Planbeskrivelse, Dollhus fjelltak (M1). Område for råstoffutvinning i Flå kommune.

Transkript

1 Planbeskrivelse, Dollhus fjelltak (M1). Område for råstoffutvinning i Flå kommune. Høgevarde as, gnr/bnr: 28/1 m.fl. Hallingkonsult a.s,

2 Innhold 1. Innledning Forslagsstiller og planlegger Hensikten med planen Oppdragsgiver og eiendomsforhold Planlegger og opplysning om kompetanse Planområdet, eksisterende arealbruk Beliggenhet og beskrivelse av planområdet Størrelse Eksisterende arealbruk Planstatus Planprosess Deltakere i planprosessen Kunngjøring av igangsatt planarbeid Sammendrag av innkomne merknader ved oppstart Planforslaget Reguleringsformålene i planen med arealoppgave Beskrivelse av tiltaket Tidsperspektiv, volum og areal Drift av uttaket Mottak av rene masser Sikring av uttaket Tekniske innretninger og byggverk i uttaksområdet Vann og avløp Avslutning av uttaket Beskrivelse av tiltaket og konsekvenser Miljø Landskap Kulturminner og kulturmiljø Støy Støv Vannforekomster, forurensning Andre miljømessige forhold, biologisk mangfold

3 6.2 Naturressurser Landbruk Berggrunn og løsmasser Samfunn Trafikk Bebyggelse i nærområdet Barn og unges interesser Friluftsliv- rekreasjon Vedlegg

4 1. Innledning Etter planlovens bestemmelser skal det sammen med et planforslag følge en planbeskrivelse. Planbeskrivelsen skal beskrive de viktigste tema som reguleringsforslaget berører, samt hvilke forhold som er vurdert i planprosessen forut for kommunal behandling av planforslaget. Det vises til 4-2 i Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen). For reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn. Det er ikke kommet frem forhold i planprosessen som tilsier at denne planen vil medføre vesentlig virkning i for miljøog samfunn, og det er derfor ikke gjennomført egne konsekvensutredninger etter KUforskriften. Det må imidlertid understrekes at det i forbindelse med tidligere planprosesser, og gjennom arbeidet med områderegulering for Gulsvikfjellet er utarbeidet egne konsekvensutredninger for en rekke ulike tema som danner beslutningsgrunnlag også for planen som nå foreligger. Områdereguleringsplan for Gulsvikfjellet ble vedtatt Dette betyr at områdets egnethet for utbygging er grundig vurdert i tidligere planprosesser Forslagsstiller og planlegger På vegne av utviklingsselskapet Høgevarde a.s har Hallingkonsult a.s tatt på seg arbeidet med å utarbeide forslag til detaljregulering for deler av eiendommene gbnr. 28/1 m.fl. Planområdet blir heretter omtalt som M Hensikten med planen Hensikten med planen er å utnytte området til råstoffutvinning (steinbrudd og massetak). Området er vist som M1 i områdereguleringsplan for Gulsvikfjellet. Grunnlaget for planprosessen er områdereguleringsplan for Gulsvikfjellet planid: Området M1 er i områdereguleringen avsatt til område for råstoffutvinning (steinbrudd og massetak). Det er tatt ut masser i området siden 2004, og dagens bunnkote i uttaksområdet er på c=658 meter. Planarbeidet skal resultere i en helhetlig plan som viser utnytting av området til råstoffutvinning og lager for ferdig råstoff. Planforslaget vil inneholde plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Reguleringsbestemmelsene vil henvise til utarbeidelse av egen driftsplan for uttaksområdet, jfr. krav til driftsplan fra Direktoratet for mineralforvaltning. Planområdet er på om lag 80 daa. Sweco har utarbeidet en egen støyanalyse for tiltaket, i henhold til Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. Arbeidet ble påbegynt sommeren 2015 med befaring sammen med grunneiere og planlegger. Det ble gjennomført oppstartsmøte med Flå kommune den

5 1.3. Oppdragsgiver og eiendomsforhold Oppdragsgiver for utarbeidelsen av reguleringsplanen er Høgevarde a.s. Høgevarde a.s. disponerer arealet som denne reguleringen omfatter. Det er inngått egen leieavtale mellom tiltakshaver og grunneier. Planområdet omhandler en liten del av gbnr. 28/1 som består av flere eiendomsteiger. Følgende er varslet om oppstart av planarbeid (også gjenboere): Part Navn Adresse Poststed 0615_27_1 Agnes Gulsvik HALLINGDALSVEGEN FLÅ 0615_28_1 Trond Gunnerud HALLINGDALSVEGEN FLÅ offentlig part Fylkesmannen i Buskerud Postboks Drammen offentlig part Buskerud Fylkeskommune Fylkeshuset, utviklingsavd Drammen offentlig part Flå kommune Plan og bygg 3539 Flå offentlig part NVE- region sør Postboks Tønsberg offentlig part Hallingdal kraftnett Lienveien Geilo offentlig part Hallingdal kommunale renovasjon Kleivi 3570 Ål offentlig part Mattilsynet Hallingdal Gamleveien Gol offentlig part Statens Vegvesen REGION SØR Serviceboks Arendal offentlig part Direktoratet for mineralforvaltning Postboks 3021 Lade 7441 Trondheim part HØGEVARDE VEL v/åge SJØBERG NYBYGGERVEIEN OSLO part Høgevarde a.s v/erik Gulsvik 3539 Flå 1.4. Planlegger og opplysning om kompetanse Hallingkonsult a. s har utarbeidet planen. Hallingkonsult a. s har bred erfaring i utarbeidelse av private reguleringsplaner. Firmaet har egne landmålere med GPS utstyr som måler i sanntid fra Topcon. Hallingkonsult a. s har sentral godkjenning innenfor fagområdet oppmåling. 2. Planområdet, eksisterende arealbruk 2.1. Beliggenhet og beskrivelse av planområdet. Området M1 ligger vest for Gulsviksetervegen mot Høgevarde om lag 18 kilometer sørvest for Flå tettsted, langs Gulsviksetervegen ved Dollhus. 5

6 Det har vært uttak av løsmasser og fjell i området siden Ca. 45 % av planområdet er eksisterende uttaksområde. Mye av avdekningsmassen har svært dårlig kvalitet og vil bli mellomlagret for seinere bruk ved revegetering av området. Generelt er det noe tykkere morene i søndre del, i forhold til de areal som er avdekket i nordlig del. Byggevirksomheten i Høgevardeområdet er stor og etterspørselen etter råstoff er betydelig. Planområdet er avgrenset mot Gulsviksetervegen, med unntak av sørlige og deler av østlige plangrense. Her er det ingen typiske landskapstrekk som kan følges/beskrives. Det står igjen noe barskog i sørlige del av uttaksområdet, ellers er en stor del av uttaksområdet avskoget. Ortofoto som viser uttaksområdet i 2013 (kilde: Norgeibilder.no). 6

7 2.2. Størrelse Planområdet dekker et areal på ca. 80 daa. Av dette utgjør selve uttaksområdet 54 daa (RU1). Av området RU1 er det tatt ut fjell på ca. 25 daa av i alt 54 daa (se skravert område under). Det betyr at ca. 45 % av området RU1 allerede er berørt av nåværende drift. Anslagsvis inneholder området RU1 et volum på m 3 faste masser forutsatt bunnkote på c=645. Planområdets avgrensning (1201), flyfoto fra 2013 (kilde: Norgeibilder.no) Eksisterende arealbruk Arealene innenfor plangrensa er skogkledd, eller eksisterende uttaksområde. Det er ellers ingen permanente konstruksjoner i planområdet. 7

8 Figur 1: Bilde fra uttak i området M1 Dollhus Planstatus Forholdet til gjeldende kommuneplan for Flå Gjeldende kommuneplan for Flå viser Gulsvikfjellet som et hvitt område med krav til utarbeidelse av kommunedelplan. Egen kommunedelplan for Gulsvikfjellet, Kommunedelplan for Gulsvikområdet , ble vedtatt i Forholdet til områderegulering Gulsvikfjellet Kommunedelplan for Gulsvikområdet , er nå erstattet av Områdereguleringsplan for Gulsvikfjellet, vedtatt Områdereguleringsplanen for Gulsvikfjellet, og detaljreguleringen som nå fremmes må derfor ses i sammenheng. Figur 2: Utsnitt av områdereguleringsplan for Gulsvikfjellet. 8

9 Forholdet til andre arealplaner i området Planområdet M1 grenser ikke direkte inntil andre byggeområder. I Områdereguleringsplan for Gulsvikfjellet er det satt av to byggeområder nord- nordøst for uttaksområdet. Dette er områdene HV20 (fritids- og turistformål) og HV16-a (fritidsboliger). Disse to byggeområdene ligger utenfor beregnet rød/gul sone ihht. støysonekartleggingen som er gjennomført av Sweco. 3. Planprosess 3.1 Deltakere i planprosessen Det ble avholdt oppstartsmøte med Flå kommune den Møtets formål var å få avklart planavgrensningen og offentlige forutsetninger for at planarbeidet kunne igangsettes, og ellers danne grunnlaget for en god planprosess. Flå kommune har vurdert om tiltaket faller inn under kriteriene i 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Flå kommune har konkludert med at kriteriene i 4 ikke kommer til anvendelse når det gjelder Dollhus fjelltak, og at tiltaket dermed ikke er utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Det ble ved oppstart varslet en mindre utvidelse av planområdet i sørlig retning, men ingen har hatt merknader til denne utvidelsen. 3.2 Kunngjøring av igangsatt planarbeid Varsel om oppstart av planarbeid ble sendt i eget brev til berørte parter i henhold til adresseliste fra Flå kommune. I tillegg ble oppstart av planarbeidet kunngjort med annonse i Hallingdølen den Ellers er planarbeidet kunngjort på Hallingkonsult sine hjemmesider. 3.3 Sammendrag av innkomne merknader ved oppstart Under er det gjengitt et sammendrag av merknader som er mottatt etter varsel om oppstart (merknaden ligger vedlagt i sin helhet) , Direktoratet for mineralforvaltning (DirMin), 7441 Trondheim: DirMin er positive til en regulering av området for råstoffutvinning. DirMin ber om at uttaksområdet skjermes så langt det er mulig. Dette vil redusere ulemper i forhold til støy, støv og skjerme mot innsyn. DirMin ber om at vegetasjonsskjerm blir bred nok. Videre påpeker DirMin at steinbrudd med bratte skrenter kan utgjøre en fare for folk og dyr som ferdes i nærheten, og at anleggseier har et objektivt ansvar for å sikre uttaksområdet. Sikringstiltak skal fastsettes i driftsplan, men reguleringsplanen må sikre at det er tilstrekkelig med areal til å etablere gjerde/andre sikringstiltak. Dersom det er tenkt etablert gjerde som permanent sikring, bør gjerde stå 3-4 meter fra 9

10 bruddkant. Det bør avskoges i tilknytning til gjerdet, slik at gjerdet ikke ødelegges av vindfall. DirMin viser til at krav om istandsetting av området vil bli satt i driftsplan, og dersom kommunen har tanker om etterbruk av området bør reguleringsplanen angi dette. En planbeskrivelse for et masseuttak bør gi en grundig beskrivelse av ressursen som skal tas ut. Herunder volum for uttak, kvalitet og marked/bruksområde. DirMin minner om at samlet uttak på mer enn m 3 masse, samt et ethvert uttak av naturstein krever konsesjon jf. mineralloven 43. I forbindelse med konsesjonssøknad skal det utarbeides en driftsplan. Driftsplanen skal sørge for et bergfaglig forsvarlig uttak som bl.a. ivaretar hensiktsmessig drift, nødvendige sikringstiltak og opprydning etter endt drift. Konsesjon med driftsplan i henhold til mineralloven 43 skal være innvilget før uttak i både eksisterende masseuttak og i utvidelsesområdet kan iverksettes. Kommentar: En vegetasjonsskjerm rundt hele uttaksområdet er vist i reguleringsplanen. Denne vurderes til å ha en bredde/form slik at ulemper i forhold til støy og støv blir redusert, samt skjerme mot innsyn. Det presiseres at areal utenfor planens avgrensning også i all hovedsak er barskog og i realiteten vil også disse arealene skjerme uttaksområdet. Prinsipp for midlertidig og permanent sikring er nedfelt i forslag til bestemmelser. Det er ellers angitt i tilhørende bestemmelser at sikringsgjerder, eller andre permanente sikringstiltak kan etableres i skjerm området. Det vises til plankart og bestemmelser. Reguleringsplanen angir at etterbruk av området er tilbakeføring til landbruksformål. Tidshorisonten er så vidt lang at annen etterbruk kan bli aktuell, men vil i så fall kreve nye tillatelser etter plbl. Planbeskrivelsen omhandler ellers de momenter som DirMin etterlyser i forhold til uttaksmengder, bruksformål, årlig uttaksvolum m.v. Tiltakshaver vil utarbeide egen søknad om driftskonsesjon og driftsplan for tiltaket når planforutsetningen er klarlagt. Planbestemmelsene henviser til utarbeidelse av konsesjon/driftsplan, jfr. mineralloven. Planforslaget er utformet slik at de gir rammer for tiltaket, mens driftsplanen, sammen med støyrapport vil styre detaljene for drift og uttak , Statens vegvesen, region sør, 4808 Arendal: Statens vegvesen viser til betydningen av at nye byggeområder er vurdert i større sammenheng i forhold til samordnet areal og transportplanlegging. Grunnlaget bør være godkjent kommune(del)plan. Statens vegvesen viser til at regulering vanligvis medfører økt belastning i kryss og avkjørsler og ber om at de trafikkmessige virkningene av planen dokumenteres. For større tiltak vil det være krav til utarbeidelse av egne trafikkanalyser. Forholdet til kollektivtransport og trafikksikkerhet for myke trafikanter må avklares. 10

11 Kommentar: I den grad planarbeidet vil medføre endringer av veg- og trafikkforhold på rikseller fylkesveier må dette tas vare på i planarbeidet. Normalt kreves tekniske detaljplaner, og eventuelle avvik fra vegnormalene må dokumenteres. Dersom det skal transporteres masser ut på riksvei 7 vil dette ha konsekvenser for krysset rv.7xfv.202, og gjennomføring av tiltak på fv Det synes uheldig at adkomst til planområdet er midt i en skarp kurve. Statens vegvesen forutsetter ny uttalelse i forbindelse med offentlig ettersyn. Grunnlaget for reguleringsplanen som fremmes er «Områdereguleringsplan for Gulsvikfjellet» som kan likestilles med en kommunedelplan. Masser/råstoff i området vil i all hovedsak bli benyttet i forbindelse med veg og hytteutbygging i Gulsvikfjellet. Det forventes derfor at planen ikke vil medføre noen vesentlig endring av veg- og trafikkforhold på riks- eller fylkesveier. Det ferdes en del myke trafikanter etter vegnettet, men omfanget av dette er så begrenset at det ikke er vurdert å iverksette egne tiltak. Generelt vil de fleste søke seg til opparbeidede tur- og skiløyper når de ferdes i området. Alternativ til adkomst er vurdert. Avkjøringen kan ikke flyttes mot vest, da avkjørselen vil bli svært bratt. Flyttes adkomsten mot øst så vil sikten forverres, og hastigheten på passerende biler er også en god del høyere langs denne strekningen. I tillegg vil en skape nok en korridor for innsyn inn i uttaksområdet. Konklusjonen er at krysset har en god plassering både i forhold til sikt, stigning, og ikke minst bilenes hastighet forbi avkjøringen , Buskerud Fylkeskommune, utviklingsavdelingen, 3020 Drammen: Buskerud Fylkeskommune viser til «Områdereguleringsplan for Gulsvikfjellet» og allerede gjennomførte kulturminneregistreringer. Det er ikke funnet noen automatisk fredede kulturminner ved Dollhus, og Fylkeskommunen har ingen merknader til planen. Buskerud Fylkeskommune ber om at det i tilhørende bestemmelser til reguleringsplanen innarbeides følgende: «Dersom det under arbeidet likevel skulle komme kulturminner eller indikatorer på slike til syne må dette arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen varsles, jfr. lov om kulturminner 8.2». Kommentar: Brevet fra Buskerud Fylkeskommune tas til orientering. Henvisningen til kulturminneloven er innarbeidet i forslag til bestemmelser. 11

12 , Fylkesmannen i Buskerud, 3007 Drammen. Fylkesmannen viser til St.meld. nr.26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, hvor det er fastsatt en arealpolitisk føring at fjellområdene skal forvaltes som landskap der kultur- og naturressurser, næringsmessig utnytting og friluftsliv sikres og gjensidig utfyller hverandre. Med den henvisning ber Fylkesmannen om at det blir lagt stor vekt på å begrense de landskapsmessige konsekvensene av tiltaket, blant annet ved utforming av steinbruddet og innregulering av skjermsoner. Det må legges vekt på en etappevis og god istandsetting. Fylkesmannen henviser til Naturmangfoldloven og ber om hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking, jfr i naturmangfoldloven er fulgt opp. Fylkesmannen ber om at utslippsforholdene blir vurdert og om tiltaket vil kreve tillatelse etter 30-2 i forskrift om begrensing av forurensing som omhandler virksomheter som må ha særskilt utslippstillatelse fra Fylkesmannen. Fylkesmannen anbefaler at planen regulerer tidspunkt for drift, og når det ikke skal være noen form for drift. Fylkesmannen viser også til at støyhensyn for eksisterende støyømfintlig bebyggelse (fritidsbebyggelse) må ivaretas i tråd med Klima- og miljødepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T-1442/2012. Støyfaglige utredninger må følge saken ved offentlig ettersyn og eventuelle nødvendige støytiltak må innarbeides i planen. Kommentar: En vegetasjonsskjerm rundt hele uttaksområdet er vist i forslag til reguleringsplan. Denne vurderes til å ha en bredde/form slik at ulemper i forhold til støy og støv blir redusert, samt skjerme mot innsyn. I tillegg ligger planområdet i et område omkranset av barskog. Detaljer vedrørende utforming og istandsetting vil bli fastsatt endelig i driftsplan for uttaksområdet. Prinsipp for utforming og nødvendig areal for skjerm er avsatt i planforslaget. Fylkesmannen påpeker videre at det er en nasjonal målsetting å stanse tapet av biologisk mangfold, og ber om en redegjørelse for hvorledes de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven er ivaretatt i planforslaget. Planbeskrivelsen beskriver hvilke forhold som er gjennomgått i forhold til å klargjøre om området har spesielle kvaliteter m.t. p flora og fauna. Det er blant annet innhentet informasjon fra allerede utarbeidede konsekvensutredninger for Gulsvikfjellet, Artsdatabanken, Arealisdata og Miljødirektoratets naturbase/wms kartklient. Planfremmer mener at kunnskapsgrunnlaget står i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet, og at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å avgjøre saken. Planfremmer anser derfor kunnskapsgrunnlaget, jf. naturmangfoldloven (nml 8/9), som tilfredsstillende oppfylt i denne saken Naturmangfoldslovens 10 anses ivaretatt blant annet gjennom behandling av kommunedelplan og siste områderegulering. Når det gjelder prinsippet om at 12

13 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver (nml 11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode (nml 12) anses disse momentene ivaretatt gjennom bestemmelsene så langt disse forhold er relevante. Det vises da spesielt til krav om istandsetting av uttaksområdet og skjermsoner rundt tiltaket. Pukkverk vil normalt ha svært små utslipp til vann (næringsstoffer, tungmetaller, og organiske miljøgifter). Den viktigste påvirkningen av vannkvaliteten vil eventuelt skyldes vannbundet finstøv i overflatevann fra bruddet og eventuell avrenning av naturlig forekommende stoffer i berggrunn. Det er viktig at overflatevann i uttaksområdet blir drenert ut på en slik måte at finstoff kan sedimentere før avrenning til terreng/vassdrag. Det er i planen avsatt område for fangdam slik at slam blir avsatt inne på området. Hallingkonsult antar at drift kan skje i samsvar med forurensingsforskrifta kapittel 30 Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Det vises ellers til vurderinger fra Sweco i vedlagt støyanalyse som viser at tiltaket tilfredsstiller støykrav i Forurensningsforskriften. Planforslaget angir tidspunkt for drift og perioder uten noen form for aktivitet. Støyfaglige utredninger fra Sweco følge saken ved offentlig ettersyn , Mattilsynet, avd Hallingdal, 3550 Gol: Mattilsynet kan ikke se at tiltaket har betydning for vannforsyning, og har ingen merknader til planen. Kommentar: Brevet fra Mattilsynet tas til orientering. 4. Planforslaget 4.1 Reguleringsformålene i planen med arealoppgave Planforslaget (pr ) viser følgende forslag til arealbruk og hensynssoner (avrundet): 1. Bebyggelse og anlegg, (PBL 12-5, nr.1). -område for steinbrudd og masseuttak ( 54 daa). 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, (PBL 12-5, nr.2). - område for privat kjøreveg (1 daa). - annen veggrunn. (0,5 daa). 3. Landbruks, natur og friluftsformål, (PBL 12-5, nr.5). - område LNFR kombinert (vegetasjonsskjerm) (25 daa). 13

14 5. Hensynssoner, (PBL 12-6). - Hensynssonene i planen er ikke arealberegnet da de ikke inngår som egne arealformål. 5. Beskrivelse av tiltaket 5.1 Tidsperspektiv, volum og areal Til nå har gjennomsnittlig årlig uttaksmengder vært ca m 3 fast masse. Foreslått uttaksområde dekker et areal på ca. 54daa og inneholder et volum på ca m 3 fast masse. Totalvolumet fordeler seg med om lag m 3 i første fase og m 3 i andre fase. Med et uttak på ca m 3 fast masse i året, vil det være aktivitet i uttaket i en periode på ca. 28 år. I Områdereguleringsplan for Gulsvikfjellet er det åpnet for en betydelig økning i antallet hytter i Gulsvikfjellet. Det er derfor ikke usannsynlig at et fremtidig årlig uttaksvolum kan ligge på opp mot m 3. Det betyr i så fall at det vil være drift i området i 18 år. Det antas derfor at det vil foregå drift i området frem til Det presiseres at tidsperspektivet som er angitt for antatt uttakstid for hele uttaket, er basert på dagens etterspørsel. En endring i marked og etterspørsel vil føre til at total driftstid endres. 5.2 Drift av uttaket Rammene for bruk av områdene er gitt i forslag til bestemmelser. Direktoratet for mineralforvaltning vil kreve driftsplan for tiltaket i henhold til mineralloven. Det skal sendes søknad om driftskonsesjon og medfølgende driftsplan til Direktoratet for mineralforvaltning. I bestemmelsene er det henvist til Direktoratet for Mineralforvaltning og Mineralloven. Driftsplanen vil vise detaljer for driften. Denne planbeskrivelsen skisserer derfor grovt hvorledes en ser for seg hovedtrekkene med tanke på drift, uttaksvolum, og istandsetting. Uttaket vil bli drevet fra nord mot sør, med nedre plan i første fase på om lag c=658. Trolig vil sørvestre del bli tatt ut først. Uttaket drives trinnvis med en pallhøyde på meter og en bredde på om lag 10 meter. Ved å drive på denne måten vil det til enhver tid være mulig å avslutte uttaket på en landskapsmessig tilfredsstillende måte. I siste fase (fase2) er det planlagt å ta ut et «indre» palltrinn, ned til om lag c=645. Da vil drivretning være som over, med pallhøyde ca. 13 meter. Dette trinnet inneholder et volum på om lag m 3. (Bruddkant må avtrappes mot nord og ta hensyn til traktorveg gjennom området). 14

15 Figur 3: Drivretning Dollhus fjelltak, første fase. I fase 2 tas det ut et «indre» palltrinn. Om det av ulike grunner skulle bli besluttet å avslutte uttaket på et tidligere tidspunkt enn planlagt, vil palltrinnene alltid være tilgjengelige for istandsetting og revegetering. Uttaket tas først ned til en bunnkote på +658, men tilpasses i øst mot terreng (terreng lavere enn c=658). All avdekningsmasse som tas av legges i deponi, for senere bruk ved istandsetting av uttaket. Driftsplanen vil vise status for ulike etapper i driften. Normalsituasjonen ved drift i Dollhus fjelltak blir i hovedtrekk slik: Boring og knusing av masser vil normalt ikke foregå på samme tid. Knusing vil foregå i en periode på om lag 14 dager/år. Normalt vil det foregå pigging i ei til to uker/år. Massene blir så transportert nord i planområdet for lagring med lastebil eller hjullaster. 5.3 Mottak av rene masser Det kan bli aktuelt å ta imot mindre mengder med reine overskuddsmasser fra utbygging i området. Det er derfor åpnet for produksjon og foredling av tilkjørte masser forutsatt at dette er rene masser (ikke forurenset grunnmasse, stein, tegl og murstein, ren betong uten armeringsjern, mindre mengder røtter) for oppfylling og istandsetting av ferdige uttatte områder. 5.4 Sikring av uttaket Driver/tiltakshaver er ansvarlig for nødvendig sikring av uttaket. Bruddkanten skal til enhver tid være forsvarlig sikret. I driftsperioden skal området være sikret ved hjelp av midlertidig gjerde med minimum høyde på minimum 1 meter. I dag er det satt opp midlertidig gjerde rundt uttaksområdet på 1,2m. Gjerdet er merket med anleggsområde. Området låses med bom utenom driftstidene. Gjerdet må inspiseres hver vår og høst. Etter avslutta uttak blir alle høye skrenter sikret med permanent gjerde. 5.5 Tekniske innretninger og byggverk i uttaksområdet I Dollhus fjelltak vil det være mobile knuseverk som i dag. Det kan oppstå et behov for lager/verksted/brakker eller andre anlegg som er nødvendige for driften. Det er derfor 15

16 foreslått at det kan etableres slike bygg i området innenfor en ramme på BYA=500m 2. Innretninger og byggverk knyttet til driften, som det ikke blir behov for ved en eventuell etterbruk, skal fjernes ved avslutta uttak. 5.6 Vann og avløp Det er ikke strøm eller innlagt vann i uttaksområdet. Skulle det bli behov for bygninger med innlagt vann må det etableres et mindre infiltrasjonsanlegg. Dersom dette blir aktuelt vil det bli søkt om på vanlig måte. 5.7 Avslutning av uttaket Istandsetting av uttakets permanente ytterkanter gjøres fortløpende. Der permanent bruddkant er lavere enn et palltrinn, legges inn en tilplanta skråning som overgang mellom avslutta uttak og eksisterende terreng. Der permanent bruddkant er så høy at en får et palltrinn eller flere, legges det vekstmasse på palltrinnene og i bunn. Alle jordskjæringer tilsås og plantes til med stedegen vegetasjon. Innretninger og byggverk knyttet til driften og som det ikke blir behov for ved en eventuell etterbruk, fjernes ved avslutta uttak. 6. Beskrivelse av tiltaket og konsekvenser 6.1 Miljø Landskap Et masseuttak vil alltid føre til negative konsekvenser for landskapet det berører. Dollhus uttaksområde er i ikke særlig eksponert i forhold til omkringliggende fritidsbebyggelse. Tiltaket vil synes fra Gulsviksetervegen for de som passerer i bil. Etter endt uttaksperiode så vil revegetering av området medføre at virkningen av tiltaket blir redusert. Permanente palltrinn skal revegeteres. Når en får etablert en grønn bakvegg vil de visuelle konsekvensene av uttaket i fjernvirkning bli betydelig redusert. Det er et hovedmål at uttaket planlegges og gjennomføres på en slik måte at tiltaket i minst mulig grad blir visuelt påtrengende for områdene omkring. Det er en målsetning å søke å minimere tiltakets visuelle konsekvenser i fjernvirkning og i nærvirkning. De viktigste virkemidlene er å bevare en god vegetasjonsskjerm rundt hele uttaket. Det blir hjemlet i reguleringsbestemmelsene at det er forbudt med flatehogst i skjermingsbeltet og at vegetasjonen der skal pleies og avvirkes på en slik måte at en opprettholder best mulig skjerming mot uttaket. Tilplanting av palltrinnene er et annet virkemiddel som gjør at uttaket blir mindre eksponert i fjernvirkning. Generelt er innsynet størst fra øst og sørøst. Dette er områder som generelt ligger lavere i terrenget og en må derfor oppsøke punkter som ligger høyt i terrenget for å få innsyn. 16

17 Figur 4: Tiltaket sett fra øst mot vest når alle palltrinn er etablert Kulturminner og kulturmiljø I forbindelse med tidligere planarbeid er det gjennomført registrering av kulturminner. Det er ikke funnet automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet som nå skal reguleres. Det er innarbeidet en generell bestemmelse om at alt arbeid stanses dersom det avdekkes kulturminner i området. Melding sendes da kulturminnemyndighetene i Buskerud Fylkeskommune Støy Tiltaket vil medføre støy. Egen støyvurdering er dermed gjennomført. Det henvises til egen støyutredning fra Sweco, som følger plansaken. Konklusjonen fra rapporten er at det for Dollhus fjelltak (M1) er støynivå tydelig under støygrensene, og støykrav i Forurensingsforskriften tilfredsstilles fullt ut Støv Et slikt tiltak vil medføre noe forurensning i form av støv. I dag dempes støv i tørre perioder ved salting langs adkomstveg. Det er viktig at åpne lagre av råvarer og produkter plasseres slik at de blir minst mulig utsatt for støvflukt. Dette er foreslått som avbøtende tiltak i forslag til bestemmelser Vannforekomster, forurensning Pukkverk vil normalt ha svært små utslipp til vann (næringsstoffer, tungmetaller, og organiske miljøgifter). Den viktigste påvirkningen av vannkvaliteten vil eventuelt skyldes vannbundet finstøv i overflatevann fra bruddet og eventuell avrenning av naturlig forekommende stoffer i berggrunn. Det er viktig at overflatevann i uttaksområdet blir drenert ut på en slik måte at finstoff kan sedimentere før avrenning til terreng/vassdrag. Det er foreslått å etablere en fangdam slik at slam kan bli avsatt inne på området. Alt overflatevann ledes til terreng /myrsig øst for planområdet. Boring og sprengning vil kunne påvirke grunnvannstanden i et område. Det ligger ingen private grunnvannskilder i nærheten av uttaksområdet (kilde: Granada). Ingen skulle dermed 17

18 få påvirket sine grunnvannskilder hverken som følge av eventuell forurensning eller lokale endringer i grunnvannstand Andre miljømessige forhold, biologisk mangfold Det er gjennomført omfattende konsekvensutredninger i forbindelse med tidligere planprosesser i Høgevardeområdet. Områdereguleringsplan for Gulsvikfjellet er siste store planprosess der det er gjennomført KU- innenfor en rekke ulike tema. Det vises blant annet til følgende rapporter: Asplan Viak, Gulsvikfjellet, Flå kommune. Naturverdier og konsekvensutredning av hytteutbygging Buskerud Fylkeskommune, «Kulturhistorisk registering, Gulsvikfjellet», rapport 2011/3161. Søk i Naturbasen til Miljødirektoratet viser at det ikke er registrert spesielle artsforekomster i nærheten til uttaksområdet. Nærmeste registering er over 1 km nordøst for planområdet ved Kluftebekk. Her er det et markert bekkekløftparti (BN ), som har kvaliteter knyttet til gammel, fuktig bekkekløft-granskog og tilhørende artsmangfold. Denne reguleringen vil ikke kunne påvirke disse forekomstene i negativ retning. Figur 5: Kartutsnitt fra MDir Naturbase. 6.2 Naturressurser Landbruk Landbruksinteressene i dette området er skogsdrift. Tiltaket vil ikke medføre omdisponering av dyrket, eller dyrkbar mark. Det er vanligvis ikke beitedyr i området (sau kan forekomme). 18

19 Skogen i området er barskog, i hovedsak gran. Boniteten i området er klassifisert som middels og lav. Tiltaket vil medføre omdisponering av ca. 54 daa skogareal med lav til middels bonitet. Området skal revegeters, men det forventes at skogressursen vil være begrenset selv etter revegetering Berggrunn og løsmasser Berggrunn i planområdet består av kvartsitt og kvartsskifer, og det kan være soner med amfibolitt. Øst for planområdet går en sone med bergartene amfibolitt og hornblendegneis. Amfibolitt er en meget vanlig omdannet bergart (gabbro og basalt). Radonproblem kan importeres til hytte/hus hvis pukk i sålen har høyt innhold av uran. Kvartsitt er en bergart som normalt ikke medfører høye radonverdier. Nedknust fjell har større overflate og porerom som igjen øker sjansen for tilsig av radongass til huset, men det er i første rekke bergartene alunskifer, granitter og granittiske gneiser som ofte har forhøyet uraninnhold. Det vil bli tatt stikkprøver av ferdig råstoff for å kunne dokumentere at radonnivået i produktet ikke overstiger anbefalte verdier. Løsmassene i området er klassifisert som grunnlendte moreneavsetninger med mye fjell i dagen. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5m. Nord for området er løsmassene klassifisert som sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet. Berggrunn og løsmasser i uttaksområdet (Kilde wms: NGI). 6.3 Samfunn Trafikk Råvarer fra området M1 vil i all hovedsak bli brukt til byggeprosjekter i Gulsvikfjellet. Det vil derfor ikke være transport av ferdigvarer ut på offentlig vegnett. Pukk er et relativt billig byggeråstoff, men høy egenvekt gjør at den er kostbar å transportere. Trafikkmengden som følge av fortsatt drift i området vil ikke nevneverdig endres som følge av at det utarbeides en 19

20 ny reguleringsplan. Det er forventet omtrent samme uttaksmengder pr. år som i dag. Eventuell økning som følge av vedtatt områdereguleringsplan vil medføre trafikk langs nye vegstrekninger i relativt kort avstand fra uttaksområdet. Trafikk til og fra uttaksområdet ventes å være på tilnærmet på samme nivå som før Bebyggelse i nærområdet All bebyggelse nærmest uttaksområdet er fritidsbebyggelse. Avstand til nærmeste fritidsbolig er over 500 meter Barn og unges interesser Tiltaket får ingen direkte konsekvens for arealer som er særlig benyttet til opphold/lek for barn og unge. Trafikken til og fra uttaksområdet etter privat veg vil berøre barn og unge på lik linje med alle annen trafikk. Kortest mulig transportavstander av ressursen, slik som det her legges opp til, er viktige i forhold til å begrense den totale belastningen langs vegnettet. Nærmeste uttaksområde/alternativ for stein er ved Gulsvik massetak. Ved levering av masser herifra vil dette medføre kjøring langs riksvei 7 og fylkesvei 211 gjennom Seterstøkroken Friluftsliv- rekreasjon Siden det er et uttak i området i dag vil endringen for friluftslivet bli liten. Friluftsinteressene er i første rekke knyttet til fjellområdene nord og vest for uttaksområdet mot Høgevarde og områder mot Hestgjuvnatten. Området utpeker seg ikke på noen måte som et attraktivt rekreasjonsområde. Tiltaket vil ikke berøre sammenhengende tur/skiløyper. 7.0 Vedlegg Merknader til varsel om oppstart, Dollhus fjelltak (i alt 5 stk.). Risiko og sårbarhetsanalyse for Dollhus Fjelltak (M1). 20