthavnene er innenfor mange områder gjenstand for de samme operative bestemmelser som de større. Det fører til dårlig utnyttelse av ressurser på små lufthavner med få passasjerer pr avgang og med få, men spredte avganger. Eksempelvis kreves det eget personell for sikkerhetskontrollen. Disse kommer i tillegg til Avinors eget personell og personell fra flyselskapet. Når passasjerantallet er lavt vil det gi svært høye kostnader pr. passasjer. Dersom samme personell kunne løse flere oppgaver vil dette gi lavere kostnader. Flere oppgaver på en lufthavn utføres også i tilstøtende lokalsamfunn. Eksempler på dette er snørydding, brannvern, vedlikehold og renhold. På de minste lufthavnene er det svært utfordrende å få god utnyttelse av ressursene på grunn av lav aktivitet. En samordning av løsningen av disse oppgavene utgjør et potensiale for å redusere kostnader både for lufthavn og kommune. Dette kan også inkludere kommunalt ansvar i driften av lufthavner. I Sverige og Canada finnes slike modeller Basiskonsept for de minste lufthavnene Ovenfor er beskrevet oppgaver som Avinor i dag løser i tillegg til primæroppgaven med å legge til rette for arbeidsreiser med rutefly. Figur 10 gir et eksempel på hvordan kostnader fordeles på en liten lufthavn. For å løse primæroppgaven ved fortsatt bruk av dagens flystørrelse, er det nødvendig med 800 meter rullebane. Dersom det er 2 4 avganger pr dag og lufthavnen kun er åpen for å betjene disse flyene, skaper det en basiskostnad for små lufthavner. Det forutsetter at teknologiske løsninger som fjernstyrt tårn er implementert, samt at det er tatt ut et potensiale for effektivisering ved felles løsning av alle oppgaver. Utvidet åpningstid for å betjene tidlige/sene fly fører til økte kostnader for lufthavnen. 25 Basiskonsept for de minste lufthavnene 800 meter rullebane 2-4 avganger pr. dag Åpen ved flyanløp Felles løsning av alle oppgaver Figur 10; Kostnader forbundet med ulike oppgaver på små lufthavner 10.6 Økonomi Avinor ønsker å prøve ut nye modeller for drift av lokale lufthavner som vil redusere driftskostnadene med millioner pr. år. Dette vil kunne inkludere tiltak som: Avinor samordner de ulike tjenestene på lufthavnene som i dag leveres av ulike aktører Konkurranseutsette hele eller deler av lufthavndriften Samordne lufthavndriften med kommunal tjenesteyting der dette er hensiktsmessig Redusere Avinors kostnader med ambulansetrafikk gjennom nye modeller 20

105 Endre arbeidsordninger som effektiviserer Avinors egen drift Benchmarke de ulike lufthavnene Optimalisere samordningen med anbudsprosessen for FOT - rutene. 21

106 11. Oppsummering og konklusjon Som ledd i NTP prosessen har Avinor foretatt en gjennomgang av de lokale lufthavnene (kortbanenettet). Analysen omfatter 17 lufthavner. Lufthavnene i Nordland og Fagernes lufthavn er ikke vurdert i denne prosessen, en vil her avvente de analyser/ vurderinger som er igangsatt gjennom tidligere NTP prosesser/særskilte politiske vedtak. Hovedkonklusjonene i analysen er: 1. De lokale lufthavnene er sentrale for bosettings- og næringsutviklingen og vil fortsatt ha en sentral rolle i norsk distriktspolitikk. 2. Lufthavnene må omstilles i henhold til samfunnsutviklingen og behovet i luftfarten slik at lufthavnenes rolle kan styrkes. Særlig viktig er utvikling i bosetting, næringsliv og vegstandard. 3. Ingen av de berørte lufthavnene foreslås nedlagt i den følgende 4- årsperioden. 4. Gjennomgangen av lufthavnsystemet er gjort på basis av kriterier for transportstandard, herunder reisetider og omfanget av statlig støtte, og gir følgende konklusjoner: a) Berlevåg, Båtsfjord, Honningsvåg, Mehamn og Hasvik mottar høy statlig støtte pr passasjer, men har ikke realistiske alternativer til luftfart, spesielt ikke på vinteren. Særskilte omstillingstiltak må iverksettes. b) Sandane og Vardø lufthavn har et høyt statlig tilskudd i forhold til passasjerulempene ved nedleggelse. c) Sørkjosen, Namsos og Røros lufthavner har et noe lavere statlig tilskudd i forhold til passasjerulempene ved nedleggelse. d) Øvrige lufthavner vil få svært store passasjerulemper i forhold til statlige innsparinger ved nedleggelse. 5. Det er nødvendig å redusere kostnadene på alle lokale lufthavner. Målsettingen er en samlet reduksjon av kostnader på millioner kroner innen Et sentralt virkemiddel for å oppnå dette er selskapets pågående moderniseringsprogram. En vil også søke samordning med FOT-anbudene, ambulansetjenesten og in-/outsourcing av tjenestene på lufthavnen. 6. Resultater og erfaringer fra omstillingstiltakene sammen med eventuelle nye vegtiltak vil danne utgangspunkt for ny vurdering i Avinors rapport sendes på høring med frist 20. september. Saken vil deretter bli behandlet i NTP prosessen. 22

107 Sogn regionråd Postboks SOGNDAL Sakshandsamar: Karina Nerland Tlf: Vår ref. 14/ Dykkar ref. 14/6116 Dato Sogn og Fjordane fylkeskommune Nasjonal transportplan Framtidig lufthamnstruktur Sogn regionråd er samarbeidsorgan for kommunane Aurland, Balestrand, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik og Årdal, og har følgjande innspel til rapporten: Sogn regionråd støttar Avinor si tilråding om å oppretthalde flyplasstrukturen. Det er store reiseavstandar i sogneregionen. Nærleik til flyplassen og eit godt flyrutetilbod frå Sogndal lufthamn er derfor avgjerande for lokalt næringsliv og offentlege verksemder. Sogn regionråd er samd i Avinor sin konklusjon om at nedlegging av Sogndal lufthamn vil gje svært store passasjerulemper i høve til statlege innsparingar. Tilbakemeldingane frå mange verksemder i vår region viser at dei i realiteten ikkje vil ha nytte av eit flytilbod frå ein av dei andre flyplassane i fylket. Reisetida vil i så tilfelle bli uakseptabel lang og det er grunn til å rekna med at dei reisande vil velja andre reisemåtar enn fly. Gjennomgangen av lufthamnsystemet baserer seg på kriterium for transportstandard, herunder omfanget av statleg støtte og reisetider til alternativ flyplass. Rapporten inneheld ikkje utfyllande informasjon om grunnlaget for utrekningane til Avinor. Til dømes synest auka total tidsbruk til Oslo ved å leggja ned Sogndal lufthamn å vera noko låg, og dette er grunnlag som også verkar inn på dei andre berekningane i rapporten. Avinor ønskjer å prøve ut nye modellar for drift av lokale lufthamner og skisserer i rapporten nokre tiltak for auka effektivitet. Sogndal lufthamn er blant dei lufthamnene som mottek lågt statleg tilskot og har 11 avgangar dagleg. Sogn regionråd forstår Avinor sin konklusjon at utprøving av effektive driftskonsept gjeld lufthamner med færre enn fire avgangar dagleg. Om slik utprøving også er ønskeleg for Sogndal lufthamn er flyplasskommunen positiv til dialogen om nye og meir kostnadseffektive driftsmodellar. Med helsing Harald N. Offerdal leiar i Sogn regionråd Jarle Aarvoll ordførar Sogndal kommune Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift

108 I n t e r e s s e u t v a l e t f o r F ø r d e l u f t h a m n, B r i n g e l a n d : U t t a l e t i l N T P F r a m t i d i g l u f t h a m n s t r u k t u r Ø v r i g e l u f t h a v n e r v i l f å s v æ r t s t o r e p a s s a s j e r u l e m p e r i f o r h o l d t i l s t a t l i g e i n n s p a r i n g e r v e d n e d l e g g e l s e. D e t t e v a r k o n k l u s j o n e n t i l A v i n o r i r a p p o r t e n L u f t h a v n s t r u k t u r, d a t e r t 2 0. m a i E i n a v f l y p l a s s a n e i Ø v r i g e l u f t h a v n e r e r F ø r d e l u f t h a m n, B r i n g e l a n d. K o n k l u s j o n e n i r a p p o r t e n e r h e i l t i t r å d m e d d e t 9 k o m m u n a r i S o g n o g S u n n f j o r d h a r s a g t o g d o k u m e n t e r t t i d l e g a r e. F ø r d e l u f t h a m n e r s æ r d e l e s v i k t i g f o r h e i l e r e g i o n e n i d a g o g i f r a m t i d a. A v g j e r a n d e f o r n æ r i n g s l i v e t F ø r d e l u f t h a m n, B r i n g e l a n d, l i g g m i d t i S u n n f j o r d, e i t a v f å v e k s t o m r å d e i S o g n o g F j o r d a n e. F l y p l a s s e n h a r i d a g p a s s a s j e r a r å r l e g, o g e r s æ r l e g v i k t i g f o r n æ r i n g s l i v e t i k o m m u n a n e B a l e s t r a n d, H ø y a n g e r, H y l l e s t a d, F j a l e r, G a u l a r, A s k v o l l, F ø r d e, N a u s t d a l o g J ø l s t e r. A v s t a n d e n t i l f l y p l a s s e n e r k o r t. D e t b e t y r a t a v s t a n d e n t i l O s l o o g B e r g e n o g v i d a r e u t i v e r d a o g s å e r k o r t. D e r f o r e r d e t m o g e l e g å d r i v e s t ø r r e s e l s k a p f r å S o g n o g F j o r d a n e m e d h o v u d a d m i n i s t r a s j o n e n i f y l k e t. E i t a v d e s s e s e l s k a p a e r E n o r o i D a l e i S u n n f j o r d. E n o r o h a r t i l s e t t e i N o r g e, o g t i l s e t t e i N o r d e n o g E u r o p a. H o v u d a d m i n i s t r a s j o n e n l i g g i F j a l e r k o m m u n e, o g s e l s k a p e t e r s t o r b r u k a r a r a v F ø r d e l u f t h a m n, B r i n g e l a n d.

109 Reiseoversikt Enoro AS: 2014: 750 reiser til/frå Bringeland Oslo Lufthamn 2015: Estimert til ca reiser til/frå Bringeland Oslo Lufthamn For Enoro vil ei nedlegging av Førde lufthamn ha alvorlege konsekvensar. Hovudadministrasjonen vil bli flytta til meir sentrale strok av landet, eller ut i verda. Også andre selskap i regionen har sagt at ei nedlegging av flyplassen på Bringeland vil få negative konsekvensar. Fleire av selskapa er nøkkelbedrifter i sine kommunar, og avhengige av kort avstand til flyplassen. Ikkje minst fordi det i dag er eit fokus på dagsturar. Hydro i Høyanger er eit av selskapa som kvar veke har kundar eller nøkkeltilsette i konsernet på besøk på dagsturar til/frå Oslo. Då er avstanden til flyplassen avgjerande. Store offentlege verksemder Flyplassen på Bringeland betyr også mykje for offentlege verksemder og det lokale reiselivet. NVE sitt distriktskontor for Vestlandet ligg i Førde. Helse Førde har hovudadministrasjonen og den største sjukehusavdelinga i Førde. Lotteri og stiftingstilsynet har hovudkontoret i Førde, og direktør Atle Hamar seier det slik: Bringeland er viktig for oss fordi den dempar ulempene ved å vere eit statleg tilsyn plassert langt frå Oslo. Våre tilsette brukar flyplassen i jobben kvar veke og nyt godt av rask og effektiv kommunikasjon. Kortast mogeleg reisetid dempar ulempene ved å reise og gir meir motiverte tilsette. Vi reiser primært tur/retur Førde Oslo, og vi har besøk frå resten av landet, men primært Oslo, kvar veke. Desse brukargruppene forventar rask og effektiv kommunikasjon. Avhengige av flyplassen Interesseutvalet for Førde lufthamn har dokumentert at næringslivet i alle kommunane er avhengige av Førde lufthamn. Rapporten er sendt til Avinor i forkant av arbeidet med rapporten Lufthavnstruktur. Rapporten vår dokumenterer at flyplassen har stor samfunnsnytte for regionen Sunnfjord og Sogn. Også i rapporten til Avinor kjem det tydeleg fram at dei lokale flyplassane er viktige for samfunnet, særskilt næringslivet, side 5 i Lufthavnstruktur: Tilgang til effektive reiser er viktig for lokalsamfunnene og i mange tilfeller finnes det ikke alternativer til flyet på grunn av lange avstander og/eller manglende fremkommelighet grunnet vær og kjøreforhold.

