Styresak Forskningsaktiviteten i foretaksgruppen 2018, oppfølging av styresak

Transkript

1 Møtedato: 28. mai 2019 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Klæboe Nilsen, Bodø, Styresak Forskningsaktiviteten i foretaksgruppen 2018, oppfølging av styresak Formål Styret i Helse Nord RHF behandlet styresak Strategi for forskning og innovasjon i styremøte 24. februar Styret fattet følgende vedtak i punkt 3: Styret ber adm. direktør om en årlig tilbakemelding på status i forskningsaktiviteten i foretaksgruppen. Denne styresaken fremmes for styret i Helse Nord RHF som den årlige tilbakemeldingen på status i forskningsaktiviteten i foretaksgruppen. Det er tidligere år lagt fram status i styresak Forskningsaktiviteten i foretaksgruppen 2016, oppfølging av styresak (styremøte 23. mai 2017), styresak Forskningsaktivitet i foretaksgruppen, stimuleringstiltak - oppfølging av styresak (styremøte 27. september 2017) og styresak Forskningsaktiviteten i foretaksgruppen oppfølging av ulike styresaker (styremøte 23. mai 2018). I denne styresaken vektlegges omtale av iverksatte tiltak for å oppfylle strategiske mål, samt status på ulike forskningsparametere for regionen og foretaksgruppen. For detaljert rapportering om ressursbruk og målbare forskningsaktiviteter og -resultater vises til vedlegg i denne styresaken 1. Innhold i saken Alle omtalte momenter i saken er aktiviteter og tiltak som jobbes med for å oppfylle Helse Nords strategi for forskning og innovasjon. Strategien implementeres av RHF-et og HF-ene i fellesskap gjennom budsjetter, retningslinjer, avtaleverk, endrede rutiner og tilrettelegging for forskning. Det beskrives hvordan det tilrettelegges for forskning og innovasjon regionalt, nasjonalt og tverrsektorielt. Saken belyser følgende: - Strategisk samarbeid på nasjonalt nivå - Samarbeid i egen region - Virkemidler for mer klinisk forskning - Insentiver for mer ekstern finansiering - Brukermedvirkning 1 Datagrunnlaget er hentet fra NIFU om ressursbruk, NVI-statistikken over publisering, og målesystemet med forskningspoeng fra HOD, samt Helse Nord RHFs egen erapport og detaljert oversikt over økonomisk fordeling av forskning- og innovasjonsmidlene i regionen.

2 - Tilrettelegging for innovasjon - Oppfølging av Internrevisjonsrapport 01/ Regional utviklingsplan Ressursbruk og aktivitet Strategisk samarbeid på nasjonalt nivå Det er et veletablert og formelt samarbeid mellom RHF-ene om overordnede og strategiske forskningsspørsmål gjennom RHF-enes strategigruppe for forskning, som ble nedsatt av de adm. direktørene i RHFene i Strategigruppen består av forskningsdirektørene i de fire RHF-ene og fra universitetssykehus i hver region, foruten observatører fra Helse- og omsorgsdepartementet, Forskningsrådet og enkelte andre nasjonale forskningsaktører. Strategigruppen er et viktig forum for gjensidig kommunikasjon med Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om overordnede og strategiske forskningsspørsmål. Gruppen møtes fire ganger i året, og har et aktivt arbeidsutvalg. Ledelse og sekretariatsfunksjon rullerer mellom de regionale helseforetakene. I 2018 og 2019 har Helse Nord RHF ledelse og sekretariatsfunksjon og er følgelig et sentralt bindeledd mellom RHF-ene, HOD og nasjonale forskningsaktører. Videre samarbeider RHF-ene med de fire breddeuniversitetene (også omtalt som BOTTuniversitetene, i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø) gjennom Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning i spesialisthelsetjenesten, NSG. NSG er et strategisk rådgivende samarbeidsorgan med medlemmer fra universitetene, RHF-ene, universitets- og høyskoleråd, samt brukerorganisasjonene. Forskningsrådet, HOD og Kunnskapsdepartementet har observatørstatus. NSG skal sikre dialog og samordning i helseforskning på nasjonalt nivå. Ledelse og sekretariatsansvar rullerer mellom regionene og sektorene. 2 I 2017 og 2018 har de adm. direktørene i RHF-ene og rektorene ved breddeuniversitetene også hatt møter med politisk ledelse i HOD og Kunnskapsdepartementet gjennom samarbeidsforum for samordning mellom universiteter med medisinutdanning og helseforetak. Samarbeidsforumet er nylig lagt ned som permanent organ av departementene. Samarbeid i egen region Helse Nord samarbeider med universitetene i egen region gjennom de regionale samarbeidsorganene som er opprettet etter instruks fra HOD. De ble første gang etablert i 2003, etter styrebehandling i RHF-styret høsten Den siste revideringen av sammensetning og mandat for samarbeidsorganene i nord ble gjort i 2018, vedtatt i styresak Samarbeid mellom universitetene og Helse Nord RHF, organisering (styremøte 23. mai 2018) og styresak Regionalt samarbeidsorgan for forskning/innovasjon og utdanning - mandater til godkjenning, oppfølging av styresak (styremøte 21. november 2018). I styresak ble selve organiseringen gjennomgått og vedtatt. Et eget samarbeidsorgan for utdanning ble reetablert, og samarbeidsorganet for forskning fikk tydeliggjort innovasjon som samarbeidsfelt. 2 I 2017 ledet Helse Nord NSG. Neste periode med ledelse av organet er i 2025.

3 Både samarbeidsorganet for utdanning (SAMUT) og samarbeidsorganet for forskning og innovasjon (USAM) har en definert sammensetning på institusjonsnivå, og definert hvilke funksjoner medlemmene oppnevnes fra. Alle helseforetak deltar enten som fast medlem (to fra Universitetssykehuset Nord-Norge HF) eller observatør. I tillegg etterspurte styret i styresak deltakelse fra samiske miljøer i USAM. Administrasjonen har sendt invitasjon til Sametinget om å oppnevne en observatør. Pr. dags dato er det ikke kommet svar på henvendelsen. Det eksisterer også et uformelt nettverk i foretaksgruppen - regionalt forskningslederforum. Forumet som består av forskningslederne i de fem helseforetakene og forskningsledelsen i RHF-administrasjonen, er viktig for gjensidig informasjonsutveksling og avklaring og bistand i forskningsadministrative spørsmål. Virkemidler for mer klinisk forskning RHF-ene har gått sammen om programmet Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten, Klinbeforsk 3. Programmet ble opprettet i 2016 og finansieres over statsbudsjettet med en budsjettpost på rundt 140 mill. kroner årlig. 4 Klinbeforsk-prosjekter skal ta utgangspunkt i behov identifisert av pasienten, tjenesten, beslutningstakere og forskerne selv. Det må være faglige samarbeidsparter fra alle fire regioner i hvert prosjekt. Det er til nå finansiert 22 flerregionale kliniske studier. Helse Nord har prosjektledelse i ett av de 22 prosjektene, Tenecteplase in wake-up ischaemic stroke trial TWIST ved overlege/professor Ellisiv B. Mathisen på Universitetssykehuset Nord-Norge HF. 5 Det har i 2018 vært jobbet aktivt mot forskningsmiljøer og foretaksledelsen i alle helseforetak for å stimulere til flere og bedre søknader fra Helse Nord til Klinbeforsk-programmet. Det jobbes videre mot helseforetakene for å sikre at de følger opp at det er aktivitet i nord i alle de innvilgede Klinbeforsk-prosjektene. Helse Nord har, som eneste helseregion, også innført en lignende søknadstype. KlinReg Regionalt samarbeid innen pasientnær klinisk forskning og/eller helsetjenesteforskning ble lansert vinteren/våren Mål og innhold ble redegjort for i styresak Denne søknadstypen ble lansert i god tid før søknadsfrist slik at forskningsmiljøene fikk tid til å etablere samarbeid og planlegge gode prosjekter. Administrasjonen jobbet mye med informasjon til og dialog med fagmiljøene før søknadsfrist. Det ble også lyst ut stipender i forkant for at miljøene skulle kunne jobbe med søknadene. Målene med søknadstypen er å styrke regionalt samarbeid, stimulere til forskningsaktiviteter og bygge opp forskningskompetanse i de små helseforetakene, og styrke pasientnær klinisk forskning og/eller helsetjenesteforskning så fremt denne er knyttet til en klinisk problemstilling. Minimum tre institusjoner i regionen må delta aktivt i prosjektet, der minst en av disse skal være Finnmarkssykehuset HF, Helgelandssykehuset HF eller Sykehusapotek Nord HF. 3 Klinbeforsk har et eget programstyre, der alle regioner deltar. Fra Helse Nord møter forskningsdirektør i RHF og kvalitets- og utviklingsdirektør på UNN. Administrasjonen av programmet ligger i Helse Sør-Øst. 4 Disse midlene er trukket inn fra RHF-enes øremerkede forskningsmidler. 5 I studien vurderes effekten av å gi et blodproppløsende medikament til pasienter med nyoppstått hjerneslag, men hvor det usikkert på hvilket tidspunkt hjerneslaget oppsto.

4 Det ble tildelt midler til to KlinReg-søknader, med en samlet kostnad på omlag 35 mill. kroner i perioden I tillegg kommer institusjonenes egenbidrag på 10 % av søkesummen, som skal sikre helseforetakenes engasjement i og eierskap til forskningsprosjektene. De innvilgede KlinReg-prosjektene er ledet av henholdsvis Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering, SKDE, ved Barthold Vonen og Sykehusapotek Nord HF ved Renate Elenjord og temaene er henholdsvis Likeverdige helsetjenester uansett hvor du bor? og Farmasøyt i akuttmottak. I begge prosjektene deltar flere helseforetak, samt Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (UiT) og noen andre eksterne samarbeidspartnere. Et annet virkemiddel for å oppnå mer klinisk forskning i egen region er oppdragsforskning, eller behovntifisert forskning 6. Helse Nord har i mange år finansiert ulike prosjekter med til sammen inntil 2,5 mill. kroner i året på områder der det er avdekket kunnskapshull eller hvor det er ønskelig å få fram forskningsbasert kunnskap om effekt av nye tiltak. I 2018 har Universitetssykehuset Nord-Norge HF utarbeidet prosjektbeskrivelse for følgeforskning på innføring av medikamentfritt behandlingstilbud ved alvorlige psykiske lidelser, jf. oppdrag i Oppdragsdokument 2017 og Prosjektet er igangsatt i Det arbeides nå med å etablere følgeforskning på innføring av PCI i Bodø fra 2020, med fokus på hele den aktuelle pasientmassen i regionen. Alle virkemidlene beskrevet ovenfor er viktige for å oppnå mer og bedre klinisk forskning. De vitenskapelige vurderingskomiteene, Tildelingsutvalget og USAM har også påpekt behov for en styrking av andelen kliniske prosjekter i vår region. Insentiver for mer ekstern finansiering Helseforetakene er forskningsinstitusjoner på lik linje med universitetene og instituttsektoren. Forskning er en lovpålagt oppgave via helseforetaksloven. De tre sektorene har noe ulike forskningsoppdrag, og vår sektor skal særlig ivareta den kliniske og pasientrettede forskningen. Akademisk kompetanse i helseforetakene bidrar til at dagens kliniske praksis blir mer kunnskapsbasert og er viktig for kvalitetsforbedringsarbeidet i helseforetakene. De øremerkede forskningsmidlene som tildeles RHF-ene over statsbudsjettet, er et bidrag til forskning i helseforetakene, likeså midlene bevilget av styret i Helse Nord RHF. I tillegg forventes det at helseforetakene bruker av eget basisbudsjett, samt at forskere søker og utløser eksterne midler. Det siste er viktig for å øke tilfanget av forskningsmidler totalt, konkurrere og måle seg med andre, og bygge opp forskningssamarbeid nasjonalt og internasjonalt. Med eksterne midler menes midler fra andre enn de som er nevnt ovenfor - primært fra Forskningsrådet, EU, Kreftforeningen, Extrastiftelsen og andre private stiftelser. RHFenes fellesprogram Klinbeforsk er i en mellomposisjon. 6 Også protokoller for oppdragsforskning er gjenstand for ekstern vurdering for å sikre vitenskapelig kvalitet før prosjektene eventuelt finansieres og iverksettes.

5 Gjeldende forskningsstrategi har flere tiltak for å stimulere til innhenting av eksterne midler, og i 2018 har RHF-ets forskningsadministrasjon jobbet målrettet med dette. De årlige ressursmålingene fra NIFU viser at helseforetakene i vår region i 2017 ikke hentet inn mye i eksterne forskningsmidler, se figur 2.2 og tabell V8.2 i vedlegg 2. HODs tall for 2018 (publisert 10. mai 2019 på HODs hjemmer), viser imidlertid en solid økning, se resultat av EU/NFR-finansiering i vedlegg 4. I 2018 arrangerte forskningsadministrasjon og den regionale EU-rådgiveren, som Helse Nord finansierer sammen med UiT og UNN, studietur til Brüssel. Forskningsledere fra alle helseforetak, begge universitetene og flere seniorforskere fra Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Nordlandssykehuset HF deltok to dager med faglig program om mulighetene og systemene for å søke EU-midler. Besøket ble avsluttet med intern workshop og diskusjon om oppfølging i egen region. En regional søknadstype som vi har hatt i flere år (toppstipend), tar sikte på å frikjøpe forskere for å skrive søknader om eksterne midler. Søknadstypen har vært lite benyttet. I 2018 ble navn og kriterier endret, og søknadstypen ble aktivt markedsført også i egen utlysning - med svært godt resultat: Det kom inn mange søknader om prosjektetableringsstøtte, og det ble tildelt midler til ni forskere som skal forberede større eksterne søknader. Helse Nord har også en type gaveforsterkningsordning: Dersom sterke miljøer oppnår finansiering fra private fond som K. G. Jebsen eller Trond Mohn-stiftelser, bidrar Helse Nord også med midler. Helse Nord RHF bidrar også i ulike spleiselag for andre forskningsaktiviteter og forskningsinfrastrukturer, eksempelvis Tromsøundersøkelsen. Brukermedvirkning Brukermedvirkning skal inngå i alle prosjekter som det er relevant for 78. Andelen forskningsprosjekter hvor prosjektleder oppgir at brukermedvirkning inngår, har økt hvert år fra 2014 til 2018, se figur 1-38 fra erapport i vedlegg 3. For å få mer kunnskap om hva den planlagte brukermedvirkningen faktisk består i, om den i realiteten påvirker forskningen, og hvordan brukerrepresentantene selv opplever sin rolle, har RHF-et igangsatt et kvalitetsprosjekt, der denne informasjonen innhentes. Resultatene av undersøkelsen vil foreligge høsten 2019/vinteren På interregionalt nivå er det i 2018 utarbeidet en veileder for brukermedvirkning i forskning. Denne inneholder konkrete råd og tips til både brukere og forskere om hvordan det kan tilrettelegges for reell brukermedvirkning i forskningsprosessen. Klinisk forskningsavdeling på Universitetssykehuset Nord-Norge HF arrangerte i november 2018 en egen studietur for nøkkelpersoner på Universitetssykehuset Nord- Norge HF, Helse Nord RHF, øvrige helseforetak og UiT til University of Exeter i England, for å studere andre modeller for brukermedvirkning i forskning. 7 Det skal beskrives hvem - primært pasienter og pårørende - som er bruker av resultatene av forskningsprosjektet. Det skal redegjøres for i hvilken grad bruker er involvert i planlegging og gjennomføring av prosjektet, eventuelt hvorfor dette ikke er relevant, og dette er tydeliggjort i alle våre utlysninger om forskningsmidler. 8 Strategiens kap b og RHF-enes retningslinjer for brukermedvirkning i forskning.

6 Der fikk gruppen fra nord møte brukere og forskere som jobbet sammen på en annen måte enn i Norge, og hvor brukerne ble mer direkte rekruttert fra lokalsamfunnet og medvirket aktivt i flere deler av forskningsprosessen. Universitetssykehuset Nord-Norge HF ønsker å følge opp noe av dette i sitt konkrete arbeid videre, samt videreutvikle samarbeidet med Exeter sammen med UiT. Innovasjon 2018 var det første året med helårseffekt av avsatte midler til innovasjon. Innovasjonsmidlene utgjorde 5 % av forskningsbudsjettet i USAM. Midlene håndteres på en noen annen måte enn forskningsmidlene. I 2017, 2018 og til dels 2019 brukes noen av midlene til innføring av systemet Induct, som er et verktøy for å registrere og håndtere innovasjoner i helseforetakene. Systemet skal også brukes som grunnlag for rapportering og som en database for idéutveksling. Videre brukes noe av innovasjonsmidlene til å uteske mulige strategiske prosjekter. Det pågående forprosjektet med kartlegging av bruk av videostøttede spesialisthelsetjenester og med mål om å ta dette mer systematisk i bruk, ble også behandlet i regionalt fagsjefmøte og direktørmøte før igangsettelse i Den siste andelen av innovasjonsmidlene anvendes i åpen utlysning vedtatt av USAM. I 2018 ble det tildelt midler til seks nye prosjekter, i tillegg til fire prosjekter som var inne i sitt andre finansieringsår. Innovasjonsutlysningen fanger opp mange ulike innovasjoner, de fleste innen tjenesteinnovasjon, som kan få en startfinansiering fra RHF gitt at også HF-et betaler 50 % av prosjektkostnaden. Nye ideer og nye måter å gjøre ting på kan dermed testes ut i sykehusene i større grad enn tidligere. I toppledermøtene i 2018 mellom RHF-et, Universitetssykehuset Nord-Norge HF og UiT, jf. styresak , har innovasjon vært på dagsorden. Internrevisjonsrapport 01/2019 Styret i Helse Nord RHF behandlet styresak Internrevisjonsrapport nr. 01/2019: Helse Nord RHFs forvaltning av helseforskningsmidler i styremøte 27. mars Internrevisjonen har gitt sju anbefalinger, og administrasjonen har begynt å implementere disse. Innovasjonsmidlene for 2019 ble utlyst i februar 2019 med krav om brukermedvirkning (pkt. 7), og det skal lages en formell avtale med Universitetssykehuset Nord-Norge HF og de regionale tjenestene innen forskning, særlig knyttet til forskningsadministrasjonen rundt søknadsvurdering og de utlyste forskningsmidlene (pkt. 1). Øvrige anbefalinger vil bli vurdert og fulgt opp, og redegjort for overfor styret på et senere tidspunkt. Regional utviklingsplan 2035 (RU2035) Planen inneholder ni punkter om forskning og innovasjon. De ulike punktene vil bli konkretisert gjennom revidert forsknings- og innovasjonsstrategi, når den gjeldende går ut i USAM vil være en viktig rådgivende arena for dette arbeidet, sammen med helseforetakene og det regionale forskningslederforumet.

7 Styret i Helse Nord RHF vedtok et eget punkt angående forskning, da regional utviklingsplan 2035 ble behandlet i styremøte 19. desember 2018 (jf. styresak ): Styret vil presisere viktigheten av et vel fungerende forskningsmiljø i foretaksgruppen. Ressursbruk og aktivitet innen forskning må løftes minimum opp på samme nivå som i de andre regionale helseforetakene. Nå r ådministråsjonen skål forberede beslutningsgrunnlåget for styret til gjennomføring åv dette vedtåkspunktet, vil dåtåene som vises til nedenfor om ressursbruk og åktivitet brukes. Det må også ses på om det skål gjøres ytterligere egne beregninger i Helse Nord. Ressursbruk RHF-ene bruker den nasjonale ressurskartleggingene til NIFU - der alle helseforetak og alle regioner er kartlagt - som mål på ressursbruken i helseforetakene. Kartleggingen for 2017 (som er det siste året i rapporteringen pr. dags dato) viser at de totale driftskostnadene til forskning i % av totale driftskostnader varierer fra 1,4 % til 3,6 %. Helse Midt-Norge ligger lavest og Helse Sør-Øst høyest. Helse Nord ligger på 1,8 % og Helse Vest på 2,6%., se tabell 2.2 og V7.3 i vedlegg 2. Tallet for Helse Midt-Norge er ikke reelt sett sammenlignbart, fordi de kanaliserer en vesentlig del av forskningsmidlene sine til universitetet, og disse midlene registreres derfor ikke i helseforetaksstatistikken. Helse Nord bevilger også midler til prosjekter og tiltak ved universitetet, men ikke i samme størrelsesorden som Helse Midt-Norge. 9 NIFU har også kartlagt antall årsverk, og regnet på kostnader pr. forskerårsverk. Et forskningsårsverk var i gjennomsnitt noe dyrere blant helseforetak med universitetssykehusfunksjon enn ved øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus. Lavest gjennomsnittlig årsverkskostnad finner vi i Helse Nord, se tabell 2.3 i vedlegg 2. NIFUs kartlegginger og RHF-ets/HF-enes egne regnskapstall, sett over år, er det nærmeste vi kommer en enkel benchmarking for å finne ut hvor stort innslag forskning har i budsjettene Det kan brukes ulike mål, som snitt for ressursbruk i regionene, snitt for ressursbruk for henholdsvis universitetssykehus og øvrige helseforetak, kostnader til forskning av totalbudsjett eller deler av helseforetakenes budsjett. Dette framkommer av tabell 2.3 og V3.4 i vedlegg 2. Fordeling av RHF-ets midler i foretaksgruppen synliggjøres i vedlegg 1. Alle helseforetak har aktivitet og får midler, både til prosjekter og andre tiltak for forskning. Sammenlignet med tidligere år går en større andel av midlene til egne helseforetak og noe færre til UiT (framkommer ikke sammenligninger over tid av vedlegget, som viser fordelingen for 2019). Også for 2019 ble det innvilget midler til forskning på samisk helse. Figuren sist i vedlegg 1 viser fordelingen på fagområder på innkomne og innvilgede søknader for Se tabell V6.1 i NIFUs rapport 2018:27: Helse Midt rapporterer at 62% av kostnadene til forskning og utvikling regnskapsføres i HFene, mens Helse Nord har regnskapsført 84% i HFene. I Vest og Sør-Øst kanaliseres 100% av midlene til foretakene.

8 Aktivitet Aktivitet innen forskning måles i publisering tallene fra Norsk vitenskapsindeks (NVI)/cristin ble offentliggjort 1. april 2019, se nettsted CRISTIN/NVI. Resultatene for hver enkelt sektor, institusjonsnivå og oversikt for flere år er lett tilgjengelig. Det publiseres mer i Helse Nord enn tidligere år, men det gjøres det også i de andre regionene. Det er også noe mer internasjonal sampublisering og internasjonalt medforfatterskap (se også HODs helsemåling i vedlegg 4). Forskningspoengene, som regnes ut etter publikasjonspoeng (antall publikasjoner og doktorgrader) samt såkalte finansieringspoeng (premiering for å skaffe ekstern finansiering fra Forskningsrådet og EU), har gått noe opp i 2017 for vår region som helhet. Dette er en positiv utvikling fra 2016, og vi vil ha fokus på dette feltet også, jf. internrevisjonens anbefaling om å gjøre tiltak for å oppnå riktig adressering til helseforetak når det publiseres. Styret har også vedtatt et eget punkt i Oppdragsdokument 2019 til de fem helseforetakene som omhandler dette: Foretakene skal sikre at de rettmessig adresseres ved publikasjoner som utgår fra eller finansieres av foretaksgruppen. (pkt i Oppdragsdokument 2019). Oversikt over fordeling av forskningspoengene over tid finnes på HODs nettr (se lenke i vedleggsoversikt) samt et utdrag i vedlegg 4. Faglig aktivitet i egen region synliggjøres hvert år gjennom erapport, der det rapporteres på alle enkeltprosjekter, strategiske og faste tiltak, og presenteres oversiktstabeller (se aktiv lenke i utrykt vedlegg 2). Produktivitet Under behandling av styresak ble det spurt om det utarbeides mål på produktivitet innen forskning. Produktivitet ses på RHF-nivå, der vi ser utviklingen av andel publisering og forskningspoeng mellom RHF-ene over tid, og eget nivå i Helse Nord RHF. Både RHF-et og HF-ene følger med på utviklingen for eget helseforetak, og bruker dette som styringsdata. Da brukes dataene fra NIFU om ressursbruk, NVIstatistikken over publisering, og målesystemet med forskningspoeng fra HOD, jf. vedleggene. I helsesektoren har vi ikke målt produktivitet pr. forsker. Hovedbegrunnelsene er både at poengene er «de store talls indikatorer», og at det ikke er vedtatt noe måltall pr. forsker pr. år. Det er likevel krav om publisering knyttet til finansiering av prosjekter fra RHF og eksterne finansiører, både for ph.d.-prosjekter og andre. For noen tiltak, som støttefunksjoner, innehavere av startstipend m. m., der de som utfører disse også registreres i ressurskartleggingen, vil det ikke komme publikasjoner. Forskningsmidlene over statsbudsjettet tildeles dels som basis og dels resultatbasert ut fra forskningspoengene pr. region. Den resultatbaserte andelen pr. region baserer seg på antall forskningspoeng pr. region. Det foreligger data på både aktivitet og ressursbruk ned på HF-nivå, og det kan regnes produktivitet i form av publikasjonspoeng eller forskningspoeng pr. registrert forskerårsverk i hvert HF (se tabell V2.1 i NIFU-rapport 2018:27 for antall forskerårsverk på HF-nivå).

9 Det er ikke klart om en indikator som måler forskningsproduktivitet på denne måten vil være nyttig. Spørsmålet er drøftet i arbeidsutvalget for USAM, og medlemmene fra UiT refererte til delte meninger om produktivitetsmål på individnivå i UH-sektoren, spesielt så lenge det ikke er knyttet til særskilte formål. Et innspill var også at det var viktig å se produktivitet over tid. Ved UiT er det brukt for å prioritere tildeling av forskningspermisjoner til ansatte. Adm. direktørs vurdering Helse Nord er i rute med implementeringen av strategi for forskning og innovasjon , og den målrettede vektleggingen av noen av tiltakene i Administrasjonen vil legge målene i Regional utviklingsplan 2035 til grunn i prioritering av nye tiltak og utarbeiding av revidert strategi for forskning og innovasjon. Noen virkemidler og tiltak må fortsatt ha særlig oppmerksomhet. Dette gjelder blant annet brukermedvirkning, økt andel klinisk forskning, følgeforskning og helsetjenesteforskning, og nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Innad i egen region må det også stimuleres videre til samarbeid over foretaksgrensene og mellom helseforetakene og universitetene. Ved utarbeidelse av revidert strategi bør det gjøres tydeligere prioriteringer av hvilke fagområder RHF-et skal finansiere forskning på. Helse Nord vil fortsatt ha særlig oppmerksomhet på forskning på samisk helse. Det var en mindre tildeling av eksterne midler for regionen som helhet for rapporteringsåret 2017 enn 2016, men deretter en økning for Det er et mål å fortsatt innhente mer eksterne forskningsmidler til Helse Nord. Tiltakene som stimulerer dette vil derfor bli prioritert. Helse Nord vil fortsatt finansiere bestilte forskningsoppdrag av god vitenskapelig kvalitet. Det bør som hovedregel vurderes om det bør settes av ressurser til følgeforskning i prosjektbudsjettene når større prosjekter i regionen planlegges. Styret i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Styret i Helse Nord RHF tar informasjonen om forskningsaktiviteten i foretaksgruppen 2018 til orientering. Bodø, den 16. mai 2019 Lars Vorland Adm. direktør

10 Vedlegg: 1. Fordeling av RHF-ets midler til forskning og innovasjon i foretaksgruppen for Enkelte tabeller fra NIFU-rapport 2018:27 3. Enkelte figurer fra Helse Nords erapport for Enkelte tabeller fra nasjonalt system for måling av forskningsaktivitet (fra Helse- og omsorgsdepartementets måling) Vedleggene er publisert på Helse Nord RHFs nettsted - se her: 28. mai 2019 Utrykte vedlegg (aktive lenker): 1. Strategi for forskning og innovasjon i Helse Nord Faglig rapportering forskning, med oversiktsdata for Helse Nord 2018 («erapport») 3. Norsk Vitenskapsindeks - NVI - publisering av publikasjonsstatistikk 4. Nasjonalt system for måling av forskningsaktivitet på HODs hjemmer 5. Nasjonal kartlegging av ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2017, rapport 2018:27, (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, NIFU)