Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE Utvalg: kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: TORSDAG kl. 17:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 10/11 Meldinger PS 11/11 Søknad om serverings- og skjenkebevilling Neset Wenche Låg Brevik skydsstasjon PS 12/11 Forslag til reguleringsplan for Primskottåsen Søre, del Arne Grette av GNR 133/11, m.fl. - pbl 27-2 nr 1 ( ) PS 13/11 Framtidig behov for barnehageplasser Sondre Kosmo Paulsen PS 14/11 Søknad om godkjenning av samdrift med Ramvik Sondre Kosmo Paulsen familiebarnehage. PS 15/11 Revidering av vedtekter for Flesberg barnehage. Sondre Kosmo Paulsen PS 16/11 Gnr 32/2 Søndre Aannestad - søknad om konsesjon Knut Klev PS 17/11 Forslag til reguleringsplan for masseuttak Sandbæk, Arne Sørensen del av GNR 143/1. Pbl PS 18/11 Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse Østre Arne Sørensen Garaas GNR 146/3,4 på Blefjell - pbl 27-2 nr 1 ( ) PS 19/11 Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse GNR Arne Sørensen 16/1-2 og 3, 17/1-2, 17/7-3 på Blefjell - pbl 27-2 nr 1 ( ) PS 20/11 Helseløft i Kongsbergområdet - prosjektplan Bjørg Homelien PS 21/11 Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken - Bjørg Homelien orienteringssak PS 22/11 Startlån - videreutlånsmidler Pia Øberg

2 FLESBERG KOMMUNE Meldinger Lampeland Arkiv Saksmappe 2011/245 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak kommunestyret /11 Rådmannens anbefaling: Vedlegg: A, b, c Saksopplysninger: a) Hovedutskrift fra kommunestyremøte b) Brev fra Fylkesmannen : Flesberg kommune- Budsjett økonomiplan c) Årsrapport 2010 for Kongsbergregionen Vurdering:

3 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv U63 Saksmappe 2011/104 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug Søknad om serverings- og skjenkebevilling Neset skydsstasjon MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /11 kommunestyret /11 Rådmannens anbefaling: 1. Grace Lisbeth Hammer, f gis serveringsbevilling for Neset Skydsstasjon, adresse 3620 Flesberg. 2. Grace Lisbeth Hammer godkjennes som daglig leder for serveringsbevillingen 3. Neset Skydsstasjon gis bevilling for alminnelig skjenking av alkohol fra 2,5 opptil 22 volumprosent alkohol (gruppe 1, 2) i lokalene til Neset Skydsstasjon. 4. Grace Hammer godkjennes som styrer for skjenkebevillingen. 5. Skjenkebevillingen følger alkohollovens normaltider, dvs. skjenking av alkoholholdig drikk fra 2,5 opptil 22 volumprosent alkohol kan skje fra kl Bevillingsperioden varer til og med Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Komiteen for livsløp og kultur foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur : 1. Grace Lisbeth Hammer, f gis serveringsbevilling for Neset Skydsstasjon, adresse 3620 Flesberg. 2. Grace Lisbeth Hammer godkjennes som daglig leder for serveringsbevillingen 3. Neset Skydsstasjon gis bevilling for alminnelig skjenking av alkohol fra 2,5 opptil 22 volumprosent alkohol (gruppe 1, 2) i lokalene til Neset Skydsstasjon. 4. Grace Hammer godkjennes som styrer for skjenkebevillingen. 5. Skjenkebevillingen følger alkohollovens normaltider, dvs. skjenking av alkoholholdig drikk fra 2,5 opptil 22 volumprosent alkohol kan skje fra kl Bevillingsperioden varer til og med Vedlegg: Saksopplysninger: Bevillingssøker Grace Lisbeth Hammer, Bærum søker om serverings- og skjenkebevilling for Neset Skydsstasjon, søknad journalført i Flesberg kommune Grace Lisbeth Hammer og Lasse Morgan Skuland har kjøpt Neset skydsstasjon og planlegger overtakelse for næringsdrift av kroa og campingplassen.

4 Det er ikke krysset av for oppstart for ny virksomhet eller overdragelse av igangværende virksomhet. Driften av Neset Skydsstasjon ved forrige eier/driver opphørte i De hadde serveringsbevilling og skjenkebevilling av øl. Det søkes om alminnelig skjenking av øl og vin (dvs. gruppe 1 og 2), innendørs i kroa hele året, med åpent alle dager, kroas åpningstid vil variere. Les mer om åpningstid under konseptbeskrivelse. Det søkes om Grace Hammer f som daglig leder for serveringsbevillingen. Det søkes om Grace Hammer som styrer for skjenkebevillingen, det er ikke søkt om stedfortreder. Konseptbeskrivelse: Virksomheten er en veikro hvor konseptet er å servere mat for gjester og forbipasserende med hovedvekt på lunsj- og middagsgjester. Målgruppen er campinggjester og hyttefolk fra omegn samt lokalbefolkningen. Åpningstider vil variere, men vil nok være fra kl særlig sommerhalvåret. Annen virksomhet i tilknytning til skjenkestedet, vil ved enkelte anledninger kunne forekomme lukkede selskaper som julebord og firmaarrangementer. Alle obligatoriske vedlegg er innsendt. Kommunal saksbehandling: Rådmannen tolker søknaden som en overdragelse av igangværende virksomhet, da tilsvarende drift var i gang til høsten En søknad om overdragelse av igangværende virksomhet må likevel behandles som en ny søknad, da eventuelle eksisterende bevillinger faller bort ved overdragelse. Siden det er over ett år siden driften opphørte, fins det ingen bevillinger som kan brukes i en overgangsperiode. Det er en forutsetning at det foreligger en serveringsbevilling for at en skjenkebevilling kan innvilges. Lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven) Her er satt opp et utdrag av lovens paragrafer. Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde. 1. Lovens formål: Lovens formål er å sikre forsvarlig drift av serveringssteder av hensyn til næringen, gjestene og samfunnet for øvrig. Loven skal bidra til å gi serveringssteder stabile og forutsigbare rammevilkår og til å hindre illojal konkurranse. 2 lovens virkeområde Loven gjelder etablering og drift av alle serveringssteder der det foregår servering av mat og /eller drikke og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet. Loven gjelder ikke for. a) Servering som ikke skjer i næring. Saksbehandlers kommentar: Det er en liste på punkter fra a-g som loven gjelder for, men pkt. b-g refereres ikke, da de er lite relevante for denne saken. Kapittel 2. Tillatelse til å etablere serveringssted. 3. Bevilling. Den som vil gjøre seg næring av å drive serveringssted må ha serveringsbevilling gitt av kommunen. Side 4 av 77

5 Når det gjelder serveringsloven er det kun krav om daglig leder, det er ikke lenger krav om stedfortreder. Alkohollovens 1-7, Bevilling for salg og skjenking med forskrifter hjemler kommunens saksbehandling. Det er tatt inn enkelte paragrafer og omskrevet tekst fra alkoholloven som er relevante for saken.ved direkte sitat er det brukt sitattegn. Kommunen skal innhente uttalelser fra politiet og sosialtjenesten, før kommunestyret avgjør søknaden. Det kan også innhentes uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene. Søknaden er oversendt lensmannen og sosialsjefen til uttalelse. Det har kommet inn uttalelse fra sosialsjefen. Hovedpunktet er at Nav Numedal har ingen merknader til søknad om serverings -og skjenkebevilling for Neset Skydsstasjon. De vurderer at vedlagte dokumenter er i tråd med lover og retningslinjer. Generelt ved opprettelse av nye serveringsog skjenkebevillinger, vektlegges også flere forhold. De vurderer dette til å være en videreføring av tidligere vedtatt servering og skjenkebevilling, men med nye eiere. Samt at skjenkerettstiden for øl og vin innendørs følger de retningslinjene som kommunestyret til enhver tid har foretatt. Lensmannen har avgitt uttalese og har i henhold til alkohollovens 1-7 b og 1-7 c og serveringslovens 6 sjekket vandel på begge eiere og lensmannen har ingen merknader til deres vandel. Lensmannen har heller ingen merknader til ordensmessige eller trafikale forhold i forbindelse med søknaden. Søknaden er sendt til Mattilsynet for uttalelse. Søker bør ha sendt inn melding til mattilsynet før kommunen fatter vedtak om serveringsbevilling. Pr , har Matilsynet, avd. Kongsberg bekreftet at melding fra Neset skydsstasjon ved Grace Hammer er mottatt. Nærmere om innholdet i 1-7: 1-7 a Kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om bevilling for salg eller skjenking. I loven er det angitt hvilke hensyn kommunen kan ta ved tildeling av salg- eller skjenkebevilling. Listen er ikke uttømmende, men eksempler ved bruk av skjønn er: Antall salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet og målgruppe, trafikk og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn, hensyn til lokalmiljøet for øvrig og om bevillingssøker og andre sentrale personer i virksomheten er egnet til inneha en bevilling (jfr. 1-7 b, 1.ledd). 1-7 b Krav til vandel. Vår kommentar: Det kan ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn 10 år. 1-7 c Styrer og stedfortreder. I henhold til alkoholloven er det et krav om at styrer og stedfortreder har avlagt og bestått kunnskapsprøven. Bevillingshaver kan ha flere salgs-og skjenkebevillinger. Bevillingshaver kan godkjennes som styrer, men som hovedregel kan en person kan bare være styrer og eller stedfortreder på ett sted. 3.7 Tidsinnskrenkninger for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol. I henhold til alkohollovens normalbestemmelser 4-4 kan skjenking av alkoholholdig drikk fra 2,5-22 volumprosent alkohol, skje fra kl Det er ikke tillatt å skjenke utover alkohollovens maksimaltider, dvs. at alkoholholdig drikk lavere enn 22 volumprosent alkohol, Side 5 av 77

6 ikke kan skjenkes i tiden fra kl For alkohol over 22 volumprosent alkohol er normaltidene for skjenking fra kl Det forbudt å skjenke brennevin mellom kl og kl Konsum av utskjenket alkohol må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. 4-2 Omfanget av bevillingen: Bevillingen kan gjelde alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol, alkoholholdig drikke med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent eller all alkoholholdig drikk. Alkohollovens inndelingssystem ble endret i 2005 og har medført at definisjonene av øl og vin er opphevet. (definisjonene av brennevin er imidlertid beholdt, all alkoholholdig drikk over 22 volumprosent alkohol eller mer defineres som brennevin). Kommunestyret kan fastsette innskrenkninger generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested. Bevillingen kan være alminnelig eller bare gjelde skjenking til deltagere i sluttet selskap. Det kan gis bevilling for en bestemt del av året eller for en enkelt anledning. 6-9 bevillingsgebyr Bevillingshaver er pliktig til å betale bevillingsgebyr, 1 gang pr. år, på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. Internkontroll Alkohollovens forskrift kapittel 8 har bestemmelser om internkontroll som trådte i kraft fra Det er et krav om at bevillingshavere skal utarbeide et IK-stystem. Det er kommunen som bevillingsmyndighet som skal føre kontroll med salgs- og skjenkestedenes internkontroll. Bevillingsperiode: Dagens bevillingsperiode varer til og med ut året 2011 i Flesberg kommune. Tidlig på høsten 2011 vil eksisterende bevillingshavere få informasjon om at bevillingsperioden utløper og hvilken frist som settes for å søke om ny 4-årig bevillingsperiode. Det påregnes at nye søknader om salgs- og skjenkebevillinger vil bli behandlet politisk i kommunestyret i desember Vurdering: Rådmannen er positiv til at det igjen blir næringsdrift ved Neset Skydstasjon, med nye eiere og drivere. Slik virksomhet med både campingplass og serveringssted er det lite av i kommunen, spesielt nede i bygda. Rådmannen vurder på samme måte som sosialsjefen at dette er en videreføring av tidligere bevillinger, dvs. overtagelse av tidligere virksomhet, men med nye eiere. På samme måte går rådmannen inn for at det gis dispensasjon for krav om stedfortreder for skjenkebevillingen, siden dette er en liten virksomhet. Rådmannen foreslår at søker får rett til alminnelig skjenking av gruppe 1 og 2 (tidligere øl og vin), dvs. fra 2,5 til opptil 22 volumprosent alkohol, slik som det søkes om. Tidligere bevillingshaver hadde skjenking av kun øl. Det er ingen skjenkesteder som i dag har bevilling for kun gruppe 1. Tilsvarende bedrifter på fjellet har skjenkebevilling for rett til gruppe 1 og 2. Ut ifra dette finner rådmannen å tilrå skjenking av både gruppe 1 og 2. Rådmannen foreslår at bevillingsperioden følger ut året 2011, slik den gjør for alle bevillingshavere i kommunen. Søker må da søke på nytt innen fastsatte frister for at virksomheten kan fortsette med ny 4-års bevilling fra og med året Side 6 av 77

7 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv L12 Saksmappe 2006/790 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson Forslag til reguleringsplan for Primskottåsen Søre, del av GNR 133/11, m.fl. - pbl 27-2 nr 1 ( ) MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak fast utvalg for plansaker /11 kommunestyret /11 Rådmannens anbefaling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 nr 1 vedtar kommunestyret i Flesberg reguleringsplan for Primskottåsen Søre, del av GNR 133/11, m.fl. Vedtaket forutsetter følgende endringer i planen: Tom 1 utgår av planen, jf. Statens vegvesens skriv av Det må fremgå av planbestemmelsene at når kryss til boligområdet legges om skal eksisterende avkjøring stenges, jf. Statens vegvesens skriv av Reguleringskart, datert Reguleringsbestemmelser, daterte Behandling i fast utvalg for plansaker : Planutvalget foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i fast utvalg for plansaker : Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 nr 1 vedtar kommunestyret i Flesberg reguleringsplan for Primskottåsen Søre, del av GNR 133/11, m.fl. Vedtaket forutsetter følgende endringer i planen: Tom 1 utgår av planen, jf. Statens vegvesens skriv av Det må fremgå av planbestemmelsene at når kryss til boligområdet legges om skal eksisterende avkjøring stenges, jf. Statens vegvesens skriv av Reguleringskart, datert Reguleringsbestemmelser, daterte Vedlegg: - FUP-sak 52/08 - Oversiktskart i målestokk 1:60000 Saksopplysninger: På oppdrag fra grunneiere har ar plan & landskap utarbeidet forslag til reguleringsplan for Primskottåsen Søre, GNR 133/1, m.fl. Planområdet ligger sør i Flesberg kommune ved kommunegrensen mot Kongsberg nord for avkjøring til Haavangenfeltet, vest for fylkesveg 88.

8 Hensikten med planarbeidet er å regulere eksisterende godkjente boligtomter, og legge til rette for 5 nye tomter til boligbebyggelse. Hoveddelen av området er i kommuneplanens arealdel avsatt til boligformål, resterende del som LNF-område. Området er ikke regulert. Kommunens faste utvalg for plansaker vedtok å legge reguleringsforslaget ut til offentlig ettersyn (pbl 27-1 nr 2) i møte den , FUP-sak 31/08: Det faste utvalg for plansaker vedtar å legge forslag til reguleringsplan for Primskottåsen Søre Gnr 133/11 ut til offentlig ettersyn etter pbl 27-1, pkt.2. Dette i samsvar med kommunestyrets vedtak i K-sak 5/08. Offentlig ettersyn ble kunngjort i Lp og på kommunens hjemmeside. Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, Statens vegvesen, Kongsberg kommune og berørte rettighetshavere ble tilskrevet om offentlig ettersyn. Frist for uttalelser (innspill) ble satt til Mottatte uttalelser til reguleringsforslaget. Buskerud fylkeskommune: Primskottåsen Søre - del av gnr 133 bnr 11 - Flesberg kommune - offentlig ettersyn - forslag til reguleringsplan Buskerud fylkeskommune har mottatt reguleringsplanen ovafor i Flesberg kommune til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygnings lovens Planfaglige merknader Planområdet på ca 44 dekar ligger sør i kommunen mellom Numedalslågen og fylkesvei 88. Hensikten med planen er å regulere eksisterende boligtomter, samt fem nye. Det meste av arealet er avsatt til boligformål, resten ligger i LNF-område. Ettersom planforslaget kun delvis er i tråd med kommuneplanen, har både rådmann og planutvalg tidligere avvist forslaget. Etter positiv klagebehandling i kommunen, legges planen nå ut til offentlig ettersyn. På generell basis bør detaljplaner realisere kommuneplanen og følge nasjonale prinsipper for samordna areal- og transportplanlegging. Vi deler derfor rådmannens vurdering i saken. For detaljer i plansaken, bør støysonene illustreres i tegnforklaringa for å øke forståelsen av planen. I tegnforklaringa er arealkategorien "Skogbruk" sortert under Byggeområder". Det må endres til "Landbruksområder" og nummereringa i tegnforklaringa må deretter revideres. Formålene bør settes i rekkefølge som i plan- og bygningsloven ( 2S), det gjelder både i tegnforklaring og i bestemmelsene. "Fareområde" må eksempelvis inn som punkt i 3 og flyttes frem til riktig sted i bestemmelsene. Dette kan virke som bagateller, men foreslåtte revisjon vil kunne hjemle arealbruken korrekt i forhold til loven. Kulturminner Ovennevnte planområde er tidligere registrert av oss, se brev av Da det ikke ble funnet automatisk fredete eller nyere tids kulturminner, har vi ingen merknader til reguleringsplanen. Det bør likevel framgå av kommunens vedtak at dersom det under anleggsarbeidet skulle framkomme automatisk fredete kulturminner, må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jf. kulturminneloven 8,2. ledd. Nyere tids kulturminner Planen er ikke anbefalt av kommunen. Skulle det fremkomme annet vedtak ønskes en befaring ro å vurdere om tiltaket berører nyere tids kulturminner. Fylkesmannen i Buskerud : Side 8 av 77

9 Innsigelse til forslag til reguleringsplan for Primskottåsen Søre i Flesberg kommune Flesberg kommune har oversendt et forslag til reguleringsplan for boliger på Primskottåsen Søre. Fylkesmannen anbefaler at antall tomter reduseres ut fra hensynet til en samordnet areal- og transportplanlegging. Det bør utarbeides en rekkefølgebestemmelse tilknyttet opparbeiding av lekeareal. Miljøvernavdelingen har innsigelse ut fra mangelfull ivaretakelse av støyforhold i tråd med nasjonal retningslinje. Bakgrunn Vi viser til brev av 20. november 2008 med forslag til reguleringsplan for boliger på Primskottåsen Søre, gnr. 133 bnr. 11 m.fl. i Flesberg kommune. Arealet ligger ved grensen til Kongsberg kommune. Planforslaget åpner for fem nye boligtomter og omfatter også fire eksisterende boliger og to tidligere fradelte tomter. I kommuneplanen er det meste av området avsatt til eksisterende boligområde, mens resten inngår i LNF -område. Vi viser også til Fylkesmannens uttalelse av 27. juni 2006 i forbindelse med varsel om oppstart. Fylkesmannens kommentarer I de rikspolitiske retningslinjene for en samordnet areal- og transportplanlegging står det blant annet at det skal legges vekt på løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. Videre står det at det skal tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og LNF-områder. Fylkesmannen viser til at det aktuelle arealet ikke har en lokalisering som bygger opp under disse føringene. Vi kan heller ikke se at en videre utbygging av boliger i området vil være i tråd med det utbyggingsmønsteret som er fastsatt i kommuneplanen. På denne bakgrunnen vil vi anbefale at antall tomter reduseres. Det er utarbeidet en støyrapport for området og støykoter er inntegnet på plankartet. Store deler av boligtomtene langs fylkesveien vil få støyforhold som overskrider anbefalte grenseverdier i Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T Støynivå utenfor de mest støyutsatte fasadene vil ligge rundt Lden=60 db. Fylkesmannen viser til at området ligger svært lite sentralt i forhold til sentrumsområder og kollektivknutepunkt. Vi kan derfor ikke akseptere avvik fra de anbefalte grenseverdiene i tabell 2 i retningslinjen. For nye boligenheter innebærer dette at grenseverdiene skal tilfredsstilles utenfor alle rom med støyfølsom bruk og på uteoppholdsareal. Vi kan ikke se at foreliggende forslag til reguleringsplan ivaretar dette. Det er avsatt et lekeareal på et myrdrag som skal dreneres. Fylkesmannen viser til at myrområder generelt kan representere viktige landskaps- og naturkvaliteter og vil i utgangspunktet frarå inngrep i slike områder. Vi forutsetter at ikke biologisk mangfold av regional eller nasjonal verdi blir berørt. Fylkesmannen etterlyser ellers en rekkefølgebestemmelse som sikrer opparbeidelse av lekeplass. Ut fra områdets lokalisering vil Fylkesmannen anbefale at reguleringsplanen omarbeides og antall tomter reduseres slik at ovennevnte hensyn fullt ut blir ivaretatt. Ut fra landbruksrnessige forhold, kommer ikke dette byggeområdet i vesentlig konflikt med landbruksinteresser av nasjonal eller regional karakter. Det aktuelle arealet består i dag av skog. Vi anbefaler at byggeområdet reduseres slik at det samsvarer med avsatt byggeområde i gjeldende kommuneplan. Dette synes viktig særlig i områder som det er knyttet sterke boliginteresser til, som omlandet rundt Kongsberg som dette feltet må kunne sies å høre til. Side 9 av 77

10 Innsigelse og faglige råd Fylkesmannen. anbefaler at antall tomter reduseres av hensyn til nasjonale føringer for samordnet areal- og transportplanlegging. Fylkesmannen vil i utgangspunktet frarå inngrep i myrområder ut fra at slike områder generelt kan representere viktige landskaps- og naturkvaliteter. Vi anbefaler at det utarbeides en rekkefølgebestemmelse om opparbeidelse av lekeplass. Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelse ut fra mangelfull ivaretakelse av støyhensyn i tråd med Miljøverndepartementets retningslinje T Fylkesmannen i Buskerud : Innsigelse til forslag til reguleringsplan for Primskottåsen Søre, Knausen, i Flesberg kommune Vi viser til kommunens brev av 13. september 2009 med endret forslag til reguleringsplan for boliger på Primskottåsen Søre, gnr. 133 bnr. 11 m.fl. i Flesberg kommune. Oversendelsen omhandler kommentarer til innsigelsene til planen. Det er foreslått endringer i bestemmelser og kryssløsning med bussholdeplass. Fylkesmannen har i brev av 28. januar 2009 fremmet innsigelse til et tidligere planforslag ut fra mangelfull ivaretakelse av støyforhold i tråd med nasjonal retningslinje. Vi viser til at store deler av tomtene langs fylkesveien vil få støyforhold som overskrider anbefalte grenseverdier i Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T For nye boligenheter skal grenseverdiene tilfredsstilles utenfor alle rom med støyfølsom bruk og på uteoppholdsareal. I det reviderte forslaget til bestemmelser er det ikke foretatt endringer i bestemmelsene om støy som tydeliggjør dette. Det er også fortsatt henvist til støyvurderingen som konkluderer med behov for lyddempende ventiler, og anbefaler at soverom mest mulig legges på skjermet side av bygningene. Plankartet er ikke foreslått endret for å begrense støybelastningen for nye boliger. Fylkesmannen kan ikke se at det reviderte planforslaget ivaretar støyforhold i større grad enn det tidligere forslaget. Plankart og bestemmelser må utformes slik at den nasjonale retningslinjen kan oppfylles både for uteplass og ved fasade. Det må innarbeides et tydelig krav til dokumentasjon på at alle rom for støyfølsom bruk skal ha vindu i fasade med støyforhold i tråd med grenseverdiene i tabell 2 i retningslinje T Videre må tomtene lokaliseres slik at det er realistisk at støykravene kan bli ivaretatt. Enkelte tomter har en vanskelig beliggenhet og utforming i forhold til støysituasjonen og bør derfor tas ut. Vi anbefaler også fortsatt at antall tomter reduseres ut fra hensynet til en samordnet arealog transportplanlegging. Fylkesmannens miljøvernavdeling fastholder med dette innsigelsen til planforslaget ut fra mangelfull ivaretakelse av støyforhold i tråd med nasjonale føringer. Fylkesmannen i Buskerud : Innsigelse til forslag til reguleringsplan for Primskottåsen Søre i Flesberg kommune Flesberg kommune har oversendt et revidert forslag til reguleringsplan for boliger på Primskottåsen. Fylkesmannens miljøvernavdeling har fremmet innsigelse til et tidligere planforslag ut fra mangelfull ivaretakelse av støyforhold i tråd med nasjonale føringer. Miljøvernavdeling har fortsatt innsigelse til det reviderte planforslaget, men er innstilt på å trekke denne dersom det innarbeides et par tillegg i reguleringsbestemmelsene. Bakgrunn Side 10 av 77

11 Fylkesmannen viser til kommunens brev av 11. mai 2010 med revidert forslag til reguleringsplan for boliger på Primskottåsen Søre, gnr. 133 bnr. Il m.fl. i Flesberg kommune. Fylkesmannens miljøvernavdeling har i brev av 28. januar 2009 fremmet innsigelse til et tidligere planforslag ut fra mangelfull ivaretakelse av støyforhold i tråd med nasjonal retningslinje. Kommunen gjorde deretter enkelte endringer i planforslaget, men endringene omhandlet ikke støyforhold. I brev av 13. oktober 2009 ble derfor innsigelsen fastholdt. Fylkesmannens kommentarer For nye boligenheter har vi tidligere bedt om at grenseverdiene i Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T skal tilfredsstilles utenfor alle rom med støyfølsom bruk og på uteoppholdsareal. For boligeiendommer i støysonen har vi også bedt om at det innarbeides et dokumentasjonskrav ved byggesøknaden om ivaretakelse av støyforholdene. I det reviderte forslaget til bestemmelser er det nå blant annet tatt inn at området skal disponeres og tiltak gjennomføres lik at alle boenheter har utomhusarealer som tilfredsstiller kravene i kommunal vedtekt. Fylkesmannen viser imidlertid til at de kommunale vedtektene for Flesberg ikke fastsetter støygrenser for uteoppholdsarealer. Vi ber derfor om at det gjennom reguleringsbestemmelsene blir tatt inn et punkt med krav om at grenseverdiene i retningslinje T skal ivaretas for uteoppholdsareal, dvs. Lden=55 dba eller lavere. Videre er det i tråd med våre anbefalinger tatt inn i bestemmelsene at alle rom med støyfølsom bruk i hver boenhet skal ha vindu i fasade med støybelastning Lden=55 dba eller lavere. For boligeiendommer i støysonen er det imidlertid fortsatt ikke stilt krav om dokumentasjon på støyforhold ved søknad om byggetillatelse. Vi ber om at dette innarbeides i punkt 4.8. Vi ber også om at støykoten blir lagt inn på plankartet slik det står i kommentarene til det reviderte planforslaget. Til tidligere planforslag har vi påpekt at enkelte tomter har hatt en vanskelig beliggenhet og utforming i forhold til støysituasjonen. Det er derfor positivt at tomt nr. 5 nå er tatt ut. Innsigelse Under henvisning til det reviderte planforslaget, datert 17. februar 2010, fastholder Fylkesmannens miljøvernavdeling innsigelsen. Vi er innstilt på å trekke innsigelsen dersom det i bestemmelsene innarbeides krav til støyforhold for uteoppholdsarealer i tråd med T og krav om dokumentasjon av støyforhold ved søknad om byggetillatelse for boligeiendom mer i støysonen. Fylkesmannen i Buskerud : Miljøvernavdelingen kan trekke innsigelse til forslag til reguleringsplan for Primskottåsen Søre i Flesberg kommune Fylkesmannens miljøvernavdeling har tidligere fremmet innsigelse til reguleringsplanen ut fra mangelfull ivaretakelse av støyforhold i tråd med nasjonal retningslinje. Kommunen har nå oversendt forslag til reviderte planbestemmelser i brev av 28. september Det er tatt inn følgende bestemmelser om støy: 4.9 Støy Området skal disponeres og tiltak skal gjennomføres slik at alle boenheter har utomhusarealer som tilfredsstiller grenseverdiene i retningslinje T-1442, {Lden=55dBA eller lavere}, og innendørs forhold som tilfredsstiller kravene i teknisk forskrift / NS817 5 klasse C. Alle rom med støyfølsom bruk i hver boenhet skal ha vindu i fasade med støybelastning Lden=55d BA eller lavere. Side 11 av 77

12 Ved etablering av støyskjermer og andre tiltak mot støy skal det legges spesielt vekt på estetisk kvalitet. Fylkesmannen mener fortsatt at det bør innarbeides et dokumentasjonskrav om ivaretakelse av støyforholdene ved innsending av byggesøknader, og vi ber om at dette punktet tas inn i støybestemmelsene. Under forutsetning av at disse endringene vedtas ved kommunens endelige behandling av reguleringsplanen for Primskottåsen kan vi trekke innsigelsen til saken. Statens vegvesen : Forslag til reguleringsplan for Primskottåsen Søre - del av gnr. 133 bnr offentlig ettersyn Vi viser til kommunens brev av Kommuneplanen legger ikke opp til ny boligbebyggelse i dette området. Vi forutsetter derfor at bebyggelse ut over kommuneplanens forutsetning tas ut av planen. Vegvesenet er enig i rådmannens vurdering at utvikling av boligfelt i denne del av kommunen vil være uheldig i forhold til overordnede hensyn knyttet til samordnet areal og transportplanlegging og ønsket utvikling av bosettingsmønster og tettsteder i kommunen. Vi deler også Kongsberg kommunes bekymring for vegstandard på Fv 88 og hensynet til infrastruktur i Kongsberg. Planen må vise og redegjøre i detalj med tegninger og beskrivelser for hvordan kryss med fylkesvegen og rundkjøring for buss skal dimensjoneres og utformes etter vegnormalkrav. Det holder ikke å vise til at krysset skal strammes opp med stabbesteiner. Det må dessuten settes som krav i rekkefølgebestemmelsene at krysset skal utbedres før nye boliger kan tillates. Vegvesenet har innsigelse til kommunens egengodkjenning av planen inntil vi har kunnet akseptere eventuelt ny plan der ovennevnte hensyn, forutsetninger og kraver imøtekommet. Statens vegvesen : Innsigelse til forslag til reguleringsplan for Primskottåsen Søre, del av gnr. 133 bnr. 11 med flere i Flesberg kommune Vi viser til kommunens brev av Kommunen har gjort regulanten oppmerksom på at videre behandling av planforslaget krever enten at planforslaget endres i samsvar med innsigelsen eller et resultat av mekling. Regulanten, ar plan & landskap, har i sin tilbakemelding endret planbestemmelser og plandetaljer for opparbeidelse av bussholdeplass. Dette aksepteres av Vegvesenet. I innsigelsen har imidlertid Vegvesenet også påpekt andre hensyn, forutsetninger og krav som må imøtekommes i evt. ny plan før innsigelsen formelt kan trekkes. For ordens skyld gjengis formuleringer i vårt brev av med innsigelsen til planen: "Kommuneplanen legger ikke opp til ny boligbebyggelse i dette området. Vi forutsetter derfor at bebyggelse ut over kommuneplanens forutsetning tas ut av planen. Vegvesenet er enig i rådmannens vurdering at utvikling av boligfelt i denne del av kommunen vil være uheldig i forhold til overordnede hensyn knyttet til samordnet areal og transportplanlegging og ønsket utvikling av bosettingsmønster og tettsteder i kommunen. Vi deler også Kongsberg kommunes bekymring for vegstandard på Fv 88 og hensynet til infrastruktur i Kongsberg. " Side 12 av 77

13 Disse forhold er ikke kommentert/behandlet av regulanten. Vi ber om kommunens tilbakemelding om hvordan disse forhold vurderes/behandles i saken, før vår innsigelse evt. formelt kan trekkes. Statens vegvesen : Innsigelse til forslag til reguleringsplan for Primskottåsen søre - del av gnr 33 bnr 11 m. fl. - Flesberg kommune Vi viser til Deres brev datert 11. mai med spørsmål om innsigelser nå kan trekkes tilbake. Kommunen fant etter klagebehandling å akseptere at planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn. Kommunen viser nå til skriv og endret planforslag datert fra regulanten ar plan & landskap. Vi forstår planforslaget slik at tidligere tomt nr. 5 nå er tatt ut og det er foreslått reviderte bestemmelser med hensyn til støy. Vi kan imidlertid ikke se at kommunen selv har gjort nye vurderinger av planen etter endringene og regulantens beskrivelser. Statens vegvesen har allerede i forbindelse med oppstart av planarbeidet påpekt at grunnlaget for en reguleringsplan bør være godkjent kommune(del)plan. Når det i ettertid har vist seg at kommuneplanen ikke åpnet for nye boliger i området, burde det ikke være noen overraskelse at planforslaget kunne bli møtt med innsigelser. Regulanten beskriver at områder som dette nå er vist som LNF-områder i forslag til revidert kommuneplan. Etter vårt syn er nok de trafikale virkningene av reguleringsplanen underestimert av regulanten. Det er nå beskrevet trafikkøkning fra 4 nye boenheter med til sammen økning på 20 kjt/døgn på fv.88 fra området. Trafikkgenerering i størrelsesorden 5 kjt/døgn per boenhet er antakelig for lite her som det ikke fins andre tilbud i gangavstand. Det samsvarer også svært lite med reguleringsforslaget der det riktig nok vises store tomter, men samtidig legger bestemmelsene for hele området opp til småhusbebyggelse for en- / tomannsboliger / hybler, utnyttingsgrad 25 % BYA og uteoppholdsareal ned til 400 m 2 per tomt. Vi registrerer at bestemmelsene angir at 1 stk hybel med inntil 30 m 2 bruksareal ikke skal regnes som egen boenhet. Det ser ut til at noen av de eksisterende tomtene er allerede i dag delt mellom to eller flere eiere. Med fire eksisterende tomter, to tidligere fradelte tomter og fire nye tomter vil det totalt i området kunne bli ganske mange enheter som genererer trafikk ut på fylkesvegen. Området vil også kunne gi føringer for videre utvikling av eksisterende boliger i Haavengenfeltet. Vi antar at trafikkøkningen kan bli det mangedoble av beskrivelsen dersom det ikke gjøres vesentlige endringer i planbestemmelsene. Vi vil forutsette at bestemmelsene presiserer at det kun tillates 10 boliger totalt for området, og vi anbefaler at utnyttingsgrad senkes og uteoppholdsareal økes. Fra er den generelle byggegrensen for fylkesveger øket til 50 m. Det vil imidlertid trolig bli vedtatt en generell redusert byggegrenseavstand til 15 m for denne type fylkesveger, slik det var tidligere for fv.88. Byggegrensene skal sikre mulighet for ulike framtidige tiltak langs fylkesvegen, og det må her påregnes for eksempel behov for bedre grøfter/sideareal til vegen. Vi ser det som svært uheldig at støykoter fra støyrapporten først skal legges inn på plankartet til sluttbehandlingen av planen, da støykoter også er viktige premisser for vurdering av forsvarlige byggegrenser mot fylkesvegen. I utgangpunktet burde nye boliger i spredtbygde områder, som her, plasseres lenger unna støykilden slik at kunstig støyskjerming kunne unngås i større grad. Eventuelle støytiltak burde også framgå helhetlig av planen. Slik det er nå vil støytiltak måtte behandles hos oss som separate byggesaker i den grad de ønskes plassert innfor byggegrensen til fylkesvegen. Etter vårt syn bør støyforholdene klargjøres bedre for å imøtekomme innsigelsen fra Fylkesmannen. Statens vegvesen har tidligere akseptert planbestemmelser og plandetaljer (Cowi, tegning E01, ) for opparbeidelse av bussholdeplass. Det er ikke samsvar mellom denne tegningen og reguleringskartet, noe som må endres. Frisiktsoner må imidlertid reguleres slik reguleringskartet viser. Andre avkjørsler til fylkesvegen tillates ikke, og må stenges samtidig med opparbeidelse av ny atkomst. Det må utarbeides byggeplan for gjennom- Side 13 av 77

14 føring av ny atkomst og bussholdeplass, og inngås egen avtale med Statens vegvesen om gjennomføringen. Konklusjon: Vi viser til ovennevnte merknader og planfaglige råd. Tidligere innsigelse trekkes dersom området i bestemmelsene begrenses til å omfatte 10 boliger totalt, og at plankartet endres i samsvar med tidligere akseptert tegning for atkomst og bussholdeplass. Statens vegvesen : Spørsmål om innsigelse - reguleringsplan for Primskottåsen Søre - del av gnr 133 bnr 11 mfl i Flesberg kommune Vi viser til Deres brev datert med revidert planforslag. Vi registrerer at planen nå er begrenset til 10 boliger og grad av utnyting redusert til 20 %. Plankartet er nå endret slik vi tidligere har forutsatt og med rekkefølgebestemmelse om opparbeiding av snuplass/ holdeplass for buss. Vi gjentar at det må utarbeides detaljert byggeplan til godkjenning og det må inngås egen avtale med Statens vegvesen om gjennomføringen. Andre avkjørsler forutsettes stengt samtidig, noe som bør gå fram av bestemmelsene. Det er nå også inntegnet støykote på plankartet. Etter vårt syn er det fortsatt uheldig å tillate nye boliger så nær en trafikkert fylkesveg, særlig i slike grisgrendte strøk som Primskottåsen. Blant annet ser en nå at nesten hele Tomt 1 ligger innenfor den delen av planforslaget som er støyutsatt over grensen i gjeldende støyretningslinjer. Vi vil anbefale at denne tomten utgår av planen. Det er også uheldig at nærmere dokumentasjon av støy og konkretisering av eventuelle tiltak utsettes til byggesøknaden, da tiltak ofte fungerer best når de er sammenhengende over flere eiendommer. I denne planen er imidlertid tomtene relativt store slik at det kan være rasjonelt å etablere lokale skjermingstiltak i tilknytning til den enkelte bolig. Vi anbefaler at Tomt 1 utgår, men har ikke lenger direkte innsigelse mot planforslaget. Det er ikke mottatt innspill fra varslete rettighetshavere (naboer, etc.) ved offentlig ettersyn. Regulant ar plan & landskap følgeskriv ( ) med siste revisjon av planforslaget: REGULERINGSPLAN FOR PRIMSKOTTÅSEN SØRE, FLESBERG KOMMUNE Planforslag til sluttbehandling. Vi viser til brev fra Flesberg kommune datert 5. november og 10. desember Statens vegvesen har trukket innsigelsen til planforslag for Primskottåsen Søre. Fylkesmannen i Buskerud har fortsatt innsigelse til planforslaget på inntil det tas inn i reguleringsbestemmelsene at støyforholdene skal dokumenteres ved innsending av byggesøknad for tiltak i støyutsatt område. Denne endring er tatt inn i reguleringsbestemmelsene som følger: Tilføyelse i reguleringsbestemmelsene 4.9; Støyforholdene skal dokumenteres ved innsending av byggesøknad for tiltak i støyutsatt område. Med dette skulle alle de forhold knyttet til innsigelse fra myndighetene være etterkommet og vi ber om at planforslaget tas til sluttbehandling så snart som mulig. Ta kontakt med undertegnede ved eventuelle spørsmål. Vurdering: På grunnlag av det som fremgår av forslag til reguleringskart datert og forslag til reguleringsbestemmelser datert har Fylkesmannen og Statens vegvesen trukket sine innsigelser til planforslaget. Rådmannen anbefaler kommunens faste utvalg for Side 14 av 77

15 plansaker å forelegge reguleringsforslaget (kart datert , bestemmelser daterte ) for kommunestyret til vedtak etter plan- og bygningslovens 27-2 nr 1. Planbehandlingen skjer etter pbl Side 15 av 77

16 FLESBERG KOMMUNE FRAMTIDIG BEHOV FOR BARNEHAGEPLASSER Lampeland Arkiv A10 Saksmappe 2011/176 Avd Oppvekst- og kulturetaten Saksbehandler Ragnhild Vihovde Kaldestad MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /11 kommunestyret /11 Rådmannens anbefaling: 1. Det igangsettes et utredningsarbeid med sikte på å få frem investerings- og driftskostnader ved en utvidelse av Flesberg barnehage avdeling Svene. 2. Rådmannen gis fullmakt til å nedsette en prosjektgruppe til gjennomføring av arbeidet. Prosjektgruppen rapporterer til komiteen for Livsløp og kultur. 3. Siktemålet med arbeidet er å få klart forslag til løsninger, med kostnadsoverslag, til budsjettarbeidet høsten Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Komiteen for livsløp og kultur foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur : 1. Det igangsettes et utredningsarbeid med sikte på å få frem investerings- og driftskostnader ved en utvidelse av Flesberg barnehage avdeling Svene. 2. Rådmannen gis fullmakt til å nedsette en prosjektgruppe til gjennomføring av arbeidet. Prosjektgruppen rapporterer til komiteen for Livsløp og kultur. 3. Siktemålet med arbeidet er å få klart forslag til løsninger, med kostnadsoverslag, til budsjettarbeidet høsten Saksopplysninger: Sektorplan for barnehagene i Flesberg kommune belyser dagens barnehagestruktur og behov for barnehageplasser i framtiden. En ser at boligutbyggingen de to siste årene på byggefelter i området Svene og Lampeland gjenspeiler seg i barnehageopptaket, der avdelingene på Svene /Lampeland pr i dag viser seg som pressområder. Det er vanskelig å innfri alles ønsker om barnehageplass i disse to avdelingene. Barna som bor i Lyngdalsområdet får sine behov for barnehageplass dekket via Lyngdal nye barnehage og avdelinger i Flesberg barnehage og familiebarnehagene. I Høringsutkast for kommuneplan for Flesberg kommune finnes følgende oversikt: Boligarealer: Flesberg har en god tomtereserve. 41 eneboliger, leiligheter Furulia Lampeland hvor utbygging pågår. 45 eneboliger Rustandlia boligfelt i Svene hvor utbygging pågår. 7 eneboliger Ramsrud Svene

17 50 eneboliger + områder for tomannsboliger, rekkehus og terassert bebyggelse Lampeland øst, Lampeland småbruk på Bråtaberja bogrend Ulland 10 eneboliger Kampestad, Søre Bekjorden, Lyngdal 50 eneboliger + områder for boliger med håndverksbedrifter Prestegårdsgrenda III, Flesberg Eneboliger, resttomter i utbygde felt De fleste nye boligene etableres nå i Lampeland og Svene. Vi må anslå at mange av utbyggerne i dette området er småbarnsfamilier som vil ha behov for barnehageplass i denne perioden. I det pågående arbeidet med en områdeplan (kommunedelplan sentrumsplan) for Lampeland viser analyse av pendling at flesteparten av kommunens pendlere har sin reisevei til jobb i retning Kongsberg. Dette må tillegges vekt når en skal vurdere framtidig tilbud og utvidelser av barnehagetilbudet i kommunen. I den sist vedtatte økonomiplanen har en under Utviklingstrekk for oppvekst- og kulturetaten (s. 27) sagt følgende: Økning i antall byggeklare tomter i kommunen tilsier gode vekstmuligheter for folketallet jfr. 3.2 i Kommuneplan for Flesberg kommune Videre sies det i kommuneplanen pkt. 3.2 at de fleste nye boligene etableres nå i Svene og Lampeland. En kan derfor komme i den situasjonen i fremtiden at en har for få barnehageplasser i området Svene og Lampeland dersom en ikke øker kapasiteten. Det bør derfor nedsettes en arbeidsgruppe som arbeider med å finne løsninger ved behov for økt kapasitet. På denne bakgrunn fremmes sak om vurdering av det framtidige behovet for barnehageplasser, og hvordan kommunen skal løse dette. Nedenfor følger en oversikt over dagens status, og en vurdering av mulighetene for utvidelse/videreutvikling (jfr.sektorplan for barnehagene) : 1. FRAMTIDIG TILBUD / UTVIDELSER FLESBERG BARNEHAGE 1.1. UTELIVSAVDELINGER Både avdeling Furuflata, Lampeland og Svene har en beliggenhet som gjør at opparbeidelse og videreutvikling av uteområdet er fullt mulig. Etter politisk vedtak i 2005 blei uteområdet i Svene videreutviklet med utelivsgruppe. Det blei da satt opp gamme, muligheter til camping - toalett og ny, stor gapahuk med vedskjul. Det betyr at ved behov har avd. Svene mulighet til å drive utelivsgruppe i det omfang som er ønskelig og i ulike årstider. Dette er med enkle grep mulig også i Lampeland og i Furuflata. Vi har i mange år sett det som verdifullt å gi fremtidens Flesberginger et godt og nært forhold til naturen og de muligheter som ligger der. 1.2 AVDELING SVENE I følge ny revidert kommuneplan er det lagt opp til totalt 52 nye tomter til eneboliger i henholdsvis Rustandlia og Ramsrud. Man forventer et økt behov for barnehageplasser. Antall barn som pr i dag ikke har plass er størst i dette området. Det er mulig å utvide avd. Svene. Tomtemessig er det plass til en 2-3 avdelings barnehage. Det er ønskelig å fjerne brakkedelen og erstatte dette med et tilbygg. Side 17 av 77

18 En ser det som et viktig tilbud i Svene fremdeles å benytte dagens tilbud med utelivsavdeling. Det arbeides med å bytte ut en av gapahukene. Dette iverksettes våren 2010 ved hjelp av engasjerte foresatte og ansatte. 1.3 AVDELING FURUFLATA De siste åra ser vi en tendens til at foresatte som tilhører Flesberg krets søker plass i avd Lampeland. Noen foresatte gir uttrykk for at åpningstiden i Furuflata er litt knapp for de som har sitt arbeid i Kongsberg og/eller at de ønsker et større sosialt miljø for barna sine. Løsningen på enkelte foreldres behov kan være å utvide åpningstiden. En av konsekvensene kan da bli kortere kjernetid, dvs. tiden der alle voksne er til stede. Dagens kjernetid er fra kl AVDELING LAMPELAND Kommunen har gjort et prinsippvedtak om skolestrukturen i kommunen, som legger nye føringer for videre arealbruk på Lampeland. Vedtaket konkluderer med at bygging av ny felles barneskole med flerbrukshall på Stevningsmogen lar seg realisere på den aktuelle tomta. En må samtidig ivareta mulighetene for å etablere en utelivsavdeling i tilknytning til avd Lampeland. UTVIDET MED UTELIVSAVDELING. Flesberg barnehage avd. Lampeland har mulighet for å utvides, og er godkjent for å gi plass til 6 barn i utelivsavdeling til totalt 72 plasser ved ombygging. 6 nye plasser i utelivsbarnehage krever 18 m2 (3m2x6=18m2). Ved utvidelse med utelivsavdeling må bl.a. dette tilrettelegges: Det er helt nødvendig å utvide garderobe og sanitære forhold på avd. Dronningkollen. I dag deler 24 barn 2 toaletter. Det må tilføres et tørkeskap, kjøleskap og oppvaskmaskin. Dette under forutsetning av at småbarnsavdeling har 14m2 til disposisjon til barna i utelivsavdelingen. Dersom en regner 3 m2 pr. barn vil det gi plass til maks 4 barn. Oppholdsarealet (fellesrommet) må deles med øvrige avdelinger. Om hemsene skal nyttes som areal, må de isoleres m.h.t. støy. En må i forhold til flere barn på samme areal vurdere tiltak for støyskjerming. Felles- kjøkkenet kan benyttes til måltider. Det må bygges gamme med muligheter for oppvarming til bruk på kalde dager. Denne må ligge i nær tilknytning til barnehagen. Driftsbudsjettet må øke i takt med utvidelse. I likhet med behov for utvida bemanning, må tid til ledelse for daglig leder vurderes. Den nye skolen/flerbrukshallen vil grense til Flesberg barnehage avd. Lampeland. Når en regulerer skolebygg og evt. flerbrukshall, er det viktig å ta hensyn til at barnehagen skal få tilstrekkelig og skjermet uteareal, samt at tilrettelegging for utelivsavdeling lar seg gjennomføre som planlagt (ved behov). 1.5 FREMTIDENS TILBUD I LYNGDAL Lyngdal private barnehage tar inn barn hele året dersom det er ledige plasser. Friluftsområdet i nærheten med gapahuk, hinderløype og taubane er under utbygging. 1.6 FREMTIDENS TILBUD I FAMILIEBARNEHAGER Ramvik familiebarnehage har utvidet åpningstida. Åpent kl ,med oppholdstid inntil 9t pr dag. Bergstugo har åpnet virksomheten igjen fra januar BARNEHAGETILBUD I Flesberg barnehage og familiebarnehagene kan foresatte i dag velge mellom 2-5 dg pr uke når de søker barnehageplass. Flesberg private barnehage gir tilbud om 5 dagersplasser. Side 18 av 77

19 Flesberg kommune har vurdert muligheten til å velge fra 2-5 dg som brukervennlig for foresatte. Det kan stå ledig plasser enkelte dager i forhold til bemanning. Økonomisk sett er dette en dyr løsning og medfører økt administrativt arbeid i forbindelse med opptak. Samtidig har det ført til at en kan tilby en restplass på 2-3 dg til søkere utenom hovedopptaket. I arbeidet med rullering av barnehageplan og fremtidig barnehagetilbud i Flesberg kommune er det arbeidet med hvilke økonomiske konsekvenser en omgjøring til kun 5 dagers-tilbud vil få. En finner at økt statstilskudd og foreldrebetaling ikke vil dekke kostnader til utvidet bemanning. Ut fra dagens situasjon vurderer en å opprettholde tilbudet om plass 2-5 dg. Dette må evalueres i løpet av planperioden. 2 BRUK AV LEKEPLASSER/MØTEPLASSER. Det er mulig å benytte utelekområdene i Flesberg barnehages avdelinger i Svene, Lampeland og Furuflata og Lyngdal nye barnehage for alle innbyggerne og fritidsbeboerne i kommunen. Barnehagene i Flesberg har uteplasser i nærmiljøet som blir benyttet i friluftsaktiviteter utenom barnehagens åpningstid. Det er mulig å benytte lokalene til møtevirksomhet. Avd Lampeland er ut fra sin beliggenhet i Stevningsmogen fritidspark mulig å bruke til lokale i forbindelse med idrettsarrangement. Det bør utarbeides retningslinjer for utlån eller utleie. 3 FLYKTNINGER Flesberg kommunestyre vedtok i februar 2009 å følge oppmodningen fra Integrerings - og mangfoldsdirektoratet, IMDI, om å bosette 30 personer/flyktninger i Flesberg kommune i årene Målet er å bosette 10 personer pr. år over en 3 års periode. Familiegjenforeninger vil komme i tillegg. Hvor mange barn som vil ha behov for plass i barnehage er usikkert. Det er vurdert å holde av plasser ved hovedopptaket, men det er inneværende år ikke funnet forsvarlig ut fra økonomiske hensyn. Denne problemstillingen må likevel ha fokus videre. 4 RETT TIL BARNEHAGEPLASS Barn som fyller 1 år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med barnehageloven med forskrifter. Barnet har rett til plass i den kommunen der det er bosatt. Barn med nedsatt funksjonsevne har i følge 13 i Lov om barnehager, rett til prioritet ved opptak. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barn har nedsatt funksjonsevne Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Barn som kommer inn under 5 i opplæringsloven har etter sakkyndig vurdering krav på spesialpedagogiske hjelpetiltak. Pr i dag finnes det statlige midler til allmenn-pedagogisk styrking som tildeles etter søknad. Avdelingsstyrer/eier må hvert halvår søke på vegne av barn og foresatte. Herunder kommer bl.a. problematikk knyttet til bl.a. språk og samspillvansker. Flyktninger prioriteres plass i kommunen. Kommunestyret skal i saken ta stilling til videre utredningsprosess med et siktemål om å ha tilstrekkelig beslutningsgrunnlag klart inn i neste økonomiplanprosess. Vurdering: Side 19 av 77