110 Avinor rapporten slår også fast at andre transportmiddel ikkje er aktuelle for næringslivet i vår regionen, side 12 i Lufthavnstruktur: Reisetid til Oslo med andre transportmidler har bare relevans for Sør Norge. Fra Røros tar det 5 timer med tog til Oslo S. Total reisetid fra Røros med fly fra Trondheim vil ta 4:30 hvis man kjører bil fra Røros til Værnes. Fra Sogndal tar det 6:35 med ekspressbuss til Oslo og fra Førde 8:25. For næringslivet i vår region, offentlege verksemder og andre brukarar er Førde lufthamn det beste alternativet for å kome seg raskt til storbyane, og vidare ut i verda. Då er vi avhengige av eit godt rutetilbod og god regularitet. Særleg viktig er flyrutene tidleg om morgonen og seint på kvelden til/frå Oslo og Bergen. Derfor har vi også fokus på FOT anbodet. Erfaringa har vist at eit godt rutetilbod generer stabilt høge passasjertal frå ein aktiv region med mange selskap, fleire storbrukarar. Auka reisetid og nye vegsamband I rapporten til Avinor er det gjort fleire utrekningar om reisetida til næraste flyplass dersom ein flyplass blir lagt ned. På side 10 i Lufthavnstruktur står følgande: "Figur 2 viser reiseavstand til nærmeste lufthavn og økningen i kjøretid dersom passasjeren kjører til neste lufthavn. Det er Sandane, Førde, Florø, Vadsø og Vardø som får minst tillegg i kjøretid." Sogn og Fjordane har i dag fire flyplassar i Florø, Førde, Sandane og Sogndal. For dei reisande i Førde og Naustdal vil ei nedlegging av Førde lufthamn bety at vi må reise ein time ekstra til Flora lufthamn. Det som ikkje kjem tydeleg fram i rapporten er at Førde lufthamn er minst like viktig for næringslivet og andre brukarar i kommunane Balestrand, Høyanger, Hyllestad, Fjaler, Askvoll og Gaular. For dei vil ei nedlegging bety vesentleg lengre reiseavstand til næraste flyplass på utsette vegstrekningar. Særleg om vinteren. Vegen mellom Askvoll og Førde er til dømes mellom dei mest rasutsette på Vestlandet. Om vinteren er den stengt nesten kvar veke. Vegane frå Bringeland til Fjaler, Hyllestad og andre område er smale og krevande på vinterstid. Dette må vektleggast i reknestykket over auka reisetid. Meirkostnader ved nedlegging Fokus på kostnader er viktig for næringslivet. Ein til to timar ekstra i bil for å kome til næraste flyplass vil bety vesentleg meirkostnader, og tapte inntekter. Enoro i Dale i Sunnfjord vil i år gjennomføre ca 1000 reiser via Førde lufthamn. Reknestykket er enkelt, ei nedlegging av flyplassen vil bety innsparing for Avinor,

111 ekstrakostnader for Enoro og andre selskap som betyr særdeles mykje for eit utkantfylke som Sogn og Fjordane. På side 18 i rapporten til Avinor, blir også dette vektlagt: 10.1 Primæroppgaven Det høye antallet lufthavner skal sikre det politiske målet om spredt bosetting og et vitalt næringsliv i distriktene. For at næringslivet i distriktene skal være konkurransedyktig er gode kommunikasjoner viktig. For arbeidsreiser er det viktig at de kan gjennomføres på tider som gir muligheter for å skape effektive arbeidsdager. På de minste lufthavnene vil det være tilstrekkelig med 2 4 avganger pr dag for å dekke behovet for arbeidsreiser. For å gjøre det attraktivt å bo og arbeide i distriktene er også tilgang til privatreiser med fly av betydning. Interesseutvalet for Førde lufthamn har også dokumentert at næringslivet i kommunane Balestrand, Høyanger, Hyllestad, Fjaler, Gaular og Askvoll ikkje vurderer Flora lufthamn som næraste flyplass dersom Førde lufthamn blir lagt ned. Storparten vil reise til Bergen lufthamn, Flesland, dersom Førde blir lagt ned. Oppsummert Førde lufthamn ligg sentralt plassert midt i vår region og har avgjerande betydning for næringslivet, offentlege verksemder og andre storbrukarar. Ei nedlegging av Førde lufthamn vil få alvorlege negative konsekvensar for næringslivet. Avinor har gjennom sitt arbeid med rapporten Lufthavnstruktur, datert 20. mai 2015, dokumentert samfunnsnytten til Førde lufthamn, Bringeland. Flyplassen spelar ei nøkkelrolle i dagens samfunn og ikkje minst i utviklinga av ein region som har store ambisjonar om å vekse. 8. september 2015, Interesseutvalet for Førde lufthamn, Bringeland Mathias Råheim Olve Grotle Håkon Myrvang sign sign sign ordførar/gaular kommune ordførar/førde kommune ordførar/naustdal kommune

112 Oddmund Klakegg Arve Helle Harald N. Offerdal sign sign sign ordførar/jølster kommune ordførar/fjaler kommune ordførar/balestrand kommune Petter Sortland Jan Olav Gjerde Frida Melvær sign sign sign ordførar/høyanger kommune kommune ordførar/hyllestad kommune ordførar/askvoll

113 GLOPPEN KOMMUNE Sogn og Fjordane Fylkeskommune Askedalen LEIKANGER Att: Ole Ingar Hagen Hæreid Dykkar ref Vår ref (oppgje ved svar) Dato 15/ Innspel og synspunkt på høyring om framtidig lufthamnsstruktur Vi viser til brev av 17. juni i år og til påminning i e-post frå 3. september. Gloppen kommune viser til tidlegare innsendte merknader til flyplasstrukturen i Sogn og Fjordane, seinast i brev av 1. desember 2014, ref nr 14/ Gloppen kommune har ilag med næringslivet i Nordfjord danna «Næringsalliansen for Sandane Lufthamn Anda». Næringslivet har engasjert Oslo Economics i arbeidet med å sjå på konsekvensane av rapporten «Lufthamnstruktur 20. mai 2015 Avinor». Oslo Economics (OE) har analysert kva betyding dei lokale lufthamnene i Sogn og Fjordane har for næringslivet i regionen, med spesiell vekt på flyplassen i Nordfjord. OE dokumenterer i tillegg svakheiter ved dei tal Avinor legg til grunn for å berekne flyplassane si økonomiske bærekraft. Det fylgjande er ei oppsummering av dei viktigaste konklusjonane i ein utvida rapport som vert framlagt hausten 2015: Avinor synes å legge feil premisser til grunn når dei vurderer flyplassen si framtid. Her vert lagt til grunn både samfunnsøkonomiske berekningar, analysegrunnlag for vidareutvikling av flytrafikk og viktigheita av et bærekraftig næringsliv framover. Avinor har òg eit feilaktig innblikk i infrastruktur muligheitene til næringsliv i Sogn og Fjordane. Politiske vedtak avgrensar trafikken frå flyplassen på Sandane. Etterspørselen er større enn kva som vert dekt av dagens rutetilbod. Næringslivet i Nordfjordregionen vil betale prisen for nedlegging av flyplassen, gjennom redusert omsetning og flytting/nedlegging. Både sysselsetting og verdiskaping vil råke hardt. Politiske vedtak avgrensar trafikken på Sandane det er grunnlag for utvikling og auka trafikk Ei spørjeundersøking i regi av OE støttar at den faktiske etterspørselen etter flyreiser på Sandane er større enn kva trafikken tilseier. Manglande avgangar gjer at Sandane i større grad enn andre lufthamner i regionen vert valt bort. Brukarane av Sandane er meir enn andre opptekne av å få fleire avgangar og auka setekapasitet på eksisterande ruter. Dette tyder på at det per i dag er ein udekka etterspørsel etter flyreiser frå Sandane lufthamn. Forklaringa kan vere at talet på passasjerar i stor grad vert bestemt av det konkrete tilbodet departementet etterspør i anbodskonkurransen om dei regionale flyrutene. Postadr.: Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr.: E post: 6823 Sandane post@gloppen.kommune.no

