SAKSPAPIRER FORMANNSKAPET SAKLISTE FOLLDAL KOMMUNE. Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Torsdag Tid: kl

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Torsdag Tid: kl SAKSPAPIRER FORMANNSKAPET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 20/15 15/300 Unntatt offentleg innsyn Ofl 13 SØKNAD STØTTE TIL VIDEREUTVIKLING AV BEDRIFT 21/15 15/270 ØNSKE OM KJØP AV PRESTEBOLIGEN - PRESTBAKK 22/15 15/295 EVENTUELT ERVERV AV GRUNN, ADKOMST TIL NYE OMSORGSBOLIGER 23/15 15/245 AVHENDING AV BIL / GJENKJØP 24/15 12/586 EVENTUELL KOMMUNAL OVERTAKELSE AV VANNVERK, DALHOLEN HYTTEOMRÅDE 25/15 14/89 UTREDNING BOLIGER RUS OG PSYKIATRI 26/15 15/84 POLITISK ORGANISERING I FOLLDAL KOMMUNE FOLLDAL, Egil Eide ordfører

2 Eventuelt forfall skal godkjennes av leder/ordfører. Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler leder/ordfører om dette. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Møtet er åpent for publikum..

3 Sak 20/15 SØKNAD STØTTE TIL VIDEREUTVIKLING AV BEDRIFT Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 15/300 Sak 20/15 Unntatt offentleg innsyn Ofl 13 Saksbehandler: Klaas Van Ommeren Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 20/15 Formannskapet SAKEN ER UNNTATT OFENTLEG INNSYN OFL 13 Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 24

4 Sak 21/15 Sak 21/15 ØNSKE OM KJØP AV PRESTEBOLIGEN - PRESTBAKK Arkiv: 613 &55 Arkivsaksnr.: 15/270 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 21/15 Formannskapet / Kommunestyret Melding om vedtak sendes til: Jon Olav Ryen 2580 FOLLDAL Andre dokumenter i saken: ØNSKE OM KJØP AV PRESTEBOLIGEN - PRESTBAKK, datert Saksopplysninger: Jfr. rundskriv fra kulturdepartementet vil prestene fra 1. september ikke lenger ha boplikt i sine tjenesteboliger, og heller ikke ha boplikt i tjenestedistriktet. De vil likevel ha rett til å bo i sine tjenesteboliger da boretten er en del av arbeidsavtalen. Husleien vil da være som før. Kommunen mottar for øvrig ikke husleie fra presten, men får en årlig refusjon fra staten. I 2014 var refusjonen på kr ,-. Til sammenligning var årlig husleie i kommunal enebolig «Bestyrerboligen» i 2014 ca. kr ,-. Kommunens ansvar for å holde bolig for prest fortsetter så lenge nåværende stillingsinnehaver bor i vedkommende bolig. Når en prestestilling blir ledig eller presten fraflytter boligen vil det ikke lenger være adgang til å pålegge en kommune å holde tjenestebolig for prest. Departementet mener at prester som bor i tjenestebolig eiet av Opplysningsvesenets fond, bør gis mulighet til å kjøpe boligen dersom det ikke foreligger hensyn mot et slikt salg. Boligen skal i slike tilfelle selges til markedspris. Departementet kan ikke ta stilling til om presten skal ha samme mulighet for å kjøpe en kommunalt eiet tjenestebolig, dette må presten eventuelt selv ta opp med kommunen. Det er ellers på trappene en ny ordning med tjenestebolig i rekrutteringssvake områder, det antas at denne vil være på plass i god tid før 1. september. Med bakgrunn i ovennevnte har John Olav Ryen framsatt ønske om å få kjøpe presteboligen han har bebodd siden Eiendommen består av: - Enebolig 181 kvm, byggeår Relativt bra vedlikeholdt, nytt tak i Dobbelgarasje/bod 50 kvm, byggeår Tomt ca. 1,1 mål (ikke fradelt) Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 24

5 Sak 21/15 Rådmannens saksvurdering: Boligen er av bra standard og ligger sentralt til. Slik sett kan den være attraktiv både som kommunal utleiebolig og som eventuelt kommunalt salgsobjekt senere, dersom presten velger å flytte ut. Nå er det likevel ikke en aktuell problemstilling så lenge han uansett har rett til å bo der så lenge han har nåværende stilling som prest.. Et annet moment er at etterspørselen etter kommunale utleieboliger først og fremst omhandler leiligheter av forskjellig størrelse. Av den grunn har kommunen tidligere vedtatt å selge unna det meste av eneboliger. Dersom kommunen uansett ønsker å selge boligen er det både ressursmessig og økonomisk gunstig å selge direkte til vedkommende som bor der, samt at det for vedkommende vil være positivt å få kjøpe boligen han har bebodd i en årrekke. Samme praksis har vært benyttet av kommunen tidligere. Rådmannen mener derfor at det er riktig å tilby Ryen å kjøpe boligen dersom en oppnår akseptabel pris. I forhold til prisspørsmålet mener rådmannen at en bør legge seg på samme linje som departementet, det vil si markedspris. Dette bør avgjøres gjennom å foreta en taksering. Takst har også vært satt som salgspris ved tidligere salg av kommunale boliger. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår formannskapet å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Jamfør saksutredningen tilbys Jon Olav Ryen å kjøpe boligen Prestbakk som omsøkt. Salgspris fastsettes ved taksering. I tillegg kommer vanlige saksomkostninger. Kostnader i forbindelse med oppmåling, fradeling og taksering kostes av kommunen Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre salget innenfor ovenstående ramme. Side 5 av 24

6 Sak 22/15 Sak 22/15 EVENTUELT ERVERV AV GRUNN, ADKOMST TIL NYE OMSORGSBOLIGER Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 15/295 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 22/15 Formannskapet Andre dokumenter i saken: 14/399 Reguleringsplan for Folldal sentrum Saksopplysninger: Til planlagte nye omsorgsboliger på «Påljordet» er det ønskelig å få etablert bedre adkomstveg: Ønsket ny adkomstveg til nye omsorgsboliger. Øvre veg utgår. Endret adkomstveg blir kortere, gir bedre stigningsforhold og reduserer trafikkbelastningen på Ingeniørvegen videre oppover. Ønsket adkomstveg vil gå over privat grunn. Det er derfor igangsatt dialog med grunneier om erverv av grunn eller annen avtale. I utgangspunktet anses det mest fornuftig både for kommunen og grunneier å foreta et makeskifte, det vil si at grunneier tilbys et areal lenger opp (rett nord for eksisterende fellesgarasje). I hht. delegeringsreglementet er følgende delegert til formannskapet jfr. pkt. 5.4: Formannskapet delegeres myndighet til å kjøpe, selge, makeskifte og pantsette fast eiendom for beløp inntil kroner i hvert tilfelle når slik myndighet ikke er delegert til rådmannen. Det er ønskelig å sikre ordfører/rådmann nødvendige fullmakter til å gjennomføre forhandlinger med grunneier snarest så en slipper å ta forbehold om politisk godkjenning i ettertid og dermed risikere forsinkelser. Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 6 av 24

7 Sak 22/15 Rådmannens saksvurdering: Det vises til saksopplysningene. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår formannskapet å fatte følgende vedtak: Jamfør saksutredningen gis ordfører fullmakt til å inngå nødvendig avtale om erverv av grunn eller lignende for å sikre adkomst til tomt for nye omsorgsboliger. Kostnader ved avtalen legges inn i økonomisk ramme for bygging av omsorgsboliger når denne vedtas. Side 7 av 24

8 Sak 23/15 Sak 23/15 AVHENDING AV BIL / GJENKJØP Arkiv: 640 Arkivsaksnr.: 15/245 Saksbehandler: Arild Plassen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 23/15 Formannskapet Saksopplysninger: Merke og modell: Volksvagen Transporter Registreringsnr. JR Registrert første gang: Registrert første gang på eier Bilen ble anskaffet av Folldal kommune november Bilen har vært brukt på teknisk drift. De siste årene har det kun vært gjort nødvendig vedlikehold, for å tilfredsstille kravene som EU-kontrollen stiller. Dette er med bakgrunn i at bilen er såpas gammel. Ved siste EU kontroll, januar 2015, ble det en betydelig liste over feil som må rettes innen Dersom et verksted skal utføre de nødvendige reparasjoner er det antydet en kostnad rundt kr ,-. Å koste på så mye på en så gammel bil er vurdert til ikke å være regningssvarende. Beskrivelse av feil og mangler: Punkt Verdi Kommentar Forskjell i bremsekraft mellom hjul på samme akselstørre enn 30% av høyeste verdi. Eller kjøretøyet avviker sterkt fra en rett linje ved prøving på vei. høyre bak Stor slitasje i ledd/styrestag. dødgang i tannstang Defekte spylere Defroster virker ikke eller er åpenbart defekt Skiltlys defekt Slitt bærekule Venstre Fremre Øvre Dekkskade Sprekk, innfesting pigger Manglende hjulmuttere Venstre bak Manglende hjulbolter Venstre bak Alle store væskelekkasjer som trolig vil skade miljøet eller være en sikkerhetsrisiko for andre trafikanter. Oljelekasje motor. Bilen blir snart å regne som veteranbil. For den rette personen, med mulighet for egeninnsats, representerer bilen et restaureringsobjekt. Det foreslås derfor at bilen først legges ut på Finn.no for om mulig å få igjen mest mulig for bilen. Dersom ikke dette gir noe resultat vrakes bilen. Verdien som kommer inn fra salg legges inn på investeringsfond som sammen med låneopptak utgjør en del av dekningen i forhold til gjenkjøp av Toyota Hiace. Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 24

9 Sak 23/15 En ser at det er behov for bilen. Utkjøring og innhenting av hjelpemidler fra de mange brukerne rundt i bygda skjer i dag med private biler og med tilhenger når større ting skal fraktes. En viktig del av dette er at kan gjøre utkjøring og innhenting av hjelpemidler mer diskret og beskyttet. Håndtering av søppel. Økt bruk i forbindelse med overtakelse av Dalen Vassverk. Deler av kostnaden kan da dekkes av selvkostregnskapet på vann/avløp Utrykninger/arbeid for kommunalteknisk vakt. Minske bruk av privat bil. Det er nå inngått leasingavtale på ny bil til bruk på vann og avløp. Dette er gjort ut fra at leasingavtalen på Toyota Hiace er gått ut og at det er behov for mer plass til utstyr som en må ha med seg i arbeid på Vann og Kloakk. Den nye bilen som er leaset, gir bedre løsning i forhold til de krav som bl.a. mattilsynet stiller til arbeider innen vann og kloakk. En skal bl.a. skille mellom rein og urein sone i bilen.(vann og kloakk). Bilen som byttes ut er en Toyota Hiace. Når nå den gamle Volksvagen Transporteren fases ut, vil det være en god løsning og erstatte den med gjenkjøp. Denne er forsiktig behandlet og vi vet hva vi får. Dersom en senere skal ut på markedet, vil en ikke ha den kjennskapen til hva en kjøper. En tilsvarende bil på markedet, er dyrere en hva må gi som gjenkjøp. Fra leverandør har vi fått kommentarer ved forespørsel om et evt. gjenkjøp. Markedsprisen på disse har føket i været etter at det ble slutt på produksjonen av Toyota Hi-Ace. Tilsvarende modeller går i dag for ca. kr til ca. kr Ved gjenkjøp av bilen etter er prisen satt til kr inklusive registrering. Rådmannens saksvurdering: Det foreslås at Volksvagen Transporter 1985 modell selges gjennom Finn.no. Dersom en ikke får solgt bilen leveres bilen til opphogging. Inntektene settes inn på fond som sammen med låneopptak benyttes til gjenkjøp av Toyota Hiace til kr ,- En vil gjennom et slikt kjøp være trygg på hva en kjøper og det vil dekke de behov for transportmiddel som en ser i dag. Rådmannens innstilling: 1. VW Transporter selges gjennom Finn.no 2. Toyota Hiace kjøpes gjennom avtale med Slettum Bil, kr ,- 3. Finansieres gjennom låneopptak, serielån 10 år. Side 9 av 24

10 Sak 24/15 Sak 24/15 EVENTUELL KOMMUNAL OVERTAKELSE AV VANNVERK, DALHOLEN HYTTEOMRÅDE Arkiv: M12 &88 Arkivsaksnr.: 12/586 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 24/15 Formannskapet / Kommunestyret Melding om vedtak sendes til: Dalholen Hytteeierforening v/ Hans Ivar Berge, Churchhillsvei 21F, 7058 JAKOBSLI Dalholen Hytteområde AS, 2584 Dalholen ola.furuhovde@dalholhytter.no Andre dokumenter i saken: 1. FORESPØRSEL OM OVERTAKELSE AV VANNVERK, datert SPØRSMÅL OM MULIGHET FOR KOMMUNAL OVERTAKELSE AV VANNVERK, datert Saksopplysninger: Styret for Dalholen Hytteeierforening (DHF) ber i brev av om at kommunen utreder eventuell overtakelse av hyttefeltets vannverk. Brevet kommer som oppfølging av møte mellom DHF sin «vannverkskomité» og kommunen i februar Vannverket eies i dag av utbyggeren Dalholen Hytteområde AS. Hytteeierne har rett og plikt til å overta vannverket men ønsker da å overføre det videre til kommunen. Saken var diskutert i møte mellom DHF og kommunen allerede i 2012, men kommunen ønsket den gang å avvente saken da en var i startfasen med diskusjon om kommunal overtakelse av både Dalen vv. og Husom vv. Vannverket omfatter forsyning til 73 hytter/hyttetomter + 3 gardsbruk. Anlegget består av egen grunnvannsbrønn og forsyningsnett ut til hyttene. Nigardshø Fjellgard har eget vannverk. Alle hyttene er tilkoblet kommunalt avløpsanlegg. I forbindelse med etablering av avløpsledning til hyttefeltet på slutten av 90-tallet ble det lagt ned en vannledning for eventuell framtidig forsyning fra Dalen vv. til Dalholen Hytteområde. Denne ledningen ble bekostet av kommunen. I tidligere saker om overtakelse av vannverk er det vedtatt å følge oppsettet i rapport fra Norsk Vann, som anbefaler følgende faser i stikkordsform: 1. initiativfase (beslutte om det er grunnlag for å gå videre og evt. mandat) 2. utredningsfase (utredning av alle relevante forhold, med anbefaling om videre arbeid) Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 24

11 Sak 24/15 3. vedtak i kommunestyret og vannverket om evt. intensjonsavtale om overtakelse 4. planleggingsfase 5. vedtak om overtakelse i kommunestyret og vannverket 6. gjennomføringsfase Rådmannens saksvurdering: Kommunen har et overordnet ansvar for vannforsyningen innen kommunegrensene, uten at dette innebærer automatisk overtagelse av private vannverk.. Saken nå dreier seg om å iverksette utredninger for å finne ut om kommunen bør overta vannverket eller ikke. I og med at kommunen er i ferd med å overta Dalen vv. og det allerede er lagt til rette for fysisk sammenkobling av de to vannverkene, er det ikke unaturlig at kommunen også overtar hytteområdets vannverk. Rådmannen mener derfor at videre utredninger jfr. saksopplysningene bør iverksettes så en får et tilstrekkelig grunnlag for endelig vedtak. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår formannskapet å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Folldal kommune stiller seg positiv til henvendelsen fra Dalholen Hytteeierforening om eventuell overtagelse av vannverket. Administrasjonen gis fullmakt til å iverksette et prosjekt som ivaretar nødvendige utredninger og prosesser med tanke på eventuell overtagelse av vannverket. For gjennomføring vises det til Norsk Vann sin rapport Kommunens deltagelse i arbeidet finansieres over selvkostregnskapet for vannverk. Side 11 av 24

12 Sak 25/15 Sak 25/15 UTREDNING BOLIGER RUS OG PSYKIATRI Arkiv: H31 Arkivsaksnr.: 14/89 Saksbehandler: Anne-Berit Wang Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 7/14 Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Eldrerådet /14 Kommunestyret /15 Formannskapet / Kommunestyret Andre dokumenter i saken: Boligsosial handlingsplan k-sak 36/14 Saksopplysninger: Bakgrunn for utredning av behov for boliger for mennesker med rusproblemer: Folldal kommune søkte i april 2014 Helsedirektoratet gjennom fylkesmannen i Hedmark om tilskudd til kommunalt rusarbeid. Søknaden ble innvilget med kr I forhold til søknaden og vedlegg på budsjett er midlene tenkt fordelt på følgende måte: 0,5 årsverk kr ,- Kompetanseheving kr ,- Temakveld kr ,- Brukerundersøkelse kr ,- Søknadssum kr ,- Når det gjelder søknadens innhold i forhold til målsettinger, organisering, ansvarsfordeling, faglige metoder med mer og tiltakets forankring i kommunale planer og budsjett, vises det til selve søknaden. Et av punktene i målsettingen er: «Påvirke arbeidet med et tilstrekkelig botilbud for personer med rusmiddelvansker. Både med kartlegging av behovet, få en avklaring fra kommunen om fysisk botilbud, lokalt eller kjøpe tjenesten eksternt, og kvaliteten i bistand og tjenester i hjemmet fra Rus- og psykiatritjenesten. Dette sees i sammenheng med Boligsosial handlingsplan». Etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester har Folldal kommune følgende ansvar: 1-1.Lovens formål Lovens formål er særlig å: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 12 av 24

13 Sak 25/15 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig. 3-1.Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne Boliger til vanskeligstilte Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Bolig er helt sentralt for å fungere som menneske, ingen er tjent med at noen faller utenfor samfunnet. Sosial- og helsedirektoratet sier følgende om viktigheten av et sted å bo: «Bolig er en grunnpilar for et verdig liv og deltagelse i samfunnet. En god, trygg og varig bolig er viktig for å opprettholde et privatliv, sosiale relasjoner og for deltakelse på utdannings- og arbeidsarenaen. For å lykkes i arbeidet med å bekjempe bostedsløshet og gi brukerne et verdig liv er individuelle tjenester og bolig sentralt «(Helsedirektoratet 2008). I følge veileder IS-2076 Sammen om mestring, Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne, blir følgende presisert: «Boligsosialt arbeid omfatter kommunens arbeid med å fremskaffe og tildele boliger, tjenester og enkelttiltak so kan bedre brukerens forutsetning for å skape og mestre egen bo- og livssituasjon. Arbeid for å redusere utkastelser og begrense bruken av midlertidige botilbud, inngår i boligsosialt arbeid». I Folldal kommune er det utarbeidet en Boligsosial handlingsplan som ble vedtatt i kommunestyret (K-sak 36/14). Handlingsplanen belyser problemstillingene i Folldal kommune og omtaler behov og tiltak i perioden Boligsosial Handlingsplan skal implementeres i Helse- og omsorgsplanen for Folldal kommune. I saksframlegget kommer det frem at behovet for tilrettelagte boliger for personer med rusmiddelvansker blir utredet nærmere. I Boligsosial Handlingsplan er denne gruppen så vidt omtalt i punkt Særskilte Behov: Folldal kommune har god oversikt over personer som kan ha spesielle behov som følge av funksjonssvikt, rus og liknende. I den grad det trengs bolig som del av oppfølgingen er kommunen stort sett i stand til å skaffe det. Oftest har de egen bolig. Side 13 av 24

14 Sak 25/15 I rådmannens saksutredning kommer det fram at botilbud for personer med psykiske vansker og med rus-og psykiske vansker (ROP) pasienter bør kartlegges nærmere. «Vi ser nå at vi bør gjøre en grundigere kartlegging når det gjelder punkt Særskilte behov». Selv om det i prosjektet er søkt om midler for å utrede behovet for boliger for personer med rusmiddelvansker, er det naturlig å se på behovet for boliger også for personer med psykiske problemer og personer med kombinasjonen rus- og psykiske vansker i dette arbeidet. Rus og psykiatri er i samme tjeneste i kommunen og bør sees i sammenheng. Med bakgrunn i tilskuddssøknaden, framlegg av Boligsosial handlingsplan og for å tilfredsstille oppgitte lovkrav, er det besluttet å se nærmere på boligbehov for personer med rus- og psykiatriproblem. Situasjonen høsten 2014: Per september 2014 var det ikke klarlagt hvilke behov for boliger personer med rusproblemer hadde. Folldal kommune har i løpet av våren 2014 utført en undersøkelse hos kjente rusmisbrukere: BrukerPlan. Tallene fra denne undersøkelsen ble fremlagt høsten I BrukerPlan ble blant annet behov for bolig og behov for tjenester i bolig kartlagt. Folldal kommune har et så lite antall personer med rusmiddelvansker at tallet ikke kan offentliggjøres. Når det gjelder personer med psykiske lidelser er tallet noe høyere. Antall personer med samtidig rus- og psykiatriske vansker er relativt lavt, men de har krav på både tilfredsstillende boforhold og tjenestetilbud. Boligsituasjonen i dag: Per i dag er det slik at flertallet av den aktuelle befolkningsgruppen bor i sine egne hjem sammen med familie. De som har hatt bruk for leilighet har fått behovet dekket gjennom vanlige kommunale boliger og omsorgsboliger. Eventuelle tjenestebehov har ikke blitt sett på i sammenheng med behov for bolig. Tjenester har blitt gitt som vanlige hjemmetjenester, hjemmesykepleie og konsultasjoner i tjenesten for psykiatri og rus. Egne boliger for disse brukerne har ikke vært i fokus. I Folldal kommune er det få mennesker som kommer inn under denne målgruppen. Men ut i fra kartlegging, vil det være behov for 3 boliger. Om behovet øker i fremtiden er uvisst. Hvilke tjenestebehov det vil være behov for vil kunne være forskjellig og behovene vil kunne variere. Rådmannens saksvurdering: Generelt: Når man skal planlegge boliger for denne målgruppen, er det flere forhold man må ta stilling til. Skal alle 3 gruppene, psykiatri, rus og rus-psykiatri, ha samlokaliserte boliger, eller skal man skille gruppene. I Folldal kommune hvor behovet for leiligheter til sammen er 3, vil det være mest naturlig å tenke samlokalisering. En samlokalisering vil kunne gi trygghet og sosial omgang. Det kan være lettere å få til god bistand og veiledning ved samlokalisering av permanente boliger. Kommunen får etter hvert mer ansvar for tilbudet til brukerne og det vil kunne bli økende behov for bistand og tjenester på heldøgnbasis. På den annen side kan det Side 14 av 24

15 Sak 25/15 være en viss risiko for utrygghet ved å «blande» rus- og psykiatri. Det vurderes i Folldals situasjon at det er forsvarlig å ha samlokaliserte boliger. Boliger for denne gruppen bør tenkes på å være «permanente» boliger. Det gir trygghet for brukerne. Trygghet er viktig for å kunne fungere i hverdagen for denne brukergruppen. Det er vanskelig å konsentrere seg om å følge behandling og/ eller rehabilitering hvis man hele tiden skal være forstyrret av tanken om at man kanskje ikke har noe sted å bo om noen måneder. «For personer med rusmiddelproblemer eller psykiske lidelser er bolig ofte en forutsetning for å kunne iverksette og lykkes med behandling og oppfølgingstjenester» (Veileder IS 2076 Sammen om mestring). Andre viktige moment er: Skal beboerne kunne ruse seg i leiligheten? Skal det være noen spesielle krav til beboerne? Skal det være rusfritt, med tanke på at målet, for de som bor i leilighetene, skal være å komme ut av rusen? Dette er viktige momenter som må tenkes igjennom. Da kommunen er liten og det er snakk om få brukere, vil det være mest naturlig å ikke forlange rusfrihet. Det vil være brukere med flest behov som vil være målgruppen for boligene. Da vil krav om rusfrihet kunne være å kreve for mye. Noe som vil kunne være viktig er å inngå gode avtaler med beboerne. En viktig del av avtalen kan blant annet være å avtale oppfølgingssamtale, for eksempel en gang i uka. Trusler og vold fører til utkastelse, det samme kan hærverk gjøre. Når det gjelder tjenestetilbudet i boligen, må dette tilpasses hver enkelt. Behovene vil være forskjellige for hver av brukerne. Tjenestetilbud til denne målgruppen vil kunne variere en del for hver enkelt også da tilstanden hos den enkelte bruker ikke er konstant. Behovet for tjenestetilbud kan i enkelte perioder være enten større eller mindre i forhold til gjennomsnittsbehovet. I perioder kan tilstanden hos den enkelte bruker være dårligere. Det bør diskuteres om personalbase skal knyttes til boligene. Ved samlokaliserte boliger kan det være mulig å se for seg at rus- og psykiatritjenesten har sine kontorer på samme sted. Dette vil gjøre det enklere med å utføre bistand og veiledning og kan gi mindre krav til bemanning i boligene. Tryggheten for beboerne kan også øke. Folldal kommune er trolig i den situasjonen at man ikke ser for seg tilsyn/bemanning 24 timer i døgnet. På natt vil det være nødvendig å bruke hjemmetjenesten ved behov. Et samarbeid med andre kommuner er per dags dato ikke så aktuelt. For det første er brukerne i denne gruppen meget sårbare. Det kan bli vanskelig og uheldig å flytte dem til boliger et annet sted. For det andre er det ikke noen aktuelle kommuner å samarbeide per i dag. Alvdal kommune ønsker å konsentrere seg om egen kommune etter å ha fått dårlig erfaring med tidligere samarbeid. Tilbudet til flere kommuner på Tynset er ikke lenger aktuelt da tilbudet er nedlagt. Noe som det også bør tenkes på, er behov for en avlastnings-trenings bolig. Det kan være at enkelte brukere etter sykehus- fengsels eller institusjonsopphold eller av andre årsaker, vil kunne trenge trening i å bo på egenhånd før de kan klare seg i vanlig bolig. I tillegg kan det være aktuelt for familier, med familiemedlemmer som enten har et rusproblem, psykisk problem eller begge deler, kan ha behov for avlastning i perioder. Side 15 av 24

16 Sak 25/15 Husbanken gir tilskudd til bygning av omsorgsboliger. Denne brukergruppen, mennesker med rus- og psykiatriproblemer er definert som målgruppe for bygging av omsorgsboliger det gis tilskudd til å bygge. Følgende må tas stilling til når man skal ha boliger for rus- og psykiatri: Boligen: Skal det bygges nytt, eller skal noen av de leilighetene kommunen besitter i dag tas i bruk og defineres for denne brukergruppen. Noen av boligene man har i dag og som kan være et alternativ, er en av trygdeboligene. Trygdeboligene i dag har 4 leiligheter i hvert hus. Man kan vurdere å renovere leilighetene og få de opp på god standard med universell utforming. Det vil kunne bli plass til personalbase, fellesrom og kontorer, eventuelt med et lite tilbygg. Det vil kreves noe ombygging for å tilfredsstille visse krav til utforming. Hvis man tenker beliggenhet, er boligene rimelig sentralt. Samtidig kan man tenke seg å benytte en av boligene som ligger lengst bort fra for eksempel sykehjemmet i dag. Etter tidligere rapport fra Rune Devold må det tas stilling til hva som skal gjøres med trygdeboligene. Det er viktig å se alle «omsorgsbolig» prosjektene i sammenheng. Ved nybygg: Det må tas stilling til om det skal bygges småhus eller «leilighetskompleks» i et fellesskap. Velger man småhus, vil det være passende med 2-3 småhus på ett sted. Skal det bli noe fellesareal, må dette bygges i eget hus på samme område. Det blir ikke plass til noen personalbase i småhus. Men det er mulig å bygge det i et ekstra småhus med fellesareal og eventuelt kontorer. Velger man å bygge leiligheter i et bygg, er det lettere å se for seg fellesrom og en eventuell personalbase. Det kan også være mulig å se for seg kontorplasser til rus- og psykiatritjenesten. Uansett om man velger utbedring av trygdeboliger eller nybygg, er det viktig å tenke på følgende momenter: - Krav til beliggenhet - Boligens utforming - Utvendig og innvending utforming, soliditet - Fellesarealer - Etisk utforming - Utvendig miljø - Muligheter for aktivisering ved bolig Det som det må tas standpunkt til er følgende: 1. Det er behov for 2-3 boliger for brukere med problemer innen rus- psykiatri eller begge deler og hvordan skal det løses.: a. Skal det bygges nytt eller skal man gjøre om andre bygg. Beliggenhet er viktig, bør kunne være gangavstand til fasiliteter. b. Boligene bør regnes som en relativt varig bopel. c. Samlokalisering eller ikke. Side 16 av 24

17 Sak 25/15 d. Skal det være en personalbase i tilknytning til boenhetene. e. Hvordan organisere oppfølging, botrening og veiledning f. Dag- kveldstilbud av tjenester. g. Løse oppgaven i kommunen eller forsøke å få til et samarbeid med annen kommune. h. Bør det være en avlastnings- treningsbolig i. Lokalisering av rus-psykiatritjenesten i tilknytning til boliger, uansett byggform, vil kunne gjøre bemanning av tjenestene lettere. Samtidig vil det kunne være en trygghet for brukere og eventuelle veiledere som jobber i tjenesten. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår formannskapet å fremme følgende forslag til vedtak for kommunestyret. 1. Det utredes løsning med 2-3 boliger for brukere med problem innen rus- og psykiatri i Folldal kommune. 2. Boligene bør betraktes som varig bopel 3. Vedtak innlemmes i Boligsosial handlingsplan punkt Særskilte behov 4. Det oppnevnes en arbeidsgruppe til å jobbe videre med utforming av boliger og forslag til løsninger på tjenestetilbudet, vakt, bemanning og kompetanse. 5. Prosjektet må sees i sammenheng med videre planlegging av omsorgsboliger/sykehjem Side 17 av 24

18 Sak 26/15 Sak 26/15 POLITISK ORGANISERING I FOLLDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/84 Saksbehandler: Torill Tjeldnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 8/15 Formannskapet /15 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: 1. HØRINGSSVAR - Senterpartiet, datert HØRINGSSVAR - Rødt, datert HØRINGSSVAR SV, datert HØRINGSSVAR Arbeiderpartiet, datert Melding om vedtak sendes til: Folldal Senterparti Rødt Folldal Arbeiderparti Folldal SV Samlingslista i Folldal Andre dokumenter i saken: POLITISK ORGANISERING I FOLLDAL KOMMUNE - HØRING, datert Saksopplysninger: Kommunestyret har i sak 37/11 vedtatt at politisk organisering evalueres i løpet av kommunestyreperioden. Som en følge av det inviterte formannskapet Martin Skramstad fra KS til møte 29. januar for å orientere om alternative måter å organisere det politiske arbeidet på. Formannskapet ba administrasjonen sette opp en oversikt og gjøre en vurdering av ulike alternativer for politisk organisering i Folldal. I denne utredningen er det ikke tatt med organisering av underutvalg som bl.a. kulturvernnemnd. Det er heller ikke vurdert hvordan man skal sikre politisk deltakelse i eldreråd og råd for funksjonshemmede. Endringer i størrelsen på kommunestyret må vedtas året før kommunevalg, så det er ikke tema for vurderingene nå. For øvrig kan kommunestyret selv når som helst omorganisere eller legge ned faste utvalg og komiteer jmf. kommunelovens 10. pkt 6. Dagens politiske struktur er som følger: Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 18 av 24

19 Sak 26/15 To av driftsstyrets medlemmer møter i eldrerådet og i kulturvernrådet. Det er også valgt to politiske representanter i råd for funksjonshemmede. I dagens modell er formannskapet fondsstyre for kraftfond og næringsfond, samt generalforsamling for Folldal vekst AS og Folldal næringshage AS. Formannskapet er også kommunens klagenemnd. I henhold til Kommunelovens kapittel 2. De kommunale og fylkeskommunale organer. 6, 7, og 8 må en kommune som et minimum ha et kommunestyre og et formannskap med 5 medlemmer. I tillegg er det også et lovkrav om partssammensatt utvalg administrasjonsutvalg som skal behandle saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og ansatte. I Folldal er i dag administrasjonsutvalget formannskapet og to ansatte representanter. Følgende modeller kan være aktuelle for Folldal kommune å vurdere videre. Modell 1: Minimumsmodellen Kommunestyre, formannskap, administrasjonsutvalg og kontrollutvalg. I denne modellen er det naturlig at formannskapet er klagenemnd. Det vil også være naturlig at formannskapet i denne modellen er kommunens planutvalg. Her vil flere saker kunne sendes direkte til kommunestyret til behandling. Modell 2: Slå sammen forvaltningsstyret og driftsstyret. Kommunestyre, formannskap, administrasjonsutvalg, kontrollutvalg og drifts/forvaltningsstyret. Hvis man viderefører prinsippene i dagens delegeringsreglement vil drifts/forvaltningsstyret få avgjørelsesmyndighet i en rekke saker. For å få en jevnere fordeling av sakene bør man her vurdere å la formannskapet bli planutvalg. Modell 3. Modell med komite/komiteer. Kommunestyre, formannskap, administrasjonsutvalg, kontrollutvalg og komiteer. Komiteen/komiteene kan være enten faste eller oppnevnes avhengig av hvilket tema det skal arbeides med. Det må tilstrebes at komiteene blir politiske verksteder som utreder og forbereder saker for behandling i kommunestyret. Hvis man velger komiteer ved behov kan komiteen legge fram flertalls og mindretallsinnstillinger for kommunestyret til behandling. Komiteene vil få sitt mandat og myndighet fra kommunestyret. Både med fast komite eller Side 19 av 24

20 Sak 26/15 komite ved behov må det utarbeides egne retningslinjer for bruk av komite. Til forskjell fra modell 2 vil alle saker som ikke er delegert til formannskapet gå til sluttbehandling i kommunestyret. Komitéen må tildeles nødvending administrativ bistand. Model 4: Dagens modell. Ved en gjennomgang av saksmengden til de forskjellige utvalgene er det en opplagt skjev fordeling. Formannskapet har til tider få saker. Det gjelder i ennå større grad driftsstyret. Forvaltningsstyret har til tider mange saker som avsluttes der i henhold til kommunens politiske delegeringsreglement. Med dagens modell er det flere politikere i formannskap og faste utvalg enn det er representanter til kommunestyret. Dette oppsto både for å tilfredsstille kravene til likestilling mellom kjønnene og ved at man valgte å ha 7 medlemmer i formannskapet uten å ta ned antall medlemmer i andre utvalg. Valg av modell vil ikke danne et fullstendig grunnlag for å bestemme endelig arbeidsdeling mellom de enkelte organene. Noe følger av kommunelovens bestemmelser, men mye bestemmes av det politiske delegeringsreglementet for Folldal kommune. Formannskapet gjorde følgende vedtak den Alle modellene sendes ut på høring til de politiske partiene i Folldal som er representert i kommunestyret. Formannskapet ber spesielt om tilbakemelding på modell 2 og 3 opp mot dagens modell (4). Høringsfrist Rådmannen bes om å utrede følgende før formannskapet får saken til endelig behandling: Historikk på antall saker og type i de forskjellige utvalgene. Økonomiske konsekvenser av de forskjellige valgene. Utredning om komite kontra utvalg i forhold til demokratiarbeid. Alle de politiske partiene har avgitt høringsuttalelse: Parti Senterpartiet Drøfter fordeler og ulemper med alle modeller, men gir ingen anbefaling. Ser modell 1 som den mest effektive og kan føre til økt interesse for å være folkevalgt. I modell 2 bør formannskapet være planutvalg. Modell 3 kan føre til økt folkestyre. SV Ønsker å videreføre formannskap med 7 medlemmer, og vurdere formannskapet som planutvalg. Ønsker å opprettholde driftsstyret. Arbeiderpartiet Gir ingen klare anbefalinger, men ønsker ytterligere utredninger og evaluering. Alle Side 20 av 24

21 Sak 26/15 Rødt representantene i kommunestyret bør engasjeres i utvalg. Ønsker gjennomgående representasjon. Foretrekker dagens modell, men med gjennomgang av delegeringsreglement. Det er tilstrekkelig med 5 representanter i formannskapet. Ønsker ny vurdering av ordfører/varaordførerressurs. Oversikt over antall saker i de forskjellige utvalgene fra Politiske møter Utvalg Kommunestyret Formannskap Driftsstyret Forvaltningsstyret Grafisk fremstilling. I forhold til økonomi er det følgende oppsett i forhold til kostnader: Oppsettet tar utgangspunkt i dagen nivå på politikergodtgjøringer og vedtatt møteplan: Side 21 av 24

22 Sak 26/15 Godtg. Navn Møtegodtg. Ant.møter Leder Møtegodtg. Kommunestyret Formannskap Forvaltningsstyre Driftsstyre Barne- og ungdomsråd Eldreråd Kulturvernråd Admin utvalg 6 - Råd for funksjonshemmede Kontrollutvalget I tillegg kommer ca kr ,- i kjøregodtgjørelse. Tapt arbeidsfortjeneste var i størrelsesorden kr ,- i Ordførers i 100 % godtgjøres med ,-. Varaordfører har godtgjørelse på 20 % av dette. I tillegg kommer sosiale utgifter og kjøring m.m. Dette vil ikke påvirkes av valg av politisk modell. Rådmannens saksvurdering: Høringene gir i utgangspunktet ikke noen klare anbefalinger på hvilken modell Folldal kommune bør følge, men heller mer mot at man skal beholde dagens modell. I så tilfelle med gjennomgang av delegeringsreglementet. Administrasjonen må være mer påpasselig med fordeling av oppgavene mellom utvalgene. Det er også flere som anbefaler at formannskapet får rollen som kommunens planutvalg. Størrelsen på formannskap/utvalgene. Rådmannen har ikke blitt bedt om å utrede dette videre, men sett i sammenheng med høringsuttalelsene bør det gjøres en vurdering her. Det har kommet tilbakemeldinger spesielt på størrelsen på formannskapet. I dag er det gjennomgående representasjon i formannskap og utvalg. Det vil si at for å sitte i utvalg må man være enten medlem eller varamedlem til kommunestyret. Det er ønskelig at dette prinsippet videreføres uavhengig av hvilken modell som velges. Noen fremhever også det at alle kommunestyrets medlemmer skal være med i enten formannskap eller utvalg (inkl. kontrollutvalget). Hvis man velger å fortsette med et formannskap med 7 medlemmer bør man også vurdere å ha et forvaltningsstyre med 5 medlemmer. Hvis man velger å slå sammen drift og forvaltning bør dette utvalget ha 7 medlemmer. Side 22 av 24

23 Sak 26/15 Økonomi. Rådmannen ser ikke at valg av modell først og fremst bør gjøres ut fra økonomiske vurderinger. Direkte kostnader til avvikling av møte er ikke det som gir store utslag. Med dagens praksis med de fleste møter på kveldstid er det heller ikke store utlegg til tapt arbeidsfortjeneste. Med flere dagmøter vil kostnadene til å dekke tapt arbeidsfortjeneste øke betydelig. I følge kommunens reglement kan man kreve opptil 1500,- pr dag. En av høringsuttalelse kommenteres den totale ressursen som brukes på ordfører og varaordfører. I forhold til varaordfører i fast 20 % godtgjøring eller varaordfører som får en godtgjørelse på kr ,- og tapt arbeidsfortjeneste ved oppdrag og møter, er det mulig å få til en besparelse på ca. kr ,-. Det samme er mulig å oppnå ved ordfører i 80 %. Rådmann anbefaler for øvrig ikke å ha ordfører på deltid, da ordførervervet er vanskelig å kombinere med annen deltidsjobb og at ordfører er kommunens rettslige representant uansett. Komite kontra utvalgsarbeid i forhold til demokrati. Komitemodell. For en så liten kommune som Folldal vil det kreve en god del mer av administrasjonen å tilrettelegge og følge opp arbeidet i komiteene. Med dagens administrative ressurser anser rådmannen dette som mindre aktuelt. Det er også viktig å merke seg at komiteer sjelden fatter endelige beslutninger, men driver utredning og legger fram anbefalinger overfor formannskap og kommunestyret. Fordelen med komitearbeid kan være at det blir mer spennene å drive med politisk arbeid. Saksordføreroppgavene kan gå på rundgang, og man får presentere «sine» saker for kommunestyret. Det er viktig å merke seg at man uansett kan opprette en komite eller ad hoc utvalg, gi det et mandat og få gjennomført et bestemt utredningsarbeid. Dette vil da være midlertidige komiteer. Man kan også se for seg at driftsstyret får slike oppgaver etter mandat gitt av kommunestyret i enkelte saker. Det er imidlertid viktig at man ikke bruker driftsstyret som arbeidsgruppe eller styringsgruppe i saker de senere skal gjøre vedtak i. Da må man ut fra mandatet beskrive saksgangen etter at utredningen er ferdig. Politikere kan nok ofte oppleve at administrasjonen legger fram en utredning og forslag til vedtak og at man som politiker blir bedt om å si ja eller nei til forslaget. Enkelte politikere ønsker en tidligere involvering i noen saker. Dette kan som sagt løses innenfor rammen av utvalg, men ved at kommunestyret nedsetter en midlertidig komite eller ad-hoc komite ved f. eks større utredningssaker. Dette vil kunne sette politikere i sterkere grad i førersetet. Dette vil ikke ta fra administrasjonen ansvaret for forsvarlig utredning av saken, men vil gi politikere økt involvering. I forhold til spørsmål om hva som gir politikerne størst nærhet til velgerne og innbyggerne er det vanskelig å påstå at den ene modellen er mer demokratisk enn den andre. Folldalssamfunnet er lite, og man vil med begge modellene kunne ha en god dialog med innbyggerne før beslutninger tas. Administrative konsekvenser for de forskjellige valgene. Flere høringsuttalelser tar for seg ønsker om flere oppgaver til formannskapet, som bl.a. plansaker. Rådmannen ser at ordningen med forvaltningsstyret som planutvalg fungerer godt da de fleste plansaker etter plan- og bygningsloven saksbehandles av enhet teknisk, landbruk og utvikling (TLU). Det er pr. dato enhetsleder TLU som er sekretær for dette utvalget. Å Side 23 av 24

24 Sak 26/15 flytte plansakene til formannskapet vil bryte med denne godt innarbeidede arbeidsfordelingen i administrasjonen. Rådmannen anbefaler ikke å gjøre endringer på dette nå. Ved gjennomgang av saksmengden til driftsstyret ser en at det har vært en utvikling med færre og færre saker. Dette kan skyldes mangel på administrative ressurser grunnet utskifting av ledere og saksbehandlere samt vakanser i stillinger. Mangel på saker til driftsstyret kan også skyldes at saker som kunne vært behandlet der i stedet sendes formannskapet. Etter en vurdering av alle fakta i saken vil rådmannen anbefale at man beholder dagens politiske modell. Rådmannen anbefaler at formannskap, forvaltningsstyret og driftsstyret har 5 medlemmer hver. Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler formannskapet å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: 1. Etter kommunevalget høsten 2015 videreføres dagens politiske organisering. 2. Formannskap, forvaltningsstyret og driftsstyret har 5 medlemmer hver. Side 24 av 24