ÅRSMELDING Ny dunk gjer det lettare å sortere enda meir. Stol på sansane dine sjå, smak og lukt på maten. La oss gjenvinne meir

Transkript

1 Ny dunk gjer det lettare å sortere enda meir Stol på sansane dine sjå, smak og lukt på maten La oss gjenvinne meir

2 Vi eig ÅRIM Ålesundregionen Interkommunale Miljøselskap IKS er eit samarbeid mellom Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sykkylven, Sula, Vestnes, Ørskog og Ålesund. Representantskapet i ÅRIM Kvart kommunestyre oppnemner sine medlemmer til representantskapet i ÅRIM, som har møte minst to gonger i året. Det er gjennom representantskapet eigarkommunane kan styre selskapet si retning og utvikling. I møta behandler representantskapet: Budsjett og økonomiplan, inklusive satsane for kommunane si innbetaling til selskapet. Strategi for selskapet. Endringar av selskapsavtalen. Fullmakter til styret. Eventuelle andre saker som styret eller eigarkommunane vil ha behandla i representantskapet. Representantskapet Olav Sindre Roald Vebjørn Krogsæter Arne Sandnes Oddvar Myklebust Dag Olav Tennfjord Eva Hove nestleiar Frank Sve Odd Jostein Drotninghaug Jim Arve Røssevoll Geir Inge Lien Knut Helge Harstad Anne Kristin Bryne Tore Johan Øvstebø leiar Anita Johansen Sætremyr Jarle Hauge Steffenssen Børge Wiig Giske Haram Norddal Sandøy Skodje Stordal Stranda Sykkylven Sula Vestnes Ørskog Ålesund Ålesund Ålesund Ålesund Ålesund 2

3 Vi styrer ÅRIM Frå venstre: Monica Busengdal, Linda Strand Kjerstad (nestleiar), Knut Flølo, Eva Ødegaard (tilsettrepresentant), Bente Bruun, Tom Haugen (tilsettrepresentant), Reidar Andresen (styreleiar), Sveinung Valderhaug, Trygve Holm (varamedlem). Annik Magerholm Fet var ikkje til stades. Styret i ÅRIM ÅRIM har ni faste styremedlemer. Styret er profesjonelt, ikkje politisk samansett. Styresamansetjinga dekker sentrale kompetanseområde for selskapet; kunnskap om offentleg forvalting, juridisk kompetanse, miljøleiing og kontakt med akademia, økonomi, kommunikasjon, transport, lokalkunnskap og generell styrekompetanse. Tilsettrepresentantar i styret Etter at ÅRIM tok over renovasjonen i eigenregi, fekk selskapet over femti tilsette. Dette gjorde at dei tilsette fekk styrerepresentasjon. Tom Haugen i driftsavdelinga og Eva Ødegaard frå kundeavdelinga blei medlemmer i styret. Styremedlemmer i 2018 Reidar Andresen Styreleiar Linda Strand Kjerstad Nestleiar Bente Bruun Styremedlem Knut Flølo Styremedlem Annik Magerholm Fet Styremedlem Monica Busengdal Styremedlem Sveinung Valderhaug Styremedlem Eva Ødegaard Styremedlem (tilsettrepresentant) Tom Haugen Styremedlem (tilsettrepresentant) Jessica Gârtner Vara Trygve Holm Vara Sveinung Vemøy Vara Katrin Blomvik Vara Torbjørn Emblem Vara Inger Johanne Tafjord Vara Fride Skarbø Vara (tilsettrepresentant) 3

4 Vi arbeider i ÅRIM ÅRIM har tre avdelingar; drifts, kunde og økonomiavdeling. Administrasjonen er lokalisert på Moa, lett tilgjengeleg for kundar som har spørsmål om tenestetilbodet. Det administrative arbeidet er leiing, rådgiving og kunderettleiing innan avfall, slam, gjenvinning og miljø, økonomi og kommunikasjon. Renovasjonen har base på Bingsa i Ålesund. Renovatørane og renovasjonsbilane startar og sluttar arbeidsdagen her. Dei hentar restavfall, papir, plast, matavfall, glas og metallemballasje heime hos folk. Miljøstasjonane ÅRIM driv med eigne tilsette, er Bingsa i Ålesund og Nøsa i Haram. Der tek vi i mot kundar som leverer avfall til gjenvinning, og sørgar for at avfallet blir trygt handtert. På dei sju andre miljøstasjonane har ÅRIM avtalar med eigarkommunar og underleverandørar som utfører oppgåver for selskapet. 4

5 Tenestene våre Renovasjon ÅRIM hentar papir, rest og matavfall, plast, og glas og metallemballasje heime hos innbyggjarane i Ålesundregionen. Ny ordning med eigne dunkar for matavfall og glas og metallemballasje vart innført i elleve av tolv kommunar i Ålesund får denne ordninga seinare. Renovasjonsordninga for hytter og andre fritidsbustader er noko enklare, der brukarane leverer avfallet til felles konteinarar. Selskapet som henta avfallet for ÅRIM, RenoNorden, gjekk konkurs hausten ÅRIM tok da over innsamlinga i eigenregi. Restavfallet blir levert til forbrenning til Tafjord Kraftvarme. Papiret blir sendt vidare til gjenvinning i Tyskland og Nederland på gassdrivne fraktebåtar frå Ålesund. Plastemballasjen blir sendt til plastsorteringsanlegg i Tyskland. Matavfallet blir sendt til Mjøsanlegget på Lillehammer, der det blir til biogass og biogjødsel. Glas og metallemballasjen blir sendt til Sirkel Glass i Fredrikstad. Glaset blir blant anna til isolasjonsmateriale, medan metallemballasjen blir brukt til syklar og andre metallprodukt. Slam ÅRIM tømmer om lag slamanlegg, rundt om i kommunane som eig selskapet. Slammet blir brukt til å lage kompost. Anlegga blir kontrollert ved tømming. Kunda r som har feil ved anlegga får informasjon om dette. ÅRIM har kontrakt med Norva24 Vest, som tømmer alle slamanlegga. Miljøstasjonar ÅRIM har ansvar for ni miljøstasjonar i Ålesundregionen. Her kan innbyggjarane levere alle typar avfall til gjenvinning. Avfallet som blir levert inn blir trygt behandla og materialgjenvunne i størst mogleg grad. ÅRIM har eigne tilsette på Bingsa og i Haram. I dei andre kommunane har selskapet avtalar med ulike aktørar som utfører oppgåvene. 5

6 Tenestene våre Mobil miljøstasjon I første halvår køyrer ÅRIM sin mobile miljøstasjon og samlar inn miljøfarleg avfall der folk bur. Bilen stoppar på tettstadar og ved butikkar. Selskapet har også ein mobil miljøstasjon som hentar avfall heime hos folk i Stordal og bygdene Norddal, Eidsdal og Geiranger. Innbyggjarane bestiller henting på nettsida til ÅRIM, så kjem den mobile miljøstasjonen på avtalt dag. Returpunkt ÅRIM hadde våren 2018 om lag hundre returpunkt for glas og metall plassert rundt omkring i kommunane. Desse punkta blir fjerna etterkvart som innbyggjarane i Ålesundregionen i løpet av 2018 og 2019 får eigne dunkar for glas og metallemballasje og henting av dette heime. Det har dessverre vore utfordringar med forsøpling på mange av returpunkta. Informasjon og haldningsskapande arbeid Selskapet driv eit aktivt informasjonsarbeid retta mot fleire målgrupper, både eigarar, innbyggjarar og andre. Informasjonen gjer folk kjent med tenestetilbodet, og har som mål å få mest mogleg avfall til gjenvinning. ÅRIM har også ein del haldningsskapande arbeid, blant anna om marin forsøpling, matsvinn, og for barn og unge som vil lære om avfall og gjenvinning på miljøstasjonen. ÅRIM er også mentor for gründarar som skal starte ungdomsbedrifter. 6

7 Kundane våre Kundar i tolv kommunar ÅRIM har rundt kundar vi hentar avfall hos, og omlag kundar vi tømmer slam for. På gjenvinningsstasjonane har vi omlag besøk kvart år. Det bur omlag innbyggjarar i området vi hentar avfall i. Innbyggjarane bur i tolv kommunar: Giske Haram Norddal Sandøy Skodje Stordal Stranda Sula Sykkylven Vestnes Ørskog Ålesund 7

8 De e samlar vi inn I 2018 kasta kvar person 384 kg avfall Tala under avfallstypane viser kor mange kilo kvar person har kasta av den enkelte avfallstype. Tabellane viser totale avfallsmengder i alle ÅRIM kommunane, både det dei kasta i dunk ane og det dei leverte til miljøstasjonane. Dette henta vi heime hos deg: 149,8 kg restavfall til forbrenning 38,2 kg papir, papp, drikkekartong 21,2 kg matavfall TOTALT RESTAVFALL TIL FORBRENNING I TONN TOTALT PAPIR, PAPP, DRIKKEKARTONG I TONN TOTALT MATAVFALL I TONN Type gjenvinning: Energigjenvinning Leverast til: Tafjord Kraftvarme Brukast til: Elektrisitet Fjernvarme Type gjenvinning: Materialgjenvinning Leverast til: Rekom Brukast til: Puslespel Kartong Emballasje Type gjenvinning: Materialgjenvinning Leverast til: Biogassanlegg Brukast til: Gjødsel Drivstoff 11,3 kg glas og metallemballasje 6,6 kg plastemballasje 0,2 kg miljøfarleg avfall på mobil miljøstasjon TOTALT GLAS OG METALLEMBALLASJE I TONN TOTALT PLASTEMBALLASJE I TONN TOTALT MILJØFARLEG AVFALL PÅ MOBIL MILJØSTASJON I TONN Type gjenvinning: Materialgjenvinning Leverast til: Norsk Glassgjenvinning Brukast til: Metallprodukt Isolasjonsmateriale Type gjenvinning: Materialgjenvinning Leverast til: Grønt Punkt Brukast til: Plastprodukt Type gjenvinning: Energigjenvinning Destruksjon Leverast til: Diverse firma Brukast til: Diverse 8

9 Dette samlar vi inn Dette leverte du til returpunkta og miljøstasjonen: 38,9 kg trevirke til energigjenvinning 29,5 kg brennbart avfall 26,1 kg hageavfall TOTALT TREVIRKE TIL ENERGIGJENVINNING I TONN TOTALT BRENNBART AVFALL I TONN TOTALT HAGEAVFALL I TONN Type gjenvinning: Energigjenvinning Leverast til: Energigjenvinningsanlegg Brukast til: Elektrisitet Fjernvarme Type gjenvinning: Energigjenvinning Leverast til: Energigjenvinningsanlegg Brukast til: Fjernvarme Elektrisitet Type gjenvinning: Kompost Leverast til: Eigenregi Brukast til: Jordforbetring 13,6 kg avfall til deponi 13,1 kg farleg avfall 12,7 kg metall TOTALT AVFALL TIL DEPONI I TONN TOTALT FARLEG AVFALL I TONN TOTALT METALL I TONN Type gjenvinning: Deponi Leverast til: Lokale deponi Brukast til: Deponi Type gjenvinning: Energigjenvinning Destruksjon Leverast til: Diverse firma Brukast til: Energiproduksjon Type gjenvinning: Materialgjenvinning Leverast til: Div. metallreturfirma Brukast til: Metall 9

10 Dette samlar vi inn 8,2 kg tekstilar 7,2 kg ee avfall 3,8 kg trevirke til materialgjenvinning TOTALT TEKSTILAR I TONN TOTALT EE AVFALL I TONN TOTALT TREVIRKE TIL MATERIALGJENVINNING I TONN Type gjenvinning: Materialgjenvinning Ombruk Leverast til: UFF Fretex Brukast til: Klede og tekstilartiklar Type gjenvinning: Materialgjenvinning Leverast til: Stena Recycling Brukast til: Energiproduksjon Diverse Metall Type gjenvinning: Materialgjenvinning Leverast til: Sponplateproduksjon Brukast til: Nye bygningsprodukt 2,0 kg papp 1,1 kg plast 0,4 kg dekk TOTALT PAPP I TONN TOTALT PLAST I TONN TOTALT DEKK I TONN Type gjenvinning: Materialgjenvinning Leverast til: Rekom Brukast til: Puslespel Emballasje Kartong Type gjenvinning: Materialgjenvinning Leverast til: Grønt Punkt Brukast til: Plastprodukt Type gjenvinning: Gjenbruk Materialgjenvinning Leverast til: Norsk Dekkgjenvinning Brukast til: Metall til nye metallprodukt Dekk til kunstgrasbaner 10

11 Dette samlar vi inn 0,1 kg gips til materialgjenvinning TOTALT GIPS TIL MATERIALGJENVINNING I TONN Type gjenvinning: Materialgjenvinning Brukast til: Ny gips Leverast til: Norsk Norsk Gjenvinning 11

12 Slamtømming i Ålesundregionen Dette samlar vi inn Rundt elleve tusen husstandar i Ålesundregionen har slamtankar, separate avløpsanlegg, tette tankar, minirenseanlegg eller er tilknytt kommunale slamavskiljarar. 12

13 Dette blir avfallet til Restavfallet går til varmegjenvinning Alt restavfall går til energigjenvinning hos Tafjord Kraftvarme. Dei brukar energien til å produsere elektrisitet, i tillegg til å varme opp boligar, sjukehuset, rådhuset og kontorlokale i Ålesund. Papp og papir blir til puslespel og pappesker. Papiret blir frakta på gassbåtar frå Ålesund til Nederland, og deretter til papirfabrikken Eska Graphic Board i Hoogezand, Groeningen. Dei produserer fleire kvalitetar av grå papp og papir, som for eksempel baksida av puslespel, baksida av kladdeblokker, og bokser og esker til oppbevaring. Plastemballasje blir til ny e plastposar og andre produkt Plastsekkane vi samlar inn blir sendt på trailer og tog til plastfabrikkar i Sverige og Tyskland. Der blir plasten sortert i ulike plasttypar, og selt vidare til produsentar som brukar plasten i nye produkt. Døme på dette er plastposar, plastdunkar, kjøkkenreiskapar og så vidare. Glas blir til isolasjon. Metall blir til nye syklar Glas og metallemballasje blir sendt til eit anlegg på Onsøy utanfor Fredrikstad. Resirkulert glas blir brukt som råstoff både til Glasopor skumglas, Glava isolasjon og det blir eksportert til glasverk i Europa der dei lagar nye glasprodukt. Innsamla stål og aluminium går til gjenvinning ved at det blir sendt til smelteverk i Noreg og i utlandet. Her går metallet inn i marknaden for metall, og blir blant anna brukt i syklar, aluminiumsfolie eller hermetikkboksar. 13

14 Dette blir avfallet til Matavfallet blir til biogass og biogjødsel Matavfallet blir sendt til Mjøsanlegget i Lillehammer. Dei lagar biogass som erstattar diesel, og biogjødsel som erstattar kunstgjødsel. 14

15 Renovasjonsgebyret Renovasjonsgebyr i 2019 Renovasjonstenesta frå ÅRIM kostar kroner for eit standard abonnement i Kommunane legg så til eller trekkjer sine kostnader frå dette. Prisvariasjonane mellom kommunane blir blant anna påverka av fond og administrasjonskostnader, samt kostnader til etterdrift av gamle avfallsanlegg. Renovasjonsgebyret i Ålesundregionen inkluderer miljøstasjonkort med kvote; for ein standardabonnent er dette 600 kilo avfall til sortering, 1000 kilo farleg avfall, 500 kilo PCB vindauge og fri levering av EE avfall og hageavfall. * Det er ÅRIM som krevjer inn renovasjonsgebyr frå kundane i Sandøy og Skodje, og har ansvar for sjølvkostfonda i dei to kommunane. ** Pris i Sula er inkludert henteavstand. Denne blir avvikla i SUM gebyr er prisane kommunane har vedteke. Alle prisar er eks mva. 15

16 Renovasjonsgebyret Utvikling renovasjonsgebyr Abonnementet inkluderer 140 liter restavfallsdunk henta annakvar veke (kvar veke i Ålesund kommune i 2019) 140 liter matavfallsdunk henta annakvar veke (ikkje innført i Ålesund kommune i 2019) 240 liter papirdunk og plastsekk henta kvar fjortande dag 140 liter dunk for glas og metallemballasje henta kvar tiande veke Kvote med avfall kundane kan levere på gjenvinningsstasjon utan å betale. 16

17 Slamgebyret Slamgebyret 2019 Prisen viser det mest vanlege abonnementet med tømming annankvart år. Andre abonnement har andre prisar. Denne tenesta kostar 955 kr frå ÅRIM i Oppå dette har kommunane sine kostnader. * Det er ÅRIM som krevjer inn slamgebyr frå kundane i Sandøy og Skodje. Alle prisar er eks mva. 17

18 JA, VI VIL MYE Ti år med ÅRIM. Mye er gjort og regionen er blitt bedre på gjenvinning. Men vi er langt unna de nasjonale målene. Vi trenger derfor en mer helhetlig tanke for hvordan avfall skal håndteres. Etter ti år er tiden inne for å løfte blikket. Styreleiar i ÅRIM, Reidar Andresen - La oss innføre plastinnsamling i Ålesundregionen, sa Miljøselskapet ÅRIM for snart ti år siden. Selskapet var nettopp etablert av tolv kommuner, og var klart for å innføre miljøtiltak i Ålesundregionen. Motstanden kom. Selvsagt. Både fra eierkommunene, andre som arbeider med avfall, og fra innbyggere. Applausen kom også. Dette var noe folk hadde ventet på. Endelig skulle vi i Ålesundregionen også sortere mer. Endelig gjorde vi som resten av landet hadde gjort i årevis. Plastsortering er nå en selvfølge, og det er utenkelig å ikke sortere plast. Det jeg etter flere år som styreleder i ÅRIM har erfart, er at endringer rundt avfallshåndtering møter motstand, endring er krevende å gjennomføre selv om det vi gjør, er å innføre allerede vedtatt politikk. Men når endringer så er utført, er det heller ingen som ønsker seg tilbake. - La oss innføre matsortering, sa ÅRIM for to år siden. Prosessen var som for plastinnsamlingen, her handlet motstanden i stor grad om å beskytte interesser til andre avfallsmiljø i regionen, at de ikke skulle få mindre avfall til behandling. For ÅRIM handler både denne og andre endringer selskapet foreslår, om to vesentlige punkt; å realisere nasjonal og regional avfallspolitikk og å utvikle hele verdikjeden innen avfall i vår egen region, der ÅRIM er en blant flere aktører. EU har vedtatt et avfallsregelverk som forplikter oss til å øke materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet til 65 prosent i Både mat- og plastavfall inngår i dette målet. Direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro, sier det er nødvendig at minst 70 prosent av matavfallet blir sortert innen Dette er ambisiøst, og betyr noe for innbyggere, private bedrifter, offentlige etater og organisasjoner. Målene handler om at avfallet skal behandles slik at vi oppnår best miljønytte. Selv om matavfallet fra ÅRIMs kunder bare utgjør rundt fem prosent av den totale avfallsmengden som går til forbrenning i regionen, forstår vi at ny type behandling av matavfall gir behov for omstilling for flere enn ÅRIM. forts. neste side 18 Foto: Kristin Støylen

19 Og det er her jeg ser muligheter for å hele verdikjeden regionalt, en videreutviklet verdikjede. Ikke akkurat som i dag. Vi trenger nye ledd. Om jeg skal tenke høyt, så ville det være ideelt å ha et ettersorteringsanlegg som sorterer plast, metall og andre avfallstyper maskinelt ut fra restavfallet før det går til forbrenning. Matavfallet vil jeg sende til et biogassanlegg i regionen, og jeg ser for meg at både bussene og renovasjonsbilene i regionen går på biogass produsert av epleskrotter og potetskrell fra Ålesundregionen. Forbrenningsanlegget har en helt sentral rolle i denne kjeden. Det vil alltid være riktig å sende flere typer avfall til forbrenning, men kanskje med en annen sammensetning enn i dag. Kort fortalt; det vi kan lage noe nytt av sender vi til materialgjenvinning, det som må destrueres eller ikke kan materialgjenvinnes går til forbrenning. Jeg skal ikke ta på meg æren for å ha funnet på dette selv, dette er igjen i tråd med EU og Norges politikk. Det handler om at vi ikke kan gjøre som for ti år siden. Vi må tenke mange tiår framover. Miljø og klima er noe vi må forholde oss til på en helt annen måte enn før, for min del ser jeg først og fremst at disse hensynene åpner for muligheter i regionen. I februar i fjor behandlet Stortinget stortingsmeldingen Avfall som ressurs avfallspolitikk og sirkulær økonomi. Om matavfall sier vedtaket at Stortinget ber regjeringen stille krav til utsortering og materialgjenvinning av plast og matavfall fra husholdninger og lignende avfall fra næringslivet. Kort fortalt seier det samlede vedtaket at - en sirkulær økonomi innebærer at virkemidler som støtter materialgjenvinning og riktig prising av miljøskader knyttet til avfall, bidrar til økte framtidige muligheter for utnyttelse av avfall og til at en stadig større del av ressursene i avfall vil kunne utnyttes. ÅRIM og andre som jobber i avfalls- og gjenvinningsbransjen i Norge sier at de henter råvarer - ikke avfall - hjemme hos folk. Avfallsbransjen er på mange måter drivkraften i den nye, sirkulære økonomien. Fra å tenke lineært, der vi tidligere kastet og destruerte produktene etter bruk, er vi i ferd med å bevege oss inn i en sirkulær økonomi. Det som tidligere har vært avfall, skal bli til noe nytt. Ressursene skal utnyttes. Dette skjer ikke av seg selv. Og det er altså her ÅRIM dytter litt i flere retninger. Jeg forstår at vi blir oppfattet som både framoverlente og at vi vil fort frem, men jeg mener oppriktig at en større helhetstanke for avfallet er det beste for regionen. Jeg er rimelig sikker på at vi, i en region med tradisjon for innovasjon og ideskapning, kan få nye initiativ som følge av at mer avfall skal gjenvinnes. Roaf sorteringsanlegg. Foto: Roaf - La oss samarbeide for å få til mer sammen, sier vi nå. ÅRIM fyller ti år. Et mål vi har satt oss, er å bli et selskap kommunene er stolte av å eie og drive. Dette betyr at vi må løse regionens miljøoppgaver bedre enn i går. Dette innebærer at vi må utfordre det etablerte også når det koster. Gjennom ti år har selskapet fått omfattende ansvar og er blitt del av et større nasjonalt fagmiljø. Selskapet har etablert et nært og godt samarbeidsforhold med NTNU med gjensidig kompetanseutveksling. ÅRIM har også flere interessante prosjekter sammen med Tafjord Kraftvarme, Bingsa Gjenvinning og Ålesund kommune. Det er ingen hemmelighet at selskapene har dratt i noe ulike retninger, nå er det derfor viktig at vi blir enige om hva som er de beste løsningene nå og i framtiden. Dette kan blir utfordrende, men med tydeliggjøring av målsetninger kan selskapene stå sterke innen hver sine områder. Vi er derfor positive til at Ålesund kommune nå vil utarbeide en felles strategi for de tre selskapene kommunen er eier av. ÅRIM er en utålmodig tiåring. Vi ser oss ikke fornøyde med gårsdagens løsninger. Vi arbeider for å skape utvikling, selv om det krever noe både av selskapet, eierne og innbyggerne. Kursen vi satte for ti år siden gjelder også for de neste ti: La oss gjenvinne mer! La oss samarbeide for å få til mer sammen! 19

20 VI RULLAR UT, OG RULLAR UT Kommune for kommune. Først i Giske, vidare til Ørskog, Skodje og deretter resten av Ålesundregionen. Da 2018 var over, var det berre Ålesund kommune som sto igjen. Sjølv om to nye dunkar gav mykje nytt for mange, vil ÅRIM oppsummere med at innføring av ny sorteringsordning har gått bra. - Da vi kom til den ellevte kommunen, var organisasjonen godt drilla på oppgåvene som skulle gjerast. Det er mange i ÅRIM som har stått på ekstra for at den nye ordninga skulle fungere godt for innbyggjarane, seier dagleg leiar, Øystein Solevåg. Vi oppfattar også at folk flest har forstått korleis dei skal innrette seg, og at meir sortering går greit. Eit par månader etter at Giske, som var den første kommunen, hadde tatt den nye ordninga i bruk, gjennomførte ÅRIM ei kundeundersøking i kommunen. - Åtte av ti svarte at dei var positive til å sortere matavfall. Det var kjekt å få stadfesta. Ei typisk tilbakemelding vi også fekk, var at folk trudde meir sortering ville vere tungvint, før oppstart. Etter oppstart, opplevde dei at det nye gjekk heilt fint. ÅRIM har også brukt utrullingsperioden til å få fleire til å samarbeide om felles renovasjonsutstyr. - Å få fleire til å dele utstyr er eit mål for ÅRIM. Samarbeid har fordelar både for miljø, økonomi, og praktisk og estetisk for kundane. Dette kjem vi også til å jobbe med i fleire år framover. Den nye ordninga med to nye dunkar til kvar husstandar i elleve kommunar, gav ei rekke oppgåver som skulle utførast i tillegg til normal drift. - Berre det å montere lokk og hjul på t retti tusen nye dunkar har krevd ein del hender og god logistikk. Her vil eg blant anna trekke fram eit godt samarbeid ÅRIM fekk med Harøy IL i Sandøy kommune, der eit fotballag monterte dunkar og pakka utstyret klart med posar og informasjon til innbyggjarane, avsluttar Solevåg og skryt av fotballaget. Utrullingsarbeidet pågår framleis. I 2019 rullar ÅRIM ut dunkar for glas- og metallemballasje i Ålesund kommune. Arbeidet vil vere ferdig utpå hausten i år. 20

21 Saman for ein sunn sjø SAMAN FOR EIN SUNN SJØ - Eg hadde ikkje trudd at de sunnmøringar kasta så mykje pant, sa Erna Solberg da ho såg alle flaskene som var rydda opp i ryddeaksjonen i Brosundet i april i fjor. ÅRIM ønskjer å få til meir innan marin forsøpling. Ingeborg Ukkelberg, kommunikasjonssjef i ÅRIM, Eva Vinje Aurdal, ordførar i Ålesund, Erna Solberg, statsminister, og Jon Lomøy, direktør i Norad snakkar om det marine avfallet i Brosundet. Foto: Norad Ryddeaksjonen var eit samarbeid mellom Norad, Ålesund dykkarklubb, Region Ålesund og Miljøselskapet ÅRIM i samanheng med Norad si markering av berekraftmåla i Ålesund. Dykkarar henta opp avfall frå Brosundet, medan ÅRIM tok imot avfallet og informerte publikum om marin forsøpling og problema dette skaper. Statsminister Erna Solberg kom saman med ordførarane i Giske, Haram, Sandøy, Skodje, Sula, Ørskog og Ålesund, for å markere berekraftmål 14, Livet under vatn. Ryddeaksjonen handla om å synleggjere problemet og å skape bevisstheit. Sjølv om Erna Solberg starta med eit smil, kom ho raskt inn på alvoret rundt marin forsøpling. - Dette viser at vi har hatt liten respekt for havet. Vi har brukt havet som søppelfylling. Heile verda er heldigvis blitt merksame på det store problemet som plast i havet gir, sa Solberg. Folk fekk sjå handlevogner, syklar, rullebrett, plast, mobiltelefonar og store mengder flasker. Dykkarane fortalte at avfallet kom frå berre eit lite frimerke på havbotnen. Havbotnen i Brosundet er dekt av flasker og gamalt byliv frå mange år tilbake. Statsministeren fortalte at lag og organisasjonar som arrangerer ryddeaksjonar får støtte til arbeidet, og at myndigheitene har finansieringsordningar for dette. ÅRIM 21

22 Saman for ein sunn sjø og tilsvarande selskap i Noreg opplever likevel at finansieringa for strandrydding foreløpig er umoden. ÅRIM er ein av fleire aktørar som arbeider med marin forsøpling. Mykje godt arbeid blir gjort, men ingen «eig» det overordna ansvaret for å koordinere det praktiske strandryddearbeidet på tvers av aktørane. Statsminister Erna Solberg saman med ordførane Harry Valderhaug (Giske), Dag Olav Tennfjord (Skodje), Knut Helge Harstad (Ørskog), Eva Vinje Aurdal (Ålesund) og Jim Arve Røssevoll (Sula). Sjå så mykje avfall. Annik Magerholm Fet, styremedlem i ÅRIM og viserektor ved NTNU og Øystein Solevåg, dagleg leiar i ÅRIM. - Arbeidet rundt marin forsøpling har hatt eit godt løft dei siste par åra, men der er økonomisk usikkerheit rundt kostnadane som følgjer med. Utgifter til marin forsøpling skal ikkje på renovasjonsgebyret. Samtidig ligg der ei forventing om at selskap som ÅRIM tek ei rolle, noko som også er naturleg med tanke på at ÅRIM har mykje av det som skal til; plan for logistikk, etablert kundekontakt, samt system for avfallshandtering, seier kommunikasjonssjef i ÅRIM, Ingeborg Ukkelberg. Refusjonsordningane ÅRIM og andre kan bruke er uforutsigbare. Selskapet kan ikkje ta på seg økonomisk risiko, og får dermed ikkje gitt dei frivillige som ryddar strender den hjelpa og tilretteleggjinga dei burde fått. ÅRIM arbeider difor for å setje fokus på arbeidet marin forsøpling, både for å mobilisere frivillige til rydding, men også for å leggje trykk på at myndigheitene skal lytte til erfaringar frå selskap som tek imot avfallet. - No gjeld det å samle kreftene slik at ein får mest mogleg strandrydding for kvar krone som blir brukt, seier Ukkelberg. Så håper vi at finansieringa frå myndigheitene etterkvart får ei form som inviterer til meir heilheitleg og langsiktig planleggjing, og dermed gir fleire reine strender over heile landet. Å få kontroll på den marine forsøplinga handlar sjølvsagt om at sjøen er matfatet vårt. FN sitt berekraftmål 14, Livet under vatn, er spesielt viktig for oss som lever av havet, avslutta statsministeren, noko ordførarane i regionen også gav uttrykk for. 22

23 Smart sirkulær by SMART SIRKULÆR BY Fleire selskap arbeider med avfall i Ålesundregionen. Ålesund kommune er eigar i tre av desse; ÅRIM som har ansvar for hushaldsrenovasjon, Tafjord Kraftvarme AS som driv energigjenvinningsanlegget i Ålesund, og det nystarta selskapet Bingsa Gjenvinning AS, som driv næringsverksemd på avfallsanlegget Ålesund kommune eig i Bingsa. Selskapa utveksler også til ein viss grad tenester. Ålesund kommune, NTNU og dei tre selskapa gjekk i fjor saman om prosjektet «Smart sirkulær by», og fekk midlar frå Fylkeskommunen til prosjektet. Stipulert budsjett er 3 millionar kroner, der halvparten er eigenfinansiering. Målet er å kome fram til gode, framtidsretta løysingar for handsaming av avfall i Ålesundregionen. Prosjektet skal bidra til å utvikle nye og framtidige løysingar som byggjer på sirkulære forretningsmodellar. Tanken er at dette vil leggje grunnlaget for smartare løysingar samtidig som ein byggjer den nødvendige kompetansen i regionen. Smart Sirkulær By er eit prosjekt i tre delar: 1. Målbilde Avfall Utredning av avfallsvolum, løysingar knytt til t.d. sorteringssystem, biogassanlegg, slam og avløpsutfordringar 2. Digitale simuleringsmodellar, autonome løysingar. 3. Sirkulær og smart kompetanse - ein prosess for implementering av sirkulære og smarte løysingar, og tilpasse retningslinjer for nettverksarbeid og grøn vekst. 23

24 Bli kjent med renovatørane BLI KJEND MED RENOVATØRANE Hausten 2017 fekk ÅRIM rundt tretti nye tilsette da underleverandøren Reno Norden gjekk konkurs. Renovatørane fekk nye logoar på jakkene, men gjer den samme jobben som før. Kva veit vi eigentleg om yrkesgruppa? Og korleis har overgangen gått? Tom Haugen er avdelingsleiar for drift og har lang fartstid i renovatøryrket. - Renovatørane våre er opptekne av å gjere ein god jobb, dei jobbar raskt og gjer lite feil. Når vi tømer over tusen dunkar i timen og berre har tjue avvik i veka, s å er kvaliteten på tenestetilbodet bra, seier Tom Haugen fornøgd. Eit område ÅRIM likevel ser som viktig å løfte, er språk. Her er vi ikkje heilt der vi ønskjer å vere, fortel Haugen vidare. - Vi har sju norske tilsette, resten er frå Bulgaria, Litauen og Latvia. Det er klart dette gir utfordringar når vi skal informere internt, skal setje saman team, eller når renovatørane får spørsmål av kunde. «Jai ikke snakke norsk» er ei setning vi arbeider for å få bort, seier Haugen blidt. ÅRIM har difor stilt krav til dei tilsette om å lære seg norsk, og har også fått støtte som skal dekke språkopplæring og andre kurs. - Språk er ein nøkkel til godt arbeidsmiljø, og også til å gi ei god kundeoppleving for innbyggjarane. I denne samanheng har vi også tilsette som er i full gang med å ta fagbrev. 24 Ei arbeidsmiljøundersøking gav betre oversikt over kompetansen og bakgrunnen til renovatørane. Selskapet har saker å ta tak i, men tilbakemeldinga er i store trekk at dei erfarte gode arbeidsforhold, noko lågt sjukefråver også er ein god indikator på. ÅRIM har imidlertid tatt tak i forhold som er viktige for renovatørane sin arbeidssituasjon. - Gjennom fleire år har renovatørar generelt hatt ustabile arbeidsforhold, blant anna som følgje av tidsavgrensa kontrakter. D a dei kom inn i ÅRIM, val de vi mellom anna å styrke pensjonsvilkåra deira, dei har behov for forutsigbarheit akkurat som andre. På same tid som vi arbeider for å presse ned kostnadane til renovasjon, ønskjer vi at dei som utfører jobben skal ha trygge arbeidsvilkår. Eit mål med dette er sjølvsagt også å halde på tilsette over lengre tid, fortset Haugen. I samanheng med konkursen til underleverandøren Reno Norden i 2017, fekk ÅRIM ei fordobling av tilsette over natta. Overgangen sette preg på både arbeidsoppgåvene og arbeidsmiljøet gjennom Eg må innrømme at overgangen til å ha renovasjon i eigenregi har vore arbeidskrevjande. Det har handla både om personalsaker, køyretøy og arbeidsrutiner. Men vi har mange flinke folk. Gjennom fjoråret falt mykje på plass, men vi har framleis saker å jobbe med, avsluttar han.

25 Prisutvikling på ti år Grafen viser ei samanlikning mellom årleg renovasjonsgebyr i Ålesund og utvikling av konsumprisindeksen. Prisutvikling på ti år ÅRIM vart etablert i Koleis har tenestetilbodet og prisane eigentleg utvikla seg i denne tiårsperioden? Da ÅRIM vart etablert i 2009, hadde kommunane tolv ulike ordningar for renovasjon. Innbyggjarane hadde dunkar for restavfall og papir, ti av kommunane hadde miljøstasjonar, og to av kommunane hadde miljøstasjonkort til innbyggjarane. Nytt tilbod med ÅRIM 2009 Selskapet vart etablert 2010 ÅRIM innførte plastinnsamling, og starta arbeidet med å gjere tilbodet meir likt i alle kommunane 2013 Etablering av årleg innsamling av farleg avfall ute i kommunane Miljøstasjonkort med kvote inkludert i gebyret Utrulling av ny sorteringsordning i regionen. Eigne dunkar for matavfall, og glas og metallemballasje Selskapet driv også eit aktivt haldningsskapande informasjonsarbeid, noko som fører til riktig handtering av avfall, og gir meir kunnskap om miljø. Prisutvikling i periode Om vi bruker Ålesund kommune som døme, ser vi at prisutviklinga i tiårsperioden bortimot følgjer utviklinga av konsumprisindeksen gjennom dei ti åra. Dette er på same tid som innbyggjarane har fått meir sortering, meir avfall til gjenvinning, og slepp å betale når dei leverer avfall på miljøstasjonen. Kjelde, renovasjonsgebyr: Kostra 25

26 Strategi for ÅRIM Selskapsstrategi I 2017 vedtok representantskapet i ÅRIM strategi for selskapet fram mot Strategien viser retning for korleis selskapet og regionen skal bidra til å nå EU sitt mål om femti prosent materialgjenvinnnig innan 2020, og sekstifem prosent innan Dei ambisiøse måla betyr ei endring for kva folk gjer med avfallet sitt, ei endring av korleis ÅRIM behandlar avfallet selskapet samlar inn. Det betyr også at det som var rett avfallsløysing før, ikkje nødvendigvis er rett avfallsløysing framover. ÅRIM er godt igang med å realisere strategien, men mykje arbeid ligg også framfor selskapet. Dette vil vi oppnå 1. Avfallet frå innbyggjarane i Ålesundregionen skal gjenvinnast i tråd med EU sine krav for 2020, 2025 og Talet på hushald som samarbeider om kjeldesorteringsløysingar skal auke. 3. ÅRIM skal vere eigarkommunane sin føretrekte leverandør for alle oppgåver innan avfall og slam. 4. ÅRIM skal ha ein kostnadseffektivitet i renovasjonstenesta på minst 85 % 5. ÅRIM skal ha ein kundetilfredsheit på minst 80 % Kva betyr strategien i praksis? Sortering av matavfall og glas og metallemballasje heime hos folk Finne best mogleg ressursutnytting av matavfallet Nye løysingar for å samle avfallet meir effektivt fleire samarbeidsløysingar Få meir avfall til gjenbruk og reparasjon Fleire tiltak mot marin forsøpling Meir informasjon og haldningsskapande arbeid Redusere matsvinn, forbruk og produksjon av avfall Vidareutvikle samarbeidet med aktørar innan avfall og gjenvinning i regionen Tilbodet bør vere mest mogleg likt i heile regionen. Lik pris for likt tilbod. 26

27 Gjenvinning i Ålesundregionen Meir til materialgjenvinning og gjenbruk Ein vanleg ÅRIM kunde kasta omlag 384 kilo avfall i dunken og på gjenvinningsstasjonen i 2018, om lag det same som i Av dette gjekk 1 32 kg til materialgjenvinning og gjenbruk nesten 28 kilo meir enn året før. Det er positivt. Men målet er halvparten av samla mengde til sortering innan For å nå måla EU har sett for 2025, 2030 og 2035 må enda meir avfall «flyttast» frå energigjenvinning og deponi til materialgjenvinning og gjenbruk. Dette er bakgrunnen for at eigarane til ÅRIM har vedteke ny strategi for korleis avfall bør handterast i Ålesundregionen fram mot Mest mogleg av avfallet skal til materialgjenvinning og gjenbruk. 27

28 La oss gjenvinne meir Avfallshierarkiet Avfallshierarkiet er eit berep i norsk avfallspolitikk som fortel kva prioriteringar ein skal følgje i avfallspolitikken. Dette betyr at vi først og fremst skal redusere mengde avfall, deretter gjenbruke. Om vi ikkje kan gjenbruke avfallet, så skal det materialgjenvinnast. Avfall som ikkje kan materialgjenvinnast går til forbrenning eller deponi. I vart om lag 40 % av avfallet frå innbyggjarane i Ålesundregionen utsortert til materialgjenvinning eller gjenbruk. Dei siste åra viser Statistisk Sentralbyrå sine tal at sorteringsgraden i ÅRIM har vore litt lågare enn snittet for Møre og Romsdal og ein god del lågare enn snittet for Noreg. Sjølv om den nye kjeldesorteringsløysinga gir eit løft, har Ålesundregionen framleis eit stykke att. Avfallspolitikken blir i stor grad utvikla innanfor ei fellesuropeisk ramme. EU sitt rammedirektiv om avfall slår fast at avfallshierarkiet skal leggjast til grunn for avfallspolitikken. Avfallshierarkiet er grunnlaget for norsk avfallspolitikk og er også førande for dei løysingane ÅRIM sett i verk i regionen. 28

29 Årsmelding SELSKAPET SITT FØREMÅL Ålesundregionen Interkommunale Miljøselskap IKS (ÅRIM) er eigd av kommunane Giske, Haram, Skodje, Sula, Ørskog, Ålesund, Vestnes, Sandøy, Stordal, Norddal, Stranda og Sykkylven. Eigarane heftar for disposisjonane til selskapet i forhold til innbyggjartalet i kvar kommune. Selskapet sin administrasjon ligg på Moa i Ålesund kommune. ÅRIM utfører dei lovpålagde oppgåvene medlemskommunane har innan innsamling, gjenvinning og behandling av avfall og slam i samsvar med sentrale og lokale miljømål. Selskapet gir tilbod om innsamling, gjenvinning og behandling av næringsavfall der selskapet finn dette miljømessig ønskjeleg og økonomisk forsvarleg. Selskapet legg vekt på miljøvennleg drift i alle ledd i avfallsbehandlinga. Selskapet tek sjølv avgjerd om i kva grad drifta skal skje ved bruk av eigne anlegg, utstyr og mannskap, eller ved avtalar med medlemskommunane, andre selskap eller private næringsdrivande. ÅRIM er eit rådgjevande organ og kompetansesenter for medlemskommunane, og driv eit aktivt informasjonsarbeid for å auke innbyggjarane sin kunnskap om avfallsreduksjon og miljøvennleg avfallsbehandling. AKTIVITETEN I 2018 Selskapet har ansvar for innsamling av restavfall, matavfall, papir og plastemballasje samt glas og metallemballasje frå hushalda i regionen, dette arbeidet blir i hovudsak utført med eigne tilsette og materiell. I løpet av 2018 har ÅRIM innført henteordning for matavfall og for glas og metallemballasje i elleve av dei tolv eigarkommunane. Selskapet har også ansvaret for innsamling av slam frå separate avløpsanlegg i regionen, dette arbeidet blir utført av Norva 24 AS. ÅRIM har også ansvaret for ni bemanna gjenvinningsstasjonar i Ålesundregionen. To av stasjonane blir drivne med eigne tilsette, på dei øvrige stasjonane har ÅRIM avtalar med eigarkommunar eller private verksemder om drifta. Det er felles retningslinjer for levering i alle eigarkommunane, alle innbyggjarane i ÅRIM kan levere avfall til alle gjenvinningsstasjonane. Alle hushaldsabonnentar har fått tilsendt eit miljøstasjonkort som gir rett til fri levering av ei avgrensa mengde avfall til sortering. For levering ut over denne kvota blir det kravd inn betaling. ÅRIM har i 2018 hatt ansvaret for heile kundeforholdet for renovasjons og slamabonnentane i Sandøy kommune og Skodje kommune. Det er ÅRIM som sender ut faktura for renovasjon og slamtøming til kundane, og som er ansvarleg for innfordring. Som ein del av dette har selskapet også ansvaret for forvaltning av sjølvkostfonda innan hushaldsrenovasjon og slam. ÅRIM utfører renovasjonstenester for mange av verksemdene til eigarkommunane, i tillegg til at selskapet utfører renovasjonstenester for enkelte andre verksemder som har renovasjonsavtale med eigarkommunane. Når ÅRIM utfører denne type oppgåver for eigarkommunane, blir det rekna som at kommunane utfører arbeidet i eigenregi; prisen ÅRIM fakturerer reflekterer dei kostnadene selskapet har ved å utføre tenestene. Hytterenovasjon er ei lovpålagt oppgåve som ÅRIM utfører på vegner av kommunane. Sandøy kommune har fått eit hytterenovasjonstilbod med full kjeldesortering. Fjellsætra i Sykkylven kommune har også fått to hyttepunkt med utvida sortering. Øvrige hyttepunkt i regionen har sortering av restavfall, papir, samt glas og metallemballasje. FRAMTIDSUTSIKTER ÅRIM sitt mål er å drive så kostnadseffektivt som mogleg, samtidig som selskapet tek miljøomsyn og har nøgde kundar. Det viktigaste for å få på plass dette er at oppgåver blir gjort ein gong på ein stad, å ha gode støttesystem, likt tenestetilbod og fokus på hovudtenestene. Sidan mesteparten at selskapet sine tenester er sjølvkosttenester vil endringar i kostnadar reflekterast i inntektene. Selskapet har fått i oppgåve å vurdere framtidig gebyrstruktur som tek høgd for nye innsamlingsløysingar. Selskapet vil ha behov for å ta opp lån for å dekke framtidige investeringar. 29

30 Årsmelding Representantskapet vedtok 25. april 2017 samrøystes ein strategi for ÅRIM for perioden Målsettinga med strategien er å oppfylle dei nasjonale måla om at 50 % av avfallet i 2020 skal gå til materialgjenvinning og gjenbruk. Som ein del av strategien innfører selskapet henteordningar for matavfall og for glas og metallemballasje. ÅRIM vil ikkje klare målet om 50 % før matinnsamling er innført i Ålesund. I 2019 blir det innført henteordning for glas og metallemballasje i Ålesund kommune. Regjeringa la hausten 2017 fram ei ny stortingsmelding om avfallspolitikken. Meldinga blei behandla i Stortinget våren EU publiserte dessutan våren 2018 nye og meir ambisiøse mål for materialgjenvinning og gjenbruk av avfall, desse måla og Stortinget sine vedtak om avfallspolitikken tilseier at ÅRIM må arbeide vidare i åra framover for å sikre auka gjenvinning av avfallet selskapet har ansvaret for. Stortinget vedtok i 2017 samanslåing av Ålesund, Skodje, Ørskog, Haram og Sandøy kommunar til Nye Ålesund kommune og samanslåing av Stordal og Norddal kommunar til Fjord kommune frå 1. januar Det er som følgje av dette nødvendig å få på plass ein ny selskapsavtale for ÅRIM. ÅRIM har i 2018 utforma eit høyringsdokument som grunnlag for eigarkommunane sine forhandlingar i RESULTAT OG UTVIKLING Inntekter Selskapet hadde totalt inntekter på kroner i 2018 mot kroner i Av inntektene kom kroner frå hushaldsrenovasjon og slamtøming som eigarkommunane fakturerer abonnentane i I tillegg var finanspostane positive med kroner. Kostnader Driftskostnadene for året var kroner, mot kroner i Varekost (innsamling, gjenvinning, sluttbehandling og materiell) var på kroner, mot i Kostnadene til løn og honorar var kroner, mot kroner i Denne auken skuldast overtaking av renovatørar. Resultat Resultat er minus kroner etter skatt, mot kroner i Budsjettert resultat var på minus kroner. Investeringar Selskapet investerte for totalt kroner i Det er kjøpt renovasjonsbehaldarar for til saman kroner, dette er i hovudsak dunkar til matavfall og glas/metall. Det er kjøpt køyretøy og maskiner for til saman kroner. Dette vart kjøpt brukt. Lån for å finansiere investeringane blei tatt opp i Likviditet Likviditeten i selskapet var god i Også i 2019 er det budsjettert med underskot. Likviditeten i 2019 er likevel venta å vere tilfredsstillande for å dekke planlagt aktivitet. Næringsverksemd og skatt Resultatet for næringsverksemda var i 2018 før skatt kroner. Etter skatt var resultatet kroner. Analyse Resultatet for selskapet er betre enn budsjett. Dette skuldast fleire forhold. 30

31 Årsmelding Inntektene er om lag 2,0 millionar kroner høgare enn budsjett. Dette skuldast at inntektene på hushaldsrenovasjon var 1,3 millionar kroner høgare enn budsjett, medan inntektene på slam var 0,9 millionar kroner høgare enn budsjett. Det var 0,2 millionar kroner mindre i næringsinntekter. Varekosten var 2,5 millionar kroner over budsjett. Dette skuldast i hovudsak auka kostnader til sluttbehandling av avfall frå gjenvinningsstasjonane. Sluttbehandling og sortering av restavfall, papir og matavfall er 0,4 millionar kroner under budsjett. For næring er varekost 0,1 millionar kroner over budsjett. Slam er 0,1 millionar kroner under budsjett. For hushaldrenovasjon er varekost 2,5 millionar kroner over budsjett. Personal og driftskostnader er 1,2 millionar kroner under budsjett. Løn er 2,1 millionar kroner over budsjett. Det er eit mindreforbruk på 0,8 millionar kroner på lokale. Det var i 2017 oppnådd semje mellom Ålesund kommune og ÅRIM om berekning av husleige for Bingsa gjenvinningsstasjon for 2017 og tilbake i tid. Ålesund kommune har komme tilbake med nye berekningar heilt tilbake til Det endelege resultatet vil bli klart i Det er gjort avsetningar i rekneskapen for kjente krav. Framande tenester er 2,2 millionar kroner under budsjett. Dette skuldast at fleire IT prosessar har blitt utsett og at selskapet har nytta mindre konsulenttenester enn planlagd. Selskapet har i hovudsak fokusert på overtaking av renovasjonsoppgåvene etter konkursen hausten 2017, noko som har ført til at andre aktivitetar har blitt nedprioriterte. Netto endring i kontantstraum i løpet av året er 29,3 million kroner. Det er eit resultat på 8,1 million kroner frå operasjonelle aktivitetar, 10,6 million kroner er brukt på investeringar. Frå finansieringsaktivitetane er det ein effekt på 31,7 million kroner. SJØLVKOST Dei lovpålagte oppgåvene ÅRIM utfører på vegne av kommunane; innsamling av hushaldsavfall og tømming av separate slamanlegg skal utførast til sjølvkost. Det betyr at abonnentane skal betale det det kostar å produsere tenesta. Selskapet skal ikkje tene pengar, eller tape pengar, på tenestene. Sjølvkostresultatet blir berekna etter reglar for berekning av kommunale gebyr. Desse reglane avvik frå rekneskapsresultatet for tenestene. Sjølvkostresultatet blir overført til utjamningsfond og sjølvkostfond. Differansen mellom sjølvkostresultat og rekneskapsresultat desse blir tilført, eller trekt, frå annan eigenkapital. Det er ikkje lov å bruke sjølvkostmidlar til andre oppgåver, det er heller ikkje lov å subsidiere sjølvkosttenester med andre midlar. Selskapet må ha eigenkapital til å dekke differansar mellom sjølvkost og rekneskapsresultat. Desse differansane kan vere både positive og negative. ÅRIM har ansvaret for sjølvkostfonda i Skodjeog Sandøy kommune. Sjølvkostresultatet for renovasjon var minus kroner i 2018 mot eit positivt resultat på kroner i Differansen mellom rekneskapsresultatet og sjølvkostresultatet for hushaldsrenovasjon i 2018 var kroner. Sjølvkostresultatet for slam var minus kroner i 2018 mot eit negativt resultat på kroner i Differansen mellom rekneskapsresultatet og sjølvkostresultatet i 2018 var kroner. 31

32 Årsmelding NÆRINGSVERKSEMD ÅRIM skil mellom tenester som er sjølvkosttenester (tenester til handtering av hushaldsavfall og slam) og tenester som ikkje er sjølvkosttenester. Det skal ikkje vere noko kryssubsidiering mellom dei ulike tenestene. For ÅRIM er ikkje renovasjon og slamtøming til næringskundar ein del av sjølvkosttenestene. Resultatet for næringsverksemda er skattepliktig. Der inntekter og kostnadar ikkje kan førast direkte til ei av tenestene blir dei fordelte, basert på nøklar. Nøklane er mellom anna baserte på kor mange og kor store behaldarar selskapet har tømt, talet på kundar og administrasjonen sin tidsbruk. ÅRIM si næringsverksemd er i hovudsak innsamling av næringsavfall i eigenregi, innsamling av næringsavfall på vegner av kommunane, gjenvinningsstasjonstenester, tømming av slamtankar og sal av avfallsfraksjonar. Innhaldet i næringstilbodet er tilnærma likt tilbodet til hushaldskundar, med liten grad av tilpassingsmoglegheiter. Selskapet driv ikkje aktivt marknadsarbeid mot næringskundar. I samband med innføring av nytt innsamlingstilbod er det endring i frekvens for henting av dei ulike fraksjonane. I samband med dette vil det vere behov for å justere behaldarvolum hos nokre av næringskundane slik at dei kan framleis kan nytte ÅRIM sine tenester. I løpet av 2018 mista selskapet fleire næringskundar. ÅRIM vil i 2019 arbeide vidare med å finne gode løysingar for næringskundane. Frå og med 2016 blei separate avløpsanlegg som er del av næringsverksemd skild ut frå andre slamanlegg og overført til selskapet si næringsverksemd. ÅRIM fakturerer næringskundar etter tømming. Erfaringa er at kundane er nøgde med denne ordninga. I økonomiplan for åra framover ligg det ikkje inne ei auka satsing på tenester til næringskundar. ÅRIM arbeider med næringstilbodet slik strategien til selskapet har lagt opp til. FINANSIELL RISIKO Den finansielle risikoen som følgje av renteendringar er låg. Eigenkapitalen i selskapet har minka i løpet av året. Eigenkapitalen og likviditeten i selskapet er tilfredsstillande til å handtere dei oppgåvene selskapet utfører. Eigenkapitalen og likviditeten i selskapet er likevel ikkje stor nok til å kunne handtere vesentlege negative sjølvkostfond, eller vesentlege endringar frå planar. Det kan det bli ei utfordring om eigarkommunane vedtar andre tenester som har kostnadar for ÅRIM, eller andre prisar enn det er forutsettingar for i budsjettet til ÅRIM. Sidan kostnadane til eigarkommunane vil vere baserte på sjølvkost, vil risikoen knytt til framtidige resultat i ÅRIM vere liten. Ved endringar i rentenivå og likviditetsbehaldninga kan det oppstå differansar mellom sjølvkostrekneskap og rekneskapsresultat som må dekkast av eigenkapitalen i selskapet. Eigenkapitalen i selskapet vil mest sannsynleg kunne dekke denne risikoen i økonomiplanperioden. Kredittrisikoen er liten ettersom ÅRIM har mange kundar og kvar kunde er ein liten del av omsettinga. I økonomiplan er det lagt planlagd fleire investeringar i åra framover. Desse vil lånefinansierast og selskapet vil då bli meir påverka av endringar i marknadsrenta. MARKNADSRISIKO ÅRIM sine kostnadar og inntekter er, i tillegg til utviklinga i konsumprisindeksen og transportindeksane til Statistisk Sentralbyrå, også avhengig av råvareprisen på avfall, valutakursar og råvareprisar. I tillegg til tidlegare risiko er ein no avhengig av prisane for levering av matavfall. ÅRIM ser det likevel ikkje som nødvendig å gjere ekstraordinære sikringar av desse. 32

33 Årsmelding Forskings og utviklingsaktivitetar I 2018 etablerte Ålesund kommune, med støtte frå Møre og Romsdal fylkeskommune, prosjektet Smart Sirkulær By. Her deltar i tillegg til kommunen også NTNU, Tafjord Kraftvarme AS, Bingsa Gjenvinning AS og ÅRIM. Hensikta med Smart Sirkulær By er å etablere eit «Målbilde 2030» for avfallssituasjonen i regionen, i tillegg til å sjå på digitale modellar for å beskrive avfalls og materialstrømmane i regionen. ÅRIM har dessutan, saman med andre avfallsselskap i Møre og Romsdal, eit samarbeid med NTNU si avdeling i Ålesund. Målsettinga er å leggje til rette for meir avfallsfag i høgare utdanning, særleg innan ingeniørfaga, samt å gi tilsette i avfallsbransjen tilgang til etter og vidareutdanningstilbod med høg kvalitet. Selskapet er også deltakar i Avfallsforsk, eit forskingssamarbeid i avfallsbransjen. Dagleg leiar i ÅRIM har i 2018 vore styremedlem i Avfall Norge og i Norsk forening for farlig avfall. Dette er bransjeorganisasjonar som arbeider for fagleg utvikling i gjenvinningsbransjen. SAMFUNNSANSVAR ÅRIM har innarbeidd omsynet til menneskerettar, arbeidstakarrettar, miljø og arbeid mot korrupsjon i alle kontraktar selskapet inngår. Selskapet følgjer kontinuerleg opp avvik i eiga verksemd, og det er etablert oppfølging av leverandørane til selskapet med sikte på å få lukka alle avvik. Som ein del av selskapet sitt ansvar har ein også iverksett tiltak for å redusere mogleg diskriminering. Selskapet arbeider aktivt for å auke norsk språkkunnskapen hos tilsette. I tillegg samarbeider ÅRIM med fleire som driv med arbeidstrening. Erfaringane med dette har vore gode og selskapet vil fortsette med dette. YTRE MILJØ Selskapet arbeider systematisk for å redusere miljøbelastinga på tre felt: 1. Ved å gi innbyggjarane i Ålesundregionen eit best mogleg tilbod, for dermed å auke mengdene avfall som går til gjenvinning. 2. Ved å stille strenge krav til leverandørane om å ta miljøomsyn ved gjennomføringar av aktivitetar for ÅRIM. 3. Ved å arbeide for å redusere miljøbelastninga drifta av selskapet gir. ÅRIM er sertifisert som Miljøfyrtårn. Dette er ei frivillig ordning med ekstern sertifisering. Selskapet rapporterer årleg om eigne miljøprestasjonar. Resertifisering skjer i første halvår Selskapet har i 2018 fått tilsegn om støtte frå Enova til innføring av energileiing. Som ein del av dette skal selskapet vurdere framtidig nullutsleppsteknologi på nye køyretøy og maskinar. ÅRIM har i 2018 søkt om, og fått løyve til, drift av gjenvinningsstasjonane på Gjøsundneset og på Nøsa. Selskapet har i løpet av 2018 delt ut Raud boks for miljøfarleg avfall til hushaldsabonnentane i elleve av eigarkommunane. Målsettinga med dette tiltaket er å sikre at mindre miljøskadeleg avfall blir levert som restavfall. ARBEIDSMILJØ OG VERNEARBEID Det er gjennomført ulike former for HMS opplæring i selskapet, og det er etablert eige arbeidsmiljøutval. ÅRIM er vidare knytt til ei verne og helseteneste. Det er utarbeid ein handlingsplan for HMS arbeid i ÅRIM med vekt på å førebygge sjukdom og auke trivsel. Det er registrert 3 personskader som førte til sjukefråvær i