66 (132) kv Ølen Våg Bratthammar (Spanne)

Transkript

1 Bakgrunn for utredningsprogram 66 (132) kv Ølen Våg Bratthammar (Spanne) Vindafjord og Tysvær kommuner i Rogaland fylke

2 Tiltakshaver Haugaland Kraft Nett Referanse Dato Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Lars Hagvaag Seim Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

3 Side 1 Innhold Innhold Innledning Kort beskrivelse av meldingen... 2 NVEs behandling av meldingen Høring Møter Innkomne merknader... 4 NVEs vurdering av krav til utredninger Innledning Prosess og metode Beskrivelse av anleggene Begrunnelse for tiltaket og beskrivelse av 0-alternativet Beskrivelse av alternativer Systemløsning Teknisk og økonomisk vurdering Annet Alternativer som skal inkluderes i utredningsarbeidet Luftledningstraseer Jordkabel Tiltakets virkninger for miljø og samfunn Landskap Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv Naturmangfold Arealbruk Nærings- og samfunnsinteresser Elektromagnetiske felt Forurensing Sikkerhet og beredskap Oppsummering Vedlegg A Sammenfatning av høringsuttalelser Vedlegg A: Innkomne merknader til meldingen.

4 Side 2 1 Innledning I dette notatet sammenfattes og diskuteres høringsuttalelsene som har kommet inn i forbindelse med høring av Haugaland Kraft Nett sin melding med forslag til utredningsprogram. På grunnlag av innkomne uttalelser, forelegging for Klima- og miljødepartementet og NVEs egne vurderinger, fastsetter NVE et utredningsprogram for tiltaket som definerer hvilke temaer som skal inngå i konsekvensutredningen. Dette gjøres i eget brev. Utredningsprogrammet bør leses i sammenheng med dette notatet. 1.1 Kort beskrivelse av meldingen NVE mottok en melding fra Haugaland Kraft Nett om ny 66 (132) kv-ledning mellom Ølen, Våg og Bratthammar (Spanne). I meldingen vurderer Haugaland Kraft Nett to alternative traseer for den nye ledningen. Det ene alternativet består av en ca. 36 km lang dobbel kraftledning på én masterekke i samme trasé som eksisterende 66 kv-ledning mellom Ølen, via Våg transformatorstasjon og videre til Bratthammar. Gjennom Skjold og Isvik er dette alternativet betegnet som alternativ 1A. Alternativ 1B er identisk med alternativ 1A bortsett fra en ledningsstrekning ved Skjold. Her melder Haugaland Kraft Nett en ny ledningstrasé 1B fra Rossabø. Traseen er lagt nord for Søljåsen og sør for Holmavatnet videre mot gården Risanger. Herfra fortsetter traseen sørvestover mot Tråvåsen der den møter alternativ 1A. Alternativ 1B går lengre bort fra eksisterende boligbebyggelse i Skjold og Isvik, og er ca. 1 km lengre enn alternativ 1A. I Statnetts melding om ny 300 (420) kv-ledning Blåfalli/Sauda Håvik/Gismarvik er traséalternativ 4.2 meldt parallelt med alternativ 1B. NVE behandler Statnetts melding parallelt med meldingen fra Haugaland Kraft Nett.

5 Side 3 Kart 1: Meldte ledningstraseer mellom Ølen og Våg transformatorstasjoner. Ved Skjold og Isvik meldes det en ny ledningstrasé, 1B, som ikke går i samme ledningstrasé som eksisterende ledning. Kart 2: Meldt ledningstrasé mellom Våg og Bratthammar.

6 Side 4 NVEs behandling av meldingen NVE behandler saken etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger av Høring NVE sendte meldingen på høring den med høringsfrist den Høringen av meldingen, utlegging til offentlig ettersyn og invitasjon til offentlige møter ble kunngjort i Norsk Lysningsblad, Grannar og Haugesundsavis. Haugaland Kraft Nett orienterte alle grunneiere om høringen. En liste over hvem som har fått meldingen på høring, fremgår av vedlegg A. Rogaland fylkeskommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune fikk utsatt høringsfrist til Meldingen ble sendt på høring sammen med Statnetts melding om en km lang 420 kv-ledning fra Blåfalli eller Sauda til Håvik eller Gismarvik. 2.2 Møter I forbindelse med høringen av meldingen arrangerte NVE møte med de berørte kommunene den Det ble også arrangert et offentlig informasjonsmøte på Tysværtunet i Aksdal samme dag. NVE var også på befaring på utvalgte deler av traseene. Både meldingen fra Haugaland Kraft Nett og Statnetts melding ble presentert på møtene. 2.3 Innkomne merknader NVE mottok totalt 21 høringsuttalelser til meldingen. Noen av høringspartene har konkrete forslag til alternative traseer eller traséjusteringer mellom Våg og Bratthammar, samt ved friluftsområdet nord for Søljåsen ved Skjold. Temaer som høringsinstansene ønsker utredet er blant annet virkninger for bomiljø, jord- og landbruksinteresser, friluftslivsområder og vannmiljø mv. Haugaland Kraft Nett kommenterte høringsuttalelsene i e-post av Uttalelsene og tiltakshavers kommentarer er sammenfattet i Vedlegg A. NVEs vurdering av krav til utredninger Utredningsprogrammet skal inneholde punktene som er listet opp i kapittel 5 i forskrift om konsekvensutredninger av 1. juni 2017, men skal avgrenses til forhold som er vesentlige for miljø og samfunn. Konsekvensutredningen skal fokusere på det som er beslutningsrelevant. I stedet for kapittel , som omtaler konsekvenser for miljø og samfunn, spesifiserer NVE her nærmere hva som skal utredes. Utredningskravene varierer mellom ulike tiltak, og NVE avgjør hvilke ulike temaer som er beslutningsrelevante for det aktuelle planlagte anlegget. NVEs Veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg beskriver hvordan konsesjonssøknaden skal utformes. En søknad etter denne veilederen vil ivareta kravene om redegjørelse for tiltaket i kapittel i forskrift om konsekvensutredninger. NVE avgjør hvilke ulike temaer som er beslutningsrelevante for det aktuelle, planlagte anlegget. Haugaland Kraft Nett sitt forslag til utredningsprogram for kraftledningen Ølen Våg Bratthammar (Spanne), erfaringer fra tidligere prosjekter og innkomne merknader danner vurderingsgrunnlaget for

7 Side 5 det NVE mener er beslutningsrelevante temaer, og hva som faller inn under utredningsplikten etter forskrift om konsekvensutredninger og utredningskrav i medhold av energiloven. NVE har gjennom høring av meldingen mottatt innspill til utredninger som kreves gjennomført, i tillegg til det Haugaland Kraft Nett selv har foreslått. Det har kommet innspill til konkrete temaer som kreves utredet, herunder forslag til alternative traseer. Vi har vurdert alle innspillene nedenfor. NVEs Veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg beskriver hvordan konsesjonssøknaden etter energiloven skal utformes. En søknad etter denne veilederen vil ivareta flere av utredningstemaene som er listet opp i forskrift om konsekvensutredninger, blant annet for temaene begrunnelse, beskrivelse av anleggene og beredskapshensyn. I kapittel Error! Reference source not found. vurderer vi i tillegg teknisk-økonomiske forhold som vi mener må konkretiseres utover det som fremgår av veilederen. Vurdering av anleggenes virkninger for miljø og andre samfunnshensyn vil fremgå av konsekvensutredningen. I det følgende redegjør vi for hvilke temaer som skal inkluderes i utredningsprogrammet, utover det Haugaland Kraft Nett har foreslått i meldingen av Dersom Haugaland Kraft Nett gjennom arbeidet med konsekvensutredning finner at alternativene som NVE har krevd utredet har store tekniske ulemper, eller ikke er teknisk gjennomførbare, kan de tas ut av det videre utredningsarbeidet. Dette krever at Haugaland Kraft Nett fremlegger en begrunnelse som tydelig viser hvorfor alternativet(-ene) ikke er aktuelle. 3.1 Innledning I innledningen i utredningsprogrammet spesifiserer NVE hva som skal legges til grunn for konsekvensutredningen. Formuleringene er generelle, og gjelder for alle utredningstemaer som er nevnt i kapittel 2, 3 og 4 i utredningsprogrammet. 3.2 Prosess og metode Kapittelet legger føringer for hvilken prosess og hvilke metoder som skal benyttes i utredningene. Datagrunnlag og metoder NVE anbefaler at det brukes standard metodikk som for eksempel Miljødirektoratet sine håndbøker der det anses relevant. Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser anbefales brukt. Klima og miljødepartementet har også flere veiledere til konsekvensutredninger; Haugaland Kraft Nett skal kort redegjøre for metoder og datagrunnlag som er benyttet i utredningene. De skal også opplyse om eventuelle problemer i innsamlingen av data, eller ved metoder som er brukt i utredningsarbeidet. Bakgrunnen for dette er å sikre at utredningene er av tilfredsstillende kvalitet og mest mulig etterprøvbare. Vi forutsetter at Haugaland Kraft Nett samordner fagutredningene som utfyller hverandre, eller som må ses i sammenheng for å kunne belyse konsekvensene, eksempelvis landskap og friluftsliv. NVE ber om at Haugaland Kraft Nett i nødvendig grad tar kontakt med regionale myndigheter, berørte kommuner og interesseorganisasjoner i utredningsarbeidet. Avbøtende tiltak og transport Avbøtende tiltak kan redusere de negative virkningene av kraftledningen.

