Offisersbladet. Det vi nå ser, er ansvarlig økonomistyring. Russland skeptisk til NATOutvidelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Offisersbladet. Det vi nå ser, er ansvarlig økonomistyring. Russland skeptisk til NATOutvidelser"

Transkript

1 Offisersbladet NR. 5 SEPTEMBER ÅRGANG 21 Russland skeptisk til NATOutvidelser Side Felles opptak og seleksjon til befalsskolene Side Økt engasjement i Afghanistan? Side Det vi nå ser, er ansvarlig økonomistyring

2 Når kvalitet og service teller NORSK FLYTTEFORBUND NFF Norsk Flytteforbund Alfa Quality Moving AS Ullern Allé 2, 0381 Oslo Tel Fax AS Adams Express Boks 206 Skøyen, 0213 Oslo Tel Faks Bergen Flytningsbyrå AS Storbotn 108, 5083 Øvre Ervik Tel Faks Cargo Partner AS Boks 43 Sentrum, 0101 Oslo Tel Faks Christiania Transport-Bureau AS Ensjøvn 12, 0655 Oslo Tel Faks Hasselberg Transport AS Håndverkervn 8, 9018 Tromsø Tel Faks Jakobsen Transport AS Boks 1012, 4294 Kopervik Tel Faks Kongstein & Sønn AS Thranesgt 2, 3187 Horten Tel Faks Kristiania Visergutkontor AS Verkseier Furulundsv 21, 0668 Oslo Tel Faks Majortrans Flytteservice AS Boks 39 Røa, 0701 Oslo Tel Faks avd Bergen: Boks 197 Nesttun, 5853 Bergen Tel Fax avd Stavanger: Boks 244, 4066 Stavanger Tel Faks Rekdal Transport AS Breivika Industriv. 41, 6018 Ålesund Tel Faks Skullerud Flyttebyrå AS Hannestadvn 7, 1617 Fredrikstad Tel Faks H K Solberg AS Transport Boks 4033, 4606 Kristiansand, Tel Faks Stavanger Flyttebyrå AS Dusavikveien 21, 4007 Stavanger Tel Fax Vinjes Transport AS Østre Rosten 98 B, 7075 Tiller, Tel Faks Wergeland AS Boks 243 Nyborg, 5871 Bergen Tel Faks Håkull AS Stokkamyrveien 22, 4313 Sandnes Tel Faks NFB Transport Systems AS Boks 52, 1401 Ski Tel Faks Lauritz M Olsen Flyttebyrå Skibåsen 16 D, 4636 Kr.sand Tel Faks Zachariassen Transport&Flytteservice AS Straumsfjellsvn 9, 5353 Straume Tel Faks NFF Norsk Flytteforbund - Når kvalitet og service teller Postboks 13 Hovseter, 0705 Oslo Tel

3 INNHOLD Offisersbladet Nr Årgang Organ for Befalets Fellesorganisasjon BFO: Postboks 501 Sentrum, 0105 Oslo Tlf: Faks: E-post: Internett: Besøksadresse: Karl Johans gate 12 j (inngang fra Kirkegata) Utgiver: Didrik Coucheron Redaktør: Einar Holst Clausen Redaksjon og abonnementsavdeling: Se adresse for BFO E-post: Tlf abonnementsavdeling: E-post: BFO-leder: Forandring fryder 6 KAFO-leder: Hva er det som skjer med Forsvaret? 7 BESO-leder: Å svelge kameler 8 Lykkelig befalselev! 10 Etterretningsjef for første gang 12 Milepæl for NATO - AGS kommer 22 BFO orienterer 32 Første nordmann med 3000 timer. 34 Leserbrev 36 Spesialstyrker skulle drepe Hitler 38 Norsk Hugin i internasjonal tet 40 Europas viktigste smuglerrute 42 Kronikk: Russiske skrekkscenarier Tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund-Stat Annonsesjef: Lars-Kristian Berg Brugt 14, 0186 Oslo Tlf: Mob: Faks: (Bekreftet opplag 2004: ) Signerte artikler representerer ikke nødvenigvis BFOs mening. Forfattere er selv ansvarlig for innholdet og de meninger som fremholdes. Usignert innhold er redaksjonelt. Utgivelsesplan: Nummer Matr. frist Utgivelse 14 Gigantøvelse på 71 grader Nord 15 Litt av hvert 16 Fra Ryktebørsen 17 Tilbakeblikk 18 Norsk Irak-innsats vil bli savnet 20 Terrortrusselen endrer strategien i UK: Mer vekt på lettere materiell 44 Til internasjonal operasjon for fjerde gang 46 Felles opptak og seleksjon til befalsskolene 49 Største inntak noensinne 50 Styrker innsatsen i Afghanistan REDAKTØREN Nr. 6 sept/okt Nr. 7 nov/des Grafisk produksjon: Merkur-Trykk AS Postboks 25 Kalbakken 0901 Oslo E-post: Internett: Forsidebilde: To MTB Haukklassen i Oslofjorden Redaksjonen avsluttet: xx.xx.04 "Du tror det ikke før du får se det" Sommerferien synes allerede uendelig langt borte. I løpet av noen hektiske uker i august, har Forsvaret vært kraftig i media. Grunnen er da som regel at noe er riv ruskende galt med Forsvaret, og/eller at noen blir filleristet og hengt til tørk. Denne gang er det en kombinasjon av alt. FLO får "så hatten passer", for ikke å ha klart personellreduksjonene som de er pålagt. Forsvarssjefen blir beskyldt for ikke å ha kontroll over de løpende utgifter. Forsvarsministeren får sterk kritikk fra opposisjonspartiene, mens hun går med skumle planer om å kvitte seg med hele forsvarsstaben. Generalinspektørene river seg i håret over de utgiftskuttene de må iverksette. Generalinspektøren for Sjøforsvaret er fornærmet og har lagt alle sine fartøy til kai. Resten av Forsvaret ser også ut til å måtte gå i hvilemodus ut resten av året. Leder av Forsvarskomiteen, Marit Nybakk uttaler så kjekt i intervjuer at Forsvaret med sine 32 milliarder bør ha mer enn nok penger. Du verden for en rivende utvikling Forsvaret er inne i!? Er dette begynnelsen, så skal det sannelig bli spennende å se fortsettelsen. Dette kan nesten ta opp konkurransen med TV-serien "24", og hvem husker ikke X-files "Du tror det ikke før du får se det" Offisersbladet

4 UTENLANDSBEORDRING? VOLVO XC70 Pris fra EUR (2.5T 210hk) VURDERER DU Å KJØPE BIL PÅ EXPORT? HVA MED DEN BILEN DU HAR I DAG? INNBYTTE? 2.5T AWD, 210hk D5 AWD, 163hk (diesel) Gj.sn.forbruk 8,5 l/100km. CO 2 -utslipp 226 g/km. VOLVO V70 Pris fra EUR ( hk) 2.4S, 140hk 2.0T, 180hk 2.5T, 210hk T5, 250hk 2.5T AWD, 210hk 2.4D, 130hk (diesel) D5, 163hk (diesel) D5 AWD, 163hk (diesel) Gj.sn.forbruk 9,1 l/100km. CO 2 -utslipp 217 g/km. VOLVO TOURIST & DIPLOMAT SALES er en internasjonal salgsorganisasjon som selger biler til diplomater og militære som er på flyttefot. Prisene er meget gunstige da bilene leveres rett fra fabrikk i Gøteborg. Vi har også mulighet til å levere biler i de fleste hovedsteder i Europa og USA. Bilene kan spesialtilpasses til de markeder de skal brukes/sluttbrukes. ONE WORLD, ONE MARKET TOURIST & DIPLOMAT SALES Velkommen til en informativ samtale med Jon Bergersen, Tax-Free Sales tlf , mobil , fax

5 BFO-LEDER Forandring fryder Etter en lang og god ferie hvor man blir hensatt i en nesten drømmeaktig fredfull tilstand er det vanskelig å ta inn over seg de store utfordringene som ligger foran oss. Eventuelle bekymringer blir liggende som lodotter i krokene av tilværet og blir glatt oversett. Men de er der og når sommeren nå er over, kryper de nok nådeløst frem fra glemselen og avkrever oss handling og engasjement. Stortinget har vedtatt store endringer på det personellpolitiske området og nå skal de implementeres. Innføringen av avdelingsbefalet og bortfallet av oppsigelsesvernet, avansementsordningen, rett og plikt til yrkestilsetting etter krigsskole samt store endringer i utdanningsordningen, skaper et grunnlag det blir krevende å arbeide på. I tillegg er norsk offentlighet generelt og Stortinget spesielt forledet til å tro at lønnsutbetalingene til offiserer er helt ute av kontroll, med den følge at det ligger krav om total endring. Vi kan også lese i siste HÆRFRA at GIH og GIL tydeligvis mener at tilsettingssystemet må endres vesentlig. Men det stopper ikke der, Forsvarets integrerte og samlokaliserte ledelse skal endres igjen. Ryktene fra festningsplassen går ut på at FST må slankes ytterligere og FDs strategiske styring av Forsvaret skal styrkes. I tillegg skal man ytterligere kostnadseffektivisere og rasjonalisere for å kunne møte kravene forbundet med budsjettforhandlingene i Stortinget. Det er jo ikke sikkert at det forsvarspolitiske forliket består. Det er gode grunner for omstillingen i Forsvaret, men jeg begynner å lure på om noe er motivert av andre ting enn bare det rent fornuftige. I våre dager kan det synes som om forandringen i seg selv er det som motiverer. Ønsket om og viljen til endring blir beviset på handlekraft og dynamikk, omstillingen blir et mål i seg selv og ikke bare et middel for å oppnå forbedringer. Det er fristende å sitere Gaius Pretonius fra år 55 som skrev: Vi trente hardt, men hver gang vi begynte å få grupper som fungerte skulle vi omorganiseres. Jeg lærte meg senere i livet at vi har en tendens til å møte hver ny situasjon med omorganisering og hvilken vidunderlig metode dette er for å skape en illusjon av fremgang, mens det skaper kaos, ineffektivitet og demoralisering. En slik utvikling må man være på vakt mot, for det koster å omstille ikke bare i penger, men i forbruk av menneskelig motivasjonskapital. Etter at Stortinget frarøvet befalet oppsigelsesvernet er motivasjonskapitalen på et lavmål og det vil kreve mye å få gjenreist den. Her hviler det et tungt ansvar på Forsvarets politiske ledelse. Uansett hvor mye og krevende arbeid vi står overfor må BFO ta fatt på oppgaven med å implementere endringene, under forutsetning av at saken rundt oppsigelsesvernet finner sin rimelige løsning for befalet. Enten ved at Regjeringen fremmer forslag om et tillegg i lov om personell i Forsvaret eller ved rettslig prøving. Her finnes det lite å gå på og mye står på spill, Forsvarsministeren vet hva befalet krever. La oss håpe at hun denne gangen kommer vårt rimelige krav i møte. En slik forandring vil ihvertfall fryde. INTERN TELEFONLISTE FOR BFO Anfinsen, Jostein Aune, Per Hermann Bjerkansmo, Jimmy Clausen, Holst Einar Coucheron, Didrik Dahl, Ragnar Eriksen, Mona Gabrielsen, Erik Kay, Eva Kristiansen, Espen Lillerovde, Frode Solberg, Eivind Stange, Arild Ulrichsen, Kari Omstillingstillitsvalgt Rudberg, Rune Jacobsen, Guttorm Sentralbord Mil: Dreier møterom Tordenskiold møterom Post-/pakkerom Telefax BFO Siv: Offisersbladet

6 KAFO-LEDERENS HJØRNE Hva er det som skjer med Forsvaret? Hva skjer? Tirsdag 17. august fikk store deler av Norges befolkning, og ikke minst offiserer i Sjøforsvaret en meget stor overraskelse, det finnes ikke mer penger å seile for! Hvordan kan dette være mulig i et av verdens rikeste land med en så langstrakt kystlinje? Riktignok skal vi få lov til å seile kystvaktfartøyene, men det vil ikke finnes et eneste ordinært norsk marinefartøy som viser tilstedeværelse langs norskekysten. Dette som følge av et ekstraordinært nedtrekk på 137 millioner. Sjef Kysteskadren sier at det er mulig å få til dette nedtrekket, men det innebærer en meget stor tilstedeværelse av marinefartøy langs kaiene på Haakonsvern. Med andre ord ingen seiling utover kystvakt og NATO forpliktelser. Hvordan kan politikerne forsvare dette? Ikke forstår jeg! Ut fra de siste hendelser i Forsvaret kommer det stadig oftere frem et spørsmål i tankene mine, nemlig: Hva er det jeg egentlig utdanner meg til, og er det noe poeng med lang og god utdannelse for å bare ligge til kai? Når slike drastiske kutt kommer i en forsvarsgren, så er det ikke utenkelig at de andre også må følge etter. Spørsmålet man da kan stille seg er om vi er kommet inn i en ond sirkel med stadige nedskjæringer som går utover den planlagte aktiviteten. Når slikt som dette har skjedd går det naturlig nok utover motivasjonen og kvaliteten på de styrkene vi har. Til nå har vi vært veldig flinke til å skryte av kvaliteten på de styrkene vi sender ut, men hvordan vil den bli når man ikke får den kontinuerlige treningen man trenger. Ikke bare vil kvaliteten synke, men jeg tror også dette vi opplever nå, på sikt vil kunne føre til at flere velger å slutte i Forsvaret. Noen må snart få øynene opp og innse at det må tilføres midler slik at øvingsnivået kan opprettholdes. Å bruke uttrykket tilføre midler er vel kanskje litt feil i denne sammenhengen for i dette tilfellet er det faktisk snakk om at allerede tildelte driftsmidler blir trukket tilbake. Det er lov til å håpe at noen tar til fornuft og sørger for at disse midlene blir tilbakeført slik at man kan opprettholde nødvendig aktivitet, ellers tror jeg dette kan få uante konsekvenser for Forsvaret i sin helhet. Selv om det er mye turbulens i Forsvaret for tiden, så må vi ikke glemme fokuset på skolen og utdannelsen vår. De fleste har nå allerede kommet godt i gang med hverdagen igjen etter ferien. For dere som er nye kadetter av året så håper jeg at dere begynner å få orden på ting. Normalt sett er det en hel del som skal ordnes ved overgangen til tilværelsen som kadett, og det er ikke helt uvanlig at slike ting kan ta tid. Skulle noen av dere imidlertid ha problemer med å finne frem i jungelen av lover og rettigheter eller du bare ønsker å komme i kontakt med KAFO, så må du ikke nøle med å ta kontakt med ditt lokale KAFO-styre. Et eller annet sted på skolen skal det finnes en oversikt over hvem du kan ta kontakt med ved din skole. Skulle du imidlertid ikke finne det så er det bare å se på BFO sine hjemmesider på internett hvor det er en oversikt over alle i landsstyret, eller du kan ta kontakt med en områdetillitsvalgt. Til slutt vil jeg benytte anledningen til å reklamere litt for årets landskonferanse. Den går av stabelen i oktober på Pers Hotell på Gol og vil i år være samlokalisert med NOFKA konferansen. Dette er en glimrende anledning til å få et større innblikk i hva KAFO/BFO faktisk driver med samt at du kan være med på å påvirke saker som angår oss kadetter. I tillegg vil det også være valg av nytt landsstyre og leder KAFO for skoleåret Ta derfor kontakt med ditt lokale KAFO-styre og meld din interesse allerede i dag. Håper jeg får se så mange som mulig av dere på Gol! Lykke til med høstsemesteret og vel møtt på Gol! Navn: BFO områdetillitsvalgte Ordinære tlf/faxnr: RUNE STAVE Mob: Mil: Mobfax: Siv: E: Fax: ROBERT BJØRNAR GABLER Mob: Mil: Mobfax: Siv: E: Fax: JACOB ARE OPDAL Mob: Mil: Mobfax: Siv: E: Fax: ROLF J. LEDAL Mob: Mil: Mobfax: Siv: E: Fax: ESPEN BERG Mob: Mil: Mobfax: Siv: E: Fax: MARTIN JOHNSEN Mob: Mil: Mobfax: Siv: E: Fax: STEN RUNE KARLSEN Mob: Mil: Mobfax: Siv: E: Fax: PÅL SÆVIK Mob: Mil: Mobfax: Siv: E: Fax: ARILD HELGESEN Mob: Mil: Mobfax: Siv: E: Fax: Anders Fiskerstrand Leder KAFO 6 Offisersbladet 05-04

