Fra hårspray til håndgranater. Nr 4/2010 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk. FLTs raskeste medlem

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra hårspray til håndgranater. www.flt.no. Nr 4/2010 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk. FLTs raskeste medlem"

Transkript

1 Nr 4/2010 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Fra hårspray til håndgranater FLTs raskeste medlem 1

2 INNHOLD LEDER Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: Leder side 3 Gardermoen: FLTs raskeste medlem side 4 Gardermoen: Hun sørger for sikkerheten side 6 Horten: Endte opp med håndgranater side 8 Blodbadet må fordømmes 31. mai gikk Israel til et brutalt angrep på skip på vei til Gaza med nødhjelp. Minst ni mennesker ble drept i aksjonen, kanskje så mange som 19. Mest sannsynlig åpnet de israelske soldatene ild mot ubevæpnede aktivister som lå og sov. Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: Grafisk produksjon: GLOG as E-post: Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Forsidefotoer: Tor Berglie Horten: Legger inn årene side 10 Bilbransjen går bra side 12 En bedre skole, hva skal til? Side 14 Truete arter: Ta det alvorlig side 18 Tips for tillitsvalgte side 22 Arbeidsmiljøopplæring: Se til Danmark side 24 Pensjon: Hva får jeg? side 26 Utdanning: Dette tilbyr FLT side 28 Fra vitenskapens verden side 32 Bank og forsikring side 34 Flåten som ble utsatt for en israelsk militæraksjon før morgengry mandag, lå i internasjonalt farvann. Angrepet er dermed et brudd på gjeldene rett om grenser til sjøs. Om dette forholdet hersker det ingen tvil, Israel har selv innrømmet at angrepet fant sted i internasjonalt farvann. Israel hevder dessuten at Gaza ikke lenger er okkupert område. Derfor har landet heller ingen rett til å stanse skip som kommer inn i territorialfarvannet til Gaza. Gaza er et lite område. Arealet er på bare 360 km², og innbyggertallet er 1,4 millioner. Det har i åresvis vært en blokade av området, både fra israelsk og egyptisk side. Palestinerne på Gaza-stripen trenger desperat nødhjelp og varer til å bygge opp området. Sekretariatet i LO var raskt ute og fordømte det israelske angrepet. I en uttalelse fra 31. mai heter det: Israels maktbruk mot flåten med mennesker og varer på veg til Gaza, er uakseptabel. Israel har ingen rett til å borde skip i internasjonalt farvann. Det som nå skjer er svært alvorlig og kan ikke forsvares. Israel må umiddelbart avstå fra videre maktbruk og la skipene få fortsette fram til Gaza. Norge og det internasjonale samfunnet må legge press på Israel, slik at landets politiske myndigheter garanterer for sikkerheten til de som er på båtene. Det som nå har skjedd er et overgrep mot de som er skadet og drept og sivilbefolkningen på Gaza. Dette er nok et eksempel på at blokaden må opphøre, og at konflikten må få en politisk løsning. LO støtter regjeringens initiativ om å be FNs generalsekretær iverksette en uavhengig internasjonal gransking av den israelske bordingen av Gaza-konvoien. FNs sikkerhetsråd fordømte 1. juni aksjonen og krevde en uavhengig og troverdig etterforskning av hendelsen. Sikkerhetsrådet sa også at sivilpersoner og skip som nå befinner seg i Israels varetekt, umiddelbart må bli løslatt. Israel på sin side hevder at det var menneskene om bord på skipene på vei til Gaza som satte i gang voldshandlingene. Det blir hevdet at folkene ombord er terrorister. Dette er en meningsløs propaganda. Selv ikke de som sprer disse opplysningene kan tro på dem. Den blodige aksjonen har full støtte fra den israelske regjeringen. Statsminister Benjamin Netanyahu ga umiddelbart sin fulle støtte til blodbadet i Middelhavet. Det er for øvrig ikke første gang Israels regjering er i hardt vær: En FN-rapport konkluderte med at landet begikk krigsforbrytelser i forbindelse med Gaza-krigen i Det er på tide å få stilt de israelske lederne til ansvar for sine handlinger akkurat på samme måte som andre krigsforbrytere blir det. Astor Larsen Redaktør Denne kvinnen på Gaza-stripen har ingenting tilbake etter at Israel jevnet huset hennes med jorda. Foto: Samfoto 3

3 Tekst: ASTOR LARSEN 211 KM/T UTEN FRYKT Vinner av worldcup 2010: LINDA BAGINSKI Speed Ski Speed Ski foregår i bratte spesialbakker som er spesielt laget til formålet. Bakkene er om lag en kilometer lange. Det fins rundt 30 bakker rundt i verden, mange av dem ligger høyt for å redusere luftmotstanden. De første 300 til 400 meterne blir brukt til å komme opp i fart, topphastigheten blir så målt de neste 100 meterne og de siste 500 meterne er bremsesonen. I konkurranser som det internasjonale skiforbundet (FIS) arrangerer er utgangspunktet at hastigheten ikke skal komme over 200 kilometer i timen. Speed Ski var oppvisningsgren i OL i Albertville i Hun har oppnådd en hastighet av 211,52 kilometer i timen på ski. Hun ble vinner av World Cup i 2010-sesongen. Øvelsen er Speed Ski. Hun er selvsagt medlem i FLT. Linda Baginski er ikke helt som andre FLTere. Hun driver med Speed Ski og vant verdenscupen i år. Til daglig bor hun i Akershus, ikke langt fra Gardermoen som er der hun jobber, i SAS. Hvordan det hele begynte? Linda forteller: Jeg er vokst opp i Stockholm, og jeg likte alpint og drev med det. Men i Stockholmsområdet er det bare slalåmbakker og jeg likte fartsdisiplinene. Så i 2002 startet jeg med Speed Ski. Her i Norge er det ikke noen tallmessig stor idrett, det fins en fire, fem utøvere i Norge. Men jeg er svensk statsborger og tilhører det svenske landslaget. I Sverige er det langt flere som driver denne idretten. Speed Ski er kanskje stort i USA? Nei, det er ikke det. De store landene er Frankrike, Italia og Sverige. Av egen lomme Hun deltok i åtte WC-renn denne sesongen. Og det er så som så med støtte. Noen egen sponsor har hun ikke. Men vi som er på landslaget får jo litt støtte fra det svenske skiforbundet. Jeg betaler en god del selv, ja. Men jeg har en hyggelig arbeidsgiver som gir meg permisjon uten lønn. Det koster? Ja. Smøring er svært dyrt. Det er bare fluor som teller. (Vi snakker ikke her om fluor á la den vi finner i tannkrem eller fluortabletter, men like fullt en fluorforbindelse). Men jeg får kjøpe fluor-smøringen til halv pris. Likevel er det svært dyrt. Og jeg er blitt god til å smøre, jeg må gjøre det selv. Jeg tør si jeg er blitt en ekspert på det området. Så når jeg går på langrenn så skøyter jeg, jeg går ikke klassisk, for god med festesmøring er jeg ikke. Så legger Linda ut om optimale forhold i Speed Ski: Det skal helst være sol, noen pluss- 4 5

4 grader i lufta, men helst kaldt om natta. Da kommer hastighetene. Og det må selvsagt være bratt. Forsto jeg henne rett er det snakk om et fall i løypene på opp mot 40 grader. Er det mye utstyrshysteri i sporten? I grunnen ikke. Det fins spesielle speed ski. De må maks være 240 cm lange og maks veie 15 kilo. Gummidressen vi bruker kommer fra en eneste fabrikant. Hvor fort går det an å kjøre? Verdensrekorden er vel på 251,4 kilometer om jeg husker riktig. Det går fort unna. I det siste rennet denne sesongen, det som ga meg WC-seieren, var jeg oppe 189 kilometer i timen. Jeg vant med to hundredeler. Ingen redsel Sporten må jo være livsfarlig? Nei da. Det er langt færre skader i speed ski enn i andre fartsdisipliner, som utfor. Vi kjører jo rett fram, ingen svinger som gjør at du kan fare ut i sikkerhetsnett. Ingen på speed ski er blitt drept de siste 30 årene i konkurranser. Ramler du får du jo en del brannsår, det er det hele. Du er aldri redd? Nei, ikke redd, men jeg er jo nervøs noen ganger. Men det er bare å sette utfor. Hva skal til for å bli god i denne idretten? Alle er vi jo aerodynamisk forskjellige. Jeg gjorde noen små forandringer siste sesong, en liten justering av sittestillingen. Det er jo ikke minst luftmotstanden som betyr noe. Fikk nye staver. Og så gikk det plutselig bedre. Hvor lenge skal du satse? Jeg hadde egentlig tenkt å gi meg etter denne sesongen. Men etter at jeg stakk av med sammenlagtseieren har jeg bestemt meg for ett år til. Så får vi se. Linda Baginski er utdannet flymekaniker fra Sverige. Nå planlegger hun det daglige vedlikeholdet av SAS-fly. Hun understreker at det er sikkert å fly. Linda Baginski Født: 1982 i Stockholm Sivilstand: Ugift Jobb: Planlegger i SAS (vedlikehold) Bodd fem år i Norge HUN SØRGER FOR SIKKERHETEN Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE SAS på Gardermoen er arbeidsplassen til Linda. Og hun er med i FLT-avdeling 102. Men opprinnelig kommer hun fra Sverige, vokst opp i Stockholm, og med polske aner. I utgangspunktet utdannet som flymekaniker. Ikke helt vanlig for en jente å utdanne seg i den retningen, det er vel ikke så mange kvinnelige flymekanikere? Nei, det er vel ikke det. Men jeg passet ikke inn i den teoretiske skolen. Dysleksi? Nei, på ingen måte, jeg er bare litt rastløs, ikke noe annet. Du jobbet med å skru i Sverige? Ja, men her i Norge begynte jeg med å være inspektør av komponenter, jeg har også jobbet med innkjøp. Nå jobber jeg som planlegger, jeg tror forresten jeg er flinkest på det området. Daglig vedlikehold Det er daglig vedlikehold hun planlegger, vi kan nesten si nattlig vedlikehold. Hun planlegger hva som skal gjøres med flyene neste natt så selv kan hun jobbe dagtid. Når flyene står på bakken om natta, enten det er i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger eller Tromsø, blir de ettersett. Blir det funnet mye feil? Noe blir jo funnet, ja, men vi har prosedyrer og regler for alt. De aller fleste feilene er helt ufarlige for sikkerheten. Er det feil vi anser som farlige blir flyet stående på bakken. Så snakker hun om duplicate inspection. Det betyr at en jobber med flyene, og at en annen sjekker alt som er blitt gjort. De mye omtalte askeskyene, er de farlige, eller er det bare hysteri? De er farlige ja, jeg mener det ikke bar noen overreaksjon å stenge luftrommet. Dessuten: Bedre safe enn sorry, er det ikke det det heter? Aktiv i avdelingen Så forteller hun at lønnsnivået er bedre i Norge enn i Sverige. Det var en av grunnene til at flyttet, jeg legger ikke skjul på det. Men viktigst var kanskje kjærligheten, den brakte som henne over til Norge, sammen med tilbud om jobb i SAS på Gardermoen. Kjærlighetsforholdet er for lengst slutt, forteller hun. Men i Norge er hun blitt, og hun understreker at hun trives på jobben, selv om hun ser på framtida med en viss uro. Det går jo ikke så bra med SAS, med eller uten askestans. Redd for å miste jobben? Ærlig talt, jeg veit ikke hva som skjer om det blir ytterligere kutt her på Gardermoen. Det kan hende jeg ryker, men jeg er jo ikke avhengig av å jobbe med fly, mange med min utdannelse er for eksempel i oljebransjen. Du meldte deg raskt inn i FLT etter at du kom til Norge. Ja, jeg forhørte meg litt med noen av kollegaene om dette med organisering og så dukket Arnstein opp (Arnstein betyr Arnsstein Aasestrand, nå nestleder i forbundet) og så var det gjort. Men jeg hadde jo vært organisert i et LO-forbund i Sverige. Du er fornøyd med FLT og avdeling 102? På alle måter, men jeg må jo si at reagerte litt i første omgang på hva medlemskapet koster. Jeg syns det var dyrt, ja. Men jeg har vel skiftet menining, jeg har tatt fem kurs gjennom Addisco og fått tilbake innbetalinga mange ganger. Addisco er et strålende tilbud. Ok, det betydde at jeg strakk meg enda litt lenger, først jobb, så trening og World Cup, så Addisco. Jeg vil si at FLT er langt bedre forbund enn LO-forbundet jeg var med i Sverige. Du må forresten få med at jeg er blitt nestleder i avdeling 102. Det blir mest til at jeg driver fagforeningsarbeidet om våren, sommeren og høsten. Om vinteren er jeg jo opptatt med å vinne World Cup i Speed Ski. Det er virkelig høyt tempo på Linda Baginski. 6 7

