Tilstandsrapporten om studiekvalitet på Institutt for musikkvitenskap 2019

Transkript

1 Tilstandsrapporten om studiekvalitet på Institutt for musikkvitenskap 2019 A) Statusbeskrivelse Følgende 7 fagfelt er representert i forskningen og utdanningen på instituttet som helhet (som igjen har mange grener og underdelinger): Praktisk-teoretisk/skapende (utøvende, musikkteori, komposisjon og arrangering) Musikkteknologi og musikkproduksjon Musikk-kognisjon/musikkpsykologi Musikkhistorie Musikk og medier, musikkbransje Musikk og samfunn, populærmusikk, kulturstudier, musikkantropologi Musikkfilosofi og musikkestetikk Fordelen med denne tverrfaglige profilen, som på mange måter definerer dagens musikkvitenskap som internasjonalt fagfelt, er muligheten til å knytte samarbeid med andre fagfelt rundt på universitetet, og samarbeid med eksterne partnere. Denne tverrfagligheten har bidratt til at instituttet er i forskningsfront og er vertsinstitutt for et SFF, i samarbeid med 2 andre institutter og fakulteter, men også til at vi har samarbeid med mange ulike aktører i samfunnet, i hele spekteret fra Den Norske Opera & Ballett til IT-bedrifter. Utfordringen er at det er begrenset plass i en bachelorgrad til å finne plass til fordypning. Da er ikke løsningen mange emner i mange retninger, men godt strukturerte emner med rom for tverrfaglige perspektiver, og en sterk kobling mellom praktiske fag og teoretiske fag. Det er også viktig for bachelorgraden å se på progresjon gjennom studiene. Mange studenter kommer til instituttet med et ønske og forventning om praktiske og utøvende aspekter i sin utdanning. Dette har de med seg fra musikkvideregående (musikk, dans, drama), hvor mellom 60-80% av våre studenter rekrutteres fra. Det er viktig at vi sikrer en god overgang fra videregående til høyere utdanning for disse studentene. De tar også med seg den positive læringskulturen fra MDD, som for eksempel verdien av tett studentsamhold gjennom utøvende aktiviteter og mestringsfølelsen av å lære et instrument. Det er gjerne først utover i bachelorgraden at studentene i økende grad ser muligheten for fordypning i en bredere sammenstilling av teoretiske fag knyttet til musikk, og tverrfaglige muligheter. Bachelorprogrammet vårt fortsetter å score over gjennomsnittet for HF. Til tross for relativt gode tall er det likevel stort potensial for å forbedre gjennomføringen, og vi merker en svakt nedgående trend når det gjelder studiepoengsproduksjon og gjennomføring. Dette mener vi i noen grad skyldes at 40- gruppa i musikkvitenskap ble fjernet Vi ser at studentene har vanskelig for å fullføre 40- gruppen, som kan være et argument for i hvert fall å jobbe for en nærmere sammenheng mellom 40- og 80-gruppe, som i dag er i stor grad overlatt til studentene selv å avgjøre. Vi ser også at studentene selv gjerne vil ha mulighet til å fordype seg i fagfelt som har naturlig kobling med musikkfag (jmf. studentspørreundersøkelsen juni 2018, se under). Det er nærliggende å tenke at dette skyldes at dagens musikkvitenskap som internasjonalt fagfelt favner bredt og langt utenfor tradisjonelle disiplinære faggrenser, og at med stor grad av tverrfaglighet ser ikke studentene behov for å ta fag fra andre disipliner utenfor instituttet. Vi ser en økning i frafallet når studentene ta fag hos andre instituttet som en del av 40-gruppa. Musikkvitenskap er et ganske annerledes fag, ikke minst når det gjelder den tverrfaglige profilen. IMV har det som sannsynligvis er en av de mest tverrfaglige bachelorgradene på universitetet, som gir stor gevinst, men også mange utfordringer, ikke minst når det gjelder mulighet for fordypning i en bachelorgrad med strukturelle begrensninger.

2 IMV gjennomførte en bachelorreform i 2015, som innebar en omfattende satsning på pedagogiske verktøy, nye eksamensformer og nye samarbeidsformer. Vi mener at effekten av reformen har vært god, men det er flere justeringer som kan gjøres for å kvalitetssikre bachelorgraden mer, og for å videreutvikle profilen og identiteten på graden ytterligere, noe som vil kunne styrke omdømmet til utdanningen på instituttet i større grad. Det er fortsatt mye som kan gjøres når det gjelder gjennomføring på masternivå. Instituttets kandidater ligger på fakultetsnittet på gjennomføring. Høsten 2015 innførte vi et alternativt studieløp med en 30-poengs masteroppgave. Dette ser ikke ut til å ha hatt innvirkning på gjennomføringsprosenten. Gjennomføringsprosenten for 2018 er imidlertid blitt mye bedre, men det er fortsatt mye rom for forbedring. I all hovedsak mener instituttet at noe av grunnen til lav gjennomføring i 2017 kommer av et lavt antall innleverte masteroppgaver. Det er imidlertid vanskeligere å si noe om årsakene til dette. Instituttet håper at nye administrative verktøy og rutiner for oppfølging av studenter vil gjøre det lettere å si noe om årsakene til forsinkelser og frafall, og også å gjøre noe med dette. Samtidig blir fallet fra 2016 til 2017 ekstra stort når det var spesielt mange innleverte masteroppgaver i Student spørreundersøkelse En spørreundersøkelse ble sendt til alle semesterregistrerte studenter ved Institutt for musikkvitenskap den Undersøkelsen ble sendt til 216 studenter, vi fikk inn 84 svar, noe som gir en svarprosent på 38,9 %. Alle svar er avgitt mellom og Resultatene har blitt presentert for både instituttstyret ( ) og programrådet ( ). Se her for rapporten: sporreundersokelse-rapport.pdf Spørreundersøkelsen gir verdifull informasjon som er tatt i betraktning i arbeidet med bl.a. instituttets stillingsplan og årsplan. Hovedtrekkene ved spørreundersøkelsen: - Studieprogrammet var førstevalg for 83 % av studentene sett under ett. 97 % av studentene på masternivå hadde dette som sitt førstevalg, mens det samme gjelder 74 % av studentene på bachelornivå. - Den hyppigst valgte årsaken var interesse for faget (n=74). Fremtidige yrkesmuligheter (n=35). Tilleggskompetanse til fremtidige studier (n=21). Tilleggskompetanse til tidligere studier (n=23). Tilgang til emner man ikke kan ta som enkeltemnestudent (n=10) - 45 % av studentene mente at de ville gjennomføre på normert tid, mens 19 % mente de sannsynligvis ville fullføre på normert tid. 30 % av alle studentene er sikre på at de ikke vil gjennomføre på normert tid. Forskjellen på tallene mellom master og bachelor er små, men det er en tendens til at studentene på masternivå er litt sikrere enn studentene på bachelornivå % av bachelorstudentene mener at et aktivt studentmiljø er ganske eller veldig viktig, mot 47 % av masterstudentene. - Studentene fikk spørsmål om hvor de hadde hørt om studiet og kunne oppgi flere valg. De aller fleste svarte venner/bekjente (n=46) eller skole (n=38) som kilde til informasjon om studiet. 11 studenter svarte sosiale medier. Forholdet mellom bachelor- og masterstudentene var svært lik. 2

3 - På spørsmål om hva de kunne tenke seg å jobbe med etter endt studie kunne studentene oppgi flere svar av 9 svaralternativer. Samlet sett var skapende kunstnerisk virksomhet, frilansmusiker/komponist eller lignende valgt av flest studenter (n=60). Kulturliv (n=56), undervisning/skole (n=53). Blant studentene på bachelornivå svarte 42 av 50 studenter at de ønsker å jobbe med skapende kunstnerisk virksomhet og var det hyppigst valgte svaret. På masternivå var Kulturliv (kulturorganisasjon) (27 av 34) og undervisning/skole (22 av 34) de mest populære svarene % av studentene svarer «ja, absolutt» eller «ja, håper det» på spørsmålet om de tror studiet vil bidra til en interessant jobb. Andelen masterstudenter som tror dette (76 %), er noe større enn blant bachelorstudentene (58 %). Blant studentene som hadde studiet som sitt førstevalg, er 70 % positiv på at studiet vil føre til en interessant jobb, men blant studentene som ikke hadde det som førstevalg er tallet 45 %. - På spørsmål om hva studentene synes om mengden undervisning, svarte 64 % at mengden var omtrent passe, 25 % mener at det er litt for lite, 7 % mener at det er alt for lite, og bare 4 % svarte at mengden av undervisning var litt for mye. Tallene på master og bachelor er ganske like. Det som skiller seg mest ut er at blant bachelorstudentene som startet i 2016, mener 50 % at mengden undervisning er litt for lite eller alt for lite, og av respondentene fra masteropptaket 2017 svarte 56 % det samme. - Studentene kunne rangere kvaliteten på undervisningen fra ganske dårlig til svært god. Samlet sett svarte 54 % at undervisningen er ganske god, 25 % svarte svært god, 20 % svarte middels, og 1 % svarte at undervisningen er ganske dårlig. På masterstudiet svarer 76 % av respondentene at undervisningen er svært god eller ganske god, 82 % på bachelornivå svarer det samme % av masterstudentene og 40 % av bachelorstudentene svarer ja på spørsmålet om de får nok hjelp til å velge sammensetningen av graden sin. 30 % på begge nivå svarer at de ikke trenger hjelp. Andelen som har prøvd å få hjelp, men synes det er vanskelig, er noe større på bachelor (20 %) enn på master (9 %). 10 % på bachelor og 3 % på master vet ikke hvor de skal henvende seg for hjelp. Det var i tillegg tekstfelt for å angi svar på flere overordnede spørsmål. Dette ga også mye nyttig informasjon. Rekruttering På bachelornivå har søkertallet økt kraftig i 2018, og særlig antall påmeldte til opptaksprøven er høyt. Det er imidlertid for tidlig å si hvordan det gir seg endelig utslag i kullstørrelsen til høsten og andre aspekter ved opptaket. Søkertallene har steget de siste årene, dette tross en situasjon der vi opplever økt konkurranse fra andre programmer og nysatsninger ved andre institusjoner. Vi ser at for hvert årskull kommer vanligvis mellom 60-80% av våre studenter fra musikklinje på videregående skole (MDD), og at det er derfor en svært viktig rekrutteringsarena for oss. Studentene som kommer fra MDD er bedre rustet og har bedre forutsetninger i møtet med musikkvitenskap på høyere nivå. Antall søkere til mastergraden i musikkvitenskap gikk kraftig ned i Det er vanskelig å si hva dette skyldes, men det kan være en sammenheng med enkelte små kull på bachelor, f.eks. i Søkertallet var markant bedre i 2018, og det kan også ha noe å gjøre med økt oppmerksomhet rundt instituttets tilbud pga. ny mastergrad (MCT) og ny studieretning (Nordic Music) og medieoppmerksomhet knyttet til forskningsaktivitetene på instituttet og økt aktivitet i sosiale medier. 3

4 Vi opplever at det er utfordrende å nå ut til øvrige potensielle søkergrupper, da vi har begrenset med ressurser og handlingsrom til å selv promotere våre aktiviteter i offentligheten. Vi opprettet en facebook-profil for IMV i 2017, som tilsynelatende har hatt god effekt og hjulpet oss til å være mer synlige utad. Men det er utfordrende å konkurrere med større private aktører i musikkutdanningssektoren som bruker store ressurser på markedsføring. Spesielt de siste to årene har vi hatt fokus på å synliggjøre aktiviteter som studenter er med på i media, f.eks. studenter som skriver om masteroppgavene sine i ballade.no, eller når studenter opptrer i forbindelse med konserter organisert av IMVs ensembler. Vi har laget instituttvideo, som finnes i en lang versjon (ca. 1 minutt) og som flere korte snutter (10 sekunder), som bidrar til bedre profileringen av instituttet i sosiale medier. Vi har hatt mindre fokus på skolebesøk, og synes tiden som går med til dette ikke nødvendigvis står i forhold til utbyttet. Derimot kan det være aktuelt å bruke den nye ordningen for at skoler kan besøke universitetet, og på den måten få orientering om våre studier, ikke minst ser vi at Åpen dag har en positiv effekt. Åpen dag har vært godt besøkt de siste årene. Vi har god kommunikasjon med søkerne i forbindelse med opptaksprøven. Vi ringer dem normalt ikke, men møter søkerne ved opptaksprøven og korresponderer med alle, og alle får vite hvorvidt de har bestått prøven i god tid før omprioriteringsfristen. Nye læringsformer Vi har gjort en stor innsats med å ta i bruk Canvas og for å få mest mulig ut av mulighetene der. Dette har også gitt mulighet til å gå inn og gjøre endringer i flere emner der vi ser potensial for å gi studentene flere og bedre studentaktive læringsverktøy og tilgang til et mer variert undervisningsmateriale. Vi har hatt spesielt fokus på førsteårsemner, og da særlig MUS1200 Musikkbasis, et emne med flere moduler. Det er viktig for oss at de store førsteårsemnene fungerer godt, da skapes grunnlaget for videre studier på andre emner. Vi dyrker nye evalueringsformer og variasjon i evalueringsformer, og flere emner har hatt en prøveforelesning, som har blitt gitt i forbindelse med spesielt arrangerte minikonferanser, som eksamensform. Overgangen fra å ha eksamensleveringer i Fronter til å bruke Inspera som dedikert eksamenssystem har vært positiv. Siden våren 2017 har opptaksprøven blitt gjennomført digitalt. Bachelorstudenter får en kort innføring i bibliotekverktøy i løpet av første semester. Ut fra bransjekartleggingen ser vi at arbeidsgivere etterlyser kompetanse i arkivsøk og behandling av big data. IMV har tidligere samarbeidet tett med Nasjonalbiblioteket, som selv har en satsning på Big Data og søk i musikkarkiv. Vi skal vurdere om det kan være aktuelt å formalisere ferdigheter relatert til databehandling som en del av bachelorgraden, for å gjøre kompetansen synlig og for å kvalitetssikre dette. Kurset Massive Online Open Course (MOOC) Music Moves, som ble utviklet hos oss og kjørt våren 2016, ble gjentatt i 2016, 2018 og 2019, integrert i emnet MUS2006 Music and body movements. Masterstudieretningen i Nordic music hadde oppstart høsten Det var 24 søkere og 7 på førsteprioritet, men kun én student som begynte. To nye emner ble opprettet i forbindelse med 4

5 studieretningen, og begge har vært veldig populære (riktignok blant andre programstudenter som ikke tar Nordic musikkstudieretningen). Det var totalt 47 søkere til mastergraden i Music, Communication and Technology i 2018 (UiOopptak. 24 søkere til NTNU kommer i tillegg), med 29 på førsteprioritet hos oss (ramme på 10 på hvert sted). Rammen var fylt begge steder, men det var 4 studenter som falt fra i løpet av første semester. Programmet er ressurskrevende, både å administrere og med tanke på undervisningsressurser. Men alt tyder på at programstrukturen og faglig innhold, som er svært forskningsnær, fungerer bra og holder høyt nivå. Likestilling Vi har fått innvilget likestillingsmidler i forbindelse med promotering av vår nye mastergrad i Music, Communication og Technology, et felt som tradisjonelt sett er mannsdominert, og et seminar WoNoMute for å profilere kvinnelig aktører innen musikkteknologi. Vi har også et bevisst forhold til likestilling i promotering av instituttet i sosiale media. Når det gjelder kjønnsbalanse har vi registrert at våren 2019 utgjør andelen kvinnelige studenter ca. 25.6% på bachelor og 40% på master. Dette er en skeivfordeling som har blitt noe bedre enn året før, men er et godt stykke under der vi ønsker å være. Vi jobber kontinuerlig med ulike tiltak for å forbedre situasjonen, med bl.a. årsplan knyttet til profilering av kvinnelige rollemodeller i formidlingsaktiviteter, og fagdag med likestilling i musikkbransjen som tema. Programråd Programrådet ble gjenopprettet januar 2017, etter avvikling av ordningen der instituttstyret fungerte som programråd for studieprogrammene i musikkvitenskap. Programrådet fungerer bra og har bidratt til mer transparens rundt saker som vedrører studieprogrammene, til en bedre kvalitetssikring og til enda mer helhetlige og balanserte studieprogrammer. Studiekvalitet. Bakgrunnstall og kommentarer Selv om rapporten gjelder for årene , tar framstillingen nedenfor i mange tilfeller også med årene så langt tilbake som 2008, særlig når det gjelder bachelor. Grunnen til dette er for det første at det er lettere å se tendenser over tid, og at det i mange tilfeller vil være et poeng å sammenlikne med den tidligere perioden. For vårt bachelorprogram går det et tydelig skille ved 2013, da vi opplevde et stort fall i søkningen. De store forandringene som har blitt gjort i denne perioden, er at programmet ble omstrukturert i 2013, da 40-gruppen i musikk ble fjernet og erstattet av 40-gruppe i et annet fag enn fordypningen (som er normalordningen på HF), at opptaksprøven ble omgjort i 2014, og at 80-gruppen fikk ny struktur fra og med høsten Bachelor Søkertall De samlede søkertallene fra Samordna opptak sier ikke så veldig mye om den aktuelle søkermassen for vårt bachelorprogram. Vi mener det er mer nyttig å se på tallene for oppmøte til og resultat av opptaksprøven. Søkere med bestått opptaksprøve konkurrerer om plassene på grunnlag av skolepoeng/konkurransepoeng. 5

6 Oppmøtet til prøven var jevnt høyt fram til og med Det store skillet kom i 2013, da antall oppmøtte sank dramatisk, med ca. 32% i forhold til gjennomsnittet av de fem foregående årene ( ). Strykprosenten gikk også opp til ca. 34% etter å ha ligget på gjennomsnittlig i underkant av 25% for årene Etter dette ble opptaksprøven revidert. Tallene i tabellen nedenfor antyder at den nye opptaksprøven er noe enklere enn den gamle, da strykprosenten har gått ned til litt over 14%. Opptaksprøve musikkvitenskap bachelor (møtt og bestått til prøven er instituttets egne tall, antall tilbud og møtt er fra FS-rapport ) Oppmøtt til opptaksprøve Bestått opptaksprøve Antall tilbud Møtt til 1. semester Gjennomsnittlig strykprosent : 24,85% Strykprosent 2013: 34,06% Gjennomsnittlig strykprosent : 14,16% Siktemålet med revisjonen var i og for seg ikke å gjøre prøven enklere, men å gi bedre muligheter til søkere som har et godt grunnlag innenfor musikkteknologi, men kanskje er noe svakere i tradisjonell musikkteori. Likevel har den lavere strykprosenten, i kombinasjon med en økning i antall oppmøtte fra og med 2014 (sammenliknet med 2013), bidratt til å holde antall tilbud og antall møtt til første semester på bachelor omtrent på samme nivå som i Imidlertid har antall oppmøtte ikke kommet tilbake på samme nivå som i den tidligere perioden. Unntaket er opptaket i 2018, men det er for tidlig å si om dette er en ny tendens eller mer tilfeldig. Inntakskvalitet Det er vanskelig å få et helt klart bilde av inntakskvaliteten ved å se på snittkarakter fra videregående skole ved opptak. Grunnen er at denne informasjonen ikke finnes eller er relevant for alle opptakene fordi det er noen år der alle kvalifiserte søkere har fått tilbud. Derimot kan man danne seg et inntrykk ved å se på karaktersnittet i store fellesemner i 1. semester på bachelor. Her kan det være nyttig å ta for seg to forskjellige kategorier for å få et helhetlig bilde, for det første akademiske grunnemner som er sammenliknbare med grunnemner på andre programmer på HF, og for det andre spesialiserte musikkemner, i stor grad av praktisk karakter. I den første kategorien er det naturlig å bruke musikkhistorie, som i årenes løp har hatt litt forskjellig struktur og vekslende emnekoder, men som siden 2015 har hatt koden MUS1445 (snittkarakterer her og i det følgende er fra FS-rapport ): 6

7 Grunnemner i musikkhistorie på 1. semester bachelor. Snittkarakterer på en skala der A=5 og E=1 År Emnekode MUS1440 MUS1440 MUS1440 MUS MUS1445 MUS1445 MUS1445 MUS1445 Snittkar. 3,164 3,429 2,974 3,299 3,423 3,581 3,359 3,459 Vi ser her at snittkarakteren for disse emnene varierer forholdsvis lite, og slik sett skulle tyde på en noenlunde jevn inntakskvalitet. Den laveste er karakteren fra 2013, som er praktisk talt en ren C (dvs. 3,0). De øvrige karakterene er enten er forholdsvis sterk C eller, i 2016, en svak B. Selv om variasjonene er små, er det likevel interessant at det laveste snittet inntreffer akkurat i 2013, som altså er noe av et skilleår, og etter dette viser et noe høyere snitt enn tilfellet var for sammenliknbare emner før I kategorien spesialiserte musikkemner, som her inkluderer satslære (arrangering), produksjon/musikkteknologi og hørelære, ser vi et liknende bilde. De aktuelle disiplinene var samlet i ett emne fram til og med 2014, og ble så splittet i tre emner, med unntak av hørelære (se nedenfor): Grunnemner i praktiske musikkdisipliner på 1. semester bachelor. Snittkarakterer på en skala der A=5 og E=1 År MUS1254 MUS1255 MUS1254 MUS1255 MUS1254 MUS1255 MUS1254 MUS1255 Emnekode MUS1225 MUS1225 MUS1225 MUS1225 MUS1280 MUS1280 MUS1280 MUS1280 Snittkarakter 3,143 3,543 3,686 3,317 3,622 3,706 3,336 3,42 Her er snittkarakterene gjennomgående noe høyere, men viser ikke store variasjoner, og går fra en sterk C til en svar B også her. Igjen er det vanskelig å avlese store variasjoner i inntakskvaliteten. For disse emnene skiller ikke 2013 seg spesielt ut, og det er heller ikke noen tydelig forskjell mellom årene før og etter at det ble innført ny struktur på bachelor i Hørelære ble i 2015 flyttet til et nytt felles grunnemne i musikkteori, hørelære og noen andre praktiske disipliner, kalt MUS1200 Musikkbasis. Heller ikke her er det store variasjoner i snittkarakterene Det er her vanskeligere å sammenlikne med tidligere år ettersom emnet inneholder en del disipliner det ikke ble gitt undervisning i tidligere: År Emnekode MUS1200 MUS1200 MUS1200 MUS1200 Snittkarakter 3,371 3,442 3,211 3,354 Kjønnsbalanse Kjønnsbalansen er nokså skjev på bachelor i musikkvitenskap. Ved bacheloropptakene i var fordelingen på kvinner og menn slik: 7

8 Fordeling på kvinner og menn ved bacheloropptak (tall for stud. møtt til 1. sem.) Kvinner Menn Selv om noen år er bedre (og noen dårligere) enn andre, er andelen på kvinner i opptakene i snitt rundt 30%. I vårsemesteret 2019 er 25,6% av de registrerte bachelorstudentene i musikkvitenskap kvinner. I tillegg til dette ser vi også en stor skjevhet i fordeling på hvilke instrumenter og musikkformer studentene spiller. Innenfor såkalte «rytmiske» stilarter er de kvinnelige studentene nesten utelukkende sangere, mens de mannlige spiller bass, el-gitar og trommer, foruten at det også er noen mannlige sangere og noen få på andre instrumenter. Innenfor klassisk musikk er kjønnsbalansen jevnere, noen ganger med en overvekt av kvinner. Men samtidig er det slik at det gjennom de siste årene har vært en klar nedgang hos oss av studenter som spiller klassisk musikk, og mange mener det er en sammenheng mellom den lave kvinneandelen og tilbakegangen i interessen for å spille klassisk musikk blant studenter som søker seg hit. Gjennomføring Bachelorprogrammet i musikkvitenskap har ligget over snittet for HF i en årrekke regnet i antall avlagte grader, uansett om man ser på avlagte grader etter normert tid eller med ett eller flere semestre ekstra. Men mens forskjellen i avlagte grader etter normert tid for startkullene var til dels svært stor (15 prosentpoeng eller mer, med unntak av for 2010-kullet), har den fra kullet og framover stadig sunket. Musikkvitenskap ligger nå ganske nær snittet for HF på dette området. Følgende diagram er basert på tall for gjennomføring i Tableau: 8

9 Avlagte bachelorgrader ved HF samlet og ved IMV etter 6 semestre i % av antall startende for startkull 2008 høst høst 19,2 40,28 51,47 45,83 35,94 39,19 32, ,79 22,47 22,96 25,52 23,46 24,49 23,01 23, HF IMV Hvis vi ser på avlagte grader etter ett eller flere ekstra semestre, er IMV nå enda nærmere snittet på HF enn dette. Speilbildet av dette er naturlig nok at frafallet også har økt, slik det går fram av neste diagram: Frafall på bachelor på HF samlet og på IMV etter 6 semestre i % av startende for startkull 2008 høst høst 59,81 58,7 58, ,82 57,7355,81 57,95 56,95 37,5 39,06 33,33 37,84 38,75 39,39 20, HF IMV Frafallet i 2013-kullet har vært spesielt stort, hvilket er en annen måte dette skilleåret utmerker seg på. Studiepoengproduksjonen er interessant. Bachelorprogrammet i musikkvitenskap har en annen profil enn det som er vanlig for HF-programmer. I følgende diagram, som er hentet fra Tableau, ser vi noen av HFs programmer, der det typiske er at studiepoengsprogresjonen enten er noenlunde jevn gjennom studiet (f.eks. europeiske språk og historie) eller stiger (medievitenskap, og, enda tydeligere, tverrfaglige kjønnsstudier). Musikkvitenskap starter markert høyere enn disse programmene, men synker så kraftig i løpet av 4. semester (startkull ): 9

10 Dette synes å bekrefte en tendens vi mener å ha sett bl.a. i arbeidet med gradfangst på bachelor. Der ser det ut som om studenter som burde ha vært ferdige regnet etter normert tid, men ikke er det, har gjort seg ferdig med musikkemnene og fritt valgte emner, men har større vanskeligheter med å gjennomføre 40-gruppen. 60 poeng av vår 80-gruppe tas i løpet av de første to semestrene, og deretter tar studentene exphil, exfac (i tredje semester) og 40-gruppe, samt fritt valgte emner. Nedgangen i poengproduksjon etter de to-tre første semestrene kan tyde på at studentene opplever sammenhengen mellom fordypning og støttegruppe som svak, og det kan hende at vi har en del jobb å gjøre her. Det kan være nødvendig å gå gjennom relevante 40-grupper mer i detalj for å finne relevante berøringspunkter og gi klarere anbefalinger til studentene, eventuelt å samarbeide med andre institutter for å se om tilbudene kan justeres for å passe bedre sammen. Samtidig kan det også tenkes at det finnes andre grunner til nedgangen i poengproduksjonen, for eksempel at de første tre semestrene stort sett inneholder obligatoriske emner, og at vanskelighetene setter inn når valgfriheten blir større. Igjen peker dette på et behov for veiledning og informasjon. Master Vi har sett en nedgang i søkertallene til det tradisjonelle masterprogrammet i musikkvitenskap i de senere årene. Masterprogrammet har ikke gått gjennom like store omlegginger som bachelorprogrammet, men det er innført mulighet til å skrive masteroppgave på 30 studiepoeng i tillegg til den tradisjonelle 60-poengsoppgaven. 10

11 På den annen side har vi fått et nytt masterprogram, Music, Communication and Technology (MCT), som er et samarbeid med NTNU, og en ny studieretning i Nordic Music innenfor masterprogrammet i musikkvitenskap. Disse har til nå bare har vært igjennom ett opptak. Det første kullet her vil ha nådd normert tid etter vårsemesteret Disse nye tilbudene har bare til en viss grad kompensert for nedgangen på det tradisjonelle masterprogrammet. MCT har fylt sin kvote, mens studieretningen i Nordic Music bare tok opp 1 søker i Søkertall I likhet med bachelorprogrammet er det også på master ett år som skiller seg klart ut i negativ retning. På master er dette Det er vanskelig å være sikker på at dette har en sammenheng med de dårlige søker- og opptakstallene i 2013 på bachelor, men det kommer fire år (eller normert tid for bachelor + to semestre) etter 2013-kullet på bachelor, slik at det kan være verdt å undersøke dette nærmere. Tallet for 2017 er egentlig enda litt lavere enn det går fram av tabellen nedenfor, fordi tre av dem som fikk opptak var tidligere studenter som hadde fått opptak på nytt for å fullføre. Selv om det ser ut som om antall møtt året etter, i 2018, fremdeles er ganske få, er dette egentlig et bedre år. Det er både fordi kvoten er satt ned til 30 (fra 40), og de ti resterende plassene var blitt flyttet over til det nye MCT-programmet, som fylte disse plassene. Opptakstallene siden 2015 må likevel sies å være forholdsvis svake jevnt over, uten mulighet for å overbooke (antallet oppmøtte har vært noe lavere enn kvoten, svært mye lavere i 2017). Tidligere år har liknet mer på 2014 i tabellen ovenfor, der vi som regel uten vanskelighet har kunnet ta inn noe i overkant av kvoten. Opptakstall master musikkvitenskap (FS-rapport ) Søkere (kval. og ikke-kval.) Tilbud Møtt 1. sem Opptakstall MCT (UiO): Inntakskvalitet Her kan vi for det første se på poengsnittet for inntaket de siste årene. Her er snittet som ble brukt ved masteropptakene : Poengsnitt ved masteropptak År Poengsnitt kvalifiserte søkere 3,56 3,70 3,66 3,71 Poengsnitt møtt til 1. semester 3,53 3,68 3,54 3,72 11

12 Vi ser ingen store variasjoner her fra år til år, og det er heller ingen vesentlig forskjell på poengene for alle kvalifiserte søkere på den ene siden og på dem som faktisk begynner på studiet på den andre. Hvis vi tar utgangpunkt i karaktersnittet for fellesemnet på 1. semester master, MUS4225 Fagtradisjoner i musikkvitenskapen, finner vi ingen store utslag i perioden, men det kan ses en liten nedgang: Karaktersnitt introemne master (A=5, E=1, FS ) År Emnekode MUS4225 MUS4225 MUS4225 MUS4225 Snittkarakter 3,724 3,433 3,316 3,374 Kjønnsbalanse Fordelingen mellom kvinner og menn på master er jevnere enn på bachelor. Ved masteropptakene i var fordelingen på kvinner og menn slik: Fordeling på kvinner og menn ved masteropptak (tall for stud. møtt til 1. sem.) Kvinner Menn Ved enkelte opptak ser vi likevel en markert ubalanse. Noe av variasjonen kan skyldes at vi her har med mindre tall å gjøre enn på bachelor. I vårsemesteret 2019 er 40% av de registrerte masterstudentene i musikkvitenskap kvinner. Gjennomføring Gjennomføringen på master bør kunne forbedres. Tallet på avlagte grader etter normert tid er ujevne, men viser en svak forbedring over tid, og ligger nå ikke langt unna HF-snittet. Følgende diagram er basert på tall fra masterrapporten i Tableau: 12

13 Avlagte mastergrader ved HF samlet og ved IMV etter 4 semestre i % av antall startende for startkull 2008 høst høst 56,1 30,23 22,27 24,04 34,21 31,09 31,24 31,43 28,21 19,44 29,03 26,47 33,4 36,0337,5 34,7636, HF IMV Etter 8 semestre ligger IMV gjennomgående litt under HF-snittet, men er likevel ikke langt unna: Avlagte mastergrader ved HF samlet og ved IMV etter 8 semestre i % av antall startende for startkull 2008 høst høst (for 2015-kullet: 7 semestre) 67,3 66,97 52,5 55,81 72,55 73,17 66,88 66,91 68,42 63,89 64,1 67,65 67,21 65,94 61,29 62, HF IMV Frafallet er derimot noe større ved IMV etter normert tid. Selv om IMVs masterstudenter ikke er så langt under snittet totalt sett, bruker de gjennomgående lengre tid på studiet: 13

14 Frafall på master på HF samlet og på IMV etter 4 semestre i % av startende for startkull 2008 høst høst 25 20,93 17,06 16,63 19,44 20,51 14,97 16,35 23,68 19,3 25,5325,81 21,88 19,51 16,8 18,12 21, HF IMV Da man innførte muligheten til å skrive 30-poengsoppgave fra og med 2015-kullet, var det i stor grad for å se om dette kunne bedre gjennomføringen. Vi har tidligere sett at studenter som ikke så ut til å ha store problemer med å avlegge eksamen i obligatoriske emner og valgemner, som for det meste er på 10 studiepoeng, ofte hadde større vanskeligheter med å gjennomføre en tradisjonell masteroppgave på 60 studiepoeng. Håpet var da at gjennomføringen kunne bli bedre ved å øke antallet valgemner og redusere omfanget av masteroppgaven. Relativt få studenter har valgt å skrive 30-poengsoppgave. Våren 2019 har 15 av 63, eller 23,8%, av de aktive masterstudentene registrert en utdanningsplan med 30-poengsoppgave. Av studenter som har begynt i 2015 og 16 og som er ferdige, har 29 levert 60-poengsoppgave og 7, eller 19,44%, har levert 30-poengsoppgave. Det er vanskelig å se at 30-poengsoppgaven har hatt en markert påvirkning på gjennomføringen. Studiepoengsproduksjonen skiller seg ikke vesentlig fra tidligere år, og reflekterer strukturen i studiet: 14

15 Vi ser at det er et klart fall i studiepoengsproduksjonen etter to semestre. Dette reflekterer at arbeidet med masteroppgaven tar mer og mer over for obligatoriske og valgfrie emner. Siden man først får studiepoengene for masteroppgaven ved endelig innlevering, stiger produksjonen så skarpt i 4. semester, når de som leverer på normert tid får tildelt sine studiepoeng; så faller produksjonen igjen ettersom de fleste av de gjenværende studentene kun jobber med masteroppgaven, og stiger så igjen i 6. semester når de er ferdige med ekstra og siste semester og vi igjen får (relativt) høy produksjon når disse oppgavene blir innlevert. Internasjonalisering Vi jobber stadig med internasjonalisering og har en økning i antallet vitenskapelige ansatte som primært underviser og veileder på engelsk. Signaler vi har merket oss tilsier at internasjonale studenter ser på det som positivt å bli undervist og veiledet av internasjonale ansatte. Vi har internasjonal mastergrad innen Music, Communication and Technology og en internasjonal masterstudieretning i Nordic Music, begge er engelskspråklige grader som hadde oppstart høsten Begge har potensial til å øke antallet innreisende og utreisende studenter. Det var noe frafall på MCT-masteren i det første semesteret, som skyldes at studenter har misforstått profilen på programmet (to studenter som ønsket mer innen musikkproduksjon/studio), og studenter som fikk jobb. Ettersom programmet nå er godt i gang, ligger det mye mer materiale tilgjengelig på nettet tilknyttet programmet, inkludert informasjon om studentprosjekter, som bidrar til at profilen ikke kan misforståes. Nordic music masterstudieretningen har hatt svake søknadstall og kun én student det første året. Det er en svak oppgang i søkertallet for Vi tar fortløpende stilling til hvordan vi best kan nå ut til internasjonale studenter, men ser at det er utfordringer knyttet til dette. Vi vurderer endringer i profilen til studieretningen i løpet av året hvis vi ser at opptaket fortsetter å være svakt. Men, emnene knyttet til studieretningen har vært veldig populære, som tyder på at det ikke er den faglige profilen/innholdet i studieretningen som er problemet, og kanskje heller at det er vanskelig å rekruttere internasjonalt til slike studieretninger. Arbeidslivsrelevans Flere av våre emner har tett kobling til arbeidslivet. Instituttet ansatte i 2016 en førsteamanuensis II hvor den som ble ansatt er ansvarlig for instituttets to arbeidslivsrettede emner «MUS3091 Hospitantemne. På jobb i musikkfeltet praksisplass og prosjektoppgave» og «MUS 2325 Musikklivet og musikkbransjen». Dette har styrket kontakten med arbeidslivet og bidratt til å øke arbeidslivsrelevansen i studiet. Det innebærer blant annet at vi har fått på plass nye og konkrete samarbeidsavtaler mellom representanter for arbeidslivet og instituttet, som våre studenter vil nyte godt av. Emnet «Opera through the Stage door» MUS 2525 og MUS4525 bygger på et tatt samarbeid med Den Norske Opera & Ballet og har som en del av samarbeidet en ukelang intensiv workshop i operaen, der studentene kan få førstehåndsinnsikt i alt som skjer i forberedelsene til en oppsetning, inkludert samtaler med bl.a. regissører, sceneteknikere, dramaturger, musikere og sangere. Instituttet har også tett kontakt med Nasjonalbiblioteket, TONO, Popsenteret, og en rekke andre viktige kulturinstitusjoner. Instituttet utlyser hvert år masterstipender med tematiske profiler knyttet til eksterne samarbeidspartnere. 15

16 B) Instituttledelsens helhetlige strategiske vurdering Et viktig innsatsområde i kommende periode er å forbedre gjennomføringen og studiepoengsproduksjonen. Dette er selvfølgelig en kompleks oppgave, og henger sammen med rekruttering, kvalitet i undervisningen, valgmulighetene studentene har, og læringsmiljøet. Enkelte år er det til dels store svingninger i antallet studenter som begynner på bachelor og mastergraden hos oss, som naturligvis gjør utslag for studiepoengsproduksjonen. Det er derfor viktig for oss å sikre gode søkertall, og at vi tiltrekker oss motiverte studenter. Vi ser at bachelorstudenter som kommer til oss fra MDD ofte har bestemt seg tidligere for at de har lyst å studere musikk på høyere nivå, sammenlignet med studenter på andre fag, og da er det viktig at vi ser på sammenhengen mellom opplæring på videregående skole og overgangen til en bachelorgrad. Det er en fordel at studentene blir møtt med faget slik de kjenner det, men at studiene samtidig er utfordrende og krever at de må tenke nytt. Flere tiltak i årsplanen gjenspeiler ambisjonene vi har når det gjelder rekruttering. Vi er i ferd med å opprette en alumniordning, som har som mål å knytte bedre kontakt med tidligere studenter, både ved å kartlegge karrierevalgene til tidligere studenter, men også for å knytte bedre kontakt med musikklivet og bransjen. I tillegg er intensjonen å profilere flere tidligere IMVere på våre nettsider, for å øke synligheten rundt hva man kan oppnå med en utdanning hos oss. «IMV stories» kommer på nettsidene i løpet av året. Vi opplever større konkurranse fra private aktører og ser at vi må være synlig i mediebildet og på arenaer der potensielle studenter ser til når de søker høyere utdanning. Vi må ikke minst rette fokuset mot musikkvideregående skoler, med informasjon om hva vi tilbyr på musikkvitenskap. Vi planlegger nå en fagdag 13. september med temaet likestilling i musikklivet. Tanken her er å invitere både studenter, potensielle søkere, alumni, og representanter fra eksterne samarbeidspartnere for et dagsseminar, med bl.a. gjestepresentasjoner fra høyt profilerte kvinnelige aktører (til dels tidligere studenter) fra musikkbransjen. Vi arbeider med å i enda større grad integrere utøvende aktiviteter med teoretiske sider av faget. Vi ser også, bl.a. i studentundersøkelsen, at utøvende aktiviteter er viktig for studentene, og at dette har også en positiv miljøskapende effekt: blant studentene på bachelornivå svarte 42 av 50 studenter at de ønsker å jobbe med skapende kunstnerisk virksomhet etter endt studier. Vi har som mål å jobbe tettere sammen med PU om avvikling av konserter. IMV Vokal ensemble og IMV Contemporary Orchestra har nå blitt faste ensembler, også knyttet til bacheloremner tidlig i bachelorløpet. Andre tiltak for å bedre studentmiljøet er bl.a. midler øremerket opprusting av studentoppholdsarealer i 1. etasje i ZEB-bygget. De fleste ansatte med masterveiledning har nå gjennomført masterveiledningskurset i regi av fakultetet, som har fått gode tilbakemeldinger. Flere aspekter ved kurset er nå under implementering, bl.a. gruppeveiledning. Vi planlegger også revidering av emner på masterprogrammet i musikkvitenskap. 16

17 Instituttet er i ferd med å avvikle en periodisk programevaluering og har oppnevnt en panel. Instituttet har også gjennomført en spørreundersøkelse (sommer 2018) som er en del av grunnlaget for evalueringen og for instituttets videre arbeid. Vi jobber med forskjellige tiltak for å integrere instrumentalundervisningen bedre i undervisningsopplegget for bachelor, ut fra en tanke om å styrke koblingen mellom teoretiske og praktiske sider ved faget. I stillingsplanen er det planlagt en omdisponering av midler for å kunne sikre forutsigbarhet for nøkkellærerne på utøvende fag. Dette vil også styrke synligheten og koordineringen av utøvende emner som er viktige for studentene, spesielt tidlig i bachelorløpet. Vi ønsker å få opp konsertaktiviteten på instituttet, både av faglige og sosiale hensyn, og vi mener at en økning i denne typen aktiviteter vil ha en positiv effekt på gjennomføringen. I første omgang skal det gjøres tiltak for å skape bedre sammenheng og samspill mellom emner på bachelorprogrammet. 17