8 Side 6 NVE tar inn et krav i utredningsprogrammet om at det skal vurderes avbøtende tiltak for alle relevante tema. Avbøtende tiltak skal være knyttet til det konkrete anlegget som planlegges. Kravet er gitt i innledningen til utredningsprogrammet, der rammene for utredningene fastsettes. NVE fastsetter et slikt krav fordi det er behov for å se utredningene og vurderinger om avbøtende tiltak i sammenheng, da avbøtende tiltak kan ha positive virkninger for et tema, men negative virkninger for andre. For mer om avbøtende tiltak vises det til kapittel 7.6 i NVEs Veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg. Søknad og søknadsveilederen må ses i sammenheng med utredningsprogrammet, jf. kapittel 3.3 under. Vi har i utredningsprogrammet gitt noen eksempler på avbøtende tiltak. Haugaland Kraft Nett må i tillegg vurdere tiltak der det er aktuelt og i samråd med berørte interesser. 3.3 Beskrivelse av anleggene NVEs Veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg beskriver hvordan konsesjonssøknaden skal utformes. For søknader om konsesjon etter energiloven skal denne veilederen følges. En søknad etter denne veilederen vil ivareta kravene om redegjørelse for tiltaket i vedlegg IV a) i forskrift om konsekvensutredninger. Veilederen finnes her: Kravene i søknad etter energiloven og i konsekvensutredningsforskriften er i stor grad overlappende. Det er derfor vanskelig å strengt skille både kravene i regelverket og dokumentene søknad og konsekvensutredning. Alle kravene som følger under dekkes etter NVEs vurdering av kravene til søknader etter energiloven, men innebærer en konkretisering av problemstillingene. I dette kapittelet konkretiserer NVE noen av de punktene som fremgår av kapittel 7.4 i veilederen og som vi inkluderer innledningsvis i utredningsprogrammet Begrunnelse for tiltaket og beskrivelse av 0-alternativet NVE har satt krav om en begrunnelse for tiltakene, der både tekniske og økonomiske argumenter skal inngå. Det skal også gis en beskrivelse av situasjonen fremover dersom de planlagte tiltakene ikke realiseres, også kalt 0-alternativet. Dette gir et viktig sammenligningsgrunnlag for de vurderingene som skal gjøres når NVE konsesjonsbehandler anleggene Beskrivelse av alternativer Både vurderte og omsøkte alternativer skal beskrives og vises på kart, inkludert nødvendige bianlegg som veger, riggplasser, massedeponi osv. Både vurderte og omsøkte alternativer skal beskrives og vises på kart. Dette gjelder de alternativene som Haugaland Kraft Nett har meldt. I utredningsprogrammets kapittel 3 setter NVE i tillegg krav om vurdering av andre alternativer som er fremkommet gjennom høringsprosessen. Se også kapittel 3.4 nedenfor Systemløsning Oppsummeringen i konsekvensutredningen skal inneholde en begrunnelse for valg av systemløsning. Andre vurderte systemløsninger som ivaretar behovet skal beskrives. Herunder må fordeler og ulemper ved ulike systemløsninger beskrives. Vurdering av systemløsning må ses i sammenheng med beskrivelse av 0-alternativet. NVE registrerer at både Statnett og Haugaland Kraft Nett mener at en ny transmisjonsnettstasjon i Litledalen ikke er nødvendig. En slik stasjon kan redusere behovet for investeringer i regionalnettet. NVE mener at sammenhengen mellom en ny Litledalen transformatorstasjon og 66 (132) kv Ølen Våg Bratthammar bør beskrives nærmere i konsesjonssøknaden. NVE ønsker at Statnetts

9 Side 7 kostnadsoverslag for en ny stasjon i Litledalen tas med i en konsesjonssøknad slik at denne kostnaden kan sammenlignes med investeringskostnaden for en ny 66 (132) kv-ledning mellom Ølen og Våg. Statnett skal konsulteres i denne vurderingen ettersom det er de som vil være ansvarlig for en eventuell ny transmisjonsnettstasjon. NVE mener også at Haugaland Kraft Nett i konsesjonssøknaden må begrunne hvorfor det er behov for en dobbeltledning på strekningen. Her bør det konkret vises til hvordan overføringsbehovet vil kunne overstige kapasiteten på en enkeltledning, enten i normalsituasjon eller ved utfall av parallelle forbindelser. Haugaland Kraft Nett har meldt en ledningstrasé som går til Bratthammar og ikke frem til dagens transformatorstasjon i Spanne. I meldingen er det etter NVEs syn ikke tilstrekkelig beskrevet hva som er planen for dagens kraftledninger mellom Bratthammar og Spanne, og om det skal reinvesteres i dette anlegget. I kraftsystemutredningen for Haugalandet av 2016 er det beskrevet en ny transformatorstasjon mellom Våg og Spanne ved Skåredalen som tilsynelatende ligger nærmere Bratthammar. Skåredalen stasjon er ikke nevnt i meldingen. NVE mener derfor at sammenhengen mellom Skåredalen stasjon og Bratthammar som endepunkt for den meldte ledningen må tydeliggjøres i en konsesjonssøknad Teknisk og økonomisk vurdering Haugaland Kraft Nett skal oppsummere de teknisk-økonomiske vurderingene av de ulike systemløsningene. I oppsummeringen skal det begrunnes hvorfor den planlagte systemløsningen anses som det samfunnsmessig mest rasjonelle alternativet. De vurderte systemløsningene skal vurderes opp mot nullalternativet. Oppsummeringen skal inneholde estimat for investerings-, drifts- og vedlikeholdskostnader, endring i tapskostnader og avbruddskostnader, forskuttering av reinvesteringer og saneringskostnader for alle vurderte systemløsninger, samt nullalternativet. Eventuelle ikke-prissatte virkninger skal beskrives. Usikkerhet i beregningene skal belyses, eksempelvis konsekvenser av en annen effektutvikling enn forutsatt. I meldingen kommer det ikke tydelig frem hvor mye overføringsbehovet vil kunne øke med de beskrevne endringene i produksjon og forbruk. I en konsesjonssøknad ser NVE behov for at Haugaland Kraft Nett viser til lastflytanalyser og at de vurderer fremtidig effektbehov mellom Ølen og Våg. Det bør beskrives hvordan usikkerheten i fremtidig utvikling, f.eks. lavere utbygging av vindkraft eller mindre forbruksvekst, vil påvirke overføringsbehovet og løsning Annet I meldingen foreslår Haugaland Kraft Nett selv at de skal vurdere om det er mulig å rive og omstrukturere deler av eksisterende nettanlegg i området når det nye anlegget skal bygges. Haugaland Kraft Nett skal vurdere hvilke konsekvenser dette får for forsyningssikkerheten, både i anleggsperioden og når den nye 66 (132) kv-ledningen Ølen Våg Bratthammar er idriftsatt. Det skal vurderes hvordan dette kan bidra til å redusere de totale ulempene for området. Geir Magne Torvestad stiller i sin høringsuttalelse spørsmål ved en 22 (66) kv-ledning som også går over hans eiendom og som er festet på en av de eksisterende 66 kv-mastene på ledningen Ølen Våg. I sin kommentar til uttalelsen skriver Haugaland Kraft Nett at ledningen i sin tid ble bygget som 66 kvledning med tanke på mulig næringsutvikling i Dommersnes som i fremtiden kan kreve stort effektuttak. Så lenge det er drift på 22 kv, er det en delstrekning på Torvestads eiendom som i utgangspunktet ikke er i bruk, men det er 22 kv spenning også på denne strekningen. I forbindelse

10 Side 8 med riving av den gamle 66 kv-ledningen Ølen Våg og bygging av ny ledning, er det upraktisk å ha en annen ledning hengende på en mast som skal rives. Det vil derfor være naturlig å fjerne i det minste det siste spennet inn til 66 kv-ledningen for å gjøre plass til en ny dobbeltledning. Det er likevel viktig for Haugaland Kraft Nett å opprettholde det båndlagte beltet til ledningen, slik at det er mulig å sette opp igjen disse linespennene dersom det blir behov for 66 kv til Dommersnes/Vikebygd. NVE mener det er hensiktsmessig at fremtidig teknisk løsning for denne ledningen beskrives i konsesjonssøknaden. 3.4 Alternativer som skal inkluderes i utredningsarbeidet Gjennom høring av meldingen har NVE mottatt forslag om flere traséjusteringer. I dette kapittelet vil det fremgå hvilke alternative løsninger som skal utredes videre, i tillegg til de traseene Haugaland Kraft Nett selv har fremmet i meldingen Luftledningstraseer Kåre Våg mener en ny ledning i dagens trasé mellom Våg og Bratthammar kan være en ulempe for fremtidig boligutbygging mellom Grinde, Aksdal, Frakkagjerd og Førre. Dagens ledningstrasé ligger for nær nåværende boligbebyggelse, mener han. Han foreslår en ny trasé fra Våg transformatorstasjon som følger nåværende 66 kv-ledning nordvestover mot Stakkastadvatnet. Fra nordre enden av Stakkastadvatnet kan traseen dreie i sørvestlig retning og gå parallelt med dagens ledning mot Bratthammar. NVEs tolkning av Kåre Vågs traséforslag fremgår av Kart 3. NVE mener det vil være fornuftig å inkludere dette alternativet i utredningsprogrammet og har satt krav om dette. Kart 3: NVEs forståelse av nytt traséforslag foreslått av Kåre Våg er markert med gult. Haugesund turistforening mener alternativ 1B gir store ulemper. I sin uttalelse skriver de at dette er et meget populært, tilrettelagt turområde, også for de med funksjonshemninger. De mener det må utredes

11 Side 9 en alternativ trasé som går lengre nord for Torsteinsfjellet og Rossafjellet, og deretter langs østsiden av Moldesetervatnet. Slik unngår man for store negative virkninger for de mest brukte friluftsområdene. Etter NVEs vurdering er det fornuftig å inkludere dette alternativet i utredningsprogrammet og setter derfor krav om dette Jordkabel Henrik Nerheim skriver i sin uttalelse mener det bør vurderes å legge ledningen som jordkabel en strekningen ut fra Ølen transformatorstasjon av hensyn til tettbebygde strøk og jordbruksinteresser. NVE mener det vil være beslutningsrelevant å få fremlagt forventede kostnadstall og en vurdering av tekniske forhold knyttet til bruk av et kortere kabelalternativ inn mot Ølen transformatorstasjon, da spesielt gjennom de områdene hvor ledningen går nær boligbebyggelse. NVE foretar en samtidig behandling av melding om ny 420 kv ledning Sauda/Blåfalli Gismarvik/Håvik, der Statnett har meldt traséalternativ 3.0 ca. 700 meter sør for det meldte alternativet til Haugaland Kraft Nett. I tillegg berører Statens vegvesens plan for ny E134 det samme området. Den samlede belastningen av disse tiltakene gjør at 66 (132) kv jordkabel kan være aktuelt alternativ her. Vurderingen skal inkludere nødvendige anlegg, estimerte investeringskostnader, tekniske og miljømessige fordeler og ulemper knyttet til en slik løsning. 3.5 Tiltakets virkninger for miljø og samfunn Landskap NVE vil i utredningsprogrammet sette krav om at Haugaland Kraft Nett beskriver landskapet i de berørte områdene. De skal omtaler landskapstyper og hvordan anleggene kan påvirke landskapsverdiene og opplevelsen av landskap, natur- og kulturmiljø. Vurderingen skal ta hensyn til eksisterende inngrep, som for eksempel parallelle kraftledninger. Med anlegg menes kraftledning, transformatorstasjoner, veier, riggplasser, massedeponier og eventuelle andre permanente bianlegg som er nødvendig for gjennomføring av tiltaket. NVE stiller også krav om at landskapet skal beskrives i henhold til Nasjonalt referansesystem for landskap. Bruk av visualiseringer er en viktig del av vurderingen av de visuelle virkningene. NVE mener at visualiseringer gir god innsikt i hvordan en kraftledning/transformatorstasjon vil påvirke landskapet. Visualisering bidrar også til at berørte interesser lettere kan forstå størrelsesforhold mellom kraftledninger og omgivelsene, i tillegg til å se hvor traseene planlegges. NVE setter alltid krav om visualiseringer i forbindelse med utredning av store kraftledninger. På bakgrunn av høringsuttalelser vil NVE be Haugaland Kraft Nett om at kraftledningen visualiseres fra følgende steder: Der den meldte ledningstraseen passerer gjennom boligområder i Ølen Der alternativ 1A går gjennom boligområder i Skjold Ved Stakkastadvatnet ved utredning av alternativ trasé i dette området Der alternativ 1B går gjennom eller i nærheten av friluftslivsområder nord for Søljåsen NVE ber også om at Haugaland Kraft Nett i samarbeid med berørte kommuner vurderer representative fotostandpunkt langs traseene. Aktuelle områder kan være fra bebyggelse, ferdselsårer, særlige viktige friluftsområder og kulturmiljøer som blir berørt av tiltakene. Dersom det søkes alternative traseer skal kravene om visualisering være dekkende også for disse. Teoretiske synlighetskart skal ikke benyttes som visualiseringsmetode, da dette etter NVEs vurdering ikke gir et riktig inntrykk av kraftledningens påvirkning på landskapet.

12 Side 10 I forslaget til utredningsprogram foreslår Haugaland Kraft Nett selv å utarbeide en 3D-visualisering (VR) av hele traseen i samarbeid med Statnett. Vi har god erfaring med at Statnett bruker 3Dvisualisering i konsesjonssøknadene sine, og at dette brukes både som arbeidsredskap for Statnett og konsesjonsmyndighetene, og som kommunikasjonsmiddel mot interesserte/berørte parter. NVE tar derfor dette med som et krav i utredningsprogrammet. Rogaland fylkeskommune v/fylkesrådmannen anmoder om at Vakre landskap i Rogaland (1996) benyttes i utredningsarbeidet Kulturminner og kulturmiljø Utredningen av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø skal bygge på eksisterende kunnskap og dokumentasjon. For strekninger eller områder hvor gjennomgang av dokumentasjon og kontakten med myndigheter/lokalkjente viser stort potensial for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner, skal vurderingene i nødvendig grad suppleres med befaringer på barmark. I utredningsprogrammet har NVE også krevd at potensiale for funn av ukjente, automatisk fredete kulturminner skal angis. Kravene omfatter både de enkelte objektene som SEFRAK-registrerte bygg og kulturmiljøer. NVE ber i utredningsprogrammet om at både kulturminnene og kulturmiljø skal beskrives, verdivurderes og kartfestes. Utredningen skal blant annet benytte Riksantikvarens veileder om kulturminner og kulturmiljø i konsekvensutredninger. NVE mener at dette vil gi oss god informasjon om hvilke virkninger anleggene kan få for kulturminner og kulturmiljø. Vi minner om at utredningene skal høres, slik at fylkeskommunen vil få anledning til å uttale seg til utredningene Friluftsliv NVE har i utredningsprogrammet stilt krav om at det skal redegjøres for viktige friluftslivsområder som berøres av anleggene og at dagens bruk av områdene skal beskrives. Haugesund turistforening mener det er uakseptabelt å legge ledningen nord for Søljåsen etter alternativ 1B. Dette er et meget populært og tilrettelagt turområde, blant annet for dem med funksjonshemninger. Skjold turlag har i sin høringsuttalelse lagt ved et kart over de merkede turstiene i Skjold og Isvik. Direkte og indirekte konsekvenser av alternativ 1B for bruken av dette området skal utredes. Dette skal blant annet gjøres gjennom kontakt med lokale og regionale myndigheter, interesseorganisasjoner (særlig Haugesund turistforening og Skjold turlag) og lokalkjente. Rogaland fylkeskommune v/fylkesrådmannen anmoder om at Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, natur- og kulturvern (FINK) (2005) og Regional plan for friluftsliv og naturforvaltning ( ) benyttes i utredningsarbeidet. NVE er enig med fylkeskommunen i dette Naturmangfold Gjennom høringen av meldingen har NVE fått noen innspill om naturmangfold i områder som kan bli berørt av anleggene. I områder der eksisterende dokumentasjon er mangelfull med hensyn til å beskrive virkninger av tiltaket, skal informasjonen suppleres med nye feltregistreringer. I sin uttalelse konstaterer Fylkesmannen i Rogaland at de meldte traseene krysser flere vann og/eller vassdrag. Fylkesmannen viser til vannressursloven og påpeker at det ved vassdrag med årsikker vannføring skal opprettholdes et avgrenset, naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Fylkesmannen mener det i konsekvensutredningen må beskrives hvordan kantvegetasjon langs berørte vassdrag blir ivaretatt der krysninger er aktuelt. Fylkesmannen mener

13 Side 11 videre at forekomster av fremmede arter (svartelistede arter) i tiltaksområdet må vurderes grundig, og viser videre til fylkesmannens Handlingsplan mot framanda skadelege artar i Rogaland fra NVE vil derfor i konsekvensutredningsprogrammet stille et særskilt krav om konsekvenser ved kryssing av vann og/eller vassdrag utredes, og hvordan kantvegetasjon langs berørte vassdrag blir ivaretatt der krysninger er aktuelt. Svartelistede arter vil også settes opp som et eget undertema. Det er viktig å påpeke at utredninger av virkninger av kraftledninger ikke vil gi en full kartlegging av naturmangfoldet verken i traseene eller i omkringliggende områder. Utredningene skal gi beslutningsrelevant informasjon og det skal fokuseres på truede og sårbare arter og arter, som av erfaring, forventes å bli særlig påvirket av denne type anlegg. NVE vil stille krav om at viktige områder og lokaliteter for naturmangfoldet skal fremstilles i form av et temakart i tillegg til den verbale beskrivelsen. Når det gjelder virkninger for fugl, skal det spesielt legges vekt på fuglearter som kan være utsatt for kollisjon med luftledninger. NVE har i utredningsprogrammet valgt å dele opp temaet naturmangfold i deltemaene «naturtyper og vegetasjon», «fugl», «andre dyrearter» og «samlet belastning». For deltemaene «naturtyper og vegetasjon», «fugl», «andre dyrearter» skal det vurderes hvordan anleggene kan påvirke kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter, jf. Norsk rødliste For fugl skal det videre vurderes hvordan tiltaket kan påvirke artenes adferd og bestand gjennom forstyrrelser, kollisjoner, elektrokusjon og redusert/forringet økologisk funksjonsområde. NVE mener en konsekvensutredning basert på de konkrete punktene om naturmangfold i utredningsprogrammet vil danne et godt beslutningsgrunnlag for vurderinger rundt temaet. NVE viser for øvrig til kapittel 3.2 om «prosess og metode» og «avbøtende tiltak og transport», hvor NVE presiserer nytten av å se flere delutredninger i sammenheng for å få et bedre beslutningsgrunnlag. Når det gjelder utredningen av naturmangfold, bør denne særlig sees i sammenheng med vurderinger av verneområder under temaet «arealbruk» Arealbruk Kåre Våg mener en ny ledning i dagens trasé mellom Våg og Bratthammar kan være en ulempe for fremtidig boligutbygging mellom Grinde, Aksdal, Frakkagjerd og Førre. Etter hans vurdering ligger dagens ledningstrasé for nær nåværende boligbebyggelse. I utredningsprogrammet vil NVE stille krav om at Haugaland Kraft Nett vurderer konsekvensene for fremtidig boligutvikling av den meldte traseen mellom Våg og Bratthammar. Geir Magne Torvestad uttrykker bekymring for at den nye ledningen kan være til hinder for utvikling av næringsareal på hans eiendommer ved Ølensvåg. En av Statnetts meldte traseer går også over hans eiendommer samtidig som han vil påvirkes av planene om ny E134 gjennom området. Han anmoder Haugaland Kraft Nett om å ha en tett dialog med Statens Vegvesen og Statnett for å finne frem til en løsning som hvis mulig reduserer ulempene for hans eiendom. I sin høringsuttalelse orienterer Per Døvik og Jørund Velde om at Hatteland-konsernet har planer om å bygge et nytt konferansesenter ved Torsgruva i Øvre Vatts. Både Haugaland Kraft Nett og Statnett har meldt ledningstraseer som går i nærheten av det aktuelle næringsområdet. De ber Haugaland Kraft Nett om ta hensyn til dette i den videre planleggingen. NVE stiller i utredningsprogrammet krav om at Haugaland Kraft Nett skal vurdere mulige ulemper for utvikling av næringsområder ved Færåsen (Torvestad) og Torsgruva (Døvik/Velde). Haugaland Kraft

14 Side 12 Nett skal opprette dialog med de berørte grunneierne og vurdere justering traseen slik at ulempene for utvikling av disse potensielle næringsområdene reduseres. Rogaland fylkeskommune v/fylkesrådmannen mener at konsekvensene for boligområder og tettstedsutvikling bør være med som et eget tema i konsekvensutredningen. Fylkeskommunen anmoder tiltakshaver om ta med Regional plan for areal og transport på Haugalandet (2017) i arbeidet med konsekvensutredningen. NVE inkluderer derfor dette i utredningsprogrammet. Under punktet om arealbruk er det lagt inn at områder som er vernet eller planlagt vernet etter naturmangfoldloven, kulturminneloven, og/eller plan- og bygningsloven, og vassdrag vernet etter Verneplan for vassdrag som blir berørt av anleggene skal beskrives og vises på kart. Det skal i tillegg vurderes hvordan tiltaket eventuelt vil kunne påvirke verneverdiene og verneformålet, i anleggs- og driftsfasen Nærings- og samfunnsinteresser Lokalt og regionalt næringsliv NVE ber i utredningsprogrammet om at Haugaland Kraft Nett vurderer hvordan anlegget kan påvirke økonomien i de berørte kommunene, herunder sysselsetting og verdiskapning lokalt og regionalt. Reiseliv I utredningsprogrammet stiller NVE krav om at reiselivsnæringen i tiltaksområdet skal beskrives, samt at mulige virkninger av anlegget på reiselivet skal vurderes. Landbruk Skjold bondelag, Sveinung Nesheim og Sverre Susort uttrykker i sine høringsuttalelser bekymring for at alternativ 1B vil medføre vesentlige ulemper for jordbruket innenfor tiltaksområdet. Ved Ølen er Henrik Nerheim bekymret for at ledningen er til hinder for jordbruket. Fylkesmannen i Rogaland påpeker også at de meldte traseene går gjennom områder med særlige landbruksinteresser. NVE vil be om at landbruksaktivitet som kan bli vesentlig berørt av tiltakene skal beskrives, videre skal virkninger som driftsulemper og båndlagt areal vurderes. Dersom tiltaket medfører eventuelle positive ringvirkninger for landbruket, skal dette også omtales. Tekniske anlegg, kommunikasjonssystemer og infrastruktur Telenor konstaterer at de to meldte traséalternativene vil ha nærføring med Telenors anlegg ved Røyksund, Førdesfjorden, Aksdal, Grindafjord, Skjold, Øvre Vats og Ølen. Ved isolert og/eller spolejordet nullpunkt i nettet vil de kun være disse områdene som hensyntas i Telenors nett. NVE konstaterer at Haugaland Kraft Nett ønsker å drifte den nye ledningen med spolejordet nullpunkt. I utredningsprogrammet stiller NVE krav om at konsekvenser for Telenors anlegg utredes. Dersom det avdekkes vesentlige negative virkninger for Telenors anlegg, skal relevante avbøtende tiltak beskrives i utredningen. Haugaland Kraft Nett skriver i meldingen at det meldte tiltaket vil være i direkte konflikt med planer om ny E134 Bakka Solheim langs flere deler av de meldte ledningstraseene. NVE stiller i utredningsprogrammet krav om at Haugaland Kraft Nett må inngå en dialog med Statens Vegvesen i utredningsarbeidet, samt vurdere justering av traseen for å unngå konflikt med ny E134. Luftfart Avinor har vist til gjeldende regelverk for merking av luftfartshindre. NVE har et eget punkt om luftfart i utredningsprogrammet. Avinor skal kontaktes i utredningsarbeidet.

15 Side Elektromagnetiske felt I tråd med anbefalte utredningsnivå fra Statens strålevern, vil NVE sette krav om at Statnett kartlegger om det finnes bygg som vil bli eksponert for elektromagnetiske felt over 0,4 mikrotesla i årsgjennomsnitt. Denne magnetfeltverdien er ikke en tiltaksgrense eller en absolutt grenseverdi, men et utredningsnivå. NVE vil sette krav om at Haugaland Kraft Nett inkluderer magnetfelt fra eksisterende ledninger der de meldte ledningene parallellføres med disse. Det skal fremgå hvilke typer bygg (boliger, fritidsboliger, skoler, barnehager og andre bygg) som eventuelt vil få magnetfeltverdier over utredningsnivået. Omfanget av eksponeringen skal beskrives og tallfestes. Dersom bygg får magnetfeltverdier over utredningsnivået på 0,4 mikrotesla, skal det vurderes tiltak for å redusere feltene til under 0,4 mikrotesla. Med bygg menes i denne sammenheng boliger, skoler og barnehager. NVE ber også om at tiltakshaver oppsummerer eksisterende kunnskap om kraftledninger og helse. NVE anser at temaet elektromagnetiske felt i tilstrekkelig grad blir ivaretatt gjennom fastsatt utredningsprogram Forurensing Mattilsynet ber Haugaland Kraft Nett om å være spesielt oppmerksomme på mulige konsekvenser for eventuelle vannforsyningssystemer (drikkevann) og akvakulturanlegg i planområdet. Fylkesmannen i Rogaland mener at forekomster av fremmede arter (svartelistede arter) i tiltaksområdet må vurderes grundig, og viser videre til fylkesmannens Handlingsplan mot framande skadelege artar i Rogaland fra Rogaland fylkeskommune v/fylkesrådmannen mener konsekvenser for vannmiljø må også utredes og behov for mulige avbøtende tiltak må omtales. De anmoder tiltakshaver om å bruke Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland ( ) i utredningsarbeidet. I utredningsprogrammet vil NVE sette krav om at mulige konsekvenser for vannmiljø utredes. Temaet er etter NVEs vurdering særlig aktuelt for traséforslaget fra Kåre Våg som går opp til Stakkastadvatnet som er drikkevannmagasin for Haugesund kommune og noen andre nabokommuner Sikkerhet og beredskap NVE har satt krav om at det skal beskrives om virkningene av anleggene, eller skade på anleggene, kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for samfunn eller miljø. Dimensjonering og plassering av anleggene med tanke på fremtidige ekstremværhendelser skal beskrives og vurderes. NVE stiller krav om at Haugaland Kraft Nett skal vurdere mulig fremtidig endring av systemjordingen av nettet i området, med en mulig overgang fra spolejording til lavohmig eller direkte jording av nettet. Dette innebærer en vurdering av om ledningen bør bygges med, eller forberedes for etablering av gjennomgående jord. NVE viser for øvrig til et kommende vedtak om utredning av systemjording som vil sendes ut til alle KSU-ansvarlige nettselskaper i løpet av januar februar Oppsummering På bakgrunn av melding med forslag til utredningsprogram, innkomne merknader og egne vurderinger har NVE fastsatt et utredningsprogram for den planlagte byggingen av ny 66 (132) kv-ledning mellom Ølen, Våg og Bratthammar (Spanne). Utredningsprogrammet er tematisk oppdelt og omtaler både problemstillinger som skal belyses og fremgangsmetoder som skal benyttes.

16 Side 14 I utredningsprogrammet er det først et kapittel om prosess og metode, som er relevant for alle temaene. Videre i utredningsprogrammets kapittel 3 gis det krav til hvilke traseer og alternativer som skal utredes videre, og i kapittel 4 setter NVE rammene for utredning av relevante fagtema. Når det gjelder de ulike fagtemaene som skal utredes, har NVE tatt utgangspunkt i tidligere fastsatte utredningsprogram for denne type tiltak. I tillegg til de traseene Haugaland Kraft Nett har foreslått, krever NVE at de vurderer enkelte traséjusteringer og alternative traseer, etter innspill i høringsprosessen. NVE understreker at informasjonen i en søknad etter energiloven og en konsekvensutredning etter dette utredningsprogrammet til sammen skal utgjøre beslutningsgrunnlaget for NVEs konsesjonsavgjørelse sammen med de høringsinnspill vi mottar ved høring av denne dokumentasjonen. NVE mener en konsekvensutredning utarbeidet på bakgrunn av det fastsatte utredningsprogrammet og en søknad utarbeidet i tråd med NVEs veileder for søknaden om anleggskonsesjon, vil gi et godt grunnlag for å vurdere hvilken trasé og utforming av anleggene, som samlet sett gir minst negative virkninger for natur, miljø og samfunn.

17 Side 15 Vedlegg A Sammenfatning av høringsuttalelser Meldingen med forslag til utredningsprogram ble sendt på høring den med høringsfrist den Tysvær og Vindafjord kommuner ble bedt om å legge meldingen ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av meldingen ble kunngjort etter gjeldende regler i Norsk Lysningsblad, Grannar og Haugesundsavis. Haugaland Kraft Nett orienterte berørte grunneiere og rettighetshavere om høringen. Følgende instanser fikk meldingen på høring: Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Fylkesmannen i Rogaland, Haugesund kommune, Karmøy kommune, Rogaland fylkeskommune, Bergen og Hordaland Turlag, Etne Bonde- og småbrukarlag v/jens Markhus, Etne Bondelag v/torbjørn Grønstad, Etne Skogeigarlag v/john Magne Seljelid, Etne Turlag, Fiskeridirektoratet Region Vest, Fortidsminneforeningen i Hordaland, Fortidsminneforeningen Rogaland fylkesavdeling, Forum for Natur og friluftsliv i Nordland, Forum for natur og friluftsliv Rogaland, Friluftslivets Fellesorganisasjon, Friluftsrådet Sør, Friluftsrådet Vest, Haugaland Natur og Ungdom v/perla Kamilla Eyvarsdottir, Haugesund Turistforening, Hordaland, Bonde- og Småbrukarlag, Hordaland Bondelag, Kvinnherad Bonde- og småbrukarlag v/siri Teigland, Kvinnherad bondelag v/berit Guddal, Kvinnherad turlag, Kystverket Vest, Landbruksdirektoratet, Mattilsynet Region Sør og Vest, Miljødirektoratet, Miljøstiftelsen Bellona, Natur og Ungdom, Natur og Ungdom - Rogaland fylkeslag, Natur og Ungdom Hordaland, Naturvernforbundet i Hordaland, Naturvernforbundet i Rogaland, Norges bonde- og småbrukarlag - Rogaland v/nils Melbøe, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund Hordaland, Norges Jeger- og Fiskerforbund Rogaland, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Skogeierforbund, Norsk Ornitologisk Forening, Rogaland Bondelag, Sauda Turlag, Statens Strålevern, Statnett SF, Stavanger Turistforening Hovedkontor. Innkomne merknader NVE mottok 21 høringsuttalelser til meldingen. Haugaland Kraft Nett kommenterte høringsuttalelsene i e-post av Uttalelsene er sammenfattet nedenfor. Kommentarene fra søker er sammenfattet under de respektive uttalelsene. Privatpersoner Svein Nøkland ( ) skriver i sin høringsuttalelse at eksisterende luftledning går ca. 80 meter fra deres tomtegrense (Heiabøvegen 34 i Ølen, gnr./bnr. 290/129 og 148). De er bekymret for helseeffekter pga. av støy og elektromagnetiske felter som en ny ledning vil forårsake. I tillegg mener Nøkland at eiendommens verdi vil reduseres på grunn av usikkerhet knyttet til helseeffekter og visuelle virkninger av ledningen. Ledningen vil sannsynligvis går rett utenfor stuevinduene med den beste fjordutsikten. Magnar Nøkland ( ) skriver i sin høringsuttalelse at eksisterende luftledning går ca. 90 meter fra hans tomtegrense (Heiabøvegen 36 i Ølen, gnr./bnr. 290/135). For øvrig er uttalelsen identisk med uttalelsen fra Svein Nøkland. Kommentar fra Haugaland Kraft Nett: Svein Nøkland og Magnar Nøkland sine hus ligger ca. 130 meter sør for den omsøkte ledningstraseen for ny 66(132) kv-ledning. De ser ikke for seg at det årlige gjennomsnittlige magnetfeltet vil komme over 0,4 µt for deres hus. Ledningen vil nok imidlertid være synlig fra husene frem til ny E134 bygges. Ut fra den informasjonen Haugaland Kraft Nett sitter på, kan det være at dette husene må eksproprieres og rives for å gjøre plass til ny E134, men de er usikre

18 Side 16 på om de har tolket Statens vegvesen sine kart riktig. Det kan likevel ta mange år fra ledningen står ferdig til den nye vegen skal bygges. Henrik Nerheim ( ) er grunneier ved Nerheimsveien 71 (gnr./bnr. 291/2) i Ølen i Vindafjord. Han skriver at den eksisterende ledningstraseen går over hans eiendom i innmark og utmark. Bolighuset hans ligger ca. 100 meter fra ledningen og således i randsonen av det som er forsvarlig i henhold til NVE sine retningslinjer for ledninger av denne størrelsen. Nerheim synes dette er bekymringsverdig, og mener det må vurderes om ledningen kan graves ned som jordkabel gjennom tettbebygde strøk. Videre er dagens master plassert midt i den dyrka marka noe som gir driftsmessige ulemper. Han mener at dette må hensyntas ved plassering av de nye mastepunktene, slik at ulempene for jordbruket reduseres til et minimum. Kart 4: Deler av Henrik Nerheims eiendom ved Ølen. Kommentar fra Haugaland Kraft Nett: Henrik Nerheims bolighus ligger ca. 180 meter fra den omsøkte ledningstraseen. HK Nett ser ikke for seg at magnetfeltet fra ledningen vil bli over 0,4 µt i hans bolig. De kan heller ikke se at ledningen går så nærme at det kan bli regnet som uforsvarlig i henhold til NVEs retningslinjer. De ser imidlertid at master plassert på dyrket mark kan være problematisk både for Nerheim og mange andre bønder. HK Nett vil derfor i størst mulig grad forsøke plassere mastene slik at ulempene for bøndene ikke blir for store. De understreker at de ikke har tatt stilling til plassering av mastepunkter på dette stadiet i prosjektet, men at dette er noe som bør være et tema i saken videre, blant annet som en del av konsekvensutredningsprogrammet. Tore Tverå ( ) er grunneier av gnr./bnr. 291/128 (Lølkeøsmyrvegen11) i Ølen. Den nye ledningen vil gå ca. 90 meter fra tomtegrensen hans. Han er bekymret for helsevirkningene både med tanke på støy og elektromagnetiske felt fra ledningen. I tillegg er det mulig at eiendommens verdi blir redusert pga. ledningen. Ledningen vil sannsynligvis gå over innkjørselen til flere av eiendommene i Løkjelsmyrvegen. Han ønsker at traseen legges lengre sør for i stedet å gå over det planlagte industrifeltet på Nerheim.

19 Side 17 Kart 5: Tore Tverås eiendom ved Ølen. Kommentar fra Haugaland Kraft Nett: HK Nett konstaterer at Tore Tverå sitt hus ligger ca. 60 meter fra ledningstraseen. Det er dermed ikke blant de nærmeste husene, men i husrekka like bak. Huset bør nok vurderes med hensyn til eksponering for magnetfelt, men HK Nett mener det er lite sannsynlig at det gjennomsnittlige magnetfeltet kan bli høyere enn 0,4 µt så langt fra ledningen. Geir Magne Torvestad har gitt to høringsuttalelser, en av og en av I uttalelse av skriver Torvestad at han er grunneier av gnr./bnr. 294/1 og 295/1 i Vindafjord kommune. Begge eiendommene hans blir i dag direkte berørt av de eksisterende 66 kvledningene. Torvestad har planer om å etablere et næringsareal på sørsiden av et nytt ruterkryss på ny E134 i Ølensvåg. Torvestads eiendom blir også direkte berørt av planene om nytt ruterkryss til ny E134. Han har i en tidligere uttalelse til Statens Vegvesen i 2015 anført at det bør bygges en fjerde arm i ruterkryssets øvre rundkjøring slik at det kan legges til rette for et næringsareal på øvre side av krysset. Han påpeker at de to eksisterende 66 kv-ledningene i dag går gjennom det planlagte næringsarealet. Han ber Haugaland Kraft Nett om å ta hensyn til disse planene i vurderingen av ny ledningstrasé. I uttalelse av uttaler Torvestad seg på vegne av seg selv som grunneier av eiendom gnr./bnr. 295/1 og Vidar Mokleiv som er grunneier av eiendom gnr./bnr. 295/9 (Haukelivegen 622, Ølensvåg). Uttalelsen gjelder et område på oppsiden av Færåsen i Ølensvåg. Her er det i dag en ledning som ble bygget av SKL i SKL og Skånevik Ølen Kraftlag har bygget en ny høyspenningsledning som går over til Dommernes i Vikebygd. Når denne ledningen ble ferdig og strømmen tilkoblet, tok man imidlertid strøm/kraft fra en annen høyspenningsledning som ca. 200 meter lengre nede i dalen, på nedsiden av Færåsen. Tilknytningspunktet på ledningen fra 1959 som var planlagt å bruke, ble ikke brukt. Dette har medført at Torvestad og Mokleiv i dag har to tremaster som ikke er i bruk på sine eiendommer. Dette har medført at de som grunneiere har fått en ledning (ca. 250

20 Side 18 meter lang) over marken som i det vesentlige er dyrket mark. De ønsker at denne ledningsstrekningen fjernes da den skaper problemer med jordbruksdriften blant annet ved spredning av gjødsel. Kart 6: Deler av Geir Magne Torvestads eiendom ved Ølensvåg. Kommentar fra Haugaland Kraft Nett: Slik HK Nett forstår uttalelsen fra Torvestad, så er han bekymret for at de nye ledningene skal legge beslag på for mye av arealet i næringsområdet han planlegger å utvikle. HK Nett ser for seg at dette kan løses ved at Statens Vegvesen, HK Nett og Statnett i dialog med Torvestad kommer frem til et kompromiss som gjør at traseene kan plasseres så nærme hverandre at minst mulig av arealet blir berørt på Torvestad sin eiendom. Det er likevel vanskelig å unngå at slike store infrastrukturtiltak vil legge beslag på ganske store areal. HK Nett sitt traséforslag er i utgangspunktet inntegnet nord for nye E134 i den nordre eksisterende traseen. HK Nett ser at bygging av hus nær ledningen i kombinasjon med et større toplanskryss med arm ned mot ledningen kan gjøre at det kan bli for trangt for ledningen slik den er inntegnet nå. Å flytte ledningstraseen sør for veitraseen vil imidlertid føre til at det blir mindre areal igjen til utvikling av næringsområdet. På den andre eiendommen til Torvestad (gnr./bnr. 295/1) ved Færåsen er det bygget en ny 66 kvledning til Dommersnes i Vikebygd. Ledningen er isolert for 72,5 kv, men blir midlertidig driftet på 22 kv. Ledningen ble bygget som 66 kv-ledning med tanke på mulig næringsutvikling i Dommersnes næringsområde som i fremtiden kan kreve stort effektuttak. Det er imidlertid sannsynlig med 22 kvdrift i en del år fremover. Det stemmer at så lenge det er drift på 22 kv, så er det en delstrekning som i utgangspunktet ikke er i bruk, med det er 22 kv spenning også på denne strekningen. I forbindelse med riving av den gamle 66 kv-ledningen Ølen Våg og bygging av ny ledning, er det upraktisk å ha

21 Side 19 en annen ledning hengende på en mast som skal rives. Det vil derfor være naturlig å fjerne i det minste det siste spennet inn til 66 kv-ledningen for å gjøre plass til en ny dobbelline. Det er likevel viktig for HK Nett å opprettholde det båndlagte beltet til ledningen, slik at det er mulig å sette opp igjen disse linespennene dersom det blir behov for 66 kv til Dommersnes/Vikebygd. Per Døvik og Jørund Velde ( ) skriver at Hatteland-konsernet vurderer å bygge et nytt konferansesenter i tilknytning til Torsgruva i Øvre Vatts. Kart 7: NVEs forståelse av omtrentlig geografisk plassering av nytt konferansesenter ved Torsgruva. Kommentar fra Haugaland Kraft Nett: Dette er nyttig informasjon for HK Nett i den videre planleggingen. Etter hva HK Nett kan se ligger den planlagte plasseringen av senteret om lag meter fra det meldte traséalternativet. Kåre Våg ( ) har merknader til ledningstraseen mellom Våg og Bratthammar. Han påpeker at alle arealer for fremtidig boligbygging mellom Grinde, Aksdal, Frakkagjerd og Førre i fremtiden må legges nord for nåværende bebyggelse. Dette gjør at ledningstraseen slik den presenteres i meldingen blir liggende for nær nåværende bebyggelse. Han foreslår en ny trasé som fra Våg stasjon følger nåværende ledningstrasé i nord-vestlig retning parallelt med dagens to ledninger. Fra nordre enden av Stakkestadvatnet bør traseen dreie i sør-vestlig retning parallelt med dagens ledning til Bratthammar. Han mener en slik trasé er mer fremtidsrettet og bedre for miljøet.

22 Side 20 Kart 8: NVEs forståelse av traséalternativ foreslått av Kåre Våg. Kommentar fra Haugaland Kraft Nett: HK Nett ser både fordeler og ulemper med traséforslaget fra Kåre Våg. Den største ulempen er at traseen går over Stakkastadvatnet som er drikkevannsmagasin for Haugesund kommune og noen andre kommuner i nærheten. Mattilsynet har krav til hvordan ledninger skal føres nær drikkevann, og HK Nett ser for seg at Haugesund kommune vil ha store motforestillinger til et slikt traséalternativ. En annen ulempe er at de eksisterende ledningene som Kåre Våg foreslår parallelføring med ut fra Våg, går som jordkabel på en ca. 440 meter lang strekning av hensyn til et boligområde. Dette gjør også at den nye ledningen også trolig må legges som kabel på denne strekningen. HK Nett mener likevel at alternativet Kåre Våg foreslår er såpass bra, at de vil vurdere å ta det med som et alternativ i konsesjonssøknaden, i tillegg til alternativet som er presentert i meldingen. Ann Elizabeth Totland Fremming ( ) bor i Nadalsvegen 25 i Skjold. Hun skriver at hun fra stue, kjøkken og terrasse har utsikt til over 20 ledninger. Hun mener det allerede er mer enn nok ledninger i dette boligfeltet og ønsker at den nye ledningstraseen legges utenom Isvik. Hun har lagt ved i bilde i uttalelsen.

23 Side 21 Kart 9: Bilde vedlagt høringsuttalelse fra Ann Elizabeth Totland Fremming. Kommentar fra Haugaland Kraft Nett: HK Nett ser at det er mange lavspenningshengekabler i dette området. HK Nett registrerer at Fremming pga. dette ikke ønsker alternativ 1A. HK Nett presiserer at selv med alternativ 1A så blir det en reduksjon i antallet ledninger etter at ledningen med betingmaster er revet. Sveinung Nesheim ( ) konstaterer at ledningstraseen i meldingen er tegnet inn på hans eiendom i Skjold, gnr./bnr. 165/2. Han skriver at han allerede har høyspenningsledninger over tre teiger på eiendommen. Han har allerede i dag ulemper i forbindelse med spredning av husdyrgjødsel. Opptil 100 meter kan ikke gylles pga. mastene, noe som gir mindre beiteareal og dårligere næringsgrunnlag. Han foreslår å bygge den nye ledningen i samme trasé som i dag. Ev. kan traseen legges lenger nord mot Bjordal eller over Trovåg. Kart 10: Eiendom tilhørende Sveinung Nesheim som berøres av alternativ 1B.

24 Side 22 Kommentar fra Haugaland Kraft Nett: HK Nett registrerer at Nesheim er imot alternativ 1B. Hans eiendom gnr./bnr. 165/2 er omtrent i det området hvor 1B er inntegnet. Det er 22 kv-ledninger som går over eiendommen hans i dag. Sverre Susort ( ) er grunneier av eiendommene gnr./bnr. 159/7 og gnr./bnr. 160/11 og 29. Han skriver at det allerede er to ledninger som krysser eiendommen gnr./bnr. 160/11 og 29. Nå er det ytterligere to ledninger som er planlagt lagt over denne eiendommen (HK Netts og Statnetts meldte ledningstraseer). Primært ønsker han ikke flere ledninger eller mastepunkter på eiendommen da dette fører til en rekke driftsulemper på eiendommene, samtidig som det visuelt forringer området. Susort har allerede i dag driftsulemper med de ledningene går der i dag (spredning av husdyrgjødsel, gravemaskin, fragmentering av teiger). Dersom det må plasseres master på eiendommen, ønsker han sekundært at mastene plasseres slik at driftsulempene minimeres. HK Nett må i det videre planarbeidet opprettholde god dialog med grunneier. Kart 11: Eiendom tilhørende Sverre Susort som berøres av meldte alternativ. Kommentar fra Haugaland Kraft Nett: HK Nett registrerer at de eksisterende 66 kv-ledningene går over Susorts eiendom i dag, i tillegg en 22 kv-ledningen fra 50-tallet. HK Nett ser for seg at driftsulempene vil reduseres noe når en dobbel 66 (132) kv-ledning erstatter de to gamle 66 kvledningene. De vil vurdere om mastene til den nye ledningen kan plasseres slik at driftsulempene på hans eiendom blir mindre. Interesseorganisasjoner Haugesund Turistforening (HT) ( ) mener det er uakseptabelt å legge ledningen bak Søljåsen, videre sør for Holmavatnet, via Stemmetjørn og Trolltjørn, og over Ravnafjell (alternativ 1B). Dette er et meget populært turområde, også for mennesker med funksjonshemning. Friluftsrådet har tilrettelagt med parering i starten av vannverksveien til Holmvatnet. Skjold Turlag, som er organisert under Skjold Idrettslag, har merket og lagt ut klopper i hele området. HT mener ledningen bør legges lengre nord, dvs. nord for Torsteinsfjellet og Rossafjellet, og deretter langs østsiden av Moldesetervatnet til eksisterende trasé. Slik unngår man de mest brukte friluftsområdene med merkede stier og rasteplasser.

25 Side 23 HT har forståelse for mange helst vil fjerne ledningene fra byggefeltet i Skjoldlia (alternativ 1A). Kommentar fra Haugaland Kraft Nett: HK Nett setter pris på konstruktive forslag til alternative ledningstraseer. Haugesund Turistforening foreslår en alternativ trasé til alternativ 1B som går lenger mot nord. HK Nett ser for seg at dette kan være en mulig trasé som de kan vurdere videre i og med at man dermed unngår det populære turområdet. Traseen blir riktignok noe lengre og dyrere, men HK Nett tror at kostnadene kan bli på et akseptabelt nivå. HK Nett ønsker å opprettholde traséalternativ 1A i konsesjonssøknaden i tilfellet det er motforestillinger mor et justert alternativ 1B. Skjold turlag ( ) informerer i sin uttalelse om etablerte turstier i Skjold-området. De viser til at ev. merknader må komme fra berørte grunneiere. Kart 12: Oversikt over merkede turstier i Skjold- og Isvik-området. Regionale myndigheter Vindafjord kommune ( ) er positiv at det bygges en ny og forsterket 66 (132) kv-ledning mellom Ølen, Våg og Bratthammar. Kommunen vil sterkt anbefale at ny 66 (132) kv-ledning blir lagt utenom Skjold sentrum og råder Haugaland Kraft Nett til å utrede alternativ 1B. Når det gjelder tema i konsekvensutredningsprogrammet mener kommunen at negative virkninger for boligområder må vektlegges. Det må også komme tydelig frem hvor ledningsstrekningene i de ulike alternativene går gjennom nedbørsfeltene til vernete vassdrag, og nærheten til selve vassdraget må vurderes. De mener også at mastebilde for dobbeltkursmaster må vises. Det må fremgå hvilke strekninger det er aktuelt å benytte ulike løsninger som avbøtende tiltak, særlig ved bosteds- og landbruksområder. Kommentar fra Haugaland Kraft Nett: HK Nett presiserer at de i tillegg til alternativ 1B også ønsker å ta med alternativ 1A i den videre saksbehandlingen, da det også har kommet inn negative merknader

26 Side 24 til alternativ 1B. Når det gjelder kommunens merknad til dobbeltkursmaster, så ser HK Nett for seg at de vil benytte seg av slike master med omvendt fasefølge på hele strekningen. En skisse av mastebilde for dobbeltkursmast er vist i en figur i meldingen. Fylkesmannen i Rogaland ( ) Virkninger for miljø og samfunn Fylkesmannen registrerer at HK Nett konkluderer med at virkningene for friluftsliv og rekreasjon pga. den meldte ledningen vil være små. Fylkesmannen ser helst at HK Nett venter med slike konklusjoner til etter en konsekvensutredning er gjennomført. Vassdrag Av meldingen ser Fylkesmannen at ledningen er planlagt å krysse flere vann og/eller vassdrag. Fylkesmannen minner om at dersom vassdrag blir direkte berørt av de planlagte tiltakene, så kreves det enn egen behandling av slike inngrep etter vannressursloven. Fylkesmannen påpeker også at i vassdrag med årsikker vannføring skal det opprettholdes et avgrenset, naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr, jf. vannressursloven 11, første ledd, første punktum. Fylkesmannen kan i særskilte tilfeller gi fritak fra dette kravet, jf. tredje ledd. Tiltakshaver må i den videre prosessen vise hvordan kantvegetasjon langs vassdraget blir ivaretatt på best mulig vi der krysning er aktuelt. Fremmede arter Det forekommer fremmede arter i eller ved nær sagt alle de meldte alternative traseene. Likevel er det ikke nevnt noe om fremmede arter i meldingen. Fylkesmannen viser til «Handlingsplan mot framande skadelege artar i Rogaland». Fremmede arter utgjør en nasjonal utfordring, med potensielt store økonomiske følger. Fylkesmannen understreker at det er viktig å gjøre greie for dette i det videre KUarbeidet, blant annet tiltak og håndtering av masser i områder med slike forekomster av fremmede arter (såkalte svartelistede arter i første rekke). Landbruk Selv om det i meldingen står at den omsøkte ledningen i liten grad vil påvirke utnyttingen av dyrka mark, ser Fylkesmannen likevel at det vil være lokale forskjeller der ledningene enkelte steder går gjennom områder med særlige landbruksinteresser. Fylkesmannen presiserer at man bør vente med slike vurderinger/konklusjoner til man har vurdert dette mer konkret gjennom KU-arbeidet. Utover dette gir de sin tilslutning til de temaene som blir nevnt i meldingen. Samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannen savner en vurdering av redundans i nettet som tema i KU-arbeidet. Hensynet til redundans i nettet må derfor komme fram i det videre arbeidet. Utover disse merknadene gir Fylkesmannen sin tilslutning til de temaene som er foreslått i meldingen. Kommentar fra Haugaland Kraft Nett: HK Nett er enige i de forholdene Fylkesmannen i Rogaland påpeker i sin uttalelse. Når det gjelder redundans, er dette selvsagt noe HK Nett har vurdert og noe de vil vurdere enda grundigere i arbeidet med KU. De detaljerte vurderingene av redundans kan HK Nett ikke ta i en offentlig tilgjengelig rapport, men dette kan beskrives i vedlegg med status som «Underlagt taushetsplikt iht. beredskapsforskriften 6-2, jf. offentlighetsloven 13».

27 Side 25 Rogaland fylkeskommune v/fylkesrådmannen ( ) har vurdert meldingen som regional planmyndighet og friluftsmyndighet. Kulturavdelingen har ikke gitt noen uttalelse til meldingen vedrørende kulturminner. Fylkeskommunen anmoder HK Nett å ta med følgende regionale planer og utredninger med i sine vurderinger: Regional plan for areal og transport på Haugalandet (2017), Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, natur- og kulturvern (FINK) (2005), Regional plan for friluftsliv og naturforvaltning ( ), Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland ( ), Vakre landskap i Rogaland (1996). Når det gjelder konskvensutredningsprogrammet mener fylkeskommunen at forholdet til boligområder og tettstedsutvikling bør vurderes som et eget tema. Utredningsprogrammet må også stille krav til vurdering av vannmiljø som et eget tema. Mulige konsekvenser for vannmiljøet må utredes og behov for eventuelle avbøtende tiltak må omtales. Kommentar fra Haugaland Kraft Nett: HK Nett ser for seg at de fylkeskommunale planene og fagrapportene vil være nyttige i det videre arbeidet med prosjektet. Fylkeskommunens forslag til særskilte temaer i utredningsprogrammet vil være naturlig å ta med. Nasjonale myndigheter Mattilsynet ( ) ber om at HK Nett er oppmerksomme på og tar hensyn til eventeuelle vannforsyningssystem (drikkevann) og akvakulturanlegg i planområdet. Dersom det blir aktuelt med flytting av jordmasser, bør det tas hensyn slik at det ikke spres smitte som kan gi planteskade. Ut fra det som er beskrevet i meldingen, er de ikke noe som gir Mattilsynet grunnlag for bekymring. Mattilsynet ønsker å gi uttalelse til ev. konsesjonssøknad med konsekvensutredning. Kommentar fra Haugaland Kraft Nett: HK Nett konstaterer at Mattilsynet ikke har vesentlige merknader til de omsøkte traseene. HK Nett ser at traséforslaget fra Kåre Våg vil gå over Stakkestadvatnet, som er drikkevann for både Haugesund kommune og noen nabokommuner. Det kan være aktuelt å utrede og omsøke et slik alternativ. Her må HK Nett spesielt påse at det ikke flyttes jordmasser på en slik måte at det kan spres smitt i området rundt Stakkestadvatnet. Næringsaktører Skjold bondelag ( ) er innforstått med at en oppgradering av kraftnettet er nødvendig for å sikre tilstrekkelig og sikker leveranse av kraft til innbyggere, fremtidig industri, og ikke minst til landbrukssektoren. Skjold har en betydelig del av verdiskapningen i Vindafjord kommune. Gårdbrukere i Skjold er bekymret for konsekvensene av de meldte prosjektene og om disse vil forringe boforhold på gårdene og forvaltningen av dyrka mark, da med særlig tanke på trasévalg og masteplassering i, eller i nærheten av boliger/driftsbygninger og dyrka mark. I tillegg kommer hensynet til beiter og skogressurser for berørte gårdsbruk. Her må man prøve å finne gode løsninger. Skjold bondelag mener det bør settes en tidsfrist for når HK Netts betongsmaster skal rives, f. eks. 5 år etter at en ny ledning er satt i drift. Bondelaget håper på en god dialog mellom HK Nett og de berørte grunneierne slik at man finner gode løsninger som er akseptable for begge parter. Kommentar fra Haugaland Kraft Nett: HK Nett skriver at partene må prøve å få til et samarbeid når det gjelder plassering av mastepunkter, slik at ikke mastene blir stående for mye i veien. HK Nett mener også at de ikke er urimelig å sette en frist for riving av de dagens betongmaster på f.eks. 5 år etter at den nye ledningen står ferdig. HK Nett ser ikke bort fra at ledningen må rives enda tidligere enn dette pga. Statnetts nye ledning eller ny E134. HK Nett kan gjerne vurdere konsekvensene av dette i konsekvensutredningen.

28 Side 26 Sunnhordaland Kraftlag (SKL) ( ) skriver at de har kraftverk både i Litledalen og ved transformatoren i Blåfalli. Grunnet kapasitetsproblemer i 66 kv regionalnettet fra Litledalen mot Haugesund, må kraften fra Litledalen tidvis leveres via 66 kv nettet mot Blåfalli. Dette gir kapasitetsutfordringer i Blåfalli som resulterer i periodevise produksjonsbegrensninger med negative økonomiske konsekvenser. HK Nett sitt omsøkte tiltak bedrer kapasiteten fra Litledalen til Haugesund og vil derfor løse denne problemstillingen. Videre har SKL søkt om å etablere nye Løkjelsvatn kraftverk i Litledalen som delvis erstatning for eksisterende kraftverk. Dette gir økt produksjonskapasitet og effekt i forhold til i dag. HK Nett har i den forbindelse utarbeidet et notat som beskriver oppgraderingsbehov og mulige løsninger i regionalnettet. Notatet er sendt inn sammen med søknaden for Løkjelsvatn kraftverk, men er unntatt offentlighet. Meldt netttiltak er et av alternativene som er beskrevet i notatet. Løkjelsvatn kraftverk ligger nå til behandling hos NVE, og SKL har planer om å starte utbygging så snart et positivt vedtak foreligger. HK Nett sine oppgraderinger må være ferdigstilt innen Løkjelsvatn kraftverk etter planen kommer i drift i løpet av SKL er derfor avhengig av at tiltaket til HK Nett har god fremdrift i planprosessene, slik at gjennomføringen ikke blir forsinket. Det innebærer blant annet at HK Nett sitt prosjekt ikke kan vente på eventuelle avklaringer for Statnett sitt prosjekt. SKL produserer om lag 1,5 TWh/år i Blådalsvassdraget og er positive til en ny 420 kv linje fra Blåfalli til Gismarvik/Håvik. Kraftprodusenter er en næringsinteresse som blir direkte påvirket av nettutbygginger. SKL ber derfor om at KU må vurdere konsekvensene for kraftprodusent for de ulike alternativene. Dette kan være endringer av flaskehalser, eventuelt fremtidige flaskehalser dersom en utbygging ikke finner sted eller andre forhold. Dette må ses i sammenheng med planlagte utenlandsforbindelser og andre påregnlige endringer i nettstruktur og markedsmekanismer. Konsekvensene må utredes både for kraftverkene knyttet til Blåfalli transformatorstasjon og de som kan bli knyttet til en eventuell trafo i Litledalen. Kommentar fra Haugaland Kraft Nett: HK Nett er klar over at den nye doble 66 (132) kv-ledningen Ølen Våg Bratthammar må være ferdig innen Løkjelsvatn kraftverk skal settes i drift i HK Nett har satt opp en stram fremdriftsplan i meldingen som gjør at dette så vidt blir mulig. HK Nett presiserer derfor at det er viktig med god fremdrift i arbeidet fremover, både med konsekvensutredning, konsesjonsbehandling, ev. klagebehandling og bygging. Vats bondelag ønsker at det blir tatt til hensyn til landbrukseiendom i planleggingen og at grunneierne får en ryddig avtale i forbindelse med ev. bruk av skogsveier og inngrep som er nødvendige for å vedlikeholde nettanleggene. Bondelaget anmoder også om at det tas hensyn til dyr på beite under anleggsarbeidet, og at HK Nett i planleggingen minimerer virkningene for vilt i området (hjortetråkk og ørnebestand osv.). Siden det ikke foreligger konkrete traseer ennå, er det vanskelig å være konkret i uttalelsen med hensyn til vernete områder. Vats bondelag håper på en ryddig prosess med god informasjon i tiden fremover. Kommentar fra Haugaland Kraft Nett: HK Nett vil forsøke å ta hensyn slik Vats bondelag etterspør. De vil i prosjekterings- og anleggsarbeidet formidle disse hensynene videre til eget personell, konsulenter og entreprenører som skal arbeide videre prosjektet etter en ev. konsesjon. Tekniske instanser Telenor ( ) konstaterer at de to traséalternativene vil ha nærføring med Telenors anlegg ved Røyksund, Førdesfjorden, Aksdal, Grindafjord, Skjold, Øvre Vats og Ølen. Ved isolert og/eller spolejordet nullpunkt i nettet vil de kun være disse krysningene som må tas hensyn til i Telenors nett. Dersom krysningene utføres i henhold til FEF og REN-blad 9000-serien har Telenor ingen ytterligere merknader til de meldte alternativene. Telenor har heller ingen øvrige merknader dersom HK Nett er villig til å bekoste nødvendige omlegginger og tiltak knyttet til nevnte krysninger.

29 Side 27 Kart 13: Oversikt over Telenors anlegg mellom Ølen og Bratthammar. Kommentar fra Haugaland Kraft Nett: HK Nett opplyser om at den nye ledningen vil være et spolejordet nett noe som fører til at det bare er krysninger med Telenors nett som må hensyntas. På strekninger der HK Nett følger eksisterende trasé mener HK Nett at de allerede tar hensyn til Telenors nett, slik at det først og fremst er på de ev. nye ledningstraseene det vil være aktuelt å ta spesielle hensyn til telenettet. Avinor ( ) påpeker at det er en fordel av ledningene går lavt i terrenget, samt at ledningene blir innrapportert til Statens kartverk og merket på strekninger der de går høyt i terrenget, spesielt ved fjordspenn og kryssing over dalføre. Kommentar fra Haugaland Kraft Nett: HK Nett vil rette seg etter dette, men påpeker at det kan være en konflikt mellom luftfartsmerking og visuelle virkninger. Derfor bør man finne en passende balanse, der det er tilstrekkelig merking med tanke på luftfarten, men likevel ikke overdrive bruk av merking i områder hvor det ikke er behov for dette.