5 FRA HÅRSPRAY TIL HÅNDGRANATER Det var ikke forsvaret Bjørn Christensen satset på i sin ungdom. Han utdannet seg til damefrisør. Han endte opp med håndgranater. Tidligere var det også produksjon av ammunisjon på Løvøya utenfor Horten. Det er det slutt på. I dag er desarmering som blir gjort. Ammunisjon, handgranater, større granater og miner. Men når Ledelse og Teknikk er på besøk en vakker dag i mai står det meste stille. Stillingen til Bjørn står ledig og vil gjøre det en kort tid framover. Dermed er det ikke lov å desarmere ammunisjon. De ansatte driver med vedlikehold. Men om kort tid kommer en major og overtar. Bjørn er sivilist. - Desarmering av ammunisjon, det høres jo livsfarlig ut? - Men er det ikke, påpeker Bjørn. Sikkerheten går foran alt annet, og det fins prosedyrer såkalte stående operasjonsprosedyrer (SOP) for hvordan alle operasjoner skal gjøres. Det står beskrevet i detalj for hvordan det skal gås fram. Vi har ikke hatt en eneste alvorlig ulykke her så lenge jeg har jobbet her. - Forsvaret er gode på regelverk. - Ja, forsvaret er det, fins ingen mangler i den retningen på godt og vondt. Det sto i sin tid retningslinjer for hvordan falle om sykkelen veltet: Fall kontrollert til høyre. For å si det sånn: Noe er bra, noe er det ikke, men her hos oss er det helt nødvendig med strikte retningslinjer. - Ingen uhell? - Nei, ikke noe som spesifikt gjelder ammunisjon. Men vi har jo hatt noen uhell her vi også som på en hvilken som helst annen arbeidsplass. Vi hadde riktignok en brann i 2000, og det kunne gått galt, men gjorde det ikke. Vi fikk etter hvert kontroll. - Og dere øver jevnlig på sikkerheten? - Det er klart, stadig øvelser for å trene. Alle veit hvilke oppgaver de har om alarmen går. Øvelsene er uten forhåndsvarsel bortsett fra brannvesenet i Horten som får beskjed på forhånd her blir sikkerheten drillet inn. Dessuten hender det jo at vi får utilsiktede øvelser, og da får heller ikke brannvesenet forhåndsbeskjed naturlig nok. De er uansett raskt på pletten. Bjørn kan fortelle at det var adskillig mer aktivitet i Horten tidligere. Marinebasen forsvant på 1960-tallet til Bergen. Orlogsstasjonen ble lagt ned på 2000-tallet og befalsskolen har nettopp flyttet. Nå er det desarmering av ammunisjon som står på programmet, og i tillegg blir området brukt til øvelser, for eksempel for Garden. - Horten ligger sentralt, det er bare en times kjøring fra Oslo, påpeker Bjørn. ET PRAKTFULLT OMRÅDE Forsvarets anlegg i Horten ligger på et praktfullt område, to mindre øyer utenfor Løvøya (som strengt tatt ikke er noen øy lenger etter at sundet ble fylt igjen). De to øyene heter Mellomøya og Østøya. Her er det virkelig idyll, og Løvøya som har en mengde hytter, er et dyrt område. En fin campingplass holder også til her. Nesten litt synd at to av øyene er militært område og ikke åpen for allminnelig ferdsel. Men enda verre er det at bygningene på forsvarsøyene forfaller, mange av dem er fredet. - Så lenge vi brukte bygningene ble de holdt i orden, det ble gjort vedlikehold. Men når bruken tar slutt kommer forfallet raskt på gamle trebygninger. Plutselig på et av husene oppdaget vi at vannrørene hadde sprekt på grunn av kulda. Sånt ødelegger mye. Vernemyndighetene er ikke blide, men i det siste har Forsvarsbygg blitt mer aktive når det gjelder byggene og satt i gang flere utredninger om hva som bør skje. - Du planla ikke en karriere i forsvaret? - Nei, slett ikke, Jeg utdannet meg i hine hårde dage som damefrisør. Etter at jeg flyttet tilbake fra Drammen til Horten begynte jeg også å jobbe som det. Det var og er dårlig betalt om du er ansatt i en salong. Ved en tilfeldighet søkte jeg en jobb i forsvaret her, det var den gangen staten betalte bra, jeg tror jeg gikk opp kroner på et år, det var mye penger. Siden har jeg blitt. Det er for øvrig sånn at kona også er utdannet damefrisør. Hun har endt opp som namsmann på Horten politikammer. Sånn kan det gå. Så avslutter Bjørn. - Forsvaret har vært en god arbeidsplass, det må jeg si. Og uansett hvordan det endte: Fortsatt er han pen på håret. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE 8 9

6 Han ble avdelingsleder i avdeling 3 Horten så tidlig som i Nå har han lagt inn årene nesten. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Bjørn Christensen er en av FLTerne i det norske forsvaret. Han er sivilist, men satt fram til 1. mai i en majors stilling. - Vi er jo ikke så mange her i Horten som er tilknyttet forsvaret. Her ute på øya hvor jeg jobber, er jeg aleine. Inne i Horten, på det vi kaller tungt vedlikehold, er det åtte organiserte FLTere. Dessuten har vi noen FLTere på Håkonsvern i Bergen. Og en stor kontingent på Kjeller, det er de som steller med F 16-flyene våre. HORTEN FLT PERSONLIG HISTORIEN TIL MARINEN I HORTEN I 1818 ble det vedtatt å opprette en orlogsstasjon i Horten. To år seinere begynte anleggsarbeidene for et verft for bygging av orlogsskip. Det første skipet, en fregatt, ble sjøsatt Verftet het først «Hortens verft», siden «Marinens Hovedværft» fram til kong Oscar I gav det navnet «Carljohansværn værft» i Fra 1850 hadde det da overtatt som hovedstasjon for marinen etter Fredriksvern i Stavern, en rolle det hadde helt fram til Da overtok staten verftet og døpte det om til Horten Verft A/S. Horten verft ble lagt ned i Tidligere var Karljohansvern såkalt standkvarter for Østlandet sjøforsvarsdistrikt. Karljohansvern kan fremdeles fungere som base ved en eventuell krig eller krise. Sjøforsvarsdistrikt Sør ble nedlagt juli Befalsskolen for kystartilleriet (BSKA) på Oscarsborg ble slått sammen med Befalsskolen for marinen (BSMA) og samlokalisert på Karljohansvern fra august 2002 som BSS (Befalsskolen for Sjøforsvaret), Marinemuseet og en avdeling av Forsvarets forskningsinstitutt. BSS er nå flyttet til Bergen. Bjørn har vært hovedtillitsvalgt for FLTerne i forsvaret. FLT har hatt god bruk for meg, forbundet har hatt en mann som kan statens regelverk. Det er vel ikke hovedkontorets sterke side, sier han med et smil. Han har også vært vara for Lars Fuglesang i LO Stat. MANGE ÅR Men FLT i Horten er langt mer enn forsvarsansatte. Avdeling 3 har 269 medlemmer, medlemmer som er organisert på en rekke bedrifter, blant annet Kongsberg-gruppen og Simrad som har rundt 50 medlemmer. - Det er blitt noen timers jobbing for FLT opp gjennom årene. - Jeg tør si mye jobbing, svarer Bjørn raskt, ikke minst på fritida, men også i arbeidstida. Du må være mer enn måtelig interessert for å holde på like mye som jeg har gjort. Betaling er det jo ikke snakk om. Han startet som så mange andre i det daværende Jern- og Metall, så fikk han en jobb som verksmester og meldte overgang til FLT. - Jeg husker ikke helt når jeg ble leder i avdelinga, jeg har for øvrig også vært kasserer og sekretær. Jeg satt i det gamle landsstyret for Vestfold i mange år. Det har blitt noen landsmøter opp gjennom årene. - Hvorfor denne interessen for fagbevegelsen og viljen til å ta på seg verv? - Enkelt sagt, jeg klarte ikke å holde kjeft og da ender det ofte på denne måten. Det har blitt hobbyen min kan du kanskje si. Dessuten har jeg en kone som har syns det har vært ok at jeg har drevet på. Som hun sier: Jeg ville ikke tatt over Bjørns tillitsmannsarbeid, men jeg er glad for at noen gjør den jobben. på landsmøtet i 2005 som sa at bare medlemmer som er i jobb, er valgbare. Jeg kan jo skjønne intensjonen med vedtaket, en foryngelse av tillitsmannsapparatet, og kanskje ville det vært riktig å si at en avdelingsleder må være i arbeid. Men ikke for et helt styre. Det fins en masse engasjement og mye erfaring som FLT nå går glipp av. Pensjonistene er en ressurs. - Hva syns du er FLTs sterke sider? - Selvsagt Addisco. Men det er viktig å få inn i hodene på de som sitter i avdelingsstyrene rundt i det ganske land at FLT må synliggjøres, få vist fram hele navnet, Forbundet for Ledelse og Teknikk, ikke bare FLT. Vi må spisse oss opp mot forbundet vårt, ikke først og fremst opp mot LO. Jeg er medlem i FLT, ikke i LO, det er forbundet som er med i LO. Det må mer aktivitet rettet mot høyskolene. Her bør det spanderes noen penger og sørge for at FLT er til stede når skolene starter hver dag i minst en måned. Så legger han til: - Det er jo en fordel av vi ikke er så store, det er kort vei til forbundskontoret og administrasjonen. Jeg kan gå rett til lederen i FLT når jeg har problemer. Vi må være oss bevisst at vi er et nisjeforbund. Det har mange fordeler. Se på Norsk Tjenestemannslag, de organiserer alt fra vaskehjelper til direktører. Det er ikke heldig. FOTBALL Det har ikke bare vært fagbevegelsen for Bjørn, og det kom som en overraskelse når han fortalte det, men i sin ungdoms vår var Bjørn en svært dyktig fotballspiller. - Jeg var i Strømgodset i 1969, det var den gylne årgangen med Steinar Pettersen og co. Men dessverre ble jeg skadet i sesongoppkjøringa og gikk dermed glipp av en dobbeltriumf det året. Jeg var rask, 11 blank på hundremeteren og spilte spiss. Jeg var skadet i seks måneder og kom ikke tilbake på øverste nivå. Gamle miner som ble skjært i to, var populære å bruke som griller. Det ble det slutt på fordi noen trodde de kunne eksplodere. Pensjonist, det betyr at Bjørn nå er ute av styret i avdeling 3. Strengt tatt er han ikke så veldig fornøyd med det. - Det er en kjent sak at jeg var uenig i vedtaket 10 11

7 Gode tider i bilbransjen Mange kjøper dyre biler i Gjøvik, konstaterer daglig leder Kjell Petter Nicolaisen og serviceleder Morten Gulbrand Det er hektiske dager for serviceleder Morten Gulbrandsen hos Møller Bil Gjøvik. Gutta i Møller Bil Gjøvik AS klager ikke. I fjor var omsetningen på hele 183 millioner. De millionene fordeler seg på 335 nye og over 400 brukte biler. Pluss verkstedtimene som kom opp i Det er gode tider på Gjøvik, med andre ord. Krisa er avblåst. I alle fall for noen. Hvermansen på Gjøvik stikker gjerne innom Møller Bil og kjøper seg en splitter ny Audi eller Volswagen til en halv million eller mer. Luksusdoningen Audi A8 til 1, 2 millioner kroner regner de også med å selge et par stykker av. Markedet for slike biler er også der. Folk har penger. Gjerne unge mennesker som eier flere firmaer og som har gjort det bra. Eller etterkommerne av lokale industrimagnater som fortsatt har penger på kistebunnen. Samt bilentusiaster som prioriterer å bruke mye penger på bil. Men hvermansen som har råd til å kjøpe seg en bil i halvmillionkronersklassen burde kanskje heller ikke klage? Langveisfarende kunder - Mange slet her på Gjøvik i kriseåret. For oss derimot var fjoråret som normalt tross finanskrisa, selv om vi hadde trodd at det skulle bli tøffere. Vi har lettsolgte produkter, golfen for eksempel selger seg selv. Det er en populær bil. Med audi gikk det også godt. Det samme gjaldt nyttekjøretøy, heller ikke der merket vi noen forskjell. Det forteller Morten Gulbrandsen, en av to serviceledere hos Møller Bil, én av ni bilforhandlere på Gjøvik. Og den eneste FLT-eren, bør vi vel tilføye. Jobben som serviceleder går ut på å betjene kundene i forhold til service og reparasjoner. Sette opp Tekst: og foto: TERJE HANSTEEN timeavtaler, koble kunden til riktig bilmekaniker. Blant annet. Salg har han derimot aldri drevet med. Det tror han selv at han ikke ville ha egnet seg til. Likevel kommer Morten tett på kundene og trekker fram noen fellestrekk. - Kundene har blitt mer prisbevisste og kvalitetsbevisste, merker vi. De er mer skeptiske. Mange vil at vi bruker originaldeler og de er bevisste på den jobben vi gjør. De litt eldre, da snakker vi om folk på femti pluss, veit hva de vil ha. Vi har som merkeverksted ord på oss for å være dyrere på service, men det er vi jo ikke. - Hvordan klarer dere å holde på kundene? - Vi må få dem til å føle seg vel, føle at vi tar vare på bilene deres. Folk ringer rundt og shopper priser, det er det ganske mye av om dagen. Selv får vi jo telefoner fra hele fylket, blant annet har vi mange kunder fra Gudbrandsdalen og fra andre siden av Mjøsa. Det kan nok skyldes at det bare er vi her i distriktet som selger audi. Ja det ringer folk helt fra Sør Trøndelag. Da tror jeg det må ha noe med kjemi i gjøre. Så er det nok også noen gjøvikfolk som reiser den andre veien for å kjøpe bil. - Du må vel bruke litt psykologi i møte med kunder? - Joda, det må vi jo for kundene er forskjellige. Noen ringer om hver minste detalj, andre for- venter at alt skal være i orden når de har hatt bilen inne. Den eldre garde føler seg ofte usikre på all teknologien. Så er det noen kunder som må snakke direkte med mekanikerne for å være sikre på at de skjønner hva mekanikerne snakker om. Daglig leder og selger Kjell Petter Nicolaisen innrømmer at han fortsatt får et kick når han har solgt en bil til en kunde. Men det er ikke noe enklere å selge biler i dag enn tidligere. Heller tvert imot. Hektisk jobb Det er ikke mye lediggang for Morten hos Møller Bil. Han beskriver jobben som rimelig hektisk og til tider stressende. I løpet av den timen vi hadde sammen, hadde det allerede hopet seg opp en stor bunke med henvendelser. Daglig er tjue til tretti biler innom til service eller reparasjon. Et sted mellom tretti og førti telefoner per dag er normalt, i tillegg til kundene som står foran disken og venter. Samt mekanikere som skal ha svar på ulike spørsmål. -Joda, det hender det går en kule varmt her. Jeg fikk en bratt lærekurve da jeg tok til for seks år siden, etter å ha jobbet på Dokka i mange år. Egentlig var det tilfeldig at jeg havnet her. Jeg mekker ikke bil og jeg har heller ikke noen lidenskap for bil. Arbeidsmiljøet er veldig bra her, alle drar i samme retning. Dessuten er det en fordel å være med i en kjede med mye støtte i ryggen. I disse dager utvider Møller Bil med 350 kvadratmeter. De skal skille Volkswagen og Audi for å kunne spesialisere seg og bli gode på begge produktene. Audi valgte vi fordi det er et bra marked her oppe for det bilmerket. Audi vinner stadig mer terreng fordi de er innovative, mener Nicolaisen. Savner innflytelse - Hva betyr medlemskapet i FLT for deg? - En trygghet hvis det skulle bli permitteringer og oppsigelser, svarer Morten kjapt, selv om han vet at det neppe kommer til å skje. Men likevel. Foreløpig er han en ensom FLT-svale hos Møller Bil. Han ser imidlertid muligheter for å verve et par til og han har prøvd seg uten å få helt napp. Enn så lenge. Han er enig i at det kan være vanskelig å rekruttere folk i gode tider. Hos Møller Bil er det Fellesforbundet som råder med ti organiserte bilmekanikere. Og de legger løpet for lønnsforhandlingene. Akkurat den biten er Morten ikke helt fornøyd med. - I dag er det slik at jeg må følge verkstedsoverenskomsten. Kanskje det burde være slik at vi FLT-ere kunne føre våre egne lønnsforhandlinger. Jeg savner muligheten til å ha innflytelse. Hva som er løsningen? Jeg må vel gå til ledelsen, sier Morten som satt i avdelingsstyret i avd 15 Gjøvik i flere år. Stort potensial i bilbransjen Hvordan er muligheten for rekruttering til FLT i bilbransjen? Spørsmålet ble stilt til Tormod Pettersen, leder for avd 15 Gjøvik og medlem av forbundsstyret. - Vår avdeling gjorde et fremstøt mot bilbransjen for noen år siden. Den gangen besøkte vi alle bilverksteder i Gjøvik-området. Vi delte ut brosjyremateriell på alle bedriftene, samtidig som vi inviterte til et informasjonsmøte vedrørende FLT. Der hadde vi også invitert vår forsikringskontakt som skulle fortelle om våre forsikringer og så videre. På møtet møtte det kun én person utenom styret, og han var allerede medlem. Vi mente da i vår evaluering at vår kampanje var mislykket. I etterkant av denne kampanjen så har det imidlertid vist seg at vi fikk en god del medlemmer i bilbransjen i vårt nærområde. Antagelig så har besøkene og brosjyremateriellet vi delte ut gjort at vi ble kjent. - Under våre besøk fikk vi inntrykk av at de fleste var organisert i Lederne og noen var også i Fellesforbundet. På de verkstedene hvor vi hadde flere potensielle medlemmer, så har de meldt seg inn hos oss. For eksempel på Bertel O. Steen og Bilia Trucksenter. Potensialet for nye medlemmer i denne bransjen er antagelig fortsatt ganske stort. Det er blant annet flere større verksteder i Gjøvikområdet som vi ikke organiserer på, avslutter Pettersen

8 Skolen seirer på bortebane Halvparten av yrkesfagelevene i videregående skole dropper ut før fullført løp. Enkelte får en ny sjanse med praksis i arbeidslivet, og tungtygget teori forklart med arbeidsrelevante eksempler. Bør flere få sjansen? Tekst: ØYSTEIN HAGEN Foto: ØYSTEIN HAGEN og TOR BERGLIE Oslobydelen Nydalen framstår nystriglet. Moderne T-banedesign, og BI-fasaden midt imot. BI fronter for nye næringer, som konkurrerer med de gamle om arbeidstakerne. Uten minimum fagbrev får du ikke arbeid, heter det. Stadig flere unge trygdes uten å ha fått innpass i arbeidslivet. I nabolaget bygger Veidekke AS nye Nydalen skole. En gruppe unge voksne går på skole på byggeplassen. De håper å få lærlingplass. Kurslederne for SPB, Richard Ramsland og Per Otto Øverby har lang fartstid i byggebransjen, og solid lærerpraksis i yrkesfag på videregående skole (vgs), og sier videre; Bransjen trenger flere med fagbrev, særlig i betongfaget. Det er holdt SPB kurs i Østfold, Vestfold og Oslo, men de siste 10 årene bare i Oslo. Totalt har ca 150 elever fullført kursene. Ingen vet om NAV vil fortsette å betille kurs. (De har bekreftet at de ikke bestiller kurs med oppstart høsten 2010) Ramsland og Øverby byr på kaffe og rullekake. Må bestå Studieåret går mot slutten. SPB har kursdeltakerne ute i praksis hos de største aktørene i byggebransjen Skanska, BundeBygg, Selvaag, NCC, Backe og Veidekke. De fleste elvene får lærlingeplass i en av disse bedriftene når kurs og eksamen er sluttført. Etter praksisperioden følger eksamensinnspurt. På et år har kursdeltakerne gått igjennom teorifagene elevene i yrkesfaglig videregående bruker to år på. Så langt det er mulig blir undervisningen illustrert med eksempler som er relevant for fagkunnskapen de søker. Får de lærlingplass får de også lønn som voksne lærlinger. SPB har godt ord på seg ute i bedriftene. SINTEF evaluerte SPB i 2004, etter tre år. En av bedriftene som hadde mottatt lærlinger fra SPB sa: «De ligger over de som kommer fra vanlig skole, de er eldre, har mer arbeidserfaring. Kvaliteten er blitt bedre de siste årene, de stiller mer krav til dem på SPB. Vi er svært fornøyde. De har mer praksis i og med at de stort sett er på byggeplassen under opplæringa. De har større forståelse for faget i og med at de FAKTA: Skole på byggeplass (SPB) Samarbeid mellom NAV, Veidekke Entreprenør AS og Entreprenørforeningene Bygg og anlegg (EBA). 40 ukers kurs som består av VG1 Bygg & anleggsteknikk + VG2 Byggteknikk, samt nødvendige allmennfag for å begynne i læra. Ordinær VGS-eksamen, som kvalifiserer for lærlingplass i betong-, tømrer-, mur- eller stillasfaget. Deltakerne er NAV-kunder: langtidsledige, unge som trenger en ny sjanse, personer med innvandrerbakgrunn. får kurser i tillegg. Har også med livserfaring å gjøre. De vet hva det vil si å være i arbeidslivet.» heter det der. NAV vil ikke bestille flere kurs fra SPB i høst. Gjensidig tillit Også SPB opplever frafall. Kursåret startet med 21 deltakere. Nå er det ti igjen, og et par stykker kan ligge tynt an til eksamen, sier Ramsland, og fortsetter: Det er ulike grunner til at noen av elevene slutter. Noen har valgt feil, og tar konsekvensen av det. Andre tar imot jobbtilbud. Familiefedre kan ikke fortsette, fordi de må skaffe penger til familien. Ikke alle klarer å tilpasse seg rutinene i en vanlig arbeidsdag. Sparken? Når de kommer til oss må de tilpasse seg reglene på arbeidsplassen. De er intervjuet og valgt ut, og tar opp en plass andre kunne fått. Å komme for sent, skulke eller ikke akseptere allminnelige regler for orden og høflighet fører til advarsler i første omgang. Blir adferden ikke endret, er det ut, sier Ramsland. Øverbye supplerer: I skolen går det an å flyte videre med mye fravær og skulk. Alle har rett til vgs. Da blir ingen utvist. De må selv ta beslutningen om å slutte. Vi behandler elevene som arbeidstakere, for deres egen skyld. Vi mister også tillit i bedriftene om ikke lærlingene fra oss har lært grunnreglene for oppførsel i arbeidslivet. Det er ikke alltid lett å forutsi hvem som kommer til å lykkes. For de som griper sjansen når den byr seg, går det ofte bra, selv med svakt utgangspunkt. Vi har sett mange eksempler på det, sier Ramsland. Og eksamen? Elevene fra SPB gjør det svært bra og ligger i snitt én karakter høyere enn de som kommer rett fra skolebenken hos de andre Osloskolene, sier han. Dette er elever som får en ny sjanse, og griper den. Trenger flere folk Ti års erfaring med SPB i Oslo gir selvsagt synspunkter på hva som trengs, og hva som er galt. Det blir feil å gi lærerne all skylda. Skoleverket ligger som oftest flere år etter den faglige utviklingen i de fleste fag, og fanger ikke opp kravene ny teknologi stiller til fagopplæring. Moderne produksjon er bearbeiding av prefabrikerte elementer, i en industrielt tilrettelagt kjede. Fagarbeidere må kjenne og bruke internasjonale standarder og prosedyrer. Ikke bare språk, men også kulturforskjeller, får betydning. Der en utenlandsk handverker kan finne på å klatre på utsiden av stillaset for å gjøre arbeidsgiveren en tjeneste, vil en fagarbeider med norsk HMS-opplæring vite hvor kort avstanden er mellom nesten- og dødsulykke. Elevene våre får virkeligheten nær nok til å innse det, og trenger ikke lange, teroretiske utlegninger for å forstå hva HMS-rutinene er verdt. Mediene gir et fordreid bilde av mye som har med skole å gjøre. Det leder mange til feilvalg. Elevene vet selv knapt hva de velger. Foreldrene anbefaler ofte valg som om skolen er slik den var da de gikk der, og som om arbeidslivet ikke har endret seg de siste 25 år. Bransjene sover i timen. Mangelen på fagarbeidere blir større, og det vet de. Språket, og faren for katastrofale misforståelser, betyr at rask import av utenlandske handverkere ikke er noen varig løsning. Bransjeorganisasjonene burde ta mer ansvar. Når dette skoleåret er over kommer det 14 ferskinger fra Oslo skolene som er kvalifisert for lærlingplass i betongfag. Bransjen trenger mange flere. Hadde bransjen vært mer offensiv, åpnet lommeboka, etablert flere lærlingeplasser, gitt oppmuntringsstipend og premier for fullført fagbrev enkle ting da ville mye vært gjort, for å sikre en god rekruttering

9 Fullkost om frafall Trygden som emigrerte lunsj og innføring i det nye arbeidslivfaget for videregående skole. Sosiolog Ivar Frønes påpekte at grunskolen i praksis starter på daghjem, som nordmenn flest vet. Han kom med en guffen påpekning av at samtidig som samfunnet gir bort høyere utdanning til doktorgrad gratis, krever det inn skolepenger for de yngste. I barnehagen starter frafallsproblematikken. Uten språk- og sosial ballast fra daghjem kan ungene for lite norsk når de begynner på skolen. De lærer for lite til å fullføre fagutdanning eller starte et akademisk løp etter ungdomskolen. om teori inkluderes med praksis på arbeidsplass? Frafall-menyen mangler verken forskning eller forslag. Barn av velbeslått, godt utdannet middelklasse trekker vinnerloddet. De har foreldre med tid, råd og kunnskap til leksehjelp. Taperne har foreldre som ønsker at avkommet skal bli jurist, ingeniør og lege alt de ikke selv kunne oppnå. Disse foreldrene mangler ressurser til å støtte ambisjonene. Havregrøt «Politikk til frokost» i LO tok opp frafall i videregående skole 7. april. FAFO-forsker, professor og Reform 94s «far» Gudmund Hernes presenterte FAFOrapporten «Gull av gråstein», og ledet kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) og LO-nestleder Tor-Arne Solbakken i paneldebatt. Hernes medisin er retorisk etter Martin Kolberg «Oppfølging! Oppfølging! Oppfølging». Lærerne må følge opp elevene. Foreldrene må følge opp barna. Og så videre. Kristian Tangen talte LOs sak: Arbeid til alle er jobb nr. 1. Flere lærlingeplasser. Flere penger til lærlingetilskudd, og til oppstart av nye lærebedrifter. Teknisk oppgradering på yrkesfaglige skoler. Mye, men lite nytt. Kristin Halvorsen forbereder, som undervisningsminister, nye NOUer og stortingsmeldinger. Det nye arbeidslivsfaget er til utprøving, og er hennes ansvar. Fri lønsj Kort etter samlet Undervisningsdirektoratet skolefolk på Grand, med løfte om Fritt valg? Korte uker etter kom NRK Brennpunktprogrammet som fikk mange til å sette kveldsmaten i halsen. Etter Reform 94 trenger grunnkoleelevene ikke lenger prestere for å komme videre. Fraværet øker, mens karakternivået synker. Det er mulig å bestå eksamen selv om du ikke kan lese. Kunnskapsløftet har ikke forbedret noe. Når skoleelevene er år gamle må de velge mellom yrkesfaglig og allmennfaglig. De fleste utsetter valget, noen så lenge at de er halvveis i voksenlivet uten at de vet hva de skal bruke utdannelsen til. Andre er modne til å ta sin egen beslutning når de er 16, og hever seg over krysspress fra foreldre, yrkesveiledere og andre påvirkere. Sosiolog Lars Ove Seljestad (han med klassereise-romanen «Blind») hevder at et flertall av 16-åringene i videregående skole er arbeidsorienterte. De «vil, så snart råd, ut i arbeid og få betalt, få en veldefinert yrkesrolle, bli lønnsmottaker. De har ingen visjon om å oppnå studiekompetanse og høyere utdanning.» Skoleelever som tynes til klasseromundervisning uten relevans når de heller vil jobbe, brenner ut. Er det ikke bedre «Slipp fangene løs, det er vår» I Søkelys på arbeidslivet nr byr Vibeke Opheim på nytte-dokumentasjon for elever på sprang ut i arbeidslivet. Fullfører de vgs-eksamen stiller de mye sterkere. Forskjellene øker med årene. I snitt er forskjellen for første årslønn etter skoletid mer til dem som har fullført og fått eksamen. Ta eksamen, men bytt gjerne ut skolepulten med en arbeidsbenk. Slik Nytt-på-nytt kunne sagt: Sats på dem som vil framfor dem som bare driver med dill. Blir det noe av dem? NIFU-Step evaluering av forsøkene med praksisbrev (2009) en redusert fagbrevutdanning med praksis i arbeidslivet viser at dette er et alternativ for mange som ikke klarer en full fagbrev-utdanning, men likevel duger til nødvendige oppgaver arbeidslivet. Ti års forsøk med Skole på byggeplass er et annet eksempel. Det finnes flere. I det hele tatt skal en lete godt etter forsøk på vellykkede orsøk på å bekjempe frafall som ikke er forankret i arbeidslivet. Lønner seg Finansdepartementets utredning av hva som er Norges viktigste ressurs viser at det verken er olje eller vannkraft, men arbeidskraft. Om bare en eller to av elevene på Skole på byggeplass går fra trygd til faglært arbeide i normal karriere, er kurset samfunnsmessig lønnsomt for alle deltakerne. I fjor ble 4,2 milliarder trygdekroner eksportert ut av Norge. Nå vil NAV ha bedre kontroll på pengene som forlater landet. I løpet av det siste tiåret har trygdeutbetalingene til personer bosatt i utlandet nesten doblet seg, og tallet øker stadig gjennom økt utflytting og arbeidsinnvandring. Nå har NAV opprettet et eget team som skal jobbe med å få kontrollert og verifisert opplysningene NAV trenger i forbindelse med utbetalingene. - Kontrollteamet for utlandssaker vil ha spesielt fokus på de seks landene Polen, Marokko, Pakistan, Sverige, Spania og Thailand. Teamet utreder tips om trygdemisbruk, foretar risikoanalyser og gjennomfører kontroller, forklarer direktør Magne Fladby i NAV Kontroll og innkreving. Høye mørketall Det sier seg selv at det ikke akkurat er en enkel sak å ha potensielt hele verden som dekningsområde. Problemene for NAV ligger ofte i at det kan være vanskelig å få kontrollert opplysninger og bosted, inntekt og familieforehold. Tekst: MATS LØVSTAD Foto: SAMFOTO - De aller fleste som mottar ytelser fra NAV har krav på pengene de får. Samtidig har vi grunn til å tro at vi har høye mørketall på trygdemisbruk i Norge, og dette er sannsynligvis ikke annerledes for utlandssakene, sier Fladby. Siden 2008 har NAV jobbet med 700 saker i til sammen 50 ulike land, og med det nye teamet på plass er målet at arbeidet skal bli enda mer systematisk. - Selv om vi trapper opp kontrollarbeidet i utlandet, må vi erkjenne at muligheten for å slippe unna med trygdemisbruk er større i utlandet enn hjemme i Norge, innrømmer direktøren. Avhengige av kontaktnett For å få bedre og tettere oppfølging av brukerne opprettet NAV i 2005 et eget servicekontor i Spania, der det i dag bor rundt norske pensjonister, som skal sikre at flere får veiledning om rettigheter og plikter. Med andre ord er det å drive kontrollarbeid av trygd utenfor Norges grenser er en massiv oppgave. Derfor er NAV helt avhengige av solide kontaktnett, og har derfor blant annet Utenriksdepartementet som samarbeidspartner. - Gjennom utenriksstasjonene får vi lettere tilgang til informasjon om de som mottar trygd, og oppholder seg i utlandet. I tillegg har vi en god dialog med kontrollmyndighetene for trygdesystemene i flere EØS-land, og vi deltar i samarbeidsfora i Norden og Europa, sier Fladby

10 Truete arter Den internasjonale dagen for å ta vare på artsmangfoldet er 22. mai. Det at arter dør og nye dannes er en følge av evolusjonen. I dag ser vi likevel at arter forsvinner langt hurtigere enn det som kan anses naturlig. Overslag går ut på at det hver dag forsvinner 140 arter bare fra tropiske områder, vesentlig pga. avskoging i den tropiske regnskogen. Helt siden jordbruksrevolusjonen på overgangen til yngre steinalder har menneskene forsøkt å manipulere de naturlige økosystemene. En stadig stigende verdensbefolkning, stigende forbruk og bedrede tekniske muligheter for å endre den naturlige vegetasjonen legger i dag et sterkt press på det biologiske mangfoldet. Den alvorligste trusselfaktoren mot Norges artsmangfold er endringer i arealbruk, særlig som resultat av dagens effektivitet i skog- og jordbruk. Mangel på dødved-rik gammelskog og tap av naturmosaikken i kulturlandskapet er blant de mest åpenbare faktorene. Fordi flertallet av rødlisteartene er knyttet til skog eller kulturlandskap, har landbruket et betydelig eget ansvar for artenes fremtid. Den nest viktigste trusselen utgjøres av fysiske inngrep som skader eller ødelegger ulike biotoper. Her inngår bygg- og anleggsvirksomhet som hus- og veibygging, vassdragsreguleringer og tørrlegging av vassdrag, samt masseuttak og kraftlinjer. Andre negative faktorer er overbeskatning, ulike typer forurensning og innførsel av fremmede arter Sibirtiger (Panthera tigris altaica) er en underart av tiger. Den kalles også amurtiger og mandsjuriatiger, og er det største av alle kattedyr Det er trolig omkring slike tigere igjen i verden, hvorav om lag 600 lever i vill tilstand. Det er bare 450 sibirske tigere igjen på russisk side av grensa. Men det er også noen eksemplarer igjen i Kina

11 Frosker og padder er av de mest allsidige og artsrike gruppene av amfibier. Det finnes cirka 3500 forskjellige arter som kan leve i mange forskjellige miljøer. Det finnes frosker i subtropiske og tropiske strøk. Det finnes frosker på absolutt alle kontinenter bortsett fra på Antarktis. Frosker og padder har gått sterkt tilbake i antall i store deler av Europa. I Norge er det lite kunnskap om dette, men sannsynligvis er flere av disse artene i tilbakegang også hos oss. Årsakene til tilbakegangen er ødeleggelse av artenes leveområder (særlig gjenfylling og drenering av dammer, tjern og myrer) og utsetting av fisk i tidligere fisketomme dammer og tjern. Damfrosk, som er en underart, regnes som utryddingstruet i Norge.Panda (Ailuropoda melanoleuca) kalles også pandabjørn og kjempepanda og er en bjørn som utelukkende lever i Kina, der den er totalfredet og av mange regnes som en nasjonalhelligdom. I 2004 regnet man med at det levde omkring ville pandaer i Kina, noe som er omkring 40 prosent flere enn tidligere antatt. Fjellreven er ikke truet som art. Bestandstallene er gode over store deler av leveområdet, unntatt innenfor det geografiske området vi kaller Fennoskandia. Fjellreven er altså direkte truet som art i Norge. De fleste rovpattedyrbestander i fastlands-norge har vært i samme situasjon, men til forskjell fra disse har ikke fjellrevbestanden klart å ta seg opp igjen, selv etter å ha blitt fredet så tidlig som i

12 Tekst: GRETHE ETTUNG Se til Danmark INorge finnes et mangfold av tilbud når det gjelder arbeidsmiljøopplæring. Men fordi vi ikke har instanser som kontrollerer innhold og kvalitet, er kursene som tilbys av svært varierende kvalitet. Det finnes mange useriøse tilbydere på dagens kursmarked. Må godkjennes Danskene har tatt konsekvensene av dette, og kurstilbydere som ønsker å kjøre arbeidsmiljøkurs, må godkjennes av Arbejdstilsynet. Men aller først må tilbyderne evalueres av Danmarks Evalueringsinstitut (EVA). EVA utarbeider en innstilling, og denne må følge søknaden som sendes Arbejdstilynet. - Kvalitetskontrollen ble innført fordi det var utilfredshet med kvaliteten på enkelte kurs, det var et noe broket marked, konstaterer Rikke Steensig, evalueringskonsulent i EVA. Etter at denne formen for godkjenningsordning ble innført, falt antallet godkjente kurs i arbeidsmiljøopplæring fra 211 i 2003 til 131 i 2004, fordi mange av de eksisterende kursene ikke ble godkjente etter den nye ordningen. Offentliggjøring Danskene har forvist de useriøse tilbyderne i arbeidsmiljøopplæring fra kursmarkedet. Virksomheter som ønsker å kjøre arbeidsmiljøkurs, må godkjennes av Arbejdstilsynet. Godkjente kurstilbydere offentliggjøres på Arbejdstilsynets hjemmeside. - Da kan virksomheter gå inn på sidene våre, finne de seriøse kurstilbyderne og være trygge på at de kan sende sine sikkerhetsrepresentanter på disse kursene, opplyser Charlotte Skjoldager, kontorsjef i Arbejdstilsynet. Ønsker kurstilbyderne å holde flere ulike typer arbeidsmiljøkurs, må de sende egne søknader for hvert enkelt kurs. EVA vurderer også disse kursene. - Det vil si undervisningsplanen for kurset, og de som skal undervise. Vi bruker mellom fire og åtte timer på å behandle en slik søknad, alt etter søknadens beskaffenhet og om det er en ny kurstilbyder eller kun et nytt kurstilbud hos en eksisterende kursutbyder, opplyser Steensig. Deretter går søknaden til Arbejdstilsynet som gir søker en tilbakemelding senest fire uker etter at Arbejdstilsynet mottok den. Dersom kursarrangøren i ettertid foretar endringer i tilknytning til kurset, eller ansetter nye undervisere, må dette meldes Arbejdstilsynet. Tilsynet ber da EVA om en uttalelse, og på bakgrunn av denne, tas en avgjørelse om endringer og underviser(e) kan aksepteres. - Oppfatter kurstilbyderne dette som veldig restriktivt og tungvint? - Nei, det tror jeg ikke de gjør. For øvrig var det et politisk mål og et ønske fra partene, at vi skulle holde i dette, meddeler Skjoldager. Undervisere Det er kun Arbejdstilsynet i Danmark som kan tilby opplæring av undervisere i arbeidsmiljø. Denne ordningen trådte i kraft 1.januar Formålet med den obligatoriske utdannelsen er blant annet å sikre at alle undervisere har kunnskap om og en helhetsforståelse av arbeidsmiljøområdet. I tillegg får de anledning til å prøve ut ulike undervisningsmetoder, og de får trening i å foreta evalueringer. Opplæringen går over ni dager. Ønsker kurstilbydere å få vurdert og godkjent undervisere som har fått sin utdanning før 1.januar 2006, må de sende en søknad til Arbejdstilsynet. Den skal inneholde undervisernes CV samt vitnemål. Når Arbejdstilsynet har mottatt søknaden, foretar EVA en vurdering og kvalitetssikring av underviserne for Arbejdstilsynet. - Vi går igjennom underviserens CV, herunder pedagogisk utdannelse og undervisningspraksis. Saksbehandlingstid er maks 14 dager. Deretter blir kurstilbyder informert om underviserne kan aksepteres eller ikke. Kurs i arbeidsmiljø I Danmark tar et kurs i arbeidsmiljø normalt 37 timer. Virksomheter som har kontor- og administrasjon som sitt hovedområde, kan imidlertid sende sine ledere og verneombud på et 30 timers kurs. - Hvorfor er dette syv timer kortere? - Dette er etter ønske fra politikerne. Med hensyn til arbeidsmiljøproblemenes karakter innen kontor- og administrasjon, mente de det holdt med 30 timer. Et verneombud eller en arbeidsleder skal meldes på arbeidsmiljøkurs senest fire uker etter at de har begynt i vervet/stillingen, for bygg og anlegg er det to uker som gjelder. Opplæringen skal være gjennomført senest åtte måneder etter tiltredelsen. Når det gjelder byggeplasser, skal den som koordinerer sikkerhetsarbeidet ha gjennomført opplæringen før han/ hun tiltrer i denne funksjonen. Ny ordning Skjoldager opplyser at fra og med 1. oktober i år vil danskene gjøre endringer i ordningen. - Vi vil legge fram et lovforslag, og får blant annet nye utdannelseskrav. I den nye ordningen vil vi kjøre et tre-dagers kurs som skal være obligatorisk for alle, deretter tilbys et todagers kurs som en oppfølging. Disse to kursene holdes innen et og samme år. Deretter kjøres kurs over halvannendag, hvert år i sikkerhetsrepresentantens funksjonsperiode. Vi kjører også elektroniske kurs

13 T I L L I T S V A L G T S E K S J O N E N Redaksjonen er avsluttet 2. juni 2010 Velkommen til Tillitsvalgtseksjonen Tillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på Hvorfor ble du medlem av FLT? Jeg er brennende opptatt av studentarbeid og ble i den forbindelse kjent med en LO-kontakt som på bakgrunn av mine studier satte meg i kontakt med Brikt-Terje Skipanes, informasjons- og organisasjonsansvarlig i avdelingen. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Det ene leder til det andre. Sitter nå tredje periode i høgskolestyret og studerer ledelse. Det å være tillitsvalgt er derfor veldig spennende, og gir meg nok også erfaring som kommer godt med i forhold til mine studier. Å bli med i styret i avdeling 22 i Rogaland var derfor en spennende mulighet. Har du lært noe som tillitsvalgt? Jeg har fått innsikt i styrearbeid, og jeg har fått kunnskap om en rekke ulike emner, gjennom å ha blitt medlem av diverse styrer, råd og utvalg. Jeg er 33 år, og tok en beslutning om å engasjere meg i studentpolitikk fremfor å bruke tid på fadderukene. Hva er ditt beste rekrutteringstips? En må se på hvilke segmenter en skal satse mest på siden studentene er en veldig sammensatt gruppe. Men skal jeg nevne noe spesielt er innboforsikringen veldig bra. Et godt eksempel har jeg gjennom en egenerfart historie. Jeg gikk med telefonen i neven, snublet og fikk telefonen inn i dataskjermen så den knakk. Bare tre dager etterpå var pengene på konto. Aktivitetskalender Sentrale aktiviteter Kurs i styrearbeid (for nye tillitsvalgte i avdelingsstyrene), Gardermoen Ny i FLT (introduksjonskurs for nye medlemmer), Gardermoen Påmeldingsfristen til disse kursene gikk ut 11. juni, men ta kontakt med FLT i tilfelle det er ledige plasser. Kjetil Steinsland, 33 år fra Karmøy, studerer ledelse og administrasjon ved HSH og er nyvalgt styremedlem i avdeling 22 i Rogaland som studentansvarlig. Rett på tråden Kjetil Steinsland Studentansvarlig i avdeling 22 Rogaland Du og avdelingen har stått en del på stand, hvordan har det gått? Det har gått over all forventning. Vervet bortimot 20 stykker til LO bare for få dager siden. Av disse var det sikkert en god del som endte i FLT. Hva mener du FLT bør markere seg på fremover? Etter- og videreutdanningstilbudet og stipendordningene. For mange bachelorstudenter vil jo studier videre gjennom Addisco være nyttig påfyll i videre utdanning for eksempel ved siden av jobben. Her er nok målet for mange å bygge opp til en mastergrad. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Jeg er opptatt av å gjøre det lettere for studenter gjennom omskolering og få støtte gjennom NAV. I dag møter disse studentene på en rekke problemer siden studieprogresjonen og internasjonalisering kan være utfordrende om en har redusert arbeidsevne. Dette tar ikke NAV godt nok hensyn til. Hva liker du å gjøre i fritiden? Ved siden av å bygge på huset, så er det båt og fiske. Her på Karmøy er det gode fiskemuligheter på blant annet torsk, sei og makrell. Tillitsvalgtes rolle i forbindelse med nedbemanning Nedbemanningsprosesser kan være av svært ulikt omfang og karakter. Noen forhold går imidlertid ofte igjen. I forbindelse med nedbemanninger skal det føres drøftinger med tillitsvalgte, og det er flere forhold som må følges opp. Nedenfor følger noen hovedpunkter det kan være verdt for tillitsvalgte å være oppmerksom på når man står overfor en nedbemanningsprosess (referansene er til hovedavtalen LO-NHO, men reguleringen er i hovedsak den samme i de øvrige hovedavtalene): Hovedavtalen (HA) 9-4 Drøftelser vedrørende omlegging av driften Ledelsen skal så tidlig som mulig drøfte med de tillitsvalgte sysselsettingsspørsmål dvs. behovet for nedbemanning. Drøftelsene skal være reelle i den forstand at de tillitsvalgte skal ha en reell påvirkningsmulighet. Beslutningene skal ikke være tatt før det drøftes. Ledelsen skal gjøre rede for dens vurdering av situasjonen. De tillitsvalgte skal ha tid til å undersøke påstandene. Dersom det er forhold som er vanskelig å forstå må tillitsvalgte kunne innhente ekspertise, om nødvendig av eksterne rådgivere, evt. på virksomhetens regning, jf. HA 9-8. De tillitsvalgte kan komme med alternative forslag til løsninger. Dersom ledelsen ikke finner å kunne ta hensyn til det de tillitsvalgte foreslår, skal ledelsen begrunne sitt syn, jf. HA 9-6. Det skal settes opp en protokoll fra drøftelsene. Når behovet for nedbemanning er drøftet, må det klargjøres i hvor stort omfang det skal nedbemannes. Det skal drøftes hvordan den fremtidige strukturen i selskapet skal være og hvordan det fremtidige organisasjonskartet (uten navn på personer) skal se ut, samt hvilke funksjoner og hvilke kompetansekrav som kreves. HA 9-12 Ansiennitet ved oppsigelse på grunn av innskrenking Når behov for nedbemanning og fremtidig organisasjon er drøftet, skal kriteriene for utvelgelse av hvem som er overtallige drøftes med de tillitsvalgte, jf. HA Ansiennitet er utgangspunkt og kan bare fravikes når det foreligger saklig grunn. Andre kriterier for utvelgelse kan være kompetanse og sosiale forhold. Utvelgelsen er bedriftens ansvar. Det er ikke de tillitsvalgte som skal godkjenne overtallighetslister. Drøftelser ved masseoppsigelser Det skal gjennomføres drøftelser med de tillitsvalgte etter Arbeidsmiljøloven (aml) 15-2 ved masseoppsigelser (det vil si oppsigelser av minst 10 arbeidstakere innenfor et tidsrom på 30 dager). Individuelle drøftelser Det skal også holdes individuelle drøftelser etter aml I de individuelle drøftelsene skal den enkelte arbeidstaker komme med opplysninger som er relevante for arbeidstaker å legge vekt på ved utvelgelsen ansiennitet, kompetanse, sosiale hensyn m.m. Drøftelsene skal holdes før beslutning om oppsigelse er tatt. Det som kommer frem på drøftingsmøtet skal legges til grunn ved den endelige beslutningen om hvem som skal sies opp. Arbeidstaker har rett til å ha med seg tillitsvalgt eller rådgiver i drøftingene. Formelle krav Det er strenge krav til hvilke opplysninger en oppsigelse skal inneholde for å være gyldig se aml Utsetting av virksomhetens drift Etter Arbeidsmiljøloven (aml) 15-7 (3) er en oppsigelse som skyldes at arbeidsgiver setter ut eller tar sikte på å sette ut virksomhetens drift på oppdrag ved bruk av selvstendige oppdragstakere, ikke saklig med mindre det er nødvendig av hensyn til virksomhetens fortsatte drift. Arbeidsledere fra stilling i produksjonen Når det gjelder arbeidslederne som kommer fra stilling i produksjonen, er det såkalte Bergensvedtaket fra 1959 relevant. Bergensvedtaket er et internt vedtak i LO. Etter vedtaket har arbeidsledere som er forfremmet fra operatør og mister arbeid på grunn av innskrenkinger, rett til å beholde ansiennitet og rett til å gå tilbake i stilling som operatør. Ta kontakt med avdeling eller forbund om det er forhold du ikke er sikker på hvordan skal håndteres. Månedens nettside Regnskapsanalyse/?tabid=1735 Knytte til seg studentkontakter LO har utarbeidet en regnskapsanalyse for hjelp til å analysere bedriftens regnskap. Det kan være nyttig og viktig å vite hvordan det ligger an i bedriften man er ansatt i. Ikke minst er det aktuelt for tillitsvalgte å kunne forstå bedriftens regnskap i forbindelse med nedbemanninger og lønnsforhandlinger. Er du glad i å lese og innstilt på å gå ytterligere i dybden på temaet, kan et forslag til litteratur være boken Økonomiskolen. Boken er skrevet av Finn Øystein Bergh og utgitt av Hegnar Media Flere avdelinger har nå valgt inn en studentkontakt i styret. Dette er et viktig verv for de avdelinger som ønsker å ha noen som kan være døråpner inn mot potensielle studentmedlemmer, samt å ta vare på de studentmedlemmene en alt har. I 2011 er det fra LOs side studentenes år. I den forbindelse vil det være en fordel for en avdeling å ha en studentkontakt som kan ha ansvaret for å komme i kontakt med studenter på den lokale høyskolen eller fagskolen. Kurs og konferanser På de lukkede sidene (se finnes lenker til informasjon og skjemaer som er viktige redskaper i planleggingen, gjennomføringen og korrekt rapporteringen av kurs og konferanser. Her finner du blant annet: Retningslinjer for kurs og konferanser Oversikt over standardkurs Tips og råd til kursansvarlig Tilskuddsatser Søknadsskjema for godkjenning av kurs og konferanser Liste over påmeldte Fremmøteliste Skjema for refusjonskrav Etter avholdt kurs/konferanse - hva skal rapporteres? Skjema for reiseregning Skjema for tapt arbeidsfortjeneste Påmeldingskjema til kurs og konferanser i regi av forbundet sentralt Læreplaner med rammeprogram Her finner du forbundets læreplaner. De inneholder informasjon om kursets mål og hensikt, krav til forkunnskaper, kurstemaer og forslag til støttemateriell. Planene har også rammeprogram for helgekurs. De kursene du finner læreplaner for er kursene: Ny i FLT, Praktisk organisasjonsarbeid, Praktisk rekrutteringsarbeid, Handlingsplaner og informasjonsarbeid, Lov- og avtaleverk med vekt på omstilling, Praktisk bruk av lovog avtaleverk, Arbeidsmiljøloven og Forhandlingskunnskap. Sommertid for administrasjonen Fra 15. mai til 15. september er den ordinære kontortiden i FLT fra til Resten av året er den fra til God sommer! Om alternative kursprogrammer Tradisjonelt sett har kortkursene blitt arrangert i helgene med to overnattinger, oftest med oppstart fredag og slutt til lunsj søndag. For mange avdelinger vil det være enklere å rekruttere deltakere til kurs dersom antall overnattinger og dermed fravær fra jobb eller familie reduseres. Det er fullt mulig å starte fredag til lunsj og avslutte kurset lørdag en jobb- og familievennlig løsning. For å få refusjon fra OU-fondet må imidlertid kurset inneholde minimum studietimer á 60 minutter (lunsj telles ikke med). Her er det illustrert 3 ulike løsninger; Den tradisjonelle løsningen med oppstart fredag ettermiddag og slutt søndag formiddag, todagers kurs - start tidlig, og todagerskurs - start lunsj. Læringsmål for konferanser En avdeling som ønsker å arrangere konferanse med støtte fra OU-fondet, må i tillegg til søknad også lage program og læringsmål. Her beskrives blant annet hva læringsmålene skal gjenspeile, hvem de må være relevante for, hva læringsmålene benyttes til, og eksempler på læringsmål. Presentasjoner fra tariffkonferansen Her finner du presentasjoner som ble holdt i forbindelse med tariffkonferansen. Forelesninger Her finner du noen av kursenes powerpoint- serier i PDF- format. Medlemsutvikling 24 25

14 Arbeid og pensjon henger nøye sammen, og det dukker opp mange spørsmål når personer født fra 1944 til og med 1948 får brev fra NAV om pensjonsmulighetene sine. Forfatteren av boka Pensjon helt enkelt, Eirik Falk, svarer på noen av dem. Brevet fra NAV gjelder utbetaling fra folketrygden, men for de fleste er pensjon sammensatt av flere deler. Hva er grunnbeløpet i Folketrygden, og hva betyr det for min pensjon? - Grunnbeløpet fastsettes av Stortinget med virkning fra 1. mai hvert år og er i dag kroner. Beløpet er en beregningsfaktor som brukes for å beregne de fleste ytelsene i folketrygden, bl.a. brukes det til å fastsette de årlige pensjonspoengene som senere benyttes til å bestemme størrelsen på tilleggspensjonen. Hvem har rett til grunnpensjon i folketrygden? - Alle med minst tre års botid i Norge mellom fylte 17 og 66 år (også kalt trygdetid) har rett til grunnpensjon. År med arbeidsinntekt mellom fylte 67 og 70 år gir også trygdetid, og fra blir dette endret til 75 år. Full grunnpensjon oppnås når en person har minst 40 års trygdetid. Full grunnpensjon er for enslige lik et grunnbeløp, mens det for gifte og samboende er på 85 prosent av grunnbeløpet. Hva er tilleggspensjon i folketrygden, hvordan beregnes den, og hvem har rett til den? - Tilleggspensjon i folketrygden er den delen av pensjonen som avhenger av hva man har hatt i arbeidsinntekt i den yrkesaktive ARBEID OG PENSJON: - HVA FÅR JEG? delen av livet. Den beregnes ved å sette gjennomsnittet av de 20 beste pensjonspoengene inn i en formel som regner ut tilleggspensjonen. For å få rett til full tilleggspensjon må man ha minst 40 år med arbeidsinntekt på over et grunnbeløp, altså kroner. Hva er tjenestepensjon, og hem har rett til det? - Tjenestepensjon er den pensjonsordningen man har på sin arbeidsplass. Alle som er ansatt i stat, kommune eller fylkeskommune har en tjenestepensjon hvor man er garantert å få en samlet pensjon fra folketrygden og arbeidsgiveren på til sammen 66 prosent av lønnen på avgangstidspunktet, dersom man har vært ansatt i offentlig sektor i minst 30 år. I private bedrifter vil tjenestepensjonen være et tillegg til det man får fra folketrygden, og størrelsen på denne kan variere mye. I privat sektor skilles det også mellom innskuddsbasert - og ytelsesbasert tjenestepensjon. I en ytelsesbasert pensjonsordning er det størrelsen på pensjonen som er fastsatt, for eksempel at den sammen med folketrygden skal utgjøre 62 eller 66 prosent av sluttlønnen I en innskuddsbasert ordning er det størrelsen på hvor mye som skal innbetales til pensjonsordningen, som er fastsatt. Ytelsesbaserte ordninger er som oftest livsvarige, mens innskuddsbaserte blir utbetalt over en på periode som må være minst 10 år fra fylte 67 år. I en innskuddsbasert ordning er det den ansatte selv som bestemmer hvordan det oppsparte beløpet skal forvaltes. En innskuddsbasert ordning vil derfor framstå mer som en spareordning enn en rettighet, som en ytelsesbasert ordning vil være. Hva er obligatorisk tjenestepensjon? - Loven om obligatorisk tjenestepensjon ble innført i 2006, og pålegger alle arbeidsgivere i privat sektor å etablere en pensjonsordning for sine ansatte. Loven baserer seg på regelverket om innskuddsbasert tjenestepensjon og sier at det minste en arbeidsgiver skal kunne innbetale til en slik ordning er 2 prosent av den ansattes årlige lønn som overstiger et grunnbeløp. Det skal ikke innbetales til pensjonsordning for den del av lønnen som overstiger 12 ganger grunnbeløpet. Hva er avtalefestet pensjon (AFP), og hvem har rett til det? - Avtalefestet pensjon er en pensjonsordning som er fastsatt i tariffoverenskomst mellom arbeidsgiver og arbeidstakers hovedorganisasjoner, samt i stat og kommune. Det betyr at i privat sektor er det kun ansatte i bedrifter som er omfattet av en tariffavtale som har rett til AFP. Kravet er altså at det er bedriften som må være organisert, det er ikke noe krav om at den enkelte ansatte må være medlem av en fagforening. Det også krav til hvor lenge den ansatte har vært ansatt i en bedrift med AFPrettigheter for å kunne få AFP. Hva skiller AFP i offentlig og privat sektor? - Fram til er hovedprinsippene i disse ordningene ganske like. AFP er en selvstendig pensjonsordning som gir mulighet til å gå av med pensjon fra 62 år, mens folketrygden først blir utbetalt fra 67 år. I privat sektor er pensjonen lik det man vil få i folketrygd fra 67 år + et skattefritt AFP-tillegg på 950 kroner per måned. I offentlig sektor vil AFP fra 62 år være lik det man vil få fra folketrygden fra 67 år + et skattepliktig tillegg på kroner per må- ned. Fra fylte 65 år er AFP i offentlig sektor lik det man vil få i tjenestepensjon, det vil si 66 prosent av sluttlønn. Fra blir AFP i privat sektor endret, slik at den blir tilpasset den nye folketrygden med rett til uttak av pensjon fra 62 år. AFP i privat sektor vil da bli et livsvarig tillegg til folketrygdens pensjon. Dette tillegget (AFP-pensjonen) blir høyere jo senere man velger å ta ut AFP, på samme måte som folketrygden. AFP i offentlig sektor blir imidlertid videreført slik den er i dag. Hva må den enkelte gjøre selv for å finne ut om sine eventuelle AFP-rettigheter hos nåværende og /eller tidligere arbeidsgivere? - AFP-rettighetene i privat sektor vil man kunne få vite ved å ta kontakt med NAV eller Felleskontoret for LO-NHO-ordningene. I offentlig sektor må man ta kontakt med arbeidsgiver. Går det an å kombinere jobb med delvis AFP, fra når og hvor lenge? - I offentlig sektor, og for de som går av før i privat sektor kan man ta ut delvis AFP (minimum 20 prosent) og kombinere dette med arbeid. Da vil NAV fastsette hvor mye man har lov til å tjene ved siden av, men det vil være basert på inntekten før man gikk av. De som tar ut full AFP i offentlig sektor eller før i privat sektor kan imidlertid ikke tjene mer enn kroner i året. Ved fylte 67 år overtar imidlertid folketrygden, og da kan man tjene så mye man vil ved siden av. Hvis man tar ut AFP i privat sektor etter må man ta ut 100 prosent AFP-pensjon. Man kan imidlertid ta ut delvis folketrygd (minimum 20 prosent). Til gjengjeld er det ikke noen grenser for hvor mye man kan tjene ved siden av pensjonen. I offentlig sektor er imidlertid reglene de samme som i dag også etter Hva betyr samordning av pensjon? (mellom ektefeller/samboere og for enkeltpersoner) Svar: Jeg regner med at det man her sikter til er reglene for redusert grunnpensjon og ikke samordningsreglene i offentlig tjenestepensjon. Redusert grunnpensjon (85 % av grunnbeløpet) får gifte pensjonister og samboere som har eller har hatt felles barn, samt personer som har bodd sammen i minst 12 av de siste 18 månedene. De øvrige har rett til full grunnpensjon (et grunnbeløp). Dette gjelder altså kun enslige pensjonister. Hva er forskjellen på pensjonsalder og aldersgrenser? - Pensjonsalder er den alderen hvor man har rett til å gå av med pensjon, mens aldersgrense er den alder hvor man ikke lenger har krav om å kunne bli stående i jobben. For de fleste av oss vil disse være sammenfallende på 67 år. I offentlig sektor er aldersgrensen fastsatt til 70 år, med pensjonsalder 67 år. Enkelte yrkesgrupper har såkalte særaldersgrenser som er lavere enn den generelle (for eksempel politi, militært personell, brannfolk etc.). Vil det lønne seg for aldersgruppen født i 1944 til 1948, og som har fått brevet fra NAV, å ta ut pensjon fra Folketrygden fra ? - Dette er det umulig å gi noe generelt svar på. Det beste rådet er å kontakte NAV for å få foretatt en serviceberegning av ulike alternativer. Generelt kan man si at jo lenger man jobber, jo høyere årlig pensjon vil man få, fordi den samlede pensjonen skal fordeles på flere år (forholdstall). For disse aldersgruppene blir pensjonen fortsatt beregnet etter de samme hovedprinsippene som i dag, de 20 beste årene avgjør tilleggspensjonens størrelse. Det betyr at fortsatt jobb ikke vil gi noen høyere tilleggspensjon, med mindre disse årene vil bli blant de 20 beste eller at man har mindre enn 40 år med poengopptjening Hvem i årgangene 1944 til 1948 vil tjene på å gå av med pensjon så fort de kan etter ? - Her er vel svaret det samme som på forrige spørsmål; ta kontakt med NAV. Vil noen i årgangene 1944 til 1948 tjene på å gå av med pensjon allerede i år? - Nok en gang; når det gjelder individuell rådgivning er det beste rådet jeg kan gi, å henvise de som lurer på dette til NAV for å få en serviceberegning. En forutsetning for å kunne gå av allerede i år, er imidlertid at de har rett til å kunne gå av med AFP. Har de ikke det, må de vente til etter med å gå av. Vil det alltid lønne seg å jobbe framfor å gå av helt eller delvis med pensjon? - Dette er et spørsmål jeg har vanskelig for å svare ja eller nei på. Jeg vil heller beskrive følgene av å jobbe eller å ta ut pensjon, så får det være opp til den enkelte å trekke konklusjonen. Det er en vesentlig forskjell for de som er født i 1953 og tidligere og de som er født i 1963 eller senere. For de som er født i vil det være en mellomting. For fremtidige generasjoner (født 1963 og senere) vil all arbeidsinntekt (helt opp til 75 år) være med på å øke den årlige pensjonen, i tillegg til at den årlige pensjonen vil bli høyere fordi den skal deles på færre år. For de som er født i 1953 og tidligere vil kun delingen på færre år gi høyere pensjon ved å jobbe lenger, slik at fortsatt jobb vil for disse bety mindre. Hvorvidt den enkelte skal velge jobb eller pensjon avhenger av om han eller hun har tenkt å leve lenge. En som lever lenge vil få en bedre økonomi som pensjonist ved å jobbe noen år ekstra. Dette må veies opp mot risikoen for å få en kortere levetid ved å jobbe lenger. Her er det en individuell avveining som må tas av den enkelte ut fra egen helse, arbeidets art samt tanker og ønsker omkring pensjonstilværelsen. Hva er en fripolise, og hva har den å si for min pensjon? - En fripolise er en opptjent pensjonsrett man har fra en tjenestepensjonsordning hos en tidligere arbeidsgiver. Denne vil bli utbetalt i tillegg til annen pensjon den dagen man går av. Fripolisen blir forvaltet av pensjonsleverandøren forsikringsselskapet eller pensjonskassen), og den blir tilført den samme avkastningen som aktive tjenestepensjonsordninger hos samme leverandør. Fripolisen er den enkeltes personlige eiendom, og den kan derfor flyttes til det selskap man selv måtte ønske, uavhengig av hvor den tidligere tjenestepensjonsordningen var plassert. Det finnes i dag selskaper som har spesialisert seg på forvaltning av fripoliser. Vi kan tjene opp pensjon i Folketrygden til vi fyller 75 år. Kan arbeidsgiver si deg opp når du fyller 67 år, dersom du ikke har full pensjonsopptjening? - Arbeidsmiljøloven sier at Arbeidsforholdet kan bringes til opphør når arbeidstaker fyller 70 år. Lavere aldersgrense kan følge av annet grunnlag når grensen er saklig begrunnet og ikke forholdsmessig inngripende. Denne bestemmelsen ble tilføyd i loven med virkning fra

15 Gjennom ADDISCO tilbyr FLT følgende utdanninger: Addisco samarbeider med anerkjente nasjonale og inter nasjonale utdanningsinstitusjoner om å tilby etter- og videreutdanning av meget høy kvalitet. Vi bruker de beste lærekreftene, og kursene bygger på internettbasert fjernundervisning kombinert med helgesamlinger. Som medlem av FLT med godkjent tariffavtale kan du søke FLTs støtteordning for etter- og videreutdanning om finansiering av kursene. Addiscos nye studiekatalog Foto: TOR BERGLIE Bedriftsøkonomisk analyse 15 studiepoeng Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode. Kurset starter med en innføring i registrering av de vanligste regnskapsmessige transaksjonene. Det skal gis innsikt i registreringsprinsipper, registreringsrutiner og kontoplan. Kursdeltakerne skal også lære å avslutte og presentere et årsregnskap. Deretter gjennomgås hvordan regnskapsdata videre bearbeides gjennom driftsregnskap for bruk i ulike beslutningssammenhenger. Kalkylemetoder og teknikker for økonomiske beslutninger på kort og lang sikt vil stå sentralt. Kurset skal gi innsikt i prinsipielle og praktiske problemstillinger i tilknytning til anskaffelse og anvendelse av kapital, med spesiell vekt på ulike modeller for prosjektvurdering. Innføring i juridiske emner 15 studiepoeng Kurset Innføring i juridiske emner gir en innføring i ulike privatrettslige emner. Intensjonen er å vise hvordan jussen påvirker et vidt spekter av forretningslivet. Man skal få en innsikt i hvilke juridiske problemer som kan oppstå innenfor utvalgte områder. Innføring i juridiske emner inngår som en norsk modul i det australske MBA (Technology Management) programmet og erstatter den australske modulen 202 Legal studies. MBA- studentene skal ta dette studiet istedet for den australske modulen. De som gjennomfører kurset utenfor MBA-systemet får etter endt kurs og bestått eksamen en karakterutskrift fra Universitetet i Bergen. Kursets omfang er 15 studiepoeng og gjennom føres som deltidsstudium i løpet av ett semester. Management for prosjektledere 60 studiepoeng Gjennom managementprogrammet vil du styrke din kompetanse innen fagområder som ledelse, prosjektorganisering, organisasjonsteori, personalledelse, arbeidsrett, bedriftsøkonomi, prosjektledelse og prosjektøkonomi og end ringsledelse. Studiet Management for prosjektledere består av til sammen 8 selvstendige studiemoduler innen ledelse og prosjektledelse, hvor hver modul i ledelse utgjør 6 studiepoeng og de 3 modulene i prosjektledelse utgjør 10 studie poeng. Studiemodulene kan tas enkeltvis eller settes sammen til 30 studiepoeng Ledelse og 30 studiepoeng Prosjektledelse. Studieprogrammet er egnet for deg som ønsker å heve din kompetanse innen ledelse generelt, og prosjektledelse spesielt. Master of Business Administration MBA Technology Management ADDISCO og Nettverk Videreutdanning Bergen garanterer for at utdanningen ligger på et pedagogisk og faglig meget høyt nivå. Studie opplegget har mottatt utmerkelsen «Engineering Excellence Award», og har i en OECD-rapport blitt fremhevet som det mest signifikante og innovative voksenopplæringsprogrammet i Australia. Utdanningen er lagt opp med tanke på de som ønsker å skaffe seg kompetanse og vil studere samtidig som de er i fullt arbeid. Fagplan Financial Management Management Perspectives Economic Decision Making Strategic Management Contemporary People Management Marketing Managing Information System Innføring I juridiske emner Metodekurs Masteroppgave 7 av de 10 fagene har obligatoriske innsendingsoppgaver og skriftlig eksamener som avlegges på engelsk. Til disse fagene tilbys det samlinger i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Det siste faget er Innføring i juridiske emner som gjennomføres av Universitetet i Bergen. Metodekurset gir innsikt i og bruk av kvantitative og kvalitative metoder i forskningsøyemed. Kurset er på 10 studiepoeng, og avsluttes med skriftlig eksamen. Dette må være bestått før påbegynnelsen av maseroppgaven. Masteroppgaven vil er et fordypningsstudie på 30 studiepoeng innenfor et godkjent fagfelt. Studentene skl finne et selvvalgt emne. Under arbeidet får man oppnevnt en veileder. Opptakskrav Ordinære opptakskrav er 3-årig bachelorutdanning. En IELTS engelsk språktest må være bestått med karakteren 6.5. Det er egne regler for Special entry hvor man kan søke inntak på grunnlag av realkompetanse/ arbeidserfaring. Studiet har en normert studietid på 4 år. MBA studiet har en fastlagt gjennomføringsmodell. Det er lagt opp som fjernundervisning med internett kombinert med helgesamlinger. Søknadsfristen er 01. november og med oppstart januar hvert år. Personalpsykologi 15 studiepoeng: Personalpsykologi er et sentralt emneområde innen det arbeidspsykologiske feltet, der fokus er på individet i organisasjonen. Faget består av a) individet sine forutsetninger for rollen som medarbeider, og b) organisasjonen sin håndtering av den enkelte som medarbeider. Studentene får en grunnleggende innføring i sentrale personalpsykologiske emner, inkludert individuelle faktorer som påvirker individet sin opplevelse, sin atferd og sine prestasjoner i en gitt organisasjon, og på tvers av organisasjoner. Videre får studentene en innføring i aktuelle utfordringer som organisasjoner står overfor i forhold til rekruttering, utvelgelse, evalurering, ivaretakelse, utvikling og oppsigelser. Teknologiledelse 15 studiepoeng Teknologiledelse gir en forståelse av viktigheten og rollen til ledere. Studiet gir innsikt i hvordan man løser arbeidsplassrelaterte problemer i forhold til motivasjon, arbeide med team, kundeservice, kvalitetskontroll, budsjettarbeid og å administrere informasjonssystemer. Studiets opprinnelse Teknologiledelse er basert på et studium utviklet av Association of Professional Engineers, Scientists and Managers, Australia (APESMA) og Deakin University. Gjennom samarbeid med Nettverk Videreutdanning Bergen som består av de tre utdanningsinstitusjonene; Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole, har Teknologiledelse blitt godkjent som et 15 studiepoeng studium innen det norske utdanningssystemet. Materialet er skrevet om til norske forhold og supplert med tilleggslitteratur. Studiets omfang Teknologiledelse består av 5 ulike fagmoduler med tilsammen 32 temaer. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. I modulene 1 til 4 er alle temaer obligatoriske. Modul 5 er selvstudium. Modulene omfatter emner som; å lede ansatte, administrasjon av ressurser og informasjon og en valgfri diplommodul. Teknologiledelse er et deltidsstudium på ett semester. Total KvalitetsLedelse 15 studiepoeng Formålet etter fullføringen av kurset er at deltagerne skal kunne bidra til å øke effektiviteten og konkurranseevnen, spesielt i små og mellomstore bedrifter, ved å utnytte bedriftens ressurser på en bedre måte samt skape en medvirkende holdning til bedriftens virksomhet. Deltagerne vil gjennom faglig læring i kurset og løsning av øvingsoppgaver basert på egenerfaring fra bedriften, kunne delta ved etablering av en nettbasert modell (TKL-system) for kvalitetssikring og kontinuerlig forbedring av virksomheten i bedriften. Studiets omfang Total KvalitetsLedelse består av 14 ulike temaer. TKL er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. TKL er et deltidsstudium på ett semester. Logistikk 6 studiepoeng I dette kurset vil vi se på logistikken i et totalperspektiv, og vi diskuterer sentrale problemstillinger som verdiskapning, strategivalg og internasjonalisering. Logistikk blir tolket som en prosess, og vi ser videre på hvordan anvendelse av IT kan effektivisere logistikkprosessene. Diploma in project management 15 studiepoeng Studieprogram i ledelse, organisering og styring av prosjekter Dette er et utdanningsprogram på 15 studiepoeng i Prosjektledelse i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Hensikten er å gi deltakerne grundig kjennskap til sentrale kunnskapsområder innen det moderne prosjektfaget og å utvikle deres kompetanse som prosjektledere i å håndtere prosjektomfang, tidsplaner, kostnader, kvalitet, kommunikasjon, kontrakter og usikkerhet. Kursopplegget er modulbasert. Studieaktiviteter, case og oppgaver i hver modul gir mulighet til å anvende kunnskap, metoder og verktøy og å utvikle ferdigheter som er avgjørende for å organisere, planlegge, følge opp, avslutte og evaluere et prosjekt på en forsvarlig måte. Studiets omfang Studieprogrammet i Prosjektledelse består av 10 forskjellige moduler. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og fire helgesamlinger. Det er tilrettelagt som et deltidsstudium på ett semester. Struktur og fremdrift Alle modulene og temaene er bygget over samme pedagogiske struktur; introduksjon inkludert læringsmål, presentasjon av teori, praktiske eksempler og case med påfølgende sammendrag, læringsaktiviteter, referanser, anbefalt litteratur og til slutt oppsummerende oppgaver

16 FLTs KRYSSORD SPADE OG SLEGGE AD- DISCO GLATT FAG- LIGE TURER BINDE FOR TALL ÅP- NING BLEN- DER EMBA- LASJE DYR Vinneren av forrige nummers kryssord er: Tore Olsen Kråkerøy FUGLER ISOLA- SJON FLEK- KEN LETT DRAM EU-ORG UFINE BY VASKE SNÅL- ING HVILE STRES- SET MENS- FENO- MEN DATA- SPRÅK ELITE LAND ILLE BOMBE BAK- VERK TALL SUR UNGE ART. VRIS FJELL PULVER PRESSE VÅPEN GUD SELSK. KAMP- STRAK SPORT TEATER PLAGG TALL BY DRIK- KEN AV- GIFTEN YRK- ENE FØLES SAAB- FLY DØGE- NIKT YNDE PLUSS LIKE ORG. REISE LAND DIKTER REP HYTTE ORDNE STANSE SKUR TRE UTLØP RYDDE DIKT 50 SOVE SETET LIKE VEGGEN BY LEGG FETT VEKK TIL- LATE SKÅR BY I IRAK BIB- ELSK NAVN LIKE LÆRER FLT har passert medlemmer Styrk din kompetanse innen ledelse, psykologi, økonomi, kvalitetsstyring og prosjektledelse Fem universitetskurs for deg som vil videre Tekst: KJETIL HOLM KLAVENES Foto: TOR BERGLIE FLT har passert medlemmer. Neste milepæl nå er å nå den «magiske» grensen på medlemmer. Den som ble vårt medlem nummer er Ivan Hellesø, 55 år gammel og nå HMS inspektør i Skanska Norge AS, der han har vært arbeidstaker i 31 år. Nå som han har blitt funksjonær, byttet han forbund fra Arbeidsmannsforbundet. Viktig å ha et forbund i ryggen og bevare rettigheter - Jeg ønsker å være fagorganisert fordi det er viktig å ha et forbund i ryggen og å ta vare på de rettighetene vi som arbeidstakere har opparbeidet, sier Ivan Hellesø. - Rekruttering var og er en prioritert oppgave både lokalt og sentralt. Vi er avhengig av våre lokale tillitsvalgte i avdeling og bedriftsgruppene i dette arbeidet, sier forbundsleder i FLT Jonny Simmenes. - Vi har som målsetting å bli det naturlige valget for de yrkesgruppene vi skal organisere. - Ivan Hellesø har gjort det riktige valget når han gikk over i ny stilling og ble teknisk funksjonær i Skanska, sier Simmenes. FLT fyller 60 år i 2011 Kan det tenkes at vi da passerer medlemmer? - Det hadde jo vært hyggelig, og bør absolutt være et mål for alle våre tillitsvalgte, sier Simmenes. Utfordringen er herved gitt! Medlemstall Mai !!! Åpent for alle, men GRATIS for FLT-medlemmer med godkjent tariffavtale P A F H O O O I O S Y K K E L H J U L M I D T P U N K T L Y S T R E T E T A T L U P I N E R K E E L V A T E R O M M E K O R N E T T S P I L L E R E N A I R L E E R I T R A E T R E T T B O K T I D E V A N N L S U M T G L O S S A N D E B Y B E B O E R O B A M A S E L I R R E N E I M A M K L Ø V E R T I E R K N E U S A N T R O R E N E K N E K K E R T S S I G E G Ø K T E I S K A J A K K F E R D S Y L E N K E N O T U T E I T E R L U K E N D N A R E N O N S E R E R E N E R E E L L T I D T I L E M S T E R KELVIN Send løsningen sammen med denne kupongen til: Forbundet for Ledelse og Teknikk Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn: Adresse: Postnr: KUNST- NER TRE SMØRE BAKSE AKE- BESTE- TID SPANIA BORT VITT- STED DRIKK NULL GRIPE VALU- TA JUR- ENE HÅND- VERKER DØR GRUNN- STOFF Sted: ØY VEKT ÅS- SIDE LITEN KOIE Hvis du er medlem av FLT og har godkjent tariffavtale kan Addisco tilby deg kursene gratis. FLTs støtteordning for etter- og videreutdanning finansierer studieavgift, pensum, eksamen, reise og opphold. I samarbeid med Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen tilbyr vi et deltidsstudie basert på fjernundervisning via internett, kombinert med helgesamlinger. Denne fleksible formen gjør det mulig å kombinere studier med jobb og familieliv. Hvert kurs gir 15 studiepoeng og går over ett semester. Noen av landets fremste lærerkrefter innen fagfeltene er veiledere. Vi starter med en samling i slutten av august Det er begrenset plass, så vær snar og bruk muligheten til å ta en moderne universitetsutdanning nå. Søknadsfrist er 15. juli 2010! Kurs 1 Teknologiledelse Kurs 2 Total kvalitetsledelse Kurs 3 Bedriftsøkonomisk analyse Kurs 4 Personalpsykologi Kurs 5 Diploma in Project Management NYHET Se eller kontakt Per Hegli på e-post: alternativt tlf.: / , så får du søknadsskjema og mer informasjon om studier og finansiering. Les Les hva hva andre andre studenter studenter sier: sier: «Studiet «Studiet er er enormt enormt bra bra tilrettelagt, tilrettelagt, og og atpåtil atpåtil helt helt gratis!» gratis!» Monica Monica Iversen Iversen «Meget «Meget bra. bra. Emnene Emnene kan kan føres føres direkte direkte tilbake tilbake i jobb jobb situasjonene. situasjonene. Praktisk Praktisk orientert orientert studie». studie». Ronny Ronny Andersen Andersen «Positivt «Positivt overrasket overrasket over over forelesere forelesere og og faglig faglig innhold. innhold. Kombinasjonen Kombinasjonen nett nett og og samlinger samlinger passer passer for for oss oss som som har har en en hektisk hektisk hverdag». hverdag». Kjell Kjell Olav Olav Ravn Ravn N N O S L E D E L S E O G E Løsning fra nr E-post: 30

17 Forskjell på folk også i LO LO har en solid tradisjon for å gjøre forskjell på folk. Det slås fast i en ny avhandling. Helsearbeidere var i «de nye gruppene» som LO lenge var skeptiske til. I arbeiderbevegelsens marxistinspirerte fortelling ble industriarbeideren gitt en privilegert posisjon i forhold til andre av arbeidstakere. Industriarbeiderne utgjorde grunnfjellet. Det ble skilt mellom produktivt og verdiskapende arbeid og annen virksomhet. Slik ble det paradoksalt nok skapt forskjeller, både mellom menn og kvinner og mellom manuelle arbeidere i vareproduserende industri og «de andre» i tjenesteytende næringer og i offentlig virksomhet, hevder historiker Jan Messel ved UiOi i sin avhandling LO og «de nye gruppene». Konseptualisering av arbeidstakerne Selv om LO siden krigen har ønsket alle arbeidstakere som medlemmer, skilte organisasjonen lenge mellom de ulike yrkesgruppene. Mens industriarbeiderne var solidariske helter ble andre arbeidstakere, ifølge Messel, sett på som suspekte og ikke helt til å stole på. Han forteller at innenfor ledelsen i LO hersket det lenge spesielle forestillinger om hva som egentlig er arbeid. Sammen med et syn på industrien som den eneste verdiskapende næringen ga det grobunn for til et skille mellom arbeideren og de andre. Fabrikkens skille mellom funksjonærene og arbeidere på golvet var en tankemodell som også ble overført til resten av arbeidslivet, sier Messel. Etterhvert ble begrepet funksjonærer avløst av det han omtaler som «de nye gruppene». Disse overtok de allerede etablerte karakteristikkene som strebere, egoister og usolidariske. De manglet solidaritetsfølelse, var strebere og fryktet deklassering, forteller Messel. Messel hevder en viktig årsak til den store skepsisen overfor «de nye gruppene» var frykten for at byggverket velferdsstaten skulle undergraves og ødelegges, en bekymring som var velbegrunnet nok. Foto: Tor Berglie 32 Byutvikling truer mangfoldet Byutviklingen i Bjørvika med sine spektakulære kulturbygg er i ferd med å gjøre hovedstaden til et middelklasseparadis. Byens sosiale og kulturelle mangfold er i fare. Den planlagte Barcode-allmenningen. Byutviklingen i Bjørvika er drevet frem av store, spektakulære kultursatsinger. Men det er ikke kulturen i seg selv som er viktig, sier doktorgradsstipendiat Heidi Bergsli ved HiO. Hun forsker på byutviklingen langs sjøsiden i Oslo. Kulturen er drivkraft for å tiltrekke seg nye investeringer, bedrifter og personer som identifiserer seg med det nye området. Det er økonomisk vekst, ikke kulturelle eller sosiale hensyn, som ligger til grunn. Det er en såkalt kulturledet byutvikling. I likhet med så mange andre små og store byer så drømmer Oslo om et image som Den kreative byen. Det er lett å bli forført av kultur, og mange politikere har et ureflektert forhold til dette, sier hun. Resultatet av denne kulturelle forførelsen er at området opplever økt tilstrømming av en viss type bedrifter og en viss type personer med en viss type lommebok. Samtidig flyttes Vestkanten østover. Prisen på leiligheter i gamle Oslo og området rundt blir så høye at flere som bor der blir presset ut av byen. Det er problematisk med tanke på den sosiale urettferdigheten som oppstår, sier Bergsli. Alle flytter ikke til byen fordi det er trendy og attraktivt. Mange kommer til byen fordi de må. De trenger rett og slett en jobb. Byen legges ikke til rette for disse menneskene. Hvorfor tar politikerne ikke hensyn til hele bybefolkningen, men bare til den kjøpesterke? Et Oslo i endring Sjøfronten i Oslo er i kraftig endring. Bare i Bjørvika, hvor den nye Operaen ligger, skal et område på størrelse med 100 fotballbaner forandres til boliger, kontorer og ikke minst kulturbygg. Byen skal åpnes mot fjorden til glede for byens befolkning, er visjonen til byens politikere. Prosjektet har fått navnet Fjordbyen. Bergsli, som er tilknyttet Storbyprogrammet ved HiO, har analysert byutviklingen i Fjordbyen Oslo og et tilsvarende prosjekt i Marseilles. Hun har intervjuet et 30-talls eksperter, byråkrater, politikere og folk i kultursektoren i begge byene. I tillegg har hun studert plandokumenter, kommunale strategier og kartlagt utviklingen. Stenger folk ute Hun frykter det sosiale og kulturelle mangfoldet kan forsvinne i takt med den kulturdrevne byutviklingen som brer om seg langs sjøsiden. Selv om Bjørvika virker åpen og tilgjengelig for folk flest, det er ingen gjerder eller gitter som holder folk ute, så finnes det symbolske barrierer som er like effektive. Bjørvika er omgitt av en viss eksklusivitet, og bydelen kan fort bli et område med dyre butikker som virker ekskluderende. Arkitekturen tyder også på at det er en viss type bedrifter som holder til her. Alt dette handler om tilgjengelighet. Om mangel på symbolsk tilgjengelighet. Det blir et sted for de rike, et sted for en veltilpasset middelkasse. Tidligere var fjorden avstengt for befolkningen av industrien, nå er det kommet symbolske barrierer i stedet, sier hun.i Bjørvika skulle egentlig 10 prosent av boligene være utleieboliger, men det hadde plutselig ikke kommunen råd til, tomtene ble for dyre. Det skjedde uten at det ble noe debatt omkring det. Utleieboliger kunne gitt bydelen en annen sosial struktur. I stedet gir man penger til dem som allerede har penger. Store kulturelle institusjoner, som Munch-museet og Deichmanske bibliotek, flyttes ned til spektakulære signalbygg i Bjørvika. På den måten satser kommunen pengene i Bjørvika mens andre bydeler tappes for kulturattraksjoner, uten at de vet om de får noe tilbake. Det finnes ingen planer for hva man skal fylle disse tomme kulturbyggene med. Det er også en fare for at det ikke finnes kommunale penger til å fylle byggene med kulturaktiviteter etter at de står ferdig. Men byggene kan selvsagt selges, sier hun. Utviklingen er også en del av turiststrategi. De store kulturattraksjonene samles på et fat, lett tilgjengelig på et samlebånd i Bjørvika, perfekt servert til cruiseturistene som ikke har tid og anledning til å vandre i Oslos bydeler. Noe går tapt når kulturtilbud flyttes fra et lokalmiljø ned til Bjørvika hvor kulturopplevelsene vil ligge på rekke og rad. Når du besøker Munch-museet på Tøyen er det en del av lokalmiljøet. useet brukes både av turister og lokalbefolkningen. Bylivet rundt er en turistattraksjon i seg selv, og blir en del av helhetsopplevelsen for den besøkende, akkurat som det er for oss som bor der, sier hun Det handler om levd liv. Se på Grünerløkka. Her finnes ingen store kulturattraksjoner, men kafeene, restaurantene og bylivet er en turistattraksjon. Bergsli frykter at det rufsete og rotete i byen forsvinner. Mangfoldet. Overraskelsene. Alt ser likt ut Hun mener det ikke er god byutvikling å legge hele byens kulturtilbud til havnefronten. Politikken vil ikke styrke Oslos konkurransesituasjonen i turistsammenheng fordi utviklingen i Bjørvika er en ureflektert kopiering av liknende prosjekter i andre byer. Hvorfor skal turistene gjøre noe de kan finne i andre byer? Disse havnefrontprosjektene er så like at det ofte er vanskelig å vite hvor du er. Det kunne vært hvor som helst, sier Bergsli. Det blir som en internasjonal flyplass, eller en internasjonal hotellkjede. Alt ser helt likt ut. Hun erkjenner at byen må forandre seg, men mener det går an å forandre byen med utgangspunkt i historien og det lokale bymiljøet. Politikerne må våge å tenke nytt. Slik at det blir unikt. Foto: Tor Berglie Foto: Tor Berglie Kjæledyr er bakteriebomber Kjæledyr som hunder og katter utvikler i stadig større grad bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika, advarer dansk forsker. Til nå er det først og fremst matvarer og produksjonsdyr som har blitt regnet som en kilde til spredning av resistente bakterier. Men professor Hans Jørn Kolmos ved universitetssykehuset i Odense mener faren er stor for at hunder, katter og andre kjæledyr blir et ledd i smittekjeden i forhold til motstandsdyktige bakterier. Slike bakterier gjør at man ikke kan behandles for en lang rekke sykdommer. Man kan forestille seg en smittekjede som går fra produksjonsdyr til mat og mennesker, og herfra til våre kjæledyr. De kan dermed bli et lager for resistente bakterier i hjemmet, og det er et uhyggelig scenario, sier Kolmos. En av årsakene til at dyr smitter mennesker med motstandsdyktige bakterier er at det finnes svært lite antibiotika som er utviklet spesielt til dyr. De blir derfor behandlet, og ofte overbehandlet, med antibiotikapreparater som egentlig er utviklet for mennesker. Hva er det med rødt kjøtt og kjøttdeig som kan øke risikoen for kreft? Det røde og det bearbeidete kjøttet har kommet på kostholdsmyndighetenes varskuliste. Rødt kjøtt er et eksempel på at det er kommet ny dokumentasjon, og slike funn gjøres gradvis. Over tid kan du se at noe er mer skadelig enn man tidligere har trodd. Rådet er å holde det ukentlige inntaket av rødt kjøtt på maks 500 g i uka, etter at forskningen som er oppsummert viser en klar sammenheng mellom inntak av dette kjøttet, og kreft i endetarm og tykktarm. Ca 3000 får krefttypen hvert år. I rødt kjøtt finnes stoffer som kalles karsinogener, som kan skade arvestoffet dna, og øke risikoen for kreft. Rødt kjøtt har flere røde enn hvite muskelfibre, slik som fra okse, sau og svin. Det anbefales altså også å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt som har vært utsatt for røyking, salting og andre konserveringsmidler. Eksempler på slike matvarer er røkt skinke, bacon, salami, røkte pølser, og det meste av kjøttdeig og farseprodukter som er på markedet, ifølge rapporten. Øglene vil ikke rekke å tilpasse seg framtidas varme klima, ifølge ny studie. Innen 2080 kan en femtedel av artene være forsvunnet. En analyse av øglenes gener og arveforhold har vist at øglene ikke rekker å tilpasse seg de globale klimaendringene.høyere temperaturer betyr endrede betingelser for dyreartene på kloden. Forskernes analyse forutsier at omkring 40 prosent av alle lokale bestander vil være utslettet i 2080, og 20 prosent av artene vil være forsvunnet for evig. Klimaendringer kan true øglene Øglen er et av de første ofrene Siden 1975 har forskere overvåket bestanden av øgleslekten Sceloporus på mer enn 200 steder i Mexico, og siden den gang er øglene forsvunnet fra mer enn tolv prosent av stedene. Da forskerne undersøkte lokale temperaturmålinger, viste det seg en klar tendens: De stedene hvor temperaturen var steget mest siden 1975, var også de stedene hvor det var forsvunnet flest øgler. Umiddelbart skulle man kanskje ikke tro at øgler er særlig følsomme overfor temperaturstigninger. De soler seg for å få den optimale kroppsvarmen, og kan greie seg lenge uten vann. Men når kroppstemperaturen blir for høy, må øglene søke skygge og hvile for ikke å dø av varme. Dermed kan de ikke lete etter mat, og nettopp derfor kan øglene bli blant de første ofrene for klimaendringene. Foto: Tor Berglie Brunsneglene på frammarsj i vest Etter flere år med tilbakegang er brunsneglene nå blitt både flere og større, ifølge forskere i Bergen. Siden 2002 har forskere ved Universitet i Bergen telt snegler fire ganger i året på et fast sted i bydelen Åsane. I toppåret 2007 telte de 58 snegler per kvadratmeter. Etter henholdsvis 10 og 14 i 2008 og 2010, er tallet nå oppe i 24, skriver Bergens Tidende. Vi finner overraskende mange, sier forsker Bjørn Arild Hatteland ved Institutt for biologi. Forskerne undersøker ti kvadratmeterstore felt og teller og veier sneglene de finner. I år er snittvekten på sneglene noe høyere enn de siste årene. Brunsneglen, også kjent som iberiaskogsneglen eller «mordersneglen», stammer fra Spania og Portugal og har få naturlige fiender i norsk natur. Foto: Tor Berglie Hvorfor Jupiter har belter Skybeltene på planeten Jupiter kan være laget av tidevannskrefter fra månene. Franske og tyske forskere har bygget en mini-jupiter i laboratoriet for å prøve ut teorien. Skyene på overflaten danner belter: mørke bånd og lyse soner. Disse snurrer med forskjellig fart og retning, og er i virkeligheten orkaner med enorme vindhastigheter. Det mørke båndet rundt den særpregede røde flekken er spesielt aktivt, og forandrer farge med jevne mellomrom. Sist skjedde det da Jupiter kom til syne igjen på morgenhimmelen etter å ha passert bak sola. Forskerne tror at de mørke båndene er varmere, synkende gasser, mens de lysere er stigende skyer av frosset ammoniakk. Sirkulasjonen holdes i gang av varmen innefra planeten, omtrent som i en vanngryte på kokeplata. Dette kalles konveksjon. Det er to teorier for denne konveksjonen. Den ene er at strømvirvlene som lager beltene bare er ytterst i atmosfæren. Da kan beltene forklares omtrent på samme måte som vår jord har soner med framherskende vindretninger på forskjellige breddegrader. Den andre teorien er at beltene går dypt ned mot kjernen av Jupiter, slik at Jupiter blir som en stabel av flate sylindre eller tykke pannekaker som roterer med forskjellig fart. Nå har sylinderteorien gjort en ny teoretisk omdreining, bokstavelig talt. Tyske og franske forskere har foreslått at sylinderne ikke dannes av varme innenfra, men av tyngdekraften fra Jupiters mange måner. Denne tyngdekraften trekker på gassene i Jupiters atmosfære, akkurat som vår måne trekker opp en tidevannsbølge i våre verdenshav. Derfor kalles disse kreftene for tidevannskreftene. 33

18 Vi svarer på spørsmål om Send en e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) Båtferie Hvorfor er det bare på bilforsikring at du kan få et erstatningskjøretøy om uhellet er ute? Du trenger det like mye om for eksempel båten blir skadet midt under ferieturen langs kysten. Ole G., Risør Hei! Det har du helt rett i, men dette blir det en endring på nå. En egen fritidsbåtforsikring for LO-medlemmer fra LOfavør har nye og bedre betingelser enn tidligere båtforsikringer. Forsikringen sikrer deg dagserstatning ved avbrutt ferietur, og møter dermed noe av det behovet du nevner. Erstatningsbeløpet avhenger av hvilken kasko du har. I tillegg er egenandelen satt ned til kroner. Les mer om fritidsbåtforsikringen og vilkårene på lofavor.no. Magne Vulkan til besvær Livet er mer enn jobb I over 100 år har LO gjort deg trygg på arbeidsplassen. Det skal vi selvsagt fortsette med. Men, det som er viktig for oss, er at du føler deg trygg også når du ikke er på jobb. Derfor har vi utviklet et fordelskonsept som skal gi deg bedre økonomiske betingelser og et tryggere hjem. Foto: Samfoto Med LOfavør trenger du ikke bekymre deg over om du har en god avtale med banken, om du kan få de riktige forsikringene, eller hvem du kan kontakte hvis du trenger advokathjelp. Vi har allerede forhandlet fram de beste avtalene for deg. Like før midnatt lørdag 20. mars 2010 inntraff et vulkanutbrudd i Eyjafjallajökull Utbruddet førte til en evakuering av omkring 800 mennesker i to nærliggende landsbyer samt til kansellering av en lang rekke internasjonale flyruter til Keflavík International Airport som følge av voldsom røykutvikling fra utbruddet. Et nytt utbrudd fant sted like etter midnatt den 14. april, denne gang i den sørvestlige delen av Eyjafjallajökulls kraterområde, og en voldsom sky av vulkansk aske og røyk steg flere kilometer til værs fra den ulmende vulkanen. Ca. 700 mennesker ble evakuert. Selve smeltevannet rant i første omgang ut på nordsiden av isbreen, hvor området er ubebodd. En stor del av flytrafikken i Nord-Europa måtte innstilles på grunn av den enorme askeskyen som drev østover, hele luftrommet over Norge ble stengt klokken april. Siden istiden har Eyjafjallajökull ofte vært aktiv. Vulkanen har hatt fire kjente utbrudd siden Island ble bebodd. Det første fant sted i år 920, det andre i Det tredje utbruddet var et langvarig vulkanutbrudd i perioden som medførte et voldsomt isskred. Det fjerde fant altså sted i Eyjafjallajökull er den sjette største isbreen på Island. Toppen ligger 1666 meter over havet, og navnet viser at den kan sees fra Vestmannøyene. Like østenfor Eyjafjallajökull ligger isbreen Mýrdalsjökull med vulkanen Katla under isen. Dersom denne får et utbrudd kan konsekvensene bli svært store for Island og internasjonal flytrafikk. Les mer om dine muligheter som LO-medlem på 34

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Info nr.: 1/2016 5. februar 2016. JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida!

Info nr.: 1/2016 5. februar 2016. JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida! Fagforeningsnytt Info nr.: 1/2016 5. februar 2016 JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida! Montører Permittert Arb.ledig Lærlinger Elever Pensjonister

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet.

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet. Du er ansatt! (Jobben er din!) Antatt tidsbruk: 6 skoletimer Oppgaver tilpasset: norsk VG1-2, tverrfaglig samarbeid mellom programfag (samarbeid med engelsklærer er også mulig.) Dette undervisningsopplegget

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen Vedlegg 1 Spørreskjema uteliv 1. Jobber du i restaurant, café, bar (inkludert kaffebarer), pub eller nattklubb. Vi tenker her også på restauranter, barer, puber eller nattklubber tilknyttet hoteller. UT

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Forslag nr. 75: FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Nytt: Vedtektene blir delt inn i del A forbundsvedtekter og del B som blir klubb og avdelingsvedtekter. For å få bedre oversikt

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Jeg skal prøve å snakke

Jeg skal prøve å snakke Jeg skal prøve å snakke Litt om arbeidsmarkedet, utviklingstrekk og mulige konsekvenser. Litt om Fellesforbundet, myndigheter og rammeforhold. Litt om lærlinger. Jeg håper vi kan ha dialog de neste 30

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju:

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: 1. Hva er grunnen til at du søker denne stillingen? Jobben virker spennende for meg og jeg tror jeg har den riktige kompetansen og erfaringen som trengs

Detaljer

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Velkommen som søker til læreplass Slik søker du læreplass Hvordan behandles søknaden? Er du garantert å få læreplass? Søknad og intervju Forventninger

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange.

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Den andre dagen av professor Tom Tiller Skolen brenner Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Skolen har tatt utvendig fyr. Et enda større problem er det når skolen setter

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim TILSTEDE: Leder, Økonomiansvarlig, Sosialt ansvarlig, Markedsansvarlig, KVK, VK1, VK2, VK3, Kommunikasjonsansvarlig, Næringslivsansvarlig

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11 Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo Fafo Østforum seminar 31.10.11 1 700 600 Bedriftene og arbeidstakerne 599 582 500 Partsforhold og organisering 400 Kunder, krav og anbud 300

Detaljer

SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA

SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA Innlegg på konferansen 20. april 2010 Norge satser på selvhjelp III Selvhjelp i arbeidslivet Problemet som ressurs Roy Pedersen, leder SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA Gode venner Dere

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Lærlingeskolen. Informasjon til bedrifter. innen byggfag. NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa

Lærlingeskolen. Informasjon til bedrifter. innen byggfag. NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa Lærlingeskolen innen byggfag Informasjon til bedrifter NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa Skolens faglige innhold Lærlingene følger en samlingsbasert modell, og kan ta fagbrev i følgende

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Våre ryttere representerte Team SØR og var ledet av Jan-Einar Sævik fra Lyngdal og trener i Sandnes, Johanne Bergseth.

Våre ryttere representerte Team SØR og var ledet av Jan-Einar Sævik fra Lyngdal og trener i Sandnes, Johanne Bergseth. I helgen gikk årets Morgendagens helter ritt av Stabelen. Rittet arrangeres av Statoil i regi Norges Cycleforbund (Ncf) og Arctic race for å sette fokus på unge, kommende talenter. I motsetning til resten

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Hovedavtalen privat sektor Introduksjon til de viktigste bestemmelsene i hovedavtalen(e) Hovedtemaer 1. Generelt om hovedavtalene 2. Valg av

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber På den mørkeste tiden i nord, ser Joakim Lauritsen (18) endelig lyst på fremtiden. TEKST: LINE SCHEISTRØEN line.scheistroen@lomedia.no FOTO: LARS ÅKE ANDERSEN EndElig i jobb: joakim lauritsen (18) hadde

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen.

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Solidaritet er ikke en utgift. Det er en lønnsom investering i egen framtid. Medlemskap i Industri Energi lønner seg. Industri Energi er det største

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert!

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert! Til deg som er Lærling - det lønner seg å være organisert! Litt om oss selv Fellesforbundet er det største LO-forbundet i privat sektor, med over 140.000 medlemmer over hele landet. En av våre viktigste

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært

Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært Formål: 1 Oppdal kommune eier og driver SFO ved alle de kommunale barneskolene. 2 SFO er et åpent tilbud for alle skolebarn fra 1. til 4.trinn. Innhold

Detaljer

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs INNLEDNING Pensjonstrygden for sjømenn er en offentlig og pliktig tjenestepensjonsordning som yter sjømannspensjon til medlemmer mellom 60 og 67 år. 2 3 2014

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig

Detaljer

til minne om Magnus Midtbø

til minne om Magnus Midtbø til minne om Magnus Midtbø For å forstå fremtiden må man lære av fortiden. Magnus Midtbø Fagbevegelsen har gjennom hele sin historie lagt stor vekt på at kunnskap og kompetanse fra arbeidserfaring, opplæring

Detaljer

Gründertrening. ofte stilte spørsmål

Gründertrening. ofte stilte spørsmål Gründertrening ofte stilte spørsmål SPØRSMÅL OG SVAR OM HVEM GRÜNDER- TRENING PASSER FOR Kan jeg være med selv om jeg ikke er klar til å starte bedriften ennå? JA! Du kan være med hvis du VIL STARTE din

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

Nyheter Lokalt Energi Debatt Nytte Kultur Sport Fotball Alt innhold. Økonomi Valg Bo Quiz LIVE Nettmøter Bil Reise Jobb og utdanning Din Mat Webkamera

Nyheter Lokalt Energi Debatt Nytte Kultur Sport Fotball Alt innhold. Økonomi Valg Bo Quiz LIVE Nettmøter Bil Reise Jobb og utdanning Din Mat Webkamera Page 1 of 5 ann onse Nyheter Lokalt Energi Debatt Nytte Kultur Sport Fotball Alt innhold Økonomi Valg Bo Quiz LIVE Nettmøter Bil Reise Jobb og utdanning Din Mat Webkamera BILFORSIDEN BILTESTER Norsk formelbil

Detaljer

, LARVIK. www.fagforbundet.no

, LARVIK. www.fagforbundet.no www.fagforbundet.no, LARVIK FAGFORBUNDET ET FORBUND FOR ALLE Fagforbundet er den største arbeidstakerorganisasjonen i Norge, med ca. 290.000 medlemmer. Forbundet er i rask vekst, men det er plass til flere!

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN med fokus på trygghet og kvalitet OM Å FINNE DEN RETTE JOBBEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er ofte tidkrevende og vanskelig å lete etter jobb. Man konkurrerer med flere

Detaljer

Litt om BYGGOPP og vår jobb

Litt om BYGGOPP og vår jobb Litt om BYGGOPP og vår jobb Opplæringskontoret for fag innen bygg og anlegg Over 60 medlemsbedrifter (styres av medlemsbedriftene) Ca. 150 lærlinger Oppfølging og kvalitetssikring av lærlingers opplæring

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall 2015 Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall INDUSTRI ENERGI WINTERSHALL Bransjeavtale i Wintershall Industri Energi inngikk i oktober 2013 avtale med Wintershall som gjelder for de landansatte.

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Skrive søknad. Trinn: 7 Tidsramme: 3 skoletimer+ lekser. ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Varierte utdanningsprogram

Varierte utdanningsprogram Varierte utdanningsprogram Malakoff videregående skole Skolen ligger i Moss og tilbyr undervisning i fem utdanningsprogram: Studiespesialisering Helse- og oppvekstfag Elektrofag Bygg- og anleggsteknikk

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 8

Glenn Ringtved Dreamteam 8 Glenn Ringtved Dreamteam 8 Fotball, svette og tårer Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer