Aya. Til Årsmøtedelegater! Oslo, SAKSPAPIRER TIL ÅRSMØTET 2012

Transkript

1 NSF STUDENT Tollbugt. 22 Postboks Oslo Tlf.: E-post: Bankgi: Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Tndheim Til Årsmøtedelegater! Oslo, SAKSPAPIRER TIL ÅRSMØTET 2012 Her kommer sakspapirene til NSF Students årsmøtet De aller fleste sakene får du nå tilsendt, men noe kommer også på årsmøtet. På den måten er papirene så ferske som mulig når de skal behandles. Nytt av året er at du kun får tilsendt papirene i PDF-format i forkant av møtet. Dersom du ønsker sakspapirene i utskrevet form, må du sende mail til nsf@flisatrykkeri.no. innen onsdag Husk å merke e-posten med navn og adresse du vil ha permen sendt til. For de av dere som ikke vil ha den tilsendt, vil få den utlevert på årsmøtets første dag. Vi oppfordrer deg til å sette deg godt inn i sakspapirene. Vi håper sakene engasjerer og fører til gode debatter, og at årsmøtet kommer frem til mange gode vedtak for NSF Student. Vi vil anbefale at delegasjonene fra de ulike skolene treffes i forkant av årsmøtet for å diskutere og bli kjent med sakene på forhånd. For å finne de andre delegatene fra din skole kan du gå inn på og se på valgresultatet. Vedlagt ligger også delegatlisten. I tillegg til saksbehandling og diskusjoner, vil det også i år legges opp til sosiale aktiviteter - vi kan love at det blir mye mo i tillegg til det formelle! All informasjon om dette vil komme nærmere årsmøtet. Vi gleder oss til å treffe dere alle sammen, både de av dere som har vært med på årsmøtet tidligere, og dere som er nye! Dette er årets store hendelse i NSF Student, og vi håper og tr at det blir nainst like bra i år som i fjor Ta gjerne kontakt ved spørsmål. Vi gleder oss til å se deg på Klækken 21.juni! Hilsen Anna og Eivind NORSK SYKEPLEIERFORBUND Aya Org.nr: MO MVA

2 KONTAKTINFO TIL STUDENTSTYRET OG STUDENTRADGIVER Det er studentstyret som har forberedt sakene, og dere vil på hver sak se hvem som har vært saksbehandler(e). Ta gjerne kontakt med den enkelte hvis du har spørsmål til saksdokumentene. Anna Mohn Sneve (studentleder) Tlf: Eivind Sogn (studentnestleder) Tlf: Marte Sofie Dahlen tlf: Margrete Kanstad Tlf: Eirik Aldrin e aldrin@hotmail.om Tlf: Kine Bentzen kine bentzen@hotmail.om Tlf: Berit Marie Nilsen bmn 85@hotmail.om Tlf: Morten Kristoffersen (studentrådgiver) svkepleierforbundet.no Tlf:

3 l^orsk Pgram for årsmøtet i NSF Student Klækken, juni 2012 :ierp< Torsdag 21. Juni Klokkeslett Hva skjer? Hvem? Registrering av stemmeberettigede Student Lunsj Velkommen Anna l\/lolin Sneve og forbundsleder Eli-Guniiiid By Sakl Ordstyrere i\/løtetel<niske saker Pause Intduksjon av deltagerne Praktisk - hva er NSF? Hilsningstaler Middag Info ved studentrådgiver Morten Kristoffersen Fredag 22. juni Klokkeslett Hva skjer? Hvem? Fkost Sak 2 Sykepleierstudenter og sosiale medier Pause Sak 2 Sykepleierstudenter og sosiale medier forts, -t- vedtak Lunsj Debatt - KS Pause Sak 3 Lønns- og arbeidsvilkår for studenter i arbeid Sak 4 Overgang fra utdanning til yrke Middag (ute) Margrete Kanstad og Berit Marie Nilsen Margrete Kanstad og Berit Marie Nilsen Eirik Aldrin Eivind Sogn

4 Lørdag 23. juni Klokkeslett Hva skjer? Hvem? Fkost Sak 5 Årsberetning Sak 6 Studentpolitisk plattform Pause Sak 6 Studentpolitisk plattform forts. med vedtak Lunsj Sak 7 Praksis i drømmeland Saks Innsatsområder Pause Sak 9a: Valg leder Sak 9b: Valg nestleder Pynting Middag og fest Eivind Sogn og Anna Mofin Sneve Kine Bentzen Kine Bentzen Søndag 24. juni Klokkeslett Hva skjer? Hvem? Fkost Sak 9: Valg styremedlemmer og vara Sak 9d: Valg nominasjonskomiteen Resolusjoner Lunsj Møte mellom nyvalgt ledelse, styre og fylkesrepresentanter Fotografering ute på plassen Avreise Anna Mohn Sneve Anna Mofin Sneve Morten Kristoffersen Morten Kristoffersen Morten Kristoffersen, nyvalgt ledelse Med forbehold om endringer.

5 (0 > tm (U Q. i/)n(/)i/)i/)o/)u,[nirt/)u,u,[/)/)u.i/)i/)u,i/)i/5/)/)tn/)/)a) 113 > Q. 4) Ol _a; X3 OJ o (0 u) ^J II Ol o o a.i<:.y X w in O) n ( U S "i X X O (U OJ E E Q ^ '-J 0) C (U o g.!2.2 CD Q Q o w a X 0) > o o ^ ID o _v Q C Q. <U S> 1- Ol X X > > 0 o Ul Ul CQ t*s o Ul 01 Ol Cj) Sl Sl isl X X 3: C 1- <U (U T3 5 4o 4-1 Ul {n ^ E E e E a: X ^^^^ E E a "o CD 1_ CO 10 I»! I CD CQ CO CQ a C5 X X I II II Il-Sl-Hl II II IHH C C _qj 0} _aj _aj OJ a; _aj 0 o 0 p P o 0 o 0 o ^.iii it.^ Ul Ul Ul Ul Ul Ul Ol Di 01 Ol X X Ul U) 01 C3l JS. X 3: a: X 01 Dl X X 01 Ul 01 :i X X E E 5 E > > E E OJ XJ 3 3 OJ OJ o > > > 5- Uj HI LLI LU UJ to I 3: qj.iis Jul.iii ^ _aj o Ul Ul Cn Dl JO. 3: X E E E tj T3 -O X X X T3 > Qj" x> o : o o O O.y C31 Ol Ol Ul i/i Ol 'Q la Q Si X X X X o Z ri > T3 > > o z z: z : _aj 0) _aj G O O.y jii:.y Ul Ul 01 Ol Ol Dl a ra o X X X u. X3 XJ i_ o X XJ j5 XI o X o o Ul 01 O O T3 C -S I o 3: X3 XJ "O -J*: 3 =j 3 (Q.y J!*: -^IIIIIII^IEEEE l l u l U l U l C C D. Q. C C - Q. ^. ^. Q. ^ C C Q. Q. O a q j ( i j 2 j ( U g j X C Q C Q C Q U, u _ [ - 3 ; X X X X XJ Ul T3 Ul E o o a: a: if D. Oil o O _ "^ OJ JJ -p o x> _ XI o C > z N t: n OJ gj C31 C UJ C Ol JO éi is o "OJ XJ > E Q ill i- Ul o > X T3 C.y 01 < XJ Ol OJ 01 XJ 4-1 Ul o.y >. z 2f Ol XJ 13 X3 O > 5 2 XJ ID _l z in > < OJ Z 4o 4J I/) o E' X -r-i Pi75 o CO 01 :. (u OJ iq I Uj "2 o S2. ji C3l Q. : O Uj C ^ Ul.01 ^ 'O =: Ul C E 1- CQ t-f (31.C ~ n J-" ^ >??.-t! E^ ' OJ C --: XI 'O ^.E e = E' XJ ^ '- v_ X3 01 t n n X3 ta Q) Q ^ 'O ir 2^ ~ ^ t 'O 'O.E o z 2 z z z o in < Ul Ul Ul Ul " ^ 3 U 4-1 ^ Z <u Ul > J-, X3 je Ul

6 Ll_ > n i n i n i n n u, i n n n i n t n i n ' i n n u, ( n n i n u - i n i n t n i n L o n u, n u., i n n 1- L. 4-< XJ 2 % \ 4-1 XI t 4-1 T3 2 T3 T3 XJ X3 C C C Ul 01 Ul U) _aj _aj 4-* 4-> 4-t 4-i CJI Ol n CJI p 1-1- OJ fe 1-13 "OJ Ol Ul 01 Ul 3 gj _aj _aj i- 'O o 4-> Ol Dl Ol Ol Ol n i? i? DI ol isi QI X 3: X X in C ut ut ot ut ot of Xj" C3' > > > > > C XJ" Xj" Xj" C OJ x: x: x: sz x: x: ~J _j Ul Ul 01 Ol E "2 Ol Ul Xl ji di Cji ri Ji Ji 0) O o o 1' t Ol CJi Dl CJI Dl s 1 5i Dl CJI Ol Cn n JO ra -S _.y.y.y.y jy.y u? Ll- U XJ XJ o s < < < < < < XJ Ol S : L: Dl H 1- H 1 i 1 1.y V- Ol Ol n Ol Ol Dl O O X X X X 1 XI Ul 01 "2 s 2 XI o o o 2 2 o o O C 1- u o o o 1 h- E 2 'O 1- XJ E E o o Ol Dl n o o o 1- i -Si o o o o o O Ul Ul 01 Ul Ul 01 O o o *J Jd > 4-> SI o a Sl Sl.1) z. Z z z -z. S z z O O O O O O in in in in in in in in in in 10 in in 1- H > H hh HH 1 4 1~H 1 < 1 t i~i 1 1 l-h HH I 1 H-t t i 1 1 H-1 >-i (-H 1 1 ; C OJ ^ -SJ 0) _ ^ ^ ^ o O O O O o O O O O O O O O o O O O o O O O o O O o O o O O ^ ^.y.y ^.y J^ -V.y.y J^ ^ ^.y ^.y.y.y ^ ^ -V.y ^.y.y Jsi.y ^ j«: 01 Ul U) ^ Ul 01 0) Ul 01 Ul Ol 01 Ol Ol Ul Ul Ul Ol Ul Ol CJI Ol Dl Dl Dl Ol CJI Ol Cn Ol Dl Ol Ol Ol Dl Ol Ol Ol Dl Ol n Ol n Ol Ol Ol Ol Ol n «a Si SI J& Q El Q Si o la SI Q.^ a SI O J& IQ SI o s na Q s SI SI SI X X ^ X X X 3: X X X X X X X X 3; X X X 3: X X X X X X 3: X 3: X X 1 Ol XJ Ol Ol Ol Ol O o OJ OJ 1 ) XJ T3 XI T3 r 1 u? U- ut XJ XJ XJ XJ "O XJ 1 1_ 3 3 Ol D1 n C 1- f- 1- li: 1- x: O O o _ XJ XJ o T3 X3 XJ t t "'O 1- h- o o o _o I 1 XJ L. L. L. sl XI o X3 X3 SI SI Q ia Si o Ul Ol "D "O XJ XJ.y jd 2 E 2.^ 2 'O 1 XI ^ ^ h- E 5 L- 1- t. t. t. >. \L u Ol Dl Ol Dl n CJI CJI il _ Ul o o o o o O o o.y.y Ul Ol O L SJ o o o o o o o Si la la Si SI Qj 0) z z: z: z z 5 -z. z < < o o O O in in in a: ot: al t X in LO in 10 in K H > "2 Dl n n Cn Ol Ul Ul I ^ pi" jy x: CQ O OJ in Z o XI x: It- =1 X3 E.^ _l < _l C Ul C 2 Dl 3 CQ o 0) in Z -1 Ol _UJ "TO C (IJ 01 o 1 1 x: h-.5 Ul Q) > ^ C m X XJ 'r o XI > x: Dl h- in E s» X3 O.b 'i_ U Ul XJ 1_ > XJ UJ XJ ^ E Ul Ol i^ S Si (-.s s 10 I T3 C _ X (/I LJ Dl i_ ' ^1 > SI Q g Q C in C 'O i-i Ul 3 > ^ 0 XJ 01 >, Ul o Z XJ 01 OJ o > 2 Ul i^ iz = 5 > > P E å = jo m u in < 2 oj 'O.E o Ul 10 't 10 OJ i<; X2 -^ S o? S ^ "o 01 "5 l' ^ "? > C 3 r^ 42 O CO t:

7 > tninu.ininu,ininu,ininininu_inli.,intnu.ininininininininloiou, 1-5 i3 > IJ > la o I II I i-h C C C _aj _aj _Qj o p j!<i..i«i Js: n en Ol Sl Sl ISl X X 3: 0) o o o o O XJ 4j 4-» 01.'O Sl XJ O Cn Ol Ol n n o o Sl Sl Sl Sl Sl E ;= 3: X X X X.^ "I Q) in XJ "O XJ XJ JJ _aj aj _Qj Dl Dl Ol Ol Ol CJI : _ XJ T3 XI XJ ^ (0!E Qj 5? _ 01 Ul 2 ^ XJ XJ > > > > > > O o o o o o "O XJ C t; Ul 01.^.iii.iH..;<.:;<; Ol Ol k_ 1- ^ ^ o o o o 4->4->4->4->4-'4-> tfi JJ ^ 0 JJ "5; < Cn o o o ioininininini-1- l-l 1-4 o< oq; o< o< Q Q Q Q Q ^ z l H I I I t I I HH l-h (-^ >~i I I 4 l-*4i I I 5, 21 Dl n n Q J Q J Q J Q J Q J Q J Q J Q J Q J Jo 4-1 4j 4-> l4->4->4->4->4-'4->4->40 z Q J Q J Q J Q J Q J Q J Q J Q J " _aj _Qj _aj Q X3 XI X) XD 4o 4-' 4-1 4~l 4-> 4-> 4-> 4-> 4-> > C o o o o o C C S B O I O I O I J O U I O I U I U I U I U I U I U I U I 01 0) g Ul j!<:.i^.v -iii.i<i ) Q J Q J Q J Q J Q J Q J Q J Q J Ul Ul 01 Ul Ul > Dl Dl CJI n Ol > > '> O.:^ > i» > > i. > > > > > > > > > > O Sl Sl Sl SI SI o o S = 3) =3 ' ' C C X X 3: X X 3i ZJ Sl X3 O CQ 'O 'O n ' XJ JJ Q. n ' XJ 4-> 3 L. JJ a in st Ul E Cn. : I g t in -S "D 53 '2 ^ 4-» -IJ 01 O) > Q la a 'O XJ "O Ul 01 E o o Ct DC XJ Ul o X3 Ul o n Ol n n S OJ Sl Sl Sl Sl Ul 01 Ul Z S Z Z O O O o 01 O o Ul O l~ 1- U 01 Q) tj TJ 0 XJ XJ TJ Ol Dl Ol r ^ < ^."0 4L U XJ TJ Tl Ul Ul Ul L. 1. i~ 3 3 Q) ^ < i. z Z <5 X J X J X J T J X J X J T J X I nj n3j5_rajo_jo_ OTD'o I- 1 Dioioioioin Ul E o S TJ Sl C N Ul C E < ^ 2 in ^ a in uj LU J- 43 (0 - ^ (S) U Ul Ul Z < JJ w ff s.- in CQ JJ o 3: o 3 I CQ E (U Ul o an ' < to ' O x: < :iv Ul r 'O 4-> -r C 0 Ol fb CQ ^ i~.> 4-1 u fb - «5: in ^ 01 C SZ o Z OJ ^ i - N [0 1- ^ ^ > a ^ ^ XD - ^ -^ Zi o n >- ^ qj n 4-1 C 2.^ ^ 3 in!= ^ - ~3 'O 'E o in S < 01 C X XJ o E ' t 3 U 01 C X 01 u. Dl C 4. '- ^5 i 01 o '"' ^ % C 'O < Z 01 4-^ 3 C i^ E XJ CQ JZ o U Z 01 C o E x: XJ 3 X n Ul ui 'O Ul Sl 3 - X - CL J= 01 3 lu f=, Dl C > UJ C C O, ^ Ul C qj CQ b u tj it: Q UJ

8 s loi I k^rk.

9 Årsmøtesak Nr. la Saksbehandler: Anna Mohn Sneve Dato: OPPNEVNING AV ORDSTYRERE Til dette årsmøtet foreslår studentstyret at det oppnevnes to ordstyrere til å lede forhandlingene. Disse vil få teknisk bistand fra ansatte i hovedkontoret. Studentstyret foreslår Gu Karlsholm og Børre Kristiansen. Begge har tidligere erfaring som ordstyrere ved Landsmøte i NSF og årsmøte i NSF Student. Studentstyret anbefaler årsmøtet å fatte følgende vedtak: Som ordstyrere under Norsk Sykepleierforbund Students årsmøte juni 2012 oppnevnes Gu Karlsholm og Børre Kristiansen. Med vennlig hilsen Anna Mohn Sneve Studentleder, NSF ~,

10 Årsmøtesak Nr. lb Saksbehandler: Anna Mohn Sneve Dato: FORRETNINGSORDEN FOR ÅRSMØTET JUNI 2012 Forslag til forretningsorden er omstrukturert i forhold til den forretningsorden som ble anvendt av årsmøtet i Spørsmålet om hvordan avstemninger skal foregå er ikke berørt i forretningsordenen, idet bestemmelser om dette allerede er nedfelt i NSFs vedtekter 6, NSF Students valgreglement. Her heter det: "Alle valg skal foregå skriftlig. Leder og nestleder må for å være valgt ha minst 50 % av de avgitte stemmer. Oppnås ikke slikt flertall, foretas omvalg. Får fremdeles ingen kandidat det nødvendige flertall, foretas omvalg mellom de to kandidater som ved første omvalg oppnådde flest stemmer. Blanke stemmer betraktes som ikke avgitte stemmer. Valg av styremedlemmer og varamedlemmer avgjøres ved alminnelig flertall blant de avgitte stemmer. Ved stemmelikhet under valg av styremedlemmer og varamedlemmer foretas omvalg. Dersom det fortsatt foreligger stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning. Rangering av varamedlenmier fastsettes i henhold til oppnådd stemmetall"

11 Det er etablert praksis at avstemning ved håndsopprekning foregår ved at de stemmeberettigede tydelig viser sitt nummertegn. Studentstyret anbefaler årsmøtet å fatte følgende vedtak: Det fremlagte forslag til forretningsorden for årsmøtet juni 2012 godkjennes. Med vennlig hilsen Anna Mohn Sneve Studentleder, NSF

12 veolfb^ ^^^ "1^

13 FORSLAG TIL FORETNINGSORDEN Tale- replikk og taletid a. Taletiden for saksinnlederne begrenses ikke b. De forslagsberettigede melder seg til forretningsorden, dagsorden og replikk ved å vise nummerskilt og rødt skilt.. Debattinnleggene begrenses fra møtets begynnelse. Under den enkelte sak åpnes det først for et innlegg fra hver av de delegasjoner som ønsker å ha delegasjonsinnlegg til saken. Dette innlegget begrenses til fem minutter. Deretter åpnes den generelle taleliste, med adgang til innlegg på tre minutter. Rød lampe ved talerstolen vil lyse fra et halvt minutt før taletiden er ute. d. Med godkjenning av de stemmeberettigetes flertall kan ordstyreren, om nødvendig, ytterligere redusere taletiden. e. Man tegner seg til talelisten ved tydelig å vise nummertegn. Deltakere uten nummertegn må melde sitt navn skriftlig til ordstyreren for å komme på talelisten. f. Det er anledning til å be om replikk. Med det menes en kort kommentar (maksimum 1 minutt) vedrørende siste debattinnlegg. Det gis anledning til 2 replikker etter hvert innlegg. Det gis anledning til svarreplikk kun ved direkte spørsmål. g. Før strek settes, refereres talelisten. Forslag og vedtak a. Forslag må leveres skriftlig og undertegnet til ordstyrer. b. Dersom flere forslag til vedtak foreligger, skal ordstyreren foreslå avstemmingsrekkefølgen. Før votering kan ordstyrer be om at redaksjonsutvalget gjennomgår forslagene.. Årsmøtet fatter sine vedtak med simpelt flertall blant de stemmeberettigede som er tilstede.

14 d. Ved strek for talelisten må forslag som ønskes frenmiet leveres til ordstyreren, som refererer disse. Forslag som ikke er levert eller fremsatt før det er satt strek, behandles ikke. e. Forretningsorden vedtas med simpelt flertall 3 Endringer a. Endringer i den vedtatte forretningsorden må ha 2/3 flertall b. Endringer til sakslisten må vedtas med 4/5 flertall av de stemmeberettigede.

15 Årsmøtesak Nr. le Saksbehandler: Anna Mohn Sneve Dato: FORSLAG TIL SAKSLISTE FOR NSF STUDENT ÅRSMØTE JUNI 2012 Registrering av stemmeberettigede Sak 1 Møtetekniske saker Sak la) Ordstyrere Sak lb) Forretningsorden Sak le) Sakslisten Sak Id) Godkjenning av ptokoll årsmøte 2011 Sak le) Tellekomite Sak If) Redaksjonsutvalg Sak lg) Underskrivere til ptokoll Sak 2 Sykepleierstudenter og bruken av sosiale medier Sak 3 Lønns- og arbeidsvilkår for studenter som arbeider i kommunehelsetjenesten Sak 4 Overgang fra utdanning til yrke Sak 5 Årsberetningen

16 Sak 6 Studentpolitisk plattform Sak 7 Praksis i drømmeland Sak 8 Innsatsområder 2012/2013 Sak 9 Valg Sak 9a) Sak 9b) Sak 9) Sak 9d) Leder Nestleder 5 styremedlemmer og 3 varamedlemmer Nominasjonskomité 5 medlemmer Sak loresolusjoner Studentstyret anbefaler årsmøtet å fatte følgende vedtak: Det fremlagte forslag til saksliste for årsmøtet juni 2012 godkjennes. Med vennlig hilsen la/uu^v-y HotwtO d^\juj^<. Anna Mohn Sneve Studentleder, NSF

17 Årsmøtesak Nr. Id Saksbehandler: Anna Mohn Sneve Dato: GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA NSF STUDENTS ÅRSMØTE 2011 Se vedlagt ptokoll Studentstyret anbefaler årsmøtet å fatte følgende vedtak: Den fremlagte ptokoll fra årsmøtet juni 2011 godkjennes. Med vennlig hilsen vu-^.^ N.5l'u>o S^-U.^K, Anna Mohn Sneve Studentleder, NSF

18 "v/ /

19 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side lav61 Ptokoll NSF Student Årsmøte 23. til 26. juni 2011 Klækken Hotell Hønefoss MdMr^Æk^ Kristine Kalrud Morten Jensen Oda Kri,stlne Hagali d}u.

20 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 2 av 61 Årsmøtesak Nr. la Saksbehandler: Kristine Katrud Dato: OPPNEVNING AV ORDSTYRERE Til dette årsmøtet foreslår studentstyret at det oppnevnes to ordstyrere til å lede forhandlingene. Disse vil få teknisk bistand fra ansatte i hovedkontoret. Studentstyret foreslår Gu Karlsholm og Børre Kristiansen. Begge har tidligere erfaring som ordstyrere ved Landsmøte i NSF og årsmøte i NSF Student. Studentstyret anbefaler årsmøtet å fatte følgende vedtak: Som ordstyrere under Norsk Sykepleierforbund Students årsmøte juni 2011 oppnevnes Gu Karlsholm og Børre Kristiansen. Vedtak: Vedtatt Krisdn Kalrud Morten Jensen Oda Krisiine HngaliT

21 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 3 av 61 Årsmøtesak Nr. lb Saksbehandler: Morten Kristoffersen Dato: FORRETNINGSORDEN FOR ÅRSMØTET JUNI 2011 Forslag til forretningsorden er identisk med den forretningsorden som ble anvendt av årsmøtet i Spørsmålet om hvordan avstemninger skal foregå er ikke berørt i forretningsordenen, idet bestemmelser om dette allerede er nedfelt i NSFs vedtekter 6, NSF Students valgreglement. Her heter det: "Alle valg skal foregå skriftlig. Leder og nestleder må for å være valgt ha minst 50 % av de avgitte stemmer. Oppnås ikke slikt flertall, foretas omvalg, Får fremdeles ingen kandidat det nødvendige flertall, foretas omvalg mellom de to kandidater som ved første omvalg oppnådde flest stemmer. Blanke stemmer betraktes som ikke avgitte stemmer. Valg av styremedlemmer og varamedlemmer avgjøres ved alminnelig flertall blant de avgitte stemmer. Ved stemmelikhet under valg av styremedlemmer og varamedlemmer foretas omvalg. Dersom det fortsatt foreligger stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning. Rangering av varamedlemmer fastsettes i henhold til oppnådd stemmetall" Det er etablert praksis at avstemning ved håndsopprekning foregår ved at de stemmeberettigede tydelig viser sitt nummertegn. Studentstyret anbefaler årsmøtet å fatte følgende vedtak: Kristine Kalrud Morten Jensen Oda Kristine Hagalia

22 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 4 av 61 Det fremlagte forslag til forretningsorden for årsmøtet juni godkjennes. Vedtak: Vedtatt Kristine Katrud Morten Jensen Oda Krisiine Hagaiid

23 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 5 av 61 Årsmøtesak Nr. le Saksbehandler: Kristine Katrud Dato: FORSLAG TIL SAKSLISTE FOR NSF STUDENT ÅRSMØTE JUNI 2011 Registrering av stemmeberettigede Sak 1 Møtetekniske saker Sak i a) Ordstyrere Sak lb) Forretningsorden Sak le) Sakslisten Sak Id) Godkjenning av ptokoll årsmøte 2010 Sak le) Tellekomite Sak If) Redaksjonsutvalg Sak lg) Underskrivere til ptokoll Sak 2 Sykepleierutdanningen i endring Sak 3 Lokale aktiviteter og tillitsvalgte Sak 4 Organisering av sykepleierutdanningen Sak 5 NSFs studentpolitiske plattform Sak 6 NSF Students innsatsområder 2011/2012 Sak 7 Årsberetning to{y\gtem \LéÆ=:r^ Qdo^^Qxt' Kristine Katrud Morten Jensen Oda Kristine HagaliSr

24 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 6 av 61 Sak 8 Valg Sak 8a) Sak 8b) Sak 8) Sak 8d) Leder Nestleder 5 styremedlemmer og 3 varamedlemmer Nominasjonskomité 5 medlemmer Sak 9 Resolusjoner Studentstyret anbefaler årsmøtet å fatte følgende vedtak: Det fremlagte forslag til saksliste for årsmøtet juni 2011 godkjennes. Studentstyret trekker overskrift på Sak 3 "Lokale aktiviteter og tillitsvalgte", nytt forslag lyder: "Sak 3 En organisasjon i utvikling" Ny tekst blir som følger: FORSLAG TIL SAKSLISTE FOR NSF STUDENT ÅRSMØTE JUNI 2011 Registrering av stemmeberettigede Sak 1 Møtetekniske saker Sak la) Ordstyrere Sak lb) Forretningsorden Sak le) Sakslisten Sak Id) Godkjenning av ptokoll årsmøte 2010 Sak le) Tellekomite Sak if) Redaksjonsutvalg Sak lg) Underskrivere dl ptokoll Krisiine Katrud Morten Jensen Oda Kristine HagaraJ

25 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 7 av 61 Sak 2 Sykepleierutdanningen i endring Sak 3 En organisasjon i utvikling Sak 4 Organisering av sykepleierutdanningen Sak 5 NSFs studentpolitiske plattform Sak 6 NSF Students innsatsområder 2011/2012 Sak 7 Årsberetning Sak 8 Valg Sak 8a) Sak 8b) Sak 8) Sak 8d) Leder Nestleder 5 styremedlemmer og 3 varamedlemmer Nominasjonskomité 5 medlemmer Sak 9 Resolusjoner Studentstyret anbefaler årsmøtet å fatte følgende vedtak: Det fremlagte forslag til saksliste for årsmøtet juni 2011 godkjennes. Med ny overskrift sak 3. Vedtak: Vedtatt i^m $m, Kristine Kalrud Morten Jensen Oda Kristine Hagatt

26 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 8 av 61 Årsmøtesak Nr. Id Saksbehandler: Kristine Katrud Dato: GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA NSF STUDENTS ÅRSMØTE 2010 Studentstyret anbefaler årsmøtet å fatte følgende vedtak: Den fremlagte ptokoll fra årsmøtet juni 2010 godkjennes. Vedtak: Vedtatt t^5(kfem VW^,-^, nr{)r4^'{t.ql Kristine Kalrud Morten Jensen Oda Kristine HagalW

27 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 9 av 61 Årsmøtesak Nr. le Saksbehandler: Kristine Katrud Dato: OPPNEVNING AV TELLEKOMITE Til dette årsmøtet foreslår studentstyret at det oppnevnes en tellekomite bestående av sju personer. Det foreslås at avtppende studentstyre er tellekomite. Studentstyret anbefaler årsmøtet å fatte følgende vedtak: Som tellekomite under årsmøtet 2011 oppnevnes: o Kristine Katrud o Anna Mohn Sneve o Niolai Jonas Johannes Barne o Jon Espen Sagbakken Kristensen o Marte Sofie Øygard Dahlen o Stine Bergh Johansen o Kaline Johannessen Vedtak: Vedtatt toij^-feu \\A.^ oå^ Kristine Katrud Morten Jensen Oda Kristine Hagali

28 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 10 av 61 Årsmøtesak Nr. If Saksbehandler: Kristine Katrud Dato: OPPNEVNING AV REDAKSJONSUTVALG Årsmøtet har behov for å opprette et redaksjonsutvalg som kan bistå årsmøtet og ordstyrerne med å vurdere voteringsgrunnlag, forslag til resolusjoner og lignende. Redaksjonsutvalget skal ivareta både formelle, faglige og organisasjonspolitiske sider ved behov. Studentstyret anbefaler årsmøtet å fatte følgende vedtak: Til redaksjonsutvalget under årsmøtet 2011 oppnevnes: o Morten Kristoffersen, studentrådgiver o Kristine Katrud, leder, NSF Student o Niolai Jonas Johannes Barne, studentstyret, Universitetet i Nordland o Janne Sunde, fylkesrepresentant, Rogaland o Eivind K. Sogn, skoledelegat, Høgskolen i Sør-Trøndelag Vedtak: Vedtatt Kristine Kalrud Morten Jensen Oda Kristine Hagaiid

29 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 11 av 61 Årsmøtesak Nr. lg Saksbehandler: BCristine Katrud Dato: OPPNEVNING AV UNDERSKRIVERE TIL PROTOKOLL I tillegg til studentlederen foreslår vi at skoledelegat Oda Kristine Hagaiid og fylkesrepresentant Morten Jensen underskriver ptokollen. Studentstyret anbefaler årsmøtet å fatte følgende vedtak: Som underskrivere til ptokollen fra årsmøtet 2011 oppnevnes: o Kristine Katrud, leder, NSF Student o Morten Jensen, fylkesrepresentant Nordland o Oda Kristine Hagaiid, skoledelegat HSH Vedtak: Vedtatt \^iå^ Mud Kiistine Katrud Morten Jensen

30 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 12 av 61 Årsmøtesak Nr. 2 Saksbehandler: Anna Mohn Sneve Dato: Marte Sofie Øygard Dahlen SYKEPLEIERUTDANNINGEN I ENDRING Innledning Høsten 2010 startet Kunnskapsdepartementet arbeidet med en ny stordngsmelding om velferdsstatens utdanninger. Bakgrunnen for denne stortingsmeldingen er at velferdsutfordringene vil øke de nærmeste årene, og det derfor blir viktig å se på hvordan disse utfordringene skal møtes gjennom kunnskaps- og kompetansebehovene i helse- og velferdssektoren. Meldingen skal etter planen legges fram høsten Dette arbeidet ser NSF Student på som positivt, men NSF Student har indirekte påvirkningskraft i forhold til denne meldingen før den blir lagt fram. Vi ser derfor på det som nødvendig at årsmøtet kommer med innspill og klare budskap for hva vi som sykepleierstudenter mener/krever at sykepleierutdanningen vår skal inneholde. Dagens sykepleierutdanning skal være styrt fra øverste hold, fra Kunnskapsdepartementet, gjennom en felles rammeplan for sykepleierutdanningen. NSF Student opplever gang på gang at dette lovfestede dokumentet ikke blir fulgt, og at sykepleierstudenter over hele landet ikke får den utdanningen de har krav på. NSF Student har gjennom dette studieåret vært rundt på mange av landets skoler med tilbudet om rammeplansopplæring for sykepleierstudenter. De innspillene og eksemplene studentene der ute kommer med i forbindelse med denne opplæringen, er ikke alltid positive; utføring av eksamener, ferdighetstreninger, undervisning osv. er svært ulike fra skole til skole. Dette er uheldig, og viser den store forskjellen det er på de ulike utdanningsinstitusjonene. Som ferdigutdannet sykepleiere skal vi både ha handlingskompetanse og handlingsberedskap i henhold til rammeplanen. Dette lovfestede dokumentet blir, alt for ofte, ikke fulgt og NSF Kristine Kalrud Morten Jensen Oda Kristine HagaYia

31 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 13 av 61 Student er svært bekymret for at fremtidens sykepleiere ikke innehar den kunnskapen de trenger for å møte de utfordringene som vil komme. Sykepleierstudenter skal kreve at rammeplanen blir fulgt, og forvente at de etter endt utdanning får en autorisasjon som de kan stå inne for. Sykepleierstudenter skal også forvente at de får tilnærmet lik utdanning som studenter på andre utdanningsinstitusjoner. Slik det er i dag, tolker skolene rammeplanen på sin egen måte og NSF Student ser at det er ulikheter på gjennomføringen av sykepleierutdanningene. Det kan være flere grunner til dette, men økonomien har en sentral plass. Hvert år øker opptaket av sykepleierstudenter, fordelt på skoler over hele landet. NSF Student er bekymret for denne økningen, da det ikke er laget noen plan for hvordan disse studentene skal komme seg gjennom studiet med den oppfølgingen de har krav på, og ikke minst hvor praksisplassene skal hentes fra. Sykepleierstudenter fra hele landet blir, allerede i dag, utplassert på praksissteder hvor det ikke arbeider sykepleiere, ei heller har sykepleieppgaver som skal bidra til å øke kompetansebehovet til studentene. Dette er svært uheldig, og bidrar ikke til å sikre kvaliteten på framtidige sykepleier, heller tvert i mot. Som sykepleierstudent skal en forvente at praksisstedene er gode nok, og at de faktisk lærer seg det de skal kunne ut ifra hvilke studieår de er på. Altfor mange sykepleierstudenter suser gjennom studiet uten at det blir stilt krav til dem. Skolene har ikke økonomi til å teste studentene godt nok, og de blir utplassert på praksissteder som ikke er gode nok. At det er endringer i sykepleierutdanningen/faget er ingen sensasjon, og det vil hele tiden være behov for endringer med tanke på tempoet samfunnet utvikles i. Men noe som ikke forandrer seg er hvordan syke mennesker er og de grunnleggende behovene er de samme. Studentstyret har sammenfattet et dokument med hva sykepleierstudentene mener om endringen som skjer i sykepleierutdanningen, og dokumentet er forankret i studentpolitisk plattform. Studentstyret anbefaler årsmøtet å fatte følgende vedtak: Studentstyret skal bruke dokumentet aktivt i ulike fora der sykepleierutdanningen blir diskutert. Kristine Katrud Morten Jensen Oda Kristine HagaTid

32 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 14 av 61 Forslag til vedtak trukket av studentstyret Ingen ønsker å opprettholde forslaget Nytt forslag fra studentstyret: Vedrørende sykepleierutdanningens endring i fremtiden krever NSF student at: Sykepleierutdanningen skal være lik, uavhengig av hvor i landet en student studerer. Det er kvaliteten på utdanningen som er viktigst, ikke hvor mange studenter skolene får uteksaminert. Rammeplanen for sykepleierutdanningen opprettholdes på dagens nivå, da dette er den eneste kvalitetssikringen vi har. Det blir opprettet en sanksjonsordning for skoler som gjentatte ganger bryter med rammeplanens bestemmelser. Man vurderer effekten av stykkprisfinansiering av sykepleierstudentene. Mn evaluerer kategorisystemet når det kommer til finansiering. Alle studenter skal få dekket utgifter i forbindelse med praksis som overstiger de utgiftene man har hjem og skole. Skolene har fokus på bevisstgjøring av sine studenter når det kommer til pfesjonsidentitet. Man skal ikke benytte seg av pfesjonsnøytrale titler. Hovedvekten av teoriundervisning skjer gjennom interaksjoner på skolen, og at e- læring blir brukt som ett supplement. Praksislærerne skal gi jevnlig og kvalitetssikret oppfølgning i praksis. Det opprettes nasjonale prøver i alle teoretiske emner. Mastergradsutviklingen må samkjøres på et nasjonalt plan. Det må gis autorisasjon til samtlige kliniske videreutdanninger. Det må satses på nybegynnersdllinger og utdanningsstillinger. Kommunene pålegges å lage kompetanseplaner, hvor de tydelig viser fremtidens behov. Utdanningsinstitusjonene og kommunene må ha et tett samarbeid og styrke den faglige og kompetansehevende dialogen. Kommune retter fokus på kompetanseheving og fagligutvikling i helsesektoren. Kristine Katrud Morten Jensen Oda Kristine HagaliK

33 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 15 av 61 Master og videreutdanninger innen kommunehelsesektoren skal gi økonomiske fordeler (høyere lønn). Forslag til endring fra delegatnummer 47 Ane Kvasnes Molvær: Endringsforslag til strekpunkt nummer 3: - Dagens rammeplan for sykepleierutdanningen skal opprettholdes og følges, da dette er den eneste kvalitetssikringen vi har. Vedtak: Vedtatt Forslag til endring fra delegatnummer 60 Madeleine Borge: Tilleggsforslag etter punkt nummer 12: - NSF student krever at praksisveiledere skal være erfarne og kvalifiserte. For å sikre dette må det innføres obligatoriske veilederkurs og krav om 2 års arbeidserfaring på gitt arbeidsplass. Vedtak: Vedtatt Forslag til endring fra delegatnummer 72 Daniel Bx: Tilleggsforslag, nytt strekpunkt: - NSF Student krever at undervisningen skjer av lærere med høyere utdanning enn Bahelorgrad og kvalifiserte praksisveiledere. Vedtak: Vedtatt Forslag til endring fra delegatnummer 4 Marte Dahlen: Tilleggsforslag strekpunkt nummer 6: - Penger blir øremerket dl sykepleierstudiet på skoler med flere studieretninger. Vedtak: Vedtatt Tilleggsforslag, 2 nye strekpunkt etter punkt nummer 12: - Undervisning i naturvitenskaplige fag skal gjennomføres av en sykepleielektor - Det brukes erfane og kvalifiserte veiledere i praksis Vedtak: Falt Forslag til endring fra delegatnummer 63 Eirik Aldrin: Kristine Kalrud Morten Jensen Oda Krisiine Hagaiid

34 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 16 av 61 Tilleggsforslag nytt strekpunkt: - Alle forelesere følges opp fra skolens ledelse for å sikre et tilstrekkelig feglig og pedagogisk nivå på undervisningen Vedtak: Vedtatt Forslag til endring fra delegatnummer 11 Lina Juul Søvik: Tilleggsforslag nytt strekpunkt: - Kontaktsykepleiere i praksis får mer lønn eller andre fordele i de periodene de veileder studenter Vedtak: Vedtatt Forslag til endring fra delegatnummer 10 Anne Line Granamo: Tilleggsforslag nytt strekpunkt: - Det opprettes et utvalg som godkjenner eksamener som skal bli gitt på de ulike skolene. Vedtak: Falt Forslag til endring fra delegatnummer 50 Sunniva Myklebostad: Endringsforslag til strekpunkt nummer 8: - Skolene skal ha fokus på bevisstgjøring av pfesjonsidentitet, spesielt i første studieår, og sikre at studentene har forståelse for begrepet. Vedtak: Vedtatt Forslag til endring fra delegatnummer 18 Janike Fauske: Tillegsforslag til strekpunkt nummer 1: Utdype dette med et krav om likt antall eksamener og et likt antall graderte eksamener, slik at man fil få et sammenlignbart resultat mellom skolene og et sammenlignbart resultat i forhold til opptak i videreutdanninger. Vedtak: Vedtatt Forslag til endring fra delegatnummer 54 Stian Åasoldsen: Endringsforslag til strekpunkt nummer I: - NSF Student krever at LIK sykepleierutdanning skal gi LIK kunnskap og LIKE Vedtak: Falt ferdigheter, i hele landet. falm few( vwo ^vv Kristine Kalrud Morten Jensen

35 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 17 av 61 Forslag til endring fra delegatnummer 50 Sunniva Myklebostad: Endring av strekpunkt nummer 1: - Sykepleierutdanningen skal ha tilnærmet likt innhold i de ulike studieårene, uavhengig av hvor i landet en studerer. Vedtak: Vedtatt Forslag til endring fra delegatnummer 50 Sunniva Myklebostad: Forslag til nytt strekpunkt: - Studentstyret skal bruke dokumentet "Sykepleierutdanningen i endring" aktivt i ulike fora der sykepleierutdanningen blir diskutert. Vedtak: Trukket Forslag til endring fra delegatnummer 47 Ane Kvasnes Molvær: Endring av strekpunkt nummer 3: - Rammeplanen for sykepleierutdanningen følges, da dette er den eneste kvalitetssikringen vi har. Vedtak: Trukket Ny tekst blir som følger: Vedrørende sykepleierutdanningens endring i fremtiden krever NSF student at: Sykepleierutdanningen skal ha tilnærmet likt innhold i de ulike studieårene, uavhengig av hvor i landet en studerer. Utdype dette med et krav om likt antall eksamener og et likt antall graderte eksamener, slik at man fil få et sammenlignbart resultat mellom skolene og et sammenlignbart resultat i forhold til opptak i videreutdanninger. Det er kvaliteten på utdanningen som er viktigst, ikke hvor mange studenter skolene får uteksaminert. Dagens rammeplan for sykepleierutdanningen skal opprettholdes og følges, da dette er den eneste kvalitetssikringen vi har. Det blir opprettet en sanksjonsordning for skoler som gjentatte ganger bryter med rammeplanens bestemmelser. Man vurderer effekten av stykkprisfinansiering av sykepleierstudentene. Kristine Kalrud Morten Jensen Oda Kristine Haga'tt

36 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 18 av 61 Man evaluerer kategorisystemet når det kommer til finansiering. Penger blir øremerket til sykepleierstudiet på skoler medflerestudieretninger. Alle studenter skal få dekket utgifter i forbindelse med praksis som overstiger de utgiftene man har hjem og skole. Skolene skal ha fokus på bevisstgjøring av pfesjonsidentitet, spesielt i første studieår, og sikre at studentene har forståelse for begrepet. Man skal ikke benytte seg av pfesjonsnøytrale titler. Hovedvekten av teoriundervisning skjer gjennom interaksjoner på skolen, og at e- læring blir brukt som ett supplement. Praksislærerne skal gi jevnlig og kvalitetssikret oppfølgning i praksis. Det opprettes nasjonale prøver i alle teoretiske emner. Mastergradsutviklingen må samkjøres på et nasjonalt plan. Det må gis autorisasjon til samtlige kliniske videreutdanninger. Det må satses på nybegynnerstillinger og utdanningssdllinger. Kommunene pålegges å lage kompetanseplaner, hvor de tydelig viser fremtidens behov. Utdanningsinstitusjonene og kommunene må ha et tett samarbeid og styrke den faglige og kompetansehevende dialogen. Kommune retter fokus på kompetanseheving og fagligutvikling i helsesektoren. Master og videreutdanninger innen kommunehelsesektoren skal gi økonomiske fordeler (høyere lønn). NSF student krever at praksisveiledere skal være erfarne og kvalifiserte. For å sikre dette må det innføres obligatoriske veilederkurs og krav om 2 års arbeidserfaring på gitt arbeidsplass. NSF Student krever at undervisningen skjer av lærere med høyere utdanning enn Bahelorgrad og kvalifiserte praksisveiledere. Alle forelesere følges opp fra skolens ledelse for å sikre et tilstrekkelig faglig og pedagogisk nivå på undervisningen Kontaktsykepleiere i praksis får mer lønn eller andre fordele i de periodene de veileder studenter Vedtak: Vedtatt (styret gis anledning til endring av punktrekkefølge, samt generell ordvask) Kristine Kalrud Morten Jensen Oda Kristine Hagalii

37 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 19 av 61 Årsmøtesak Nr. 3 Saksbehandler: Anna Mohn Sneve Dato: EN ORGANISASJON I UTVIKLING Innledning NSF Student har med sine nesten medlemmer et godt grunnlag for å kunne være en synlig og levende organisasjon. Medlemstallet har økt drastisk på få år og tillitsvalgtapparatet har blitt styrket gjennom satsing på fylkesrepresentantene. Det har blitt opprettet lokallag, og det er arrangert fagkonferanser rundt om i landet. Med en slik voksende organisasjon, er det ønskelig å se på hva vi kan gjøre for å engasjere studentene og få varige lokallag ved de ulike studiestedene. På den måten kan vi sikre en organisasjon i utvikling, og styrke verdien av medlemskapet i NSF Student. Vi ønsker å bli sett og hørt både ved utdanningene og i det offentlige m, og vi ønsker å vite hva som opptar medlemmene våre i deres studiehverdag. Vi vil være tydelige på at vi har en vaktbikkjefunksjon, og fange opp saker der studenter ikke får den utdanninga de har krav på. Vi vil også gi studenter lokalt muligheten for å lage lokale arrangementer - dette er et tilbud som kommer mange av medlemmene våre til gode. Dersom NSF Student skal ha en slik funksjon, kreves det aktive tillitsvalgte og at studenter lokalt engasjerer seg i utdanninga si. Midler for å nå disse målene: Rammeplansopplæring for sykepleierstudenter Fylkesrepresentantene trenger kunnskap for å kunne utføre sin oppgave på en god måte. Det kreves for eksempel kjennskap til Rammeplan for sykepleierutdanning dersom en skal være i stand til å vite hvilken utdanning vi har krav på, og for å kunne oppdage mulige brudd mot denne fastsatte planen. Dette behovet har i år blitt ivaretatt gjennom to fylkesrepresentantsamlinger i løpet av skoleåret 2010/2011, det har også blitt dlbudt UHuMué ^^,, e>^sakåhpi:ol Kristine Katrud Morten Jensen Oda Kristine HagaliJr

38 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 20 av 61 rammeplansopplæring til sykepleierstudenter ved flere studiesteder. Disse rammeplansopplæringene er det hovedsakelig lokallagene som har arrangert, og det har vært opphav de gode diskusjoner og en delvis kartlegging av forholdene på de ulike studiestedene. Gjennom rammeplansopplæringen styrkes det lokale engasjementet blant de tillitsvalgte og studentene på skolene. Opprettelse av lokallag og tilrettelegging for lokal aktivitet Vi har nå lokallag på 8 studiesteder. Vi vil styrke muligheten for aktivitet hos allerede eksisterende lokallag og vi ønsker oss flere! For å kunne støtte lokallagene er det ønskelig at det fidlig i skoleåret kartlegges hvilken aktivitet som ønskes hvor slik at det kan legges en tidsplan fram mot arrangementene. NSF Student Fagkonferanser Fagkonferansene våre er et viktig tilbud som medlemmene våre setter stor pris på. Nesten sykepleierstudenter har i skoleåret 2010/2011 deltatt på en NSF Student fagkonferanse, og ved evalueringer oppgir % at de var "fornøyd" eller "svært fornøyd". Vi håper at det i neste periode skal arrangeres fagkonferanser alle stedene der det har vært fagkonferanse denne perioden og at det legges til rette for at det kan arrangeres flere steder. Det har våren 2011 blitt laget skjemaer og huskeliste som et viktig verktøy for å gjøre arrangeringen av en fagdag mer systematisk og enklere, både for lokallagene og hovedkontoret. Diskusjon På bakgrunn av dette saksdokumentet inviterer studentstyret årsmøtet til å delta i en diskusjon rundt følgende spørsmål 1. Hva ønsker dere som tillitsvalgte i NSF Student å bidra med? 2. Hva ønsker dere av lokal aktivitet i det kommende året? 3. Hva trenger dere fra NSF Student sentralt for å kunne gjøre denne jobben? Studentstyret anbefaler at årsmøtedelegatene etter diskusjonen jobber sammen i delegasjonsvise grupper og leverer skriftlig tilbakemelding til studentstyret. Det er naturligvis anledning til å komme med ønsker og ideer som går ut over disse tre temaene. Kristine Katrud Morten Jensen Oda Kristine HagaM

39 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 21 av 61 Det er også ønskelig at skoledelegasjonene allerede på årsmøtet skal komme med forslag til dato/uke de ønsker, og har muligheten til, å arrangere fagdag og/eller andre lokale aktiviteter i skoleåret 2011/2012. Dette for at planleggingen fra hovedkontoret kan starte fra tidlig høst ^l^lfhatll'i^v»'*»!' SJnKrfifol**»» nn^vmtiii-n.^ *» ^ni-^t^ fril^*\mrt^*\ mma^^tr Studentstyret 2011/2012 utarbeider en strategi for styrking av det lokale tillitsvalgtapparatet og tilrettelegging for lokal aktivitet basert på skriftlige innspill fra årsmøtet. Vedtak: Vedtatt Kristine Katrud Morten Jensen Oda Kristine Haaatid

40 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 22 av 61 Årsmøtesak Nr. 4 Saksbehandler: Johannes Barne Dato: Anna Mohn Sneve ORGANISERING AV SYKEPLEIERUTDANNINGEN Innledning Rammeplanen for sykepleierutdanningen har fastsatt mål, hvilken handlingskompetanse og handlingsberedskap en nyutdannet sykepleier skal inneha for å møte de utfordringer og forventninger yrkeslivet byr på. De ulike utdanningsinstitusjonene utarbeider en fagplan, på bakgrunn av rammeplanen, men i dag er det store forskjeller på fagplanene for hvordan skolene velger å utdanne morgendagens sykepleier. NSF Student ønsker å vite hva studentene anser som gode og dårlige løsninger ved deres utdanning, slik at studenten skal få den handlingskompetansen som forventes som nyutdannet sykepleier. Diskusjon Studentstyret ønsker en diskusjon rundt organiseringen av sykepleierutdanningen, og har utformet noen ledende spørsmål: 1. Hvordan organisere insfitusjonen du tilhører utdanningen for at du skal nå målene som er fastsatt i rammeplanen for sykepleierutdanningen? (Se rammeplanen kapittel 3.3) 2. Hvordan er ferdighetstreningene organisert; hvilke psedyrer får du muligheten til å øve på ved din skole? 3. Hvordan forsikrer skolen at du kan det du skal kunne i forhold til naturvitenskapelige emner; hvordan testes sykepleierstudenten? Hvor mange eksamener og tester er gradert i løpet av utdanningen? Mim léw vf^...<p- rv^i^i4.pij Kristine Katrud Motten Jensen Oda Kristine HagaM

41 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 23 av 61 Studentstyret anbefaler at årsmøtet, etter diskusjonen, leverer skrifdige innspill fra delegasjonsbordene til studentstyret. Studentstyret anbefaler årsmøtet å fatte følgende vedtak: Studentstyret 2011/2012 skal, på bakgrunn av innspill fra årsmøtet, få en oversikt over forholdene på de ulike utdanningsinstitusjonene. Vedtak: Vedtatt Kristine Kalrud Morten Jensen Oda Kristine Hagatii

42 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 20II Side 24 av 61 Årsmøtesak Nr. 5 Saksbehandler: Kristine Katrud Dato: Anna Mohn Sneve STUDENTPOLITISK PLATTFORM Innledning Studentpolitisk plattform viser NSF Students standpunkt i prinsipielle saker. Årsmøtet prioriterer hvilke områder det Ul enhver dd skal være en politikk på og plattformen er bindende for studentorganer i NSF. I studentstyrets forslag til studentpolitisk plattform 2011/2012 er det gjort endringer og tillegg til allerede eksisterende punkter, og det er noen punkter som foreslås endret i sin helhet. Punktene endringene og tilleggene gjelder er 1.2, 1.5,1.6, 1.7, 1.11, 1.17, 1.18,2.4,2.8 og 2.9. Studentstyret har også kommet med forslag til helt nye punkt i plattformen. Forslag til endringer står i fet skrift. Det vil være {parentes og fet kursivskrift) i nåværende punkt hvor endring foreslås. Det vil fortløpende komme forslag til hvordan punktet, med endringer, vil bli seende ut. Dette i kursiv. Styret har utført generell språkvask etter Årsmøtet 2010 sitt ønske. Kristine Katrud Morten Jensen Oda Krisiine Hagaiw

43 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 20! 1 Side 25 av 61 Studentstyret anbefaler årsmøtet å fatte følgende vedtak: Studentstyrets forslag til NSFs studentpolitiske plattform vedtas. NSFs studentpolitiske plattform LO GENERELT 1.1 Innledning NSF Student ble opprettet av NSFs landsmøte i 1998, og er en integrert del av NSF. Den studentpolitiske plattformen viser offisielle synspunkter vedtatt av NSF Students øverste organ, årsmøtet. Årsmøte prioriterer hvilke områder det til en hver tid skal være en polidkk på. NSFs studentpoliuske plattform er utarbeidet innenfor rammene av NSFs formål, prinsippgram og vedtekter. Plattformen er forpliktende for studentorganer i NSF. 1.2 Sykepleierutdanningen NSF Student mener all sykepleierutdanning må tilpasses gradsstrukturen for høyere utdanning. Det må etableres kliniske og erfaringsbaserte mastergrader i dllegg til teoretiske mastergrader for å sikre sykepleietjenester av høy kvalitet. Forslag til tillegg punkt 1.2 Det skal ikke gis nedkorting av studiet ved lignende fag fra videregående opplæring, men følges i sin helhet i følge rammeplanens bestemmelser. Vedtak: Vedtatt Studentstyrets forslag til nytt punkt: Sykepleleridentitet %Sy}sMd W()At diiiidbapjy Kristine Katrud Morten Jensen Oda Kristine Hag

44 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 26 av 61 Det er viktig for sykepleierstudenter å opparbeide seg en god sykepleieridentitet. Dette bør gjøres ved å styrke sykepleiefaget under utdanningen og å ha et kontinuerlig fokus på pfesjonen og funksjon. NSF Student mener sykepleiernes særegne funksjon er å fremme helse, hjelpe personer som har eller kan bli utsatt for sykdom/helsesvikt med å ivareta sine grunnleggende behov. Å være bevisst på hvilken særegen funksjon sykepleierne har, skaper stolthet og NSF Student mener at helseutdanningene ikke skal ha noen felles studieår. Sykepleie er en egen pfesjon. Vedtak: Vedtatt 1.3 Rammeplanen NSF Student mener at rammeplanen for sykepleierutdanning av 2005 inneholder et minimum av detaljstyring som er av avgjørende betydning for å opprettholde en forsvarlig sykepleierutdanning. Sykepleierutdanning er et nasjonalt ansvar og det er derfor viktig at vi har en nasjonal styring gjennom forskrifter og lover som rammeplanen for å sikre at sykepleierne som utdannes er dyktige generalister som kan jobbe i alle deler av helsevesenet. Hyppige revisjoner av lover og forskrifter ser ut til å skape uligheter i utdanningene og fokuset blir flyttet fra utdanning til omstrukturering. Dette er uheldig og skaper unødvendig konsekvenser for fag- og utdanningsmiljø. NSF student krever at utdanningsinstitusjonene får den de trenger til å videreutvikle god sykepleierutdanning i tråd med de lover og forskrifter som gjelder for å sikre dyktige sykepleiere til helsevesenet. Brudd på rammeplanen som ikke blir avdekket kan medføre at studenter som ikke har oppnådd nødvendig handlingskompetanse og handlingsberedskap, mottar autorisasjon som sykepleiere. Det er derfor svært viktig at brudd på rammeplanen avdekkes og får konsekvenser for den gjeldende utdanningsinstitusjon. Dispensasjon fra å oppfylle rammeplanens betingelser skal ikke innvilges. 1.4 Kvalitet foran kvantitet Norge utdanner i dag et veldig høyt antall sykepleiere. Vi utdanner to sykepleiere for hvert årsverk. En høy utdaningstakt belaster utdanningssystemet. De store kravene til studentgjennomstrømming er en vikdg årsak til svikt i kvaliteten på sykepleierutdanningen, spesielt innenfor praksisstudiene. Dermed reduseres kvaliteten på utdanningen og de som Kristine Kalrud Morten Jensen Oda Kristine HagaM!

45 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 27 av 61 utdannes. Dagensfinansieringsordninggjør det økonomisk straffbart for utdanningsinstitusjonene å vurdere studenters egnethet og skikkethet, og eventuelt stryke de som er uegnet/uskikket til å bli sykepleiere. I tillegg fører den høye utdanningstakten til at studenter får en knapp oppfølging som igjen gjør det vanskelig for utdanningene å vurdere egnethet og skikkethet. Dette er fører til at vi i dagens sykepleierutdanning premierer kvantitet foran kvalitet og fokus på høy faglig standard. NSF Student krever at hensyn til rammefaktorer som til gjengang til gode praksisplasser med faglig høy kvalitet inkluderes i Kunnskapsdepartementets kalkulering av måltall for sykepleierutdanningen, og at detfinansieringsordningenvurderes og endres slik at høy kvalitet belønnes fremfor kvantitet Studentstyrets forslag til nvtt punkt: Sanksjonsmuligheter NSF Student er opptatt av at utdanningen følger rammeplanens bestemmelser for sykepleierutdanningen, og mener det er svært kritikkverdig at det ikke finnes noen sanksjonsmuligheter mot utdanningsinstitusjoner som bryter med rammeplanens krav. NSF Student mener det må innføres et tilsynsorgan slik at man kan melde inn brudd på rammeplanen. Per i dag finnes det kun et organ, NOKUT, som godkjenner utdanningsinstitusjonens plan for gjennomførelse, ikke om dette faktisk blir overholdt. Vedtak: Vedtatt 1.5 Like rettigheter for tillitsvalgte i NSF Student NSF Student krever at det å være tillitsvalgt i NSF Student gir like rettigheter som det å være tillitsvalgt på skolen og andre arenaer der studentene jobber med studentpolitikk. (Det vil si godkjent fravær fra undervisning og praksis ved møter og annen aktivitet knyttet til deres verv i NSF Student. Tillitsvalgte i NSF Student skal ha like rettigheter som øvrige tillitsvalgte i NSF.) Vedtak: Vedtatt 1.6 Helhetlig utdanning Kristine Kalrud Morien Jensen Oda Krisiine HagaRti

46 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 28 av 61 NSF Student mener at den teoretiske delen av sykepleiefaget er like viktig som den praktiske. Skolene er forpliktet til å legge opp undervisningen på en sånn måte at studentene opplever studiet som en helhet og at det til enhver tid og i enhver modul kommer frem hva sykepleierens særegne funksjon er. Studentstyrets forslag til tillegg punkt 1.6 NSF Student mener at utdanningen må sees i sin helhet med fokus på studentenes sluttkompetanse. Det skal utdannes faglig dyktige sykepleiere som har solide kunnskaper innenfor alle rammeplanens punkter. Vedtak: Vedtatt 1.7 Eksamens- og vurderingsformer (NSF Student krever at skolene velger eksamens- og vurderingsformer som sikrer individuell vurdering av hver student og som gjenspeiler det studenten skal kunne etter endt periode. Multiple hoie (flervalgseksamen) er ikke en eksamensform som dekker dette kravet. Valg av eksamens- og vurderingsform skal ikke velges utfra økonomiske forhold eller hva som er den praktisk enkleste måte å vurdere studenten på. Dette valget må be på hvordan man best mulig kan evaluere studentens kunnskaper i gitt tema. Det må innføres et nasjonalt organ som skal godkjenne de forskjellige skolenes eksamensformer og eksamener. NSF Student mener at der skal være en maksgrense på 4 forsøk per eksamen, og at det ikke skal være en mulighet å ta opp en eksamen ved en annen skole når man ha strøket i et fag 4 ganger.) Studentstyrets forslag til endring og nytt punkt 1.7: NSF Student krever at skolene velger eksamens- og vurderingsformer som sikrer individuell vurdering av studenten. Valg av eksamens- og vurderingsform skal ikke velges ut fra økonomiske forhold eller hva som er den praktisk enkleste måten å vurdere studenten på. Det skal heller dokumentere studentens oppnådde kompetanse i forhold til måloppnåelseskravene i rammeplanen. Det skal benyttes graderte karakterer i alle teoretiske emner omtalt i forskrift til rammeplan for sykepleieutdanning. Det skal kunne kreves tilbakemelding på alle innleverte arbeidskrav. Kristine Katrud Morten Jensen Oda Kristine HagalT

47 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 29 av 61 Vedtak: Vedtatt Forslag til endring fra delegatnummer 64 Nina I. S. Melting: Endringsforslag: Erstatte setningen "Det skal heller dokumentere studentens oppnådde kompetanse i forhold til måloppnåelseskravene i rammeplanen" med "Studentens kompetanse skal dokumenteres i forhold til måloppnåelseskravene i rammeplanen. Det skal være en maksgrense på 3 forsøk per eksamen, og ikke mulighet for å ta opp en eksamen ved en annen skole etter 3 stryk". Vedtak: Vedtatt Forslag til endring fra delegatnummer 56 Berit Marie Nilsen: Tilleggsforslag: Det skal kunne kreves skriftlige tilbakemeldinger på innleverte arbeidskrav, utfra gitte kriterier for arbeidskravet Vedtak: Vedtatt Forslag til endring fra delegatnummer 54 Stian Åasoldsen: Tilleggsforslag: Det skal kreves skrifuig tilbakemelding fra sensor/veiledere på alle innleverte arbeidskrav. Vedtak: Vedtatt Tilleggsforslag fra delegatnummer 50 Sunniva Myklebostad: Tilleggsforslag: Multiple hoie (flervalgseksamen) er en uegnet eksamensform i sykepleierutdanni ngen. Vedtak: Vedtatt Tilleggsforslag: Det skal kunne kreves tilbakemelding på alle innleverte arbeidskrav av lærer. Vedtak: Falt Kristine Katrud Morten Jensen Oda Kristine Hag:

48 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 20II Side 30 av 61 Tilleggsforslag fra delegatnummer 11 Lina Juul Søvik: Tilleggforslag: Det må innføres et nasjonalt organ som skal godkjenne de forskjellige skolenes eksamensformer og eksamener. Vedtak: Vedtatt Studentstyrets forslag til nytt punkt (se vedlegg 1): Nasjonale prøver NSF Student krever nasjonale prøver i alle teoretiske emner omtalt i forskrift til rammeplan for sykepleieutdanning. Vedtak: Vedtatt 1.8 I^ønnsbalanse og rekruttering av menn i sykepleierutdanningen I Norge har vi et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarked. Innen sykepleierfaget har kjønnssammensetningen vært uendret i svært lang tid. Det er ikke iverksatt nevneverdige tiltak for å øke andelen menn i sykepleierutdanning. NSF Student mener dette er en situasjon som ikke kan fortsette. Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler sier i 7-16: Departementet kan bestemme at det for enkelte utdanninger gis 1 eller 2 tilleggspoeng for søkere av det kjønn som er klart underrepresentert blant studenter eller yrkesutøvere fra vedkommende utdanning. NSF Student krever at denne regelen blir tatt i bruk ved opptak av menn til sykepleierutdanningen. I tillegg må det satses på rekrutteringskampanjer rettet særskilt mot menn. NSF Student krever også at det gjennomføres holdningskampanjer og markedsføring av sykepleieryrket for å heve statusen på sykepleierutdanningen og yrket. 1.9 Internasjonalisering Delstudier i uuandet kan gi verdifulle erfaringer og en utvidet forståelse av sykepleieres ^vsllfh fetw HÅ J~ Odm Kristine Katrud Morten Jensen Oda Kristine Hagai

49 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 31 av 61 virksomhetsfelt. Kvalitetssikring av læringsutbyttet er ofte mer krevende enn ved studier i Norge. Undervisningsinstitusjonene skal stille krav til kvalitet og læringsutbytte, og sikre at sluttkompetansekravene for sykepleierutdanningen oppnås. Det må særlig sikres at studentene mottar relevant veiledning og oppfølging ved praksisstudier utenlands. Praksisstudier i utlandet skal ikke forkortes (jfr kravet i Rammeplanen). Det må særlig sikres at studentene mottar relevant veiledning og oppfølging i forkant og underveis i praksisstudier utenlands Medikamentregningstest Medikamentregningstesten i sykepleieutdanningen skal være en praktisk test som inneholder alle deler av den grunnleggende legemiddelhåndteringen, fra å lese og forstå en ordinasjon, til utregning av dose og rett administrering av medikamentet. Testen skal bestås feilfritt minst en gang i året. NSF Student mener at det bor opprettes en nasjonal oppgavebank for medikamentregningstest som alle høgskoler og universiteter skal benytte seg av. Eksamen skal utføres likt ved alle høgskoler og universitet for å sikre like rettigheter for studentene. NSF Student ønsker at undervisningen i medikamentregning kvalitetssikres ved at det stilles strengere krav til matematikkunnskapene til de lærerne som underviser i dette faget. Tilleggsforslag fra delegatnummer 61 Anniken Rose Vik: Endringsforslag av hele punktet: Medikamentregningstester i sykepleieutdanningen skal bestå av en praktisk og teoretisk del, hvor begge består av flere oppgaver. Den praktiske testen skal inneholde alle deler av den grunnleggende legemiddelhåndteringen, fra å lese og forstå en ordinasjon, til utregning av dose og rett administrering av medikamentet. Testene skal bestås feilfritt minst en gang per skoleår. NSF Student mener at det bør opprettes en nasjonal oppgavebank for medikamentregningstest som skal benyttes på alle sykepleieutdanninger, dette for å sikre like rettigheter for studentene. NSF Student ønsker at undervisningen i medikamentregning kvalitetssikres ved at det stilles strengere krav til matematikkunnskapene til de lærerne som underviser i dette faget. Vedtak: Vedtatt Tilleggsfoi^lag fra delegatnummer 72 Daniel Bx: Tilleggsforslag: Ønsker i tillegg til praktisk også en teoretisk prøve. Kristine Katrud Morten Jensen Oda Kristine Hasalld

50 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 32 av 61 Vedtak: Ikke votert over 1.11 (Karakterkrav) NSF Student er imot bruk av karakterkrav ved opptak til høyere utdanning. Kravet til inntak på sykepleierstudiet skal være generell studiekompetanse eller realkompetanse. Vedtak: Falt Studentstyrets forslag til endring: Endre overskriften til opptakskrav Vedtak: Falt Studentstyrets forslag til tillegg: NSF Student mener det skal legges til rette for at personer med yrkesfaglig utdanning, skal få rett til å opparbeide seg generell studiekompetanse selv etter fylte 21 år. Vedtak: Falt Tilleggsforslag fra delegatnummer 6 Stine B. Johansen: Endringsforslag: NSF Student er i mot bruk av karakterkrav ved opptak til høyere utdanning. Kravet til inntak på sykepleiestudiet skal være generell studiekompetanse NSF Student mener det skal legges til rette for at personer med yrkesfaglig utdanning skal få rett til å opparbeide seg generell studiekompetanse selv etter fylte 21 år. Vedtak: Falt Studentstyrets forslag til nvtt punkt 1.11 (se vedlegg 3,4,5 og 6) Opptakskrav Kristine Kalrud Morten Jensen Oda Krisiine Hagaiid

51 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 33 av 61 NSF Student er for bruk av karakterkrav ved opptak til høyere utdanning. NSF Student mener det skal legges til rette for at personer med yrkesfaglig utdanning, skal få rett til å opparbeide seg generell studiekompetanse selv etter fylte 21 år. Vedtak: Vedtatt Studentstyrets forslag til nvtt punkt: Språkkrav I dag stilles det et minstekrav om 450 poeng på bergenstesten for å komme inn på høyere utdanning. Disse 450 poengene fås gjennom en skriftlig test. For å ivareta pasientens på en best mulig måte og yte faglig forsvarlig sykepleie, ønsker NSF Student at det skal innføres krav om 650 poeng, der 200 poeng skal være en muntlig test. Vedtak: Vedtatt Tilleggsforslag fra delegatnummer 62 Anar Aghayev: Tilleggsforslag: Det skal innføres krav om 650 poeng i skriftlig, og 550 muntlig. Vedtak: Vedtatt Tilleggsforslag fra delegatnummer 19 Johan Rebbeng: Tilleggsforslag: NSF Student ønsker at studenter med 650 poengs minimumskrav på Bergenstest (annet morsmål) og studenter med språklige utfordringer (dysleksi) følges nøye opp og det på i en tidlig fase avgjøres om studenten på bakgrunn av disse utfordringene er skikket for sykepleieryrket. Vedtak: Vedtatt Forslag til nytt punkt fra delegatnummer 63 Eirik Aldrin; Språkkrav til forelesere/lærere: Kristine Katrud Morten Jensen Oda Krisiine Hagaiid

52 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 34 av 61 Gjennom oppfølging fra skolen faglige ledelse skal det legges til rette for at lærere med annet morsmål enn norsk skal få hjelp til å nest mulig kunne formidle sitt fag. Det må være krav om gode norsk- eller engelskkunnskaper for å kunne være foreleser. Veiledere på skrivtiige oppgaver (studiekrav, bahelor et.) skal ha gode norskkunnskaper. Vedtak: Vedtatt 1.12 Skikkethetsvurdering "Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning", av 30. juni 2006 må vektlegges sterkere. Det må sikres at alle studenter har mottatt og forstått informasjon om skikkethetsforskriften, og muligheten for å sende inn tvilsmelding. NSF Student mener testing for ulovlige msmidler der man har skjellig grunn til å mistenke studenten for misbruk er et nødvendig tiltak for å sikre studentens skikkethet og pasientens sikkerhet. NSF Student krever at utdanningsinstitusjonene oppretter og følger rutiner for en løpende skikkethetsvurdering av alle sine sykepleierstudenter gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen skal inngå i den helhetiige vurderingen av studentens faglige kompetanse og personlige egenskaper som er grunnlaget for utstedelse av vitnemål, autorisasjon og mulighet til å jobbe som sykepleier. NSF Student krever at utdanningsinstitusjonene oppretter og følger rutiner for en løpende skikkethetsvurdering av alle sine sykepleierstudenter gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen skal inngå i den helhetiige vurderingen av studentens faglige kompetanse og personlige egenskaper som er grunnlaget for utstedelse av vitnemål, autorisasjon og mulighet til å jobbe som sykepleier Autorisasjonsgebyr Autorisering av helsepersonell skal være kostnadsfritt. Staten utdanner sykepleiere og er avhengig av autoriserte sykepleiere i arbeid, og må derfor ta de økonomiske kostnadene selv. Autorisasjonsgebyret er et gebyr på utdanning som strider mot gratisprinsippet i norsk utdanning. te'kagfom Kristine Katrud Morten Jensen

53 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26, juni 2011 Side 35 av Opptjening av pensjonspoeng under studietiden Sykepleierstudenter blir tapere når det gjelder opptjening av pensjonspoeng, til tss for samfunnets økende behov for sykepleiefaglig kompetanse. Lav lønnsuttelling, samt dårlig tilgang på fulle stillinger, fører til uforholdsmessig dårlig uttelling i pensjonspoeng for sykepleiere. NSF Student aksepterer ikke at studentene taper økonomisk på å ta høyere utdanning, og krever opptjening av pensjonspoeng under studietiden Representasjon i andre organer NSF Student er den nasjonale organisasjonen som best representerer landets sykepleierstudenter i fagrelaterte spørsmål. NSF Students struktur sikrer bred representasjon av sykepleierstudenter fra alle landets sykepleierutdanninger. Følgelig er NSF Student den naturlige representant for sykepleierstudenter i de fora hvor disses interesser skal ivaretas Heltidsjobb en nødvendighet Stillingsbrøkene som tilbys nyutdannede sykepleiere er uakseptable. Svært mange må ta deltidsjobber og vikariater det ikke er mulig å leve av. Dette er dårlig utnytting av tilgjengelige ressurser, og en viktig medvirkende årsak til sykepleiermangelen. Hele og faste stillinger gir økonomisk selvstendighet og nødvendigti-yggheti arbeidsforholdet, som igjen gir m for personlig og faglig utvikling. NSF Student krever at heltidsstilling skal være mer enn en teoretisk mulighet. Retten til heltid vil dessuten øke statusen til sykepleieryrket Sykepleierforskning Forskning i (sykepleierutdanningen) er avgjørende for utvikling og kvalitet i sykepleierfaget og en forutsetning for forskningsbasert undervisning. Utdanningsinstitusjonene bør primært fokusere på forskning som kan forbedre sykepleierutdanningen. Studentstyrets forslag til endring: Bytte ordet sykepleierutdanningen til sykepleierundervisningen. Vedtak: Vedtatt In-é^Kéyud Kristine Katrud ^A. ^;^-- Morten Jensen

54 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 36 av 61 Studentstyrets forslag til tillegg: Det skal være et minstekrav at foreleserne bruker den nyeste forskningen i utdannelsen av sykepleiere. Det bør også være et krav til at studentene lærer seg å tenke kritisk i forhold til forskning som omhandler det naturvitenskapelige og den praktiske utførelsen av sykepleie. Vedtak: Vedtatt Tilleggsforslag fra delegatnummer 64 Nina Melting: Endringsforslag: Setningen "Det bør også være et krav til at studentene lærer seg å tenke kritisk i forhold til forskning som omhandler det naturvitenskapelige og den praktiske utførelsen av sykepleie" foreslås endret til "Det skal også være et krav til at studentene i løpet av utdanningen lærer seg å tenke kritisk i forhold til forskning som omhandler det naturvitenskapelige og den praktiske utførelsen av sykepleie". Vedtak: Vedtatt 1.18 Førstehjelpskurs Sykepleierstudenter og sykepleiere har på lik linje med annet helsepersonell plikt til å hjelpe i akuttsituasjoner, og NSF Student mener derfor det er viktig med undervisning som sikrer slik (handlingsberedskap.) Det skal derfor gjennomføres obligatorisk førstehjelpskurs utover grunnleggende HLR, minimum én gang per år ved alle utdanningsinstitusjoner. Samtlige studenter skal sertifiseres på (AHLR) innen 2 år er fullført eller tilsvarende på deltidsstudie. Studentstyrets forslag til endring (se vedlegg 2): Bytte ordet handlingsberedskap til handlingskompetanse. Vedtak: Vedtatt Stryke A i AHLR, sett Inn D, Kristine Katrud Morten Jensen Oda Kristine Hagilfia

55 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 37 av 61 Vedtak: Vedtatt 1.19 Krav til studenten NSF Student mener studenten selv må ta ansvar for egen læring og være bevisst de krav som stilles til studenten ved å sette seg inn i rammeplanen og fagplaner, og utarbeide konkrete mål for sin studiepgresjon fra dette. Studenten må også ta ansvar for å melde fra dersom det er forhold i studiesituasjonen som begrenser muligheter til å oppnå handlingskompetanse og handlingsberedskap i tråd med rammeplanen IKT og e-helse NSF Student mener IKT og dokumentasjon av sykepleie må tas i bruk som verktøy og virkemiddel i kunnskaps- og kompetanseutvikling og klinisk praksis. Sykepleierutdanningene må sikres midler til å investere i nødvendig teknologisk utstyr og lærernes kompetanse slik at de kan drive oppdatert og tilstrekkelig opplæring innen dette feltet Hepatittvaksine Gjennom praksisstudier og i senere yrkesutøvelse som sykepleier er studentene utsatt for risiko for hepatitt A- og B- smitte, NSF Student mener at vaksinering av alle sykepleierstudenter vil være en investering i smitteforebygging under studiet og i fremtidig yrkesutøvelse. NSF Student ønsker derfor at alle sykepleierstudenter skal få tilbud om gratis vaksine mot Hepatitt A og B. Tilleggsforslag fra delegatnummer 65 Mari Vitalini: Tilleggsforslag: Dette skal også inkludere relevante vaksiner for studentene som har praksisplass i utlandet. Vedtak: Vedtatt Studentstyrets forslag til nytt punkt; Fordeling mellom teori og praksis. Kristine Katrud MorteMensen Oda Krisiine Hagalia

56 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 38 av 61 NSF Student mener at ved å flytte studiepoeng fra praksis over til naturvitenskapelige emner, vil studenten få en styrket kunnskapsbase og dermed styrke den faglige pgresjonen i praksis. Vedtak: Falt Tilleggsforslag fra delegatnummer 11 Lina Juul Søvik: Endre ordet "studiepoeng" til "arbeidsmengde: Ikke realitetsbehandlet fordi studentstyrets vedtak falt. 2.0 PRAKSIS 2.1 Innledning Praksisstudiene er en av de viktigste arenaer for studentene siden den utgjør en stor del av sykepleierutdanningen. Det er her studentene får mulighet til å utøve kunnskapsbasert praktisk sykepleie. Praksisstudienes innhold skal styres av studentens læringsbehov, ikke praksisstedets behov for arbeidskraft. Alle praksisstudier skal gjennomføres på steder som er relevant for sykepleierutdanningen. Det må være sykepleiestillinger på praksisstedene. 2.2 Kvalitetssikring av praksissteder gjennom en godkjenningsordning Halvparten av sykepleierutdanningen foregår i det kliniske praksisfeltet, innenfor somatikk, psykiatri, eldreomsorg og hjemmebasert sykepleie. NSF Student vet at det er store utfordringer knyttet til oppfølging både fra utdanningsinstitusjoners veiledere og praksisstedets kontaktsykepleiere, at utdanningsinstitusjonene benytter praksissteder som ikke gir det utbyttet som rammeplanen krever og at evalueringer gjort på utilstrekkelig vurderingsgrunnlag. NSF Student krever at det utvikles en godkjenningsordning for praksissteder. 2.3 Praksisstudier i avdelinger med døgnkontinuerlig virksomhet Rammeplanen spesifiserer at: "Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne Kristine Katrud Morten Jensen

57 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 39 av 61 yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, i og utenfor institusjoner." Praksisstudier ved medisinske og kirurgiske avdelinger med døgnkontinuerlig virksomhet er avgjørende for å opparbeide kompetanse i sykepleie til pasienter med svikt i evnen til å ivareta egne behov. Denne type praksisstudier kan ikke erstattes av polikliniske behandlingstilbud, uten at dette begrenser studentenes mulighet til å oppnå handlingskompetanse i pleie, omsorg og behandling. Til tss for at nye behandlingstilbud åpner for andre typer praksisstudier er det fortsatt i denne type avdelinger at man på en forsvarlig måte kan tilegne seg svært viktig kunnskap om de sentrale delene av sykepleiefaget. I forskrift til Rammeplanen fastsatt , er krav om slik praksis utydeliggjort. NSF Student krever at utdanningsinstitusjonene fortsatt har obligatorisk praksis i minimum 6 uker ved både medisinsk og kirurgisk sengepost for å sikre nyutdannede sykepleiere handlingskompetanse i arbeid med kritisk syke pasienter. 2.4 Konkretisering av samarbeidsavtaler (NSF Student erfarer at samarbeidsavtaler mellom den enkelte utdanningsinstitusjon og praksissted/helseforetak erfar overdnet. Samarbeidsavtalene må tydelig og konkret beskrive hvor lang tid som settes av for praksisveilederne til å drive veiledning, samt kravene til lærestedets undervisningspersonellstilstedeværelsepå praksisstedet. En tydeliggjøring av kravene til lærestedets undervisningspersonellstilstedeværelse,er påkrevd for å sikretilstrekkeliggrunnlag for å evaluere og vurdere studentens prestasjoner.) Studentstyrets forslag til endring og nytt punkt 2.4 Konkretisering av samarbeidsavtaler Dagens rammeplan krever at utdanningsinstitusjonen og praksisstedet skal ha samarbeidsavtaler. NSF Student erfarer at denne samarbeidsavtalen er for overdnet. Samarbeidsavtalen må tydeliggjøres og konkretiseres. NSF Student ønsker kvalitetssikring av praksisstedet gjennom en akkrediteringsordning. En slik ordning skal sikre at rammeplanens bestemmelser blir fulgt i praksis. Avtalen skal sikre at praksisstedets veileder har avsatt tid til veiledning og refleksjon med studenten, samt kravene til lærestedets undervisningspersonells tilstedeværelse på praksisstedet. En tydeliggjøring av kravene til lærestedets undervisningspersonells tilstedeværelse er påkrevd for å sikre tilstrekkelig grunnlag for evaluering og vurdering av studentens prestasjoner. Videre skal samarbeidsavtalen inneholde konkrete planer for Kristine Katrud Morten Jensen Oda Kristine Hagaiid

58 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 40 av 61 praksisstudiet som beskriver hvilke målspesifikke sykepleieppgaver studenten kan lære på det enkelte praksissted. Utdanningsinstitusjonen har hovedansvaret for å påse at planene er i samsvar med rammeplanens formål, mål og krav til kompetanse en nyutdannet sykepleier skal inneha. Vedtak: Vedtatt Tilleggsforslag fra delegatnummer 60 Madeleine Borge: Endringsforslag: Endre ordet "ønsker" til "krever" Vedtak: Vedtatt 2.5 Krav til praksisveileder/ kontaktsykepleier Praksisveileder skal være sykepleier, og ha minst 2 års arbeidserfaring som sykepleier før han/hun har ansvar for en sykepleierstudent. Praksisveileder/kontaktsykepleier skal ha gjennomgått et praksisveilederkurs og satt seg inn i Rammeplan for sykepleierutdanning før de kan ha ansvar for en student. Praksisveilederkurset er utdanningsinstitusjonens ansvar, og praksisstedet skal sørge for at aktuelle praksisveiledere/kontaktsykepleiere gis fri med lønn til å delta på praksisveilederkurs minst hvert tredje år. Dette må inngå i avtalen mellom utdanningsinstitusjon og praksissted. Studenten har krav til å følge sin kontaktsykepleier minst 75 % av sin praksisturnus og helst 100 %. 2.6 Klinikkens ansvar for undervisning Undervisning av studenter er en lovpålagt oppgave både i spesialist- og kommunehelsetjenesten (jf. spesialisthelsetjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven). Praksisveiledere / kontaktsykepleier må derfor sikres rammevilkår som gjør del attraktivt å være praksisveileder/kontaktsykepleier, samt mulig å gjennomføre undervisning og opplæring av studenter på lik linje med andre lovpålagte oppgaver. Det må være begrensninger på hvor mange studenter en praksisveileder/kontaktsykepleier skal ha ansvar for per praksis, for å sikre en god oppfølging og veiledning av den enkelte. NSF Student krever at praksisveileder/kontaktsykepleier fører avvik dersom rammevilkår legger begrensninger for Krisiine Kalrud Morten Jensen Oda Kristine Hagaliir

59 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 41 av 61 veiledning og oppfølgning av studenten slik at dette kan dokumenteres for arbeidsgiver og utdanning. Det må legges til rette for at studenten kan få bytte praksisveileder/kontaktsykepleier dersom denne ikke oppfyller kravene, eller av andre grunner begrenser et godt praksisstudie, slik at studenten får optimalt læringsutbytte av praksisperioden. 2.7 Kvalitetssikring av lærernes praksisnære kunnskap Sykepleierutdanningens undervisningspersonell som veileder studenter i praksisstudier, skal ha minst tre ukers relevant praksis på de aktuelle praksisstedene i løpet av ett år. Dette vil være med på å kvalitetssikre lærernes kunnskaper fra praksisfeltet. Samtidig som det vil være en viktig faktor for å øke kvaliteten i veiledningen til studenter i praksisstudier. 2.8 Praksisvurdering Rammeplanens krav om jevnlig veiledning, oppfølging og vurdering i veiledede praksisstudier følges ikke godt nok opp av lærestedets undervisningspersonell. {Veilederfra skolen skal være tilstrekkelig tilstede på praksisstedet til selvstendig å kunne vurdere studentens prestasjoner. Skolens veileder skal møte studenten for veiledning minimum en gangfør og etter midtevaluering.) Dette skal være i tillegg til forventningssamtale, midtevaluering og sluttevaluering. Veiledningene skal fortrinnsvis gjennomføres på praksisstedet. Studentstyrets forslag til endring: Skolens veileder skal møte studenten for jevnlig veiledning. Dette i henhold til rammeplanen for sykepleieutdanning. NSF Student mener jevnlig tilsier ukentlig. Dette skal være i tillegg til forventningssamtale, midtevaluering og sluttevaluering. Vedtak: Vedtatt Studentstyrets forslag til nytt punkt: ^ym^l^ml Kristine Kalrud Morten Jensen

60 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 42 av 61 Delte stillinger/kliniske lektorater NSF Student mener det er uheldig at halvparten av studiet, som er en høyere utdanning, blir veiledet av personell som ikke har utdanning til dette. NSF Student ser fordelene ved bruk av delte stillinger/kliniske lektorater. Og mener at ved bruk av denne type stillinger kan evaluerings- og veiledningsansvaret bedre bli ivaretatt enn ved dagens ordning. For å styrke kvaliteten i utdanningen, og for å utvikle og øke utdanning og forskning i de ulike praksisarenaene, bør det opprettes kombinerte undervisningsstillinger. Dette vil gjøre at lærere kan arbeide i samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene på den ene siden, og praksisfeltet på den andre siden. Vedtak: Vedtatt 2.9 Utgifter i forbindelse med gjennomføring av praksisstudier (Utgifter til uniformer som er påkrevd i forbindelse med øvingspost eller praksisstudier skal studentene få dekket gjennom ordninger ved studiestedet. Kostnader ved reise- og oppholdsutgifter i forbindelse med praksisstudier, som overstiger utgiftene studentene har til reise mellom hjemmet og studiestedet, skal dekkes av undervisningsinstitusjonen.) Studentstyrets forslag til endring og nytt punkt 2.9: NSF Student krever at utgifter til uniformer som er påkrevd i forbindelse med øvingspost eller praksisstudier skal studentene få dekket gjennom ordninger ved studiestedet. Kostnader ved reise- og oppholdsutgifter i forbindelse med praksisstudier, som overstiger utgiftene studentene har til reise mellom hjemmet og studiestedet, skal dekkes av undervisningsinstitusjonen. Vedtak: Vedtatt HHs^feM \t.a.^t^ r>mj^u..axå Kristine Katrud Morten Jensen Oda Kristine Hagal

61 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 20II Side 43 av 61 Ny tekst blir som følger: NSFs studentpolitiske plattform 1.0 GENERELT 1.1 Innledning NSF Student ble opprettet av NSFs landsmøte i 1998, og er en integrert del av NSF. Den studentpolitiske plattformen viser offisielle synspunkter vedtatt av NSF Students øverste organ, årsmøtet. Årsmøte prioriterer hvilke områder det til en hver tid skal være en politikk på. NSFs studentpolitiske plattform er utarbeidet innenfor rammene av NSFs formål, prinsippgram og vedtekter. Plattformen er forpliktende for studentorganer i NSF. 1.2 Sykepleierutdanningen NSF Student mener all sykepleierutdanning må tilpasses gradsstrukturen for høyere utdanning. Det skal ikke gis nedkorting av studiet ved lignende fag fra videregående opplæring, men følges i sin helhet ifølge rammeplanens bestemmelser. Det må etableres kliniske og erfaringsbaserte mastergrader i tillegg til teoretiske mastergrader for å sikre sykepleietjenester av høy kvalitet. Sykepleieridentitet Det er viktig for sykepleierstudenter å opparbeide seg en god sykepleieridentitet. Dette bør gjøres ved å styrke sykepleiefaget under utdanningen og å ha et kontinuerlig fokus på pfesjonen og funksjon. NSF Student mener sykepleiernes særegne funksjon er å fremme helse, hjelpe personer som har eller kan bli utsatt for sykdom/helsesvikt med å ivareta sine grunnleggende behov. Å være bevisst på hvilken særegen funksjon sykepleierne har, skaper stolthet og NSF Student mener at helseutdanningene ikke skal ha noen felles studieår. Sykepleie er en egen pfesjon. Kristine Katrud Morten Jensen Oda Krisiine Hagaiid

62 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 44 av Rammeplanen NSF Student mener at rammeplanen for sykepleierutdanning av 2005 inneholder et minimum av detaljstyring som er av avgjørende betydning for å opprettholde en forsvariig sykepleierutdanning. Sykepleierutdanning er et nasjonalt ansvar og det er derfor viktig at vi har en nasjonal styring gjennom forskrifter og lover som rammeplanen for å sikre at sykepleierne som utdannes er dyktige generalister som kan jobbe i alle deler av helsevesenet. Hyppige revisjoner av lover og forskrifter ser ut til å skape uligheter i utdanningene og fokuset blir flyttet fra utdanning til omstrukturering, Dette er uheldig og skaper unødvendig konsekvenser for fag- og utdanningsmiljø. NSF student krever at utdanningsinstitusjonene får den de trenger til å videreutvikle god sykepleierutdanning i tråd med de lover og forskrifter som gjelder for å sikre dyktige sykepleiere til helsevesenet. Brudd på rammeplanen som ikke blir avdekket kan medføre at studenter som ikke har oppnådd nødvendig handlingskompetanse og handlingsberedskap, mottar autorisasjon som sykepleiere. Det er derfor svært viktig at brudd på rammeplanen avdekkes og får konsekvenser for den gjeldende utdanningsinstitusjon. Dispensasjon fra å oppfylle rammeplanens betingelser skal ikke innvilges. 1.4 Kvalitet foran kvantitet Norge utdanner i dag et veldig høyt antall sykepleiere. Vi utdanner to sykepleiere for hvert årsverk. En høy utdaningstakt belaster utdanningssystemet. De store kravene til studentgjennomstrømming er en viktig årsak til svikt i kvaliteten på sykepleierutdanningen, spesielt innenfor praksisstudiene. Dermed reduseres kvaliteten på utdanningen og de som utdannes. Dagensfinansieringsordninggjør det økonomisk straffbart for utdanningsinstitusjonene å vurdere studenters egnethet og skikkethet, og eventuelt stryke de som er uegnet/uskikket til å bli sykepleiere. I tillegg fører den høye utdanningstakten til at studenter får en knapp oppfølging som igjen gjør det vanskelig for utdanningene å vurdere egnethet og skikkethet. Dette er fører til at vi i dagens sykepleierutdanning premierer kvantitet foran kvalitet og fokus på høy faglig standard. NSF Student krever at hensyn til rammefaktorer som til gjengang til gode praksisplasser med faglig høy kvalitet inkluderes i Kunnskapsdepartementets kalkulering av måltall for sykepleierutdanningen, og at detfinansieringsordningenvurderes og endres slik at høy Krisiine Katrud Morten Jensen Oda Kristine Hagali^K V

63 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 45 av 61 kvalitet belønnes fremfor kvantitet Sanksjonsmuligheter NSF Student er opptatt av at utdanningen følger rammeplanens bestemmelser for sykepleierutdanningen, og mener det er svært kritikkverdig at det ikke finnes noen sanksjonsmuligheter mot utdanningsinstitusjoner som bryter med rammeplanens krav, NSF Student mener det må innføres et tilsynsorgan slik at man kan melde inn brudd på rammeplanen. Per i dag finnes det kun et organ, NOKUT, som godkjenner utdanningsinstitusjonens plan for gjennomførelse, ikke om dette faktisk blir overholdt. 1.5 Like rettigheter for tillitsvalgte i NSF Student NSF Student krever at det å være tillitsvalgt i NSF Student gir like rettigheter som det å være tillitsvalgt på skolen og andre arenaer der studentene jobber med studentpolitikk. 1.6 Helhetlig utdanning NSF Student mener at den teoretiske delen av sykepleiefaget er like viktig som den praktiske. Skolene er forpliktet til å legge opp undervisningen på en sånn måte at studentene opplever studiet som en helhet og at det til enhver tid og i enhver modul kommer frem hva sykepleierens særegne funksjon er. NSF Student mener at utdanningen må sees i sin helhet med fokus på studentenes sluttkompetanse. Det skal utdannes faglig dyktige sykepleiere som har solide kunnskaper innenfor alle rammeplanens punkter. 1.7 Eksamens- og vurderingsformer NSF Student krever at skolene velger eksamens- og vurderingsformer som sikrer individuell vurdering av studenten. Valg av eksamens- og vurderingsform skal ikke velges ut fra økonomiske forhold eller hva som er den praktisk enkleste måten å vurdere studenten på. Studentens kompetanse skal dokumenteres i forhold til måloppnåelseskravene i rammeplanen. Det skal være en maksgrense på 3 forsøk per eksamen, og ikke mulighet for å ta opp en eksamen ved en annen skole etter 3 stryk. Det skal benyttes graderte karakterer i alle teoretiske emner omtalt i forskrift til rammeplan for sykepleieutdanning. Det skal kunne Kristine Kalrud Morten Jensen Oda Kristine Hagaiid

64 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 46 av 61 kreves tilbakemelding på alle innleverte arbeidskrav. Det skal kunne kreves skriftlige tilbakemeldinger på innleverte arbeidskrav, ut fra gitte kriterier for arbeidskravet. Det skal kreves skrifuig tilbakemelding fra sensor/veiledere på alle innleverte arbeidskrav. Det må innføres et nasjonalt organ som skal godkjenne de forskjellige skolenes eksamensformer og eksamener. Multiple hoie (flervalgseksamen) er en uegnet eksamenform i sykepleierutdanningen. Nasjonale prøver NSF Student krever nasjonale prøver i alle teoretiske emner omtalt i forskrift til rammeplan for sykepleieutdanning. 1.8 Kjønnsbalanse og rekruttering av menn i sykepleierutdanningen I Norge har vi et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarked. Innen sykepleierfaget har kjønnssammensetningen vært uendret i svært lang tid. Det er ikke iverksatt nevneverdige tiltak for å øke andelen menn i sykepleierutdanning, NSF Student mener dette er en situasjon som ikke kan fortsette. Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler sier i 7-16: Departementet kan bestemme at det for enkelte utdanninger gis 1 eller 2 tilleggspoeng for søkere av det kjønn som er klart underrepresentert blant studenter eller yrkesutøvere fra vedkommende utdanning. NSF Student krever at denne regelen blir tatt i bruk ved opptak av menn til sykepleierutdanningen. I tillegg må det satses på rekrutteringskampanjer rettet særskilt mot menn. NSF Student krever også at det gjennomføres holdningskampanjer og markedsføring av sykepleieryrket for å heve statusen på sykepleierutdanningen og yrket. 1.9 Internasjonalisering Delstudier i utlandet kan gi verdifulle erfaringer og en utvidet forståelse av sykepleieres virksomhetsfelt. Kvalitetssikring av læringsutbyttet er ofte mer krevende enn ved studier i Kristine Katrud Morten Jensen Oda Kristine Hagalid"^^

65 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 47 av 61 Norge. Undervisningsinstitusjonene skal stille krav til kvalitet og læringsutbytte, og sikre at sluttkompetansekravene for sykepleierutdanningen oppnås. Det må særlig sikres at studentene mottar relevant veiledning og oppfølging ved praksisstudier utenlands. Praksisstudier i utlandet skal ikke forkortes (jfr kravet i Rammeplanen). Det må særlig sikres at studentene mottar relevant veiledning og oppfølging i forkant og underveis i praksisstudier utenlands Medikamentregningstest Endringsforslag av hele punktet: Medikamentregningstester i sykepleieutdanningen skal bestå av en praktisk og teoretisk del, hvor begge består av flere oppgaver. Den praktiske testen skal inneholde alle deler av den grunnleggende legemiddelhåndteringen, fra å lese og forstå en ordinasjon, til utregning av dose og rett administrering av medikamentet. Testene skal bestås feilfritt minst en gang per skoleår. NSF Student mener at det bør opprettes en nasjonal oppgavebank for medikamentregningstest som skal benyttes på alle sykepleieutdanninger, dette for å sikre like rettigheter for studentene. NSF Student ønsker at undervisningen i medikamentregning kvalitetssikres ved at det stilles strengere krav til matematikkunnskapene til de lærerne som underviser i dette faget Opptakskrav NSF Student er for bruk av karakterkrav ved opptak til høyere utdanning. NSF Student mener det skal legges til rette for at personer med yrkesfaglig utdanning, skal få rett til å opparbeide seg generell studiekompetanse selv etter fylte 21 år. Språkkrav I dag stilles det et minstekrav om 450 poeng på bergenstesten for å komme inn på høyere utdanning. Disse 450 poengene fås gjennom en skriftlig test. For å ivareta pasientens på en best mulig måte og yte faglig forsvariig sykepleie, ønsker NSF Student at det skal innføres krav om 650 poeng, der 200 poeng skal være en muntlig test. Det skal innføres krav om 650 poeng i skriftlig, og 550 muntiig. temj^ r)rqoj^.- Kristine Katrud Morten Jensen Oda Kristine Hagaiid

66 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 48 av 61 NSF Student ønsker at studenter med 650 poengs minimumskrav på Bergenstest (annet morsmål) og studenter med språklige utfordringer (dysleksi) følges nøye opp og det på i en tidlig fase avgjøres om studenten på bakgrunn av disse utfordringene er skikket for sykepleieryrket. Språkkrav til forelesere/lærere: Gjennom oppfølging fra skolen faglige ledelse skal det legges til rette for at lærere med annet morsmål enn norsk skal få hjelp til å nest mulig kunne formidle sitt fag. Det må være krav om gode norsk- eller engelskkunnskaper for å kunne være foreleser. Veiledere på skriftlige oppgaver (studiekrav, bahelor et.) skal ha gode norskkunnskaper Skikkethetsvurdering "Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning", av 30. juni 2006 må vektlegges sterkere. Det må sikres at alle studenter har mottatt og forstått informasjon om skikkethetsforskriften, og muligheten for å sende inn tvilsmelding. NSF Student mener testing for ulovlige rusmidler der man har skjellig grunn til å mistenke studenten for misbruk er et nødvendig tiltak for å sikre studentens skikkethet og pasientens sikkerhet. NSF Student krever at utdanningsinstitusjonene oppretter og følger rutiner for en løpende skikkethetsvurdering av alle sine sykepleierstudenter gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen skal inngå i den helhetlige vurderingen av studentens faglige kompetanse og personlige egenskaper som er grunnlaget for utstedelse av vitnemål, autorisasjon og mulighet til å jobbe som sykepleier. NSF Student krever at utdanningsinstitusjonene oppretter og følger rutiner foren løpende skikkethetsvurdering av alle sine sykepleierstudenter gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen skal inngå i den helhetlige vurderingen av studentens faglige kompetanse og personlige egenskaper som er grunnlaget for utstedelse av vitnemål, autorisasjon og mulighet til å jobbe som sykepleier Autorisasjonsgebyr Autorisering av helsepersonell skal være kostnadsfritt. Staten utdanner sykepleiere og er avhengig av autoriserte sykepleiere i arbeid, og må derfor ta de økonomiske kostnadene selv. \M.é==-~~-^ CåMdU^p^^^' Kristine Katrud Morten Jensen Oda Kristine Hagaiid

67 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 49 av 61 Autorisasjonsgebyret er et gebyr på utdanning som strider mot gratisprinsippet i norsk utdanning Opptjening av pensjonspoeng under studietiden Sykepleierstudenter blir tapere når det gjelder opptjening av pensjonspoeng, til tss for samfunnets økende behov for sykepleiefaglig kompetanse. Lav lønnsuttelling, samt dårlig tilgang på fulle stillinger, fører til uforholdsmessig dårlig uttelling i pensjonspoeng for sykepleiere. NSF Student aksepterer ikke at studentene taper økonomisk på å ta høyere utdanning, og krever opptjening av pensjonspoeng under studietiden Representasjon i andre organer NSF Student er den nasjonale organisasjonen som best representerer landets sykepleierstudenter i fagrelaterte spørsmål. NSF Students struktur sikrer bred representasjon av sykepleierstudenter fra alle landets sykepleierutdanninger. Følgelig er NSF Student den naturlige representant for sykepleierstudenter i de fora hvor disses interesser skal ivaretas Heltidsjobb - en nødvendighet Stillingsbrøkene som tilbys nyutdannede sykepleiere er uakseptable. Svært mange må ta deltidsjobber og vikariater det ikke er mulig å leve av. Dette er dårlig utnytting av tilgjengelige ressurser, og en viktig medvirkende årsak til sykepleiermangelen. Hele og faste stillinger gir økonomisk selvstendighet og nødvendig trygghet i arbeidsforholdet, som igjen gir m for personlig og faglig utvikling. NSF Student krever at heltidsstilling skal være meir enn en teoretisk mulighet. Retten til heltid vil dessuten øke statusen til sykepleieryrket Sykepleierforskning Forskning i sykepleierundervisningen er avgjørende for utvikling og kvalitet i sykepleierfaget og en forutsetning for forskningsbasert undervisning. Utdanningsinstitusjonene bør primært fokusere på forskning som kan forbedre sykepleierutdanningen. Det skal være et minstekrav at foreleserne bruker den nyeste forskningen i utdannelsen av sykepleiere. Det skal også være Kristine Katrud Morten Jensen Oda Kristine Hagaiid VJ

68 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 50 av 61 et krav til at studentene i løpet av utdanningen lærer seg å tenke kritisk i forhold til forskning som omhandler det naturvitenskapelige og den praktiske utførelsen av sykepleie Førstehjelpskurs Sykepleierstudenter og sykepleiere har på lik linje med annet helsepersonell plikt til å hjelpe i akuttsituasjoner, og NSF Student mener derfor det er viktig med undervisning som sikrer slik handlingskompetanse. Det skal derfor gjennomføres obligatorisk førstehjelpskurs utover grunnleggende HLR, minimum én gang per år ved alle utdanningsinstitusjoner. SamUige studenter skal sertifiseres på DHLR innen 2 år er fullført eller tilsvarende på deltidsstudie Krav til studenten NSF Student mener studenten selv må ta ansvar for egen læring og være bevisst de krav som stilles til studenten ved å sette seg inn i rammeplanen og fagplaner, og utarbeide konkrete mål for sin studiepgresjon fra dette. Studenten må også ta ansvar for å melde fra dersom det er forhold i studiesituasjonen som begrenser muligheter til å oppnå handlingskompetanse og handlingsberedskap i tråd med rammeplanen IKT og e-helse NSF Student mener IKT og dokumentasjon av sykepleie må tas i bruk som verktøy og virkemiddel i kunnskaps- og kompetanseutvikling og klinisk praksis. Sykepleierutdanningene må sikres midler til å investere i nødvendig teknologisk utstyr og lærernes kompetanse slik at de kan drive oppdatert ogtilstrekkeligopplæring innen dette feltet Hepatittvaksine Gjennom praksisstudier og i senere yrkesutøvelse som sykepleier er studentene utsatt for risiko for hepatitt A- og B- smitte. NSF Student mener at vaksinering av alle sykepleierstudenter vil være en investering i smitteforebygging under studiet og i fremtidig yrkesutøvelse. NSF Student ønsker derfor at alle sykepleierstudenter skal få tilbud om gratis vaksine mot Hepatitt A og B. Dette skal også inkludere relevante vaksiner for studentene som har praksisplass i utlandet. Kristine Katrud Morten Jensen Oda Kristine Hagaiid

69 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 51 av PRAKSIS 2.1 Innledning Praksisstudiene er en av de viktigste arenaer for studentene siden den utgjør en stor del av sykepleierutdanningen. Det er her studentene får mulighet til å utøve kunnskapsbasert praktisk sykepleie. Praksisstudienes innhold skal styres av studentens læringsbehov, ikke praksisstedets behov for arbeidskraft. Alle praksisstudier skal gjennomføres på steder som er relevant for sykepleierutdanningen. Det må være sykepleiestillinger på praksisstedene. 2.2 Kvalitetsikring av praksissteder gjennom en godkjenningsordning Halvparten av sykepleierutdanningen foregår i det kliniske praksisfeltet, innenfor somatikk, psykiatri, eldreomsorg og hjemmebasert sykepleie. NSF Student vet at det er store utfordringer knyttet til oppfølging både fra utdanningsinstitusjoners veiledere og praksisstedets kontaktsykepleiere, at utdanningsinstitusjonene benytter praksissteder som ikke gir det utbyttet som rammeplanen krever og at evalueringer gjort på utilstrekkelig vurderingsgrunnlag, NSF Student krever at det utvikles en godkjenningsordning for praksissteder. 2.3 Praksisstudier i avdelinger med døgnkontinuerlig virksomhet Rammeplanen spesifiserer at: "Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, i og utenfor institusjoner." Praksisstudier ved medisinske og kirurgiske avdelinger med døgnkontinuerlig virksomhet er avgjørende for å opparbeide kompetanse i sykepleie til pasienter med svikt i evnen til å ivareta egne behov. Denne type praksisstudier kan ikke erstattes av polikliniske behandlingstilbud, uten at dette begrenser studentenes mulighet til å oppnå handlingskompetanse i pleie, omsorg og behandling. Til tss for at nye behandlingstilbud åpner for andre typer praksisstudier er det fortsatt i denne type avdelinger at man på en forsvarlig måte kan tilegne seg svært viktig kunnskap om de sentrale delene av sykepleiefaget. I forskrift til Rammeplanen fastsatt , er krav om shk praksis utydeliggjort. NSF Student krever at utdanningsinstitusjonene fortsatt har obligatorisk praksis i minimum 6 uker ved både medisinsk og kirurgisk sengepost for å sikre nyutdannede Kristine Katrud Morten Jensen Oda Kristine Hagaiid

70 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 52 av 61 sykepleiere handlingskompetanse i arbeid med kritisk syke pasienter. 2.4 Konkretisering av samarbeidsavtaler Dagens rammeplan krever at utdanningsinstitusjonen og praksisstedet skal ha samarbeidsavtaler. NSF Student erfarer at denne samarbeidsavtalen er for overdnet. Samarbeidsavtalen må tydeliggjøres og konkretiseres. NSF Student krever kvalitetssikring av praksisstedet gjennom en akkrediteringsordning. En slik ordning skal sikre at rammeplanens bestemmelser blir fulgt i praksis. Avtalen skal sikre at praksisstedets veileder har avsatt tid til veiledning og refleksjon med studenten, samt kravene til lærestedets undervisningspersonells tilstedeværelse på praksisstedet. En tydeliggjøring av kravene til lærestedets undervisningspersonells tilstedeværelse er påkrevd for å sikre tilstrekkelig grunnlag for evaluering og vurdering av studentens prestasjoner. Videre skal samarbeidsavtalen inneholde konkrete planer for praksisstudiet som beskriver hvilke målspesifikke sykepleieppgaver studenten kan lære på det enkelte praksissted. Utdanningsinstitusjonen har hovedansvaret for å påse at planene er i samsvar med rammeplanens formål, mål og krav til kompetanse en nyutdannet sykepleier skal inneha. 2.5 Krav til praksisveileder/ kontaktsykepleier Praksisveileder skal være sykepleier, og ha minst 2 års arbeidserfaring som sykepleier før han/hun har ansvar for en sykepleierstudent. Praksisveileder/kontaktsykepleier skal ha gjennomgått et praksisveilederkurs og satt seg inn i Rammeplan for sykepleierutdanning før de kan ha ansvar for en student. Praksisveilederkurset er utdanningsinstitusjonens ansvar, og praksisstedet skal sørge for at aktuelle praksisveiledere/kontaktsykepleiere gis fri med lønn til å delta på praksisveilederkurs minst hvert tredje år. Dette må inngå i avtalen mellom utdanningsinstitusjon og praksissted. Studenten har krav til å følge sin kontaktsykepleier minst 75 % av sin praksisturnus og helst 100 %. 2.6 Klinikkens ansvar for undervisning Undervisning av studenter er en lovpålagt oppgave både i spesialist- og kommunehelsetjenesten (jf. spesialisthelsetjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven). Praksisveiledere / kontaktsykepleier må derfor sikres rammevilkår som gjør det attraktivt å Kristine Katrud Morten Jensen Oda Krisiine Hagaiid

71 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 53 av 61 være praksisveileder/kontaktsykepleier, samt mulig å gjennomføre undervisning og opplæring av studenter på lik linje med andre lovpålagte oppgaver. Det må være begrensninger på hvor mange studenter en praksisveileder/kontaktsykepleier skal ha ansvar for per praksis, for å sikre en god oppfølging og veiledning av den enkelte. NSF Student krever at praksisveileder/kontaktsykepleier fører avvik dersom rammevilkår legger begrensninger for veiledning og oppfølgning av studenten slik at dette kan dokumenteres for arbeidsgiver og utdanning. Det må legges til rette for at studenten kan få bytte praksisveileder/kontaktsykepleier dersom denne ikke oppfyller kravene, eller av andre grunner begrenser et godt praksisstudie, slik at studenten får optimalt læringsutbytte av praksisperioden. 2.7 Kvalitetssikring av lærernes praksisnære kunnskap Sykepleierutdanningens undervisningspersonell som veileder studenter i praksisstudier, skal ha minst tre ukers relevant praksis på de aktuelle praksisstedene i løpet av ett år. Dette vil være med på å kvalitetssikre lærernes kunnskaper fra praksisfeltet. Samtidig som det vil være en viktig faktor for å øke kvaliteten i veiledningen til studenter i praksisstudier. 2.8 Praksisvurdering Rammeplanens krav om jevnlig veiledning, oppfølging og vurdering i veiledede praksisstudier følges ikke godt nok opp av lærestedets undervisningspersonell. Skolens veileder skal møte studenten for jevnlig veiledning. Dette i henhold til rammeplanen for sykepleieutdanning. NSF Student mener jevnlig tilsier ukentiig. Dette skal være i tillegg til forventningssamtale, midtevaluering og sluttevaluering. Veiledningene skal fortrinnsvis gjennomføres på praksisstedet. Delte stillinger/kliniske lektorater NSF Student mener det er uheldig at halvparten av studiet, som er en høyere utdanning, blir veiledet av personell som ikke har utdanning til dette. NSF Student ser fordelene ved bruk av delte stillinger/kliniske lektorater. Og mener at ved bruk av denne type stillinger kan evaluerings- og veiledningsansvaret bedre bli ivaretatt enn ved dagens ordning. For å styrke kvaliteten i utdanningen, og for å utvikle og øke utdanning Kristine Katrud Morten Jensen Oda Kristine Hagaiid

72 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 54 av 61 og forskning i de ulike praksisarenaene, bør det opprettes kombinerte undervisningsstillinger. Dette vil gjøre at lærere kan arbeide i samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene på den ene siden, og praksisfeltet på den andre siden. 2.9 Utgifter i forbindelse med gjennomføring av praksisstudier NSF Student krever at utgifter til uniformer som er påkrevd i forbindelse med øvingspost eller praksisstudier skal studentene få dekket gjennom ordninger ved studiestedet. Kostnader ved reise- og oppholdsutgifter i forbindelse med praksisstudier, som overstiger utgiftene studentene har til reise mellom hjemmet og studiestedet, skal dekkes av undervisningsinstitusjonen. Ny studentpolitisk plattform i sin helhet Vedtak: Vedtatt (styret gis anledning til nummerering av nye vedtatte punkt, samt en generell ordvask) Hn6WfeWi ^A-.^^.^- (ThO^ Kristine Katnid Morten Jensen Oda Kristine Hagaiid

73 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 55 av 61 Årsmøtesak Nr, 6 Saksbehandler: Kristine Katrud Dato: Studentstyret anbefaler årsmøtet å fatte følgende vedtak: Det fremlagte forslag til NSF Students innsatsområder for årsmøteperioden 2011/2012 vedtas. NSF STUDENTS INNSATSOMRÅDER 2011/2012 Øke synliggjøringen av NSF Students politikk internt og eksternt Her vil årsmøtet spesielt sette søkelyset på følgende områder: - Tilby tillitsvalgtopplæring i sykepleierutdanningen og øke medlemmenes kjennskap til rammeplanen - Styrke lokallagenes muligheter for aktivitet - Delta aktivt i debatter som omhandler sykepleierutdannelsen og andre saker som er relevant for NSF Students politikk - Være synlig for studentene på alle høgskoler og universiteter Kvalitet i sykepleierutdannelsen Her vil årsmøtet spesielt sette søkelyset på følgende områder: - Påvirke til å revidere rammeplanens bestemmeleser og styrke kravene til utdanningsinstitusjonene - Synliggjøring av kvalitetsmangler og regelbrudd i praksisstudier Kristine Kalrud Morten Jensen Oda Krisiine Hagaiid^

74 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 56 av 61 - Arbeide for en godkjenningsordning av praksisplasser - Jobbe for en jevnere kjønnsbalanse i utdanningen - NSF Student vil gjennomføre et prøvepsjekt med nasjonale prøver blant en del av studentmedlemsmassen Forslag til tilleggspunkt fra Studentstyret: Tilleggspunkt under "Kvalitet i sykepleiemtdannelsen": - Jobbe for å opprette sanksjonsmuligheter mot skoler som bryter med rammeplanen. Vedtak: Vedtatt Vedtak: Vedtatt (med Studentstyrets tilleggspunkt) Kristine Katrud Morten Jensen Oda Krisiine Hagaiid tia

75 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Årsmøtesak Side 57 av 61 Nr. 7 Saksbehandler: Kristine Katrud Dato: ÅRSBERETNING Årsberetning for ettersendes. Studentstyret anbefaler årsmøtet å fatte følgende vedtak: Årsmeldingen for tas til etterretning. Vedtak: Vedtatt Kristine Katrud V^d-H^fr- Morten Jensen Oda Kristine Hngalf

76 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 58 av 61 Årsmøtesak Nr. 8 Saksbehandler: Kristine Katrud Dato: VALG I henhold til NSFs vedtekter 6 skal årsmøtet velge nytt styre og nominasjonskomité: 8 a) Leder Kandidater: Anna Mohn Sneve og Marte Sofie Øygard Dahlen Antall stemmeberettigede: 67 Anna Mohn Sneve valgt til leder med 54 mot 11 stemmer. 2 blanke stemmer. 8 b) Nestleder Kandidater: Eivind Sogn Antall stemmeberettigede: 67 Eivind Sogn valgt til nestleder med 63 stemmer. 4 blanke. 8 ) 5 styremedlemmer Eirik Aldrin 61 stemmer Marte Sofie Øygard Dahlen 48 stemmer Margaret Kanstad 43 stemmer Berit Marie Nilsen 39 stemmer Kine Bentzen 27 stemmer og 3 varamedlemmer 1. vara Johan Rebbeng 23 stemmer 2. vara Janne Sunde 16 stemmer 3. vara Sofie Børsheim Shjøtt 15 stemmer Krisiine Katrud Morten Jensen Oda Krisiine Hagaiid

77 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 59 av 61 8 d) Nominasjonskomité 5 medlemmer Kristine Katrud 64 stemmer Johannes Barne 62 stemmer Sofie Shøtt 55 stemmer Lars Martin Jensvoll 52 stemmer Kaline G. Johannessen 50 stemmer Valget gjennomføres av representanter fra NSFs hovedkontor i henhold til NSFs vedtekter, og NSF Students valgreglement. ^f&^ssqkm^ joajr- (^a,»( a^^ahoår^srjil^ ^qpjh^ Kristine Katrud Morten Jensen oda Kristine Hagalitr

78 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 60 av 61 Årsmøtesak Nr. 9 Saksbehandler: Kristine Katrud Dato: RESOLUSJONER En resolusjon er et utspill fra årsmøtet som er rettet mot media, politikere og andre aktuelle organer. Resolusjoner skal presisere hva som er vår politikk i saker som er aktuelle for oss. Årsmøtedelegatene står fritt til å komme med forslag om resolusjoner, i konkrete og aktuelle saker som NSF Student er opptatt av. Innkomne forslag presenteres under årsmøtet for diskusjon og vedtak. Med vennlig hilsen Kristine Katrud Leder, NSF Student Forslag til resolusjon fra delegatnummer 17 Silje Herfjord og delegatnummer 47 Ane K. Molvær: Det finnes 28 forskjellige sykepleierskoler i Norge. Skolene har en felles rammeplan men forskjellige fagplaner, det vil si 28 forskjellige måter og utdanne sykepleiere på. Dette fører til et varierende nivå på blant annet faginnhold og eksamensformer. fe^v Hud ^jr- (Oi^KH^JUÅ Kristine Katnjd Morten Jensen Oda Kristine Hagaiid""^

79 Ptokoll NSF Student årsmøte 23. til 26. juni 2011 Side 61 av 61 Nasjonale prøver må innføres for å kvalitetssikre at nyutdannede sykepleiere har oppnådd kompetansemålene i rammeplanen. Rammeplanen skal sikre et minimum av kompetanse som en nyutdannet sykepleier skal ha. Fagplanene som er utarbeidet på bakgrunn av rammeplanen utarbeides av skolenes ledelse, fagplanene vil derfor være preget av skolenes økonomi. Dette vil i mange tilfeller gå utover sykepleierutdanningens kvalitet. Årsmøtet krever at dagens rammeplan må opprettholdes og følges. I nær framtid vil vi møte en del forandringer som kan påvirke sykepleierutdanningen. Både gjennom samhandlingsreformen og stortingsmeldingen om velferdsutdanningen. NSF student bør derfor være tydelig på hva vi står for og hvordan vi vil ha det. Utdanningsinstitusjonene må ikke tvinges til å ta inn flere studenter enn de har kapasitet til å utdanne på en forsvarlig måte i henhold til rammeplanens bestemmelser. Årsmøtet 2011 krever større likhet i sykepleierutdanningene på de ulike utdanningsinstitusjonene i Norge. NSF student ønsker en nasjonalisering av sykepleierutdanningen. Dette mener NSF student vil sikre kvaliteten på utdanningen på en bedre måte. Det vil ivareta og tydeliggjøre vår funksjon, identitet og yrkesstolthet som ferdigutdannede sykepleiere. Vedtak: Vedtatt Kristine Katrud Morten Jensen Oda Kristine Hagaiid

80 Årsmøtesak Nr. le Saksbehandler: Anna Mohn Sneve Dato: OPPNEVNING AV TELLEKOMITE Til dette årsmøtet foreslår studentstyret at det oppnevnes en tellekomite bestående av sju personer. Det foreslås at avtppende studentstyre er tellekomite. Studentstyret anbefaler årsmøtet å fatte følgende vedtak: Som tellekomite under årsmøtet 2012 oppnevnes: o Anna Mohn Sneve o Eivind Sogn o Margrete Kanstad o Berit Marie Nilsen o Marte Sofie Øygard Dahlen o Kine Bentzen o Eirik Aldrin Med vennlig hilsen Anna Mohn Sneve Studentleder, NSF

81 Årsmøtesak Nr. If Saksbehandler: Anna Mohn Sneve Dato: OPPNEVNING AV REDAKSJONSUTVALG Årsmøtet har behov for å opprette et redaksjonsutvalg som kan bistå årsmøtet og ordstyrerne med å vurdere voteringsgrunnlag, forslag til resolusjoner og lignende. Redaksjonsutvalget skal ivareta både formelle, faglige og organisasjonspolitiske sider ved behov. Studentstyret anbefaler årsmøtet å fatte følgende vedtak: Til redaksjonsutvalget under årsmøtet 2012 oppnevnes: o Morten Kristoffersen, studentrådgiver o Anna Mohn Sneve, leder, NSF Student o Morten Jenssen, Fylkesrepresentant Nordland o Ida Vindvik, Fylkesrepresentant Hedmark Med vennlig hilsen Anna \nna Mohn Sneve Studentleder, NSF

82 Årsmøtesak Nr. lg Saksbehandler: Anna Mohn Sneve Dato: OPPNEVNING AV UNDERSKRIVERE TIL PROTOKOLL I tillegg til studentlederen foreslår vi at skoledelegat Lars Borge og fylkesrepresentant Edel Marie Mersland underskriver ptokollen. Studentstyret anbefaler årsmøtet å fatte følgende vedtak: Som underskrivere til ptokollen fra årsmøtet 2012 oppnevnes: o Anna Mohn Sneve, leder, NSF Student o Edel Marie Mersland, fylkesrepresentant Tms o Lars Borge, skoledelegat Høgskolen i Buskeruds Med vennlig hilsen vt rt IV /I i'~. 1-1 *-4 t. *1 /-il T/-i ^..w-^ Anna Mohn Sneve Studentleder, NSF

83 ^ StlilU-OJ-iC. "C

84 Årsmøtesak Nr. 2 Saksbehandler: Margrete Kanstad Dato: Berit Marie Nilsen SYKEPLEIERSTUDENTER OG SOSIALE MEDIER Sosiale medier De siste årene har bruken av sosiale medier, for eksempel Faebook, Twitter og blogging økt betraktelig og blitt en stor del av hverdagen til mange, især unge mennesker. Sosiale Medier er medier som ved hjelp av internett eller webbasert teknologi åpner for interaksjon mellom to eller flere brukere. Med den utviklingen av sosiale medier vi ser i dagens samfunn, øker også sjansen for å bli utsatt for mobbing, krenkelser og ufrivillig publisitet over internett. Mange er opptatt av å vise frem aspekter av sine liv som opptar dem, eller ting de brenner for, som for eksempel studier. Dessverre er ikke alle like kritiske til det de deler over internett. Hvem som bruker sosiale medier, og hvordan det brukes er individbasert, men all bruk av sosiale medier er knj1;tet til lover og regler som regulerer hva som er "korrekt" bruk. Vi er i Norge privilegert med ytringsfrihet, men som sykepleierstudent og ferdig utdannet sykepleier må vi også forholde oss til taushetsplikten. Det sentrale spørsmålet å stille er hvordan man kan dele kunnskap, og glede over det en har lært, uten å bryte med taushetsplikten og lovverket? Og i hvilken grad er lærere og skolesystemet rustet til å takle de utfordringer som bruk av sosiale medier fører til? Dette er høyaktuelt og utdanningsinstitusjonene må ta dette på alvor og sørge for at studentene får kunnskap om de normer og krav som stilles i forhold til dette. Taushetsplikt Med lettere tilgang til å publisere og dele tanker, tekst og bilder med omverden, kan det for noen være vanskelig å huske på at man som sykepleierstudent, og senere sykepleier, også må

85 forholde seg til taushetsplikten. Hver enkelt har et ansvar for at man ikke skriver, legger ut bilder eller på annen måte røper informasjon som er underlagt taushetsplikten. Det kan samtidig være vanskelig å bedømme hvilke typer informasjon som er omfattet av taushetsplikten. Helsepersonelloven er klar på at helsepersonell ikke har lov til å spre informasjon om en pasient til noen uvedkonmiende. Samtidig kan man publisere generelle betraktninger, men når det generelle kan knyttes til det spesielle og til enkeltpersoner, hva da? Å utrykke seg i sosiale medier er en naturlig del av hverdagen til mange sykepleierstudenter. De aller fleste har et beviste og reflekterte i forhold til hva de legger ut. Likevel kan andre mene at innlegg som er skrevet eller bilder som er lagt ut være brudd på taushetsplikten. Dette trenger nødvendigvis ikke alltid være riktig, men vi skal være beviste at toleransen for hva som publiseres kan være ulik i forhold til hvem som leser det. Det som juridisk ikke er et brudd på taushetsplikten kan likevel av enkelte oppleves som det. NSF Student mener det i større grad bør være fokus på hvordan man bruker sosiale medier som sykepleierstudent og ferdig utdannet sykepleier. Ytringsfrihet Som borger av et demokratisk samfunn er vi privilegert med ytringsfrihet. Ytringsfriheten innebærer at ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å meddele eller motta opplysninger, ideer eller budskap så lenge det kan begrunnes i sannhetssøken, demokrati eller individets frie mening. Ytringsfrihet handler om friheten til å formidle og motta tanker, meninger eller informasjon, og regnes som helt nødvendig i et demokratisk samfunn. Det å legge ut bilder, videosnutter ol. er som hovedregel beskyttet av ytringsfriheten, men noen ganger kan det også faktisk innebære tilfeller der det som blir lagt ut offentlig oppleves som pvoserende eller støtende for noen parter. Det er da viktig å peke på at det å inneha ytringsfrihet ikke innebærer at det er lov å si hva som helst på internett. Når det som legges ut og publiseres offentlig, kan fremstå som truende, rasistisk, ærekrenkende eller pornografisk eller på andre måter kan svekke en annens personvern blir ytringsfriheten betydelig begrenset. Med økt bruk av sosiale medier, har man lettere for å benytte seg av ytringsfriheten, men det øker også kravet til bevissthet over hva man sier, mener og deler.

86 Personvern Når det gjelder personvern og personopplysninger, er det slik at opplysninger, vurderinger og beretninger som kan knyttes til en enkeltperson defineres til å være personopplysninger. Personvern handler også om retten til selv å kontllere hvor mye, når og hvordan informasjon om en selv spres til andre, og ofte ukjente mennesker. I forhold til personvern sier hovedregelen at ingen kan publisere personopplysninger uten samtykke fra den det måtte gjelde. Dette gjelder også publisering av bilder. Enhver som publiserer bilder på internett må forholde seg til personopplysningsloven og åndsverkloven. I bunn og grunn innebærer dette at man i utgangspunktet ikke har lov til å publisere bilder av noen uten deres samtykke. Det utgjør likevel en forskjell i hva slags bilde det er snakk om. Dette ses ved avgjørelse av hva som er hovedmotivet i bildet. Er det et situasjonsbilde (ex på et offentlig sted, til en avis) der det tydelig kommer frem at det er selve situasjonen som er hovedelementet og ikke enkeltpersoner kan det være lov å publisere uten samtykke. Andre eksempler kan være et 17.mai tog, et idrettsarrangement, eller hendelser som har allmenn interesse. Til dette kan vi knytte Åndsverksloven Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse, b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet, ) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse, d) eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller e) bildet brukes som omhandlet i 23 tredje ledd eller 27 andre ledd. Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår Utenlandsopphold I løpet av sykepleierstudiet har studentene mulighet til å ta deler av utdanningen, et semester, eller deler av et semester i utlandet. Studenter som reiser utenlands i forbindelse med studiet får en helt unik mulighet til å se og lære hvordan helsevesenet fungerer i andre land, og hvilke

87 utfordringer som møter sykepleiere og helsearbeidere i eksempelvis utviklingsland. Når disse studentene vender tilbake til sitt studiested er det vanlig at det skal legges fram refleksjoner og opplevelser fra oppholdet. Dessverre ser man at det nå er blitt mer "normalt" at noe så basalt som taushetsplikten, og alt man har lært om helsepersonelloven og Yrkesetiske retningslinjer ble lagt igjen på flyplassen. NSF Student mener det er viktig å poengtere og å gjøre sykepleierstudenter OG ikke minst utdanningsinstitusjoner oppmerksomme på at de fortsatt skal forholde seg til de sanmie lovverk som om de hadde utført praksis i Norge. I takt med utviklingen vi har sett, hva gjelder bruken av sosiale medier, ønsker NSF Student å utarbeide klare retningslinjer for bruken av disse. Vi ønsker å forebygge at uheldige situasjoner oppstår som vil kunne så tvil om sykepleierstudenters skikkethet, samt beskytte pasientene, samtidig som vi ønsker å verne om sykepleierstudenters rettmessige krav til ytringsfrihet. Studentstyret anbefaler årsmøtet å fatte følgende vedtak: Til innsatsområdene 2012/2013 Studentstyret skal, på bakgrunn av innspillene fra årsmøtet, utarbeide "nettvettregler for sykepleierstudenter" Med vennlig hilsen Anna Mohn Sneve Studentieder, NSF

88 u plt6<- /^^ >mdu

89 "Sf^klAfVBOLBikex I lifiiimeninger "eller som brev til:: 5 Sentrum Oslo ykepleien.no,^f^'^w Taushetssvikt Jeg var i sykehuspraksis i et utviklingsland i høst. Etter hjemkomst hadde vi en samling med andre utvekslingsstudenter. Erfaringene og opplevelsene fra dem som hadde vært andre steder i verden var interessante og lærerike. Man viste hverandre bilder av sykehusbygg, tomme korridorer og fødestuer, men etter hvert også bilder av nyfødte, pasienter, pårørende og utførelse av psedyrer. Til og med film av pasientene rullet over skjermen mens diagnosene deres ble pklamert på filmens lydklipp. Dette er bare ett eksempel på en utbredt praksis blant sykepleierstudenter. Foruten det åpenbare bruddet på taushetsplikten representerer denne praksisen en rekke uheldige konsekvenser. Helsepersonelloven er klar på taushetsplikten. Opplæring om dette er godt integrert i sykepleieutdanningene. Det kan virke som om denne plikten, samt yrkesetikken, blir igjen på flyplassen idet studenter reiser ut i utenlandspraksis. Praksis som åpenbart ville fått sterke reaksjoner her hjemme, blir utført med tilsynelatende lite refleksjon der ute. At bildene ender opp på Faebook og sosiale medier, samt lysbildepresentasjoner til medstudenter og lærere er et bevis på dette. finiiiiiiiiililijlllinitiikliiilljiiilljiltliiniiiinriiiiiitiiiiiiiiiiii! Viktig tema om hygiene Det er med meget stor interesse jeg leste temaartil<kelen onn hygiene i Sykepleien nr. 1/2012. Jeg ble ferdig utdannet i 1962, og på 70-tallet var dette et meget aktuelt tema. I denne perioden ble det ansatt hyglenesykepleiere på de fleste sykehus. Kurs ble holdt årlig og smykker, ringer og «dubedltter i ørene», som en hyglenesykepleierfra Helsedirektoratet kalte ørepynten for, var hett tema og skulle være tabu på jobb. Altså for 40 år siden! Jeg tenkte mens eg leste at «verden går bakover» og i dag med all viten og forskning som finns. Sykehusene har erstatningsbeløp i millionklassen hvert år, en stor del er på grunn av sykehusinfeksjoner. Jeg husker en undersøkelse som ble gjort ved Diakonissesykehuset I Oslo, jeg tr det var Punkt 1.6 i de yrkesetiske retningslinjene sier: «Sykepleieren ivaretar pasientens verdighet, rettigheter og sikkerhet ved bruk av teknologi og vitenskapelige framskritt.» Kamera kvalifiserer i aller høyeste grad til teknologi. Det å ta bilder av pasienter kan ikke karakteriseres som å ivareta pasientens verdighet, rettigheter og sikkerhet. Det strider også mot rett til vern om fortlige opplysninger, beskyttelse mot krenkende handlinger og unngåelse av relasjoner som kan føre til utnyttelse. A ta bilder av pasienter berører egentlig et flertall av de yrkesetiske retningslinjenes prinsipper. Sykepleieren skal verne om fagets omdømme. Selv om de nye omgivelsene for utvekslingsstudenten kan virke eksotiske og annerledes, er det viktig at syke mennesker ikke reduseres til en spennende attraksjon som kan avbildes. Man skulle t at denne praksisen blir utført at sykepleiestudenter uten etisk vurderingsevne. Men paradoksalt nok har de samme studentene i etiske refleksjoner over sykepleiepraksis virket både reflekterte og etisk bevisste. Disse studentene gjør heller ikke det samme i praksis i det norske helsevesenet. l<tll<t!lllm)lltltlil!lil!iiijiifll<mintliltji!lll1[llllltlllll på 80-tallet. De hadde gjentatte infeksjoner som var vanskelig å få bukt med. Diakonissene som bar kors utenpå sin uniform ble syndebukker. IVIen det var Ikke riktig. Korset var Ikke i berøring med hud, men utenpå uniformen. Det var en ung kvinnelig leges giftering som var «synderen». Kjære kollegaer, bruk hodet og viten. Tenk at du selv eller noen av dine nærmeste er innlagt og en av dine kollegaer forårsaker en infeksjon som blir uhelbredelig. Jeg har en nabo som fikk hofteptese operert Inn i mai Vedkommende går fortsatt på antibiotika, som ble forsøkt avsluttet, men Infeksjonen blusset opp Igjen. Fremtiden er usikker for henne. Lykke til, med håp om at verden innen helsetjenesten også går fremover Mvh. Laila J. Engen iimnnn!iiriiiii<itiiititiiliintiiiittitl[iii[i!iiiiiiiitjiiiiniiiiii[iiimiiiiitliimliiiiiijti[iniii)i<iiiiii)iiiii!iiiiiiiiii)iiiiurriiiiiifiirii!ir)riimi)ilii!imifiirim!iiiii]i<iii En slik praksis i utlandet kan derfor trekke mørke paralleller til et uskikket menneskesyn: Det som ikke er greit i Norge bør ikke være greit «der nede». Mange forsvarer sin praksis ved at de hevder de har innsamlet samtykke fra både pasient og avdelingen på sykehuset. En slik argumentasjon blir fort tynn med tanke på det ubalanserte maktforholdet mellom sykepleier og pasient. Som sykepleier og «hvitkledd» har du stor påvirkningskraft og makt over pasienten. En pasient kan fort bli redd for å få dårligere pleie og omsorg om hun svarer nei på en forespørsel fra en ivrig norsk sykepleierstudent med kamera i hånden, særlig i land der behandling og pleie er styrt av langt mer tilfeldige faktorer enn her hjemme. Dessuten - er pasienten innforstått med hva det innebærer at et bilde av henne vil kunne nå potensielt millioner av mennesker om det legges ut på sosiale medier som Faebook? Slik forståelse kan det være vanskelig å forsikre seg om at pasienten har oppnådd, særlig når språkbarrierer gjør seg gjeldende. A bruke potensialet som ligger i makten som sykepleier til å oppnå sin vilje, som i tillegg ikke har pasientens beste som grunnlag, er pblematisk og etisk betenkelig. Da jeg tok opp min bekymring med en av lærerne, forsto vedkommende min bekymring og sa det var viktig å holde disse bildene innenfor den lille gruppen med utvekslingsstudenter. Men det er uansett pblematisk og brudd på taushetsplikten. Fremtidige sykepleiere har et ansvar for å sette bruken av sosiale medier inn i kontekst med sykepleierfaget. Både ovenfor pasienten og samfunnet ellers har sykepleieren en plikt til å fremme en pfesjonell praksis i tråd med yrkesetiske retningslinjer. Faebook og andre sosiale medier representerer en utfordring som er helt ny og som verken myndigheter eller sykepleierutdannelser har rukket å opprette regelverk eller retningslinjer på. Etisk refleksjon rundt temaet er i høy grad opp til den enkelte student og er ikke en standardisert del av utdanningen. Det trenger det å være. Du kan si din mening om aktuelle saker pasykeplelen.no Martin Fredheim, sykepleierstudent ^B SYKEPLEIEN'

90 Taushetssvikt? /v^dl 66a Av: Kari Anne Dolonen, Sosiale medier dreier seg om å dele. En god tanke, helt til man deler noe andre har krav på at skal holdes hemmelig. Hvordan dele kunnskap uten å bryte taushetsplikten? Spørsmålet er spesielt aktuelt for studenter. Er skolene og lærerne godt nok forberedt til å håndtere de nye mediene? Blir igjen på flyplassen Legges taushetsplikten og yrkesetikken igjen på flyplassen når helsepersonell reiser utenlands? Spurte sykepleierstudent Martin Fredheim i Sykepleien nummer 3, Han er student ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og har blant annet hatt sykehuspraksis i et utviklingsland. Det var denne opplevelsen som fikk ham til å etterlyse bevissthet rundt taushetsplikten. Er det som ikke er greit her hjemme, greit "der nede"? Last ned Fredheims leserinnlegg. Reaksjoner Etter leserinnlegget har han fått mange reaksjoner. - De fleste synes dette er et viktig tema og synes det er bra at det blir tatt opp. Det er ikke alle som er enig i alt jeg skriver i innlegget, men alle jeg har fått tilbakemelding fra har støttet opp under temaet. Flere av medstudentene til Fredheim som også skulle utenlands ble oppfordret til å ta bilder slik at de kunne vise dem hjemme. - Vi hadde en seanse på skolen hvor det ble vist bilder og fortalt pasienthistorier som klart bryter med taushetsplikten her hjemme. Vi ville for det første aldri gått rundt med kamera og tatt bilder av norske pasienter som vi diskuterte i plenum på skolen etter praksisperioden. Jeg stilte spørsmål rundt dette. Jeg møtte forståelse for synspunktene mine, men svaret jeg fikk var at bildene kun bie vist i et lukket m, sier han. Dialogen med skolen rundt bred offentlig deling på sosiale medier av taushetspålagt materiale opplever han som reflektert, men mener at utdanningene mangler en integrering av dette temaet inn i utdanningen. Sosiale medier Han skulle også ønske at utdanningene hadde en egen undervisningsbolk som dreide seg om taushetsplikt og sosiale medier. - Før i tiden måtte man skrive brev til avisen for å uttale seg offentlig, og da var man også veldig bevisst offentligheten. Faebook, Twitter og andre sosiale medier er en del av livet vårt; og den tidligere bevisstheten rundt hva som er offentlig og hva som er privat er ikke tilstede i like stor grad. Derfor er det viktig å ha spesielt fokus i

91 utdanningene på sosiale medier, taushetsplikt og sykepleie, og hvordan disse tre begrepene møtes. Fredheim savner klare kjøreregler for hva som er greit og ikke greit. - Jeg savner også en bevissthet rundt dette blant de som underviser, sier han. Fredheim mener sykepleierutdanninger nå har en mulighet til å bli foregangseksempler på at de tar denne pblematikken seriøst. - Før eller siden må temaet uansett inn i utdanningene, sier han. Noen fakta om Faebook psent av aktive Faæbook brukere logger seg på hver dag Gjennomsnittsbmkeren har 130 venner Vi bruker over 700 billioner minutter på Faebook hver måned Hverdag legger vi til 20 millioner applikasjoner via Faebook I snitt integreres w/ebsider med Faebook hver dag 2.5 miliioner websider er pr 2011 integrert med Faebook Over millioner brukere logger seg på Faebook via mobilen hver dag De som logger seg pa Faebook via mobilen er dobbelt så aktive som de som logger seg på via en p Kilde: Faebook Mer vaniig Så hva er NSF Students erfaringer? - Vi har hatt noen få saker knyttet til sosiale medier de siste årene, noe som kommer i kraft av at bruken av sosiale medier blir mer og mer vanlig, sier NSF studentleder Anna Mohn Sneve. - Martin Fredheim peker spesifikt på erfaringer etter sykehuspraksis i utlandet. Er det greit med annen praksis når man er i utlandet enn hjemme? - Nei, selvfølgelig ikke. De er ute i utenlandsopphold som sykepleierstudent, og da skal en forholde seg til de regler og retningslinjer som gjelder ellers under studiet. Dette prinsippet er universelt, sier Mohn Sneve. Upassende De vanligste henvendelsene NSF Student har fått, har gått ut på at studenter har lagt ut bilder og tekster som skolen eller praksisplassen har ment har vært upassende. - Når vi har gått nærmere inn i sakene vi har fått, ser vi at studenter håndterer sosiale medier innenfor regelverket. Vanligvis beskytter de fortlig pasientinformasjon, og bryter ingen regler eller taushetsplikt. Henvendelsene kommer av at skole elier praksisplass har ulike holdninger til hva som er lov å legge ut, enn studentene. Studentene vil gjerne vise hva de holder på med under studietiden, og det har jeg forståelse for, sier Mohn Sneve. Kritisk holdning - Hvordan mener NSF Student sosiale medier bør håndteres? - Sosiale medier blir bare mer og mer vanlig og er blitt en stor dei av hverdagen til studentene. Og som ellers må studenter unnlate å spre fortlig informasjon også her. NSF Student anbefaler studenter å ha en kritisk holdning til hva de legger ut. Og på årsmøtet vårt i juni skal vi ha en sak om akkurat det med bruken av sosiale medier, og råd knyttet til bruken, sier hun. ~ Vet dere om noen skoler som har laget retningslinjer for sosiale medier?

92 Har ikke hørt om noen sykepleierutdanninger som har det. Jeg tr det er vanligere at de ikke har det, sier Mohn Sneve. Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) svarer - Har HIST tenkt å lage retningslinjer for bruk av sosiale medier? - Hist og Avdeling for sykepleierutdanning har per i dag ikke tatt stilling til om slike retningslinjer skal utarbeides. Vi mener det er vanskelig å skulle lage retningslinjer for hva studentene gjør som privatpersoner på fritida si. Vi har så langt valgt å tematisere dette i forbindelse med undervisning om taushetsplikten. Vi kommer også til å ta dette opp i forbindelse med praksisstudieforberedelser / praksisveiledning og i sammenheng med undervisning i etikk, sier Ingeborg Olaug Kamsvåg. Hun er Pdekan ved avdeling for sykepleierutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST). Bevisste nok? - Er skolen og lærerne bevisste nok på hvordan håndtere de nye mediene i forhold til taushetsplikten? - Vi håper selvfølgelig at vi er det, men vi kan nok gjøre mer for å øke bevisstheten ved å ta opp dette som diskusjonstema både blant studenter og lærere, sier Kramsvåg. - Martin Fredheim påstår i sitt innlegg at lærerne oppfordret studentene til å ta bilder under sin praksis under utenlandsoppholdet. Vil dere endre denne praksisen? Eventuelt lage kjøreregler? - Å oppfordre til å ta bilder under praksis, og å oppfordre til å ta bilder av pasienter er jo to helt forskjellige ting. Bilder er jo en super måte å formidle inntrykk fra oppholdet på, og vi ønsker ikke å fraråde det, men SELVSAGT med respekt for taushetsplikten, sier hun. Taushetsplikten skal holdes - Ville dere oppfordret studenter som har praksis ved norske sykehus om å ta bilder? - Nei, det vil vi ikke, sier Kamsvåg. ~ Er det som ikke er greit her hjemme, greit i utlandet? - Nei, selvfølgelig ikke. Brudd på taushetsplikten er alvorlig og uakseptabelt uansett hvor og i hvilke sammenhenger man er, sier Kamsvåg. ^joibook ditt - Sosiale medier blir bare mer og mer vanlig og er blitt en stor del av hverdagen til studentene, sier NSFs studentleder Anna Mohn Sneve.

93 '2^ 5. SkilLiCtrki. -<J^(L ^- 3*

94 Årsmøtesak Nr. 3 Saksbehandler: Eirik Aldrin Dato: Anna Mohn Sneve LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR FOR STUDENTER SOM ARBEIDER I KOMMUNEHELSETJENESTEN Norske kommuner står overfor store utfordringer i årene framover, både med å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft og med å skaffe arbeidstakere med rett kompetanse. Samtidig er pasientstrømmen til kommunene økende som følge av samhandlingsreformen som bidrar til å sende pasienter tilbake til kommunene tidligere. I dag er det mange tusen sykepleierstudenter som arbeider i helsesektoren ved siden av studiet, dette for å få erfaring i tillegg til kliniske studier, men også fordi studiefinansieringen er så dårlig at studenter er nødt til å jobbe for å klare seg økonomisk. Flere tusen sykepleierstudenter jobber helger, ferier og helligdager for å få studiehverdagen, og ikke minst helsevesenet, til å gå rundt. Konflikt mellom ekstrajobb og praksisstudier Sykepleierstudenter ønsker ofte å ha faste arbeidsforhold, f. eks ved at de jobber hver 3. helg. Hovedkontoret får ofte telefoner fra studenter som har spørsmål knyttet til ekstrajobb ved siden av studiet, men på grunn av hvordan studiene er lagt opp er det vanskelig for oss å anbefale dem å ta fast arbeid under studietiden. Grunnen til dette er at skolen har rett til å legge opp praksisperioder, som er obligatorisk, til alle døgnets tider. I praksis er det vanlig at studentene må følge sin kontaktsykepleiers turnus, og da blir man som student pålagt denne

95 turnusen i gjennom praksisperioden. Dersom de får en praksisvakt samme helg som de har fast jobbhelg, vil de bli nødt til å forsømme enten jobb eller praksis. Det setter studentene i en umulig situasjon. En slik situasjon svekker også kommunens mulighet til å sikre seg arbeidskraft på en forutsigbar måte. Ved å avtalefeste ordninger som tar hensyn til studentenes praksisperioder og løsninger på hvordan kolliderende vakter kan forandres kan både studentene og kommunen få en gevinst. Kompetanseoverføring I løpet av utdanningen er sykepleierstudentene innom mange ulike deler av helsetjenesten, både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Dette gir muligheter for å benytte studentens ferske erfaring og kompetanse fra andre deler av helsetjenesten til å bidra internt på arbeidsplassen. Etter hvert som studenten kommer lengre ut i sitt utdanningsløp vil hun/han også tilegne seg ny kunnskap som arbeidsstedet vil ha utbytte av. Denne pgresjonen bør gjøre sykepleierstudenter til attraktive arbeidstakere som er med på å heve den faglige kvaliteten på avdelingen. Men for å heve den faglige kvaliteten på arbeidsstedet, må det bli et attraktivt sted å arbeide. Da trengs det et faglig miljø, med kompetente sykepleierez-studenter. Nyansattkostnader Ved å vektlegge fordelene kommunene får ved å gjøre en innsats for å styrke studentenes interesse for å jobbe hos dem i studietiden, øker sannsynligheten for at studentene også vil ønske å fortsette der etter endt utdanning. Det er ikke bare rekrutterende, men kan også utgjøre en innsparing i forhold til kostnadene en arbeidsplass har ved å drive opplæring av nytt personell. Psjekter Studentene kan utfordres på å tenke ut muligheter for å lage kvalitetsfremmende psjekter for de ufaglærte i kommunene, kanskje kan de aktiv brukes i kurs rettet mot de ansatte på arbeidsplassen med mindre eller ingen formalkompetanse. Slik kan studentene bidra til å løfte det faglige nivået på arbeidsstedene. Dette vil sikre både en helhetlig kompetansehevning på arbeidsplassen og en økt pasientsikkerhet som følge av et faglig forsvarlig helsetilbud.

96 Ansvarlighet NSF Student ønsker å ta ansvar for å øke kvaliteten ved å bidra til å øke sykepleierandelen, gjøre kommunehelsetjenesten mer attraktiv, samt å øke tilgangen på kompetente sykepleierstudenter fremfor pleieassistenter uten helsefaglig utdanning i helsetjenesten generelt. Det MA være pasientenes sikkerhet som kommer først. Bevisstgjøring Som sykepleierstudenter har vi stor verdi for helse-norge. Dette må formidles ut til studentene. En bevisstgjøring blant studentene er nødvendig for at vi skal kunne "selge" oss inn som gode, kunnskapsrike arbeidstakere. Sykepleierstudenter prater med hverandre, på tvers av landsdeler, helsesektorer og skoler, og vi opplever store ulikheter i avtaler ved ansettelser ved siden av studiet. Ved enkelte arbeidssteder er NSFs hovedtillitsvalgte på banen og er med på å framforhandle avtaler for sykepleierstudenter, andre steder er dette helt fraværende. Det er derfor på høyt tid at det skjer noe med vilkårene til sykepleierstudenter som er i arbeid i kommunehelsetjenesten ved siden av studiene. Studentstyrets anbefaler årsmøtet å fatte følgende vedtak: 1. Til studentpolitisk plattform: NSF Student krever egne lønns- og arbeidsbestemmelser for sykepleierstudenter. Lønnen skal stå i forhold til kompetansepgresjon og arbeidsoppgaver. NSF Student krever også at arbeidsavtalene skal sikre at studentene kan ivareta sine studieforpliktelser 2. Til innsatsområdene 2012/2013 Det må utarbeides en standard sykepleierstudentkontrakt som innehar de viktigste betingelsene en sykepleierstudent bør kreve ved ansettelse.

97 Med vennlig hilsen \/lr\hn *sn(=>a/f=> ^^-^ v - Anna Mohn Sneve Studentleder, NSF

98 /-t-d tv(2,(s, S^ir 5

99 SAC S^eOLeasI Heltidsstudenter på deltid En ny undersøkelse gjort i Bergen viser at seks av ti studenter jobber ved siden av studiet. Støtten studentene får fra Lånekassen strekker ikke til (StudentTorget.no): - Uten jobb hadde jeg ikke hatt mulighet til å kjøpe nok mat til hele måneden, forteller Maria Mathisen (22). Hun studerer reklame og merkekommunikasjon ved Norges Kreative Fagskole i Oslo og Natalie Yen Ngo (25) tar journalistikk ved samme skole. Begge jobber begge ved siden av skolen. Mathisen får i tillegg støtte fra Lånekassen, mens Ngo går ett år uten studielån. Jentene forteller at uten jobben ville de ikke klart seg økonomisk. - Stipendet dekker husleien og kanskje mat for et par uker. Etter at leien er betalt sitter jeg igjen med 1800 kner som skal holde til neste utbetaling. Hvis ikke jeg hadde jobbet de seks dagene i måneden jeg gjør, ville ikke pengene strukket til, sier Mathisen, som jobber som servitør ved Egon på Sto Storsenter. - Jeg har tidligere hatt en studieperiode hvor jeg kun levde på studielånet. Jeg klarte meg, men økonomien var så klart mye trangere. Det blir til at man tenker over hver eneste kaffe

100 man kjøper og man unner seg veldig sjeldent noe, forteller Ngo. Hun jobber som servitør på Grensen sko på kjøpesenteret CC Vest. Sjonglerer skole, jobb og fritid Ngo forteller at hun ofte blir nødt til å prioritere jobben foran skolen. Formiddagen tilbringer hun på skolen og ettermiddagen og kvelden på jobb. - Jeg jobber ganske mye, det blir fort 70 til 90 timer i måneden. Butikken er åpen til klokken 20 på hverdager, så jeg får en del vakter etter skoletid, i tillegg til at jeg jobber tre lørdager i måneden. - Jeg tenker at skolearbeid kan jeg alltids gjøre på kvelden etter jobb eller på søndagene. Dette går ofte MÅ HA JOBB: Maria Mathisen (t.v) og Natalie Yen Ngo forteller at er avhengige av å ha jobb ved siden av studiene. Støtten fra Lånekassen holder ikke. utover de andre fritidsaktivitetene. Jeg har for eksempel mindre tid til venner og trening, sier hun. Mål om heltidsstudenter Nestleder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Anne Marit Ringvold, forteller at NSO har som mål at studenter skal ha mulighet til å kun være studenter. - Å ha mulighet til å være heltidsstudent betyr at det må skje en bedring i utdanningskvaliteten, at antall studentboliger som bygges årlig økes til 1500 og at studiestøtta justeres opp til elleve måneder isteden forti. For at dette skal bli en reell mulighet er man avhengig av gode studiestøtteordninger, sier hun. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen, forteller at det langsiktige målet hennes også er å gjøre det mulig å være heltidsstudent. Hun mener det er VIL FORLENGE STØTTEN: Nestleder i Norsk viktig at studentene skal ha nok tid til studentorganisasjon, Anne Marit Ringvold forteller at studiene og at de skal ha mulighet til NSO har som mål at heltidsstudenter ikke skal behøve å ta høyere utdanning. å jobbe for å få det til å gå rundt. Det er viktig for meg at studentene får en utdanning av høy kvalitet og at de blir godt

101 forberedt til å bidra i samfunnet med den kunnskapen og de ferdighetene de tilegner seg. Tiden ved universiteter og høyskoler er en flott mulighet til å fordype seg i kunnskap og engasjere seg i studentdemokratiet eller annet frivillig arbeid. - Jeg håper studentene klarer å utnytte tiden best mulig, tilføyer hun. Utvidet stipend NSO jobber blant annet med å få økt studiestøtten til studentene. I dag får studenter den siste utbetalingen fra lånekassen 15. mai. Dette betyr at mange må jobbe i eksamensperioden for å ha råd til å betale faste utgifter og andre kostnader i sommermånedene. - Vi ser at studentene blir fattigere og fattigere for hvert år, sammenlignet med resten av samfunnet som opplever en velstandsøkning. For å unngå at studenter har det dårligere enn gjennomsnittet av befolkningen, krever NSO også at studiestøtta må heves til 1,5 ganger grunnbeløpet, sier Ringvold. NSO vedtar hvert år krav til statsbudsjettet. De siste årene har elleve måneder studiestøtte vært et av disse kravene. - Statsbudsjettet som legges frem til høsten er regjeringens siste mulighet til å innfri overfor studentene. Med bakgrunn i dette håper vi det blir gjort endringer for neste års budsjett, forteller hun. Mange om beinet Halvorsen forteller at det er mange gode saker som kjemper om midlene på statsbudsjettet. - Stipend i elleve måneder har det foreløpig ikke vært mulig å få gjennomført. Vi har valgt å prioritere studenter med funksjons-nedsettelser og studenter med barn, i tillegg til den kraftige satsingen pa studentboliger. Det siste er jo spesielt viktig for studentenes økonomi, sier hun.. MANGE KJEMPER OM MIDLENE: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen forteller at hennes langsiktige mål er at studenter skal være heltidsstudenter, men at det foreløpig ikke har vært mulig å gjennomføre elleve måneders studiestøtte isteden for dagens ti. Både Ngo og Mathisen mener studiestøtten burde utvides til elleve måneder. De forteller at den ekstra måneden med utbetaling vil ha mye å si for studentene. - Jeg synes det er et veldig bra tiltak. Mange studenter har ikke tid til å jobbe like mye ved sidene av studiene og da blir ofte den første sommermåneden økonomisk utfordrende, sier Ngo.

102 - Man burde absolutt få stipend i juni også. Ikke fordi vi er grådige gribber som skal snylte på staten, men fordi vi går på skole store deler av måneden, og fordi det er umulig å jobbe dobbelt så mye i mai på grunn av eksamener og store psjekter, sier Mathisen.

103 Sykepleierstudenter jobber og tjener mest - Universitetsavisa Side 1 av 4 RSS: Abonner på siste nytt U n i'\ "ersltetsa\ isa. no Sykepleierstudenter jobber og tjener mest Jobber mye: En av fire sykepleierstudenter ved HiST tjener mer enn kner i året. Foto: Istok I Tndheim er det studentene ved HiST som jobber og tjener mest. "Fattigst" er studentene ved NT-fakultetet ved NTNU. Frida Holsten Guilestad ;mailto:(rida.aulleslad nlnu.nol Mobil: Publisert: kl. 06:00 Endret: 09.03,2011 kl. 14:34 Dette er tall fra studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT Helsesektoren ville løpt på 2010), laget av TNS Gallup på oppdrag for studentsamskipnadene f» rekke pblemer om de ikke hadde i Tndheim, Oslo og Bergen. sykepleierstudentene å Gjennomsnittlig lønn for alle studenter ved NTNU er støtte seg til. ^"""^'" Bendheim, kner i året. Ved UiB tjener studentene kner mens Oslo- studiedirektør ved HiST

104 Sykepleierstudenter jobber og tjener mest - Universitetsavisa Side 2 av 4 studentene har kner å rutte med. Dette er et "trimmet gjennomsnitt", som vil si at 2,5 psent av de høyeste inntektene er fjernet. I praksis betyr dette et øvre kuttpunkt på kner i året. LES MER: Skatt og stipend går opp i opp ( Torbjørn Digernes, rektor ved NTNU, benytter anledningen til å feire heltidsstudenten ved NTNU. "Hurra for sisteplass!", skriver han på rektors blogg. 11 måneders støtte - Jeg er helt overbevist om at heltidsstudenten er bra for studentene, som blir ferdig raskest mulig. Det er bra for institusjonen, som får størst mulig effekt av våre ressurser og det er bra for samfunnet, som får ut kandidater uten at det tar for mye tid, sier Digernes. Rektor støtter studentenes krav om 11 måneders studiestøtte: - Studentene tjener i snitt mer enn 2/3 av det de får i lån og stipend. Dette forteller at studentene ikke kan leve på den måten de ønsker å leve kun på studiefinansieringen, sier Digernes. Jobber minst ved NT Bryter man tallene ned på enkelte fakultet ved NTNU ligger Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) på inntektstoppen, med et trimmet gjennomsnitt på kner i året. Hele 13 psent av studentene ved SVT tjener mer enn kner i året. Lavest på inntekststigen er studentene ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT), som gjennomsnittlig tjener kner i året. Hele 49 psent av NT-studentene tjener under kner i året. Deretter følger Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektnikk (IME), med kner i året og Det medisinske fakultet (DMF) med kner. Foreldrenes økonomi hjelper Rektor Digernes påpeker at svarpsenten for de enkelte fakultetene varierer sterkt, og at man skal være forsiktig med å trekke for sterke konklusjoner om hvem som får hjelp hjemmefra og ikke. Like fullt mener han at foreldrenes inntektsgrunnlag har betydning for studentenes egen følelse av økonomisk busthet. I undersøkelsen defineres "økonomisk bust" som det å sjelden eller aldri ha vansker med løpende utgifter, og at man mesteparten av fjoråret ville klart å håndtere en uforutsett regning på 5000 kner. Økonomisk sårbare ved HF På tss av å være de med minst inntekt er studentene ved NT blant de mest "økonomisk buste", slik de definerer seg selv. Hele 55 psent definerer seg om bust. Til forskjell definerer 39 psent

105 Sykepleierstudenter jobber og tjener mest - Universitetsavisa Side 3 av 4 av HF-studentene seg som "økonomisk sårbare", som vil si at man av og til eller ofte har økonomiske vansker og at man ikke ville greid en stor uforutsett regning. - Det er klart at foreldreøkonomien betyr noe. I den grad det er en forskjell, understreker det at den offentlige studiefinansieringen er viktig for å gi like muligheter, sier Digernes. Sykepleierstudentene jobber mest For å finne studentene som tjener mest i Tndheim må man imidlertid se utenfor universitetet - til Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og Dnning Mauds Minde (DMMH). I Tndheim er det sykepleierstudentene ved HiST som jobber desidert mest. Her er en trimmet gjennomsnittlig årsinntekt kner. Deretter følger HiST-teknologene og økonomene, med kner og kner i året. - Jeg tr helsesektoren ville løpt på en rekke pblemer om de ikke hadde sykepleierstudentene å støtte seg til, sier Gunnar Bendheim, studiedirektør ved HiST. Forklaringen på hvorfor HiST-studentenes tjener mest av Tndheimsstudentene mener han ligger i at HiST-tallene også omfatter studenter under etter-utdanning. Omtrent én av fire sykepleier- og teknologi-studenter ved HiST jobber inn mer enn kner i året. For studentene på Gløshaugen er dette tallet betraktelig lavere - her både jobbes og tjenes det mindre. For eksempel er det svært få av studentene ved NT, IME og DMF som tjener mer enn kner i året, henholdsvis tre, fire og seks psent. Kun kner i lommeboken? - Sykepleierstudentene har gjerne tilknytning til arbeidslivet fra før og lett tilgang på relevant arbeid, som kvelds- og helgevakter, sier Bendheim ved HiST. Disse studentene har dessuten mye praksis i utdanningsløpet, hvor de kan etablere kontakter. Til forskjell konuner flere av NTNUs teknologistudenter rett fra allmennfag på videregående, tr Bendheim. - HiST-teknologene tar veien om yrkesfag og noen års arbeid. Dermed har de lett tilgang på kontakter og relevant arbeid. Å jobbe underveis i studieløpet blir først pblematisk når en student prøver å være fulltidsstudent og stryker. - Man kan jo også si at det er faglig relevant for studentene å ha kontakt med arbeidslivet, sier Bendheim, og får støtte fra Digernes:

106 Sykepleierstudenter jobber og tjener mest - Universitetsavisa Side 4 av 4 - Et aspekt som undersøkelsen ikke forteller om er hva slags jobber dette er - er det studierelevant eller bare kner i lommeboken? spør Digernes. Heltidsstudenter ved NTNU Sanmienlignet de andre store universitetene er det NTNU-studentene som tjener minst. 68 psent av NTNU-studentene befinner seg på den nedre enden av skalaen - det vil si gnippene som tjener under kr i året og mellom kr til kr i året. Like fullt er Tndheimsstudentene mer økonomisk buste enn studentene i de andre store byene. Omtrent halvparten defineres som "økonomisk buste", og universitetet har færre sårbare enn i de andre store byene. Tips oss på: tips@universitetsavisa.no Ansvarlig redaktør: Tore Oksholen g?l RSS: Abonner på siste nvtt Universitetsavisa utgis av NTNU og redigeres etter Redaktørplakaten og pressens Vær Varsom-plakat. Avisen er medlem av Den norske fagpresses forening. Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt Innhold fra dette nettstedet. Avisas retningslinjer og redaksjon Alt Innhold er opphavsrettslig beskyttet 2012 Universitetsavisa

107 5 A ( 3- v^eolegct S STAVANGER KOMMUNE Stavangerregionen er Norges tredje største byregion med innbyggere. Byen byr på et variert kulturliv, regionen byr på flotte og varierte natupplevelser. Stavanger kommune har a 9000 ansatte og tilbyr Interessante, utfordrende og varierte arbeidsoppgaver Innen en rekke områder. Videre tilbyr vi gode pensjons- og forsikringsordninger, et godt arbeidsmiljø og attraktive velferdsordninger. VI ønsker mangfold I kommunen og oppfordrer alle kvalifiserte til å søke uansett alder, kjønn, funksjonshiemmlng eller etnisk tilfiørigfiet. VI ønslter flere i hele stillinger, og ber deg som ønsker dette ta kontakt selv om vi har lyst ut deltidsstillinger. Konfidensiell behandling av søker vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Stavanger kommune har prøvetid på 6 måneder. Det vil bli krevd politiattest ved tilsetting av alle som skal yte tjenester til barn eller til personer med utviklingshemming Sommerjobb og helgejobb Rektor Oldensgt. Beskrivelse Type stilling: Stillingspsent: Stillingskode: Årslønn: sommervlkarlat/helgestllling Inntil 100 % sommervikarlat % helgestllling / / / Verneplelerstudent/sykepleierstudent: 1.års student: Etter avsluttet 1.år: Etter avsluttet 2.år: For studenter som er i siste semester og før dokumentet bestått eksamen: HS-fag/lærer/førskole studenter: 1.års student: etter ansiennitet Etter avslutter 1.år: Etter avsluttet 2.år: Studenter i siste semester og I påvente av bestått bahelorgrad: Plelemedarbelder: etter ansiennitet Mulighet for bonusavtale inntil pr.år for studenter i helgestillinger Kvalifikasjoner: Student helse og sosialfag, lærer/førskolelærer, personer med egnethet Arbeidsoppgaver: Personlige egenskaper: Stillingene inngår I turnus med arbeid hver el 4. helg etter eget ønske Personlig egnethet vil bil vektlagt. Evne til å arbeide selvstendig og i team. Å ta ansvar, ha en positiv innstilling og ta initiativ er egenskaper vi ønsker at våre medarbeidere skal ha. Et av våre

108 satsningsområder er friluftsliv, så vi søker en person som liker å være ute og bruke naturen. Vi går på svømming 3 ganger I uken i oppvarmet basseng, så det er en forutsetning at du er fleksibel til denne aktivitet. VI jobber mot å bli et kompetansesenter, og søker dermed folk som kan bidra til å utvikle dette psjektet Vi tilbyr: - En kjekk arbeidsplass med varierte arbeidsoppgaver og dyktige og hyggelige kollegaer. - Vår visjon er DET GODE LIV for beboerne; at hver enkelt skal ha et tjenestetilbud som er tilpasset dem. - Vi driver vårt eget dagsenter. Hele året legges det til rette for korte og lengre ferieturer med beboerne. Beboerne har egen bil som benyttes til utflukter. - Vi er I ferd med å utvikle samarbeid med en vennskapsbollg. Dette for å utvikle det sosiale nettverk for beboerne, og skape en ny faglig arena for personalet. - VI mener sansestimulering er en viktig del av beboernes hverdag, og har derfor utviklet vårt eget sansem. Vi tilstreber rett person på rett plass og ønsker medarbeidere som er interesserte i å være med å utvikle egen arbeidsplass te i å være med å utvikle egen arbeidsplass Annet: CV vil bli brukt som utvidet søkerliste. Attester/vitnemål vil Ikke bli returnert. Menn oppfordres til å søke. Søknaden vil bli behandlet fortløpende Vi ønsker ikke kontakt med bemanningsbyrå. Presentasjon av arbeidsplassen: Rektor Oldensgate er et bofelleskap for mennesker med psykisk utviklingshemming

109 Skal ikke lønn følge kompetanse? Side 1 av 1 TIoréqs SAK S/ Skal Ikke lønn følge kompetanse? Nordlys, 16, apr 2012, side 39 Av Daniel Bx, fylkesrepresentant NSF Student Tms At studielånet ikke er stort nok, kan de fleste være enig i, og det er derfor ni av ti sykepleierstudenter jobber ved siden av studiet. Dette er en stor fordel for studentene som får arbeidserfaring, og for arbeidsplassen som greler å dekke opp de helgevaktene som de færreste av oss liker. Derimot blir vi ikke benyttet effektivt nok. Na er det på tide at sykepleierstudentene blir ansett som en ressurs for, helsevesenet. Lønn og arbeidsinstruks burde følge studiepgresjonen sånn at sykepleierstudentene blir brukt, og lønnet, på riktig måte. MEilMfiEl ->n}j3di^ T^! T^ Innholdet kan kun benyttes innenfor kundens egen virksomhet til medieovervåkingsformål. Det er ikke tillatt å endre innholdet, elier tilgjengeliggjøre dette for tredjepart uten skriftlig samtykke fra Rettighetshaver

110 A... - ^'" o

111 Årsmøtesak Nr. 4 Saksbehandler: Eivind Sogn Dato: FRA STUDIER TIL ARBIED Skillet mellom teori og praksis er og har til alle tider vært et tema som har opptatt sykepleier og utdanningen. Hvordan kan studiestedene på best mulig måte utdanne og kvalifisere morgendagens sykepleiere? Når er sykepleiere klare for å arbeide selvstendig som sykepleiere og hvordan legges det tilrette for opplæring på arbeidsplassene? Svarene er mange og ulikhetene store. Stortingsmelding 13, "utdanning for velferd- samspill i praksis", som ble lagt frem i februar 2012, tar opp temaet om hvordan nyutdannede på en best mulig måte kan gå ut i arbeidslivet med muligheter for læring og kompetanseheving. Stortingsmeldingen peker på at studentllen aldri kan bli lik yrkesllen og hvordan nyutdannede kandidater blir tatt i mot i yrkeslivet har stor betydning for hvordan man kan nyttegjøre seg den utdanningen man har tatt. Regjeringen vil derfor i samarbeid med arbeidsgivere vurdere ulike former for tiltak for å styrke overgangen mellom studier og arbeid. Ulike tiltak: Veiledet første år. Man kan se for seg ulike varianter av et villedet første år. En mulig variant er at alle nyutdannede har rett og krav på intduksjon, opplæring og oppfølging fra arbeidsgiver det første året etter endt utdanning. Hvis vi ser til lærerne inngikk Kunnskapsdepartementet (KD) og Kommunenes sentralforbund (KS) avtale om veiledningsordning for nytilsatte nyutdannede lærere. Denne

112 veiledningsordningen ble igangsatt høsten Veiledningsordningen går ut på at kommunene forplikter seg til spesiell ivaretakelse av nyutdannede nytilsatte lærere, med fokus på veiledning i yrkesllen. I en rapport arbeidsgruppa for ordningene med veiledet første år har utarbeidet beskrives hensikten med ordningen blant annet slik: Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene i en helhetlig lærersatsing for kvalitetsutvikling i barnehage og skole. Det å få hjelp til å reflektere over egen yrkesutøvelse og yrkesidentitet vil kunne bidra til at de nyutdannede lærerne raskere kommer inn i det pedagogiske- og praktiske arbeidet. Dette vil også gi seg utslag når det gjelder læring og trivsel hos elevene. For arbeidsgiver vil veiledning av nyutdannede kunne bidra til å rekruttere og beholde dyktige lærere, samt til innovasjon og fornying. St.meld. nr. 11 ( ) og St.meld. nr. 41 ( ) slår fast at grunnutdanning som lærer ikke er tilstrekkelig for å møte de komplekse utfordringene i barnehage og skole. Det er sider ved lærerarbeidet som erfares og læres best i selve yrkesutøvelsen. En viktig måte å sikre god overgang mellom utdanning og arbeidsliv er gjennom et tilbud.(...) Stortingsmelding 13 peker blant annet på, i forhold til vår utdanning at: (...) en del av yrkeskvalifiseringen skjer i arbeidslivet etter endt utdanning, og det er gjort eksplisitt at arbeidsgiverne tar sin del av ansvaret også for den pfesjonelle ferdigkvalifiseringen, det vil si for å få til en bedre integrering og praktisering av det fagstoffet og de ferdighetene kandidaten har med seg fra utdanningen. Konsekvensen av denne forståelsen av at yrkeskvalifisering er et felles ansvar, er at behov for styrket eller endret kompetanse ikke nødvendigvis skal - eller kan - løses bare gjennom endringer i utdanningene. Et bedre samspill mellom utdanning og arbeidsliv kan i seg selv bidra til å imøtekomme noen av behovene som er signalisert f ra tjenestene.

113 Trainee stillinger: Tre kommuner i Vestfold samt Haukeland sykehus i Bergen tilbyr i dag treineestillinger til nyutdannede sykepleiere. Ordningen går ut på at de nyutdannede sykepleierne får arbeide ved ulike avdelinger og med ulike arbeidsoppgaver i løpet av traineeperioden. Det blir også gitt ekstra veileding, oppfølging og undervisning i traineeperioden. I Vestfold er det kommunene Larvik, Holmestrand og Hof som samarbeider om å tilby nyutdannede sykepleiere traineestillinger. Her får traineene i løpet av 18 måneder arbeide i 6 måneder i de tre ulike kommunen. De får i løpet av traineeperioden delta på ulike kurs og samlinger, studietur og personlig oppfølging og rådgivning. Ved Haukeland sykehus i Bergen har de en tilsvarende traineeordning. Der sykepleier får to år traineestillig hvor de rullerer ved de ulike avdelingene. De vil også få ekstra veiledning og kompetanseoppfølging i løpet av de to årene. Etter endt traineeperiode skal alle sykepleierne tilbys 100% ved en av Haukelands avdelinger. Studentstyret anbefaler årsmøtet å fatte følgende vedtak: Til studentpolitisk plattform: NSF Student krever at det må legges til rette for gode overgangsordninger mellom studier og arbeid. Med vennlig hilsen Anna Mohn Sneve Studentleder, NSF

114 Ve3Lt<ss s/^k: 4

115 Hjelper sykepleiere til å få fast jobb - Hordaland - NRK Nyheter Side 1 av 2 mmmmåæ vedl5 va Hordaland Vurderer sak mot mobilgigant Abonner SISTE FRA NRK. NO Hjelper sykepleiere til a fa fast jobb TRAINEEORDNING- Nyutdannede far 100 psent stilling som sykepleiere. Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox.om Nyutdannede sykepleiere får 100 psent fast stilling fra første dag gjennom en ny traineeordning ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen. Publisert :41. - Ofte blir nyutdannede sykepleiere gående i vikariat, gjerne i reduserte stillingspsenter. Den nye traineeordningen på Haukeland er med på å bryte et etablert mønster i helsevesenet, heter det i en pressemelding. Deltidsutfordring Sykehuset framholder at de med dette tar deltidsutfordringen på alvor. Ifølge tall fra Norges Sykepleierforbund ønsker sju av ti nyutdannede sykepleiere fast fulltidsjobb, men bare to av ti får oppfylt ønsket. Av de nyutdannede hadde 23 psent fått vikariat i full stilling, 35 psent vikariat på deltid og 14 psent fast stilling på deltid, viser en undersøkelse. Les også: Skuffet over heltids-havari Vil jobbe flere helgevakter) Rydder opp i deltidsarbeid! Få vil jobbe fulltid i Helse Vest