MØTEINNKALLING SAKLISTE. HOVUDUTVAL FOR KULTUR Fylkeshuset, Leikanger. Møtestad: Møtedato: Tid: 09:00

Transkript

1 Side 1 av 1 Organ: Møtestad: HOVUDUTVAL FOR KULTUR Fylkeshuset, Leikanger MØTEINNKALLING Møtedato: Tid: 09:00 Medlemene blir med dette kalla inn til møtet. Eventuelt forfall må meldast til utvalssekretæren straks. Varamedlemer møter berre etter særskild innkalling. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. / Tittel 58/14 11/3939 Kystpilegrimsleia - Prosjektorganisering og oppnemning av medlem til styringsgruppa 59/14 13/4151 Kulturstrategi Endeleg vedtak 60/14 14/7024 Avvikling av bokbåttenesta i Sogn og Fjordane 61/14 14/321 Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18) 62/14 14/6356 Fylkeskulturprisen /14 14/7501 Skriv og meldingar - hovudutval for kultur

2 MØTEBOK Organ Møtestad Hovudutval for kultur Fylkeshuset, Leikanger, møterom Hella Møtedato Kl. 09:00-12:50 Faste medlemer til stades: Forfall til møtet: Varamedlemer til stades: Til stades med møte- og talerett: Sekretariat for møtet: Nils Gjerland, SP, leiar Jan Olav Fretland, SV, nestleiar Anita Nybø, Sp Torbjørn Vereide, Ap Eva Hage Solstad, Ap Liv Stave, H Trude Brosvik, KrF Lars-Svein Drabløs, Frp Marit Barsnes Krogsæter, V Fylkesdirektør Ingebjørg Erikstad Fylkesdirektør Ingebjørg Erikstad Ingen merknader til innkalling og sakliste. Utvalet tek stilling til om kva saker som skal vere opne/lukka. Hovudutvalet vedtok at sak nr. 62/14 vert handsama for lukka dører, jf. kommunelova 31, nr. 5.

3 Møtebok Hovudutval for kultur SAK 58/14 Kystpilegrimsleia - Prosjektorganisering og oppnemning av medlem til styringsgruppa VEDTAK: 1. Modell for organisering og styring av «Prosjekt Kystpilegrimsleia» vert teken til vitande. 2. Som medlem til styringsgruppa for «Prosjekt Kystpilegrimsleia» vert oppnemnt: Medlem: Leiar i hovudutvalet Nils Gjerland Varamedlem: Nestleiar i hovudutvalet Jan Olav Fretland SAK 59/14 Kulturstrategi Endeleg vedtak Frå fylkesdirektøren låg det føre slik tilråding til vedtak: Sogn og Fjordane fylkeskommune sin kulturstrategi vert vedteken slik den ligg føre i vedlegg 1. Endringsframlegg: Trude Brosvik kom med framlegg om tillegg til punktet «samarbeid og partnerskap»: Vi skal likevel vere tilbakehaldne med å bruke utviklingsavtalar/stille motkrav for tildelingar mot frivillige lag og organisasjonar. Avrøysting: Endringsframlegget frå Trude Brosvik (Krf) vart samrøystes vedteke. Framlegget til fylkesdirektøren med dei endringar som går fram av endringsframlegget vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande VEDTAK: Sogn og Fjordane fylkeskommune sin kulturstrategi vert vedteken slik den ligg føre i vedlegg 1, med vedteken endring SAK 60/14 Avvikling av bokbåttenesta i Sogn og Fjordane Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Bokbåttenesta i Sogn og Fjordane vert avvikla f.o.m Boksamlinga som vert nytta til utlån på bokbåten, vert tilbydd lokale folkebibliotek. Endringsframlegg: Side 2 av 8

4 Møtebok Hovudutval for kultur Nils Gjerland (SP) og Jan Olav Fretland (SV) sette fram slikt forslag til nytt punkt 3 i saka: Hovudutval for kultur vil peike på at det rår usikkerheit kring den endelege budsjettramma. Hovudutvalet ber fylkesrådmannen undersøkje nærare: a) Mogeleg kortsiktig avtale i høve vidare bokbåtteneste i fylket (1-årig avtale) b) Alternative reduksjonar i dette omfanget i andre delar av budsjettet. Avrøysting: Det vart stemt punktvis over tilrådinga og endringsframlegget: Punkt 1 vart vedteke mot 1 stemme, representanten Marit Barsnes Krogsæter (V) stemde mot. Punkt 2 vart samrøystes vedteke. Punkt 3 vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande VEDTAK: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Bokbåttenesta i Sogn og Fjordane vert avvikla f.o.m Boksamlinga som vert nytta til utlån på bokbåten, vert tilbydd lokale folkebibliotek. 3. Hovudutval for kultur vil peike på at det rår usikkerheit kring den endelege budsjettramma. Hovudutvalet ber fylkesrådmannen undersøkje nærare: a. Mogeleg kortsiktig avtale i høve vidare bokbåtteneste i fylket (1-årig avtale) b. Alternative reduksjonar i dette omfanget i andre delar av budsjettet SAK 61/14 Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18) Frå finansutvalet låg det føre slik tilråding til vedtak: Finansutvalet rår hovudutvala til å gje slik tilråding: Hovudutvala rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Dokumentet Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18) utgjer det overordna styringsdokumentet for den fylkeskommunale verksemda for åra Budsjettreglementet vert vedteke slik det ligg føre i dokumentet Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18). 3. Driftsbudsjettet for 2015 og tilhøyrande økonomiplan vert vedteke med slike rammer: B-2015 B-2016 B-2017 B-2018 NETTO FELLESINNTEKTER , , , ,709 Forvaltning 170, , , , Politisk styring 68,562 67,771 73,926 72, Kontrollutval 4,375 4,650 4,500 4, Administrasjon 71,591 71,341 75,055 75, Forvaltningsutgifter eigedomsforvaltninga 8,225 8,225 7,925 7, Administrasjonslokale 6,476 6,476 6,476 6,476 Side 3 av 8

5 Møtebok Hovudutval for kultur Tenester utanom ordinært FK ansvarsområde 0,675 0,525 0,525 0, Diverse fellesutgifter 10,497 10,272 8,497 8,497 Opplæring 824, , , , Skulelokale og internatbygningar 104, , ,964 99, Fellesutgifter og støttefunksjonar 60,734 60,580 59,823 58, Pedagogisk leiing/fellesutg. og gjesteelevar 103, , ,382 98, Utdanningsprogramma 331, , , , Fagskule 22,894 22,894 22,894 22, Landsliner 3,783 3,783 3,783 3, Oppflg.tenesta og ped./psyk. teneste 19,631 19,551 19,401 19, Tilpassa opplæring 67,559 67,559 67,559 67, Fagopplæring i arbeidslivet 95,285 95,285 95,285 95, Vaksenopplæring etter opplæringslova 4,545 4,545 4,745 4, Andre føremål 10,023 10,023 10,023 10,023 Tannhelsetenesta 79,630 79,630 82,630 82, Tannhelsetenesta fellesfunksjonar 18,664 18,664 18,954 18, Tannhelsetenesta - pasientbehandling 60,966 60,966 63,676 63,676 Plan og næring 100,583 97, , , Tilrettel./støttef./fin.bistand for næringslivet 81,675 79,753 94,019 87, Lokal og regional utvikling 12,536 12,038 13,134 13, Frilutftsliv, vassreg.styresmakt mv 6,372 6,172 6,272 6,272 Kultur 68,039 64,507 65,607 65, Bibliotek 6,244 5,584 6,884 6, Kulturminnevern 13,107 12,575 12,275 12, Museum 16,244 15,244 14,244 14, Kunstformidling 8,967 8,577 10,077 10, Kunstproduksjon 11,474 10,974 11,474 11, Idrett 3,100 3,000 3,100 3, Andre kulturaktivitetar 8,903 8,553 7,553 7,553 Samferdsle 965, , , , Fylkesvegar - nyanlegg, drift og vedlikehald 457, , , , Bilruter 271, , , , Fylkesvegferjer 102, , , , Båtruter 124, , , , Tilrettelagd transport 9,909 9,909 9,671 9,671 Ufordelte postar 6,183 6,183 6,183 6,183 NETTO SEKTORRAMMER 2 214, , , ,709 Innan driftsbudsjettet får hovudutvala høve til å endre fordeling av rammene i tråd med fullmakter gjevne i budsjettreglementet. Hovudutvala sine vedtak må tilpassast dei føringar som ligg i FT sitt budsjettvedtak. Hovudutval for opplæring får fullmakt til å vedta og gjennomføre eventuelle organisatoriske endringar innanfor dei økonomiske rammene for følgjande tenester, med verknad frå hausten 2015: a. Arbeidslivskontakt Side 4 av 8

6 Møtebok Hovudutval for kultur b. Oppfølgingstenesta c. Systemansvarleg IKT/e-pedagog d. Karriererettleiing Potensialet for redusert ressursbruk i planperioden for tenestene i punkt a-d skal utgreiast for politisk handsaming i samband med økonomiplansaka i juni Kapitalbudsjettet for 2015 og tilhøyrande økonomiplan vert vedteke med slike rammer: Bygg 132,2 175,8 115,9 107,2 Fylkesvegar inkl. skredsikring 167,3 169,4 112,7 45,6 Sum investeringar 299,5 345,2 228,6 152, Driftsmidlar til investering 30,9 18,1 17,8 12,3 Mva. kompensasjon 56,8 54,2 32,1 24,4 PC-ordninga - elevbetaling 2,9 2,9 2,9 2,9 Fondsmidlar 6,7 23,7 28,2 Låneopptak 132,2 129,3 78,5 105,1 Statsbudsjettet kap skredsikring 70,0 117,0 69,1 8,1 Sum finansiering 299,5 345,2 228,6 152,8 5. Økonomiplanen sine rammer for skal i utgangspunktet leggjast til grunn for arbeidet med budsjett 2016 og økonomiplanen for etterfølgjande år. 6. Programområde 700 med tilhøyrande tenester vert endra til programområde Budsjettreglementet får eit nytt punkt slik: «Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjere tekniske endringar i budsjett og kontoplan som følgje av endringar i KOSTRA-rettleiaren.» Punkta vert forskyvd til Vedtakspunkta over skal konsekvensjusterast for eventuelle verknader av fylkestinget sine vedtak i fylkestingseta desember Endringsframlegg: Marit Barsnes Krogsæter (V) og Jan Olav Fretland (SV) sette fram slikt endringsframlegg: Kulturutvalet ber om at det ikkje vert gjort kutt i budsjettet for kultur. Nils Gjerland (SP) sette fram slikt framlegg om tillegg til punkt 3 i framlegget frå fylkesrådmannen: Hovudutval for kultur syner til finansutvalet sin merknad om monaleg reduksjon i kutta på kulturbudsjettet. Saman med von om auke i det samla fylkesbudsjettet for 2015 er det rimeleg med auka ramme til kultur, m.a. med 1. mill. kr til musea og auke til andre kulturføremål i samsvar med vedteken kulturstrategi. Avrøysting: Framlegget frå Marit Barsnes Krogsæter (V) og Jan Olav Fretland (SV) fekk to stemmer (V og SV) og vart dermed forkasta. Tilleggsframlegget frå Nils Gjerland (Sp) vart samrøystes vedteke. Side 5 av 8

7 Møtebok Hovudutval for kultur Framlegget frå fylkesrådmannen med vedteke tillegg, vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande VEDTAK: Hovudutval for kultur rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Dokumentet Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18) utgjer det overordna styringsdokumentet for den fylkeskommunale verksemda for åra Budsjettreglementet vert vedteke slik det ligg føre i dokumentet Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18). 3. Driftsbudsjettet for 2015 og tilhøyrande økonomiplan vert vedteke med slike rammer: B-2015 B-2016 B-2017 B-2018 NETTO FELLESINNTEKTER , , , ,709 Forvaltning 170, , , , Politisk styring 68,562 67,771 73,926 72, Kontrollutval 4,375 4,650 4,500 4, Administrasjon 71,591 71,341 75,055 75, Forvaltningsutgifter eigedomsforvaltninga 8,225 8,225 7,925 7, Administrasjonslokale 6,476 6,476 6,476 6, Tenester utanom ordinært FK ansvarsområde 0,675 0,525 0,525 0, Diverse fellesutgifter 10,497 10,272 8,497 8,497 Opplæring 824, , , , Skulelokale og internatbygningar 104, , ,964 99, Fellesutgifter og støttefunksjonar 60,734 60,580 59,823 58, Pedagogisk leiing/fellesutg. og gjesteelevar 103, , ,382 98, Utdanningsprogramma 331, , , , Fagskule 22,894 22,894 22,894 22, Landsliner 3,783 3,783 3,783 3, Oppflg.tenesta og ped./psyk. teneste 19,631 19,551 19,401 19, Tilpassa opplæring 67,559 67,559 67,559 67, Fagopplæring i arbeidslivet 95,285 95,285 95,285 95, Vaksenopplæring etter opplæringslova 4,545 4,545 4,745 4, Andre føremål 10,023 10,023 10,023 10,023 Tannhelsetenesta 79,630 79,630 82,630 82, Tannhelsetenesta fellesfunksjonar 18,664 18,664 18,954 18, Tannhelsetenesta - pasientbehandling 60,966 60,966 63,676 63,676 Plan og næring 100,583 97, , , Tilrettel./støttef./fin.bistand for næringslivet 81,675 79,753 94,019 87, Lokal og regional utvikling 12,536 12,038 13,134 13, Frilutftsliv, vassreg.styresmakt mv 6,372 6,172 6,272 6,272 Kultur 68,039 64,507 65,607 65, Bibliotek 6,244 5,584 6,884 6, Kulturminnevern 13,107 12,575 12,275 12, Museum 16,244 15,244 14,244 14, Kunstformidling 8,967 8,577 10,077 10,077 Side 6 av 8

8 Møtebok Hovudutval for kultur Kunstproduksjon 11,474 10,974 11,474 11, Idrett 3,100 3,000 3,100 3, Andre kulturaktivitetar 8,903 8,553 7,553 7,553 Samferdsle 965, , , , Fylkesvegar - nyanlegg, drift og vedlikehald 457, , , , Bilruter 271, , , , Fylkesvegferjer 102, , , , Båtruter 124, , , , Tilrettelagd transport 9,909 9,909 9,671 9,671 Ufordelte postar 6,183 6,183 6,183 6,183 NETTO SEKTORRAMMER 2 214, , , ,709 Innan driftsbudsjettet får hovudutvala høve til å endre fordeling av rammene i tråd med fullmakter gjevne i budsjettreglementet. Hovudutvala sine vedtak må tilpassast dei føringar som ligg i FT sitt budsjettvedtak. Hovudutval for opplæring får fullmakt til å vedta og gjennomføre eventuelle organisatoriske endringar innanfor dei økonomiske rammene for følgjande tenester, med verknad frå hausten 2015: a. Arbeidslivskontakt b. Oppfølgingstenesta c. Systemansvarleg IKT/e-pedagog d. Karriererettleiing Potensialet for redusert ressursbruk i planperioden for tenestene i punkt a-d skal utgreiast for politisk handsaming i samband med økonomiplansaka i juni Hovudutval for kultur syner til finansutvalet sin merknad om monaleg reduksjon i kutta på kulturbudsjettet. Saman med von om auke i det samla fylkesbudsjettet for 2015 er det rimeleg med auka ramme til kultur, m.a. med 1 mill. kr til musea og auke til andre kulturføremål i samsvar med vedteken kulturstrategi. 4. Kapitalbudsjettet for 2015 og tilhøyrande økonomiplan vert vedteke med slike rammer: Bygg 132,2 175,8 115,9 107,2 Fylkesvegar inkl. skredsikring 167,3 169,4 112,7 45,6 Sum investeringar 299,5 345,2 228,6 152, Driftsmidlar til investering 30,9 18,1 17,8 12,3 Mva. kompensasjon 56,8 54,2 32,1 24,4 PC-ordninga - elevbetaling 2,9 2,9 2,9 2,9 Fondsmidlar 6,7 23,7 28,2 Låneopptak 132,2 129,3 78,5 105,1 Statsbudsjettet kap skredsikring 70,0 117,0 69,1 8,1 Sum finansiering 299,5 345,2 228,6 152,8 Side 7 av 8

9 Møtebok Hovudutval for kultur Økonomiplanen sine rammer for skal i utgangspunktet leggjast til grunn for arbeidet med budsjett 2016 og økonomiplanen for etterfølgjande år. 6. Programområde 700 med tilhøyrande tenester vert endra til programområde Budsjettreglementet får eit nytt punkt slik: «Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjere tekniske endringar i budsjett og kontoplan som følgje av endringar i KOSTRA-rettleiaren.» Punkta vert forskyvd til Vedtakspunkta over skal konsekvensjusterast for eventuelle verknader av fylkestinget sine vedtak i fylkestingseta desember Eva Hage Solstad (AP) ba om å få vurdert sin habilitet i saka. Hovudutvalet fann Hage Solstad habil til å delta i handsaminga av saka SAK 62/14 Fylkeskulturprisen 2014 VEDTAK: Fylkeskulturprisen for 2014 vert tildelt Kari Støfringsdal, Jølster SAK 63/14 Skriv og meldingar - hovudutval for kultur Følgjande skriv, meldingar og orienteringar vart handsama: 1. Tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn - omlegging av forvaltningen fra Eva Hage Solstad stillte spørsmål og ba om utfyllande informasjon frå fylkesdirektøren om tilskotsordninga. 2. Nynorskdag i Førde Referat frå møte i Nynorskfylket Referat frå møte i styringsgruppa for Tusenårsstaden Gulatinget Vedrørende søknad om investeringsstøtte fra Stiftelsen Måløyraid Senteret Side 8 av 8

10 Side 1 av 3 Saksframlegg Saksbehandlar: Eva Moberg, Kulturavdelinga Sak nr.: 11/ Kystpilegrimsleia Prosjektorganisering og oppnemning av medlem til styringsgruppa Fylkesdirektøren rår hovudutval for kultur til å gjere slikt vedtak: 1. Modell for organisering og styring av «Prosjekt Kystpilegrimsleia» vert teken til vitande. 2. Som medlem til styringsgruppa for «Prosjekt Kystpilegrimsleia» vert oppnemnt: Medlem: Varamedlem: Vedlegg: «Prosjekt Kystpilegrimsleia» Samarbeidsavtale , med organisasjonsmodell SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka «Prosjekt Kystpilegrimsleia» har dei to siste åra vore del av det nasjonale verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet (HK sak 02/13, 57/13 og 03/14). Riksantikvaren har prioritert prosjektet med tildeling av nasjonale midlar under føresetnad av regional forankring og medfinansiering. Prosjektet er eit samarbeid i vestlandsregionen og har høg prioritet hos fylkeskommunane Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane. Bispedøma Stavanger, Bjørgvin, Møre og Nidaros deltek også i prosjektet. Prosjektet har som mål er å kunne etablere kystpilegrimsleia som ei samanhengande reiserute langs kysten, som ei pilegrimslei (Pilegrimsleiar St.Olavsvegane til Trondheim) og ein Europeisk kulturveg. Bruk av vegen skal fremme kunnskap om historie og kulturminne, miljøforståing, fysisk aktivitet, folkehelse og tilrettelegging for bruk og vern av kulturarven. Eigenarta ved den kristne trua og kyrkjehistoria skal danne grunnlag for ein djupare oppleving med vekt på pilegrimstradisjonar, pilegrimsliv og kyrkjeliv. Det er eit mål at kystpilegrimsleia skal inngå i nasjonal og internasjonal reiselivssatsing. I 2013 vart det gjennomført eit forprosjekt og lagt grunnlag for eit samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunane og bispedøma frå Stavanger til Nidaros. Arbeidet vert no vidareført i eit

11 Side 2 av 3 hovudprosjekt og det er tilsett prosjektleiar i treårig stilling. Sogn og Fjordane fylkeskommune har arbeidsgjevaransvar for prosjektleiaren. I HK-sak 57/13 er det m.a. sagt i pkt 6 i vedtaket: «Organisering av vidare prosjektarbeid vert å komme attende til i eiga sak.» 2. Samarbeidsavtale Som grunnlag for gjennomføring av hovudprosjektet er det utarbeidd ein samarbeidsavtale som har som føremål å sikre eit gjensidig forpliktande samarbeid mellom partane. Partane er : Rogaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune Sør Trøndelag fylkeskommune Stavanger Bispedømme Bjørgvin Bispedømme Møre Bispedømme Nidaros Bispedømme Avtalene er treårig og gjeld frå Organisering Formell prosjekteigar er fylkeskommunane Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Prosjekteigarane står for den regionale finansieringa av prosjektet. Prosjektet vert organisert med ei styringsgruppe, ei prosjektgruppe, ei arbeidsgruppe og delprosjektgrupper. Styringsgruppa skal ha ein representant frå kvar av dei fem fylkeskommunane og ein representant frå bispedøma. Frå fylkeskommunane vert representantane til styringsgruppa valt frå politisk nivå. Styringsgruppa konstituerer seg sjølv. Prosjektgruppa er samansett av representantar frå dei ulike aktørane som inngår i samarbeidsavtalen. Prosjektgruppa vert leia av prosjektleiaren. I arbeidsgruppa inngår 2-3 representantar frå prosjektgruppa, samt prosjektleiar. Gruppa skal fungere som prosjektleiaren sin næraste støtte og rådgjevar. Deltakarane i arbeidsgruppa kan variere etter kva kompetanse ein treng undervegs i prosjektet. Det kan opprettast delprosjektgrupper for å løyse spesifikke oppgåver. Delprosjekt kan ha ekstern prosjekteigar. Prosjektleiaren har eit overordna ansvar for å koordinere idear og tiltak i prosjektet. Prosjektleiaren rapporterer til styringsgruppa. 4. Finansiering Sogn og Fjordane fylkeskommune sin delfinansiering av prosjektet har dei siste to over vore henta frå kulturutviklingsmidlane. For 2015 er det tilrådd finansiering over midlar sett av til reiselivsplanen.

12 Side 3 av 3 5. Tilråding Fylkeskommunen ynskjer å vere ein aktiv medspelar i arbeidet med lokalsamfunnutvikling der kulturminne vert nytta som ein viktig ressurs. Kystpilegrimsleia har stort potensiale til å kunne løyse ut store verdiskapingseffektar både for lokalt og regionalt næringsliv, samstundes som det formidlar ein særs viktig del av kulturarven på Vestlandet. Kystpilegrimsleia har brei lokal og regional forankring. Fylkesdirektøren ser det difor som naturleg å legge til rette for samarbeid etter modell som skissert i samarbeidsavtalen for «Prosjekt Kystpilegrimsleia» Sogn og Fjordane fylkeskommune deltek i styringsgruppa for «Prosjekt Kystpilegrimsleia» med ein styremedlem og ein varemedlem. Oppnemninga gjeld for prosjektperioden, med atterhald om at fylkestingsvalet i 2015 vil kunne krevje nyval.

13 Prosjekt Kystpilegrimsleia Samarbeidsavtale Dette dokument inneheld samarbeidsavtalen for «Prosjekt Kystpilegrimsleia». Avtalen er inngått mellom partane; Rogaland fylkeskommune, Hordaland fylkeskommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Sør-Trønderlag fylkeskommune, Stavanger Bispedømme, Bjørgvin Bispedømme, Møre Bispedømme og Nidaros Bispedømme.

14 Prosjekt Kystpilegrimsleia Prosjekt Kystpilegrimsleia Samarbeidsavtale Samarbeidspartar Samarbeidsavtalen for gjennomføring av prosjektet, «Prosjekt Kystpilegrimsleia», er inngått mellom Rogaland fylkeskommune, Hordaland fylkeskommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Sør-Trønderlag fylkeskommune, Stavanger Bispedømme, Bjørgvin Bispedømme, Møre Bispedømme og Nidaros Bispedømme. Kystpilegrimsleia- bakgrunn for hovudprosjektet Forprosjektet «Kystpilegrimsleia Rogaland - Nidaros» vart formelt avslutta 29. oktober Hovudprosjektet vert kalla «Prosjekt Kystpilegrimsleia». Mandatet til hovudprosjektet er å skape eit heilskapleg reiselivsprodukt, som gjer det mogleg å følgje i dei mange pilegrimane sitt kjølvann langs leia. Den kulturhistoriske forankringa, er ein raude tråden i prosjektet. Prosjektet skal knyte saman eksisterande prosjekt langs kysten så langt det er mogeleg. Visjon Kystpilegrimsleia skal stå fram som ein samanhengande reiserute der stoppestadene ligg som perler på ei snor, langs kysten frå Rogaland til Nidaros. Leia skal på sikt inngå i reiselivssatsinga for destinasjonsselskapa langs kysten. Den skal vere ein del av tilbodet til Nasjonalt Pilegrimssenter, som ein del av St. Olavsvegane til Trondheim og Europeiske Kulturvegar. Gjennom tilrettelegging og formidling skal leia bidra til økonomisk-, sosial-, kulturell- og miljøvenleg verdiskapning, auka kunnskap om historie og kulturminne, miljøforståing, fysisk aktivitet, folkehelse og tilrettelegging for bruk og vern av kulturarven. Det skal leggjast vekt på opplevingstilboda langs kysten i sakteturisten sin ånd. Prosjektet skal løfte fram det eigenarta ved kulturhistorie langs kysten, kyrkjehistoria og kristentrua langs kysten og forvalte og fornya desse verdiane som grunnlag for ein djupare oppleving av pilegrimstradisjonar, pilegrimsliv og kyrkjeliv. Gjennom forsking og formidling skal prosjektet kunne danne eit grunnlag for utvikling av kunnskap. Det skal kunne inngå i ein nasjonal og internasjonal reiselivssatsing samstundes som vi får dokumentert, tilrettelagt, teke vare på og vedlikehalde ei kulturhistorisk reiserute av nasjonal verdi. Dette vil ein oppnå ved å: Kartleggje, samle, legge til rett og formidle attraktive kultur- og naturminne og andre attraksjonar langs leia Kartleggje, samle, legge til rette og formidle eksisterande prosjekter på mobilitet og formidling og legge til rette for auka bruk av desse. Kartleggje ulike aktørar sine interesser og utvikle aktuelle idear for framtidig bruk av leia (folkehelse, friluftsliv, kommunar, næringsaktørar, frivillige lag og organisasjonar, destinasjonsselskap og kommersielle aktørar) Samarbeidsavtale

15 Prosjekt Kystpilegrimsleia Sikreei brei involvering i prosessen frå lokale ressursmiljø, reiselivet, næringslivet, kyrkje osv. Utføre tiltak etter godkjente budsjett og framdriftsplanar. Samarbeidsavtalen sitt føremål Føremålet med samarbeidsavtalen er å leggje grunnlag for eit konstruktivt samarbeid kring gjennomføringa av hovudprosjektet. Partane forpliktar seg til å følgje utarbeidde planer. Skulle det oppstå ueinigheit, forpliktar alle parter seg, så langt som mogleg, til å finne konsensusløysingar. Ueinigheit om forståing av oppdraget og større avvik frå planane skal ved behov leggjast fram for styringsgruppa. Årsplaner og milesteinsplanar Årsplaner og milesteinsplanar vert laga av aktørane i prosjektgruppa for kvart år. Dei gjev konkrete arbeidsoppgåver og skildrar målsettinga for kommande år. Årsplanane skal godkjennast av styringsgruppa. Prosjekteigar Formelle prosjekteigarar er fylkeskommunane; Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trønderlag. Prosjektleiar Prosjektleiar har det koordinerande ansvaret for «Prosjekt Kystpilegrimsleia». Prosjektleiar kan ved behov ta initiativ til utgreiing av nye delprosjekt eller tiltak som bidrar til å nå målsettingane for prosjektet. Prosjektleiarens nærmaste overordna er Sogn og Fjordane Fylkeskommune. Prosjektleiaren rapporterer til Styringsgruppa. Organisering og styring «Prosjekt Kystpilegrimsleia» er organisert med styringsgruppe, prosjektgruppe og ei arbeidsgruppe. Sjå organisasjonsmodell. Dei ulike aktørane forpliktar seg til å la «Prosjekt Kystpilegrimsleia» vere eit prioritert prosjekt og satsingsområde i sin organisasjon. For fylkeskommunane inneber dette forankring på politisk nivå. Prosjektansvarleg Styringsgruppa konstituera seg sjølv og vel leiar for gruppa, prosjektansvarleg. Styringsgruppa «Prosjekt Kystpilegrimsleia» er organisert med ei styringsgruppe på toppen. Denne er samansett av representantar frå prosjekteigarane og prosjektdeltakarane. Styringsgruppa har som oppgåve å einast om overordna mål, syte for tenleg forankring av prosjektet, og ta avgjerd om store endringar i økonomi, organisering og liknande. Gruppa samlas ved høve. Samarbeidsavtale

16 Prosjekt Kystpilegrimsleia Prosjektgruppe Under Styringsgruppa fins ei prosjektgruppe som vert leia av Prosjektleiaren. Gruppa er samansett av representantar for prosjekteigarane og ulike aktørar med interesser i «Prosjekt Kystpilegrimsleia» og har som oppgåve å sikre framdrift i prosjektet. I prosjektgruppa er det viktig at representantane for dei ulike aktørane har mandat til å ta avgjersle på vegne av sine organisasjonar. Prosjektgruppa kan supplerast i høve til kva fase prosjektet er inne i. Prosjektleiaren har eit overordna ansvar for å koordinere idear og tiltak i heile «Prosjekt Kystpilegrimsleia» og er difor med i Prosjektgruppa. Gruppa samlas ved høve. Arbeidsgruppa/ Arbeidsutval Arbeidsgruppa består av 2-3 representantar frå prosjektgruppa og er prosjektleiars nærmaste støtte og rådgjevarar. Prosjektleiaren er med i Arbeidsgruppa. ein Prosjektleiar Anette Christiansen Deltagarane i arbeidsgruppa kan variere etter kva kompetanse treng undervegs i prosjektet. Prosjekteigar Hovudprosjekt Fylkeskommunane Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør- Trønderlag. Styringsgruppe 6-7 deltagara Fylkeskommunane ved politikarar Bispedømmene / ved Erling Pettersen Prosjekt ansvarlig Prosjektgruppe Jan Geir Auestad, Margun Pettersen, Tor Titlestad, Ragna Sofie Grung Moe, Knut Åland, Bjørn Ringstad, John Erik Brakstad, Knut Wik, Søren Hjort, Åse Bitustøl. Arbeidsgrupp e 2-3 deltakarar Delprosjektgrupper Delprosjektgrupper. Samarbeidspartane plikter å leggje til rette for at deltakarane i Arbeidsgruppa kan delta i aktivitetar og utføre dei oppgåvene som vert avtalt i prosjektet. Alle samarbeidspartnarar skal utnemne vararepresentantar. Arbeidsgruppa vert valt av prosjektgruppa. Delprosjektgrupper Delprosjekt grupper har som formål å løyse spesifikke mål innanfor prosjektet. Delprosjekt har ein leiar/prosjekteigar som rådgjer seg med prosjektleiar. Delprosjekt kan ha ein ekstern prosjekteigar. Prosjektleiaren har eit overordna ansvar for å koordinere idear og tiltak i heile «Prosjekt Kystpilegrimsleia» og kan vere med i Budsjett og økonomi Styringsgruppa har eit overordna ansvar for budsjett og finansiering. Prosjektleiar har et overordna rapporteringsansvar på all økonomi i prosjektet. All finansiering skal knyttast inn mot oppgåver nedfelt i årsplanane. Mindre endringar kan godkjennast av Prosjektgruppa. Eventuelle større endringar skal leggjast fram for Styringsgruppa. Samarbeidsavtale

17 Prosjekt Kystpilegrimsleia Alle prosjektdeltakarane forpliktar seg til å jobbe aktivt for å skaffe finansiering av «Prosjekt Kystpilegrimsleia». Det vere seg i form av økonomiske bidrag og/eller ressursar på andre måtar. Samarbeidspartane dekkjar utgifter til deltaking i prosjektet for eigne tilsette om ikkje noko anna vert avtala. Det vil seie lønn, opphald, reiseutgifter og liknande. Prosjektperiode Denne avtala er 3-årig og gjeld frå 1 mai 2014 og til og med 30 april Samarbeidsavtale

18 Prosjekt Kystpilegrimsleia Dato Dato Organisasjon Organisasjon Underskrift Underskrift Stilling Dato Stilling Dato Organisasjon Organisasjon Underskrift Underskrift Stilling Dato Stilling Dato Organisasjon Organisasjon Underskrift Underskrift Stilling Dato Stilling Dato Organisasjon Organisasjon Underskrift Underskrift Stilling Dato Stilling Dato Organisasjon Organisasjon Underskrift Underskrift Stilling Samarbeidsavtale Stilling

19 Prosjekt Kystpilegrimsleia Organisasjonsmodell Vedlegg Prosjekt Kystpilegrimsleia Samarbeidsavtale Dette dokument inneheld samarbeidsavtalen for «Prosjekt Kystpilegrimsleia». Avtalen er inngått mellom partane; Rogaland fylkeskommune, Hordaland fylkeskommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Sør-Trønderlag fylkeskommune, Stavanger Bispedømme, Bjørgvin Bispedømme, Møre Bispedømme og Nidaros Bispedømme. Samarbeidsavtale

20 ORGANISERINGSMODELL Prosjekt Kystpilegrimseleia Prosjekt Kystpilegrimsleia Innleiing «Prosjekt Kystpilegrimsleia» har avslutte sin forprosjektfase, under namnet «Kystpilegrimsleia, Rogaland til Nidaros» og har no gått inn i ein hovudprosjektfase. Denne fasen er meir kompleks og krev god organisering. Nedanfor vert hovudtrekka i denne organiseringa skissert opp. Forprosjektet Forprosjektet til Prosjekt Kystpilegrimsleia hadde som hovud mål å : «avklare og rapportere konkret kva som skal til av tilretteleggingsarbeid og finansiering for at Kystpilegrimsleia frå Stavanger til Nidaros kan verte ei Pilegrimslei og ein Europeisk kulturveg.» «å få etablert ei felles regional satsing på pilegrimsleia langs kysten ved å løfte fram kulturminne, pilegrims- og kysthistorie.» «avklare og undersøke aktuelle stader som bør inngå i Kystpilegrimsleia, og utarbeide ein plan for eit framtidig hovudprosjekt» Forprosjektet resulterte i ein forprosjektrapport som hovudsak er ein utgreiing om kva ressursar som kan gå inn i eit hovudprosjekt. Prosjektleiar blei tilsett 2. mai Arbeidet starta straks med å arrangere lanseringa med hurtigruteskipet MS Nordstjernen. Arbeidet var starta opp året før. Etter at dei første 4 månadene gjekk med til avviklinga av dette arrangementet, starta arbeidet med sjølve «Prosjekt Kystpilegrimsleia» 1. september Hovudprosjektet- organisering. Det er sers mange aktørar med eit breitt spekter av interesser som er, eller kjem til å bli, involvert i «Prosjekt Kystpilegrimsleia». Hovudprosjektet vil derfor ha fleire delmål undervegs. Det er naturlig at prosjektdeltakarane arbeide med mål og delmål innafor sine geografiske område og organisasjonar. Det kan også bli behov for at prosjektdeltakerane gjer arbeid utanfor eigne geografiske område. Avtalepartane Fylkeskommunane er folkevalde organ og leiande aktør for regional utvikling, med ansvar for strategisk planlegging av samfunnsutviklinga i fylket. Som regional utviklingsaktør har fylkeskommunen eit særskilt ansvar for å prioritere samarbeid med det kommunale nivået og det regionale statlege nivået. Som regional utviklingsaktør på kulturminnefeltet, har fylkeskommunen forvaltningsansvaret etter plan- og bygningslova og kulturminnelova. Ein viktig del av dette ansvaret er å ivareta og utvikle verdiane knytt til kulturminne, kulturlandskap og kulturmiljø. I fylkeskommunen sin kulturminnestrategi, er ei av målsetjingane å auke kunnskapen om kulturarven som utviklingsressurs. Eitt av resultatmåla er å skape entusiasme og oppslutnad om kultur og kulturmiljø. Ein av strategiane er å leggje til rette for anlegg og område som fremjar fysisk Samarbeidsavtale

21 Prosjekt Kystpilegrimsleia aktivitet og folkehelse, m.a. gjennom å initiere aktivitet som fremjar eit aktivt friluftsliv. Eit anna satsingsområde er kulturnæringar som motor for kreativitet og nyskaping. I den samanheng vil vi leggje til rette for etablering av gode og inkluderande møteplassar for kulturaktivitetar og sosial deltaking, som kan skape nytt og større grunnlag for kulturnæringane. Bispedømmeråda er folkevalde organ, som administrerer prestetenesta, tek avgjerder i regionale spørsmål og arbeider for å styrka den kyrkjelege verksemda i sokna. Det er eit mål å utvikle tiltak i møte mellom kultur og kyrkje. Å forvalte og fornye kyrkja sin kulturarv er eit av punkta i bispedøma sine visjonar. Kyrkjelydane må inspirerast til å ta pilegrimsmotivet i bruk som reiskap i trusopplæringa og kyrkjelydsutviklinga lokalt. Budsjett /økonomi Styringsgruppa har overordna ansvar for budsjett og finansiering, jamfør postane i prosjektplanen. Prosjektleiar har overordna rapporteringsansvar på all økonomi i prosjektet. All finansiering skal brukast inn mot oppgåver slik det er omtala i prosjektplanen. Eventuelle større endringar eller forslag til anna disponering skal leggjast fram for styringsgruppa. Samarbeidspartane og andre deltakara i prosjektet, forpliktar seg til å dekke utgifter til deltaking i eigne tilsette, om ikkje noko anna vert avtalt. Det vil seie lønn, reiseutgifter, studieturar og liknande. Prosjektkonto Sogn og Fjordane fylkeskommune har oppretta ein eigen konto for prosjektet. Utskrift av prosjektkonto skal vere tilgjengeleg for partane i prosjektet og fungere som rekneskap og økonomisk oversikt for bruken av prosjektmidlane. Kvar av partane i «Prosjekt Kystpilegrimsleia» skal innan fastsett frist overføre sin del av prosjektmidlane til konto. Prosjekteigar Rogaland fylkeskommune, Hordaland fylkeskommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune, PE. Styringsgruppa Kvar av prosjekteigarane / fylkeskommunane peikar kvar ut ein politisk vald representant frå eige fylke. Kyrkja vert representert med ein representant, biskop Erling Pettersen, Stavanger Bispedømme. Til samla 6 representantar. Prosjektansvarlig Styringsgruppa konstituera seg sjølv og vel leiar for gruppa, prosjektansvarleg. Prosjektleiar Det er tilsett eigen prosjekt leiar. Samarbeidsavtale

22 Prosjekt Kystpilegrimsleia Arbeidsgruppa Arbeidsgruppa består av 2 representantar frå fylkeskommunen og ein representant frå kyrka. Prosjekteigar Hovudprosjekt Fylkeskommunane; Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør- Trønderlag. Styringsgruppe Fylkeskommunane ved Politikar Bispedømma / ved Erling Pettersen Prosjekt ansvarlig Prosjektleiar Anette Christiansen Prosjektgruppe Jan Geir Auestad, Margun Pettersen, Tor Titlestad, Ragna Sofie Grung Moe, Knut Åland, Bjørn Ringstad, John Erik Brakstad, Knut Wik, Søren Hjort, Åse Bitustøl. Arbeidsgruppe 2-3 deltagara Delprosjekt Samarbeidsavtale Delprosjekt Delprosjekt Delprosjekt 9 Delprosjekt

23 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for kultur Sak nr.: 11/ Internt l.nr /14 Sak: 58/14 Tittel: Kystpilegrimsleia - Prosjektorganisering og oppnemning av medlem til styringsgruppa Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Modell for organisering og styring av «Prosjekt Kystpilegrimsleia» vert teken til vitande. 2. Som medlem til styringsgruppa for «Prosjekt Kystpilegrimsleia» vert oppnemnt: Medlem: Leiar i hovudutvalet Nils Gjerland Varamedlem: Nestleiar i hovudutvalet Jan Olav Fretland

24 Side 1 av 2 Saksframlegg Saksbehandlar: Sissel Lillebø Aarseth, Kulturavdelinga Sak nr.: 13/ Kulturstrategi Fylkesdirektøren rår houvdutvalet for kultur til å gjere slikt vedtak: Sogn og Fjordane fylkeskommune sin kulturstrategi vert vedteken slik den ligg føre i vedlegg 1. Vedlegg: Kulturstrategi Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn Arbeidet med ein kulturstrategi for Sogn og Fjordane vart starta opp i HK-møte i oktober Framlegg til strategi vart lagt ut til høyring i perioden Hovudutval for kultur handsama høyringsinnspela i møte Strategidokumentet er no endra i tråd med saka i junimøte, sak 39/14, og slik det vart orientert om i notat til HK-møte , og vert no lagt fram for endeleg vedtak. Sidan vedtaket no først vert gjort seinhausten 2014 foreslår fylkesdirektøren å setje strategiperioden til I HK-sak 41/14 «Drøfting av budsjett 2015 og 2016 og økonomiplan 2017 til 2019, Kultur» av vedtok hovudutvalet m.a.: «Følgjande moment skal leggast vekt på i det vidare arbeidet med synleggjering av aktuelle utgreiingar av langsiktige tiltak:. - Hovudpunkta i utkast til kulturstrategi vert lagt til grunn for utgreiingsarbeidet.» Fylkesdirektøren har lagt intensjonane i strategien til grunn i innspela i haustens budsjett- og økonomiplanarbeid. 2. Vurderingar og konsekvensar Vedteken kulturstrategi gir retning og prioriteringar for kulturarbeidet frametter. Med tanke på gjennomføring og måloppnåing er det viktig at strategien vert konkretisert gjennom handlingsprogram. Her vert også koplingane til budsjett og økonomiplan gjort, noko som sikrar gjennomføring av tiltak i tråd med strategien. Fylkesdirektøren startar dette arbeidet no basert

25 Side 2 av 2 på strategidokumentet, budsjett 2015 og målekart Eit første handlingsprogram vil kunne leggjast fram for hovudutvalet i februar 2015 Omstillingsarbeidet som fylkeskommunen skal inn i, er ei særleg utfordring. Det er likevel fylkesdirektøren si vurdering at det er rett at vi sluttfører arbeidet med kulturstrategien no og går vidare med handlingsprogram. Dette fordi vi både på politisk og administrativ side har rammer å halde oss til i det løpande arbeidet, og eit dokument som kan vise veg i det arbeidet som fylkeskommunen uansett skal utføre. Resultatet av omstillingsrabeidet vil vise om strategien kan ligge til grunn for arbeidet vårt heile perioden, evt vil måtte justerast noko, eller om det skulle oppstå ein situasjon der heile strategidokumentet må takast opp til ny handsaming før perioden er omme. I høyringa til kulturstrategien kom det fleire innspel der samarbeidspartnarane ønskjer å uttale seg til handlingsprogrammet. Kommunane var i særleg grad talsmenn for dette. I ein regional plan ville eit handlingsprogram vere ein del av høyringa. Kulturstrategien skal vere det overordna styringsdokumentet for fylkeskommunen sitt kulturarbeid. Dokumentet har ikkje nokon formell status i planhierarkiet. Ut frå dette ser ikkje fylkesdirektøren behov for høyringsrunder knytt til handlingsprogrammet. På andre sida er det fylkesdirektøren si vurdering at gode innspel i tidlegare fase i arbeidet, kopla opp mot den løpande dialogen med kommunar, organisasjonar og institusjonar vil gi godt grunnlag for å utvikle dei årlege handlingsprogramma innan dei til ei kvar tid gjeldande økonomiske rammene. 3. Konklusjon Fylkesdirektøren meiner at kulturstrategien gir god retning og prioriteringar for kulturabeidet i Sogn og Fjordane dei næraste åra. Det er viktig for å kunne gjennomføre måla i strategien og for å vere føreseielege ovanfor samarbeidspartnarane at arbeidet no vert vidareført og følgt opp gjennom handlingsprogram.

26 Side 1 av 5 SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURSTRATEGI Innleiing Kulturstrategien er det overordna styringsdokumentet for fylkeskommunen sitt kulturarbeid. Den er styrande for dei prioriteringane som vert gjort administrativt og politisk i fylkeskommunen. Strategien bygger på målsettingane i regional planstrategi for perioden samtidig som den skal vise kulturen sin eigenverdi. Strategien skal stimulere til utvikling av kulturfeltet i heile fylket, legge rammene for eit samarbeid med ulike partnarar 1 og gi føreseielege vilkår for kommunane og regionale samanslutningar på kulturfeltet. Sjølve strategien er kort og viser visjon og 4 mål fylkeskommunen ønskjer å arbeide mot. Vi har 4 gjennomgåande perspektiv som skal fremjast i fylkeskommunen sitt kulturarbeid. I tillegg har vi 3 satsingsområde som fylkeskommunen prioriterer å arbeide med. Strategiane våre seier noko om korleis ein skal jobbe for å nå måla. Kvart år vert det utarbeidd handlingsprogram. Dette viser konkrete tiltak og prioriteringar, ansvar og økonomi. Handlingsprogrammet vert utarbeidd/rullert på hausten som ein integrert del av budsjett- og økonomiplanarbeidet. Visjon Kulturaktivitet og kulturoppleving gir oss eit rikare liv og bygger identiteten vår! Mål Sogn og Fjordane fylkeskommune har fire kulturpolitiske mål i perioden Kultur har ein eigenverdi, og det er eit hovudmål å støtte og utvikle ulike kulturelle ytringsformer til beste for enkeltindivid og grupper av menneske i Sogn og Fjordane. Vi skal ta vare på og stimulere til utvikling av kulturuttrykk som er særskilde for vårt fylke. 2 Kulturlivet i Sogn og Fjordane bidreg til at folketalet aukar gjennom at fleire vel Sogn og Fjordane som bustad fordi dei bur i gode lokalsamfunn der dei har eit godt fritidstilbod, dei 1 Partnarskap er eit omgrep som omtalar samhandling mellom fylkeskommune og ein eller fleire eksterne, likeverdige aktørar og vert nytta i ulike plansamanhengar. I dette dokumentet nyttar vi gjerne partnar eller samarbeidspartnarar som omgrep. Storehagen 1B Pb FØRDE Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

27 Side 2 av 5 kan oppleve og delta i kulturlivet i lokalsamfunnet og har tilgang til kulturell infrastruktur 2 og kulturopplevingar på profesjonelt nivå. 3 Kulturlivet i Sogn og Fjordane er berekraftig gjennom eit variert kulturtilbod og godt drivne organisasjonar. Fylkeskommunen vil arbeide for at innbyggjarane i Sogn og Fjordane har eit desentralisert kulturtilbod med naturlege bu- og opplevingsregionar der alle har tilgang til kunst og kultur i kvardagen. Vi skal ha offentleg tilsette, kvalifiserte og kompetente kunst og kulturarbeidarar som samverkar med og løftar det frie og frivillige feltet. 4 Sogn og Fjordane fylkeskommune bidreg til kulturutvikling lokalt, regionalt og nasjonalt og fremjar fylket sine interesser. Fylkeskommunen skal vere ei sterk stemme mot sentrale styresmakter og sette dagsorden for aktuelle regionale utfordringar og behov. Ytringskultur eit nytt kulturomgrep? I Kulturutgreiinga 2014 tek Enger-utvalet 3 til orde for å gå vekk frå det utvida kulturomgrepet til ytringskultur som det kulturpolitiske omgrepet. Demokrati, rettferd og mangfald er grunnleggjande føringar for det nye omgrepet. Desse føringane gir også ei god retning for utviklinga av kulturpolitikken i Sogn og Fjordane. «Ytringskulturen er eit romsleg kulturomgrep som femnar vidare enn det som gjerne vert omtala som finkultur eller høgkultur 4». Ytringskultur vert då den verksemda som har meiningsskaping og kommunikasjon som hovudføremål, og som vi kan dele inn i tre grupper: - Kulturarv (materiell og immateriell) - Kunstnarisk verksemd - Det frivillige kulturlivet I Sogn og Fjordane fylkeskommune sin kulturstrategi vert fokus lagt på ytringskulturen. Gjennomgåande perspektiv Born og unge er morgondagens samfunnsbyggjarar Tiltak og aktivitet retta mot born og unge vert prioritert i mykje av fylkeskommunen sitt arbeid og støtte. Det er viktig at born og unge i Sogn og Fjordane har dei same moglegheiter som born i resten av landet til å delta i kulturaktivitet der dei bur og å oppleve profesjonell kunst og kultur i lokalmiljøet. Det er særleg viktig å arbeide for å få born og unge til å bruke kulturtilboda og lære seg å vere publikum frå ung alder. Viktige aktørar her er skulane og Den kulturelle skulesekken, musea, bibliotek, kulturhus og formidlingsarenaer, knutepunktinstitusjonar og festivalar. Å delta i frivillig lagsliv er demokratiopplæring i praksis, og gir born og unge ressursar til seinare å vere ein aktiv bidragsytar til lokalsamfunn og storsamfunn. Fylkeskommunen si rolle er å bidra til ungdom si demokratiopplæring, tilrettelegging for kulturell aktivitet, yte tilskot og anna støtte til frivillig arbeid og å tilby profesjonelle kunst- og kulturopplevingar. 2 Med kulturell infrastruktur meiner vi eit rammeverk for kulturlivet; at det finst kulturbygg/hus, formidlingsarenaer, frivillige lag og organisasjonar, kulturskule, bibliotek, møteplassar og nettverk, vaksenopplæring, fritidsklubb, kyrkje/trussamfunn, anlegg for fysisk aktivitet, opne demokratiske prosessar og kulturopplevingar som konsertar, kino osb. 3 NOU 2013:4 Kulturutredningen Kulturutgreiinga 2014, kap 9.2.

28 Side 3 av 5 Den kulturelle grunnmuren gir tilgang til deltaking og oppleving Kommunane er ansvarlege for institusjonane og strukturane som utgjer den kulturelle grunnmuren. Kulturutgreiinga definerer grunnmuren som den kulturelle infrastrukturen som gir heile befolkninga tilgang til kunst- og kultur for deltaking og oppleving. Hjørnesteinane er kunstog kulturfag i opplæringa, kommunalt og frivillig fritidstilbod og lokalsamfunnet sine kulturelle arenaer. Den lokale kommersielle kulturproduksjonen (kunstnarar) 5 og det å løfte den kunst- og kulturfaglege kompetansen i heile befolkninga høyrer også til grunnmuren. Funn i kulturutgreiinga fortel at den kulturelle grunnmuren forvitrar. Fylkeskommunen si rolle vil vere å støtte opp om kommunane i deira arbeid. Vi vil særleg bidra til å styrke den lokale kunst- og kulturfaglege kompetansen både blant tilsette i offentleg sektor, frivillig sektor og private. Vi vil også saman med kommunar og frivillig sektor arbeide for å vidareutvikle tilbod til grupper som treng tilrettelegging, og legge til rette for at det vert produsert varierte kulturuttrykk i Sogn og Fjordane. Nynorsk skiftspråk er eit fullgodt bruksspråk på alle samfunnsområde Språk er grunnleggande for identitet. Det er gjennom språket vi uttrykker kven vi er og kva vi står for. Sogn og Fjordane fylke er det nynorske grunnfjellet. Her nyttar alle kommunane nynorsk som tenestemål, og 98 % av elevane er nynorskbrukarar. Dei største nynorskavisene ligg i Sogn og Fjordane. NRK nynorsk mediesenter og Nynorsk avissenter utdannar journalistar med særleg kunnskap om bruk av nynorsk i media. I Sogn og Fjordane er nynorskbruken stabil og til dels aukande, også i næringslivet. Nynorsk språk er likevel under press. Ein overveldande del av inntrykka vi tek imot kvar dag er på bokmål eller engelsk. Fylkeskommunen si rolle vil vere å byggje opp under nynorsk som aktivt bruksspråk, i eigen aktivitet og gjennom dei tenester vi produserer innan t.d. formidling av nynorsk språk og litteratur og DKS. Vi vil prioritere «Nynorskfylket» som eit forum som skal målbere nynorsk språk framover. Kulturtilbod skal vere tilgjengelege for alle Det er viktig at alle har høve til å gjere seg nytte av kultur- og fritidstilbod, både å kunne ta del i kulturarrangement som konsertar, teaterførestillingar o.l., og å kunne vere med på eit fast fritidstilbod. Mange er hindra frå dette på grunn av fysisk tilgjenge, økonomiske utfordringar, ulik etnisk bakgrunn, mangel på tilrettelegging og kunnskap om korleis ein kan gjere seg nytte av eksisterande tilbod. Kulturinstitusjonane og møteplassane våre er «førstelineteneste» for publikum og kulturutøvarar. Universell tilrettelegging av desse er viktig for alle. Like viktig er det å fokusere på mangfald i deltakinga og i enkelte tilfelle målrette aktivitets- og opplevingstilbod til dei som treng det mest, som innvandrarar og flyktningar eller dei som brukar kulturtilboda lite i dag. Tverrfagleg samarbeid i offentleg sektor er utfordring og samstundes nøkkel til å lukkast. Fylkeskommunen sin rolle vil vere å skape møteplassar, formidle kunnskap og initiere utviklingsprosjekt slik at innbyggjarane som treng det får eit betre tilbod og meistrar eigen kvardag. Satsingsområde Fylkeskommunen vil i planperioden ha særleg fokus på tre områder. Dette er: 1. Frivillig sektor 2. Kulturarv 3. Profesjonell kunst og kultur Frivillig sektor bygge samfunnet frå botnen av Frivillig aktivitet har stått og står framleis sterkt i Sogn og Fjordane. Likevel viser undersøkingar på nasjonalt nivå at frivilligheita forvitrar, og tek nye spor. At lagslivet endrar seg, treng ikkje å vere negativt, så lenge aktiviteten vert oppretthalden på rett nivå og stettar 5 Jf. Kulturutgreiinga kap. 15.6

29 Side 4 av 5 innbyggjarane sine behov. Fylkeskommunen forheld seg til regionale lag og organisasjonar som fylkesledd og fylkesomfattande kulturorganisasjonar. Mål for fylkeskommunen sitt arbeid vil vere å: bidra til å styrke den frivillig aktiviteten i fylket gjennom driftsstøtte til laga sin eigenaktivitet. Fylkeskommunen prioriterer særleg lag og organisasjonar som arbeider med og for born og unge. utfordre frivillig sektor til å bidra til å arbeide for å oppnå regionale mål. Difor vert det inngått utviklingsavtalar med enkelte lag der dei i tillegg til å ha rammer for å utvikle ordinær aktivitet også arbeider med løysingar på utvalde utfordringar i fylket eller regionen. Kulturarv for samfunnsutvikling, trivsel og identitet Kulturarvfeltet er vidt, mangfaldig, og det er mange som arbeider med feltet, både som frivillige og i institusjonar. Kulturarv, kulturminne og kulturmiljø er viktige ressursar for kunnskap, oppleving og bruk. Dei kan gi grunnlag for kulturell, sosial, økonomisk og miljøvennleg utvikling og verdiskaping i lokalsamfunna. Å ta vare på kulturminna er ein viktig del av samfunnsbygginga, for trivsel og identitet. Vi arbeider på mange nivå og med ulik tilnærming. For fylkeskommunen er kulturarvfeltet både ei forvaltningsoppgåve og eit område for utviklingsarbeid der det også er store moglegheiter for verdiskaping. Mål for fylkeskommunen sitt arbeid vil vere å: styrke utvikling og forvaltning av kulturminneressursane. Arbeidet med offentlege og private arkiv, verdiskapingsprosjekt og lokale kulturminneplanar er særleg vektlagt i verksemda retta inn mot kommunane og andre lokale aktørar. ta vare på Sogn og Fjordane sine verdsarvområde. saman med Gulen kommune forvalte tusenårsstaden Gulatinget som arnestad for demokratiet. sikre musea i fylket som vår felles hukommelse. Dei er samfunnsinstitusjonar med vekt på innsamling, forvaltning, forsking, formidling og diskusjon. ta vare på det særeigne innan folkemusikk- og dansetradisjonane i fylket. Kunst og kultur - skapande og byggande krefter Kunst og kultur har eigenverdi. Å uttrykke seg gjennom å skape kunst aleine eller å delta i ei gruppe har byggande kraft. Å oppleve eit kunstuttrykk som publikum med dei refleksjonar dette set i gang, gjer noko med mennesket. Samvirket mellom dei profesjonelle og det frivillige lagslivet er viktig for å heve kulturtilbodet i fylket, og er med på å styrke den kulturelle grunnmuren. Samtidig kan ein også sjå ein instrumentell verknad av kunst og kultur ved å løfte fram innovasjon og kreativitet som viktig reiskap for næringsliv og lokalsamfunn. Gjennom å legge til rette for at profesjonelle kunst- og kulturarbeidarar kan bu og produsere i fylket, kan vi bidra at det vert skapt kunst som kan formidle vår eigenart og identitet. Mål for fylkeskommunen sitt arbeid vil vere å: stimulere til at kommunane har eit variert utval av tilsette i kulturskular og i kommunen elles, og i kulturinstitusjonar som museum, kulturhus og festivalar. arbeide for å støtte og utvikle tilbod til det frie feltet slik at kunstnarar vel å bu i Sogn og Fjordane. syte for at vi har gode institusjonar i fylket som fyrtårn for kulturen. arbeide for å styrke lokale utøvarar og produksjonsmiljø og bidra til å fylle kulturhusa med eigenproduserte/lokalproduserte kulturtilbod. oppretthalde eit godt nivå på tilbod som UKM og DKS i heile fylket Strategiar For å oppnå måla om å styrke vilkåra i kulturlivet og utvikle ein berekraftig kulturpolitikk vel Sogn og Fjordane fylkeskommune å legge vekt på desse strategiane i vårt eige arbeid: 1. Digital formidling 2. Kunnskap og kompetanse