7 BESO-LEDERENS HJØRNE En handelsreisendes liv (et barnerim for de (ikke helt) voksne) Søren Sørpå het en mann fra sør, som nordpå gikk i land fra båten som han var ombord på, og der traff han Nora Nordpå. (Sørpå er en kavaler på førr - av dem som damer ser på, og som kvinnesjelen tror på men som altså driver hor på små foretningsreiser nordpå) Hun er riktig søt med hatt på. Sørpå stirrer rent betatt på denne skatt han har fått fatt på skattefritt - og den som attpåtil kan tilbringe en natt på. Det trengs ikke mange ord på å få drag på frøken Nordpå: "Si meg hvilket rom De bor på.." "Jeg har rom med egen dør på. Bare stig på, De, herr Sørpå!" Snart har Sørpå satt likør på bordet, hvorpå Sørpå klør på ben med silkedtrømpeflor på, hvilket lille frøken Nordpå avgjort setter meget pris på (Det er hennes knis et bevis på) Derpå - er det satt sensur på måten Sørpå drev amoour på. Dét besøket ble han far på. Brevet fikk hun aldri svar på, for han dro til neste fest på små foretningsreiser - vestpå. Kvinner! Ikke se og hør på slike menn! For menn som Sørpå blir man mor på at man tror på. (Man er sur på Sørpå nordpå!) André Bjerke Å svelge kameler Jeg sitter nå om bord på KNM Måløy der jeg skal avtjene pliktåret som kvartermester. Med sommerfugler i magen og masse forventninger stilte jeg opp på KNM Hinnøy der jeg egentlig skulle arbeide dette året. Etter få minutter møtte jeg maskinsjefen som gav meg melding om at jeg ikke skulle tjenestegjøre på den båten allikevel.. Jeg ble litt målløs der jeg sto. I 6 uker hadde jeg gått og gledet meg til å komme på denne båten som skulle seile masse og være med i NATO-styrken. Russland, Finland, Belgia, Litauen og Sverige sto for tur. Jeg kunne se havnene for meg for ikke å snakke om alle de fine og ufine stedene jeg skulle utforske. Fremmede kulturer og spennende mennesker. Denne drømmen forsvant fort, gitt. Det nye bildet som dukket opp i hodet var stilleligge på Haakonsvern, en trøtt og trang lugar om bord med de samme menneskene rundt meg dag og natt og i helgene. Jeg tuslet litt mutt bortover kaien til KNM Måløy. Ombord møtte jeg 1.trikker. Han ble hjerteglad da jeg sa jeg var maskinist. Vi nærmest spurtet inn til 1.maskinisten der jeg ble presentert. Bare hopp i US-en du, vi har mye å gjøre var det første han sa. I morgen kommer de menige. Jeg fikk en kjapp instruksjon i mine ansvarsområder. Som 2.maskinist skulle jeg være nærmeste overordnet for en lærling og ha ansvaret for rutinene i maskin og havaridetaljen. Jeg fikk en merkelig god følelse av å være godt mottatt, og det beste av alt gjøre en fornuftig og viktig jobb. Ikke som lærling, menig eller befalselev, men som maskinbefal.. På kvelden ble jeg sittende å tenke på dette her. Selvfølgelig kunne jeg tatt opp med høyere sjefer hvorfor dette plutselig ble bestemt og hva med planene som var bestemt for lenge siden. Jeg kunne hørt med områdetillitsvalgt i BFO om det var lov å gjøre det på denne måten, og hva med lønn og timer. Jeg som egentlig skulle ut uka etter med seiletillegg. Jeg bestemte meg for å godta de nye planene. Ikke noe å ergre seg over. Vi som er i Forsvaret må i mange tilfeller bare lære oss å svelge kameler. Det er nok noe vi blir flinke til etter hvert som vi jobber i dette firmaet. Om man henger seg for mye opp i bagateller kan man bli gal av mindre. Dere som nå har inntatt befalsskolene vil merke at i mange tilfeller er det beste bare å holde kjeft og godta tingene som de er. Dere er de beste av alle søkerne og har blitt nøye selektert, og denne egenskapen til å se lyst på tilværelsen uansett hvordan det stormer rundt dere er en viktig ting. Sånn blir fremtidens forsvar også. Med den nye beordringsplikten er det bare å ha kofferten klar. Klar til innsats for Kongeriket Norge! Det er prisen for å jobbe i dette firmaet, og er etter min mening en risiko vi utsetter oss selv for ved å velge dette yrket. En snekker snekrer hus mens et befal og en offiser kriger for fred om nødvendig. Dette er vår jobb! Og med denne jobben og denne beordringsplikten fnyser jeg av de korttenkte politikerne som mener vi har skyhøye lønninger. Grunnlønn på ,- er ikke mye for å risikere livet sitt som befalingsmann. Noen kameler kan svelges mens andre setter seg fast i halsen. Dette er absolutt en sak vi i BESO også bør engasjere oss i. Jeg ser frem til landskonferansen i oktober og håper så mange som mulig av dere melder interesse for spennende arbeid for deres egen framtid. Lykke til videre i skoleåret. Dere har mye å se frem til! Dan Kåre Karlsen Leder BESO Offisersbladet

8 Lykkelig befalselev! 8 Offisersbladet 05-04

9 Livet til befalselev Dan Are Tilrem henger i tynne tråder for tiden. Han er den første eleven i landet som har benyttet seg av støtteordningen som BESO har opprettet for befalselever. Tilrem som er tidligere NOFmedlem, var ikke i tvil om hvilken organisasjon han ville satse på videre da han fikk høre om tilbudet for BESO-medlemmene. Endelig fikk han muligheten til å gjennomføre en tre år gammel drøm. Han meldte seg på kurs i begynnelsen av mars, og fikk tre linehopp den første helga. Han beskriver første hopp som meget nervøst, naturlig nok. Det var nok litt skrekkblandet fryd ja. Det verste var når vi satt tettpakka og flymotoren startet opp. Da var det ingen vei tilbake. Redselen var også et faktum da flydøren ble åpnet og jeg fikk kommandoen gjør klar, still i døra. Da var det bare å klatre ut på vingen og henge der til klarsignalet kom. Hoppet gikk helt etter boka. Det er nok det mest optimale kicket man kan få. Man får virkelig følelsen av å leve. Han understreker at han som kommende befal får mange nyttige erfaringer fra hoppingen. Man lærer å kontrollere kroppen under meget stressende situasjoner. Selvtilliten øker og man får en meget stor mestringsfølelse. Tilrem er veldig fornøyd med støtteordningen. Det var genialt at støtten ikke ble utbetalt før kurset og linehoppene var gjennomført og bestått. Da fikk jeg liksom ekstra motivasjon til å kjøre på. Det er statistisk bare 10% av lineelever som fullfører dette kurset. Mye av dette skyldes nok progresjonen som må gjennomgås. Tilrem er et prakteksempel på at det ikke er noe problem å få gjennomført denne progresjonen raskt og effektivt. Jeg har nå 23 hopp og mangler kun FS-utsjekken med en annen instruktør. Til sommeren skal jeg på ekstremsportveko på Voss. Han er ivrig når han kommer inn på dette emnet. Voss er Norges nest største hoppfelt og folkene der er fantastiske. Jeg er nå på utkikk etter eget utstyr. Tilrem er som dere skjønner en av mange som har blitt bitt av denne basillen. Det er kke uten grunn at fuglene synger når sola skinner og himmelen er blå. Kanskje benytter han seg av elevlånet til BFO med de gode betingelsene de kan tilby når ny fallskjerm skal anskaffes. Dan Are Tilrem blir nok å se rundt på landets hoppfelt i mange år fremover Lykke til, og blue skyes til dere nykomne elever. Offisersbladet

10 ETTERRETNINGSJEF FOR FØRSTE GANG Per Kristians oppdrag som J2 i etteretningen ved NATOs hovedkvarter i Skopje er hans første utenlandsoppdrag. TEKST OG FOTO: HENRY PRYSER LIBELL HQ i La Gazella, Skopje, mars 2004 Sir, det er ingen vesentlige nyheter siden igår. En grensestasjon er ramponert, men den er bare åpen om sommeren, og vi har grunn til å tro at det bare er guttestreker, rapporterer den spanske kapteinen som er ansvarlig for analyser, idet J2 entrer etterretningseksjonen. Kart henger på veggene, de ansatte går i skytteltrafikk mellom skrivebordene for å konsultere med hverandre. Små uregelmessigheter Etterretningseksjonen overvå88ker alle sikkerhetshendelser i landet, og det er ikke rent lite, selv om det meste er små uregelmessigheter. Fra offiserene går om kvelden kl 23 til man er på jobb klokken åtte kan det være 47 situasjons- oppdateringer, forklarer de til Offisersbladet og også i helgen holder offiserene i NATO seg oppdatert. De jobber lange dager her, gjerne fra åtte om morgenen til åtte om kvelden, avbrutt av en lunsj eller en middag. Hele livet leves allikevel på leiren, og familie og venner er hjemme i Norge. Team Antonsen Det eneste som overstyrer det harde arbeidet er Team Antonsen, på mandager. Den lille fritiden som er brukes til sighseeting og sosial omgang med kolleger. I motsetning til Kosovo kommer man seg mer rundt fra Makedonia, noen tilbud kan være vinsmakingsturer til øst i landet, eller skiferier i Borovetz i Bulgaria, strandferie i Thessaloniki eller besøk i de ortodokse klosterbyene i vest. Er nødt av karriere For major Dahl er dette første utenlandsoppdrag. - Av familiehensyn har jeg ikke gjort det før nå. Men det er ikke noen vei utenom lenger, hvis jeg skal ha en fremtid i Forsvaret. Jeg hadde lyst, men ser også at jeg er nødt til å bidra. Du kan si det var en blanding av eventyrlyst, pliktfølelse og karrierenødvendighet, oppsummerer han. Landboka Dahl tjenestegjorde de to siste årene på Rena som sjef for simulatorseksjonen ved Hærens Tekniske Treningssenter, og har sin offisererfaring i Kavaleriet. Dahl søkte i februar og ankom i mars. For å sette seg inn i Makedonia leste han som andre nyankomne Forsvarets landebok, og låner dessuten bøker på biblioteket. - Mye av orienteringen er å komme og se landet med egne øyne og begynne å lese militære rapporter og prate med kolleger, sier han. Bred utdanning Han har ingen direkte bakgrunn på E-siden, men er utdannet stabsoffiser og norsk offisersutdanning er ganske bred, mener hans sjef Lysenstøen, og særlig hæroffiserene har en bred utdanning De seks månedene i NATO regner han med blir en svært nyttig erfaring. Norge har også stor glede av utenlandsmisjonene. Når han er tilbake kan Dahl benyttes for å utdanne offiserer innen dette fagfeltet. Testet over tid Stabssjef, oberst Thor Lysenstøen mener i det hele tatt utenlandsmisjonene er en stor berikelse for norsk forsvar. Han viser blant annet til Kosovo, hvor vi kan teste nye forsvarsystemer, uniformer, organiseringer og mannskap over tid. Dahl ble så å si teste over tid han også, den dagen han ankom Skopje via Pristina og på veien frem ble hindret og nesten fysisk truet av opptøyene som noen timer senere utviklet seg til den nyeste Kosovo-krisen. - Det er vel sånn det skal være, tenkte jeg bare. Jeg var ikke redd. Jeg opplevde det ikke som farlig, bare en ny opplevelse. Først etterpå forstod jeg alvoret. Oppdraget hans er fullført i okotber. 10 Offisersbladet 05-04

11 Det norske Flytteforbund A A Flyttetjenester AS Vestby Østre, 2420 Trysil Tlf Fax Mob AS T-Line Heimtrøa 32, 7054 Ranheim Tlf Fax Mob Karasjok Transport Service AS Postboks 85, 9735 Karasjok Tlf Fax Mob KvænTrans AS Kvænangsbotn, 9162 Sørstraumen Tlf Fax Mob Kaarvands Transport Brøttemsvn. 147, 7072 Heimdal Tlf Fax Mob Lisleby Flyttebyrå AS Kirkebrygga 4, 1607 Fredrikstad Tlf Fax Mob Ringdal Transport AS Gneisvn. 10, 3221 Sandefjord Tlf Mob Mob Sogn og Fjordane Flyttebyrå Firdavn. 16, Pb.702, 6801 Førde Tlf Fax Mob / ads.gulesider.no/sognogfjordaneflyttebyra Stensruds Flyttebyrå AS Bjørn Farmanns gt 15, 3746 Skien Tlf Fax Mob Ålesund Flyttebyrå Breivika Industriv. 41, 6018 Ålesund Tlf Fax Mob Sekretariat hos Bedrift og Samfunn, Pb.569, 1302 Sandvika, Tlf/Fax

12 Milepæl for NATO NATO har endelig samlet seg om en løsning for AGS (Airborne eller Alliance Ground Surveillance). Dette er en meget viktig milepæl, men det ble ingen felles løsning med amerikanerne som den gangen vi alle samlet oss om AWACS. AV JOHN BERG, FOTO: US AIR FORCE Dette er en lang historie: Midt på 1970-tallet sendte USA sin første E- 3 Sentry AEW (Airborne Early Warning) på vingene, det NATO kaller AWACS (Airborne Warning and Control System). NATO fulgte etter noen år senere og anskaffet sin egen AWACS-flåte. Det var og er ingen stor teknologisk eller kapasitetsmessig forskjell, selv om NATO anskaffet 18 AWACS mens USA anskaffet 34 (i dag 32 etter at to Sentry-fly er gått tapt). Britene anskaffet syv nasjonale AWACS eller å ha lidd et ytterst kostbart teknologisk havari med et eget, nasjonalt utviklingsprosjekt, mens Frankrike har fire egne AWACS. Forskjell oppstår På 1990-tallet oppsto en forskjell mellom USA og Europa når det gjelder den teknologisk langt mer krevende overvåkingen av mål nede på bakken. I desember 1988 gikk USAs første E-8 Joint STARS (Surveillance Target Attack Radar System) på vingene. Joint STARS, som i likhet med Sentry/AWACS er bygget inn i Boeing 707 fly, er en AWACS for bakkemål. Den kan finne og holde oversikt over mål som stridsvogner, mobile utskytningskjøretøyer for Scud raketter eller for luftvernmissiler etc innenfor en radius nede på bakken på opptil 200 km. Men da må målene bevege seg. Stridsvogner, Scud og luftvern kjøretøyer, andre typer kjøretøyer, artilleri etc som står stille kan bare oppdages på vesentlig kortere hold. FTI (Fixed Target Indicator) teknologien for å oppdage stillestående mål er mye mer krevende enn MTI (Moving Target Indicator) teknologien for mål som kjører. I vurderte NATO å anskaffe opptil seks Joint STARS, på samme måte som alliansen hadde anskaffet AWACS. Men denne gangen fant de europeiske NATO-landene at dette var for dyrt. USA økte I den tro at NATO ville anskaffe opptil seks fly hadde USAs flyvåpen beregnet sitt behov til 13 Joint STARS. Nå begynte grupperinger i den amerikanske Kongressen å arbeide for å øke til 19. Foreløpig er plantallet 17, hvorav 16 er levert per NATO på sin side fortsatte sin AGS (Alliance Ground Surveillance, i USA kalt Airborne Ground Surveillance) planlegging med sikte på et billigere system i en mindre flytype. Britene hadde luktet lunten og var allerede i gang med sitt eget, vesentlig mindre ASTOR (Airborne Stand-Off Radar) prosjekt, med et betydelig amerikansk teknologisk bidrag. Etter en hard konkurranse mellom tre amerikanske konserner, Lockheed Martin og Northrop Grumman (Joint STARS hovedkontraktor) ble Raytheon valgt som hovedkontraktor. Det første av fem britiske Sentinel R.1 ASTOR fly, bygget inn i Bombardier Global Express tomotors businessjet fly, gikk på vingene i mai Karakteristisk nok fant jomfruturen sted i Greenville, Texas. De fire neste flyene får ASTOR teknologien bygget inn ved Raytheons bedrift i Wales. ASTORs meget avanserte radarsystem er en versjon av systemet som brukes i USAs U-2 rekognoseringsfly og har MTI (Moving Target Indicator) kapasitet. ASTOR, som også omfatter åtte bakkestasjoner hvorav seks er mobile, koster ca. ti milliarder kroner. 12 Offisersbladet 05-04

13 - AGS kommer vil USA frigi avansert radarteknologi til alliansens AGS? Utviklingen av TCAR (Transatlantic Cooperative AGS Radar) kan bli en utfordring. Dette vil kunne avgjøre hvor stor grad av den vanskelige FTI (Fixed Target Indicator) kapasiteten alliansens AGS vil få. AWACS NATO - første milepel NATO passerte første milepel våren 2004, med et foreløpig vedtak om en AGS flåte bestående av tomotors Airbus A321 fly og amerikanske RQ- 4 Global Hawk UAVer. Levering er planlagt å begynne i Det gjenstår imidlertid mange spørsmål. Planlagt antall fly og UAVer er ikke kjent, men observatører mener at ambisjonen neppe er høyere enn å klare forholdsvis begrensede oppdrag, og supplere USAs Joint STARS og UAV flåter i de mest krevende operasjonene. Allikevel er dette en milepel i utviklingen av alliansens evne til å føre nettverkskrig. Et TIPS (Transatlantic Industrial Proposed Solution) konsortium vil våren 2005 få i oppdrag å gjennomføre en 2-årig initiell NATO AGS utviklingsfase. TIPS konsortiet ledes av det store europeiske flernasjonale konsernet EADS og amerikanske Northrop Grumman, med franskbaserte Thales, Indra, Galileo Avionica og General Dynamics Canada på laget. Selv om det skal ha vært strid om spørsmålet og den endelige avgjørelsen formelt sett ble utsatt, vil NATOs AGS i motsetning til USAs Joint STARS basere seg på mobile (kjøretøybaserte) bakkestasjoner for kommando- og kontroll, på samme måte som britenes ASTOR. Antydningsvis er det blitt sagt at NATOs fullt utbygde AGS vil kunne bestå av fem A321, syv Global Hawk og 49 faste og mobile bakkestasjoner. Problem? Ett problem ble karakteristisk nok ikke løst før vedtaket: I hvilken grad RQ Global Hawk UAV Joint Stars Det er heller ikke avklart hvordan landene skal fordele de ca. fire milliarder Euro (ca. 33,5 milliarder kroner) prosjektet forventes å koste frem til EADS har antydet en kalkyle på hele 4,8 milliarder Euro (over 40 milliarder kroner). NATO planlegger å fatte et endelig vedtak tidlig i 2007, etter en evalueringsfase for systemene høsten Deretter begynner en fullskala testfase med to A321 fly og tre Global Hawk UAVer. Offisersbladet

14 Gigantøvelse på 71 grader Nord Barents Rescue 2005 (BR- 05) i september neste år vil være den største katastrofeøvelsen noensinne på norsk område. Men hvilken fare er det for at et cruiseskip og en oljetanker skal kollidere i Porsangerfjorden? AV JOHN GUSTAVSEN (TEKST & FOTO) Den største sivil-militære samarbeidsøvelsen som noensinne er avviklet på norsk område vil finne sted i september neste år. Scenariet er: et tankskip styrer inn i et cruiseskip. Faren er: eksplosjoner, desperate mennesker, store oljeutslipp, omfattende miljøødeleggelser. Problemene er mange; hvordan hjelpe de skadde, hvorledes hindre at oljen lekker ut og ødelegger et svært sensitivt havområde, hvem informerer om hva? Bakgrunnen for øvelsen henger sammen med opprettelsen av Barentsregionen i 1993, det faktum at Russland er i gang med oljetransport langs norskekysten, Norge starter gassproduksjonen fra Snøhvit ved Hammerfest høsten 2006 og at den internasjonale terrorismen kan slå til hvor som helst i verden. I forbindelse med feiringen av 10- årsjubileet for Barentssamarbeidet møttes statsminister Kjell Magne Bondevik og hans daværende russiske kollega Mikhail Kasianov. Her tok de opp behovet for felles øvelser om oljevern. Men BR-05 er også en oppfølging av en liknende, men langt mer beskjeden øvelse som ble avviklet i Sverige i Hovedmålet for øvelsen er å forbedre effektiviteten ved det regionale samarbeidet. Men et sidemål er også å samkjøre sivil og militær kompetanse. Forsvarets rolle vil være helt sentral i denne øvelsen som legges til Porsangerfjorden. Her møtes Nordkapp og Porsanger kommuner midt i fjordbassenget. I Porsanger finner vi den infrastruktur som Forsvaret besitter. I ledelsen for øvelsen vil vi finne kontreadmiral Jørgen Berggrav fra LKDN og direktør Jon A. lea fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). I tillegg vil en rekke andre aktører være med: - redningsetatene - Kystverket - miljøvernavdelingen i Finnmark - Sosial- og helsedirektoratet (Helse Nord) - Sivilforsvaret - politiet - media Det er beregnet at 1500 aktører vil delta. Disse vil komme fra Danmark, Estland, Finland, Latvia, Litauen, Polen, Russland, Storbritannia, Sverige, Tyskland og EU (Europakommisjonen) vil også være representert. Kontreadmiral Jørgen Berggrav fra LKDN sitter i ledelsen for BR-05. Øvelsen er tenkt lagt til september Området kan være værhardt. Infrastrukturen er begrenset i kommuner med mindre enn mennesker til sammen. På forhånd er det ikke bestemt om øvelsen skal ta preg av en kollisjon mellom de nevnte fartøy. En tenker seg et stort antall skadde mennesker og utslipp av store mengder olje. Nordkapp kommune har årlig anløp av ca. 100 cruiseskip. 350 oljetankere vil i år passere med olje langs kysten. Det verst tenkelig kan hende. Men slike skip trafikkerer ikke Porsangerfjorden. Gigantøvelsen vil foregå fra Honningsvåg og inn Porsangerfjorden. 14 Offisersbladet 05-04

15 LITT AV HVERT Luftforsvaret i Sommeråpent Luftforsvaret fikk en meget god markering i NRKs populære program Sommeråpent. Generalinspektør i Luftforsvaret, Tomas Colin Archer, fikk snakket om modernisering og oppdatering av Luftforsvaret, samt om 60-års jubileet som markeres i hele Mandag 9 august, i beste sendetid på NRK med programmet Sommeråpent, fikk Luftforsvaret lov til å slippe til. Generalinspektøren, Generalmajor Tomas Colin Archer, fikk god tid til prate om et stadig mer moderne og oppdatert Luftforsvar, samt litt om Luftforsvarets 60-års jubileum som markeres i hele Med seg i studio hadde Archer med seg Grieg Thiedemann som fløy Spitfire under andre verdenskrig, så det ble også anledning til et lite tilbakeblikk i tid. Under innslaget fløy tre F-5 Freedomfightere over Aker Brygge, og i en av dem satt programmets Feltreporter, som garantert fikk sin livs store opplevelse. F-5 er som mange vet det jagerflyet som var i bruk før F-16 overtok. Noen få av disse F-5 jagerflyene har frem til i dag vært i bruk ifm prøver og forsøk med blant annet sjømålsmissiler. Når prosjektet termineres, selges flyene til andre NATO-land som måtte ha bruk for dem. Vår Forsvarsminister satser på å holde seg i form, og trener flere ganger i uken på "Friskis & Svettis". Nå prøver hun også ut den nye treningsformen Ki-Boxing. Dette kan komme godt med i tiden fremover, da hun nok må forsvare seg godt på "angrep" fra mange kanter. Den som spør, skal få svar George Bush med fullt sikkerhetsoppbud, drar til en barneskole for å snakke om krigen. Etter å ha fortalt sitt, sier han til barna at de kan spørre om hva de vil. En gutt rekker opp hånden, og Bush sier: Med BFO til topps! Sist sett på Galdhøpiggen i august i år - Hva heter du da gutten min? - Bob. - Og hva er spørsmålet ditt, Bob? - Jeg har tre spørsmål jeg : 1) Hvorfor invaderte USA Irak uten støtte fra FN? 2) Hvorfor er du presidenten, når Al Gore fikk flere stemmer enn deg? 3) Hva skjedde med Osama Bin Laden? Akkurat da ringer det ut til friminutt. George Bush sier til barna at de skal fortsette etter pausen. Når friminuttet er over, spør Bush : - Hvor var vi? Aah, det er sant, spørsmålsrunden. Ønsker noen å spørre meg om noe? En annen gutt rekker opp hånden. Bush peker på han og spør hva han heter. - Steve - Og hva er spørsmålet ditt, Steve? - Jeg har 5 spørsmål jeg, sier Steve: 1) Hvorfor invaderte USA Irak uten støtte fra FN? 2) Hvorfor er du president hvis Al Gore fikk flere stemmer enn deg? 3) Hva skjedde med Osama Bin Laden? 4) Hvorfor ringte det ut til friminutt 10 minutter før det pleier? 5) Hvor er Bob? Offisersbladet

16 FRA RYKTEBØRSEN I følge Forsvarsnett må Sjøforsvaret nå legge storparten av krigsfartøyene til kai for å få Forsvarets budsjett i balanse. Bare Kystvakten og avdelingene i internasjonal tjeneste seiler som planlagt. Men mannskapene kommer ikke til å gå ledige ut året. Ryktebørsen har grunn til å tro at departementet planlegger å bruke alle ledige mannskaper fra Sjøforsvaret som sjauere under byggingen av det nye Forsvarsbygget på Akershus Festning. På den måten vil de bidra til et bedre Forsvar, samtidig som motivasjonen inn i den videre omstillingen opprettholdes blant Sjøforsvarets personell, sier vår kilde i Departementet. Forsvarsstaben har besluttet å ikke imøtekomme BFOs krav om økt risikotillegg i Irak og Afghanistan. Etter det Ryktebørsen erfarer, vil staben derimot øke Oslotillegget. Dette med bakgrunn i sommerens trikkedrap. En usentral tjenestemann i staben sier til Ryktebørsen at det statistisk sett er farligere å kjøre offentlig kommunikasjon i Oslo enn å tjenestegjøre i Irak. I et Intervju på Forsvarsnett mindre enn 3 måneder før Sjøforsvaret måtte legge til kai, forteller Generalløytnant Svein Ivar Hansen at vi øver mer, seiler mer og flyr mer enn for bare få år siden. Ryktebørsen er kjent med at Generalløytnant Hansen i det samme intervjuet hevdet at han også tror Elvis lever og jobber som politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet. Av plassmessige grunner kom ikke dette utsagnet med i Forsvarsnetts artikkel. Omstillingen var nødvendig. Vi har i denne fireårsperioden fått balanse mellom økonomi og struktur, og vi er på vei mot balanse mellom struktur og oppgaver. Dette skriver Kristin Krohn Devold i siste utgave av Forsvarets Forum. Etter det Ryktebørsen får opplyst, har Forsvarsministeren levert feil manus til Forsvarets Forum. Dette utsagnet var egentlig ment til Asker og Bærums Ballklubbs årsberetning hvor hun er styremedlem. O. Ymse 16 Offisersbladet 05-04

17 TILBAKEBLIKK Da omverdenen oppdaget Afghanistan I århundrer har Afghanistan vært et urolig land, preget av maktkamper mellom de ulike stammesamfunnene - Noe som påkalte beskjeden oppmerksomhet fra verdenssamfunnet. I 1979 ble imidlertid Afghanistan det hardt prøvede objektet for et stormaktsspill. Bakgrunnen var statskuppet som Afghanistans kommunistiske parti gjennomførte den 27. april 1978, bare fem år etter forrige kupp. Det nye regimet møtte straks en voldsom, folkelig motstand. For å overleve måtte kommunistregimet benytte seg av sine sterke bånd til Moskva, og ble stadig mer avhengig av våpen og rådgivere fra Sovjetunionen. Etter som utviklingen i Afghanistan forverret seg, bestemte Sovjet seg for å gå mer aktivt inn i striden. Julen 1979 sto tusenvis av russiske soldater i landet, og på 2. juledag drepte de president Hafizullah Amin (som hadde prøvd å begrense den russiske innblandingen) og innsatte den eksilerte Babrak Karmal som president. Invasjonen var et faktum. Alle tidligere forsøk på opprør eller avvik i Sovjets interesseområder hadde blitt effektivt slått ned. Derfor regnet de fleste politiske observatører med at Afghanistan nå kom til å ligge under sovjetisk dominans i all overskuelig framtid. I virkeligheten hadde russerne fra første stund et uoverkommelig problem: det var nesten umulig å få mobilisert støtte i sivilbefolkningen. Sovjetunionen hadde regnet med at etter et par ukers militære aksjoner ville situasjonen være under kontroll og de kunne trygt trekke seg ut. Etter et par uker var dette langt fra tilfelle. Kun i de største byene hadde den røde armé oversikt. 80 % av landsbygda var under kontroll av mujahidin - et ord som betyr hellige krigere, og ble brukt om afghanske opprørere. Mujahidin hindret opprettingen av lokale, regjeringsoppnevnte administrasjoner. Selvsagt var russerne overlegne når det gjaldt militær slagkraft. Men som sagt er Afghanistan et land som har vært preget av konflikter i århundrer. De var vant med å leve i krig, og hadde følgelig nok erfaring. Og i sitt eget land var det de som dikterte hvordan krigen skulle utkjempes. For eksempel ville russerne, forut for hvert angrep, bombe fiendens territorium fra fly og helikopter, og panservogner ble sendt inn først når alle fiendtlige våpen så ut til å være satt ut av spill. Mujahidin respons var simpelthen å rømme fra angrepssonene og vente tålmodig til besetterne ikke lenger var forberedt på et motangrep. Om nødvendig ventet de i uker og måneder. Mujahidin hadde også det fortrinn at de var langt bedre motivert enn motstanderne. En fanatisk kampglød, oppildnet av religiøs iver og vissheten om at de forsvarte landet sitt mot fremmede djevler ga dem utholdenhet. Russerne derimot, skjønte snart at de slett ikke var velkomne i Afghanistan, og at de uansett ikke hadde ressurser nok til å holde på kontrollen. På det meste hadde USA en halv million soldater i Vietnam. I Afghanistan, som er fem ganger større enn Vietnam, hadde russerne rundt på det meste, og terrenget i Afghanistan er slett ikke særlig oversiktelig. Det afghanske høyfjellet, med sine tusenvis av små landsbyer og etter hvert så berømte huler, passet ypperlig til geriljakrigføring. I disse fjellene var mujahidin-krigerne lommekjente og følgelig totalt overlegne. Selvsagt skjønte russerne etter hvert at de måtte legge om strategien. Militærskoler og treningssentre la opp til spesialtrening for krigføring i Afghanistan. Problemet var at da russerne begynte å omstille seg for alvor, var det allerede for seint. Krigen virket stadig mer meningsløs på de demoraliserte, russiske troppene som i større og større grad ble motivert bare av plikt og overlevelsestrang. Derfor var de også uvillige til å involvere seg i harde bakkekamper med garvete, dødsforaktende geriljasoldater. Enda verre ble det for russerne da Mujahidin begynte å få mer konkrete former for støtte fra omverdenen. Fra 1984 mottok de betydelige mengder våpen og opplæring fra nasjoner som av ulike grunner ikke ville at Sovjetunionen skulle lykkes i Afghanistan. Blant annet fikk de tak i stinger-raketter, som viste seg å være svært effektive mot lavtflygende angrepsfartøy. Det gjorde slutt på dominansen til kamphelikoptrene som lenge hadde vært en av russernes viktigste våpen. I første rekke var det Pakistan, Saudi-Arabia og USA som sendte hjelp til Mujahidin. Fra Saudi-Arabia kom blant annet islamisten Osama Bin Laden for å hjelpe. At Bin Laden fikk støtte fra CIA til å krige i Afghanistan har seinere blitt en av vår tids mest berømte ironiske poeng. På midten av 80-tallet var det tydelig at Sovjetunionen hadde funnet sitt eget Vietnam i Afghanistan. Krigen ble stadig mer upopulær, ikke bare globalt, men også innad i Sovjet. Allerede i 1982 hadde det vært snakk om å trekke seg ut. Men først med Geneve-avtalen i 1988 forpliktet russerne seg til å fullføre tilbaketrekningen innen februar 1989, og de holdt ord. Den russiske tilbaketrekningen betydde ikke fred i Afghanistan; på ingen måte. Straks den ytre fienden hadde trukket seg ut, brøt striden mellom de ulike nasjonale fraksjonene ut igjen. Først de siste tre årene, etter Talibans fall, ser det nå ut som en form for skjør enhet er oppnådd. Den militære betydningen av Sovjets krig i Afghanistan var først og fremst at den beviste at konvensjonell krigføring ikke virker mot geriljakrigere. Og at i det lange løp er moralsk styrke avgjørende for utfallet av en krig. Trond Sætre Offisersbladet

18 Norsk Irak-innsats vil bli savnet BASRA, IRAK: Det er en fryd å være norsk i Irak. Det synes major Baard Ove Nilsen som jobber i den britiskledede divisjonsstaben i Basra. Han opplever daglig hvor høyt det norske bidraget blir verdsatt. AV LØYTNANT KJETIL EIDE (TEKST OG FOTO), PRESSE- OG INFORMASJONSOFFISER, IRAK II - Jeg har merket det hver eneste dag. Når vi har diskutert prosjektene vi gjennomfører i Sør-Irak har vi aldri trengt å bruke tid på de som blir drevet av det norske kompaniet. Det går alltid slik det skal, sier major Baard Ove Nilsen. Han er ansvarlig for forbedring av strømtilførsel for Sør-Irak. Dette er en av de tre behovene som er definert som essensielle for sivilbefolkningen. De to andre er drivstoff og vann. Den multinasjonale staben han jobber i styrer alle operasjonene i Sør-Irak som har humanitær effekt. Så langt har Norge ifølge ham hatt en finger med i de aller fleste viktige prosjektene. - Vi har dyktige folk, som alltid er behjelpelige. I tillegg til deres faste oppdrag dukker det ofte opp ekstra oppgaver. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har måttet be dem om hjelp utover deres faste oppdrag. De har støttet gledelig for å hjelpe prosjektene, sier Nilsen. Han legger til at de norske ingeniørene har brukt timer på det som andre ville brukt evigheter på å få gjort. På den måten har de spart koalisjonsstyrkene mye tid og ressurser. Norwegian Engineer Squadron (NES) har blitt brukt til å oppfylle en plan for foreløpige infrastrukturutbedringer (Emergency Infrastructure Plan). Prosjektet sikter på å forbedre forholdene i Sør-Irak best mulig på kort sikt. Etter hvert som sikkerhetssituasjonen blir mer stabil regner han med at million- og milliardinvesteringene vil komme og etablere mer langsiktige innretninger for eksempelvis strøm- og vannforsyning. Sterkt delaktige - Kompaniet har støttet både med etablering og gjennomføring av mesteparten av prosjektene som har dreid seg om de essensielle behovene. De har fått oppdragene fordi de har de rette kapasitetene, på rett plass, nå. Britene mangler nesten alt av det utstyret nordmennene har, sier Nilsen. Nå spør de seg selv hva de skal gjøre når de norske kapasitetene forsvinner. - De har et kjempeproblem. De har tatt innover seg at det utgjør et kjempetap, og prøver nå å gjøre det beste ut av det. - Hvordan vil de gjøre det? - Det lurer jeg også på. - Hva sier de til deg? - De sier at de prøver fortvilt å få sent ned engelske ingeniørkapasiteter nå. Men de får ikke tak i det de trenger. Og det er nå de trenger det, sier han. Sjefen for maskin- og konstruksjonskompaniet, kaptein Jarle Bøckman, kan bekrefte at det har vært travelt å være norsk i Irak den siste tiden. 80 overtidstimer i måneden - Det har vært helt ekstremt. De har nedlagt et kolossalt arbeid. Hver mann i Maskin har på fem måneder hatt cirka 400 timer overtid i forhold til normale arbeidsdager. Da har jeg trukket fra alle fri- og permdager, sier han. Troppssjefen fastholder at det stort sett har vært enkelt å motivere dem. Men en stund i den andre av de tre periodene i landet var det litt ekstra tungt. Da hadde de fått en rekke såkalte Pri 0 oppdrag. Det vil si oppdrag som har aller høyeste prioritet. Arbeiderne må slippe alt de har mellom hendene og reise ut, uavhengig av hvilke prosjekter de egentlig arbeider med. - Det var i samme periode som selvmordsbombere slo til i Basra-området, og det var mange kontakter (skuddvekslinger) i Amara, forteller Bøckman. 18 Offisersbladet 05-04

19 Nordmennene gjorde mye arbeid leiren Abu Nadjif utenfor Amara i denne perioden. Under oppholdet ble leiren beskutt med granater flere ganger. Nordmennene var også på plass på politiakademiet Camp Chinditt bare timer etter at de hadde blitt angrepet av to selvmordsbombere. Et makabert syn møtte dem, og de fryktet at flere selvmordsbombere ville slå til underveis i arbeidet. Jobben ble unnagjort med høyt tempo. Klokken neste morgen var ny og bedre beskyttelse ferdig. - Guttene har drevet seg selv hardt. De har vist utrolig initiativ og utholdenhet, i støvete og ekstremt varme forhold. Men det har vært en fin opplevelse, og de har gitt uttrykk for at de har trivdes, sier Bøckman. Motivert av å hjelpe En avgjørende motivasjonsfaktor har ifølge troppssjefen vært at oppdragene har hatt en humanitær effekt. De har sett den gode effekten arbeidet har medført for de sivile, og de politistyrkene og soldatene som de har hjulpet med å bygge beskyttelse. - Det er spor etter oss over hele Basraområdet. Og det er jo hele tiden utvikling. Det er flere folk i bybildet, de har mer mat, de har bedre klær, det er flere biler i trafikken og det er mindre søppel i gatene. - Det går i riktig retning, mener han. Noe av æren for den delen av Sør-Iraks utvikling som de norske ingeniørene har stått for gir han til det britiske regimentet de har vært underlagt. - De har brukt oss godt. Vi har fått mange oppdrag og spesielle oppdrag. Dette fordi vi har vært så tungt oppsatt med maskiner, og fordi vi har dyktige maskinførere. Vi har kunnet gjøre oppdrag raskere og bedre enn andre på grunn av den enorme kompetansen vi har hatt med oss, sier Bøckman. Den andre norske kontingenten i Irak teller om lag 150 personer. Styrken overtok for Telemark Engineer Squadron i januar 2004, og avslutter sitt oppdrag i begynnelsen av juli. Ledelseselementet National Contingent Commander (NCC) utgjør 23 personer, og er lokalisert på Basra Air Base. Her inngår også et vakt- og sikringslag på åtte personer. Norge har fire stabsoffiserer i den polskledete multinasjonae divisjonen i Hilla, og fem i den britiskledede divisjonen i Basra. Hovedbidraget fra Norge er Norwegian Engineer Squadron (NES). Kompaniet teller 113 soldater, men har maskinkapasitet tilsvarende en bataljon. NES har blant annet: satt opp 11 vanntanker, hver på liter, i landsbyer i Muthanna-provinsen og i Basra. hatt ansvaret for irrigasjon i Sør-Irak. Det har innebåret å sette i stand vanningsanlegg for å få vann ut til jordbruket. bygget beskyttelse for irakisk politi og for koalisjonsstyrkene. fjernet og destruert eksplosiver. Et såkalt EOD-lag (Explosives Ordinance Disposal) har i første rekke ryddet unna eksplosiver som har ligget i bebygde områder. hatt flere prosjekter for å bygge og utbedre broer og veier, for å bedre forbindelsen mellom irakiske handels- og bosteder. satt opp flere aggregat og dermed medvirket til at flere hundre tusen irakere i dag får strøm. regulert oppstillings- og atkomstmulighetene for tankbilene som skal distribuere drivstoff fra oljeraffineriet på Shaiba. Raffineriet er ett av de største i Irak. Samtidig har styrken samtidig vært med på å bekjempe svartebørshandel med drivstoff ved å tilrettelegge for bedre kontroll av drivstoffdistribusjon. Maskin- og konstruksjonstroppen har flyttet kubikkmeter masse, som tilsvarer en fotballbane med et 11 meter høyt lag sand. De har satt opp åtte kilometer med beskyttende vegger laget av Hesco-bastioner, fylt med sand. I perioden har hver mann i snitt overnattet 26 døgn ute på prosjektene. Maskinene har vært aktive i 7500 timer, og troppen har til sammen tilbakelagt kilometer på irakiske veier. Offisersbladet

20 Terrortrusselen endrer strategien i UK: Mer vekt på LONDON: Kommandør og forsvarsattaché Jan Haga ankom den norske ambassaden i London bare dager før flyene dundret inn i Twin Towers. Nå legger britene mer vekt på å få lettere materiell. Mobilitet blir sentralt, slik at man kan sende tropper rundt i verden raskt, sier Haga som registrerer at det ikke bare er i Norge kuttene kommer. Her i UK skar man ned antall ansatte med etter at den kalde krigen var over. Nå planlegges ytterligere reduksjoner i forsvarsgrenene for blant annet å frigjøre ressurser til materiellinvesteringer, sier han. Av THOR A. NAGELL Offisersbladets utsendte møter Jan Haga på den norske ambassaden i fasjonable Belgrave Square der ambassadene ligger på rekke og rad. Det norske flagget vaier lett synlig på sydsiden av den kvadratisk formede plassen. Forsvarsattachéen har en ekstremt stram timeplan og det var bare så vidt vi lykkes med et innpass. Kontakter i baklomma - Vi er en meget liten militær stab her i ambassaden. Da jeg ankom var det også en assisterende forsvarsattaché ved mitt kontor, men fra 1. august i fjor ble denne stillingen nedlagt. Nå er det kun min utsendte sekretær Guri J. Negarden og meg selv som jobber med vårt felt her på ambassaden, sier kommandør Haga som i tillegg til å være forsvarsattaché i Storbritannia også er sideakkreditert til republikken Irland. Jan Haga (50) tok Sjøkrigsskolen i årene Deretter tjenestegjorde han ved flere avdelinger i Sjøforsvaret. Han tok Stabsskole II i København og jobbet deretter ved Sjøforsvarets Stabsskole og så i Sjøforsvarsstaben på personalsiden. Etter det ble det tjeneste i fellesstab i Forsvarets Overkommando (FO) der han blant annet var med og etablerte Sentralstaben i 1996 som strategisk stab under Forsvarssjefen. Han var også med på gravølet, som han sier, av staben fire år senere. Haga har også ett års utdannelse i ledelse og kompetanseutvikling ved Norges Handelshøyskole samt at han var elev ved Forsvarets Høyskoles hovedkurs i Før han ankom London hadde han et halvår i Fellesstaben ved overkommandoen før han ble fristilt før avgang til tjeneste utenlands. - Denne siste perioden i Norge før utreise var svært viktig fordi du da fikk møte sentrale personer i Forsvarsdepartementet, Utenrikstjenesten og Forsvaret. Da har du kontaktene i baklomma når du kommer ut, og det letter selvsagt hverdagen. Jeg søkte på to steder Stockholm og London. Begge var byer både min kone og jeg absolutt hadde lyst å dra til, og vi er ikke blitt skuffet etter disse tre årene hverken hun eller jeg, smiler Jan Haga som snart overlater roret her til oberst Jon Peder Ryste. Ingen myk start - Vi har hatt tre meget travle år i London, men det er som jeg pleier å si veldig godt å være norsk i Storbritannia. Briter jeg møter har som oftest meget gode relasjoner til nordmenn. Sekretæren min har litt av en jobb når hun på vegne av meg blant annet betjener alle krigsveteranene som var med i andre verdenskrig og som fortsatt henvender seg til oss i forskjellige sammenhenger. Mange etterlyser for eksempel tidligere kontakter hjemme i Norge. Når BBC eksempelvis kjører et program om Vemork og tungtvannsproduksjonen hjemme blir det et skikkelig trykk her etterpå fra folk som vil vite mer. Vi prøver da så godt vi kan med vår lille stab å yte best mulig service, sier Haga. Han begynte i denne jobben 1 august 2001: - Da fortalte min forgjenger at britene nå var på ferie og at alt således lå til rette for meg for en myk start. Edinburgh Tattoo og HM Kongens Garde som deltager samt en meget stor materiellutstilling i London var kjente forhold som måtte tas tak i. Like etter at den offisielle åpningsseremonien på materiellutstillingen var gjennomført, smalt det i USA. Etter 11. september var det full fart med møter. Så hadde vi Afghanistan og Irak. Jeg har absolutt ikke hatt det kjedelig her i disse årene, sier Haga med det som må kunne karakteriseres som et typisk britisk understatement. - Det er vel neppe noen som er uenige i at London i tillegg til de amerikanske ambassadene rundt i verden er terrormål nummer 1. for tiden. Hvordan preger det din situasjon her? - På det personlige plan føler vi oss vel så trygge i Storbritannia som hjemme. Men det er klart vi befinner 20 Offisersbladet 05-04

DIKT AV ANDRÉ BJERKE vedlegg til skolekonsert med trioen Ferner/Juliusson/Agergaard Improvisasjoner over André Bjerke

DIKT AV ANDRÉ BJERKE vedlegg til skolekonsert med trioen Ferner/Juliusson/Agergaard Improvisasjoner over André Bjerke DIKT AV ANDRÉ BJERKE vedlegg til skolekonsert med trioen Ferner/Juliusson/Agergaard Improvisasjoner over André Bjerke VERDENSFRED I STUEKROKEN (fra En jeger og hans hund, 1958) JEG SATT VED LAMPEN MED

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

MILITÆRHISTORISK SAMLING

MILITÆRHISTORISK SAMLING MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL Bakgrunn Jeg vokste opp i nærheten av Sola flyplass der det etter krigen i flere tiår fremover var stor militær aktivitet. Dette vekket

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Av Morten Jentoft, journalist i utenriksredaksjonen, NRK, tel 23048210/99267524 Redaksjonens adresse: NRK - utenriks 0342 Oslo Følgende

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Arild Stavrum. Maradonas mål

Arild Stavrum. Maradonas mål Arild Stavrum Maradonas mål Tre kullsorte, livløse øyne stirret på meg. Jeg så på de to øverste. Ingen bevegelse, de blunket ikke, de var fylt av et rent og purt hat. Jeg så ned på det tredje øyet. Like

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2015 Da er vi kommet til siste månedsbrev for i år. Tiden flyr og vi er alt i juni, og kanskje flyr den like fort som alt annet Men først litt om hva vi gjorde i mai. 4.

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

Reisebrev Den Dominikanske Republikk

Reisebrev Den Dominikanske Republikk Reisebrev Den Dominikanske Republikk Rundt denne tiden for akkurat et år siden var jeg godt i gang med søking, papirarbeid og valg av land. Hvor i verden ville jeg tilbringe et helt år? Ville jeg i det

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål?

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? 9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? Det er ikke mer en sånn cirka fire minutter å gå fra huset til Edgard og til huset mitt. Det er akkurat så langt at jeg rekker å bli litt sånn stigende

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

5 på 5 til Polen. Eller hvordan overleve med 2 gamle, ukurante sykler og 3 barn på tur.

5 på 5 til Polen. Eller hvordan overleve med 2 gamle, ukurante sykler og 3 barn på tur. 5 på 5 til Polen. Eller hvordan overleve med 2 gamle, ukurante sykler og 3 barn på tur. Innledning I år skulle feieturen gå rundt i Polen, med en planlagt stopp i Krakow. Dette var åstedet for FIM Rally

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Martin Johnsrud Sundby, landslagsutøver i langrenn Dagfinn Ringås, direktør i Microsoft Norge

Martin Johnsrud Sundby, landslagsutøver i langrenn Dagfinn Ringås, direktør i Microsoft Norge Bertrand har lært meg å sette meg den typen mål som er så spesifikke og kule at de gjør noe med følelsene mine. Det er ekstremt ambisiøse mål som jeg virkelig tror på og lever etter. Og det å gå inn i

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

ONNERVANNSPOSTEN. Hei alle medlemmer av Kristiansand dykkerklubb

ONNERVANNSPOSTEN. Hei alle medlemmer av Kristiansand dykkerklubb Formannens hjørne: Hei alle medlemmer av Kristiansand dykkerklubb Postboks 1077,Lundsiden 4687 Kristiansand Org nr 983 100 368 Bankgiro 3060 21 30319 Utgave februar 2013 Innhold: Formannens hjørne Innkalling

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen:

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen: Livet på avdelingen: Feiekosten er en stor favoritt for tiden. Vi har mange flinke feiere som feier både gulv og tepper.. Krypende post Uke 42 Epledagen: Fredag 17.oktober var det epledagen!! Dette ønsket

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

SMS Kontaktkonferanse

SMS Kontaktkonferanse 1 c SMS Kontaktkonferanse Tid (dato, fra kl til kl): 15.-16.februar 2007 Sted: Hurtigruten Innkalt av (avd og person): Generalsekretær Bjørn Krohn Ordstyrer: Generalsekretær Referent: Max J Hermansen /

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen. Ubehag. Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner

Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen. Ubehag. Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen Ubehag Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner Du kan ikke overlate kjærligheten til følelsene Psykolog Frode Thuen Innhold 1. Håpet Om hvorfor du ikke kommer

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

En ankomst. Versjoner

En ankomst. Versjoner En ankomst. Versjoner Alt skjedde på en gang, hulter til bulter, og ingen har klart å finne ut av rekkefølge og årsak, det var meg, sa T. Kanne senere, det var min telefonsamtale den søndag ettermiddagen,

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Forsvarets høgskoleforening

Forsvarets høgskoleforening Forsvarets høgskoleforening FHS-Alumni Årsberetning 2010 Til årsmøtet 17. mars 2011 fra styret 2010 Årsberetning 2010 1. Styret i 2010-2011 Styreleder velges hvert år, styrmedlemmer for to år av gangen.

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene.

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene. På skråss med Aftenposten Morgen 22.05.1999 DEVOLD SIMON FLEM Seksjon: Nyheter Sistesiden Side: 56 Krigen i Kosovo og Jugoslavia Jeg får mange brev fra barn og tenåringer som skriver om det som skjer i

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

FICC-Rally sommeren 2004

FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 Nå som Norsk Bobinforening har vært medlem av FICC en stund, har jeg lyst til og skrive litt om verdenstreffet som FICC arrangerer hvert år. I de senere

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå.

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. ÅRSRAPPORT 2012 Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. Agdesiden Garnisons Compagnie Kristiansand Veterankompani Kompaniet har i året hatt 14 trenings/sosiale kvelder på Odderøya. Medlemstallet

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer