Søknad om støtte frå Riksantikvaren til verdiskapingsprosjektet Kystpilegrimsleia 2015

Transkript

1 Søknad om støtte frå Riksantikvaren til verdiskapingsprosjektet Kystpilegrimsleia 2015

2 Innhold 1.Omtale av prosjektet... 3 Prosjektnamn... 3 Prosjekteigarar... 3 Prosjekteigar sine kontaktpersonar:... 3 Prosjektleiar og rapporteringsansvarleg Prosjektleiar sin kontaktinfo Organisering og forankring... 3 Organisering... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Bispedøma... 4 Lag og Foreiningar... 4 Museer og kulturinstitusjonar... 4 Kommunar... 4 Destinasjonsselskap... 4 Forankring i kommunale og regionale utviklingsplaner og prosesser Mål, tiltak og aktiviteter i Hovudmål Organisasjonsutviklings mål... 5 Sosiale og kulturelle mål... 5 Økonomiske mål... 6 Mål for prosjektleveranse... 6 Miljømessige mål... 6 Delmål for prosjektet... 6 Tiltak og aktiviteter i Økonomi Verdiskaping... 8 Økonomisk verdiskaping... 8 Miljømessig verdiskaping... 8 Sosial og kulturell verdiskaping... 8 Omtale av dokumentasjon, evaluering og resultatmåling Kulturminne, kulturmiljø og landskap Læring... 9 Suksessfaktorar... 9

3 1.Omtale av prosjektet Prosjektnamn Prosjekt Kystpilegrimsleia (Rogaland Nidaros) Geografiske virkeområde: Kysten frå sør i Rogaland til Trondheim. Prosjekteigarar Formelle prosjekteigarar er fylkeskommunane; Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trønderlag. Prosjekteigar sine kontaktpersonar: Rogaland FK - Jan Auestad Jan.G.Auestad@rogfk.no Hordaland FK Tor Titlestad tor.andreas.titlestad@hfk.no Sogn og Fjordane FK Knut Åland Knut.Ivar.Aland@sfj.no Møre og Romsdal FK Bjørn Ringstad Bjorn.Ringstad@mrfylke.no Sør-Trønderlag FK- Knut Wik knut.wik@stfk.no Prosjekteigar Hovudprosjekt Fylkeskommunane Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trønderlag. Styringsgruppe 6-7 deltagara Fylkeskommunane ved politikarar Biskop Erling Pettersen Prosjekt ansvarlig Prosjektleiar Anette Christiansen Prosjektgruppe Jan Geir Auestad, Margun Pettersen, Tor Titlestad, Ragna Sofie Grung Moe, Knut Åland, Bjørn Ringstad, John Erik Brakstad, Knut Wik, Søren Hjort, Åse Bitustøl. Arbeidsgr uppe 2-3 deltakarar Delprosje ktgrupper Prosjektleiar og rapporteringsansvarleg. Prosjektleiar har det koordinerande ansvaret for «Prosjekt Kystpilegrimsleia». Prosjektleiaren rapporterer til Styringsgruppa og har ansvaret for rapportering til Riksantikvaren. Prosjektleiar sin kontaktinfo Anette Christiansen, anette.hellsaa.christiansen@sfj.no tlf: Organisering og forankring Organisering «Prosjekt Kystpilegrimsleia» er organisert med styringsgruppe, prosjektgruppe og ei arbeidsgruppe. Sjå organisasjonsmodell. Dei ulike aktørane har gjennom å underskrive samarbeidsavtalen forplikta seg til å la «Prosjekt Kystpilegrimsleia» vere eit prioritert prosjekt og satsingsområde i sin organisasjon. For fylkeskommunane inneber dette forankring på politisk nivå. «Prosjekt Kystpilegrimsleia» er organisert med ei styringsgruppe på toppen. Denne er samansett av representantar frå prosjekteigarane og prosjektdeltakarane. Styringsgruppa konstituerar seg sjølv og vel leiar for gruppa, prosjektansvarleg. Under Styringsgruppa fins ei prosjektgruppe som vert leia av Prosjektleiaren. Gruppa er samansett av representantar for prosjekteigarane og ulike aktørar med interesser i «Prosjekt Kystpilegrimsleia. Arbeidsgruppa består av 2-3 representantar frå prosjektgruppa og er prosjektleiar sin næraste støtte og rådgjevarar. Prosjektleiaren er med i Arbeidsgruppa. Deltakarane i arbeidsgruppa kan variere etter kva kompetanse ein treng undervegs i prosjektet. Arbeidsgruppa vert valt av prosjektgruppa. Delprosjektgrupper har som føremål å løyse spesifikke mål innanfor prosjektet. Samarbeidspartnarar Prosjekt Kystpilegrimsleia har ein rekke samarbeidspartnarar for å sikre at verdigrunnlaget blir riktig balansert. Det er ei stor samling av

4 samarbeidspartnarar som må vere med på laget for at prosjektet skal lukkast med målet om å skape ei løype for bilfri reise langs kysten frå Rogaland til Nidaros. Bispedøma Stavanger Bispedømme, Bjørgvin Bispedømme, Møre Bispedømme, Nidaros Bispedømme Bispedøma har vore viktige prosjektpartnarar heilt frå starten av prosjektet. Dei er sentrale for å sikre kyrkja sitt eigarskap til Kystpilegrimeleia på regionalt og lokalt nivå,samt at deira verdigrunnlag og historie er reflektert i Kystpilegrimsleia som produkt. Lag og Foreiningar Kystledgruppa har sagt ja til å vere ein aktiv deltakar i prosjektet og har mange års erfaring med Kystled arbeidet i Oslofjorden, Sørlandet, Sørvestlandet og Sunnhordaland. Kystledgruppen består av: - Forbundet Kysten - Fyrhistorisk Foreining - Friluftrådenes Landsforening - Den Norske Turistforeining Museer og kulturinstitusjonar Arbeidet med å knyte musea og kulturinstitusjonane tett til prosjektet er så vidt starta, dette blir tydelegare når kommunane blir betre etablert i prosjektet (sjå neste punkt). Så langt er Sunnmørsmuseet og Romsdalsmuseet, Moster Amfi, Herøy Kystmuseum og Norsk Kvernsteinssenter med i arbeidet. Gjennom prosessen med kommunane er det forventa at også at Kystmuseet i Sogn og Fjordane, Gulen Fiskarbondemuseum, Lyngheisenteret på Lygra, Herdla museum, Museumssenteret i Hordaland, Bergens Sjøfartsmuseum, Bryggens museum, Langøy Kystkultursenter, Sunnhordaland museum, Ålesund museum, Norsk klippfiskmuseum, Visnes Gruvemuseum, Haugalandmuseene, Vikingarden, Karmøy Fiskerimuseum, Åkrehamn fiskemuseum, Bokn museum, Stavanger museum, Jernaldergården Stavanger, Kystkultursamlinga i Tananger, Jærmuseet, Grødalmuseet og Varden sjøredningsmuseum blir ein del av prosjektet. Kommunar Prosjektet er no i fasen med å forankre prosjektet på kommunenivå. I kvart fylke blir det arbeidd med fylkesvise eller etappevise (det der passer betre) arbeidsmøter for å setje kommunane i gong med det vidare arbeidet for kartlegging av attraksjonar, overnatting, løyper og stiar, kafear, restaurantar, matbutikkar, festivalar og hendingar. I skrivande stund har følgjande kommunar oppnemnt kontaktpersonar: Rogaland: Sokndal, Hå, Klepp, Randaberg, Stavanger, Utsira, Rennesøy, Karmøy. Hordaland: Fedje, Austerheim, Øygården, Lindås, Meland, Askøy, Bergen, Fjell, Sund, Austevoll, Fitjar, Stord, Bømlo Sveio Sogn og Fjordane: Gulen, Solund, Hyllestad, Fjaler, Flora, Bremanger, Selje, Vågsøy. Møre og Romsdal og Sør-Trønderlag kjem med seinare på våren. Destinasjonsselskap Destinasjonsselskapa er viktige samarbeidspartnarar og vi arbeider for å ha god kommunikasjon med dei. Så langt er det oppretta kontakt for samarbeid med Fjordkysten, Destinasjon Stryn og Nordfjord, Region Stavanger og Destinasjon Ålesund. Dei resterande destinasjonsselskapa kjem inn i prosjektet i 2015 gjennom dei kommunale møta (Bergen reiselivslag, Trønderlag reiselivslag, Destinasjon Molde og Romsdal, Visit Norway).

5 Forankring i kommunale og regionale utviklingsplaner og prosesser Kystpilegrimsleia har arbeidet for god politisk forankring i dei involverte fylkeskommunane og bispedøma. Det er vedteke å prioritere Kystpilegrimsleia økonomisk og med menneskelege ressursar i Sogn og Fjordane FK, Hordaland FK og Rogaland FK. I Møre og Romsdal FK kjem saka opp etter denne søknaden er levert og i Sør-Trønderlag seinare på forsommaren. Tilsvarande har også Stavanger Bispedøme, Bjørgvin Bispedøme og Møre Bispedøme vedteke samarbeidsavtalen i bispedømeråda. På kommunealt nivå vil oppnemnte kommunerepresentantane blir involvert første kvartal Kommunane er gruppert etter dei naturlege etappane som kjem fram av geografien. Sør-Rogaland frå Sokndal til Boknafjorden. Nord- Rogaland til og med Bømlo kommune. Frå Austevoll kommune til Gulen Kommune i Sogn og Fjordane. Solund kommune til Vanylven kommune på Sunnmøre. I Møre og Romsdal blir etappene definert på møte den 6. februar. Truleg blir det Vanylven til Midtsund kommune og derifrå til Aure kommune. Inndelinga for Sør-Trønderlag blir gjort nærare forsommaren. I to tredjedelar av fylka er prosessen ferdig med oppnemning av kommunerepresentantar. Desse i lag med kyrkjeverjer, næringslivsrepresentantar og destinasjonsselskap blir invitert på arbeidsseminara i sitt område i første kvartal. Resultata av møta skal vere at dei får med seg ein tydeleg bestilling med ein tidsfrist om korleis dei kan arbeide med etablering av leia i sin kommune. 3. Mål, tiltak og aktiviteter i 2015 Kystpilegrimsleia skal stå fram som ein samanhengande reiserute der stoppestadene ligg som perler på ei snor, langs kysten frå Rogaland til Nidaros. Leia skal på sikt inngå i reiselivssatsinga for destinasjonsselskapa langs kysten. Den skal vere ein del av tilbodet til Nasjonalt Pilegrimssenter, som ein del av St. Olavsvegane til Trondheim og Europeiske Kulturvegar. Gjennom tilrettelegging og formidling skal leia bidra til økonomisk-, sosial-, kulturell- og miljøvenleg verdiskapning, miljøforståing, fysisk aktivitet, folkehelse og tilrettelegging for bruk og vern av kulturarven. Det skal leggjast vekt på opplevingstilboda langs kysten i sakte-turisten sin ånd. Prosjektet skal løfte fram eigenarta ved kulturhistoria og kyrkjehistoria langs kysten langs. Det skal kunne inngå i ein nasjonal og internasjonal reiselivssatsing samstundes som vi får dokumentert, tilrettelagt, teke vare på og vedlikehalde ei kulturhistorisk reiserute av nasjonal verdi. Hovudmål 2015 Organisasjonsutviklings mål Alle fylka skal ha politisk forankra Kystpilegrimsleia ved avtale. Alle fylka skal ha gjennomført fylkesvise eller etappevise møter med sine kommune kontaktar, kyrkjeverjer, prostar og næringsliv (reiseliv). Inngå samarbeidsavtalar med kommunane som samarbeidspartnarar i prosjektet Sosiale og kulturelle mål Det skal vere god kjennskap til Kystpilegrimsleia i vestlandsfylka. Kystpilegrimsleia skal vere ei satsing som nyttar den lokale heimstadidentiteten. Kystpilegrimsleia skal vere eit naturleg knutepunkt for lokal kultur og næring. Kystpilegrimsleia skal styrke destinasjonsselskapa sitt samarbeid med reiselivsnæringa. Bidra til auka samarbeid mellom fylka. Auka medvit om samanhengen mellom pilegrimsleia, næringsutvikling, kulturvern, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse. Auka lokalt engasjement i forhold til kyrkjer, kulturminne og heilagstader.

6 Økonomiske mål Små og mellomstore bedrifter skal ha strategiske mål om at Kystpilegrimsleia skal vere ein del av deira satsing. Kystpilegrimsleia skal bidra til at arrangørar av pilegrimsaktivitetar (per januar 2015 er det kjennskap til 5 i motsetning til 2013 der det var 2 ) blir motivert til å velje dei kommunane som både vil og kan vere vertskap for pilegrimsaktivitetar. Opprette kontakt og formalisere samarbeid med alle destinasjonsselskapa og transportselskap som hurtigruta og snøggbåtane. Arbeide for å skipe eit forpliktande nettverk, «klynger» med potensielle pilegrimsaktørar langs kysten og auke gjensidig utveksling av informasjon og idear. Samarbeid med Innovasjon Norge. Over tid vil dette føre til fleire gjester på overnattingsstader og større omsetnad i butikkar osv. Mål for prosjektleveranse Utarbeide ein teknisk spesifikasjon for anbod og undersøke dette med QD-seksjonen hjå Riksantikvaren. Gjennomføre ein anbodsrunde og velje eit firma. I samarbeid med anbodsvinnar få arbeidd fram kriteria for kartlegging. Gje dette verktøyet til kommunane for at dei kan kartlegge lokalt. Få ein prototype på ein turplanlegger som har informasjon frå eit testområde (blir definert i løpet av våren). Dersom prototypen er velfungerande, må det vurderast kor mykje som kan finansierast av prosjektet og kor dei resterande midlane eventuelt kan hentast. Miljømessige mål Kystpilegrimsleia skal Fremje vandring og annen framkomst utan bil. Nytte oppdrifta med «Friluftslivets år» og bidra til å fremje dette. Fremje ansvarleg bruk av naturen langs kysten. Delmål for prosjektet Tiltak og aktiviteter i 2015 Etappevise arbeidsseminar i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal med oppfølging. Spesifikasjon til app/nettside. Starte produksjon av app/nettside (dette vil krevje tett samarbeid med kommunane) Samarbeid med Sør-Hålogalands seglas frå Stavanger til Trondheim. Arbeide for å skape andre aktiviteter rundt sogespel og lokale hendingar i kommunane i samarbeid med Forbundet kysten, DNT og Friluftsrådene. Arbeid med produktutvikling med reiselivsbedrifter (pakketering) Greie ut vidare utvikling av app/nettside til hovudprosjekt. Deltaking i Delprosjekt «Tilgjenge» i regi av ERIH. Deltaking i Delprosjekt «Styringsverktøy for verdiskapingsprosjekt».

7 4. Økonomi Budsjett Finansiering 1000kr Merknader Riksantikvaren (post77) Riksantikvaren ( andre poster) Andre Statlige tilskot Fylkeskommune/Sametinget 943 Fordelt på 5 fylkeskommunar Kommune Private tilskot Overføring frå året før 497 SUM 2093 Utgiftsbudsjett fordelt på innsatsområder 1000kr Merknader Prosjektleiar inkl.sosiale kostander og reiseutgifter og 481 Prosjektadministrasjon 1130 kontordrift 419 Dokumentasjon og kartlegging 552 Prototype, omsetting, 4110 istandsetting og kartlegging 200 Kjøpte tenester kommunane 4112 Stadutvikling og planlegging 23 Drift nettside 4113 Næringsutvikling og rettleiing 168 Kostnader i samband med info/arb. møter med 75 kommunar 4113 Kompetansehevande tiltak Informasjon og Marknadsføring 20 Marknadsføring av aktiviteter som skjer i Ikkje fordelt 0 SUM 2093 Utgiftsbudsjett fordelt på delprosjekter tiltak mv. 1000kr Merknader Delprosjekt: Tilgjenge Delprosjekt: Styringsverktøy Verdiskaping Utvikling av brukarvennleg turplanlegger 16 totalt 5 dagars deltaking i delprosjekt inkl. reiseutgifter 16 totalt 5 dagars deltaking i delprosjekt inkl. reiseutgifter 500 Grensesnittet for alt som blir kartlagt i prosjektet SUM 532 Dei deltakande organisasjonane sine løns- og driftskostnadar vert ikkje dekka av prosjektet. Fylkeskommunane og bispedømma sin innsats i prosjektgruppa er estimert til 9,8% av eit årsverk på 1800 timar. Deira arbeidsinnsats er berekna til ein verdi på ,00 kr i 2015.

8 5. Verdiskaping Økonomisk verdiskaping Gjennom kopling av nye samarbeidspartnarar bidreg prosjektet til auka økonomisk verdiskaping. Dei mest konkrete døma er talet på pilegrimsturar som er planlagt av lokale aktørar i 2015 samanlikna med I 2014 var det i tillegg til seglasen med MS Nordstjernen, 2 vandringar på Jærkysten med små grupper. Per dags dato kjenner vi til 5 uavhengige pilegrimsturar for Om lag 120 fleire personar vil reise med gamle båtar for å oppleve kystkultur og kulturminne i 2015 enn året før. Talet kan bli høgare. Dette er viktig å merke seg, då prosjektet så langt ikkje har gjort anna enn å marknadsføre ein brei ide. Dette vitnar om det store potensialet for auke i tal reisande. Med fokus på blant anna mellomalderkyrkjer, St.Sunniva, Olavsarven langs kysten og kystkultur, ser vi fleire stader at folk så smått har starta å arbeide med korleis deira heimestadhistorie kan bli til eit opplevingsprodukt for ein turist. Eit døme er den plomberte «olavskjelda» i Korsund, Sogn og Fjordane. Her ynskjer grunneigaren å få ein lokal kunstnar til å designe ei flaske som kan seljast til tapping av vatnet og med dette skape ein oppleving av ein brønn som i dag ligg tildekt. Det auka fokuset på tematikken pilegrimsreiser har også ført til mobilisering innafor bispedøma. Bjørgvin bispedøme skal halde ei kyrkjeleg konferanse i 2015 på Selje for å nytte denne oppdrifta og støtte utviklinga. Selje kommune har og mobilisert og skal ha ein arbeidskonferanse i februar som har som mål å etablere ein driftsorganisasjon som skal jobbe med formidlingsaktiviteter knytt til Selje kloster. Dette er døme på aktivitetar som fører til auka omsetting for lokale næringsaktørar. Prosjektet som organisasjon har som mål å nytte lokale tilbydarar av varer og tenester så langt det let seg gjere. Døme på dette er val av hotell eller møtestad når prosjektet har møte. Miljømessig verdiskaping: Både kommunar, lag og foreiningar, musea, så vel som næringsbedrifter som vi er i kontakt med, ynskjer å vere aktive deltakarar i ei satsing som fremjar verdien av det naturlege miljøet. Prosjekt skal vere ein kanal for lokalbefolkninga til å sjølv å peike på det dei opplever som viktig å ta vare på og som dei opplever som viktige komponentar i deira heimstadidentitet (knytt til historie, friluftsliv, kystkultur m.m.). Sosial og kulturell verdiskaping: Den sosiale verdiskapinga har vore mest tydeleg til no i prosjektet og vi ser at ein stor del av verdien ligg her. I mange tilfelle ser vi at folk som bur på same plassen er opptekne av den same tematikken, men dei har kanskje aldri snakka saman om det tidlegare. Prosjektet samlar folk på tvers av tradisjonelle grenser. Prosjektet skal i 2015 arbeide med kommunane og kome ned på grasrotnivå. Det er eit mål at dette arbeidet skal føre til at folk får auka medvit om eigen kulturarv og dei verdiane dette har. Auka bruk av kulturminne. Integrering i kommunane sine kulturminneplanar. Integrering av eksisterande POI (points of interrest) frå kommunane der det fins. Integrering av API frå RA (askeladden, kulturminnesøk m.m.). Samarbeid med Kultur og naturreiser om god nytting av API. Auka fokus på kulturminne gjennom fremjing av aktivitetar. Arbeide med å knytte eksisterande stadbundne aktivitetar til friluft og vandring.

9 Omtale av dokumentasjon, evaluering og resultatmåling Prosjektet sin framgang blir målt ved: Prosjektleiaren sine vekerapportar. Her blir kvar veke omtalt med gjeremål, oppfølging og tidsfristar. Sentrale prosjektdokumentar ligg tilgjengeleg i ei dropboxmappe som alle i prosjektgruppa har tilgong til. Framdrifta i kvar av fylkeskommunane. Tilbakemelding og måling av Facebook-aktiviteter. 6. Kulturminne, kulturmiljø og landskap Kulturminne, kulturmiljø og landskap er kjernen i Kystpilegrimsleia. Gjennom arbeidet med å samle kysten under eit banner samlar vi fleire perspektiv og skaper samarbeid på tvers av gamle mønster. Gjennom dette samarbeidet får vi auka medvit om samanhengen mellom pilegrimsleia, næringsutvikling, kulturminne og kulturvern, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse. Arbeidet vi gjer i 2015 skal føre til auka lokalt engasjement i forhold til kyrkjer, kulturminne og heilagstader. Fleire besøkande til heilagstader og kulturminne langs kysten og auka turisme. Kystpilegrimsleia skal få ein naturleg plass i Den kulturelle skulesekken. Kystpilegrimsleia skal bli brukt i Kyrkja sitt program for trusopplæring. Kystpilegrimsleia skal nytte dei hendingane som allereie vert arrangert (sogespel osv.) til å stimulere til auka aktivitet rundt sjølve reisa til hendinga, i samarbeid med lag og foreiningar. Styrking av nasjonal, regional og lokal identitet og samhandling. 7. Læring Den viktigaste læringa i 2015 knyter seg til dei erfaringane vi gjer i arbeidet med å mobilisere kommunane, reiselivet og frivillige organisasjonar. Ved å kople samarbeidspartnarar på tvers av tidlegare grenser, oppstår det læring i alle deltakande organisasjonar. Suksessfaktorar Prosjekteigarane må ta ansvar for at dei stiller med ressurspersonar med riktig type kompetanse til prosjektgruppa. Dernest er det avgjerande at prosjekteigerane prioriterer nok ressursar i form av tid til prosjektet. I 2015 vil prosjekteigarane sine prosjektmedlemmer spele ei sentral rolle når kommunane skal inviterast inn i prosjektet. Framover vert det forventa at prosjekteigarane sine prosjektmedlemmer vil ha ein meir koordinerande rolle. Dette vil stille krav til både fleksibilitet og evne til å tenkje nytt. At kommunane kan og vil allokere kompetente personer til det vidare arbeidet med Kystpilegrimsleia skal ta prosjektet frå nedskrivne idear til meir operative formar. Frå prat om forankring skal ideane overførast til kommunar og kyrkjeverjer m.m. og dette vil krevje at prosjektleiinga må ha tydelege mål for kva vi ynskjer å skape i lag.