Årsmøtesak Nr. 6. Saksbehandler: Kine Bentzen Dato: STUDENTPOLITISK PLATTFORM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmøtesak Nr. 6. Saksbehandler: Kine Bentzen Dato: 20.5.2012 STUDENTPOLITISK PLATTFORM"

Transkript

1 ) 's ic41 Ucx^^^tc

2 Årsmøtesak Nr. 6 Saksbehandler: Kine Bentzen Dato: STUDENTPOLITISK PLATTFORM Studentpolitisk plattform viser NSF Students standpunkt i prinsipielle saker. Årsmøtet prioriterer hvilke områder det til enhver tid skal være en politikk på og plattformen er bindende for studentorganer i NSF. I studentstyrets forslag til studentpolitisk plattform 2012/2013 er det gjort et omfattende revideringsarbeid. Samtidig har studentpolitisk plattform fått ny struktur og oppbygging. Tallpunktene utgår i den nye strukturen, vi har valgt å beholde tallpunktene i det utsendte forslag før overskriften finner dere tallpunktet som indikerer den nye rekkefølgen, bak overskriften i klammer [ ] står den gamle tallplasseringen. Slik kan Årsmøtet enkelt sammenlikne årets struktur opp mot den tidligere strukturen. Studentstyret har foretatt mange redaksjonelle endringer, dette gjelder de alle fleste punktene. Hensiktene med de redaksjonelle endringene er å få et bedre og mer samstemt språk i plattformen, samtidig som det politiske budskapet skal være det samme. Studentstyret foreslår også politiske endringer i plattformen. Punktene studentstyret ønsker å endre, legge til eller fjerne deler eller hele meningsinnholdet, det vil si de politiske standpunktene er merket med stjerne i innholdsfortegnelsen i det nye forslaget.

3 Punktene dette gjelder er følgende: (etter ny oppbygging) 1.2 Sykepleieridentitet 1.6 Opptakskrav 1.7 Språkkrav 1.8 Avkortning 1.9 Rekruttering av menn 2.1 Gradsstruktur 2.4 Felles innholdsdel 2.9 Delstudier i utlandet 2.10 SanksjonsmuHgheter 3.1 Eksamens- og vurderingsformer 3.5 Medikamentregningstest 4.3 Vilkår for kontaktsykepleier 4.4 Krav til undervisningspersonell 4.7 Sykepleierforskning 5.1 Lønns- og arbeidsvilkår for studenter i arbeid 5.3 Overgang fra studier til arbeid 6.3 Hepatittvaksine

4 Det er foretatt redaksjonelle endringer i følgende punkter: 1.5 Finansiering og måltall 2.3 Rammeplanen 2.5 Praksisstudier 2.6 Praksisstudier i avdelinger med døgnkontinuerlig virksomhet 2.7 Samarbeidsavtaler 2.8 Akkreditering av praksisplasser 3.2 Vurdering i praksis 3.4 Nasjonal testing 4.2 Krav til kontaktsykepleier 4.6 Delte stillinger/ kliniske lektorater 5.2 Opptjening av pensjonspoeng under studietiden 5.4 Rett til heltidsstilling

5 ^ f e ^ ^ ' 5^^ p ^^^i' r cxf

6 Innhoid Norsk Sykepleierforbund Studentpolitisk plattform Innhold GENERELT Innledning [1.1] Sykepleieridentitet [1.3] 3* 1.3 Representasjon [1.20] Tillitsvalgte i NSF Student [1.7] Finansiering og måltall [1.5] Opptakskrav [1.14] 4* 1.7 Språkkrav [1.15] 4* 1.8 Avkortning [1.2] 5* 1.9 Rekruttering av menn [1.11] 5* 2.0 STRUKTUR OG OPPBYGGING Gradsstruktur [1.12] 6* 2.2 Helhetlig utdanning [1.8] Rammeplanen [1.4] Felles innholdsdel [nytt punkt]...7* 2.5 Praksisstudier [2.1] Praksisstudier i avdelinger med døgnkontinuerlig virksomhet [2.3] Samarbeidsavtaler [2.4] Akkreditering av praksisplasser [2.2] Delstudier i utlandet [1.12] 8* 2.10 Sanksjonsmuligheter [1.6] 8* 3.0 UNDERVISNING OG VURDERING Eksamens- og vurderingsformer [1.9] 9*

7 3.2 Vurdering i praksis. [2.8] Skikkethetsvurdering [1.17] Nasjonal testing [1.10] Medikamentregningstest [1.13] 10* 3.6 Førstehjelpskurs [1.23] IKT og e-helse [1.25] UTDANNINGEN Krav til studenten [1.25] Krav til kontaktsykepleier [2.5] Vilkår for kontaktsykepleiere [2.6] 12* 4.4 Krav til undervisningspersonell [nytt punkt] 13* 4.5 Kvalitetssikring av undervisningspersonellets praksisnære kunnskap [2.7] Delte stillinger/kliniske lektorater [2.9] Sykepleierforskning [1.22] 13* 5.0 LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR Lønns - og arbeidsvilkår for studenter i arbeid [nytt punkt] 14* 5.2 Opptjening av pensjonspoeng under studietiden [1.19] Overgang fra studier til arbeid [nytt punkt] 14* 5.4 Rett til heltidsstilling [1.21] TILLEGGSUTGIFTER I UTDANNINGEN Utgifter i forbindelse med gjennomføring av praksisstudier [2.10] Autorisasjonsgebyr. [1.18] Hepatittvaksine [1.26] 15

8 1.0 GENERELT 1«1 Inriiednifig [l.i] NSF Student ble opprettet av NSFs landsmøte i 1998 og er en integrert del av NSF. Den studentpolitiske plattformen viser offisielle synspunkter vedtatt av NSF Students øverste organ, årsmøte. Årsmøte prioriterer hvilke områder det til en hver tid skal være en politikk på. NSFs studentpolitiske plattform er utarbeidet innenfor rammene av NSFs formål, prinsipprogram og vedtekter. Plattformen er forpliktende for studentorganer i NSF. 1.1 Sykepiaieri/leiititet 1131 Bachelorutdanning i sykepleie skal ha et fokus på profesjon og funksjon, og bidra til å utvikle en tydelig sykepleieridentitet. Å være bevisst på sykepleierens særegne funksjon, og hvilke resultater profesjonell sykepleie gir, er viktige momenter for å bygge sykepleieridentitet og skape stolthet hos sykepleierstudenter. NSF Student er den nasjonale organisasjonen som best representerer landets sykepleierstudenter i fagrelaterte spørsmål. NSF Students struktur sikrer bred representasjon av sykepleierstudenter fra alle landets sykepleierutdanninger. Følgelig er NSF Student den naturlige representant for sykepleierstudenter i de fora hvor deres interesser skal ivaretas NSF Student krever at det å være tillitsvalgt i NSF Student gir like rettigheter som det å være tillitsvalgt på utdanningsinstitusjonen og andre arenaer der studentene jobber med studentpolitikk.

9 1.5 rliidnsiati^g ^j^ ^rtsltai^ [1-S] De store kravene til studentgjennomstrømming er en viktig årsak til svikt i kvaliteten på sykepleierutdanningen, spesielt innenfor praksisstudiene. I tillegg fører den høye utdanningstakten til at studenter får en knapp oppfølging, som igjen gjør det vanskelig for utdanningsinstitusjonene å vurdere egnethet og skikkethet. Dagens finansieringsordning gjør det økonomisk straffbart for utdanningsinstitusjonene å stryke de som er uegnet/uskikket til å bli sykepleiere. NSF Student krever at hensyn til rammefaktorer som gir tilgang til gode praksisplasser med faglig høy kvalitet, inkluderes i Kunnskapsdepartementets kalkulering av måltall. Finansieringsordningen må vurderes og endres slik at høy kvalitet belønnes fremfor kvantitet. NSF Student krever spesielle studiekrav for opptak til sykepleierutdanningen. Det spesielle studiekravet skal være karakteren 3 eller bedre i fagene matte, norsk og engelsk, samt at man har bestått enten R1/S1+S2, Fysl, Kje2 eller Biol. NSF Student krever at studenter som har måttet dokumentere norskkunnskaper, i henhold til 2.2 punkt 2 i Forskrift om opptak til høyere utdanning, i første praksisperiode må vurderes og evalueres spesielt i forhold til språkkunnskaper. Evalueringen skal vise om studenten behersker norsk skriftlig og muntlig godt nok til å kunne gjennomgå sykepleierutdanningen og utøve sykepleie på en forsvarlig måte. Studenter som består denne evalueringen kan ikke strykes på bakgrunn av mangelfulle språkferdigheter senere i studiet.

10 NSF Student krever at det ikke skal kunne gis avkortning av sykepleierutdanningen på bakgrunn av gjennomført videregående opplæring eller tidligere praksis. Innen sykepleierutdanningen har andelen menn ligget på om lag 10 % i svært lang tid.. Det er ikke iverksatt nevneverdige tiltak for å øke denne andelen. Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler sier at Departementet kan bestemme at det for enkelte utdanninger gis 1 eller 2 tilleggspoeng for søkere av det kjønn som er klart underrepresentert blant studenter eller yrkesutøvere fra vedkommende utdanning NSF Student krever at denne regelen blir tatt i bruk ved opptak av menn til sykepleierutdanningen. I tillegg må det satses på rekrutteringskampanjer rettet særskilt mot menn.

11 2M STRUKTUR OG OPPBYGGING NSF Student mener all sykepleierutdanning må tilpasses gradsstrukturen for høyere utdanning. Det må etableres kliniske og erfaringsbaserte mastergrader i tillegg til teoretiske mastergrader for å sikre sykepleietjenester av høy kvalitet. NSF Student mener at den teoretiske delen av sykepleiefaget er like viktig som den praktiske. Skolene er forpliktet til å legge opp undervisningen på en sånn måte at studentene opplever studiet som en helhet og at det til enhver tid og i enhver modul kommer frem hva sykepleierens særegne funksjon er. NSF Student mener at utdanningen må sees i sin helhet med fokus på studentenes sluttkompetanse. Det skal utdannes faglig dyktige sykepleiere som har solide kunnskaper innenfor alle rammeplanens punkter NSF Student mener at rammeplanen for sykepleierutdanning av 2005 inneholder et minimum av detaljstyring som er av avgjørende betydning for å opprettholde en forsvarlig sykepleierutdanning. Sykepleierutdanning er et nasjonalt ansvar. For å sikre utdanning av dyktige generalister, er det viktig med nasjonal styring gjennom forskrifter og rammeplan.. Hyppige revisjoner av lover og forskrifter ser ut til å skape uroligheter i utdanningene og fokuset blir flyttet fra utdanning til omstrukturering. NSF student krever at utdanningsinstitusjonene får den ro de trenger til å videreutvikle god sykepleierutdanning i tråd med de lover og forskrifter som gjelder for å sikre dyktige sykepleiere til helsevesenet

12 ifljlp^ NSF Student mener at en forsvarlig sykepleierutdanning krever et solid fokus på profesjonskunnskap, og at felles innholdsdel derfor ikke skal overskride 30 studiepoeng. Praksisstudienes innhold skal styres av studentens læringsbehov, ikke praksisstedets behov for arbeidskraft. Alle praksisstudier skal gjennomføres på steder som er relevant for sykepleierutdanningen. Det må være sykepleiestillinger på praksisstedene. le^ I forskrift til Rammeplanen fastsatt 2008, er krav om praksis ved avdelinger med døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter svekket i forhold til Rammeplanen fra NSF Student krever at utdanningsinstitusjonene fortsatt har obligatorisk praksis i minimum 6 uker ved både medisinsk og kirurgisk sengepost for å sikre nyutdannede sykepleiere handlingskompetanse i arbeid med kritisk syke pasienter. NSF Student mener at samarbeidsavtalen mellom utdanningsinstitusjonen og praksisfelt må tydeliggjøres og konkretiseres. Avtalen skal sikre at praksisstedets veileder har avsatt tid til veiledning og refleksjon med studenten. En tydeliggjøring av kravene til lærestedets undervisningspersonells tilstedeværelse er påkrevd for å sikre tilstrekkelig 7

13 grunnlag for evaluering og vurdering av studentens prestasjoner. Videre skal samarbeidsavtalen inneholde konkrete planer for praksisstudiet som beskriver hvilke sykepleieroppgaver studenten kan lære på det enkelte praksissted. Utdanningsinstitusjonen har hovedansvaret for å påse at planene er i samsvar med rammeplanens formål, mål og krav til kompetanse en nyutdannet sykepleier skal inneha. NSF Student krever kvalitetssikring av praksisstedet gjennom en akkrediteringsordning. En slik ordning skal sikre gode praksisplasser, og at rammeplanens bestemmelser blir fulgt. Delstudier i utlandet kan gi verdifulle erfaringer og en utvidet forståelse av sykepleieres virksomhetsfelt. Kvalitetssikring av læringsutbyttet er ofte mer krevende enn ved studier i Norge. Undervisningsinstitusjonene skal stille krav til kvalitet og læringsutbytte, og sikre at sluttkompetansekravene for sykepleierutdanningen oppnås. Studenter som tar delstudier i utlandet skal følge norsk rammeplan under oppholdet, for å opparbeide tilsvarende kvalifikasjoner som de ville fått i Norge. NSF Student krever at studenter som tar delstudier i utlandet, mottar relevant veiledning før avreise og underveis i oppholdet. NSF Student er opptatt av at utdanningen følger rammeplanens bestemmelser, og mener det er svært kritikkverdig at det ikke finnes noen sanksjonsmuligheter mot utdanningsinstitusjoner som bryter med rammeplanens krav. NOKUTs mandat bør utvides til også være et klageorgan med mulighet for å sanksjonere overfor utdanningsinstitusjoner som bryter gitte kvalitetskrav

14 3«0 UNDERVISNING OG VURDERING 3.1 Eksameris- og ^'tøcledi^gsfofmet [l. ] NSF Student krever at skolene velger eksamens- og vurderingsformer som sikrer individuell vurdering av studenten. Valg av eksamens- og vurderingsform skal ikke velges ut fra økonomiske forhold eller hva som er den praktisk enkleste måten å vurdere studenten på. Studentens kompetanse skal dokumenteres i forhold til måloppnåelseskravene i rammeplanen. Det skal være en øvre grense på 3 forsøk per eksamen, og ikke mulighet for å ta opp en eksamen ved en annen skole etter 3 stryk. Det skal benyttes graderte karakterer i alle teoretiske emner omtalt i forskrift til rammeplan for sykepleieutdanning. Det skal kunne kreves skriftlige tilbakemeldinger fra sensor/veiledere på alle innleverte arbeidskrav, ut fra gitte kriterier for arbeidskravet. Det må innføres et nasjonalt organ som skal godkjenne utdanningsinstitusjonenes eksamensformer og eksamener. NSF Student mener lærestedets undervisningspersonells ansvar for evaluering av sykepleierstudenter krever ukentlig tilstedeværelse på praksisstedet. Dette skal være i tillegg til forventningssamtale, midtevaluering og sluttevaluering. 33 Sl<ikkethets yrcia^iri9 (i.l7j Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, av 30. juni 2006 må vektlegges sterkere. Det må sikres at alle studenter har mottatt og forstått informasjon om skikkethetsforskriften, og muligheten for å sende inn tvilsmelding. NSF Student mener testing av ulovlige rusmidler, der man har skjellig grunn til å mistenke studenten for misbruk, er et nødvendig tiltak for å sikre studentens skikkethet og pasientens sikkerhet.

15 NSF Student krever at utdanningsinstitusjonene oppretter og følger rutiner for en løpende skikkethetsvurdering av alle sine sykepleierstudenter gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen skal inngå i den helhetlige vurderingen av studentens faglige kompetanse og personlige egenskaper, som er grunnlaget for utstedelse av vitnemål, autorisasjon og mulighet til å arbeide som sykepleier. NSF Student krever at studentene er sikret et likt kunnskapsgrunnlag ved endt utdannelse, uavhengig av studiested. NSF Student krever nasjonal testing i alle teoretiske emner omtalt i forskrift til rammeplan for sykepleieutdanning. Medikamentregningstester i sykepleieutdanningen skal bestå av en praktisk og teoretisk del, hvor begge består av flere oppgaver. Den praktiske testen skal inneholde alle deler av den grunnleggende legemiddelhåndteringen, fra å lese og forstå en ordinasjon, til utregning av dose og rett administrering av medikamentet. Testene skal bestås feilfritt minst en gang per skoleår. Sykepleierstudenter og sykepleiere har på lik linje med annet helsepersonell plikt til å hjelpe i akuttsituasjoner, og NSF Student mener derfor det er viktig med undervisning som sikrer slik handlingskompetanse. Det skal derfor gjennomføres obligatorisk førstehjelpskurs utover grunnleggende HLR, minimum én gang per år ved alle utdanningsinstitusjoner. Samtlige studenter skal sertifiseres på DHLR innen 2 år er fullført eller tilsvarende på deltidsstudie. 3.7 IKT og Q-helse [1.25] NSF Student mener IKT og dokumentasjon av sykepleie må tas i bruk som verktøy og virkemiddel i kunnskaps- og kompetanseutvikling og klinisk 10

16 praksis. Sykepleierutdanningene må sikres midler til å investere i nødvendig teknologisk utstyr og undervisningspersonellets kompetanse slik at de kan drive oppdatert og tilstrekkelig opplæring innen dette feltet. 11

17 4M UTDANNINGEN NSF Student mener studenten selv må ta ansvar for egen læring og være bevisst de krav som stilles til studenten ved å sette seg inn i rammeplanen og fagplaner, og utarbeide konkrete mål for sin studieprogresjon ut ifra dette. Studenten må ta ansvar for å melde fra dersom det er forhold i studiesituasjonen som begrenser muligheter til å oppnå handlingskompetanse og handlingsberedskap i tråd med rammeplanen. 4.2 Kray fil kontaktsvk^pieier f2,?1 NSF Student krever at veileder på praksisstedet skal være sykepleier, og ha minst 2 års arbeidserfaring på praksisstedet før han/hun har ansvar for en sykepleierstudent. Kontaktsykepleier skal ha gjennomgått et veilederkurs og satt seg inn i Rammeplan for sykepleierutdanning før de kan ha ansvar for en student. Veilederkurset er utdanningsinstitusjonens ansvar, og praksisstedet skal sørge for at aktuelle kontaktsykepleiere gis fri med lønn til å delta på veilederkurs minst hvert tredje år. Dette må inngå i samarbeidsavtalen mellom utdanningsinstitusjon og praksissted. Studenten har krav til å følge sin kontaktsykepleier minst 75 % av sin praksisturnus og helst 100 %. 4.3 Vilkår f\i?' Montalctsyi^eplei^rB {2 NSF Student krever at kontaktsykepleiere sikres rammevilkår som gjør det attraktivt å være kontaktsykepleier, samt mulig å gjennomføre undervisning og opplæring av studenter på lik linje med andre lovpålagte oppgaver. 12

18 NSF Student krever at sykepleierutdanningens undervisningspersonell er gode pedagoger som evner å undervise, veilede og motivere på en måte som bidrar til å bygge sykepleieridentitet. 4.S Kyalltetssili^-iriij av iiiidetviér^hi^sp^isoneiiets Sykepleierutdanningens undervisningspersonell som veileder studenter i praksisstudier, skal ha minst tre ukers relevant praksis på de aktuelle praksisstedene i løpet av ett år. Dette vil være med på å kvalitetssikre undervisningspersonellets kunnskaper fra praksisfeltet. Samtidig som det vil være en viktig faktor for å øke kvaliteten i veiledningen til studenter i praksisstudier. NSF Student ser fordelene ved bruk av delte stillinger/kliniske lektorater og mener at ved bruk av denne type stillinger kan evaluerings- og veiledningsansvaret bedre bli ivaretatt. NSF Student krever at slike stillinger blir opprettet ved alle utdanningsinstitusjoner for å styrke kvaliteten i utdanningen, og for å styrke utdanning og forskning i de ulike praksisarenaene. utdanningsinstitusjonene bør primært fokusere på forskning som kan knyttes til sykepleierutdanningen. I tilfeller hvor det er mulig, bør studentene informeres og involveres i forskningsarbeidet ved institusjonen. 13

19 5.0 LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR 4 i,6iii-^s itf\ 'or sr<ijeri f^ NSF Student krever at sykepleierstudenters lønns- og arbeidsvilkår tariffestes. Lønnen skal stå i forhold til kompetanseprogresjon og arbeidsoppgaver. NSF Student krever også at arbeidsavtalene skal sikre at studentene kan ivareta sine studieforpliktelser.,^ ti i i. v Lav lønnsuttelling, samt dårlig tilgang på fulle stillinger, fører til uforholdsmessig dårlig uttelling i pensjonspoeng for sykepleiere. NSF Student aksepterer ikke at studentene taper økonomisk på å ta høyere utdanning, og krever opptjening av pensjonspoeng under studietiden. 53 O jer^^fpy fra stutlle^ lli arbeid h-v^-*^ cuj^ikt] NSF Student krever at det må legges til rette for gode overgangsordninger mellom studier og arbeid. Stillingsbrøkene som tilbys nyutdannede sykepleiere er uakseptable. NSF Student krever at heltidsstilling skal være mer enn en teoretisk mulighet. Retten til heltid vi! dessuten øke statusen til sykepleieryrket. 14

20 6.0 TILLEGGSUTGIFTER I UTDANNINGEN 6.1 Utgifter i forbindelse meå gjennomføring a NSF Student krever at utgifter til uniformer som er påkrevd i forbindelse med øvingspost eller praksisstudier skal studentene få dekket gjennom ordninger ved studiestedet. Kostnader ved reise- og oppholdsutgifter i forbindelse med praksisstudier, som overstiger utgiftene studentene har til reise mellom hjemmet og studiestedet, skal dekkes av undervisningsinstitusjonen. Autorisering av helsepersonell skal være kostnadsfritt. Staten utdanner sykepleiere og er avhengig av autoriserte sykepleiere i arbeid, og må derfor ta de økonomiske kostnadene selv. Autorisasjonsgebyret er et gebyr på utdanning som strider mot gratisprinsippet i norsk utdanning. Gjennom praksisstudier og I senere yrkesutøvelse som sykepleier er studentene utsatt for risiko for hepatitt A- og B- smitte. NSF Student mener at vaksinering av alle sykepleierstudenter vil være en investering i smitteforebygging under studiet og i fremtidig yrkesutøvelse. NSF Student ønsker derfor at alle sykepleierstudenter skal få tilbud om gratis vaksine mot Hepatitt A og B. Dette skal også inkludere relevante vaksiner for studentene som har praksisplass i utlandet. Folkehelseinstituttet har, etter en faglig vurdering, anbefalt at regjeringen skal betale for vaksinene som er nødvendig for sykepleiestudenter. NSF Student krever at regjeringen innfører ordningen. 15

21 5n\/L b foi^c^enper xr^-ve C

22 Studentstyret anbefaler årsmøtet å fatte følgende vedtak: Studentstyrets forslag til NSFs studentpolitiske plattform vedtas. Dissens: Berit Marie Nilsen, Marte Sofie 0 Dalen og Eivind Sogn har tatt ut dissens vedrørende punkt 1.6 opptakskrav. Ønsker ikke tillegget foreslått av studentstyret. Med vennlig hilsen Anna Mohn Sneve Studentleder, NSF

23 U'tDLeG(^ S^t (^

24 NSFs studentpolitiske plattform LO GENERELT 1.1 Innledning NSF Student ble opprettet av NSFs landsmøte i 1998, og er en integrert del av NSF. Den studentpolitiske plattformen viser offisielle synspunkter vedtatt av NSF Students øverste organ, årsmøtet. Årsmøte prioriterer hvilke områder det til en hver tid skal være en politikk på. NSFs studentpolitiske plattform er utarbeidet innenfor rammene av NSFs formål, prinsipprogram og vedtekter. Plattformen er forpliktende for studentorganer i NSF. 1.2 Sykepleierutdanningen NSF Student mener all sykepleierutdanning må tilpasses gradsstrukturen for høyere utdanning. Det skal ikke gis nedkorting av studiet ved lignende fag fra videregående opplæring, men følges i sin helhet ifølge rammeplanens bestemmelser. Det må etableres kliniske og erfaringsbaserte mastergrader i tillegg til teoretiske mastergrader for å sikre sykepleietjenester av høy kvalitet. 1.3 Sykepleieridentitet Det er viktig for sykepleierstudenter å opparbeide seg en god sykepleieridentitet. Dette bør gjøres ved å styrke sykepleiefaget under utdanningen og å ha et kontinuerlig fokus på profesjonen og funksjon. NSF Student mener sykepleiernes særegne funksjon er å fremme helse, hjelpe personer som har eller kan bli utsatt for sykdom/helsesvikt med å ivareta sine gruimleggende behov. Å være bevisst på hvilken særegen funksjon sykepleierne har, skaper stolthet og NSF Student mener at helseutdanningene ikke skal ha noen felles studieår. Sykepleie er en egen profesjon.

25 1.4 Rammeplanen NSF Student mener at rammeplanen for sykepleierutdaiming av 2005 inneholder et minimum av detaljstyring som er av avgjørende betydning for å opprettholde en forsvarlig sykepleierutdanning. Sykepleierutdanning er et nasjonalt ansvar og det er derfor viktig at vi har en nasjonal st)ting gjennom forskrifter og lover som rammeplanen for å sikre at sykepleierne som utdannes er dyktige generalister som kan jobbe i alle deler av helsevesenet. Hyppige revisjoner av lover og forskrifter ser ut til å skape uroligheter i utdanningene og fokuset blir flyttet fra utdanning til omstrukturering. Dette er uheldig og skaper unødvendig konsekvenser for fag- og utdanningsmiljø. NSF student krever at utdanningsinstitusjonene får den ro de trenger til å videreutvikle god sykepleierutdanning i tråd med de lover og forskrifter som gjelder for å sikre dyktige sykepleiere til helsevesenet. Brudd på rammeplanen som ikke blir avdekket kan medføre at studenter som ikke har oppnådd nødvendig handlingskompetanse og handlingsberedskap, mottar autorisasjon som sykepleiere. Det er derfor svært viktig at brudd på rammeplanen avdekkes og far konsekvenser for den gjeldende utdanningsinstitusjon. Dispensasjon fra å oppfylle rammeplanens betingelser skal ikke innvilges. 1.5 Kvalitet foran kvantitet Norge utdanner i dag et veldig høyt antall sykepleiere. Vi utdanner to sykepleiere for hvert årsverk. En høy utdanningstakt belaster utdanningssystemet. De store kravene til studentgjennomstrømming er en viktig årsak til svikt i kvaliteten på sykepleierutdanningen, spesielt innenfor praksisstudiene. Dermed reduseres kvaliteten på utdanningen og de som utdannes. Dagens finansieringsordning gjør det økonomisk straffbart for utdanningsinstitusjonene å vurdere studenters egnethet og skikkethet, og eventuelt stryke de som er uegnet/uskikket til å bli sykepleiere. I tillegg fører den høye utdanningstakten til at studenter får en knapp oppfølging som igjen gjør det vanskelig for utdanningene å vurdere egnethet og skikkethet. Dette er fører til at vi i dagens sykepleierutdanning premierer kvantitet foran kvalitet og fokus på høy faglig standard. NSF Student krever at hensyn til rammefaktorer som til gjengang til gode praksisplasser med faglig høy kvalitet inkluderes i Kunnskapsdepartementets kalkulering av måltall for sykepleierutdanningen, og at denfinansieringsordningenvurderes og endres slik at høy kvalitet belønnes fremfor kvantitet

26 1.6 Sanksjonsmuligheter NSF Student er opptatt av at utdanningen følger rammeplanens bestemmelser for sykepleierutdaimingen, og mener det er svært kritikkverdig at det ikke finnes noen sanksjonsmuligheter mot utdanningsinstitusjoner som bryter med rammeplanens krav. NSF Student mener det må innføres et tilsjmsorgan slik at man kan melde inn brudd på rammeplanen. Per i dag finnes det kun et organ, NOKUT, som godkjenner utdanningsinstitusjonens plan for gjennomførelse. Ikke om dette faktisk blir overholdt. 1.7 Like rettigheter for tilutsvalgte i NSF Student NSF Student krever at det å være tillitsvalgt i NSF Student gir like rettigheter som det å være tillitsvalgt på skolen og andre arenaer der studentene jobber med studentpolitikk. 1.8 HelhetUg utdanning NSF Student mener at den teoretiske delen av sykepleiefaget er like viktig som den praktiske. Skolene er forpliktet til å legge opp undervisningen på en sånn måte at studentene opplever studiet som en helhet og at det til enhver tid og i enhver modul kommer frem hva sykepleierens særegne funksjon er. NSF Student mener at utdanningen må sees i sin helhet med fokus på studentenes sluttkompetanse. Det skal utdannes faglig dyktige sykepleiere som har solide kunnskaper innenfor alle rammeplanens punkter. 1.9 Eksamens- og vurderingsformer NSF Student krever at skolene velger eksamens- og vurderingsformer som sikrer individuell vurdering av studenten. Multiple choice (flervalseksamen) er en uegnet eksamensform i sykepleierutdanningen. Valg av eksamens- og vurderingsform skal ikke velges ut fra økonomiske forhold eller hva som er den praktisk enkleste måten å vurdere studenten på. Studentens kompetanse skal dokumenteres i forhold til måloppnåelseskravene i rammeplanen. Det skal være en maksgrense på 3 forsøk per eksamen, og ikke muughet for å ta opp en eksamen ved en armen skole etter 3 stryk. Det skal benyttes graderte karakterer i alle teoretiske emner omtalt i forskrift til rammeplan for sykepleieutdanning. Det skal kunne kreves tilbakemelding på alle innleverte arbeidskrav. Det skal kunne kreves skriftlige

27 tilbakemeldinger på innleverte arbeidskrav, ut fra gitte kriterier for arbeidskravet. Det skal kreves skriftlig tilbakemelding fra sensor/veiledere på alle innleverte arbeidskrav. Det må innføres et nasjonalt organ som skal godkjeime de forskjellige skolenes eksamensformer og eksamener Nasjonale prøver NSF Student krever nasjonale prøver i alle teoretiske emner omtalt i forskrift til rammeplan for sykepleieutdanning Kjønnsbalanse og rekruttering av menn i sykepleierutdanningen I Norge har vi et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarked. limen sykepleierfaget har kjønnssammensetningen vært uendret i svært lang tid. Det er ikke iverksatt nevneverdige tiltak for å øke andelen menn i sykepleierutdanning. NSF Student mener dette er en situasjon som ikke kan fortsette. Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler sier i 7-16: Departementet kan bestemme at det for enkelte utdanninger gis 1 eller 2 tilleggspoeng for søkere av det kjønn som er klart imderrepresentert blant studenter eller yrkesutøvere fra vedkommende utdanning. NSF Student krever at denne regelen blir tatt i bruk ved opptak av menn til sykepleierutdaimingen. I tillegg må det satses på rekrutteringskampanjer rettet særskilt mot menn. NSF Student krever også at det gjennomføres holdningskampanjer og markedsføring av sykepleierjrket for å heve statusen på sykepleierutdanningen og yrket Internasjonalisering Delstudier i utlandet kan gi verdifulle erfaringer og en utvidet forståelse av sykepleieres virksomhetsfelt. Kvalitetssikring av læringsutbj^et er ofte mer krevende enn ved studier i Norge. Undervisningsinstitusjonene skal stille krav til kvalitet og læringsutbytte, og sikre at sluttkompetansekravene for sykepleierutdanningen oppnås. Det må særlig sikres at studentene mottar relevant veiledning og oppfølging ved praksisstudier utenlands. Praksisstudier i

28 utlandet skal ikke forkortes (jfr kravet i Rammeplanen). Det må særlig sikres at studentene mottar relevant veiledning og oppfølging i forkant og underveis i praksisstudier utenlands Medikamentregningstest Endringsforslag av hele pimktet: Medikamentregningstester i sykepleieutdanningen skal bestå av en praktisk og teoretisk del, hvor begge består av flere oppgaver. Den praktiske testen skal inneholde alle deler av den grunnleggende legemiddelhåndteringen, fra å lese og forstå en ordinasjon, til utregning av dose og rett administrering av medikamentet. Testene skal bestås feilfritt minst en gang per skoleår. NSF Student mener at det bør opprettes en nasjonal oppgavebank for medikamentregningstest som skal benyttes på alle sykepleieutdanninger, dette for å sikre like rettigheter for studentene. NSF Student ønsker at undervisningen i medikamentregning kvalitetssikres ved at det stilles strengere krav til matematikkunnskapene til de lærerne som underviser i dette faget Opptakskrav NSF Student er for bruk av karakterkrav ved opptak til høyere utdanning. NSF Student mener det skal legges til rette for at personer med yrkesfagug utdanning, skal få rett til å opparbeide seg generell studiekompetanse selv etter fylte 21 år Språkkrav I dag stilles det et minstekrav om 450 poeng på bergenstesten for å komme inn på høyere utdanning. Disse 450 poengene fås gjennom en skriftug test. For å ivareta pasientens på en best mulig måte og yte fagkg forsvarlig sykepleie, ønsker NSF Student at det skal innføres krav om 650 poeng, der 200 poeng skal være en munthg test. Det skal innføres krav om 650 poeng i skriftlig, og 550 muntlig. NSF Student ønsker at studenter med 650 poengs minimumskrav på Bergenstest (annet morsmål) og studenter med språklige utfordringer (dysleksi) følges nøye opp og det må i en tidlig fase avgjøres om studenten på bakgrunn av disse utfordringene er skikket for sykepleieryrket.

29 1.16 Språkkrav til forelesere/lærere: Gjennom oppfølging fra skolen faglige ledelse skal det legges til rette for at lærere med annet morsmål enn norsk skal få hjelp til å mest mulig kunne formidle sitt fag. Det må være krav om gode norsk- eller engelskkunnskaper for å kunne være foreleser. Veiledere på skriftlige oppgaver (studiekrav, bachelor etc.) skal ha gode norskkunnskaper Skikkethetsvurdering "Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning", av 30. juni 2006 må vektlegges sterkere. Det må sikres at alle studenter har mottatt og forstått informasjon om skikkethetsforskriften, og muligheten for å sende inn tvilsmelding. NSF Student mener testing for ulovlige rusmidler der man har skjellig grunn til å mistenke studenten for misbruk er et nødvendig tiltak for å sikre studentens skikkethet og pasientens sikkerhet. NSF Student krever at utdanningsinstitusjonene oppretter og følger rutiner for en løpende skikkethetsvurdering av alle sine sykepleierstudenter gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen skal inngå i den helhetlige vurderingen av studentens faglige kompetanse og personlige egenskaper som er grunnlaget for utstedelse av vitnemål, autorisasjon og mulighet til å jobbe som sykepleier. NSF Student krever at utdanningsinstitusjonene oppretter og følger rutiner for en løpende skikkethetsvurdering av alle sine sykepleierstudenter gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen skal inngå i den helhetlige vurderingen av studentens faglige kompetanse og personlige egenskaper som er grunnlaget for utstedelse av vitnemål, autorisasjon og mulighet til å jobbe som sykepleier Autorisasjonsgebyr Autorisering av helsepersonell skal være kostnadsfritt. Staten utdanner sykepleiere og er avhengig av autoriserte sykepleiere i arbeid, og må derfor ta de økonomiske kostnadene selv. Autorisasjonsgebyret er et gebyr på utdanning som strider mot gratisprinsippet i norsk utdanning Opptjening av pensjonspoeng under studietiden Sykepleierstudenter blir tapere når det gjelder opptjening av pensjonspoeng, til tross for

30 samfunnets økende behov for sykepleiefaglig kompetanse. Lav lønnsuttelling, samt dårlig tilgang på fiille stillinger, fører til uforholdsmessig dårlig uttelling i pensjonspoeng for sykepleiere. NSF Student aksepterer ikke at studentene taper økonomisk på å ta høyere utdanning, og krever opptjening av pensjonspoeng under studietiden Representasjon i andre organer NSF Student er den nasjonale organisasjonen som best representerer landets sykepleierstudenter i fagrelaterte spørsmål. NSF Students struktur sikrer bred representasjon av sykepleierstudenter fra alle landets sykepleierutdanninger. Følgelig er NSF Student den naturlige representant for sykepleierstudenter i de fora hvor disses interesser skal ivaretas Heltidsjobb - en nødvendighet Stillingsbrøkene som tilbys nyutdannede sykepleiere er uakseptable. Svært mange må ta deltidsjobber og vikariater det ikke er muug å leve av. Dette er dårug utnytting av tilgjengelige ressurser, og en viktig medvirkende årsak til sykepleiermangelen. Hele og faste stillinger gir økonomisk selvstendighet og nødvendig trygghet i arbeidsforholdet, som igjen gir rom for personlig og faglig utvikling. NSF Student krever at heltidsstilling skal være meir enn en teoretisk mulighet. Retten til heltid vil dessuten øke statusen til sykepleieryrket. 1,22 Sykepleierforskning Forskning i sykepleierundervisningen er avgjørende for utvikling og kvalitet i sykepleierfaget og en forutsetning for forskningsbasert undervisning. Utdanningsinstitusjonene bør primært fokusere på forskning som kan forbedre sykepleierutdanningen. Det skal være et minstekrav at foreleserne bruker den nyeste forskningen i utdannelsen av sykepleiere. Det skal også være et krav til at studentene i løpet av utdanningen lærer seg å tenke kritisk i forhold til forskning som omhandler det naturvitenskapelige og den praktiske utførelsen av sykepleie Førstehjelpskurs Sykepleierstudenter og sykepleiere har på Uk linje med annet helsepersonell plikt til å hjelpe i akuttsituasjoner, og NSF Student mener derfor det er viktig med undervisning som sikrer slik

31 handlingskompetanse. Det skal derfor gjennomføres obligatorisk førstehjelpskurs utover grunnleggende HLR, minimum én gang per år ved alle utdanningsinstitusjoner. Samtlige studenter skal sertifiseres på DHLR innen 2 år er fullført eller tilsvarende på deltidsstudie Krav til studenten NSF Student mener studenten selv må ta ansvar for egen læring og være bevisst de krav som stilles til studenten ved å sette seg inn i rammeplanen og fagplaner, og utarbeide konkrete mål for sin studieprogresjon fra dette. Studenten må også ta ansvar for å melde fra dersom det er forhold i studiesituasjonen som begrenser muligheter til å oppnå handlingskompetanse og handlingsberedskap i tråd med rammeplanen. 1,25 IKT og e-helse NSF Student mener IKT og dokumentasjon av sykepleie må tas i bruk som verktøy og virkemiddel i kunnskaps- og kompetanseutvikling og klinisk praksis. Sykepleierutdanningene må sikres midler til å investere i nødvendig teknologisk utstyr og lærernes kompetanse slik at de kan drive oppdatert og tilstrekkelig opplæring innen dette feltet Hepatittvaksine Gjennom praksisstudier og i senere yrkesutøvelse som sykepleier er studentene utsatt for risiko for hepatitt A- og B- smitte. NSF Student mener at vaksinering av alle sykepleierstudenter vil være en investering i smitteforebygging under studiet og i fremtidig yrkesutøvelse. NSF Student ønsker derfor at alle sykepleierstudenter skal få tilbud om gratis vaksine mot Hepatitt A og B. Dette skal også inkludere relevante vaksiner for studentene som har praksisplass i utlandet.

32 2.0 PRAKSIS 2.1 Innledning Praksisstudiene er en av de viktigste arenaer for studentene siden den utgjør en stor del av sykepleierutdanningen. Det er her studentene far mulighet til å utøve kunnskapsbasert praktisk sykepleie. Praksisstudienes innhold skal styres av studentens læringsbehov, ikke praksisstedets behov for arbeidskraft. Alle praksisstudier skal gjennomføres på steder som er relevant for sykepleierutdanningen. Det må være sykepleiestillinger på praksisstedene. 2,2 Kvalitetsikring av praksissteder gjennom en godkjenningsordning Halvparten av sykepleierutdanningen foregår i det kliniske praksisfeltet, iimenfor somatikk, psykiatri, eldreomsorg og hjemmebasert sykepleie. NSF Student vet at det er store utfordringer knyttet til oppfølging både fra utdanningsinstitusjoners veiledere og praksisstedets kontaktsykepleiere, at utdanningsinstitusjonene ben3tter praksissteder som ikke gir det utbyttet som rammeplanen krever og at evalueringer gjort på utilstrekkelig vurderingsgrunnlag. NSF Student krever at det utvikles en godkjenningsordning for praksissteder. 2,3 Praksisstudier i avdeunger med døgnkontinuerug virksomhet Rammeplanen spesifiserer at: "Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, i og utenfor institusjoner." Praksisstudier ved medisinske og kirurgiske avdelinger med døgnkontinuerlig virksomhet er avgjørende for å opparbeide kompetanse i sykepleie til pasienter med svikt i evnen til å ivareta egne behov. Denne type praksisstudier kan ikke erstattes av polikliniske behandlingstilbud, uten at dette begrenser studentenes mulighet til å oppnå handlingskompetanse i pleie, omsorg og behandling. Til tross for at nye behandlingstilbud åpner for andre typer praksisstudier er det fortsatt i denne type avdelinger at man på en forsvarlig måte kan tilegne seg svært viktig kunnskap om de sentrale delene av sykepleiefaget. I forskrift til Rammeplanen fastsatt , er krav om slik praksis utydeliggjort. NSF Student krever at utdanningsinstitusjonene fortsatt har obhgatorisk praksis i minimum 6 uker ved både medisinsk og kirurgisk sengepost for å sikre nyutdannede sykepleiere handlingskompetanse i arbeid med kritisk syke pasienter.

33 2,4 Konkretisering av samarbeidsavtaler Dagens rammeplan krever at utdanningsinstitusjonen og praksisstedet skal ha samarbeidsavtaler. NSF Student erfarer at denne samarbeidsavtalen er for overordnet. Samarbeidsavtalen må tydeliggjøres og konkretiseres. NSF Student krever kvalitetssikring av praksisstedet gjennom en akkrediteringsordning. En slik ordning skal sikre at rammeplanens bestemmelser blir fulgt i praksis. Avtalen skal sikre at praksisstedets veileder har avsatt tid til veiledning og refleksjon med studenten, samt kravene til lærestedets undervisningspersonells tilstedeværelse på praksisstedet. En tydeliggjøring av kravene til lærestedets undervisningspersonells tilstedeværelse er påkrevd for å sikre tilsfrekkelig grunnlag for evaluering og vurdering av studentens prestasjoner. Videre skal samarbeidsavtalen inneholde konkrete planer for praksisstudiet som beskriver hvilke målspesifikke sykepleieroppgaver studenten kan lære på det enkelte praksissted. Utdanningsinstitusjonen har hovedansvaret for å påse at planene er i samsvar med rammeplanens formål, mål og krav til kompetanse en nyutdannet sykepleier skal inneha. 2,5 Krav til praksisveileder/ kontaktsykepleier Praksisveileder skal være sykepleier, og ha minst 2 års arbeidserfaring som sykepleier før han/hun har ansvar for en sykepleierstudent. Praksisveileder/kontaktsykepleier skal ha gjennomgått et praksisveilederkurs og satt seg inn i Rammeplan for sykepleierutdanning før de kan ha ansvar for en student. Praksisveilederkurset er utdanningsinstitusjonens ansvar, og praksisstedet skal sørge for at aktuelle praksisveiledere/kontaktsykepleiere gis fri med lønn til å delta på praksisveilederkurs minst hvert tredje år. Dette må inngå i avtalen mellom utdanningsinstitusjon og praksissted. Studenten har krav til å følge sin kontaktsykepleier minst 75 % av sin praksisturnus og helst 100 %. 2,6 Klinikkens ansvar for undervisning Undervisning av studenter er en lovpålagt oppgave både i spesialist- og kommunehelsetjenesten (jf spesialisthelsetjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven). Praksisveiledere / kontaktsykepleier må derfor sikres rammevilkår som gjør det attraktivt å være praksisveileder/kontaktsykepleier, samt mulig å gjennomføre imdervisning og opplæring av studenter på lik linje med andre lovpålagte oppgaver. Det må være begrensninger på hvor mange studenter en praksisveileder/kontaktsykepleier skal ha ansvar for per praksis, for å

34 sikre en god oppfølging og veiledning av den enkelte. NSF Student krever at praksisveileder/kontaktsykepleier fører avvik dersom rammevilkår legger begrensninger for veiledning og oppfølgning av studenten slik at dette kan dokumenteres for arbeidsgiver og utdanning. Det må legges til rette for at studenten kan fa bytte praksisveileder/kontaktsykepleier dersom denne ikke oppfyller kravene, eller av andre grunner begrenser et godt praksisstudie, slik at studenten får optimalt læringsutbytte av praksisperioden. 2,7 Kvalitetssikring av lærernes praksisnære kunnskap Sykepleierutdanningens undervisningspersonell som veileder studenter i praksisstudier, skal ha minst tre ukers relevant praksis på de aktuelle praksisstedene i løpet av ett år. Dette vil være med på å kvalitetssikre lærernes kunnskaper fra praksisfeltet. Samtidig som det vil være en viktig faktor for å øke kvaliteten i veiledningen til studenter i praksisstudier. 2,8 Praksisvurdering Rammeplanens krav om jevnlig veiledning, oppfølging og vurdering i veiledede praksisstudier følges ikke godt nok opp av lærestedets undervisningspersonell. Skolens veileder skal møte studenten for jevnlig veiledning. Dette i henhold til rammeplanen for sykepleieutdanning. NSF Student mener jevnlig tilsier ukentlig. Dette skal være i tillegg til forventningssamtale, midtevaluering og sluttevaluering. Veiledningene skal fortrinnsvis gjennomføres på praksisstedet. 2,9 Delte stillinger/kliniske lektorater NSF Student mener det er uheldig at halvparten av studiet, som er en høyere utdanning, blir veiledet av personell som ikke har utdanning til dette. NSF Student ser fordelene ved bruk av delte stillinger/kliniske lektorater. Og mener at ved bruk av denne tj^e stillinger kan evaluerings- og veiledningsansvaret bedre bli ivaretatt enn ved dagens ordning. For å stjtke kvaliteten i utdanningen, og for å utvikle og øke utdanning og forskning i de ulike praksisarenaene, bør det opprettes kombinerte undervisningsstillinger. Dette vil gjøre at lærere kan arbeide i samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene på den ene siden, og praksisfeltet på den andre siden.

35 2,10 Utgifter i forbindelse med gjennomføring av praksisstudier NSF Student krever at utgifter til uniformer som er påkrevd i forbindelse med øvingspost eller praksisstudier skal studentene få dekket gjeimom ordninger ved studiestedet. Kostnader ved reise- og oppholdsutgifter i forbindelse med praksisstudier, som overstiger utgiftene studentene har til reise mellom hjemmet og studiestedet, skal dekkes av imdervisningsinstitusj onen.

36 'i I

37 Årsmøtesak Nr. 7 Saksbehandler: Anna Mohn Sneve Dato: PRAKSIS I DRØMMELAND Praksisplassen er en viktig arena for sykepleierstudenter til å utøve kunnskapsbasert praktisk sykepleie. Praksisen skal knyttes til alle hovedemnene i rammeplanen, er obligatorisk og utgjør 90 studiepoeng. I rammeplanen kapittel 3.5b står det følgende: Alle deler av praksisstudiene skal være veiledet. (...) studentene skal oppnå optimal yrkeskompetanse for å kunne møte pasientens og samfunnets behov f or sykepleie (...). Sviktende kvalitet NSF Student har over mange år fått tilbakemeldinger fra studenter som opplever sviktende kvalitet på praksisen sin. Utdanningsinstitusjoner sender studenter i praksis på skolefritidsordning og på barnevernsinstitusjoner for å ha sin psykiatriske praksis. Samtidig mener studieledere mener vernepleiere har nok og relevant kompetanse til å kunne veilede studenter hvor det ikke er sykepleiere ansatt. Studenter blir utnyttet av praksisplassen ved å bli satt inn i egen turnus, ikke på topp sammen med en sykepleier. Det er læringsmålene vi har for praksisen som skal styre, ikke praksisstedets behov for hjelp. Sykepleierstudenter blir veiledet, fulgt opp og vurdert av kontaktsykepleieren sin, og ikke lektoren fra skolen, som faktisk har ansvar for vurdering av oss når vi er ute i praksis. NSF Student har ved flere anledninger kontaktet utdanningsinstitusjoner og utdanningsmyndigheter for å uttrykke vår frustrasjon og bekymring for en sviktende kvalitet, uten at dette blir tatt på alvor. Dette er uholdbart.

38 Utdanningsinstitusjonenenes ansvar Kvaliteten på praksisen er utelukkende skolens ansvar. Det er lektor som skal tilrettelegge for gode læresituasjoner for oss som studenter. De skal sørge for at vi når målene for praksisen, og at vi har gode læringssituasjoner for å nå målene. For at vi skal kunne oppnå faglig yrkeskompetanse gjennom studiet må lektor faktisk se oss når vi er ute i praksis. Dette er avgjørende for å sikre god og kunnskapsbasert kvalitet på veiledningen, og for å sikre kontinuerlig vurdering og evaluering. Når vi er ute i kliniske studier og går høyere utdanning skal det være en selvfølge at vi skal veiledes og vurderes av en med akademisk kompetanse. Praksisfeltets ansvar Praksisfeltet må ta sin del av ansvaret for å utdanne fremtidens helsepersonell. Det innebærer å prioritere opplæring av studenter i sine budsjetter, og bruke de pengene de allerede har fått til nettopp dette ved å stille med nok sykepleiefaglig relevante praksisplasser og nok kontaktsykepleiere. Disse kontaktsykepleierne må sikres tid i sin arbeidssituasjon til å ivareta studentene og tilrettelegge for gode læringssituasjoner. Samarbeidsavtale Det skal foreligge en samarbeidsavtale mellom utdanningsinstitusjonen og praksisstedet, som skal sikre tilgang til egnede og kvalitativt gode praksisplasser og som beskriver oppgaver, roller og ansvarsfordeling mellom praksissted og utdanningsinstitusjon^ Vi påstår at denne samarbeidsavtalen er for overordnet og at verken skole eller praksissted tar ansvar for at en slik avtale opprettholdes og følges. Med så mange tilbakemeldinger på kvalitetssvikt under praksisperioder er det vanskelig å tro at det foreligger slike avtaler ved alle studiesteder og praksisplasser. Rammeplanen [2008) 3.5 b "Organisering av praksis"

39 NSF Students standpunkt I studentpolitisk plattform står det følgende: NSF Student krever at det utvikles en akkreditering for praksissteder. Dette har NSF Student ment en stund, men nå ser vi behovet for å utarbeide konkrete kriterier for akkreditering. Det er vi sykepleierstudenter som vet hva som motiverer, utfordrer og tester oss slik at vi føler at vi oppnår den handlingskompetansen og -beredskapen rammeplanen krever. Studentstyret anbefaler at NSF Student fortsetter å være en konstruktiv aktør i debatter som har med kvalitet i sykepleierstudiene å gjøre. Med denne saken og den påfølgende diskusjonen ønsker studentstyret å få inn hva sykepleierstudenter mener må til for å kunne være en god praksisplass. Bruk gjerne eksempler fra egne og/eller andre praksissteder som dere vet om, eller har hørt om. Studentstyret anbefaler årsmøtet å fatte følgende vedtak: Til innsatsområdene 2012/2013 1, Arbeide for en akkrediteringsordning av praksisplassene 2. Studentstyret bes om å ferdigstille akkrediteringskriteriene for praksisplasser innen Lnovember 2012 etter en forutgående drøftelse på fylkesrepresentantsamlingen høsten 2012 Med vennlig hilsen Anna Mohn Sneve Studentleder, NSF

40 v eoægg s/^<

41 /i ' 'eole&e, RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING Fastsatt 25, januar 2008 av Kuimskapsdepartemeetet

42 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. FELLES INNHOLDSDEL FORMÅL MÅL INNHOLD 4 3. UTDANNINGSSPESIFIKK DEL 4 3.1INNLEDNING FORMÅL MÅL INNHOLD ORGANISERING VURDERINGSORDNINGER 12 FORSKRIFT TIL RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING 13

43 1. INNLEDNING Etter lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2 (2) kan departementet fastsette nasjonal rammeplan for enkelte utdanninger. Rammeplanen angir mål og formål for utdanningene, viser utdanningenes omfang og innhold og gir retningslinjer for organisering, arbeidsmåter og vurderingsordninger. Rammeplanen er forpliktende for institusjonene, de tilsatte, studentene og representantene for praksisopplæringen og skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at utdanningene framstår som enhetlige og gjenkjennelige, uavhengig av institusjon. Rammeplanene for helsefagutdanningene forenkler også helsemyndighetenes arbeid med å autorisere helsepersonell. Med utgangspunkt i rammeplanene utarbeider institusjonene fagplaner som viser hvordan de organiserer og tilrettelegger studieprogrammene innenfor de grenser rammeplanen fastsetter. Utdanningene skal også oppfylle krav som stilles i aktuelle lover for yrkesutøvelse, spesielle direktiver fra EU og internasjonale konvensjoner. Denne rammeplanen omfatter en del som er felles for flere helse- og sosialfagutdanninger og en del som er spesifikk for sykepleierutdanningen. 2. FELLES INNHOLDSDEL 2.1 Formål Helse- og sosialfagutdanningene har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge, organisere og gjennomføre tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet med felles innholdsdel er å utdanne helse- og sosialarbeidere som skal kunne samarbeide tverrfaglig innen helse- og sosialsektoren, i tråd med intensjonene i relevante lover. 2.2 Mål Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på felles verdigrunnlag. Felles innholdsdel skal bidra til at studentene tilegner seg nødvendig kunnskap og forståelse innen en felles referanseramme for yrkesutøvelse i helse- og sosialtjenesten. Gjennom studiet skal studentene utvikle et helhetlig syn på mennesket, vise respekt for menneskets integritet og rettigheter og ivareta brukernes autonomi og rett til medbestemmelse. Felles innholdsdel skal også oppøve studentenes evne til å stille spørsmål som utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Videre skal den styrke evnen til tverrfaghg samarbeid. Etter fullført felles innholdsdel skal studentene kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen kunne begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere ut fra et vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk syn kunne dokumentere eget arbeid, utføre prosjektarbeid og evaluere eget arbeid vise et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter identifisere etiske dilemmaer på samfunnsplan, i praktisk helsearbeid og sosialt arbeid reflektere over etiske problemstillinger, ha etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter

Redigert utgave med vedtatte endringer fra årsmøtet 2010 lagt inn: NSFs studentpolitiske plattform

Redigert utgave med vedtatte endringer fra årsmøtet 2010 lagt inn: NSFs studentpolitiske plattform Redigert utgave med vedtatte endringer fra årsmøtet 2010 lagt inn: NSFs studentpolitiske plattform 1. GENERELT 1.1 Innledning NSF Student ble opprettet av NSFs landsmøte i 1998, og er en integrert del

Detaljer

NSFs studentpolitiske plattform

NSFs studentpolitiske plattform NSFs studentpolitiske plattform 1.0 GENERELT 1.1 Innledning NSF Student ble opprettet av NSFs landsmøte i 1998, og er en integrert del av NSF. Den studentpolitiske plattformen viser offisielle synspunkter

Detaljer

NSFs studentpolitiske plattform 2009/2010

NSFs studentpolitiske plattform 2009/2010 NSFs studentpolitiske plattform 2009/2010 1. GENERELT 1.1 Innledning NSF Student ble opprettet av NSFs landsmøte i 1998, og er en integrert del av NSF. Den studentpolitiske plattformen viser offisielle

Detaljer

Studentpolitisk Plattform 2013-2014

Studentpolitisk Plattform 2013-2014 NORSK SYKEPLEIERFORBUND Studentpolitisk Plattform 2013-2014 NSF STUDENT Vedtatt ÅM 2013 1 GENERELT 1 2 STRUKTUR OG OPPBYGGING 3 3 UNDERVISNING OG VURDERING 6 4 UTDANNINGEN 8 5 LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR 10

Detaljer

Sak til Årsmøtet Nr: 8

Sak til Årsmøtet Nr: 8 Sak til Årsmøtet Nr: 8 Saksbehandler: Thea Martine Olsen og Joakim Stubberud Dato: 19.05.2017 Dokumentnr DM: 976348 2017_00421 STUDENTPOLITISK PLATTFORM Bakgrunn for saken: Studentpolitisk plattform er

Detaljer

Studentpolitisk plattform

Studentpolitisk plattform NORSK SYKEPLEIERFORBUND Studentpolitisk plattform 2016-2017 NSF STUDENT Vedtatt av NSF Student årsmøte 2016 1 INNLEDNING NSF Student ble opprettet av NSFs landsmøte i 1998 og er en integrert del av NSF.

Detaljer

Studentpolitisk plattform

Studentpolitisk plattform NORSK SYKEPLEIERFORBUND Studentpolitisk plattform NSF STUDENT Omtrukturert av Studentstyret for perioden 2017-2018 1 INNLEDNING NSF Student ble opprettet av NSFs landsmøte i 1998 og er en integrert del

Detaljer

VEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6

VEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6 VEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6 Endringsforslagene er markert med grønn farge og i kursiv. Nåværende kapittel 3.5 b)organisering av praksis Praksisstudier og ferdighetstrening er obligatorisk

Detaljer

Studentpolitisk plattform

Studentpolitisk plattform NORSK SYKEPLEIERFORBUND Studentpolitisk plattform NSF STUDENT Vedtatt av Årsmøtet 2016 Tillegg- strykning- og endringsforslag fra studentstyret i rød skrift Gjennomstreket tekst er foreslått fjernet. Rød

Detaljer

Studentpolitisk plattform

Studentpolitisk plattform NORSK SYKEPLEIERFORBUND Studentpolitisk plattform NSF STUDENT Vedtatt av NSF Student årsmøte 2017 INNLEDNING NSF Student ble opprettet av NSFs landsmøte i 1998 og er en integrert del av NSF. Den studentpolitiske

Detaljer

NORSK SYKEPLEIERFORBUND. Studentpolitisk plattform (Dersom studentstyrets forslag vedtas) NSF STUDENT

NORSK SYKEPLEIERFORBUND. Studentpolitisk plattform (Dersom studentstyrets forslag vedtas) NSF STUDENT NORSK SYKEPLEIERFORBUND Studentpolitisk plattform (Dersom studentstyrets forslag vedtas) NSF STUDENT INNLEDNING NSF Student ble opprettet av NSFs landsmøte i 1998 og er en integrert del av NSF. Den studentpolitiske

Detaljer

Sak til Årsmøtet Nr: 5

Sak til Årsmøtet Nr: 5 Sak til Årsmøtet Nr: 5 Saksbehandler: Anja N. Abusland og Christian Strømnes Dato: 29.05.2018 Dokumentnr DM: 1048848 2018_00371 STUDENTPOLITISK PLATTFORM 2018-2019 Hensikt: Studentpolitisk plattform (SPP)

Detaljer

Studentpolitisk plattform

Studentpolitisk plattform NORSK SYKEPLEIERFORBUND Studentpolitisk plattform NSF STUDENT Vedtatt av NSF Student årsmøte 2018 INNLEDNING NSF Student ble opprettet av NSFs landsmøte i 1998 og er en integrert del av NSF. Den studentpolitiske

Detaljer

Innhold. NSFs formål side 4. En hilsen fra studentstyret side 6. Årsmøtesak 1 Oppnevning av ordstyrere og protokollførere side 10

Innhold. NSFs formål side 4. En hilsen fra studentstyret side 6. Årsmøtesak 1 Oppnevning av ordstyrere og protokollførere side 10 Innhold NSFs formål side 4 En hilsen fra studentstyret side 6 Årsmøtesak 1 Oppnevning av ordstyrere og protokollførere side 10 Årsmøtesak 2 Lokallagsrapporter 2013/2014 side 18 Årsmøtesak 3 Studentpolitisk

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Bachelor i sykepleie Studieplan 2009/2010 Beskrivelse Bachelorutdanningen i sykepleie skal utdanne selvstendige, ansvarsbevisste, endrings- og pasientorienterte sykepleiere som viser evne og vilje til

Detaljer

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN 1 Innholdsfortegnelse Innledning.s. 3 Formålet med fagprøve.s. 3 Krav til fagprøve..s. 3 Opptakskrav.s. 4 Kvalifikasjon..s. 4 Krav for

Detaljer

Sak til studentstyret Nr: 4

Sak til studentstyret Nr: 4 Sak til studentstyret Nr: 4 Saksbehandler: Synne Eilertsen Sebastian Dahl Dato: 23.05.19 Dokumentnr DM: #1107092 Studentpolitisk plattform 2019/2020 Hensikt: Studentstyret har innstilt på studentpolitisk

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Side 2 av 21

Innholdsfortegnelse. Side 2 av 21 Side 1 av 21 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 5 1 STRUKTUR OG OPPBYGGING... 6 1.1 Gradsstruktur... 6 1.2 Enhetlig utdanning... 6 1.3 Helhetlig utdanning... 6 1.4 Styringsverktøy... 6 1.5 Felles innholdsdel...

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Psykisk helsearbeid praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted:

Detaljer

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE 1 Formål Avtalen er utarbeidet i henhold til Samarbeidsavtalen mellom Høgskolen

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten YP 210/YP 213 Kirurgisk praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad/Kristiansand: Tidsrom: Utarbeidet

Detaljer

Vurderingsskjema SYP111

Vurderingsskjema SYP111 Vurderingsskjema SYP111 Praktiske studier i kommunehelsetjenesten Bachelor Sykepleie 1.år Student Praksissted Tidsrom....... Vurderingsskjema SYP111 AØR & EDG, 08.12.16 1 PRAKSISLÆRERS VURDERING AV STUDENTENS

Detaljer

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Ved begrunnet tvil om studentens skikkethet skal det foretas en

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten YP 211/YP 214 jemmesykepleie praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad / Kristiansand: Praksissted:

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten YP 210/YP 213 Kirurgisk og medisinsk praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad/Kristiansand: Kirurgi/medisin:

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del HØGSKOLEN I HARSTAD Sykepleie: Praksishefte Generell del Innhold: Side I. ULIKE BESTEMMELSER I FORBINDELSE MED PRAKSIS 1

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk avdeling)

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk avdeling) Veiledede praksisstudier Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk Studentens navn:... Student nr... Kull... 21.8.13 VURDERING AV PRAKSISSTUDIER Høgskolen i Østfold, Avd. for Helse- og sosialfag.

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Fakultet for helse- og idrettsfag Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten YP 211/YP 214 jemmesykepleie praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad / Kristiansand: Praksissted: Tidsrom:

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie 1 of 13 18.02.2011 14:07 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Avdeling for helsefag. Søknadsfrist

Avdeling for helsefag. Søknadsfrist NO EN Sykepleieutdanning I sykepleiestudiet lærer du blant annet å gi pleie, omsorg og behandling til syke mennesker. Sykepleieryrket er praktisk, samfunnsnyttig og spennende, og samfunnet har et stort

Detaljer

SÆRAVTALE. Høgskolen i Innlandet, fakultet for helse- og sosialvitenskap og kommune. VEDR: Studenters praksisstudier i Bachelorutdanning i sykepleie

SÆRAVTALE. Høgskolen i Innlandet, fakultet for helse- og sosialvitenskap og kommune. VEDR: Studenters praksisstudier i Bachelorutdanning i sykepleie Logo fra samarbeidende kommune SÆRAVTALE Høgskolen i Innlandet, fakultet for helse- og sosialvitenskap og kommune VEDR: Studenters praksisstudier i Bachelorutdanning i sykepleie Pkt. 1 FORMÅL Avtalen er

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING

RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING Fastsatt 1. juli 2004 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. FELLES INNHOLDSDEL... 3 2.1 FORMÅL... 3 2.2 MÅL... 3 2.3 INNHOLD...

Detaljer

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene.

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene. 1 Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene. Status for arbeidet med å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for bachelorutdanningen i sykepleie 2 Nytt styringssystem for helse- og sosialutdanningene

Detaljer

Kreftsykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Deltid Varighet: 4

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT. BACHELOR I SOSIALT ARBEID PRAKSIS 1 Emne HSSOS20211 (ukene44-51 i 2017 )

PRAKSISDOKUMENT. BACHELOR I SOSIALT ARBEID PRAKSIS 1 Emne HSSOS20211 (ukene44-51 i 2017 ) 1 Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse og velferd v/ (+ skoleveileders navn) Postboks 700, 1757 Halden Tlf.: 69 60 80 00 Praksisteam: praksis-fred@hiof.no PRAKSISDOKUMENT BACHELOR I SOSIALT ARBEID PRAKSIS

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Veiledede praksisstudier Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Studentens navn:...student nr....kull:. En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten hva hun/han

Detaljer

RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING

RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING Fastsatt 25. januar 2008 av Kunnskapsdepartementet Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. FELLES INNHOLDSDEL... 3 2.1 FORMÅL... 3 2.2 MÅL... 3 2.3 INNHOLD... 4 3. UTDANNINGSSPESIFIKK

Detaljer

Retningslinjer for opplæring og håndtering av legemidler i praktiske studier for Bachelor i sykepleie og Bachelor i prehospitalt arbeid, Paramedic

Retningslinjer for opplæring og håndtering av legemidler i praktiske studier for Bachelor i sykepleie og Bachelor i prehospitalt arbeid, Paramedic Retningslinjer for opplæring og håndtering av legemidler i praktiske studier for Bachelor i sykepleie og Bachelor i prehospitalt arbeid, Paramedic PHS 2009, revidert 2018 av: Førstelektor Lisbeth Nerdal

Detaljer

Veileder til forpraksissteder PSYC5401

Veileder til forpraksissteder PSYC5401 Veileder til forpraksissteder PSYC5401 Denne veilederen beskriver forpraksis barn/unge, retningslinjer for gjennomføring av praksis, samt annen relevant informasjon. Formål og retningslinjer Forpraksis

Detaljer

Hvordan vurdere skikkethet, og når blir det vanskelig? Nasjonal helsefaglig utdanningskonferanse i Oslo 23. oktober 2007, Gunn Rognstad

Hvordan vurdere skikkethet, og når blir det vanskelig? Nasjonal helsefaglig utdanningskonferanse i Oslo 23. oktober 2007, Gunn Rognstad Hvordan vurdere skikkethet, og når blir det vanskelig? Nasjonal helsefaglig utdanningskonferanse i Oslo 23. oktober 2007, Gunn Rognstad Hvordan vurdere skikkethet? 2. Skikkethetsvurdering/definisjon Løpende

Detaljer

Operasjonssykepleie II

Operasjonssykepleie II Operasjonssykepleie II Emnekode: VOP151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, Høst, 1 semester

Detaljer

Sluttvurdering av praksis - Somatisk

Sluttvurdering av praksis - Somatisk Sluttvurdering av praksis - Somatisk Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen en uke etter

Detaljer

Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere

Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere Ida Marie Bregård, Høgskolelektor i sykepleie, Høgskolen i Oslo og Akershus Leder, Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie Ingeborg Holand,

Detaljer

Vurderingsskjema for praksisstudier Bachelor i sykepleie

Vurderingsskjema for praksisstudier Bachelor i sykepleie Vurderingsskjema for praksisstudier Bachelor i sykepleie Studentens navn/ Kull: Praksisstudiested: PROTOKOLL - SLUTTVURDERING Praksisområde: 1. år: Institusjon I 2. år: Medisinsk område 2. år: Psykisk

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

, LU'UaI ;U. Trondheim kommune 1. FORMÅL 2. DEFINISJONER

, LU'UaI ;U. Trondheim kommune 1. FORMÅL 2. DEFINISJONER 291115111, LU'UaI ;U Trondheim kommune SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISSTUDIER MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR SYKEPLEIERUTDANNING OG PROGRAM

Detaljer

Veiledede og vurderte praksisstudier

Veiledede og vurderte praksisstudier Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk praksis) Studentens navn:... Student nr.... Kull:.. 19.02.2017 En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid.

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Studentpolitisk plattform Argumentasjonsgrunnlag

Studentpolitisk plattform Argumentasjonsgrunnlag NORSK SYKEPLEIERFORBUND Studentpolitisk plattform Argumentasjonsgrunnlag NSF STUDENT Vedtatt av NSF Student årsmøte 2017 1 2 INNLEDNING NSF Student ble opprettet av NSFs landsmøte i 1998 og er en integrert

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Bachelor i vernepleie Studieplan 2010/2011 Beskrivelse Bachelor i vernepleie er en helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning. Studiet bygger på Rammeplan og forskrift for vernepleierutdanningen, fastsatt

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 11 HØST, versjon 08.aug.13 11:15:35 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i sykepleie Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Ragnhild Magelssen (rmagelss@getmail.no) Et NAKMI prosjekt, 2012 Framlegg på utdanningskonferansen i Tromsø 26.04.13 Hvor ble studien gjennomført?

Detaljer

Veiledede og vurderte praksisstudier

Veiledede og vurderte praksisstudier Arbeidsplan - Praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II. (kirurgisk avdeling) Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II (kirurgisk praksis)

Detaljer

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist NO EN Økonomi og landbruk Landbruksnæringene i Norge står foran store utfordringer. Større og mer komplekse landbruksforetak, gir et økende behov for landbruksøkonomisk kompetanse. Studiet kombinerer de

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Klinisk veiledning. 10 studiepoeng. Sist justert

Klinisk veiledning. 10 studiepoeng.   Sist justert Klinisk veiledning 10 studiepoeng Sist justert 20.09.19 www.ldh.no INNHOLDSFORTEGNELSE KLINISK VEILEDNING, 10 (3+3+4) STUDIEPOENG... 2 OPPTAKSKRAV... 2 MODULOVERSIKT... 2 BAKGRUNN FOR ETABLERING AV STUDIET...

Detaljer

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40410/HSSPD40409 Psykisk helsearbeid

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40410/HSSPD40409 Psykisk helsearbeid Veiledede praksisstudier Emne HSSPL40410/HSSPD40409 Psykisk helsearbeid Studentens navn:... Student nr... Kull... VURDERING AV PRAKSISSTUDIER Høgskolen i Østfold, Avd. for Helse- og sosialfag. Bachelor

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 7 Studieplan 2015/2016 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE Florence Nightingale anno 2010 En kompetent sykepleier som blir hørt, og utfører sitt arbeid profesjonelt og kunnskapsbasert. Er faglig

Detaljer

Klinisk veiledning. 10 studiepoeng. Sist justert

Klinisk veiledning. 10 studiepoeng.  Sist justert Klinisk veiledning 10 studiepoeng Sist justert 07.08.17 www.ldh.no INNHOLDSFORTEGNELSE KLINISK VEILEDNING, 10 (3+3+4) STUDIEPOENG... 2 OPPTAKSKRAV... 2 MODULOVERSIKT... 2 BAKGRUNN FOR ETABLERING AV STUDIET...

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Barnesykepleie - videreutdanning

Barnesykepleie - videreutdanning Studieprogram V-BARNSPL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Barnesykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35 Avdeling for sykepleierutdanning Program for videreutdanning Helsesøsterutdanning PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN Kull 35 Revidert oktober 2014- Praksisstudier- Kull 35- Helsesøsterutdanningen Innhold

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

LÆREPLAN. KLINISKE STUDIER i kommunehelsetjenesten. SPLPRA 520 og 620

LÆREPLAN. KLINISKE STUDIER i kommunehelsetjenesten. SPLPRA 520 og 620 Høyskolen i Buskerud Fakultet for helsevitenskap LÆREPLAN KLINISKE STUDIER i kommunehelsetjenesten SPLPRA 520 og 620 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning s. 1 Kliniske studier s. 1 Læringsutbytte og eksempler

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:49 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i sykepleie Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Graden

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER

HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER Bachelor i sykepleie Skoleåret 2015-2016 Høgskolen i Gjøvik, Avdeling helse, omsorg og sykepleie Seksjon for sykepleie Høgskolen i Gjøvik, HOS, Seksjon for sykepleie. Juni 2015.

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 2008 HØST, versjon 08.aug.2013 11:12:08 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i sykepleie Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja

Detaljer

Sosialt arbeid, sosionom

Sosialt arbeid, sosionom NO EN Sosialt arbeid, sosionom Ønsker du å bidra til at mennesker i vanskelige livssituasjoner får et bedre liv? Vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter til å løse, redusere og forebygge sosiale problemer?

Detaljer

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Hjemmesykepleie praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad / Kristiansand:

Detaljer

Veiledede praksisstudier Emne HSSPL Sykepleie til mennesker i hjemmet

Veiledede praksisstudier Emne HSSPL Sykepleie til mennesker i hjemmet Vurderingsdokument Praksisstudier EmneHSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Veiledede praksisstudier Emne HSSPL 40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Studentens navn:...student nr....kull:. VURDERING

Detaljer

Sak årsmøtet 2019 Nr: 5

Sak årsmøtet 2019 Nr: 5 Sak årsmøtet 2019 Nr: 5 Saksbehandler: Edel Marlén Taraldsen Charlotte Parelius Tro Dato: 21.05.19 Dokumentnr DM: #1107407 Innsatsområder 2019/2020 Hensikt: Årsmøte skal vedta nye innsatsområder for styreperioden

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Sykepleieutdanning Bachelor i sykepleie utdanner yrkesutøvere som er kvalifisert for å utføre sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helse- og omsorgstjenesten, i og utenfor institusjoner, på et nasjonalt

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer