«Samspill for innovasjon og omstilling i Hedmark» Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark ( )

Transkript

1 «Samspill for innovasjon og omstilling i Hedmark» Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark ( )

2 Innhold Forord fylkesrådsleder Innledning Formålet med strategien Optimalt samspill i innovasjonsstrukturen Strategier for aktørene i innovasjonsstrukturen Rammebetingelser og forutsetninger Strategiens forhold til andre regionale planer og strategier Regionale føringer Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement FoUi-samarbeid i Innlandet Nasjonale føringer Europeiske rammebetingelser Innovasjon og omstilling - med Hedmark som utgangspunkt Utfordringer og utviklingstrekk Arbeidplassutvikling Innovasjon og omstilling i nærings- og samfunnslivet i Hedmark Samarbeid om kompetanseutvikling i næringslivet i Hedmark Stimulering til økt bruk av forskning for innovasjon og utvikling Styrket internasjonalt engasjement, sammen med økt nasjonal og regional satsing Utvikling av nettverk og klynger der regionen har spesielle fortrinn og potensiale Innovasjon i og med offentlig sektor Vedlegg 1 Aktørbilde...17 Vedlegg 2 Oversikt relevante programmer/virkemidler...20 Vedlegg 3 Ordliste...23 Foto forside: JD Hancock/Flickr 2 Innhold

3 Forord fylkesrådsleder Hedmark fylkeskommune har gjennomført et revisjonsarbeid for Plan for innovasjonsstrukturen i Hedmark. Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark er nå den gjeldende. Strategien er videreutviklet i samarbeid med Innovasjon Norge Hedmark, regionansvarlig for Norges forskningsråd i Hedmark og Oppland, Regionale forskningsfond Innlandet, VRI Innlandet, Hedmark kunnskapspark, Siva og Siva-næringshager i Hedmark. Strategien er også sendt næringssjefene i kommunene og Fylkesmannen i Hedmark for innspill. Det ble fremmet sak for fylkestinget 21./ , sak 53/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkestinget vedtar «Samspill for innovasjon og omstilling i Hedmark» Regional strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark ( ). Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Forord fylkesrådsleder 3

4 4 Forord fylkesrådsleder

5 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har ansvar for den regionale innovasjonspolitikken og skal bidra til en positiv utvikling i Hedmark til det beste for fylkets innbyggere og næringsliv. Det er behov for å legge til rette for økt verdiskaping i fylket, gjennom innovasjon og omstilling i næringslivet og offentlig sektor. Strategien skal være med å styre Hedmark fylkeskommunes virkemiddelbruk. Midler til næringsutvikling skal bidra til å nå strategiens mål om samarbeid, samordning og forenkling av virkemiddelapparatet. Det er særlig behov for å jobbe mer med følgende: Samarbeid, nettverk og klyngeutvikling i næringslivet Utdannings- og kompetansenivå i næringslivet, bl.a. fordi dette er avgjørende faktorer for vekst- og omstilling. Bruk av forskning og utvikling for Avgjørende for å lykkes er å styrke samspillet i det regionale innovasjonssystemet. Dette systemet består av tre aktørgrupper: Næringsliv og virksomheter Offentlige utviklings- og virkemiddelaktører Kunnskapsproduserende virksomheter som høgskoler og forskningsinstitutter, og skoler innovasjon i næringslivet og offentlig sektor Kommersialisering av FoU-resultater Internasjonalisering i nærings- og samfunnslivet 1.1 Formålet med strategien Formålet med denne strategien er å sikre en mest mulig samordnet innsats i det offentlig finansierte støtteapparatet for innovasjon i Hedmark. Dette er aktører som har som målsetting å bistå næringslivet og offentlige virksomheter i Hedmark med å utvikle seg. Infrastrukturen består av følgende aktører: Næringshager, inkubatorer og Hedmark kunnskapspark (aktører i Sivas nettverk og programmer) Kommunene med deres veiledningsapparat på næringsutvikling (førstelinja) Regionale virkemiddelaktører og utviklingsaktører: Innovasjon Norge Hedmark Siva Forskningsrådet Regionale forskningsfond Innlandet (RFF) Hedmark fylkeskommune Fylkesmannen i Hedmark Siva sine nasjonale innovasjonsprogram bidrar til utvikling av oppstartsmiljø og bedriftsfellesskap over hele landet. Selskapene som tas inn i programmene kalles Siva-partnere og bedriftene de følger opp kalles målbedrift. Per i dag har vi 5 Siva næringshager i Hedmark. Du kan lese mer om disse og andre aktører i vedlegg 1. Det er en målsetting for Hedmark fylkeskommune at både næringslivet og offentlig sektor i større grad benytter seg av mulighetene innovasjonssystemet gir. 1 Innledning 5

6 Utviklingsaktører som næringshager, inkubatorer og kunnskapsparker er i stor grad delfinansiert av det offentlige, dvs. kommuner, Siva, Innovasjon Norge og fylkeskommunen. Finansieringen skjer gjennom utviklingstilskudd, eller gjennom regional medfinansiering til konkrete prosjekter. I tillegg finnes det lokalt etablerte aktører som ikke er finansiert av fylkeskommunen og/eller SIVA, annet en evt. gjennom prosjekter. Aktørene forvalter også en rekke virkemidler og programmer som skal komme bedrifter og offentlige aktører til gode. For en oversikt over noen av disse, se vedlegg 2. Økt lønnsomhet i næringslivet og økt regional verdiskaping og utvikling Innovasjon Norge, Forskningsrådet, HFK,RFF, Siva, FoU- og kunnskapsmiljøer Kunnskapspark Inkubator og utv. selskap Næringshage Kommunenes førstelinjetjeneste Etablerere, eksisterende næringsliv og off. virksomheter Målsetting Virkemidler Målgruppe 1.2 Optimalt samspill i innovasjonsstrukturen Det offentlige støtteapparatet for innovasjon og næringsutvikling i Hedmark, dvs. aktørene i innovasjonsstrukturen, er viktige bidragsytere for å legge til rette for økt verdiskaping i fylket. Dette som resultat av og gjennom innovasjoner og omstilling i næringslivet og offentlig sektor. Dersom Hedmark skal ha suksess gjennom økt innovasjon og omstilling må det være et optimalt samspill mellom aktørene, preget av tillit og samhandling. Det betyr også en mest mulig sømløs samhandling mellom virkemidler, programmer og ordninger for innovasjon og utvikling i Innlandet. Det er et mål at målgruppen for virkemidlene, bedrifter, etablerere og andre virksomheter, skal finne det interessant, enkelt og formålstjenlig å benytte seg av det offentlige støtteapparatet. Hensiktsmessig organisering, oppgavefordeling og rolleavklaring mellom aktører og nivåer er en forutsetning for å sikre dette. Det er også viktig at aktørene sammen kan tilby relevant og komplementær kompetanse. Det innebærer kompetanse for å kunne veilede innovative etablerere så vel som eksisterende næringsliv. Fylkeskommunen vil bidra til å videreutvikle en mest mulig hensiktsmessig innovasjonsstruktur i Hedmark. Illustrasjonen (Fig.1) gir en grov oversikt over flyten i dette samspillet. 6 1 Innledning

7 1.3 Strategier for aktørene i innovasjonsstrukturen Sikre at næringsaktører og andre virksomheter kobles mot relevante kunnskaps- og utviklingsmiljøer og programmer, og/eller settes i stand til å utvikle seg på egen hånd Sikre at næringsaktører og andre virksomheter gjøres kjent med aktuelle virkemidler og andre virkemiddelaktører i regionen, så vel som nasjonale og internasjonale virkemidler for forskning og utvikling Legge til rette for at næringsaktører og andre virksomheter kan samarbeide med relevante miljøer både i og utenfor fylket om kommersialisering, kompetanse og finansiering for å sikre realisering av prosjekter med stort vekstpotensial Samarbeide seg i mellom om synliggjøring og koordinering av felles innsats, slik at målgruppen finner virkemiddelapparatet attraktivt Etablering av formelle samarbeidsavtaler mellom kunnskapsparken og næringshagene i fylket Delta på fellesarenaer for deling av informasjon og erfaringer, kompetanseoverføring og prosjektvurderinger mellom aktørene, som nettverkssamlingen for næringslivsapparatet i Hedmark og mobiliseringsgruppa for FoU-virkemidler i Innlandet o.l. Strategiene er valgt med utgangspunkt i rammer, utfordringer og muligheter som beskrives i det følgende. 1 Innledning 7

8 2 Rammebetingelser og forutsetninger 2.1 Strategiens forhold til andre regionale planer og strategier Strategien gjelder for og synliggjør infrastrukturen og aktørbildet som ligger til grunn for tematiske satsinger innen næringsutvikling og innovasjon. Den bygger opp under Regional planstrategi for Hedmark og regionale planer og strategier som leder ut av denne. Eksempler på dette er Regional plan for kompetanse og næringsutvikling (ferdigstilles 2016) og Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark ( ). Videre bygger strategien opp om Skog- og trestrategien, samt Internasjonal strategi for Hedmark og felles regional strategi for bioøkonomi med Oppland når disse ferdigstilles. I tillegg til å bidra til å forsterke strategiske regionale satsninger i Hedmark og til felles FoU strategi for Hedmark og Oppland, skal strategien bygge opp om nasjonale og internasjonale føringer. 2.2 Regionale føringer Hedmark fylkeskommune har følgende overordnede målsettinger 1 : Høyere utdanningsnivå og flere attraktive arbeidsplasser Attraktive byer og steder som stimulerer til befolkningsvekst og bolyst i hele fylket Sikker og fremtidsrettet infrastruktur Bærekraftig regional utvikling tilpasset fremtidige klimautfordringer Innen næringsutvikling og innovasjon er hovedmålene: Tilrettelegging for arbeidsplassutvikling og innovasjon 1 Politiske strategidokumenter som ligger til grunn for strategien er: Regional planstrategi for Hedmark , Økonomiplan for og Årsbudsjettet for Et mer internasjonalt nærings- og samfunnsliv I økonomiplanperioden for fylkeskommunen i perioden er satsingsområdene særlig rettet mot 2 : Økt innovasjon i næringslivet Utvikling av formaliserte nettverk og klynger Økt kompetanse i næringslivet og virkemiddelapparatet Flere levedyktige nyetableringer Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor 2.3 Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement Hovedtyngden av Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement har som formål å understøtte regional utvikling og fylkeskommunens øvrige virksomhet. Dette innebærer at fylkeskommunen benytter internasjonalt samarbeid som verktøy for å forsterke satsninger i eget fylke ved å samarbeide med våre naboregioner Värmland og Dalarna og andre regioner i Europa for om målsettinger på ulike politikkområder. Interreg Sverige-Norge programmet som Hedmark fylkeskommune er vertskap for vektlegger FoU og innovasjon i perioden Målsettingen er å styrke organisasjonene og bedriftenes FoU og innovasjonsevne primært i samarbeid mellom Hedmark, Akershus, Värmland og Dalarna. 65 % av programmets budsjett prioriterer FoU og innovasjon i offentlig og privat sektor. 2 Hedmark fylkeskommune arbeider med dette gjennom blant annet: Etablereropplæring og entreprenørskap, innovasjonsstruktur, digital infrastruktur, regionale FoUi-programmer som VRI Innlandet, Regionale forskningsfond, utvikling av virkemiddelapparatet, spesifikke satsinger i innen reiseliv, kultur- og opplevelsesnæringer, bioøkonomi, økt verdiskaping i landbruket og kobling av videregående skoler og Fagskolen Innlandet som kunnskapsleverandører inn mot innovasjonsfremmende aktiviteter. 8 2 Rammebetingelser og forutsetninger

9 2.4 FoUi-samarbeid i Innlandet Hedmark fylkeskommune har felles FoUi-samarbeid med Oppland fylkeskommune. Dette inkluderer felles FoU-strategi, Regionale forskningsfond i Innlandet, og felles VRI satsing (Virkemidler for Regional Innovasjon) i Innlandet. FoU-strategien fungerer som overbygning for annen fylkeskommunal innsats for økt FoU-innsats i Innlandet. Hensikten er å få en forsterkende effekt på tvers av virkemidler og programmer. 2.5 Nasjonale føringer Regjeringen mener evnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap er blant de viktigste konkurransefaktorene for norsk næringsliv. Det er avgjørende både for omstilling i eksisterende næringer, som et grunnlag for nye næringer, og for at Norge skal kunne opprettholde den høye levestandarden over tid. Norge må konkurrere med andre høykostland om kunnskap som grunnlag for innovasjon og høyere produktivitet. Regjeringen har som ambisjon om at Norge skal bli et av de mest innovative landene i Europa, for ikke å sakke akterut ift. andre land i Europa. Derfor satser regjeringen på næringsrettet forskning og innovasjon. Det skal jobbes med dette gjennom: mobilisering for mer forskning og utvikling og høy kompetanse i bredden av norsk næringsliv mer nyskaping, nyetablering og kommersialisering basert på forskning næringsutvikling basert på samfunnsutfordringene I tillegg er regjeringens regional og distriktspolitikk sterkt fokusert på å skape nye arbeidsplasser med relevant kompetanse. Regjeringen vil legge grunnlaget for et mer kunnskapsintensivt og konkurransekraftig næringsliv, og en offentlig sektor med stor evne til omstilling og verdiskaping 3. 3 Meld. St. 7 ( ) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning , Meld-St /7.html?id= Rammebetingelser og forutsetninger 9

10 2.6 Europeiske rammebetingelser Målet med EUs regionalpolitikk er å utjevne regionale forskjeller i økonomisk utvikling og levekår, samt skape mer innovative og konkurransedyktige regioner. Et viktig element er å styrke samspillet mellom næringsliv, FOU-miljøer, myndigheter og virkemiddelapparatet. 4 Smart spesialisering er en metodikk som benyttes i dette arbeidet. Norge deltar i flere av EUs samarbeidsprogrammer med EUs regioner: Strukturfondene: Territorielt Samarbeid (ETC)/Interreg (hvor midlene kommer fra Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) og ikke EU). EUs sektorprogrammer. Disse tar i perioden sikte på å oppnå målene i EUs strategi for vekst og sysselsetting - Europa Strategien legger vekt på gjenoppbygging etter den økonomiske nedgangen fra Målet for EU er at 3 % av BNP skal investeres i forskning og utvikling (FoU). Horisont 2020 er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Målgruppe for programmet er privat næringsliv, offentlig sektor, og forskningsmiljøer. Programmet har som hovedmålsetning å løse økonomiske utfordringer i Europa og skal blant annet føre til bedre rammer og finansiering for forskning og innovasjon for små- og mellomstore bedrifter, samt støtte en bærekraftig utvikling. Den norske regjeringens målsetting er at to prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 skal tilfalle norske aktører. 6 For å lykkes med denne målsetningen må miljøer i alle regioner i landet bidra. Norge forholder seg til EU gjennom å implementere EUs regelverk på en rekke områder som berører det regionale forvaltningsnivået og regionalpolitikken. EUs sektorprogrammer omtales ikke direkte i EØS- avtalen, men det åpnes for samarbeid med EU på andre områder enn de som omtales i EØSavtalen, dermed har den norske regjering mulighet til å gå inn med penger i de programmene som er mest relevant for Norge å delta i, og dermed sikrer mulighet for norsk deltakelse. 4 Osloregionens europakontor, Regional innovasjon og utvikling, , ( norsk/index.php?option=com_content&view=article&id=1745:regional-utvikling-og-posisjonering-gjennom-en-smart-spesialiseringsstrategi&catid=56:regionalpolitikk&itemid=75) 5 Osloregionens europakontor, Regional innovasjon og utvikling, , ( norsk/index.php?option=com_content&view=category&layout=blog&id=56&itemid=75) 6 Regjeringen: EU-strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeid (2014) 10 2 Rammebetingelser og forutsetninger

11 3 Innovasjon og omstilling med Hedmark som utgangspunkt 3.1 Utfordringer og utviklingstrekk Arbeidet med innovasjon og omstilling tar utgangspunkt i muligheter og forutsetninger vi finner i fylket. Noen av disse er: En næringsstruktur med en relativt stor andel næringer med tilbakegang i sysselsettingen. Dette medfører omstillingsbehov. Enkelte sterke vekstmiljøer/etableringer i næringer i vekst. En bedriftsstruktur hvor hele 91 % av sysselsettingen er i bedrifter med enn 10 ansatte. Kun 10 stk. bedrifter har flere enn 250 ansatte. Hedmark hadde i 2013 kun 0,5 % av landets samlede FoU-aktivitet, og 1,6 % av landets næringslivsrettede FoU-aktivitet. Norge og EU har mål om at 3 % av BNP skal brukes til FoU. NHOs næringslivsbarometer 2015 viser at det er behov for flere med fagutdannelse. Hedmark har en stor andel offentlige arbeidsplasser. Dette omfatter kommunal/ fylkeskommunal virksomhet, statsadministrasjon, forsvar, høgskole, sykehus. Offentlig sektor bidrar altså i høy grad til kompetansearbeidsplasser i hele fylket. Hedmark kjennetegnes av store avstander, spredt bosetting og spredte næringsmiljøer. Dette er faktorer som kan gi utfordringer for næringsutvikling pga. forhold som kompetansetilgang, infrastruktur, nettverksbygging mm Arbeidplassutvikling Næringsutviklingen i Hedmark har vært svakere enn på nasjonalt nivå de siste årene. Unntaket i denne sammenheng er Hamarregionen. Utviklingen er illustrert i figuren under. Figur 18 Indeks arbeidsplassutvikling pr på regionnivå, fylket og landet (2008=100) I Hedmark var det 35,6 % av foretakene som ble etablert i 2006 som fremdeles var aktive etter fem år. På landsbasis var det tilsvarende tallet 31 %. Som man ser av fremstillingen for overlevelsesrater for hver kommune i Hedmark på neste side er det her store variasjoner mellom kommunene 7. 7 Fylkesstatistikk Hedmark 2014, Figur 23, kilde: SSB (language)/nor-no 3 Innovasjon og omstilling med Hedmark som utgangspunkt 11

12 Fylket har de senere årene hatt blant landets svakeste sysselsettings - og befolkningsutvikling. Ved siden av dette har Hedmark, sammen med Oppland fylke, den eldste og den lavest utdannede befolkningen i Norge, og den laveste urbaniseringsgraden målt ved andel av befolkningen bosatt i tettsted. Figur 23 Antall nyetableringer etter 5 års overlevingstid, kommuner i Hedmark. Kilde: SSB Hele virkemiddelapparatet har ansvar for å medvirke til at det blir flere levedyktige nyetableringer og videreutvikling i det eksisterende næringslivet i Hedmark. Aktørene i innovasjonsstrukturen har noe forskjellige roller ift dette. Se vedlegg 2 for oversikt over aktørene og deres roller Rammebetingelser og forutsetninger

13 3.2 Innovasjon og omstilling i nærings- og samfunnslivet i Hedmark Norske bedrifter kan sjelden konkurrere kun på pris og må vanligvis hente sin konkurransestyrke gjennom å være innovative, dvs. gjennom å ha bedre produkter og «smartere» produksjon enn sine konkurrenter. Næringslivets evne til å omstille seg for å møte endringer i markedet eller samfunnsutviklingen er også avgjørende for opprettholdelse av et bærekraftig Hedmarkssamfunn. Omstilling kan innebære at bedriften blir nødt til å gjøre endringer i sin virksomhet for å overleve. Innovasjon er et nyttig verktøy for å finne nye løsninger på et behov eller en utfordring for virksomheten. Gjennom innovasjon kan bedriften utvikle nye produkter og løsninger, finne nye arbeids og produksjonsmåter eller nye måter å organisere eller markedsføre tjenesten/ produkt på. Det kan innebære både oppgradering i teknologi og kompetanse Samarbeid om kompetanseutvikling i næringslivet i Hedmark Kompetansearbeidsplasser er viktig for å styrke konkurransekraften i Hedmarks næringsliv. Regjeringens regional- og distriktspolitikk er også sterkt fokusert på å skape nye arbeidsplasser med relevant kompetanse. En viktig utfordring i næringsutviklingsarbeidet er å tilrettelegge for systematisk satsing på kompetansespredning og -utvikling. Forskning viser at bedriftene i områder med lavt utdanningsnivå investerer mindre i kompetanseutvikling. Bedriftsstrukturen i Hedmark preges av små bedrifter. Over 91 % av bedriftene har mindre enn 10 ansatte. Å stimulere til samarbeid mellom små bedrifter på områder hvor de har felles behov eller utfordringer som f.eks. kompetanseutvikling kan derfor gjøre en forskjell. Det må tilrettelegges for systematisk satsing på kompetansespredning og utvikling i fylket. I Hedmark er en forutsetning for å lykkes med omstillings- og innovasjonsarbeid at det jobbes bredt med mobilisering og utvikling av arenaer og nettverk. For å styrke konkurranseevnen til små bedrifter kan det også være avgjørende å utvikle eksisterende kompetanse hos ansatte. Etter- og videreutdanning er en viktig forutsetning for framtidig norsk konkurransekraft. Bedrifters rekruttering av fagarbeidere og fagskoleutdannede vil i høy grad kunne bidra til å øke innovasjonsevne i mange bedrifter. Det er også relevant å knytte bedriftene opp mot et kunnskapsmiljø eller utdanningsinstitusjon som kan bidra med kompetanse ut fra bedriftenes behov for utvikling Stimulering til økt bruk av forskning for innovasjon og utvikling Den norske FoU statistikken på fylkesnivå publiseres av NIFU og SSB publiserer de fylkesfordelte bruttonasjonalproduktene. Tall for 2009 viser at det i Hedmark ble brukt 0,4 % av fylkesfordelt BNP til forskning og utvikling (FoU) 8. Til sammenligning er den i Østfold fylke på 0,9 % og Nord-Trøndelag på 0,8 %. Det er et klart mål å bidra til å øke FoU-innsatsen i Hedmark og Oppland. Dette skal blant annet gjøres gjennom forsterket sam- 8 Kilde: SSB og NIFU. Bearbeidet av ØF, i rapporten, Grenseindeks og grense analyser Interreg Sverige-Norge. Faktaunderlag for ny programsøknad ØF-rapport 07/ Rammebetingelser og forutsetninger 13

14 handling og arenabygging mellom virkemiddelaktører, FoU-miljøene og næringslivet og økt satsing på FOU i næringslivet og offentlig sektor. Forskning kan gi opphav til ny kunnskap og nye ideer som kan omsettes til nye produkter og tjenester i et marked. Å ta i bruk ny eller eksisterende kunnskap kan derfor føre til utvikling og innovasjon i næringsliv og offentlig sektor. Små- og mellomstore bedrifter i Hedmark bruker FoU og innovasjonsarbeid i altfor liten grad. Det er derfor viktig å mobilisere særlig denne målgruppen til økt bruk av forskning og utvikling. Dette kan blant annet skje gjennom forsterket samhandling og arenabygging mellom virkemiddelaktører, FoU-miljøene og næringslivet. Det er også viktig at offentlig sektor stimuleres til å ta bruk forskning i løsning av sine oppgaver og utfordringer. FoU kan deles inn i følgende tre aktiviteter: Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet for å skaffe til veie ny kunnskap, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. Anvendt forskning handler om å skaffe til veie ny kunnskap primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser Utviklingsarbeid og innovasjon dreier seg om systematisk virksomhet hvor en tar i bruk eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, rettet mot å fremstille nye løsninger Forskning kan også dreie seg om å redusere vitenskapelig og/eller teknologisk usikkerhet og dermed løse en utfordring Styrket internasjonalt engasjement, sammen med økt nasjonal og regional satsing Aktiv involvering i nettverk hvor en er opptatt av å løse de samme oppgavene, kan styrke Hedmarks nærings- og samfunnsliv. Det er viktig å finne de rette samarbeidspartnerne også utenfor fylket. Det kan være både relevante nasjonale og internasjonale miljøer. Deltakelse i internasjonale programmer gir gode muligheter for innovasjon, læring og nettverksbygging. Hedmark fylkeskommune ønsker at aktørene i innovasjonssystemet bidrar til økt deltagelse fra Hedmarks bedrifter og virksomheter i internasjonale programmer som Interreg. Norge- Sverige, i Horisont 2020 og i Innovasjon Norges støtteordninger for bedrifter som satser internasjonalt Rammebetingelser og forutsetninger

15 Utvikling av klynger og nettverk der regionen har spesielle fortrinn For å styrke egen innovasjonsevne kan bedrifter dra nytte av samspill med andre aktører. Samarbeid kan føre til opprettelse av nettverk og klynger hvor flere bedrifter innenfor relaterte bransjer og med tilhørende kunnskaps-/forskningsmiljøer samarbeider. Skal en lykkes med samarbeidet må bedriftene selv ta initiativ og ansvar. Kompetanseheving - og deling er viktige sider ved nettverk og klyngeutvikling. Deltagerne får tilgang på ny informasjon fra ulike kilder, og kan utveksle kunnskap og erfaringer og samarbeide om idéutvikling og problemløsning. Samtidig etterspør etablerte klynger ofte arbeidskraft med høy kompetanse. Nettverk- og klyngeutvikling kan slik sett også være viktige verktøy eller drivere i utvikling av kompetansearbeidsplasser i fylket. Dette er viktig for den regionale utviklingen, og spesielt viktig i en globalisert økonomi. Offentlige aktører vil kunne tilby støtte for å stimulere til samarbeid i bedriftsnettverk og klynger, både gjennom finansiering og med kompetanse. Fylkeskommunen og Innovasjon Norge vil for eksempel kunne bidra til ulike faser i nettverks- og klyngeutvikling, både til konkrete aktiviteter og prosjekter i klyngen, og til etablering av disse. Aktiv bruk av tilgjengelige virkemidler og virkemiddelapparat er viktig for denne utviklingen. Det regionale støtteapparatet for innovasjon, innovasjonsstrukturen i Hedmark, kan spille en viktig rolle i å støtte opp om utviklingen av nettverk og klynger der regionen har spesielle fortrinn og potensiale. Det er særlig viktig å samarbeide om å støtte nye og etablerte klynger i å posisjonere seg for deltagelse i Norges forskningsråds og Innovasjon Norges klyngeprogrammer (Arena, NCE og GCE) og Forskningsrådets senterordninger (SFI, SFF og FME). Deltagelse i de nasjonale programmene er viktige verktøy fordi det kan bety et mer stabilt klima for samarbeid om innovasjoner. Hedmark har per et pågående Arena prosjekt: bioteknologi/bioøkonomi-klyngen Arena Heidner. Det arbeides med andre Arena-, NCE -og SFI-initiativ i Hedmark blant annet innen skog/tre. Norwegian Innovation Clusters er et statlig finansiert klyngeprogram som skal bidra til verdiskaping gjennom bærekraftig innovasjon. Programmet har nivåene GCE (Global Centres of Expertise), NCE (Norwegian Centres of Expertise) og Arena, og er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet. Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal og moderniseringsdepartementet finansierer programmet. Du finner mer info om NCE, GCE og Arena her: Forskningsrådets senterordninger (SFI, SFF og FME) finansierer nettverksbygging, kompetanseutveksling og innovasjon mellom bedrifter, kunnskapsaktører og offentlig sektor. Du kan lese mer om ordningene på Forskningsrådets nettsider no/no/nettverk_og_senterdannelser/ Rammebetingelser og forutsetninger 15

16 3.2.5 Innovasjon i og med offentlig sektor Innovasjon, kompetanse og læring er svært viktige element for å opprettholde og utvikle konkurransekraften i næringslivet regionalt, for samfunnsutviklingen, og for den enkelte virksomhet. Samtidig viser prognosene for Hedmark at det også i offentlige sektor er behov for å jobbe mer med i nnovasjon. Prognosene i helse- og omsorgssektoren viser at det ikke vil være nok arbeidskraft i årene framover til å dekke opp behovet. Prognosene for Hedmark viser en befolkning som vil bli stadig eldre. Gruppen med arbeidsdyktige blir samtidig mindre. som privat tjenesteproduksjon. Utfordringene er komplekse, og kan ikke nødvendigvis løses gjennom standardløsninger og flere ressurser. De må ofte løses på tvers av sektorer, på ulike nivåer og i samhandling med lokale aktører. Samarbeid i skjæringspunktet mellom høgskole/ kompetansemiljøer, private og offentlig virksomhet, samt frivillige aktører og brukeren av tjenestene, kan føre til nye tjenester og produkter. Bruk av ny teknologi og kunnskap vil kunne spille en avgjørende rolle, i tillegg til nye måter å organisere tjenestene på. Dette kan også gi muligheter for forretningsideer for næringslivet i Hedmark. Fylket er spredtbygd, og har små kommuner med begrensede ressurser. Til sammen gir dette utfordringer for både offentlig så vel Internasjonale forhold Policy institusjoner Næringslivsstruktur Leverandører Kunder/ innbyggere Bedrift/virksomhet Læring Nettverksbygging Innovasjon FoU institusjoner Konsulenter Offentlig politikk Finansinstitusjoner Kulturelle forhold Fig. 2. Faktorer som påvirker en virksomhets evne til læring, nettverksbygging og innovasjon 16 2 Rammebetingelser og forutsetninger

17 Vedlegg 1 Aktørbilde Forsknings- og kunnskapsmiljøer: I Innlandet har vi tre høgskoler; i Gjøvik (HiG), i Lillehammer (HiL) og i Hedmark (HiHm). Høgskolen i Hedmark har campuser på Rena, Evenstad, Elverum og Hamar. Det pågår en betydelig satsing på forskning ved høgskolene. Samtidig er det ulik grad av næringsrettet FoU-virksomhet ved regionens høgskoler. Innlandet har regionale avdelinger av nasjonale forskningsinstitutter som Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Østlandsforskning (ØF) er et regionalt forskningsinstitutt på Lillehammer og Hamar, og teknologiselskapet SINTEF Raufoss Manufacturing (SRM) er lokalisert på Raufoss. Videregående skole, Fagskolen Innlandet, Hedmark kunnskapspark, forskningsinstitutter, universiteter og høgskolemiljøet utenfor regionen er også relevante kunnskapsleverandører og samarbeidspartnere for næringslivet og for offentlige virksomheter i Hedmark. Siva Næringshager: Hedmark har 5 Siva næringshager knyttet til det nasjonale næringshageprogrammet. Disse er et lavterskeltilbud for gründere som ønsker å etablere seg i regionen. Siva Partnere i Hedmark er Sør-Østerdalen Næringshage, Solør Næringshage, Magnor Næringshage og Odal Næringshage Utvikling. Næringshagene skaper verdi for bedriftene, lokalsamfunnet og det regionale næringslivet. Sivas nasjonale næringshageprogram har spesielt fokus på samlokalisering av virksomheter innen næringer med utviklingspotensial, og som har behov for kontakt med større kompetansemiljø. Hvilke næringer som skal inn i en slik næringshage avgjøres av lokale forhold. I næringshageprogrammet 2011 har næringshagene fått en mer målrettet rolle mot målbedrifter knyttet til næringshagen som i mange tilfeller ligger utenfor næringshagens lokalisering. Næringshagene i Glåmdalsregionen (Odal Næringshage AS, Magnor Næringshage AS, Solør Næringshage AS og Sør-Østerdal Næringshage AS) har inngått en samarbeidsavtale for å kunne utnytte kompetanse på tvers av næringshagene til fordel for den enkelte næringshage og den enkelte målbedrift i næringshagen. Det jobbes med å utvikle strukturen. Hedmark kunnskapspark med inkubatorer og biosmia: Hedmark kunnskapspark har også det faglige ansvaret for de nasjonale inkubatorene i fylket. Siva gir en basisfinansiering til inkubatorer som deltar i det nasjonale inkubatorprogrammet. Inkubatortjenesten yter kunnskapsparken i hele fylket i nært samarbeid med Siva næringshagene. Les mer om inkubatorer i vedlegg 3. Tretorget AS: Tretorget fungerer som et utviklingsselskap for trebransjen og har blant annet hatt en bransjerettet inkubator innenfor tre som har hele fylket som nedslagsfelt (og også utenfor fylket). Kommunenes næringsapparat (1.linje på næringsutvikling): I Hedmark er det bygget opp et kommunalt/lokalt tilbud som skal hjelpe lokale etablerere og bedrifter i møtet med det offentlige støtte- og veiledningsapparatet. Dette gjelder for næringsdrivende inkludert landbruksforetak. Kommunene spiller en viktig rolle i møte med lokalt næringsliv og nye etablerere. Kommunene er nærmest innbyggerne og det lokale næringslivet, og har lokal kunnskap og kompetanse. Det lokale landbrukskontoret skal både være veileder/ rådgiver, forvaltningsorgan og også gi innstillinger i landbruksrelaterte Vedlegg 1 Aktørbilde 17

18 søknader til Innovasjon Norge. Næringsetaten i kommunen er først og fremst veileder inn i systemet og en lokal/ regional utviklingsaktør. Kombinasjonen av kompetansen, nettverk og de rollene som etatene har, gjør at de fleste etablerere vil kunne få den nødvendige hjelp her. Hvordan kommunene vil organisere førstelinjetjenesten er kommunenes ansvar. For eksempel er arbeidet i deler av Fjellregionen Hamarregionen og Elverumsregionen organisert som felles apparat for flere kommuner. Enkelte steder er det gjort avtale med næringshagen om å være kommunenes førstelinje. Innovasjon Norge: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Innovasjon Norge er fylkeskommunens operatør for bedriftsrettede virkemidler i distriktene, og er forvalter av etablererstipend. Innovasjon Norge har tre hovedarbeidsområder: Entreprenørskap: sikre at nye bedrifter kan overleve og utvikle seg Vekst i bedrifter: bidra til at bedriftene kan vokse og bli konkurransedyktige Innovasjonsmiljøer: bidra til økt verdiskaping og konkurransekraft ved å skape gode miljøer for innovasjon. Forskningsrådet: Forskningsrådet skal arbeide for å fremme innovasjon i næringsliv og offentlig sektor i hele landet, og internasjonalt forskningssamarbeid. Norges forskningsråd skal gi myndighetene råd i forskningspolitiske saker. Norges forskningsråd formidler cirka 30 prosent av det nasjonale årlige forskningsbudsjettet til privat næringsliv, offentlig sektor og universitets- og høyskolesektoren i hele landet. Forskningsrådet er representert i Innlandet ved en regionansvarlig i Hedmark og Oppland, som er samlokalisert med Innovasjon Norges distriktskontor i de to fylkene. Regionansvarlig skal arbeide for økt bruk av forskning regionalt. Norges forskningsråd har ansvar for en rekke forsknings- og utviklingsprogrammer som er relevante for privat og offentlig sektor og forskningsinstitusjoner i Innlandet. Disse inkluderer klyngeprogrammene (felles med Innovasjon Norge og Siva), senterordningene og en rekke forskningsprogrammer rettede mot privat og offentlig sektor og høgskoler. Fylkesmannen i Hedmark: Fylkesmannen skal legge til rette for næringsutvikling og innovasjon i landbruket, i samarbeid med andre regionale og lokale aktører. Fylkesmannen samarbeider med offentlige etater og organisasjoner som Innovasjon Norge, fylkeskommunen, kommunene og faglagene i landbruket. Fylkesmannen forvalter BU-midler til utrednings- og tilretteleggingstiltak. Midlene skal støtte opp under nasjonale og regionale satsinger og prioriteringer. Midlene er ikke bedriftsrettet, men skal brukes til felles prosjekter som bidrar til å styrke landbruksnæringen. Innovasjon Norge Hedmark forvalter den bedriftsrettede delen av BU-midlene. Hedmark fylkeskommune: Hedmark fylkeskommune har en sentral rolle og ansvar som pådriver i arbeidet med innovasjon og omstilling i Hedmark. Blant annet er fylkeskommunen medeier i Innovasjon Norge, Hedmark kunnskapspark og ansvarlig for Regionale forskningsfond i Innlandet (finansieres av Kunnskapsdepartementet) og VRI Innlandet. Fylkeskommunen har også utviklingsmidler 18 Vedlegg 1 Aktørbilde

19 til prosjekter med regionale effekter i Hedmark. Enkeltbedrifter omfattes ikke av disse ordningene, men de kan søke tilskudd hos Innovasjon Norge Hedmark. Fylkeskommunen tar også ansvar for å sikre en relevant etablereropplæring i fylket. Regionale forskningsfond: De regionale forskningsfondene skal mobilisere til økt FoU-innsats og styrke forskning for regional innovasjon og utvikling i Norge. Fondene er fordelt over hele landet og skal møte regionenes FoU-behov gjennom å støtte FoU-prosjekter initiert av bedrifter, offentlige virksomheter, inkludert universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer. Regionale forskningsfond Innlandet er fondet for Hedmark og Oppland. Fondet har 15 millioner pr år til FoU prosjekter i regionen. I tillegg kommer satsinger i samarbeid med andre fondsregioner. Siva: Siva er et statsforetak eid av Næringsog fiskeridepartementet. Det er en del av det offentlige virkemiddelapparatet for innovasjon og samarbeider tett med Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd. Hovedkontoret ligger i Trondheim og har ca 40 ansatte. Siva investerer i eiendom og næringsbygg for å redusere risikoen ved nyetablering og har medeierskap i over hundre små og store innovasjonsselskap over hele landet. Siva utvikler nærings- og kunnskapsmiljø og kobler disse sammen i regionale, nasjonale og internasjonale nettverk. Dette partnernettverket støtter og veileder gründere og oppstartsbedrifter nasjonalt. Vedlegg 1 Aktørbilde 19

20 Vedlegg 2 Oversikt relevante programmer/virkemidler Noen relevante programmer og virkemidler som er relevante for innovasjon og omstilling i bedrifter, virksomheter og utviklingsmiljøer i Hedmark: 1. Ordninger i regi av Innovasjon Norge: a. Forprosjektmidler: Disse kan inneholde aktiviteter med tanke på å avklare valg av en eller flere krevende kundepartnere, teknologi- og markedsvurderinger. b. Andre ordninger: I tilfeller hvor det avdekkes prosjekter av tilfredsstillende kvalitet til at gjennomslag i øvrige ordninger er ansett som mulig, kan dette resultere i direkte søknader til andre ordninger (hovedprosjekter hos RFF, IFU/ OFU hos Innovasjon Norge, SkatteFUNN, andre programmer hos Forskningsrådet og EU). 2. RFF Innlandets virkemidler: a. Mobiliseringstiltaket «Jeg har en idè!»: Prosjekter som rapporter at det er mulig å benytte FoU baserte metoder for å løse identifiserte problemstillinger, skal fremmes for relevant kompetansemegler innen aktuelt innsatsområde. b. Regional kvalifiseringsstøtte: tildeles prosjekter med ambisjoner om videreføring i større regionale, nasjonale eller internasjonale programmer, men som vurderes til å ikke ha høy nok kvalitet eller ikke være modne nok til å få gjennomslag her, skal fremmes for RFF for videre oppfølging og mulig støtte. c. Regionale bedriftsprosjekter: Regional kvalifiseringsstøtte (KS) og bedriftsprosjekter (BP) har i stor grad samme målgruppe, og hvert prosjekt må derfor vurderes med tanke på hvilken ordning bedriften skal kanaliseres til. Kvalifiseringsstøtteprosjekter er verken for- eller hovedprosjekter per se, men skal tildeles i tilfeller hvor kvaliteten og relevansen til hovedprosjektet også må vurderes. Bedriftsprosjektene kan benyttes friere enn dette, og bedriftens og prosjektet målsetting må derfor være avgjørende i valg av virkemiddel. 3. Ordninger i regi av Norges forskningsråd Forskningsrådet har en rekke forskningsprogrammer, klyngeordninger, senterordninger og andre ordninger. Her nevnes kun et utvalg: a. VRI 3 Innlandet: I. Bedriftsprosjekter kan søkes av bedriften med utgangspunkt i en utfordring de trenger hjelp til å løse. De kan da få støtte til å kjøpe FoUtjenester av et forskningsmiljø. Bedriftsprosjekter i VRI kan virke enten som forløper eller videreføring av slike forprosjekter, avhengig av prosjektets karakter. Bedriftsprosjekter i VRI3 Innlandet benyttes der videreføring ikke er bestemt i samme grad som for kvalifiseringsstøtte i RFF II. Kompetansemegleren bidrar til å knytte bedriften til et forskningsmiljø for å inkludere den kompetansen det er behov for i prosjektet. III. Forskere og studenter kan også utveksle erfaring med hverandre gjennom personmobilitetsprosjekter IV. Læringsarenaer: I VRI3 legges det til rette for samarbeid og allianser som kan bidra til å skape gode relasjoner. Det skal skapes møteplasser og arrangeres workshops innen hovedsatsningene bioøkonomi og reiseliv. b. SkatteFUNN (Forskningsrådet og Innovasjon Norge) er en rettighetsbasert ordning som gjelder alle bedrifter og næringer i Norge. Ordningen gir inntil 20 % fradrag i skatt på kostnader til FoUarbeid. c. BIA (brukerstyrt innovasjonsarena) et av Forskningsrådets største og mest næringsrettede programmer og finansierer FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftens egne strategier. d. BIONÆR er et program som skal utløse forskning og innovasjon i blant annet jordbruks-, skogbruks- og naturbaserte verdikjeder. Det vil være naturlig å fremme prosjekter av høy kvalitet til dette programmet. 20 Vedlegg 2 Oversikt relevante programmer/virkemidler

21 e. IKTPLUSS er Forskningsrådets nye store satsing på IKT. f. ENERGIX-programmet støtter forskning på fornybar energi, effektiv energibruk, energisystem og energipolitikk. Det vil være mulig å fremme prosjekter av høy kvalitet innenfor Bioøkonomi til dette programmet. g. Nærings-ph.d. og Offentlig phd., er treårige doktorgradsløp der kandidatene tar en ordinær doktorgrad. Stipendiatene er ansatt i en bedrift, eller offentlig virksomhet, og problemstillingen som kandidaten arbeider med i sin forskning, har klar relevans for virksomheten. h. PES2020 er ett av flere virkemidler i Forskningsrådet som skal bidra til å styrke norsk deltakelse i H2020 og oppnå økt retur i form av prosjektfinansiering fra H2020. Konkurransen om midler er stor, og utforming av gode søknader krever kunnskap, tid og ressurser. PES2020 skal bidra til å avlaste kostnader for norske søkere forbundet med utforming av prosjektforslag. PES2020 skal videre bidra til generell kompetanseheving om deltakelse i H2020 blant norske søkere, og til at kvaliteten på innsendte søknader blir bedre at antall søknader med norsk deltakelse går opp at nye søkere mobiliseres til å delta i EU-prosjekter 4. Hedmark fylkeskommunes utviklingsmidler: Fylkeskommunen har utviklingsmidler til prosjekter med regionale effekter. Enkeltbedrifter omfattes ikke av ordningene, men de kan søke tilskudd hos Innovasjon Norge Hedmark. Hedmark fylkeskommune disponerer følgende midler til næringsutvikling og innovasjon: a. Regionale utviklingsmidler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet b. Midler til likestilling, kompetanse og rekruttering i landbruket, fra Landbruksog mat- departementet c. Midler til næringsutvikling avsatt i eget budsjett 5. EU-programmer: a. Horisont 2020: EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Horisont 2020 erstatter EUs 7.rammeprogram for forskning og utvikling. Horisont 2020 innebærer et større fokus på innovasjon og skal bidra til å bringe forskning nærmere markedet. I tillegg skal programmet bidra til å møte de store samfunnsutfordringer Europa står overfor (herunder helse, aldring, ren energi, transport). Programmet har et sterkt fokus på næringsutvikling og innovasjon og flere virkemidler rettet mot privat sektor. b. Interreg: EUs territorielle samarbeid Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Programmet ble etablert i 1990 for å styrke samarbeidet mellom naboregioner som var delt av nasjonale grenser innenfor og på grensen av EU. Norge har deltatt i Interreg-samarbeidet siden I. Interreg Sverige-Norge Interreg Sverige-Norge er et avtalefestet samarbeid mellom EU, regjeringene i Sverige og Norge og grensefylker og -län. Interreg Sverige- Norge skal bidra til en harmonisk og bærekraftig utvikling ved å redusere grensens barriereeffekter samt å utnytte og utvikle grenseregionenes samlede ressurser. Prioriterte innsatsområder i programperioden er: Innovative miljøer Små- og mellomstore bedrifter Sysselsetting Vedlegg 2 Oversikt relevante programmer/virkemidler 21

22 II. Interreg Østersjøprogrammet/Interreg Nordsjøprogrammet : Programmene handler samarbeid mellom regioner som har geografisk nærhet til hverandre, og som møter felles utfordringer. Blant fokusområder i programperioden er: Styrke forskning, utvikling og innovasjonsinnsats Økonomisk vekst Miljøinnovasjon og grønn økonomi III. Interreg Europa Interreg Europe omfatter alle Europas regioner, samt Norge og Sveits. Programmets overordnede formål at regionene skal utveksle erfaringer og overføre «god praksis». Fokusområder i programperioden er: Kunnskap, teknologisk utvikling og innovasjon Konkurransekraft i små og mellomstore bedrifter Lavkarbon-økonomi Miljø- og ressurseffektivitet 22 Vedlegg 2 Oversikt relevante programmer/virkemidler

23 Vedlegg 3 Ordliste Entreprenørskap: Entreprenørskap handler, på lik linje med innovasjon, om å skape noe nytt, med hovedvekt på å etablere ny virksomhet. Nye ideer, produkter og prosesser, nye markedsmuligheter og endret etterspørsel danner grunnlag for etablering av nye bedrifter. FoU (Forskning og utvikling): FoU handler om at man tar i bruk eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring som bidrag/verktøy til utvikling og innovasjon. Forskning kan gi opphav til ny kunnskap og nye ideer som omsettes til nye produkter og tjenester i bedrifter som bringer disse til et marked. FoU kan også bidra til å redusere vitenskapelig og/eller teknologisk usikkerhet. Innovasjon: Nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester, prosesser, organisasjonsformer eller markedsføringsmodeller som tas i bruk for å oppnå økonomisk verdiskapning og/eller samfunnsnytte. Inkubator: Inkubasjon er et verktøy for utvikling av nye bedrifter eller for å skape vekst i eksisterende bedrifter. I en inkubator får gründere tilgang på profesjonelle forretningsutviklere, rådgivere og investorer. Inkubatoren er også et faglig og sosialt fellesskap som gir ideer rom til å vokse. Målgruppen er nystartede bedrifter med stort vekstpotensial og innovasjonsgrad. Inkubatorene har ansvar for gründere med internasjonalt vekstpotensial. Intraprenørskap: Utvikling av ny forretningsmessig virksomhet basert på innovasjon, men innenfor rammen av en bestående virksomhet. Den kan etter hvert bli skilt ut som en ny og uavhengig enhet. Innovasjonshøyde: Innovasjonshøyde knyttes blant annet til innovasjonsgrad (nyhetsgrad). Potensial for kommersialisering og verdiskaping, internasjonaliseringsgrad og bærekraft vil også gjerne vurderes sammen med innovasjonsgraden. Klynge: En næringsklynge ( cluster ) er en samling av bedrifter, ofte innen samme bransje, og institusjoner som er knyttet sammen på ulike måter, for eksempel gjennom formalisert samarbeid, felles innsatsfaktorer og kunnskapsbase, kunde-/leverandørrelasjoner m.m. Kompetanse: Kompetanse omhandler læring og kunnskap, holdning og ferdigheter. Det er i hovedsak tre kanaler for kompetanseheving. Det formelle, offentlig godkjente utdanningstilbudet er grunnskole, videregående skole, fagskole, høgskole og universitet. Kompetanse er imidlertid ikke nødvendigvis formelt godkjent. Kompetansemegling: Kompetansemegler er en person som bistår deg med å finne fram til det forskningsmiljøet som best kan hjelpe bedriften din med å løse en utfordring. Kompetansemegleren kan også hjelpe bedriften med å søke om prosjektmidler til å løse en utfordring med hjelp fra en forsker. Kunnskapspark: En kunnskapspark skal bidra til innovasjon, kunnskapsbasert næringsutvikling, flere spennende arbeidsplasser og vekst i Innlandet. Ideen med kunnskapsparkene er å utnytte kunnskapsproduksjonen i undervisnings- og forskningsmiljøet bedre. Å sette denne kunnskapen sammen med forretningskompetansen til det regionale næringslivet gir grunnlag nyskaping og økt verdiskaping. Næringshage: En næringshage er en samlokalisering av utviklingsorienterte bedrifter. Målet er å fremme vekst, samarbeid og utvikling. I næringshagen får bedriftene tilgang til kompetanse, nettverk og et faglig og sosialt fellesskap. Vedlegg 3 Ordliste 23

24 Næringshagene skaper verdi for bedriftene, lokalsamfunnet og det regionale næringslivet. Privat næringsliv skal alltid være pådrivere til prosessen rundt etablering og utvikling av en næringshage. Næringsutvikling: Næringsutvikling innebærer å tilrettelegge for en bærekraftig, robust og allsidig utvikling i næringslivet. En positiv næringsutvikling kan føre til økt tilfang av virksomheter, bedre konkurranseevne i eksisterende foretak eller vekst i etablerte foretak. Dette kan igjen bidra til sysselsettingsvekst, økt verdiskaping og positive ringvirkninger. Omstilling: Omstilling kan skje både for den enkelte bedrift, men også innenfor næringer og geografisk avgrensede områder. Et eksempel på en større endring kan være kraftig nedgang i arbeidsplasser i et område, eller innen en bransje. Omstilling blir dermed viktig for å sikre langsiktig regional verdiskaping og utvikling. Virkemiddelapparatet: Virkemiddelapparatet er en felles betegnelse på offentlige institusjoner, programmer og støttetiltak som skal bidra til at bedrifter kan utvikle seg og innovere 24 Vedlegg 3 Ordliste

25

26