114 I klartekst: Det er politiske vedtak som bestemmer trafikktalet, ikkje tilbod/etterspørsel. Det lave passasjertalet er derfor missvisande, og ueigna som mål på etterspørsel. På morgon- og ettermiddagsruter synest det å vere grunnlag for ei vidareutvikling av flytilbodet på Sandane. Næringslivet og lokalsamfunnet betalar ein høg pris for nedlegging av lokale lufthamner Spørjeundersøkinga viser at dei lokale lufthamnene har mykje å seie for næringslivet i Nordfjordregionen. Dersom den lokale lufthamna forsvinn, melder bedriftene at: 55 prosent forventar ein reduksjon i omsetning 1 av 10 seier bedrifta vil flytte eller vert lagt ned. Det synest som om Avinor har valt å snevre inn muligheitsrommet på eit for tidlig tidspunkt i sine analysar. Dette er særleg problematisk då utrekning av støttebeløp og talet på passasjerar vert tillagt vekt, sjølv om dei i liten grad verkar å reflektere relevante samfunnsøkonomiske storleikar. Debatten er basert på feil premisser Avinor nyttar berekningar av FOT-tilskot per passasjer som grunnlag for å vurdere flyplassen si økonomiske bærekraft. OE finn teikn som tyder på at Widerøe driv strategisk prising av lufthamnene. FOT-tilskot per passasjer blir då eit resultat av korleis anboda er utforma, og reflekterer ikkje dei faktiske kostnadene og den faktiske etterspurnadn etter flyreiser på dei ulike lufthamnene. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved bruk av tilskota som avgjerdsgrunnlag for den framtidige lufthamnstrukturen. Samfunnsøkonomiske prinsipper må være førende for valg av lufthavnstruktur Bildet av kva flyplassar som framstår som lønnsame endrar seg, avhengig av kva tal ein vel å trekke frem. Sandane framstår eksempelvis som svært ulønnsam om vi ser på FOT-tilskotet, medan ruta t/r Oslo framstår som lønnsam om vi samanliknar inntekter og kostnader per passasjer, uavhengig av FOT-tilskotet. I eit samfunnsøkonomisk perspektiv er det dei faktiske inntekter og kostnader som er relevante storleikar. Geografien i Sogn og Fjordane tilseier at vi ikkje bør oversjå muligheita for å behalde dagens lufthamnstruktur (det såkalla «nullalternativet») som eit reelt alternativ. Med dagens kvalitet på infrastrukturen i Sogn og Fjordane har ikkje analysar kunne forsvare ei nedlegging av lufthamner på Vestlandet basert på samfunnsøkonomisk lønnsemd. Ei utbetring av vegar kan snu om på det samfunnsøkonomiske reknestykke. Vi må likevel vere klar over opsjonsverdien som ligg i det å vente med å gjennomføre endringar i lufthamnstrukturen til eventuelle vegar er på plass. Først då vil vi kunne sjå korleis folk tilpassar sitt reisemønster. Om lufthamner vert langt ned før infrastrukturen kan sørgje for eit tilstrekkeleg godt alternativ, risikerer vi å påføre regionen store og irreversible kostnader. Med helsing Anders Ryssdal ordførar Knut Roger Berge Nesdal næringssjef tlf Dette er eit elektronisk brev som blir sendt utan signatur. Side 2 av 2

115

116

117

118

119

120

121 GLOPPEN KOMMUNE Sogn og Fjordane Fylkeskommune Askedalen LEIKANGER Att: Ole Ingar Hagen Hæreid Dykkar ref Vår ref (oppgje ved svar) Dato 15/ Innspel og synspunkt på høyring om framtidig lufthamnsstruktur Vi viser til brev av 17. juni i år og til påminning i e-post frå 3. september. Gloppen kommune viser til tidlegare innsendte merknader til flyplasstrukturen i Sogn og Fjordane, seinast i brev av 1. desember 2014, ref nr 14/ Gloppen kommune har ilag med næringslivet i Nordfjord danna «Næringsalliansen for Sandane Lufthamn Anda». Næringslivet har engasjert Oslo Economics i arbeidet med å sjå på konsekvensane av rapporten «Lufthamnstruktur 20. mai 2015 Avinor». Oslo Economics (OE) har analysert kva betyding dei lokale lufthamnene i Sogn og Fjordane har for næringslivet i regionen, med spesiell vekt på flyplassen i Nordfjord. OE dokumenterer i tillegg svakheiter ved dei tal Avinor legg til grunn for å berekne flyplassane si økonomiske bærekraft. Det fylgjande er ei oppsummering av dei viktigaste konklusjonane i ein utvida rapport som vert framlagt hausten 2015: Avinor synes å legge feil premisser til grunn når dei vurderer flyplassen si framtid. Her vert lagt til grunn både samfunnsøkonomiske berekningar, analysegrunnlag for vidareutvikling av flytrafikk og viktigheita av et bærekraftig næringsliv framover. Avinor har òg eit feilaktig innblikk i infrastruktur muligheitene til næringsliv i Sogn og Fjordane. Politiske vedtak avgrensar trafikken frå flyplassen på Sandane. Etterspørselen er større enn kva som vert dekt av dagens rutetilbod. Næringslivet i Nordfjordregionen vil betale prisen for nedlegging av flyplassen, gjennom redusert omsetning og flytting/nedlegging. Både sysselsetting og verdiskaping vil råke hardt. Politiske vedtak avgrensar trafikken på Sandane det er grunnlag for utvikling og auka trafikk Ei spørjeundersøking i regi av OE støttar at den faktiske etterspørselen etter flyreiser på Sandane er større enn kva trafikken tilseier. Manglande avgangar gjer at Sandane i større grad enn andre lufthamner i regionen vert valt bort. Brukarane av Sandane er meir enn andre opptekne av å få fleire avgangar og auka setekapasitet på eksisterande ruter. Dette tyder på at det per i dag er ein udekka etterspørsel etter flyreiser frå Sandane lufthamn. Forklaringa kan vere at talet på passasjerar i stor grad vert bestemt av det konkrete tilbodet departementet etterspør i anbodskonkurransen om dei regionale flyrutene. Postadr.: Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr.: E post: 6823 Sandane post@gloppen.kommune.no

122 I klartekst: Det er politiske vedtak som bestemmer trafikktalet, ikkje tilbod/etterspørsel. Det lave passasjertalet er derfor missvisande, og ueigna som mål på etterspørsel. På morgon- og ettermiddagsruter synest det å vere grunnlag for ei vidareutvikling av flytilbodet på Sandane. Næringslivet og lokalsamfunnet betalar ein høg pris for nedlegging av lokale lufthamner Spørjeundersøkinga viser at dei lokale lufthamnene har mykje å seie for næringslivet i Nordfjordregionen. Dersom den lokale lufthamna forsvinn, melder bedriftene at: 55 prosent forventar ein reduksjon i omsetning 1 av 10 seier bedrifta vil flytte eller vert lagt ned. Det synest som om Avinor har valt å snevre inn muligheitsrommet på eit for tidlig tidspunkt i sine analysar. Dette er særleg problematisk då utrekning av støttebeløp og talet på passasjerar vert tillagt vekt, sjølv om dei i liten grad verkar å reflektere relevante samfunnsøkonomiske storleikar. Debatten er basert på feil premisser Avinor nyttar berekningar av FOT-tilskot per passasjer som grunnlag for å vurdere flyplassen si økonomiske bærekraft. OE finn teikn som tyder på at Widerøe driv strategisk prising av lufthamnene. FOT-tilskot per passasjer blir då eit resultat av korleis anboda er utforma, og reflekterer ikkje dei faktiske kostnadene og den faktiske etterspurnadn etter flyreiser på dei ulike lufthamnene. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved bruk av tilskota som avgjerdsgrunnlag for den framtidige lufthamnstrukturen. Samfunnsøkonomiske prinsipper må være førende for valg av lufthavnstruktur Bildet av kva flyplassar som framstår som lønnsame endrar seg, avhengig av kva tal ein vel å trekke frem. Sandane framstår eksempelvis som svært ulønnsam om vi ser på FOT-tilskotet, medan ruta t/r Oslo framstår som lønnsam om vi samanliknar inntekter og kostnader per passasjer, uavhengig av FOT-tilskotet. I eit samfunnsøkonomisk perspektiv er det dei faktiske inntekter og kostnader som er relevante storleikar. Geografien i Sogn og Fjordane tilseier at vi ikkje bør oversjå muligheita for å behalde dagens lufthamnstruktur (det såkalla «nullalternativet») som eit reelt alternativ. Med dagens kvalitet på infrastrukturen i Sogn og Fjordane har ikkje analysar kunne forsvare ei nedlegging av lufthamner på Vestlandet basert på samfunnsøkonomisk lønnsemd. Ei utbetring av vegar kan snu om på det samfunnsøkonomiske reknestykke. Vi må likevel vere klar over opsjonsverdien som ligg i det å vente med å gjennomføre endringar i lufthamnstrukturen til eventuelle vegar er på plass. Først då vil vi kunne sjå korleis folk tilpassar sitt reisemønster. Om lufthamner vert langt ned før infrastrukturen kan sørgje for eit tilstrekkeleg godt alternativ, risikerer vi å påføre regionen store og irreversible kostnader. Med helsing Anders Ryssdal ordførar Knut Roger Berge Nesdal næringssjef tlf Dette er eit elektronisk brev som blir sendt utan signatur. Side 2 av 2

123 FLORA KOMMUNE PLAN OG SAMFUNN Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen LEIKANGER Vår ref. Dykkar ref. Dato: 14/ /K2 - Q65/EAAR Uttale frå Flora kommune til NTP og Avinor sin rapport datert 20. mai Framtidig lufthamnstruktur Flora kommune viser til henvendelse frå Sogn og Fjordane fylkeskommune vedr innspel til Avinor sin rapport datert 20. mai 2015, i samband med lufthamnstrukturen/ Nasjonal transportplan Samferdsleutvalet i Flora kommune er gjennom kommunen sitt møte og delegeringsreglement gitt mynde til å gje uttale i "flyplass" saker. I møte den 25. September jf. sak 14/ gjorde samferdsleutvalet slikt vedtak: " Samferdsleutvalet sak. 14/ SAMF - vedtak: Framlegg til vedtak: Flora kommune har følgjande innspel til Avinor sin rapport om framtidig lufthamnstruktur: Florø Lufthamn er den største av dei lokale lufthamnene i Norge, målt i årleg tal passasjerar. I tillegg er Florø ein av dei mest effektivt drivne av dei lokale og regionale lufthamnene, med svært lågt behov for bidrag frå Avinor for å finansiere drifta på lufthamna. Sidan 2012 har Staten heller ikkje hatt offentlege rutekjøp i Florø, noko som har gitt ei årleg innsparing på ca 20 millionar i året for Staten. Målt i direkte kostnader er difor Florø lufthamn av dei aller billegaste og mest effektive. Til tross for dette, så er det eit stort behov for ytterlegare tiltak for å sikre lufthamna sin konkurransekraft gjennom lågare kostnadar både for Avinor si direkte drift, men og andre aktørar som er avhengige av effektiv drift for å halde kostnadane sine og prisane for passasjerane lågast muleg. Florø lufthamn er i ein spesiell situasjon som krev at ein heile tida er kostnadseffektiv og konkurransedyktig. Frå 1. April 2016 vert alle ruteflygingar til/frå Florø heilkommersielle, noko som krev at ein har fasilitetar og kostnader som bidreg til å tiltrekke seg aktørar og utvikle eit best muleg tilbod for passasjerane. I tillegg er det heilt avgjerande for helikoptertrafikken til/frå sokkelen at oljeselskapa har optimale forhold både på kostnader og tid. Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata / postmottak@flora.kommune.no 6900 FLORØ Org.nr: MVA

124 1. Florø Lufthamn er heilt avgjerande for utviklinga for næringslivet i Flora, nabokommunane og Sogn og Fjordane fylke, og dagens gode rutestruktur er utviklet over år, i tett samarbeid med næringslivet. Flora Lufthamn ruter det petroleumsretta næringslivet både offshore og på land, og føresetnaden for auka petroleumsretta aktivitet i vårt fylke er knytt til vidareutvikling av Florø Lufthamn. Maritim-, marin- og petroleumsnæringar står for 95 prosent av dei reisande på Florø Lufthamn.Flora kommune har vore og vil i framtida være ein god vertskommune med omsyn til å leggje til rette for den fysiske utviklinga av flyplassen. Flora kommune kan bidra gjennom effektiv sakshandsaming og sikre tilgjengeleg areal for ei framtidsretta utvikling av lufthamna. I tillegg bidreg Flora kommune gjennom eit eige prosjekt for å utvikle tilbodet ved Florø lufthamn i samarbeid med næringslivet i kommunen. 2. For utviklinga av Florø lufthamn er det heilt avgjerande at Avinor gjer investeringar i fornying av terminalbygget ved lufthamna. Dette vil sikre ein betre intern logistikk og gje både tids- og kostnadsinnsparingar for Avinor, andre lufthamntenester, og ikkje minst for passasjerane. Facilitetene for terminalen til og frå nordsjøen er viktig for å oppretthalde ein forutsigbarhet for helikopterflyningane, som er ein stor og viktig del av flyvningane ved Flora Lufthamn. For å sikre tilbodet og konkurransekrafta på Florø lufthamn ber Flora kommune om at det vert gjort investeringar som vert framskunda og gjennomført så snart som råd. 3. Influensområde: Flora kommune er ikkje samd med avgrensingane i influensområde for Florø lufthamn som er gjort i rapporten. Det er i dag reisande ved lufthamna, frå nabokommunar som ikkje er medrekna i influensområdet. Dette gjelder Vågsøy, Bremanger, Naustdal og Gloppen Kommune. Fv 615 Sandane-Storebru er ikkje tatt med i reisestreknings berekningar i rapporten i det heile. Med lokal og regional tilrettelegging for effektiv og korresponderande sjøtransport vil influensområdet for Florø lufthamn være store delar av kystkommunane i Sogn og Fjordane frå Selje i nord til Fjaler i sør, samt innover. I tillegg vi følgjande vegsamband vil føre til betre transportstandard og innkorta reisetid til dagens lufthamn i Flora; Fv 615 Sandane-Storebru, 45- minuttsregionen Florø-Måløy og kystvegen Florø-Dale. 4. Det vil være heilt avgjerande for framtidas lufthamnstruktur at Avinor får gjennomført kostnadsreduserande tiltak i nært samarbeid med vertskommunane. Eit mest muleg effektivt lufthamnnett vil frigjere ressursar til styrking av rutetilbod og reduksjon av prisar for passasjerane." Med helsing Einar Atle Årdalsbakke rådgjevar samferdsle Dette dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ingen signatur Vedlegg: Tittel Uttale til Nasjonal transportplan og Avinor sin rapport datert 20. mai Framtidig lufthamnstruktur (L)(426003) Innspel til Avinor sin rapport datert 20. mai Lufthavnstruktur Sør-Noreg NTP (L)(372171) Dato Vår ref.: /14/2887//3764 Side 2 av 3

125 Kopi til: Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen LEIKANGER Vår ref.: /14/2887//3764 Side 3 av 3

126 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for samferdsle Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 32/15 Tittel: Lufthamnstruktur - høyring Behandling: Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Hovudutval for samferdsle rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane har ikkje merknader til konklusjonane i rapporten frå Avinor om framtidig lufthamnstruktur på lokale lufthamner. Innføring av fjernbetente kontrolltårn må vere godkjent og klarert av luftfartstilsynet før det vert sett i drift. 2 Dei lokale lufthamnene er viktige for utvikling av lokalt næringsliv og busetting i distrikta. Lufthamnene er også viktige arbeidsplassar og generer fleire arbeidsplassar utanom flyplassane. For kommunane er dette viktige arbeidsplassar. Ev. nedlegging av lokale flyplassar kan få store negative verknader for sysselsettinga i dei kommunane som eventuelt vert råka. 3 For å unngå endringar i strukturen på dei lokale lufthamnene er det viktig at Avinor får gjennomført kostnadsreduserande tiltak i nært samarbeid med vertskommunane. Avinor og kommunane bør forsøke å finne fram til felles løysingar på samanfallande oppgåver. Endringsframlegg: Arbeidarpartiet og Senterpartiet sette fram slikt framlegg til endring av punkt 2 i tilrådinga frå fylkesrådmannen: Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane meiner at alle dei fire flyplassane i Sogn og Fjordane er viktige for utvikling av lokalt næringsliv og busetting i distrikta. Lufthamnene er også viktige arbeidsplassar og generer fleire arbeidsplassar utanom flyplassane. For kommunane er dette viktige arbeidsplassar. Ev. nedlegging av lokale flyplassar kan få store negative verknader for sysselsettinga i dei kommunane som eventuelt vert råka. Hovudutvalet for samferdsle sette fram slikt framlegg til nytt punkt: Fylkesutvalet oppmodar Avinor om å synleggjere ringverknader det har for næringsliv og busetnad med eventuelle endringar i flyplass-strukturen. Vi meiner at alle konsekvensar av struktur-endringar ikkje er synleggjort i rapporten til Avinor. Vi viser til dømes til at reisetid blir rekna frå kommunesenter, medan alle flyplassane har eit mykje større nedslagsfelt som gjer at delar av kommunen får lenger reisetid enn det som er skildra i rapporten.

127 Framstegspartiet sette fram slikt framlegg til nytt punkt 5: Florø lufthamn er i ein spesiell situasjon ved at ruteflygingar til/frå Florø vert heilkommersielle frå 1. april Helikoptertrafikken til/frå sokkelen er avhengig av mest muleg kostnadseffektiv logistikk. Det er difor heilt avgjerande at Avinor gjer investeringar og fornyar terminalbygget ved lufthamna i Florø så snart som råd for å auke effektiviteten og redusere driftskostnadane ved lufthamna. Avrøysting: Tilrådinga frå fylkesrådmannen og endringsframlegga vart samrøystes vedtekne. Dette gir følgjande endeleg vedtak: Hovudutval for samferdsle rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane har ikkje merknader til konklusjonane i rapporten frå Avinor om framtidig lufthamnstruktur på lokale lufthamner. Innføring av fjernbetente kontrolltårn må vere godkjent og klarert av luftfartstilsynet før det vert sett i drift. 2 Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane meiner at alle dei fire flyplassane i Sogn og Fjordane er viktige for utvikling av lokalt næringsliv og busetting i distrikta. Lufthamnene er også viktige arbeidsplassar og generer fleire arbeidsplassar utanom flyplassane. For kommunane er dette viktige arbeidsplassar. Ev. nedlegging av lokale flyplassar kan få store negative verknader for sysselsettinga i dei kommunane som eventuelt vert råka. 3 Fylkesutvalet oppmodar Avinor om å synleggjere ringverknader det har for næringsliv og busetnad med eventuelle endringar i flyplass-strukturen. Vi meiner at alle konsekvensar av struktur-endringar ikkje er synleggjort i rapporten til Avinor. Vi viser til dømes til at reisetid blir rekna frå kommunesenter, medan alle flyplassane har eit mykje større nedslagsfelt som gjer at delar av kommunen får lenger reisetid enn det som er skildra i rapporten. 4 For å unngå endringar i strukturen på dei lokale lufthamnene er det viktig at Avinor får gjennomført kostnadsreduserande tiltak i nært samarbeid med vertskommunane. Avinor og kommunane bør forsøke å finne fram til felles løysingar på samanfallande oppgåver. 5 Florø lufthamn er i ein spesiell situasjon ved at ruteflygingar til/frå Florø vert heilkommersielle frå 1. april Helikoptertrafikken til/frå sokkelen er avhengig av mest muleg kostnadseffektiv logistikk. Det er difor heilt avgjerande at Avinor gjer investeringar og fornyar terminalbygget ved lufthamna i Florø så snart som råd for å auke effektiviteten og redusere driftskostnadane ved lufthamna.

128 Side 1 av 3 Saksframlegg Saksbehandlar: Svein Hågård, Fylkesrådmannen Sak nr.: 15/ Vurdering av trafikktryggingsutvalet Fylkesrådmannen rår hovudutvalet for samferdsle til å gje slik tilråding: Hovudutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1 Sogn og Fjordane fylkeskommune legg ned trafikktryggingsutvalet frå 20. oktober Hovudutvalet for samferdsle overtek oppgåvene til trafikktryggingsutvalet. Fylkesrådmannen rår hovudutvalet for samferdsle til å gjere slikt vedtak: Som saksordførar i fylkestinget vert vald:. Vedlegg: Reglementet for trafikktryggingsutvalet Fråsegn frå trafikktryggingsutvalet Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka 1.1 Innleiing Etter vegtrafikklova 40a har fylkeskommunen ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremje trafikktryggleiken i fylket. I Sogn og Fjordane fylkeskommune har fylkestinget oppretta eit eige trafikktryggingsutval (FTU) som skal ivareta samordningsoppgåvene etter vegtrafikklova. Reglementet for utvalet, sist revidert av fylkestinget i 2003, ligg vedlagt. Finansutvalet handsama i møte «Økonomiplan , arbeidsdokument 1». I pkt. 4.2 om «Konkrete utgreiingar» gjorde finansutvalet slikt samrøystes vedtak: «I tillegg til utgreiingsoppdrag "Reduksjon i løyving til FTU-tiltak i kommunane" ber ein fylkesrådmannen førebu ei eiga politisk sak der ein vurderer å leggje trafikktryggingsutvalet sine oppgåver inn i hovudutval for samferdsle. Utkast til saksførelegg skal sendast FTU for uttale før saka vert fremja for politisk slutthandsaming.» I samsvar med 3 i reglementet for fylkestinget går saka direkte frå hovudutvalet for samferdsle til fylkestinget. Hovudutvalet for samferdsle må difor velje ein saksordførar som skal gjere greie for saka i fylkestinget.

129 Side 2 av 3 Fylkesrådmannen sitt utkast til saksframlegg har vore framlagt for trafikktryggingsutvalet, slik finansutvalet la til grunn. FTU si fråsegn frå møte ligg vedlagd. 1.2 Trafikktryggingsutvalet i dag Trafikktryggingsutvalet er i dag eit underutval under hovudutvalet for samferdsle, jf. reglementet 1. FTU skal vere eit rådgjevande organ for hovudutvalet og har dessutan avgjerdsrett på eitt saksområde; fordeling av midlar til trafikktryggingstiltak. FTU har elles ansvar for utarbeiding av Handlingsprogram for trafikktryggingsarbeidet i Sogn og Fjordane, som fylkestinget vedtek endeleg. Som ein del av sams vegadministrasjon, har Statens vegvesen Region vest sekretariatsansvaret for FTU og har såleis ansvar for å førebu sakene til utvalet. Sekretariatet sender saksframlegga over til fylkesrådmannen, v/fylkesdirektøren for samferdsle. Det er såleis fylkesdirektøren som fremjar sakene for FTU. FTU har fem medlemer med varamedlemer. Representantar frå etatar som arbeider med trafikktrygging, t.d. Statens vegvesen, Fylkesmannen, politiet og Trygg Trafikk, kan inviterast til møta. Dei konsultative medlemene har ikkje framleggs- og røysterett. I 2014 hadde FTU fire møte og handsama totalt tolv saker. Sju av sakene var orienteringssaker. Utvalet trefte avgjerd i berre fem saker, dvs. at sakene ikkje gjekk vidare til hovudutvalet for samferdsle. Så langt i 2015 (medio september) har utvalet gjennomført fire møte og treft avgjerd i fire saker. I aprilmøtet handsama utvalet berre éi sak (orienteringssak). I junimøtet, som gjekk over to dagar, var utvalet på synfaring på Håbakken i Lærdal, på Filefjell og på Norsun i Årdal. Utvalet hadde ingen saker til handsaming på dette møtet. 1.3 Organiseringa av trafikktryggingsarbeidet i andre fylke Av dei 18 fylkeskommunane i landet har 15 politisk samansette trafikksikringsutval. Finnmark og dei to Agderfylka har organisert trafikktryggingsarbeidet annleis. I Finnmark fylkeskommune er det Hovedutvalg for Kultur og Samferdsel som er det politiske organet for trafikktryggingssaker. I Vest-Agder fylkeskommune er det Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø som har denne funksjonen. Der er det i tillegg oppnemnd ei tverrfagleg administrativ trafikktryggleiksgruppe, med politisk representasjon, samt konsultative medlemer. Aust-Agder fylkeskommune har ei administrativt samansett trafikktryggleiksgruppe. Ved behov deltek politikarar i planprosessar, aksjonar og liknande. Dei 14 andre fylkeskommunane som har eigne trafikksikringsutval, har organisert utvala om lag som Sogn og Fjordane fylkeskommune. Trafikksikringsutvala er oftast samansett av 3 eller 5 medlemer og har primært ei rådgjevande rolle overfor samferdsleutvala. Det er verd å merke seg at i fylkeskommunane i Østfold og Vestfold er trafikksikringsutvala personidentiske med hovudutvala som har ansvaret for samferdslesaker. Det er Statens vegvesen som ivaretek sekretariatsfunksjonen overfor dei aller fleste trafikksikringsutvala.

130 Side 3 av 3 2. Vurderingar og konsekvensar Gjennomgangen over i pkt. 1.2 syner at FTU handsamar svært få saker. Hovudoppgåva til trafikktryggingsutvalet er å tildele midlar til trafikktryggingstiltak i. Dette er ei oppgåve hovudutvalet for samferdsle like gjerne kan ta seg av innanfor den møtefrekvensen hovudutvalet har i dag. Som nemnd har FTU også ansvaret for å utarbeide ein eigen trafikktryggingsplan. Då denne planen vart utarbeidd førre gong (2013), skjedde det parallelt med arbeidet med Regional transportplan for Sogn og Fjordane (RTP). Ved neste revisjon av RTP kan det, slik fylkesrådmannen vurderer det, vere føremålstenleg å leggje trafikktryggingsplanen inn som ein del av RTP. Trafikktryggingsutvalet vil i tilfelle miste denne oppgåva. Innsparinga ved å leggje ned FTU er beskjeden. FTU melder i årsrapporten for 2014 at utvalet nytta kr ,- på møteutgifter det året. Beløpet omfattar møtegodtgjersle, reiseutgifter, diettgodtgjersle, o.l. I tillegg kjem eventuelle utgifter til kurs og konferansar. Maksimalt er det årleg kr ,- å spare på nedlegging. Statens vegvesen Region vest har som nemnd sekretariatsansvaret for FTU. Dersom fylkestinget vedtek å flytte FTU sine oppgåver til hovudutvalet for samferdsle, vil Vegvesenet framleis, som ein del av sams vegadministrasjon, vere sekretariat for dei sakene som i dag sorterer under FTU. Nedlegging av FTU vil såleis ikkje påføre fylkeskommunen administrativt meirarbeid eller meirkostnader. Sjølv om det ikkje er mykje å spare på nedlegging av FTU, tilrår fylkesrådmannen at fylkestinget vedtek dette og at oppgåvene vert flytta til hovudutvalet for samferdsle. Fylkeskommunen bør ikkje oppretthalde eit folkevald organ som handsamar så få saker og som har så lite politisk ansvar som FTU har i dag. Det er uansett hovudutvalet for samferdsle som har det overordna politiske ansvaret for trafikktryggingsarbeidet i fylket. Dersom FTU sine oppgåver vert flytta til hovudutvalet, må hovudutvalet ta meir reelt ansvar og vil på den måten tileigne seg meir kunnskap om dette viktige saksområdet. Fylkesrådmannen legg til grunn at Statens vegvesen ikkje vil nedprioritere trafikktryggingssakene ved ei eventuell organisasjonsendring. Dersom fylkestinget likevel ønskjer å oppretthalde eit eige trafikksikringsutval, tilrår fylkesrådmannen at FTU vert personidentisk med hovudutval for samferdsle, slik tilfellet er i Østfold og Vestfold fylkeskommunar. Utvala vil i så fall kunne avvikle møte same dag og slik spare kostnader. 3. Konklusjon Fylkesrådmannen tilrår prinsipalt at fylkestinget legg ned trafikktryggingsutvalet med verknad frå oppstart av den nye fylkestingsperioden. Hovudutvalet for samferdsle bør i tilfelle overta oppgåvene som i dag ligg til FTU. Subsidiært tilrår fylkesrådmannen at fylkestinget endrar 1 i reglementet for FTU, slik at FTU og hovudutvalet for samferdsle vert personidentiske. i I budsjettet for 2015 er det sett av 5 MNOK til dette føremålet.

131

132

133 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for samferdsle Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 33/15 Tittel: Vurdering av trafikktryggingsutvalet Behandling: Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Hovudutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1 Sogn og Fjordane fylkeskommune legg ned trafikktryggingsutvalet frå 20. oktober Hovudutvalet for samferdsle overtek oppgåvene til trafikktryggingsutvalet. Fylkesrådmannen rår hovudutvalet for samferdsle til å gjere slikt vedtak: Som saksordførar i fylkestinget vert vald:. Endringsframlegg: Hovudutvalet for samferdsle sette fram slikt framlegg til vedtak: 1. Trafikktryggingsutvalet blir ikkje lagt ned. 2. Utvalet får frå personsamanfall med hovudutval for samferdsle. Det skal haldast eigne møte som trafikktryggingsutval. 3. Konsultative medlemmer blir innkalt til møta på same måte som i dag. 4. Ordninga skal evaluerast innan utgangen av Dei konsultative medlemmane skal delta i evalueringa av ordninga. Avrøysting: Framlegget frå hovudutvalet for samferdsle vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande endeleg vedtak: Hovudutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Trafikktryggingsutvalet blir ikkje lagt ned. 2. Utvalet får frå personsamanfall med hovudutval for samferdsle. Det skal haldast eigne møte som trafikktryggingsutval. 3. Konsultative medlemmer blir innkalt til møta på same måte som i dag. 4. Ordninga skal evaluerast innan utgangen av Dei konsultative medlemmane skal delta i evalueringa av ordninga.

134 Som saksordførar i fylkestinget er vald: Helen Hjertaas

135 Side 1 av 4 Saksframlegg Saksbehandlar: Statens vegvesen Region vest, Samferdsleavdelinga Sak nr.: 15/ Utbetring av kryss og fortau langs Fv. 609, søknad om fråvik Fylkesrådmannen rår hovudutval for samferdsle til å gje slik tilråding: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til gjere slikt vedtak: Fylkestinget godkjenner Statens vegvesen si fråviknemnd si tilråding om fråvik frå krav i handbok N100 Veg- og gateutforming: Vedlegg: Fråvikskjema a. Fråvik frå krav om maksimal stigning for gang- og sykkelveg/sykkelveg med fortau på maksimalt 5 %. (Jf. Tabell E.8 i handbok N100). b. Fråvik frå krav til sekundærvegen sin vertikale linjeføring på minimum 400 meter ved overgang til stigning i kryssområdet. (Jf. Figur E.3 i handbok N100). Andre dokument som ikkje ligg ved: Handbok N100 Veg- og gateutforming SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Grunnen for at saka er fremja Kryss mellom E39 og fv. 609 i Førde, Askvollkrysset, skal utbetrast. I tillegg skal det byggast fortau langs fv. 609 Steinavegen. Dette vil bli gjort som ein del av Førdepakken. Utbetring av Askvollkrysset ligg og inne i Statens vegvesen sitt handlingsprogram med oppstart i I krysset har det vore nokre ulukker og det er tidlegare gjort mindre tiltak for å betre sikkerheita. No blir det planlagt for lyskryss. Dette vil betre framkomsten for dei som kjem frå Askvoll og skal inn på E39. Pr. dato er dette eit problem, spesielt i rushtida. For å betre tilhøva for mjuke trafikantar, skal det byggjast fortau frå krysset langs fv. 609 Steinavegen. Statens vegvesen har no starta på utarbeiding av reguleringsplan for tiltaka samla. Ved utbetring av krysset er det fleire utfordringar med omsyn på krav i vegnormalane, handbok N100 Veg og gateutforming. Fråvik i kryssområdet som gjeld fv. 609, vert handtert som del av riksvegprosjektet. Som følgje av at fv. 609 har større stigning inn mot Askvollkrysset enn krava i vegnormalane, må fylkeskommunen handsame eit par fråvik som følgje av dette. Handbok N100 er ein normal med heimel i forskrifter etter veglova 13 om anlegg av veg, og gjeld alle typar vegar. Det er fylkestinget som har fullmakt til å gje fråvik frå krava i vegnormalen når det gjeld fylkesvegar.

136 Side 2 av 4 Kartet viser planområdet for reguleringsplanen. Sentrale problemstillingar Det er ikkje mogleg å utbetre krysset i samsvar med vegnormalane. Skal dei følgjast vil det krevje ei stor ombygging. Dei største utfordringane er at eksisterande kryss ut frå dagens vegnormalar har for stor stigning både langs E39 og for fv. 609 inn mot krysset. Kart med oversikt over fråvik i krysset: