MØTEPROTOKOLL STYRET I HELSE FONNA HF

Transkript

1 MØTEPROTOKOLL STYRET I HELSE FONNA HF Møtedato: Møtestad: Haugesund Tilstede: Forfall: Dessutan møtte: Magnus Skåden, Toralv Mikkelsen, Laila Thorsen, Hildegunn Staurseth Bjørg Sandal, Synnøve Solbakken, Linda Ferkingstad, Emil Mohr, Odd Jarl Kvamme Johannes Kolnes, Marit Myrland, Lucie Christensen Berge Sak 61/05 Godkjenning av innkalling Vedtak: Innkalling godkjent. Sak 62/05 Godkjenning av saksliste Sakliste: Sak 61/05 Godkjenning av innkalling Sak 62/05 Godkjenning av saksliste Sak 63/05 Godkjenning av protokoll frå møtet Sak 64/05 Økonomi - tal og tiltak Sak 65/05 Kommersialisering av arbeidstakaroppfinningar Sak 66/05 Administrerande direktør si orientering Sak 67/05 Eventuelt 1

2 Vedtak: Sakliste godkjent Sak 63/05 Godkjenning av protokoll frå møtet Vedtak: Styret godkjende og signerte protokollen frå møtet Sak 64/05 Økonomi - tal og tiltak Vedtak: Styret tar saka til orientering og ber administrasjonen sørgje for at ekstraordinære tiltak både gir kortsiktig og varig effekt. Protokolltilførsel til sak 64/05 : Styremedlem Linda Ferkingstad og Synnøve Solbakken: vil presisere at ekstraordinære tiltak ikkje må føre til ytterlegare nedbemanningar i pleietenesta og ber om at administrasjonen set fokus på arbeidsmiljø. Slik at tiltaka ikkje opplevast som meir arbeids belastande for dei tilsette. Sak 65/05 Vedtak: Kommersialisering av arbeidstakaroppfinningar 1. Styret vedtar regler for kommersiell utnytting av forskingsresultat 2. Styret legg til grunn at reglane blir implementert i Helse Fonna HF Sak 66/05 Administrerande direktør si orientering Vedtak: Styret ta saka til orientering Sak 67/05 Eventuelt Val av legatmedlem til legatet Elisabeth og Knut Knutsen OAS Vedtak: Sigrid Sandve veljast som medlem i legatstyret til ELISABETH OG KNUT KNUTSEN O.A.S. FERIEHJEM FOR SYKEPLEIERE LEGAT Haugesund,

3 Magnus Skåden Hildegunn Staurseth Odd Jarl Kvamme Synnøve Solbakken Emil Mohr Linda Ferkingstad Bjørg Sandal Laila Thorsen Toralv Mikkelsen 3

4 FOR nr 252: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. FOR nr 252: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Bruk av basen forutsetter at du samtykker i betingelsene i brukeravtalen. DATO: FOR DEPARTEMENT: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) AVD/DIR: Spesialisthelsetjensteavd. PUBLISERT: I 2005 hefte 4 (Merknader) IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: ENDRER: FOR GJELDER FOR: Norge LOV a, LOV , LOV a, HJEMMEL: LOV , LOV , LOV , LOV , LOV , LOV , LOV INNHOLD Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1. Formål 2. Virkeområde 3. Definisjoner 4. Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene 5. Virksomhetsrapportering Kapittel 2. Medisinsk nødmeldetjeneste 6. Definisjon 7. Ansvarsforhold 8. AMK- og LV-sentralene 9. Nærmere om AMK-sentralene 10. Nærmere om LV-sentralene Kapittel 3. Kommunal legevaktordning 11. Definisjon 12. Oppgaver Kapittel 4. Ambulansetjeneste 13. Definisjon 14. Oppgaver 15. Bil- og båtambulansetjenesten 16. Luftambulansetjenesten 17. Bemanning og helsefaglig kompetanse Kapittel 5. Ikrafttredelse 18. Ikrafttredelse Merknader til forskriften file:///c / %20nr%20252%20Forskrift%20om%20krav%20til%20akuttmedisinske%20tjenester%20utenfor%20sykehus.htm[ :57:51]

5 FOR nr 252: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. mars 2005 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-1a, lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 1-3, 1-3a, 1-4 og 6-9, lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap 2-2 og 6-2, lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) 4 og 16 og lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) 10. Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Forskriften skal bidra til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at det stilles krav til det faglige innholdet i de akuttmedisinske tjenestene, krav til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene. 2. Virkeområde Forskriften gjelder for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. 3. Definisjoner Med akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus menes i denne forskrift medisinsk nødmeldetjeneste, kommunal legevaktordning og ambulansetjenesten. Med akuttmedisin menes kvalifisert medisinsk diagnostikk, rådgivning, behandling og/eller overvåkning ved akutt oppstått/forverring av sykdom eller skade, herunder akutte psykiske lidelser, der rask medisinsk hjelp kan være avgjørende for liv og helse. Med akuttmedisinsk beredskap menes forberedte tiltak som iverksettes for å sikre befolkningen nødvendige akuttmedisinske helsetjenester. 4. Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden, å sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett. 5. Virksomhetsrapportering Departementet kan ved enkeltvedtak bestemme at de regionale helseforetakene og kommunene skal rapportere bestemte data om de akuttmedisinske tjenestene. Kapittel 2. Medisinsk nødmeldetjeneste 6. Definisjon Med medisinsk nødmeldetjeneste menes et landsdekkende, organisatorisk og kommunikasjonsteknisk system for varsling og håndtering av henvendelser om behov for akuttmedisinsk hjelp og kommunikasjon innen helsetjenesten. 7. Ansvarsforhold Kommunen har ansvar for: a) etablering og drift av et fast legevaktnummer som er betjent hele døgnet b) etablering og drift av LV-sentral, jf. 8 og 10 c) kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr for helsepersonell i akuttmedisinsk beredskap i kommunen d) samarbeid med regionale helseforetak for å samordne kommunikasjonen mellom den kommunale legevaktordningen, jf. kapittel 3 og øvrige akuttmedisinske tjenester. Det regionale helseforetaket har ansvar for: file:///c / %20nr%20252%20Forskrift%20om%20krav%20til%20akuttmedisinske%20tjenester%20utenfor%20sykehus.htm[ :57:51]

6 FOR nr 252: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. a) etablering og drift av det til en hver tid gjeldende medisinske nødnummer innen det regionale helseforetaket b) etablering og drift av AMK-sentraler jf. 8 og 9 c) kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr for ambulansetjenesten og andre deler av spesialisthelsetjenesten som inngår i det regionale helseforetakets beredskapsplan d) samarbeid med relevante parter for å sikre nødvendig samordning med LV-sentraler, brannvesen, politi, hovedredningssentral og andre samarbeidspartnere e) fastsettelse av hvilken AMK-sentral som skal ha overordnet koordineringsansvar og hvilke AMK-sentraler som skal ha mottak av medisinsk nødnummer i regionen. 8. AMK- og LV-sentralene De regionale helseforetakene og kommunene skal sørge for at helsepersonell i vaktberedskap er umiddelbart tilgjengelig i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett for helsetjenesten, jf. 4. Det gjelder helsepersonell ved AMK-sentraler og LV-sentraler, helsepersonell i vaktberedskap i somatiske og psykiatriske sykehus med akuttfunksjon, og helsepersonell i ekstern vaktberedskap. De skal kunne kommunisere med hverandre og med andre nødetater i et kommunikasjonsnett. AMK-sentraler og LV-sentraler skal bemannes med helsepersonell. 9. Nærmere om AMK-sentralene AMK-sentralene: a) skal håndtere henvendelser om akuttmedisinsk bistand b) skal prioritere, iverksette, gi medisinsk faglige råd og veiledning og følge opp akuttmedisinske oppdrag, herunder varsle og videreformidle anrop til andre nødetater og eventuelt hovedredningssentralene, samt varsle andre AMK-sentraler som er berørt c) skal styre og koordinere ambulanseoppdrag d) skal ha utstyr for logging av viktig trafikk, herunder på alle telefonlinjer e) skal ha et system for opprinnelsesmarkering. 10. Nærmere om LV-sentralene LV-sentralene: a) skal motta og håndtere henvendelser via et fast legevaktsnummer innenfor et fastsatt geografisk område, herunder prioritere, iverksette og følge opp henvendelser til lege i vaktberedskap, hjemmesykepleier, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser b) skal kunne kommunisere direkte og videreformidle henvendelser om akuttmedisinsk hjelp til AMK-sentralen c) må ha et forsvarlig system for dokumentasjon av kommunikasjon, og bør ha utstyr for logging av viktig trafikk. Kapittel 3. Kommunal legevaktordning 11. Definisjon Med kommunal legevaktordning menes en organisert virksomhet som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp, herunder foreta den oppfølging som anses nødvendig. 12. Oppgaver Kommunen har ansvar for å organisere en legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet, herunder å: a) diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander og sørge for henvisning til spesialisthelsetjenesten ved behov b) vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp. 13. Definisjon Kapittel 4. Ambulansetjeneste file:///c / %20nr%20252%20Forskrift%20om%20krav%20til%20akuttmedisinske%20tjenester%20utenfor%20sykehus.htm[ :57:51]

7 FOR nr 252: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Med ambulansetjeneste menes bil-, båt- og luftambulansetjeneste som inngår i de regionale helseforetakenes akuttmedisinske beredskap utenfor sykehus. Med luftambulansetjeneste menes både ambulansehelikopter og ambulansefly. 14. Oppgaver De regionale helseforetakene skal sørge for at personer som oppholder seg innen helseregionen tilbys nødvendige ambulansetjenester. 15. Bil- og båtambulansetjenesten Bil- og båtambulansetjenesten utgjør sammen med kommunal legevaktordning den lokale akuttmedisinske beredskap og skal primært: a) dekke behov for primær diagnostikk og stabilisering og eventuell behandling av akutte skader og sykdomstilstander b) bringe syke/skadde pasienter til adekvat behandlingsnivå i helsetjenesten når pasienten har behov for overvåkning og/eller behandling. 16. Luftambulansetjenesten Luftambulansetjenesten skal yte spesialisert akuttmedisin og være en integrert del av den akuttmedisinske beredskapen. De regionale helseforetakene har ansvar for at luftambulansetjenesten forvaltes som en nasjonal tjeneste, herunder fastsettelse av felles retningslinjer for rekvirering av tjenesten. Ambulansehelikoptertjenesten skal primært: a) bringe akuttmedisinsk utstyr og særlig kompetent helsepersonell raskt fram til alvorlig syke eller skadde pasienter b) bringe pasienter til et adekvat behandlingsnivå i helsetjenesten under pågående overvåkning og behandling, herunder å yte akuttmedisinsk diagnostikk c) utføre enkle søk- og redningsoperasjoner. Ambulanseflytjenesten skal primært bringe pasienter til et adekvat behandlingsnivå i helsetjenesten under pågående overvåkning og behandling. 17. Bemanning og helsefaglig kompetanse Ambulansebiler og -båter som utfører oppdrag som nevnt i 3 2. ledd og 15 skal være betjent av minst to helsepersonell slik at pasienten sikres adekvat behandling og oppfølging under transport. Minst ett av helsepersonellet skal ha autorisasjon eller lisens som ambulansearbeider. Øvrige helsepersonell må kunne dokumentere annen relevant akuttmedisinsk, pleiefaglig og redningsteknisk kompetanse. Dette innebærer som minimumskrav en redningsteknisk del med 55 timer teori og 15 timer praktiske øvelser, samt en medisinsk del som inkluderer en teoretisk del på 120 timer og 3 ukers praksistjeneste ved mottakelsesavdeling/intensivavdeling (1 uke), operasjons-anestesiavdeling (1 uke) og medisinsk/kirurgisk avdeling (1 uke). Kompetansekravene som nevnt i annet ledd kan fravikes for en periode av inntil fem år fra det tidspunkt forskriften trer i kraft. Denne overgangsordningen vil bare gjelde personell som er ansatt i ambulansetjenesten ved forskriftens ikrafttredelsestidspunkt. Minst ett av ambulansepersonellet skal inneha kompetansebevis for fører av utrykningskjøretøy. Ambulansene skal som hovedregel være bemannet med tilstedevakt. Unntak kan gjøres for stasjoner: a) som har et lavt antall akuttoppdrag pr. år b) hvor personell kan være ved ambulansen innen forsvarlig tid etter oppringning. Det er tilstrekkelig at ett av unntaksvilkårene er oppfylt. Ambulansehelikopter og redningshelikopter som benyttes i ambulansetjeneste skal være bemannet med lege med akuttmedisinsk kompetanse. I tillegg til lege skal fartøyet bemannes med ambulansearbeider eller sykepleier med redningsteknisk kompetanse. Ambulansefly skal være bemannet med intensiv- eller anestesisykepleier. I tillegg skal det etableres beredskap for lege eller annen bemanning ved oppdrag der dette er nødvendig. Kapittel 5. Ikrafttredelse file:///c / %20nr%20252%20Forskrift%20om%20krav%20til%20akuttmedisinske%20tjenester%20utenfor%20sykehus.htm[ :57:51]

8 FOR nr 252: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. 18. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. april Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 1. desember 2000 nr om medisinsk nødmeldetjeneste. Merknader til forskriften Til 1 Formålet med en felles forskrift for de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus er å bidra til å styrke og regulere samhandlingen og synliggjøre ansvarsfordelingen mellom de ulike tjenestene i den akuttmedisinske kjeden. Kommunene og de regionale helseforetakene har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at det enkelte helsepersonell kan utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte, jf. spesialisthelsetjenesteloven 2-2 og kommunehelsetjenesteloven 1-3a. I tillegg har det enkelte helsepersonell plikt til å yte forsvarlig helsehjelp, jf. helsepersonelloven 4. Koordinering av tjenester mellom flere nødetater skal ivaretas av politiet/redningssentralene, jf. politiloven 27. Til 3 Begrepet «akutt oppstått/forverring av sykdom eller skade» omfatter både somatiske og psykiske sykdommer. Kunnskap om psykisk førstehjelp kan være av stor betydning i forbindelse med livstruende eller akutt oppståtte sykdommer eller lidelser. Til 4 Akuttmedisinsk beredskap ivaretas av et stort antall aktører med forskjellige oppgaver og organisatorisk tilhørighet. For å sikre at alle tjenestene samhandler på best mulig måte er det viktig å etablere klare ansvarsforhold og egnede samarbeidsfora som forplikter. Kravet om koordinering gjelder også mellom de regionale helseforetakene. Det fremgår av kommunehelsetjenesteloven 1-4 at kommunene skal samarbeide med regionalt helseforetak og stat slik at helsetjenesten best mulig kan virke som en enhet. Videre følger det av 41 i helseforetaksloven at de regionale helseforetakene skal samarbeide med andre når dette er pålagt eller forutsatt i lovgivningen. Kommunehelsetjenesteloven 1-3 gir hjemmel for å kunne forskriftsfeste krav til innhold til kommunens helsetjeneste. Spesialisthelsetjenesteloven 2-1a gir hjemmel for å kunne forskriftsfeste funksjonskrav til tjenester som omfattes av loven, herunder medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt. For å sikre en koordinert og rasjonell samhandling i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden anbefales samarbeidspartene å etablere samarbeidsfora som kan bestå av utvalgte representanter fra den akuttmedisinske kjeden. For å sikre at befolkningen tidlig får adekvat hjelp, har øvelse i samhandling mellom personell stor betydning. Dette er derfor lagt inn som et bindende krav. Det anbefales at helsepersonell deltar i relevant opplæring/kursvirksomhet og i akuttmedisinske team. Lokale akuttmedisinske team kan gjennomføre felles kurs og øvelser. Disse kan bestå av representanter fra både spesialist- og kommunehelsetjenesten. Det er viktig at det avsettes nødvendig tid til øvelser og praktisk trening. Det må påses at reglene om taushetsplikt for helsepersonell blir ivaretatt ved henvendelser til helsetjenesten og andre relevante instanser utenfor helsetjenesten. Det vises til helsepersonellovens kapittel 5 om taushetsplikt og opplysningsrett og kapittel 6 om opplysningsplikt. Til 5 Sentrale myndigheter kan pålegge de regionale helseforetakene og kommunene å samle inn relevante data. Det vises til helseregisterloven 10 om dette. Til 6 Systemet for medisinsk nødmeldetjeneste består av følgende elementer: Medisinsk nødnummer, akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (heretter AMK-sentraler) innen spesialisthelsetjenesten, legevaktssentraler (heretter LV-sentraler) i kommunehelsetjenesten og et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett for helsepersonell i vaktberedskap. Sykehus med akuttfunksjon uten mottak av gjeldende file:///c / %20nr%20252%20Forskrift%20om%20krav%20til%20akuttmedisinske%20tjenester%20utenfor%20sykehus.htm[ :57:51]

9 FOR nr 252: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. medisinsk nødnummer må sikre system for kommunikasjon med andre instanser i spesialisthelsetjenesten og eksterne ressurser. Til 7 Det følger av kommunehelsetjenesteloven 1-3 at kommunehelsetjenesten også skal omfatte medisinsk nødmeldetjeneste. Det innebærer at kommunen skal etablere et fast legevaktsnummer hvor befolkningen skal kunne melde fra om behov for øyeblikkelig hjelp direkte til kvalifisert helsepersonell. Til 9 Begrepet AMK-sentral omfatter sentraler med mottak av medisinsk nødnummer. Sykehus med akuttfunksjon uten mottak av medisinsk nødnummer, må ha en kommunikasjonssentral med prioriterte linjer for å ivareta behovet for kommunikasjon ved disponering av egne akuttmedisinske ressurser og mottak av pasienter. AMK-sentralene har ansvar for å ta i mot henvendelser videreformidlet fra annen kommunikasjonssentral. AMK-sentralene har også ansvar for å varsle andre AMK-sentraler som er berørt. Dette gjelder også varsling over det regionale helseforetakets grenser. I tillegg har AMK-sentralene ansvar for å videreformidle henvendelser som egentlig skulle vært rettet til nødnumrene for brann og politi, og til hovedredningssentralene. For ytterligere detaljer om rutiner ved behov for samordnet innsats vises det til brev fra Sosial- og helsedepartementet 24. september 1998 til fylkeskommunene og Statens helsetilsyn. AMK-sentralene skal ha utstyr for logging av viktig trafikk. Dette innebærer en systematisk og kronologisk registrering av virksomhetens aktiviteter. Lydlogg skal benyttes på alle telefonlinjer og bør benyttes på radiosamband og eventuelle andre kommunikasjonslinjer. Lydlogg er et supplement og ikke et alternativ til nødmeldetjenestens skriftlige dokumentasjon. Lydlogg er å anse som en del av pasientens journal inntil nødvendige pasientopplysninger er skriftlig dokumentert. Til 10 Behandling av akutte psykiske lidelser skal også aktiveres gjennom LV-sentralen. I de kommunene der det er etablert psykososiale kriseteam bør disse aktiveres gjennom LV-sentral der det er hensiktsmessig. LV-sentraler kan også betjene trygghetsalarmer. Når det gjelder taushetsplikt vises det til merknadene under 4. Til 11 Kommunal legevaktordning består av følgende elementer: ett fast legevaktnummer, LV-sentral, og lege i vaktberedskap. Dette skal ivaretas gjennom hele døgnet. Kommuner kan organisere legevaktordningen på flere måter, jf. 12 i forskrift om fastlegeordningen i kommunene. Til 12 Ved henvendelse fra publikum skal lege med vaktberedskap yte medisinsk hjelp, råd og veiledning. Det presiseres at det er henvendelser som ikke kan vente for ordinær behandling hos allmennlege i kontortiden som skal behandles. Flere kommuner kan samarbeide om legevaktordningen. Disse vil da utgjøre et legevaktdistrikt. Hvert legevaktdistrikt skal være tilknyttet en legevaktsentral, jf. 10. Ved opprettelse av interkommunal legevaktordning bør kommunene ta beredskapsmessige hensyn. Kommunene kan ved inngåelse av den individuelle fastlegeavtalen stille krav om at fastlegen deltar i organisert legevaktordning utenfor kontortid, og i kommunenes organiserte øyeblikkelig hjelp tjeneste i kontortid, herunder å være tilgjengelig i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett, samt ivaretar utrykningsplikten, jf. forskrift 14. april 2000 nr. 328 om fastlegeordning i kommunene 12 c. Kommunenes organisering av legevakt må vurderes på bakgrunn av en risiko- og sårbarhetsanalyse av bl.a. sykdoms- og skadeforekomst, tilgang til og kompetanse hos legevakt, ambulansetjeneste og sykehus. Hvis en kommune ikke har bemannet legevaktslokale, eller dersom legevaktslokalet er stengt på bestemte tidspunkt, har LV-sentralen ansvar for å håndtere henvendelser og sikre kontakt med lege om nødvendig. Den kommunale legevaktsordningens ansvar for å yte akuttmedisinsk hjelp gjelder så vel somatiske som psykiske sykdommer. Til 13 Ambulansetjenestens oppgaver er beskrevet i 15 og 16. file:///c / %20nr%20252%20Forskrift%20om%20krav%20til%20akuttmedisinske%20tjenester%20utenfor%20sykehus.htm[ :57:51]

10 FOR nr 252: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Redningshelikopter kan delta i ambulansetjenesten ved spesielle forhold, men regnes under normale forhold ikke som en del av den alminnelige luftambulansetjenesten. Redningshelikoptertjenesten er dermed et supplement til den ordinære luftambulansetjenesten. Til 14 De regionale helseforetakene har ansvar for forsvarlig utbygging og dimensjonering av ambulansetjenesten. Dette innebærer at de regionale helseforetakene i sin planlegging av ambulansetjenesten bl.a. må ta hensyn til lokal organisering av legevakt og sykehusstruktur. Til 16 Redningshelikoptertjenesten er et supplement til den ordinære luftambulansetjenesten. Ved ambulanseoppdrag skal redningshelikoptertjenesten yte den samme helsehjelpen som ambulansehelikoptertjenesten. Luftambulansetjenesten kan unntaksvis benyttes til tilbakeføringer av pasienter der lufttransport er nødvendig ut fra en medisinsk vurdering. I slike tilfeller skal beredskapsmessige hensyn tas i forkant av en eventuell rekvirering. Hensyn til responstid og samtidighetskonflikter er en del av de beredskapsmessige hensyn. Situasjonen på skadestedet tilsier hvorvidt det er Redningshelikoptertjenesten eller Luftambulansetjenesten som vil være best egnet. Hovedredningssentralene/lokale redningssentraler og AMK-sentralene har sammen ansvar for å koordinere disse tjenestene. Til 17 Helsepersonell som bemanner bil- og båtambulanse skal ha kompetanse til å kunne observere og identifisere svikt i vitale organfunksjoner, igangsette akuttmedisinske behandlingstiltak, yte kyndig hjelp til forflytning og leiring av pasienter, samt dokumentere og rapportere til annet helsepersonell. Det presiseres at behandlingsansvarlig lege for bil- og båtambulanse er den som sist vurderte pasienten i forbindelse med ambulansetransport. Dersom det ikke kan oppnås kontakt med behandlingsansvarlig lege, eventuelt legevaktslege/amk-lege, eller det er behov for å avverge akutte situasjoner som gjør det tidsmessig umulig å oppnå slik kontakt, må ambulansepersonell handle etter skriftlige prosedyrer. Ambulansetjenesten bør lokaliseres og organiseres slik at responstiden minimaliseres. Med tilstedevakt menes det at helsepersonell i vaktberedskap skal oppholde seg i umiddelbar nærhet av utrykningskjøretøyet. Unntaksbestemmelser for kravet om tilstedevakt, bidrar til å sikre en nødvendig fleksibilitet i forhold til forskjeller i befolkningsgrunnlag og geografiske forhold. Bemanning av ambulansehelikoptre og redningshelikoptre som flyr luftambulanseoppdrag skal være anestesilege med minimum 2 års erfaring fra tjeneste ved anestesiavdeling, eller lege med annen akuttmedisinsk kompetanse. Ambulansehelikopter og redningshelikopter som benyttes i ambulansetjeneste skal også være bemannet med ambulansearbeider eller sykepleier. Begge grupper helsepersonell skal ha redningsteknisk kompetanse. Det vises her til Nasjonal standard for redningsmenn innen luftambulansetjenesten, redningshelikoptertjenesten og SAR offshore av 18. juli Databasen sist oppdatert 14. sep 2005 file:///c / %20nr%20252%20Forskrift%20om%20krav%20til%20akuttmedisinske%20tjenester%20utenfor%20sykehus.htm[ :57:51]

11 Postboks Haugesund Telefon: Telefax: STYRESAK 56/05 Innhold i saken: Økonomi og resultater august 2005 Møtedato: Saksforelegg, dato: 17september 2005 Saksbehandler: Marit Sandve Myrland Trykte vedlegg: 1 Utrykte vedlegg: Resultat Resultatet etter august månad er -63,4 mill mot eit budsjett på 31,6 mill. Det vil sei eit negativt avvik på 31,7 mill. Avviket forklaras med 6,9 mill på inntektene og 24,9 mill på kostnadane. Resultatet har hatt ei forverring i august på heile 9,2 mill. Inntekter og aktivitet Inntektene i august månad er negative med 3,7mill i forhold til budsjett. Det negative avviket er i si heilheit knyta til ISF og skuldast både nedgong i volum og i DRG-indeks. Volumendringa er denne månad berekna til 2,8 mill og er relatert til sjukehusopphald og dagkirurgi, mens resten er kodeavvik. Avviket i DRG-poeng er dermed hittil i år heile 726. Omgjort i kroner utgjer det 13,9 mill. (berekna utfrå ny pris) Tabell viser aktivitetstall hittil i år og med samanlikning for Regnskap hittil Budsjett hittil Avvik Hittil 2004 Somatikk Sykehusopphold Dagkirurgi/ dagbeh DRG-poeng Pol.kons Psykiatri Liggedøgn Oppholdsdager, dagpas Pol.kons

12 Det er fortsatt ulike resultater på dei ulike klinikkane. Det styrste avviket gjeld for kirurgi, men også KK-barn har nå eit aukande negativt avvik. Fristen for koding av ISF-inntektene for 2. tertial utgår 20 september. Det er av den grunn sett i verk eit ekstraordinært kodearbeid, for å sikra at utført ISF-aktivitet vert rett inntektsført. I tillegg har vi ein usikkerheit for inntektene på Stord og Odda som har samanheng med konverteringa av pasientsystemet. Vi er igong med ekstraordinære tiltak som skal sikra at utført pasientbehandling frå gamalt system blir lik volumet i nytt system. Utviklinga på inntektene i august månad har imidlertid vore svært uheldig. Som beskreve knyter det seg noko usikkerheit til volumet og kodeindeks og i beste fall kan det bli noko forbetra når alle ekstraordinære tiltak er avslutta. Komande månadar har ein høg planlagt aktivitet. Vår utfordring er nå å setja tiltak i verk for å sikre at planlagt aktivitet blir realisert. Poliklinisk verksemnd er fortsatt på mål også denne månad og har hittil i år eit positivt avvik på 1,4 mill. Årsaka til avviket er primært høgare aktivitet på lab og røntgen, men også psykiatri utfører meir poliklinisk verksemb enn planlagt. Andre inntekter er fortsatt positive og betre enn planane. Kostnadar August månad gav ei uventa negativ kostnadsauke på 6,2 mill. Dette vurderer vi som svært uheldig og ekstraordinære tiltak er derfor sett i verk. Varekostnadane har denne månad eit negativt avvik på 1,0 mill og hittil i år 7.6 mill. Fortsatt er det medisinske forbruksvarer som står for det styrste avviket. Budsjettet for varekostnadane er stramt i 2005 under føresetnad av at fleire avtalar skulle reforhandlast og gi effekt. Dette har så langt ikkje vist resultat og berekningar viser nå at det heller ikkje er muleg å oppnå. Vi er imidlertid igong med lagervurderingar for å sikre at innkjøpsnivået blir gjort i takt med aktivitet og at vi ikkje hamstrar unødig. Løn har denne månad eit negativt avvik på 9,3 mill og hittil i år 21.4 mill. Vi brukar fortsatt meir årsverk enn budsjettert og da særleg på variabel løn. Avviket er nå uakseptabelt stort og ekstraordinære tiltak er derfor sett i verk. Det er sett stopp for innleie og overtid for alt arbeid som ikkje kan grunnas i liv og helse. I tillegg er all reiseverksemd, kurs og andre personalkostnadar stoppa for resten av året. Alle aktiviteter tilknyta pasientbehandling skal utførast som tidlegare, mens alle andre aktiviteter blir nedprioriterte. Andre driftskostnadar har denne månad eit positivt avvik på 3,7 mill, mens hittil i år viser negativt med 0,8 mill. Det er mindreforbruk på fleire av kostnadsartene mens det er eit meirforbruk på 2,7 mill som gjeld sjuketransport. Det er også her sett i verk innkjøpsstopp for resten av året. Komande månadar vil kun innkjøp relatert til nødvendig pasientbehandling, bli utført. Det er fortsatt eit positivt avvik på avskrivingane. Ny kalkulering viser at dette vil fortsetja og gi eit positivt avvik totalt for året på ca 6 mill. Endringa i forhold til budsjett skuldast endring i anleggsformuen, dekomponering anlegg og seinare aktivitering av enkeltprosjekt enn planlagt dette året. Investeringar Totale investeringar etter august har eit forbruk på 77 mill. 2

13 Byggeprosjekta går stort sett etter plan, MTU og IKT har fortsatt lite. Mykje av dette er no i innkjøpsprosess, slik at komande månadar vil få ei større auke. Vi reknar med å bruka noko mindre investeringar enn det som er i budsjettert. Dette skuldas tidsendring og beløpa vil bli ført over til 2006 for fullføring. Likviditet Beholdninga i kontantar var pr utgongen av august positiv med 20,8 mill. Våre prognoser framover viser at vi får ein stram likviditet ut året og vil ha behov for månadleg driftskreditt. Imidlertid ser det ut som utbetalingane til byggjeprosjekta vil bli noko seinare enn berekna tidlegare, slik at driftskreditten vil bli noko lågare enn tidligare prognose. Fortsatt er det noko usikkerheit i berekningane. Risiko og tiltak For komande månader vurderer vi nå at risiko må knytas til både inntekter og kostnadar. Risiko på inntektene er relatert til ISF og og gjeld både på volum og indeks. Risikoen på kostnadane er relatert til både varekost og løn. Som skreve ovanfor, er det no sett i verk ekstraordinære tiltak for å sikra det planlagte resultatet for året. Sjølv om utfordinga nå er stor, meiner vi likevel det er muleg å korrigera avviket slik at vi oppnår budsjettmål. Forslag til vedtak: Styret tar saka til orientering og ber administrasjonen sørgje for at ekstraordinære tiltak som nå er sett i verk, gir nødvendig effekt. Vedlegg 1 Status og tal for foretak og klinikkar Haugesund 17 september 2005 Johannes Kolnes Adm.dir 3

14 Postboks Haugesund Telefon: Telefax: STYRESAK 57 /05 Innhold i saken: Samarbeidsavtale om samordning i felles nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling for Helse Fonna HF. Møtedato: Saksforelegg, dato: Saksbehandler: Arvid Grimstvedt Trykte vedlegg: 1 Utrykte vedlegg: Bakgrunn for saka Pasientar med behov for kreftomsorg og lindrande behandling er ei sterkt aukande pasientgruppe i regionen. Det er ei prioritert oppgåve både for helseføretaket, kommunane, Kreftforeningen og KLB å sikre desse pasientane helsetenester av god fagleg kvalitet. Helse Fonna, kommunane, Kreftforeningen seksjon vest og Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest (KLB) har dei siste åra oppretta ulike faglege nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling i heile Helse Fonna regionen. Helse Fonna har tatt eit initiativ for å samordne og formalisert desse nettverka gjennom ein felles samordningsavtale. Målet med ei samordning av dei faglege nettverka er: å bidra til at kreftpasientar og andre pasientar med behov for lindrande behandling, samt deira pårørande, opplever god kvalitet og tryggleik i alle nivå i helsetenesta å sikre eit nært samarbeid, samordning og god kommunikasjon mellom dei ulike faglege nettverka å sikre ein kostnadseffektiv bruk av dei faglege ressursane i regionen Avtalen er i tråd med prioritering av kreftomsorg og lindrande behandling gitt i styringsdokument frå Helse Vest, samt sentrale føringar om å samarbeide på tvers av fagprofesjonar og nivå i helsetenesta (NOU 2005: 3 Fra stykkevis til helt). Problemstilling Det er ei stor utfordring nå målet om å sikre kreftpasientar og pasientar med behov for lindrande behandling god fagleg kvalitet i tenestetilbodet samt å sikre ein kostnadseffektiv bruk av dei faglege ressursane i regionen. For å kunne i møtekomme desse utfordringane ynskjer Helse Fonna og kommunane, Kreftforeininga og KLB å inngå ein avtale om ei samordning av dei faglege nettverka som alt er etablert i Helse Fonna regionen.

15 Saksopplysninger: Tidlegare vedtak og praksis Helse Fonna og kommunane i nedslagsfeltet har gjennom ein felles avtale om opplæring og veiledning av kommunane forplikta seg til å opprette ressursgrupper innan lindrande behandling. Vidare har Kreftforeningen og KLB i samarbeid med sjukehusa og kommunane oppretta ulike faglege nettverk av ressurspersonar i regionen. Dei ulike nettverksgruppene arbeider aktivt for å auke den faglige kompetansen hos personellet gjennom erfaringsutveksling, opplæring og gjennom å utvikle kliniske retningsliner innan dette fagfeltet. Orientering om saksgang Helse Fonna v/pasientservice tok i oktober 2004 initiativ til eit møte med Kreftforeningen og KLB i den hensikt å starte eit arbeid for å sikre samordning av dei faglege nettverka innan kreftomsorg og lindrande behandling i regionen. Initiativet førte til at det i januar 2005 blei oppretta ei felles styringsgruppe mellom Helse Fonna v/pasientservice, Kreftforeningen, KLB og kommunane. Styringsgruppa har i løpet av våren 2005 utarbeida eit utkast til ein felles avtale om samordning i felles nettverk. Vidare er det oppretta ei felles driftsgruppe som m.a. skal bidra til å sikre implementering av avtalen i den enkelte organisasjon. Samordninga baserer seg på følgjande grunnlagsdokument: - Lover og forskrifter som regulerer spesialist- og kommunehelsetenesta - Avtale om inn- og utskrivingsplanlegging og avtale om spesialopplæring mellom Helse Fonna og kommunane - Avtale om Samarbeidsutval mellom Helse Fonna og kommunane - Kreftforeningen si landsdekkande nettverk eit konsept for alle satsingsområda - Standard for palliasjon Avtalen er sendt ut til høring i dei ulike samarbeidsutvala i Helse Fonna kommunesamarbeidet, Brukarutvalet i Helse Fonna, samt Kreftforeningen og KLB. Vidare vert avtalen presentert i direktørmøtet i Helse Fonna. Den vert lagt fram for styret til orientering og gjev styret høve til uttale. Forslag til vedtak: Styret tek saka til orientering og sluttar seg til utkastet til avtalen.

16 Utkast rev Avtale om samordning i felles nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling mellom Helse Fonna, kommunene i Helse Fonna området, Kreftforeningen seksjon vest og Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

17 AVTALE OM FELLES NETTVERK INNEN KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING MELLOM HELSE FONNA, KOMMUNENE I HELSE FONNA OMRÅDET, KREFTFORENINGEN SEKSJON VEST OG KOMPETANSESENTER I LINDRENDE BEHANDLING HELSEREGION VEST 1. Bakgrunn Helse Fonna, kommunene i Helse Fonna området, Kreftforeningen seksjon vest og Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest (KLB) ønsker å samordne de eksisterende nettverksgrupper for kreftomsorg og lindrende behandling i ett felles formalisert nettverk. Avtalen vil erstatte tidligere samarbeidsavtale mellom Den Norske Kreftforening, Fylkessjukehuset i Haugesund, Haugesund kommune og Karmøy kommune som ble inngått Samordningen baserer seg på følgende grunnlagsdokumenter: Lover og forskrifter som regulerer spesialist- og kommunehelsetjenesten Avtale om inn- og utskrivningsplanlegging og spesialopplæring mellom Helse Fonna og kommunene Avtale om Samarbeidsutvalg mellom Helse Fonna og kommunene Kreftforeningens landsdekkende nettverk et konsept for alle satsningsområdene Standard for palliasjon 2. Mål Målet er kompetanseheving, samhandling og samarbeid mellom ressurspersoner slik at kreftpasienter og andre pasienter med behov for lindrende behandling, samt deres pårørende, opplever god kvalitet og trygghet i alle nivåer i helsetjenesten. 3. Avtalens parter Helse Fonna, kommunene i Helse Fonna området, Kreftforeningen seksjon vest og Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest (KLB) 4. Begrepsavklaring Ressurspersoner er i avtalen å forstå som oppnevnte fagpersoner med særlig kompetanse og interesse i kreftomsorg og lindrende behandling. Ressurspersonene har et definert ansvarsområde og funksjon innen disse feltene på sin arbeidsplass, og deltar i felles nettverk. 5. Organisering Nettverket innen kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Fonna organiseres gjennom fire lokale nettverksgrupper som ledes av en felles driftsgruppe og styringsgruppe. Styringsgruppen er sammensatt av en (1) administrativ representant fra hver av avtalens parter samt leder av driftsgruppen.

18 Oppnevning av representantene skjer for to (2) år om gangen. Styringsgruppen velger leder for to (2) år om gangen. Partene bør tilstrebe kontinuitet og nyrekruttering i styringsgruppen ved oppnevning av nye representanter. Driftsgruppen er sammensatt av en (1) representant fra sykehus og en (1) fra kommunene oppnevnt av hvert av de tre Samarbeidsutvalgene i Helse Fonna, samt en (1) representant fra Kreftforeningen og en (1) fra KLB. Oppnevning av representantene skjer for to (2) år om gangen. Driftsgruppen velger leder for to (2) år om gangen. Partene bør tilstrebe kontinuitet og nyrekruttering i driftsgruppen ved oppnevning av nye representanter. Nettverksgruppene er sammensatt av oppnevnte ressurspersoner fra kommunene, Helse Fonna og KLB, inndelt etter følgende geografiske områder: Gruppe 1: Nettverksgruppe ytre Haugalandet Haugesund sjukehus Karmøy kommune Haugesund kommune Sveio kommune Utsira kommune Tysvær kommune Bokn kommune Gruppe 2: Nettverksgruppe indre Haugalandet Haugesund sjukehus Vindafjord kommune Ølen kommune Etne kommune Sauda kommune Suldal kommune Fra vil Ølen kommune og Vindafjord kommune bli slått sammen til en kommune, Vindafjord kommune. Gruppe 3: Nettverksgruppe Hardanger Odda sjukehus Odda kommune Eidfjord kommune Ullensvang herad Jondal kommune Gruppe 4: Nettverksgruppe Sunnhordland Stord sjukehus Stord kommune Bømlo kommune Fitjar kommune Kvinnherad kommune Tysnes kommune

19 I den enkelte kommune og på hvert sykehus bør det opprettes tverrfaglige ressursgrupper for kreftomsorg og lindrende behandling. 6. Funksjon og ansvarsfordeling Samtlige parter forplikter seg til deltakelse i nettverkets drifts- og styringsgruppe. Styringsgruppens funksjon og ansvar: Styringsgruppen har det overordnede ansvar for samordning av nettverket Styringsgruppen har ansvar for å sikre en helhetlig organisering av nettverket gjennom forpliktende avtaler Styringsgruppen skal bidra med evaluering og forslag til revisjon av samarbeidsavtaler som berører nettverket Styringsgruppen skal følge opp driftsgruppens arbeid Styringsgruppen rapporterer til de ulike samarbeidsutvalgene i Helse Fonna kommunesamarbeidet, samt til Kreftforeningen og KLB Driftsgruppens funksjon og ansvar: Driftsgruppen skal bidra til at det forpliktende samarbeidet fungerer etter intensjonen Driftsgruppen har ansvar for den praktiske driften av nettverket og skal lage en plan for arbeidet Driftsgruppen skal bidra til kompetanseutvikling i nettverket Driftsgruppen skal bidra til at det utarbeides og implementeres kliniske retningslinjer, prosedyrer og kvalitetssystem innen fagområdet Driftsgruppen bør arrangere en årlig felles samling for nettverket Driftsgruppens leder rapporterer til styringsgruppen Nettverksgruppenes og ressurspersonenes funksjon og ansvar: Nettverksgruppene skal bidra til at det forpliktende samarbeidet fungerer etter intensjonen Nettverksgruppene skal bidra til samhandling og faglig kvalitet i tilbudet til pasient og pårørende Nettverksgruppene skal bidra med erfaringsutveksling, veiledning, faglig utvikling og kompetanseheving Nettverksgruppene forplikter seg til jevnlige lokale samlinger, minimum en gang per halvår Arbeidsgivers ansvar: Arbeidsgiver forplikter seg til å oppnevne ressursperson(er) innen kreftomsorg og lindrende behandling slik at funksjonen til en hver tid er ivaretatt Arbeidsgiver forplikter seg til å gi ressurspersonene tid og ressurser til å utøve sin funksjon Arbeidsgiver forplikter seg til å gi ressurspersonene mulighet til å delta på samlinger i nettverket Arbeidsgiver forplikter seg til å legge til rette for lokale samlinger i nettverksgruppene etter en rotasjonsordning

20 7. Finansiering Hver av partene dekker sine egne utgifter til deltakelse i nettverket Samlingene i nettverket arrangeres så rimelig som mulig 8. Generelt Partene er gjensidig ansvarlig for utarbeidelse og vedlikehold av rutiner for oppfølging av avtalen Prinsipielle saker mellom Helse Fonna, kommunene i Helse Fonna området, Kreftforeningen seksjon vest og Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest, tas opp med direktør for Pasientservice i Helse Fonna, kommunene i Helse Fonna området sin avtalepart, seksjonssjef i Kreftforeningen seksjon vest og leder for Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Avtalen evalueres hvert andre (2.) år Avtalen kan sies opp eller reforhandles med 3 måneders varsel av samtlige parter. Dersom oppsigelse ikke foreligger, fornyes avtalen automatisk for to (2) år om gangen 9. Avtalens gyldighet Avtalen er gyldig fra

21 10. Underskrift Haugesund, den / 2005 Bergen, den / 2005 Bergen, den / 2005 Arvid Grimstvedt Grace Ellen Gjuvsland Dagny Faksvåg Haugen Direktør Pasientservice Seksjonssjef Leder Helse Fonna Kreftforeningen seksjon vest Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Bokn, den / 2005 Etne, den / 2005 Haugesund, den / 2005 Jan Erik Nygaard Elling Hetland Hildegunn Staurseth Rådmann Rådmann Rådmann Bokn kommune Etne kommune Haugesund kommune Karmøy, den / 2005 Sauda, den / 2005 Suldal, den / 2005 Reidar Bråtveit Nils Moldøen Nils Ingvar Korsvoll Helse- og sosialsjef Rådmann Rådmann Karmøy kommune Sauda kommune Suldal kommune Sveio, den / 2005 Tysvær, den / 2005 Utsira, den / 2005 Odd Henry Dahle Arne Jensen Marta Thorland Rådmann Rådmann Pleie- og omsorgssjef Sveio kommune Tysvær kommune Utsira kommune Ølen, den / 2005 Bømlo, den / 2005 Fitjar, den / 2005 Arild Karlsen Rigmor Svanberg Anne Berit Hovstad Johansen Rådmann Kommunalsjef Helse- og sosialsjef Ølen kommune Bømlo kommune Fitjar kommune

22 Kvinnherad, den / 2005 Stord, den / 2005 Tysnes, den / 2005 Trond Sætereng Knut J. Gram Einar Aslaksen Rådmann Kommunalsjef Helse- og sosialsjef Kvinnherad kommune Stord kommune Tysnes kommune Eidfjord, den / 2005 Jondal, den / 2005 Odda, den / 2005 Erik Sandvik Steinar Langenes Finn Kristoffersen Rådmann Leiar PLO Rådmann Eidfjord kommune Jondal kommune Odda kommune Ullensvang, den / 2005 Magnus Mjør Rådmann Ullensvang Herad

23 AD: RUTINER TRIPPELVARSLING 11X SENTRALENE I ROGALAND/HORDALAND POLITIDISTRIKT. Fra: Albert, Grete på vegne av Postmottak, Helse Fonna Sendt: 6. juli :05 Til: Paulsen, Ingerid ; Kolnes, Johannes Emne: VS: RUTINER TRIPPELVARSLING 11X SENTRALENE I ROGALAND/HORDALAND POLITIDISTRIKT Opprinnelig melding----- Fra: Skredsvig, Even [mailto:even.skredsvig@dsb.no] Sendt: 30. juni :40 Til: Postmottak, Helse Fonna; alarmsentral-brann.hordaland@bergen.kommune.no; bjarne.grimstvedt@haugesund.kommune.no; aage.aadland@stord.kommune.no; grete.nesheim@kvinherad.kommune.no; elfinn@chello.no Kopi: Lotte Hernæs; sven.thorbjornsen@pod.politiet.no Emne: AD: RUTINER TRIPPELVARSLING 11X SENTRALENE I ROGALAND/HORDALAND POLITIDISTRIKT. Sak fremlagt for DSB i dag 30. juni fra brannsjefen i Kvinnherad kommune. PROBLEMET: Trippelvarsling og videreformidling av ulike nødmeldinger mellom 11X sentralene både i Rogaland politidistrikt og i Hordaland politidistrikt. Konkret dreier saken seg om videreformiddling av ulykker i Søndre-Hordaland politidistrikt som publikum varsler over nød nummer 113 som termineres til FONNA AMK 113-sentralen i Haugesund, AMK-Haugesund skal alltid varsle 110 sentralen i Bergen når ulykken er i Søndre Hordaland politidistrikt. Kvinnherad kommune mener at trippelvarslingen til brann og reddningsvesenet i kommunen ikke fungerer tilfredsstillende når ulykker i Kvinnherad kommune varsles fra publikum over nødnummer 113. Saken er i dag muntlig tatt opp pr Tlf med 110-sentralen i Bergen, 110-sentralen i Haugesund, Fonna Helseforetak, AMK 113- sentralen Haugesund. DSB har drøftet saken med Klinikkdirektør Ingrid Paulsen, AMK, 113 sentralen Haugesund. Følgende er i verksatt fra AMK 113 sentralen i Haugesund sin side vedrørende trippelvarsling for kommunene i Søndre-Hordaland politidistrikt ved mottak av brann og ulykkesvarsling terminert til 113 Haugesund. 113-sentralen Haugesund trippelvarsler uten opphold 110-sentralen i Bergen som skal foreta utalarmering av brann og reddningsvesenet i Kvinnherad kommune og øvrige kommuner som i Hordaland politidistrikt faller inn under Fonna Helseforetak med sin 113-sentral i Haugesund. Hvis denne ordningen som her er beskrevet følges så er det den korrekte måte å håndtere og videreformidle nødmeldinger til andre nødetater på i andre politidistrikter. Det har muligens vert en oppfattning i enkelte kommunener at varsling til brannvesen fra 113-sentralen i Haugesund skulle gjøres direkte på radio fra 113-sentralen. En gjør oppmerksom på at standard varslingen av brann og reddnigsvesen i kommunene skal gjøres fra 110-sentralen i vedkommende politidistrikt. Med vennlig hilsen Even Skredsvig senioringeniør DSB Tlf Mob e-post even.skredsvig@dsb.no file:///c /...ER%20TRIPPELVARSLING%2011X%20SENTRALENE%20I%20ROGALAND-HORDALAND%20POLITIDISTRIKT.htm[ :58:25]

24 AD: RUTINER TRIPPELVARSLING 11X SENTRALENE I ROGALAND/HORDALAND POLITIDISTRIKT. file:///c /...ER%20TRIPPELVARSLING%2011X%20SENTRALENE%20I%20ROGALAND-HORDALAND%20POLITIDISTRIKT.htm[ :58:25]

25 Sak 56 /05 Vedlegg1 Styremøte Helse Fonna 28 september 2005

26 Helse Fonna HF 2005-budsjett Regnskap 2005 Regnskap mill

27 Helse Fonna HF

28 Produksjon Regnskap hittil Budsjett hittil Avvik Hittil 2004 Budsjett 2005 Prognose 2005 Regnskap 2004 Somatikk Sykehusopphold Dagkirurgi/ dagbeh DRG-poeng Pol.kons Psykiatri Liggedøgn Oppholdsdager, dagpas Pol.kons

29 Tiltak frå 2004 målt i effekt i 2005 Tiltak Beregnet effekt 2005 Beregnet effekt pr Faktisk effekt pr Variabel lønn Nedbemanning Adm.forenklinger Hus og eiendom Innkjøp Rutiner og avvik Kontrakter og avtaler Lønnsavtale DTK Kjøkken Totalt

30 Overtid Kostander Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Tim er Timer 2005 Timer 2004 Kostnad 2005 Kostnad 2004

31 Forholdet mellom fast/variabel lønn Regnskap 2004 Fast lønn Regnskap 2004 Var.lønn Var. Lønn i % av fast lønn Budsjett 2005 Fast lønn Budsjett 2005 Var.lønn Var. Lønn i % av fast lønn Var. Lønn i % av fast lønn Hittil i 2005 Fast lønn Hittil i 2005 Var.lønn Adm dir ,9 % ,8 % ,3 % Økonomi ,4 % ,6 % ,5 % HR ,0 % ,2 % ,1 % Pasientservice ,0 % ,4 % ,9 % Med.klinikk ,0 % ,1 % ,6 % Kir.klinikk ,6 % ,4 % ,8 % Psyk.klinikk ,4 % ,6 % ,0 % KK/Barn klinikk ,2 % ,7 % ,5 % Akuttklinikk ,7 % ,4 % ,5 % DTK ,1 % ,9 % ,6 % Internservice ,7 % ,0 % ,2 % Totalt ,8 % ,9 % ,1 %

32 Investeringer aug Investeringer i Helse Fonna pr August Bygg MTU IKT Annet Akk Mål Investeringer denne periode og akkumulert August Akk Mål Brukt Bygg % MTU % IKT % Annet % SUM %

33 Adm.dir

34 Økonomi &IKT Underbudsjettering 3 mill på IKT

35 HR

36 Pasientservice

37 Medisinsk klinikk

38 Kirurgisk klinikk Tiltak

39 Psykiatrisk klinikk

40 KK-barn

41 Akuttklinikk Tiltak

42 DTK

43 Internservice

44 STYRESAK 58/05 Innhald i saka: Alarmrutinar i Helse Fonna HF Postboks Haugesund Telefon: Telefax: Møtedato: Saksforelegg, dato: Saksbehandlar: Ingerid Paulsen Trykte vedlegg: 2 Utrykte vedlegg: Bakgrunn for saka Det stillast spørsmål med varslingsrutinane for AMK. AMK( akuttmedisinsk kommuniksasjonsentral )er ein av dei tre nødmeldesentralane. Dei andre er brann og politi. Problemstilling Bakgrunn for å ta opp varslingsrutinen er rasulykka som skjedde på E39 på Stord i april. AMK blir kritisert for å ikkje å ha brukt redningsalarm ved denne hendinga. Det er politi som har det redningstekniske ansvar ved ulykker og som i dette tilfelle hadde ansvar. Politiet sin varsling til Brann og AMK er som trippelvarsling gjennom oppringt samband. Saksopplysningar: Retningsliner og drift av AMK fylgjer Lov om spesialisthelseteneste, forskrift om nødmeldetenesta og forskrift om krav til akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus. Helse Fonna har frå 1.juni 2003 ein AMK-sentral, tidlegare var det sentraler i Odda og på Stord. Trenden er færre og større sentralar, då vidareføring av kompetanse gjennom praksis er av stor verdi. Sjukehusa er gjennom AMK-sentralen det sentrale ledd i det akuttmedisinske beredskap. I 2003 hadde AMK i Helse Fonna henvendingar. Av desse blei 743 sett over for tiltak til/saman med politi og 282 hadde tiltak til/saman med brann. AMK-sentralen er bemanna med sjukepleiar og ambulansepersonell, begge med tilleggsopplæring i radio- og datakommunikasjon, bruk av kartverk og bruk av medisinsk indeks. Begge faggruppene er viktige i handsaming av henvendingane til sentralen; sjukepleiarne med rettleiingskompetanse og ambulansepersonell med sitt kjennskap til oppbygging av/prioritering i ambulansetenesta med omsyn til styring av ambulanseressursane. AMK har utarbeida prosedyrar for samhandling med dei to andre nødetatane og med dei kommunale legevaktane. Varsling AMK varslar i hovudsak to vegar; via telefon og via radio. AMK har trippelvarsling på oppringt samband når behov for politi og brann er naudsynt.