Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Formannskapssalen Møtedato: ONSDAG kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 9/11 Meldinger PS 10/11 Framtidig behov for barnehageplasser Sondre Kosmo Paulsen PS 11/11 Søknad om godkjenning av samdrift med Ramvik Sondre Kosmo Paulsen familiebarnehage. PS 12/11 Revidering av vedtekter for Flesberg barnehage. Sondre Kosmo Paulsen PS 13/11 Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken - Bjørg Homelien orienteringssak PS 14/11 Helseløft i Kongsbergområdet - prosjektplan Bjørg Homelien PS 15/11 Søknad om serverings- og skjenkebevilling Neset skydsstasjon Wenche Låg Breivik

2 FLESBERG KOMMUNE Meldinger Lampeland Arkiv Saksmappe 2011/47 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /11 Rådmannens anbefaling: Vedlegg: a), b) Saksopplysninger: a) Melding til komiteen for livsløp og kultur og formannskapet angående barnehageopptaket , fra barnehageleder- b) Melding til komiteen for livsløp og kulturangående plan for tilsyn i barnehagene, fra barnehageleder. Vurdering:

3 FLESBERG KOMMUNE FRAMTIDIG BEHOV FOR BARNEHAGEPLASSER Lampeland Arkiv A10 Saksmappe 2011/176 Avd Oppvekst- og kulturetaten Saksbehandler Ragnhild Vihovde Kaldestad MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /11 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Det igangsettes et utredningsarbeid med sikte på å få frem investerings- og driftskostnader ved en utvidelse av Flesberg barnehage avdeling Svene. 2. Rådmannen gis fullmakt til å nedsette en prosjektgruppe til gjennomføring av arbeidet. Prosjektgruppen rapporterer til komiteen for Livsløp og kultur. 3. Siktemålet med arbeidet er å få klart forslag til løsninger, med kostnadsoverslag, til budsjettarbeidet høsten Saksopplysninger: Sektorplan for barnehagene i Flesberg kommune belyser dagens barnehagestruktur og behov for barnehageplasser i framtiden. En ser at boligutbyggingen de to siste årene på byggefelter i området Svene og Lampeland gjenspeiler seg i barnehageopptaket, der avdelingene på Svene /Lampeland pr i dag viser seg som pressområder. Det er vanskelig å innfri alles ønsker om barnehageplass i disse to avdelingene. Barna som bor i Lyngdalsområdet får sine behov for barnehageplass dekket via Lyngdal nye barnehage og avdelinger i Flesberg barnehage og familiebarnehagene. I Høringsutkast for kommuneplan for Flesberg kommune finnes følgende oversikt: Boligarealer: Flesberg har en god tomtereserve. 41 eneboliger, leiligheter Furulia Lampeland hvor utbygging pågår. 45 eneboliger Rustandlia boligfelt i Svene hvor utbygging pågår. 7 eneboliger Ramsrud Svene 50 eneboliger + områder for tomannsboliger, rekkehus og terassert bebyggelse Lampeland øst, Lampeland småbruk på Bråtaberja bogrend Ulland 10 eneboliger Kampestad, Søre Bekjorden, Lyngdal 50 eneboliger + områder for boliger med håndverksbedrifter Prestegårdsgrenda III, Flesberg Eneboliger, resttomter i utbygde felt De fleste nye boligene etableres nå i Lampeland og Svene. Vi må anslå at mange av utbyggerne i dette området er småbarnsfamilier som vil ha behov for barnehageplass i denne perioden.

4 I det pågående arbeidet med en områdeplan (kommunedelplan sentrumsplan) for Lampeland viser analyse av pendling at flesteparten av kommunens pendlere har sin reisevei til jobb i retning Kongsberg. Dette må tillegges vekt når en skal vurdere framtidig tilbud og utvidelser av barnehagetilbudet i kommunen. I den sist vedtatte økonomiplanen har en under Utviklingstrekk for oppvekst- og kulturetaten (s. 27) sagt følgende: Økning i antall byggeklare tomter i kommunen tilsier gode vekstmuligheter for folketallet jfr. 3.2 i Kommuneplan for Flesberg kommune Videre sies det i kommuneplanen pkt. 3.2 at de fleste nye boligene etableres nå i Svene og Lampeland. En kan derfor komme i den situasjonen i fremtiden at en har for få barnehageplasser i området Svene og Lampeland dersom en ikke øker kapasiteten. Det bør derfor nedsettes en arbeidsgruppe som arbeider med å finne løsninger ved behov for økt kapasitet. På denne bakgrunn fremmes sak om vurdering av det framtidige behovet for barnehageplasser, og hvordan kommunen skal løse dette. Nedenfor følger en oversikt over dagens status, og en vurdering av mulighetene for utvidelse/videreutvikling (jfr.sektorplan for barnehagene) : 1. FRAMTIDIG TILBUD / UTVIDELSER FLESBERG BARNEHAGE 1.1. UTELIVSAVDELINGER Både avdeling Furuflata, Lampeland og Svene har en beliggenhet som gjør at opparbeidelse og videreutvikling av uteområdet er fullt mulig. Etter politisk vedtak i 2005 blei uteområdet i Svene videreutviklet med utelivsgruppe. Det blei da satt opp gamme, muligheter til camping - toalett og ny, stor gapahuk med vedskjul. Det betyr at ved behov har avd. Svene mulighet til å drive utelivsgruppe i det omfang som er ønskelig og i ulike årstider. Dette er med enkle grep mulig også i Lampeland og i Furuflata. Vi har i mange år sett det som verdifullt å gi fremtidens Flesberginger et godt og nært forhold til naturen og de muligheter som ligger der. 1.2 AVDELING SVENE I følge ny revidert kommuneplan er det lagt opp til totalt 52 nye tomter til eneboliger i henholdsvis Rustandlia og Ramsrud. Man forventer et økt behov for barnehageplasser. Antall barn som pr i dag ikke har plass er størst i dette området. Det er mulig å utvide avd. Svene. Tomtemessig er det plass til en 2-3 avdelings barnehage. Det er ønskelig å fjerne brakkedelen og erstatte dette med et tilbygg. En ser det som et viktig tilbud i Svene fremdeles å benytte dagens tilbud med utelivsavdeling. Det arbeides med å bytte ut en av gapahukene. Dette iverksettes våren 2010 ved hjelp av engasjerte foresatte og ansatte. 1.3 AVDELING FURUFLATA De siste åra ser vi en tendens til at foresatte som tilhører Flesberg krets søker plass i avd Lampeland. Noen foresatte gir uttrykk for at åpningstiden i Furuflata er litt knapp for de som har sitt arbeid i Kongsberg og/eller at de ønsker et større sosialt miljø for barna sine. Løsningen på enkelte foreldres behov kan være å utvide åpningstiden. En av konsekvensene kan da bli kortere kjernetid, dvs. tiden der alle voksne er til stede. Dagens kjernetid er fra kl Side 4 av 35

5 1.4 AVDELING LAMPELAND Kommunen har gjort et prinsippvedtak om skolestrukturen i kommunen, som legger nye føringer for videre arealbruk på Lampeland. Vedtaket konkluderer med at bygging av ny felles barneskole med flerbrukshall på Stevningsmogen lar seg realisere på den aktuelle tomta. En må samtidig ivareta mulighetene for å etablere en utelivsavdeling i tilknytning til avd Lampeland. UTVIDET MED UTELIVSAVDELING. Flesberg barnehage avd. Lampeland har mulighet for å utvides, og er godkjent for å gi plass til 6 barn i utelivsavdeling til totalt 72 plasser ved ombygging. 6 nye plasser i utelivsbarnehage krever 18 m2 (3m2x6=18m2). Ved utvidelse med utelivsavdeling må bl.a. dette tilrettelegges: Det er helt nødvendig å utvide garderobe og sanitære forhold på avd. Dronningkollen. I dag deler 24 barn 2 toaletter. Det må tilføres et tørkeskap, kjøleskap og oppvaskmaskin. Dette under forutsetning av at småbarnsavdeling har 14m2 til disposisjon til barna i utelivsavdelingen. Dersom en regner 3 m2 pr. barn vil det gi plass til maks 4 barn. Oppholdsarealet (fellesrommet) må deles med øvrige avdelinger. Om hemsene skal nyttes som areal, må de isoleres m.h.t. støy. En må i forhold til flere barn på samme areal vurdere tiltak for støyskjerming. Felles- kjøkkenet kan benyttes til måltider. Det må bygges gamme med muligheter for oppvarming til bruk på kalde dager. Denne må ligge i nær tilknytning til barnehagen. Driftsbudsjettet må øke i takt med utvidelse. I likhet med behov for utvida bemanning, må tid til ledelse for daglig leder vurderes. Den nye skolen/flerbrukshallen vil grense til Flesberg barnehage avd. Lampeland. Når en regulerer skolebygg og evt. flerbrukshall, er det viktig å ta hensyn til at barnehagen skal få tilstrekkelig og skjermet uteareal, samt at tilrettelegging for utelivsavdeling lar seg gjennomføre som planlagt (ved behov). 1.5 FREMTIDENS TILBUD I LYNGDAL Lyngdal private barnehage tar inn barn hele året dersom det er ledige plasser. Friluftsområdet i nærheten med gapahuk, hinderløype og taubane er under utbygging. 1.6 FREMTIDENS TILBUD I FAMILIEBARNEHAGER Ramvik familiebarnehage har utvidet åpningstida. Åpent kl ,med oppholdstid inntil 9t pr dag. Bergstugo har åpnet virksomheten igjen fra januar BARNEHAGETILBUD I Flesberg barnehage og familiebarnehagene kan foresatte i dag velge mellom 2-5 dg pr uke når de søker barnehageplass. Flesberg private barnehage gir tilbud om 5 dagersplasser. Flesberg kommune har vurdert muligheten til å velge fra 2-5 dg som brukervennlig for foresatte. Det kan stå ledig plasser enkelte dager i forhold til bemanning. Økonomisk sett er dette en dyr løsning og medfører økt administrativt arbeid i forbindelse med opptak. Samtidig har det ført til at en kan tilby en restplass på 2-3 dg til søkere utenom hovedopptaket. I arbeidet med rullering av barnehageplan og fremtidig barnehagetilbud i Flesberg kommune er det arbeidet med hvilke økonomiske konsekvenser en omgjøring til kun 5 dagers-tilbud vil få. En finner at økt statstilskudd og foreldrebetaling ikke vil dekke kostnader til utvidet bemanning. Ut fra dagens situasjon vurderer en å opprettholde tilbudet om plass 2-5 dg. Dette må evalueres i løpet av planperioden. 2 BRUK AV LEKEPLASSER/MØTEPLASSER. Side 5 av 35

6 Det er mulig å benytte utelekområdene i Flesberg barnehages avdelinger i Svene, Lampeland og Furuflata og Lyngdal nye barnehage for alle innbyggerne og fritidsbeboerne i kommunen. Barnehagene i Flesberg har uteplasser i nærmiljøet som blir benyttet i friluftsaktiviteter utenom barnehagens åpningstid. Det er mulig å benytte lokalene til møtevirksomhet. Avd Lampeland er ut fra sin beliggenhet i Stevningsmogen fritidspark mulig å bruke til lokale i forbindelse med idrettsarrangement. Det bør utarbeides retningslinjer for utlån eller utleie. 3 FLYKTNINGER Flesberg kommunestyre vedtok i februar 2009 å følge oppmodningen fra Integrerings - og mangfoldsdirektoratet, IMDI, om å bosette 30 personer/flyktninger i Flesberg kommune i årene Målet er å bosette 10 personer pr. år over en 3 års periode. Familiegjenforeninger vil komme i tillegg. Hvor mange barn som vil ha behov for plass i barnehage er usikkert. Det er vurdert å holde av plasser ved hovedopptaket, men det er inneværende år ikke funnet forsvarlig ut fra økonomiske hensyn. Denne problemstillingen må likevel ha fokus videre. 4 RETT TIL BARNEHAGEPLASS Barn som fyller 1 år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med barnehageloven med forskrifter. Barnet har rett til plass i den kommunen der det er bosatt. Barn med nedsatt funksjonsevne har i følge 13 i Lov om barnehager, rett til prioritet ved opptak. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barn har nedsatt funksjonsevne Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Barn som kommer inn under 5 i opplæringsloven har etter sakkyndig vurdering krav på spesialpedagogiske hjelpetiltak. Pr i dag finnes det statlige midler til allmenn-pedagogisk styrking som tildeles etter søknad. Avdelingsstyrer/eier må hvert halvår søke på vegne av barn og foresatte. Herunder kommer bl.a. problematikk knyttet til bl.a. språk og samspillvansker. Flyktninger prioriteres plass i kommunen. Kommunestyret skal i saken ta stilling til videre utredningsprosess med et siktemål om å ha tilstrekkelig beslutningsgrunnlag klart inn i neste økonomiplanprosess. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at det gjennomføres en utredning som viser investerings- og driftskostnader ved en utvidelse av Flesberg barnehage, avdeling Svene. Med den veksten vi ser i antall innbyggere, og fremtidig søkning på barnehageplasser, vil en måtte utvide barnehagetilbudet i kommunen. Dagens løsning med en kombinasjon av kommunal barnehage, privat barnehage og familiebarnehager er en god og fleksibel løsning. Den gir også et variert tilbud, og dette er helt opplagt det fordelaktige med dagens løsning. På minussiden har en det faktum at kommunen er helt prisgitt at det til enhver tid finnes personer som ønsker å drive familiebarnehager, og at man klarer å stimulere flere til å starte familiebarnehager dersom behovet øker. Man har m.a.o. stor grad av sårbarhet i forhold til økning av behov for barnehageplasser. Rådmannen har derfor, ref. økonomiplanen, konkludert med at man bør sette i gang et utredningsarbeide i forhold til å utvide avdeling Svene. Årsaken til at det er denne avdelingen som primært bør utredes har sammenheng med at størstedelen av boligbyggingen i Side 6 av 35

7 kommunen nå foregår i området Lampeland Svene. Likeledes at veldig mange pendlere i kommunen har reisevei til jobb som passerer avdelingen i Svene. Side 7 av 35

8 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv A10 Saksmappe 2011/70 Avd Oppvekst- og kulturetaten Saksbehandler Ann Mari Stjernløw Søknad om godkjenning av samdrift med Ramvik familiebarnehage. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /11 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Huslende familiebarnehage godkjennes for 4 barn under 3 år, 5 dager pr uke. Det gis godkjenning for daglig oppholdstid i inntil 9 timer. Godkjenning gis fra august Oppgitt leke- og oppholdsareal på 78,4 m2 inne godkjennes, samt uteområdet på minst 6 ganger samlet lekeareal inne. Godkjenning gjøres under forutsetning av at gjennomført befaring før oppstart viser et utvidet og sikkert uteområdet med mulighet for variert lek. 3. Godkjenning gis under forutsetning av at eier driver i samsvar med lover, forskrifter og annet regelverk som omhandler barnehagedrift. 4. Godkjenning gis under forutsetning av at privatsrettslige forhold er avklart før oppstart. 5. Huslende familiebarnehage tildeles kommunalt tilskudd dersom kommunen har behov for barnehageplassene. 6. Det lages en samarbeidsavtale mellom eier og Flesberg kommune som regulerer ansvarsfordeling/økonomi bla knyttet til stillingen som styrer/veileder i familiebarnehagen og kommunalt tilskudd. Vedlegg: Saksopplysninger: Flesberg kommune mottok 21. januar 2011 søknad fra Kine-Linn Skistad Huslende om godkjenning av samdrift med Ramvik familiebarnehage. Ramvik familiebarnehage eies og drives av Ruth Merete Kofstadmoen og har vært i drift fra med plass til 4 barn under 3 år. Kine-Linn Skistad Huslende ønsker å starte Huslende familiebarnehage i samme lokaler som Ramvik familiebarnehage med plass til 4 barn under 3 år. Totalt blir det da 8 barn i samme lokaler samtidig. Hun leverte også søknad om samdrift 25. januar 2010, men trakk søknaden 17. februar Barnehageleder ba 9.februar 2010 Fylkesmannen i Buskerud om veiledning i godkjenningsprosessen da dette er en uvanlig form for drift. Fylkesmannen

9 svarte da at det høres greit ut, men at det er kommunen som må godkjenne organiseringen og hvordan hjemmet egner seg for dobbel gruppe ble det avholdt et møte mellom begge eiere og barnehageleder hvor tanker og avklaringer rundt samdrift knyttet til drift av 2 familiebarnehager i samme hjem ble drøftet. Familiebarnehager skal godkjennes etter lov om barnehager 11 og forskriften om familiebarnehager. Godkjenningen omfatter virksomhetens organisering og det enkelte hjems egnethet som lokale for familiebarnehagedrift. En godkjent familiebarnehage skal tilfredsstille barnehagelovens øvrige krav. Familiebarnehagen omfattes også av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Dersom familiebarnehagen ønsker å gi tilbud til dobbel gruppe, det vil si større gruppe enn 5 barn, vil dette kunne kreve bruksendring etter plan- og bygningsloven. I denne saken omhandles godkjenning etter lov om barnehager. Det er en forutsetning at godkjenning og pålegg etter andre lover og forskrifter er gjort og ev pålegg fulgt opp dvs utbedret før oppstart. For å gi best mulig oversikt har rådmannen omhandlet saksopplysningene i tabellform. HOVEDPUNKTER KOMMENTARER FORSLAG TIL VEDTAK Virksomhetens organisering: Familiebarnehagen skal som hovedregel være et fellesskap mellom minst to hjem eller et hjem og en vanlig barnehage. Eier vil drive familiebarnehagen som et enkeltmannsforetak. Hjemmets egnethet: Hovedregel er at familiebarnehagedrift skal foregå i bebodde hjem. I vedlagt søknad ligger plantegninger med rommenes funksjon beskrevet. Skisse over uteområdet ettersendes. Familiebarnehager skal også godkjennes etter forskrift om miljørettet helsevern. Denne stiller en rekke krav til bla barnehagens fysiske miljø og sikkerhet. Vedtekter: Søknaden inneholder barnehagens vedtekter. Åpningstid: , 5 dager pr uke Barns daglige oppholdstid er 9 timer Huslende familiebarnehage vil ha lokaler i Ramvik familiebarnehage. Det er i tillegg etablert et samarbeid mellom Bergstugu familiebarnehage og Ramvik familiebarnehage. Oppvekst- og kultursjef og rådgiver i miljørettet helsevern, Kongsberg kommune foretok befaring Eier oppgir følgende oversikt over barnehagens innvendig leke- og oppholdsareal: Totalt: 78,4 m2 Hvile: 20,7 m2 Lek, kjøkken, hall: 57,7m2. Alle rom er bebodde og godt egnet for små barn. Eier oppgir i vedtektene at uteområdet skal være minst 6 ganger samlet lekeareal inne. Befaring av uteområdet må gjøres før oppstart. Vedtektene gir opplysninger om eierforhold, formål, opptakskriterier, barnehagens åpningstid og norm for arealutnytting inne og ute slik barnehagelovens 7 krever. Vedtektene mangler antall medlemmer i samarbeidsutvalget. Oppgitt leke- og oppholdsareal 78,4m2 inne godkjennes Uteområdet 6 ganger lekeareal inne godkjennes under forutsetning av befaring før oppstart. Barnehagen godkjennes for daglig oppholdstid i inntil 9t pr dag, 5 dager pr uke. Side 9 av 35

10 Bemanning: Familiebarnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som veiledes av førskolelærer, følger rammeplan og dermed atskiller seg fra dagmammavirksomhet. Antall barn: Forskrift om familiebarnehager 4 sier at et hjem kan godkjennes for maksimalt fem barn over tre år som er tilstede samtidig. Er flertallet av barna under 3 år må antallet reduseres Politiattest: Det stilles krav om godkjent politiattest. Vedtektene er ikke gjenstand for godkjenning, men kommunens administrasjon kan gi veiledning ev gi pålegg om retting. I dette tilfellet: Antall medlemmer i samarbeidsutvalget må fastsettes i vedtektene. I vedtektenes pkt 9 har eier skrevet at det skal i den grad det er mulig samarbeides med Lampeland barnehage om å leie vikartjenester. Her bør eier ta kontakt med avdelingsstyrer i barnehagen for nærmere avklaring. Eier opplyser at hun vil selv arbeide som assistent i 100% stilling i tillegg til Ruth Merete Kofstadmoen i 100% stilling. Flesberg kommune har ansatt og hatt arbeidsgiveransvar for felles pedagogisk veileder/styrer i familiebarnehagene. Barnehageeierne i familiebarnehagene har de siste åra delt alle kostnader til lønn og sosiale utgifter for felles veileder/ styrer. Eier søker om godkjenning for 4 barn under 3 år i Huslende familiebarnehage. Totalt 8 barn i samdriften da det også er 4 barn i Ramvik familiebarnehage. Barnehageplass for det enkelte barn tildeles som delegerte vedtak om plass i Ramvik eller Huslende familiebarnehage. Tilfredsstillende politiattest for eier er levert. Ny politiattest for eier i Ramvik familiebarnehage og hennes familiemedlemmer som er tilstede i barnehagens åpningstid må fremlegges før oppstart og er en forutsetning for at godkjenning gis. Det bør inngås en samarbeidsavtale mellom eier og Flesberg kommune Godkjenning gis for 4 barn under 3 år i Huslende familiebarnehage. Privatsrettslige forhold: Økonomi: Atkomst til barnehagen skjer på privat vei. Alle avklaringer mht privatsrettslige forhold eks å drøfte bruk av vei med nabo, strøing og brøyting er eiers ansvar. Barnehageleder har gitt råd om at egen samarbeidsavtale mellom eiere bør lages hvor ansvarsfordeling knyttet til drift og vedlikehold presiseres (eks husleie, utgifter til utvidelse av uteområdet, vikarutgifter, innkjøp leker osv) Ny forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke- Godkjenning gis under forutsetning av at privatsrettslige forhold er avklart før oppstart av barnehagen. Side 10 av 35

11 kommunale barnehager (kommunalt tilskudd) er gjeldende fra 1. januar I forskriften står det at kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert (etter ). Rådmannen anbefaler at familiebarnehagen får kommunalt tilskudd dersom kommunen har behov for disse plassene. Barnehageeier er ellers selv ansvarlig for det økonomiske knyttet til barnehagedrift. Vurdering: Godkjenning av familiebarnehagen (samdrift) skal omfatte virksomhetens organisering og hjemmets egnethet som lokale for familiebarnehagedrift, samt godkjenning etter annet aktuelt lovverk. Det er ikke et krav at Flesberg kommune skal yte tilskudd til en privat barnehage som søker godkjenning etter 1. januar 2011 jf ny forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Den eneste sikre inntektskilden en barnehageeier har er foreldrebetaling for hvert barn med krav om makspris kr 2330,- pr mnd i 11 mnd (med mulighet for kostpris i tillegg). Det er lite sannsynlig at noen vil starte en familiebarnehage uten kommunalt tilskudd. Rådmannen vurderer derfor at familiebarnehagen bør få kommunalt tilskudd dersom det er behov for disse plassene. Tilskudd til Huslende familiebarnehage er ikke budsjettert i 2011 og det vil være behov for en tilleggsbevilgning. Rådmannen vil i forslag til1. tertialrapport komme med forslag til budsjettjusteringer. Rådmannen ser det som gunstig at en fortsetter samarbeidet knyttet til ansettelse av veilderer/styrerstilling så lenge barnehageeierne dekker lønn- og sosiale utgifter i sin helhet. Dette medfører økt administrativt arbeid for kommunen, men en ser samtidig at det sannsynligvis ville være vanskelig for barnehageeier å rekruttere førskolelærer i en såpass liten stillingsbrøk. Ansatte som har innehatt denne stillingen har stort sett hatt en kombinasjon av arbeid i kommunal barnehage og veileder/styrer i familiebarnehagen. Ut fra beskrivelse i søknaden med tilhørende vedlegg samt opplysninger kommet frem i møte og på befaring anser rådmannen virksomhetens organisering og hjemmet som godt egnet for samdrift av familiebarnehage. Selv om søker ikke har erfaring med barnehagedrift har søker erfaring med 3 egne barn, samt at eier i etablert barnehage og nær samarbeidspartner har flere års erfaring med drift av familiebarnehage. Side 11 av 35

12 FLESBERG KOMMUNE Revidering av vedtekter for Flesberg barnehage. Lampeland Arkiv A10 Saksmappe 2009/33 Avd Oppvekst- og kulturetaten Saksbehandler Ann Mari Stjernløw MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /11 kommunestyret Rådmannens anbefaling: Vedlagt forslag til reviderte vedtekter for Flesberg barnehage godkjennes, men med følgende endringer i tillegg: I 7.3 fjernes setningen En tilstreber å tilby plass i egen skolekrets, men kommunen anser det som et akseptabelt tilbud dersom en tilbys plass i en nærliggende krets. I ny 7.7 fjernes setningen: Utenom hovedopptaket behandles søknader tidligst 2 mnd før en ønsker plass. I setningen i 8: I romjula og påskeuka gis det tilbud i avdeling Lampeland samlet for barn i alle avdelinger. tilføyes :.men en tilstreber å ha ansatte også fra egen avdeling. Setningen i 8: Dersom få har behov for plass vurderer en å samordne med SFO. erstattes med: Dersom få har behov for plass vurderer avdelingsstyrer i samarbeid med rektor/sfoleder å samordne med SFO. Endringer i 8 mht å samordne med SFO innebærer at vedtekter for SFO justeres med lik ordlyd som vedtatte reviderte vedtekter for Flesberg barnehage. I 13 endres felles ledermøte barnehage til felles avdelingsstyrermøter. Vedlegg: Forslag til reviderte vedtekter for Flesberg barnehage. Saksopplysninger: Gjeldende vedtekter ble vedtatt i kommunestyret 19. februar Det er igjen behov for noen endringer og tilføyelser. I forslag til reviderte vedtekter er endringene skrevet i rød kursiv. Forslaget har vært på høring til samarbeidsutvalgene i alle tre avdelingene i Flesberg barnehage, samt til organisasjonene Delta, Fagforbundet og Utdanningsforbundet. I tabellen nedenfor gis et sammendrag av høringsuttalelser: Høringsinstans Delta Fagforbundet Flesberg Høringsuttalelse Forslaget ser bra ut. Ingen kommentarer Synspunkter ivaretatt via representant som har vært med på høringsuttalelsene i samarbeidsutvalget i avd Lampeland Er positive til forslaget, men foreslår følgende endringer i tillegg:

13 barnehage avd Furuflata Flesberg barnehage avd Svene Flesberg barnehage avd Lampeland 7.3, fjerne setningen: en tilstreber å tilby plass i egen skolekrets.. 8, det bør presiseres at ansatte fra de aktuelle barnehagene/ avdelingene flytter arbeidssted i romjul og påske. I 8, bør det settes et antall på: dersom få har behov. Pedagogrepresentant og foreldre mener det er uheldig med færre pedagogmøter i 13. Ellers er kommentarene på de fleste paragrafene OK. 8 kommenteres som fornuftig og det er ingen kommentarer til 12. I 7.3 bør en fjerne setningen En tilstreber å tilby plass i egen skolekrets, men kommunen anser det som et akseptabelt tilbud dersom en tilbys plass i en nærliggende krets. I 7.4 foreslås at følgende setning tas inn Søkere som søker plass i vårhalvåret utenom hovedopptaket betaler venteavgift fra januar til oppstartsmåned (flyttes fra 12) I 7.6 foreslås følgende setning tatt inn: Barnet beholder plassen ut barnehagelivet så lenge en av foreldrene er bosatt i kommunen. I ny 7.7 foreslås følgende setning fjernet: Utenom hovedopptaket behandles søknader tidligst 2 mnd før en ønsker plass. Videre foreslås at fra januar kuttes i følgende setning: Det foretas vedtak på søknader om plass fra januar ca 1. november året før ved ledige plasser. Forslag om at 8 deles opp i pkt og at setningen Onsdag før skjærtorsdag stenger barnehagen kl. 12 flyttes sist i pkt 8.1. Stiller spørsmål om hvem som vurdere samordning med SFO. Forslag om å øke gebyr til kr 100,- pr barn i gebyr pr 10. påbegynte minutt. I 13 foreslås felles ledermøte barnehage endret til felles avdelingsstyrermøter I 15 foreslås endret til 1. august Vurdering: I 7.1 Rett til plass er det ønskelig med en presisering om at en må søke innen fristen for hovedopptaket for at retten skal gjelde. I 7.3 Opptakskriterier er det ønskelig med presisering av at tilbudet om barnehageplass er for barn bosatt i Flesberg kommune. Flesberg kommune får refusjon for barn fra andre kommuner (fra barnets bokommune) dersom de går i private barnehager, en har ikke krav på refusjon hvis de har plass i kommunal barnehage (jf ny forskrift om likeverdig behandling av ikke-offentlige barnehager). Prioritet ved opptak nr 1 til barn med nedsatt funksjonsevne og barn det er fattet vedtak etter lov om barnevernstjenester er rettet og i samsvar med barnehagelovens 13. Søsken er tatt med på prioritert rekkefølge da en vurderer at det er til familiens og barnas beste. Flere av høringsinstansene ønsker å fjerne setningen i 7.3 En tilstreber å tilby plass i egen skolekrets, men kommunen anser det som et akseptabelt tilbud dersom en tilbys plass i en nærliggende krets. Rådmannen støtter dette da skolestrukturen er endret og skolekretser som begrep ikke lenger er i bruk i Flesberg. I ny 7.6 åpnes det for at foresatte kan søke om å få beholde barnehageplassen ved flytting fra kommunen. Dette har ikke vært en aktuell problemstilling før nå og bør omhandles i vedtektene. Det er i høringsuttalelse fremkommet et ønske om at barnet skal beholde plassen ut barnehagelivet så lenge en av foreldrene er bosatt i kommunen. Rådmannen vurderer at Flesberg kommune først og fremst må skaffe barnehageplass til alle som har rett til plass ut fra barnehageloven, og at en derfor ikke kan gjøre vedtak for barn uten rett til plass frem til skolestart. Det er barnets bosted som gir rett til plass i kommunen. Samtidig tar en i forslaget hensyn til at det i spesielle tilfeller kan være viktig for barnet og familien å beholde plassen ut barnehageåret. Det er høringsuttalelsen fra avd Lampeland forslag om å gjøre endringer i ny 7.7 ved å fjerne setningen: Utenom hovedopptaket behandles søknader tidligst 2 mnd før en ønsker plass. Rådmannen tar det med i sin anbefaling, men vurderer ellers at ny 7.7 bør være som i forslaget. Side 13 av 35

14 I 8 Åpningstid er det foreslått en innstramning rundt tilbud i jul og påske. Etter mange års erfaring ser en at det er få som har behov for plass disse dagene ved hver avdeling. For fremdeles å opprettholde tilbud til foresatte som har behov, samtidig som en ønsker at personalet får avspasert i tider da det er få barn ønsker en nå å gi et samlet tilbud i avd. Lampeland ev vurdere å samordne med SFO. Det er i høringsuttalelsene også ønsket en presisering om at ansatte fra aktuelle avdelinger flytter arbeidssted i jul og påske. Rådmannen tilføyer i sin anbefaling at det tilstrebes at det er ansatte fra avdelinger det er barn fra. Dersom det er få barn fra en avdeling vil en arbeide for at det er ansatte også fra denne avdelingen. En kan imidlertid ikke garantere at en vil klare dette da en også må ta hensyn til personalets ønske om ferie eller avspasering. Med tanke på samordning med SFO må en ta individuelle hensyn bla hensyn til barnas alder. Det er i høringsuttalelsene stilt spørsmål om hvem som skal vurdere om en skal samordne med SFO. Rådmannen mener at avdelingsstyrer i hver avdeling og SFO leder ev rektor må samarbeide og vurdere dette og tar med denne presiseringen i forslag til vedtak. Det er i høringsuttalelsene ønsket en økning av gebyr ved for sen henting til kr 100,- pr barn pr påbegynte 10 minutt. Det er kun en av høringsinstansene som kommer med dette forslaget. Rådmannen har vurdert dette og kommet til at en ikke foreslår å øke gebyret i denne revideringen. En har utvidet en prøveordning med fleksibel ferieavvikling i 2011 dvs avdeling Lampeland (for barn i alle avd) har åpent alle ukene i juli dersom minimum 11 plasser er i bruk (pr uke). Dersom det vedtas (sak ev melding høst 2011) at dette innføres som en permanent løsning erstattes setningen om sommeråpen barnehage en uke i juli med: I juli gis det tilbud i avdeling Lampeland samlet for barn i alle avdelinger dersom minimum 11 plasser er i bruk pr uke ut fra bindende påmelding. Rådmannen vurderer at en i 8 i vedtatt revidert utgave kan dele opp i pkt 8.1, 8.2 osv. Dette gjøres av administrasjonen og er ikke gjenstand for egen anbefaling i saken. I 12 Permisjon er det ønskelig med en presisering om at venteavgift for søkere som søker plass i vårhalvåret utenom hovedopptaket betaler venteavgift fra januar til oppstartsmåned. Eks søknad om barnehageplass som leveres i november og det gis vedtak om plass fra april. Disse betaler da venteavgift fra jan tom mars. I forslaget til 13 Samarbeid mellom avdelingene har det kommet høringsuttalelse om at det er uheldig med færre pedagogmøter. Dette punktet er i forslaget rettet for å være i samsvar med det som ble vedtatt i revidert barnehageplan. Det er også kommet høringsuttalelse om at felles ledermøte barnehage bør endres til felles avdelingsstyrermøter. Rådmannen foreslår i sin anbefaling at det endres i samsvar med høringsuttalelsen. I 15 Annet har en foreslått at de reviderte vedtektene skal gjelde fra I en av høringsuttalelsene foreslås skrivemåten endret til 1. august Rådmannen foreslår at det endres administrativt i endelig revidert utgave, men at dette ikke er gjenstand for egen anbefaling i saken. Side 14 av 35

15 FLESBERG KOMMUNE Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken - orienteringssak Lampeland Arkiv 024 Saksmappe 2010/24 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /11 kommunestyret Rådmannens anbefaling: Kommunestyret tar redegjørelsen for aktiviteter i Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken og strategisk utvikling i Vestre Viken HF til orientering. Vedlegg: Plan for strategiarbeid Vestre Viken HF Styresak Mandat for strategiarbeidet i Vester Viken HF Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunehelseprosjektet ble formelt etablert i 2009, og har tidsramme ut I tillegg til Vestregionens 16 kommuner deltar 10 kommunene i Kongsberg- og Hallingdalsregionen. Kommunehelsesamarbeidet omfatter således de 26 kommunene som ligger i det geografiske nedslagsfeltet til Vestre Viken HF. Hver kommune bidrar med en grunnfinansiering på NOK 2 pr innbygger pr. år til prosjektet. I tillegg er det gitt tilskudd fra Helsedirektoratet på NOK til delprosjekter. Prosjektformål Sikre måloppnåelse av i Vestregionens mål- og strategiprogram: Å ivareta og styrke medlemskommunenes interesser i forbindelse med ny sykehusstruktur og endringene i kommunehelsetjenesten som følge av samhandlingsreformen. Hovedfokus i prosjektet: Avklare innholdet i og konsekvens av samhandlingsreformen. Utrede kjerneområder/ kritiske områder for kommunene mht prioriteringer for felles strategier, tiltak og samarbeid. Sørge for informasjon, erfaringsutveksling og læring til deltagende kommuner. Etablere forpliktende samarbeid og avtaler mellom kommunene og helseforetaket. Etablere forpliktende samarbeid og avtaler mellom kommuner. Avklare ansvarsforhold mellom kommuner og helseforetak. Sikre at kommunene er en tung og likeverdig partner i samarbeidet med helseforetaket. Samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 ( ), Samhandlingsreformen, ble lansert sommeren Stortingsmeldingen er en beskrivelse av framtidens utfordringer i helsetjenesten med forslag

16 til hvordan disse skal møtes. Stortingsmeldingen ble behandlet og vedtatt av Stortinget i april Mål for Samhandlingsreformen er å øke livskvaliteten ved å redusere sykelighet og øke egenmestring i befolkningen gjennom mer proaktivt og forebyggende arbeid. Å gjøre helsetjenestene mer helhetlige og koordinerte for brukerne, og å dempe veksten i forbruk av sykehustjenester ved at en større del av tjenestene blir levert kostnadseffektivt fra kommunene Som ledd i oppfølging av stortingsvedtaket ble det i oktober 2010 sendt ut høringsutkast til ny lov om kommunale helse- og omsorgtjenester, folkehelselov og innspill til ny nasjonal helseog omsorgsplan. Det er planlagt at nye lovforslag og helse- og omsorgsplan stortingsbehandles våren Pr. nå er det knyttet størst usikkerhet til finansiering av reformen og økonomisk forutsigbarhet for kommunene, grensesnittet mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste og hvordan reformen skal utvikles/trappes opp fra og år fram i tid. Sykehusstruktur De fire sykehusene; Sykehuset Buskerud, Kongsberg sykehus, Ringerike sykehus og Sykehuset Asker og Bærum ble fusjonert til et helseforetak Vestre Viken fra Fra ble Vestre Viken HF nye organisering med gjennomgående klinikkstruktur etablert. Samtidig hadde helseforetaket store ledelsemessige utfordringer med flere utskiftinger i toppledersjiktet. Dette har medført at etablerte samhandlingsstrukturer mellom kommunene og sykehusene til dels har forvitret, og at den daglige samhandlingen har blitt vanskeligere. Aktiviteter i Kommunehelsesamarbeidet i 2010 Samhandlingsreformen Orientering om samhandlingsreformen og mulige konsekvenser av denne oversendt alle kommuner våren Kommunehelsesamarbeidet har organisert og gjennomført arbeid med høringssvar på ny helse- og omsorgslov, folkehelselov og innspill til ny nasjonal helse- og omsorgsplan høst/vinter Alle kommuner har deltatt i arbeidet og forslag til høringssvar er oversendt alle kommuner til eget bruk samtidig som Kommunehelsesamarbeidet administrativt har oversendt høringssvar og innspill til helse- og omsorgsplan. Et er etablert egen internettside der informasjon legges ut regelmessig. Møtedokumenter til møter i politisk referansegruppe, administrativ styringsgruppe og overordnet samarbeidsutvalg er lagt ut på internettsiden, Lenker formidles til rådmenn, arbeidsutvalg og referansegrupper ved oppdateringer. Det er gjennomført informasjonsmøter med administrativ og politisk ledelse i kommuner for de kommunene som har etterspurt dette. Dette vil fortsatt bli gjort ved behov. Et av hovedgrepene for å møte endringene i tjenestene som følge av samhandlingsreformen er etablering av lokalmedisinske tjenester/-sentre. Alle kommunene som deltar i Kommunehelsesamarbeidet har nå etablert eller er i etableringsfasen av arbeider med lokalmedisinske tjenester/-senter. Dette er selvstendige utviklingsarbeider. Kommunehelsesamarbeidet har etablert og leder en koordineringsgruppe bestående av prosjektledere fra de lokale prosjektene og samhandlingsdirektør i Vestre Viken HF for å bistå prosjektledere, avklare prinsipielle spørsmål, koordinere arbeidet i området og bidra til likeverdig helsetjenester i området. Dette arbeidet er og vil være sentralt i forberedelsen til nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen. Samhandling med Vestre Viken HF Overordnet samarbeidsavtale mellom kommunene og Vestre Viken er etablert og overordnet samarbeidsutvalg mellom kommunene og Vestre Viken HF er i drift. Arbeid med lokale samarbeidsavtaler er i sluttfasen. Det er utarbeidet en avtalemal for samarbeidsavtale og samarbeidsutvalg mellom enkelt kommuner og Vestre Viken HF Side 16 av 35

17 rundt lokalsykehusfunksjonen. Arbeidet er basert på gode erfaringer fra samarbeid mellom kommuner og sykehus i Vestre Viken helseområde. Etablering av lokale samarbeidsavtaler og samarbeidsutvalg kommer som egen sak til kommunene. Arbeide med områdeplan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen er restartet etter justert mandat som ivaretar kommunal deltagelse og styringssett. Planen er foreventet klar til bred høring i kommunene og helseforetaket slutten av mai Det er tilsatt prosjektleder for arbeid med avtale, kriterier og retningslinjer for inn- og utskriving av pasienter til/fra sykehus. Arbeidet startet opp januar 201, og kriterier og avtaleutkast vil bli sendt på høring kommunene i slutten av mai. Igangsatte og planlagte aktiviteter for 2011 Videreføring av koordinering av arbeid med lokalmedisinske tjenester/-sentre. Bl a. vil det arbeides med en konkretisering på hvilke framtidige lokalmedisinske tjenester som bør utvikles. Ferdigstillelse og implementering av tverrgående avtale for inn- og utskriving av pasienter, samt kriterier for utskrivingsklar pasient. Ferdigstillelse av områdeplan for svangerskaps-, fødsels og barselomsorg. Felles strategikonferanse for politisk og administrativ ledelse i kommunene og for ledelse i Vestre Viken HF, 18. mai 2011 Kartlegging og evaluering av bruk av akutte døgnsenger i kommunene i helseområdet. Kartlegging av behov for kompetanse, strategi kompetanseutvikling og formalisert samarbeid mellom kommuner, utdanningsinstitusjoner og helseforetak om utdanning og kompetanseutvikling. Elektronisk samhandling og telemedisinske tjenester. En del av aktivitetene er avhengig av ekstern finansiering og vil bli tilpasset evt tildeling av eksterne prosjektmidler. Informasjon om strategisk utvikling for Vestre Viken HF og kommunes involvering Strategisk utvikling av Vestre Viken HF er nå i en oppstartsfase. Prosess for arbeidet og involvering av kommunene ble drøftet i overordnet samarbeidsutvalg 8. november Plan for strategisk utvikling ble styrebehandlet i Vestre Viken HF , og kommunene ble invitert til å delta i styringsgruppe og i arbeidsgruppene. Kommunehelsesamarbeide t har koordinert kommunenes deltagelse i arbeids- og styringsgrupper i strategisk utvikling for Vestre Viken HF. Styret i Vestre Viken HF vedtok et tydeliggjort mandat for strategiprosessen i møte Hovedpunktene er: 1. Utarbeide den første strategiplanen for Vestre Viken HF. 2. Implementere HSØ strategiplan med spesiell vekt på oppfølging av styresak 108/2008 og ivareta føringer gitt i nasjonale og regionale planer for fag- og funksjonsfordeling 3. Sikre at hensyn til kvalitet og pasientsikkerhet prioriteres. 4. Tydeliggjøre behovsutviklingen for spesialisthelsetjenester, basert på SSBs prognoser for befolkningsutvikling, epidemiologisk utvikling og medisinsk faglig utvikling, nasjonale føringer herunder samhandlingsreformen. Tidsperspektiv for dette arbeidet er fram mot Fag- og funksjonsfordeling skal bygge på eksisterende bygningsmasse dvs innenfor et tidsperspektiv på 5-10 år og vi skal i den sammenheng fokusere på temaer som er gjennomførbare i årene fram til 2019 hvor et nytt sykehus i Buskerud kan være realisert. 6. Strategiprosessen skal danne basis for utforming av framtidig sykehustilbud, plan for organisering av spesialisthelsetjenesten med fag- og funksjonsfordeling og framtidig sykehusstruktur i Vestre Viken. Side 17 av 35

18 7. Arbeidet skal inkludere utforming av prehospitale tjenester i vårt sykehusområde. 8. Arbeidet skal innrettes innenfor våre økonomiske rammebetingelser og eksisterende bygningsmasse skal utnyttes. 9. Kommunene Sande og Svelvik inkluderes i plangrunnlaget når det gjelder somatikk. Det må avklares om vi skal inkludere kommunene Sande, Svelvik og Jevnaker når det gjelder Psykisk helse og rus. 10. Klinisk kapasitet og bygningsmasse ved Martina Hansens Hospital skal innarbeides i strategiplanen. 11. Organisering og funksjonsfordeling innen psykisk helsevern og rus med dimensjonering av sykehustjenester og lokalbaserte DPS tjenester og er en viktig del av utredningsoppdraget. Både Bærum og Blakstad skal utredes som alternative suppleringssteder til Drammen for områdefunksjoner og det må sikres en hensiktsmessig fordeling mellom Bærum/Blakstad og Drammen. 12. Planen skal danne grunnlag for investeringsbehov og eiendomsutvikling med spesiell vekt på nytt sykehus i Buskerud. Lokaliseringsvalg og fysisk planlegging for det nye sykehuset ivaretas gjennom en egen prosess og skal sikre en samlokalisering av somatikk, psykisk helse og rus. Førende prinsipper utredningsarbeidet 1. Det legges til grunn at det fortsatt skal være 4 lokalsykehus i vårt sykehusområde. 2. Et hovedprinsipp for valg av løsninger skal være at vi desentraliserer det vi kan for å skape nærhet og tilgjengelighet, og sentraliserer det vi må av hensyn til faglig kvalitet. 3. Utredningen skal legge til grunn at Drammen sykehus fortsatt skal være områdesykehus for Vestre Viken. 4. Det legges til grunn for utredningsarbeidet at bygningsmessig kapasitet ved Bærum sykehus skal utnyttes og at Bærum sykehus skal være et lokalsykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling. Det legges til grunn at Bærum sykehus/mhh skal ha områdefunksjoner for Vestre Viken og det skal legges fram flere alternativer for dette. 5. Det skal utredes to alternativer for videre utvikling av Kongsberg sykehus; ett alternativ som lokalsykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling og ett som lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner. Utredningen skal vise hvordan den samlede beredskapen for Kongsbergregionen blir i de to alternativene og hvilke konsekvenser dette får for beredskap i Drammen. I tillegg skal det beskrives mulighet for desentraliserte polikliniske tilbud. 6. Det legges til grunn for utredningsarbeidet at Ringerike sykehus skal være et lokalsykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling. 7. Hallingdal sjukestugu skal videreutvikles som et lokalmedisinsk senter. 8. Det skal etableres et nært samarbeid med kommunene om opprettelse av lokalmedisinske sentra slik det er definert i samhandlingsreformen og vi skal utrede muligheten for å tilby lokaler for dette ved flere av våre lokalsykehus. Status fram til i dag Arbeidet er organisert inn i 4 delarbeider med hver sin arbeidsgruppe: 1. Samhandling og lokalbaserte tjenester Side 18 av 35

19 2. Akuttfunksjoner og prehospitale tjenester 3. Spesialiserte områdefunksjoner 4. Strategisk eiendomsutvikling Styringsgruppe og arbeidsgrupper har hatt første innledende møter. Det vil være en arbeidsfase fram til høsten og styremøte i oktober Deretter går forslaget til strategisk utvikling på bred høring. Endelig beslutning fattes i helseforetakets styremøte i mars Det er planlagt en implementeringsfase fra høsten Arbeidsfasen vil være inndelt i 3 faser: Kartlegging fram til mars, utarbeide mulige senarioer for strategisk utvikling mai/juni, vurdering av senarioer og anbefaling til strategisk utvikling, august. Kommunehelsesamarbeidet vil sørge for at informasjon om status knyttet til de tre milepælene i mars, mai/juni og i august sendes til alle kommunene, og vil koordiner innspill til kommunenes representanter i styringsgruppen. Vurdering: Rådmannen anbefaler at kommunestyret tar saken til orientering. Side 19 av 35

20 FLESBERG KOMMUNE Helseløft i Kongsbergområdet - prosjektskisse Lampeland Arkiv 026 Saksmappe 2011/61 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /11 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Flesberg kommune slutter seg til prosjektskissen Helseløft for Kongsbergområdet. 2. Ordføreren går inn i gruppen av prosjekteiere. 3. Rådmannen går inn i prosjektets styringsgruppe. Vedlegg: Helseløft for Kongsbergområdet prosjektskisse versjon 2 (datert 25. januar 2011) Saksopplysninger: Bakgrunn I Stortingsmelding nr. 47 ( ) - Samhandlingsreformen - er det gitt føringer for økt kommunalt ansvar i helse og omsorg. De økende antall kronisk syke med dels flere diagnoser og økende tjenestebehov skal først og fremst bli møtt av kommunalt tjenesteapparat. Såkalt unødige innleggelser i sykehus skal forebygges, og pasientene skal skrives ut tidligere fra sykehusene. Brukermedvirkningen skal styrkes og samhandlingen mellom de ulike deler av helsetjenesten skal bedres. For å gjennomføre Samhandlingsreformen er Ny folkehelselov, Ny helse og omsorgslov og Nasjonal helseplan ( ) de viktigste grunnlagsdokumenter fra sentral hold. Dokumentene gir viktige føringer for samhandling mellom brukere, kommunehelsetjenester og spesialisthelsetjenesten i Kongsbergområdet. Både ute blant brukerne og de ulike deler av helsetjenesten er det store forventninger til at en nå går inn i en prosess som skal gi en bedre forvaltning av de samlede ressursene til helse og omsorg. Det skal satses mer på tidlig intervensjon og økt mestring for den enkelte. Vedlagte prosjektskisse Helseløft for Kongsbergområdet tar på bred basis opp hvordan en kan møte Samhandlingsreformen og kommende helseutfordringer i vårt område. Innen Vestre Viken helseområde er tilsvarende prosjekter allerede godt i gang. Spesielt har en i Hallingdal etablert gode former for samhandling over år. Prosjektskissen for Kongsbergområdet henter flere impulser fra dette arbeidet. Samtidig er det lagt vekt på å komme fram til en prosess som tar utgangspunkt i våre spesifikke lokale forhold. Som vertskapskommune og den største kommunen i området er det Kongsberg kommune som har tatt initiativ til denne prosessen og til utarbeidelse av prosjektskissen. En opplever at det er god kommunikasjon mellom kommunene i inntaksområdet og med Kongsberg

21 sykehus. Ledelsen i Vestre Viken HF har også gitt uttrykk for at en derfra stiller ressurser til disposisjon for en god prosess. Det er avgjørende at alle kommunene i inntaksområdet slutter opp om prosessen. Fra statlig hold er det forutsatt at statlige midler til slike planprosesser er betinget i politisk behandling av prosjektene i de kommuner som involveres. Tilsvarende saksframlegg forutsettes derfor lagt fram i de andre inntakskommunene. Det er viktig at prosjektskissen og forslag til innhold, omfang og gjennomføring er politisk forankret. Vurdering: Det er nødvendig å starte opp en prosess som inkluderer kommunene i Kongsberg sykehus sitt inntaksområde. Kommunenes ordførere har gitt uttrykk for at en nå må komme i gang med å konkretisere arbeidet og prosessen rundt samhandlingsreformen i vår region. Det anbefales i prosjektskissen at ordfører deltar i styringsgruppen for prosjektet. Prosjektet legger videre opp til en bred involvering av interessentene og åpen kommunikasjon med befolkningen. Prosjektet har et bredt demokratisk og faglig fundament. Side 21 av 35

22 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv U63 Saksmappe 2011/104 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug Søknad om serverings- og skjenkebevilling Neset skydsstasjon MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /11 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Grace Lisbeth Hammer, f gis serveringsbevilling for Neset Skydsstasjon, adresse 3620 Flesberg. 2. Grace Lisbeth Hammer godkjennes som daglig leder for serveringsbevillingen 3. Neset Skydsstasjon gis bevilling for alminnelig skjenking av alkohol fra 2,5 opptil 22 volumprosent alkohol (gruppe 1, 2) i lokalene til Neset Skydsstasjon. 4. Grace Hammer godkjennes som styrer for skjenkebevillingen. 5. Skjenkebevillingen følger alkohollovens normaltider, dvs. skjenking av alkoholholdig drikk fra 2,5 opptil 22 volumprosent alkohol kan skje fra kl Bevillingsperioden varer til og med Vedlegg: Saksopplysninger: Bevillingssøker Grace Lisbeth Hammer, Bærum søker om serverings- og skjenkebevilling for Neset Skydsstasjon, søknad journalført i Flesberg kommune Grace Lisbeth Hammer og Lasse Morgan Skuland har kjøpt Neset skydsstasjon og planlegger overtakelse for næringsdrift av kroa og campingplassen. Det er ikke krysset av for oppstart for ny virksomhet eller overdragelse av igangværende virksomhet. Driften av Neset Skydsstasjon ved forrige eier/driver opphørte i De hadde serveringsbevilling og skjenkebevilling av øl. Det søkes om alminnelig skjenking av øl og vin (dvs. gruppe 1 og 2), innendørs i kroa hele året, med åpent alle dager, kroas åpningstid vil variere. Les mer om åpningstid under konseptbeskrivelse. Det søkes om Grace Hammer f som daglig leder for serveringsbevillingen. Det søkes om Grace Hammer som styrer for skjenkebevillingen, det er ikke søkt om stedfortreder. Konseptbeskrivelse: Virksomheten er en veikro hvor konseptet er å servere mat for gjester og forbipasserende med hovedvekt på lunsj- og middagsgjester. Målgruppen er campinggjester og hyttefolk fra omegn samt lokalbefolkningen. Åpningstider vil variere, men vil nok være fra kl særlig sommerhalvåret.